Årsbudsjett 2015 Økonomiplan Formannskapets innstilling Åmot kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018. Formannskapets innstilling Åmot kommune"

Transkript

1 Årsbudsjett Økonomiplan Formannskapets innstilling Åmot kommune

2 Innhold 1. Rådmannens overordnede betraktninger og kommentarer Noen sentrale nøkkeltall forslagets profil Økonomisk handlingsrom Organisasjon Rådmannen med stab, Politisk styring med mer Oppvekst Helse og velferd Samfunnsutvikling Investeringsprosjekter Revisjon av kommuneplanen Medarbeidere Spesielle prosjekter, områder og temaer forutsetninger Kommunesektorens samlede inntekter Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraftsinntekter Driftsinntekter Lønns- og prisvekst Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Øvrige driftsutgifter Renter, avdrag og utbytte Samarbeidsparter Vedtatt budsjett for og økonomiplan skjema 1A skjema 1B skjema 2A skjema 2B «Politisk styring og Rådmannen med stab» Politisk styring Kontrollutvalget Kirken i Åmot SÅTE Rådmannen med stab Sektor «Oppvekst» Fellestjenesten

3 7.2. Barnehager Skole Sektor «Helse og Velferd» Fellestjenesten Enhet for Forebygging og behandling Enhet for Demensomsorg Enhet for Integrering og re-/habilitering Tjenester i hjemmet Sektor «Samfunnsutvikling» Fellestjenester Næring NAV Kultur Landbruk Teknisk drift Plan, byggesak og geodata Kommunale eiendomsavgifter Vedlegg Kommunale betalingssatser SØIR Oversikt investeringstiltak som ikke er med i rådmannens budsjettforslag

4 1. Rådmannens overordnede betraktninger og kommentarer. Åmot kommune tilbyr et høyt aktivitets- og servicenivå til sine innbyggere. Det er et meget variert og kvalitativt godt tilbud til de fleste målgrupper og alderstrinn i befolkningen. Det være seg kultur og fritidstilbud, helse og velferd, skoler og barnehager, lav arbeidsledighet og en trygg oppvekst/ bokommune. Økonomien i Åmot kommune er preget av at det gjennom mange år har blitt foretatt store økonomiske investeringer. Mange av investeringene er relatert til Forsvarets etablering i kommunen og til å sikre nødvendig infrastruktur. Dette har medført at Åmot kommune har en høy lånegjeld i forhold til andre kommuner i Hedmark. Overføringer i Statsbudsjettet, kompenserer ikke for investeringer som kommunen har gjennomført, men kommunen er en kraftkommune og har inntekter, direkte eller indirekte fra kraftutbyggingen på i overkant av 20 mill. kroner årlig. Det gjør Åmot kommune i bedre stand til å betjene en høyere lånegjeld enn en del andre kommuner. Gjennom ulike utredninger er det synliggjort flere alternative kraftinntektskilder. Utbygging i Hovda er under konsesjonsbehandling og Glomstadfoss har tidliger vært vudert i Samlet plan (for kraftutbygging i Norge), i tillegg til en del andre mindre kraftutbyggings prosjekter. Det er for øvrig gitt konsesjon for Rakskifte vindkraftverk. Konsesjonssaken er under klagebehandling i departementet. Det kan også være et potensiale å utvide eksisterende bioenergianlegg. Selv om de økonomiske rammebetingelsene for kommune-norge strammes til, hadde Åmot kommune en brutto driftsinntekt på ca.403 mill. kroner i. Det er fortsatt midler til å skape gode bosteder, trygge oppvekstsvilkår og til å etablere et attraktivt og aktivt kommunesenter. Dette er viktige elementer som gir næring til ny bosetting. I tillegg gir det politikerne større trygghet til å velge samarbeidsmodeller med nabokommuner framfor eventuelt kommunesammenslåing. Slik forslaget til statsbudsjett er lagt fram, vil Åmot kommune få en svært liten realvekst i de statlige overføringene. Samtidig vil kommunens inntekter på salg av konsesjonskraft og inntekt på eiendomsskatt bli redusert sammenlignet med -budsjettet. Det gjør at kommunen ikke har rom for nye aktiviteter, ei heller har dekning for alle de eksisterende aktivitetene. Det må gjennomføres strukturelle endringer i driften. For rådmannen er det helt grunnnleggende at økonomistyringen gir en sunn kommuneøkonomi og skaffer oss nødvendig handlingsrom. Dette medfører at lånegjelda bør begrenses så langt det er mulig. Rådmannen presenterer et forslag til budsjett i balanse for og en økonomiplan for som er stramt og preges av nøkternhet, samt begrenset utvikling på investeringer. Administrasjonen, politikerne, innbyggere og folk flest har siden januar vært delaktige i arbeidet med å utarbeide samfunnsdelen til ny kommuneplan. Med kommunens nye visjon «Vilje til vekst» er det viktig å kanalisere drift og investeringsmidlene i tiltak som er framtidsrettet og i tråd med satsingsområdene i kommuneplanen. Det finnes ingen bedrifter som er så sammensatt som en kommune. Kommunen driver med alt fra kommunal infrastruktur til pleie og omsorg eller sagt på en annen måte: det meste av det innbyggerne ønsker og trenger. Rådmannens ansvar er å se helheten og formidle det til politikerne slik at de kan gjøre gode valg. Helheten i budsjettet skal synliggjøre visjonen i kommuneplanen om vilje til vekst. Vi må fortsatt investere i nødvendig infrastruktur noe som gir oss nye muligheter, men vi må også være villige og ha mot til å gjøre endringer i driften for å få det til. Gode læringsarealer og et robust 4

5 kommunesenter er sentrale elementer som preger investeringsbudsjettet. Alle kommuner må drives med balanse mellom inntekter og utgifter. Åmot kommune har kommet på et driftsnivå som ligger over det man har ressurser til, og justering av aktivitetsnivået er helt nødvendig. Åmot kommune har en samlet omsetning pr. år i størrelsesorden 400 millioner kroner. Rådmannen har i budsjettprosessen synliggjort et gap mellom inntekter og utgifter på ca 14 millioner kroner for budsjettåret. I tidligere budsjettvedtak har kommunestyret bestemt at det skal avsettes 2% av de midlene som er til fordeling til disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at en slik avsetning unnlates i budsjettet for. Dette fordi det ikke vil være realistisk å få helårsvirkning i av de tiltakene som nå foreslåes gjennomført. Avsetningen er innarbeidet i økonomplanen for , men Rådmannen vil peke på at det er varslet en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Det kan derfor være usikkerhet knyttet til denne avsetningen. I rådmannens forslag til budsjett er det redegjort for hvilke tiltak rådmannen mener er de nødvendige tiltakene for å få budsjettet i balanse og som fortsatt ivaretar kommuneplanens intensjoner og mål. Skoler og barnehager er en viktig del av Åmotsamfunnet i forhold til befolkningsvekst. Målet er å ha et attraktivt og trygt barnehagetilbud med full barnehagedekning og et skoletilbud med et godt læringsmiljø der elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre fremtidens utfordringer. For å lykkes i dette arbeidet må det satses på å utvikle et godt lederskap som i tett samarbeid med foreldre og lokalsamfunn arbeider systematisk i et kontinuerlig forbedringsarbeid. Målet for tjenestetilbudet innen Helse og velferdssektoren er at det skal være dimensjonert slik at kommunen kan møte både dagens behov for tjenestetilbud og være rustet til å møte morgendagens utfordringer. Vi må være i stand til å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger med større vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Bygge morgendagens omsorgstilbud - med utvikling og innføring av velferdsteknologi og tiltak som gir fornyelse, samt bygging og utvikling av framtidas sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Sektor for samfunnsutvikling er sentral i utviklingen av Åmotsamfunnet, og har som mål å levere gode tjenester til vår innbyggere og gjester også i fremtiden. Det vil i årene fremover være viktig at vi øker fokus på beredskap opp mot naturskapte hendelser. Det viser seg stadig at mange kommuner er for dårlig forberedt, når hendelser inntreffer. Sektoren er sentral i revidering av kommuneplanen, og vil i årene fremover bidra med en betydelig innsats i dette arbeidet. Kommuneøkonomien, og stadig nye lovpålagte oppgaver, vil føre til at sektoren må søke nye løsninger ved å ha et bredt utviklet samarbeid med andre kommuner. Rena, 10. november Randi Dørum Rådmann 5

6 Satsingsområder og hovedmål for Åmot kommune. I januar startet arbeidet med samfunnsdel til ny kommuneplan for Åmot. Selv om samfunnsdelen til kommuneplanen og planprogrammet for revidering av arealdelen ikke blir behandlet før i mars, har arbeidene med planen kommet så langt at sammenhengen mellom kommuneplanarbeidet og budsjett økonomiplanen må synliggjøres. Kommunens nye visjon VILJE TIL VEKST utfordrer både kommunen som organisasjon og som samfunn. Det innebærer vilje til å gripe muligheten, med utgangspunkt i den virkelighet kommunen befinner seg i, for å opprettholde god velferd for innbyggerne. Økt folketall og mer lokal verdiskapning gir grunnlag for bedret kommuneøkonomi. Sterkt fokus på attraktivitet, bolyst og livskvalitet, utdanning og etreprenørskap anses som nødvendige forutsetninger for å møte morgendagens utfordringer. Kommuneplanarbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid med i kommunestyret, kommuneplanutvalget, (formannskapet), hovedutvalgene, andre råd og utvalg, lag og forreninger, og de som bor i og gjester kommunen. Rådmannen har derfor valgt å bruke resultatet av planarbeidet så langt som en del av grunnlaget for budsjettet- og økonomiplanenarbeidet. Forslag til samfunnsdel for ny kommuneplan og planprogram for kommuneplanens arealdel skal etter planen legges ut til offenlig høring i løpet av. Satsingsområder og hovedmål: Satsingsområder Åmot som bosted og vertskommune Kollektivtrafikk og digital infrastruktur Forebygging framfor reparasjon Lokal verdiskapning og innovasjon Hovedmål Framstå som en attraktiv kommune for ALLE som oppholder seg i kommunen At flere som har sin arbeidsplass i kommunen bosetter seg her Ha økt tilflytting og økning av innbyggertallet- minst i 2030 At Rena som kommunesenter skal videreutvikle sine kvaliteter som en moderne og miljøvennlig bygdeby, med særpreg, identitet og gode vare- og tjenestetilbud Ha levende grender Være en framtidsretta vertskommune for bedrifter, organisasjoner og kommunesamarbeid Elektrifisere - og bedre togtilbudet på Rørosbanen/ «Østerdalsbanen» Ha fleksible og behovsorienterte kollektivtilbud lokalt, som kompletterer hverandre Ha tidsriktige digitale kommunikasjonstilbud i hele kommunen Ha tidlig innsats innen liv, helse og oppvekst på ulike arenaer Ha barn og unge med lærelyst Ha friske og engasjerte innbyggere Være forbilde innen miljøvern, klimatilpasning og samfunnssikkerhet Satse på nyetablering og videreutvikling av eksisterende bedrifter Stimulere til økt verdiskaping i skogen, reiselivet, Høgskolen og Forsvaret Videreutvikle interkommunalt samarbeid Tilpasse og forenkle kommunens tjenester for å møte fremtidas utfordringer 6

7 2. Noen sentrale nøkkeltall Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet pr. 1. januar fra 2006 til. Folketallet viste en negativ utvikling gjennom 2008 og Den negative tendensen ble brutt i 2010 og folkemengden pr 1. januar er 4455 dvs. en befolkningsvekst på 170 personer i perioden 2010 til. Befolkningsutvikling Folkemengde i alt Kvinner Menn år år år år år år og over Formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetning for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Befolkningstallet er en viktig faktor for Åmot kommunes inntekter. Rammetilskudd beregnes med befolkningstall 1. juli året før budsjettåret. For rammetilskuddet i var telletidspunktet i uheldig fordi det viste en nedgang i antall innbyggere sammenlignet med telletidspunktet i. I ettertid har folketallet igjen økt. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnes fra befolkningstall 1. januar i budsjettåret. For er det prognostisert: Rammetilskudd per innbygger til kr Skatteinntekter per innbygger til kr En innflytter/utflytter til/fra Åmot kommune vil tilføre/belaste inntektene i gjennomsnitt med kr forslagets profil 3.1. Økonomisk handlingsrom Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til det behovet kommunens innbyggere vil ha til enhver tid. Åmot kommune har i flere år hatt et høyt aktivitetsnivå i driften basert blant annet på at deler av driften har blitt finansiert ved overføring av merverdiavgiftkompensasjon fra investeringsregnskapet, og inntektsføring av positive premieavvik. Regelverket knyttet til kompensasjon av merverdiavgift ble endret med virkning fra og med slik at kompensert merverdiavgift knyttet til ivesteringer nå føres som delfinansiering av investeringsprosjekter. Positivt premieavvik påvirker driftsregnskapet positivt i regnskapsåret, men skal deretter kostnadsføres (amortiseres) over år. Fra og med skal amortiseringen skje over en 7 års periode. 7

8 De to nevnte forholdene har medført at det i mange år har vært rom for å bruke mer til drift enn det vil bli med någjeldende regelverk. En direkte konsekvens av at regelverket er endret på disse to områdene vil være at rammene til drift vil bli strammere, mens regelendringene over tid vil gi en bedre finansiering av kommunens investeringer. Investeringsnivået i Åmot kommune har vært høyt gjennom flere år. Investeringene er for en stor del finansiert ved bruk av lån, og lånegjelden pr innbygger utgjør i størrelsesorden kr høsten. Dette er et høyt beløp sett i forhold til kommuner i Hedmark og Oppland. Nedbetaling av gjelden med tilhørende rentekostnad belastes driftsregnskapet, og begrenser handlefriheten i tjenestetilbudet. Åmot kommunestyre har vedtatt at det skal ligge inne en margin på 2% i hvert års budsjettet, som skal sikre en tilsvarende avsetning til disposisjonsfond. For vil en slik margin utgjøre ca 5,0 mill kr. Rammebetingelsene for budsjettet ble behandlet i Formanskapet i sak 14/22. På grunn av de store utfordringer som ligger i å få budsjettet i balanse for ble det der åpnet en mulighet for å utarbeide budsjett for uten å ta høyde for en slik margin. Fordeling til sektorer i budsjett legges på et nivå som i prinsippet er lik budsjett. Dette er ikke tilstrekkelig til å kompensere lønns- og prisvekst i kommuneorganisasjonen. Det økonomiske handlingsrommet er derfor sterkt redusert, og eventuelle nye aktivitetsøkende tiltak i budsjett, må kompenseres med aktivitetsreduserende tiltak, samt bedret ressursutnyttelse, kvalitet og effektivitet i kommunens organisasjon Organisasjon Åmot kommune har gjennomført en organisasjonsutvikling for å kunne bli en mer moderne og effektiv organisasjon, dette vil vi fortsette med i. Åmot kommune avsluttet sommeren fase 2 i prosjektet «Bedret ressursutnyttelse, kvalitet og effektivitet i kommunens organisasjon», hvor det ble gjennomført en omfattende organisasjonsutvikling. I nevnte prosess har det vært viktig å ha et fokus på å sikre kvalitet på tjenestene. Kort og overordnet fortalt er resultatet av Fase 2 en organisasjon som er bedre tilpasset de tjenester som skal leveres. Det er gjennomført og avsluttet en rekke utviklings- og forbedringsarbeid (chartre). Ut i fra målet i det enkelte utviklings- og forbedringsarbeid (charter), har det vært arbeidet med å finne de mest hensiktsmessige måtene vi kan utføre dette på. Dette både i egen enhet/sektor og/eller sammen med andre. Målet har også vært at de som arbeider tettest med hverandre i all hovedsak skal være organisert sammen, - og videre planlagt fysisk lokalisert sammen. Kommunen er nå organisert med tre sektorledere innenfor områdene samfunnsutvikling, oppvekst samt helse- og velferd. I tillegg har rådmannen sin stab. Under sektorlederne er det enhetsledere. Dette er fagpersoner som arbeider med tjenesteleveranser og/eller saksbehandling i tillegg til lederoppgave. Dette er en samording av fag -, personell- og økonomiansvar i praksis. Før omorganiseringen besto rådmannens ledergruppe av nærmere 20 personer. Det vil med andre ord si at ledelsen i Åmot kommune i dag er redusert til fem personer; altså rådmann og assisterende rådmann samt tre sektorledere. En organisasjon med rundt 20 i ledergruppa viste seg å være både lite effektiv og lite strategisk. Med ny organisering ser man at faglig, driftsøkonomisk og arbeidsmessige prioriteringer kan fattes nærmere der oppgavene løses. Tilbakemeldinger fra Fylkesmannen i Hedmark har vist at den nye organisasjonen fungerer godt 8

9 beredskapsmessig. Det er viktig å ha en effektiv ledergruppe rundt rådmannen, knyttet til strategisk ledelse, ikke minst i tider hvor økonomi, ansvar og roller utfordres av storsamfunnet. Vi vil i fortsette med utviklingsprosessen for å ta ut effekten av organisasjonsendringen, bygge kultur og lederatferd på alle nivåer. Vi vil i fortsette med å benytte chartermetodikk, samt å styrke lederne i å gjennomføre løpende endringsarbeid. Forbedre arbeidet med å sette forpliktende mål og følge opp gjennomføring av disse. Vi vil benytte resultatsikringsmetodikk for å følge opp utviklings- og forbedringsarbeidet (charterene). Organisasjonskart 9

10 3.3. Rådmannen med stab, Politisk styring med mer Rådmannen med stab har en rekke fellesfunksjoner (f.eks økonomi, skatt, controll, innkjøp, drift, vedlikehold og, service (DVS), miljøservice, kriseberedskap m fl) og utøver både ekstene og interne tjenester. Det stilles store krav til kriseberedskap, dette er synliggjort i pålegg fra Fylkesmannen. Krisestaben har blitt aktivert flere ganger i, og det påregnes at dette vil fortsette i. Dette medfører økt ressursbehov og trening. Det vil i perioden bli fokusert på resultatoppnåelse i forhold til avtalte tjenesteleveranser, samt at organisasjonen skaleres til riktig kapasitet og komptanse i forhold til budsjettsituasjonen for. Arbeid med internkontrollsystemer vil bli videreført fra, bl.a. i forhold til risikovurderinger/analyser i alle sektorer og enheter. Risikovurderinger/analyser skal benyttes for bedre å kunne styre og lede i forhold til enhver tids gjeldende risikobilde. Under politisk styring ligger bl.a kontrollutvalg og kirken i Åmot Før kommunevalget skal politisk organisering gjennomgås og evt endringer besluttes Oppvekst Skoler og barnehager skal bidra til å ruste framtidens innbyggere i Åmotsamfunnet for utfordringer i det 21. århundret. De skal beherske de grunnleggende ferdighetene, men også læres opp til å bli aktive aktører i eget lokalsamfunn. Et bærekraftig Åmotsamfunn i vekst trenger samfunnsengasjerte og innovative borgere. Skole og barnehage skal aktivt bidra til dette. Foreldre og foresatte skal oppleve at barna deres får et helhetlig opplæringsløp. Sektoren skal aktivt arbeide for å utvikle samarbeidet med foreldrene. Vi skal også styrke samarbeidet mellom barnehage og skole, spesielt med tanke på overgangsrutiner og kompetansebygging. Det er gjennom omsøkte prosjektmidler tilsatt en foreldrerådgiver i Åmot kommune. Stillingen skal primært jobbe forebyggende og bidra til at flere ungdommer fullfører utdanningsløpet og får nødvendig kompetanse slik at de kan mestre overgangen til voksentilværelsen bedre. Årsaken til frafall kan ofte ligge tidlig i utdanningsløpet så foreldrådgiveren skal i utgangspunktet jobbe forebyggende i hele løpet, men ha et spesielt fokus på vanskelige overgangsfaser. Ledelsen i skoler og barnehager, NAV og skolehelsetjenesten/helsesøstertjenesten vil i tillegg til foreldrene være viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Det er satt ned en prosjektgruppe til støtte for stillingen. Det er både fra kommunens og statens side iverksatt flere tiltak for styrke kvaliteten på opplæringstilbudet til barn og unge. Målsettingen med dette arbeidet må være å bygge strukturer og systemer som understøtter et kontinuerlig forbedringsarbeid i sektoren Helse og velferd Utfordringen i årene framover er med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon å dimensjonere tjenestetilbudet i hele sektoren og de ulike trinnene i omsorgstrappen, slik at vi er i stand til å gi 10

11 innbyggerne et best mulig tilbud ut fra deres behov. En hovedutfordring fremover blir å endre tilbudet mer i retning av og ha enda større fokus på tjenester på et lavere omsorgsnivå. Tjenestetilbudet må settes sammen slik at det legges opp til mer egenmestring, økt innsats på forebyggende og helsefremmende tiltak, og utbygging av lavterskeltilbud framfor f.eks. de mest kostnadskrevende tjenestene på toppen av omsorgstrappa. Det må arbeides for at flest mulig kommer ut i lønnet arbeid, ha større fokus på forebyggende tiltak blant barn og unge. Gjennom intensjonen i samhandlingsreformen skal det sikres et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet tilpasset den enkelte bruker. For å møte det endrede behovet for tjenester i kommunen og endrede utfordringer er det satt større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse. En dreining av tjenestetilbudet til lavere omsorgsnivå og mindre kostnadskrevende tjenester, er absolutt nødvendig for på sikt å kunne redusere utgiftene innen sektoren for å løse nye og økende oppgaver. Dette krever nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt tjenesteinnhold og nye måter å løse oppgavene på dette har vært og er fortsatt hovedfokus i endringsarbeidet som er gjort og fortsatt skal gjøres gjennom målsettinga i organisasjonsutviklingsprosessen «Bedret ressursutnyttelse, kvalitet og effektivitet i kommunens organisasjon». Ett eksempel her er bruk av velferdsteknologi for å gjøre brukeren mer selvhjulpen og bedre rustet til å oppnå et høyere egenmestringsnivå. Det må i større grad legges vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabilitering, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Det gjelder å lykkes med vridningen av tilbudet spesielt innen pleie- og omsorgstjenestene fra et høyt til et lavere nivå, samtidig som det er viktig å beholde differensieringen av tilbudet i institusjonstjenesten. Vi har gjennom OU-prosessen Fase 2 organisert og utviklet mer sømløse og koordinerte tjenester og en mer fleksibel bruk av ressursene, men endringsarbeid tar tid Samfunnsutvikling Sektor for samfunnsutvikling er sentral i utviklingen av Åmotsamfunnet. Sektoren leverer et bredt spekter av lovbestemte tjenester til vår innbyggere og gjester, og disse har blitt prioritert fremfor tjenester som ikke er lovpålagte. Unntak her er tjenester som åpenbart fremmer næring, bosetting og omdømme. Åmots gode kulturtilbud er her et godt eksempel. Sektor samfunnsutvikling kjennetegnes som en sektor med høy aktivitet sett i forhold til ressurser, og som forvalter av en stor lovpålagt oppgaveportefølje. Den største utfordringen i, og de kommende år ut i fra overordnede signaler, vil være å ha kapasitet til å forvalte nettopp den lovpålagte oppgaveportefølje. Derfor må sektor samfunnsutvikling, i og de kommende år, jobbe videre med organisasjonsutvikling, for å etablere fremtidsrettet arbeidsmetodikk og systemer. Dette vil igjen kunne gi en effektiviseringsgevinst i produksjon pr medarbeider. Gjennomføringen av OU-prosess fase 1 og 2 har gitt sektoren et verdifullt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet, og i skal det utredes samarbeidsmuligheter med nabokommuner og andre innen sektorens virkeområde. Også sektor samfunnsutvikling er i budsjett sterkt preget av strammere rammer, og følgelig vil man måtte ha tydeligere prioriteringer mot de tyngste lovpålagte oppgavene. Selv her vil man måtte påregne flere avvik. På flere av enhetene budsjetterer man nå med salg av tjenester som et aktuelt alternativ til å redusere på hele stillinger. Dette innebærer at kapasiteten på enhetene reduseres, og sårbarheten i forhold til avvik øker. Sektorens utredninger som man legger opp til i, og som beskrives under den enkelte enhet, vil 11

12 også ha en innsatsfaktor i form av prioritert tid, men dette er viktig investering i forhold til den tilpasningsevne man er avhengig av å ha. De fleste utredninger har enten et element i form av samarbeid med andre, for å høste en mulig stordriftsfordel, i form av kompetanse og /eller økonomi. Andre har et element av salg av tjenester, med motiv for ytterligere inntekter ved salg av kompetanse, samt forebygge reduksjon av hele stillinger. Reduksjon av hele fagstillinger, vil raskt medføre tap av viktige kompetansepersoner, og at kommunen vil stå uten kompetanse på enkelte fag. Klimaendringer og beredskap vil i årene fremover kunne påvirke sektorens aktivitetsnivå. Man må påregne, fra overordnete myndigheter, økte krav og flere tillagte oppgaver til kommunene. Dette vil kreve sine ressurser, noe vi vil ha utfordring med å imøtekomme. Vedlikehold og drift av kommunal infrastruktur vil også møte økte utfordringer ved klimaendringer. Man ser i dag tendenser til at mange kommuner er for svake når det gjelder kommunal beredskap i forhold til naturskapte hendelser. Åmot kommune skal ikke inn den omtalte gruppe, og derfor bør dette være et fokusområde for Åmot kommune fra og med. Nasjonale endringer innen arbeidsmarked, sosiale endringer, og levekår vil ha klar påvirkning på kostnader knyttet til NAV. Det er viktig at NAV Åmot er tydelige i hvilke krav man skal stille til stønadsmottakere, og at man er dyktige på prosjektrettet forebyggende arbeid. Sektoren er sentral i revidering av kommuneplanen, og vil i, som i, bidra med en betydelig innsats i dette arbeidet. Dette vil til en viss grad påvirke sektorens kapasitet til å løse øvrige driftsoppgaver Investeringsprosjekter Investeringsprogrammet for budsjett tar utgangspunkt i økonomiplan 2017 og kommunestyrets vedtak i sak 14/59 om rehabilitering og utbygging av skolene på Rena og idrettsbygget. Det er i tillegg foreslått noen mindre tiltak som rådmannen mener er nødvendig å gjennomføre i eller som overordnede myndigheter har pålagt kommunen å gjennomføre. Ikke fullførte prosjekter i blir videreført i Revisjon av kommuneplanen Åmot kommune vedtok oppstart av arbeidet med sin kommunale planstrategi 25. januar Formålet var å klargjøre hvilke nye planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre, for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 14. november Når resultatet av arbeidet med planstrategien ble lagt fram for kommunestyret 5. desember 2012, resulterte det i et klart vedtak om at gjeldende kommuneplan skulle revideres. Kommuneplanutvalget vedtok i møte 29. mai å legge forslag til planprogram ut til høring og offentlig ettersyn i tidsrommet 7.juni -12. august. Kommunestyret behandlet planprogrammet i sitt møte 30. oktober og kostnadene med revidering av kommuneplanens samfunnsdel er lagt inn i budsjettet for. Arbeidet med ny samfunnsdel har pågått siden oppstartsmøte i januar i år og forslag til samfunnsdelen i ny kommuneplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn før jul. Etter planen vil kommunestyret i mars/april, få samfunnsdelen til ny kommuneplan til sluttbehandling. Paralelt med sluttarbeidet 12

13 med samfunnsdelen er det utarbeidet et planprogram for arealdelen til kommuneplan. Planprogrammet for arealdelen kan vedtas samtidig med samfunnsdelen og arbeidet med revidering av arealdelen kan starte umiddelbart etter vedtak. I budsjettet for er det tatt høyde for kostnader med ferdigstillelse av samfunnsdelen og arbeidet med arealdelen Medarbeidere Åmot kommune har mange dyktige og endringsvillige medarbeidere som hver dag gjør en stor innsats for innbyggerne i kommunen. Gjennom medarbeiderne sin evne til å håndtere endringsprosesser, fikk man i bare en forbigående belastning. vil også bli et noe krevende år for ansatte i Åmot kommune. I tillegg til å opprettholde daglig drift skal tjenester, arbeidsprosesser og organisasjon tilpasses budsjettsituasjonen for. Det vil bli igangsatt en rekke forebyggende tiltak (jmf bl.a IA-avtalen) for å ivareta de ansattes rettigheter i omstillingsperioden. Av tiltak kan nevnes: I samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide lovpålagte konsekvensanalyser ift nedbemanning, og videre gjennomføre systematiske risikoreduserende tiltak. Det gjennomføres risikoanalyser før prosessen påstartes, - og underveis i prosessen. Systematisk involvering av verneorganisasjonen for å sikre at arbeidsmiljølovens intensjoner i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet blir ivaretatt. I tilegg vil det bli lederutvikling finansiert av OU-midler fra KS Spesielle prosjekter, områder og temaer Tilpassing av organisasjonen til budsjettet : Det er nødvendig å nedbemanne (iht arbeidsmiljøloven kap 15) organisasjonen. Tilpassingen må skje gjennom naturlig avgang og oppsigelser som følge av bortfall av tjenesteproduksjon. Det vil være av vesentlig betydning at årsverkene som skal nedbemannes gjøres ut i fra en langsiktig og varig vurdering. IA-avtalen I samarbeid med NAV arbeidslivssenter vil vi i ha fokus på helsefremmende arbeid, arbeidsmiljø og forebygging. Dette er i tråd med IA-avtalens overordnede mål. Se også konkrete forebyggende tiltak under avsnittet «medarbeidere» Nytt lønns og personalsystem Nøkkelen til effektivisering av dagens lønns og peronalprosesser ligger i å automatisere dagens manuelle rutiner, dette betyr at i løpet av vil: den enkelte ansatte benytte «nettbankprinsippet» for å registrere egne opplysninger, vedlikeholde registre eller håndtere sine sykefravær, reiseregninger m.v, etter 13

14 selvbetjeningsprinsippet ledere med personal og økonomiansvar få tilgang til styringsinformasjon i en arbeidsflate der all informasjon er skreddersydd til den enkelte sitt ansvarsområde. Alle oppgaver nås fra Min Side slik at lederen kun har ett sted å logge seg på. Lederutvikling For å sikre at Åmot kommune har trygge og tydelige ledere som på en god måte kan lede, fordele og kontrollere arbeidet, -vil det også i være fokus på lederutvikling. Lederutviklingen er finansiert av OU-midler fra KS. Helse miljø og sikkerhet (HMS) Det vil også i være fokus på HMS, bl.a. ved Tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten ift forebyggende tiltak ift nedbemanningsprosessene, og konsekvenser av dette.(f.eks metodestøtte til konsekvensanalyser og risikoanalyser) Styrke og heve status for vernetjenesten ved større involvering av verneombud enn tidligere Systematisk og strukturert samarbeid med bedriftshelsetjenesten ift. lovpålagte oppgaver og annen støtte Ledelsesmessig fokus på vernerunder, herunder planlegging, gjennomføring og oppfølging Fokus på brannforebyggende arbeid og kompetanse ift brannvern. Revisjon av internt regelverk/retningslinjer Det vil være fokus på å revidere HR-messig internt regelverk/retningslinjer bl.a ift personalpolitikk, lønnspolitikk, etikk mv i. Sikkerhet Bl.a i forhold til samfunnsmessige endringer, gjør at vi i mye større grad en tidligere må fokusere på sikkerhet. Dette innebærer at vi bl.a. må gjennomgå alle forhold vedr fysisk sikkerhet, (rømningsveier, adgangskontrollsystemer etc). Dette for å ivareta både brukere og ansattes sikkerhet. Likeledes må alle forhold vedrørende informasjonssikkerhet revideres (konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet). Det vil bli fokusert på løpende risiko og sårbarhetsanslyser (ROS) i alle dimensjoner av sikkehet. (Eksempler, utagerende brukere, uønskede inntrengere mv) Tiltak vil bli fortløpende iverksatt etter analyser (f. eks: soner for adgangkontroll blir endret/justert, bygningsmessige tiltak iverksatt, rutiner/instrukser oppdatert mv etc) 14

15 4. forutsetninger 4.1. Kommunesektorens samlede inntekter I Statsbudjettet for legger Regjeringen opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner. Av dette utgjør økningen i kommunesektorens samlede frie inntekter 4,4 milliarder kroner. Veksten som da er beregnet å utgjøre 1,4%, er regnet fra anslått inntektsnivå i i revidert nasjonalbudsjett Frie inntekter Kommunens frie inntekter består av skatt på inntekt og formue, rammetilskudd, andre ikke øremerkede statlige tilskudd og eiendomsskatt. Fordelingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell frie inntekter Økonomiplan Regnskap (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutjevning Distriktstilskudd Eiendomsskatt - næring, verker og bruk Eiendomsskatt - bolig Konsesjonskraftsalg Konsesjonsavgifter Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon investering Rentekompensasjon Osen skole Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon gr.skolereformen SUM FRIE INNTEKTER For Åmot kommune er den nominelle veksten i frie inntekter beregnet til å utgjøre 3,1%. Dette er noe lavere enn gjennomsnitlig vekst for kommunene i Hedmark fylke, som utgjør 4,7%. Ved beregningen er tallene i budsjett korrigert for den fordelen kommunen vil ha ved at Staten overtar en større del av det økonomiske ansvaret for kostnadene knyttet til Samhandlingsreformen og den fordelen kommunen vil ha ved å ha fått redusert satsen for arbeidsgiveravgift fra 14,1% (sone 1A) til 10,6% (sone 2). Totalt sett beløper denne reduksjonen seg til 12,9 mill kroner Skatt og rammetilskudd Inntektene knyttet til skatt og rammetilskudd er lavere for Åmot kommune i enn de var i. I tillegg til at rammetilskuddet er redusert som en følge av redusert arbeidsgiveravgift, beskrevet foran, har kommunen også fått redusert skjønnstilskuddet med 1,0 Mill kroner og distriktstilskuddet med 2,9 Mill kroner. Reduksjonen i skjønnstilskuddet er begrunnet med den fordelen kommunen vil ha ved 15

16 reduksjonen i arbeidsgiveravgift, mens reduksjonen i distriktstilskuddet har sammenheng med at det er beregnet nye distrikts indekser for kommunene. Det er beregnet en marginal økning i skatteinntekter Eiendomsskatt Grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt for kraftverk fastsettes årlig av likningsmyndighetene. Det benyttes en lønnsomhetsbasert metode. Dette betyr at eiendomsskattegrunnlaget vil bli påvirket av sviktende omsetning og store investerings- og vedlikeholdstiltak, som gir svakere lønnsomhet for kraftverkene. En oversikt fra Skatteetaten viser at eiendomsskattegrunnlaget for de fleste kraftverk som Åmot kommune henter inntekter fra er redusert fra til. Dette vil medføre en reduksjon i kommunens eiendomsskatteinntekter. Basert på uendrede skattesatser vil beregnet eiendomsskatt fra verker og bruk, samt næring utgjøre 11,6 Mill kroner, mens eiendomsskatt fra boliger og fritidsboliger vil utgjøre 3,8 Mill kroner for. Satsene fremgår i vedlegg til budsjettet Konsesjonskraftsinntekter Åmot kommune har i ca.30 Gwh konsesjonskraft for salg. Kraftprisen har økt vesentlig fra 2000 frem til 2011, men er deretter blitt redusert. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere priser på Nordpool. Åmot kommune har en forvaltningsavtale med Ishavskraft AS om salg av konsesjonskraft. Denne avtalen er inngått i samarbeid med kommunene i Nord-Østerdalen og SÅTE-kommunene. Kraftprisene er vesentlig lavere enn på samme tidpunkt i fjor. Prognosen for kommunens inntekter for salg av konsesjonskraft er ca. 2,0 mill kroner mindre enn for budsjettåret Driftsinntekter Prisjusteringer på gebyrer og betalingssatser framgår av vedlegg Betalingssatser for. Inntekter og refusjoner har som hovedregel blitt oppjustert med 3 %, men alle inntekter må vurderes individuelt. Det prognostiseres at man i planperioden øker avgiftene for Vann/Avløp slik at kommunen oppnår selvkost Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3%. Lønnsveksten er anslått til 3,3%. I budsjettet for er det budsjettert med kjent lønn pr.1otober. I er det et mellomoppgjør mellom partene. I budsjettforslaget er det avsatt 3,5 Mill kroner til lønnsjustering på et eget ansvarsområde. Arbeidsgiveravgiften er redusert fra 14,1 % (sone 1A) til 10,6% (sone 2) Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene gir følgende premiesatser for : 16

17 KLP Fellesordningen: 21,0 %. Sykepleierordningen: 21,0 %. Statens Pensjonskasse Lærere: 12,5 %. Økningen i premeisatser er marginal for begge ordningene. Det skal beregnes og betales pensjonspremie til KLP for all lønn til alle ansatte, uansett stillingsstørrelse. Premieavvik oppstått fra og med skal fra og med kostnadsføres (amortiseres) over en syvårs periode. Dette vil medføre raskere kostnadsføring av akkumulerte positive premieavvik. I budsjettforslaget for er premieavvik lagt ut som et eget ansvarsområde. Egenkapitalkravet er skjerpet for finansinstitusjoner, noe som vil medføre at KLP s krav til sine kunder om innbetaling av egenkapitalinnskudd også vil øke. Beregnet beløp for Åmot kommune for utgjør 0,9 Mill kroner. Egenkapitalinnskudd til KLP kan ikke lånefinansieres, og må dekkes ved bruk av disposisjonsfond Øvrige driftsutgifter Utgiftsveksten for øvrige driftsutgifter, kontoklasse 11* og 12* prognostiseres med en prisvekst på 2 % fra til. Det er av avgjørende betydning at politisk ledelse og administrasjonen forholder seg til lov om offentlige anskaffelser, kommunens innkjøpsreglement og til kommunens etiske retningslinjer Renter, avdrag og utbytte Renteutgifter er budsjettert for med rentesats tilsvarende faktisk rente høsten. For lån med flytende rente er det lagt inn en margin som vil kunne fange opp en renteøkning på 0,3%. Avdragsutgifter er budsjettert med beregnet minste gjeldsavdrag. Avkastning på plasseringer og utbytte er busjettert med forventet inntekt. I det vesentligste foreligger det avtaler som sikrer dagens inntektsnivå noe frem i tid Samarbeidsparter Innenfor mange områder vil det av hensyn til optimal ressursbruk og for å styrke fagmiljøene, være nødvendig med et enda tettere regionalt samarbeid. Åmot kommune er med i samarbeidet om PP-tjenesten sammen med Elverum, Stor-Elvdal og Våler. Elverum er vertskommune og regnskapsførende kommune. Åmot har et medlem i styret. Trysil og Engerdal vurderer å slutte seg til dette samarbeidet i Åmot, Stor- Elvdal, Elverum, Trysil og Engerdal kommune samarbeider om sekretariatet for kontrollutvalg. Åmot kommune er vertskommune og fører regnskapet for det interkommunale samarbeidet. Samarbeidet er basert på egen avtale og utgiftene fordeles på deltakerne. Åmot kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om Arbeidsgiverkontroll som er en del av skatteoppkreverens oppgaver i forbindelse med innkreving av skatter og avgifter. Stor-Elvdal er vertskommune og fører regnskap for samarbeidet. Samarbeidet er basert på egen avtale og utgiftene 17

18 fordeles på deltakerne. Åmot kommune samarbeider med Stor-Elvdal og Rendalen om legevaktstjenester for innbyggerne i kretsene Strand, Steinvik og Sjøli. Utgiftene til legevaktsordningen fordeles prosentvis ut på kommunene. Interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern mellom kommunene Stor-Elvdal, Trysil, Elverum, Engerdal og Åmot. Trysil og Åmot kommune har samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet, Elverum om legevaktformidling. Videre er Åmot en av 9 kommuner som sarbeider om krisesentertilbud. Åmot brannvesen er i samarbeid med hele Hedmark og Oppland fylker om felles 110-sentral, og med Midt Hedmark Brann og Redningsvesen, Hedmarken Brannvesen samt Brann og feiervesenet i Ringsaker om akutt forurensning. Samarbeidsparter innen næringsutvikling er regionale aktører som Elverum Næringsutvikling AS, Visitt Elverum regionen AS og Sør-Østerdal Næringshage AS. Den vedtok kommunestyret at SÅTE- samarbeidet (Stor- Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal) innen IKT skulle organiseres formelt i henhold til kommuneloven 28-1b administrativ vertskommune, med Trysil kommune som vertskommune. Dette for å bedre effektiviteten, øke kvaliteten og tydeliggjøre ledelse, samt bedre understøttelse av kjernevirksomheten. Merkostnaden for gevinstoppnåelse, kvalitet og kompetanseheving, jfr økonomi i ift kommunsestyrevedtaket er innarbeidet i budsjettene Tiltaket iverksettes fra og med I har Åmot kommune vedtatt at de ønsker å inngå en intensjonsavtale om oppkjøp av Abakus AS, sammen med bl.a. kommunene i Sør-Østerdal, Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdalen. Dette samarbeidet skal sikre at Åmot kommune sine innkjøp blir gjennomført mest mulig effektivt i hht lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA). Det henvises til Eierskapsmeldingen for mer informasjon. 18

19 5. Vedtatt budsjett for og økonomiplan skjema 1A Økonomiplan Regnskap (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skjønnsmidler Inntektsutjevning Distriktstilskudd Eiendomsskatt - næring, verker og bruk Eiendomsskatt - bolig Konsesjonskraftsalg Konsesjonsavgifter Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon investering Rentekompensasjon Osen skole Rentekompensasjon omsorg Rentekompensasjon gr.skolereformen SUM FRIE INNTEKTER Sum Renteinntekter Avkastning finansielle instrumenter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Sum Avdragsutgifter eksisterende lån/utlån Avdragsutgifter nye lån Netto avdragsutgifter Sum NETTO RENTE- O G AVDRAGSUTGIFTER Sum Sum før fond Sum Disposisjoner: Inndekning/bruk av tidligere underskudd/overskudd Regnsk.messig mindreforbruk Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til næringsfond Avsetning til andre bundne fond Bruk av næringsfond Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett Netto disposisjoner Sum Til fordeling Sum

20 5.2. skjema 1B Økonomiplan Rev.budsj. O ppr. budsj. Regnskap (Tall i 1000 kr) Til fordeling Til driftsrammer: Rådmann med stab netto Premieavvik netto Politisk virksomhet netto Kontrollutvalget netto Kirken i Åmot netto Lønnsjustering netto SÅTE - samarbeidet netto SEKTOR OPPVEKST SUM Felles skoler og barnehager netto Skyssveien barnehage netto Trollhaugen barnehage netto Birkebeineren barnehage netto Rena skole netto Åmot ungdomsskole netto Osen oppvekstsenter netto Deset oppvekstsenter netto SEKTOR HELSE og VELFERD SUM Felles helse netto Forebygging og behandling netto Demensomsorg netto Rehabilitering og somatikk netto Hjemmetjenesten netto Samfunnsintegrering netto SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING SUM Administrasjon netto Brann og Redning netto Landbruk netto Kommunalteknikk netto Plan netto Vann, Avløp, Renovasjon netto NAV Åmot netto Kultur netto Sum fordelt til driftsrammer SUM Balanse

21 5.3. skjema 2A Investeringsbudsjett , budsjettskjema 2A Endret budsj Vedtatt budsj Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer Utlån og forskutteringer Egenkapitalinnskudd Avdrag på lån Avsetninger Dekn av tidl års merforbruk Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av aksjer Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag utlån Ref kommuner/fylke/private Bruk av fond Bruk av avbøtende tiltaksmidler Sum ekstern finansiering Mva.komp. overført fra drift Mva.komp i investering Andre overføringer fra drift Bruk av avsetninger (eksterne midler) Sum finansiering Udekket

22 5.4. skjema 2B Investeringsbudsjett , budsjettskjema 2B Investeringsprosjekt År Investeringsramme Lån Fond/Tilskudd Driftsm./MVA Salg anleggsmidler ENØK fase Reparasjon kirketak i Osen Toppdekke Skatepark Medisinrom på Ryslingmoen Brannsikring kommunale bygg SÅTE Sikring av kommunale vannkilder Egenkapitaltilskudd Klp Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Fv 215/Tollef Kildesgate Nødstrøm Ryslingmoen/Kulturhuset Parkeringsplass Engevold IKT infrastruktur Energiutredning skolebygg, Kirkeberget Skolebygg Rena SUM INVESTERINGER Skolebygg Rena HMS-tiltak forprosjekt ventilasjon formålsbygg, inkl. Ryslingmoen HMS-tiltak. Ventilasjon Rådhus, HMS tiltak Taktekking kulturhus/omsorgsboliger Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Enøk fase Egenkapitaltilskudd Klp Adressering (suplering skilt) IKT infrastruktur SUM INVESTERINGER Rehabilitering tømmerbygg IKT infrastruktur Gatelys. Utskifting av armaturer med kvikksølvpærer Egenkapitaltilskudd Klp Enøk fase SUM INVESTERINGER Enøk fase Egenkapitaltilskudd Klp IKT infrastruktur SUM INVESTERINGER

23 6. «Politisk styring og Rådmannen med stab» Politisk styring omfatter de sentrale folkevalgte styringsorganer som kommunestyret, formannskapet, hovedutvalgene, kontrollutvalget, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg kommer støtte til politiske partier, kjøp av revisjonstjenester samt bidrag til interkommunale/regionale råd og samarbeidstiltak. Rådmannen med stab ivaretar tilrettelegging av arbeidet for de politiske styringsorganer og utøver koordinering/støtte overfor sektorene. I tillegg omfattes felles personal- og organisasjonstiltak, velferdstiltak, bedriftshelsetjeneste, samt diverse administrative fellestjenester (f.eks frikjøp av verneombud, tillitsvalgte mv), interne tjenester mv. Det er en kontinuerlig prosess for politikere og stab å fornye og forbedre kommunens tjenester for å møte fremtidens utfordringer. Personellmessig omfattes følgende: Politisk styring Kontrollutvalget Kirken i Åmot Rådmannen, økonomi og stab/støtte, herunder bl.a enhet for «Interne tjenester» som tar seg av drift, vedlikehold og service knyttet til kommunens bygg og eiendommer (DVS), dokumentsenter og miljøservice (tidligere renhold). Hovedmål: Sørge for at kommunens innbyggere tilbys og mottar kommunale tjenester på en god og effektiv måte, og i samarbeid med politiske organer, utforme gode plan- og styringsprosesser og rapporteringsrutiner Personalressurser for politisk styring og andre funksjoner (årsverk) Regnskap Politisk styring 1,4 1,4 2,15 2,15 2,15 2, Kontrollutvalget 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1, Kirken I Åmot 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4, SÅTE 3,4 3, Premieavvik Regnskap Forbruk Premieavvik Politisk styring. Området har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvar for forberedelse til og avvikling av stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Personalressurser for Politisk styring (årsverk) Regnskap Budsjet Politisk styring 1,4 1,4 2,15 2,15 2,15 2,15 Inkluderer politisk skretær f.o.m.. 23

24 Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Politisk styring Endringer i drift: Det er ikke lagt inn vesentlige endringer i driften, men en reduksjon i møteaktiviteten i andre politiske utvalg enn formannskap og kommunestyre vil kunne gi en betydelig besparelse Kontrollutvalget. Rammene for kontrollutvalgets arbeid er fastsatt i forskrift om revisjon og kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet 15.juni 2004 med virkning fra 1.juli samme år. Personalressurser for Kontrollutvalget (årsverk) Regnskap Kontrollutvalget 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Kontrollutvalget , Endringer i drift: Det er en en liten økning av kostnader til kontrollutvalget fra til Kirken i Åmot Et kirkelig fellesråd er et eget rettssubjekt. Rådet sammensettes av representanter fra de valgte menighetsrådene i kommunen. Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder, kirkebygg og kontorer for kirkelige ansatte. Rådets daglige virksomhet ledes av kirkevergen. Rådet er arbeidsgiver for flere av de ansatte i kirken: Kirketjener, graver, klokker, menighetsforvalter, menighetssekretær, organist, kontormedarbeidere; i praksis alle andre enn prestene og de statlig ansatte kateketene. Personalressurser for Kirken i Åmot (Årsverk) Regnskap Kirken I Åmot 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 4,9 Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Kirken i Åmot Endringer i drift Fra er Kirken i Åmot vist som et eget område i budsjettet. Tilskuddet fra kommunen har tidligere ligget på rådmannen sitt område. Overføringene til Kirkelig Fellesråd er redusert med 2 % sammenlignet med budsjettet for. Investeringer Et forprosjekt knyttet til reparasjon av kirkebygg og tak er iverksatt. Det er lekkasjer i tak, og råteskader i bygningsmessig konstruksjon.våre kirkebygg bærer preg av at kommunen ikke avsetter tilstrekkelige vedlikeholdmidler. 24

25 Taket på Osen gamle kirke er i en svært dårlig forfatning og det er lekkasjer flere steder. For å rehabilitere taket som er et «flistak» setter riksantikvaren strenge krav til entreprenørene. Etter en anbudsrunde viser det seg at det kun er et godkjent firma som har gitt pris på arbeidet. Totalkostnaden med rehabiliteringen er anslått til kr.1,4 mill. Gjennom gaver fra privatpersoner har det kommet inn kr. 0,6 mill. til tiltaket. Kommunens andel blir kr.0,8 mill. Investeringen er tatt med i kommunens investeringsbudsjett og arbeidene sluttføres i. Utredninger Tilknytning av fjernvarme til Rena kirke For å få en bedre energimessig driftsøkonomi på sikt med utgangspunkt i statdig stigende el-nettleie (totale energipris), vil dette kunne en netto driftsbesparelse sonkan brukes til vedlikehold. Tiltaket vil kvalifisere til ENØK-støtte 6.5. Lønnsjustering Potten for sentrale lønnsjusteringer er flyttet fra personal sitt ansvarsområde til et eget ansvarsområde. Det gir en bedre oversikt budsjettmessig og det gir et riktigere bilde av personal sitt totalbudsjett. Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Lønnsjustering Endringer i drift: Neste år er et mellomoppgjør og lønnsjusteringsposten er mindre enn år med hovedoppgjør SÅTE SÅTE(Stor- Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal) er et interkommunalt samarbeid ift IKT Personalressurser for SÅTE (årsverk) Regnskap SÅTE* 3,4 3, *Overføres vertskommune pr , jmf kommunestyrevedtak 2018 Endringer i drift: Fra og med driftes dette samarbeidet som et interkommunalt samarbeid der Trysil kommune er administrativ vertskommune. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Såte Investeringstiltak: Åmot komme sin andel av investeringstiltak i SÅTE for utgjør kr

26 6.7. Rådmannen med stab Rådmannen med stab består av Rådmannen, økonomi, Controller/innkjøper og stab, herunder også enhet for «Interne tjenester» som tar seg av drift, vedlikehold og service (DVS), knyttet til kommunens bygg og eiendommer, dokumentsenter og miljøservice (tidligere renhold). I tillegg til å ivareta den administrative ledelsen og sørge for at administrasjonen i kommunen til enhver tid fungerer hensiktsmessig, utføres blant annet oppgaver som: Mål: Utredningsoppgaver tilknyttet rådmannen, analyse, planarbeid, målstyring og kontroll Ivareta tilsyn fra fylkesmannen, arbeidstilsynet og forvaltningsrevisjonen Lønn, regnskap, skatt, Lønnsforhandlinger, Innkjøp (Abakus AS) Utarbeide rapporter, ajourhold av reglementer mv Levere «Interne tjenester» som f.eks: post og arkivfunksjoner, miljøservice, drift, vedlikehold og service, Politisk sekretærteriat, kommunikasjonsarbeid mv Levere avtalte tjenester internt/eksternt Stille til disposisjon tilfredstillende bygg, anlegg og eiendomer til disposisjon til kommunens virksomhet. Etterleve lover og forskrifter for bygg, anlegg og eiendommer iht HMS og Internkontrollforskriftene Personalressurser for Rådmannen med stab (årsverk) Regnskap Årsverk samlet 19,10 19,10 34,35 34,35 34,35 34,35 Rådmannen Personal 3,25 3,25 3,25 3,25 Økonomi Kommunal eiendom 21,6 21, Interne tjenester 22,1 22,1 22,1 22,1 Drifts- og investeringsbudsjettet for sektor (kr.1000) Regnskap Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Netto investeringsutgifter ; Ansvar 1400 Informasjon og service, 1500 Arkiv og 6003 Kommunal eiendom Utfordringer: Rådmannen med stab må oordinere sin innsats overfor sektorene slik at tjenester, arbeidsprosesser og organisasjon tilpasses den krevende budsjettsituasjonen for. Det planlegges en nedbemanning på 3 årsverk innenfor «Rådmannen med stab». Disse årsverkene vil nedbemannes på Interne tjenester hhv med 0,5 stilling på miljøservice, 2 stillinger på dokumentsenter og 0,5 stilling DVS (drift, vedlikehold og service). Dette betyr at enkelte tjenester som i dag leveres ikke lengre vil bli levert. Det er en en mindre risko for at en slik nedbemanning vil kunne gå ut over lov/forskrifts pålagte oppgaver. Det vil i prosessen bli fokusert på nye og forbedrede arbeidsprosesser for ytterligere å minske risiko for evt lov/forskriftsbrudd. Interne tjenester har store utfordringer i, bl.a med hensyn på kapasitet i forhold til stor lovpålagt 26

27 oppgaveportefølje bl.a internkontroll og HMS, et stort vedlikeholdsetterslep på bygg, anlegg og eiendommer, samt høy prosjektaktivitet. Etterslepet på bygningsteknisk vedlikehold er kritisk stort og uten vedlikeholdsbevilgning kan det forventes at kritiske situasjoner kan oppstå. Tiltross for lave bevilgninger, utfører Drift, vedlikehold og service(dvs) et forbilledlig godt arbeid, - med de få midlene de har til rådlighet til «løpende drift», men dette kan ikke oppveie for manglende bevilinger. Det er kapasitets og kompetansemangel på kvalifiserte saksbehandlere bl.a ift salg, utleie av kommunale eiendommer, kontrakter, avtaler, Internkontoll og HMS, tilsyn, innkjøp ift lov om off anskaffelser, sikkerhet/sikkerhetssystemer mv. Ventilasjonalegget i rådhuset skulle vært skiftet ut for mange år siden, men det er ikke funnet midler til dette i tidlligere budsjetter. Dette har medført en lav virkningsgrad, dårlig driftsøkonomi, og at vi ikke når forskriftenes krav ift luftmengde/kvalitet. Det planlegges med start av prosjektering av «ventilasjonsprosjektet» i slutten av, for deretter at selve investeringen gjøres i Interne tjenesters gjennomføringsevne, kompetanse og kapasitet vil være viktig i årene fremover. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Rådmannen Personal Økonomi Informasjon og service Arkiv Kommunal eiendom Interne tjenester Endringer i drift: I ble det etablert et elektronisk servicetorg hvor det eksisterende servicetorg ble nedbemannet for å balansere budsjettet for. Systemet ble innført basert på «self-service»-prinsippet. Det er gitt tydelige politiske signaler i forhold til å gjenopprette et kontinuerlig bemannet servicetorg. For å møte disse politiske signalene, vil det bli etablert en rolle som publikumsveileder i vestibylen i hovedinngangen på rådhuset. Rollen som publikumsveileder vil være bemannet etter jobbrotasjonsprinsippet, med ansatte fra alle Åmot kommune sine sektorer. Personellet som bemanner rollen skal kombinere dette med sitt daglige arbeid. Telefonisystemet vil bli bygget om med en kombinasjonsløsning ift tastevalg og betjent sentralbord. Løsningen vil gi mulighet for å nå et betjent sentralbord som betjenes av publikumsveilederen. Kommunal eiendom er via OU-prosessen blitt en del av Sektor Stab / Støtte og organisert under Enhet for Interne tjenester. Kommuneplanleggere er overført til sektor for samfunnsutvikling. Politisk sekretær er overført med 0,75 stilling til politisk virksomhet, jmf KOSTRA-veileder. Investeringstiltak: IKT-investeringsmidler videreføres med 2 mill. hvert år i perioden. Brannsikkerhet kommunale bygg Prosjektet pågår i med et mindreforbruk grunnet manglende kapasitet og OU. Hovedfokus er oppdatering av branndokumentasjon for våre bygg iht tilsynskrav. Mindreforbruket i overføres til. ENØK kommunale bygg 27

28 Prosjektet er behandlet i kommunestyret i, som har gitt sin tilslutning for gjennomføring. Oppstart av prøvedrift fra januar. For å senke fremtidige driftsutgifter vil det være formålstjenlig å integere effektiv energiløsning i skolebygg opp mot gymbygg / flerbrukshall. Alternative enerikilder vil i denne sammenheng være en god investering som det også kvalifiserer til ENOVA-støtte. Kjøp av arealer ved Prestsjøen Kjøp av arealer ved Prestsjøen er en pågående prosess med opprydding av eiendomsforhold knyttet til friområdene, Rena Camping og Motellet med nærliggende områder prosjektet videreføres Utredningsbehov Det er behov for å utrede samdrift av Sentral driftskontrollanlegg for bygg / eiendommer med Trysil. Trysil har samme leverandør som Åmot kommune. Dette ut fra samme modell som at Trysil kommune drifter SÅTE/IKT. Interkommunalt samarbeid om scanning av post utredes. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Kvaliteten på hjemmesidene (mål: Antall stjerner på norge,no 5 5 maksimum er 6) Forbrukerrådets kommunetest Topp 5 i Hedmark Topp 5 i Hedmark Antall avvik på kvalitetsstandard på renhold Rapporterte avvik Max 5 Max 5 Tid på klargjøring av utflyttede boenheter Egenkontroll <1 mnd <1 mnd Bygg og anlegg avvik iht Internkontroll og AML/HMS < 1 mnd < 1 mnd (som ikke er investeringstiltak) tid for lukking av avvik Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine 4,6* 4,6* arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? 4,4* 4,4* Kommunal eiendom (sykefravær) 8 %* 8 %* Rådmann med stab (sykefravær) 8 %* 8 %* Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett - - *Tallene består av Økonomi og Interne tjenester (ikke SÅTE, Kirke og kontrollutvalg og politisk styring.) Mål Mål 28

29 7. Sektor «Oppvekst» Innledning Sektor Oppvekst har ansvar for kommunens barnehager og skoler. Sektor består av enhetene: Barnehager: Skyssveien barnehage, Trollhaugen barnehage, Birkebeineren barnehage Skoler: Rena skole, Åmot ungdomsskole Oppvekstsentre: Deset, Osen Fellesområdet Strukturelle tiltak De stramme økonomiske rammene kommunen har å forholde seg til er en stor utfordring.. Rådmannen forslår at Deset oppvekstsenter avvikles fra høsten og at barna overføres til Rena skole og til ledig barnehageplasser i Åmot kommune. Deset skole vil fra høsten ha ca 15 elever og elevtallet vil i følge prognosene gå ned til 11 elever fra høsten Ut fra forskning og erfaring fra andre kommuner mener rådmannen det er et godt grunnlag for å hevde at elevene vil få et minst like godt opplæringstilbud ved en større skole. Elevene vil få lengre skolevei, men dog innenfor det akseptable. Elevene vil kunne benytte eksisterende skyssordninger og de ekstra kostnadene forbundet med dette vil være marginale. Tiltaket vil innebære en nedbemanning i sektoren på ca 7 årsverk. Et alternativ med tilsvarende effekt kan være å legge ned en småbarnsavdeling ved en av de kommunale barnehagene (3 årsverk) og redusere stillinger ved de øvrige skolene og tilbudet innenfor sektorenes spesialtjenester som logopedi og spesialpedagogikk, tilsvarende 4 stillinger. Ut fra et faglig ståsted er ikke dette et alternativ som rådmannen vil anbefale. Hovedmål: I Åmot skal skole og barnehage i samarbeid med hjemmet, arbeide for et trygt og læringsfremmende oppvekstmiljø som ruster barn og unge for framtidens utfordringer. Utviklingsoppgaver og utfordringer for sektoren: Skolepolitisk plattform fullføres og legges fram for politisk behandling tidlig i. Arbeidet med Åmot standard videreføres og utvikles til å bli et fundament for et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i Åmot kommune. Kvalitetsarbeidet i barnehagen videreføres gjennom prosjektet Læring gjennom lek. Innsatsen mot frafall i videregående skole skal intensiveres. Åmot Ungdomsskole er kommet med i «Ungdomstrinn i utvikling», et statlig initiert utviklingsprosjekt der både Utdanningsdirektoratet, Høyskolen og Fylkesmannen er aktører. ÅUS skal i denne satsingen ha et spesielt fokus på klasseledelse og lesing i alle fag. Åmot skal fortsatt delta i KS sitt program for gode skoleeiere Med omsøkte midler og i samarbeid med et eksternt konsulentfirma skal ledelsen i Åmotskolen vurdere eksisterende ledelsesstrukturer med tanke på bedre å utnytte den kompetansen som er i organisasjonen. Kvalitetssystemer i skole- og barnehage skal utvikles videre. Med bakgrunn i tilsynsrapport 29

30 fra Fylkesmannen skal Åmotskolen utvikle ett felles kvalitetssystem som oppfyller de krav som lovverket stiller. Organisering av spesialundervisning skal i samarbeid med PPT vurderes med tanke på bedre måloppnåelse for elevene og en bedre utnytting av eksisterende ressurser. Prosjektering av nytt skolebygg skal følges opp fra brukersiden for å få et mest mulig brukervennlig bygg. Utredningsoppgaver : Fem dagers skoleuke for alle Åmot er en av veldig få kommuner i Norge som ikke har 5 dagers skoleuke for alle elever. Administrasjonen vil forberede en sak til politisk behandling der ulike sider ved 5 dagers skoleuke blir belyst. Organisering av ledelse og administrasjon i Oppvekstsektoren Myndighetene over kommuneleddet har gjennom lovverk, stortingsmeldinger og gjennom ulike typer tilsyn understreket kommunens betydning og ansvar som skole- og barnehageeier. En utfordring for en kommune som Åmot vil være å finne en organiseringsform som ivaretar dette ansvaret og som har evne til å drive et nødvendig kvalitetsarbeid innenfor området. Utredningen her ses i sammenheng med punkt 7 over. Fritt skolevalg Administrasjonen vil i perioden legge fram en sak der foreldrenes rettigheter i forhold til å velge skolested for sine barn utredes. Personalressurser for sektor (årsverk) Regnskap Årsverk samlet 126, var kultur en del av sektoren. Til grunn for reduksjonen i antall årsverk fra til ligger nedleggelsen av Deset oppvekstsenter. Reduksjonen vil først gjøre seg gjeldende fra Dersom Deset oppvekstsenter opprettholdes som driftsenhet, må nedbemanningen skje andre steder. Drifts- og investeringsbudsjettet for sektor (kr.1000) Regnskap Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Netto investeringsutgifter 0 30

31 Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse 4,9 5,0 5,0 arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,2 5,2 5,2 Sykefravær i sektoren 8,0 % 8,0 % 8,0 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett % 100 % 7.1. Fellestjenesten Fellestjenester består av administrasjon og støttefunksjoner knyttet til barnehager og skoler. Sektorleder Oppvekst ivaretar rollen som administrativ skole- og barnehageeier og skal i dialog med politisk nivå legge til rette for utvikling av skole- og barnehagetilbudet i Åmot. Tjenesten skal også legge til rette for kompetansebyggende tiltak for sektoren. Logopeditjenester og spesialpedagogiske tiltak for førskolebarn i private og kommunale barnehager ligger også under fellestjenesten. I tillegg er lønn til lærlinger og refusjon for friplasser/redusert betaling lagt hit. Til tjenesten ligger også administrasjon av skoleskyss, refusjoner og utbetalingene til skoler og private barnehager. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) organisert som en felles tjeneste for Elverum, Åmot, Stor- Elvdal, Våler og Hedmark fylkeskommune. Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Administrasjon Endringer i drift: Siden er spesialundervisning barnehage, hel logopedstilling og kostnader lærlinger lagt inn i fellestjenesten. Utgifter til private barnehager er for budsjettet økt med kr , Barnehager Skyssveien barnehage: Skyssveien barnehage er en 4 avdelings barnehage med 54 plasser for barn i alderen 0-5 år. Barnehagen har «Fysisk aktivitet og friluftsliv» som pedagogisk profil. Profilen kommer til syne gjennom satsningsområdene: «Lek, omsorg og læring» og «Fysisk aktivitet og friluftsliv.» Barnehagens åpningstid er Det holder stengt onsdag før skjærtorsdag, juleaften og nyttårsaften. Trollhaugen barnehage: Trollhaugen barnehage er en 4 avdelings barnehage som har rundt 60 plasser for barn mellom 0 5 år. Barnehagens åpningstid er Det holdes stengt onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften. Barnehagen er brukertilpasset, og tildeler plasser som familiene faktisk har behov for ut fra antall dager pr. uke. Det tilbyr fra 40 % til 100 % plasser. 31

32 Birkebeineren barnehage: Birkebeineren barnehage er en 4 avdelingsbarnehage med Kunst og kultur som den pedagogiske profilen. I august 2012 ble det åpnet 2 avdelinger: en småbarnsavdeling 0-2 år og en stor barn avdeling 2-4 år. To avdelinger er ikke i bruk. Barnehagens åpningstid er Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Skyssveien barnehage Trollhaugen barnehage Birkebeineren barnehage Osen Oppvekstsenter Deset Oppvekstsenter Endringer i drift: Deset oppvekstsenter er rådmannens forslag lagt ned fra høsten. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Alle barn født i 2008 skal få tilbud om å være med på Brukerundersøkelse - 5,0 5,0 barnehagens faste språkopplegg. Barnehagens samarbeid med hjemmet Brukerundersøkelse - 5,0 5,0 (brukerundersøkelse, skala 1-6). Foreldrenes totale opplevelse av kvaliteten Brukerundersøkelse - 5,0 5,0 (brukerundersøkelse, skala 1-6). Informasjon om hvordan ditt barn har det Brukerundersøkelse - 5,0 5,0 (brukerundersøkelse, skala 1-6) Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,2 5, Skyssveien barnehage (sykefravær) 8,0 % 8,0 % 2120 Trollhaugen barnehage (sykefravær) 8,0 % 8,0 % 2130 Birkebeineren barnehage (sykefravær) 8,0 % 8,0 % 2230/2240 Osen og Deset oppvekstsenter (sykefravær) 8,0 % 8,0 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett % 100 % 7.3. Skole Tjenesten for skole er ansvarlig for og driver tjenesteproduksjonen organisert innenfor følgende enheter. Rena skole: Rena skole består av et grunnskoletilbud for 326 elever i klasse. Elevene er fordelt på 16 grupper. 1. og 3. trinn har 3 grupper. Øvrige trinn har 2 grupper. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er 21 elever. Grunnskoletilbudet innbefatter også at elever med særskilte behov får tilbud om spesialundervisning etter tilråding fra PPT. Det gis også norskundervisning for fremmedspråklige 32

33 elever. Det gis 2 timer gratis leksehjelp pr. trinn for elever i trinn hver uke. Dette utføres av fagarbeidere/assistenter. I tillegg har skolen et SFO-tilbud for elever på trinn og elever på trinn med særskilte behov. 120 elever benytter seg av et tilbud i SFO. Åmot ungdomsskole: Er den eneste ungdomsskolen i kommunen. Den har i dag 164 elever. 18 lærere og 5 assistenter. Ledelsen består av rektor og tre teamledere. Administrasjonsressursen er blitt redusert med 40 % det siste året. Skolens satsingsområde er tidlig innsats, økte skoleresultater og reduksjon i spesialundervisningen på ungdomstrinnet. Hovedtiltaket er å utarbeide en Åmotstandard for alle skolene i kommunen. Osen oppvekstsenter Osen oppvekstsenter inneholder skole, barnehage og SFO med aktivitet samlokalisert i samme bygg. SFO-tilbud blir gitt i samarbeid med barnehagen. Det er 4 elever som benytter seg av SFO-tilbudet. Barnehagen er inspirert av den pedagogiske tenkningen til Reggio Emilia, men hovedfokuset endres til mer tradisjonell drift med fokus på rammeplanens satsningsområder. Skoleåret / er det 18 elever på skolen og 14 barn i barnehagen. Skolen er todelt trinn er samlet i en gruppe med 7 elever og 4.-7.trinn i gruppa med 11 elever. Deset oppvekstsenter Deset oppvekstsenter omfavner skole, barnehage og SFO. Oppvekstsenteret er organisert slik at skolen holder til i 1.etasje, barnehage og SFO i underetasjen. Skoleåret / er det 18 elever på skolen og 12 barn i barnehagen, som tilsvarer 18 plasser. I år er ingen elever som benytter seg av SFO. Skolen er todelt. 1-4 trinn med 7 elever, 5-7 trinn med 11 elever. Regnskap Rena barneskole Åmot ungdomsskole Osen Oppvekstsenter Deset Oppvekstsenter Spesialundervisning i skolen Åmot kommune har sammenlignet med andre kommuner brukt store ressurser på spesialundervisning. Tabellen under viser en klar nedadgående trend, noe som har vært en ønsket utvikling. Regnskap Spes.undervisn Endringer i drift: Med bakgrunn i trange økonomiske rammer og synkende elevtall vil rådmannen foreslå å legge ned Deset oppvekstsenter fra og med høsten. Resultatmål Resultatene fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen og øvrige resultatmål vil det bli gjort nærmere rede for i Tilstandsrapporten som legges fram til politisk behandling på vårhalvåret. Da vil også resultatene fra være med. 33

34 Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Grunnskole Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Brukerundersøkelse 4,3 3,8 4,0 (elevundersøkelsen, snitt trinn, skala 1-5) Er du interessert i å lære på skolen? (elevundersøkelsen, snitt Brukerundersøkelse 4,1 3,8 4, trinn, skala 1-5) Foreldrenes opplevelse av at lærerne viser stor interesse for sine synspunkter om barnas læring og utvikling. Brukerundersøkelse 4,1 4,5 4,5 (foreldreundersøkelsen, snitt trinn, skala 1-5) Jeg/vi er usikre på hvilke forventninger skolen har til meg/oss Brukerundersøkelse 3,05 3,04 2,5 når det gjelder samarbeid med skolen Lærerne stimulerer mitt/vårt barn til læring og arbeidsinnsats Brukerundersøkelse 4,1 3,8 4,2 Lesing 2.årstrinn, andel over kritisk grense Brukerundersøkelse 74 % 90 % 90 % (bekymringsgrensen) Regning 5.trinn, Nasjonale Prøver. Andel på mestringsnivå 2 Brukerundersøkelse 87,7 75 % 75 % og 3 Lesing 5.trinn, Nasjonale Prøver. Andel på mestringsnivå 2 Brukerundersøkelse 69,7 75 % 75 % og 3 Engelsk 5.trinn, Nasjonale Prøver. Andel på mestringsnivå 2 Brukerundersøkelse 67,9 75 % 75 % og 3 Grunnskolepoeng (summen av 11 karakterer på 10.trinn) Brukerundersøkelse 38,3 37,0 38,0 SFO I hvor stor grad synes du barnet ditt opplever variert tilbud Brukerundersøkelse 5,0 4,5 med fysisk aktivitet og friluftsliv ute på SFO? (brukerundersøkelse skala 1-6) I hvor stor grad er du fornøyd med den interessen personalet i Brukerundersøkelse 4,8 4,5 SFO viser for synspunktene dine? (brukerundersøkelse skala 1-6) Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 2210 Rena skole (sykefravær) 8,0 % 8,0 % 2220 Åmot barneskole (sykefravær) 8,0 % 8,0 % 2230/2240 Osen og Deset oppvekstsenter (sykefravær) 8,0 % 8,0 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 100 % 100 % 34

35 8. Sektor «Helse og Velferd» Innledning Sektor for Helse og Velferd er ansvarlig for tjenesteproduksjon innenfor enhetene: Helse og forebygging Demensomsorg Integrering og re-/habilitering Tjenester i hjemmet Hovedmål: Vi skal i alt vårt arbeid innenfor gitte rammer søke å hjelpe brukeren til best mulig å få oppfylt sine grunnleggende fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Vi skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problem eller funksjonsnedsettelser. Ansvaret omfatter både barn, unge og voksne. Sektoren utfører kun lovpålagte oppgaver. Gjennom samhandlingsreformen er målet å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Overordnete strategier og satsningsområder fram mot 2030 må vi sørge for at: Alle trinn i helse- og omsorgstrappa får en riktig sammensetning og dimensjonering i forhold til utfordringer i åra framover. Dette slik at det bidrar til egenaktivitet og selvhjulpenhet hos innbyggerne. De fleste av trinnene i omsorgstrappen er på plass noen nye tilbud nødvendig Større fokus på aktivisering og forebygging Heldøgnstilbudet samles på Rena for en best mulig effektiv, fleksibel ressursutnyttelse og for best mulig kvalitet i tjenestene. Dette for å ha tilstrekkelig med fagkompetanse og etablere større og mer robuste fagmiljøer. Større fokus på rehabilitering/habilitering, inkl. hverdagsbasert rehabilitering Mer systematisk arbeid med forebygging og folkehelse Utvikle og utvide flere lavterskeltilbud Ta i bruk velferdsteknologi Utvikle samarbeidet med frivillig sektor og pårørende Økt innsats på oppfølging av ungdom med sammensatte behov (rus, psykiatri, økonomi) 35

36 Omsorgstrappa i Åmot Stort behov for omsorg Sykehjem langtid, spesialplass LEON-prinsippet Laveste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, ordinær plass Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Døgnplasser Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Støttekontakt Hverdagsbasert rehabilitering Trygghetsalarm Fysio- og ergoterapi Frisklivssentral Forebyggende tiltak og ansvar for egen helse Lite behov for omsorg Utfordringer for sektoren: Den største utfordringen neste år og i åra framover er med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon å dimensjonere tjenestetilbudet i hele sektoren og de ulike trinnene i omsorgstrappa slik at vi er i stand til å gi innbyggerne et best mulig tilbud ut fra deres behov, samtidig som vi må ha fokus på forebyggende arbeid. Sektoren står overfor store oppgaver framover. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Vi må ha fokus på utfordringer i utvikling og sammensetning av tjenestetilbudet for å møte nye helseutfordringer og nye behandlingsmuligheter, kombinert med en ny bruker- og pasientrolle. Den økende andelen eldre i befolkningen påvirker sykdomsmønstret. Mange eldre blir deprimerte, og ofte skyldes dette isolasjon og ensomhet. Med høyere alder øker også forekomsten av sammensatte og kroniske utfordringer. Veksten i behov for helsetjenester skal i størst mulig grad skal dekkes i kommunen. Psykisk helsearbeid og rusarbeid er viktige områder i dag, og vil trolig bli enda viktigere i tiden framover. Verdens helseorganisasjon forventer at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i En hovedoppgave de kommende årene vil være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid skal også bidra til å bedre levekår. Tjenestene skal forebygge og redusere problemutvikling og fremme brukerens mestring av eget liv, herunder bolig, arbeid, hindre frafall i skole, sosial inkludering, personlig økonomi, hjelp i bolig m.m. Det vil være nødvendig å styrke dette feltet framover. 36

37 De nærmeste årene vil gruppen år vokse, på 2020-tallet vil det bli markert flere mellom 80 og 89 år og på 2030-tallet er det gruppen over 90 år som vil vokse noe.(kilde:ssb) 800 Eldre i Åmot år år 90- år Det er en utfordring å tilpasse tilbudet til de demografiske endringene. Nedgangen i antall over 80 år de nærmeste årene peker i retning av redusert behov for ordinære sykehjemsplasser. Det vil være viktig at ledige plasser på sykehjemmet ikke fylles av eldre som kunne klart å bo hjemme, og at vi differensierer det totale tilbudet innen pleie- og omsorg. Dette gjør at vi får en best mulig bruk av ressurser og kompetanse vi har til rådighet. Etter 2025 vil det igjen bli nødvendig å utvide kapasiteten på institusjonsplasser betydelig. En dreining av tjenestetilbudet til lavere omsorgsnivå og mindre kostnadskrevende tjenester, er absolutt nødvendig for å kunne redusere utgiftene innen sektoren for å løse nye og økte oppgaver. Samhandlingsreformen har gitt kommunen ansvar for pasienter som før fikk et tilbud av spesialisthelsetjenestene. Disse pasientene har forskjellige behov og krever et differensiert tilbud. Det er nødvendig å samle tilbudet for å kunne gi en tilstrekkelig differensiering av tilbudet slik at brukerne får et tilbud med god kvalitet. 37

38 Demografi og behov for tjenester: Figur 5 Folkehelseprofilen for Åmot viser at vi har utfordringer og har dårlig score på lungekreft og KOLS, overvekt, høyt blodtrykk, kolesterolsenkende legemidler, type 2-diabetes. Dette er i stor grad livsstilssykdommer som det er viktig å bygge opp gode tilbud og arbeide forebyggende med på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. Videre har vi et stort frafall i videregående skole. Dette er et av de viktigste områdene å ha fokus på og jobbe målrettet med. En viktig strategi i Åmot er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår som grunnlag for en god folkehelse. Slike tiltak omfatter alle kommunens tjenester. Det er en utfordring å få fagkompetanse inn i alle deler av sektoren. Rett kompetanse på riktig plass er av betydning både for ressursutnyttelse og for kvaliteten på tjenestene. Det er lettere å rekruttere sykepleiere og andre fagpersoner til Rena enn til Osen og Deset. En samling av tilbudet til Rena vil gjøre det lettere å rekruttere personer med tilstrekkelig kompetanse. Dessuten vil det kunne bidra til å bygge opp et større og robust fagmiljø, som er av betydning for å kunne gi tjenester av god kvalitet og for å kunne rekruttere fagpersoner. I årene som kommer vil det bli økt konkurranse om kompetanse når behovet for fagfolk øker i de aller fleste kommuner. Strukturelle endringer og driftsendringer: De stramme økonomiske rammene kommunen har å forholde seg til er en stor utfordring. En tilpasning til reduserte økonomiske rammer vil måtte foregå gjennom at det må foretas et større strukturelt grep innen sektoren. Det er også denne gang brukt ostehøvel-prinsippet, men dette er ikke tilstrekkelig for å kunne klare å gjennomføre en så stor reduksjon i totalramma som estimert for sektoren. Det er nødvendig å foreslå strukturelle endringer ved å legge ned hele avdelinger innen institusjonsomsorgen. Ved å redusere med noen plasser «her og der», oppnår vi ikke den samme økonomiske effekten som ved å fjerne en hel avdeling. Redusere antall institusjonsplasser 1. Avdeling innen demensomsorgen Deset-tunet sykehjem med 13 plasser (12 langtidsplasser og 1 korttids-/avlastningsplass) legges ned. Dette kan med ½-årsvirkning i gi en netto besparelse på i underkant av 5 mill.kroner. Dagens beboere må få et annet tilbud i institusjon. Deset-tunet er en avdeling for personer med demensdiagnose og som har et høyere fysisk 38

39 funksjonsnivå, dvs. et ikke uttalt pleiebehov. Lokalene på Deset-tunet er ikke tilrettelagt for pleietrengende beboere. På Deset-tunet opplever vi også utfordringer med å rekruttere og beholde fagpersonalet. Det offentlige kommunikasjonstilbudet er dårlig, og er i praksis umulig å benytte seg av i forhold til pårørende, og det er derfor behov for annen transport ved besøk til sykehjemmet. Beboerne på Deset-tunet er ikke hjemmehørende på Deset og hovedtyngden av de ansatte bor heller ikke i Deset-området. I tillegg reduseres det med 6 korttidsplasser ved Ryslingmoen sykehjem. Dette kan i gi en nettobesparelse på ca med 2 måneders virking. 2. Nedleggelse av 23 langtidsplasser, inkl. 6 plasser i forsterket enhet Ryslingmoen 3. etg. har en nettokostnad på 13 mill.kroner på årsbasis. Det er vanskelig å oppnå noen særlig økonomisk effekt av dette tiltaket i, nedgangen i antall beboere må skje ved naturlig avgang. Den pasientgruppa som har et tilbud her kan ikke flyttes til annet institusjonstilbud eller hjem. Det vises til konsekvenser beskrevet under enhetene Demensomsorg og Tjenester i hjemmet. Dette alternativet anbefaler ikke Rådmannen, sett utfra et faglig ståsted og økonomisk gevinst. En reduksjon på 19 institusjonsplasser som beskrevet under pkt. 1gir en reduksjon på 32 % av det totale antall institusjonsplasser vi pr. i dag har. Dekningsgraden vil ligge langt under anbefalt norm dvs. 25 % av antall eldre 80+. Reduksjon i plasser er lagt inn i budsjettforslaget for for Desettunet med ½-årsvirkning, og for Ryslingmoen 2. etg. med 2 måneders virkning. Dette er gjort fordi vi mener at denne reduksjonen er den mest faglige forsvarlige for brukerne samtidig som dette tiltaket har minst konsekvenser for hjemmebasert omsorg framfor å legge ned 23 langtidsplasser inklusive 6 plasser i forsterket enhet ved Ryslingmoen 3. etg. Helse- og velferdssektoren i Åmot skal gi helse- og omsorgstilbud til alle innbyggerne i kommunen. Vi har gjennom flere år hatt et godt utbygd tjenestetilbud til befolkningen. Dette må vi i størst mulig grad søke å bevare selv med en trangere kommuneøkonomi. Det er et tankekors at vi reduserer antall institusjonsplasser og at vi samtidig ikke er i stand til å styrke hjemmebaserte tjenester. For å avhjelpe et økt behov for tjenester hos hjemmeboende, er det viktig at re-/habiliterings- og korttidsplassene og differensieringa i institusjonstilbudet bevares. På tross av reduksjoner må vi ha økt fokus og satsning på mindre kostnadskrevende tjenester og forebyggende arbeid enn på reparasjonslinja. En reduksjon på antall institusjonsplasser kan i noen grad kompenseres ved at det gjøres endringer som beskrevet i punktene under, og er en forutsetning for å redusere et så høyt antall institusjonsplasser. Utvide dagaktivitetstilbudet på Sans Soucci. Åpningstida utvides fra 2 til 5 dager pr. uke, Bemanningsøkning på 1,6 årsverk som er lagt inn i budsjettforslag for. Med denne utvidelsen vil tilbudet til personer med demens og andre som har behov for et aktivitetstilbud som gir trygghet bli vesentlig bedre, og være et viktig tilskudd i tjenesten som bidrar til at behovet for institusjonsomsorg utsettes. Beholde antall rehabliterings-/korttidsplasser. Hensikten er å sikre at flere kan bo hjemme lengre. Erfaringer viser at gjennom jevnlige opphold utsettes behovet for langtidsplass i institusjon. Effektivisering og rasjonalisering av hjemmebaserte tjenester. Det er i ikke mulig å styrke hjemmebaserte tjenester i form av å tilføre flere årsverk, men styrkingen vil foregå gjennom en nivåsenking av tjenestetilbudet og gjennom effektivisering av det daglige arbeidet. Det siste vil skje som en følge av arbeidet i som er gjort og gjøres i forbindelse med forbedrings- og effektiviseringstiltak i OU-prosessen. En del av det igangsatte arbeidet er tidkrevende og det tar tid før vi høster gevinsten av det, men vi er på rett veg. Det er innført multidose (medisindosering ferdig fra apotek), mobil profil (den ansatte har tilgang til alle opplysninger om bruker og dokumentasjon foregår mens den ansatte er ute hos bruker), arbeidslister (arbeidsoppdrag fordeles automatisk ved 39

40 innvilgelse av vedtak) og det jobbes med et mer effektivt dokumentasjonsopplegg både for hjemmebaserte tjenester og i institusjon. De tiltakene som er og skal iverksettes frigir tid til direkte brukerrettede oppgaver. Etablere døgnbemanning i omsorgsboliger på Rena. I dag er hjemmetjenesten mye av dagen og kvelden på «oppdrag» i omsorgsboligene tilknyttet Ryslingmoen, men har ikke fast bemanning på natt. Døgnbemanning vil sikre trygghet og rask tilgang på hjelp hele døgnet. Beboerne vil kunne få helse- og omsorgstjenester tilsvarende sykehjemsnivå i omsorgsboligen. Tildeling av helse- og omsorgstjenester. Det vil være nødvendig å revurdere nivået og omfanget av tjenestene som gis. Dette gjelder spesielt innen hjemmebasert omsorg. Utredningsoppgaver i : Revurdere nivået og omfanget av tjenestene hjemmebasert omsorg Velferdsteknologi som virkemiddel i arbeidet med å gi gode tjeneseter Utrede interkommunalt samarbeid kontra løse oppgaver i egen kommunen innen: o Barnevern o Legevakt o Ø-Hjelpstilbud o Jordmortjeneste o Miljørettet helsevern o Folkehelsesamarbeid Personalressurser for sektor (årsverk) Regnskap Årsverk samlet 173,7 173,1 151,2 151,2 151,2 151,2 * Redusert med 4,25 årsverk NAV overflyttet til Samfunnutvikling * Reduksjon med 17,6 årsverk i forbindelse med reduksjon av 19 institusjonsplasser. NB! Får ikke helårsvirkning i Drifts- og investeringsbudsjettet for sektor (kr.1000) Regnskap Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Netto investeringsutgifter Fellestjenesten Består av sektorleder med stab som bla utfører oppgaver innen saksbehandling for tildeling av tjenester for hele sektoren (unntatt barnevern), Husbankens ordninger, salgs- og skjenkebevillinger, beregning av vederlag, lønns- og personaloppgaver, arkiv og andre merkantile oppgaver i sektoren. Koordinering av utviklingsprosjekter, utvikling av tjenester og IKT-systemer. Videre ivareta tilsyn fra fylkesmannen, arbeidstilsynet og forvaltningsrevisjonen. Lærlingeordningen er også under dette ansvarsområdet. Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Administrasjon erte inntekter ressurskrevnde brukere føres her, og fordeles på de enkelte enhetene da de blir inntektsført i regnskapet. 40

41 Endringer i drift: For å styrke helsesøstertjenesten er en 50% sekretærstilling overført fra stab til helsestasjon Enhet for Forebygging og behandling Enheten består av følgende fagområder: Legetjeneste fastlegetilbud, miljørettet helsevern, smittevern Barnevern Psykisk helse og rus Frisklivssentral Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Forebygging og behandling Endringer i drift: Fokus på forebyggende arbeid er styrket ved at helsesøstertjenesten, barnevern og psykisk helse/rustjenesten er styrket personellmessig. Dette har vært mulig ved hjelp av at vi har søkt og fått tildelt tilskuddsmidler. Videre er helsestasjonen styrket ved at det er overført 50 % sekretærstilling fra sektorens stab. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Barnevern (1-6) Brukertilfredshet, foreldre, pårørende; generelt snitt totalt Brukerundersøkelse 4,5 4,5 Brukertilfredshet, brukermedvirkning Brukerundersøkelse 4,5 4,5 Brukertilfredshet, tilgjengelighet Brukerundersøkelse 4,9 4,9 Fristoverskridelse for gjennomgang av melding Kvartalsrapportering 0 0 Avd.psykisk helse (1-4) Resultat for bruker I hvor stor grad opplever du at tjenesten du mottar bidrar til at du får et mer aktivt liv Brukermedvirkning I hvor stor grad opplever du at du kan påvirke den tjenesten du får Informasjon I hvor stor grad opplever du at du får god informasjon om hva tjenesten kan tilby deg Helsestasjon 0 5 år. (1-6) Mål Mål Brukerundersøkelse 3,2 3,5 Brukerundersøkelse 3,1 3,3 Brukerundersøkelse 2,7 3,0 Gjennomføres for første gang i Brukertilfredshet, resultat for bruker Brukerundersøkelse 4,5 4,5 Brukertilfredshet, brukermedvirkning Brukerundersøkelse 4,5 4,5 Brukertilfredshet, pålitelighet og kompetanse Brukerundersøkelse 4,5 4,5 Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine arbeidsoppgaver? Medarbeiderundersøkelse 5,1 5,1 Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 Sykefravær Legemeldt 3,7 % 3,7 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 100 % 100% 41

42 8.3. Enhet for Demensomsorg Enheten inneholder følgende tjenester: Avdeling for Forsterket enhet og Langtidsplasser o Forsterket enhet Ryslingmoen 3. etg. o Langtidsplasser Ryslingmoen 3. etg. og Deset-tunet Dagtilbud Sans Soucci Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Demensomsorg Endringer i drift: Det skal være fokus på etablering og gjennomføring av helhetlig tiltakskjede innenfor demensomsorgen i Åmot kommune. Dette er i tråd med Demensplan Innenfor helhetlig tiltakskjede ligger bemannet omsorgsbolig/alternativ boform, dagtilbud for personer med demens/kognitiv svikt, ressursteam for hjemmeboende med demens sykdom/kognitiv svikt, sykehjemsavdeling for personer med demens sykdom ved Ryslingmoen 3 etg, samt skjermet forsterket enhet for personer med atferdsutfordringer i samme avdeling. Differensiering har vært i hovedfokus for å oppnå en tilpasset boform ut fra hjelpebehov og diagnoser siden Det er av stor betydning at differensiering opprettholdes og videreutvikles i alle ledd av omsorgstrappen vår. Innenfor demensomsorg har vi sykehjemsavdelinger for personer med demens i alle faser av demens sykdom. Vi har gjennom en årrekke sett at vi mangler trinn i omsorgstrappa. Vi mangler bemannede omsorgsboliger og/eller annen alternativ boform på Rena. Dette har medført at personer i alle faser av demens sykdom har kommet inn i sykehjem når hjemmesituasjonen har blitt for utrygg og utfordrende. Bemannete omsorgsboliger er en del av differensieringstilbudet i Åmot kommune. Fra november startet tiltaket med å ha fast bemanning i 3. etasje i omsorgsbygget ved Ryslingmoen. Ytterligere arbeid med å bemanne opp omsorgsboliger vil være i fokus fra. Dette er et viktig trinn i omsorgstrappa og en helhetlig tiltakskjede innenfor omsorgen vår. Etableringen av ressursteam for hjemmeboende brukere med demens sykdom/kognitiv svikt er det laveste trinn i omsorgstrappa. Dette vil skape trygghet i tidlig fase av sykdommen. Brukerne vil i all hovedsak slippe å motta et utallig stort antall med ulike «hjelpere» gjennom uka, dvs. de får en liten gruppe som de skal forholde seg til. Det vil være en vesentlig kvalitetsheving at det er relativt få personer som «knyttes» opp til brukergruppa innenfor fagområdet. Det er ressursteamet som vil utarbeide tiltaks/holdnings-planer for brukerne. Oppfølgingen bygger på økt kontinuitet og kvalitet. Det har ikke tidligere vært eget ressursteam tilknyttet hjemmetjeneste som har hatt hjemmeboende personer med demens som hovedfokus. Dette er et tiltak som nå iverksettes fra november, og som vi skal jobbe med å utvikle i. Fra skal dagtilbudet for personer med demens/kognitiv svikt holdes åpent 5 dager i uka. Dette vil sikre kontinuitet og kvalitet for hjemmeboende brukere av tjenesten. Et godt utbygd dagtilbud vil gi brukerne trygghet, sosial deltakelse, tilpasset stimuli ut fra diagnose og behov. Mestring og en meningsfull hverdag betyr mye uavhengig av diagnose og grad av sykdom. I tillegg kan behovet for avlastning avta noe som en konsekvens av et godt utbygd dagtilbud, alternativ boform og ressursteam for hjemmeboende med demens sykdom/kognitiv svikt. Gjennom samlokalisering ivaretas kompetanse og ressursbruken der behovet er. Samlokalisering medfører kort avstand mellom avdelinger. Responstiden er kort mellom alle aktører, bl.a. mellom legetjeneste, sykepleietjeneste og ut i de enkelte enheter/avdelinger. Fagmiljøet er stort og bredt sammensatt av høy kompetanse. Dette vil sannsynlig gi gevinst i forhold til å beholde arbeidstakere med kompetanse samt å rekruttere nye arbeidstakere. 42

43 Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Brukertilfredshet informasjon (1-6) I hvor stor grad er du Brukerundersøkelse (pårørende) fornøyd med: 1. Hvor klart og tydelig personalet snakker med beboeren 5,4 5,4 2. Informasjon beboeren får om aktivitets- og kulturtilbud 5,0 5,0 Brukertilfredshet trivsel (1-6) I hvor stor grad oppleves det at Brukerundersøkelse beboeren trives: 1.Sammen med personalet 5,2 5,2 2.Sammen med andre beboere 4,3 4,5 Respektfull behandling (1-6): Brukerundersøkelse 1.Beboeren opplever at hans/hennes verdighet blir ivaretatt 5,5 5,5 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over SSB Andel beboere i institusjon av antall plasser (beleggsprosent) SSB 96 % Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,0 Ryslingmoen sykehjem 3. etg. (legemeldt sykefravær) NAV 8 % 7 % Deset -Tunet (legemeldt sykefravær) NAV 8 % 7 % Andel klager uten omgjøring fra Fylkesmannen Tildeling av tjenester, enkeltvedtak 0 0 Økonomi Regnskap i forhold til revidert budsjett i % Regnskap/budsjett 100 % Enhet for Integrering og re-/habilitering Enheten inneholder følgende tjenester: Avdeling for korttids/rehabiliteringstilbud, akutt-tilbud, palliativ omsorg korttidsplasser og somatiske langtidsplasser - Ryslingmoen 2. etg. Dag-/rehabiliteringstilbud Ryslingmoen Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Avdeling for boveiledning og miljøarbeid Karroa bofellesskap og Lillemoen bofellesskap Bosetting av flyktninger Arbeids-/aktivitetstilbud - Vedsentralen Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Re-/habilitering og somatikk Integrering - bofellesskap Investeringsutgifter 600 Investeringstiltak: Ombygging til godkjent medisinrom Ryslingmoen. Endringer i drift: Institusjonsavdelingen for somatiske langtidsplasser, rehabilitering, korttidsplasser, akuttplass og palliativ plass er nå lagt sammen med dagavdeling 1. etg Ryslingmoen, ergoterapitjeneste, fysioterapitjeneste og kjøkken/forpleining. Dette gir en mer helhetlig tjeneste, og bidrar til at fokuset 43

44 på rehabilitering styrkes. Det skal startes opp med ressursteam rehabilitering i kommunen, med fokus på tverrfaglig samarbeid. Tidlig intervensjon med målsetting om at pasienter skal motta bistand på forebyggende plan. Dette gir en dreining ut mot mer tjenester i hjemmet. Ved å foreta denne dreiningen, vil presset på langtidsplasser ved institusjon avta noe. I denne perioden er det viktig at det opprettholdes funksjonsdyktige korttidsplasser og rehabiliteringsplasser. I foreslås det å redusere med 6 sengeplasser, noe som resulterer i mindre kapasitet ved korttidsplassene. Dette vanskeliggjør differensiering av plassene. Akutt-tilbudet videreutvikles. På den måten står vi enda bedre rustet til å møte de fremtidige utfordringer og dermed søke å behandle mest mulig lokalt. Det å kunne motta kvalifisert pleie i lokalsamfunnet er besparende på økonomiperspektivet for samfunnet generelt og ikke minst for pasienten ved at tjenesten mottas i nærheten av hjemmet. Dagavdeling har endret drift, ved at det er opprettet dagtilbud for demente. Det er overført 40 % stilling fra ordinær dagavdeling til dette tilbudet. Videre beskrivelse av dagtilbud for demente under enhet for demensomsorg. Fysioterapitjeneste arbeider med forebyggende og rehabiliterende fokus, og det er en dreining siste tid mot stadig flere yngre og barn som er tjenestemottakere av denne tjenesten. Ergoterapitjenesten er styrket med 1 årsverk fra for å satse på hverdagsrehabilitering. Større fokus på tidlig og riktig bruk av hjelpemidler, dette også sett sammen ses i sammenheng med økt satsning på bruk av velferdsteknologi. Mottak av flyktninger - planlegging og utredning av mottak er gjennomført og kommunen er klar til å bosette flere flyktninger i henhold til kommunestyrets vedtak. Bosetting av ordinære flyktninger gir oss en ny utfordring da dette er en annen type oppfølging enn arbeidet med de enslige mindreårige. Det må etableres og startes opp introduksjonsordning som gir flyktningene et introduksjonsprogram. Først og fremst skal de lære seg norsk og samfunnskunnskap. 44

45 Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Ryslingmoen 2. etg. Brukertilfredshet informasjon (1-6) I hvor stor grad er du Brukerundersøkelse (pårørende) fornøyd med: 1. Hvor klart og tydelig personalet snakker med beboeren 5,4 5,4 2. Informasjon beboeren får om aktivitets- og kulturtilbud 5,0 5,0 Brukertilfredshet trivsel (1-6) I hvor stor grad oppleves det at Brukerundersøkelse beboeren trives: 1.Sammen med personalet 5,2 5,2 2.Sammen med andre beboere 4,3 4,5 Respektfull behandling (1-6): Brukerundersøkelse 1.Beboeren opplever at hans/hennes verdighet blir ivaretatt 5,5 5,5 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over SSB Andel beboere i institusjon av antall plasser (beleggsprosent) SSB 85 % Karroa bofellesskap Resultat for brukeren (1-4) Et tilbud som samsvarer med brukerens ønsker og behov? Brukerrepresentant 3,5 3,5 Individuell plan (1-4) Ble brukerens behov ivaretatt da planen ble utarbeidet? Brukerrepresentant 3,2 3,2 Andel med behov som har aktiviseringstilbud % Andel med støttekontaktvedtak som har etablert støttekontakttilbud % Andel klagesaker uten omgjøring fra Fylkesmannen Tildeling av tjenester, enkeltvedtak 0 0 Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse 5,0 arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,0 Ryslingmoen 2. etg (legemeldt) 8,0 7,0 Karroa bofellesskap (legemeldt) 15,0 10,0 Økonomi Regnskap i forhold til revidert budsjett i % Regnskap/budsjett 100 % 100 % 8.5. Tjenester i hjemmet Enheten består av følgende tjenester fordelt på sone Rena og Osen: Hjemmesykepleie Hjemmehjelp/praktisk bistand Omsorgslønn til personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver Støttekontakttilbud Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Tjenester i hjemmet Endringer i drift: Tjenester i hjemmet er under endring/utvikling for å møte femtidens utfordringer i forhold til at flere og flere ønsker å bo hjemme lengst mulig og det blir færre institusjonsplasser. For å bedre kapasiteten er det satt i verk flere tiltak som bla.: Multidose ferdig pakkede medisiner som vil føre til at ca. 1 årsverk med sykepleierkompetanse kan brukes direkte ute hos bruker. Iverksettes uke 47. Ressursteam demente: egen demens rute i avdeling Rena vil gi forutsigbarhet og trygghet 45

46 demente slik at de kan bo hjemme lenger. Iverksettes Utvidelse av dagtilbud for demente vil være med på å forsterke dette. Bemanning av 4 omsorgsboliger på dag og kveld 3. etg. Sjøgata 33 gi tilbud til brukere som ikke kan bo i ordinær bolig, men for frisk til å være på institusjon. Iverksettes Hverdagsrehabilitering arbeidet er i gang. Kompetanse må heves. Flere ergoterapeuter vil være med å forsterke dette. Iverksettes kontinuerlig. Mobil profil vil føre til mer frigjort tid for alle ansatte til direkte tid hos brukere. Iverksettes innen Velferdsteknologi er med i prosjekt. Vil på sikt gjøre at brukere vil klare seg selv uten direkte person hjelp. Iverksettes kontinuerlig. Utarbeide standarder på nivå og omfang av tjenester må gjøres i. Konsekvenser for tjenester i hjemmet ved reduksjon av institusjonsplasser Deset-tunet 13 plasser - vil gi Tjenester i hjemmet, avdeling Rena og Osen, minst konsekvenser. Det vil i bli et økt press på tjenesten da blir 13 færre institusjonsplasser. Det betyr at det i blir færre som blir innvilget korttidsplasser og i noe grad langtidsplasser. Disse brukerne må da få hjelp hjemme, som betyr flere brukere for hjemmetjenesten. Tidsperspektivet det blir økt press blir forholdsvis kort. Ryslingmoen 2. etg. 6 plasser - vil føre til større utgifter for Tjenester i hjemmet enn det som allerede er utgifter for institusjon ved at hjemmesykepleien må forestå tung pleie i hjemmet. Ryslingmoen 3. etg. 23 plasser - ikke gjennomførbart i. Dette vil føre til større utgifter for Tjenester i hjemmet enn det som allerede er utgifter for institusjon. Enheten har ikke kapasitet til å ivareta det økte behovet for tjenester dette vil genere. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Avdeling Rena og Osen, hjemmesykepleie og hjemmehjelp Informasjon (1-6) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjonen om hva personalet skal gjøre? I hvor stor grad er du fornøyd med informasjonen om hva tjenesten kan tilby deg? Trygghet og respektfull behandling (1-6) I hvor stor grad opplever du at personalet kommer til avtalt tid? I hvor stor grad opplever du at personalet gir beskjed dersom det blir forsinkelser? Brukerundersøkelse Ikke gjennomført 4,9 4,9 Brukerundersøkelse Ikke gjennomført 4,0 4,0 Generelt(1-6) Ali i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med tjenesten? Brukerundersøkelse Ikke gjennomført 5,2 5,2 Iverksettingstid hjemmesykepleie Dager Andel klager uten omgjøring fra Fylkesmannen Tildeling av tjenester, enkeltvedtak Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine arbeidsoppgaver? Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,4 Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 4,8 4,8 Avdeling Rena (legemeldt sykefravær) Shift Manager 7,0 % 6,0 % Avdeling Osen (legemeldt sykefravær) Shift Manager 3,0% Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 100 % 100% Mål 4,9 4,9 Mål 4,9 4,9 46

47 9. Sektor «Samfunnsutvikling» Innledning Sektor samfunnsutvikling leverer mange tjenester innen områdene næring, kultur, NAV, brann og redning, landbruk, plan, byggesak og geodata, og teknisk drift. Spekteret er vidt og sektorens aktivitetsnivå er høyt. Gode og stabile tjenester fra sektor samfunnsutvikling er svært viktig for kommunens omdømmebygging, og innbyggernes trygghet og trivsel. Tjenester fra næring, landbruk og plan er også viktig for næringslivets utvikling i kommunen. Utarbeidelse av ny kommuneplan ligger innenfor sektorens virkeområde, og alle sektorens enheter vil gi et vesentlig bidrag til fullføringen av samfunnsdelen i, og til arbeidet med arealdelen. Dette er et arbeid som vil prioriteres fremfor egne hovedplaner. Sektoren står overfor mange veivalg i forhold til fremtidig struktur og prioritering av oppgaver. Utstrakt samarbeid med andre kommuner på flere av sektorens fagområder er utredningsarbeider som skal gjennomføres i. Hovedmål: Levere gode tjenester til kommunens innbyggere og besøkende. Bidra til å skape en god og forutsigbar utvikling av kommunens næringsliv, samt bidra til å skape en trygg og trivelig kommune å bo i. Økt bosetting gjennom omdømmebygging og attraktivitet. Drive god brannforebyggende innsats og ha en effektiv innsatsstyrke for utrykning ved brann, ulykker og akutt forurensning. Ha et velfungerende NAV-kontor. Gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter ihht vedtatt kvalitet og økonomi Personalressurser for sektor Regnskap Årsverk samlet 50, ,74 42,74 42,74 42,74 Drifts- og investeringsbudsjettet for sektor (kr.1000) Regnskap Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgift Investeringsutgifter Utfordringer for sektoren: Drift og vedlikehold av infrastruktur, herunder veier, gatelys, grøntområder og ledningsanlegg, en økende portefølje uten økning i drifts- og vedlikeholdsmidler. Stor og økende portefølje på lovbestemte oppgaver, med begrensede ressurser, gir sektoren kapasitetsutfordringer. Dette gir risikoer og utfordringer i forhold til at saksbehandlingstid kan bli for lang, og kvaliteten i saksbehandlingen blir for lav. I tillegg vil dette gå ut over tilgjengeligheten for publikum. Økende press på stønadsordninger på NAV, gir utfordringer på økonomi og kapasitet. Med stor reduksjon i budsjett for og en ytterligere nedgang i må enhet kultur optimalisere sin drift i henhold til de økonomiske rammene for å kunne yte et godt servicetilbud til kommunens innbyggere. 47

48 Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse Samfunnsutvikling (sykefravær) 5,6 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 100 % Mål 9.1. Fellestjenester Fellestjenesten for sektor samfunnsutvikling har ansvar for merkantil støtte til sektoren, Sektorens ressurser på prosjektledelse er underlagt sektorleder. Det samme gjelder også ansvar for eiendomsskattekontor og kommunale eiendomsavgifter. Næringssjefen er også direkte underlagt sektorleder. Fellestjenesten er et resultat av OU-prosessen, et viktig bindeledd mellom enhetene. Stabsfunksjonen koordinerer mellom enheter og har en viktig rolle i oppbygging av sektorens omdømme, tilgjengelighet og publikumsservice Netto driftsutgift pr. enhet (kr.1000) Regnskap Felles tjenester Endringer i drift: Ingen. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 90 % 100 % Næring Næring er en del av sektor samfunnsutvikling, og har som hovedoppgave å fremme bosetting- og næringsutviklingsarbeidet i kommunen. Næringssjefen skal være en brobygger og katalysator i næringsarbeidet, både internt og eksternt. Samarbeidsprosjekter over kommunegrensene er en naturlig del av porteføljen.videre er relasjonsbygging mellom interne enheter, spesielt mot kultur, landbruk og plan, en viktig del av arbeidet. Bosetting er et annet område, og næring deltar aktivt i målrettet arbeid for å bidra til økt bosetting. Åmot kommune er med i flere samarbeidsprosjekter regionalt som bidrar inn i næringsarbeidet. Opprettelsen av Sør-Østerdal Næringshage AS, Visit Elverumregionen AS, attraktivitetskampanjen Elverum og Åmot samt at vi har Elverumregionen Næringsutvikling AS gjør at det vil være et sterkt fokus på næringsutvikling og bosetting i regionen et knyttet til næring dekkes av næringsfondet. 48

49 Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Næring Endringer i drift: Ingen. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Nyetableringer i Åmot Brønnøysundregistrene Befolkningstall økning SSB 1,5 % 1 % 1 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 100 % % Mål Mål 9.3. NAV NAV Åmot er organisert som et partnerskap mellom stat og kommune og har ansvar for å levere velferdstjenester til kommunens innbyggere. Tjenestetilbudet omfatter blant annet veiledning og oppfølging av arbeidssøkere, rekruteringsbistand til arbeidsgivere, oppfølging og bistand til sykemeldte og arbeidsgivere, råd og veiledning til personer som har kommet i en vanskelig livssituasjon. NAV Åmot ivaretar kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen og omfatter følgende tjenester: - Opplysning, råd og veiledning for å forebygge eller løse sosiale problemer. - Økonomisk stønad for å sikre et forsvarlig livsopphold eller i særlige tilfeller for å overvinne en vanskelig livssituasjon. - Midlertidig botilbud i nødsituasjon. - Kvalifisering til arbeid (kvalifiseringsprogrammet) for personer med vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne. Deltakelse i programmet gir rett til kvalifiseringsstønad. - Individuell plan for personer med behov for langvarig og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat. - Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning inkludert tiltak i form av frivillig forvaltning av privat økonomi. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap NAV Endringer i drift: Ramme for innebærer en reduksjon sett i forhold til, og medfører en viss økonomisk risiko, som har blant annet sammenheng med generell økning i livsoppholdsutgifter og boutgifter, økte utgifter til lege, medisiner og tannlegebehandling, samt mottak av flyktninger som ikke har annet livsopphold.det er foretatt generell innsparinger/kutt på utgifter som er knyttet til drift av kontoret. Midler til forebyggende tiltak for å redusere sosiale problemer/utfordringer er omdisponert til utgiftspost livsopphold/boutgifter. Antall sosialhjelpsmottakere varierer blant annet av situasjonen i arbeidsmarkedet, tilgang til statlige 49

50 arbeidsmarkedstiltak som gir rett til statlige ytelser, avklaringer av personers rettigheter til trygderettigheter m.m. I ser vi en negativ utvikling med hensyn til økning av antall sosialhjelpsmottakere, hovedsakelig er dette unge brukere. NAV Åmot vil aktivt benytte adgangen til å sette vilkår for mottak av sosial stønad for personer som er passive mottakere av stønad for å sette fokus på arbeid og aktivitet. Videre vil NAV Åmot benytte kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad som tiltak for å øke muligheten til selvforsørgelse. Bemanningssituasjonen i NAV kan gi utfordringer når det gjelder nødvendig tett veiledning og oppfølging av brukere for å øke mulighet til selvforsørgelse. Utredningsoppgaver : Utrede bruken av sosialstønad i Åmot kommune, herunder bruken av vilkår ved stønader. Investeringstiltak ingen Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Brukertilfredshet. Måles på skala fra 1 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Brukerundersøkelse 4,8 4,8 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 6 6 Andel av sosialhjelpsmottakere år etter antall SSB/kostra 8,5 % 9,5 innbyggere år. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år snitt Velferd/målekort per måned Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Snitt pr måned, Velferd/målekort Gjennomsnitt stønadsbeløp pr måned Kostra 8 372, ,- Gjennomsnittlig stønadslengde Kostra 3,8 3,8 Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø NAV Åmot bruker Nav`s medarbeiderundersøkelse som Medarbeiderundersøkelse måler HKI (Human Kapital Indeks). Maks poeng er 30. Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av legemeldt og NAV målekort - 5,6 egenmeldt fravær) Sykefravær for statlige ansatte og kommunalt ansatte (sum av NAV, målekort - 5,6 % 5,6 egenmeldt og legemeldt) Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett Kultur Enheten kultur består av Kafé Sandbeck, Åmot folkebibliotek, Galleri Alida, Åmot kulturhus, Åmot kino, ungdomsklubben Da Crib, Åmot frivilligsentral og Åmot kulturskole. Kulturenhetens ansvar og viktigste oppgaver: Kultur organiserer og tilrettelegger kulturopplevelser, opplæring og aktiviteter i Åmot kommune. Kultur er tilrettelegger for, og samarbeider med, lag og foreninger i kommunen. Kultur legger til rette for folkehelsetiltak som frivillighet og fysisk aktivitet gjennom Åmot Frivilligsentral. Kultur har ansvar for saksbehandling av spillemiddelsøknader. 50

51 Kultur står ansvarlig for utleie av lokaler i Åmot kulturhus og bistår lag, foreninger og enkeltpersoner ved arrangementer. Kultur har ansvar for jubileer og markeringer i kommunal regi. Kultur formidler kunnskap om kunst og kultur til Åmots befolkning gjennom ulike virksomheter. Kultur har alle aldersgrupper i befolkningen som målgruppe. Kulturaktivitet, mestring og opplevelser har stor betydning for folkehelse, trivsel og attraktivitet. Planlegging for 100-års markering for Vidar Sandbecks fødsel starter og arbeidet videreføres fram til Friluftslivets år markeres i Åmot hele året gjennom Åmot Frivilligsentral. Arbeid med Åmot kommunes plan for kultur og idrett prioriteres videre i. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Kultur Endringer i drift: Dagens drift av Kafe Sandbeck avvikles, og ny driftsform etableres. Utredningsoppgaver i : Det utredes mulighet for utvidet åpningstid i Åmot Folkebibliotek som følge av databasert utlånsystem. Gjennomgang av enhetens totale oppgaveportefølje, ressursbruk og samordning mot enhetens økonomi. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Kulturadministrasjon Antall lag som får kulturmidler når de oppfyller kriteriene for å få midler Mål Mål Brukerundersøkelser Åmot Kulturhus Antall kvelder med aktivitet Brukerundersøkelser Galleri Alida Antall besøk pr år Brukerundersøkelser Antall utstillinger pr år Brukerundersøkelser Åmot Kino Antall besøk pr år Brukerundersøkelser Ungdomsklubben Da Crib Antall klubbkvelder pr år Brukerundersøkelser Antall besøk på klubbkvelder pr år Brukerundersøkelser Åmot Kulturskole Andel barn (0-15 år) i % som deltar på et eller flere tilbud Brukerundersøkelser 27 % 26 % 26 % Åmot folkebibliotek Utlån pr innbygger Brukerundersøkelser 5,7 6,0 6,0 Besøk pr innbygger Brukerundersøkelser 5,1 4 4 Åmot Frivilligsentral Antall besøk Antall aktiviteter Arrangementer for fysisk aktivitet Antall deltakere på fysiske aktiviteter Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse 4,8 5,0 5,0 arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse 5,0 5,4 5,4 Sykefravær Kultur 6,0 % 6,0 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 93,11 % 100 % 100% 51

52 9.5. Brann og redning Virksomheten reguleres vesentlig av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter og forurensningsloven. Utrykningsstyrkens hovedoppgaver er først og fremst å redde mennesker og dyr, for så å begrense skader på miljø, bygninger og materiell. Beredskapen omfatter slokking, restverdiredning, bistand ved vannskader, redning ved trafikkulykker m.m. og skadebegrensning ved akutt forurensing og andre redningsoppgaver. Andre gjøremål er brannforebyggende arbeid i henhold til gjeldende lover og forskrifter, inkludert feiing av piper og ildsteder. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Brann og redning Feiing (3081) Endringer i drift: Enheten vil redusere vaktberedskapen knyttet til jul og påske, men ikke utover det som er lovpålagt. Brann og redning vil i ha stramme rammer å operere ut i fra, og vil være svært økonomisk sårbare ved høy rate av aktivitet. Forebyggende vil ha oppmerksomhet. Videre vil det være naturlig for enheten å utrede samarbeid med andre, i forhold til positive og negative konsekvenser. Utredningsoppgaver : Utrede samarbeid med andre. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Andel piper feid i henhold til lokalt vedtak (annen hvert år) Egenregistrering % 100 % Andel utrykninger innenfor godkjent responstid. 110-sentral % 100 % Andel tilsyn med ildsteder i hht lovkrav (hvert 4.år) Egenregistrering % 100 % Andel tilsyn særskilte objekter i hht lovkrav Egenregistrering % 100 % Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Medarbeiderundersøkelse arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 106 % Landbruk Enhet for landbruk har ansvar for offentlig forvaltning av jord-, skog-, og utmark med hjemmel i en lang rekke særlover med tilhørende forskrifter. Oppgavene som fortrinnsvis er for eksterne brukere omfatter dels saksbehandling av saker til politiske utvalg og delegerte oppgaver, som vedtas administrativt. Oppgavene på enheten omfatter også interne gjøremål så som kommuneplanarbeid mv. Det er knyttet en rekke kontrollfunksjoner til særlovene med tilhørende forskrifter, som fortrinnsvis skjer i felt. En stor del av arbeidsoppgavene er knyttet til forskjellige tilskuddsordninger innen jord- og skogbruk. Etter at jordskiftet i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet ble vedtatt i 2011, ser vi en klar tendens til at aktiviteten i skogbruket er økende. Enhet for landbruk har ansvaret for drift av Åmot kommuneskog. 52

53 Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Landbruk Endringer i drift: Det blir redusert aktivitet i kommuneskogen i sammenlignet med. Utredningstiltak Det skal utredes samarbeid med nabokommuner. Investeringstiltak: Ingen investeringstiltak. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Andel saksbehandlede søknader om produksjonstilskudd/regionalt miljøprogram innen avklart behandlingstid. Andel saksbehandlede søknader om skogsfondsmidler innen avklart behandlingstid 10 dager. Statens Landbruksforvaltning WESPA og ESTIL Statens landbruksforvaltning SKAS Mål Mål 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Gjennomgang av innkomne saker og avklaring for videre saksbehandling innen 7 dager etter at sak/søknad er mottatt Egenregistrering % 100 % Andel saker til HULU som er tatt opp til behandling i utvalget innen 3 mnd etter at søknad er mottatt. Egenregistrering 95 % 100 % 100 % Andel saksbehandlede søknader om bygging av landbruksveier innen 2 mnd etter at kommunen har mottatt søknaden. Egenregistrering 95 % 100 % 100 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 98 % Teknisk drift Teknisk drift leverer tjenester innenfor vann, avløp, vei og friområder. Dette innebærer ansvar for drift og vedlikehold av 5 godkjente vannverk, 2 renseanlegg, vann og avløpsnett med tilhørende pumpestasjoner, kommunalt slamdeponi, kommunale veier, gatelys og gangveier. Enheten har også ansvaret for park, rekreasjonsområder og badeplasser. Lovverket som enheten har å forholde seg til har stort spenn, fra matloven knyttet til vårt viktigste næringsmiddel vann, til forurensningsloven. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Kommunalteknisk drift Endringer i drift: Reduksjon på brøytebudsjettet gjennom å øke fra 5 cm til 10 cm nysnø før brøyting iverksettes. Ved større snømengder vil en del gangveier nedprioriteres i forhold til brøyting. Drift av grøntområder vil direkte påvirkes ved for høyt forbruk på brøytebudsjettet. Utredningstiltak : Samarbeid med andre om gartnerkompetanse 53

54 Investeringstiltak: Fv215/Tollef Kildesgate Fase 1 er gjennomført og fase 2 er i gang satt. Prosjektet fullføres i. Parkeringsplass på Engvoll. Parkeringsplassen på Engvoll ferdigstilles med toppdekke av grus. Plassen vil gi leieinntekter fra høyskolen som studentparkering ved siden av annen bruk. Toppdekke Skateparken Dekket i skateparken er slipt og pusset. Det anbefales å påføre et toppdekke av epoxy, slik at dekket blir mere slitesterkt og dermed reduserte driftsutgifter. Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Antall avvik fra kravet om at ingen kommunale abonnenter skal være uten godkjent drikkevann mer enn 12 timer Antall avvik fra kravet om at det ikke skal forekomme skader på privat eiendom eller forurensning av det ytre miljø som følge av kloakkutslipp Avvik på antall dager som veier og gater skal være trygge å ferdes på og fremkommelige uten spesielle tiltak fra trafikantene sin side Service og tilgjengelighet i vann og avløpstjenesten i Åmot (skala 1-6) Medarbeidere Kompetanse, engasjement og arbeidsmiljø Har du nødvendig kompetanse for å utføre dine Mål Mål Analyseresultater og avviksmeldinger på driftskontroll 0 Max 2 Max 2 Tilbakemelding fra publikum og avviksmeldinger 0 Max 2 Max 2 driftskontroll Avviksrapporter 0 Max 4 Max 4 Brukerundersøkelse 4, Medarbeiderundersøkelse arbeidsoppgaver? Alt i alt, hvor stolt er du over egen arbeidsplass? Medarbeiderundersøkelse Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 110 % Plan, byggesak og geodata Enheten håndhever og saksbehandler i hovedtrekk saker regulert av plan- og bygningsloven, forurensningsloven og matrikkelloven. Herunder bygge- og delesaker, reguleringssaker, kraftkonsesjoner, dispensasjoner, forurensningssaker, geodataforvaltning, oppmåling og matrikkelføring av eiendom, bygg og adresser. Nivået vil svinge med den generelle aktiviteten i kommunen, og er delvis gebyrfinansiert. Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap Plan, byggesak og geodata Oppmåling selvkost (3032) Endringer i drift: Det knytter seg usikkerhet rundt de gebyrfinansierte inntektene for, da dette avhenger av den generelle aktiviteten i kommunen. Området har stramme rammer å drifte etter, noe som vil gi en økende risiko knyttet til enhetens utfordringer. Som alternativ til nedbemanning, og for å opprettholde 100% stillinger, vil enheten i selge tjenester innen geodata til samarbeidende kommuner. Enheten vil ha en betydelig rolle i kommuneplanarbeidet. 54

55 Utredninger i : Samarbeid med andre om tjenester salg av tjenester Resultatmål Fokusområder og indikatorer Målemetode og kilder Resultat Mål Mål Brukere Tjenester tilpasset brukernes behov Andel saksbehandlede søknader om byggetillatelse innen Egenregistrering 95 % 95 % 95% lovpålagt behandlingstid Hvor fornøyd er du med byggesaksbehandlingen i Åmot 4, kommune? (skala 1-6). Brukerundersøkelse Andel tiltak ført i matrikkelen utover lovpålagt tid etter godkjent byggesøknad (5-dagersfristen) Matrikkelen/Statens kartverk jfr. Geodataplan - Kategori 0-10 % Kategori 0-10 % Økonomi Regnskap i % i forhold til revidert budsjett Regnskap/budsjett 84 % 100 % Kommunale eiendomsavgifter Netto driftsutgift pr. resultatenhet (kr.1000) Regnskap VAR Endringer i drift: Økning av betalingssatser i henhold til betalingsregulativet. Utarbeidelse av ny forskrift for vann og avløpsgebyrer gjennomføres i. Åmot kommune har fått aksept for fortsatt bruk av slamdeponi i Haugedalen fra overordnet myndighet, og innsamling av slam skal ut på nytt anbud. Investeringstiltak: Sikring av vannkilder Krav om bedre sikring av våre vannkilder 55

56 Vedlegg til årsbudsjett og økonomiplan Kommunale betalingssatser 56

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER

-17 456-19 716-20 611-20 684 NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER PS 14/40 Årsbudsjett 2015 og Økonomiplan 2015-2018. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Drift: Budsjettskjema 1 A og 1B vedtas med følgende hovedtall: Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) 2015 2016

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Formannskapets innstilling til

Formannskapets innstilling til F F Formannskapets innstilling til www.amot.kommune.no 1 Innhold 1. Rådmannens overordnede betraktninger og kommentarer.... 8 2. Overordnede mål for Åmot kommune.... 12 3. Noen sentrale nøkkeltall... 12

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg for helse og omsorg Heksedansen, Åmot kulturhus. Utvalg: Møtested: Dato: 16.11.2015 Tidspunkt: 12:30 16:00

Møteinnkalling. Hovedutvalg for helse og omsorg Heksedansen, Åmot kulturhus. Utvalg: Møtested: Dato: 16.11.2015 Tidspunkt: 12:30 16:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 16.11.2015 Tidspunkt: 12:30 16:00 Hovedutvalg for helse og omsorg Heksedansen, Åmot kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Tertialrapport for Åmot kommune 2. tertial www.amot.kommune.no

Tertialrapport for Åmot kommune 2. tertial www.amot.kommune.no Tertialrapport for Åmot kommune 2. tertial www.amot.kommune.no Innhold Kommunestyrets vedtak i møte 10 desember... 4 1 Drift... 4 2 Investeringer... 5 Kommunestyrets vedtak i møte 25.02.2015 PS 15/1...

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 13 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/956 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2014 - ØKONOMIPLAN 2015-2017 Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/956 Saksbehandler: Mette Hovstein Kviseth Saksnr. Utvalg

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp:

Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Alternativt forslag til Budsjett 2015/ØP 2015-2018 fra Ull. Ap, SV og Sp: Foreliggende budsjettgrunnlag er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for formannskapets arbeid med utarbeidelse av innstilling

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer