Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?... og hvem betaler regninga?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?... og hvem betaler regninga?"

Transkript

1 Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?.... og hvem betaler regninga? Kunnskap Opplevelse Innlevelse Kirkested Kultur- Historie På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for : Kunnskap om egen historie og tilhørighet, Opplevelse av mennesket i naturen, Innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng.

2 Side 2 av 24 Dokument info: File navn :d:\data\privat\hans\kulturminneparken\hadsel prestegård\hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi 2.docx Filestørrelse: Kbyte Antall sider: 24 Forfatter: hans Opprettet: 17. august 2013 Sist endret: 30. mars :02:00 Utskrevet : 30. mars 2014 Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse Hans Bakken Oppsummering basert på epost, dokumenter, tanker og ideer ifm det arbeidet som Jonn Klæboe, Stig-Are Leiros, Gunnar Sandvin, Geir Remen og Hans Bakken har gjort i etterkant av møtet som ble holdt på Hadsel prestegård «Hva skjer med Hadsel prestegård» Hans Bakken Ajourført ifm møte OVF Andre relevante dokumenter tilgjengelig på : Dokument Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel.pdf Kilder til Hadsel prestegårds historie.pdf Olavsarven sett nordfra.pdf Prosjektbeskrivelse - Reise i tid og rom.pdf Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge NIKURapport66.pdf Kommentar Heftet inngår i informasjonsserien «Møte med Vesterålen en veiviser i historia» Oppsummering av kirkestedets historie med referanser til ytterligere litteratur og dokumentasjon. Av forhenværende bestyrer av Vesterålsmuset Geir Remen. Kritisk blikk på Olavsarven Foredrag på Stiklestad Av biskop Per Oskar Kjølaas. Beskriver prosjekt for markering av pilegrims stier i regionen. Studien peker på et økende politisk fokus på kulturminner og kulturarv som et potensial for en bred verdiskaping - både økonomisk og i forhold til stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Andre relevante dokumenter : Dokument Vesteraalens Avis «En glemt skattekiste» Kommentar Intervju med Geir Remen om Kulturminneparken

3 Side 3 av 24 Innhold Hvor står vi?... 4 Hadsel prestegård og Kulturminnepark... 4 Status... 4 Status Kulturminneparken... 5 OVF i korte trekk og millioner... 6 Visjon... 6 Verdier... 6 Høringsnotat om prestenes boplikt... 7 Krav til presteboligenes standard... 8 Hva vil vi?... 9 Overordnede, prinsipielle mål og visjoner... 9 Deling av presteboligen Sognepresten i Hadsel Sambruk av presteboligen Skisse av deling 1.etg Skisse av deling 2. etg Hadsel prestegård Praktiske strakstiltak presteboligen Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Møte med OVF punkter til avklaring Hadsel prestegård Tiltak Dugnader Fortsette aktiviteter som allerede er etablert Bygge videre på hjemmesiden Andre prosjekt for OVF i Hadsel Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale Pilegrimsled i Nord Videre organisering på lang sikt «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård» Hagen Kunstsenter Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen Mulige aktiviter på lang sikt Vitensenter astroarkeologi Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter... 23

4 Side 4 av 24 Hvor står vi? Hvor står vi Hadsel prestegård og Kulturminnepark Status Dette dokumentet inneholder tanker og refleksjoner ment som et diskusjonsgrunnlag fra en uformell gruppe på 5 «privatpersoner» som ble nedsatt i etterkant av et «folkemøte» hvor «Hva skjer med Hadsel prestegård» var tema. Status for Hadsel prestegård er at den nå står tom på 2. året og det hersker usikkerhet om den fremtidige skjebnen. Ligger på en gammel gårdshaug fra jernalderen og er en del av Hadsel Kulturminnepark. Dette dokumentet beskriver nærmere hvorfor vi mener at en «bebodd» prestegård kan inngå som et viktig element i den rolle som Kulturminneparken på Hadsel kan spille for formidling og berikelse i et «kulturelt og religiøst landskap». Mange punkter er «dagsaktuelle», noen er langsiktige mulige og «umulige» ideer som det kan være aktuelt å vurdere nærmere. Hadsel kirke Hadsel prestegård og Kulturminnepark Presteboligen Gravhauger Stjernemonument et Fjøset «Klokkergården» Hadsels første skole Nausttufter fra vikingetida Det gamle folkebiblioteket

5 Side 5 av 24 Hvor står vi Status Kulturminneparken Her har vært prestebolig og kirkested i 700 år (dokumentert siden 1321). Som kirkested har det i alle fall vært to kirker før den nåværende. Vernede kirkegårder av Riksantikvaren. Stor kirkegård som er i bruk i dag. Den nåværende presteboligen er fra 1918 og for en stor del av tømmer fra den forrige presteboligen fra 1600 tallet. Hadsel kirke er i alle fall den tredje på stedet, oppført 1824 og med vakker kirkekunst fra middelalderen. En mengde historiske spor fra førkristen tid gårdshaug, 2 stjernemonumenter, gravhauger, svære nausttufter, hulveg. I området er det funnet et utall objekter som mynter våpen -smykker mosaikk- og glassperler romersk trompetfivel. Dette vitner om utstrakt kontakt med fjerne himmelstrøk i Europa og Asia Inntil Kulturminneparken ligger Klokkergården fra 1812 som var Hadsels første skole. I tillegg er det første folkebiblioteket i kommunen flyttet hit. Mye tyder på at området har vært et høvdingesete siden eldre jernalder og et religiøst sentrum fra før-kristen tid. (Soltilbedelse ved stjernemonumentet) For nærmere dokumentasjon se «Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel» (Nordland fylkeskommune) og prosjektet Møtet med Vesterålen.

6 Side 6 av 24 OVF i korte trekk og millioner Visjon «..skal skape verdier for den Den norske kirke..» TEORI : Direktørens leder årsrapport 2012 «Dessuten skal fondet i henhold til sitt mandat spille en viktig rolle som eier og forvalter av betydelige deler av vår bygningsmessige kulturarv. Deler av dette er av særskilt nasjonal betydning.» PRAKSIS :Styrets beretning årsrapport 2012 «.Fondets økonomiske bæreevne tillater ikke et nivå på kulturminneforvaltningen som er i tråd med det som kan hevdes å være fondets forpliktelser som eier.» OVF i korte trekk og millioner Verdier Fondets verdier er ved utgangen av 2012 anslått til 7,2 milliarder kroner. Av dette utgjør finanskapitalen 1,8 milliarder kroner. Resten er verdier/inntekter i form av 435 presteboliger, dekar dyrket mark, 1% av Norges skogavvirkning, utleie av jakt, fiske og hytter, salg av grus og mineraler, juletre og pyntegrøntproduksjon, eiendom og festetomter, IKT for kirkelige virksomheter og OVF er en av Norges største småkraftaktører. Verdien av samlet ytelse til kirken er for 2012 beregnet til 144,5 millioner kroner. Dvs en «avkastning» på 145/ 7200 = 2%. Av de millioner som er samlet ytelse til Den norske kirke, går 53 mill til kirkelige formål mens 93 mill går til økning av finanskapitalen. Mht finansinntektene ga de et overskudd på 67 mill / mill = 3.7 % Til sammenligning var oljefondets avkastning i 2012 på 13.4 % Fondet har 55 ansatte men kjøper inn diverse konsulent- og prosjekttjenester for 49 millioner.

7 Side 7 av 24 OVF i korte trekk og millioner Høringsnotat om prestenes boplikt «Det er departementets sammenfattende syn at en generell boplikt for prestene ikke lenger er formålstjenlig.» MEN «.. det må gjøres unntak fra denne hovedregelen når det gjelder de kulturhistorisk viktigste presteboligene. Disse boligene representerer så viktige kirke- og kulturhistoriske tradisjoner og verdier at de etter departementets syn bør beholdes av fondet og fortsatt være i bruk som presteboliger som en levende, kirkelig kulturarv i bygda. For de prestestillingene som disse tjenesteboligene tilhører, bør boplikten opprettholdes.» «Det er imidlertid departementets syn at de kirke- og kulturhistorisk viktigste presteboligene ivaretas best som levende kulturuttrykk om de fortsatt brukes til det formålet de i sin tid ble bygget for, som de i generasjoner har vært brukt til, og som presten på stedet i årtier har vært forbundet med. Ivaretakelsen av disse boligenes kirkehistoriske, kulturhistoriske og folkekirkelige betydning sikres etter departementets mening best ved at de fortsatt er i daglig bruk som presteboliger.» «Etter departementets syn er det realistisk å regne med at en god del prester vil ønske å bo i en bolig som har slike særlige kvaliteter og som viderefører prestegårdens og presteboligens kirkelige og kulturhistoriske tradisjoner i bygda. Forutsetningen må være at de økonomiske vilkårene (husleie o.a.) er tilfredsstillende, at eiendommen er godt vedlikeholdt og at boligen oppfyller vanlige krav til bostandard.» «I regi av fondet ble det i 2011 igangsatt et prosjekt for å kartlegge hvilke av fondets presteboliger som har en kulturhistorisk betydning» Hadsel prestegård hadde i utgangspunktet status som «Vurderes solgt» men er nå med på lista over kulturhistorisk viktige presteboliger. Det er uklart i hvilken grad regjeringsskifte har lagt nye føringer / endringer til rammene skissert i høringsnottet.

8 Side 8 av 24 OVF i korte trekk og millioner Krav til presteboligenes standard Fra høringsnotat om boplikt «Iht Den norske kirkes presteforening retningslinjer skal boligene være på minst 180 m2, ha to separate stuer/oppholdsrom, 4 soverom, arbeidsrom for presten, 2 bad/wc, samt garasje med plass for to biler.» «I 2011 ble etterslepet i vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet for fondets boliger beregnet til 256 mill. kroner.» «Til vedlikehold, drift og oppgraderinger av fondets 435 presteboliger hadde fondet i 2011 nettoutgifter på 76,8 mill. kroner. Dette representerer en utgift på kr pr. bolig i gjennomsnitt.. Tallstørrelsene har vært noenlunde stabile det siste tiåret» Status Hadsel prestegård Så vidt vi vet er det utført følgende vedlikehold de senere år: 1977 Skiftet panel og vindu kr.????? Kjøkkenet ble oppgradert kr.?????? Garasjen ble satt opp kr.??????? Taket omlagt kr ???? El-anlegget er fornyet med automatsikringer kr.?????? Der vi ikke vet kronebeløpet, er dette estimert. Totalt blir dette 1.3 mill og så vidt vi vet ikke mer enn 1.5 til 2 millioner Tidsperiode Landsgjennomsnitt Hadsel prestegård *36 = 6.4 millioner 1.5 til 2 millioner *10 = 1.7 millioner 0 millioner (?) Tidligere formann i prestegårdstilsynet Olav Berg sier: «Det jeg også kan bekrefte er at siden opphør av prestegårdstilsynet er det årlig brukt svært beskjedne midler til vedlikehold av presteboligen. Dette med grunnlag i min rolle som prestegårdskontakt, og gjennom løpende kontakt med fam Holten og tidligere prestegårdsinspektør Arnstein Brekke. En runde rundt boligen forteller klart at det ikke har vært foretatt utvendig vedlikehold på svært mange år, og sannsynligvis ikke siden opphør av tilsynet.»

9 Side 9 av 24 Hva vil vi? «Men jo dypere og mørkere natten er, jo klarere lyser stjernen» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Hva vil vi Overordnede, prinsipielle mål og visjoner Maria og Jesusbarnet Hadsel kirke Verdien og det spesielle med Hadsel kirkested er mye mer enn summen av enkeltdelene kirka, presteboligen, driftbygningen, uthusene, beliggenheten og kulturminnene. Fjerner man en av delene blir helheten og konteksten mye fattigere. Benytte Hadsel kirke som et «levende museum» med verdifull kirkekunst tilbake til middelalder og før det, en spesiell arkitektonisk bygning med en akustikk og intimitet velegnet for musikkopplevelser og en forankring i et religiøst- og maktsentrum med røtter i sagatiden. På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for kunnskap om egen historie og tilhørighet, opplevelse av mennesket i naturen og innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng. Den prosessen og den innsatsen vi nå gjør må ikke bare gjelde presteboligen, men nå har vi en gylden anledning til å se helheten og få fokus på Kulturminneparken som sådan. Aktivitetene bør inngå i en helhetlig sammenheng og med prioritering av langsiktige opplevelser og «innlevelser» for barn, voksne og unge i Hadsel og nærområde ellers. Dvs at rene reiseliv- og kommersielle interesser ikke skal ha hovedfokus, men kunne inngå i den grad de tjener helheten. Vi skal være åpne og inkluderende

10 Side 10 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Sognepresten i Hadsel Den nytilsatte sognepresten Arnaldur Bardarson og hans kone som begge er fra Island og som nå bor i kommunal bolig på Melbu er begge svært motivert for og interessert i å kunne flytte inn i presteboligen på Hadsel og bruke dens muligheter i menighetsarbeidet og som et aktivitetssenter for barn og unge. På Island er det fremdeles tradisjon for at presteboligen skal være noe mer enn bare en bolig for presten. Med sin islandske bakgrunn kan de være med på å styrke den forbindelsen som i den senere tid er etablert mellom Vesterålen og Island ifm kunstnerutveksling og de historiske bånd fra sagatiden mellom Norge og Island. Nyere forskningsfokus viser at 30% av de som i sagatiden flyttet fra Norge til Island kom fra området Namdalen og nordover (Se side 79 i «Landnåm fra Nord» ) Være ressurspersoner ifm arbeid med restaurering av prestebolig og hage.

11 Side 11 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Sambruk av presteboligen Vi ser for oss muligheten av å dele boligen i to deler, og ruste opp den delen som har vært prostebolig til en god prestebolig. Den gamle kontorfløyen og etasjen over, som blant annet har vært en egen leilighet ser vi for oss at lokale krefter kunne ta hånd om enten som en stiftelse eller på annet vis med deltagelse fra Lekang ski og bygdelag, historielaget, kultur- og skoleetaten, Hadsel menighet og andre både i Hadsel og Vesterålen. Vi kjenner ikke til eksempel på en slik deling/sambruk av en stor prestebolig i en boligdel og kulturhistorisk del, men dette kan kanskje være et pilotprosjekt/modell for hvordan OVF kan forvalte noen av prestegårdene etter hvert. De ominnredninger og tilpasninger av boligen som gjøres må sees i helhet med bruken av bygget og utføres med «nennsom hånd», i harmoni med bygget i forhold til fargevalg og på en tidsriktig arkitektonisk måte slik at man ikke ødelegger den funksjonelle og stilistiske helheten i presteboligen. For ikke å gripe inn og forstyrre den strukturelle og arkitektoniske helheten som preger presteboligen, foreslås at en seksjonering av boligen ikke bygges opp med «vanntette skott», men at man legger til rette for en fleksibel fellesbruk av arealene som ligger «mellom» seksjonene. Under visse forhold kan det være praktisk for presteboligen å ha tilgang til større arealer, andre ganger kan det være «kulturseksjonen» som kan ha nytte av de samme arealene. Å legge opp til 2 selvstendige og fulle familie boenheter som det tidligere har vært vurdert, vil kreve omfattende endringer i forhold til bad og kjøkkenløsninger. Dessuten vil det kreve spesielle krav til støyisolering mellom enhetene. Derfor er dette forslaget basert på at det kun blir 1 normal boenhet i bygget, men det legges opp til at man kan innrede en hybelleilighet i den delen av bygget som det også i gamle dager var avsatt rom til for en familie i tillegg til prestefamilien. Hybelleiligheten i kulturseksjonen kan benyttes til utleie for kunstnere, forfattere, forskere eller andre som kan ha glede av å sitte i et miljø med «tunge kulturelle og historiske vibrasjoner». Safen i prestekontoret kan brukes til oppbevaring og utstilling av verdifulle kulturgjenstander som skal være brann- og tyverisikret. For eksempel Fredrik den 2. bibel fra 1598 som opprinnelig lå på alteret i Hadsel kirke, men som i de senere år er blitt oppbevart i et magasin hos kommunen. Det gamle prestekontoret med safe og innredning kan brukes i en eller annen utstillingssammenheng eller som et «minimuseum» enten i forlengelse av «Åpen kirke» aktivitetene, pilegrimsvandring eller andre kulturaktiviteter. I tillegg til dette er det også andre aktiviteter som lokalene kunne brukes til. Disse er nærmere beskrevet i avsnittet «Hva gjør vi»

12 Side 12 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 1.etg

13 Side 13 av 24 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 2. etg Dette rommet kan disponeres enten av presteboligen eller kulturseksjonen

14 Side 14 av 24 «Da kom Vårherre til å tenke på Nordland: Hvad skal folk leve av der? Spurte han seg selv» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Hadsel prestegård Praktiske strakstiltak presteboligen Sørge for at «noen» har aktivt tilsyn med presteboligen. Hva om vindusruter blir knust, stenge av vannet for vinteren, passe på at løpende forsikringer beholdes, strømregning betales osv. Sjekke fuktighet i kjelleren. Avfukter? Ventilasjon? Sjekke lekkasje pipe. Få ASVO til også å slå gresset rundt presteboligen, passe på at ikke innkjøringen blir overgrodd. Det er viktig at alle som nå fremover skal forholde seg til presteboligen får et godt «førsteinntrykk».

15 Side 15 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Møte med OVF punkter til avklaring Hvilke argumenter / forhold taler for at OVF ikke lengre skal ha ansvar for prestegården selv om den står på lista over kulturhistoriske bygninger som skal bevares? Hvordan henger bevaringen av prestegården sammen med tomteprosjektet i Lyngen som Jens-Petter Rønning har hatt kontakt med OVF for felles utvikling? Hvordan evt. dele av prestegården i en prestebolig og en kulturhistorisk del. -Er dette gjort før eller kan dette være et pilotprosjekt for hvordan OVF kan forvalte noen av prestegårdene etter hvert? -Formaliteter/juss i forhold til «sambruk» av presteboligen og bruk av fjøs og vognskjul som tidligere er overdratt fra OVF til kommunen. Sameie, leieforhold, stiftelse, venneforening? Utviklingsfaser. -I første omgang på kort sikt NÅ, videre utvikling Utgifter for å komme i gang. -I første omgang trengs det rundt for å få laget toalett i 1. etasje i presteboligen og få fornyet litt på kjøkken og bad. Årlige driftsutgifter. Hvem er med på det økonomiske spleiselaget. - OVF, «Bolyst», Vesterålsregionen, Hadsel Kommune,? Prestegården og Kulturminneparken sett i sammenheng med skoleundervisning, pilegrimsprosjekt, kulturliv, reiseliv, Sct Stefanuskirker i verden.

16 Side 16 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Hadsel prestegård Tiltak Etter møte med OVF invitere til et åpent møte i prestegården for alle interesserte kort etter. Presentere mulige løsninger og ta imot innspill. Beslutte ev. å danne en stiftelse. Det er viktig at alle interesserte får anledning til å bli med fra starten av. Tidsplan/kostnad for oppussing av den del av presteboligen som skal brukes som prestebolig for sognepresten i Hadsel. Plan/kostnad for oppussing av den del som IKKE primært skal brukes som prestebolig. Innrede 2.etg over prestekontoret («Hytta») som en hybelleilighet med bad/wc, kjøkkenkrok og stue og rommet ved siden av («Togrommet») som arbeidsrom / møterom. Plan/kostnad for oppussing av driftsbygningen. Plan/ kostnad for å få gjort i stand låvebrua slik at de store arealer og rom i driftsbygningen kan brukes. Sette inn de vinduene som nå står lagret og som ble spesiallaget i sin tid for å settes inn som erstatning for de manglende vinduene i fjøset. Presse på for å få gang og sykkelvei fra Stokmarknes og Melbu til Hadsel Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Dugnader Skape entusiasme, engasjement og modning av ideer Fortsette med dugnader for å rydde driftsbygning og uthus og gjøre evt utbedringer mot vannlekkasje. For eksempel så har to panelbord på nordgavlen glidd ut slik at tømmeret under eksponeres for fukt og vil etter hvert råtne opp. Jobben tar «10 minutter» men «fort gjort skal også gjøres» Innrede «stall» området i driftsbygningen slik at det kan bli et innbydende utstillingsrom / «showroom» for de videre aktiviteter i Kulturminneparken. Henge opp plakater og informasjonsmateriell. Lekang Ski- og bygdelag, Hadsel kirkes venner, hvem andre vil være med eller kjenner noen som vil være med?

17 Side 17 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Fortsette aktiviteter som allerede er etablert Først og fremst ser vi for oss å kunne etablere et senter for formidling av alle de funn som fins i området. Skolene i Hadsel, særlig Stokmarknes skole, har i en 15-års periode gjort mye arbeid med formidling til elevene, men det mangler gode lokaler for formålet. Få med de andre skolene i Hadsel / Vesterålen Rydde og istandsette utstillingen «Hadsel i yngre oljealder» i kjelleren på driftsbygningen med gratis åpningstid 24/7/365. Dette er en både morsom og tankevekkende utstilling som burde markedsføres bedre spesielt har den fått fornyet aktualitet ifm planene om evt. oljeleting utenfor Vesterålen. Sørge for at det årlige «Solmøte» innarbeides som en tradisjon / symbol på Kulturminneparken og utnytte «Norges Stonehenge» som et blikkfang nasjonalt og internasjonalt. Selge restlageret /Trykke opp Prost Sigvard Nielsens perle av en bok «Eventyr og Legender» utgitt sist av Stokmarknes Aktietrykkeri med tegninger av Dagfinn Bakke. Dersom de gamle orgelpiper fra Hadsel og Melbu kirke ikke er tenkt bevart for å lage orgel, kunne disse brukes i en form for «installasjon» eller man kunne selge dem som suvenirer / loppemarked.

18 Side 18 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Bygge videre på hjemmesiden Det er allerede etablert et domene med nettsider for å presentere området og historien. Denne kunne videreutvikles og ajourføres med informasjon om det arbeidet og innsatsen som nå forhåpentligvis blir satt i gang. På hjemmesiden er det nå tilgang til 4 nettkamera på området. Disse kunne bygges ut med bedre oppløsing og panoreringsfunksjonalitet og være et redskap for å presentere regionen i reiselivssammenheng. «Utsikt over himmel&hav mot Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet i profil mot solen over Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet fra driftsbygningen» «Møysalen og Klokkergården fra driftsbygningen» Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Andre prosjekt for OVF i Hadsel Jens-Petter Rønning har lagt ut 17 tomter for boligbygging i Lyngen området like vest for Hadsel prestegård. For å kunne fordele basisutgiftene til infrastruktur er det et samarbeid med OVF sin eiendomsavdeling for å kunne utvide antall tomter til ved også å få regulert inn areal som OVF disponerer. Disse planene berører ikke Hadsel prestegård direkte, men dersom Kulturminneparken blir et aktivitetssentrum, vil det være et argument for at gang- og sykkelveien fra Stokmarknes blir realisert og dette er en forutsetning for regulering av området til boligtomter.

19 Side 19 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale Ta imot turister i sammenheng med at det er Åpen kirke i Hadsel kirke om sommeren. Prestekontoret kunne bli et mini-museum med det gamle presteskrivebordet med «ergonomisk innskjæring», safen kunne innredes for utstilling av orginalutgaven av Fredrik II bibel fra 1589 og andre verdigjenstander, noen av reolene/bokhyllene i prestekontoret er «nisjer» som ved å sette glass fremfor er velegnet for utstilling av små gjenstander for eksempel ting funnet med metalldetektor 2012/2013. På Hadsel og ellers i regionen er det funnet og vil bli funnet ikke minst pga av den store interesse i den senere tid for søking med metalldetektor - mange gjenstander med stor kulturhistorisk verdi. «Problemet» er at de sendes ut av regionen og havner på museum og dukker kanskje etter hvert opp som et bilde i en eller annen avhandling for spesielt interesserte. Slik sett føler vi oss som de innfødte i Afrika på 1800 tallet når «Dr Trompetfivel fra Romertiden Halssmykke Livingstone og Stanley» fartet rundt og tok med seg Afrikas kulturskatter til British Museum. Ved hjelp av moderne teknologi kan man nå på en enkel måte 3D skanne disse objektene før de sendes inn til antikvariske myndigheter, slik at man kan legge ut roterbare/zoombare bilder på lokale nettsteder. Roterbart bilde på nettet Se eksempel oseberg/dokumentasjon-av-osebergfunnet/3d-pdfer/fiskefat-c55000_043-3d.pdf Etter hvert som 3D printing blir mere og mere tilgjengelig, kunne man også lage kopier av objektene som man kunne utstille lokalt slik at våre kulturhistoriske spor bokstavelig talt blir «håndgripelige» og kan også selges kommersiellt i en reiselivssammenheng.

20 Side 20 av 24 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Pilegrimsled i Nord Hadsel kirkested var trolig et pilegrimsmål i gammel tid på linje med Trondenes. Trondenes er «verdens nordligste middelalderkirke» og Hadsel er «en av verdens nordligste kirker med inventar fra middelalderen». Kirkestedet inngår i et religiøst landskap fra førkristen tid med kirke og prestebolig fra i alle fall 1300-tallet men trolig fra aller første kristne tid. Vievannskjele fra Hadsel kirke Hadsel kirke er rikt utstyrt med vakker kirkekunst fra 1500 tallet og en lysestake fra 1200 tallet. Det kan kanskje være mulig å få tilbakeført / laget kopi av røkelseskar og vievannskjele fra katolsk tid som har vært brukt i Hadsel men som nå er arkivert i oldsakssamlingene. Røkelseskar fra Hadsel kirke Gamle dagers pilegrimtrafikk i nord gikk for det meste over sjø og ikke så mye over land, derfor står man relativt fritt til å anlegge den moderne tids «pilegrimstrase» over land ut fra vår tids rammer og behov. Hadsel og Vesterålen kan bli «limet» som binder pilegrimsprosjektene i Nord- og Sør-Hålogaland sammen fra Trondenes via gamle sjøkantkirker i Dverberg, Langenes og Skogsøya til Hadsel som er forbindelsen videre til Lofoten. Hadsel kirke er med sin 8-kantete inkluderende «intimitet» og gode akustikk velegnet som meditativt og kontemplativt rom i stillhet så vel som i musikalsk glede. Lokalt er det tatt opp en tradisjon med felles pilegrimstur langs den gamle kirkeveien fra Stokmarknes til Hadsel. Ved å innrede noe av de store arealene i driftsbygningen og/eller ved å re-etablere noe av tunvirkningen på gården ved å flytte og ta vare på gamle nordlandshus som nå står ubebodd rundt om i Hadsel / Vesterålen, kunne man hatt et innkvarteringstilbud til de pilegrimsvandrerne som var avhengig av det. I katolsk tid var Hadsel kirke viet Sct. Stephanus den første kristne martyr. Det finnes mange Sct. Stephanus kirker i verden og i den økumeniske ånd kunne man opprettet «vennskapsforbindelser» til noen av disse. En slik kobling kunne også brukes i en pilegrimsled sammenheng. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke

21 Side 21 av 24 Videre organisering på lang sikt «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård» Stiftelse, venneforening eller annen organisasjonsform for drifting av kulturdelen av presteboligen og Kulturminneparken.. Hva skal «barnet» hete? Navnekonkurranse? Legge vekt på å engasjere folk fra «hele» Hadsel. Kanskje man kunne få Melbu og Stokmarknes til å møtes «på midten» om en felles oppgave og for en gangs skyld dra i samlet flokk. Det er viktig å se virksomheten, ikke som en konkurrent til andre eksiterende kulturbygg, reiselivssentre og arrangementer lokalt, men som et supplement til disse. Det er derfor viktig å stille spørsmålet hvilke behov er ikke dekket pr. i dag? Hva er det unike og spesielle med Hadsel prestegård? Sponsorer. Nordlaks, Nordlense, Kommunen, reiselivsaktører, tilskudd fra bispedømmerådet, kirkeofringer, utleie av lokaler, Årets kirkelige prosjekt (en årlig tildeling gjort av bispedømmerådet etter søknad fra menighetene). Kanskje er det noe å hente fra kirken sentralt? Bolyst 2014 eller tilsvarende statlige ordninger. Samarbeidspartnere. Universitetet i Nordland som en forlengelse av allerede etablerte aktiviteter på Stokmarknes, Universitetet i Tromsø som en oppfølging av de arkeologiske undersøkelser de har vært med på, Nordland akademi for kunst og vitenskap, bispedømmerådet i Nord- og Sør-Hålogaland. Galleri Apotheket på Stokmarknes. Vesterålsmuseet og Museum Nord

22 Side 22 av 24 Mulige aktiviter på lang sikt Hagen Engasjere Hagelag, Kleiva videregående skole landbruk ( Som faktisk holdt til på prestegården under krigen) Stiftelsen Ringebu Prestegard har en hage som er restaurert av Hagelaget, 15 kvinner som arbeidet 8 år Kan man få «manuell» drahjelp fra beboerne i Melbu asylmottak? Mange av disse har uttrykt at noe av det «værste» med en ventesituasjon i et asylmottak, er at dagene blir lange og tankene tunge av å ikke ha noe meningsfylt å gjøre. På mange måte kunne dette være en vinn-vinn situasjon om det lot seg gjøre å få disse positivt interessert å møte vår kultur/historie og bidra med sin. Ved en praktisk «kultivering av hagen» oppnår vi en «innsikt i hverandres historie og kultur». Mulige aktiviter på lang sikt Kunstsenter Dersom en del av kontorfløyen innredes som en liten leilighet/hybel med bad/wc og kjøkkenkrok kunne denne utleies/benyttes av lokale eller tilreisende kunstnere fra for eksempel Island. I driftsbygningen/uthusene kunne det etableres atelier/workshop lokaler /utstillingsrom. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke Diskutere med Britt Boutros Gali - og hennes familie - for å se om de kan tilføre kontakt og ressurser fra utenlandske kunstmiljø. Hennes svigersønn er en av de ledende kunstformidlere i verden - bosatt i New York. Paul Gauguin «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?»

23 Side 23 av 24 Mulige aktiviter på lang sikt Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen Flytte og ta vare på gamle nordlandshus som står til forfall rundt om i Hadsel. For eksempel er det et lite, gammelt nordlandshus på Taen. Bruke tømmeret fra den gamle kirka som nå ligger lagret i vognskjulet til å sette opp et lite uthus eller lage en skulptur /installasjon Mulige aktiviter på lang sikt Vitensenter astroarkeologi Som en forlengelse av skolenes historiske engasjement kombinert med koblingen til Stjernemonumentet kunne man legge forholdene til rette for undervisning og engasjement innenfor astroarkeologi samt undervisning og prosjektarbeid innenfor astronomi. Samarbeid og felles ressurser med Knut Riibe sine aktiviteter på Sandnes observatoriet Zenith. Ved å bygge opp en siloen som engang sto ved driftsbygningen, kunne denne innredes med et planetarium nederst og et skoleteleskop på toppen. Rundt Stjernemonumentet kunne man etablere et hov i «tidsriktig stil» for å vise hvordan kult og religion kunne ha vært i riktig gammel tid. Der kunne man oppføre et årlig «Solavsspill» Mulige aktiviter på lang sikt Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter Være et sted der mennesker kan oppleve mangelvaren i samfunnet i dag stillheten, roen og der de kan lære noe gjennom undervisning og samvær med fokus på grunnleggende spørsmål i livet eksempelvis: tro og tvil, etiske problemstillinger, møtet med andres og egen død (kirkegården som del av senteret!), ved siden av lokalhistoriske emner. I forbindelse med opphold kan det tilbys sjelesørgeriske samtaler. Med en slik fokusering kan stedet bli et godt supplement til andre tilbud i regionen.

Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?... og hvem betaler regninga?

Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?... og hvem betaler regninga? Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?.... og hvem betaler regninga? Kunnskap Opplevelse Innlevelse Kirkested Kultur- Historie På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: LIER 2009/1821 Dato: 24.04.2009 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - Pilegrimsmotivet som nasjonal

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

RIDDERGÅRDEN, UTREDNING.

RIDDERGÅRDEN, UTREDNING. RIDDERGÅRDEN, UTREDNING. BAKGRUNN. Arbeidsgruppen skal vurdere mulige konsepter, muligheter og begrensninger for eiendommen inklusive nødvendig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov, samt behov for faste

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008 KULTURMINNER Åpent og verdinøytralt begrep: - Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1

Tilskuddsordninger. Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Tilskuddsordninger Utfordringer ved restaurering Fenka 13.2.2012 1 Restaureringsfondet i kommunen Norsk Kulturminnefond Riksantikvaren - i sentrum Riksantikvaren/ Fylkeskommunen utenfor sentrum SMIL (spesielle

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011

Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 Universitetet for miljø og biovitenskap 15.11.2011 - Hovedprosesser i forprosjekt - Skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg - Hovedelementer i avtale 02.05.2011 mellom Oslo kommune v/ Kulturetaten og C.

Detaljer

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009

- restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Utskifting og bevaring - restaureringsseminar på Aulestad 11.02.2009 Bildet viser hovedbygningen på Aulestad like før restaureringsarbeidet startet i januar 2008. Det var ikke lett å se at noe var alvorlig

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga

Detaljer

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eier av bildet: Verdalsbilder/Eystein Ness. 2. Etablissementet De verdalske befestninger Eiendomsforhold Etablissementet De verdalske befestninger

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM

PROSJEKT FOR ETABLERING AV ET PROFESJONELT MUSEUM Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Møtedato: 27.11.2013 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985320 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tilleggssak - SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL

KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! " Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L

K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!!  Ø S T F O L D F Y L K E S K O M M U N E - 0 3. 0 2. 1 4 K Y S T S O N E P L A N E N - I N N S P I L L K Y S T S O N E P L A N F O R Ø S T F O L D!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! A R K I T E K T U R A R K I T E K T I N G E R K O L S E T H - S I V I L A R K I T E K T M N A L Myrastien 12B - 1613 Fredrikstad

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Informasjon fra administrasjonen

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Informasjon fra administrasjonen Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 8-9 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 25.11.2010 Tidspunkt: 14:00 16:00 Informasjon fra administrasjonen Buskerud fylkeskommune

Detaljer

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE 27.01.2015 Side 1 av 5 LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE Mellom Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom (heretter benevnt utleier) v/ Byrådsavdelingen for kultur, idrett og næring (ansvarlig for å følge opp avtalen

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE

FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms regionråd FORPROSJEKT: TORE HUNDS RIKE Utarbeidet på bakgrunn av forstudie (nov 2012 - februar 2014) 1. Bakgrunn for forprosjektet

Detaljer

Ekstraordinært menighetsmøte 29. november 2009. Bakgrunn. SAK: Planer for Stasjonsbygningen og Pakkhuset, Klepp Stasjon

Ekstraordinært menighetsmøte 29. november 2009. Bakgrunn. SAK: Planer for Stasjonsbygningen og Pakkhuset, Klepp Stasjon Ekstraordinært menighetsmøte 29. november 2009 SAK: Planer for Stasjonsbygningen og Pakkhuset, Klepp Stasjon Bakgrunn Klepp Stasjon Kyrkjelyd (Kyrkjelyden) hadde ekstraordinært menighetsmøte den 15. november

Detaljer

GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT

GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT GRUVELAGERET I SVERDRUPBYEN - SLUTTRAPPORT 01.12.2013 Restaurering, gjenoppbygging og bevaring av Gruvelageret fra 1945, formidling av kultur- og gruvehistorie Gruvelageret i Sverdrupbyen - sluttrapport

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard

Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard 2006 Et kampår! Restaureringsplanen var ambisiøs: Vi skulle ferdigstille Sjøhuset. Taket stod lenge halvferdig. Gulvbjelkene var surret med wire som igjen

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Pilotprosjekt Pilegrimsleden

Pilotprosjekt Pilegrimsleden Trondheim 26.november 2008 Pilotprosjekt Pilegrimsleden En satsning på kulturminner som ledd i verdiskaping Prosjekt medarbeider Tove E. Nypan Første skriftlige reisebeskrivelse: Adam av Bremen (ca. 1070)

Detaljer

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Museumsplan for Fosnes bygdemuseum Vedtatt i Fosnes kommunestyre 22.05.2014 Innledning Fosnes kommunestyre vedtok 28.02.96 Museumsplan for Fosnes bygdemuseum. Da museumsplanen ble utarbeidet i 1996, var

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Det handler om følelser

Det handler om følelser Det handler om følelser Resultatseminar Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012 Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning Eiendom Den fysiske eiendommen Eiendom Den formelle eiendommen Den opplevde

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Delegerte saker 40/12 66/12 tas til orientering. 33/12 12/00004-5 Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg 13.03.12 2

Delegerte saker 40/12 66/12 tas til orientering. 33/12 12/00004-5 Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg 13.03.12 2 MØTEPROTOKOLL Teknisk utvalg Dato: 10.04.2012 kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00152 Møtende medlemmer: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møtesekretær: Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre),

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Frogner menighetsråd

Frogner menighetsråd Frogner menighetsråd Kandidat nr. 1 Lars Gathe f. 1950 Innkjøpsdirektør Frogner Menighet skal arbeide for å være nær til menighet og beboere i bydelen og med utgangspunkt i kulturarv og kirkens røtter

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Flakstad kirkelige fellesråd og menighetsråd PROTOKOLL - møte 01.09.11, kl. 13.30

Flakstad kirkelige fellesråd og menighetsråd PROTOKOLL - møte 01.09.11, kl. 13.30 DEN NORSKE KIRKE Flakstad og Moskenes menigheter Anne-Britt Hagen Lunde Kirkeverge POST TLF. MOBIL E-POST 8387 Fredvang 76093 145 980 17 630 90197 340 kirkeverge@fmkirken.no Flakstad kirkelige fellesråd

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/4117-2 Saksbehandler: Eiliv Elden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/11 21.06.2011 Kommunestyret 31/11 27.06.2011 Folkets Hus utbygging. Vedlegg: Folkets

Detaljer

Formannskapet. Møteinnkalling

Formannskapet. Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 04.01.2010 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010. v/ Jan Ulrik Hansen

Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010. v/ Jan Ulrik Hansen Rehabilitering av Trondheim Katedralskole 2008-2010 v/ Jan Ulrik Hansen Årsak til prosjektet Dårlig inneklima Brannkrav Universell utforming Generell oppgradering av alle areal Ønsker Tilfredsstille forskriftskrav

Detaljer

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12

Handlingsplan 2012. Utkast 29.03.12 Handlingsplan Utkast 29.03.12 Innhold 1. Bakgrunn 2. Føringer 3. Handlingsplanen 1. Bakgrunn Regionalpark Haldenkanalen er dannet med utgangspunkt i den europeiske landskapskonvensjonen, og gjennom en

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel

Kulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement

Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.10.2014 66182/2014 2014/252 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/216 Formannskapet 19.11.2014 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden

Mer aktivitet. Trivsel, næring- og stedsutvikling. på og ved fjorden Mer aktivitet Trivsel, næring- og stedsutvikling på og ved fjorden Trondheims- og Beitstadfjorden og området som grenser til fjordene, har i historisk sammenheng hatt en betydelig rolle i Norgeshistorien.

Detaljer