Velkommen innbygger nummer sju milliard! Afar. Bildereportasje fra husdyrnomadene. Hvorfor vi kan forvente en ny debatt om overbefolkning

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Velkommen innbygger nummer sju milliard! Hvorfor vi kan forvente en ny debatt om overbefolkning Afar Bildereportasje fra husdyrnomadene i Afar, Etiopia

2 Innovasjon Nepal Gjennom vårt arbeid med bønder i fattige land får vi daglig bevis for bøndenes evne til å tilpasse seg og skape endring. På grunn av stadige endringer i både natur og samfunn er bøndene helt avhengige av egne ressurser og tilpasningsevner for å kunne produsere mest mulig mat. Dette sitatet fra en gruppe forskere fra afrikanske land er en vurdering som bønder over hele verden kjenner seg igjen i: «På tross av alle bevis på bønders evne til å eksperimentere og skape nytt, holder de fleste landbruksforskere fast på å forske på vegne av bønder heller enn sammen med bønder». I en matproduksjon der oppgaven er å hente mest mulig menneskeføde ut av en natur som setter grenser men som er tilnærmet uendelig rik på variasjon, er ingen utlært. Det finnes med andre ord ingen standard tilnærming som passer for alle. Alle aktører har kunnskap av verdi denne kunnskapen må ustanselig oppsummeres og videreutvikles lokalt. Derfor er det også avgjørende at landbruksforskere, bønder, bistandsorganisasjoner og politikere vektlegger to-veis kommunikasjon. I forordet til siste State of the World skriver presidenten i Worldwatch Institute, Christopher Flavin, følgende: «Selv om vi ofte tenker på innovasjon som den nyeste søkermotoren eller videospillet, demonstrerer fattige afrikanske bønder at innovasjon også finner sted i verdens fattigste samfunn, og at disse kan ha mer å si for menneske og vår planet en de mest høyteknologiske. [ ] Om bare en brøkdel av ressursene som nå utnyttes på fabrikker i USA og soyabønneplantasjer i Brasil hadde vært investert for å hjelpe fram innovative småbrukere, hadde vi fått langt større framgang i arbeidet med å realisere FN-målet om å halvere sulten innen 2015.» Utviklingsfondet er levende opptatt av å styrke innovasjonsevnen til fattige bønder i Sør. Gjennom vårt samarbeid med blant annet Li-Bird i Nepal kan vi dokumentere at bøndene vi jobber med har kommet opp med over 300 forskjellige innovative «produkter» de siste seks årene. Småbruker Dhan Ragali fra Nepal har konstruert en manuelt drevet treskemaskin som gjør at man sparer fire timers arbeid på å treske 26 mål jord. Litt lenger sør i landet, i Ilam provinsen, har Shushila Kattel bidratt til at det i dag drikkes vann som tidligere var helsefarlig på grunn av for høyt jerninnhold. Fattige bønders egen skaperkraft er en nøkkel for å oppnå økt produktivitet og effektivitet. Noe vi sårt trenger i en verden hvor 920 millioner mennesker sulter. Vi utfordrer herved de andre bistandsorganisasjonene i Norge til å dokumentere like gode resultater fra sitt arbeid Knut Harald Ulland Daglig leder Nicaragua: På Atlanterhavskysten av Nicaragua har store skogsområder blitt hogget ned for å gi beitemark til kyr. Karbonutslippene er en side av saken, en annen er tapet av jordsmonn, ved til matlaging og inntekter fra det man kan høste i skogen. Organisasjonen Fadcanic har kjøpt plantasjen Kakha Creek hvor naturen får vokse fritt og naturen har kommet tilbake. Fadcanic har egen ungdomsskole med miljøfag, og ungdommen kommer til Kakha Creek for å lære om naturen, blant annet med besøk i froskehuset hvor denne trefrosken bor. Foto: Sigurd Jorde Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-Nytt trykkes på Cyclus Print 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Redaksjonen for dette U-Nytt: Sigurd Jorde og Andrew P. Kroglund. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: post@utviklingsfondet.no, internett: 2

3 Nytt meieri i Nepal gir fersk iskrem I gamle dager var det fest på bygda i Norge hver gang et nytt meieri ble åpnet. Nå legges de ned. I Nepal er det annerledes; der er ambassadører med å åpne meiereier! I alle fall den norske. I Ilamdistriktet i øst-nepal ble et meieri åpnet med brask og bram den 19. mars i år. Tilstede var Norges ambassadør i Nepal, Thor Gislesen, samt Knut Harald Ulland (bildet) og Kyrre Lind fra Utviklingsfondet. På åpningsdagen ble det servert fersk iskrem den første kommersielt lokalproduserte iskremen i distriktet! Ilamdistriktet er kjent for sin gode melk. De fleste bønder har ei ku, og melk er en viktig inntektskilde. Tradisjonelt har melken kun blitt brukt til å produsere ost og smør, og mangel på kommersiell utnyttelse av melken har ført til et overskudd av melk. Utviklingsfondets partner MJS driver flere prosjekter med fokus på kvinner i Ilam. I 2009 samlet MJS alle interessenter, og de ble enige om at Ilam har et stort potensial for produksjon av meieriprodukter. Meieridrift kan i økende grad styrke økonomien på landsbygda. Møtet endte med at deltagerne bestemte seg for å starte et meieri sammen. Hovedmålet med prosjektet var å redusere arbeidsløshet og fattigdom på landsbygda. Utviklingsfondet har bidratt med 22 prosent av investeringene i meieriet. Nepalske myndigheter, landeieren og bøndene har sammen stått for resten. Rundt tusen bønder er knyttet til meieriet som eiere og leverandører. De som har investert i meieriet og som leverer råvarene forvalter også sitt eget overskudd. Spiren sådd for GMO-fri framtid Dette sikrer bærekraft og eierskap til bedriften. Tjue prosent av overskuddet blir investert i et velferdsfond, som skal brukes på kapasitetsbygging og utdannelse. Lokale myndigheter og MJS sitter i det rådgivende styret. Kvinner er prioritert og godt representert. Dette er et godt eksempel på hvordan lokale bedrifter kan drives kommersielt og samtidig sørge for at overskuddet kommer bøndene til gode. Av Kyrre Lind Ingen grunn til å tvile, si Nei til GMO-maisene! Kathrine Kleveland, leder av Bygdekvinnelaget (til venstre i bildet) ledet an de drøye 50 oppmøtte på aksjon mot godkjenning av genmodifisert mat 21.mai på gården Ommang Søndre på Løten. Aksjonen var organisert av Nettverk for GMO-fri mat og fôr Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har ventet i tre år med å ta stilling til to søknader om genmodifiserte mais i så fall den første genmodifiserte maten i Norge. Vi forventer at Solheim følger opp vår gode genteknologilov i praksis. Det er ingen grunn til å godkjenne mais som er genmodifisert til å tåle så helseskadelige sprøytemidler at de er forbudt i Norge, sier Kleveland. Drøye femti mennesker, inkludert representater fra en rekke av organisasjonene i nettverket deltok på aksjonen der et nypløyd jorde ble sådd for hånd i manngard med vårhveten Polka. Gårdbrukerne Bente Pünther og Gertjan de Snaijer på Ommang Søndre på Løten har dyrket denne sorten i femten år, og de tar vare på såfrø fra egen avling. Det er bra med slike aksjoner mot GMO, sier Pitambar Shrestha, fra Nepal og for tiden på fredskorpsutveksling i Utviklingsfondet. Den genetiske rikdommen i tradisjonelle sorter er tilstrekkelig og det er viktig å videreutvikle denne og sikre bønder full kontroll over prosessen og såfrøene, sier Shrestha som hjemme i Nepal jobber med prosjekter som forbedrer bønders forvaltning av såfrø, inkludert lokale såfrøbanker, deltakende planteforedling og oppretting av marked for nye produkter fra gamle sorter. Av Bell Batta Torheim Smånytt Spire diskuterer matmakt Fredag 13. mai arrangerte Spire i samarbeid med Latin-Amerikagruppene i Norge, Fellesrådet for Afrika og Attac Norge et heldagsseminar om matmakt i Oslo. Over 60 personer hadde tatt turen til Litteraturhuset denne dagen. Flere viktige spørsmål ble reist, og det var til tider heftig diskusjon både mellom paneldeltakerne og publikum. Blant temaene som ble diskutert var bærekraftig landbruk, hvorvidt subsidier kan sies å være solidarisk eller ei og økt konsernmakt i matvarekjeden. Særlig under debatten om landbrukssubsidier kom engasjementet fram her fikk vi en spennende diskusjon med stor uenighet om hva løsningen på dette spørsmålet er. Senere på kvelden ble det arrangert debatt på Kafe Jaeger, også her med godt oppmøte og fortsatt like stort engasjement! X dekker matprisene Å stille sulten blir stadig dyrere, og siste nummer av Verdensmagasinet X tar for seg årsakene til stigende matpriser. Aldri har verden produsert mer mat, også per person. Aldri har basismatvarer vært så dyre. Likevel lider en milliard mennesker av underernæring og sult, mens noen tjener grovt på det. Siste utgave av Verdensmagasinet X tar for seg; Spekulasjon i matfatet, internasjonal handel med mat, matopprør, palmeolje, kollaps i matproduksjonen i Haiti og sårbart mangfold. Besøk for artikler og abonnement. Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Trangt om plassen? Verdens befolkning runder snart 7 milliarder Om noen måneder runder verdens befolkning sju milliarder. Sjansen er derfor stor for at du vil høre ordet «overbefolkning» dukke fram på nytt. Ergo er det nyttig å se hvilke nye perspektiver som vil forme debatten i denne runden. Av Sigurd Jorde Ordet «overbefolkning» kan skape ergrelse blant lesere som har fulgt med på miljø- og utviklingsspørsmål i mange år. Mener du at det er for mange mennesker på jorda, er det lett å tenke at det er kineserne, inderne eller generelt de fattige det er for mange av. Eller at for mange folk på jorda, betyr at det ikke blir nok til alle. Utviklingsfondet tror frykten for overbefolkning er en god anledning til å snakke om bærekraft, fordeling og alternative strategier. Det produseres allerede nok mat til å mette alle verdens innbyggere, selv om over 900 millioner sulter i dag. Produksjonen kan dessuten økes til å forsyne 9 milliarder i Begge påstander er godt belagt i Utviklingsfondets rapporter (se boks). Men dette er i teorien, og det er mye som må gjøres før mulighetene for mat til alle blir oppfylt. Dessuten handler ikke befolkningsspørsmålet bare om mat til alle, men om forbruk, fordeling og bærekraftig produksjon. Befolkningsvekst: En gang rundt årsskiftet 2011/2012 kommer innbygger nummer 7 milliarder til verden. Det er bare litt over 12 år siden vi rundet 6 milliarder, og vi vil være rundt 9 milliarder i år Men fødselstallene er i dag langt lavere enn de var på 1970-tallet i de fleste land, og fortsetter dagens utvikling vil verdens folketall stabilisere seg på mellom ni og ti milliarder i framtiden. Nok mat? En voksende befolkning vil trenge mer mat. Men hvor mye? Hvis vi skal fortsette dagens matforbruk hvor de rike landene og middelklassen i utviklingsland spiser stadig mer kjøtt, vil vi trenge et sted mellom 70 og 100 prosent mer mat enn vi har i dag. De høye internasjonale matprisene i , og en ny kraftig vekst i matprisene våren 2011 skyldes flere årsaker, men svikt i avlinger og problemer med å forsyne matmarkedene er deler av forklaringene. I lys av dette er en dobling av matproduksjonen en reell utfordring. Utviklingsfondets rapport «A viable food future» forklarer hvordan vi kan fø ni milliarder mennesker med mellom prosent økt matproduksjon, men det krever en storsatsing på produksjon i fattige land og omlegging av matvanene i rike land. Vannmangel og jorderosjon I en situasjon hvor vi ønsker vekst i matproduksjonen, sliter mye av verdens landbruk med vannmangel eller overforbruk av vann og tap av matjord. Lester Brown viser i boka «World on the edge» hvordan overforbruk av grunnvann i særlig USA, India og Kina vil føre til store problemer for landbruket i løpet av få år. Jordsmonnet er i mange land alvorlig truet på grunn av overproduksjon, og det enten blåser bort eller forsvinner med regnet. Det industrielle landbruket vil ha problemer med å gi økte avlinger på grunn av nettopp vannmangel, jorderosjon og at potensialet i kunstgjødsel er nådd. Klimaendringer Vi kjenner fortsatt på de store utslagene av menneskeskapte klimaendringer. Karbonutslippene stiger fortsatt, og det krever rask og drastisk handling hvis vi skal holde det såkalte «togradersmålet». Verdens matproduksjon de siste år har foregått i en svært stabil klimaperiode, og det kan bli vanskelig å opprettholde dagens produksjon når gjennomsnittemperaturen passerer to grader og krabber mot tre. Toppen av forbruk? Hvis vi antar at vi kan fø alle, vil det være mulig å fortsette produksjon og forbruk av ting på samme nivå som før? I løpet av få år eller tiår vil verden trolig passere toppen av sitt oljeforbruk, samtidig som etterspørselen øker, særlig fra fattige land. (Se egen boks) Andre er mer bekymret for at vi skal gå tomme for fosfor som brukes i kunstgjødsel. Atter andre peker på hvordan industrien er avhengig av sjeldne mineraler som på sikt vil brukes opp. Befolkningsveksten gir en viss bekymring for hvordan vår egen generasjon «bruker opp» jordas ressurser, uten å dele med kommende generasjoner. Vi bør heller ikke undervurdere hvordan forbrukssamfunnet påvirker hverdagen vår allerede. I verdens tettbefolkede storbyer er trafikken så tett at det å eie og bruke en bil påvirker velferden til alle andre. Hvem skal ut? Spørsmålet om hvem det eventuelt er for mange av, er det som skaper konflikt om begrepet overbefolkning. Med ujevne mellomrom dukker det opp debattinnlegg som nevner overbefolkning som drivkraft bak klimaendringer, sult og fattigdom. Ettersom det er den lille rike eliten i verden vi er en del av som forbruker mest mat, fossil energi og forbruksvarer, blir slike påstander en fornærmelse mot de fattigste. Det er vår del av verden som er overbefolket, målt etter forbruk. Miljøet og naturressursgrunnlaget tillater likevel ikke at vi fortsetter som før. Det økologiske fotavtrykket av dagens befolkning (per 2006) betyr at vi bruker 44 prosent mer av jordas ressurser enn den klarer å gjenvinne naturlig. Debatten om overbefolkning må ikke avfeies, men bør spores over i en debatt om hvordan dagens befolkning kan redusere sitt fotavtrykk, fordele ressursene og skape alternative strategier for en bærekraftig utvikling. Lett blir det ikke, men vi kommer ikke utenom. «Mat til 9 milliardar menneske?» er et nytt diskusjonsnotat fra Utviklingsfondet om befolkningsvekst og matforsyning, forfattet av Olav Randen. Forfatteren er optimist med forbehold: «Ja, kloden er stor nok og har tilstrekkeleg med matressursar for dei vel 9 milliardane som truleg kjem til å befolke Tellus om 40 år. Men det krev mobilisering av alle menneskelege ressursar som er tilgjengelege, og det krev at hindera for slik mobilisering, først og fremst prioritering av interessene til eit fåtal på kostnad av dei mange, blir rydda av vegen.» «Fra oljeslaveri til mangfold av energi?» forsøker å gi klimadebatten en ny omdreining ved å se på sammenhengen mellom oljeindustrien og klimaendringene. På tross av politiske løfter om å stanse klimaendringene, foregår det en massiv satsing i oljeindustrien for å finne mer og utvinne større mengder olje og dekke en stigende etterspørsel. Det vil bli umulig å nå klimamålene dersom alle kjente reserver av olje, kull og gass brukes opp likevel investeres det mer på norsk sokkel enn noen gang før. I 2011 er det forventet 141 milliarder i investeringer på norsk sokkel; tallet på fornybar energi ligger på under ti prosent. I verden utenfor er forholdene bedre og det investeres rundt halvparten så mye i fornybar energi som i fossil energi, men på langt nær nok til å møte etterspørselen. Hvis vi skal unngå overbefolkning er vi avhengige av vi gir verdens fattige bærekraftige energiløsninger, slik at vi kan stanse bruken av fossil energi og avskoging fra vedsanking. Begge notatene kan lastes ned fra:

5 «Earth provides enough to satisfy every man s need, but not every man s greed» Mahatma Gandhi «The constant effort towards population, which is found even in the most vicious societies, increases the number of people before the means of subsistence are increased.» Thomas Malthus «En oppskrift for framtidens matforsyning: Rikelig med planter, ikke mye kjøtt, maksimalt mangfold og minst mulig sløsing. Fra «Mat til 9 milliardar menneske» «Jo flere vi er desto bedre er det, bare vi er venner så er det plass.» Knutsen og Ludvigsen Markedet i Oshodi, Nigeria. Nigeria er Afrikas mest folkerike land med over 150 innbyggere. Om 40 år vil de trolig være dobbelt så mange. Foto: Scanpix. 5

6 Bilde 1: I den stekende heten finnes også mange varme smil. 2: Bilo (over 40 år) 3: De tradisjonelle husene pakkes sammen og fraktes med når husdyrnomadene 4: Tre generasjoner, Bilo, Fatima og Mohammed. 5: Hente vann er stor sett en jobb for kvinner og barn. 6: Osman er yngst i familien, derfor må han hente vann Husdyrnomadene i Etiopia har det varmt og tørt. Kvinnene bærer vann og andre bører. Intet er så i måte nytt under solen. Av Siv Helén Strømland, i Afar En liten brun dam under føttene mine idet jeg vasker sandstøvet fra Afar av kroppen etter en lang dag. Vinden er varm når mørket faller, og blåser litt på lyden av imamene slik at den kommer helt inn til meg. Jeg skal møte så mange mennesker i løpet av de nærmeste dagene, men denne første kvelden, er det sanden under himmelen og vinden mellom som berører meg tørre, tørre, uendelig vakre Afar i solnedgang. Det tørreste området i verden. Her lever afarene i Etiopia sammen med husdyrene sine. Geiter. Kameler om de er heldige. Når det ikke 6 Venter på vann og hvile finnes beite lenger der de er, flytter afarene med dyra sine til et sted der det finnes. Mens vi passerer enda en dyreflokk tenker jeg litt på hvor kamelene får vann i puklene sine fra. Ikke her iallefall, jeg har ikke sett vann på flere kilometer. Vann og blodslit Når kommer vannet? Vi står ved en vannsisterne, som Utviklingsfondets partner AISDA holder på å bygge. Et tjuetalls mennesker har samlet seg rundt den uferdige sisternen. Det er en dame som spør. Når kommer vannet? Hun heter Bilo. Hun vet ikke helt hvor gammel hun er, men iallefall over førti, forteller hun. Jeg sier gjennom tolken at jeg ikke vet når vannet kommer og han forteller henne når vannet kommer. Jeg forstår at svaret er snart. Utviklingsfondets arbeid i Afar Utviklingsfondet har arbeidet med husdyrnomader (pastoralister) i Afar i Etiopia siden Husdyrnomadene lever under ekstremt tørre forhold med lite vegetasjon og har liten tilgang på livsviktige naturresurser (som vann). De er både politisk og økonomisk marginaliserte. Utviklingsfondets partnere i Afar jobber blant annet med vannforvaltning, skogforvaltning, markedsutvikling og mikrokreditt. Kvinner er en viktig målgruppe. Jeg spør henne hvor hun bor. Hun peker forbi skulderen min og anslår ca femten minutter å gå. Jeg ser utover det gulbrune flate landskapet. Hvor henter du vann nå, spør jeg Bilo under sola. Jeg skjønner på håndbevegelsene hennes at det er langt. Hvor lang tid bruker hun, lurer jeg på. Fem timer, svarer hun etter å ha konferert med tolken. Hun pleier jo ikke akkurat å ta tiden. Fem timer er omtrent det jeg bruker på å hente vann hver dag. Hun binder jerrykanner på eslene og på sin egen rygg og går, helst ved morgengry før sanden er blitt glovarm. Du kommer til å spare mye tid sier jeg. Når vannet kommer vil du spare mye tid. Hva skal du bruke all tiden til? Bilo ler, kneiser med nakken og legger høyre håndbak på motsatt kinn i et universelt tegnspråk. Da skal jeg hvile, sier hun. Og lage kaffe til meg selv. Bilos ærlige svar morer menneskene rundt oss. Vi ler. Jeg skjønner at hun mener det. Bilo gnir seg over en sliten rygg, overlevelse her kommer ikke gratis. Damejobb Mannen min passer dyrene. Jeg gjør alt det andre, sier Bilo. Enhver annen kvinne jeg mø- 1

7 3 4 2 flytter på seg. De kalles senan ari på afarenes eget språk. i stedet for å gå på skolen. ter sier det samme. Bilo viser sjåføren veien til huset sitt mens hun ramser opp daglige gjøremål; lage kaffe, hente vann, lage mat, passe barn, bygge hus. Ja, jeg hørte riktig, husbygging i Afar er kvinnenes ansvar. Afar-husene er små domer med skjellett av bøyelige greiner, kledd med stråmatter og tøystykker. Vi står foran inngangen til Bilos hjem, forventningsfulle øyne følger meg mot den bittelille åpningen. Vil den store bleke damen greie å komme inn? Jeg får en, for meg, morsom assosiasjon til Alice i eventyrland idet jeg bøyer knærne. Jeg kommer meg inn. Det er enda varmere, og mørkt. Først ser jeg bare hoppende svarte flekker foran øynene. Litt dagslys slipper inn gjennom sprekker i veggene. En seng fyller halve rommet som er ca seks kvadratmeter i størrelse. En hylle med tomme vannkanner og en kokeplass fyller resten. Det bor ni mennesker her. Men jeg holder på å bygge et nytt hus ved siden av, forteller Bilo. Datteren min, Fatima, skal overta dette huset. Jeg møter datteren utenfor, hun bærer barnet sitt på armen og ser alvorlig ut. Jeg vet ikke hvor gammel Fatima er, men jeg tipper rundt 16 basert på hva jeg har hørt om hvor gamle jentene pleier være når de får sitt første barn her. I det ugjestmilde Afarlandskapet er det strevsomt å være menneske og ekstra hardt å være kvinne. En uke senere, jeg skyller siste rest av afarsanden ned i rørene under Addis Ababa. Jeg håper når du leser dette at vannet har kommet til Bilo så hun kan få hvile litt. Insallah. 5 6 Ny rapport om pastoralister og klimaendringer Utviklingsfondet vil i august lansere en ny rapport om klimasårbarhet og tilpasning til klimaendringer blant nomader i provinsene Afar og Somali. Rapporten lages i samarbeid med de lokale organisasjonene i Etiopia og forskere i Norge. Rapporten vil legge strategiske føringer for det videre arbeidet til Utviklingsfondet i disse områdene fremover. Rapporten vil bli lagt ut på våre nettsider. 7

8 Avsender: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Slik kan du støtte Utviklingsfondets arbeid Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.