Finans Norge representerer hele bredden*

Transkript

1 Finansnæringen og samfunnet 2015

2 FINANSNÆRINGEN I NORGE ARBEIDSPLASSER Finans Norge representerer hele bredden* Bank og finansiering livs- og skadeforsikring verdipapirområdet Medlem i Finans Norge Ikke medlem i Finans Norge Medlem i Finans Norge Ikke medlem i Finans Norge Medlem i Finans Norge** Ikke medlem i Finans Norge 106 sparebanker 13 livselskaper 124 norskregistrerte verdipapirforetak 18 forretningsbanker 59 skadeforsikringsselskaper 412 norskregistrete verdipapirfond 55 finansieringsforetak 25 sparebank- og finansstiftelser 40 filialer av utenlandske finansinstitusjoner (NUF) 51 private pensjonskasser Marine forsikringsselskaper og 31 utenlandske livs- og skadeselskaper (NUF) 38 kommunale pensjonskasser 24 filialer av utenlandske forvaltnings- og verdipapirforetak (NUF) 165 forsikringsagenter og meglere mv. (*) Tallene representerer det totale antall med konsesjon fra Finanstilsynet, boksenes plassering antyder hvor stor andel som er medlem i Finans Norge. (**) Direkte eller indirekte via hovedeier Bruttoprodukt per utført timeverk Kilde: SSB Finansierings- og forsikringsvirksomhet Fastlands-Norge ekskl. finansiell sektor Antall ekspedisjonssteder, bank Oslo Akershus Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Kilde: Bankplassregisteret Telemark Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utlignet skatt -, mrd. kroner Finans Varehandel mm. Industri Eiendom Bygg og anlegg Kilde: SSB FORVALTNINGSKAPITAL, mrd. kroner Statsbudsjettet 2015 Ansatte i medlemsforetakene BNP i Fastlands-Norge 2014 Oljefondet (ved utgangen av 2014) Forvaltningskapital banker, kredittforetak, finansieringsselskaper og samlet pensjonsforvaltning (ved utgangen av 2014) Menn 47 % Kvinner 53 % Kilde: Norges Bank Investment Management, Finansdepartementet, 2 // Statens Finansnæringen pensjonskasse, pensjonskassene, og samfunnet SSB 2015 Kilde: SSB, Finans Norge

3 Godt forberedt på fremtidige utfordringer Finansnæringen ivaretar funksjoner som hele samfunnet er avhengig av. Uten bankenes boliglån, hadde det ikke vært mulig å realisere det tverrpolitiske målet om at flest mulig skal eie sin egen bolig. Norske bedrifter er i enda større grad enn bedrifter i andre land avhengige av bankfinansiering. Norge har et godt utbygd pensjonssystem der finansnæringen er en bærebjelke gjennom forvaltning og rådgivning. På forsikringsområdet skiller Norge seg ut med en dekningsgrad forsikring per innbygger som ligger godt over gjennomsnittet i Europa. Finansnæringen ivaretar denne samfunnsrollen på en svært effektiv måte. Produktiviteten har de siste årene vært 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet for Fastlands-Norge. Det kommer kundene til gode gjennom smarte løsninger og lavere priser, men også samfunnet nyter godt av denne utviklingen gjennom store skatteinnbetalinger. Finansnæringen er den næringen i Fastlands-Norge som betaler mest skatt. Finansnæringen er ikke bare et middel for å få samfunnsmaskineriet til å fungere på en best mulig måte. Den er også et mål i seg selv. Næringen er til stede over hele landet, og de nærmere arbeidsplassene krever gjennomgående høy kompetanse. Kvinneandelen er over 50 prosent. Spesialiserte finanstjenester er en eksportvare innenfor kapitalforvaltning, forsikring eller spesialisert finansiering innenfor oljeservice, shipping og havbruk. I denne publikasjonen prøver vi å beskrive finansnæringens betydning for folk, bedrifter og samfunnet som helhet. Det er grunn til å være stolt av norsk finansnæring, men uten evne og vilje til kontinuerlig utvikling vil ikke næringen kunne møte samfunnets behov og forventninger. En offensiv satsing på teknologi og kompetansebygging er avgjørende og høye etiske standarder er en forutsetning for tillit. Som nasjon er vi også avhengig av at finansnæringen bidrar til den nødvendige omstillingen Norge står foran og mobiliserer privat kapital til det grønne skiftet. Finansnæringen forvalter store verdier, og få næringer er underlagt like omfattende regulering. For å kunne utøve samfunnsrollen på en mest mulig effektiv og tillitvekkende måte, er vi avhengige av et godt samspill med myndighetene. Derfor har vi store forventninger til arbeidet med en helhetlig og fremtidsrettet næringspolitikk for finansnæringen, som skal være ferdig i forbindelse med Finansmarkedsmeldinga Idar Kreutzer Adm. direktør Finans Norge Finansnæringen og samfunnet 2015 // 3

4 Finansnæringen i HELE LIVET (Tall per ) barn er dekket av barneforsikring Samlede BSU-innskudd på mrd. kroner 37 Samlede erstatninger for reiseforsikring på mrd. kroner i ,8 person Barnesparing (konto, fond) Barneforsikring, individuell og gjennom for eks idrettslag FØDSEL/BARNDOM Forsikring av verdifulle gjenstander (pc, mobil, sykkel) 1,57 mrd. kortkjøp i 2014, for til sammen 561 mrd. kroner Bankkort BSU Kort og langsiktig sparing i bank og fond Opplæring i personlig økonomi UNGDOM/UTDANNING Kredittkort (fra 18 år) Egne forsikringer, skade (for eks innbo i hybel) og person (for eksempel ved uførhet) Reiseforsikring Finansiering av moped, bil mv. Rådgivning: Autoriserte rådgivere, god rådgivningsskikk, skadeforebygging og pensjonsoversikt finansansatte er autoriserte finansielle rådgivere Pensjonsoversikt via Norsk Pensjon Felles bransjestandard for finansiell rådgivning og forsikring 4 // Finansnæringen og samfunnet 2015

5 Båterstatninger beløp seg til 480 mill. kroner i 2014 Ni av ti kroner som husholdningene låner er boliglån Naturskadeerstatninger på mer enn 700 mill. kroner i 2014 I overkant av nordmenn har helseforsikring Bolig-/fritidsbolig finansiering Familieforsikringer for ulike livsfaser og behov, skade og person Forbruksfinansiering Kapitalforvaltning/ investeringer Seniorlån Naturskadeforsikring Pensjonssparing kollektiv /individuell JOBB/ETABLERING/PENSJONERING Helseforsikring Forsikringer ved boligbytte Tvisteforsikring Bedrift Betalingsformidling: Sikker og moderne nett-/mobilbank, mobilbetaling, betalings- og kredittkort Egenkapitalplanlegging- og innhenting OPPSTART Valutasikring og andre valutatjenester DRIFT/UTVIKLING Etablering, drift og vedlikehold av pensjonsordning Lånefinansiering, kort og langsiktig, og garantistillelser Bedriftsforsikringer yrkesskade, brann, tyveri, ulykke, avbrudd mv Tilrettelegge for obligasjonsfinansering Factoring og leasing Bedriftsøkonomisk rådgivning og oppfølging Oppunder mrd. kroner i samlede utlån til næringslivet Utbetalt 48 mrd. kroner fra livsforsikring og pensjonsordninger i 2014 Finansnæringen og samfunnet 2015 // 5

6 BANK OG FINANSIERING Solide banker i tøff konkurranse Det norske bankmarkedet består av et stort antall aktører av ulik størrelse, spredt over hele landet. Strukturen i det norske bankmarkedet gjør det mulig å tilfredsstille kravene både til en stor bedrift som opererer internasjonalt og den lokale gründeren. Bank og finanstjenester er en sentral del av samfunnets infrastruktur og i mange tilfeller en premissgiver for økonomisk utvikling. Bankkonsern. Eiendeler i prosent av BNP. 450 % 400 % 350 % 300 % 250 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % Estland Litauen Romania Tsjekkia Slovakia Kroatia Bulgaria Polen Ungarn Latvia Finland Slovenia Belgia Norge Italia Irland Malta Fastlands-Norge Hellas Luxembourg Portugal Tyskland EU (vektet gj.snitt) Østerrike Frankrike Danmark Spania Kypros Storbritannia Sverige Nederland Sveits Figur 1: Norsk finansnæring er liten i internasjonal målestokk Den norske banknæringen er en veldig viktig næring nasjonalt, men sammenlignet med mange andre land er den relativt liten. Bankenes forvaltningskapital i prosent av brutto verdiskaping, BNP, utgjør i underkant av 200 prosent for fastlands- Norge og om lag 150 prosent for Norges samlede økonomi. Det betyr at finansnæringen i Norge relativt sett er halvparten så stor som i Sverige, og mindre enn gjennomsnittet i EU. Kilde: ECB, Eurostat, Macrobond, den sveitsiske sentralbanken (SNB), Finanstilsynet, SSB Ren kjernekapitaldekning for norske banker samlet 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Krav til ren kjernekapital Ren kjernekapitaldekning 1. juli 1. juli 1. juli Figur 2: Blant de mest solide i Europa Myndighetene har besluttet en økning i bankenes kapitalkrav. Dette har ført til at bankene har styrket sin kjernekapitaldekning vesentlig de siste årene. Samlet sett er bankene på god vei mot å nå de endelige kapitalkravene som trer i kraft 1. juli Norske banker er nå blant de mest solide i Europa. Kilde: Norges Bank Note: Kravet til ren kjernekapital er inkludert systemviktighetskravet på henholdsvis 1 prosentpoeng i 2015 og 2 prosentpoeng i Dette kravet gjelder per dags dato kun for DNB, Nordea og Kommunalbanken. Tap på utlån i prosent av utlånsvolum 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % Figur 3: Svært lave tap på utlån Norske banker kom seg gjennom finanskrisen uten store tap på utlån. Sett bort fra ekstraordinære hendelser som bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet og dot com-krisen på starten av 2000-tallet, har bankenes tap på utlån jevnt over vært svært lave. Dette gjelder spesielt i personmarkedet. Utviklingen viser at bankene er seg sitt ansvar bevisst og utøver godt bankhåndverk i forbindelse med nye utlån. Kilde: Finanstilsynet Note: Tallene gjelder for morbank og er ikke inkludert utenlandske bankers eksponering i Norge. Næringsmarkedet Personmarkedet 6 // Finansnæringen og samfunnet 2015

7 Den norske sikringsfondsordningen Den norske innskuddsgarantien innebærer at innskudd på inntil to millioner kroner per innskyter per bank er sikret. Garantien er understøttet av løpende innbetalinger fra bankene til et fond som ved utgangen av 2014 utgjorde ca. 29 milliarder kroner. Et EU-direktiv innebærer at den norske innskuddsgarantien må ned på EU-nivå fra og med Det vil si en garanti på euro per innskyter per bank. Markedsandeler basert på brutto utlån 10,3 % Øvrige sparebanker 4,1 % Statlige låneordninger 7,9 % Eika 2,8 % Øvrige forretningsbanker 30,3 % DNB Figur 4: Mange aktører og tøff konkurranse Det norske bankmarkedet består av hele 136 norske og utenlandske banker og filialer av utenlandske banker, fra store bankkonsern med flere tusen ansatte til små, lokale sparebanker. Utenlandske aktører har i overkant av en fjerdedel av bankmarkedet. 17,3 % Sparebank 1 14,4 % Utenlandske datterbanker 12,9 % Utenlandske filialer Kilde: Bankens årsrapporter, Statens pensjonskasse, Husbanken, Bankenes sikringsfond Note: Tall per Markedsandelene er beregnet basert på bankenes brutto utlån og er korrigert for utenlandske eksponeringer der hvor dette er funnet hensiktsmessig. Husholdningenes bankinnskudd Mrd. kroner Figur 5: Sterk vekst i bankinnskudd Norske husholdninger har de siste årene økt sine bankinnskudd betydelig til tross for lave, nominelle renter. Samlede innskudd har nå passert milliarder kroner. Det tilsvarer over kroner per nordmann. Boligsparing for ungdom, BSU, er et av innskuddsproduktene som øker mye. Ved utgangen av 2014 stod det 37 milliarder kroner på bankenes BSU-kontoer. Dette er mer enn en dobling på fem år Kilde: Statistisk sentralbyrå 1 av 3 byttet boliglånsbank eller reforhandlet lånevilkårene i 2014 Figur 6: Mange utnytter den sterke konkurransen i bankmarkedet. Konkurransen blant bankene er tøff, noe som spesielt viser seg i boliglånsmarkedet. Forbrukerne kan enkelt få oversikt over bankenes rentebetingelser gjennom mediedekning, og renteoversikter som Finansportalen.no. Å bytte bank er ikke vanskelig og det gir forbrukerne stor makt. Norsk Finansbarometer viser at 1 av 3 enten har byttet boliglånsbank eller reforhandlet boliglånet i Kilde: Norsk Finansbarometer 2015, TNS Gallup Note: Norsk Finansbarometer 2015 er gjennomført av TNS Gallup på vegne av Finans Norge Finansnæringen og samfunnet 2015 // 7

8 skadeforsikring Verdier for 36 milliarder kroner erstattet i 2014 I 2014 ble det meldt inn 1,8 millioner skader til forsikringsselskapene. Totale erstatninger beløp seg til 36 milliarder kroner, et snitt på kroner per skade. Helseforsikringer er blant forsikringene som øker mest, både i antall og erstatningsutbetalinger. Nesten 1 milliard kroner ble utbetalt i helseforsikring fra forsikringsselskapene i forbindelse med sykdomsbehandling i ,8 millioner meldte skader i 2014 Andre Person Motorvogn Figur 7: Fire av ti skader er knyttet til motorvogn Antallet meldte skader økte med 0,6 prosent fra til Skader knyttet til motorvogn dominerer; en av fire skader er motorvognrelatert. Samlede erstatningsutbetalinger til motorvognskader utgjorde 12,6 milliarder kroner i Det innebærer en gjennomsnittsutbetaling per skade på ca kroner. Tre av ti motorvognskader er glasskader. Gjennomsnittlig utbetaling per glasskade utgjorde kroner. Brannkombinert Kilde: Finans Norge Note: Personforsikringer består av produktene ulykke, yrkesskade, trygghet, barn, kritisk sykdom og behandling. 36 milliarder kroner i erstatninger i 2014 Andre 4 625,8 mill. kr Person 6 669,4 mill. kr Motorvogn mill. kr Figur 8: Sterk vekst i erstatninger Samlede erstatningsutbetalinger økte med 4,5 prosent fra til Innenfor for eksempel reiseforsikringer økte erstatningsutbetalingene med med 3 prosent til over 1,8 milliarder kroner. Sykdom er den klart største enkeltposten under reiseforsikring. Båterstatningene økte også i fjor. Fritidsbåterstatningene ble på nesten 480 millioner kroner i 2014, en økning på hele 18 prosent sammenlignet med. Kilde: Finans Norge Brannkombinert ,9 mill. kr Kraftig fall i kostnadsprosenten 30 % 28 % 26 % 24 % 22 % 20 % 18 % 16 % Figur 9: Kostnadseffektiv og høy dekningsgrad i internasjonal målestokk Europeisk forsikringsstatistikk viser ikke overraskende at norskbasert forsikring er ganske liten i absolutte tall, sammenliknet med Europa og Norden forøvrig. Likevel er den stor målt per innbygger og ligger godt over europeisk gjennomsnitt når det gjelder dekningsgraden i hjemmemarkedet. Få ansatte kan være en indikator for foretakets størrelse. Men det kan også være et mål for kostnadseffektivitet, hvis en eksempelvis ser på generert brutto premie per ansatt. Norskbasert forsikring viser seg da å ligge på Europatoppen i effektivitet, bare slått av Finland Kilde: SSB Note: Kostnadsprosent er driftskostnader i prosent av opptjent premie. Foreløpige tall for // Finansnæringen og samfunnet 2015

9 NORSK NATURSKADEPOOL Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Gjennom denne ordningen er du sikret erstatning ved naturskade. I tillegg til de felles erstatningsvilkårene som selskapene har blitt enige om kan det hende du har en videre dekning gjennom ditt eget forsikringsselskap. ANTALL PERSONER MED BEHANDLINGSFORSIKRING Naturskadepool Figur 10: Behandlingsforsikring i sterk vekst I overkant av nordmenn hadde en behandlingsforsikring ved inngangen til Mer enn 9 av 10 med slik forsikring har den tegnet som kollektive avtaler gjennom arbeidsgiver. Nesten 1 milliard kroner ble utbetalt i helseforsikring fra forsikringsselskapene i forbindelse med sykdomsbehandling i Det er en økning på mer enn 40 prosent på ett år. Utbetalingene var på 290 millioner for kritisk sykdom, og 700 millioner kroner for behandlingsforsikring. Kilde: Finans Norge Innbetalt skadeforsikringspremie - MARKEDSANDELER 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % Figur 11: Små selskaper tar markedsandeler Det har lenge vært en sterk konkurranse i forsikringsmarkedet. Figuren viser hvordan de største selskapene har tapt markedsandeler. De fire største selskapene har over relativt få år gått fra å ha 95 prosent av markedet til dagens ca. 70 prosent. I 2014 var det 29 skadeforsikringsselskaper og kunder byttet seskap, viser spørreundersøkelsen Norsk Finansbarometer fra TNS Gallup. Dette tilsvarer 14 prosent av de spurte. 10 % 5 % Kilde: Finans Norge 0 % If Tryg Øvrige Gjensidige Sparebank 1 25 selskaper Flomskader ga store utbetalinger KPI-justert erstatning (mill. kroner) Antall skader Figur 12: Flere og større naturskader Store naturkatastrofer forekommer heldigvis sjelden, men et endret klima gir mer ekstremvær og med det flere skader over tid. Grafen viser antall skader og samlet årlig erstatning siden ordningen ble etablert i Naturskadeerstatningene for 2014 er anslått til 743 millioner kroner, hvorav skader etter flom står for over halvparten. Kilde: Norsk Naturskadepool Erstatning Antall skader Finansnæringen og samfunnet 2015 // 9

10 livsforsikring og pensjon Et pensjonssystem i endring Det norske pensjonssystemet består av folketrygd, tjenestepensjon og individuell pensjon. Mange har i tillegg AFP-ordninger. Alle disse ordningene har gjennomgått endringer i pensjonsreformen, både i offentlig og privat sektor. I det private tjenestepensjonsmarkedet velger flere innskuddsbaserte pensjonsordninger. Pensjonsordninger med levealdersjustering og mulighet til å kombinere jobb og pensjon påvirker den enkeltes beslutninger knyttet til pensjon. For norske livselskaper gir europeiske regler for beregning av kapitalkrav, lave markedsrenter og økt forventet levealder nye utfordringer. Forvalter mer enn milliarder pensjonskroner Storebrand Livsforsikring 21 % Øvrige 4 % DNB Livsforsikring 25 % Figur 13: Tar vare på store verdier 22 selskaper forvalter mer enn milliarder kroner på vegne av privatpersoner. I tillegg kommer forpliktelser knyttet til pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse og pensjonskassene. Dette beløper seg til omtrent 685 mrd kroner. Sparebank 1 3 % Oslo Pensjonsforsikring 6 % Kilde: Finans Norge - Markeds- og regnskapsstatistikk Q3-14 og Statens pensjonskasse Nordea Liv 7 % KLP 34 % tjenestepensjon utgjør mesteparten Tjenestepensjon kommunal sektor 43 % Engangsutbetaling (kapitalforsikring) 4 % Individuell pensjon 7 % Figur 14: Individuell pensjon utgjør en relativt liten del Pengene selskapene forvalter relateres til ulike typer rettigheter. Kapitalforsikringer og gruppelivsforsikringer med engangsutbetalinger, samt pensjonsordninger med månedlig utbetaling. Tjenestepensjonsordninger kan være i offentlig eller privat sektor, og ordningene i privat sektor kan være innskuddsbasert eller ytelsesbasert. Som figuren viser utgjør individuell pensjonssparing en relativt liten del av folks pensjonsrettigheter. Tjenestepensjon privat sektor 46 % Kilde: Finans Norge - forpliktelser fra Markeds- og regnskapsstatistikk Q3-14. Premie til tjenestepensjon i kommunal sektor høyest Tjenestepensjon kommunal sektor 44 % Engangsutbetaling (kapitalforsikring) 14 % Induviduell pensjon 2 % Gruppeliv 4 % Figur 15: Store premiebeløp og utbetalinger hvert år Samlet premie i 2014 lå på 92 milliarder kroner, og de seks største selskapene sto for over 85 prosent av samlede premier. Figuren viser hvilke ordninger premien relateres til. Fra norske livselskap ble det i 2014 utbetalt 48 milliarder kroner. To av tre utbetalte kroner var tjenestepensjon i kommunal eller privat sektor. Så mye som 14 prosent av utbetalingene var engangsutbetalinger fra kapitalforsikringer. Tjenestepensjon privat sektor 36 % Kilde: Finans Norge - Foreløpig livstatistikk 2014 og erstatningsutbetalinger // Finansnæringen og samfunnet 2015

11 Pensjonsportalen Norsk Pensjon Norsk pensjon er en nettportal som gir enkeltpersoner en samlet oversikt over fremtidig pensjonsutbetaling fra ulike pensjonsordninger i privat sektor. På får du informasjon om ytelse fra folketrygden, tjenestepensjon i privat sektor, AFP i privat sektor og eventuelt individuelle spare- og pensjonsordninger, herunder fripoliser og pensjonskapitalbevis. Tjenestepensjon i privat sektor - Antall forsikrede Figur 16: Stadig flere over til innskuddsbaserte ordninger I privat tjenestepensjon går stadig flere over til innskuddsbaserte ordninger. Av samlet premie innbetalt i private tjenestepensjonsordninger i 2014, utgjorde premie til innskuddspensjon ca. 51 prosent. Dermed har premien for innskuddspensjon nå passert premieinnbetaling for ytelsespensjon i privat sektor. Veksten i innskuddspensjon gjør at også utbetalingene fra slike ordninger øker. I 2014 var økningen om lag 23 prosent, men fortsatt utgjør dette en relativt liten andel, åtte prosent, av samlede utbetalinger fra privat kollektiv pensjon Lov om Foretakspensjon Lov om Innskuddspensjon Kilde: Finans Norge - Foreløpig livstatistikk 2014 og Erstatningsutbetalinger 2014 KOMPENSASJONSNIVÅER PRIVAT TJENESTEPENSJON 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 3,8 % Høyere enn 67 % 6,0 % 66 % dekning 4,1 % % dekning 5,5 % Lavere enn 60 % dekning 36,9 % Innskudd - minimum 14,4 % Innskudd 2-5 % 10,0 % Innskudd 5-8 % 19,3 % Innskudd, maks satser (gml sats) Figur 17: Store ulikheter i tjenestepensjoner i privat sektor Av 1,4 millioner yrkesaktive med privat tjenestepensjon, er det et stort spenn i kompensasjonsnivå. Som vi ser har majoriteten av arbeidstakerne innskuddspensjon, og omtrent 37 prosent har en minstedekning (innskudd på to prosent av lønn mellom 1 og 12 G). Veldig mange ordninger er heller ikke dekket av annet enn alderspensjon. Når vi vet at nesten 25 prosent av utbetalte pensjonsytelser går til uførepensjon, samtidig som omtrent en halv million nordmenn kun har minstedekning, er det viktig å supplere med gode individuelle pensjonsordninger. Kilde: Finans Norge - Antallsstatistikk Norsk pensjonsmodell er kostnadseffektiv Totale kostnader i % av midler til forvaltning 1,33 % 0,89 % 0,63 % Norge Sverige Danmark Totale kostnader per medlem Norge Sverige Danmark Figur 18: Pensjon et særdeles viktig ansattegode Pensjonsordningene i kommunal og privat sektor utgjør i gjennomsnitt ca. ni prosent av gjennomsnittslønnen. Det er altså ingen tvil om at pensjon er et særdeles betydningsfullt ansattegode, og det er selvsagt viktig at pensjonsmidlene forvaltes slik at man får mest pensjon for pengene. Effektiv drift og lave kostnader er viktig i så måte. En analyse utført av PA consulting i november 2014 viser at den norske markedsmodellen for tjenestepensjon er effektiv (graf til høyre). Dette til tross for at innskuddsordninger fortsatt er i en tidlig fase og har relativt lite kapital (graf til venstre). Kilde: PA consulting - Kostnadseffektivitet og markedsdynamikk i det skandinaviske tjenestepensjonsmarkedet - nov 14 Finansnæringen og samfunnet 2015 // 11

12 Arbeidsgiver Viktig rolle som arbeidsgiverorganisasjon Finans Norge er avtalepart i finansnæringens tariffavtaler med Finansforbundet, LO, Handel og Kontor og Postkom. Avtalene omfatter 186 foretak med om lag ansatte, herav om lag i bankvirksomhet, i forsikring og i andre finansvirksomheter. Finansnæringen har lang tradisjon med velordnede lønns- og arbeidsvilkår nedfelt i tariffavtaler. Næringen har kun hatt få og kortvarige arbeidskonflikter. antall ansatte i finans norges medlemsforetak Figur 19: Stabilt antall ansatte Antallet ansatte i bank og forsikring har vært stabilt de senere årene. Næringen var tidlig ute med å foreta rasjonaliseringer, men omstillingsprosesser de senere årene har ikke ført til at antallet ansatte er vesentlig redusert. Næringen har hentet ut store produktivitetsgevinster gjennom å ta i bruk ny teknologi og finne nye måter å betjene kundene på Kilde: Finans Norge Note: Antall ansatte per 1. januar hos arbeidsgivermedlemmer i Finans Norge (tidl. Finansnæringens Arbeidsgiverforening.) Disse sysselsetter flesteparten av de ansatte hos medlemmene i Finans Norge. Bank og forsikring i alt Forretnings- og sparebanker Forsikring Sysselsetting fordelt på kvinner og menn Menn 47 % Kvinner 53 % Figur 20: Kvinner i flertall Selv om næringen har vært gjennom en rivende utvikling teknologisk og organisatorisk, har det ikke endret på kjønnsbalansen. Det har i mange år vært litt flere kvinner enn menn ansatt hos medlemmene i Finans Norge. Kilde: SSB, Finans Norge Note: Andel kvinner blant alle ansatte. Arbeidsgivermedlemmer i Finans Norge innen bank og forsikring. Andel kvinner blant direktører og banksjefer 40 % 30 % 20 % Figur 21: Andel kvinnelige ledere har økt, og bør fortsatt øke! Mens kvinner utgjør drøyt halvparten av alle ansatte, er det menn som dominerer i ledelsene. Situasjonen er likevel klart forbedret de siste ti årene. Finansnæringen har en utfordring med å sikre bedre kjønnsbalanse innen ledelse og høytlønte stillinger. 10 % Kilde: SSB, Finans Norge Note: Arbeidsgivermedlemmer i Finans Norge innen bankog forsikringsvirksomhet. 0 % // Finansnæringen og samfunnet 2015

13 Konfliktberedskap Finansnæringen har beredskap for å dempe skadevirkningene av evt. arbeidskonflikter, særlig innenfor bank, som er blodomløpet i all økonomisk aktivitet i samfunnet. Organisasjonsfriheten og den frie forhandlings- og streikerett skal imidlertid respekteres. Tariffavtalene har derfor bestemmelser om frikrets, dvs. ansatte som vil unntas fra en arbeidskonflikt. I tillegg er det inngått en spesiell skjermingsavtale med Finansforbundet for å beskytte kritisk infrastruktur og sikre finansiell stabilitet under en evt. arbeidskonflikt. Andel sysselsatte med utdanning fra universitet eller høyskole 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Norge Finans Norges medlemmer Figur 22: Høyt og økende utdanningsnivå Ansatte i Finans Norges medlemsvirksomheter har et høyt og raskt økende utdanningsnivå. De fleste eldre ansatte som slutter har et lavt formelt utdanningsnivå, mens de fleste unge som kommer inn i næringen har høyere utdanning. Finansnæringens ansatte deltar også i stort omfang på ulike kompetansehevende tiltak. Et høyt kompetansenivå er en forutsetning for vekstevnen i norsk finansnæring. Kilde: SSB, Finans Norge 0 % Lønnsnivå i bank og forsikring 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Industrien i alt Forhandlingsområdet bank og forsikring, avtalt lønn (fastlønn) Figur 23: På linje med industrifunksjonærer Lønnsnivået i banker og forsikringsselskaper er om lag som for funksjonærene i industrien. Ifølge det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU, rapport ) hadde heltidsansatte i bank og forsikring i gjennomsnitt en årslønn på kr i, sammenlignet med kr per årsverk for industrifunksjonærene. Veksten i avtalt lønn i forhandlingsområdet bank og forsikring følger lønnsveksten i industrien tett. Den økonomiske rammen for frontfagsoppgjøret er retningsgivende for det sentrale tariffoppgjøret i finansnæringen. 0 % Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) og Finans Norge Årslønnsvekst i bank og forsikring 10 % 8 % 6 % 4 % Figur 24: Svært varierende lønnsvekst Veksten i samlet lønn (summen av avtalt lønn og variabel lønn) i finansnæringen varierer mer fra år til år enn veksten i avtalt lønn. Finansnæringen har et større innslag av variabel lønn enn de fleste andre næringer. Det bidrar til at veksten i samlet lønn varierer relativt mye fra år til år i takt med resultater og prestasjoner, fordi bonusutbetalingene kan være høye ett år og falle kraftig året etter. 2 % Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) 0 % Note: Omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Finansnæringen og samfunnet 2015 // 13

14 sentrale temaer 2015 Sentrale temaer 2015 Finans Norges Strategi (figur under) gir overordnede føringer for hvordan organisasjonen skal fremstå, og hvilke målsettinger den skal ha. Styret i Finans Norge har innenfor denne overordnede rammen pekt ut spesifikke temaer og problemstillinger som næringspolitiske hovedsatsinger i en modig og troverdig samfunnsaktør Sikre konkurransedyktige rammebetingelser Synliggjøre samfunnsrollen og øke tilliten Ivareta næringsinitiativ og verdiskapende næringssamarbeid Listen over hovedsatsinger 2015 er lang, og omfatter blant annet å: arbeide for en internasjonalt harmonisert regulering sikre et hensiktsmessig krisehåndteringssystem opprettholde og styrke bankenes posisjon på betalingsformidlings- og infrastrukturområdet fortsette arbeidet med å sikre et bærekraftig pensjonssystem og bedre rammene for privat pensjonssparing sikre at endret samfunnsrisiko som følge av klimaendringer, ivaretas i lov- og regelverk, offentlig og privat planlegging, og i forsikringsbransjens eget arbeid med risikoeksponering utarbeide en strategi for et kapitalmarked som blir stadig viktigere for våre medlemmer. Her er en omtale av noen av prosjektene som springer ut av hovedprioriteringen styret har vedtatt for 2015: Egen næringspolitikk for finansnæringen Finansnæringen har i flere år etterlyst en egen næringspolitikk for finansnæringen, slik de fleste andre sterke næringer i Norge har. En næringspolitikk for finans bør ta utgangspunkt i den verdien næringen representerer for samfunnet og i seg selv, og trekke opp målsettinger og rammer for næringen hva gjelder struktur, konkurransevilkår og forventet bidrag til en bærekraftig samfunnsutvikling. Forvaltningsansvar for denne næringspolitikken må også avklares. På denne bakgrunn er vi glade for at myndighetene nå har varslet at en slik næringspolitikk skal være på plass ved fremleggelsen av Finansmarkedsmeldinga Finans Norge vil bidra aktivt i dette arbeidet. Kompetent og etisk forsvarlig rådgivning Finansnæringen har i dag tre autorisasjons- og godkjenningsordninger: Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring og Autorisasjonsordningene i forsikring. Målet med ordningene er kvalitet i næringens rådgivning, basert på oppdatert fag- og produktkompetanse og kontinuerlig arbeid med etikk og god rådgivningsskikk. Virkemidlet er felles standarder for minimumskompetanse. Arbeidet med å samordne de tre ordningene er nå snart i mål, herunder etableringen av en felles strategi. 14 // Finansnæringen og samfunnet 2015

15 les mer: «Som nasjon er vi avhengige av at finansnæringen bidrar til den nødvendige omstillingen Norge står foran og mobiliserer privat kapital til det grønne skiftet.» Finansnæringen tar ansvar for en bærekraftig fremtid Finansbedriftene ønske å drive forretning uten å komme i konflikt med prinsippene om bærekraftig utvikling. Gjennom en aktiv dialog med kommuner, politikere, øvrig næringsliv og andre beslutningstakere søker Finans Norge å foreslå tiltak som møter utfordringene knyttet til klimaendringer. Vi støtter FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, er tilsluttet FNs miljøprograms prinsipper for bærekraftig forsikringsvirksomhet og har avgitt Klimaløftet som vi også oppfordrer alle medlemsbedriftene om å gjøre - noe mange har gjort. Nordiske bransjeorganisasjoner og skadeforsikringsselskaper samarbeider også på tvers av landegrensene, noe som blant annet har resultert i en Best practice i forsikringsselskapene hva gjelder klima. Ny teknologi skal gjøre det enklere og tryggere for kundene Finansnæringen er en svært IT-intensiv næring og leverer i stor grad sine tjenester på en digital plattform. Selv om næringen på denne måten har blitt svært effektiv, er det fortsatt potensial for ytterligere digitalisering. Dessuten er det slik at mange kunder er opptatte av at finansnæringen legger best mulig til rette for digitalt førstevalg, tilgang til koordinerte opplysninger fra offentlig og private registre og at de får tilgang på relevant informasjon, som pensjonsinformasjon. På den bakgrunn arbeider Finans Norge nå med en digitaliseringsstrategi. Det overordnede målet er å støtte myndighetenes arbeid for økt digitalisering i samfunnet generelt, sikre finansnæringens konkurransekraft og sikre publikum tilgang på effektive tjenester. Bidra til økt økonomiforståelse blant ungdom og unge voksne Finans Norge har, i samarbeid med Forbrukerombudet, utviklet Økonomilappen.no, en nettjeneste/webapplikasjon med informasjon og gode råd om sparing, lån, dagligøkonomi og forbrukerrettigheter, samt mulighet til å teste seg selv i privatøkonomisk forståelse. En oppgradert versjon ble lansert i mars Økonomilappen.no kan også brukes av lærere som vil bygge ut økonomiundervisningen, eller av finansbedrifter som ønsker å gi ungdom i sitt nærområde undervisning i personlig økonomi. Finans Norge mener personlig økonomi er en viktig del av allmennutdanningen, men at det har for liten plass i grunnutdanningen og kommer for sent inn i opplæringen. Finansnæringen og samfunnet 2015 // 15

16 Grafisk design: trykk: alle grafer er utarbeidet av Finans Norge