Årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyrets vedtak 13.desember 2011 Sak 11/123. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsbudsjett 2012. Økonomiplan 2012 2015. Kommunestyrets vedtak 13.desember 2011 Sak 11/123. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes"

Transkript

1 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan Kommunestyrets vedtak 13.desember 2011 Sak 11/123 Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Bakgrunn Status Usikkerhet Perspektiv Budsjettets oppbygning Rammebetingelser Befolkningsutvikling Skatt og rammetilskudd Lønns- og prisutvikling Pensjon Rentenivå Momskompensasjon Investeringskompensasjon Bruk av fond Resultatgrad Gjeldsutvikling Økonomiplan 16 5 Driftsbudsjett Hele Nes kommune Sentraladministrasjonen Etat for skole og barnehage Etat for helse og sosiale tjenester Etat for kultur og fritid Nes kirkelige fellesråd Etat for tekniske tjenester Selvkostområder Forretningsdrift Investeringsbudsjettet 45 7 Vedlegg Dekningsgrader Kommunaltekniske huseiergebyrer for Gebyrregulativ Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester i Egenandeler og priser for skolefritidsordningen og barnehagene i Formannskapets vedtak - saksframlegg Kommunestyrets vedtak saksprotokoll Kommunestyrets behandling av Esval Miljøpark KF

4 4

5 1 Innledning De kommende årene vil være en budsjettmessig utfordring. Utfordringene er: Store investeringer med stor økning i kapitalkostnader. Driften av kommunen ligger på et for høyt nivå i forhold til dagens tilgjengelige midler og de midlene kommunen vil rå over de kommende årene. Aktivitetsnivået for 2012 tar hensyn til vekst innen barnevern og økonomisk sosialhjelp, økt tilskudd til private barnehager og samhandlingsreformen. I tillegg ble det i 2011 foreslått nye tiltak innen skole og helse og sosiale tjenester som kostnadsmessig først får helårsvirkning i For å bidra til å betale ned merforbruket i 2007 og 2008, benyttet kommunen avdragsutsettelse på deler av lånet i 2010 og I sum betyr dette at kommunen må redusere sitt aktivitetsnivå og legge til rette for tilpasset drift de neste tre årene i planperioden. I 2010 og 2011 gjennomførte kommunen betydelige kutt i budsjettene og aktivitetsnivået ble betydelig redusert. Meget stram økonomistyring i samme periode skapte balanse mellom inntekter og utgifter. Det akkumulerte merforbruket på knapt 50 mill kroner ved regnskapsavleggelsen i 2009 vil være sanert ved inngangen til Dette innebærer at kommunen kan forlate ROBEK i løpet av 2012 dersom fylkesmannen ser at merforbruket er sanert og at budsjettet for 2012 blir lagt fram med positivt netto driftsresultat. Uten de gjennomførte tiltakene i budsjettet 2011, ville ikke rammene kommunen har hatt i inneværende år vært store nok til å drifte kommunen. Så langt ser vi at veksten innen barnevern og kjøp av tiltaksplasser ser ut til å fortsette. Tilskudd til private barnehager øker. Kostnadsnivået i de tre resterende kommunale barnehagene fører til at tilskuddsatsene nesten ligger på nivå med de nasjonale satsene. I tillegg har kommunen flere gjestebarn i private barnehager utenbygds enn det vi får inntekter av gjestebarn som benytter våre kommunale barnehager. Kommunen vil med det nivå som blir lagt til grunn for investeringer for årene , øke sine kapitalkostnader med 27 mill kroner. Noen av investeringene vil i tillegg påføre kommunen økning i de ordinære driftskostnadene. Dette må det også tas hensyn til. Av erfaring er det neppe grunnlag for å tro at kommunen vil få kompensert kostnadsøkningen gjennom høyere statlige overføringer. Statsbudsjettet for 2012 lover ikke godt. Den globale uroen i finansverden vil få konsekvenser for Norge og kommunen. Rådmannen mener at kommunen må vurdere strukturen innenfor hele den kommunale tjenesteproduksjonen for å se om vi kan drive mer rasjonelt enn det vi gjør i dag. Behovet for å gjøre noe med skolestrukturen, for å få ned kostnadsnivået, må prioriteres. Fra og med 2012 er samhandlingsreformen et faktum. Gjennom denne skal kommunen ha et større og bedre fokus på et helhetlig tilbud til innbyggerne i kommunen. Det er ikke mulig i dag å si hvordan dette slår ut på den kommunale økonomien. Rådmannen skisserer derfor en gradvis gjennomføring av tiltak tilpasset drift og økonomi. Vi må skape oss et sunnere økonomisk handlingsrom. Alle innbyggerne i Nes kommune må forberede seg på endringer og at tjenestetilbudet må tilpasses kommunens inntekter. Rådmannen har framlagt et budsjett for 2012 basert på dagens etatsstruktur. Fra 1.januar 2012 vil kommunens administrative organisering endres. Rådmannen vil tilpasse budsjettet for 2012 etter den nye organiseringen i løpet av første kvartal Rådmannen forbereder et langsiktig arbeid for de neste fire budsjettårene, slik at fylkesmannens anbefalinger om å ha et netto driftsresultat på 3-5 % av netto inntekter kan bli realisert i perioden. 5

6 Rådmannens framlegg til budsjett for 2012 bygger på følgende forutsetninger: Nivå på skatteinntekter er i tråd med signalene fra statsbudsjettet Avdragstid på lån opprettholdes. Refusjon av merverdiavgift skal avsettes med 60 % i 2012 og 80 % i Fra 2014 vil det være full innfasing av merverdiavgift i investeringsregnskapet. Ingen økning av sats for eiendomsskatten. Økonomiske og demografiske utfordringer i økonomiplanperioden I gjeldende økonomiplan ble det lagt opp til flere store investeringsprosjekter som rådmannen foreslår opprettholdt i denne økonomiplanen. I tillegg har Nes kirkelige fellesråd kommet med behov for utvidelse av kirkegårder. Tilsvarende gjelder en oppgradering av infrastrukturen for avløp i Årnes sentrum. Det vil være en stor utfordring i å finne inndekning for kapitalutgiftene investeringsprosjektene medfører. For kommunen er det utfordring at det er en klar økning i aldersgruppen år, mens det flater noe ut på gruppen over 80 år. Det er aldersgruppa 80+ som krever mest pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Rådmannen mener det er verdt å merke seg veksten i antall eldre over 90 år. Oppsummering Den økonomiske hovedutfordringen for kommunen i økonomiplanperioden blir å skape handlingsrom for å gjennomføre nødvendige endringer innen skolestrukturen, gjennomføre tiltak for å redusere kostnadsnivået i driftingen av kommunale barnehager, drive driften innen pleie og omsorgstjenestene etter prinsippet Best-Effektive-Omsorgs-Nivå (BEON). Samt gjennomføre tiltak for å redusere kostnadsdrivende tiltaksplasser innen barnevern foruten å løse utfordringene med samhandlingsreformen innen et samarbeid innen ØRU. I tillegg skal merverdiavgiften på investering fullt ut føres i investeringsregnskapet fra 2014 Kommunen må dekke inn tidligere inntektsføringer av premieavviket i årene framover. Forventet realvekst i kommunen sine inntekter vil så vidt dekke dette. En endring i skolestrukturen med færre og mer effektive skoler vil være et godt bidrag til å skape handlingsrom for kommunen. Etter rådmannens vurdering har kommunen de to første årene i planperioden på seg til å skape dette handlingsrommet. Årnes Johnny Pedersen Rådmann 6

7 2 Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for årene 2012 til Forslaget til årsbudsjett er identisk med første året i økonomiplanen. 2.1 Bakgrunn Nes kommune har opplevd unormalt store regnskapsmessige svingninger de siste årene. Forklaringene på dette er svært sammensatte. Meget god skatteinngang i 2006 på landsbasis og i Nes- ga et positivt driftsresultat og stor optimisme. Staten strammet betydelig inn i rammebetingelsene for 2007 og skatteinntektene sank drastisk utover høsten. Dette resulterte i et stort merforbruk sett i forhold til et budsjett uten reserver. Et meget stramt 2008 budsjett holdt heller ikke. Merforbruket ble stort, selv om en vesentlig del av dette skyldes krav fra Toll- og avgiftsdirektoratet om innbetaling av deponiavgifter. Det ble foretatt innstramninger i 2009 som igjen førte til et positivt resultat. Betydelige strukturelle tiltak ble gjennomført i Dette ga store innsparinger og et ditto godt driftsresultat godt hjulpet av tilbakebetalte avgiftsmidler fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Netto driftsresultat Netto driftsresultat Driftsresultatet i 2007 og 2008 førte indirekte til innlemmelse i Robek-registeret. Dette var ikke noe dramatisk i seg selv, men et klart signal fra statens side om å rette opp et misforhold mellom inntekter og utgifter og om manglende reserver til å takle ekstraordinære situasjoner. Selv om negativ økonomisk utvikling skyldes utenforliggende forhold, bør kommunen ha styrke til raskt å rette opp dette. 7

8 2.2 Status Drift Merforbruket i 2007 og 2008 var planlagt tilbakebetalt i 2009, 2010 og Dette er fulgt opp og siste del er regnskapsmessig ført i år. Årets resultat er på langt nær klart. Rådmannens prognose viser gode muligheter for et positivt driftsresultat og et regnskapsmessig mindreforbruk. Dette innebærer i så fall at budsjetteringen for 2012 har et bedre utgangspunkt enn de foregående år på den måten at det ikke må finnes dekning for tidligere underskudd. På den annen side er det imidlertid viktig å minne om at en vesentlig del av underskuddsdekningen i 2010 og 2011 ble finansiert ved avdragsutsettelse for deler av låneporteføljen. Et annet forhold det er viktig å ha klart for seg når grunnlaget for 2012-budsjettet skal sammenlignes med budsjettet for 2011, er det forhold at det for i år ble foreslått nye tiltak som kostnadsmessig først får helårsvirkning i På denne måten blir effekten av de strukturelle tiltakene i 2010/2011 delvis nullet ut. Investeringer Nes kommune har de seneste årene hatt relativt lave investeringer. Dette må ses på bakgrunn av perioden med høye investeringer i første halvdel av 2000-tallet da det ble investert betydelig i både skole-, kultur- og helsebygg. En del av investeringene har volummessig ligget over det driftsmidlene er i stand til å forsvare. Ikke minst er den kraftige investeringen i nye sykehjemsplasser et eksempel på det. På grunnlag av det regnskapsmessige merforbruket i 2007 og 2008, er det iverksatt betydelige strukturelle tiltak. Blant annet er flere skoler nedlagt. Dette har imidlertid i hovedsak så langt kunne la seg gjennomføre med bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Denne mulighet forutsettes utnyttet videre. Det vises i denne sammenheng til kommunestyrets budsjettvedtak for 2010 om å slå sammen Framtun og Auli skoler etter nærmere vurdering av tidspunktet i tilknytning til kommuneplanrulleringen. I økonomiplanperioden legges det likevel opp til nye investeringer i skolesektoren. Ny kommuneplan vil legge føringer for dette. Det forutsetter imidlertid at kommunen gjennom effektiv drift er i stand til å bygge opp overskudd som kan bidra til å finansiere slike investeringer. Lånegjeld Kommunens investeringer har i stor grad blitt lånefinansiert. Nes har likevel en relativt beskjeden lånegjeld. Dette skyldes de siste års investeringstakt og det forhold at lånene nedbetales relativt raskt. Kommunens lånegjeld (eksklusiv startlån) var per på 616,2 mill kroner. Det forutsettes opptak av nye lån i år på 52,0 mill kroner. For 2012 foreslås det låneopptak på 61,0 mill kroner til delvis finansiering av årets investeringer. Som påpekt ovenfor, ble en vesentlig del av merforbruksbetalingen i 2010 og 2011 dekket ved avdragsutsettelse på deler av lånegjelden. For Nes var dette en relativt enkel måte å gjøre opp for seg. Løsningen innebærer imidlertid at andre kostnader ble forskjøvet ut i tid. Kortsiktig kan dette forsvares og innebærer en handlefrihet som ikke er alle kommuner forunt. Hvis Nes hadde praktisert en minsteavdragsordning, ville denne muligheten ikke vært til stede. Fra 2012 forutsettes det igjen ordinær avdragsbetaling. Utsiktene til fortsatt lave renter gjør dette ekstra gunstig. 8

9 Fondsmidler Kommunen har pt ca 150 mill kroner plassert i mange ulike fond. Ca 90 mill kroner er driftsfond hvorav ca 60 mill kroner står på bundne fond. Investeringsfondene utgjør ca 60 mill kroner. Det meste står på ubundne investeringsfond selv om deler av dette tidligere er øremerket til for eksempel svømmehall (knapt 22 mill kroner). Slik øremerking bør etter rådmannens oppfatning fjernes fordi det uansett er opp til kommunestyret å vedta annen bruk av midlene. Kommunen har generelt en for lav fondsbeholdning. Fondssituasjonen ble noe bedret ved avsetningene som ble gjort ved regnskapsavslutningen for På investeringssiden blir det på den annen side brukt en betydelig del (vel 27 mill kroner) av fondsmidlene til ordinær dekning av deler av prosjektene i Oppsummering Kommuneøkonomien er ikke krisepreget, men fortsatt meget stram. Nødvendige strukturelle tiltak er gjennomført, men disse er ikke tilstrekkelige for å etablere et fremtidig, forsvarlig forhold mellom inntekter og utgifter. Slik situasjonen er nå, skal det lite til for å spolere de gevinster som er oppnådd. På den annen side synes det som at det fra statlig hold konstant vil være et krav om effektivisering av kommunal sektor. Dette er utfordrende og krever langsiktig planlegging og prioriteringer. Nes sitt lille fortrinn synes i dag å være gjeldssituasjonen, men den endres allerede i kommende økonomiplanperiode. 2.3 Usikkerhet Et hvert kommunebudsjett har en rekke usikkerhetsmomenter, og alle kommuner opplever økonomiske svingninger gjennom året. Det foreliggende budsjettforslaget har ingen sikre buffere. Budsjettet er utarbeidet med en resultatgrad på 1,0 %. Dette er lavere enn rådmannen hadde ønsket og representerer et minimum av hva et så stort budsjett bør ha som slingringsmonn. Av de områdene som ofte skaper stor usikkerhet i kommuneøkonomien, nevnes spesielt: Skatteinngang Skatt på inntekt og formue utgjør ca 36 prosent av kommunens inntekter. Erfaringsmessig varierer skatteinngangen relativt mye både når det gjelder de nasjonale anslag og de lokale resultater. Skattesvikt kompenseres delvis hvis skatteinngangen er bedre på landsbasis enn lokalt, men ikke hvis forholdet er motsatt. Lønnsoppgjør og pensjonskostnader I statsbudsjettet er det antatt en årslønnsvekst i kommunesektoren på 4,0 prosent. Kommunens lønnsreserve er en buffer som forutsettes brukt til dekning av nest år lønnsoppgjør. Den bør være tilstrekkelig for å dekke selve lønnsøkningene, men kan være i knappeste laget for også å dekke økningen i pensjonskostnadene som er varslet for neste år. Pensjonskostnadene er ekstra vanskelige å budsjettere. Kommunen må avsette tilstrekkelige midler til å betale premiene, men det er kostnadene forbundet med pensjonsordningen som skal regnskapsføres. Dermed oppstår det et avvik mellom betalt premie og kostnad. Hvis dette blir positivt, skal det inntektsføres som i 2010 og trolig i Blir det negativt, skal det utgiftsføres. For å kunne takle store, uforutsette pensjonskostnader, ble det ved regnskapsavslutningen for 2010 avsatt midler til et pensjonsreguleringsfond. Dette bør gjentas hvis fremtidige premieavvik fører til kommunalt overskudd. 9

10 Ressurskrevende tjenester i pleie- og omsorg Det foreligger en toppfinansieringsordning der kommunen etterskuddsvis får refundert 80 % av dokumenterbare lønnskostnader knyttet til enkeltvedtak om pleie- og omsorgstjenester. Innslagpunktet for å komme med i ordninger er i statsbudsjettet økt til for den enkelte tjenestemottaker. Det er knyttet stor usikkerhet til størrelsen på det refunderte beløpet for 2012 da effektivisering av tjenesten med reduserte kostnader også reduserer refusjonen. Refusjonsbeløpet for 2012 er videreført på budsjettert nivå for 2011 på 14.4 mill kroner. Barnevern Aktivitet og kostnadsnivå har økt betydelig gjennom Statens opptrappingsmidler dekker kompetanseheving og lønn til økt saksbehandlingskapasitet, men dekker ikke økte utgiftene til tiltak. Erfaringsmessig er dette et område som det er vanskelig å økonomistyre fordi aktivitet og tiltak ofte endrer seg gjennom året. Rådmannen ønsker et økt fokus på utviklingen av barnevernsaktiviteten gjennom 2012 for å bygge opp alternativer til kjøp av dyre, eksterne tiltak. Samhandlingsreformen 2012 er første året i innfasingen av en ny helsereform. Det er knyttet usikkerhet til hvor mye av den samlede overføringen på 21,3 mill kroner som vil gå tilbake til spesialisthelsetjenesten som medfinansiering ved innleggelser, betaling for overliggerdøgn for utskrivningsklare pasienter og interkommunale samhandlingstiltak. Midlene er derfor ført på eget ansvarsområde som gjør det enkelt å følge med på kommunens reelle kostnader knyttet til reformen i Inntekten er en del av rammetilskuddet. Sykefravær Høyt og økende sykefravær kan innebære betydelige merkostnader for kommunen. Det er generelt god økonomi i å holde sykefraværet nede. Kommunen bør satse ytterligere på en inkluderende og myndiggjørende arbeidsgiverpolitikk. Barnehager Barnehagene er kostbare i drift på grunn av urasjonelle lokaler og tilskuddet til de private barnehagene øker i takt med kostnadene i de kommunale. I Nes som har en overvekt av private barnehageplasser, er det av ekstra stor betydning å drive de kommunale barnehagene rasjonelt og effektivt. Energikostnader Strømpriser er vanskelig å forutse. Erfaringer fra kalde vintre og høye energipriser har vist at kommunen er sårbar for økningen i disse utgiftene. Dette er nok et område som burde vært sikret gjennom driftsmessige buffere. I tillegg bør kommunen satse sterkere på å gjennomføre tiltak som bidrar til energieffektivisering. Finans Dette er et område hvor kommunen både frivillig og ufrivillig kan bli utsatt for stor risiko. Generelt er renteutviklingen et usikkerhetsmoment. På kort sikt synes likevel ikke dette å være særlig problematisk. Valg av mange andre former for kapitalforvaltning kan imidlertid både føre til uforutsette tap og gevinster av betydelig størrelse. Det anbefales ikke at kommunen utsetter seg for dette. 2.4 Perspektiv På bakgrunn av strukturelle endringer og oppgjort merforbruk fra tidligere år, var håpet om en noe romsligere økonomi fra 2012 til stede. I tillegg viste regjeringen til en ikke ubetydelig vekst i de frie inntekter for kommunesektoren. Etatenes budsjettforslag, justert for årets lønnsoppgjør, tillagt helårsvirkning for vedtatte tiltak og 10

11 reformer, samt forslag til lønnsreserve, tilbakestilte finanskostnader og en moderat resultatgrad gir imidlertid varsel om alt annet enn en romslig økonomi. En kommune bør planlegge med et netto driftsresultat på i størrelsesorden 3-5 prosent av driftsinntektene. Dette utgjør mellom 30 og 50 mill kroner for Nes kommune. Dette er midler som dels bør brukes til finansiering av kommende investeringer, dels til oppbygging av driftsreserver for å gjøre kommunen mindre sårbar for uforutsette hendinger. Det er grunn til å tro at Nes kommune i overskuelig fremtid vil være en lavinntektskommune. Selv om overføingene til kommunesektoren gjerne fremstilles positivt i budsjettsammenheng, er signalene fra sentrale politiske myndigheter relativt entydige på at det ikke er grunnlag for å forvente noen stor vekst i kommuneøkonomien fremover. Det vil fortsatt være nødvendig med stram økonomistyring og av fortsatt å ha stor oppmerksomhet rettet mot hensiktsmessige effektiviseringstiltak. I tillegg vil det være tvingende nødvendig å foreta flere strukturelle grep både innen skole-, barnehage- og pleie- og omsorgssektoren. Etterspørselen og kravene til kommunale tjenester øker på mange områder mer enn kommunens inntekter kan dekke. En slik utvikling kan ytterligere aktualisere debatten om hvem som bør ha ansvaret for ulike typer tjenester. Debatten berører funksjonsfordelingen i offentlig sektor, privat sektors rolle og potensialet i frivilligheten /tredje sektor. Her ligger det store utfordringer i å tenke nytt og i å utnytte andre ressurser i tillegg til kommunale skattekroner. Det er på sikt grunn til å forvente en stigende befolkningsvekst i Nes. Kostnadene vil øke med flere innbyggere, men de vil også tilføre kommunen ressurser av ulike slag som det er viktig å planlegge bruken av. Det må i denne sammenheng være et mål for Nes å skape et positivt samfunnsregnskap. Utvidet samarbeid med frivillig sektor kan være avgjørende for dette. 2.5 Budsjettets oppbygning Foreliggende budsjett må betraktes som et midlertidig rammebudsjett. Budsjettet presenteres etatsvis med samlet omtale for hver etat og for hver virksomhet eller virksomhetsområde. Budsjettet er tilpasset ny politisk struktur, men basert på eksisterende administrativ etatsmodell. Ny administrativ organisering forutsettes å være avklart i god tid før nyttår. Så snart denne er vedtatt, vil budsjettet bli tilpasset denne innen de rammer som vedtas for dette overgangsbudsjettet. På denne bakgrunn legges det frem et noe forenklet budsjettdokument. På grunn av at virksomhetsstrukturen forenkles, presenteres det ikke tallbudsjetter for dagens virksomheter. Av denne grunn og fordi rådmannen ønsker en annen målstruktur enn i dag, utarbeides det heller ikke mål for dagens virksomheter. Dette vil imidlertid bli gjort i neste utgave som vil være den administrasjonen skal styre og rapportere etter. 11

12 3 Rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling I inntektssystemet for kommunesektoren legges folketall per 1.7. året før tildelingsåret til grunn for fordeling av rammetilskudd og utgiftsutjamning. Når det gjelder inntektsutjevningen kommunene i mellom, beregnes dette ut i fra folketall per 1.1. i tildelingsåret. Pr var folketallet i Nes , en økning på 205 fra årsskiftet. Dette er en større økning enn hva Nes har hatt de seneste årene. Tabellen under viser SSBs fremskrivning av folketallet med angivelse av dette per En slik vekst er på linje med hva SSB kaller middels nasjonal vekst på landsbasis. Fortsetter trenden fra 1. halvår 2011, vil befolkningsveksten i Nes kunne bli klart høyere enn SSBs prognose. Innbyggere etter aldersgrupper år år år år år over 90 år Antall innbyggere Årlig prosentvis vekst 1,0 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 0-5 år øker i hele planperioden. Denne aldersgruppe har en moderat jevn vekst i hele perioden år gruppen er den eneste aldersgruppen som reduseres i planperioden. Grunnet økning i småbarnsgruppen, antas dette å endre seg relativt raskt år er den største aldersgruppen og er også den gruppen som totalt sett har den største økningen i planperioden. Dette er positivt i den forstand at det er i denne aldersgruppen en finner de aller fleste yrkesaktive år er en aldersgruppe med en ikke ubetydelig vekst i planperioden. For gruppene år og de over 90 år er det også vekst i perioden. Samlet sett øker andelen av befolkningen som er i pensjonsalderen. Dette vil trolig øke etterspørselen etter helsetjenester og dermed by på nye utfordringer for kommunen som helhet. 3.2 Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd beregnes med bruk av en modell utviklet av KS. Modellen tar hensyn til demografi, pris- og lønnsutvikling og rammebetingelser gitt i statsbudsjettet. Inntektssystemet for kommunene ble lagt om fra Det ble gjort en forskyvning mellom skatt og rammetilskudd slik at skatteandelen ble redusert og rammetilskuddet økt. Dette gir inntekter for 2012 som vist i tabellen Skjønnsmidler Netto inntektsutjevning Rammetilskudd for øvrig Skatt på formue og inntekt Sum Inntektsanslaget er videreført i resten av økonomiplanperioden. Ordinære skjønnsmidler blir tildelt av fylkesmannen fra år til år og må betraktes som høyst usikre. 12

13 3.3 Lønns- og prisutvikling Etatenes lønnsbudsjetter er beregnet på grunnlag av lønnsnivået etter årets sentrale oppgjør. Økte lønnskostnader som følge av lokalt oppgjør 2011 og lønnsoppgjøret i 2012, er avsatt på sentral lønnsreserve og beløper seg til 16,5 mill kroner. Denne reserven er beregnet med utgangspunkt i alle arter for lønn og sosiale utgifter. Deflator for 2012 er fra statens side fastsatt til 3,25 %. Denne er beregnet ut fra en forventet årslønnsvekst på 4,0 % (2/3) og en prisvekst på 1,75 % (1/3). 3.4 Pensjon Pensjonsordningene finansieres av medlemsavgiften, av arbeidsgivers andel og av avkastning på pensjonsfondene. De ansatte trekkes 2 % i lønn som medlemsavgift. Til å dekke arbeidsgivers andel av pensjonspremiene, settes det av midler tilsvarende 17,0 % av lønnen for medlemmene i KLP og 11,2 % for medlemmene i SPK. Det er varslet økning i pensjonskostnadene. Dette skyldes dels at staten har satt ned grunnlagsrenten fra 3,0 % til 2,5 % (den garantert avkastningsrente pensjonskassene må gi sine kunder), dels forventninger om et høyt lønnsoppgjør og dels varsel om lavere tilbakeført overskudd pga et urolig finansmarked. På denne bakgrunn kan 17 % for KLP være noe for lavt. Usikkerheten her er imidlertid stor. I regnskapet er det for øvrig ikke den innbetalte pensjonspremien som bokføres. Pensjonskostnadene som føres i regnskapet, består av årets brutto pensjonskostnad minus avkastningen, pluss administrasjonskostnadene (i pensjonskassen) samt effekten av forrige års premieavvik (som enten kan være positiv eller negativ). I tillegg føres effekten av årets premieavvik i regnskapet (og i balansen). Premieavviket for det enkelte år er netto pensjonskostnad minus innbetalt premie (eksklusiv administrativ kostnad). Premieavviket ble tidligere i sin helhet kostnads-/inntektsført i det regnskapsåret premieavviket oppstod. Fra 2009 gikk Nes over til en ordning med amortisering (avskrivning) av premieavviket over 15 år. Hensikten med dette var å jevne ut effekten av de årlige svingningene i premieavviket. Fra 2012 har statens bestemt at avskrivningstiden skal reduseres til 10 år. 3.5 Rentenivå Rentenivået har relativt lenge ligget lavt. I pengemarkedet forventes det også i 2012 en svært moderat renteutvikling. Muligheten for rentenedgang er også til stede. I budsjettforslaget legges det opp til en gjennomsnittsrente på 3,0 % på kommunens låneportefølje i Dette er det samme som i budsjettet for I økonomiplanen legges det ikke inn forutsetninger om realøkninger verken på inntekts- eller kostnadssiden. På tilsvarende måte er det heller ikke lagt inn forutsetninger om renteøkninger. 3.6 Momskompensasjon Momskompensasjonen fra investeringer har fra 2010 gradvis blitt tilbakeført investeringsregnskapet. Som et minimum skal det i 2011 avsettes 40 %, 60 i 2012 og 80 i Fra 2014 skal mvakompensasjon fra investeringer i sin helhet føres direkte i investeringsregnskapet. Momskompensasjonen er beregnet å bli: 13

14 Mva komp drift Mva komp invest Avsetninger til investeringer Endringen medfører at netto driftsresultat generelt må økes for å kunne dekke avsetningene til investeringer. 3.7 Investeringskompensasjon Kompensasjonstilskuddet for investeringer i skolebygg og for sykehjem og omsorgsboliger er beregnet til henholdsvis 1,9 og 7,0 mill kroner. Dette er basert på den til en hver tid flytende husbankrente. Renten er i gjennomsnitt anslått til 2,7 % i Bruk av fond I 2012 er det i driftsbudsjettet foreslått bruk av 11,3 mill kroner fra fond. Av dette gjelder 8,4 mill kroner selvkostområder hvor fondsbruken er regelstyrt i forhold til aktivitets- og avgiftsnivå. I investeringsbudsjettet foreslås det brukt 1,1 mill kroner fra mva-fondet og 6,5 mill kroner fra ubundet investeringsfond som delfinansiering. 3.9 Resultatgrad Kommunen plikter å legge frem et budsjett og en økonomiplan i balanse. Det anbefales i tillegg at det planlegges med en positiv resultatgrad som gjør det mulig å finansiere deler av investeringene over driften og som gjør det mulig å bygge opp visse buffere/reserver for å kunne ta av for fremtidige svingninger og uforutsette hendinger. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat på fra 3 % til 5 %. Budsjettmessig ligger Nes fortsatt langt under dette nivå. Det budsjetteres likevel med et resultat etter avsetninger på 15 mill kroner. I tillegg vises det til at Nes har en buffer i det forhold at gjeld nedbetales raskere enn hva mange andre kommuner gjør. Dette øker handlefriheten, men reduserer resultatgraden. I tabellen er det også tatt med hva resultatgraden vil bli med 1 % realvekst. Dette er også vist i økonomiplanen. Resultatgrad = Netto driftsresultat/driftsinntekter Resultatgrad 1,0 % 1,4 % 0,6 % 0,4 % Resultatgrad, med realvekst 1,9 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 14

15 3.10 Gjeldsutvikling Restgjeld Låneopptak Avdrag Restgjeld Låneopptak som vises i tabellen, er eksklusiv startlån. Låneopptakene forutsettes økt i perioden 2012 til 2014 for deretter å gå ned i Dette skyldes i stor grad budsjetteringen av midler til bygging av ny skole. Det langsiktige lånebehovet må på den annen side ses i lys av den forestående kommuneplanrullering. Restgjelden øker med 75,5 mill kroner i økonomiplanperioden. 15

16 4 Økonomiplan Økonomiplan inklusiv kommunestyrevedtak den Driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Finans resultat eksl. Finanstrans Rev. bud. Budsjett Økoplan Økoplan Økoplan Motpost avskrivinger Netto driftsresultat, u/realvekst Netto driftsresultat, m/ 1% realvekst på Driftsinnt. Bruk av fond Overføring til investeringsregnskapet Avsetn til - Dekn tidl års udekket Disposisjonsfond - Investering Drift Bundne fond Resultat etter avsetninger Resultatgrad Resultatgrad, med realvekst 2,4 % 1,0 % 1,4 % 0,6 % 0,4 % 2,4 % 1,9 % 2,4 % 1,7 % 1,4 % Budsjettet for første år i økonomiplanen er identisk med forslaget til årsbudsjett for Budsjettene for de øvrige årene i økonomiplanperioden er veiledende. De viser planlagte endringer, men fanger ikke opp effekten av lønns-, pris- og renteendringer (økonomiplanen legges frem i kroner). Det er sannsynlig at budsjettet for 2012 vil bli endret i løpet av året. Det er helt sikkert at årsbudsjettet for 2013 vil bli forskjellig fra det som legges frem her. Forslaget til økonomiplan viser imidlertid den store økningen som finner sted fra 2011 til 2012 og de utfordringene som ligger i det å skape en romsligere økonomi de nærmeste årene. Driftsinntektene varierer på grunn av refusjonen av investeringsmomsen. Den inntektsføres i driftsregnskapet, men overføres i stadig større grad til investeringsregnskapet jfr. spesifisering av dette for årene 2012 og Fra 2014 endres denne praksisen. All mva-refusjon fra investeringer føres fra dette tidspunktet rett i investeringsregnskapet og forutsettes brukt til delfinansiering av nye investeringsprosjekter. Omleggingen hilses velkommen, men innebærer en varig svekkelse av driftsinntektsgrunnlaget. På utgiftssiden er det forutsatt innsparinger hvert år fra Dette er planlagte, men ikke vedtatte tiltak. Beløpene som er trukket ut er ikke endelig fastlagte. De representerer et absolutt minimum forutsatt at andre forutsetninger i økonomiplanen ligger fast. De områder det er forutsatt innsparinger på er så lang er skoledrift/-sammenslåing med halvårsvirkning i 2014 og helårs i 2015, effektivisering/endring av barnehagedriften som grunnlag for lavere tilskuddsatser for private barnehager fra 2014 samt reduserte kostnader innen barnevern og institusjonshelsetjenesten (plassering av brukere på lavere omsorgsnivå) med økende effekt fra Tiltakene berører både lønn og andre driftskostnader. Det er budsjettert med lave, stabile renter. Økningen i finansinntektene skyldes økte innbetalinger av renter på etableringslån (startlån). Utlånene har økt betydelig den siste tiden og forventes å ligge på et høyt nivå i hele planperioden. 16

17 Finansutgiftene øker i perioden i takt med lånefinansieringen av fremtidige investeringer. Selv om investeringstakten ikke er veldig høy og rentene er lave, viser planen utfordringene som følger av en høy grad av lånefinansiering. Netto finanskostnader øker i perioden med 10,8 mill kroner. Økningen skal dekkes over driftsbudsjettet. Det vises for øvrig til at rulleringen av kommuneplanen kan føre til nye investeringsønsker. Dette vil ytterligere kunne øke presset på kommuneøkonomien. Netto driftsresultat øker noe fra 2012 til 2013, men synker deretter betydelig i 2014 og Resultatgraden er en konsekvens av dette. Økonomiplanen tilfredsstiller lovens krav om å gå i balanse, men er langt unna fylkesmannens anbefaling med hensyn til resultatgrad. I økonomiplanen er det ikke regnet med noen realvekst i kommunens inntekter. Erfaringsmessig vil slik vekst finne sted. For å illustrere betydningen av dette, er effekten av 1 % realvekst vist i tabellen. Dette bedrer naturlig nok resultatgraden vesentlig. Det vises også til det skjulte forbedringspotensial som ligger i avdragskostnadene. Dette er fylkesmannen klar over og gir sin fulle tilslutning til. Resultat etter avsetninger er netto driftsresultat pluss/minus bruk av og avsetning til ulike typer fond. Økonomiplanen viser et driftsmessig mindreforbruk hvert år i perioden. I og med at dette også innebærer en betydelig bruk av fond, må resultatet betraktes som et minimum. Resultatet gir rom for en viss avsetning til disposisjonsfond i Muligheten for dette svekkes i resten av perioden. Forslaget til økonomiplan viser at Robek-perioden forhåpentligvis kan være over og at kommuneøkonomien er stabilisert. Et Nes i vekst og med ambisjoner om effektivt og fremtidsrettet tjenestetilbud og nye investeringer, gjør det påkrevet med fortsatt stram økonomistyring og ytterligere effektiviseringstiltak. Eksempler på dette er vist i planen. Flere forslag vil komme. Kommunestyrets vedtak: Endring av økonomiplanen jfr. vedlagt saksprotokoll. 17

18 5 Driftsbudsjett 5.1 Hele Nes kommune Årsbudsjett 2012 Nes kommune Hele Endring Vedtatt Revidert Rev Bud Driftsbudsjett i 1000 kroner Regnskap Budsjett budsjett Vedtatt Bud 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

19 Tabellen viser det totale driftsbudsjettet for Nes kommune for Driftsinntektene har økt med over 51 mill kroner sammenlignet med revidert budsjett for Brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter er imidlertid redusert fra året før. Dette skyldes blant annet færre barnehagebarn (avvikling av Fjellfoten barnehage som kommunal barnehage) og drifting av færre institusjonsplasser i helse og sosial etaten. Dessuten er salgsinntektene fra Esval miljøpark tatt ut her. Rammetilskudd og skatt av inntekt og formue øker på den annen side med nesten 72 mill kroner. Eiendomsskatten er forutsatt uendret. Den vil innbringe tilnærmet 19 mill kroner. I tillegg er det budsjettert med en overføring fra Esval på 6 mill kroner. Driftsutgiftene øker med 53,6 mill kroner som en økning på 5,5 %. Dette er litt høyere enn inntektsøkningen. Dette medfører at brutto driftsresultat er svekket med vel 2,3 mill kroner - hvilket innebærer en nedgang på 6 % sammenlignet med revidert budsjett for På grunn av nye lån og normal betjening av tidligere avdragsutsatte lån, vil finansutgiftene stige med 14,6 mill kroner. Dette reduserer netto driftsresultat betydelig. Sammenlignet med revidert budsjett for 2011 er nedgangen på 57 %. I budsjettet for 2011 ble det avsatt 25,2 mill kroner til dekning av siste del av tidligere års merforbruk. Dette kan sammenlignes med det budsjetterte resultat etter avsetninger i 2012 på 15 mill kroner. Resultatet forutsetter betydelig bruk av fond og må betraktes som et minimum av hva som er forsvarlig. I økonomiplanen forutsettes det regnskapsmessige overskuddet avsatt på fond. Kommunestyrets vedtak: Endring av årsbudsjettet for 2012 jfr. vedlagt saksprotokoll. 19

20 5.2 Sentraladministrasjonen Årsbudsjett 2012 Nes kommune Sentral adm Endring Driftsbudsjett Driftsinntekter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 1 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 629 Sum avsetninger 629 Resultat etter avsetninger

21 Sentraladministrasjonen Administrativ omorganisering har hatt stort fokus inn mot budsjettåret En viktig endring i prosessens fase 1, var etableringen av en ny kommunalsjefsrolle - for samfunnsutvikling og miljø. Tross i at det ble investert i en mer synlig annonsering enn vanlig, viste ingen kandidater seg aktuelle for stillingen. Stillingen vil inntil videre være ubesatt, og budsjettmidlene er tatt ut for Fase 2 av omorganiseringen omhandlet virksomheter og stab/støttefunksjoner. Resultatet av prosessen er færre og større virksomheter og sentralisering av stab/støttefunksjoner. Begge deler har avgjørende betydning for sentraladministrasjonens oppgaveutførelse. Politisk nivå Budsjettet er samlet sett redusert sammenlignet med Den viktigste årsak til reduksjonen er at det ikke er valg i 2012 og at antall folkevalgte og utvalg er redusert som følge av den politiske omorganiseringen. På den annen side er budsjettet økt som følge av at varaordførervervet er avtalt økt fra 10 til 30 % stilling. I tillegg har det skjedd en budsjettoverflytting til sentraladministrasjonen fordi politiske hovedutvalg som tidligere ble budsjettert på etatene, nå er samlet sentralt. Kommunestyrets vedtak: Politikergodtgjørelsen reduseres med 20% utenom ordførergodtgjørelsen, dette tilsvarer en gevinst på kroner Revisjon Budsjettforslaget fra revisjonsdistriktet og kontrollutvalget er primært økt med en post for kjøp av konsulentbistand. I tillegg er det budsjettert med mva-kompensasjon. Dette er ikke gjort tidligere. Fellesfunksjoner Området er oppjustert sammenlignet med Hovedgrunnen er en tilbakestilling av opplæringsog konsulentbudsjettet som ble redusert i Som følge av omorganiseringen, vil det bli gjennomført et større kompetanseløft for kommunens ledere i Økonomiavdelingen Budsjettet er utøkt som en følge av kommunens administrative omorganisering der det etableres en budsjettsjefsstilling. Styrkingen anses nødvendig i en situasjon der etatskontorene legges ned og hvor avdelingen skal samhandle direkte med alle virksomhetene. Personal- og organisasjonsavdelingen Bemanningen er noe endret som følge av den administrative omorganiseringen Stillinger vil bli overført fra nedlagte etatskontorer til personal og lønn og IKT. I tillegg er bemanningen økt med 0,2 årsverk på dokumentsenteret som følge av at antall journalposter til føring har økt med ca fra 2010 til IKT-budsjettet er økt primært som følge av prosjekt LOKE. Dette innebærer at fagsystemer som tidligere ble driftet lokalt i kommunen, nå er overført til DGI. Lønnsreserve Det er avsatt en lønnsreserve på bakgrunn av statsbudsjettets forutsetning om 4 % årslønnsvekst. Reserven bør også kunne dekke en varslet økning i pensjonskostnadene. Usikkerheten rundt begge forhold er imidlertid stor. 21

22 5.3 Etat for skole og barnehage Skolene - Årsbudsjettet Nes kommune Skole Endring Vedtatt Revidert Rev Bud Driftsbudsjett i 1000 kroner Regnskap Budsjett budsjett Vedtatt Bud 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger 55 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 1 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

23 Generelt Skolestrukturen i Nes kommune er fortsatt en hovedutfordring i forhold til å redusere driftskostnadene i skolen og styrke de pedagogiske miljøene. En ny skolestruktur debatt må til for å sikre elevkapasitet ved bestående skoler når nye bolig felt bygges eller eksisterende utvides. Samtidig må vi se på en reduksjon av antall grunnskoler sett i et driftsøkonomisk og pedagogisk perspektiv. Kommunestyrets vedtak: Rådmannen bes om å igangsette en analyse av situasjonen i Nes-skolen med hensyn til pedagogikk/lærertetthet og struktur, slik at politikerne får innspill på dette når kommuneplanen skal rulleres i Skolen styrkes med 1,0 mill kroner i 2012 og ytterligere med 1,0 mill kroner i resten av planperioden.. I budsjettet for 2012 vises helårsvirkningen av nedleggelsen av Udnes skole. Endrede rammebetingelser som er tatt med i budsjettet Nytt valgfag i ungdomsskolen fra SFO ordning på Skåningsrud skole Prisøkning på 3% i SFO Økning i pensjonspremien til Statens Pensjonskasse fra 10,46 til 11,24 Helårsvirkning av 2 pedagogstillinger på pedagogisk tjeneste Økning i antall klasser ved Vormsund ungdomsskole og Fenstad skole Hovedutfordringene for grunnskolen Bedre resultatene på de nasjonale prøvene Bedre eksamensresultatene på skriftlig eksamen Ressurser til å følge opp stadig flere elever med økende behov for tilpasset opplæring /spesialundervisning. Disse krever store ressurser. Opprettholde og utvide tilbudet med alternative læringsarenaer Inn på Tunet Mer tidlig innsats og samarbeid mellom barnehage/pedagogisk tjeneste/helsestasjon og skolen om gode overganger samt oppfølging og tilrettelegging for elever med spesielle behov ( 5-1). Rekruttering av lærere som ønsker å utvikle en framtidsrettet skole. Tiltak i forhold til utfordringene er omtalt under Pedagogisk Tjeneste. Pedagogisk Tjeneste Tjenesten arbeider for å få til god kvalitet på kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling rettet mot skoler og barnehager, slik at kvaliteten på den ordinære opplæringen og på det pedagogiske tilbudet kan bedres. Prinsipper tjenesten jobber etter er tidlig innsats og begrepene fange opp og følge opp. Hovedsatsningsområdet i 2011 og 2012 er prosjektet SLL - Språk, Lesning og Læring. Et prosjekt der vi samarbeider med Bredtvet kompetansesenter om kompetanseutvikling og gode tiltak i barnehager og skoler. I skolene føles dette opp av de to nye pedagogene/veilederne. I nær tilknytning til dette har tjenesten fokus på den nye vurderingsforskriften og prinsippet vurdering for læring. Videre er det fokus på det nasjonale satsningsområdet; Ny- Giv, der en av medarbeiderne i PT er prosjektleder for mange kommuner i Akershus. Ny- Giv er et tiltak for å forebygge frafall i videregående skole, som er et stort nasjonalt problem. Tjenesten ønsker å jobbe aktivt for å redusere antall henviste elever/ barn til PPT og for at antall enkeltvedtak om spesialundervisning / spesialpedagogisk hjelp kan reduseres. Antall enkeltvedtak bør reduseres til 6 % (nå 6,6 %) eller mindre av elevmassen/barnegruppa. Hovedutfordringen er å få til tidlig innsats, slik at antallet elever med spesialundervisning i ungdomsskolen reduseres. Her ligger Nes kommune per i dag for høyt. Tjenesten har ingen ventelister. 23

24 5.3.2 Barnehagene - Årsbudsjettet Nes kommune Barnehage Endring Driftsbudsjett Driftsinntekter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

25 Generelt Barnehagestrukturen i Nes kommune er en hovedutfordring i forhold til å effektivisere og redusere driftskostnadene i barnehagene. En barnehagestrukturdebatt må se i sammenheng med skolestrukturdebatten. De kommunale barnehagene er dyre i drift og det skyldes små, gamle og uhensiktsmessige bygg/lokaler. Dette hindrer kommunen å ta inn flere barn i forhold til bemanningen. Det er lagt inn helårsvirkning av nedleggelsen av Fjellfoten barnehage. Budsjettet bygger i tråd med statsbudsjettet på en videreføring av maksprisen på kr 2.330,- for en heltidsplass i barnehage. Det er foreslått en prisøkning på 3 % for foreldrebetalingen for kost. Svarverud barnehage er i spesielt dårlig forfatning. På kort sikt trenger barnehagen utbedring for å ivareta dagens barn og personal. På sikt er det viktig å kunne ta imot flere barn. Alle barnehagene har behov for oppgradering av utearealene sine. I Skogbygda barnehage er kapasiteten allerede utnyttet i forhold til det som er mulig innenfor lovverket. Der er vi avhengig av påbygg eller paviljonger for å utøke kapasiteten. Auli barnehage har areal og pedagogtetthet til å utvide med ytterligere noen barn. Dette arbeides det med. Driftstilskudd ikke-kommunale barnehager Ny forskrift for rammefinansiering av barnehagene trådte i kraft Tilskuddet til private barnehager beregnes med bakgrunn i budsjettet til de kommunale barnehagene og antall barn per I tillegg er det tatt høyde for kjente aktivitetsendringer fra Satsene skal endelig vedtas av Utvalg for oppvekst, helse og omsorg innen Da er budsjettene til de kommunale barnehagene vedtatt og antall barn i alle barnehager per kjent. De foreløpige satsene for tilskudd er: Nes kommunes foreløpige satser 2012 Per heltidsplass Drift inkl admin Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehage små barn Familiebarnehage store barn Nasjonale tilskuddssatser 2012 Per heltidsplass Drift inkl admin Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehage små barn Familiebarnehage store barn

26 5.4 Etat for helse og sosiale tjenester Årsbudsjett 2012 Nes kommune Helse og sosial Endring Driftsbudsjett Driftsinntekter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 3 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 28 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

27 Overordnede utfordringer, prioriteringer og strategiske grep for helse- og sosialtjenesten Budsjettet bygger opp om de strukturelle ressursomfordelinger som ble vedtatt ved forrige budsjettbehandling. Et strategivalg om redusert antall langtidsplasser i institusjon er videreført gjennom avvikling av 10 plasser (restgruppe) ved Nes sykehjem finansiert via kommunens andel av eldremilliarden i En totalgjennomgang av institusjonstjenesten har redusert kostnadsnivået, men rammebetingelsene ga likevel ikke mulighet for å styrke hjemmetjenesten i 2012 utover lønnsog prisvekst. For å møte samhandlingsreformens utfordringer, er det lagt opp til en prioritert satsing på forebyggende arbeid og en styrket kompetanse gjennom følgende tiltak: Styrket helsesøstertjeneste Videreført fokus på folkehelsearbeid for å koordinere kommunens samlede innsats Videreført satsing på frisklivstilbud for personer med risikohelse Utvidet kommuneoverlege-funksjon Økt sykepleierkompetanse i institusjon og hjemmebaserte tjenester Videreført satsing på kompetanseutvikling Deltagelse i utvikling av regionale samarbeidsprosjekter Helse- og sosialadministrasjonen og kommuneoverlegen Interkommunale samarbeidsløsninger videreføres der bidraget til Romerike krisesenter øker med kroner. Overgrepsmottaket ved Oslo legevakt er justert for prisstigning og økt folketall og øker med kroner. Opplæringsmidler er redusert med kroner. Midlene er budsjettert sentralt, men overføres til virksomhetene på grunnlag av utarbeidet opplærings- og utviklingsplan. Budsjettet utgjør nå ca kroner per ansatt. Basistilskuddet for fastlegeordningen har økt etter sentral forhandling (6,- kroner per pasient). Det er lagt til grunn en befolkning på innbyggere gjennom året som gir en budsjettøkning på fastlegeordningen med kroner. Nes kommunes andel til dekning av pasientskadeerstatninger øker med kroner. For å møte Samhandlingsreformens mange utfordringer utvides stillingen som kommuneoverlege til 100 %. Kommunestyrets vedtak: Legevakt natt beholdes i Nes kommune, dette medfører en økning på 1,5 mill kroner fra Inndekningen skal skje innefor Heles og omsorg. Flyktning- og integreringstjenesten Tjenesten inneholder flyktningkontorets bosettingsarbeid inkludert oppfølging av introduksjonsprogrammet og drift av 2 bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. I budsjettgrunnlaget er det forutsatt mottak av 20 flyktninger i 2012 inklusiv eventuelle enslige mindreårige flyktninger (EMF) som et resultat av utflyttinger fra eksisterende bofellesskap. De kommunale egenandelene til Bufetat øker for EMF med kroner. Kommunen bosetter i all hovedsak voksne som gjør at kostnadene ved introduksjonsprogrammet er høyt de 2 første bosettingsårene. Tjenestens netto driftsresultat er fortsatt positivt, men svakere enn tidligere år. Familiens hus Familiens hus er kommunens forebyggende virksomhet i forhold til barn/unge og deres familier og gir tjenester innenfor helsestasjons- og jordmortjeneste, skolehelsetjeneste, åpen barnehage, nettverks- og familiestøtte i tillegg til barnevernstjeneste. Kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid (Samordnede Lokale Tiltak) og folkehelsearbeid koordineres herfra. Det er store kapasitetsutfordringer innen helsesøstertjenesten, der undersøkelser har opptil 1 års forsinkelse i henhold til statlig, veiledende norm. Det er gitt en styrking på 1 årsverk for å redusere etterslepet. Barnevernet ble styrket med 3 årsverk i 2011 gjennom statlige, øremerkede styrkingsmidler. Dette er videreført i Barnevernet har hatt en betydelig aktivitetsøkning det siste året og viser en økning i utgifter til tiltak både i og utenfor familien på over 5 mill kroner. Det er i budsjettet tallfestet et 27

28 resultatkrav på kroner til barnevernstjenesten hvor det forutsettes etablert rimeligere tiltak i hjemmene enn dagens kjøp av eksterne tiltak gir. Psykiatri- og rustjenesten Tjenesten har ansvaret for rusoppfølging (herunder legemiddelassistert rehabilitering), psykiatrisk sykepleie og bo-oppfølging. I tillegg har virksomheten ansvar for boligsosial oppfølging og kriseteamet. Tjenesten har et bortfall av inntekter som skyldes at prosjektperioden med statlig finansiering av bolig sosialt arbeid er over. Kjøp av heldøgns omsorgplasser for rusmisbrukere er redusert med kroner. Ergo- og fysioterapitjenesten Tjenesten inneholder kommunalt ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter, driftstilskudds-ordningen overfor privatpraktiserende fysioterapeuter og ansvar for hjelpemiddelformidling via det kommunale hjelpemiddellageret, samt brukerrettet vaktmestertjeneste innen pleie- og omsorgssektoren. Dagtilbudet for eldre (også demente) lokalisert til Nes sykehjem er for tiden underlagt ergo- og fysioterapitjenesten. Virksomheten fikk gjennom eldremilliarden en styrking av ergoterapiressursene og kommunalt hjelpmiddellager. Denne midlertidige kapasitetsutvidelsen lar seg ikke reversere, hovedsakelig pga omlegginger i NAV med overføring av økte oppgaver til kommunen innenfor hjelpemiddelområdet. Årsverket er derfor videreført også i Satsene for driftstilskuddene til privatpraktiserende fysioterapeuter øker som et ledd i endret finansieringsordning. Det er ikke funnet rom for en styrking av avtalehjemlene til privatpraktiserende fysioterapeuter. Dagtilbudet for eldre inkludert demens reduseres med et vakant årsverk, samtidig som aktiv omsorg innenfor institusjonstjenesten er prioritert videreført. Forvaltningsenheten Virksomheten sikrer en adresse for saksbehandling og brukerhenvendelser innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Ansvarsområdet er saksbehandling for inntaksteamet med tildeling av institusjonsplasser, omsorgsboliger, individuell plan og trygghetsalarmer. I tillegg foregår all saksbehandling inkl. klagesaksbehandling knyttet til BPA, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og beregning og innkreving av all brukerbetaling innen pleie og omsorg her. Forvaltningsenheten er kommunens koordinerende enhet i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten i forhold til ny helseog omsorgslovgivning. Transportordning for arbeidstakere til og fra Nylænne er videreført på dagens nivå. Kjøp av plasser på Furukollen er redusert fra 3 til 2, for i stedet å tilby tjeneste innen kommunens institusjonstjeneste. Timelønn og eventuelt andre godtgjøringer til støttekontakter og avlastere oppjusteres ikke. Brukerbetalingene har samlet sett gått ned da det i 2012 ikke er budsjettert med oppholdsbetaling fra restgruppa, samtidig som økt bruk av kortidsopphold gir lavere brukerbetaling enn langtidsopphold. Toppfinansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester er videreført på samme nivå som Det er knyttet usikkerhet til dette tilskuddet fordi reduserte tjenester til enkeltbrukere gir redusert tilskudd. Kjøp av ressurskrevende tjenester til enkeltbrukere utenfor kommunen, er budsjettert med faktisk kostnad etter lønns- og prisvekst. Budsjettet fordrer fortsatt restriktiv tildelingspraksis ved nye og revurderte vedtak. Endringer i egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester fremkommer i eget vedlegg. 28

29 Kjøkkentjenesten Tjenesten har ansvar for all matproduksjon til kommunens institusjoner og middager til hjemmeboende med behov for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg har virksomheten ansvaret for kantinedrift ved Nes sykehjem og NBSS. Kjøkkentjenesten videreføres med samme drift med nødvendig kompensering for prisstigning på matvarer. Nes legevakt Legevakten er redusert med 1,5 mill kroner i 2012 budsjettet. Forutsetningen for denne reduksjonen er at en annen legevakt er interessert i å selge nattjeneste. Det er innledet dialog med andre legevaktssamarbeid om ulike løsninger. Institusjonstjenesten Nes sykehjem og NBSS er slått sammen til en virksomhet med en virksomhetsleder for tjenesten. Institusjonstjenesten drifter følgende institusjonsplasser i 2012: Skjermet plasser demens 40 Forsterket enhet demens 4 Langtidsplasser somatikk 58 Kortid/rehabilitering 26* Totalt antall plasser 128 * En stor del av plassene er i perioder belagt av langtidspasienter som venter på overflytting til andre avdelinger. Det er gjort en kritisk gjennomgang av bemanningsplanen for NBSS. Det er innarbeidet en bemanningsreduksjon med omlegging av natt-tjenesten og endret bruk av sykepleierressursene. Denne effektiviseringen gir en kostnadsreduksjon i størrelsesorden 4,6 mill kroner for 9 måneder. Kvaliteten er likevel opprettholdt på et forsvarlig nivå. Det har vært et uttalt ønske å styrke grunnbemanningen på kveld på langtidsavdelingene på Nes sykehjem, samtidig som Samhandlingsreformen fordrer økt sykepleierkompetanse. 2,1 mill kroner av effektiviseringsgevinsten ved omlegging av bemanningen ved NBSS, er lagt som en styrking av bemanning og sykepleierkompetansen ved Nes sykehjem. Antall plasser i forsterket enhet reduseres fra 4 til 3 plasser ved oppstått ledighet. Bemanningsreduksjonene ved NBSS vil gi overtallighet i hjelpepleier/omsorgsarbeidergruppen som primært søkes løst via omplasseringer. Prosjektet aktiv omsorg i institusjonstjenesten med egen aktivitør som skal skape trivsel i hverdagen, ble opprettet etter at en brukerundersøkelse avdekket et stort behov for dette i sykehjemsavdelingene. Resultatene er meget gode og aktivitørstillingen er videreført i Miljøarbeidertjenesten Virksomheten gir bo-oppfølging til funksjonshemmede i bofellesskap og egne boliger. I tillegg inneholder virksomheten eget dagtilbud og avlastningsordninger gitt i institusjon og private hjem. Det er stort behov for å kostnadseffektivisere tjenesten slik at bemanning i større grad brukes fleksibelt på tvers av avdelingene. En flytting av beboere til lokaliteter som gir sambruk av ressurser og kompetanse gir en besparelse på i overkant av 1 mill kroner for 7 måneder i Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er organisert som en virksomhet som yter både praktisk bistand og hjemmesykepleie for hele bygda. Tjenesten er inndelt i 3 geografiske avdelinger. Bemannet bofellesskap for eldre, lokalisert til Nes sykehjem, driftes som en del av hjemmetjenesten. Beboerne i bofelleskapet har et stigende behov for økt bistand som har nødvendiggjort en styrking av bemanningen på dagtid tilsvarende kroner. NAV Nes Dette virksomhetsområdet inneholder det kommunale ansvarsområdet økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, samt administrativ ledelse og kommunal andel av driften av NAVkontoret. NAV har stor vekst i antall sosialhjelpsmottakere og økte sosialhjelpsutbetalinger utover 29

30 budsjett Kontoret har ikke hatt tilstrekkelig bemanning for å drive aktivt tiltaksarbeid. Det er en betydelig vekst i gruppa under 25 år som ikke bør forbli passive mottagere av økonomisk sosialhjelp. Bemanningen økes med ett årsverk, mens kontoret har som resultatkrav å stoppe den negative utviklingen og få bedre kontroll med utbetalingene til økonomisk sosialhjelp. Sosialhjelpen alene øker med 1,5 mill kroner. Kvalifiseringsprogrammet er videreført på samme nivå som Nes får finansiert gjennom rammeoverføringen Oppreisningsordningen barnevern Kommunestyret har vedtatt å innføre en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Nes. Da forberedelsene av ordningen er forsinket og det ikke har vært økonomisk rom for å innarbeide 4,5 mill kroner i budsjettet for 2012, utsettes ordningen til Samhandlingsreformen Nes mottar 21,3 mill kroner som en samlet bevilling for å dekke kommunens utgifter tilknyttet Samhandlingsreformen i Helsedirektoratet har ut fra erfaringstall 2010 beregnet at Nes vil få medfinansieringsutgifter tilbake til sykehusene på 16,3 mill kroner. Den øvrige bevillingen skal benyttes til forebyggende innsats, interkommunale spleiseordninger, evt. lokal styrking av kapasitet og kompetanse og overliggedøgn for utskrivningsklare på sykehus. Det er knyttet usikkerhet til hvor mye av den samlede overføringen som vil gå tilbake til spesialisthelsetjenesten. Midlene er derfor ført på eget ansvarsområde for å følge med på kommunens reelle kostnader knyttet til reformen. For å sikre en forebyggende innsats er frisklivssatsingen (60 % fysioterapeut) og en utvidelse av kommuneoverlege til 100 % stilling, finansiert via disse midlene. 30

31 5.5 Etat for kultur og fritid Årsbudsjett 2012 Nes kommune Kultur Endring Vedtatt Revidert Rev Bud Driftsbudsjett i 1000 kroner Regnskap Budsjett budsjett Vedtatt Bud 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 1 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond 520 Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

32 Nes kommune har et aktivt og levende kulturliv, og det drives godt både i frivillig sektor og i de kommunale tjenesteområdene. Kommunens totale nettoutgifter til sektoren ligger lavt sammenliknet med de andre ØRU-kommunene, men det er i budsjettet for 2012 funnet rom for videreføring av økt driftstilskuddene til lag og foreninger fra 2011 og videreføring av alle tjenesteområder, noen med små utøkninger. Kulturaktivitet og administrasjon Under denne overskriften sorterer kostnader til administrasjon herunder kultursjef og kulturkonsulent, utgifter til mai-arrangementer, Kulturdagene i Nes, integreringstilskudd og tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn. Tidligere kostnader til politisk utvalg er lagt til rådmannens sentraladministrasjon. Idrett, friluftsliv og museer Tjenesteområdet inneholder aktiviteter og tilskudd til idrett og friluftsliv, kostnader til drift av museumsbygg, Svanfoss sluse og diverse friluftsområder og badeplasser. Her føres også den faste årlige overføringen til Akershusmuseet for drift av museumsvirksomheten i henhold til konsolideringsavtale. Rådmannen viderefører tilskuddsrammen fra I Nes eier idrettslagene selv de fleste anlegg. Rådmannen anbefaler å gjøre en vurdering om det er hensiktsmessig at kommunen på sikt kommer sterkere inn med anleggsutbygging i forbindelse med ny skolestruktur som eventuelle krever nybygg. Rådmannen har dessverre heller ikke i 2012 funnet rom for kommunal andel spillemidler til nye idrettsanlegg. Kommunestyrets vedtak: Det gis betinget tilsagn om lån på 5 mill kroner til Raumnes & Årnes IL s klubbhus og Hvam IL s idrettshall (Nes Arena), dette medfører en økt kostnad for kommune med kroner i I økonomiplanperioden økes kommunens tilskudd ytterligere med kroner, forutsatt en rente på 4 %. Rådmannen vurderer å utkvittere låneopptak tilsvarende kommunal egenandel spillemidler for anleggene til FUVO (flerbrukshus, garderobeanlegg og kunstgressbane), Raumnes og Årnes IL (kunstgressbane) og Nes ski anlegg (prepareringsmaskin) stort 6 mill kroner i løpet av planperioden. Rådemannen vil avvikle denne finansieringsformen. Kommunal andel må budsjetteres i fremtidig økonomiplan. Kommunen har rike muligheter for friluftsliv, og friluftsområdene er mye brukt. Ut fra et folkehelseperspektiv, er det viktig å legge til rette for ytterligere bruk av skog og mark. Nes turlag og flere frivillige lag og foreninger gjør en kjempeinnsats med utvikling og vedlikehold av turstier og skiløyper. Nes kommune har hatt fokus på Nes kirkeruiner også i 2011 med tilhørende rehabilitering, et arbeid som sluttføres våren Fylkesarkeologen og Riksantikvaren er entusiastiske og ser stort potensial for dette unike kulturminnet. Rådmannen har foreslått investeringsbudsjettet til kroner for å bedre infrastruktur til kirkeruinene herunder ny brygge og landgang samt trapp i helling og port på innfartsvei for å forhindre hærverk på nattetid. Svanefoss sluser ble gjenåpnet i 2011 og vannveiene vil for øvrig få et stort fokus i Dette grunnet kommunens tilslutning av forprosjektet Innlandsskjærgården som setter fokus på mulighetene med båtfart fra Nord-Odal til Mjøsa. Nes bibliotek Nes Bibliotek prioriterer oppsøkende virksomhet og litteraturformidling mot barn og unge i skolesammenheng. For det generelle publikum arrangeres forfatterbesøk og bokbad. Nes Bibliotek har åpent 39 timer per uke, hvilket er et relativt høyt tall sett i forhold til bemanningen. Biblioteket flytter inn i nye lokaler medio juni Dette medfører stenging i flytteperioden. Ferieavvikling tas i denne fasen. Biblioteket skal heldigitaliseres med innføring av RFID-system ved utlån/innlevering for å betjene publikum bedre. I tillegg vil det utarbeides samarbeidsavtale mellom folkebiblioteket og grunnskolen i Nes. 32

33 Nes kulturskole Nes kulturskole gir i inneværende år undervisning til ca 400 elever. I tillegg til sang- og instrumentalundervisning har kulturskolen tilbud til babyer og små barn fra 0-3 år, all-kulturtilbud for 1-4.klasse i skolens SFO-tid, tegnekurs for 2-4.klasse, og tegne- og maleskole. Det gis også tilbud innen teater/musikal. Høsten 2011 ble det igangsatt to nye tilbud. Dette var barnedans på Neskollen skole og talenttilbudet Showorkesteret. Kulturskolen har forøvrig et omfattende samarbeid med skolekorpsene og salg av tjenester. Hoveddelen av kulturskolens undervisningstilbud foregår på Årnes Gamle skole. Disse lokalene er dessverre til dels uegnet grunnet manglende lydisolasjon samt dårlig romkapasitet. Kulturskolen driver også undervisning i Nes kulturhus og på Auli, Framtun, Årnes, Fjellfoten, Skogbygda, Neskollen og Fenstad skoler. Utfordringen her er tilstrekkelig lagerplass for instrumenter og utstyr. Nes Kulturskole er en forholdsvis stor kulturskole med mange elever og varierte tilbud, og kulturskolen driver svært kostnadseffektivt sammenliknet med andre kommunale kulturskoler. Det er per dags dato plass til flere elever på noen av gruppetilbudene, og med mer egnede lokaliteter kunne gruppestørrelser også i noen grad vært øket for å få plass til enda flere elever i kulturskolen. Rådmannen har i investeringsbudsjettet for 2012 lagt inn kroner til innkjøp av 3 nye pianoer. I forbindelse med rullering av kommuneplan for Nes, er det igangsatt arbeid med revidering av vedtekter samt kulturskoleplan for perioden Nes kulturskole skal i perioden delta i Kulturelt oppvekstmiljø (KOM). Dette er kompetansehevende kurs og prosjektarbeid for å styrke kulturskolens lærere og ledelse i arbeidet med å styrke kulturskolen som et ressurssenter for kunst og kultur i bygda. Nes kulturskole har også ansvar for kommunens arbeid med Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM). Et tett og godt samarbeid med grunnskolen er viktig for alle disse ansvarsområdene. Driftstilskudd til sang- og musikkorganisasjoner ligger også under dette budsjettområdet. I tillegg er kulturskolens rektor ansvarlig for underskuddsgarantiordningen for lag og foreninger, sang og musikk, samt administrasjon av Coop kulturkasse for ungdom i Nes. Kulturhuskvartalet Kulturhuset har i snitt hatt små og store arrangementer hvert år siden oppstarten i Dette er medregnet alle kinoforestillinger, antall dager med utstillinger i galleriet, seminar- og møtevirksomhet med mer. Målet for 2012 blir å opprettholde aktivitetsnivået på kveldstid og legge til rette for økt bruk av kulturhuset på dagtid. Først og fremst til møter og seminarer, men også som treffsted for hjemmeværende foreldre med små barn, samt de eldre. Strømutgiftene er fortsatt både kulturhusets og Årnes gamle skoles største utfordring. I tillegg til stort forbruk i kalde perioder, vil maskinrommets kjøleanlegg som er nødvendig for det digitale fremvisningsutstyret, øke forbruket i forhold til tidligere år. Kinoen ble digitalisert i april Årnes gamle skole er ellers dårlig isolert og har en lite tilfredsstillende oppvarming. Kulturhuset bør skifte vinduene i alle glasstak og få montert moderne glass som hindrer varme/kulde-gjennomgang. Ny port til parkeringskjelleren vil også hindret varmetap på vinterstid, samt sørget for jevn drift gjennom hele den kalde årstiden. De siste vintrene har vi stengt parkeringskjelleren ved -15 eller kaldere først og fremst pga sprinkleranlegget. Rådmannen foreslår investeringsbudsjett til utvendig maling av kulturhuset samt tilkobling av fjernvarmeanlegg i 2012 og 13. Rådmannen finner ikke rammer for rehabilitering av seter/stopping i begge salene i 2012, men vurderer dette inn i planperioden da slitasje er synlig! Et prioritert område er å arbeide ytterligere med synliggjøring og markedsføring av kulturhuset og kinoen. 33

34 Forebyggende arbeid/avdeling fritid Gjennomsnittsalderen på brukerne av eldresenteret øker og gir nye utfordringer med hensyn til blant annet demens. Med opptil 150 brukere inne på senteret, er det utfordrende å få ivaretatt og gitt denne gruppen et tilstrekkelig godt tilbud. Det ble startet et tilbud i samarbeid med Frivilligsentralen, hjemmebaserte tjenester og Lionsklubben for hjemmeboende eldre med demensproblematikk. Her brukes Funnefoss museum og Dragsjøhytta som arenaer en dag i uken. Ser i 2012 på muligheten for å utøke rammen for leder av eldresenteret. Et av satsingsområdene for frivilligsentralene fra departementets side, er å etablere flere møteplasser for frivilligheten. Frivilligsentralen disponerer en onsdagskveld i måneden. Dette implementeres i driften av Onsdagstreffen Årnes gamle skole, som er en del av folkehelsearbeidet i kommunen. Vi søker også å nå flere grupper av både hjelpere og brukere. Kommunestyrets vedtak: Det gis økning til frivilligheten, samt at en ønsker å etablere en småjobbssentral med arbeidstiltak for ungdom. Økningen er på kroner. Og ytterligere med kroner i økonomiplan perioden. Flere ungdommer i aktivitet er hovedsatsingen for ungdomskafeene også i Målet er å gi flere tilbud om ulike aktiviteter i tillegg til ordinær drift. Dette også for å rekruttere flere brukere til tilbudene. Vi har fast aktivitetsdag på torsdager. Driftstilskuddsordningen til barne- og ungdomsorganisasjoner ligger under dette virksomhetsområdet. Her foreslås det en videreføring av rammen fra 2010 på kroner. Prosjektet FRAM ble godkjent og innvilget hos både Fylkesmannen og KoRusØst, her har vi så langt fått eksterne midler til 2,6 årsverk, oppstarten var i september Forutsetningen for tildelingen var en egenandel til drift av prosjektet. 34

35 5.6 Nes kirkelige fellesråd Årsbudsjett Nes kommune Nes kirkelige fellesråd Endring Driftsbudsjett Driftsutgifter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Overføringer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av disposisjonsfond Sum bruk av avsetninger Resultat etter avsetninger Kommunens andel av finansieringen av kirkelig fellesråds budsjett gis som en rammebevilgning. I tillegg utfører kommunen tjenester for kirken etter avtale. Verdien av disse tjenestene er anslått i avtalen og regnskapsføres ved årets slutt. Driftstilskuddet til kirkelig fellesråd for 2012 er økt med helårseffekten av lønnsoppgjøret i Varsel om økte pensjonskostnader er kompensert. Økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret i 2012, forutsettes dekket av kommunens felles lønnsreserve. 35

36 5.7 Etat for tekniske tjenester Årsbudsjett 2012 Nes kommune Teknisk Endring Vedtatt Revidert Rev Bud Driftsbudsjett i 1000 kroner Regnskap Budsjett budsjett Vedtatt Bud 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 1 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -58 Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond 48 Sum avsetninger 48 Resultat etter avsetninger

37 Forvaltning Teknisk sektor driver en effektiv virksomhet med relativt få ansatte sammenliknet med mange andre kommuner. I budsjettet for 2012 er det tatt høyde for lønnsutvikling, men budsjettet er lavere enn i 2011, og det blir utfordringer i forhold til hvilke oppgaver som skal prioriteres. Midler til vedlikehold av kommunens bygningsmasse og vedlikehold av kommunens veger ble økt i budsjettet for Dette er imidlertid redusert mer enn tilsvarende for 2012, noe som vil medføre en stram prioritering av hva som kan gjennomføres. Utarbeidelse av vedlikeholdsplaner vil skje i perioden, men bli vanskelig å gjennomføre fordi bevilgede midler i hovedsak vil måtte brukes til tilfeldige skader som oppstår. Et kontinuerlig vedlikehold som ville ligge i en vedlikeholdsplan for bygg og veg, kan således bli vanskelig å gjennomføre. Plan, stab og landbruk Plankontoret Plankontoret består av tre arealplanleggere som i de neste 2 år i hovedsak vil konsentrere seg om revideringen av kommuneplanes arealdel og samfunnsdelen. I tillegg er flere planer som ligger på vent slik at aktiviteten på dette fagområdet vil være stor i årene framover. Kommunestyrets vedtak: Oppfølging av klimaplan settes inn i en større plan, økes i 2012 med kroner og økes ytterligere fra 2013 med Landbrukskontoret Landbrukskontoret består av fire stillinger (tre på jordbruk og en på skogbruk) hvor av en stilling på jordbruk er vakant, men vil bli besatt i løpet av våren Utfordringen ved dette kontoret er å ivareta saksbehandlingstider på lovpålagte oppgaver hvor kommunen kan komme i erstatningsansvar. I tillegg har kontoret også tilsynsfunksjon på den enkelte gård i kommunen. Dette er et tidkrevende arbeid som også er lovpålagt. Kontoret har i slutten av 2011 hatt behov for en innleid konsulent for å holde driften på et tilnærmet forsvarlig nivå. Stab Stab består av to medarbeidere, en økonomikonsulent og en førstesekretær. Disse to medarbeiderne er limet i hele organisasjonen og har en hektisk arbeidsdag til stor avlastning for de øvrige ved teknisk etat. Samferdsel og grønt Virksomheten har ansvar for å drifte de kommunale vegene, ansvar for strøing, rydding av busker, kantslått, stikkrenneutskiftning, grøfting og brøyting av en rekke kommunale områder. Det er også oppgaver for andre enheter i kommunene som belaster virksomheten. Samferdsel har også en rode i egen regi gjennom vaktordning. Samferdsel står ovenfor en ny rodegjennomgang i 2012, hvor man vil se om egen regi fortsatt er den billigste løsningen. Sammenliknet med de andre ØRU-kommunene bruker Nes kommune relativt lite penger på drift av veg per kilometer. Med flest kilometer kommunal veg av samtlige ØRU-kommuner står vi overfor en utfordring i å skape et økonomisk handlingsrom for å vedlikeholde vegene på et akseptabelt minimumsnivå. Det vil nå komme et kraftig behov for oppgradering og økt behov for vedlikehold fordi det over flere år er spart inn i en økonomisk omstillingsprosess. Det våte året 2011 har også gitt utfordringer i forhold til grøfter, stikkrenner og veger som har trengt akutt opprusting eller reparasjon. Vi henger allerede langt etter i 2011 på mye av hva som skulle vært gjort innen drift, og det etterslepet vil trekkes inn i 2012 som en merkbar påkjenning. Målsettingen er å drifte kommunale veger på en økonomisk måte i henhold til sikkerheten. Våre innbyggere har krav på at vegene blir vedlikeholdt og har en kvalitet i henhold til akseptabel teknisk 37

38 stand. Dette er for å opprettholde trygghet og fremkommelighet til myke trafikanter samt øvrig trafikal ferdsel. Når det gjelder veglys, er dette også en utfordring fordi om forbruket går ned så vil vedlikeholdskostnadene gå opp. Dette fordi blant annet mye av veglyset er fortsatt umålt og av gammel sort. Mange forskjellig typer veglys er satt opp i velforeningers regi og denne type belysning skaper stadig mer problemer å håndtere. Dette medfører større reparasjoner og utskiftninger. Vi ser klar forbedring og mindre driftskostnad på lyset vi slukker i sommerhalvåret og som er av nyere sort. Kommunestyrets vedtak: Optimalisering, konkurranseutseting, samarbeidsløsninger med lag og foreninger, skal gi en ønsket gevinst på 0,5 mill kroner. Eiendomsskatt Budsjettet for eiendomsskatt er ikke nevneverdig endret fra foregående år. Antall klagesaker eller saker som krever ny takst, forventes å flate noe ut etter hvert. Arbeidet går jevn og trutt, og vi har to ansatte ved kontoret en i 100 % stilling og en i 20 % stilling. Det er for år 2012 beregnet å benytte noe konsulenthjelp for å ferdigstille de vanskeligste sakene. Geodata Det har vært økning i antall meglerhenvendelser som vil gi noe mer inntekter på dette området. Hovedarbeidet ved dette kontoret vil være å ferdigstille adresseprosjektet i løpet av I tillegg kommer den årlig kartleggingen samt at kontoret bidrar i større grad med informasjonsflyt til andre etater i kommunen. Kommunale bygg I det foreslåtte budsjettframlegg var intensjonen at budsjett for 2012 skulle legges på samme nivå som budsjett Vedlikeholdsposten i budsjettet er imidlertid redusert med ca 1,4 mill kroner i forhold til Dette betyr en reduksjon i vedlikeholdstjenestene fra et forslag på 52,- kroner per m 2 til 39,- kroner per m 2. Anbefalt vedlikeholdskostnad per år ligger på 100,- kroner til 120,- kroner per m 2. Kommunale bygg sitter da igjen med i underkant av 40 % av anbefalt verdi. Dette er en uheldig situasjon etter de signaler som kom ved forrige budsjett om ønske om satsning på dette området, noe som vil bety at vedlikeholdsoppgaver begrenses til de mest presserende og topp prioriterte oppgavene. Det er tatt hensyn til endringer på Neskollen hvor barnehagen har flyttet ut og lokalene tatt i bruk til skole, nyåpning av Neskollen svømmehall, leie av bane ved Neskollen skole, Brårud skole tatt ut som følge av salg, økning ved Vormsund ungdomsskole etter bygging av større paviljong og Fjellfoten barnehage tatt ut da denne er privatisert. Kommunale bygg forestår drift og vedlikehold av skoler, barnehager, helsebygg og administrative bygg som til sammen representerer en bygningsmasse på ca m 2 Kommunestyrets vedtak: Rådmannen bes utarbeid en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på veg og bygninger slik at det er mulighet for å budsjettere realistisk på disse områdene. Herunder også se på alternativer for en mer aktiv eiendomsforvalting. Det skal gjennomføres tiltak på stasjonære, operative vaktmestre med en vurdering opp mot lokale lag og foreninger. Dette skal gi en ønsket gevinst på kroner i 2012 og ytterligere kroner utover i planperioden. Konkurranseutsetting av renholdstjenesten skal i en ønsket gevinst på kroner. På renholdssiden var det ved forrige budsjettforberedelse stor uro i forbindelse med endringer til 38

39 lavere bemanning og delvis konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting ble nedstemt av kommunestyret noe som ga god respons internt i avdelingen, og tjenesten har nå gått seg til og har kommet inn i en god gjenge. Ledelsen føler at tjenesten nå fungerer godt og samholdet internt har fått en positiv dreining det settes pris på. Energiforbruk er et viktig tema og det ble i 2010 satt mål om å komme ned på forbruksnivå i Slik situasjonen i år ligger an, synes det som om dette målet nås og at det kanskje kommer noe lavere en det satte mål. Det har vært leid inn konsulent som har instruert våre driftere, et tiltak som har vært spennende og synes å ha en effekt. Dette er et område som vil bli fulgt nøye opp framover. Vi har i året som har gått, hatt for øye å komme i gang med IK-bygg, tilstandsanalyseverktøy utarbeidet av KS. Virksomheten vil i november 2011 ha to medarbeidere på kurs om emnet, og det vil deretter bli en prioritert oppgave å få dette web-baserte analysevertøyet opp å gå. Kommunale bygg sine målsetninger er å drifte og vedlikeholde kommunens bygningsmasse på en best mulig måte for brukerne. Ressursene de senere år har vært begrensede, men statens tiltakspakke i 2009 og en øket bevilgning i 2011 har vært med til å gi et løft på flere områder. Midler for 2012 er som tidligere nevnt igjen noe beskåret, men dette sees på som et nødvendig onde i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er imidlertid viktig at vedtak i kommunestyret om å øke satsningen på vedlikehold og rehabilitering blir fulgt opp framover slik det ble signalisert i økonomiplanen for Det vil ha stor betydning for kommunens bygningsmasse at post for rehabilitering/ vedlikehold trappes opp i henhold til denne økonomiplan. Boligkontoret Som netto tallbudsjettet viser, skal boligkontoret i 2012 ha en inntjening på ytterligere 0,5 mill kroner. Det vil medføre en stram prioritering hvor istandsetting innvendig for utleie blir prioritert fremfor utvendig vedlikehold. Økt gjennomstrømning i utleieboligene, samtidig som enkelte av leietakerne har lav bo-kompetanse, krever også ofte utbedringer utover det som er normal slitasje. Konsekvensen av dette blir at planlagt fremdrift i utvendig vedlikeholdsplan må forskyves ut i tid. Boligkontoret skal legge til rette og yte boligtjenester til innbyggere som ikke kan benytte seg av det ordinære boligmarkedet. Virkemidlene som forvaltes skal bidra til helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. I NOU 2011:15 Rom for Alle En sosial boligpolitikk vektlegges bolig som en viktig forutsetning for gjennomføring av helhetlig og god velferdspolitikk. Boligutvalget foreslår blant annet i sin utredning at flere vanskeligstilte på boligmarkedet bør få mulighet til å eie bolig. Det foreslås også en lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte og at kommunens ansvar for bistand til å få bolig må tydeliggjøres. Pågangen til økonomisk rådgiver er stor. Sakene er komplekse og krever oppfølging over lang tid. Familier med barn som står i fare for å miste boligen vil bli prioritert. Husleiene i kommunale utleieboliger er foreslått justert etter husleielovens bestemmelser, og for kommunale omsorgsboliger i samsvar med konsumprisindeksen per Brann- og redning Nåværende konstitueringer av brannsjef og leder beredskap videreføres. Dette medfører at forebyggende avdeling for 2012 har to stillinger på til sammen 70 %. Bemanningsnormen i henhold til krav i dimensjoneringsforskriften er at ved innbyggere skal forebyggende avdeling bemannes med en leder og to branninspektører i hele stillinger. Vaktlagene er redusert ned til fem personer i henhold til siste ROS analyse fra Økte utgifter til nytt nasjonalt nødnett samt pålagt formell kompetanseheving for brannmannskaper er innberegnet. Dette arbeides nå med å se på muligheter for å etablere et interkommunalt brannvesen på Øvre Romerike. Denne avgjørelsen forventes å tas i løpet av

40 5.8 Selvkostområder Årsbudsjett 2012 Nes kommune Selvkostområde Endring Driftsbudsjett Driftsinntekter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser -648 Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

41 Avløp Hovedplan for vann og avløp vil være et hovedfokusområde i år Rutiner med drift- og vedlikehold av avløpsnettet samt revidering av beredskapsplaner med tett oppfølging av HMS og internkontroll vil være fokusområde spesielt med tanke på oppstart og prøvedrift av nytt moderne Fjellfoten renseanlegg. Renseanlegget med nytt norsk biologisk rensetrinn, og flere miljøkorrekte løsninger, gir Nes kommune et tidsriktig anlegg som tilfredsstiller krav til renseresultat og arbeidsmiljø for ansatte. Fylkeskommunens krav om kulturminneundersøkelser i forbindelse med graveprosjekter og arbeid med EUs vanndirektiv, gir økte utgifter også for avløp. Kommunen var tidlig ute med bestillingen og fylkeskommunen forventer å være ferdig med arbeidet i Septik Hovedfokus for septik i de nærmeste år framover vil være opprydding av spredt avløp. Arbeidet har startet og utredningene som skal styre prosessen er ferdige. Pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg vil bli sendt ut i Sone 1 Kampåa får dermed oppstart i Dette arbeidet blir en kontinuerlig prosess som fortsetter til neste sone inntil alle innbyggernes boliger i kommunen har fått tilfredsstillende og godkjente avløpsløsninger. Hovedplan arbeid med fokus på hovedplan vannmiljø som skal bli ferdig i år 2012, blir et viktig styringsdokument. Gebyrøkning på 4 % er et resultat av økt innsats med kulturminne vern og kartlegginger i forbindelse med spredt avløp. Vann Hovedmålet er å sikre en god og trygg vannforsyning uten leveringsavbrudd eller brudd i forhold til drikkevannsforskriften. Årnes vannverk sin sammenkobling til nabokommunen Sørum vil ved gjensidig utvekslingsavtale mellom Årnes vannverk og Nes kommunale vannverk, styrke vannforsyningssikkerheten i kommunen. Vannavgiften økes ikke for år Sikrere innhenting av vannmålerdata vil være et fokusområde i 2012, der vi starter innkjøp og montering av nye digitale vannmålere som forenkler innhentingen av målerdata samt fakturering til kundene. Vannområdet vil få noe økte kostnader til Sør-Odal vannverk for produksjon av vann i Fylkeskommunens krav om kulturminneundersøkelser i forbindelse med graveprosjekter og arbeid med EUs vanndirektiv, gir området noe økte utgifter. Oppgradering av hovedvannledning til Dyste høydebasseng vil bli ferdigstilt i 2012, første trinn er utført i Oppgraderingen vil gi en sikrere vannforsyning uten muligheter for trykkfall. Ny hovedplan for vann og avløp er under utarbeidelse. Den vil stå ferdig i 2012, og forenkle prioriteringer og beslutninger av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Renovasjon Ny midlertidig gjenvinningsstasjon på Esval miljøpark gir kommunens innbyggere et godt tilbud. Økt sorteringsgrad med flere fraksjoner øker kommunens bidrag i miljøarbeidet. Stasjonen er og vil være et godt tilrettelagt leveringssted av restavfall for kommunens innbyggere. Den midlertidige gjenvinningsstasjonen har blitt en brukervennlig stasjon, og det vil også i 2012 være fokusområde å holde stasjonen og ansatte oppdatert på nye miljøriktige løsninger slik at vi holder høy brukerfunksjonalitet. Renovasjonsavgiften får en økning på 4 % for året Feiing Dette er et selvkostområde hvor utgiftene dekkes av avgifter for feiing og tilsyn. Det skal feies og føres tilsyn med ca fyringsanlegg, boenheter og piper i Nes. En forskrift regulerer frekvens på tjenesten med tilsyn hvert 4.år og feiing etter behov. Det er lagt inn en avgiftsøkning på 4 % for kun å kompensere for lønns- og prisstigning. 41

42 Byggesak Det har vært færre byggesaker i år enn i fjor. Det forutsettes at antall saker neste år holder seg på samme nivå som i år. Avdelingen greier ikke målet om innsyn i 10 % av sakene. Dette skyldes at en stilling var ubesatt deler av året, samt at nyansatt saksbehandler har trengt en del opplæring. Det er i budsjett for neste år tatt høyde for deltakelse i det interkommunale byggetilsynet. En oppstart av Drognes/Evangtunet vil imidlertid gi økte inntekter. Oppmåling Antall oppmålingsforretninger har gått ned siste år. Det forutsettes samme antall forretninger neste år som dette året. Det har vært mye målearbeider på Esval miljøpark. Det vil det bli mindre av til neste år. Oppmåling har frem til og med 2011 vært et 100 % selvfinansiert område, men vi ser at det er store utfordringer på dette området. Det er flere oppgaver som er lovpålagt, men som ikke kan være gebyrbelagt. For seksjonering er det bestemt i lov hvor stort gebyr kommunen kan ta. (3 eller 5 ganger rettsgebyr). Av de som sender inn begjæring om seksjonering, er det få eller ingen som vet ordentlig hva som kreves og må innsendes. Det brukes mye tid på brevskriving/veiledning og innhenting av nødvendig dokumentasjon. Alt dette dekkes ikke av gebyret. Gebyret dekker bare ca 1/3 av den totale kostnaden ved en seksjoneringssak. Matrikkelloven som trådte i kraft i 2010, stiller mye større krav til oppmåling enn delingsloven gjorde. En landmåler skal i dag veilede i forhold til rettigheter i fast eiendom, skal bistå i forbindelse med oppsetting av privatrettslige avtaler og skal aktivt veilede/mekle i oppmålingsforretninger der parter ikke blir enige. Dette er helt nye oppgaver som tar svært mye tid, og som ikke dekkes av gebyret. I årets budsjett er det lagt opp til 75 % finansiering av gebyrer og at kommunen må dekke 25 % av utgiftene. Deling Inntektene i forbindelse med delingsoppgaver blir ført direkte på virksomhetsområdet for deling, mens kostnadene ved jobben internfaktureres fra planområdet. Eventuelt overskudd / underskudd justeres mot selvkostfond for deling. En oppstart av Drognes/Evangtunet vil gi økte inntekter. 42

43 5.9 Forretningsdrift Årsbudsjett 2012 Nes kommune Forretningsdrift Endring Driftsbudsjett Driftsinntekter i 1000 kroner Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Regnskap Rev Bud Vedtatt Bud 2012 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -153 Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -153 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 46 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter 318 Utlån Sum eksterne finansutgifter 364 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 211 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger

44 Esval miljø park KF Fra er Esval miljøpark skilt ut i eget kommunalt foretak. Det er lagt opp til at Esval miljøpark skal bidra med 6 mill kroner til Nes kommunes øvrige drift. Esval gård Jorda på Esval gård er forpaktet bort i 10 år fra En del av leieavtalen er at forpakter skal vedlikeholde jorda ved drenering. Det vil bli skiftet vinduer i hovedhuset og ellers påkrevd vedlikehold. Kommuneskogen Salg av Brauter Skog er ikke gjennomført fordi deling ikke ble godkjent av fylkesmannen. Nytt salg avhenger av nytt vedtak i kommunestyret. Renovasjon næring Tjenesten videreføres som tidligere år, men med økt fokus på kompetanse bygging og samling av ansatte på Esval næringspark. Vi ønsker at flere kunder vil benytte ordningen. Inntektene til kommunekassen vil ligge på tilnærmet samme nivå som

45 6 Investeringsbudsjettet Rev. budsj Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Totalt i 1000 kroner Egenkapitalinnskudd KLP IKT-investeringer IKT-investeringer skoler og barnehager Vormsund ungd.sk - ny paviljong Utbedring skoler Uteanlegg skoler og barnehager Nye skoler Aggeregat Nes sykehjem og rådhuset Ombygging Runnitunet Minibuss dagavdelingen Interkomm forsterket demensavd Felles kontor hjemmetjenesten Nytt bibliotek Piano kulturskolen Infrastruktur kirkeruinene Vannbåren varme kulturhuskvartalet Kommunale veier Gang-sykkelveier Gang-sykkelvei Haga Gang- og sykkelvei Hvamsmoen Sentrumsutvikling Årnes Turveier - Bystranda Skilting Ombygging inngang rådhuset Ombygging ny struktur Rehab prestebolig Auli Rehabilitering kommunale bygg Rehabilitering utleiebygg Riving Årnes samfunnshus Maskiner/utstyr renhold Maskiner samferdsel Utstyr Brann og redning Brannbil Esval miljøpark - kjøp av Purkeringens hus Esval avfallsanlegg Delsum Nes Bofellesskap Kjøp av utleieboliger Delsum Nes inkl boliger Maskiner og utstyr kirken Kirkebygg Utvidelse Udnes kirkegård Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Utbedring teglvegger Klodsbodding Delsum kirke Forsyningsledning Dyste Utbedringer vannforsyningsnett Fjellfoten renseanl Utbedringer avløpsnett Avløp Årnes GPS utstyr oppmåling Gjennvinngsstasjon Esval Delsum selvkostområder Sum investeringer Startlån Husbanken Avdrag på startlån Sum invest inkl startlån Finansiering 38 Refusjoner utleieboliger Refusjon Statens vegvesen Mottatte avdrag på utlån Bruk av mva-fond (mva inntekt forrige år) Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering før lån Bruk av lån Startlån Sum finansiering

46 Kommentarer til investeringsbudsjettet for perioden ) Egenkapitalinnskudd KLP Som deleier av KLP, må kommunen være med å skyte inn egenkapital i selskapet i samsvar med Finanstilsynets krav til egenkapitaldekning. Dette er å betrakte som en finanstransaksjon som gir avkastning på linje med KLPs øvrige kapital. Etter reglene skal innskuddet føres i investeringsregnskapet. Det er ikke anledning til å lånefinansiere innskuddet. Dette innebærer at kommunen er avhengig av at midler overføres fra driften eller salg av eiendommer for å finansiere innskuddet. 2) IKT-investeringer IKT-hardware har relativt kort levetid. PC-parken skiftes ut i henhold til rulleringsplan. 3) IKT-investeringer skoler og barnehager IKT-hardware har relativt kort levetid. PC-parken skiftes ut for både elever og lærere i henhold til rulleringsplan. 4) Uteanlegg skoler og barnehager Etter sammenslåing av skoler med flere elever per skole er det behov for flere lekeapparater. Barnehagene trenger oppgradering av uteområdet med blant annet flere huskestativer. Auli barnehage har behov for nytt vognskur. 5) Nye skoler Som ledd i skolestrukturendringen, vil det bli behov for nye investeringer i skolebygg. Det budsjetteres med planleggingsmidler i 2013 og byggekostnader i 2014 og Fordeling og fremdrift ut over dette er det imidlertid for tidlig å si noe nærmere om. 6) Ombygging Runnitunet Det er vedtak om å etablere et bemannet bofellesskap på deler av Runnitunet som et alternativ til institusjonsplasser. Dette fordrer noe ombygging for å sikre tilgang til fellesarealer og tilfredsstillende personallokaliteter. 7) Minibuss Dagavdelingen Utskifting av "nedkjørt" minibuss til henting og bringing av dagsenterbrukere. Kjøp er vurdert som en rimeligere løsning enn leasing. 8) Interkommunal forsterket demensavdeling Det er konkrete planer for etablering av et interkommunalt tilbud for demente med behov for forsterket skjerming ved NBSS. Det er behov for oppussing og noe ombygging for å tilpasse lokalene til denne pasientgruppa. Nes blir vertskommune og vil få denne investering refundert gjennom "husleie-andel" i kalkulert kostnad per plass tilbudt andre kommuner. 9) Felles kontor hjemmetjenesten For å utnytte administrative og faglige ressurser best mulig, ønskes en felles base for hele hjemmebaserte tjenester i Nes. En forprosjektering er foreslått i ) Piano kulturskolen Det er helt nødvendig for en kulturskole å ha ordentlige instrumenter. Også et piano er "forbruksvare" som blir utslitt og må fornyes. 11) Infrastruktur kirkeruinene Dette er et kortsiktig og nødvendig tiltak for å gjøre kirkeruinene tilgjengelig fra vannveien samt sikre området for hærverk på nattestid. Brygge og landgang rehabiliteres og skiftes samt at det 46

47 bygges tretrapp i terrenget fra brygge og opp helling. Tidskodet bom monteres langs innfartsvei slik at unødig besøk med dertil hærverk unngås på nattestid. 12) Vannbåren varme kulturhuskvartalet Dette er et langsiktig tiltak for å begrense strømutgiftene. Planen er å koble kulturhuskvartalet til fjernvarmeanlegget på Årnes Dette fordrer en god del bygningsmessige investeringer. 13) Kommunale veier Midlene skal brukes til rehabilitering og oppgradering av kommunale veier og bruer, samt utskifting av veilys. 14) Gang- sykkelveier Gang- og sykkelveier etableres i henhold til skoleskyssutvalgets anbefalinger og kommuneplanens føringer. 15) Gang- sykkelvei Hvamsmoen I forbindelse med overføringen av Udnes skole til Neskollen skole, er det forutsatt at det skal etableres en gang- og sykkelvei mellom Tomteråsen og Neskollen langs Hvamsmoen. 16) Sentrumsutvikling Årnes Videre sentrumsutvikling på Årnes med sikte på å få fullført gatebruksplanen. 17) Turveier Bystranda Det er igangsatt reguleringsplanarbeid for området som har fått navnet Bystranda. Dette er området fra Årnes brygge til Høie inkludert øyene. Det foreligger ideer og planer for utvikling av området, og planprosessen skal sikre god forankring av disse planene. Det vil være behov for et kommunalt bidrag for å realisere disse. 18) Skilting Pålegg fra overordnet myndighet om adressering i Nes kommune. En følge av dette er behov for skilt på nye veger. Dette arbeidet er planlagt sluttført i ) Ombygging ny struktur I forbindelse med administrativ omorganisering i Nes kommune vil det være behov for å tilpasse kontorer til den nye organiseringen. 20) Rehabilitering kommunale bygg Midler oppført til rehabilitering av kommunale bygg ses sammen med driftsbudsjettet som helt nødvendig for å kunne foreta nødvendige reparasjoner og utskiftinger av utstyr. Dette er både driftsmessig og sikkerhetsmessig begrunnet. Oppgaver som bør prioriteres: - Taktekking Vormsund ungdomsskole - Maling kommunale bygg - Utskifting av vinduer og ventilasjonsanlegg i gamle E-verksgården - Utskifting av ventilasjonsanlegg i gamle bibliotekgården 21) Rehabilitering utleiebygg Nært forestående prosjekter er: - Oppgradering/rehabilitering av Grønnbakkvegen 13 og 15 - Rehabilitering Runnitunet omsorgsboliger 40 enheter - Påkostninger Kreklingevegen omsorgsboliger 6 enheter, hvorav en personalbase Nye prosjekter vil komme til. Det legges derfor opp til en fast årlig bevilgning. 47

48 22) Maskiner/utstyr renhold Midlene skal benyttes til renholdsmaskiner og bytte av lastebil som benyttes til kjøring av klær fra/til vaskeriet. 23) Maskiner samferdsel Innkjøp og oppgradering maskinpark. For å effektivisere grusing er det nødvendig med innkjøp av en stor lastebil med henger. Det er årlig behov for å erstatte utstyr som er slitt og går i stykker, samt oppgradere maskiner/biler så det ikke går ut over forskrifter på last og annet. 24) Utstyr Brann og redning Nødvendig brannbekledning, røykdykkerutstyr, brannpumper og brannslanger. 25) Brannbil Brannbilene begynner å bli gamle og det er nødvendig med kjøp av en ny bil. 26) Nytt bofellesskap funksjonshemmede Prosjektering 2012 og bygging Stort behov for nytt bofellesskap i miljøarbeidertjenesten. Vi har blant annet en voksen beboer som fortsatt bor i barneboligen. Vurderes som mer effektiv utnyttelse av ressursene. Ny bolig bør lokaliseres i nærhet til miljøarbeidertjenesten. 27) Kjøp av utleieboliger 3-årig avtale om bosetting av flyktninger, i alt 60 personer. Av kommunalt eide utleieboliger disponeres 45 % i dag til flyktninger. Utfordringen er å få til en raskere gjennomstrømning i boligene, og få den enkelte leietaker videre i sin boligkarriere. På venteliste for kommunal bolig er det nå 10 personer. 7 av disse er rusavhengige og har et sammensatt behov for bolig og tjenester. Rusavhengige har svært vanskelig for selv å finne egnet bolig på det private markedet i Nes, og boligtildelingsteamet er bekymret for deres situasjon inn i mot høst/vinter. Tilgjengligheten på midlertidige overnattingssteder er svært liten og kvaliteten enda verre. 28) Maskiner og utstyr kirken Behovet for utskiftning av maskiner og utstyr er stort. Det foreslås en økning av sekkeposten til dette formål til kroner per år i planperioden ) Kirkebygg Fellesrådet har fremmet forslag om en rekke utbedringsforslag vedrørende kirkebyggene. Det foreslås avsatt en sekkepost på kroner per år. 30) Utvidelse Udenes kirkegård Forprosjekt og geotekniske undersøkelser er ferdige. Det har i dette arbeidet fremkommet at prosjektet vil bli vesentlig dyrere og det er foreslått dekning av dette i 2012 og Det meste av arbeidet planlegges gjort i ) Utvidelse Ingeborgrud kirkegård Prosjektet krever reguleringsplan som først vil bli utarbeidet etter revideringen av kommuneplanen. I tillegg til tidligere bevilging avsettes det oppstartsmidler i 2013 og resten i ) Utbedring vannforsyningsnettet Nødvendig utskiftning av vannforsyningsnettet, blant annet utskiftning av gammelt ledningsnett av støpjern med hyppige lekkasjer. Det er utarbeidet en Hovedplan for vannforsyningen i Nes, men på grunn av lekkasjer har det vært nødvendig å avvike fra denne. Utbedringsarbeidet er 48

49 derfor forsinket i forhold til framdriftsplanen i Hovedplanen. 33) Fjellfoten renseanlegg Arbeider med utvidelse av Fjellfoten renseanlegg ble igangsatt april Alle entrepriser er kontrahert og gjennomføringen ligger innenfor budsjett. Kontraktsarbeider vil pågå frem til oktober 2012, men det antas at de vesentligste utgiftene vil påløpe frem mot idriftsettelse av det nye prosessanlegget medio ) Utbedring avløpsnett Midlene skal benyttes i henhold til tiltak i Hovedplan avløp. 35) Avløp Årnes Utvikling i Årnes sentrum krever oppgradering av infrastruktur for avløp. Kostnadene til oppgradering ble i 2008 estimert til cirka 11,5 mill kroner og dette ble bevilget i Anlegget er stort sett ferdig prosjektert og vil bli vesentlig dyrere en først beregnet. Det vil bli lagt ut for konkurranse på slutten av 2011, med utførelse Merkostnaden er stipulert til cirka 13 mill kroner. Overføringsledningen fra Årnes til Fjellfoten renseanlegg har blitt utsatt i påvente av krav fra fylket om kartlegging av elvebunnen i Glomma og behov for etablering av ny inntaksledning på Fjellfoten renseanlegg. Inntaksledning ved renseanlegget ble ferdigstilt sommeren Prosjektets kompleksitet og innhold har endret enkelte forutsetninger sammenlignet med det opprinnelige prosjektet. Det nevnes plassering av pumpestasjon over flomvannstand, utfordringer med hensyn til høy grunnvannstad og passering av gammel fylling med ledninger. Endelig anleggspris vil fastsettes ved anbudsinnhentelse. 36) Startlån Husbanken Viktig virkemiddel for etablering av unge og vanskeligstilte i egen eid bolig. I henhold til retningslinjene i Nes kommune kan lån som hovedregel ytes inntil 90 % av eiendommens takserte omsetningsverdi, og inntil 100 % der Startlån har en positiv økonomisk effekt for kommunen. Staten oppfordrer til økt bruk av Startlån og nasjonalt er målsettingen at flest mulig skal eie egen bolig. Aktiv bruk av Startlån påvirker tildeling av boligtilskudd positivt. Dette er kommunen avhengige av for å kunne etablere noen av de mest økonomisk vanskeligstilte i egen bolig. Det er svært lav risiko ved utlånet. 37) Avdrag på Startlån Disse avdragene føres i investeringsregnskapet og budsjetteres med tilsvarende dekning i mottatte avdrag fra lånekundene. 38) Refusjoner utleieboliger Husbanken refunderer deler av kostnadene ved kjøp av utleieboliger etter bestemte regler. 39) Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag fra kommunens startlånskunder forutsettes å tilsvare kommunens avdrag til Husbanken. 40) Bruk av mva-fond Nye retningslinjer for refusjon av mva fra investeringer pålegger kommunen å tilbakeføre gradvis mer av denne inntekten fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal all investeringsmoms føres direkte i investeringsregnskapet. Midlene fondsavsettes og brukes som delfinansiering i investeringene de påfølgende år. 49

50 41) Bruk av ubundne investeringsfond I likhet med investeringsmomsen, avsettes inntektene fra salg av fast eiendom med mer på investeringsfond for senere bruk til delfinansiering av nye investeringer. 42) Bruk av disposisjonsfond Forutsatt videre oppfølging av planlagte effektiviseringstiltak/strukturendringer, bør det fra 2013 være mulig å finansiere deler av investeringene over driften. Sammen med øvrige frigjorte fondsmidler vil dette kunne redusere fremtidige låneopptak. Dette er imidlertid foreløpig svært usikre tall. 43) Bruk av lån Den øvrige finansieringen gjøres gjennom låneopptak, og lånerammen for 2012 foreslås satt til 61 mill kroner. Låneopptaket er betinget av fylkesmannens godkjenning så lenge Nes står på Robek-lista. 44) Startlån Kommunens innlån av Startlån i Husbanken forutsettes å ligge stabilt på 24 mill kroner i planperioden. 50

51 7 Vedlegg Vedlegg 7.1 Dekningsgrader Vedlegg 7.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer Vedlegg 7.3 Gebyrregulativet Vedlegg Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester i 2012 Vedlegg Egenandeler og priser for skolefritidsordningen og barnehagene i 2012 Vedlegg Formannskapets vedtak - saksframlegg Vedlegg Kommunestyrets vedtak saksprotokoll Vedlegg Kommunestyrets behandling av Esval Miljøpark KF Vedlegg Kommunestyrets vedtak saksprotokoll 51

52 7.1 Dekningsgrader Dekningsgrad Budsjett Dekningsgrad Budsjett 2012 Driftsutgifter Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 700 Fordelte fellesutgifter 110 Kapitalutgifter Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond Bruk av overskuddsfond 0 Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 0 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad Dekningsgrad Driftsutgifter Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 150 Fordelte fellesutgifter 500 Kapitalutgifter 0 Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond -750 Bruk av overskuddsfond -489 Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 0 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad Dekningsgrad Driftsutgifter Driftsutgifter Fordelte fellesutgifter 400 Fordelte fellesutgifter 300 Kapitalutgifter Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond -448 Bruk av overskuddsfond 0 Sum utgifter Sum utgifter Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 537 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 76 Dekningsgrad avløp septik vannavgift renovasjon Dekningsgrad feiing byggesak oppmåling deling Driftsutgifter Driftsutgifter 100 Fordelte fellesutgifter 808 Fordelte fellesutgifter 35 Kapitalutgifter 120 Kapitalutgifter 0 Avsetning til overskuddsfond 788 Avsetning til overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond 0 Bruk av overskuddsfond 0 Sum utgifter Sum utgifter 135 Driftsinntekter Driftsinntekter herav årsavgift Over- / underskudd 0 Over- / underskudd 0 Dekningsgrad 100 Dekningsgrad 100

53 7.2 Kommunaltekniske huseiergebyrer for 2012 Priser uten mva. Gebyrendring i forhold til 2011 Vann 0 % Avløp 0 % Septik 4 % Feiegebyr 4 % Renovasjon, næring 4 % Renovasjon, privathusholdninger 4 % Engangsgebyr for tilknytning (tilknytningsgebyr) Vann Avløp Normalsats, inntil 200 m Pr. overskytende m²: 48,39 48,39 Årsgebyr vann / avløp: Abonnementsgebyr Forbruksgebyr pr. m³: 16,53 12,27 Vannpost fritidseiendommer 907 Ved beregning av gebyr etter areal benyttes omregningsfaktor på 1 m² = 1,5 m³. Vannmålerleie pr år: 214 Gebyr for manglende avlesning av vannmåler Avstengingsgebyr: 981 Gebyr for avstenging av vann i hht. gebyrforskriftenes pkt. 15: Feiegebyr: Gebyr for ett røykløp: 326 For flere enn ett røykløp på samme hus, pr overskytende røykløp: 168 Renovasjonsgebyr, privathusholdninger I henhold til renovasjonsforskriftens kap. 1, pkt 10 og 11 Enkel løsning Felles løsning Abonnementsgebyr Våtorganisk avfall 140 l Våtorganisk avfall 240 l Våtorganisk avfall 360 l Våtorganisk avfall 660 l Restavfall 140 l Restavfall 240 l Restavfall 360 l Restavfall 660 l Papir / Papp 140 l Papir / Papp 240 l Papir / Papp 360 l Papir / Papp 660 l Bytte av avfallsdunk alle størrelser, pr. abonnent: 368 Hytterenovasjon, pr abonnent 977 For abonnenter med kompostering og / eller fellesløsning fastsettes det for 2012 en reduksjon i renovasjonsgebyret for følgende løsninger per abonnent: Hjemmekompostering: 742 Kompostering i egen gjødselskjeller: 321 Fellesløsninger:

54 Renovasjonsgebyr, næring Enkel løsning Felles løsning I henhold til renovasjonsforskriftens kap. 1, pkt 10 og 11 Abonnementsgebyr Våtorganisk avfall 140 l 376 Våtorganisk avfall 240 l Våtorganisk avfall 360 l Våtorganisk avfall 660 l Restavfall 140 l 376 Restavfall 240 l Restavfall 360 l Restavfall 660 l Papir / Papp 140 l 189 Papir / Papp 240 l Papir / Papp 360 l Papir / Papp 660 l Bytte av avfallsdunk alle størrelser, pr. abonnent: 531 Tømming av slamavskillere (septik): Slamavskillere, tette tanker mv. t.o.m. 4 m Årlig tillegg pr m3 for abb med tanker større enn 4 m3 315 Tillegg for abb som ønsker tømming hvert år, dvs. utenom turnus 867 Årlig gebyr for gråvannstanker 595 Tilskudd til privat kloakkpumpe Spyling av privat avløp Innenfor normalarbeidstid Utenom arbeidstid

55 7.3 Gebyrregulativ 2012 GEBYRREGULATIV OG BETALINGSORDNING 2012 FOR FØLGENDE SAKSOMRÅDER: AREALPLANER BYGGESAKER KART- OG OPPMÅLINGSARBEIDER KONSESJONSSAKER M.V. SAKER ETTER FORURENSNINGSLOVEN OPPRETTELSE AV EIERSEKSJONER SAKER I MEDHOLD AV FORVALTNINGSLOVENS 27 A Nes kommune Teknisk etat Vedtatt av kommunestyret den 13/ Gjeldende fra 1. januar

56 Innhold: - Kart- og eiendomsoppgaver - Plansaker - Byggesaker - Gebyrer for arbeider etter Matrikkelloven 32 (forskrift 16) - Gebyrer for arbeider etter eierseksjoneringsloven 7 - Avgift etter viltloven - Konsesjonssaker m v - Gebyrer ved landbrukskontoret - Saker etter forurensingsloven - Andre betalingsoppdrag - Generelle bestemmelser Nes kommune, Teknisk etat Gebyrer ilagt med hjemmel i Plan- og bygningslovens 33-1, Matrikkelloven 32 (forskriftene 16) Eierseksjonseringsloven 7, siste ledd Forskrift om gebyrer for behandling av konsesjonssaker mv., Forurensingsloven 52 a og Forvaltningslovens 27 a. 56

57 1 Gebyrer for arbeider etter plan-og bygningsloven Kart og eiendomsoppgaver Gebyr for situasjonskart: Plansaker 2.1 Forslag til detaljreguleringsplan (inkl. vesentlig endring) Arealbeløp: Fast minstepris ( 0-10 da ) Tillegg pr da (fra da) Tillegg pr da (fra da) Tillegg pr da (over 60 da) Saksbehandling av reguleringsspørsmål iht. pbl : Mindre vesentlige endringer av regulerings- og bebyggelsesplaner ($ 12-14) Avslag på reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner Dersom forslaget trekkes før eller avslås ved 1.gangs behandling reduseres gebyret med 50% av fullt gebyr. 2.5 Beregningstidspunkt for plangebyr: Alle plangebyr beregnes iht. det gebyrregulativ som gjelder på det tidspunktet komplett planforslag foreligger hos kommunen. 2.6 Tilleggsfakturering for planer med: Konsekvensutredning: Innsigelse med mekling: * * Faktureres etter endelig vedtak eller ved endelig avgjørelse av innsigelse. Dette gebyret er konstant uansett utfall. 57

58 3 Gebyrregulativ byggesaker Generelt: Gebyret er bygget opp av to elementer et basisgebyr som avspeiler hovedtyngden av arbeidet innenfor hver sakskategori avhengig av tiltaksklasse, og et arealgebyr som fanger opp merarbeid som følge av størrelsen på bygget. Areal regnes etter NS 3490 (bruksareal). I tillegg kommer gebyr for behandling av eventuelle dispensasjoner. Ved prosjekter som kommer inn under flere tiltaksklasser beregnes gebyret etter byggets samlede tiltaksklasse (fastsettes av kommunen etter forslag fra ansvarlig søker). Kombinerte bygg: Består bygget av flere funksjoner, beregnes gebyret etter den funksjon som har størst areal. I gebyrsatsene inngår også dekning av kostnader til byggetilsyn. Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. I tillegg til basisgebyr betales kr. 17,- pr. m2 BRA (BYA der BRA ikke kan beregnes). 3.1 Søknadspliktige tiltak uten krav om ansvar (pbl 20-2) Basisgebyr 20-2a) Mindre tiltak på bebygd eiendom b) Alminnelige driftsbygninger i landbruket c) Midlertidige bygninger, konstruksjoner <2år d) Andre mindre tiltak (skilt, antenne, bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel) For mindre tiltak etter pbl 20-2 (under 15 m2 BRA/BYA) skal det betales halvt basisgebyr For endringssøknader etter 20-2 betales halvt basisgebyr 3.2 Dispensasjoner Ved flere dispensasjoner i samme sak, betales kun for en disp. (høyeste sats) Ikke gebyr for utvidelse av eksisterende bolig/hytte eller garasje/uthus i tilknytning til bolig i LNF-område. Disp. fra kommuneplan, reg.plan, bebyggelsesplan nyere enn 10 år Disp. fra planer eldre enn 10 år Disp. for tiltak langs vassdrag (pbl 1-8) Bygningens plassering, avstand fra nabogrense (pbl 29-4) Enkle kurante dispensasjoner (uten høring)

59 3.3 Søknadspliktige tiltak etter pbl 20-1 Rammesøknad/ettrinns søknad I tillegg til basisgebyr betales kr. 17,- pr m2 bruksareal (evt. bebygd areal) Tiltak med boenheter Tilt.kl. 1 Tilt.kl. 2 Tilt.kl. 3 Basisgebyr Basisgebyr Basisgebyr Enebolig Enebolig m/hybel-/sokkelleilighet Tomannsboliger Andre småhus (3-4 boenh.), rekkehus og lignende Boligblokker, terrassehus Andre typer bygningstiltak Hytte/fritidshus Garasje, uthus, naust Tilbygg/påbygg Brakker Driftsbygninger Næringsbygg, offentlige bygg Industribygg Lager Bygning for renseanlegg, avfallshåndtering, vannforsyning Kontor, forretningsbygg, administrasjonsbygg Hotell Andre bygg for overnatting Skoler, barnehager, idrettsbygg Andre næringsbygg Bruksendring og ombygging Ombygging/bruksendring <50 % av totalt areal Ombygging/bruksendring >50 % av totalt areal Bruksendring uten bygningsmessige endringer Ny boenhet Sammenføyning av boenheter Fasadeendring Bolig-/fritidshus Større bygg

60 3.5 Riving Gebyret gjelder kun der riving søkes separat. Det betales kun basisgebyr uten tillegg for areal Bygg som krever høring fra andre myndigheter <100m Mindre bygg uten høring andre myndigheter <100m Større bygg >100m Tekniske installasjoner Gjelder der installasjoner søkes separat. Kun basisgebyr Brann- og nødlysanlegg Sanitær, ventilasjon, heis (i eksisterende bygg) Pipe og ildsted Større vann- og avløpsanlegg (flere bruksenh.) Andre typer tiltak Kun basisgebyr Våtrom i eksisterende bygg Skilt/reklame Støttemurer Innhegning mot veg, levegg Veg, parkeringsplass, støyvoll, brygge, basseng, dam Masseuttak, større utomhusanlegg Deling Kun basisgebyr I uregulert område I regulert område der grenser ikke er fastlagt Deling i hht. reguleringsplan 800 Arealovereføring Endringssøknader Mindre endringer (reviderte tegninger/høyder, endring av ansvarsrett) Større endringer Sakkyndig bistand eller tekniske prøver pbl 25-2 Der utført tilsyn viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Til dekning kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter Ulovlig tiltak På grunn av kommunens merarbeid ved saksbehandling av ulovlige igangsatte eller utførte tiltak, skal det betales dobbelt basisgebyr. I tillegg kan kommunen kreve dekket sine utgifter til sakkyndig bistand. Gebyret skal også betales der søknaden medfører avslag Avslag Søknader som avslås gebyrbelegges med 50 % av fullt gebyr. 60

61 4 Gebyrer for arbeider etter Matrikkelloven 32 (forskriftene 16) Gebyrene er utarbeidet med grunnlag i Gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Basert på matrikkelloven med forskrift pr For arbeider som krever tinglysning, grunnboksutskrift og lignende, faktureres de faktiske kostnadene kommunen har ved dette i h.h.t. gjeldende satser. 4.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da Ved opprettelse av nye matrikkelenheter med felles grenseforløp innvilges en rabatt på 10 %. Når en enkelt rekvisisjon gjelder 20 parseller eller flere (typisk regulert område) innvilges en rabatt på 15 % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da Oppretting av anleggseiendom volum fra m³ volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 4.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 4.1.1, 4.1.2, 41.4 og I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 50 % av gebyrsatsene etter 4.1 og

62 4.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² areal fra m² Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ volum fra m³ Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² areal fra m² arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ volum fra m³ volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Per grensepunkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Privat grenseavtale For inntil 2 punkter Deretter per punkt Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 Matrikkelbrev over 10 sider 350 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 62

63 4.9 Gebyr for matrikkelføring av eksklusivt uteareal til eierseksjon hvor oppmåling / merking i marka ikke kreves: Faktureres per bruksenhet: Gebyr for medgått tid. faktureres per time: Landmåler: 800 Assistent: 200 Måleutstyr: Gebyrer for arbeider etter eierseksjonsloven Seksjonering: 3 x rettsgebyr u/befaring x rettsgebyr m/befaring Avgift etter viltloven med tilhørende hjorteviltforskrift: Fellingsavgifter for hjortevilt: Øvre rammer fastsettes av stortinget i statsbudsjettet. Fellingsavgiften betales etterskuddsvis for felte dyr. 7 Gebyrer for behandling av konsesjonssaker og jordlovssaker jfr. Landbruksdepartementets forskrift av 29. desember 1993 sist endret 6. Juni Behandling av konsesjonssaker: Grunngebyret i denne typer saker er 900 Det betales 3 promille av den første millionen gebyrpliktig kjøpesum eller leiesum. Av det overskytende betales 2 promille, inntil en sum på For leiekontrakter: Årlig leie x antall år inntil 25 år For utbyggingskontrakter: 10 x grunngebyret (kr. 750,-) Søknader om delingsamtykke etter jordloven av 12. Mai 1995 Behandling av søknader om deling etter jordloven, pr. sak:

64 9 Gebyrer for utarbeiding av planer ved landbrukskontoret Gjødselplaner: Kornbruk: Førstegangsplaner 600 Tillegg pr. skifte 50 Oppfølgingsplaner 500 Tillegg pr. skifte 30 Husdyrbruk: Førstegangsplaner 700 Tillegg pr. skifte 50 Oppfølgingsplaner 600 Tillegg pr. skifte 30 MVA kommer i tillegg 10 Utarbeiding av tekniske el. økonomiske planer: Herunder annet konsulentarbeid som ikke følger av lovpålagt kommunalt ansvar. Bistand til utarbeiding av plan pr. time: 800 MVA kommer i tillegg 11 Gebyr eiendomsoversikter/skogbruksplandata: Kart og sammendragstall av skogbruksplandata, minstepris: 800 Deretter kr 1,50 pr. dekar skog med maksimal pris på: Ønskes data utover dette kan det avtales direkte med fagansvarlig skog. Ønskes kart over jordbruksareal og jordregisteropplysninger i tillegg, er minstepris: MVA kommer i tillegg 64

65 12 Gebyr for behandling av søknader om utslippstillatelse, fastsatt med hjemmel i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 9 og forurensningslovens 52a, og i medhold av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg (-1331) Med anlegg menes avløpsanlegg for både boliger, fritidsboliger, turistanlegg, institusjoner og bedrifter/næringsliv/landbruk. Med PE menes personenheter, jfr 2 i forskriften. Utslippstillatelse for anlegg under 15 PE Utslippstillatelse for anlegg over 15 PE Utslippstillatelse for anlegg over 100 PE Utslippstillatelse for anlegg over 500 PE Avslås søknaden betales halvt gebyr Kontroll/tilsyn for anlegg under 15 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 15 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 100 PE Kontroll/tilsyn for anlegg over 500 PE Betalingsordning Innhenting av eiendomsopplysninger Kopiering/innhenting av aktuelle dokumenter og opplysninger der oppdragsgiver ønsker at kommunen utfører jobben: Gebyr for temakart, minstepris: 750 Ved større oppdrag faktureres for medgått tid a.kr. 600,- pr påbegynt time Gebyr for utstedelse av andre kart som ikke skal brukes i gebyrbelagte søknader: 200 Digitaldata (FKB standard) faktureres etter Geovekst avtale, minstepris: Gebyr for salg av digitalt grunnkart over internett pluss kr. 6,- pr. dekar MVA kommer i tillegg 65

66 14 Frikjøp fra parkeringsdekningskrav: Der det i medhold av plan eller vedtekt stilles krav til antall parkeringsplasser, og disse ikke lar seg innfri, kan tiltaket fristilles fra parkeringskravet ved frikjøpsavtale: Gateparkering: Langtidsparkering: Generelle bestemmelser: Betalingstidspunkt: Alle gebyrer i regulativet faktureres i "agresso" Urimelige gebyrer: Dersom gebyret åpenbart er urimelig, kan rådmannen fastsette et passende gebyr. I spesielle tilfeller kan næringsutvalget etter søknad redusere gebyret. Tidspunktet for gebyrfastsettelsen: Gebyret skal beregnes etter det regulativet som gjelder den datokommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon. Klage: Vedtak etter søknad om reduksjon av ilagt gebyr er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, og kan påklages til Fylkesmannen. En eventuell klage sendes kommunen. 66

67 7.4 Egenandeler og priser for helse- og sosialtjenester i 2012 Praktisk bistand Betaling for praktisk bistand innkreves for alle brukere med vedtak etter sosialtjenesteloven etter følgende inntektsgrenser: Husstandens netto inntekt Betaling pr time Abonnement pr mnd Inntil 2 G Kr 0,- Kr 165,-* 2 G 3G Kr 144,- Kr 389,- 3 G 4G Kr 152,- Kr 986,- 4 G 5G Kr 167,- Kr 1.514,- Over 5 G Kr 228,- Kr 2.234,- 1G = Grunnbeløp i Folketrygden, ,- kroner per (endres per ). Dag-/nattopphold Dag-/nattopphold med vedtak i hht Lov om helsetjenesten i kommunene 2.1, jfr. 1-3, andre ledd pkt. 6, betales med 68,-* kroner per dag/natt. Det kreves en egenandel på kr 41,- per dag for brukere som nyttegjør seg kommunal skyssordning til og fra oppholdet. Dagsenter Dagsenter betales med 103,- kroner per dag. Det kreves en egenandel på 41,- kroner per dag for brukere som nyttegjør seg kommunal skyssordning til og fra tilbudet. Kortidsopphold i institusjon Kr 129,- * per døgn. Bofellesskap Husleie justeres i samsvar med konsumprisindeksen per Service- og kostabonnement 3 090,- kroner per måned (mat/diverse husholdningsartikler/vask av privat tøy/vask og leie av lintøy/håndklær). Trygghetsalarm For trygghetsalarm betales 266,- kroner per måned. Installasjon av alarm, engangsgebyr kr 700,-. Flytting av alarm til ny adresse, gebyr 250,- kroner. Husleie omsorgsboliger Justeres i samsvar med konsumprisindeksen per Mat til hjemmeboende Hovedrett 62,- kroner per porsjon inklusiv dessert i helgen. Vaskeritjenester Mottakere av hjemmetjenester vasker tøy til kilopris: 25,- kroner per kilo inklusiv merverdiavgift. * Priser merket med * justeres i samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om endring av fribeløp og egenandeler for kommunale pleie- og omsorgstjenester pr

68 7.5 Egenandeler og priser for skolefritidsordningen og barnehagene i 2012 Satser per måned for foreldrebetaling i kommunale barnehager BRUTTO INNTEKT ½ PLASS Vekselvis 2 og 3 dager/uke 2 DAGER/UKE 3 DAGER/UKE 4 DAGER/UKE 5 DAGER/UKE 1 Under 3,5 G 825,- 660,- 990, , ,- 2 Over 3,5 G 1 285, , , , ,- (Per er 1 G ,- kroner) Satsene er uendret fra Satser per måned for kost for begge inntektsgrupper ½ plass 2 dager/uke 3 dager/uke 4 dager/uke 5 dager/uke 125,- 100,- 150,- 200,- 250,- Satsene er foreslått økt med 3 % fra Satser per måned for foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO ) Hel plass, over 12 t/u kr 2.500,- Halv plass, under 12 t/u kr 1.800,- Mat, uansett plasstype kr 160,- Satsene er foreslått økt med 3 % fra De med deltidsplass kan benytte SFO i ferie og fridager, mot betaling på 1.500,- kroner per halvår. 68

69 7.6 Formannskapets vedtak - saksframlegg 69

70 70

71 7.7 Kommunestyrets vedtak saksprotokoll 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 7.8 Kommunestyrets behandling av Esval Miljøpark KF 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 27.01.2010 kl. 12.00 OBS!! Møtestart!! OBS!! i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014 2017. Vedtatt budsjett Kommunestyre 10.12.13 Sak 13/123. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes

Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014 2017. Vedtatt budsjett Kommunestyre 10.12.13 Sak 13/123. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014 2017 Vedtatt budsjett Kommunestyre 10.12.13 Sak 13/123 Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune.no ~ 1 ~ ~ 2 ~ Innholdsfortegnelse.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014 2017. Rådmannens forslag. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes. www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune.

Årsbudsjett 2014. Økonomiplan 2014 2017. Rådmannens forslag. Nes kommune. Postboks 14, 2151 Årnes. www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune. Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014 2017 Rådmannens forslag Nes kommune Postboks 14, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune.no ~ 1 ~ ~ 2 ~ Innholdsfortegnelse. 1 Rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018.

Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF. økonomiplan for 2015-2018. Havnestyresak nr.: 10 /2014 Vardø havnestyre: 31.10.2014 Bystyresak nr.: Vardø bystyre: Saksbh.: IEE VARDØ HAVN KF. ØKONOMIPLAN 2015 2018 INNSTILLING: Forslag til økonomiplan vedtas som Vardø havn KF.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 07.05.2015 Tid: 18:30 Tilleggssaker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/4 15/414 ÅRSMELDING 2014 SIGDAL

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer