Høringsinnspill til kommuneplanen fra offentlige instanser, råd og utvalg med rådmannens kommentarer

Transkript

1 Vedlegg 5 Høringsinnspill til kommuneplanen fra offentlige instanser, råd og utvalg med rådmannens kommentarer 13 De unges kommunestyre, datert , s.nr./l.nr. 13/ De unges kommunestyre mener det er spesielt viktig og legge vekt på følgende for at Asker skal være et godt sted å bo for barn og unge i framtiden: Bedre busstilbud i Asker med egne prisordninger for elever og studenter Trygge skoleveier Flere muligheter for funksjonshemmede Billigere aktivitetstilbud, bl.a. dans. Bedre tilrettelegging for egentrening De unges kommunestyre hadde en grundig og god debatt som ledet fram til de fire prioriterte innspillene til kommuneplanen. Innspillene bygger opp under noen av kommuneplanens sentrale mål og strategier. Asker kommune har ikke ansvar for busstilbudet i kommunen, det ansvaret ligger til Akershus fylkeskommune som også eier Ruter. Vedtaket til de unges kommunestyre er derfor videreformidlet til Ruter og fylkeskommunen. For øvrig vises til kommuneplanens satsingsområder areal og transport, natur, kulturmiljø og samfunnsikkerhet, folkehelse, samt tettsteder og knutepunkter, der viktigheten av å tilrettelegge for kollektivvennlig utvikling, sykkel og gange, gode tur- og friluftsmuligheter, trygge omgivelser, universell utforming, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser er presisert. I kommuneplanens handlingsdel er det etter offentlig ettersyn lagt inn et nytt punkt om at kommunen i større grad vil tilrettelegge for egenorganisert aktivitet (egentrening). I forbindelse med stedsutvikling og utvikling av nye idrettshaller og skole vil behov for arealer til kulturtilbud og egenorganisert aktivitet, samt muligheter for sambruk mellom skole, idrett og kultur bli vurdert. 15 Innvandrerrådet, datert , s.nr./l.nr. 13/ Rådet tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: Bolig: Betydningen av en variert boligmasse med fokus på kvalitet, gode møteplasser og variert arkitektur. Tilgang på noen rimelige boliger innenfor den varierte boligmassen. Kollektivtransport: Betydningen av et sammenhengende transportsystem med god frekvens og god kapasitet med effektiv reisetid innad i kommunen. Folkehelse: Betydningen av et utvidet perspektiv med tanke på ulike folkegrupper, med fokus på å tilrettelegge for daglig aktivitet for alle deler av befolkningen. Skole: Skole og arbeid er de fremste arenaene for integrering i samfunnet. Betydningen av å tilstrebe en jevn fordeling av elever med innvandrerbakgrunn innenfor de ulike skolegrensene

2 Arbeid: Betydningen av et variert arbeidsmarked nær bostedene. Asker kommune er kommunens største arbeidsplass, og bør legge til rette for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Innvandrerrådet vektlagte temaer er alle fokusert i kommuneplanen, imidlertid i noen grad på et mer generelt nivå. Det blir derfor viktig, i de oppfølgende kommunedelplaner og temaplaner, å ivareta innvandrerrådets vektlagte temaer. Rådmannen vil se til at arbeidene med en boligpolitisk strategi, folkehelseplanen, skole- og barnehagebruksplanene, samt næringsstrategien, fanger opp innvandrerrådets uttalelse. 18 Bygningsrådet, datert , s.nr./l.nr. 13/ Bygningsrådet tok forslag til kommuneplan til orientering. 23 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert , s.nr./l.nr. 13/ Rådet tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: Presisering av at universell utforming er videreført og ivaretatt i den nye kommuneplanen. FN-konvensjonen vedr. rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjøres kjent, og rettigheter ivaretas innen alle kommunens virke- og ansvarsområder. Rådet viser til den kommunale planstrategi, der det fremkommer at det skal gis særlig fokus på revisjon av samfunnsdelen som skal ivareta sammenhengen mellom regional planlegging, fysisk planlegging og lokalsamfunnsutvikling på den ene siden, og kommunens rolle som tjenesteleverandør på den andre siden, samt kommuneplanens overordnede mål for utvikling av Asker samfunnet; Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. Rådet viser også til FNkonvensjonen vedr. rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne som er ratifisert av Norge. Rådet har dessverre erfaringer med at aktuelle problemstillinger rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir ivaretatt i ønsket grad i det kommunale saksarbeidet. Denne gruppen innbyggere er noen ganger ikke omtalt eller vurdert i relevante saker, en mangel som kan ha elementer av diskriminering. Det er nødvendig å øke bevisstheten rundt dette temaet i alt plan- og saksarbeid. FN-konvensjonen bør derfor gjøres kjent, og være en viktig holdningsleverandør for alt arbeid, både saksarbeid og tjenester innen kommunen. Gjennom lovgivningen er hensynet til universell utforming av våre bygde omgivelser i stor utstrekning ivaretatt. For øvrig vises til kommuneplanens satsingsområder areal og transport, natur, kulturmiljø og samfunnsikkerhet, folkehelse, samt tettsteder og knutepunkter, der nødvendigheten av å tilrettelegge for almen tilgjengelighet, fysisk aktivitet og livskvalitet på ulike måter er presisert.

3 29 Eldrerådet, datert , s.nr./l.nr. 13/ Rådet tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: Foreliggende forslag til kommuneplan er et vel egnet styringsdokument for utviklingen av Asker de neste 12 årene og forutsetter rullering hvert 4. år. I tillegg til denne overordnede holdning ønsker eldrerådet ved hvert enkelt års handlingsprogram å gi supplerende og mer konkrete råd for ivaretakelse av de eldres levevilkår, i tråd med det mandat eldrerådet er gitt. Foreliggende forslag til kommuneplan gir eldrerådet grunnlag for følgende uttalelse: o Etablering av en naturlig andel boliger for de yngre vil imøtekomme de eldres behov og ønsker om nær kontakt mellom generasjonene. o Omklassifisering av mindre og ubetydelige LNF-områder til boligformål kan gi miljøbedring for tilliggende boligområder. o Eldre har behov for gode, lokale kollektivlinjer. o Sykehjem og omsorgsboliger bør søkes lokalisert slik at beboerne ikke må flytte langt fra sitt opprinnelige miljø. Det vises til kommuneplanens satsingsområder vekst og utvikling, areal og transport, tettsteder og knutepunkter, samt til selve arealdelen, der kravet til gode og mangfoldige bomiljøer, et godt kollektivtilbud, samt lokalisering av nye sykehjem/omsorgsboliger i Asker er presisert. 34 Komité for oppvekst, datert , s.nr./l.nr. 13/ Komitéen tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: Kapasitet i barnehager og skoler i forkant av nye boligprosjekter for å sikre forutsigbarhet for foreldre. Det er viktig at det i kommuneplanen avsettes areal til grøntområder for lek og fritidsaktiviteter i tilknytning til skolens uteområder og barns nærmiljø. Kommuneplanen må ta hensyn til at trafikksituasjonen i kommunen sikrer trygge skoleveier. Et tilstrekkelig antall «løkker» for uorganiserte aktiviteter må sikres i utbyggingsområdene som planlegges i kommuneplanen. De unges kommunestyre holdes orientert og involveres i det viere arbeidet med kommuneplanen. Deter lagt vesentlig vekt på å avklare sammenhengen mellom befolkningsvekst og behovet for skoler og barnehager i forarbeidene til kommuneplanen, jfr, del 4. Det er av denne grunn innført rekkefølgebestemmelser i planen der kravet til skolekapasitet er presisert, jfr. kommuneplanbestemmelsenes 3. Tilgangen til grønne lekeområder og «løkker» er også sikret gjennom mål, strategier og bestemmelser, jfr. bl.a. satsingsområdet natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet, samt kommuneplanbestemmelsenes 30 og 31. Trygge skoleveier og trafikksikkerhet er et eget tema ved all regulering av nye boligområder og skoler, og temaet følges opp i kommunens trafikksikkerhetsplan som revideres hvert 4. år.

4 39 Komité for helse og omsorg, datert , s.nr./l.nr. 13/ Komitéen tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: Forslaget legger gode rammer og forutsetninger for å styrke folkehelsen generelt. Forslaget viderefører grunnlaget for et fortsatt godt tilbud av helse- og omsorgstjenester. Forslaget vektlegger en helhetlig samfunnsutvikling, men bør berøre delmål og strategier for hvordan boligtilbudet til innbyggere med utviklingshemming, psykisk lidelse og /eller rus kan styrkes i planperioden. Komitéen ber om tydeligere mål og strategier for styrking av boligtilbudet til innbyggere med særlige behov eller utfordringer. Kommuneplanen skal imidlertid følges opp med en egen boligpolitisk strategi som skal legge grunnlaget for en helhetlig og aktiv kommunal boligpolitikk. Her vil også boligbehovet og boligtilbudet til de omtalte innbyggergrupper bli nærmere vurdert. Den boligpolitiske strategien forutsettes behandlet av kommunestyret i Denne vil igjen danne grunnlaget for kommunens handlingsprogram. 40 Komité for teknikk, kultur og fritid, datert , s.nr./l.nr. 13/ Komitéen tok kommuneplanen til orientering og la i tillegg særlig vekt på følgende forhold: For hele Asker vil en helhetsplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv være viktig. Areal må avsettes etter det behov som fremkommer av helhetsplanen. Folkehelse. Kultur og idrett og friluftsliv må konkretiseres bedre i planen når det gjelder fremtidig arealbehov og fremtidig løsning av lokaler for kultur og fritidsaktiviteter. Tiltak for å begrense trafikken av privatbiler. Tilrettelegging for kollektivtrafikk. Utrede behovet for innfartsparkering utarbeide parkeringsnormer. Skjerme skolene/elevene bedre fra biltrafikk. Prioritere gang og sykkelvei. Komitéen ber om en bedre konkretisering av framtidige arealbehov og løsninger for idrett, kultur og fritidsaktiviteter. En større utredning rundt areal- og løsningsbehov innenfor de ulike idretts- og kulturaktivitetsområdene skal i kommunens plansystem utarbeides som temaplaner. Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som kommunestyret vedtok i 2012, er en slik temaplan som legges til grunn for annen kommunal planlegging, bl.a. kommuneplan og handlingsprogrammer. Kommunestyret vedtok i 2012 den kommunale planstrategien for Asker som fastsetter de prioriterte planoppgaver i kommunestyreperioden Her er bl.a. rullering av plan for idrett, friluftsliv

5 og fysisk aktivitet, samt plan for kulturarenaer listet opp. Det vil være riktig å henvise komitéens anmodning til disse planprosessene. Komitéen har vektlagt flere temaer innenfor området transport og trafikksikkerhet. Dette temaet er etter rådmannens skjønn godt ivaretatt i kommuneplanen, med spesiell henvisning til satsingsområdet areal og transport, der det er målsatt at persontrafikkveksten skal tas kollektivt og/eller med sykkel/gange, og der en av strategiene er å sikre at gående, syklende og buss prioriteres i transportsystemet. Det blir kommunens oppgave gjennom behandling av reguleringsplaner og handlingsprogram å se til at disse mål og strategier faktisk ivaretas. Strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet i Asker kommune ble nylig behandlet av formannskapet og sendt til høring. Parkeringsnormene inngår i forslag til kommuneplan. 54 Lier kommune, datert , s.nr./l.nr. 13/ Lier kommuneplanutvalg ga uttrykk for at Asker i noen sammenhenger, og for deler av befolkningen, er Liers viktigste nabokommune. Dette gjelder særlig transportløsningene mot Oslo, men også handels-, service- og friluftstilbudet i Asker. Askers strategier for etablering av næring, handel og service kan være av betydning for Lier kommune. Mener at Asker legger opp til en forholdsvis høy boligproduksjon som trolig tar en del av den lokale etterspørselen, da deler av Lier tilhører samme boligmarked som Asker. Mener Asker legger opp til en offensiv arbeidsplassvekst som er relativt sterkere enn den bolig- og befolkningsvekst det legges opp til. Her vil sannsynligvis flere askerbøringen finne sin arbeidsplass med tilsvarende positiv effekt på pendlingen mot Oslo, men med større innpendling fra vest. Dette krever et bedret kollektivtilbud fra vest, og et bedret veisystem inn mot Asker sentrum og arbeidsplasskonsentrasjonene med tilstrekkelig kapasitet. Lier kommune ber om at dette gjøres til et delmål i Askers kommuneplan. Dikemark er pekt ut som et knutepunkt. En utvikling av Dikemark vil ha både positive og negative ringvirkninger i Lier, bl.a. knyttet til Lierskogen som utviklingsområde. Lier kommune ber om å få følge Dikemark utviklingen, gi innspill og vurderinger underveis, og se på muligheten for event. samordning av transportløsninger. Det vises til det foreslåtte massedeponi på Jerpåsen, og bes om at det avsettes en buffersone langs Delebekken, med hensynssone på plankartet. Det vises til at Asker kommune har forutsatt at atkomst til massedeponiet skal skje fra Lier-siden. Man ber om at dette ikke legges inn som en forutsetning i kommuneplanen uten at dette er behandlet og godkjent av Lier kommune. Lier kommune forutsetter at bemerkningene knyttet til massedeponiet etterkommes av Asker kommune da man ellers må vurdere innsigelse til arealdelen eller senere reguleringsplaner. I forbindelse med Solle skianlegg bes om at det avsettes tilstrekkelig buffersone også langs Sollibekken som danner kommunegrense. Lier kommune ber om å bli att med i det videre planarbeidet på Solli som berører dette grenseområdet.

6 Det er avholdt eget møte med administrasjonen i Lier kommune. Asker kommune ønsker ikke å løfte fram innpendlingen fra vest til et delmål i kommuneplanen, da det anses tilstrekkelig at det er anvist kollektivfelt langs Drammensveien inn mot Asker sentrum. Derimot er det viktig å synliggjøre problemstillingen bl.a. i forbindelse med Spikkestadutvalgets arbeid, og i forbindelse med fylkeskommunens behandling av samferdselsplan. Rådmannen ser det som interessant å invitere Lier kommune noe inn i det framtidige planarbeidet på Dikemark. Partene var for øvrig enige om at massedeponiet på Jerpåsen er uproblematisk så lenge atkomsten ikke er definert via Lier kommune. Man var enige om å komme tilbake til problemstillingen ved regulering dersom atkomstvalget faller på en løsning via Lier. En adkomst gjennom Lier vil reguleringsmessig bli behandlet av Lier kommune. 56 Kystverket, datert , s.nr./l.nr. 13/ Ingen merknader. 70 Faglig råd for viltstell/viltnemda i Asker, datert , s.nr./l.nr. 13/ Det vises til viktige vilttrekk i og vest for byggeområde VA2. det bes om at utbygging av dette området skjer med hensyn til vilttrekket. Det bør bygges faunapassasje over E18 ved Padderudvannet. Det bes om at kommunen utarbeider mål for utviklingen av hjorteviltbestanden, jfr. viltloven, mål som må forankres i kommunale planer i henhold til plan- og bygningsloven. Vilttrekket mellom Vestmarka og Kjekstadmarka, vest i Asker, er vel kjent. Ved regulering i området, bl.a. av felt VA2, forutsettes dette hensyntatt, f.eks ved regulering av passasje gjennom området, og event. kryssing av E18. Spørsmålet om en faunapassasje over E18 ved Padderudvannet er videresendt vegvesenet for vurdering. Mål for utviklingen av hjortevilt er ikke relevant i kommuneplansammenheng, men forutsettes utarbeidet i et samarbeid mellom viltmemda, jeger- og fiskeforeningen, og Asker kommune. 90 Jernbaneverket, datert , s.nr./l.nr. 13/ Jernbaneverket forventer at kommune gjør klare grep for å underbygge jernbanen, uttrykker tilfredshet med at alt det vesentlige av videre utbygging i kommunen skjer kollektivnært, og viser spesielt til Føyka. Det påpekes dog at enkelte nye boligområder ligger spredt, og man anbefaler å prioritere områdene nær Asker sentrum og stasjonene langs Drammensbanen (lokalbanen) mellom Asker og Sandvika. Her bør kommunen satse på økt fortetting og transformasjon til boligtyper med

7 vesentlig høyere tetthet, og utbygging av gjenværende ubebygde områder. Planen synes å sementere et bebygd miljø med lav tetthet i sentrale deler av kommunen, og nær jernbanestasjonene. Jernbaneverket er særlig skeptisk til nye byggeområder i Vollen og på Dikemark, da disse ligger utenfor de mest sentrale kollektivaksene. Kommunen bør vurdere om det er hensiktsmessig å vise disse områdene i kommuneplan. Videre utbygging av Dikemark kan være i strid med prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging, og kommunen må sannsynliggjøre at denne veksten er forsvarlig og kan betjenes kollektivt. Den store utbyggingen av jernbanen i Asker og Bærum er dimensjonert for vekst, bl.a. gjennom å kjøre lengre tog og/eller forlenge pendler som i dag har endepunkt nærmere Oslo.I lys av dette mener man at kommunen må vurdere behovet for kapasitetsøkende tiltak for buss og bil på E18 på nytt. Kapasitetsøkende tiltak på Røykenveisystemet kan gjøre det vanskelig å trekke økt trafikk til stasjonene på Spikkestadbanen, noe som på sikt kan påvirke samfunnets infrastrukturprioriteringer. Et framtidig Røykenveisystem bør baseres på bussmating til Asker stasjon. Jernbaneverket ber kommunen vurdere parkeringsnormen for kontorbygg på nytt, med like parkeringsbegrensninger i alle deler av kommunen. Dette for å unngå at kontorbedrifter trekkes vekk fra knutepunktene. Man ber også om at planen vurderer tiltak for å sikre høy kvalitet på gang- og sykkelforbindelser rettet mot jernbanestasjonene. Samtidig ber man om at det vektlegges tiltak som kan dempe presset på parkeringsplassene, særlig ved Asker stasjon. Det kan f.eks være aktuelt å flytte etterspørselen etter parkeringsplasser til andre stasjoner. Ber om presisering av arealbetegnelser knyttet til jernbanevirksomheten på arealkartet, og påpeker et event. behov for merareal til jernbaneformål i Asker sentrum dersom en framtidig opprusting av Spikkestadbanen blir aktuell. Ny kommuneplan har etter rådmannens oppfatningen tydelig kollektivvennlig profil, basert på prinsippene for samordnet areal og transportplanlegging. Det forenklede bildet ser slik ut: Andel boliger i gangavstand jernbane Andel boliger i gangavstand buss Andel boliger utenfor gangavstand kollektivnett Dagens situasjon 23 % 52 % 25 % Forslag til ny kommuneplan 61 % 32 % 7 % Tabell viser kollektivnærhet til dagens og planlagt boligbebyggelse i Asker (gangavstand basert på Ruters definisjoner) 93 % av planlagt boligbygging i Asker ligger i gangavstand til kollektivsystemet, 61 % i tilknytning til jernbanen. Det legges opp til å bygge 6000 boliger i gangavstand til dagens jernbanestasjoner. Potensialet for boligbygging rundt Asker stasjon øker med 1500 boliger når ny trasé for E18 er avklart. Imidlertid må en kommuneplan ivareta enrekke samfunnsmessige hensyn utover transport, som f.eks kommuneøkonomi og kapasitet på sosial infrastruktur, boligpolitiske- og næringspolitiske

8 hensyn, hensynet til ivaretakelse av lokalmiljøer, hensynet til bevaring av kulturminner og kulturmiljøer etc. Nye boligfelt i Vollen er medtatt av boligpolitiske årsaker. Her gis mulighet for attraktive boligområder rettet mot unge familier som igjen er etterspurt bl.a. av det lokale næringsliv. Dette tilrettelegger for «kortreiste arbeidstakere». Dikemark er et samfunn i forvitring nå som sykehuset med 1000 arbeidsplasser legges ned. Her handler det om å opprettholde et samfunn. Både Vollen og Dikemark ligger imidlertid til bussakser med min. 6 avganger pr. time (Slemmestadveien opptil 15 avganger pr. time). Foreliggende planforslag sikrer på en balansert måte de ulike samfunnshensyn, samtidig som over 90 % av boligutbyggingen ligger i gangavstand til dagens kollektivtilbud. Det foreligger et potensiale for ytterligere utbygging sør og øst for Asker sentrum. Dette er imidlertid ikke lagt inn i kommuneplanen da ny trasé for E18 ennå ikke er fastsatt. Nettopp derfor er det i kommuneplanen forutsatt utarbeidet en kommunedelplan for Asker sentrum så snart kommunedelplan for ny E18 er vedtatt. Konklusjonene i kommunedelplan for Asker sentrum vil bli implementert i kommuneplanen ved neste rullering, om 4 år. 60 % av boligveksten i Asker er foreslått langs jernbanen. Imidlertid er store deler av Asker også avhengig av et godt busstilbud. Bussen har framkommelighetsproblemer på en del strekninger i dag. Ny E18 er et prosjekt som skal sikre en vesentlig bedre framkommelighet for buss, langs E18, og ikke minst, inn mot de store knutepunktene Asker og Sandvika. Økt bussmating av Asker stasjon er et vesentlig grep i Asker kommunes strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet som for tiden er sendt ut på høring. Her påpekes også begrensning av innfartsparkeringsplassene ved Asker stasjon samt bedring av gang-/sykkelveiene inn mot knutepunkt og sentrene. Ny E18 gir i tillegg mulighet for en vesentlig boligvekst inn mot bla. Asker stasjon. Parkeringsnormen er gjenstand for ulike oppfatning. Jernbaneverket anbefaler ens norm for kontorvirksomheter over hele kommunen, Oslo kommune anbefaler en differensiert norm. Rådmannen mener at ens norm for hele kommune kan være en hensiktsmessig løsning, delvis fordi dette ikke stimulerer til bedriftsetableringer vekk fra knutepunkt, men først og fremst fordi de store kontorarealene i Asker likevel ligger relativt sentralt, rundt Asker sentrum og på Billingstad/Slependen. Jernbanearealene ved Asker stasjon markeres som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur på arealplankartet. 91 Norges vassdragog energidirektorat NVE, datert , s.nr./l.nr. 13/ Ingen merknader. 94 Oslo kommune, datert , s.nr./l.nr. 13/ Byrådsavdelingen for byutvikling som uttaler seg på Oslo kommunes vegne, stiller seg positiv til at Asker kommune i hovedsak ønsker utvikling av boliger, arbeidsplasser, service etc. i kollektivnære områder, og at persontransportveksten skal tas gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Man er

9 tilfreds med at Asker sentrum og Heggedal er prioritert for utvikling tidlig i planperioden, slik at områder med godt kollektivtilbud utvikles før områder uten kollektivdekning. Oslo kommune mener at den befolknings- og boligvekst Asker legger opp til ikke er spesielt høy i forhold til forventet befolkningsvekst i regionen. Tatt i betraktning den gode kollektivdekningen, burde man forvente at Asker tar et større ansvar for den regionale utvikling gjennom å tilrettelegge for vesentlig flere boliger. Det vises til potensialet for fortetting og en forsiktig transformasjon i eneboligområder rundt Asker sentrum, Asker sentrums muligheter til å fungere som en avlastende næringsklynge i hovedstadsområdet. I så måte er det viktig å legge til rette for attraktive sentrumsnære boliger, attraktive næringsarealer og urbane kvaliteter. Det er bra at kjøpesentre begrenses til Asker sentrum, Heggedal og Holmen. Man påpeker overskuddet av eneboliger i Asker, og understreker det positive i at kommunen legger opp til leilighetsbyggeri. Det stilles imidlertid spørsmål ved at kommunen legger opp til at 25 % av boligproduksjonen fortsatt skal være eneboliger som generer økt transportbehov med bil. Det er positivt at Asker vil ta persontrafikkveksten med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krever en målrettet innsats for å få en del av dagens bilpendlere over på andre transportmidler. Gode kollektivløsninger på tvers av kommunegrensene må fokuseres i den videre planlegging. Trafikkproblemene i og rundt Asker sentrum må løses gjennom å begrense antall parkeringsplasser ved arbeidsplassene, spesielt kontorarbeidsplassene. Oslo kommune viser til egen parkeringsnorm (jfr. tabell), og anbefaler en harmonisering av parkeringsnormen mellom de to kommuner. Oslo Asker I sentrum Maks 1,6 plass Maks 12,5 plass I tett by/ knutepunkter 2-7 plasser Maks 18,2 plass I åpen by 7-18 plasser Min 18,2 plass Måleenhet: antall p-plasser pr m2 kontorareal Oslo kommune stiller seg positiv til at det i kommuneplanen åpnes for 1200 nye boliger på Dikemark, da dette kan gi grunnlag for utvikling av nødvendige tettstedskvaliteter. Man er også positiv til at det skal utarbeides en kommunedelplan/områdeplan for Dikemark, men man mener kommuneplanen bør tilrettelegge for en tidligere gjennomføring av utbyggingen. I planforslaget tilrettelegges for at eksisterende sykehusbebyggelse kan utvikles fra 2021, men denne bebyggelsen tømmes allerede i første del av planperioden. De nye utbyggingsområdene på Dikemark er tilrettelagt for oppstart etter Rådmannen vil berømme Oslo kommune for en gjennomarbeidet og fyldig uttalelse. Blant annet er det avgitt nyttige synspunkter i forhold til sikring av blågrønne strukturer. Spørsmålet om befolknings- og boligvekst er også tatt opp av fylkesmannen. Rådmannen viser til sin uttalelse her. Oslo kommune stiller spørsmål ved at 25 % av boligproduksjonen i Asker fortsatt vil være eneboligbebyggelse. Dette er imidlertid ikke en del av den planlagte boligbyggingen i Asker, det legges knapt ut nye felt for individuell eneboligutbygging, og eneboligforettingen er ikke del av kommunens boligbyggeprogram. Dagens bebyggelsesstruktur i Asker gir imidlertid fortsatt mulighet

10 for tradisjonell «eplehagefortetting» i relativt stort omfang. Plan- og bygningsloven er i utgangspunktet en «ja-lov», det som ikke er uttrykkelig forbudt, er lov. Eneboligfortettingen er derfor vanskelig å hindre. I Bærum har man valgt å dempe eneboligfortettingen gjennom å øke minimums tomtestørrelse fra 600 til 800 m2. I Asker har man hatt en nedre tomtegrense på 700 m2 i etpar ti-år. Rådmannen har anbefalt å holde fast ved denne praksis som er nedfelt i svært mange reguleringsplaner, og er allment kjent. En økning av nedre tomtestørrelse til 800 m2 vil ikke ha samme effekt i Asker som f.eks i Bærum. Gode kollektivløsninger på tvers av kommunegrenser, så vel som internt i kommunen har stort fokus i Asker. Kommunen har bl.a. hatt flere samlinger med Ruter for å finne fram til kollektivfremmende tiltak, noe som har avstedkommet anvisning av kollektivfelt i kommuneplanen. E18 er også et sentralt prosjekt i denne sammenheng. Det er vesentlig forskjeller på parkeringsnormen i Oslo og Asker. Det er også vesentlige forskjeller på kollektivtilbudet i de to kommunene. Parkeringspolitikken er et sentralt virkemiddel for å redusere biltrafikken. Etter rådmannens skjønn er det nødvendig å harmonisere parkeringsnormene mellom kommunene i Oslo-regionen, et arbeid som bl.a. er fokusert i plansamarbeidet Oslo Akershus. En harmonisering må imidlertid tilpasses sentralitet og kvalitet på kollektivsystemet, slik Oslo har inndelt egen by. Rådmannen vil anbefale en gradvis innstramming av parkeringstilbudet også i Asker, men det er naturlig å avvente den mer helhetlige regionale tilnærming som nå skjer gjennom det pågående plansamarbeidet. I forhold til arbeidsplassparkering mener rådmannen at en løsning slik jernbaneverket skisserer, med ens norm for hele kommunen, vil være mer hensiktsmessig i Asker. Utviklingen av Dikemark må avklares nærmere gjennom de kommende planprosesser. Imidlertid ligger det inne rekkefølgekrav i forhold til transportkapasitet som vil dempe veksten. Den innledende utviklingen av Dikemark bør således knyttes til gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Rådmannen vil samtidig henlede fokus på snev av inkonsekvens i Oslo kommunes uttalelse vedr. utbyggingsrekkefølger, Asker, Heggedal versus Dikemark. 95 Rom Eiendom AS, datert , s.nr./l.nr. 13/ Rom Eiendom slutter seg til de mål og strategier som er formulert i kommuneplanforslaget. Man støtter også den definerte senterstrukturen, og en urban utviklingsretning. Utbyggingen må styres mot knutepunkter/sentra for å minske transportbehovet, samtidig som det må innføres hardere restriktive tiltak på bilbruken. Rom Eiendom mener man må løfte utnyttelsen i sentraene og bygge flere sentrale leiligheter. Rom vurderer en utvikling av et senter ved Hvalstad stasjon og ber om at denne eiendom avsettes til sentrumsformål, slik at ulike formål kan kombineres. Påpeker reduserte parkeringsmuligheter som det mest effektive enkelttiltak for å redusere bilbruken, og ser det som positivt at kommunen foreslår en reduksjon i parkeringsnormen for kontorbebyggelse. Understreker samtidig hensiktsmessigheten i å redusere biltransporten til Asker stasjon, og prioritere gange-, sykkel- og kollektivtransport inn mot stasjonen. Arealkrevende flateparkering for bil er ikke framtidsrettet. Kommuneplanens forslag til innfartsparkering for sykkel og separate kollektivfelt for

11 buss er en riktig og framtidsrettet strategi. Takst og sonesamarbeidet over kommunegrensene bør forbedres, både i forhold til parkeringsavgifter, billettpriser og veiprising. Det bør legges opp til sambruk av innfartsparkeringsplasser, og det vises her til Føyka. På egen grunn i Asker sentrum anbefales utbygging med høy arealutnyttelse. Rom Eiendoms uttalelse samsvarer med Askers intensjoner for kommuneplanen, så vel som intensjonene for Asker kommunes strategi for innfartsparkering og tilgjengelighet til kollektivsystemet. Hvalstad stasjonsområde er vist som nærsenter på kommuneplanen. I retningslinjene som følger planen heter det at det her kan være aktuelt med blandete arealformål, noe som må avklares ved regulering. 97 Ruter, datert , s.nr./l.nr. 13/ Påpeker at planforslaget følger opp intensjonene om samordnet areal- og transportplanlegging. Påpeker imidlertid noen avvik fra dette prinsippet og påpeker strategien om at «knutepunktstrategien suppleres med rom for begrenset utbygging i mindre sentrale strøk, for dermed å legge til rette for en mer variert boligstruktur.» Viser til at det også er lagt ut en rekke små utbyggingsområder, også i områder med svakt utbyd eller fraværende kollektivtilbud. Det vil bli vanskelig å oppnå høye kollektivandeler, og målet om at kollektivtrafikken skal ta den motoriserte transportveksten. Trafikken fra slike felt vil være bilbasert å belaste et allerede overbelastet veinett, og bidra til dårligere framkommelighet for bussen. For Ruter vil det, på grunn av begrenset trafikkgrunnlag, i liten grad være mulig å opprette nye busslinjer for å betjene perifere felt. Busslinjer med svakt trafikkgrunnlag får lav frekvens, liten trafikk og bidrar dermed i liten grad til at kollektivtrafikken skal ta transportveksten. Viktigste busstrasé i Asker er Slemmestadveien, med nærmere 20 busser pr. time i morgenrush mot Bærum. Ofte står køene langt sørover på Slemmestadveien, og hindrer bussens framkommelighet. Å ikke tilføre ytterligere biltrafikk på Slemmestadveien blir viktig. Etter Slemmestadveien og Røykenveien sliter bussene tidvis med dårlig framkommelighet langs Drammensveien inn mot Asker sentrum og Asker stasjon. Dette er svært uheldig da busslinjene er lagt opp til å korrespondere med toget. Å sikre bussene uhindret framkommelighet inn til Asker stasjon må være en prioritert oppgave. Problemet kan ikke avvente en ny E18-løsning. Det vises i utgangspunktet til rådmannens kommentar til uttalelse fra jernbaneverket. Utfordringen med buss i bilkø langs Slemmestadveien, Røykenveien og Drammensveien er søkt løst gjennom å anvise kollektivfelt langs de aktuelle strekninger, samt å innføre rekkefølgebestemmelser som krever framkommelighetstiltak for buss før videre feltutbygging langs disse veiene kan finne sted.

12 131 Landbrukskontoret i Asker og Bærum, datert , s.nr./l.nr. 13/ Ber om at plankartet synliggjør eksisterende dyrket mark på arealplankartet, slik det er gjort i gjeldende kommuneplan. Det vises til at arealoversikten som følger planforslaget viser at det vil gå med 210 da fulldyrket jord til utbyggingsområder, samt 243 da skog. I tillegg foreslås 140 da fulldyrket jord og 75 da skog lagt ut til midlertidige massedeponier. Sammen med omdisponerte, men ikke utbygde landbruksarealer i gjeldende kommuneplan utgjør dette totalt sett betydelige arealer. Det vises til at planforslaget har en arealreserve til utbyggingsformål som er langt større enn behovet innenfor planperioden. Med formannskapets tilleggsforslag vil Asker kommune ha utbyggingsarealer til langt utover Landbrukskontoret anbefaler at flere utbyggingsområder på fulldyrket jord tas ut av planforslaget, også områder som ligger inne i gjeldende kommuneplan. Det vises i denne sammenheng bl.a. til Kjonebråten, felt J8 ved Semsveien, Teigen, Hønsjordene, deler av Landåsjordene, Fusdalområdet, områder på Dikemark/DIF-banen, og på Billingstad. Elnes anses mindre viktig som landbrukseiendom. Landbrukskontoret ser det hensiktsmessig å dele de foreslåtte massedeponier på to steder, noe som korter ned transportavstander. En forutsetning for å åpne for massedeponier er imidlertid at områdene tilbakeføres jordbruksdrift, at det kun tillates deponi av rene masser, og at områdene suksessivt tilbakeføres jordbruksdrift ettersom de fylles opp. Dette forutsettes styrt av reguleringsplaner. Savner en plan/analyse for gravplasser/urnelunder i konsekvensutredningen. Økt andel urnegraver vil redusere arealbehovet og jorddybdebehovet. Mener gravlundene i større grad burde legges i skogområder, eller til ikke dyrkede områder som fylles opp. Spesialbehandlingen av gartnerieiendommer anbefales ikke da dette oppfattes som en forfordeling i forhold til andre mindre landbrukseiendommer. Landbrukskontoret foreslår å ta ut en rekke konkrete felt som er lagt på landbruksjord nær Asker sentrum. Dette er en klassisk problemstilling for mange kommuner i Akershus. De rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, og strategiene som ligger til grunn for plansamarbeidet Oslo-Akershus, legger imidlertid til grunn at sentrale arealer, med et meget godt kollektivtilbud, må utnyttes samfunnsmessig rasjonelt gjennom utbygging med høy arealutnyttelse. Massedeponiene må primærtforbeholdes rene masser, og de forutsettes tilbakeført til landbruk ettersom de fylles opp. Dette forutsettes nærmere avklart gjennom reguleringsplan. Gravlunder og gartnerivirksomhetene er gitt en utdypende vurdering i vedlagte notater; Gravplasser i Asker kommune og Gartnerinæringen i Asker kommune.

13 139 Statens vegvesen, datert , s.nr./l.nr. 13/ Vegvesenet støtter kommunens intensjoner om tettsteds- og knutepunktutvikling. Man mener imidlertid at flere av de foreslåtte boligområdene, samt fortettingsstrategien, er i strid med kommunens målsetting for areal og transport, samt nasjonale og regionale strategier og mål for arealbruk, transport og miljø. Som statlig sektormyndighet for samordnet areal- og transportplanlegging, og forvalter av riksvegnettet, fremmer Vegvesenet derfor innsigelse til etablering av Dikemark som lokalsenter/tettsted, etablering av nye boligfelt langs Slemmestadveien, Røykenveien og Drammensveien, fortetting innenfor boligområder merket kategori B, og tillatelse til etablering av en ekstra boenhet i LNF-områder. Vegvesenet er uenig i å definere Dikemark som avviksområde i forhold til støyretningslinjen. Man anbefaler at Asker kommune legger opp til en mer restriktiv parkeringsdekning for nærings- og boligområder. Vegvesenet viser til at Asker er en spredtbygd kommune, og at omtrent halvparten av trafikken på riks- og fylkesveiene er lokalskapt. Det må derfor legges opp til en videre tettstedsutvikling, bolig- og næringsutvikling som ikke belaster veisystemet ytterligere. Det er ikke avsatt midler i nasjonal transportplan for utbygging av E18 i Asker og i fylkeskommunens handlingsprogram for fylkesveier i Asker. En veiutbedring ligger derfor langt fram i tid, trolig etter Asker bør derfor i enda større grad satse på tettstedene/knutepunktene langs jernbanen som har landets beste togtilbud. Satsingen på Asker sentrum og Heggedal anses å være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Tettstedene Holmen, Vollen og Dikemark har buss som eneste kollektivtilbud. Vollen anses ferdig utviklet som tettsted, Holmen ligger inne i nylig vedtatt kommunedelplan for Holmen Slependen. Vegvesenet mener det ikke er riktig å legge opp til en utvikling av Dikemark som tettsted med 600 boliger. En utbygging av kollektivfelt langs Drammensveien vil være svært ressurskrevende. Vegvesenet fremmer derfor innsigelse dersom ikke Dikemark som boligområde tas ut av planforslaget. Mange av de nye boligfeltene og eksisterende boligområder som tillates fortettet, ligger langs fylkesveiene. Utbygging og fortetting av disse områdene vil belaste riks- og fylkesveiene gjennom Asker ytterligere. De foreslåtte kollektivfeltene anses av vegvesenet som lite realistiske virkemidler for kollektivbetjening. Buss-bom kan være et virkemiddel, men dette må utredes nærmere. Etablering av nye boligområder langs Slemmestadveien, Røykenveien og Drammensveien, samt fortetting innenfor boligområder merket som kategori B, anses å være i strid med rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vegvesenet fremmer derfor innsigelse til nye boligområdene A11 (Åsaker gartneri), HE15 (Vinterveien), HE16 (Bakkene gartneri), BL6 (Østestadbråten), BO8 (Nedre Bleiker), BO11 (Langenga),VA1 (Liahagen), VA5 (Vardåsen), VA6 (Vardåsen) og VA8 (Drengsrud gård). Vegvesenet har innsigelse til bestemmelsen om å tillate en sekundærbolig i tilknytning til boliger i LNF-områder/gårdsbebyggelse, da dette er perifer bebyggelse som vil medføre økt biltrafikk og økte køer inn mot Asker på fylkesveiene og E18.

14 Vegvesenet etterlyser mer spesifikke bestemmelser om hvilken type næring/aktivitet som tillates lokalisert i de ulike næringsområdene for å sikre riktig type virksomhet i forhold til stedets tilgjengelighet. I motsatt fall vil vegvesenet vurdere innsigelse ved regulering. Asker kommune bør bruke like streng parkeringsnorm som Oslo og Bærum. Foreslår at man konsekvent benytter maks 1 plass pr. 100 m2 kontorvirksomhet i alle deler av kommunen. Man bør også stramme noe inn på boligparkeringen. Vegvesenet savner en mer gjennomgående vurdering av valg av støymessige avviksområder i kommunen, i dialog med vegvesenet. Vegvesenet er uenig i at «tettstedet» Dikemark defineres som et avviksområde. Vegvesenet er tilfreds med at generelle bestemmelser om byggegrenser langs riks- og fylkesveier er lagt inn i kommuneplanen, der slike ikke er regulert. Vegvesenet etterlyser imidlertid implementering av vegvesenets rammeplan for avkjørsler i kommuneplanen. 188 Statens vegvesen, datert , s.nr./l.nr. 13/ Etter forhandlinger mellom kommunen og vegvesenet har Statens vegvesen oversendt revidert høringsuttalelse. Med bakgrunn i kommunens forslag til justerte planbestemmelser om rekkefølgen mellom arealutviklingen og transportkapasiteten kan vegvesenet frafalle innsigelsene for feltene Dikemark, VA1, VA5, VA6 og VA8, dvs alle feltene vest for Asker sentrum med atkomst via Drammensveien. Ny planbestemmelse lyder: «Dikemark, VA1, VA5, VA6 og VA8:Det skal utarbeides en samlet ransportutredning for feltene Dikemark, VA1, VA5, VA6 og VA8. Konklusjonene i utredningen skal implementeres i reguleringsplan for det enkelte felt.» «Dikemark:Det åpnes for etappevis utvikling/utbygging tilpasset transportutredningens konklusjoner for nødvendige kollektiv-, sykkel- og fotgjengertiltak. Imidlertid åpnes det for etablering av 250 boliger i eksisterende bygningsmasse uten tiltak. Videre utbyggingstakt fastsettes gjennom reguleringsplan for Dikemark.» Vegvesenet kan frafalle innsigelsen til feltene BO8 og BO11 med bakgrunn i tilleggsopplysninger mottatt fra kommunen vedr. feltenes innhold og gang-/sykkelavstand til Asker sentrum. Vegvesenet kan trekke innsigelsene til fortetting av uregulerte boligområder merket som kategori B på boligkartet dersom man gjennom tiltak/planbestemmelser ivaretar behov for infrastruktur. Vegvesenet oppfordre kommunen til å utarbeide et styringsverktøy for fortettingsområdene som tar hensyn til hvilke områder som egner seg for fortetting ut ifra et areal- og transporthensyn. Vegvesenet er innforstått med at rådmannen vil anbefale å endre bestemmelsen som åpner for sekundærbolig i anneks i LNF-områder, og kan da frafalle innsigelse til dette. Vegvesenet opprettholder innsigelsene til feltene A11 (Åsaker gartneri), HE15 (Vinterveien) og HE16 (Bakkene gartneri). Ny kommuneplan har en svært tydelig kollektivvennlig profil, basert på prinsippene for samordnet areal og transportplanlegging. Det forenklede bildet ser slik ut:

15 Andel boliger i gangavstand jernbane Andel boliger i gangavstand buss Andel boliger utenfor gangavstand kollektivnett Dagens situasjon 23 % 52 % 25 % Forslag til ny kommuneplan 61 % 32 % 7 % Tabell viser kollektivnærhet til dagens og planlagt boligbebyggelse i Asker (gangavstand basert på Ruters definisjoner) 93 % av planlagt boligbygging i Asker ligger i gangavstand til kollektivsystemet, 61 % i tilknytning til jernbanen. Det legges opp til å bygge 6000 boliger i gangavstand til dagens jernbanestasjoner. Potensialet for boligbygging rundt Asker stasjon øker med 1500 boliger når ny trasé for E18 er avklart. Imidlertid må en kommuneplan ivareta enrekke samfunnsmessige hensyn utover transport, som f.eks kommuneøkonomi og kapasitet på sosial infrastruktur, boligpolitiske- og næringspolitiske hensyn, hensynet til ivaretakelse av lokalmiljøer, hensynet til bevaring av kulturminner og kulturmiljøer etc. Nye boligfelt i Vollen er medtatt av boligpolitiske årsaker. Her gis mulighet for attraktive boligområder rettet mot unge familier som igjen er etterspurt bl.a. av det lokale næringsliv. Dette tilrettelegger for «kortreiste arbeidstakere». Vollen ligger samtidig til bussakser med min. 6 avganger pr. time (Slemmestadveien opptil 20 avganger pr. time). Foreliggende planforslag sikrer på en balansert måte de ulike samfunnshensyn, samtidig som over 90 % av boligutbyggingen ligger i gangavstand til dagens kollektivtilbud. Det foreligger et potensiale for ytterligere utbygging sør og øst for Asker sentrum. Dette er imidlertid ikke lagt inn i kommuneplanen da ny trasé for E18 ennå ikke er fastsatt. Nettopp derfor er det i kommuneplanen forutsatt utarbeidet en kommunedelplan for Asker sentrum så snart kommunedelplan for ny E18 er vedtatt. Konklusjonene i kommunedelplan for Asker sentrum vil bli implementert i kommuneplanen ved neste rullering, om 4 år. Trafikksituasjonen i Asker er en stor utfordring, både på det overordnede trafikksystemet og på lokalveinettet. Nettopp derfor er det lagt inn rekkefølgebestemmelser knyttet til transportkapasiteten: Følgende rekkefølgebestemmelser gjelder for transportkapasitet: Utbygging av ny næringsbebyggelse over 3000 m2, og nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted i transportkorridorene langs Slemmestadveien, langs Røykenveien og langs Drammensveien, før nødvendig transportkapasitet er etablert, eller sikret etablert. I forhandlinger med vegvesenet og fylkeskommunen er man enige om å omformulere, og presisere, denne rekkefølgebestemmelsen. Ny bestemmelse lyder: Følgende rekkefølgebestemmelser gjelder for transportkapasitet: Utbygging av ny næringsbebyggelse over 3000 m2, og nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted i transportkorridorene langs Slemmestadveien, langs Røykenveien og langs Drammensveien, før nødvendig bussframkommelighet er etablert, eller sikret etablert. I tillegg suppleres bestemmelsen med et tillegg knyttet til Dikemark, Vardåsen og Drengsrud. Dette gir vegvesenet grunnlag for å trekke varsel om innsigelse for feltene langs Drammensveien. Tillegget lyder:

16 For Dikemark, samt feltene VA1, VA5, VA6 og VA8 skal det utarbeides en samlet transportutredning. Konklusjonene i utredningen skal implementeres i reguleringsplan for det enkelte felt. Det åpnes for etappevis utvikling/utbygging av Dikemark tilpasset transportutredningens konklusjoner for nødvendige kollektiv-, sykkel- og fotgjengertiltak. Imidlertid åpnes det for etablering av 250 boliger i eksisterende bygningsmasse uten tiltak. Videre utbyggingstakt fastsettes gjennom reguleringsplan for Dikemark. I praksis vil den vesentlige del av utbyggingen av Dikemark dermed måtte avvente ny E18 med tilliggende utbedret lokalveinett/kollektivfelt, et tiltak som av vegvesenet er antydet iverksatt i perioden Boligbyggeprogrammet tar høyde for et slikt utbyggingstempo på Dikemark, Vardåsen, Liahagen. I forhandlingene er man ikke kommet fram til en omforent løsning for de øvrige feltene som vegvesenet har varslet innsigelse til. Rådmannen vil foreslå at feltene HE15 (Vinterveien) og BL6 (Østestadbråten) som innsigelsesmyndighetene er enige om å fremme innsigelse i forhold til, tas ut av kommuneplanforslaget. Feltene HE16 (Bakkene gartneri) og A11 (Åsaker gartneri) ligger i gangavstand til busstopp. Med henvisning til muligheten for å tilrettelegge for rimeligere boliger anbefales feltene lagt inn i kommuneplanen. Da det foreligger innsigelse til feltene, vil et kommunestyrevedtak her ikke medføre rettsvirkning for de to feltene. Disse går da videre til mekling hos fylkesmannen, og om mekling ikke fører fram, videre til kommunal og moderniseringsdepartementet for endelig vedtak. Rådmannen foreslår en ny rekkefølgebestemmelse knyttet til feltene A9 (Elnes), A11 (Åsaker gartneri) og A12 (Edelvoll gartneri), innholdsmessig identisk med bestemmelsene for Dikemark og områdene langs Drammensveien, for å komme innsigelsesmyndighetene i møte. Ny bestemmelse lyder: For feltene A9, A11 og A12 skal det utarbeides en samlet transportutredning. Konklusjonene i utredningen skal implementeres i reguleringsplan for det enkelte felt. Vegvesenet har varslet innsigelse til fortetting innenfor uregulerte områder som på boligkartet er anvist som område B. B-områdene er i all hovedsak regulert. Vegvesenets innsigelse vil berøre færre enn 100 tomtemuligheter, og de fleste av disse ligger innenfor gangavstand til kollektivsystemet. Slik individuell fortetting er ikke en del av den planlagte boligbyggingen i Asker, det legges knapt ut nye felt for individuell eneboligutbygging, og eneboligforettingen er ikke del av kommunens styrte boligbyggeprogram. Dagens bebyggelsesstruktur i Asker gir imidlertid fortsatt mulighet for tradisjonell «eplehagefortetting», og dette er også en del av et ønsket boligtilbud. De senere årene har det årlig vært utskilt nye tomter (nesten utelukkende i regulerte områder). I Bærum har man valgt å dempe enebolig-fortettingen gjennom å øke minimums tomtestørrelse fra 600 til 800 m2. I Asker har man hatt en nedre tomtegrense på 700 m2 i etpar ti-år. Rådmannen har anbefalt å holde fast ved denne praksis som er nedfelt i svært mange reguleringsplaner, og er allment kjent. En økning av nedre tomtestørrelse til 800 m2 vil ikke ha samme effekt i Asker som f.eks i Bærum. Innføring av et generelt forbud mot slik individuell fortetting i uregulerte områder anses å være et svært omfattende inngrep i grunneiernes rettigheter samtidig som det skaper en forskjellig

17 forvaltning av regulerte og uregulerte områder innenfor områder som i kommuneplan er satt av til sammen formål, småhusbebyggelse. Rådmannen kan ikke anbefale dette. For uregulerte områder som er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen, stilles det imidlertid krav om reguleringsplan forut for utbygging. Gjennom reguleringsprosessen vil spørsmålet om konsekvenser for areal og transport bli vurdert i samråd med vegvesenet. Vegvesenet har også varslet innsigelse til en endring av dagens bestemmelser om å tillate sekundærboliger i LNF-områder. I dag må slik sekundærbolig være del av hovedhuset. I nytt planforslag heter det at slik sekundærbolig kan være frittliggende på større tomter: I landbruks- natur- og friluftsområdene er det ikke tillatt å oppføre nye bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring. Det samme gjelder fradeling til slike formål. (pbl ). Unntatt fra det generelle byggeforbudet er tiltak på eksisterende boligbebyggelse som ikke er en del av gårdsbebyggelse (gårdsbebyggelse er bebyggelse på landbrukseiendom). Eiendommer med slik bebyggelse kan inneholde inntil én hovedbruksenhet, samt én sekundærleilighet på inntil 80 m2 BRA, og garasje. Sekundærleiligheten kan være frittliggende dersom eiendommen er over 1500 m2. Vegvesenet mener en slik bestemmelse i praksis betyr at det åpnes for nye frittliggende boliger i LNFområder. Dette er sannsynligvis et marginalt problem i transportsammenheng, da det bygges svært få nye bolighus i LNF-områder i Asker. Imidlertid åpner bestemmelsen for mulighet for å søke om deling av en eiendom dersom det står to selvstendige bolighus på denne, med derpå mulighet for å supplere de selvstendige boligene med nye sekundærenheter. Rådmannen vil derfor anbefale at bestemmelsen om på tillate frittliggende sekundærbolig i LNF-områder tas ut. For øvrig vil rådmannen foreslå at lokalisering av type næring presiseres slik vegvesenet anbefaler. Parkeringsnormen anbefales sett i sammenheng med det pågående plansamarbeidet Oslo Akershus. Rådmannen vil likevel anbefale enkelte innstramminger i forhold til næringsbebyggelse, basert på uttalelsene fra fylkeskommunen og fylkesmannen. Dette er nærmere beskrevet i saksframlegget. Å åpne opp for at Dikemark kan vurderes som støymessig avviksområde er nødvendig om deler av dagens bebyggelse skal kunne tas i bruk til f.eks boliger. Vegvesenets rammeplan for avkjørsler er ikke implementert i kommuneplanen da den etter rådmannens skjønn i for stor utstrekning begrenser mulighetene for hensiktsmessige avkjørsler, vurdert i en videre sammenheng. 146 Akershus fylkeskommune, datert , s.nr./l.nr. 13/ Påpeker viktigheten av at kommuneplanen er basert på prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Mener imidlertid at de foreslåtte bestemmelsene ikke sikrer at knutepunktsnær utbygging får tilstrekkelig høy utnyttelse og ber om at bestemmelsene omarbeides på dette punkt. Mener at satsingsområdene Asker sentrum, Heggedal, Holmen, Dikemark og Vollen til sammen utgjør en tilstrekkelig arealreserve for å realisere en boligbygging på 350 boliger/år, og at utbygging av nye boligområder, i hovedsak mellom Vollen og Heggedal, vil medføre uheldig merbelastning på

18 veisystemet. Det fremmes derfor innsigelse til boligområdene A9 (Elnes), BL6 (Østenstadbråten), HE15 (Vinterveien). Fylkesutvalget anerkjenner kommunens ønsker om transformasjon av nedlagte gartnerier og fremmer derfor ikke innsigelse til HE16 (Bakkene gartneri), A11 (Åsaker gartneri) og A12 (Edelvoll). Fylkeskommunen fraråder felt J8 (Semsveien). Nedre Bleiker gård (BO8) omfattes av store nasjonale og regionale kulturminneinteresser, og det fremmes innsigelse til forslaget om omdisponering av området som omfattes av tun, våningshus, låve og kulturminneinteresser, men det åpnes for at de øvrige områder på Nedre Bleiker gård kan omdisponeres til bolig. Det bes inntatt en bestemmelse til kommuneplanen om at større kontorarbeidsplasser skal lokaliseres i god tilknytning til det regionale kollektivtilbud. Det fremmes innsigelse til parkeringsnormen som ikke oppfattes som tilstrekkelig restriktiv til å begrense privatbilbruken. Fylkeskommunen påpeker for øvrig at de utvalgte tettsteder i Asker har svært ulik kollektivdekning, og at kommunens satsing på disse tettsteder derfor i begrenset grad er i samsvar med prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging. Det er særlig satsingen i Vollen og på Dikemark som avviker fra disse planprinsippene. Fylkeskommunen viser for øvrig til den gode kollektivdekning langs jernbanen og påpeker betydningen av å tilrettelegge for en betydelig økning i antall boenheter nær gode kollektivknutepunkt. Kommuneplanen åpner for fortsatt «eplehagefortetting» der det i større grad burde legges til rette for transformasjon. Langt fra alle stasjonsnære områder er egnet for transformasjon, men det savnes en mer helhetlig vurdering av potensialet for transformasjon. Det bør legges inn en bestemmelse i kommuneplanen om at kollektivnære områder skal utvikles med en høy arealutnyttelse. Det er positivt at kommunen har lagt inn rekkefølgekrav knyttet til transportkapasitet i kommuneplanen, men man finner begrepet «tilstrekkelig transportkapasitet» uklart, og anbefaler at dette byttes ut med «god bussframkommelighet». Til tross for rekkefølgekravet, anses nye boligfelt langs Røykenveien og Slemmestadveien lite heldige. Fylkeskommunen finner imidlertid å kunne akseptere et større boligfelt ved Liahagen, og på Elnes, da det er tydelig at disse ikke kan realiseres før på et senere tidspunkt, når bussframkommeligheten er bedret. Ut ifra hensynet til ivaretakelse av bevaringsverdig bygningsmiljø anses en gradvis utvikling av Dikemark som tilrådelig. Dagens framkommelighetsproblemer for buss på Drammensveien påpekes, og utbyggingstakten må tilpasses framkommeligheten for buss. Nytt boligfelt J8 langs Semsveien anses å være bilorientert og frarådes. Nytt boligfelt B11 på Billingstad ligger kollektivnært og anbefales gitt høy arealutnyttelse. Man påpeker samtidig muligheten for at deler av Åstad gård legges ut til boligformål med høy utnyttelse. Fylkeskommunen mener det må foretas en helhetlig gjennomgang av gartnerieiendommene, bl.a vurdert i forhold til kulturlandskap/naturverdier før man tar stilling til omdisponering.

19 Store kontorbedrifter anbefales etablert i gangavstand til Asker stasjon. Holmen-Slependen området har et godt lokalt kollektivtilbud, men har ikke god regional tilgjengelighet, og anses ikke egnet for rene kontorvirksomheter. Fylkeskommunen mener at parkeringsnormen ikke er restriktiv nok i forhold til å begrense privatbilbruken. Det påpekes at fylkeskommunen bruker mye ressurser på å gi et godt kollektivtilbud i store deler av kommunen, og at den største utfordringen er bussframkommelighet i rushperioden. Derfor må flere arbeidsreiser over fra bil til gange/sykkel og kollektivtransport. Parkeringsdekningen for kontoranlegg bør da være vesentlig strengere enn den foreslåtte maks 1 plass pr. 80 m2 i Asker sentrum. De store framkommelighetsproblemene rundt Asker sentrum tilsier en norm på linje med Lillestrøm, maks 1 plass pr. 100 m2. Parkeringskravet utenfor sentrumsområdet bør være like restriktivt som i sentrumsområdet for ikke å trekke kontoretableringene vekk fra knutepunktet. Fylkeskommunen fremmer innsigelse til den foreslåtte parkeringsnormen. Fylkeskommunen anbefaler dessuten kommunen å innføre obligatorisk parkeringsavgift for ansatte i Asker kommune for å redusere bilbruken. Man ber dessuten kommunen gjennom bestemmelsene avklare hvorvidt man ønsker sambruk av parkeringsanlegg i sentrumsområdene. Fylkeskommunen stiller seg svært positiv til at Askers kulturminneplan skal revideres og utvides til å ha med en større del av 1900-tallets kulturminner. Det påpekes imidlertid at kulturminner fra tiden etter 1950 også må hensyn tas i forvaltningen, og at også andre kriterier en alder må vurderes. Til de konkrete arealbruksendringene har fylkeskommunen følgende merknader: Konkrete arealbruksendringer: Dikemark må, slik kommunen legger opp til, forvaltes som en helhet. Man stiller seg positiv til at det skal utarbeides en helhetsplan for Dikemark. Det understrekes at det er bevaringsverdige kvaliteter på Dikemark utover de fredete anleggene. Riksantikvaren har for øvrig uttalt: «( ) det fredete området på Dikemark sykehus kan tåle innpassing av et begrenset antall bygningsvolumer der hvert enkelt volum har en størrelse som er avstemt de tilstøtende eldre sykehusbygningene. Fortettingen betinger at formålet med fredningen er å ivareta og at volumene plasseres slik i landskapet at det er god visuell kontakt mellom klyngene av sykehusbygg, og at fjernvirkningen av frittliggende større sykehusvolumer i et åpent parklandskap ikke svekkes.» Dikemark består av en svært stor bygningsmasse som kan utnyttes til ulike formål. Bygningene er malt i duse farger som gir et særegent og helhetlig uttrykk, noe som må vektlegges i helhetsplanen. En del av det opprinnelige parkanlegget sør for hovedbygningen på Vardåsen bør bevares. Boligområdet øst for Vardåsen har mange autentiske personalboliger som inngår i det bevaringsverdige sykehusmiljøet. I Solstadveien (ACEM) (felt HV1), på Trollstua (felt VA4), på Holmen Yachtværft (felt MN2), i Bondilia (felt BO4), på Kistefosstomta i Heggedal, og i Bleikerfaret er det betydelige kulturminneinteresser som vil bli fulgt opp ved regulering. På Nedre Bleiker gård ligger et gravfelt fra jernalderen. Selve gårdsanlegget er også gammelt, våningshuset muligens fra midt på 1500-tallet, med en ombygging tidlig 1800-tallet. I 1920 ble bygningen igjen ombygd av arkitekt Arnstein Arneberg. Låven er blant de største og best bevarte i Akershus fra tiden rundt Våningshus, låve, sidebygning m.m, samt frukthagen, er registrert som bevaringsverdige. Gårdstunet med bygninger og hage har svært stor egenverdi, og ligger i et landskap som representerer en sjelden tidsdybde, med tusen års

20 gårdshistorie tilbake til middelalderen, samt gravfeltet. Mye tyder på at våningshuset pga sin alder er automatisk fredet. Dersom kulturminnene skal bevares, vil utbyggingsmulighetene på Nedre Bleiker være svært begrensede. Fylkeskommunen fremmer innsigelse til felt BO8 i kommuneplanen. Fylkeskommunen vil imidlertid kunne vurdere mulighetene for en viss utvidelse av tilstøtende boligområder. Samtidig anbefales at kommunen vurderer ny bruk av våningshus og låve, gjerne som pedagogisk arena, rekreasjonsområde og møteplass. Åstad gård inngår i et større landbruksområde langs Skustadgata med stort kulturhistorisk innhold. Gårdstunet på Åstad er bevaringsverdig og et automatisk fredet veifar følger høydedraget i sør. Fylkeskommunen er kritisk til ny gravlund på et så stort område, da dette innebærer en stor endring i det kulturhistorisk viktige landskapet. Man oppfordrer kommunen til å legge gravlunden til områder som ligger utenom de kulturhistorisk betydningsfulle på Åstad. Asker gravlund ligger i nærheten av gravfelt fra jernalder, middelalderkirkegård og den fredete prestegården. Av hensyn til kulturminner og kulturlandskap anser fylkeskommunen det uheldig å utvide Asker gravlund, og anbefaler at gravlunden legges lengst mot vest og sør. Dette vil bli nærmere vurdert ved regulering, da også spørsmålet om innsigelse vil bli vurdert. Solli skiarena/utfartsparkering Solli blir vurdert nærmere i forbindelse med det pågående reguleringsarbeid. I nærheten av det foreslåtte massedeponi på Yggeset ligger 10 gravhauger fra jernalder. Fylkeskommunen vurderer massedeponiet som meget uheldig, og delvis i direkte inngrep med de fredete gravhaugene. Den nordlige del av massedeponiet må derfor tas ut av planen. Dette vil man følge videre opp ved regulering. Også på Elnes gård (felt A9), på Rekkedal gartneri (felt A10), og på Teigen gård (felt HO2) er det kulturminner som må ivaretas. Fylkeskommunen tar opp spørsmålet om kommuneplanen sikrer tilstrekkelig høy utnyttelse for knutepunktsnær utbygging. Påny vil rådmannen understreke at kommuneplanen har en svært tydelig kollektivvennlig profil, basert på prinsippene for samordnet areal og transportplanlegging. Rådmannen vil imidlertid foreslå en retningslinje som kan stimulere til høyere utnyttelse ved sentre og jernbanestasjoner. Rådmannen anbefaler derfor en retningslinje som lyder: I kort gangavstand til Asker sentrum, lokalsentre og nærsentre vedjernbanestasjon er det ønskelig med en høyere arealutnyttelse til boligformål enn det som gjelder fortetting i byggesonen for øvrig. Dette må vurderes særskilt gjennom utarbeidelse av reguleringsplan som ivaretar en helhetlig vurdering av området. Fylkeskommunen varsler innsigelse til tre felt i Vollen Heggedal området med henvisning til samordnet areal og transport. Rådmannen vil understreke at en kommuneplan skal ivareta enrekke samfunnsmessige hensyn utover transport, som f.eks kommuneøkonomi og kapasitet på sosial infrastruktur, boligpolitiske- og næringspolitiske hensyn, hensynet til ivaretakelse av lokalmiljøer, hensynet til bevaring av kulturminner og kulturmiljøer etc. Nye boligfelt i Vollen/Heggedal er medtatt av boligpolitiske årsaker. Her gis mulighet for attraktive boligområder rettet mot unge familier som igjen er etterspurt bl.a. av det lokale næringsliv. Dette tilrettelegger for «kortreiste arbeidstakere».