Hva har vi og hva sikter vi mot? Gåtefulle teorier? (ii) Avhengighetens gåte og fremtid. Hovedmål for ALICE RAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva har vi og hva sikter vi mot? Gåtefulle teorier? (ii) Avhengighetens gåte og fremtid. Hovedmål for ALICE RAP"

Transkript

1 Avhengighetens gåte og fremtid Avhengighetens gåte på vei mot en mulig løsning? ALICE RAP Addictions and Lifestyles in Contemporary Europe Reframing Addictions Project Haugesund 12. juni 2014 Professor Jan Erik Karlsen Universitetet i Stavanger Avhengighet av rusmidler øker i Europa, Medfølgende bekymring på sosio-økonomisk og politisk nivå Nye former for oppstår Gambling, spiseforstyrrelser, pille, nett osv Økonomiske skadevirkninger Kostnader for helsesystemet, kriminalitetsbekjempelse Politiske virkninger Tiltak mot stoffbruk/pillehandel, alternative behandlings- /straffetiltak Samfunnsmessige virkninger Toleranse, behandling, utdanningen og familiens rolle Behov for en balansert anti-s politikk som muliggjør både sosial integrasjon og individuell frihet Hva har vi og hva sikter vi mot? Tilsiktede og uventede drivere Velvære og helseindeks for? Avhengighetens fotavtykk? Avhengighetsatferd Velvære hos folk flest Gåtefulle teorier? (i) Nevrobiologiske teorier Rusmidler påvirker hjernen Mesolimbisk område regulerer følelser, motivasjon, hukommelse, belønningssystemet Pannelappens evne til å styre impulser og planlegging svekkes Moralske teorier Rusavhengige er late og karaktersvake Læringspsykologiske teorier Rus må læres Signifikante andre; foreldre, kamerater er læremestrene Psykososiale teorier Bakenforliggende faktorer løser ut en Individet selvmedisinerer seg mot psykiske vansker og sosiale problemer Gåtefulle teorier? (ii) Sosiologiske teorier Ulike samfunnsforhold kan påvirke en Tilgang på sskapende faktorer Sosial smitte Subkulturer Livsstilsvalg Forbilder vs. protestbilder Sentrale livsinteresser Bort fra arbeid, mot nytelse? Avhengighetsatferd Samhandling forsterker atferden Sosiale avvik Stigmatisering Innovasjon Hovedmål for ALICE RAP Fremskaffe vitenskapelig grunnlag for å: 1.Styrke offentlig dialog og stimulere debatt om aktuelle s- og livsstilstemaer, og 2.Utvikle alternative handlingsmuligheter knyttet til rus, og livsstil, i et flerfaglig perspektiv 1

2 24 land 71 deltakende institusjoner 7 kunnskapsområder 20 arbeidspakker 5 år ( ) Budsjett: 10 mill + do. nasjonale midler Kriminologi Media Journalistikk Informasjons og kommunikasjons disipliner Social marketing Teknologi Historie Juss Offentlig administrasjon Psykologi Kognitiv vitenskap Humaniora Ingenørfag Systems studier Matematikk Sosialpsykologi TRANSDISIPLINÆRT SAMARBEID Fremsynsledelse Økonomi Biologi Pedagogikk Samfunnsfag Nevrobiologi Demografi Antropologi Medinske og helsefaglige disipliner Utviklingsbiologi Toksikologi Statsvitenskap Sosiologi Avhengighetsstudier Psykiatri Sosialpolitikk Helsefremming Folkehelse Epidemiologi Velvære og (iii) ALICE RAP i velværerammen Opinionsbilder av viser oss hvordan dette er sett historisk, både som helsetema og som personlig sikkerhet. Avhengighetens omfang og kostnader viser både helsestatus og størrelsen på BNP s beklagelighetsfaktorer Determinanter for stoffer og atferd belyser hvordan økende/avtakende bruk påvirker skadene som påføres Å forstå sindustrien gir oss en mulighet til å påvirke folks engasjement og organisering av tiltak, og av bærekraften i økonomisk og sosial kapital over tid. Likeens, å forstå dagens reguleringspraksis gir oss mulighet til å utforme en helhetlig tilnærming til som omfatter flere av de livsaspekter omfatter. Ungdommens resiliens og livsløp bestemmer utdanning og jobbvalg, personlig sikkerhet, opplevd velvære og humankapitalen over tid Hvorfor omramming? Fordi dagens kunnskap er fragmentert Fordi dagens politikk og policytiltak ikke fungerer godt nok Fordi den offentlige opinion burde vært bedre opplyst og informert, for å redusere; stigmatisering diskriminering uklare dikotomier Addresserer komplekse og vitale samfunnsproblemer Trekke på fagdisipliner på en måte som passer problemet Trår på tvers av disiplingrenser Trekker på praksiserfaring og kunnskap Transdisiplinær forskning Bringer ny kunnskap inn i forsknings- og praksisdiskurser Syntetiserer og utvider disiplinspesifikke teorier, begreper og metoder Bruker integrative prosesser og leverer integrerte sluttresultater Skaper nye modeller/begreper for å belyse et felles forskningsproblem Bergmann M, et al. (2005) Quality Criteria f or Transdisciplinary Research: A Guide for the Formative Evaluation of Research Projects. Institute for Social ecological Research (ISOE) GmbH, Franfurt am Main Ungdom og resiliens et særlig prosjekt 1. Utvikle formidlingsmekanismer som kan styrke ungdommens motstandskraften (resiliens) slik at de ikke starter karrieren inn i en vanedannende og problematisk rusbruk. 2. Identifisere effektive intervensjonstiltak som styrker motstandskraften hos sårbar ungdom. 3. Evaluere effekten av hvert enkelt tiltak som inkluderes i et bredt sammensatt forebyggingsprogram. Stokols D, et al., (2008). The ecology of team science. Am J Prev Med, 35(2S):s96 s115. 2

3 Sentrale livsinteresser og livsstiler hos ungdom Engasjementet i arbeidet svekkes Ungdom veksler mellom hvitt og svart arbeid, tilfeldige oppdrag, ferie og fritid, sosiale støtteordninger, utdanning og lediggang, og trives med sitt hjemmeliv, uteliv, selskapsliv, samliv, reiseliv, treningsliv, naturliv, osv? og arbeidet blir ikke lenger sin egen belønning, noe samfunnet tilsynelatende godtar? Konsumorientert livsinteresser styrkes Forbruket blir mer nytelsesorientert; mer fråtsende Avvikende konsummønstre observeres Familiens sosiale funksjoner endres Mindre fellestid og fellesaktiviteter Konsekvenser for erfaringsoverføring og sosialisering Er er et substitutt for løsere familiestrukturer? Moderne livsstiler skaper omgivelser hvor våre naturlige belønningssystemer lett påvirkes av satferd Konsekvenser av livsstilsendringer Ungdom kan ha sterke motiver for begrensede, selvvalgte livsinteresser som definerer deres egen identitet, noe som gir en; to-lags levemåte Selvvalgte handlinger og verdier = sentral livsinteresse rettet mot selvrealisering Ønsket atferd som bekrefter sosial orden samfunnet er mer individfokusert og oppmuntres av kommersielle interesser til å dyrke og realisere sin kreative individualisme kan medføre et stadig bredere spekter av sentrale livsinteresser Nødvendig atferd vil håndheves mer rasjonelt i lys av interessene til den sosiale orden og allmennvellet. Hva er, egentlig? Dagliglivets slang, diagnose, vitenskapelig begrep? Klassifikasjoner av : tvetydige vitenskapelige antakelser ALICE RAP s hovedfokus er på virkninger av: Alkohol, tobakk, illegale stoffer, gambling, dvs. av diagnoser knyttet til hard. Epidemiologi av stoff- og spill Avhengighet og dens slektninger Tvetydige vitenskapelige antakelser i ICD, DSM og ASAM definisjoner? Myk Drivere og eksempler Avhengighet men hva er, egentlig? Atferd Eksempler på domene Sukkersug Kaffedrikking Sjokolade Avhengighetsdrivere Bruk av milde psykoaktive stoffer Hovedkategori Hengivenhet Engasjement Tilvenning Spiseforstyrrelser Megarexia Hyper-seksualitet Atferdsmessige og stemningsrelaterte stimuli Myk Attrå Lyst Spenningssøken Tvang Tiltrekning Nødvendighet Nett o Gambling o Nettspill o Shopping Nettilgang 3

4 Eksempel 1: Sukkersug? Skyld på hjernen Nøkkelen til å bli tynnere ligger i hodet Atferds og stemningsstimuli Ungdom blander nytelse og ytelse som drivere for atferdsog stemningsstimuli, som kan gi; mat, trenings, nett, e.l. også mildere psykoaktive stoffer kan drive; sukkersug, kaffeabstinsener, sjokoladehunger, etc Uavhengig, henfallen eller hektet? er de myke sformene egentlig er eller bare endrede livsstilspreferanser? Vil ungdom kunne vandre mellom ulike tilknytningsformer til slike atferdsog stemningsstimuli? Indikerer de en samfunnsutvikling vi ennå ikke har klart å sette ord på? Motsatt av anoreksi? Manisk trening, fokusert spising og (?) doping Psykiatrisk diagnose i USA Eksempel 2: Megareksi Forstyrret kroppsbilde En tredel av spurte britiske kvinner ville byttet bort et leveår for en perfekt kropp. Forskning.no, 2011 Hva er normalt hva er godtatt avvik? Avhengighet presser grensene for hva som anses som normalt, godtagbart eller avvikende Ungdom er grenseoverskridelsenes frontriddere Er de nye livsstilene normale forbruks- og atferdsmønstre, sosiale nyskapinger eller patologiske avvik? Avhengighet, sett som avvik definerer sosiale grenser, skaper stabilitet i inn-gruppen, er drivkraft for endring, og gir (ønsket) sosial differensiering enkelte myke er kan antakelig tillegges slike funksjoner myke er er innlært og sosialisert atferd Avhengighet er sosialt konstruert, men samfunnet vil neppe akseptere som truer grunnleggende velferdsgoder, sosial inkludering og trygghet Utbredt (myk) kan gi økende samfunnsmessig sårbarhet, med livslange implikasjoner, men kan også være et offerløst normbrudd. Eksempel 3: Likandes eller «like løs»? Nettet som personlig merkevarebygger Eksempel 4: Gambling Det er bare et problem hvis du taper? 4

5 Eksempel 5: Nett En ny psykiatrisk diagnose? Hvem eier en? Fremdeles den harde ens århundre? Historisk analyse av ulike begrepsdefinisjoner av Analyse av offentlig og private interessenters syn og (u)enighet) på politikkarenaer Forestillinger om : hvordan samfunnet oppfatter, definerer, forstår og kategoriserer Kilde: Når begynner fremtiden? Hvem ville på 1980-tallet ha forestilt seg Sovjetunionens sammenbrudd? En firedobling av Dow Jones indeksen? Tiår med resesjon i Japan? Internettets/sosiale mediers fremvekst? Den arabiske vår? 22. juli terror Det er umulig å forutsi, men godt mulig å tenke om fremtiden Det finnes intet alternativ til å forholde seg til alternative fremtider Viktige veiskiller 1930-årene: 12-trinns programmene, vekt på eksistensielle forklaringsmodeller 1970-tallet: vekt på sosiale og sosiologiske forklaringsmodeller 1990-tallet: Metadonbehandling 2000-tallet: Endret fokus; helse(tjenester)og pasientrettigheter 2014: Quo vadis? 2030+: Se hva som skjer Antakelser om (frem)tidene kommer vi aldri utenom Verdier «Avhengighet og livsstil 2030+» ALICE RAP Ekspertscenario Individuelt ansvar først Sosialt ansvar først Type respons Reagere og lindre Foregripe og forberede Utbredt ulikhet Sterke aktørers arena Intens individualisering og kortsiktige tiltak overfor Ad hoc behandlingssamfunn Inkluderende debatt. Utfordringer ved møtes når de oppstår Den beste av alle verdener? Markedsdrevet samfunn, hvor sterke aktører forbereder seg for fremtidige sutfordringer Utbredt solidaritet Opplevelse av samfunnsmessig sårbarhet skaper storskala- og langsiktige tiltak overfor Åpne spørsmål Quo vadis? Vil det bli en massiv overgang fra hard til myk i løpet av neste generasjon? Den myke en utløser jo også lyst- og lykkefølelse, men har ikke samme helseskader som stoffen. Vil; a) myk gi dysfunksjonelle virkninger? b) det kreves et helt annerledes opplegg for forebygging og behandling av myk enn av rus? c) vi oppnå en samordnet spolitikk i Europa? d) det være mulig å knekke den illegale rusøkonomien? e) den legale pilleindustrien øke sin innflytelsessfære også inn i de myke ers domene? Svarene fins i den fremtiden man skaper, og starter i den forenede kunnskap dagens praktikere, brukere og forskere allerede besitter. Takk for oppmerksomheten og, lykke til med den viktige jobben dere gjør! ALICE RAP website: 5

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015 VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Brøset potensialet for livsstilsendringer. Stig Larssæther, NTNU

Brøset potensialet for livsstilsendringer. Stig Larssæther, NTNU Brøset potensialet for livsstilsendringer Stig Larssæther, NTNU Brøset en ny normaltilstand? 12 tonn 3 tonn Kan framtiden importeres? Samfunnet ellers 2011 2015 Brøset 2030 Hvorfor hele bildet? The devil

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Livsstil og helse. Noen overordnede tema

Livsstil og helse. Noen overordnede tema Livsstil og helse Noen overordnede tema Sola Strand Hotell 13.desember 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Livsstil og helse? Hva påvirker helse: Skeivheter i samfunnsforhold: materielt og kulturelt Medfødt

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,

Detaljer

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder

Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Hva skaper avhengighet? Sverre Nesvåg forskningsleder Avhengighetspotensiale Rusmidler og aktiviteter som det er blitt hevdet har avhengighetsskapende potensiale. Avhengighetsskapende potensiale referer

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre Primærmedisinsk uke, 21. oktober 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende Trym Nordstrand Jacobsen Acceptance and Commitment Therapy Acceptance and Commitment Training Aksept og engasjement

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin Helge Waal Hew 2015 1 Rus Stemning Sansning Kognisjon Motorikk Hew 2015 2 Årsak Sanselig opplevelse (natur,

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Med fokus på den nevrobiologiske forståelsen Grunnkurs rus 05.03.14 Silje.lill.rimstad@ras.rl.no s1 Disposisjon: Hva er avhengighet? Ulike perspektiver på

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen?

Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Hvordan kan vi forstå avhengighet som fenomen? Med fokus på den nevrobiologiske forståelsen Grunnkurs rus, Sola Quality hotel den 31.05.12 Silje.lill.rimstad@ras.rl.no s1 Disposisjon: Hva er avhengighet?

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Lykkedemperne. Poster i det norske i lykkeregnskapet

Lykkedemperne. Poster i det norske i lykkeregnskapet Lykkedemperne Kontrasten mellom utviklingen over tid for velstand og lykke viser ikke at økonomisk situasjon er uten betydning for et individs sjanse for å føle seg lykkelig. Dette er en vanlig feilslutning

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hjernevask og stress

Hjernevask og stress Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hjernevask og stress Vg1 75 minutter Hjernevask og stress er et program om vår fantastiske hjerne, og hvordan den påvirker oss på godt og ondt. Programmet skal bevisstgjøre

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen

Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen Mobbing: Tålelegging er neppe løsningen Av SVEIN LARSEN og TERJE MANGER Svein Larsen Professor, dr. philos, ved Universitetet i Bergen, Inst. for Samfunnspsykololgi Terje Manger Professor, dr. philos,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen 09.09.2011 Kvinner og røyking - Gravides røykevaner 1 Røyking blant kvinner generelt

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009 Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Detaljer