Budsjett 2012 Formannskapets innstilling 22. november 2011

Transkript

1 Budsjett 2012 Formannskapets innstilling 22. november 2011 Åpen Nyskapende - Samhandlende 1

2 Overordnete føringer for budsjett 2012 Fremtidsbilde for Malvik kommune Malvik kommune har vedtatt følgende fremtidsbilde som retningsgivende for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Verdier og etikk I forkant av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en grundig og bred medvirkningsprosess som resulterte i våre verdier; ÅPEN NYSKAPENDE- SAMHANDLENDE Disse verdiene skal prege Malvik kommune som organisasjon, både politisk, administrativt og faglig, - og skal gjenspeile vår adferd både internt og eksternt. Dette skal understøtte og bidra til at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneloven påpeker kommunens ansvar for å legge tilrette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommunene må bl.a. som følge av dette rapportere hvordan de bidrar til å sikre høy etisk standard i tjenesten. Malvik kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel gir retningen for kommunens langsiktige prioriteringer i form av 12 vedtatte mål. Mål 1 legger grunnlaget for de øvrige målene, mens mål 11 og 12 hovedsakelig er rettet mot Malvik kommune som organisasjon. Mål for perioden : 1) Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging 2) Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling 3) Vi skal kunne velge å leve sunt 4) Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet 5) De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere 6) Vi har gode betingelser for livslang læring 7) Vi har et variert og aktivt kulturliv 8) Vi er kjent for god miljøkvalitet 9) Vi ivaretar naturens mangfold 10) Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser 11) Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid 12) Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Åpen Nyskapende - Samhandlende 2

3 Personalpolitiske mål: Ledelse: Malvik kommune har som mål å ha en positiv og god balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivå Likestilling og hindre diskriminering: Malvik kommune har som mål å rekruttere menn til kvinnedominerte virksomheter, men også kvinner til tradisjonelle mannsyrker Heltids-/deltidsstillinger: Malvik kommune har som mål å redusere antallet uønsket deltid Inkluderende Arbeidsliv: Sykefraværet i MK skal ikke overstige 8,5 % i MK skal tilby utprøving av arbeidsevne til interne etter behov. Pensjoneringsalder og avgang AFP for arbeidstakere i MK skal økes med 0,5 år frem til 2013 (utg.pkt 2008/2009). Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Arealdelen er en oppfølging av samfunnsdelens mål og veivalg. Den gir rammer og betingelser, og tydeliggjør hvilke hensyn som må tas når kommunens arealer brukes og videreutvikles, blant annet gjennom utarbeidelse av reguleringsplaner. Arealdelen består av tre juridiske dokumenter: - Del 1: Planbeskrivelsen - Del 2: Planbestemmelser og retningslinjer - Del 3: Arealplankartet Arealplanen kan leses og sees i sin helhet i karttjenesten Planinnsyn. Plan- og styringssystem Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke oppgaver Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Kommunen skal, jfr. kommunelovens 44, vedta en rullerende økonomiplan en gang pr år (kommuneplanens 4 årige handlingsdel). Planen skal minst omfatte de neste fire årene, omfatte kommunens totale virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. Rådmannens årshjul legger opp til en separat behandling av kommunens 4 årige handlingsdel, og årlig budsjettet. Dette for å få ekstra fokus, drøfting og helhetlig vurdering knyttet til kommunens veivalg og langsiktige prioriteringer. Åpen Nyskapende - Samhandlende 3

4 Boligbygging og befolkningsutvikling Reviderte prognoser pr september 2011, for perioden (forutsatt at det bygges 107 nye boliger pr år i snitt i perioden) Hommelvik Sveberg Ytre Malvik Sum kommunen Vekst år til år: 0,7 % 1,6 % 1,5 % 1,7 % Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen peker på dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Reformen må i stor grad ses i sammenheng med tidligere og igangsatte reformer; eksempelvis plan for psykisk helse, omsorgsplan 2015(demensplan 2015), nasjonal strategi for habilitering/ rehabilitering, opptrappingsplanen innen rusfeltet, NAV-reformen, nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller inkl satsningen innen boligsosialt arbeid og folkehelse for å nevne noen. Medfinansiering - samt plikt til å inngå samarbeidsavtaler Som følge av ny nasjonal helse og omsorgsplan og ny helse og omsorgslov har kommunene fått oversendt en rekke nye forskifter til høring. Disse forskriftene vil medføre behov for en tettere økonomisk kobling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten knyttet til medisinske innleggelser og konsultasjoner innen somatikken. Med finansieringsansvaret gjelder allerede fra , og innebærer pr d.d. en betydelig økonomisk usikkerhet for kommunen. Samtlige kommuner er dessuten forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetaket innen Ny folkehelselov Folkehelse har tradisjonelt sett har vært knyttet til helsesektoren. Ny folkehelselov som skal iverksettes f.o.m påpeker viktigheten av et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Ny folkehelselov krever at politikere, rådmann, virksomheter og fagmiljø tar et større felles ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette vil også kreve et tett samarbeid med andre kompetansemiljø; eksempelvis fylkeskommunen og øvrige statlige virksomheter. Åpen Nyskapende - Samhandlende 4

5 Revidert økonomiplan 2012 til 2015 Gjennom arbeid med budsjettet har vi avdekket forhold som gjør at vi må justere økonomiplanen noe. Vedlagte økonomiplan synliggjør endringer i forhold til gjeldende økonomiplan for driftsbudsjettene totalt for Malvik kommune. Dette er gjort gjennom økonomisk konsekvensjustering av gjeldende økonomiplan. Økonomiplanen skal vise det økonomiske handlingsrommet i perioden og er førende for budsjettet Forutsetninger for økonomiplanen: Lønns og prisvekst er i 2012 kroner for hele perioden. Lønnsoppgjør 2012 er lagt som en fellespost under rammeområdet Rådmann og støttefunksjoner. Ut fra siste tids renteutvikling har rådmann lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på 4 % i hele planperioden. I budsjett 2012 ligger det til grunn en rente på 3,9 % (fast og flytende). Økte pensjonskostnader forutsettes å bli kompensert gjennom statsbudsjett (økte overføringer). Inntil videre forutsettes uendrete satser for våre pensjonspremier KLP(14 %) og STP (12 %). Dette må sies å være en optimistisk vurdering. Det er trolig at vi må øke kostnadsføringen av pensjoner i løpet av perioden. Det er ikke forutsatt endrete betalingsregulativ/brukerbetalinger (utover indeksjusteringer). I økonomiplanperioden er det lagt til noen store investeringer som på ulikt tidspunkt vil belaste driftsregnskapene. I og med at kommunens kapitalfond er marginale må nyinvesteringer finansieres med låneopptak. Lånene vil ytterligere belaste driftsbudsjettet gjennom økte rente og avdragskostnader. På grunn av stort etterslep av vedlikehold av kommunal bygningsmasse ser rådmann nødvendigheten av å prioritere rehabilitering av bygg i planperioden. Økte kostnader til dette er lagt inn. Videre er rammen for driftvedlikehold økt med 1,5 mill de 2 første årene for å komme etter med løpende vedlikehold. For å finansiere økte driftsutgiftene ser rådmannen det nødvendig å vurdere innføring av eiendomskatt for verker og bruk. I tillegg er det nødvendig å legge inn ytterligere kutt i tjenesteproduksjonen utover det som tidligere er vedtatt. For 2012 ligger det allerede innarbeidet kutt på 5 mill som ble vedtatt i forbindelse med økonomiplan Revidert økonomiplan synliggjør ytterligere 3 mill som må dekkes inn. Det forutsetter avkastning på kapital (eventuelt nedbetaling av gjeld) knyttet til Malvik Everk AS på 2 mill. Imidlertid er dette 2 mill lavere enn tidligere anslag. Det forutsettes at fremdriftsplanen for utbygging av Svebergmarka følges og at inntektsforutsetningene nås. Inntektssiden er trukket ned i forhold til tidligere vurderinger. I og med at avdragskostnadene har økt har rådmann også lagt inn den regnskapsmessige effekten nedbetaling av lån gir av lavere rentekostnader på eksisterende lån. Åpen Nyskapende - Samhandlende 5

6 Revidert økonomiplan , konsekvensjustert: (tall i mill kr) Endringer i sannsynlige inntekter og utgifter Fortsatt skattevekst per innbygger Malvik Everk -2,0-2,0-2,0-2,0 Finanseffekter av utbygging Svebergmarka 0,1 0,4 0,7 1,2 Lavere rentekostnad (nedbetaling av lån) 0,4 1,2 2,0 2,8 Netto driftsresultat gjeldende økonomiplan oppdatert -0,5 0,6 2,7 4 Kombinert omsorg- og sykehjemsutbygging -4,6-6,6-10 Løpende driftsvedlikehold økt behov -1,5-1,5 Årskostnad - rehabiliteringsprosjekt mill årlig -1,7-8,3-9,8 Ny tiltak gjennom handlingsdel -1,0-0,5-0,5-0,2 Netto driftsresultat NY, før saldering -3,0-7,7-12,7-16,0 Saldering med årlig kutt i rammene Eiendomsskatt for verker og bruk? NETTO DRIFTSRESULTAT ,0 0,3 0,3 2,0 Prioriterte oppgaver i planperioden Investeringer i planperioden Investeringer i perioden frem til 2015 består av investeringer fra gjeldende økonomiplan og forslag til nye investeringer. Nedenfor vises de største investeringsprosjektene i perioden: Investering Netto finansieringsbehov Ferdigstilt: Kombinert omsorg- og sykehjemsutbygging 177 mill Ultimo 2013 Vidhaugen barnehage 40 mill August 2012 Utbygging Svebergmarka 40 mill Avløpsinvesteringer 40 mill Vannanlegg/investeringer 15 mill 2014 Pålegg bygg; brann, miljørettet helsevern, arb.tilsyn 25 mill 2014 Rehabilitering Herredshus 20 mill 2012/2013 Rehabilitering Ytre Malvik samfunnshus 20 mill 2014 Rehabilitering Hommelvik ungdomsskole 20 mill 2014/2015 Rehabilitering Hommelvik idrettsbygg 6 mill 2014 Rehabilitering Folkets hus 10 mill 2013/2014 Rehabilitering Vikhammer ungdomsskole 3 mill 2012/2013 Fjernvarmeanlegg Hommelvik 10 mill 2014/2015 Hvik Sjøside grønt/gangvei/park (kommunal andel jamfør vedtatt utbyggingsavtale) 6 mill 2012/2013 Åpen Nyskapende - Samhandlende 6

7 Hvik Sjøside ny bru (kommunal andel, jamfør vedtatt utbyggingsavtale) 4 mill 2012/2013 Ungdomshus 3 mill 2012 Utvidete areal Hommelvik barneskole 5 mill 2012/2013 Saksvik skole nærmiljøanlegg 2 mill Veger og gater 8 mill PC og IT-utstyr 10 mill Trafikksikkerhetstiltak 2 mill Kirkelig fellesråd 8 mill Diverse annet; biler, utstyr, 3 mill SUM 477 mill Strategiske satsningsområder Ihht vedtatte samfunnsdel for Malvik kommune , har Rådmannen følgende strategiske satsningsområder for perioden: Kommunikasjon(bl.a. å implementere ny inter/intranettside, portal, videreutvikle servicetorg, innbyggerinvolvering) Kvalitet - og kvalitetsutvikling (bl.a. å etablere helhetlig kvalitetssystem/ system for mål- og resultatstyring) Nyskaping og effektivisering(bl.a. å nyttiggjøre ny teknologi, ta i bruk ny arbeidsmetodikk, videreutvikle servicetorg og vurdere samlet forvaltningsenhet) Profilering og markedsarbeid Samfunnsplanlegging Øvrige tiltak i planperioden Rådmannen viser til øvrige tiltak i kommuneplanens handlingsdel som skal til 2.gangs behandling i kommunestyre 28.november. En rekke av disse tiltakene er planlagt startet opp. Det er blant annet forutsatt at det skal gjennomføres en handels- og lokaliseringsanalyse og 2 sentrumsplaner i Åpen Nyskapende - Samhandlende 7

8 BUDSJETT 2012, INNTEKTENE Inntektsfordeling i mill kr Eiendomsskatt Skatteinntekter Rammetilskudd Refusjoner Salgsinntekter Bud 2012 Bud 2011 Driftsinntekter i mill kr Bud 2011 Bud 2012 Hovedforklaring endring Salgsinntekter Økte gebyr Refusjoner Mva og sykelønnsrefusjoner Rammetilskudd Samhandlingsreform Andre statlige tilskudd 8 8 Integr.tilskudd og rentekompensasjon Skatteinntekter Økt skatteanslag Eiendomsskatt SUM I tillegg til driftsinntektene er det budsjettert med kapitalinntekter inkl utbytte på kr 18,1 mill. Frie inntekter Frie inntekter (ca 80 % av driftsinntektene) er den viktigste finansieringskilden for driftsrammene, og innbefatter i 2012(2011): - rammetilskudd statlige tilskudd 40 % (36 %) - skatteinntekter 40 % (36 %) - rentekompensasjonstilskudd 0,5 % De frie inntektene utgjør det som fordeles til driftsrammene. Brukerbetaling og salgs-/leieinntekter inngår i driftsrammene og utgjør henholdsvis 32 mill og 53 mill. Totalt utgjør disse inntektene Åpen Nyskapende - Samhandlende 8

9 nærmere 12 % av kommunens inntekter. Videre ligger refusjoner og øremerkede midler i de enkelte driftsrammer, og utgjør ca 8 % av totale driftsinntekter. Skatt og rammetilskudd KS-modellen er brukt for beregninger av Malvik kommunes inntekter i perioden. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Innbyggertallet pr : Demografiske forhold per 1.juli -11 bestemmer utgiftsutjevning og innbyggertilskudd for Skatt og rammetilskudd for framkommer i tabellen nedenfor: MALVIK 1663 (år 2012-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 2007/2008 / Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,6 89,2 9,6-0,2 0,1 0,4 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 11,6-5,11 4, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Framskrivingen av de frie inntektene i økonomi- og handlingsplanperioden er usikker. I økonomiplanen er det forutsatt samme nivå som for Økningen fra 2011 til 2012 er i hovedsak knyttet til økt overføring for samhandlingsreformen og dekning av pris og lønnsvekst. Budsjett 2012 Lønn 4,00 % Varer 1,60 % Kommunal deflator 3,25 % I tillegg til samhandlingsreformen (økt ramme ca 12 mill) er det gjort følgende korreksjoner knyttet til oppgaveendringer for kommunene. Nedenfor er omtrentlige anslag på virkning: Korreksjon for oppgaveendring Endring ramme 2012 Uendret maksimalpris foreldrebetaling 1 mill Økt minimumssats tilskudd private barnehager 0,5 mill Endring kontantstøtte fra 1.aug ,25 mill Innføring av valgfag på ungdomstrinn fra høst-12 0,2 mill Åpen Nyskapende - Samhandlende 9

10 Momskompensasjon Fra 2010 ble det en endring i hvordan kommunene og fylkeskommunene kan disponere momsrefusjonen fra investeringer. Endringen skal styrke økonomistyringen i kommunesektoren. Kommunene får som hovedregel refundert all merverdiavgift på alle kjøp. Høye investeringer som ofte i stor grad er finansiert ved lån, vil da også gi kommunene høyere refusjonsinntekter. I dag kan kommunene disponere disse pengene fritt til både den løpende driften og til investeringer. Regelverket endres slik at kommunene må bruke det de får i momskompensasjon fra investeringer til nye investeringer og ikke til løpende drift av kommunen. Dette er et grep for å bidra til mer langsiktig tenking i budsjettprosessene og bedre økonomistyring. For at kommunene skal kunne tilpasse seg gradvis, er det en overgangsperiode fra 2010 og fram til For Malvik kommune vedtok kommunestyret (sak 54/08) allerede i 2008 at momskompensasjon på lånte midler skal tilbakeføres til prosjektene i sin helhet. Kompensasjonstilskudd Dette gjelder ulike rentekompensasjonsordninger knyttet til både nye og tidligere statlige satsningsområder (6-årsreformen, eldreomsorg og skolebygg) som anslagsvis gir oss en rentekompensasjon på kr 2 mill for Rentesatsen justeres hvert år i samsvar med Husbankens rentesatser. Integreringstilskudd Malvik kommune har budsjettert 6 mill i integreringstilskudd for Underlag 2012: For allerede bosatte flyktninger(satser som foreslått i statsbudsjettet): År stk x ,- År 4: stk x ,- År 3: stk x ,- År 4: stk x ,- Tilsammen: ,- Estimat for nye flyktninger bosatt i År 1 tilskudd: Bosetting av 13 stk i 2012, Forutsetter at det blir et kommunestyrevedtak på bosetting, og at vi klarer å bosette disse: Usikkert tall da vi heller ikke vet hvordan fordeling mellom voksne, enslige og familie blir. Barn: 4 stk. x = Voksne: 4stk. x = Voksne enslige: 5 stk: x = kr Åpen Nyskapende - Samhandlende 10

11 Trygdeytelser og andre refusjoner Hovedsakelig refusjonsinntekter som kommer fra syke - og fødselspenger. Kapitalinntekt - renter, utbytte og avkastning Dette omhandler inntekter knyttet til renter, salg av aksjer/andeler, utbytte og avdrag på utlån. Det er i hele økonomiplanperioden forutsatt utbytte på 4,1 mill fra Trønderenergi. Videre er det forutsatt avkastning på kapital knyttet til Malvik Everk AS med kr 2 mill per år i perioden fra 2012 til Salgsinntekt/brukerbetalinger Dette omfatter kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter(for eksempel vann- og avløpsgebyrer, betalingssatser skolefritidsordning, barnehagesatser, elevpenger i kulturskolen og betalingssatser innen pleie- og omsorg). For 2012 er det foreslått å øke betalingssatsene i henhold til indeksregulering (egen sak). Eiendomsskatt Selv om det politisk klart er uttrykt at innføring av eiendomsskatt ikke er aktuelt mener rådmannen at dette må vurderes for å finansiere de foreslåtte investeringer i kommende 4årsperiode. Eiendomsskatten er eneste lokale inntektskilde som kommunene kan benytte fritt. Øremerkede tilskudd Øremerkede tilskudd gir staten sterk kontroll med kommunesektoren. Dette kan bidra til raskere måloppnåelse på enkeltområder, men omfattende bruk av øremerking kan gi utilsiktede og uheldige konsekvenser. Øremerking kan føre til at kommunene prioriterer områder som utløser øremerkede midler framfor å ta tak i andre utfordringer lokalt. Øremerking vil også kunne bidra til å utvikle en passiv kommunesektor, fordi man erfarer at det «lønner seg» å vente på et øremerket tilskudd. Innlemmingen av barnehagetilskuddene medførte at kommunal sektor i all hovedsak ble rammefinansiert fra Andelen øremerkede tilskudd sank fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst. i Ressurskrevende tjenester Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse og omsorgstjenester til enkeltbrukere kan søke om delvis refusjon av disse utgiftene. Det må være fattet et enkeltvedtak på tjenesten og registrert ihht individbasert pleie- og omsorgsstatistikk(iplos). Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det er ikke knyttet begrensninger opp mot diagnose/lidelse for å komme inn under ordningen. Det ytes tilskudd til og med det året tjenestemottakeren fyller 67 år. Det er kun lønnskostnader (KOSTRA art ) som det ytes tilskudd til. Beregningsgrunnlaget for tilskuddet er faktiske lønnskostnader, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd. Innslagspunktet er satt til kr ,- og refusjonsgraden til 80 %. Ut fra faktiske brukere som faller inn under ordningen pr nov 2011, er det for 2012 forutsatt kr 3,5 mill i tilskudd. Åpen Nyskapende - Samhandlende 11

12 BUDSJETT 2012, KOSTNADER Malvik kommunes løpende utgifter Kostnadsfordeling i mill kr Finanskostnader Overføringer Erstatter komm tjprod Varer og tjenester Lønnskostnader Bud 2012 Bud 2011 Malvik kommunes utgifter er delt i følgende grupperinger i budsjett 2012: - Lønn- og sosiale utgifter (pensjon, arbeidsgiveravgift) 61 % - Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon 12 % - Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 13 % - Overføringer(div. tilskudd og momsutgifter) 5 % - Finansutgifter (renter, avdrag og avsetninger) 8 % Den største endringen i kostnadsfordelingen fra 2011 til 2012 skyldes samhandlingsreformen og økt lånemasse. Lønn- og sosiale utgifter Dette er Malvik kommunes største utgiftspost, og tilsvarer 61 % av kommunens driftskostnader. I økonomi- og handlingsplanperioden er alle tall oppgitt i faste priser. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, er Malvik kommune plassert i sone 1. Denne har den høyeste satsen (14,1 prosent). I forslaget til statsbudsjett 2012 anslås lønns- og prisveksten for kommunale varer og tjenester fra til 3,25 prosent. Lønnsbudsjettet for 2012 er utarbeidet på grunnlag bemanning og lønnsplasseringer pr. august For tariffoppgjør 2012 er det budsjettert ut fra et tillegg på 4,0 % eller totalt ca 10 mill kroner. Dette er plassert på en sentral tilleggsbevillingspost under rådmannen. I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på beregninger av Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (STP). Beregningene gir følgende beregningssatser for 2012: KLP (fellesordningen) 14 % av brutto lønnsutgift KLP (sykepleierordningen) 14 % av brutto lønnsutgift KLP (folkevalgtordningen) 25 % av brutto lønnsutgift STP 12 % av brutto lønnsutgift Åpen Nyskapende - Samhandlende 12

13 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Dette er posten som omfatter utgifter til kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon(for eksempel inventar og utstyr). Med innlemming av Malvik eiendom KF er blant annet også kjøp av strøm en del av disse kostnadene. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Dette er utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre som erstatter kommunal egenproduksjon. Omfatter kjøp fra private, andre kommuner (blant annet fra Værnesregionen) og IKS (interkommunale selskap). Overføringer Tilskudd og overføringer er forhold som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med konkrete tjenenester menes her det som inngår i kommunal produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Dette omfatter også overføring til egne selskap(for eksempel momskompensasjon og tilskudd til lag/foreninger). Finansutgifter Dette er utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler, utlån og renteutgifter. Avsetninger, avskrivninger og overføring fra drifts- til investeringsregnskapet inngår i tillegg her. For 2012 har vi lagt inn 32,4 mill i rentekostnader og 24,3 mill i avdragskostnader. Hvorav 8 mill av rentekostnadene er knyttet til kommunens startlån. Avdrag på startlån belaster ikke kommunens driftsregnskap men føres i investeringsregnskapet. Nedenfor er oversikt over alle kommunens lån: Hovedstol Avdrag rente Gj.sn rente SUM lån ,90 % Nye lån ,00 % SUM 2012 inklusive nye lån ,92 % Startlån Nye startlån(netto) SUM Startlån ,54 % Alle lån ,90 % *Inklusive lån med avtale om fastrente. Ca 55 % av alle lån har fastrentebinding. Rentenivå på flytende lån er lagt inn i tråd med anbefaling fra lånegivere. Rentenivået forutsettes ikke å øke i løpet av neste år, men er forutsatt å øke forsiktig i perioden frem til Følgende gjennomsnittlig (flytende og fast) rentenivå er lagt for lånene til Malvik kommune i økonomiplanperioden: År Rentesats 3,96 % 3,90 % 4 % 4 % START- lånene 1 er forutsatt å gå tilnærmet i balanse. 1 Startlån = En start til egen bolig. Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Se for øvrig Åpen Nyskapende - Samhandlende 13

14 BUDSJETT 2012, BUDSJETTRAMMENE Politisk og administrativ organisering Kommunestyret Formannskapet Utvalg for: oppvekst og kultur, Helse og velferd, Teknisk, Næring, Landbruk og Miljø, Kontrollutvalg, Administrasjonsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, Trafikksikkerhetsutvalg Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole - Vikhammeråsen skole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Vikhammer bo- og servicesenter - Hommelvik bo- og servicesenter - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Areal og samfunnsplanlegging - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur Stab - Rådmannens fagstab Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal - Arkiv Eiendomsservice Boligtjeneste Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontroll Trøndelag Andre tjenester - Legekontor - Fysikalsk institutt Budsjettets oppbygging følger i utgangspunktet dagens organisering med inndeling i 7 rammeområder og 17 virksomhetsområder. Rådmannen vil videreføre prinsippet om husleie. I tillegg legges strømkostnadene ut på virksomhetene. Dette for å tydeliggjøre ansvaret og skape incitament for energieffektivisering. Rådmannen ønsker å kostnadsbelaste alle formålsbygg både renter og avdrag som tidligere. Åpen Nyskapende - Samhandlende 14

15 Nedenfor er fordeling per rammeområde (budsjettskjema 1b). BUDSJETTSKJEMA 1B Bud 2011* Bud 2012 Politisk nivå Rådmann og støttefunksjoner Skole, barnehage og kultur Helse og velferd Tekniske tjenester Felles Kirkelig Fellesråd FDV Eiendom Sum fordelt drift *Arena Nedenfor er oversikt over hvordan nettorammen i 2012 på 524,2 mill fremkommer. BUDSJETTSKJEMA 1A Bud 2011 Bud 2012 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 0 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Rente- og finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk 0 0 Det økonomiske handlingsrommet for Malvik kommune bestemmes gjennom behandling av årsbudsjettet. Inntektssiden for 2012 er bestemt gjennom statsbudsjett (rammetilskudd, skatteinntekt og andre statlige overføringer) og vedtak om lokalt betalingsregulativ. Gjennom budsjettåret har således rådmannen ingen mulighet til å øke det økonomiske handlingsrommet. Rådmann må innenfor sine kostnadsrammer svare ut tjenestetilbudet. For å følge opp dette er det tett kostnadsoppfølging og budsjettdisiplin innenfor alle virksomhetsområder. I forrige budsjettvedtak ble nye investeringer finansiert med å kutte i driftsrammene. Nedenfor er oversikten som ble lagt som grunnlag for å redusere rammene med totalt 16 mill over 2 år ( ). Åpen Nyskapende - Samhandlende 15

16 Fordeling i 2011, tall i mill kr: Årseffekt %-kutt* Rådmann og støtte 1,5 5,00 % Tidligere MEKF 2,0 1,70 % Teknisk* 1,0 Skole 3,5 2,70 % Helse og velferd 4,0 2,90 % Kultur 1,5 4,2 %** Barnehage 2,5 SUM 16,0 4,00 % * % er beregnet av rammens lønnskostnader **Hall-leie utgjør ca 1 mill Dette har rådmann etterlevd, og gjennom budsjettprosessen for 2012 er kutt og effektiviseringstiltak gjennomført. Imidlertid har det skjedd delvis med andre tiltak enn bare kutt i lønnsrammene. Videre vil økonomistyring og kostnadskontroll gjennom 2012 bli ekstra viktig. Etter å ha realitetsvurdert statsbudsjettet 2012 har rådmannen sett det nødvendig å kutte ytterligere 3 mill for å balansere inntekter og kostnader i budsjett 2012 og i økonomiplan. Vedlagt saken er økonomiplan for Malvik kirkelig fellesråd. Rådmannen innstiller på å justere opp rammen i henhold til vedtak i 2011 på ekstraordinær bevilling. Det er imidlertid forutsatt at tjenestekjøp (stipulert til ,-) fra kommunen endeliginnarbeides/budsjettkorrigeres når avtale er på plass. Dette vil medføre økt ramme for Malvik kirkelige fellesråd og en tilsvarende refusjonspost for kommunen. Oversikt investeringer i budsjett 2012: - Ferdigstillelse av Vidhaugen barnehage. - Hommelvik Sjøside Grønt/gangvei/park kommunal andel 6 mill - Videre utbygging på Sveberg, kr 17 mill - Investeringer på VAR-området totalt kr 37 mill - Oppstart vei Sveberg Kringhaug, kr 5 mill - Ramme til Startlån kr 60 mill i Kombinert sykehjem- og omsorgsboligutbygging. Ligger i økonomiplan. - Ungdomshus, ramme videreføres 3 mill - Egenandel trafikksikkerhetstiltak 0,5 mill - Utvidet areal Hommelvik barneskole 5 mill - Investeringer veier og gater 1,7 mill - Investeringer utstyr 2 mill - Investeringer nærmiljø Saksvik skole 0,7 mill for 2012 Åpen Nyskapende - Samhandlende 16

17 Investeringsrammen settes til 113,9 mill i samsvar med budsjettskjema 2A-investeringer: Budsjettskjema 2A - investering Bud 2011 Bud 2012 Investeringer i anleggsmidler* Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger (tomtesalg Sveberg) Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer - - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter - - Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet* Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert - - *Investeringsmoms. Investeringsrammer skal i utgangspunktet vise nettokostnad i MK. Investering i anleggsmidler og Overført fra driftsregnskapet må vurderes under ett. Lånerammen for 2012 er satt til 164,5 mill, hvorav startlån utgjør 60 mill: Spesifiseringer: Bud 2011 Bud 2012 Startlån Lån VAR-området og annet Sum lånebehov Spesifisering av investeringsrammen: Budsjettskjema 2B Bud 2011 Bud 2012 Investering Teknisk (VAR) Investering Teknisk(Plan og utvikling) Investering Teknisk(FDV) Investering Rådmann (Felles og tidl.mekf) Investering "FDV Eiendom" SUM Åpen Nyskapende - Samhandlende 17

18 RAMMEOMRÅDER Budsjettet er inndelt i følgende syv rammeområder: 1)politisk, 2)rådmannen inkl stab/støtte, 3)kirkelig fellesråd, 4)undervisning, barnehage og kultur, 5)helse, velferd, 6) Teknisk sektor og 7)FDV Eiendom. Politisk nivå Innholder ansvar 100 ordfører, 101 Kommunestyre og formannskap, 102 andre politiske utvalg, 105 revisjon og kontrollutvalg og 109- valg Budsjettramme Bud 2011 Bud 2012 Politisk nivå Politisk nivå 2012 er basert på reglement for politikergodtgjøringer. Nedgang skyldes bortfall av valgkostnader. Rådmann og støttefunksjoner Inneholder ansvar 110 rådmann, 111 tillitsvalgte, 160 økonomi, 166 Skatteoppkrever i Værnesregionen, 167 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, 170 stab, 171 lærlinger, 175 organisasjon, 180 IKT, 190 servicekontor. Budsjettramme Bud 2011 Bud 2012 Rådmann og støttefunksjoner Økningen i budsjettrammen er i hovedsak knyttet til at avsetning av midler til tariffoppgjør Midlene, kr 10,3 mill, er budsjettert sentralt men vil bli omdisponert til de øvrige rammeområdene i løpet budsjettåret. Kirkelig fellesråd Inneholder kommunal rammeoverføring til Kirkelig fellesråd. Budsjettramme Bud 2011 Bud 2012 Kirkelig fellesråd Rådmannen innstiller på å justere opp rammen i henhold til vedtak i 2011 på ekstraordinær bevilling. Videre økes rammen med ,- for å prissette tjenestekjøp fra Kirkelig fellesråd og kommunen. Endelig beløp innarbeides/budsjettkorrigeres når avtale er på plass. Dette vil medføre økt ramme for Malvik kirkelige fellesråd og en tilsvarende refusjonspost for kommunen. Åpen Nyskapende - Samhandlende 18

19 Barnehage, skole og kultur Inneholder Barnehager inklusive kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 9 kommunale barnehager skoler. 400 kultur, 405 Barn og unge, 410 Bibliotek, 430 Kulturskole, frivillighetssentral Budsjettramme Bud Barnehage, skole og kultur Barnehage: Barnehagetilskudd ble innlemmet i rammen (frie inntekter) til kommunen fra Rammene økt med 9,7 mill på grunn av at Malvik kommune har økt antall barn i barnehagene gjennom opptaket i august med 29 nye plasser i kommunale barnehager og 16 nye barnehageplasser i Muruvik barnehage AS. I tillegg er 33 malvikbarn i barnehagene i Trondheim kommune. Skole: Rammen øker med 15,8 mill, hvorav 3,4 mill er strøm og 11,6 mill er økning i intern husleie. Økningen i husleie knyttes til ny skole på Sveberg og Vikhammer barneskole gjennom økte kapitalkostnader. For kultur er rammen økt med 1,4 mill, hvor er 0,7 mill forklares av økning i strøm og husleiekostnader (Sveberg idrettshall) og 0,7 mill på grunn av lønnsvekst. Helse og velferd Inneholder 500- Helse og sosial, 501 Forebyggende helsearbeid, 502 Privat fysioterapi, 503 boligtjeneste, 510 HOBOS, 511 Aktivitet og rehabilitering, 520- VIBOS, 521 Aktivitet og rehabilitering, 523 Stasjonsveien 16, 524 Avd. bo og oppfølgingstj. 530 Malvik sykehjem, 540 Barne og familietjenesten, 550 Lunden Østre, legekontorer, 570 hjemmesykepleien, NAV. Budsjettrammer Bud Helse og velferd Rammen til Helse og Velferd øker med 13 mill, hvorav 10 mill knyttet til kostnader til samhandlingsreformen. Strømkostnader, medikamenter, matkostnader og lønnsvekst øker rammen med kr 3 mill. Teknisk inkl brann Inneholder 610 FDV kommunalteknikk, 630 ARESAM, 632 Plan, byggesak og landbruk, 634 Prosjekt og utbygging, 640 Brann, redning, feiing. Budsjettrammer Bud Teknisk inkl brann Åpen Nyskapende - Samhandlende 19

20 Rammen øker på grunn av økte kostnader til Trondheim Brann og redningstjeneste på kr 1 mill. Det er forutsatt at fylkeskommunen dekker kostnader knyttet til fylkesveien. Eiendomsservice Budsjettrammer Bud FDV Eiendom Rådmannen vil videreføre prinsippet om husleie gjennom belastning av husleie. Malvik Eiendom KF videreføres gjennom et nytt rammeområde som heter Eiendomsservice. Overføring strømkostnader med 7,2 mill til alle ansvarsområder fra 2012 og økning inntekter av intern husleie med 8,7 mill. reduserer nettorammen med 15,9 mill. Det er lagt inn økt bemannings knyttet til Sveberg skole og idrettshall (vaktmester og renhold) Videre er vedlikeholdsrammen(løpende vedlikehold) økt fra 2,5 mill til 4 mill. Åpen Nyskapende - Samhandlende 20