DEN NORSKE SANGSKATTEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN NORSKE SANGSKATTEN?"

Transkript

1 DEN NORSKE SANGSKATTEN? Øivind Berg Hovedfagsoppgave i musikkvitenskap Institutt for musikk NTNU 2006

2 DEN NORSKE SANGSKATTEN? i Illustrasjonen på forsiden er hentet fra Skolens sangbok (Mads Berg, 1940) Sangen, «Jeg synger så gjerne en vise for mor», er hentet fra Sangboka (Lars Søraas, 1973)

3 DEN NORSKE SANGSKATTEN? ii INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Forskningstype Ny viten og forståelse Samfunn i fremskritt Allmenndanning og folkeopplysning HYPOTESER OG METODE Hypoteser Metode Hovedundersøkelsen Utvelgese av sanger til undersøkelsen Medium Struktur på hovedundersøkelsen Når kan man en sang? Utsending for respons Respons DEN VERDIFULLE SANGEN Vi-følelse Syng hele livet! Sangens betydning for eldre mennesker Sangen setter spor Plussord SANGSKATTEN I ET KULTURHISTORISK PERSPEKTIV Sangens plass i det norske samfunn Hva er det vi arver? Hvem fastholder en verdi? Kulturkanon...33

4 DEN NORSKE SANGSKATTEN? iii 4.2. Den gamle skole Sangen i kulturmeldinger Oppfølgende meldinger Konklusjon Sangen i læreplaner Viktige endringer Stamsanger Lærerutdanningens fokus på sangskatten Godkjenningsordningen for lærebøker Valg av repertoar i sangbøker Opphevelse av lærebokgodkjenninga Kunnskapsløftet, første læreplan etter lærebokgodkjenningens bortfall Bruk av godkjente sangbøker i skolen, en spørreundersøkelse Sangens ambassadører I : Sangen i grunnskolen Mads Berg: Skolens sangbok Andre sangbøker i grunnskolen Hulaas I, II og III Sangen utenom sangbøker Sangens ambassadører II : Sangen i folkehøgskolen Folkehøgskole og sangbøker Syng livet Sangbøker som kulturbærere i skolen, konklusjon Sangens ambassadører III : Statlige tiltak NRK, radio og TV kommune og skole Rikskonsertene Sangens ambassadører IV : Sangen i det frivillige musikkliv Norsk Viseforum Korbevegelsen Har Norge en sangskatt? «Repertoarundersøkelsen 2006» Undersøkelsens 1. del Stemmedysfunksjonalitet i forhold til kvantum repertoar Hva med de som sier at de ikke liker å synge?...85

5 DEN NORSKE SANGSKATTEN? iv 5.3. Undersøkelsens 2. del Undersøkelsens 3. del Felles sangskatt Hvem kan hva? «Hvem kan ha skylden?» Sammenheng mellom skolens læreplaner og repertoarkjennskap Stamsangene fra M SAMMENDRAG Hva kan true, hva kan verne? Hypotesene og resultatene LITTERATURLISTE REGISTER FOR FIGURER OG TABELLER Figurregister Tabellregister VEDLEGG Register for vedlegg

6 DEN NORSKE SANGSKATTEN? v FORORD Med denne utredningen om den norske sangskatten ønsker jeg å sette søkelyset på en av de sidene av vår kulturarv som ikke har blitt tilgodesett med så mye fokusering, nemlig de sangene som bare lever imellom oss som «vanlige» sanger. Sanger som brukes i mange slags sammenhenger, til voggesang og til spøk og alvor, men som har det til felles at de representerer en felleskulturelt erfaringsgrunnlag i folket. Mitt håp er at forskningsresultatene, drøftingene og konklusjonene i denne oppgaven kan komme sangskatten til nytte, ved å peke på mekanismer som kan være medvirkende til dens varierende eksistens i forskjellige alderssjikt av befolkningen. Jeg vil takke alle de som har deltatt i undersøkelsene som ble gjennomført i forbindelse med arbeidet. Dersom vi sier at hver av svargiverne har brukt i gjennomsnitt 15 minutter på svarskjemaet, representerer denne oppgaven en dugnadsinnsats på over 180 timer. Jeg vil også takke NTNUs musikkvitenskapelige institutt for god oppfølging ved veileder Irene Bergheim og for økonomisk bistand i forbindelse med seminar i Tønsberg 5. mai, om «Sang i Norge». Orakeltjenestens IT-avdeling skal ha stor takk for hjelp til datarutiner, statistikkforståelse og statistikkprogrammet SPSS. Takk også til kona mi, Anne, som har oppfordret meg til å gjøre dette. Levanger, 2. oktober 2006, Øivind Berg

7 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 1 1 INNLEDNING Denne oppgaven har fått en tittel med spørsmålstegn: 1. Den norske... et spesielt land 2. sang... en bestemt aktivitet, som er knyttet til et spesielt land 3. skatten... en spesiell verdi, knyttet til aktivitet, knyttet til et spesielt land 4.?... et spørsmålstegn, knyttet til en spesiell verdi, knyttet til aktivitet, knyttet til et spesielt land. Grunnlaget for å ta fatt på en oppgave som denne, med en slik overskrift, ligger i et yrke og i en erfaring som jeg har hatt gjennom mer enn 20 år i folkehøgskolen. Mesteparten av disse årene har jeg vært musikklærer. I arbeidet med ungdom i folkehøyskolen har jeg merket en stadig synkende interesse for norske sanger fra tidligere tider. Noe sier meg at dette ikke er interessant stoff, og signaler fra lærerkolleger i andre skoleslag sier meg at det er mange som har gjort samme erfaring. Generelle uttalelser som «man synger mye mindre nå enn før» forekommer ofte. Der er særlig eldre mennesker som oftest nevner dette. De gamle kan fortelle om en tid hvor sangen hadde en annen funksjon i samfunnet, og hvor det å synge sanger fra egen og fra historisk tid var en vanlig aktivitet som både førte til hyggelig samvær, fellesskap og identitet. Min yrkesbakgrunn har jeg fra folkehøgskolen. Det er derfor naturlig for meg å ta utgangspunktet for denne oppgaven i akkurat dette miljøet, og i den sanglige tradisjon som skoleslaget har representert de siste hundre år. I folkehøgskolen har sangen alltid vært sett på som en del av den allmenne utdanning. Det er mange naturlige grunner til at sang ikke har samme status i folkehøgskolen i dag som i gamle dager, min teori er at mye av årsaken til at det har blitt slik, ligger i samfunnets behandling av sang. Folkehøgskolen har alltid vært et skoleslag som har speilet samfunnet og som har bidratt med kulturformidling til nye generasjoner, men det er en selvfølge at også folkehøgskolen forandrer sin kurs med hensyn til faglig vekting etter hva som synes tidsriktig. Alle skoler både er og har barn av sin tid!

8 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 2 Sang og korsang har fulgt folkehøgskolene som et obligatorisk fag gjennom lange tider, men slik er det ikke nå lenger. Det er mulig at det enda finnes et par skoler som har det slik, men bare for år siden var det helt motsatt. Da var det en selvfølgelighet at man skulle ha korsang eller sang på timeplanen hver uke, helst med hele skolen samlet. Harald Myklebust, som har skrevet hovedfagsoppgave om sangen i folkehøgskolen, sier det slik når han setter sangen i et historisk perspektiv (ref. fra Ludvigsens oppgave): Songen har dagleg tona frå morgon til seine kveld. Den har vore med ved morgonsamlinga, i dei ulike skuletimane og i fritidssamværa. Med andre ord: Å synge var ein sjølvsagt ting, det høyrde med i fellesskap og arbeid. 1 Den endringen vi har erfart i folkehøgskolen de siste årene sier oss at det har skjedd noe radikalt med en del av undervisningen som vi for bare kort tid siden vektla meget tungt. Helge Ludvigsen som har vært lærer i folkehøgskolen i en mannsalder har i sin hovedoppgave fra 1991 gjort en forundersøkelse som er med på å vise noe om denne tendensen i sangfaget. I dette tilfelle sendte han spørreskjema til alle de kristne folkehøgskolene (på det tidspunkt ca 45) hvor han spurte om de hadde obligatorisk sang/ musikkundervisning på skolen. Allerede da, for 15 år siden, var tendensen slik at bare 8 av de skolene (han oppgir ikke hvor stort grunnlag) som svarte, fortsatt hadde sang og musikk som obligatorisk fag på skolen. 2 Ludvigsen fortsetter også ut over i oppgaven sin å karakterisere fagtilbudene i den kristne folkehøskolen i Norge for «supermarkedfagtilbud» 3. Med det begrepet antyder han at vi er blitt flinke til å selge våre fagtilbud og vårt skoleslag; Folkehøgskolen, men det kan stilles spørsmålstegn ved deler av politikken i en slik tenkemåte om fag / kunder (les: elever) og det å bringer de «hippe» fagene til torgs. Kulturskattene krever mye av formidleren, og også av mottakeren om han ikke er vant til slik påvirkning. Dette er dessverre med på å tvinge en del av kulturarvformidlingen bort også fra folkehøgskolen. 1 Ludvigsen, s Ibid., s Ibid., s. 25, 3. avsnitt

9 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 3 Forbrukersamfunnets bruk- og kastmentalitet har blitt et kjennetegn på det velstandssamfunnet vi i dag har avlet fram. I en kultur der man stadig skal ha nytt og det nyeste, blir det fort naturlig å tenke at gammel kultur og kulturarv er ting som hører fortida til. Utfordringene går i begge retninger hva angår formidling av sangen som en del av vår kulturarv. Både eleven og læreren må strekke seg etter kunnskapen. Den ene etter å formidle og den andre etter å lære. For lærerens del handler dette i stor grad om formidlingskunnskap og evne, og her er vi kanskje ved noe av sakens kjerne. Har vi en politikk som utvikler gode formidlere i dag? Formidlere som kan være kulturarvens videreførere til nye slekter på en slik måte at stoffet blir mottatt som relevant og matnyttig? Harald Myklebust siterer i sin hovedoppgave Folkehøgskule- song og musikk rektor Per Myklebust, som i en magisteravhandling om folkehøgskolen sier det slik: Men skal stoffet kunne gripa kjenslelivet, må læraren kunne «besjele» det. Han må være allsidig og skapande estetikar, og eige evna åt kunstnaren til å legge sjel i stoffet.: "Det hele dannelsesarbeidet maa faa et kunstneriskt islæt", sier H. Wohlgast.» 4 «..og eige evna åt kunstnaren til å legge sjel i stoffet» handler i stor grad om å kunne formidle. Har dagens lærere slik kompetanse? Blir den påskyndet fra politisk hold? 1.1. Forskningstype I boken Hovedoppgaven. Skikk og bruk i oppgavearbeidet beskriver forfatteren Harald Jørgensen tre hovedtyper forskningsarbeid 5 : grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. I startfasen av arbeidet med denne avhandlingen ble det viktig å definere hvilken av disse tre hovedtyper som skulle være gjeldende. Fordi jeg med min forskning ønsket å finne ut noe om sangrepertoar som finnes hos det norske folk, stanset jeg ved Harald Jørgensens definisjon av begrepet anvendt forskning: «Virksomhet av original karakter for å 4 Myklebust s Jørgensen s. 19

10 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 4 erverve ny viten eller forståelse, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser». 6 Når det gjelder Jørgensens krav til original karakter, har jeg ikke funnet en slik undersøkelse tidligere der man først prøver å fastlegge et visst repertoar som del av den norske sangskatten for deretter å undersøke dette repertoaret opp mot forskjellige aldersgrupper i samfunnet med spørsmål om hvor mye av repertoaret de kan. Arbeidet har også et mål, et ønske om å belyse og å undersøke et lite felt i vår kulturskatt: Sangskatten. På denne måten vil jeg også si at andre del av Jørgensens definisjon om praktisk mål eller anvendelse er ivaretatt Ny viten og forståelse. Mine beveggrunner for å skrive denne oppgaven var naturligvis først og fremst å få vite. Men jeg ønsker også noe mer med min nye viten. Jeg ønsker å se tendensen i norsk sangkulturhistorie i sammenheng med utviklingen av det moderne samfunn og å stille spørsmålstegn ved utviklingen: Godtar vi at tingenes tilstand er slik de er, eller er vår interesse at det skal være annerledes? Er vi i ferd med å utvikle et samfunn som kunne ha vært rikere på kultur dersom vi hadde endret noen holdninger og noen læreplaner og kanskje hadde laget noen litt mer visjonære kulturmeldinger? Hvor ligger kraftkilden til fornyelse dersom vi ønsker noe nytt? Er det hos Kulturdepartementet eller hos lærerinstitusjonene, hos foreldrene, eller hos barna? Mitt ønske med denne undersøkelsen, og denne oppgaven, har vært å være en bidragsyter til den del av norsk kulturpolitisk debatt som setter fokus på sangen, og i sær den del av vår norske kulturarv som vi omtaler som sangskatten vår. Man kan alltid sette et spørsmålstegn ved viktigheten av forskning og ny viten. Hva skal vi egentlig med det, har vi det ikke bra som vi har det? Jo, kanskje, men da er mitt motspørsmål: Har vi det i morgen? Hvem som engang risset de så berømte ordene inn i en murvegg i Auswich konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, vet man ikke, men budskapet var sterkt. En beskjed som gjelder all historie og all kunnskap: «Den som glemmer historien må leve den om igjen.» Jeg er redd vår levende sangskatt og den kulturarv den representerer ikke kan leves om igjen. Denne formen for kultur er av en slik beskaffenhet at den gjerne både må leves og leveres videre av de 6 Jørgensen, s. 20

11 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 5 levende. Det er f.eks. noe med nerven og stemningen rundt sangen som ikke kan formidles gjennom museale konserverte medier. Opplevelser er noe man får mens man lever. Hvorfor glemmer vi Sangen da? Er den ikke aktuell lengre, eller gir den oss ikke uttelling i form av glede, trøst, oppmuntring, oppbyggelse, livsvisdom, kunnskap osv.? Kan det ha sammenheng med uttrykket: «Det som ikke brukes, det forfaller.»? 1.2. Samfunn i fremskritt Hele vår etterkrigstid har stått i fremskrittets tegn. Vi har bygget og ryddet våre steinute strender og har formet et samfunn som nå fremstår som et av de mest suksessrike og moderne i hele verden! Og nettopp dette fremtidsrettede, nyskapende, som nå gjennomsyrer hele vår tenkning om fremgang i samfunnet, kan ha vært medvirkende til å narre oss til å tro at det som ligger bak oss ikke er bra. En av våre fremste politikere hadde under siste valgkamp et yndlingsuttrykk som ofte ble brukt: «Vi kan ikke gå med ryggen inn i framtida!» Slik jeg tydet det, i de sammenhenger det ble uttalt, var dette ment slik, at det som ligger bak oss er historie, og gamle skikker og levninger skal vi nå kvitte oss med. Nå skal alt bli så meget bedre! Den nye fremtiden får fokus! Det er her det blir investert penger og tankekraft mens det som er historie får lavere prioritet. Det er mye rett og god handlekraft i slik tenking, og det vil sikkert være med på å videreføre fremskrittet og moderniseringen av samfunnet. Men det ligger også en kime i dette utsagnet til noe fundamentalt galt. Det er kanskje her kulturarvens fiende nummer en viser seg: Fremskrittet, det moderne. Man burde kanskje gå, nettopp, med ryggen inn i fremtiden, for «den som glemmer sin historie må leve den om igjen», og det tar i hvert fall lang tid! Jeg tenker meg at sangskattens historie kan utvikle seg på forskjellige måter i samfunnet, alt etter hvor bevisste vi er som kulturpolitisk folk. Nederste vei i den tegningen jeg har laget på Figur 1,«Fremskritt», går fra nåtid! aksjon! nye tider! nye aksjoner og er, etter hva jeg vurderer, den letteste og grunneste måte å gå frem på i enhver reform eller fornying.:

12 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 6 Figur 1,«Fremskritt» Vei 2 forklarer en retrospektiv kulturpolitisk holdning og slik er min teori om god kulturforvaltning: Vi lever i nuet, med all den flotte nye musikk og sang rundt oss, og vi klarer meget godt å orientere oss både fremover og bakover samtidig. En slik gange «med ryggen inn i fremtiden» hjelper oss faktisk til å forstå oss selv i den nye tiden som vi lever i. Med et slikt kulturpolitisk syn vil, etter min mening, nasjonen være på vei mot en rikere fremtid. Å tenke positivt om historien, og å tenke den som en ressursbank er et kulturpolitisk anliggende, det er et styrt domene. Her, som på de fleste andre arenaer i landets politikk, (les : hva som er viktig for landet) er det ofte pengemakta som rår, og dessverre har vi ikke så mye å stille opp med akkurat der. Men «Vår tanke er fri», og nettopp derfor er det viktig at forskningen driver et arbeide som legger fakta på bordet og på den måten bidrar til en samfunnsdebatt som kan være med å påvirke samfunnet til sunn og fornuftig samhandling. Det handler om annen type ressurs enn olje og oppdrettsfisk, det handler om en berikelse av en annen dimensjon. Det handler om å skjønne sin historie, og å være et deltagende menneske i livets nu, med den arv som landets kulturhistorie har gitt oss. Det handler om folkets lykke på et annet plan enn det som kan kjøpes for penger. Det handler om integritet og identitet, og det er verdier som ikke kan kjøpes for penger. Her må man inn i en helt annen bank for å hente utbyttet. Vi må inn i banken der kulturarven ligger. Vi må finne fram til avdelingen for sangskatten. Spørsmålet er bare: Finnes banken? Allmenndanning og folkeopplysning. Sangen har mange funksjoner den skal fylle. Den har også mange rom å være i. Vi finner den i det offentlige rom, det høytidelige rom, det sakrale rom, det festlige, løsslupne, det private, det intime. Det er et allmenndannende aspekt ved både det å synge og det å lære seg sanger. Vi

13 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 7 eier en felles skatt i de sangene vi har i samfunnet. De dikt og de sanger og de malerier som vi verdsetter som nasjonale skatter de er med på å gi oss identitet. Når noen for en tid siden gikk inn på nasjonalgalleriet og stjal med seg de to bildene «Skrik» og «Madonna» av Munch, var det som om noen stakk av med en eiendom som alle hadde en liten del av. Nå er det vanskelig å stikke av med en sang, men sett at feks. Fagert er landet, forsvant, eller Ja, vi elsker eller Rosenborg-supporter sangen ja, da var vi litt fattigere når vi skulle uttrykke noe som nettopp disse tre sangene kunne ha hjulpet oss med. Nå er vi ved kjernen av det jeg ønsker å formidle med denne oppgaven: Hva skjer dersom alle sangene er borte for deg? Du kan ikke delta i dem! Du kan ikke legge noen av dine indre følelser i den aktivitet det er å delta i sangens ord og toner. Du kan ikke delta «by heart». Hvordan kan dette skje? Hvordan kan sangene forsvinne for et menneske? Sangen kan ikke forsvinne, den vil ligge i en samling et sted til bruk for de som vet å utnytte den. Nei, jeg tenker mer i retning av at sangens nytteverdi forsvinner fra et menneske. Min teori er at dette kan skje bl.a. 1) ved personlig manglende interesse for sangens verdi, 2) ved manglende overlevering 3) ved mangelfull eller dårlig kommunisert overlevering, 4) ved politisk prioritering. Figur 2, fra Skolens sangbok, Mads Berg

14 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 8 2 HYPOTESER OG METODE 2.1. Hypoteser I innledningen til denne oppgaven har jeg gjort rede for mitt ønske om å sette fokus på en del av den sanglige aktiviteten i landet vårt. Det er ikke det at det ikke synges, nei sangen har på mange vis gode kår. Programmer på radio og TV er med på å understøtte dette, og den musikkindustri som bruker sangen i kommersielt øyemed er formidabel stor. Unge og eldre lar seg gjerne underholde store deler av dagen med kontinuerlig sang og musikk via diverse stasjonære eller bærbare remedier. Den vanlig kommentar som jeg også mange ganger har støtt på, at «det synges så lite i skolene i dag» er ikke basert på den virkelighet mange lærere opplever i dagens skolenorge. Jeg vet at det drives et stort arbeide rundt om i skolene. Mange aktører har vært på banen med gode opplegg for sang i skolen, og mange av disse har også resultert i mye flott sanglig aktivitet. Gjennom Norsk kulturskoleråd blir hundrevis av lærere kurset og inspirert hvert eneste år ( i hvert fall de siste 8-9 år ) for å bidra med sang i skolen. Etter hva jeg skjønner både av slike opplegg og av andre sangopplegg, skoleforestillinger, konserter osv. synges det mye i skolen. Men det er ikke kvantum sang som er spørsmålet i denne avhandlingen. Det som er mitt anliggende her, er fremtiden til den delen av vår sangarv som vi i festtaler gjerne omtaler som sangskatten i Norge. Det er akkurat denne delen av det sanglige repertoaret som jeg ser en fallende kurs på. Min første hypotese er at sangene fra den norske sangskatten ikke er aktuelle eller presente blant dagens unge. Vi er muligens i ferd med å miste en verdifull del av norsk kulturarv, nemlig den såkalte norske sangskatten. Min andre hypotese er at eldre mennesker i dag kan mange flere sanger fra den norske sangskatten enn unge mennesker. Dette er naturlig, fordi de gamle har lengre «fartstid» og at de har levd i en tid der disse sangene hadde annen status enn i dag. Min tredje hypotese går på årsaken til denne utvikling. Min teori er at endringene i norsk kultur- og skolepolitikk har forandret sangens plass i samfunnet. Den delen av norsk kulturarv som dreier seg om sanger fra dagligliv, land, patriotisme, folk, historie, har mistet sitt fotfeste

15 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 9 hos den oppvoksende slekt. Dette har sammenheng med en kulurpolitisk retningsendring i Norge Metode Jeg ønsket å finne redskap som kunne hjelpe meg å stadfeste eller motbevise mistanken om at sangskatten var på vei ut av vårt samfunn. Dersom jeg hadde rett i mine antagelser, ønsket jeg også å finne ut noe om hvilke mekanismer som har vært med på å føre oss inn i et slikt kulturelt uføre. All slik kunnskap kan være gull verdt om man ønsker en snuoperasjon på områder som dette emnet berører. Min nysgjerrighet førte meg inn i flere metoder for å søke etter svar: Deskriptiv analyse. Her har jeg konsentrert meg om kilder som har kunnet si noe om hvordan sangen har vært i aktivitet og i forandring i samfunnet. Jeg har særlig vært opptatt av kulturmeldinger og læreplaner. Sangbøker for bruk i grunnskole og i folkehøgskole har blitt en naturlig innfallsvinkel i arbeidet. Samtale. Ved å bekjentgjøre mitt forskningstema både via inertnett, aviser og foredrag, åpnet det seg en naturlig vei inn til samtalen. Ikke uventet er det særlig eldre mennesker som gjerne ønsker å snakke om hvordan sangskatten hadde en annen stilling i samfunnet før i tiden. Elektroniske søk. Som analyseredskap har jeg også tatt i bruk elektroniske søk gjennom dokumenter som av stortinget er lagt ut på internett for offentlig innsyn. Søkene har i hovedsak vært rettet mot ord og begreper brukt i offentlige utredninger / kulturmeldinger. Hovedundersøkelsen «Repertoarundersøkelsen 2006», er en internettbasert spørreundersøkelse som i hovedsak spør om man kan eller ikke kan 150 sanger fra det jeg definerer som del av den norske sangskatten. Undersøkelsen stiller bl.a. også spørsmål om hvor man har lært sangene, om man har stemmeproblemer, og om man liker å synge. Alle svar kan telles og kryssprøves. Det kom inn ca 700 svar på denne. Delundersøkelse 1 er en papirbasert spørreundersøkelse som ble foretatt høsten 2000 med 20 mennesker i alder ca 80 år. Undersøkelsen spør bl.a. etter verdien av å ha sanger som del av sin kulturelle/ åndelige portefølje.

16 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 10 Delundersøkelse 2 er en internettbasert spørreundersøkelse mot grunnskolene, der de blir spurt om de bruker sangbøker. Det ble sendt ut 1250 forespørsler. Det kom inn 98 svar. Denne undersøkelsen ble laget og organisert på samme måte som hovedundersøkelsen, men bare i langt mindre målestokk. Undersøkelsen var bare på fem spørsmål, og ble lagt på samme sted som hovedundersøkelsen Hovedundersøkelsen Målsettingen min for å lage en spørreundersøkelse var todelt. For det første ønsket jeg å finne ut noe relevant om sangskattens tilstand hos det norske folk. Hvilke sanger kan vi, hvilke aldersgrupper er det som kan hvilke sanger osv. For det andre ønsket jeg å finne ut noe om de mekanismene som fører fram til at et repertoar blir eller ikke blir værende hos et folk. For å få til en slik undersøkelse måtte jeg aller først gjøre noen avklaringer. Jeg måtte finne en måte å vurdere sanger på, slik at man kunne si: «Dette er en sang som er en del av den norske sangskatten.» Noe nærmere vurdering enn «en del av» ville det bli vanskelig å gjøre. Med en utvelgelse av sanger etter en slik subjektiv vurdering ville noen, helt sikkert med rette, kunne si at noe skulle vært annerledes. Men slik vil det alltid være, og med den betraktning i bakgrunnen gikk jeg i gang med min vurdering som til slutt skulle føre meg fram mot en liste på 150 sanger som jeg definerte inn i den norske sangskatten. Hva er en norsk sang? Er det en sang som har både norsk tekst og norsk melodi, og som er laget av en nordmann? Eller kan det være en sang som har opphav i et helt annet land, og så har blitt norsk? Hva skal man si til sanger som: «En villand svømmer stille», «Sov, du vesle spire ung», «Det var en lørdag aften», «Gud sign vår konge god» (som egentlig er engelsk nasjonalhymne fra 1860, oversatt av Gustav Jensen i 1915) osv? Vi bruker dem jo som norske. Jeg måtte lage meg en avgrensing for begrepene her, og avgrensingen i spørsmålet mitt om hva en norsk sang er ble rett og slett : en sang med norsk tekst. Hva er en sangskatt? En sangskatt er, etter min vurdering, en sang som oppfattes som en eiendom og en verdi av mange personer. Norsk sangskatt blir da å betrakte som sanger som oppfattes som skattet enhet av folk i Norge.

17 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 11 Med disse to vurdringene som grunnlag ble derfor min ble definisjon slik: En sang i den norske sangskatt er en sang med norsk tekst som over tid har blitt folkeeie. En slik definisjon vil kunne bety at en sang fra Kroatia meget godt kan bli norsk, dersom den i oversetting til vårt språk har slik appell til den norske folkesjel at den får et forfeste der. Jeg hadde bestemt meg for å lage en undersøkelse der sanger skulle prøves mot befolkningen. Kan du denne sangen eller ikke? Nå hadde jeg en definisjon av grunnlaget som jeg kunne styre utvelgelsen etter. Neste skritt ble å finne sanger, og kriteriene lå nå fast i definisjonen av den norske sangskatt. I tillegg ville jeg at sangene skulle være både for unge og gamle, og på den måten være aktuell for hele befolkningen Utvelgese av sanger til undersøkelsen Folkehøgskolen har hatt en 100-årig tradisjon med sang i Norge, og bør derfor kunne stå som en verdig representant i rekken av sangskattens formidlere. Ved å ta noen av skoleslagets sangbøker i nærmere ettersyn, mente jeg at jeg ville kunne finne igjen mye av deres tradisjon i det repertoaret som ble tatt med fra en utgivelse til en annen. Målet med en slik sammenligning var å finne hvilke sanger folkehøgskolen selv hadde vurdert som så gangbare og verdifulle at de ville ha dem med i nye bøker. Folkehøgskolen i Norge har to hovedfløyer, den frilynte og den kristne. Siden jeg kjenner sangbøkene til den sistnevnte retningen best, var det naturlig for meg å starte med denne skolens bøker, og her er det tre bøker som har vært mye brukt de siste år: Songbok for ungdom, og to utgivelser av boken Syng Livet. Innholdsfortegnelsene i disse bøkene ble skrevet i regneark. Deretter ble registerene sammenlignet. Av de sangene i hver av sangbøkene fikk jeg ut ca 130 som fikk treff på kriteriene som gikk på repeterende sanger. Siden den sangbokserien jeg brukte for denne første utvelgelsen var tilegnet den kristne folkehøgskolebevegelsen, var det etterpå naturlig å luke ut sanger som var relatert direkte til bevegelsen eller til mer internt bruk i kristne møtesammenhenger. Typiske bedehussanger, og sanger til internt bruk som: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus», «Din ungdom er gitt deg til odel og eie», «Kom til Jesus kvar og ein» osv. ble tatt ut. Etter denne utrenskningen satt jeg tilbake med ca 80 sanger, som utgjør 53 prosent av antallet i den endelige repertoarlista. Ved å benytte sangbøker som representerte et stort tidsperspektiv, regnet jeg med å finne flere sanger som var å anse som del av den norske sangskatten. Følgende bøker ble nå sammenlignet på samme måte som folkehøgskolens:

18 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 12 (1939, Jacob Dybvads forlag ) Nordal Rolfsen:... Lesebok (1940, ukjent oppl. nr., H.Aschehoug & Co) Mads Berg... Skolens sangbok (1962, Lunde forlag) Lars Søraas :... Sangboka (1993/ 2002 Norges kristelige folkehøgskolelag)... Syng livet 1, 2 (1995, Lunde forlag, Mari Maurstad (red.)... De gode gamle barnesangen (1997, Grøndahl Dreyer) O. Bremnes, V. Espeland, S.Mørkhagen, I.S.Sveberg:... Norsk visebok (1999, Norsk Musikkforlag A/S) L.A. Dramstad:...Populære sanger og viser (2000, Norsk Musikkforlag A/S) T. Neby og P.A Olsen:... Verden i sang Til sammen representerer dette materialet ca sider i disse forskjellige bøkene. Tredje aksjon i prosessen mot å finne en god liste for undersøkelsen var å konsultere Mønsterplan for grunnskolen (M-74), som er den læreplanen som går lengst i å liste opp et standard repertoar. Fjerde aksjon var å bruke venner og bekjente som gjennom e-post ble utfordret til å svare på følgende spørsmål: 1. Hvordan vil du med tre setninger definere begrepet den norske sangskatten? 2. Hvilke 15 sanger vil du ut fra den definisjonen vurdere som tilhørende i denne skatten? Det kom inn ca. 20 svar på denne henvendelsen. Alle disse ble også katalogisert og sammenlignet. Det viste seg at det var mange sammenfall både mellom hvilke sanger folk anså som del av den norske sangskatten og den definisjon de ga begrepet. Så, til slutt i denne rekken av fem utvelgelsesaksjoner for å finne en relevant liste med sanger fra den norske sangskatten, fikk jeg en fortegnelse fra en av de som har vært aktiv i arbeidet med de frilynte folkehøgskolenes sangbok, Johny Fosse. Listen var på ca. 60 sanger som ble ansett som viktige norske kjernesanger for deres sangbokutgivelser. Det er begrenset hvor mye folk orker å svare på i en undersøkelse så derfor måtte antallet sanger på lista ned til et antall jeg trodde ville være et akseptabelt svargrunnlag. Jeg stoppet på 150 sanger. Jeg ble glad og oppmuntret da jeg endelig hadde lista klar. Så, dette var en vesentlig del av vår Sangskatt! Her er lista:

19 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 13 Alle fugler små de er Alltid freidig Nordaførr (vårvisa) Anne Knutsdotter Astrid mi Astrid Bind deg ein blomekrans Blant alle lande Blåmann, Blåmann, bukken min Bæ, bæ lille lam Da klokka klang Da Lykkeliten kom Dei gamle fjell Dei vil alltid klaga Deilig er den himmel blå Deilig er jorden Den fyrste song Den glade vandrer kalles jeg Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd Der bor en baker i Østre Aker Der lå en pjokk og lukte Det er ei lita dyrevise Det hender vel ofte Det står ein friar Det var en deilig sommerdag (Blåbærturen) Det var en liten gutt som gikk og gret (Du ska få en dag i mårra) Det var julekveld i skogen Din tanke er fri Ditt sinn monne flyve ( De nære ting) Du grønne glitrende tre, godag Eg gjætte Tulla i femten år Eg heiter Anne Knutsdotter Eg heiter Håvard Hedde Eg rodde meg ut Eg ser at du er trøtt Eg ser deg utfor gluggjen Eg veit ei lita jente Eg veit i Himmerik ei borg En skulle vøri fire år i romjul n En vår er kommet Fager kveldsol smiler Fagert er landet Fløy en liten blåfugl Fløytelåt Fola, fola Blakken Fra fjord og fjære Fra mitt trange, mitt stengende bur Gud signe Noregs land Gud signe vårt dyre fedreland Gud, sign vår konge god Ha takk, å Gud, for dagen Hanen stend Helene harefrøken, glad og lett Hvor hen du går i li og fjell Høyt på ei grein ei kråke I en seng på hospitalet Ingrid Sletten av Sildejord Ja, vi elsker Jeg er i Herrens hender Jeg er kaptein Sorte Bill Jeg er så glad hver julekveld Jeg folder mine hender små Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk meg over sjø og land Jeg lagde meg så silde Jeg råde vil alle Jeg snører min sekk Jesus, styr du mine tanker Kanskje kommer kongen Kilebukken, lammet mitt Kjerringa med staven Kjærlighet fra Gud Kom mai, du skjønne milde Kom, skal vi klippe sauen Kringsatt av fiender Lev vel, så vil eg seia Lille Lotte Lille postbud min due Løft ditt hode Mari, du bedåre Mellom bakkar og berg Mikkel rev Milde Jesus, dine hender Mitt hjerte alltid vanker Mors lille Ole Mot i brystet Måne og sol Navnet jesus Nei, nei gutt, dette må bli slutt Nisser og dverge No livnar det i lundar No ser eg atter No skin det sol (Vårsøg) Norge mitt Norge Nu takk for alt i fra vi var små (Synnøves sang) Nærmere deg, min Gud Nå er den hellige time ( En tjerne skinner i natt) Når dagen atter sender Når mørke no har senka sæ (Lys og varme) Når sommerdagen ligg utover landet (Kjærlighetsvisa) Når trollmor har lagt sine elleve småtroll O bli hos meg Og bukken var brokut Og gubben satt i kveldinga ( Pengegaloppen) Og mannen han gjekk seg i vedaskog Og reven låg under birkerot Og vesle lerka ho hev det so,

20 DEN NORSKE SANGSKATTEN? 14 Ola Glomstulen Om kvelden nar det mørkner Per spelmann han hadde På solen jeg ser Pål sine høner Påskemorgen slukker sorgen Ride, ride ranke Ro, ro til fiskeskjær Se fuglene i luften (Trubadurvise) Se Norges blomsterdal Selja står saftgrøn og sevjemjuk (Fløytelåt) Små sporven gjeng i tunet Sommerfuggel i vinterland Sov du vesle spire ung Syng kun i din ungdomsvår Syttende mai er vi så glad i Så seiler vi på Mjøsa Så ta da mine hender Til lags åt alle Tornerose var et vakkert barn Tre søte små barn Tuppen og Lillemor Tyttebæret oppå tuva Tyven, Tyven skal du hete Ute på bryggekanten Vi ere en nasjon vi med Vi har en tulle med øyne blå Vi skal ikkje sova bort sumarnatta Vi vandrer med freidig mot Vil du bli med i menuetten Vinden blæs synna ( Danse mi vise) Vårres jul Ein fin liten blome Å bukken var brokut og bukken var svart Å eg veit meg eit land Å jeg vet en seter Å jul med din glede Å leva det er å elska Å salige stund uten like Å vesle lerka Å Veslekari vår, så lita som ho står Å Vestland,Vestland Å, var jeg en sangfugl Å, æ kjenne ein kar (Bør Børson) Medium Å få gjennomført en spørreundersøkelse betinger at en finner noen en kan spørre. Jeg valgte å lage en undersøkelse som skulle nå ut til så mange som mulig i landet vårt via den verdensvide veven (WWW). Undersøkelsen ble først kladdet i Exell regneark, og laget i en makroautomatisert utgave. Deretter ble denne omarbeidet for å tilpasses internettet. Jeg fikk i denne prosessen hjelp fra en student ved HINT (Tormod Budal) som også hjalp meg å tilrettelegge undersøkelsen slik at besvarelsene ble direkte lagret i en database på HINTs server Struktur på hovedundersøkelsen Jeg delte opp spørreskjemaet i 3 hoveddeler. Internettsidene ligger vedlagt som bilder bak i vedleggstillegget fra side 9 og videre.

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt.

gå på skole. Men siden jeg ikke kan skrive så har jeg fått en dame i Kirkens bymisjon som kan både romani og norsk til å skrive litt om livet mitt. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 27. november 2016 Matteus 21,1-11 (Det er et fiktivt brev jeg henviser til om Aleksandra fra Romania. Historien er inspirert

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER MORGENGRY POSTEN! Nr.3.November 2011. MÅNEDSBREV FOR NOVEMBER Så kjekt at dere har klart å finne månedsbrev og månedsplan på hjemmesiden vår. Fremover blir månedsbrev og månedsplaner lagt ut på hjemmesidene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fagplan i RLE 2. trinn

Fagplan i RLE 2. trinn Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne t il å gjøre bruk av den i praksis Vi lager et godt skolemiljø Vi arbeider sammen Vi tar vare på hverandre

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016 Dette må vi huske i Januar! Vi holder stengt i påskeuken, og i uke 28-29-30 i sommer. Neste planleggingsdag er 26.mai Da var vi ferdig med desember som har hvert

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer