DEN NORSKE SANGSKATTEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN NORSKE SANGSKATTEN?"

Transkript

1 DEN NORSKE SANGSKATTEN? Øivind Berg Hovedfagsoppgave i musikkvitenskap Institutt for musikk NTNU 2006

2 DEN NORSKE SANGSKATTEN? i Illustrasjonen på forsiden er hentet fra Skolens sangbok (Mads Berg, 1940) Sangen, «Jeg synger så gjerne en vise for mor», er hentet fra Sangboka (Lars Søraas, 1973)

3 DEN NORSKE SANGSKATTEN? ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Forskningstype Ny viten og forståelse Samfunn i fremskritt Allmenndanning og folkeopplysning HYPOTESER OG METODE Hypoteser Metode Hovedundersøkelsen Utvelgese av sanger til undersøkelsen Medium Struktur på hovedundersøkelsen Når kan man en sang? Utsending for respons Respons DEN VERDIFULLE SANGEN Vi-følelse Syng hele livet! Sangens betydning for eldre mennesker Sangen setter spor Plussord SANGSKATTEN I ET KULTURHISTORISK PERSPEKTIV Sangens plass i det norske samfunn Hva er det vi arver? Hvem fastholder en verdi? Kulturkanon...33

4 DEN NORSKE SANGSKATTEN? iii 4.2. Den gamle skole Sangen i kulturmeldinger Oppfølgende meldinger Konklusjon Sangen i læreplaner Viktige endringer Stamsanger Lærerutdanningens fokus på sangskatten Godkjenningsordningen for lærebøker Valg av repertoar i sangbøker Opphevelse av lærebokgodkjenninga Kunnskapsløftet, første læreplan etter lærebokgodkjenningens bortfall Bruk av godkjente sangbøker i skolen, en spørreundersøkelse Sangens ambassadører I : Sangen i grunnskolen Mads Berg: Skolens sangbok Andre sangbøker i grunnskolen Hulaas I, II og III Sangen utenom sangbøker Sangens ambassadører II : Sangen i folkehøgskolen Folkehøgskole og sangbøker Syng livet Sangbøker som kulturbærere i skolen, konklusjon Sangens ambassadører III : Statlige tiltak NRK, radio og TV kommune og skole Rikskonsertene Sangens ambassadører IV : Sangen i det frivillige musikkliv Norsk Viseforum Korbevegelsen Har Norge en sangskatt? «Repertoarundersøkelsen 2006» Undersøkelsens 1. del Stemmedysfunksjonalitet i forhold til kvantum repertoar Hva med de som sier at de ikke liker å synge?...85

5 DEN NORSKE SANGSKATTEN? iv 5.3. Undersøkelsens 2. del Undersøkelsens 3. del Felles sangskatt Hvem kan hva? «Hvem kan ha skylden?» Sammenheng mellom skolens læreplaner og repertoarkjennskap Stamsangene fra M SAMMENDRAG Hva kan true, hva kan verne? Hypotesene og resultatene LITTERATURLISTE REGISTER FOR FIGURER OG TABELLER Figurregister Tabellregister VEDLEGG Register for vedlegg

6 DEN NORSKE SANGSKATTEN? v FORORD Med denne utredningen om den norske sangskatten ønsker jeg å sette søkelyset på en av de sidene av vår kulturarv som ikke har blitt tilgodesett med så mye fokusering, nemlig de sangene som bare lever imellom oss som «vanlige» sanger. Sanger som brukes i mange slags sammenhenger, til voggesang og til spøk og alvor, men som har det til felles at de representerer en felleskulturelt erfaringsgrunnlag i folket. Mitt håp er at forskningsresultatene, drøftingene og konklusjonene i denne oppgaven kan komme sangskatten til nytte, ved å peke på mekanismer som kan være medvirkende til dens varierende eksistens i forskjellige alderssjikt av befolkningen. Jeg vil takke alle de som har deltatt i undersøkelsene som ble gjennomført i forbindelse med arbeidet. Dersom vi sier at hver av svargiverne har brukt i gjennomsnitt 15 minutter på svarskjemaet, representerer denne oppgaven en dugnadsinnsats på over 180 timer. Jeg vil også takke NTNUs musikkvitenskapelige institutt for god oppfølging ved veileder Irene Bergheim og for økonomisk bistand i forbindelse med seminar i Tønsberg 5. mai, om «Sang i Norge». Orakeltjenestens IT-avdeling skal ha stor takk for hjelp til datarutiner, statistikkforståelse og statistikkprogrammet SPSS. Takk også til kona mi, Anne, som har oppfordret meg til å gjøre dette. Levanger, 2. oktober 2006, Øivind Berg

7 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 1 1 INNLEDNING Denne oppgaven har fått en tittel med spørsmålstegn: 1. Den norske... et spesielt land 2. sang... en bestemt aktivitet, som er knyttet til et spesielt land 3. skatten... en spesiell verdi, knyttet til aktivitet, knyttet til et spesielt land 4.?... et spørsmålstegn, knyttet til en spesiell verdi, knyttet til aktivitet, knyttet til et spesielt land. Grunnlaget for å ta fatt på en oppgave som denne, med en slik overskrift, ligger i et yrke og i en erfaring som jeg har hatt gjennom mer enn 20 år i folkehøgskolen. Mesteparten av disse årene har jeg vært musikklærer. I arbeidet med ungdom i folkehøyskolen har jeg merket en stadig synkende interesse for norske sanger fra tidligere tider. Noe sier meg at dette ikke er interessant stoff, og signaler fra lærerkolleger i andre skoleslag sier meg at det er mange som har gjort samme erfaring. Generelle uttalelser som «man synger mye mindre nå enn før» forekommer ofte. Der er særlig eldre mennesker som oftest nevner dette. De gamle kan fortelle om en tid hvor sangen hadde en annen funksjon i samfunnet, og hvor det å synge sanger fra egen og fra historisk tid var en vanlig aktivitet som både førte til hyggelig samvær, fellesskap og identitet. Min yrkesbakgrunn har jeg fra folkehøgskolen. Det er derfor naturlig for meg å ta utgangspunktet for denne oppgaven i akkurat dette miljøet, og i den sanglige tradisjon som skoleslaget har representert de siste hundre år. I folkehøgskolen har sangen alltid vært sett på som en del av den allmenne utdanning. Det er mange naturlige grunner til at sang ikke har samme status i folkehøgskolen i dag som i gamle dager, min teori er at mye av årsaken til at det har blitt slik, ligger i samfunnets behandling av sang. Folkehøgskolen har alltid vært et skoleslag som har speilet samfunnet og som har bidratt med kulturformidling til nye generasjoner, men det er en selvfølge at også folkehøgskolen forandrer sin kurs med hensyn til faglig vekting etter hva som synes tidsriktig. Alle skoler både er og har barn av sin tid!

8 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 2 Sang og korsang har fulgt folkehøgskolene som et obligatorisk fag gjennom lange tider, men slik er det ikke nå lenger. Det er mulig at det enda finnes et par skoler som har det slik, men bare for år siden var det helt motsatt. Da var det en selvfølgelighet at man skulle ha korsang eller sang på timeplanen hver uke, helst med hele skolen samlet. Harald Myklebust, som har skrevet hovedfagsoppgave om sangen i folkehøgskolen, sier det slik når han setter sangen i et historisk perspektiv (ref. fra Ludvigsens oppgave): Songen har dagleg tona frå morgon til seine kveld. Den har vore med ved morgonsamlinga, i dei ulike skuletimane og i fritidssamværa. Med andre ord: Å synge var ein sjølvsagt ting, det høyrde med i fellesskap og arbeid. 1 Den endringen vi har erfart i folkehøgskolen de siste årene sier oss at det har skjedd noe radikalt med en del av undervisningen som vi for bare kort tid siden vektla meget tungt. Helge Ludvigsen som har vært lærer i folkehøgskolen i en mannsalder har i sin hovedoppgave fra 1991 gjort en forundersøkelse som er med på å vise noe om denne tendensen i sangfaget. I dette tilfelle sendte han spørreskjema til alle de kristne folkehøgskolene (på det tidspunkt ca 45) hvor han spurte om de hadde obligatorisk sang/ musikkundervisning på skolen. Allerede da, for 15 år siden, var tendensen slik at bare 8 av de skolene (han oppgir ikke hvor stort grunnlag) som svarte, fortsatt hadde sang og musikk som obligatorisk fag på skolen. 2 Ludvigsen fortsetter også ut over i oppgaven sin å karakterisere fagtilbudene i den kristne folkehøskolen i Norge for «supermarkedfagtilbud» 3. Med det begrepet antyder han at vi er blitt flinke til å selge våre fagtilbud og vårt skoleslag; Folkehøgskolen, men det kan stilles spørsmålstegn ved deler av politikken i en slik tenkemåte om fag / kunder (les: elever) og det å bringer de «hippe» fagene til torgs. Kulturskattene krever mye av formidleren, og også av mottakeren om han ikke er vant til slik påvirkning. Dette er dessverre med på å tvinge en del av kulturarvformidlingen bort også fra folkehøgskolen. 1 Ludvigsen, s Ibid., s Ibid., s. 25, 3. avsnitt

9 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 3 Forbrukersamfunnets bruk- og kastmentalitet har blitt et kjennetegn på det velstandssamfunnet vi i dag har avlet fram. I en kultur der man stadig skal ha nytt og det nyeste, blir det fort naturlig å tenke at gammel kultur og kulturarv er ting som hører fortida til. Utfordringene går i begge retninger hva angår formidling av sangen som en del av vår kulturarv. Både eleven og læreren må strekke seg etter kunnskapen. Den ene etter å formidle og den andre etter å lære. For lærerens del handler dette i stor grad om formidlingskunnskap og evne, og her er vi kanskje ved noe av sakens kjerne. Har vi en politikk som utvikler gode formidlere i dag? Formidlere som kan være kulturarvens videreførere til nye slekter på en slik måte at stoffet blir mottatt som relevant og matnyttig? Harald Myklebust siterer i sin hovedoppgave Folkehøgskule- song og musikk rektor Per Myklebust, som i en magisteravhandling om folkehøgskolen sier det slik: Men skal stoffet kunne gripa kjenslelivet, må læraren kunne «besjele» det. Han må være allsidig og skapande estetikar, og eige evna åt kunstnaren til å legge sjel i stoffet.: "Det hele dannelsesarbeidet maa faa et kunstneriskt islæt", sier H. Wohlgast.» 4 «..og eige evna åt kunstnaren til å legge sjel i stoffet» handler i stor grad om å kunne formidle. Har dagens lærere slik kompetanse? Blir den påskyndet fra politisk hold? 1.1. Forskningstype I boken Hovedoppgaven. Skikk og bruk i oppgavearbeidet beskriver forfatteren Harald Jørgensen tre hovedtyper forskningsarbeid 5 : grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. I startfasen av arbeidet med denne avhandlingen ble det viktig å definere hvilken av disse tre hovedtyper som skulle være gjeldende. Fordi jeg med min forskning ønsket å finne ut noe om sangrepertoar som finnes hos det norske folk, stanset jeg ved Harald Jørgensens definisjon av begrepet anvendt forskning: «Virksomhet av original karakter for å 4 Myklebust s Jørgensen s. 19

10 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 4 erverve ny viten eller forståelse, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser». 6 Når det gjelder Jørgensens krav til original karakter, har jeg ikke funnet en slik undersøkelse tidligere der man først prøver å fastlegge et visst repertoar som del av den norske sangskatten for deretter å undersøke dette repertoaret opp mot forskjellige aldersgrupper i samfunnet med spørsmål om hvor mye av repertoaret de kan. Arbeidet har også et mål, et ønske om å belyse og å undersøke et lite felt i vår kulturskatt: Sangskatten. På denne måten vil jeg også si at andre del av Jørgensens definisjon om praktisk mål eller anvendelse er ivaretatt Ny viten og forståelse. Mine beveggrunner for å skrive denne oppgaven var naturligvis først og fremst å få vite. Men jeg ønsker også noe mer med min nye viten. Jeg ønsker å se tendensen i norsk sangkulturhistorie i sammenheng med utviklingen av det moderne samfunn og å stille spørsmålstegn ved utviklingen: Godtar vi at tingenes tilstand er slik de er, eller er vår interesse at det skal være annerledes? Er vi i ferd med å utvikle et samfunn som kunne ha vært rikere på kultur dersom vi hadde endret noen holdninger og noen læreplaner og kanskje hadde laget noen litt mer visjonære kulturmeldinger? Hvor ligger kraftkilden til fornyelse dersom vi ønsker noe nytt? Er det hos Kulturdepartementet eller hos lærerinstitusjonene, hos foreldrene, eller hos barna? Mitt ønske med denne undersøkelsen, og denne oppgaven, har vært å være en bidragsyter til den del av norsk kulturpolitisk debatt som setter fokus på sangen, og i sær den del av vår norske kulturarv som vi omtaler som sangskatten vår. Man kan alltid sette et spørsmålstegn ved viktigheten av forskning og ny viten. Hva skal vi egentlig med det, har vi det ikke bra som vi har det? Jo, kanskje, men da er mitt motspørsmål: Har vi det i morgen? Hvem som engang risset de så berømte ordene inn i en murvegg i Auswich konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, vet man ikke, men budskapet var sterkt. En beskjed som gjelder all historie og all kunnskap: «Den som glemmer historien må leve den om igjen.» Jeg er redd vår levende sangskatt og den kulturarv den representerer ikke kan leves om igjen. Denne formen for kultur er av en slik beskaffenhet at den gjerne både må leves og leveres videre av de 6 Jørgensen, s. 20

11 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 5 levende. Det er f.eks. noe med nerven og stemningen rundt sangen som ikke kan formidles gjennom museale konserverte medier. Opplevelser er noe man får mens man lever. Hvorfor glemmer vi Sangen da? Er den ikke aktuell lengre, eller gir den oss ikke uttelling i form av glede, trøst, oppmuntring, oppbyggelse, livsvisdom, kunnskap osv.? Kan det ha sammenheng med uttrykket: «Det som ikke brukes, det forfaller.»? 1.2. Samfunn i fremskritt Hele vår etterkrigstid har stått i fremskrittets tegn. Vi har bygget og ryddet våre steinute strender og har formet et samfunn som nå fremstår som et av de mest suksessrike og moderne i hele verden! Og nettopp dette fremtidsrettede, nyskapende, som nå gjennomsyrer hele vår tenkning om fremgang i samfunnet, kan ha vært medvirkende til å narre oss til å tro at det som ligger bak oss ikke er bra. En av våre fremste politikere hadde under siste valgkamp et yndlingsuttrykk som ofte ble brukt: «Vi kan ikke gå med ryggen inn i framtida!» Slik jeg tydet det, i de sammenhenger det ble uttalt, var dette ment slik, at det som ligger bak oss er historie, og gamle skikker og levninger skal vi nå kvitte oss med. Nå skal alt bli så meget bedre! Den nye fremtiden får fokus! Det er her det blir investert penger og tankekraft mens det som er historie får lavere prioritet. Det er mye rett og god handlekraft i slik tenking, og det vil sikkert være med på å videreføre fremskrittet og moderniseringen av samfunnet. Men det ligger også en kime i dette utsagnet til noe fundamentalt galt. Det er kanskje her kulturarvens fiende nummer en viser seg: Fremskrittet, det moderne. Man burde kanskje gå, nettopp, med ryggen inn i fremtiden, for «den som glemmer sin historie må leve den om igjen», og det tar i hvert fall lang tid! Jeg tenker meg at sangskattens historie kan utvikle seg på forskjellige måter i samfunnet, alt etter hvor bevisste vi er som kulturpolitisk folk. Nederste vei i den tegningen jeg har laget på Figur 1,«Fremskritt», går fra nåtid! aksjon! nye tider! nye aksjoner og er, etter hva jeg vurderer, den letteste og grunneste måte å gå frem på i enhver reform eller fornying.:

12 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 6 Figur 1,«Fremskritt» Vei 2 forklarer en retrospektiv kulturpolitisk holdning og slik er min teori om god kulturforvaltning: Vi lever i nuet, med all den flotte nye musikk og sang rundt oss, og vi klarer meget godt å orientere oss både fremover og bakover samtidig. En slik gange «med ryggen inn i fremtiden» hjelper oss faktisk til å forstå oss selv i den nye tiden som vi lever i. Med et slikt kulturpolitisk syn vil, etter min mening, nasjonen være på vei mot en rikere fremtid. Å tenke positivt om historien, og å tenke den som en ressursbank er et kulturpolitisk anliggende, det er et styrt domene. Her, som på de fleste andre arenaer i landets politikk, (les : hva som er viktig for landet) er det ofte pengemakta som rår, og dessverre har vi ikke så mye å stille opp med akkurat der. Men «Vår tanke er fri», og nettopp derfor er det viktig at forskningen driver et arbeide som legger fakta på bordet og på den måten bidrar til en samfunnsdebatt som kan være med å påvirke samfunnet til sunn og fornuftig samhandling. Det handler om annen type ressurs enn olje og oppdrettsfisk, det handler om en berikelse av en annen dimensjon. Det handler om å skjønne sin historie, og å være et deltagende menneske i livets nu, med den arv som landets kulturhistorie har gitt oss. Det handler om folkets lykke på et annet plan enn det som kan kjøpes for penger. Det handler om integritet og identitet, og det er verdier som ikke kan kjøpes for penger. Her må man inn i en helt annen bank for å hente utbyttet. Vi må inn i banken der kulturarven ligger. Vi må finne fram til avdelingen for sangskatten. Spørsmålet er bare: Finnes banken? Allmenndanning og folkeopplysning. Sangen har mange funksjoner den skal fylle. Den har også mange rom å være i. Vi finner den i det offentlige rom, det høytidelige rom, det sakrale rom, det festlige, løsslupne, det private, det intime. Det er et allmenndannende aspekt ved både det å synge og det å lære seg sanger. Vi

13 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 7 eier en felles skatt i de sangene vi har i samfunnet. De dikt og de sanger og de malerier som vi verdsetter som nasjonale skatter de er med på å gi oss identitet. Når noen for en tid siden gikk inn på nasjonalgalleriet og stjal med seg de to bildene «Skrik» og «Madonna» av Munch, var det som om noen stakk av med en eiendom som alle hadde en liten del av. Nå er det vanskelig å stikke av med en sang, men sett at feks. Fagert er landet, forsvant, eller Ja, vi elsker eller Rosenborg-supporter sangen ja, da var vi litt fattigere når vi skulle uttrykke noe som nettopp disse tre sangene kunne ha hjulpet oss med. Nå er vi ved kjernen av det jeg ønsker å formidle med denne oppgaven: Hva skjer dersom alle sangene er borte for deg? Du kan ikke delta i dem! Du kan ikke legge noen av dine indre følelser i den aktivitet det er å delta i sangens ord og toner. Du kan ikke delta «by heart». Hvordan kan dette skje? Hvordan kan sangene forsvinne for et menneske? Sangen kan ikke forsvinne, den vil ligge i en samling et sted til bruk for de som vet å utnytte den. Nei, jeg tenker mer i retning av at sangens nytteverdi forsvinner fra et menneske. Min teori er at dette kan skje bl.a. 1) ved personlig manglende interesse for sangens verdi, 2) ved manglende overlevering 3) ved mangelfull eller dårlig kommunisert overlevering, 4) ved politisk prioritering. Figur 2, fra Skolens sangbok, Mads Berg

14 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 8 2 HYPOTESER OG METODE 2.1. Hypoteser I innledningen til denne oppgaven har jeg gjort rede for mitt ønske om å sette fokus på en del av den sanglige aktiviteten i landet vårt. Det er ikke det at det ikke synges, nei sangen har på mange vis gode kår. Programmer på radio og TV er med på å understøtte dette, og den musikkindustri som bruker sangen i kommersielt øyemed er formidabel stor. Unge og eldre lar seg gjerne underholde store deler av dagen med kontinuerlig sang og musikk via diverse stasjonære eller bærbare remedier. Den vanlig kommentar som jeg også mange ganger har støtt på, at «det synges så lite i skolene i dag» er ikke basert på den virkelighet mange lærere opplever i dagens skolenorge. Jeg vet at det drives et stort arbeide rundt om i skolene. Mange aktører har vært på banen med gode opplegg for sang i skolen, og mange av disse har også resultert i mye flott sanglig aktivitet. Gjennom Norsk kulturskoleråd blir hundrevis av lærere kurset og inspirert hvert eneste år ( i hvert fall de siste 8-9 år ) for å bidra med sang i skolen. Etter hva jeg skjønner både av slike opplegg og av andre sangopplegg, skoleforestillinger, konserter osv. synges det mye i skolen. Men det er ikke kvantum sang som er spørsmålet i denne avhandlingen. Det som er mitt anliggende her, er fremtiden til den delen av vår sangarv som vi i festtaler gjerne omtaler som sangskatten i Norge. Det er akkurat denne delen av det sanglige repertoaret som jeg ser en fallende kurs på. Min første hypotese er at sangene fra den norske sangskatten ikke er aktuelle eller presente blant dagens unge. Vi er muligens i ferd med å miste en verdifull del av norsk kulturarv, nemlig den såkalte norske sangskatten. Min andre hypotese er at eldre mennesker i dag kan mange flere sanger fra den norske sangskatten enn unge mennesker. Dette er naturlig, fordi de gamle har lengre «fartstid» og at de har levd i en tid der disse sangene hadde annen status enn i dag. Min tredje hypotese går på årsaken til denne utvikling. Min teori er at endringene i norsk kultur- og skolepolitikk har forandret sangens plass i samfunnet. Den delen av norsk kulturarv som dreier seg om sanger fra dagligliv, land, patriotisme, folk, historie, har mistet sitt fotfeste

15 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 9 hos den oppvoksende slekt. Dette har sammenheng med en kulurpolitisk retningsendring i Norge Metode Jeg ønsket å finne redskap som kunne hjelpe meg å stadfeste eller motbevise mistanken om at sangskatten var på vei ut av vårt samfunn. Dersom jeg hadde rett i mine antagelser, ønsket jeg også å finne ut noe om hvilke mekanismer som har vært med på å føre oss inn i et slikt kulturelt uføre. All slik kunnskap kan være gull verdt om man ønsker en snuoperasjon på områder som dette emnet berører. Min nysgjerrighet førte meg inn i flere metoder for å søke etter svar: Deskriptiv analyse. Her har jeg konsentrert meg om kilder som har kunnet si noe om hvordan sangen har vært i aktivitet og i forandring i samfunnet. Jeg har særlig vært opptatt av kulturmeldinger og læreplaner. Sangbøker for bruk i grunnskole og i folkehøgskole har blitt en naturlig innfallsvinkel i arbeidet. Samtale. Ved å bekjentgjøre mitt forskningstema både via inertnett, aviser og foredrag, åpnet det seg en naturlig vei inn til samtalen. Ikke uventet er det særlig eldre mennesker som gjerne ønsker å snakke om hvordan sangskatten hadde en annen stilling i samfunnet før i tiden. Elektroniske søk. Som analyseredskap har jeg også tatt i bruk elektroniske søk gjennom dokumenter som av stortinget er lagt ut på internett for offentlig innsyn. Søkene har i hovedsak vært rettet mot ord og begreper brukt i offentlige utredninger / kulturmeldinger. Hovedundersøkelsen «Repertoarundersøkelsen 2006», er en internettbasert spørreundersøkelse som i hovedsak spør om man kan eller ikke kan 150 sanger fra det jeg definerer som del av den norske sangskatten. Undersøkelsen stiller bl.a. også spørsmål om hvor man har lært sangene, om man har stemmeproblemer, og om man liker å synge. Alle svar kan telles og kryssprøves. Det kom inn ca 700 svar på denne. Delundersøkelse 1 er en papirbasert spørreundersøkelse som ble foretatt høsten 2000 med 20 mennesker i alder ca 80 år. Undersøkelsen spør bl.a. etter verdien av å ha sanger som del av sin kulturelle/ åndelige portefølje.

16 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 10 Delundersøkelse 2 er en internettbasert spørreundersøkelse mot grunnskolene, der de blir spurt om de bruker sangbøker. Det ble sendt ut 1250 forespørsler. Det kom inn 98 svar. Denne undersøkelsen ble laget og organisert på samme måte som hovedundersøkelsen, men bare i langt mindre målestokk. Undersøkelsen var bare på fem spørsmål, og ble lagt på samme sted som hovedundersøkelsen Hovedundersøkelsen Målsettingen min for å lage en spørreundersøkelse var todelt. For det første ønsket jeg å finne ut noe relevant om sangskattens tilstand hos det norske folk. Hvilke sanger kan vi, hvilke aldersgrupper er det som kan hvilke sanger osv. For det andre ønsket jeg å finne ut noe om de mekanismene som fører fram til at et repertoar blir eller ikke blir værende hos et folk. For å få til en slik undersøkelse måtte jeg aller først gjøre noen avklaringer. Jeg måtte finne en måte å vurdere sanger på, slik at man kunne si: «Dette er en sang som er en del av den norske sangskatten.» Noe nærmere vurdering enn «en del av» ville det bli vanskelig å gjøre. Med en utvelgelse av sanger etter en slik subjektiv vurdering ville noen, helt sikkert med rette, kunne si at noe skulle vært annerledes. Men slik vil det alltid være, og med den betraktning i bakgrunnen gikk jeg i gang med min vurdering som til slutt skulle føre meg fram mot en liste på 150 sanger som jeg definerte inn i den norske sangskatten. Hva er en norsk sang? Er det en sang som har både norsk tekst og norsk melodi, og som er laget av en nordmann? Eller kan det være en sang som har opphav i et helt annet land, og så har blitt norsk? Hva skal man si til sanger som: «En villand svømmer stille», «Sov, du vesle spire ung», «Det var en lørdag aften», «Gud sign vår konge god» (som egentlig er engelsk nasjonalhymne fra 1860, oversatt av Gustav Jensen i 1915) osv? Vi bruker dem jo som norske. Jeg måtte lage meg en avgrensing for begrepene her, og avgrensingen i spørsmålet mitt om hva en norsk sang er ble rett og slett : en sang med norsk tekst. Hva er en sangskatt? En sangskatt er, etter min vurdering, en sang som oppfattes som en eiendom og en verdi av mange personer. Norsk sangskatt blir da å betrakte som sanger som oppfattes som skattet enhet av folk i Norge.

17 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 11 Med disse to vurdringene som grunnlag ble derfor min ble definisjon slik: En sang i den norske sangskatt er en sang med norsk tekst som over tid har blitt folkeeie. En slik definisjon vil kunne bety at en sang fra Kroatia meget godt kan bli norsk, dersom den i oversetting til vårt språk har slik appell til den norske folkesjel at den får et forfeste der. Jeg hadde bestemt meg for å lage en undersøkelse der sanger skulle prøves mot befolkningen. Kan du denne sangen eller ikke? Nå hadde jeg en definisjon av grunnlaget som jeg kunne styre utvelgelsen etter. Neste skritt ble å finne sanger, og kriteriene lå nå fast i definisjonen av den norske sangskatt. I tillegg ville jeg at sangene skulle være både for unge og gamle, og på den måten være aktuell for hele befolkningen Utvelgese av sanger til undersøkelsen Folkehøgskolen har hatt en 100-årig tradisjon med sang i Norge, og bør derfor kunne stå som en verdig representant i rekken av sangskattens formidlere. Ved å ta noen av skoleslagets sangbøker i nærmere ettersyn, mente jeg at jeg ville kunne finne igjen mye av deres tradisjon i det repertoaret som ble tatt med fra en utgivelse til en annen. Målet med en slik sammenligning var å finne hvilke sanger folkehøgskolen selv hadde vurdert som så gangbare og verdifulle at de ville ha dem med i nye bøker. Folkehøgskolen i Norge har to hovedfløyer, den frilynte og den kristne. Siden jeg kjenner sangbøkene til den sistnevnte retningen best, var det naturlig for meg å starte med denne skolens bøker, og her er det tre bøker som har vært mye brukt de siste år: Songbok for ungdom, og to utgivelser av boken Syng Livet. Innholdsfortegnelsene i disse bøkene ble skrevet i regneark. Deretter ble registerene sammenlignet. Av de sangene i hver av sangbøkene fikk jeg ut ca 130 som fikk treff på kriteriene som gikk på repeterende sanger. Siden den sangbokserien jeg brukte for denne første utvelgelsen var tilegnet den kristne folkehøgskolebevegelsen, var det etterpå naturlig å luke ut sanger som var relatert direkte til bevegelsen eller til mer internt bruk i kristne møtesammenhenger. Typiske bedehussanger, og sanger til internt bruk som: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus», «Din ungdom er gitt deg til odel og eie», «Kom til Jesus kvar og ein» osv. ble tatt ut. Etter denne utrenskningen satt jeg tilbake med ca 80 sanger, som utgjør 53 prosent av antallet i den endelige repertoarlista. Ved å benytte sangbøker som representerte et stort tidsperspektiv, regnet jeg med å finne flere sanger som var å anse som del av den norske sangskatten. Følgende bøker ble nå sammenlignet på samme måte som folkehøgskolens:

18 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 12 (1939, Jacob Dybvads forlag ) Nordal Rolfsen:... Lesebok (1940, ukjent oppl. nr., H.Aschehoug & Co) Mads Berg... Skolens sangbok (1962, Lunde forlag) Lars Søraas :... Sangboka (1993/ 2002 Norges kristelige folkehøgskolelag)... Syng livet 1, 2 (1995, Lunde forlag, Mari Maurstad (red.)... De gode gamle barnesangen (1997, Grøndahl Dreyer) O. Bremnes, V. Espeland, S.Mørkhagen, I.S.Sveberg:... Norsk visebok (1999, Norsk Musikkforlag A/S) L.A. Dramstad:...Populære sanger og viser (2000, Norsk Musikkforlag A/S) T. Neby og P.A Olsen:... Verden i sang Til sammen representerer dette materialet ca sider i disse forskjellige bøkene. Tredje aksjon i prosessen mot å finne en god liste for undersøkelsen var å konsultere Mønsterplan for grunnskolen (M-74), som er den læreplanen som går lengst i å liste opp et standard repertoar. Fjerde aksjon var å bruke venner og bekjente som gjennom e-post ble utfordret til å svare på følgende spørsmål: 1. Hvordan vil du med tre setninger definere begrepet den norske sangskatten? 2. Hvilke 15 sanger vil du ut fra den definisjonen vurdere som tilhørende i denne skatten? Det kom inn ca. 20 svar på denne henvendelsen. Alle disse ble også katalogisert og sammenlignet. Det viste seg at det var mange sammenfall både mellom hvilke sanger folk anså som del av den norske sangskatten og den definisjon de ga begrepet. Så, til slutt i denne rekken av fem utvelgelsesaksjoner for å finne en relevant liste med sanger fra den norske sangskatten, fikk jeg en fortegnelse fra en av de som har vært aktiv i arbeidet med de frilynte folkehøgskolenes sangbok, Johny Fosse. Listen var på ca. 60 sanger som ble ansett som viktige norske kjernesanger for deres sangbokutgivelser. Det er begrenset hvor mye folk orker å svare på i en undersøkelse så derfor måtte antallet sanger på lista ned til et antall jeg trodde ville være et akseptabelt svargrunnlag. Jeg stoppet på 150 sanger. Jeg ble glad og oppmuntret da jeg endelig hadde lista klar. Så, dette var en vesentlig del av vår Sangskatt! Her er lista:

19 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 13 Alle fugler små de er Alltid freidig Nordaførr (vårvisa) Anne Knutsdotter Astrid mi Astrid Bind deg ein blomekrans Blant alle lande Blåmann, Blåmann, bukken min Bæ, bæ lille lam Da klokka klang Da Lykkeliten kom Dei gamle fjell Dei vil alltid klaga Deilig er den himmel blå Deilig er jorden Den fyrste song Den glade vandrer kalles jeg Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd Der bor en baker i Østre Aker Der lå en pjokk og lukte Det er ei lita dyrevise Det hender vel ofte Det står ein friar Det var en deilig sommerdag (Blåbærturen) Det var en liten gutt som gikk og gret (Du ska få en dag i mårra) Det var julekveld i skogen Din tanke er fri Ditt sinn monne flyve ( De nære ting) Du grønne glitrende tre, godag Eg gjætte Tulla i femten år Eg heiter Anne Knutsdotter Eg heiter Håvard Hedde Eg rodde meg ut Eg ser at du er trøtt Eg ser deg utfor gluggjen Eg veit ei lita jente Eg veit i Himmerik ei borg En skulle vøri fire år i romjul n En vår er kommet Fager kveldsol smiler Fagert er landet Fløy en liten blåfugl Fløytelåt Fola, fola Blakken Fra fjord og fjære Fra mitt trange, mitt stengende bur Gud signe Noregs land Gud signe vårt dyre fedreland Gud, sign vår konge god Ha takk, å Gud, for dagen Hanen stend Helene harefrøken, glad og lett Hvor hen du går i li og fjell Høyt på ei grein ei kråke I en seng på hospitalet Ingrid Sletten av Sildejord Ja, vi elsker Jeg er i Herrens hender Jeg er kaptein Sorte Bill Jeg er så glad hver julekveld Jeg folder mine hender små Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk meg over sjø og land Jeg lagde meg så silde Jeg råde vil alle Jeg snører min sekk Jesus, styr du mine tanker Kanskje kommer kongen Kilebukken, lammet mitt Kjerringa med staven Kjærlighet fra Gud Kom mai, du skjønne milde Kom, skal vi klippe sauen Kringsatt av fiender Lev vel, så vil eg seia Lille Lotte Lille postbud min due Løft ditt hode Mari, du bedåre Mellom bakkar og berg Mikkel rev Milde Jesus, dine hender Mitt hjerte alltid vanker Mors lille Ole Mot i brystet Måne og sol Navnet jesus Nei, nei gutt, dette må bli slutt Nisser og dverge No livnar det i lundar No ser eg atter No skin det sol (Vårsøg) Norge mitt Norge Nu takk for alt i fra vi var små (Synnøves sang) Nærmere deg, min Gud Nå er den hellige time ( En tjerne skinner i natt) Når dagen atter sender Når mørke no har senka sæ (Lys og varme) Når sommerdagen ligg utover landet (Kjærlighetsvisa) Når trollmor har lagt sine elleve småtroll O bli hos meg Og bukken var brokut Og gubben satt i kveldinga ( Pengegaloppen) Og mannen han gjekk seg i vedaskog Og reven låg under birkerot Og vesle lerka ho hev det so,

20 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 14 Ola Glomstulen Om kvelden nar det mørkner Per spelmann han hadde På solen jeg ser Pål sine høner Påskemorgen slukker sorgen Ride, ride ranke Ro, ro til fiskeskjær Se fuglene i luften (Trubadurvise) Se Norges blomsterdal Selja står saftgrøn og sevjemjuk (Fløytelåt) Små sporven gjeng i tunet Sommerfuggel i vinterland Sov du vesle spire ung Syng kun i din ungdomsvår Syttende mai er vi så glad i Så seiler vi på Mjøsa Så ta da mine hender Til lags åt alle Tornerose var et vakkert barn Tre søte små barn Tuppen og Lillemor Tyttebæret oppå tuva Tyven, Tyven skal du hete Ute på bryggekanten Vi ere en nasjon vi med Vi har en tulle med øyne blå Vi skal ikkje sova bort sumarnatta Vi vandrer med freidig mot Vil du bli med i menuetten Vinden blæs synna ( Danse mi vise) Vårres jul Ein fin liten blome Å bukken var brokut og bukken var svart Å eg veit meg eit land Å jeg vet en seter Å jul med din glede Å leva det er å elska Å salige stund uten like Å vesle lerka Å Veslekari vår, så lita som ho står Å Vestland,Vestland Å, var jeg en sangfugl Å, æ kjenne ein kar (Bør Børson) Medium Å få gjennomført en spørreundersøkelse betinger at en finner noen en kan spørre. Jeg valgte å lage en undersøkelse som skulle nå ut til så mange som mulig i landet vårt via den verdensvide veven (WWW). Undersøkelsen ble først kladdet i Exell regneark, og laget i en makroautomatisert utgave. Deretter ble denne omarbeidet for å tilpasses internettet. Jeg fikk i denne prosessen hjelp fra en student ved HINT (Tormod Budal) som også hjalp meg å tilrettelegge undersøkelsen slik at besvarelsene ble direkte lagret i en database på HINTs server Struktur på hovedundersøkelsen Jeg delte opp spørreskjemaet i 3 hoveddeler. Internettsidene ligger vedlagt som bilder bak i vedleggstillegget fra side 9 og videre.

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Konfirmasjon søndag 16. september 2018.

Konfirmasjon søndag 16. september 2018. 1 Konfirmasjon søndag 16. september 2018. I år har vi blitt kjent med Peter, han som ville så mye, men som ikke var til å stole på, han som lovet å være til stede, hjelpe og støtte, men som endte opp som

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Du er nok på tur, Snurr!!

Du er nok på tur, Snurr!! Du er nok på tur, Snurr!! (av Baard Olav Aasan) Det var en gang, og innenfor der var en bridgeklubb. Denne klubben var veldig aktiv og hadde mange medlemmer som holdt seg oppdatert på litt av hvert når

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer