STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

Transkript

1 STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

2 Vår ambisjon: Å utvikle regionen til en av Europas mest kreative regioner Våre verdier: Vi skal gjøre hverandre gode, vi skal være grensesprengende Roan 1632 Osen 1633 Åfjord 1630 Frøya 1620 Hitra 1617 Ørland 1621 Agdenes 1622 Bjugn 1627 Rissa 1624 Hemne 1612 Snillfjord 1613 Orkdal Skaun Trondheim Malvik Klæbu 1662 Meldal 1636 Melhus 1653 Selbu 1664 Rennebu 1635 Midtre Gauldal 1648 Holtålen 1644 Tydal 1665 Oppdal 1634 Røros km Areal: km2 Kommuner: 25 Innbyggere:

3

4

5 1. FYLKESKOMMUNENS SAMFUNNSOPPDRAG 1 2. ØKONOMISKE RAMMER OG UTVIKLING Status for Utsikter for Gjeldssituasjonen Disposisjonsfond Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering ORGANISASJON OG INTERNE STRATEGIER Effektive støttetjenester 13 Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet 13 Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid 14 Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser 14 Eiendomsforvaltning 15 Investeringer OPPLÆRING Innledning 17 Kort sammendrag av strategiplanen Økonomisk situasjon 18 Fagopplæring 20 Gjennomføring 21 Vurdere et mer helhetlig opplæringstilbud for elever i sosiale og medisinske institusjoner 22 Nytt skoleadministrativt system og læringsplattform 22 Fremmedspråk tilbudet i kinesisk 23 Investering 23

6 5. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Innledning 27 Økonomisk situasjon 27 Nye tiltak og strategier 27 Endringer i vedtatte strategier KULTUR, VELFERD OG MILJØ Innledning 33 Økonomisk situasjon 33 Nye tiltak og strategier 33 Endringer i vedtatte strategier TANNHELSE Innledning 37 Økonomisk situasjon 37 Nye tiltak og strategier SAMFERDSEL Innledning 39 Vei - Utfordringer 39 Kollektiv - Utfordringer 42 Investering 44

7 1. Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Fylkeskommunens samfunnsoppdrag i rollen som regional utviklingsaktør tar utgangspunkt i den overordnede målsettingen om bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Innretningen av det videregående skoleløpet er viktig i et helhetlig utdanningsløp som skal bidra til riktig og tilstrekkelig kompetanse for samfunns- og næringsliv. Dette krever tett samspill både med næringslivet i forhold til framtidig behov, men også med kommunene som grunnskoleeiere dersom prioriterte innsatsområder i det videregående skoletilbudet faktisk skal få søkning. Tilsvarende vil det være viktig å bidra til at de høyere utdanningsinstitusjonene er i aktivt samspill med regionens arbeidsliv. NTNU skal selvsagt ha en nasjonal og internasjonal ambisjon, men trenger praksisplasser og samspill med næringslivet også underveis i et studieløp. Et slikt samspill vil også gi grunnlag for økt innovasjonsevne hos regionens næringsliv. For kommunenes framtidige arbeidskraftbehov er de sentrale profesjonsutdanningene helt avgjørende. Et arbeidsliv i endring vil kreve etter- og videreutdanning av ansatte. De deler av det private næringslivet som har et udekket kompetansebehov svarer at hovedstrategien i forhold kompetanseheving framover vil være å heve kompetansen til dagens ansatte primært gjennom interne kurs, men også i form av kurs i regi av eksterne tilbydere samt tilrettelegging for at ansatte tar fagbrev eller svennebrev. 1 Bo- og arbeidsmarkeder er ikke statiske, men endres bl.a. som følge av enklere og kortere reiseveg. Akseptabel pendlingsavstand anses for å være avgrenset til en time hver veg. Utbygging av både vegnett og kollektivtilbud har endret og utvidet bo- og arbeidsmarkedsregionene. Dette har gitt en betydelig befolkningsvekst i hele Trondheimsregionen og aksene Orkanger Trondheim, Stjørdal Trondheim og Støren Trondheim har vært prioriterte mht. kollektivtilbudet ettersom mange har sine arbeidsplasser i Trondheim, men hvor også noe pendling går motsatt veg. Med et naturbasert næringsliv og et sterkt industrimiljø på Orkanger, er tilrettelegging for transport av varer og gods viktig. Vegnettet er utbedret, eller i ferd med å bli utbedret, gjennom sterk satsing på «Laksevegen», gjennom Fosen-pakken og E6 utbyggingen. En betydelig økning i forventet godsmengde krever aktivt arbeid for å få godstransport over på sjø og bane. Beslutning om framtidig godsterminal og havn, gjør at fokus nå kortsiktig flyttes over på å finne de beste arealmessige løsningene. Like fullt krever økningen i godsmengdene framover fokus på miljømessige bedre løsninger. Mulighetene for bruk av sjøvegen har endret seg bl.a. som følge av etableringen av Hitra kysthavn på Sandstad og et forsterket havnesamarbeid i hele Trondheimsfjorden. Elektrifisering av Meråkerbanen vil bidra til bedre og mer stabile forbindelsesveg mellom øst og vest og med Skogn havn som mulig kombinert vei-, bane- og jernbaneterminal for eventuell skiping av gods til Sverige og det baltiske området gjennom Trondheimsfjorden. 1 NIFU/NHOs kompetansebarometer 2015 Utfordringsdokument til Strategiplan Side 1

8 Strukturer i spill Regjeringen har igangsatt en rekke strukturreformer som åpenbart vil påvirke lokalt og regionalt nivå på ulike måter. I tillegg til den pågående prosessen med fokus på framtidig kommunestruktur, er det også varslet en gjennomgang av det regionale nivået. I tillegg er mange statlige etater utfordret på strukturendringer. Noen eksempler er politiet, høyere utdanningsinstitusjoner, Innovasjon Norge og Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kriminalomsorgen samt Fylkesmannsembetene. Regionalt varsler så å si samtlige regionale statsetater at de er utfordret på strukturendringer. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at dette skjer uten sentral samordning og dermed uten en gjennomgripende vurdering av hvordan dette påvirker lokalt og regionalt nivå både mht. effekter for tjenesteytingen, men også mht. grunnleggende forståelse for ulikhetene i landet og uten en vurdering av effektene for framtidig lokalisering av arbeidsplasser. Det regionale nivået er i spill, men samtidig er det flertall i Stortinget for et folkestyrt regionalt nivå. Fylkesrådmannens forslag til utfordringsdokument er utarbeidet før Oppgavemeldingen er behandlet i Stortinget (dato for behandling er ). Oppgavemeldingen 2 definerer regional utvikling som en sentral rolle for et framtidig regionalt nivå, men fastslår samtidig at næringsutvikling skal overføres til kommunene og at regionale myndigheter skal ha en redusert rolle i arealpolitikken. Det er da all mulig grunn til å reise spørsmålet om hva som gjenstår av virkemidler og myndighet for å utøve en slik regional utviklingsrolle. Regjeringens forslag innebærer at de største bykommunene vil kunne overta en betydelig andel av fylkeskommunens tjenesteytende oppgaver innenfor kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenester. Trondheim kommune har vedtak om å utrede muligheten for å overta de samme oppgavene. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at verken regjeringen eller Trondheim kommune så langt har vurdert konsekvensene for regionen for øvrig. Vår landsdel har Trondheim som en sterk og voksende motor, men også et næringsliv basert på naturressurser som forutsetter bosetting og arbeidskraft i alle deler av fylket. Dette må prege forståelsen og tilnærmingen i det regionale utviklingsarbeidet på alle plan. Trondheim er i kraft av sin størrelse og tyngde en kommune som i motsetning til fylkets øvrige kommuner påvirker et større omland. Dette er et perspektiv som må med i strukturdiskusjoner i Trøndelag ikke minst som følge av regionens faktiske struktur og mangel på større tyngdepunkt ut over Trondheim. Arbeidet med å vurdere grunnlaget for ett trøndelagsfylke (Trøndelagsutredningen) pågår for fullt. Utgangspunktet for arbeidet er at regionen trenger et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. På tilsvarende måte bør samordning og avveiing mellom ulike sektorinteresser på regionalt nivå legges til et regionalt folkestyrt nivå og dermed bidra til at det regionale folkevalgte nivået tillegges makt og myndighet for å fylle rollene som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Dette grunnleggende perspektivet på framtidig rolle endres ikke selv med endringer i kommunestrukturen. Trøndelag en komplett region Trøndelag kan på mange måter sees som en «komplett» region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser, og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt. Dette gjør at man ikke er like sårbare som region ved nedgang/endringer i enkeltsektorer, slik vi eksempelvis ser i petroleumsindustrien nå. Næringsmessig er dette et godt utgangspunkt for å skape et samfunn i god balanse, med bosetting og aktivitet i ulike samfunnstyper rundt om i hele 2 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Utfordringsdokument til Strategiplan Side 2

9 regionen. De fleste naturressursene finnes i distriktene; i havrommet, i jordsmonnet og skogen, på fjellet og i utmark. For å kunne dra nytte av dette må det bo folk der ressursene er. Slik kan regionen tilby et bredt spekter av utfordringer og muligheter til FoU-miljø og spesialiserte næringsaktører. God kobling mellom FoU-kompetansen i Trondheim og aktører i distriktet, legger forutsetningene til rette for at regionen kan håndtere og videreutvikle hele næringskjeder; fra ressursuthenting, bearbeiding og foredling, fram til salgbart produkt som skal markedsføres og transporteres til markedet. Forutsetningen er at aktørene, både innenfor offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunn samspiller godt, og har vilje og evne til å utnytte hverandres styrker og muligheter. Kan økte investeringer i bedre bredbåndsløsninger i distriktet ytterligere forsterke et slikt bosettingsmønster ved at mulighetene for å ha en arbeidsplass nær hjemmet øker (for begge)? Kan det skapes nye fellesarenaer hvor det tilrettelegges for arbeids- og studieplasser (bibliotek, andre?) gjennom god nett tilgang og gode lokaler i sterkere grad og slik redusere pendlingen? Bolyst skapes gjennom attraktive lokalsamfunn og bydeler der man finner grunnleggende trygghet mht. offentlige tjenester med kommunene som den klart viktigste tjenesteleverandøren i det daglige. Et rikt fritids- og kulturliv er viktig for bolysten og for muligheten for å ta del i aktiviteter som gir sosial inkludering og mestring. Vi vet at deltagelse og mestring er forhold som bidrar til god folkehelse og fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å stimulere både det profesjonelle kulturlivet og den amatørbaserte aktiviteten. Regioner med økende utfordringer Den negative befolkningsutviklingen i deler av fylket gir utfordringer både på kort og lang sikt. Allerede på kort sikt påvirker dette direkte kommunenes inntektsnivå og dermed grunnlaget for, og bredden, i de grunnleggende tjenestene overfor innbyggerne. Dette gjelder spesielt deler av innlandskommunene og deler av Fosen-regionen. Framskriving av befolkningsutviklingen viser synkende aldersbæreevne (forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen) i de aller fleste kommunene. Dette får naturlig nok også konsekvenser for fylkeskommunen som tjenesteprodusent og utviklingsaktør. I deler av regionen er det få vekstmotorer og større bedrifter og primærnæringer og offentlig sektor utgjør en relativt stor andel av samlet sysselsetting. Målsettingen om sterkere overgang til «grønn vekst» gir innlandsregionen naturgitte fortrinn som vil kunne gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Fosen-regionen, samt Snillfjord, står foran betydelige utbyggingsprosjekter (vind, kampfly) som krever god tilrettelegging i en hektisk byggefase og gir utfordringer også for fylkeskommunens vegnett og ferjetransport. Samlet gir disse utviklingstrekkene utfordringer for kommune- og regionnivået til å se på andre måter å organisere tjenestene på framover; mer koordinert og med ambisjon om synergier i oppgaveløsningen på tvers av dagens etablerte strukturer, roller og ansvarsområder. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 3

10 Bærekraft-klima- og energiutfordringer Målsettingene om bærekraftig utvikling forutsettes å gjelde alle samfunnsområder. De valgene som tas i dag vil være kritisk avgjørende for mange generasjoner framover og noen vil være irreversible. Internasjonalt er FNs nye bærekraftsmål viktige. Tusenårsmålene skal være innfridd innen utgangen av Debatten går nå om hvilke mål verden skal sette seg etter Dette vil angå oss på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. ( Det sterke FoU-miljøet er ett av regionens fortrinn. Bærekraftig samfunnsutvikling ble trukket fram av NTNU som ett av fire strategiske satsingsområder i perioden Trøndelag har en unik posisjon for å bli den ledende regionen i det såkalte «grønne skiftet» hvor Norge gradvis må ta omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Dette handler om overgang fra fossil brensel til andre energiformer basert på fornybar energi, men også mer bærekraftig produksjon i alle sektorer. Det stilles betydelige ressurser til rådighet både nasjonalt og internasjonalt for utvikling av miljøteknologi, noe FoU-miljøene og et allsidig næringsliv i regionen bør være godt posisjonert på å ta del i. Dette krever at virkemiddelaktørene samspiller godt for å øke innovasjonstakten i hele næringslivet. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 4

11 2. Økonomiske rammer og utvikling 2.1 Status for 2015 Med en forbedring i netto driftsresultat på 258 mill. kr sammenlignet med 2013, har Sør-Trøndelag fylkeskommune klart å få kontroll på kostnadsveksten i løpet av Flere tiltak innenfor kollektivtrafikken har gitt positive resultater og har samlet sett bidratt til å redusere merforbruket fra 175 mill. kr til 9,4 mill. kr. Sammen med iverksatte tiltak på andre områder, bl.a. lavere avdrag på lånegjelden og et lavt rentenivå, har dette bidratt til å rette opp økonomien på kort sikt. Det hefter fortsatt usikkerhet ved kostnadsutviklingen innen kollektivtrafikken for inneværende år. Dette henger sammen med den innsparingsplanen som er lagt innenfor AtBs ansvarsområder for å tilpasse driften til et lavere kostnadsnivå. Dette er en krevende øvelse, og det er mange forhold som skal lykkes for at innsparingsmålet skal nås. Revidert nasjonalbudsjett 2015 Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet Dette gir tilsvarende nedjustering for Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli ytterligere 1,0 mrd. kr lavere. Samlet skatteinngang blir da 1,6 mrd. kr lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015 med 192,2 mill. kr, hvorav 187,3 mill. kr foreslås fordelt etter skatteandel. For Sør-Trøndelag fylkeskommune medfører dette at rammetilskuddet øker med om lag 11 mill. kr. 2.2 Utsikter for I kommuneproposisjonen for 2016, som ble lagt fram den 12. mai, legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorenes samlede inntekter i 2016 på om lag 6 til 7 mrd. kroner. Herav er mellom 4,5 og 5 mrd. kr frie inntekter. Inntektsveksten for 2016 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett Det legges opp til at fylkeskommunene får 500 mill. kr av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Herav er 200 mill. kr begrunnet i behovet for videre opprusting av fylkesveiene. Anslått vekst for Sør- Trøndelag fylkeskommune er om lag 30 mill. kr, hvor om lag 12 mill. kr er begrunnet i økt satsing på fylkesveier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 5

12 Konjunktursituasjonen De viktigste makroøkonomiske perspektivene for planperioden kan oppsummeres i følgende punkter: Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg betraktelig, som årsgjennomsnitt med 5,3 % i Det ligger an til nesten like stor svekkelse i Dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Fallende investeringer i petroleumsnæringen og det sterke fallet i oljeprisen gir lavere sysselsetting i Norge i Iflg SSB passerer Norges handelspartnere konjunkturbunnen ved inngangen til 2016, noe tidligere i land som USA, Storbritannia og Sverige, og noe senere i euroområdet Styringsrentene i Norge forventes å ligge på et lavt nivå i kommende strategiplan-periode pga. lavt rentenivå ute og svak realøkonomisk vekst innenlands Inntektsutvikling Etter flere år med varslede endringer i fylkeskommunenes inntektssystem, ble disse innført fra De nye kostnadsnøklene retter opp skjevheter som har oppstått de siste 20 årene. For Sør-Trøndelag fylkeskommune betyr overgangen til nye kostnadsnøkler en økning i rammetilskuddet på om lag 46 mill. kr (2015-kr). Dette fases inn over en periode på 5 år. Omlegging til 87,5 % symmetrisk skatteutjevning vil også virke positivt for Sør-Trøndelag fylkeskommune, anslått virkning første år er 4,9 mill. kr. For kommende planperiode tas det utgangspunkt i at det økte inntektsnivået i 2016 reelt vil bli videreført i I den grad det skjer en ytterligere økning vil den være knyttet til spesielle satsingsområder angitt fra sentralt hold med tilhørende utgiftsbehov. Ut over dette legges det til grunn en flat utvikling i skatteinntekter og rammetilskudd. Skatteinntektene Lavere oljepris og de fallende investeringene i petroleumssektoren, anslagsvis 16 % i 2015 og 8 % i 2016, vil på sikt kunne føre til en lavere aktivitet og dermed lavere skatteinngang. Flere kommuner og fylkeskommuner melder allerede om svikt i skatteinngangen og har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettrevisjoner. Sør-Trøndelag har imidlertid et bredt sammensatt næringsliv, og STFK ser så langt ut for å unngå større svikt i skatteinntektene som følge av lavere aktivitet innenfor olje- og gassnæringen. Fylkesrådmannen vil imidlertid følge utviklingen i skatteinngangen tett, både i 2015 og 2016, og følge opp med eventuelle budsjettjusteringer om situasjonen skulle kreve det. Synkende innbyggertall for åringer Fremskrevet utvikling for innbyggertall for åringer viser at STFK vil få en reduksjon i denne gruppen frem mot Eventuell endring i rammetilskuddet som følge av dette, er avhengig av hvordan utviklingen i vårt fylke varierer med tall for hele landet. Frem mot 2019 vil vi ha år hvor vi kommer bedre ut, og år hvor vi kommer dårligere ut enn landet totalt. Etter som kriteriet antall råringer er vektet tungt i inntektssystemet (ca 47 %), gir små endringer i kriteriet store beløpsmessige utslag. Fylkesrådmannen vil derfor følge utviklingen nøye, men vil vektlegge å holde tjenesteområdenes budsjetter stabile over år, selv om vi kan oppleve svingninger i inntektsnivå fra det ene året til det andre. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 6

13 Kostnadsutvikling I de senere årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt kostnadsutfordringer innenfor bl.a områder som vedlikehold, kollektivtrafikk og pensjon. Vedlikehold Det er fortsatt store utfordringer innenfor vedlikehold av vei og skolebygg. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med de siste årene til drift og vedlikehold av fylkesvei er på et nivå som generer økt forfall. Tall fra Statens vegvesen viser at det samlede tilskuddsbehovet for å ta igjen forfallet, samt oppgradere veinettet til dagens standardkrav, anslås til kr 2,4 mrd for Sør-Trøndelag sin del (2013-kroner). Selv om fylkeskommunen har fått et stort antall nye skolebygg, er det viktig at det avsettes tilstrekkelige midler til vedlikehold for å ivareta verdiene, samt å redusere fremtidig investeringsbehov. Det anslås et behov for å øke vedlikeholdsbudsjettet med om lag kr 15 mill. over en tiårsperiode regnet fra Kollektivtrafikken Hovedutfordringen innen kollektivtrafikken er at fylkeskommunen med dagens rammer ikke har økonomisk grunnlag til ønsket trafikkvekst i Trondheim eller til økt kapasitet/rutetilbud i distriktet. I dag kan investering til kollektivinfrastruktur søkes finansiert gjennom bymiljøavtaler. Det er imidlertid helt nødvendig for å nå «nullvekstmålet» at i tillegg til investeringer må permanente økninger i driftskostnadene dekkes av permanente tilskudd fra Staten. Synkende elevtall i distriktet Elevtallet i de videregående skolene totalt for STFK vil holde seg relativt stabilt i perioden fremover, men i enkelte regioner vil elevtallet synke dramatisk. Dette tvinger frem et behov for å se på strukturgrep for å holde enhetskostnadene på et forsvarlig nivå. Se også kap. 4 Opplæring. Pensjon Pensjonskostnadene har økt relativt kraftig de siste årene bl.a på grunn av høy lønnsvekst, økte avsetningskrav som følge av økt levealder og lav avkastning på pensjonsfond. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) forventer at både pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye i årene som kommer. I følge KMD er tjenestepensjon en del av lønnsvilkårene og de kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Lønnsveksten sank i 2014 til 3,1 prosent, den lavest nominelle veksten på 20 år. Iflg SSB forventes det fortsatt en nedgang i lønnsveksten i 2015, før den øker igjen i I 2016 er det også et hovedoppgjør i lønnsforhandlingene. Erfaringsmessig vil dette gi en høy reguleringspremie som det bør tas høyde for i budsjettene. Siden det forventes at pensjonskostnadene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, vil det bli vurdert å øke enhetenes beregningssats (arbeidsgivers andel) for pensjon i KLP fra 18,0 % til anslått kostnad fra KLP (ca 19,5 % - 20,0 %). Pt foreligger det ingen informasjon om eventuelle endringer i Statens pensjonskasse (SPK). Det vises for øvrig til Opplæring og kap Utfordringsdokument til Strategiplan Side 7

14 Renteutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommunes reglement for finansforvaltning sier at vi skal ha en kortsiktig lånefinansiering. Alle fylkeskommunens lån har 2 års løpetid (bullet) med kvartalsvis rentebetaling og med flytende rente Nibor 3 mnd. + fast margin. Nibor 3 mnd ligger pt på ca 1,5 % og gjennomsnittlig margin pr var 0,1435 % Med denne strategien er det nødvendig å sikre seg mot store svingninger i pengemarkedsrentene. Dette gjøres ved at differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente avsettes til rentefond. Den budsjetterte renten er i gjeldende strategiplan satt til 4 %. Renten har nå i en lang periode vært lav, slik at det har vært mulig å sette av penger til rentefondet. Avsatt beløp pr var 180,1 mill. kr. Rentefondet er en del av disposisjonsfondet, men regnes som bundne midler. Fylkestinget har satt et «tak» på rentefondet på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Dette «taket» er nå nådd. Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansreglement ble endret i sak FT 89/2014 slik at det skulle være mulig å binde rentenivået over lengre tid. Dette ble fulgt opp i sak FU 392/14, hvor fylkesutvalget ba fylkesrådmannen om å binde renten på opp til 2,0 milliarder kr av lånegjelden. Det er inngått rentesikringsavtaler på totalt 2,0 milliarder kr med varighet 10 år med en gjennomsnittlig rente på 1,76 %. Det er få signaler på at renten vil stige mye i kommende strategiplanperiode. 3 mnd. Nibor er forventet å holde seg under 2 % i hele perioden. Samtidig som finansreglementet ble endret slik at det ble mulig å binde rentenivået ble det også åpnet mulighet for å tilpasse rentefondets størrelse til den andelen av låneporteføljen som ikke er sikret. 2.3 Gjeldssituasjonen Fra og med 2014 blir all merverdikompensasjon vedrørende investeringer ført til inntekt i investeringsregnskapet. Ut over dette blir investeringene stort sett lånefinansiert, bortsett fra statlig tilskudd og bompenger. For en del av lånene som gjelder fylkesvei og skolebygg mottas rentekompensasjon fra staten. De statlige ordningene med rentekompensasjon benyttes fullt ut. Netto lånegjeld ved utgangen av 2014 var mill. kr. Det er i tillegg vedtatt låneopptak for å dekke udekte investeringer i 2014 på 104 mill. kr. Av netto lånegjeld er 923 mill. kr lån med rentekompensasjon. Dersom det ikke vedtas nye låneopptak ut over det som er vedtatt i Strategiplan vil netto lånegjeld flate ut i perioden. Dersom en greier å holde avdragene på samme nivå som nye låneopptak vil lånegjelden kunne reduseres fra Dette er mulig dersom en ikke vedtar store nyinvesteringer og holder låneopptakene til fylkesveg og bedre skolebygg/teknisk oppgradering på samme nivå som i dag. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 8

15 Fylkeskommunen forskotterer bompengeinntektene for Fosenvegene AS. Det er pr tatt opp lån på 185 mill. kr som er lånt ut videre til Fosenvegene AS. Renter og avdrag på dette lånet dekkes av framtidige bompengeinntekter og framkommer ikke i netto lånegjeld. KOSTRA-tall viser at Sør-Trøndelag ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld pr. innbygger: Det samme gjelder netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Utfordringsdokument til Strategiplan Side 9

16 2.4 Disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 var disposisjonsfondet totalt på 233,2 mill. kr, en økning på 70,6 mill. kr fra året før. Den ubundne delen av disposisjonsfondet er nå null. I gjeldende strategiplan er det satt av 29,3 mill. kr i 2015, 17,6 mill. kr i 2016, 13,2 mill. kr i 2017 og 8,7 mill. kr i 2018, til sammen 68,7 mill. kr totalt i perioden. Fylkeskommunen har hatt som mål at den ubundne delen av disposisjonsfondet bør være ca. 3 % av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter, dvs. ca. 128 mill. kr ved utgangen av Dersom vi skal greie å komme opp i et disposisjonsfond på anbefalt størrelse må det tas noen grep i kommende strategiplanperiode. Renteutviklingen og økt avsetning til disposisjonsfond Etter som fylkeskommunen nå har bundet renten på 2,0 milliarder av lånemassen til 1,76 % i 10 år framover er det unødvendig å budsjettere med 4 % på hele lånemassen. Det betales fremdeles en margin på mellom 0,10 og 0,20 % som ikke blir dekket gjennom rentebytteavtalene. Det vil derfor være nødvendig å budsjettere med opp mot 2 % på 2,0 mrd. kr av lånemassen. Når det gjelder de lånene vi mottar rentekompensasjon for har rentenivået ingen betydning. Kompensasjonen følger renten i Husbanken som pt er 2,08 %, og sannsynligvis vil ligge høyere enn 3 mnd. Nibor fremover også. For de øvrige lånene, som foreløpig er knyttet til 3 mnd. Nibor, bør vi fremdeles budsjettere med 4 % rente og sette av en eventuell differanse til fritt disposisjonsfond. Rentefondet er pr på 180,1 mill. kr., tilsvarende ca. 4 % av den totale lånemassen. Det er nå i finansstrategien åpnet for å vurdere dette taket etter som renten på en stor andel av lånemassen er sikret. Dersom det forutsettes at rentefondet skal sikre den delen av låneporteføljen som er knyttet opp mot flytende rente utgjør denne som tidligere påpekt ca. 1,6 mrd. kr. Et rentefond med denne forutsetningen gir et tak ved siste årsskifte på 64 mill kr. Fylkesrådmannen vil derfor påpeke at dagens rentefond er stort nok for kommende økonomiplanperiode med de investeringer som er igangsatt og planlagt. Differansen mellom budsjettert rente på 4 % for denne delen av låneporteføljen og en fortsatt lav flytende rente, vil gi muligheter for å avsette midler til fritt disposisjonsfond i perioden slik oversikten under viser. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 10

17 År Lån med flytende rente og uten Til disposisjonsfond (mill. kr) rentekompensasjon (mill. kr) Dersom vi greier dette vil den ubundne delen av disposisjonsfondet i 2019 ha kommet opp i ca. 200 mill. kr samtidig som vi har et rentefond som sikrer oss mot moderate økninger i renten i mange år framover, f. eks. vil vi kunne tåle ca. 4 % økning av renten i 4-5 år uten at det vil måtte gå ut over tjenesteproduksjonen. Fylkesrådmannen vil sterkt anbefale å la de avsatte midlene på rentefondet forbli på denne størrelsen til tross for at renterisikoen er redusert gjennom de rentesikringene som er foretatt. I tillegg bør en legge vekt på å få avsatt midler til ubundet disposisjonsfond i perioden. Fylkesrådmannen vil i tillegg foreslå at avkastningen på dagens rentefond på 180 mill kr avsettes til bruk innenfor innovasjon og nyskapning. Med en avkastning på 3 % som er iht. til dagens innskuddsrente vil dette gi årlig mellom 5-6 mill kr til disposisjon. Dette vil gi fylkeskommunen en helt annen mulighet til å understøtte kommersialiseringen av gode ideer fra FOU-miljøene i Trøndelag. 2.5 Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Med bakgrunn i siste års utvikling, gjeldende strategiplan og andre sentrale perspektiver framover, kan situasjonen kort oppsummeres slik: Positivt netto driftsresultat på 186,8 mill. kr i 2014 På nasjonalt nivå oppleves svikt i skatteinntektene. STFK er ikke rammet i særlig grad, men utviklingen følges nøye. Gjeldsnivået er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, og vil fortsatt øke noe fremover før den flater ut. Dette vil gi økte avdrags- og rentekostnader i løpet av perioden Renterisikoen er imidlertid redusert gjennom utsikter til fortsatt lav rente, oppfylt rentebufferfond, samt langsiktig rentesikring på 2 mrd. kr av lånegjelda Rentebufferfondet var på kr 180,1 mill. kr. pr Midlene bør forbli stående i fondet til tross for de rentesikringene som er gjennomført Fremtidig avkastning fra rentefondet benyttes innenfor innovasjon og nyskapning Fri disponibel del av disposisjonsfondet står i null. Det må vektlegges å avsette midler til fritt disposisjonsfond for å takle uforutsette kostnader og svingninger i økonomien Etter å ha vært nede mot minste tillatt avdrag for nedbetaling av gjeld, betales avdragene nå ihht opprinnelig plan. Fortsatt usikkerhet rundt kostnadsnivået innenfor kollektivtrafikken knyttet til effekt av innsparingsplan i I tillegg avhengig av fortsatt passasjer- og inntektsvekst, budsjettert til 2,0 %, for å nå budsjettene Fortsatt stort behov for oppgradering og vedlikehold av fylkesvegnettet Vedlikehold av skolebygg bør styrkes for å fjerne vedlikeholdsetterslepet Lærlingtilskuddet er underfinansiert i utgangspunktet, samt at det økende antall lærlingkontrakter ikke er fulgt opp i fylkeskommunens budsjett En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl.a. ved at det i en viss grad er mulig å avsette driftsmidler til investeringer, og at det finnes tilstrekkelige reserver til å møte framtidig usikkerhet. Bruken av Utfordringsdokument til Strategiplan Side 11

18 frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke disposisjonsfondet (som buffer mot usikkerhet), mot å styrke egenfinansieringen av investeringer. Det ser ut som vi fortsatt kan forvente lave renter i kommende planperiode. Fylkeskommunen bør derfor benytte muligheten til å styrke den frie ubundne delen av disposisjonsfondet. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale å benytte perioden med lav renter til å øke avsetningen til disposisjonsfondet. Fylkeskommunen vil: At budsjettert rentesats settes til 4 % i 2016 for den flytende delen av lånemassen og 2% for den delen som er rentesikret At differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente settes av til disposisjonsfond At dagens midler avsatt til rentebufferfondet blir stående til tross for redusert renterisiko At avkastningen fra rentebufferfondet benyttes til tiltak innenfor innovasjon og nyskaping At nye tiltak på sektorområdene, som foreslås for , må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter Utfordringsdokument til Strategiplan Side 12

19 3. Organisasjon og interne strategier 3.1. Effektive støttetjenester Fylkesrådmannen har som ambisjon at støttetjenestene i STFK skal levere tjenester av god kvalitet, på en effektiv måte og uten unødvendig kostnadsbruk. Tabellen under viser en sammenligning av brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger mellom STFK, landet uten Oslo og Midt- Norge (STFK, NTFK og MRFK). NOK Brutto driftsutgift til adm og styring pr innbygger Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet u Oslo Tabellen viser at STFK over tid har hatt lavere driftskostnader til administrasjon sett i forhold til sammenlignbare enheter. Det relativt markante fallet i administrasjonskostnader fra 2013 til 2014 for STFKs del, skyldes at kostnader til administrasjon for Fagenhet for opplæring, Regional utvikling og Fylkestannlegen i 2013 er flyttet til de respektive tjenestene i 2014 (nye retningslinjer fra KOSTRA). Noen fylkeskommuner foretok antagelig denne flyttingen allerede i 2013 og noen har ikke flyttet alt enda Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet I sak 123/14 vedtok fylkestinget ny arbeidsgiverpolitikk for perioden Arbeidsgiverpolitikken angir konkrete satsingsområder som: Etikk, helse, miljø og sikkerhet (HMS), kompetanse, mangfold og likeverd, identitet og omdømme, risikobasert internkontroll og risikostyring samt midlertidighet og heltid. I kommende periode vil fokus være rettet mot implementering av politikken. Dette vil være en kontinuerlig prosess som innebærer endring av praksis, atferd, strukturer, kompetanse eller verdier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 13

20 3.3. Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid En eventuell. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, medfører økt behov for prosess- og endringskompetanse. Dette påvirker både arbeidsgiverpolitiske og organisatoriske forhold. I Trøndelagsutredningen beskrives hvilke personalpolitiske virkemidler som bør etableres for å kunne gjennomføre en forsvarlig og trygg omstillingsprosess, samt sørge for at vi beholder nødvendig kompetanse i organisasjonen. Noen av de personalpolitiske virkemidlene som må etableres i en slik omstillingsprosess kan medføre økte kostnader i en overgangsperiode. Den økonomiske virkningen av disse tiltakene vil mest sannsynlig komme først i 2018, forutsatt dagens fremdriftsplan for sammenslåingsprosessen. Fylkesrådmannen vil derfor benytte 2016 til å utrede nærmere de kostnadsmessige konsekvenser av omstillingen Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre satsingen på digitalisering av innbyggerdialogen og de interne arbeidsprosessene. STFK er langt fremme blant fylkeskommunene når det gjelder å utvikle og å ta i bruk nye løsninger, og vi bidrar i flere nasjonale samarbeidsprosjekt for å støtte opp under de nasjonale målsettingene innenfor IKT-området. Å etablere digitale kommunikasjonsløsninger med brukerne av fylkeskommunens tjenester er klokt av flere grunner. Brukerne kan nå fylkeskommunen når som helst, fra hvor som helst, forutsatt tilgang til internett. Automatiske behandlingsprosesser sikrer hurtig og lik behandling av brukernes forespørsler, samtidig som det frigjør tid hos våre ansatte som slipper manuell behandling av rutinemessige arbeidsoppgaver. En eventuell sammenslåing med Nord-Trøndelag fylkeskommune vil medføre at det blir større geografiske avstander mellom de ansatte i fylkeskommunen, og mellom fylkeskommunen og brukerne i en del tilfeller. Det må derfor satses på å utvikle nye digitale løsninger for ekstern og intern samhandling som gjør at geografisk avstand betyr mindre. Digitalisering og automatisering av interne arbeidsprosesser gir store effektiviseringsgevinster totalt for fylkeskommunen, og fylkesrådmannen vil fortsette arbeidet med å forenkle og forbedre interne arbeidsprosesser. For de sentrale støttetjenestenes del så kan disse prosessene medføre økt oppdragsmengde, etter som oppgaver flyttes fra ytre enheter til sentrale enheter. Dette kan være kontrolloppgaver, drift og support av nye IKT-system, samt støtte og veiledning til brukerne. Fylkesrådmannen ønsker å ha økt oppmerksomhet på hvordan vi realiserer gevinster som følge av mer effektive arbeidsmåter. Det vil derfor bli innarbeidet modeller for gevinstrealisering som en naturlig del av de forbedringsprosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 14