Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for mellomlagring og transport av malm og malmprodukter, Narvik kommune

Transkript

1 LKAB Norge AS Postboks NARVIK Saksb.: Sten D. Bruaas e-post: Tlf: Vår ref: 2005/5261 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for mellomlagring og transport av malm og malmprodukter, Narvik kommune Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknaden fra LKAB Norge AS av 23. desember 2011 og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Fylkesmannen gir LKAB Norge AS tillatelse til å øke rammene for mellomlagring og transport av malm og malmprodukter. Vi har satt krav om at ny skipsutlaster ved ferdigstillelse skal være innbygd og skjermet med sikte på lavest mulig støvflukt. Når ny kai med skjermet innbygd og skjermet utlaster tas i bruk tillates skal eksisterende utlaster på kai 5 fases ut. Det tillates ikke økning av utlastingskapasiteten på tonn per time før eksisterende utlaster er innbygget og skjermet mot støvflukt eller erstattet med ny innbygget og skjermet skipsutlaster ved bruk av best tilgjengelige teknologi. Eksisterende skipslaster uten skjerming skal tas ut av bruk senest ett år etter igangsetting av ny skipslaster. Fylkesmannen har også satt krav om innbygging av anlegg for håndtering/knusing av oversize og innbygging av lager for tilsatsstoffer i bulk. Kravet til maksimal mengde nedfallstøv ved mest berørte nabo på 5 g/m³ og måned er opprettholdt. Det er i tillatelsen satt krav til maksimale svingehastigheter for rystelser ved mest berørte nabo. Kravet er satt tilsvarende klasse D i NS 8141 på dagtid og klasse C på natt. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Tiltak Frist Henvisning til vilkår Eksisterende skipslaster uten skjerming skal tas ut av Senest ett år bruk senest ett år etter igangsetting av ny skipslaster. Ved igangsetting av ny innbygget skipslaster tillates ikke økning av utlastingskapasiteten utover nåværende tonn/time før eksisterende skipslaster uten innbygging er tatt ut av bruk og erstattet/oppgradert til best tilgjengelig teknologi mhp skjerming mot støvflukt. etter igangsetting av ny skipslaster Opphør av all utendørslagring av tilsatsstoffer i bulk Utredning om at best tilgjengelige teknologi er benyttet med sikte på lavest mulig støynivåer. Overholdelse av grenseverdier for vibrasjoner Innbygging av sikting/knusing av oversize Oppdatering av støymålinger og beregninger Oversendelse av forslag til måleprogram for bl.a. rystelser Vi viser til søknad av 23. desember 2011 om endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Nordland gir med dette endret tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf 16 og endret i medhold av 18. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Side 2 av 12

3 Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratets hjemmesider på internett, Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Om søknaden LKAB Norge AS har i oversendelse datert 23. desember 2011 søkt om endret utslippstillatelse for anlegg for transport, mellomlagring og håndtering av malmprodukter i Narvik. På bakgrunn av endrede produksjons- og utslippsforhold etter ombyggingen av anleggene i Narvik har LKAB Norge AS søkt Fylkesmannen om endret utslippstillatelse for anlegg for lossing, lagring og lasting av jernmalm og andre mineralprodukter. LKAB Norge AS søker om økning av rammen for håndtering av malm og malmprodukter i fra tonn per år i gjeldende tillatelse datert 18. januar 2011 til tonn per år, samt økning i rammene for håndtering av olivin fra til tonn per år og for kvartsitt fra til tonn per år, i tillegg til håndtering av inntil tonn kalkstein/dolomitt per år. Søknaden redegjør for håndtering av lossing, lagring og lasting av jernmalm/malmprodukter/tilsetningsprodukter og planlagte og iverksatte tiltak med sikte på å redusere utslipp av støv og støy og utslipp av prosessavløpsvann. Planlagt produksjonsøkning medfører opprettholdelse av en losselinje på Balo med tilhørende transportører og fortsatt bruk av overbygd malmlager Nk40 inntil nye silolager, eventuelt annet tett lager er bygd og tatt i bruk med antatt ferdigstillelse i LKAB viser i søknaden til at innbygging av lossehall medfører redusert støy og at transportanlegg med innbygging og delvis plassering av bandtransportører under jord gir redusert støvflukt. Oppgradering av Lundbergsjakta med nytt tak og støvavsug med undertrykksventilering gir også reduserte støvutslipp. Det er kun transportbåndet på utlasteren som nå er åpent. Lossing av malmtogene foregår rullende på SILA eller Balo i egen lossetunnel. Lagerkapasiteten i Narvik er totalt på tonn. Dette fordeler seg på 12 bergsiloer, Lundbergsjakta med tonn, 2 innebygde lager (minelcolager) på hver tonn, innebygd ventillager (bufferlager) på tonn, innebygd PF-lager på tonn, Side 3 av 12

4 overbygd malmlager Nk40 på tonn. Det planlegges bygd 5 7 nye innebygde siloer på tidligere åpent malmlager Nk 50 med inntil tonn lagerkapasitet per silo. Eventuelt annet innebygd lager med tilsvarende kapsitet. Pellets siktes i siktestasjon med kapasitet tonn per time. Siktestasjonen er innbygd og har eget støvsugingsanlegg slik at støv fra siktinga føres til egne kontainere. Lasting skjer fra lager via transportbånd til båt og kapasiteten er tonn per time. Økningen av rammen i tillatelsen medfører bygging av nytt utskipningsanlegg bestående av kai, skipslaster, siktestasjon, innebygd lager, eventuelt 5 7 silolager og tilhørende innbygde transportører. LKAB opplyser at skipslasteren vil innebygges i den grad er teknisk mulig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Tilsatsprodukter som olivin kommer i båtlaster inntil tonn i perioden mai oktober og lossing skjer ved kai 3 eller 4 over transportbånd til åpent lager. Årlig ramme søkes økt fra til tonn. Lagerhåndteringen skjer ved mobile maskiner før transport til Kiruna før vinteren. Normal lagringstid er ca. 20 dager før videre transport i malmvogner til LKAB i Sverige. Kvartsitt kommer med båt til kai 3 og losses direkte til togvogner via transportbånd. Kvartsitt mellomlagres ikke, men LKAB har mulighet til å mellomlagre inntil tonn. Årlig ramme søkes økt fra til tonn. Det gjennomføres rutinemessige målinger av respirabelt kvartsittstøv og totalstøv. Nivåene er lavere enn kravene i arbeidsmiljølovgivningens forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Nytt transportanlegg er lukket og har kapasitet 500 tonn/time fra lager Nk70 til Balo med 3 nye siloer med kapasitet 800 tonn hver. Pålasting fra lager til silo skjer med mobile maskiner. Siloene tømmes direkte i tog etter lossing av malm/pellets i innebygd anlegg utstyrt med støvavsug. I tillatelse datert er det satt en ramme på tonn kvartsitt samtidig på lager. Denne søkes videreført. I utredning datert om reduksjon av støvflukt fremgår at det har vært store forbedringer for håndtering av olivin og kvartsitt i havna og at disse tilsatsstoffer med nåværende leverandør ikke avgir støv. LKAB ser på denne bakgrunn ikke behov for innbygging av lager for kvartsitt og olivin. Det søkes også om inntak av inntil tonn kalkstein/dolomitt som planlegges håndtert som kvartsitt. Pelletsprodukter siktes i siktestasjonen og fraksjoner utenfor siktekurven (oversize) skilles ut og lagres i siktestasjonen. Ved fullt lager fraktes disse fraksjonene til et avskjermet område ved kai 5 hvor de knuses og siktes for gjenbruk. LKAB opplyser at området er avskjermet med en høy fjellvegg mot bebyggelsen på Framnes. Avrenning fra områdene føres til resipient via to sedimenteringsanlegg med oljeavskiller som skal være i drift når nytt kaianlegg med transportsystemer og siloer tas i bruk. Anlegget på Balo har utløp ved kai 3, mens anlegg ved kai 5 har utløp innenfor kaien. Samlet volum er om lag m³. Det søkes i denne forbindelse om videreføring av kravene i gjeldende tillatelse. Beregnet oppholdstid er 1 time basert på en tilrenning på 60 m³/time, hvorav 20 m³/time grunnvann. Oljeutskillerene vil tilfredsstille gjeldende krav i forurensningsforskriften kap 15. Analyser av prosessavløpsvannet viser lave konsentrasjoner av metaller og PAH. Side 4 av 12

5 Det søkes om videreføring av kontinuerlig drift 24 timer pr. døgn og 365 døgn pr. år som i tillatelse datert 28. januar LKAB`s aktiviteter i Narvik medfører støy og utslipp til luft og vann. Åpne malmlager ble avviklet i slutten av mars I tillegg til utslipp av støv fra definerte punktutslipp er det diffuse støvslippene fra åpne transportbånd, utlaster, avdrift fra arealer og intern transport på vei og jernbane. I rapport fra LKAB datert om kvantifisering og reduksjon av diffuse støvutslipp oppgis gjennomsnittlig mengde nedfallstøv for 2010 til om lag 40 g/m² per år for målestasjonene som er i bebyggelsen i nærheten av LKAB`s anlegg. Basert på et areal på 1 x 2 km innebærer dette er totalt støvnedfall på 80 tonn per år. Tiltak som vil redusere støvutslippene er ingen lagring av malmprodukter i åpne lager, økt befuktning av pelletsprodukter på skipslasteren, etablere grøntanlegg på områder hvor det ikke lenger lagres malm, fukting av arealer som ikke er sådd til og salting/asfaltering av grusveier. LKAB antar at disse tiltakene kan redusere støvflukten fra 80 til 24 tonn eller med om lag 70 %. Dette innebærer at en reduksjon i gjennomsnittlig nedfallstøv fra 40 til 12 g/m² år. Punktkilder med renseanlegg og utslipp til luft er lossehall/tunell med 3 avsug, Lundbergsjakta med et stort filteranlegg i sjaktlageret og mindre anlegg ved omlastingsstasjonene, pelletsfines lager med støvavsug og siktestasjonen. Det søkes om en gjennomsnittlig støvkonsentrasjon på 10 mg/nm³ og maksimalt 25 mg/nm³ fra renseanleggene. Søknaden redegjør videre for utslipp til luft fra anlegg for energiproduksjon i forbindelse fra oljebasert fyringsanlegg. Virksomheten medfører også utslipp av støy fra jernbane, transportbånd og utlaster, maskinlasting og lossing og lasting olivin. Det søkes om et ekvivalent støynivå på 55 db(a) ved mest berørte nabo. Søknaden er behandlet i samsvar med forurensingsforskriften kap. 36 og har vært ute på offentlig høring. Fylkesmannen har mottatt uttalelser til søknaden fra: Narvik kommune, Kirsti og Jørn Eldby, Ottar Dahl, Øvre Malmveien velforening og Storholtet borettslag. Ankenes Arbeiderlag Resymé av uttalelsene er gitt i eget vedlegg. LKAB Norge AS har i brev av 21. februar 2013 gitt sine merknader til høringsuttalelsene. Denne er gjengitt i eget vedlegg. Side 5 av 12

6 LKAB har ikke søkt om særskilte nivåer/grenseverdier for rystelser/vibrasjoner. Med bakgrunn i klager fra berørt nabo har LKAB gjennomført en rekke målinger av vibrasjoner som oppstår ved tømming av fjellsiloene i SILA-anlegget såkalt «silo-quaking». Fylkesmannen har i denne forbindelse mottatt omfattende dokumentasjon med resultater og vurderinger av gjennomførte målinger og legger til grunn at det må settes egne grenseverdier for vibrasjoner, jf forurensningsloven 6 2) hvor det fremgår at med forurensning forstås også rystelser. Fylkemannens vurdering og begrunnelse LKAB søker om økning av rammene på tonn i tillatelse datert til tonn malmprodukter per år. Søknad er begrunnet i økning av transportkapasiteten gjennom bygging av ny malmkai og nye malmlagre i Narvik. Fylkesmannen har registrert et stort lokalt engasjement og bekymringer først og fremst knyttet til ulemper fra støvutslipp som følge av LKAB`s aktiviteter i Narvik. Også ulemper fra støy og vibrasjoner er kommentert i høringsuttalelsene og i merknader mottatt helt frem mot ferdigstillelse av søknaden om endret tillatelse. Vi har også mottatt resultater fra omfattende målinger av vibrasjoner. Flere av høringsuttalelsene anmoder Fylkesmannen om ikke å gi tillatelse som medfører økning i rammene for utskiping av malmprodukter og at malmhavnen bør flyttes ut av byen. I begrunnelsen for anmodningen pekes det på at siste års økning i utskipingen har medført at tålegrensen for forurensning i lokalsamfunnet er nådd og at konsekvensene av omsøkt økning ikke er tilstrekkelig utredet. Det vises også til krav og plassering av LKAB`s utskipningsanlegg i Luleå. Narvik kommune har gjennom vedtatt reguleringsendring for LKAB industri datert lagt til rette for bygging av nye malmlager og ny malmkai og økt utskiping av malmprodukter. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført konsekvensutredning og utredningen er godkjent av kommunen ved planmyndigheten. Reguleringsplanen er basert på kommunedelplan for Narvikhalvøya vedtatt i bystyre Fylkesmannen viser også til forurensningsloven ledd hvor det fremkommer at forurensningsspørsmål skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Fylkesmannen har i sin vurdering lagt vekt på at kommunen har vedtatt reguleringsplanen for LKAB industri med tilhørende konsekvensutredning som legger til rette omsøkte økning i rammene for utskiping av malmprodukter over LKAB`s anlegg i Narvik, og har økt rammene i tillatelsen som omsøkt. Fylkesmannen har i denne forbindelse satt vilkår som i størst mulig grad bidrar med så lave utslipp av støv som teknisk og økonomisk er mulig å oppnå. Dette innebærer bl.a. at best tilgjengelige teknologi skal benyttes. Kommunen har også med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-7 nr. 3 satt egne grenseverdier for tillatt forurensning når det gjelder støy og støv. Utslipp til luft For utslipp av nedfallsstøv er det satt grenser som skal sikre god miljøstandard i samsvar med anbefalinger fra NILU og som er vanlige grenser etter forurensningslovgivningen for nedfallstøv fra mineralindustrien. Kravene innebærer at maksimal mengde støvnedfall ved nærmeste eller annen nabo som er mer berørt ikke kan overstige 5 g/m² mnd. regnet som mineralsk andel. Dette er samme grense som i gjeldende tillatelse, og som er vanlige krav til Side 6 av 12

7 industri for denne type utslipp. Narvik kommune har satt tilsvarende krav i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen har også satt krav om at målingene av nedfallsstøv skal planlegges og utføres av uavhengig faginstitusjon/konsulent. LKAB har over flere år gjennomført målinger av nedfallstøv ved en rekke stasjoner i Narvik; Havnegata, Storholtveien 43, Framnes, Storholtet Øst, Gränges bolig, Bromsgård, Malmveien 115 og Bolig 5. For stasjonene som ligger nærmest LKAB viser målingene for enkelte måneder i 2012 nivåer opp til 6 mg/m³ og måned. De høyeste nivåene er målt på stasjonen i Havnegata som er den stasjonen som ligger lengst fra LKAB s utskipningsanlegg. På denne stasjonen er det er registrert 6 måneder med nivåer over 5 g/m² mnd. og med desember 2012 som høyeste verdi på 16 mg/m³. Analyser av støvet med hensyn på jerninnhold fra stasjonene for desember 2012 i Havnegata 5, Framnes, Bromsgård og Storholtveien 43, viser et jerninnhold på 45,6 % ved Storholtveien 43, 36,1 % ved Framnes, 6,6 % ved Bromsgård og 6,5 % ved Havnegata 5. Analyser av støv fra støvavsug ved LKAB viser et jerninnhold på 63,7 %, mens pellets er oppgitt å inneholde 66,9 % jern. Resultatene fra disse målingene innebærer at LKAB sannsynligvis med de planlagte og pålagte tiltak vil kunne overholde grenseverdien på 5 g/m³ og måned slik som fastsatt i vilkår og bestemmelse i gjeldende reguleringsplan 7.2. Vi har mottatt uttalelser fra Kirsti og Jørn Eldby hvor det vises til utslipp av svevestøv PM 10 og PM 2,5. Målinger av svevestøv ble gjennomført over en periode på 6 mnd. i 2008/2009 i en periode med noe redusert utskiping av malm, men med høg bygge- og anleggsaktivitet knyttet til SILA-anlegget. Målingene viser 14 overskridelser av døgnmiddelgrenseverdien for PM 10 i forurensningsforskriften kap 7 ved målestasjonen i Narvik sentrum og 4 overskridelse ved målestasjonen som var plassert i Malmveien nærmere LKAB. Målingene viste at nedre vurderingsterskel er overskredet i Narvik, og at det etter forurensningsforskriften kap 7 skal gjennomføres målinger av svevestøv i Narvik. Ansvaret for oppfølging av lokal luftkvalitet ligger i følge forurensningsforskriften kap. 7 hos kommunen. Her fremkommer at kommunen ved overskridelser av nedre vurderingsterskel skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger iht. 7-8 etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger iht. 7-9 i samråd med de ansvarlige iht Det fremkommer videre av 7-5 Kostnadsdekning at kommunen kan pålegge de ansvarlige etter 7-3 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i 7-8, 7-9, 7-10 og Kostnadene skal fordeles i forhold til den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Forurensningsforskriften 7 om Lokal luftkvalitet har også krav til maksimalt innhold av NO 2 og det er kommunen som forurensningsmyndighet etter forskriften kap. 7 som må vurdere om det må gjennomføres målinger bl.a. på bakgrunn av økt trafikk av malmbåter på havna. Fylkesmannen har i brev av både anmodet Narvik kommune og bedt LKAB bidra med å sørge for at det gjennomføres målinger av svevestøv i kommunen. Det er nå nedsatt en prosjektgruppe under ledelse av Narvik kommune hvor også Statens vegvesen og Northland Logistics deltar i tillegg til LKAB. Vi har forstått at det nå vil igangsettes svevestøvmålinger i kommunen. Vi mener dette ivaretar kommunens innspill i høringsbrev hvor det bes om at målestasjoner plasseres i samråd med kommunen. LKAB skal delta med en forholdsvis andel av kostnadene og det er kommunen som har hjemmel etter forurensningsforskriften 7-3 til å pålegge kostnadsdekning. Side 7 av 12

8 Med bakgrunn i resultatene fra målingene av svevestøv må det eventuelt utarbeides tiltaksplan. Fylkesmannen vil som forurensningsmyndighet for LKAB følge opp kommunens tiltaksutredning og om nødvendig gi konkrete pålegg til LKAB om gjennomføring av ytterligere støvreduserende tiltak. Fylkesmannen har også satt krav til maksimalt støvinnhold i relevante punktkilder med renseanlegg og utslipp til luft (lossehall/tunell med 3 avsug, Lundbergsjakta med et stort filteranlegg i sjaktlageret og mindre anlegg ved omlastingsstasjonene, pelletsfines lager med støvavsug og siktestasjonen.) Søknaden om økte rammer innebærer bygging av ny kai og ny skipslaster. For å redusere risikoen for økt støvflukt har Fylkesmannen satt krav om at eksisterende utlaster uten skjerming/innbygging fases når ny utlaster tas i bruk. Fylkesmannen er innforstått med at oppstart og igangkjøring av ny utlaster kan medføre at det vil ta noe tid før utlasteren oppnår stabil kapasitet. Fylkesmannen ser det som avgjørende å sikre at eksisterende utlaster etter igangsetting av ny utlaster så raskt som mulig erstattes av ny utlaster eller bygges om slik at den er tettet og skjermet mot støvflukt ved bruk av best tilgjengelige teknologi. Vi har derfor krevd at samlet utlastingskapasitet ikke får overstige en kapasitet på tonn/time som er kapasiteten på gammel utlaster, før denne er oppgradert eller skiftet ut, og senest 12 mnd etter igangkjøring av ny utlaster. Dette vil imøtekomme kommunens merknad om å pålegge LKAB ny og forbedret teknologi for sine utlastere. LKAB søker om fortsatt utendørs lagring av olivin og håndtering av oversize og kvartsitt. I utredning fra LKAB av fremkommer at det er store forbedringer i systemene for håndtering av olivin og kvartsitt i havna, og at det ikke avgis støv ved nåværende leverandør. Oversize knuses i kampanjer ved skjermet område ved kai 5. LKAB har i utredninger redegjort for planer om annen håndtering, men dette er så langt ikke gjennomført. Selv om LKAB ikke ser miljømessig behov for innbygging av utendørslagring av olivin/kvartsitt og håndtering av oversize, vurderer Fylkesmannen at utendørslagring av tilsatsprodukter i bulk må avvikles. Anleggets beliggenhet i sentrum av byen tilser at risikoen for støvflukt må reduseres så langt som mulig. Variasjoner i produktkvalitet kan medføre økt risiko for støvflukt og håndteres etter vår vurdering best i et innebygget lager. Krav om innbygging av lager for håndtering av tilsatsprodukter vil også imøtekomme flere av merknadene fra høringen. Fylkesmannen legger til grunn at en planleggings- og byggetid på 18 mnd vil være tilstrekkelig, og har derfor satt frist for opphør av utendørslagring av tilsatsprodukter i bulk til Fylkesmannen har også satt krav om innbygging av anlegg for håndtering/knusing av oversize med frist For utslipp fra anlegg for forbrenning av rene brensler gjelder kravene i forurensingsforskriften kap. 27. Rystelser LKAB har ikke søkt om særskilte grenseverdier for vibrasjoner/rystelser. I forbindelse med høringen av søknaden viser berørt nabo til en rekke ulemper fra rystelser ved tømming av fjellsiloene i SILA-anlegget. LKAB har bl.a. med bakgrunn i klager fra berørt nabo Side 8 av 12

9 gjennomført en rekke målinger av vibrasjoner som oppstår ved tømming av fjellsiloene i SILA-anlegget såkalt «silo-quaking». Vi har i denne forbindelse mottatt omfattende dokumentasjon med resultater og vurderinger av gjennomførte målinger. Med bakgrunn i målingene utført i Stormyrveien 10 og 28 og utredningene legger vi til grunn at det er tilstrekkelig dokumentert at det oppstår vibrasjoner ved tømming av fjellsiloene, og at disse kommer inn under forurensningslovens virkeområde. Vi er ikke kjent med at det så langt er satt vilkår med grenseverdier for rystelser fra industri ved berørte naboer og har på denne bakgrunn ikke etablert forvaltningspraksis å legge til grunn når det gjelder fastsettelse av akseptable grenseverdier etter forurensingsloven 16. Norsk standard NS 8176 omhandler «Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker». Standarden inneholder et informativt vedlegg som fastsetter veiledende grenseverdier for boliger. I NS 8176 er det gitt veiledende grenseverdier for vibrasjoner i ulike klasser. Grensene er gitt som statistisk maksimalverdi for veiet vibrasjonshastighet, V w,95, i mm/s. Veiet vibrasjonshastighet betyr at vibrasjonene er frekvensveiet med et veiefilter som tilsvarer menneskets følsomhet for vibrasjoner. Det fremgår av Tillegg A i NS 8176 at selv ved vibrasjonsnivåer under 0,10 mm/s vil 20 % av berørte personer oppgi å være meget, en del og litt plaget av vibrasjoner, hvorav en liten andel vil være meget plaget av vibrasjonene. Tillegg B angir vibrasjonsklasser relatert til forholdet mellom grad av plage og vibrasjoner i boliger. Klasse C tilsvarer anbefalt grenseverdi for vibrasjoner i nye boliger og i forbindelse med planlegging og bygging av nye samferdselsanlegg, mens klasse D tilsvarer vibrasjonsforhold som bør oppnås ved eksisterende boligbebyggelse. Det fremgår også at cirka 15 % av berørte personer i boliger av klasse C kan forventes å bli plaget av vibrasjoner (gjelder vibrasjoner fra ulike transportkilder). Standarden er ikke beregnet for vurdering av vibrasjoner fra industri, og vi kjenner så langt ikke til at det er utarbeidet virkningskurver for plagegrad når det gjelder vibrasjoner fra industrikilder. Vi mener likevel at standarden i dette tilfellet kan legges til grunn for å vurdere vibrasjonsnivåene i forhold til forurensningslovens bestemmelser fordi de rystelser som oppstår ved tømming av siloene kan sammenlignes med f.eks. passeringer av skinnegående trafikk. Standarden legger til grunn at målinger skal måles i det punkt og den retning på gulvet i sove- eller oppholdsrom hvor de høyeste verdier av veid hastighet eller akselerasjon oppstår. Norsk standard NS 8141 som omhandler «Vibrasjon og støt Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk» angir plassering av målepunkter til fundament eller bærende konstruksjoner nær fundamentet. Utførte målinger viser svingehastigheter viser nivåer høyere enn 0,3 mm/s på grunnmur i situasjoner som kan relateres til tømming av siloer. Verdier målt i stue viser høyere nivåer enn grenseverdien for klasse D i NS 8176 på 0,6 mm/s. NS 8176 opererer med maksimalnivåer når det rister som mest, men ikke hvor ofte det rister, hvor lenge det rister eller når på døgnet det rister. Fylkesmannen legger likevel til grunn at rystelser som oppstår om natta og som kan føre til oppvekking bør reguleres strengere enn rystelser som oppstår på dagtid. Det er godt dokumentert at oppvekking på natt medfører redusert søvnkvalitet og helseplager. Side 9 av 12

10 Opplysninger vi har mottatt fra LKAB så langt viser at økte svingehastigheter som oppstår ved tømming av siloer avhenger av tømmehastighet og fyllinningsgrad. Fylkesmannen ser at det er vanskelige avveininger knyttet til fastsettelse av grenseverdier for rystelser fra industri, bl.a. knyttet til plager og konsekvenser av plagene for berørte naboer og eventuelle konsekvenser for bedriften når det gjelder økonomi og drift av anleggene. Vi legger likevel til grunn at det vil være praktisk, teknisk og økonomisk mulig for LKAB og oppnå nivåer for rystelser som tilsvarer grenseverdien på 0,6 mm/s for klasse D i NS 8176 på dag- og kveldstid (kl ) og på 0,3 mm/s for klasse D på natt (kl ). Grenseverdiene gjelder fra For gjennomføring av målinger og beregninger viser vi til pkt 11.1 i vilkårene for tillatelse. Utslipp til vann LKAB`s aktivitet i Narvik medfører ikke utslipp til vann fra prosesser utover lagring og transport av malmprodukter. Regn, grunnvann og eventuell vanning vil gi avrenning med innhold av malmstøv og annet partikulært materiale. Fylkesmannen har videreført krav til utslipp av suspendert stoff som i gjeldende tillatelse og i forurensningsforskriften 30 6, som omhandler utslipp av suspendert stoff fra pukkverk og lignende. Krav til maksimalt innhold av suspendert stoff er 50 mg/l. Krav om 50 mg/l oppnås i et tilstrekkelig dimensjonert sedimenteringsbasseng. Det er også satt krav til maksimalt innhold av olje i samsvar med forurensningsforskriften kap. 15, hvor kommunen er forurensningsmyndighet. Basert på et utslipp av prosessvann på 60 m³/t og en konsentrasjon på 0, 02 mg/l utgjør utslipp av arsen om lag 11 kg per år og bly 0,3 kg. Årlige utslipp av PAH utgjør om lag 270 g/år. Gjeldende forvaltningspraksis tilsier at utslippsnivåene for metaller og PAH regnes som små, og ikke representerer miljøfare av betydning. Fylkesmannen har derfor ikke funnet grunn til spesielt å regulere disse. Undersøkelser av miljøgifter i bunnsedimentene i 2003 viste lave nivåer for PAH, hvor eneste stasjon i tilstandsklasse III ligger ved Fagernesterminalen. Undersøkelsen påviste forhøyede nivåer av bly i biota, bl.a. i lever fra torsk. LKAB må imidlertid gjennomføre overvåkning og målinger av utslippene, og Fylkesmannen kan på et senere tidspunkt pålegge ytterligere rensing av avløpsvannet. Vi viser i denne forbindelse til kommunens høringsuttalelse hvor kommunen ber Fylkesmannen eventuelt pålegge LKAB iverksette tiltak knyttet til prosjekt vedrørende Ofotfjordens vannområde. Støy Fylkesmannen har videreført kravene til støy i gjeldende tillatelse. Disse er de samme krav som kommunen har vedtatt i bestemmelsene til reguleringsendring for LKAB industri datert Beregninger og målinger av støy utført av Sweco i rapport datert viser bl.a. at bebyggelsen rett nord for LKAB er utsatt støynivåer noe over grenseverdien. For å sikre at LKAB kontinuerlig arbeider for så lave støynivåer som mulige har vi også videreført kravet om at bedriften legger beste tilgjengelige teknologi til grunn i arbeidsoperasjoner og anskaffelser og skal bruke beste tilgjengelige teknologi med sikte på så lav støyemisjon som mulig. Vi har i denne forbindelse satt krav om at LKAB må utarbeide Side 10 av 12

11 en rapport med gjennomgang av støyende aktiviteter med hensyn på bruk av best tilgjengelige teknologi og gjennomføre tiltak med sikte på reduserte støynivåer. Biologisk mangfold Naturmangfoldloven har bestemmelser om at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Ved offentlige beslutninger skal hensyn tas til naturmangfoldet slik bestemt i denne loven. Fylkesmannen har vurdert tiltaket i forhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold av En gjennomgang av kunnskapsbasene avdekker verken prioriterte, truede eller nær truede arter eller utvalgte eller rødlistede naturtyper i området. Berggrunnen består av granatglimmergneis eller -skifer, delvis kyanittførende. Berggrunnen gir ingen klare indikasjoner indikasjon på frodig og sjelden vegetasjon. Eventuelle forekomster av mørk glimmerskifer kan selvfølgelig gi opphav for mer krevende arter. Det aktuelle området er i all vesentlighet nedbygd, og de fysiske tiltak har ingen direkte konsekvens for naturmangfoldet. Tillatelsen innebærer økt aktivitet på et etablert industriområde og ut fra det foreliggende kunnskapsgrunnlaget, kan ikke Fylkesmannen se at tillatelsen vil medføre skade på naturmangfoldet i strid med 4 og 5 i naturmangfoldloven. Vurderinger etter vannforskriften Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal i følge «Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften)» beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, jf. 4. Dette innebærer også at miljøtilstanden i området for utslippet fra anlegget på sikt ikke skal være dårligere enn god. Vannforekomsten Narvikbukta med ID nr C i vann-nett som omfatter Narvik havn er gitt tilstand antatt svært dårlig og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Vannforekomsten er vurdert å være kandidat for sterkt modifisert vannforekomst (SMVF), men det er ennå ikke satt egne miljømål. Normale miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster innebærer at det skal oppnås god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale. LKAB har ikke egne prosesser med utslipp til vann, men det er avrenning fra området av overflatevann, innlekkingsvann fra fjellanleggene og vann som har vært i kontakt med malmprodukter. Dette medfører utslipp av partikulært materiale som etter rensing utgjør inntil 26 tonn per år. Vi kan ikke se at disse utslippene vil redusere sannsynligheten for å oppnå antatte mål om god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale. Risikoklasse Virksomheten er plassert i risikoklasse 2. Dette er en videreføring av plassering i kontrollklasse i tidligere utslippstillatelse. Gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning. Vedtaket om endring av tillatelsen er å betrakte som en betydelig endring av utslippstillatelsen. Bedriften skal betale et gebyr etter sats 1 for endringen som fortiden utgjør Side 11 av 12

12 kr ,- for behandling av søknaden, jf forskrift om begrensning av forurensning av Gebyret vil bli innkrevd av Miljødirektoratet og forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen i Nordland eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Nordland. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: Vilkår til tillatelsen Oppsummering av høringsuttalelser Kopi: Narvik kommune, 8512 Narvik Øvre Malmveien velforening v/kasserer Karstein Liland, Malmveien 78, 8516 Narvik Ankenes Arbeiderlag c/o Berit Lindgren, Stongmobakken 115, 8523 Elvegard Storholtet borettslag v/knut Stokke, Storholtveien 33A, 8516 Narvik Kirsti og Jørn Eldby, Framnesveien 114, 8516 Narvik Ottar Dahl, Stormyrveien 10, 8516 Narvik Side 12 av 12