STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGIPLAN 2016-2019. Utfordringsdokument"

Transkript

1 STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

2 Vår ambisjon: Å utvikle regionen til en av Europas mest kreative regioner Våre verdier: Vi skal gjøre hverandre gode, vi skal være grensesprengende Roan 1632 Osen 1633 Åfjord 1630 Frøya 1620 Hitra 1617 Ørland 1621 Agdenes 1622 Bjugn 1627 Rissa 1624 Hemne 1612 Snillfjord 1613 Orkdal Skaun Trondheim Malvik Klæbu 1662 Meldal 1636 Melhus 1653 Selbu 1664 Rennebu 1635 Midtre Gauldal 1648 Holtålen 1644 Tydal 1665 Oppdal 1634 Røros km Areal: km2 Kommuner: 25 Innbyggere:

3

4

5 1. FYLKESKOMMUNENS SAMFUNNSOPPDRAG 1 2. ØKONOMISKE RAMMER OG UTVIKLING Status for Utsikter for Gjeldssituasjonen Disposisjonsfond Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering ORGANISASJON OG INTERNE STRATEGIER Effektive støttetjenester 13 Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet 13 Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid 14 Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser 14 Eiendomsforvaltning 15 Investeringer OPPLÆRING Innledning 17 Kort sammendrag av strategiplanen Økonomisk situasjon 18 Fagopplæring 20 Gjennomføring 21 Vurdere et mer helhetlig opplæringstilbud for elever i sosiale og medisinske institusjoner 22 Nytt skoleadministrativt system og læringsplattform 22 Fremmedspråk tilbudet i kinesisk 23 Investering 23

6 5. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Innledning 27 Økonomisk situasjon 27 Nye tiltak og strategier 27 Endringer i vedtatte strategier KULTUR, VELFERD OG MILJØ Innledning 33 Økonomisk situasjon 33 Nye tiltak og strategier 33 Endringer i vedtatte strategier TANNHELSE Innledning 37 Økonomisk situasjon 37 Nye tiltak og strategier SAMFERDSEL Innledning 39 Vei - Utfordringer 39 Kollektiv - Utfordringer 42 Investering 44

7 1. Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Fylkeskommunens samfunnsoppdrag i rollen som regional utviklingsaktør tar utgangspunkt i den overordnede målsettingen om bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Innretningen av det videregående skoleløpet er viktig i et helhetlig utdanningsløp som skal bidra til riktig og tilstrekkelig kompetanse for samfunns- og næringsliv. Dette krever tett samspill både med næringslivet i forhold til framtidig behov, men også med kommunene som grunnskoleeiere dersom prioriterte innsatsområder i det videregående skoletilbudet faktisk skal få søkning. Tilsvarende vil det være viktig å bidra til at de høyere utdanningsinstitusjonene er i aktivt samspill med regionens arbeidsliv. NTNU skal selvsagt ha en nasjonal og internasjonal ambisjon, men trenger praksisplasser og samspill med næringslivet også underveis i et studieløp. Et slikt samspill vil også gi grunnlag for økt innovasjonsevne hos regionens næringsliv. For kommunenes framtidige arbeidskraftbehov er de sentrale profesjonsutdanningene helt avgjørende. Et arbeidsliv i endring vil kreve etter- og videreutdanning av ansatte. De deler av det private næringslivet som har et udekket kompetansebehov svarer at hovedstrategien i forhold kompetanseheving framover vil være å heve kompetansen til dagens ansatte primært gjennom interne kurs, men også i form av kurs i regi av eksterne tilbydere samt tilrettelegging for at ansatte tar fagbrev eller svennebrev. 1 Bo- og arbeidsmarkeder er ikke statiske, men endres bl.a. som følge av enklere og kortere reiseveg. Akseptabel pendlingsavstand anses for å være avgrenset til en time hver veg. Utbygging av både vegnett og kollektivtilbud har endret og utvidet bo- og arbeidsmarkedsregionene. Dette har gitt en betydelig befolkningsvekst i hele Trondheimsregionen og aksene Orkanger Trondheim, Stjørdal Trondheim og Støren Trondheim har vært prioriterte mht. kollektivtilbudet ettersom mange har sine arbeidsplasser i Trondheim, men hvor også noe pendling går motsatt veg. Med et naturbasert næringsliv og et sterkt industrimiljø på Orkanger, er tilrettelegging for transport av varer og gods viktig. Vegnettet er utbedret, eller i ferd med å bli utbedret, gjennom sterk satsing på «Laksevegen», gjennom Fosen-pakken og E6 utbyggingen. En betydelig økning i forventet godsmengde krever aktivt arbeid for å få godstransport over på sjø og bane. Beslutning om framtidig godsterminal og havn, gjør at fokus nå kortsiktig flyttes over på å finne de beste arealmessige løsningene. Like fullt krever økningen i godsmengdene framover fokus på miljømessige bedre løsninger. Mulighetene for bruk av sjøvegen har endret seg bl.a. som følge av etableringen av Hitra kysthavn på Sandstad og et forsterket havnesamarbeid i hele Trondheimsfjorden. Elektrifisering av Meråkerbanen vil bidra til bedre og mer stabile forbindelsesveg mellom øst og vest og med Skogn havn som mulig kombinert vei-, bane- og jernbaneterminal for eventuell skiping av gods til Sverige og det baltiske området gjennom Trondheimsfjorden. 1 NIFU/NHOs kompetansebarometer 2015 Utfordringsdokument til Strategiplan Side 1

8 Strukturer i spill Regjeringen har igangsatt en rekke strukturreformer som åpenbart vil påvirke lokalt og regionalt nivå på ulike måter. I tillegg til den pågående prosessen med fokus på framtidig kommunestruktur, er det også varslet en gjennomgang av det regionale nivået. I tillegg er mange statlige etater utfordret på strukturendringer. Noen eksempler er politiet, høyere utdanningsinstitusjoner, Innovasjon Norge og Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kriminalomsorgen samt Fylkesmannsembetene. Regionalt varsler så å si samtlige regionale statsetater at de er utfordret på strukturendringer. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at dette skjer uten sentral samordning og dermed uten en gjennomgripende vurdering av hvordan dette påvirker lokalt og regionalt nivå både mht. effekter for tjenesteytingen, men også mht. grunnleggende forståelse for ulikhetene i landet og uten en vurdering av effektene for framtidig lokalisering av arbeidsplasser. Det regionale nivået er i spill, men samtidig er det flertall i Stortinget for et folkestyrt regionalt nivå. Fylkesrådmannens forslag til utfordringsdokument er utarbeidet før Oppgavemeldingen er behandlet i Stortinget (dato for behandling er ). Oppgavemeldingen 2 definerer regional utvikling som en sentral rolle for et framtidig regionalt nivå, men fastslår samtidig at næringsutvikling skal overføres til kommunene og at regionale myndigheter skal ha en redusert rolle i arealpolitikken. Det er da all mulig grunn til å reise spørsmålet om hva som gjenstår av virkemidler og myndighet for å utøve en slik regional utviklingsrolle. Regjeringens forslag innebærer at de største bykommunene vil kunne overta en betydelig andel av fylkeskommunens tjenesteytende oppgaver innenfor kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenester. Trondheim kommune har vedtak om å utrede muligheten for å overta de samme oppgavene. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at verken regjeringen eller Trondheim kommune så langt har vurdert konsekvensene for regionen for øvrig. Vår landsdel har Trondheim som en sterk og voksende motor, men også et næringsliv basert på naturressurser som forutsetter bosetting og arbeidskraft i alle deler av fylket. Dette må prege forståelsen og tilnærmingen i det regionale utviklingsarbeidet på alle plan. Trondheim er i kraft av sin størrelse og tyngde en kommune som i motsetning til fylkets øvrige kommuner påvirker et større omland. Dette er et perspektiv som må med i strukturdiskusjoner i Trøndelag ikke minst som følge av regionens faktiske struktur og mangel på større tyngdepunkt ut over Trondheim. Arbeidet med å vurdere grunnlaget for ett trøndelagsfylke (Trøndelagsutredningen) pågår for fullt. Utgangspunktet for arbeidet er at regionen trenger et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. På tilsvarende måte bør samordning og avveiing mellom ulike sektorinteresser på regionalt nivå legges til et regionalt folkestyrt nivå og dermed bidra til at det regionale folkevalgte nivået tillegges makt og myndighet for å fylle rollene som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Dette grunnleggende perspektivet på framtidig rolle endres ikke selv med endringer i kommunestrukturen. Trøndelag en komplett region Trøndelag kan på mange måter sees som en «komplett» region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser, og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt. Dette gjør at man ikke er like sårbare som region ved nedgang/endringer i enkeltsektorer, slik vi eksempelvis ser i petroleumsindustrien nå. Næringsmessig er dette et godt utgangspunkt for å skape et samfunn i god balanse, med bosetting og aktivitet i ulike samfunnstyper rundt om i hele 2 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Utfordringsdokument til Strategiplan Side 2

9 regionen. De fleste naturressursene finnes i distriktene; i havrommet, i jordsmonnet og skogen, på fjellet og i utmark. For å kunne dra nytte av dette må det bo folk der ressursene er. Slik kan regionen tilby et bredt spekter av utfordringer og muligheter til FoU-miljø og spesialiserte næringsaktører. God kobling mellom FoU-kompetansen i Trondheim og aktører i distriktet, legger forutsetningene til rette for at regionen kan håndtere og videreutvikle hele næringskjeder; fra ressursuthenting, bearbeiding og foredling, fram til salgbart produkt som skal markedsføres og transporteres til markedet. Forutsetningen er at aktørene, både innenfor offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunn samspiller godt, og har vilje og evne til å utnytte hverandres styrker og muligheter. Kan økte investeringer i bedre bredbåndsløsninger i distriktet ytterligere forsterke et slikt bosettingsmønster ved at mulighetene for å ha en arbeidsplass nær hjemmet øker (for begge)? Kan det skapes nye fellesarenaer hvor det tilrettelegges for arbeids- og studieplasser (bibliotek, andre?) gjennom god nett tilgang og gode lokaler i sterkere grad og slik redusere pendlingen? Bolyst skapes gjennom attraktive lokalsamfunn og bydeler der man finner grunnleggende trygghet mht. offentlige tjenester med kommunene som den klart viktigste tjenesteleverandøren i det daglige. Et rikt fritids- og kulturliv er viktig for bolysten og for muligheten for å ta del i aktiviteter som gir sosial inkludering og mestring. Vi vet at deltagelse og mestring er forhold som bidrar til god folkehelse og fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å stimulere både det profesjonelle kulturlivet og den amatørbaserte aktiviteten. Regioner med økende utfordringer Den negative befolkningsutviklingen i deler av fylket gir utfordringer både på kort og lang sikt. Allerede på kort sikt påvirker dette direkte kommunenes inntektsnivå og dermed grunnlaget for, og bredden, i de grunnleggende tjenestene overfor innbyggerne. Dette gjelder spesielt deler av innlandskommunene og deler av Fosen-regionen. Framskriving av befolkningsutviklingen viser synkende aldersbæreevne (forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen) i de aller fleste kommunene. Dette får naturlig nok også konsekvenser for fylkeskommunen som tjenesteprodusent og utviklingsaktør. I deler av regionen er det få vekstmotorer og større bedrifter og primærnæringer og offentlig sektor utgjør en relativt stor andel av samlet sysselsetting. Målsettingen om sterkere overgang til «grønn vekst» gir innlandsregionen naturgitte fortrinn som vil kunne gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Fosen-regionen, samt Snillfjord, står foran betydelige utbyggingsprosjekter (vind, kampfly) som krever god tilrettelegging i en hektisk byggefase og gir utfordringer også for fylkeskommunens vegnett og ferjetransport. Samlet gir disse utviklingstrekkene utfordringer for kommune- og regionnivået til å se på andre måter å organisere tjenestene på framover; mer koordinert og med ambisjon om synergier i oppgaveløsningen på tvers av dagens etablerte strukturer, roller og ansvarsområder. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 3

10 Bærekraft-klima- og energiutfordringer Målsettingene om bærekraftig utvikling forutsettes å gjelde alle samfunnsområder. De valgene som tas i dag vil være kritisk avgjørende for mange generasjoner framover og noen vil være irreversible. Internasjonalt er FNs nye bærekraftsmål viktige. Tusenårsmålene skal være innfridd innen utgangen av Debatten går nå om hvilke mål verden skal sette seg etter Dette vil angå oss på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. (http://www.fn.no/tema/fns-tusenaarsmaal/dette-er-de-nyebaerekraftsmaalene). Det sterke FoU-miljøet er ett av regionens fortrinn. Bærekraftig samfunnsutvikling ble trukket fram av NTNU som ett av fire strategiske satsingsområder i perioden Trøndelag har en unik posisjon for å bli den ledende regionen i det såkalte «grønne skiftet» hvor Norge gradvis må ta omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Dette handler om overgang fra fossil brensel til andre energiformer basert på fornybar energi, men også mer bærekraftig produksjon i alle sektorer. Det stilles betydelige ressurser til rådighet både nasjonalt og internasjonalt for utvikling av miljøteknologi, noe FoU-miljøene og et allsidig næringsliv i regionen bør være godt posisjonert på å ta del i. Dette krever at virkemiddelaktørene samspiller godt for å øke innovasjonstakten i hele næringslivet. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 4

11 2. Økonomiske rammer og utvikling 2.1 Status for 2015 Med en forbedring i netto driftsresultat på 258 mill. kr sammenlignet med 2013, har Sør-Trøndelag fylkeskommune klart å få kontroll på kostnadsveksten i løpet av Flere tiltak innenfor kollektivtrafikken har gitt positive resultater og har samlet sett bidratt til å redusere merforbruket fra 175 mill. kr til 9,4 mill. kr. Sammen med iverksatte tiltak på andre områder, bl.a. lavere avdrag på lånegjelden og et lavt rentenivå, har dette bidratt til å rette opp økonomien på kort sikt. Det hefter fortsatt usikkerhet ved kostnadsutviklingen innen kollektivtrafikken for inneværende år. Dette henger sammen med den innsparingsplanen som er lagt innenfor AtBs ansvarsområder for å tilpasse driften til et lavere kostnadsnivå. Dette er en krevende øvelse, og det er mange forhold som skal lykkes for at innsparingsmålet skal nås. Revidert nasjonalbudsjett 2015 Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet Dette gir tilsvarende nedjustering for Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli ytterligere 1,0 mrd. kr lavere. Samlet skatteinngang blir da 1,6 mrd. kr lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015 med 192,2 mill. kr, hvorav 187,3 mill. kr foreslås fordelt etter skatteandel. For Sør-Trøndelag fylkeskommune medfører dette at rammetilskuddet øker med om lag 11 mill. kr. 2.2 Utsikter for I kommuneproposisjonen for 2016, som ble lagt fram den 12. mai, legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorenes samlede inntekter i 2016 på om lag 6 til 7 mrd. kroner. Herav er mellom 4,5 og 5 mrd. kr frie inntekter. Inntektsveksten for 2016 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett Det legges opp til at fylkeskommunene får 500 mill. kr av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Herav er 200 mill. kr begrunnet i behovet for videre opprusting av fylkesveiene. Anslått vekst for Sør- Trøndelag fylkeskommune er om lag 30 mill. kr, hvor om lag 12 mill. kr er begrunnet i økt satsing på fylkesveier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 5

12 Konjunktursituasjonen De viktigste makroøkonomiske perspektivene for planperioden kan oppsummeres i følgende punkter: Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg betraktelig, som årsgjennomsnitt med 5,3 % i Det ligger an til nesten like stor svekkelse i Dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Fallende investeringer i petroleumsnæringen og det sterke fallet i oljeprisen gir lavere sysselsetting i Norge i Iflg SSB passerer Norges handelspartnere konjunkturbunnen ved inngangen til 2016, noe tidligere i land som USA, Storbritannia og Sverige, og noe senere i euroområdet Styringsrentene i Norge forventes å ligge på et lavt nivå i kommende strategiplan-periode pga. lavt rentenivå ute og svak realøkonomisk vekst innenlands Inntektsutvikling Etter flere år med varslede endringer i fylkeskommunenes inntektssystem, ble disse innført fra De nye kostnadsnøklene retter opp skjevheter som har oppstått de siste 20 årene. For Sør-Trøndelag fylkeskommune betyr overgangen til nye kostnadsnøkler en økning i rammetilskuddet på om lag 46 mill. kr (2015-kr). Dette fases inn over en periode på 5 år. Omlegging til 87,5 % symmetrisk skatteutjevning vil også virke positivt for Sør-Trøndelag fylkeskommune, anslått virkning første år er 4,9 mill. kr. For kommende planperiode tas det utgangspunkt i at det økte inntektsnivået i 2016 reelt vil bli videreført i I den grad det skjer en ytterligere økning vil den være knyttet til spesielle satsingsområder angitt fra sentralt hold med tilhørende utgiftsbehov. Ut over dette legges det til grunn en flat utvikling i skatteinntekter og rammetilskudd. Skatteinntektene Lavere oljepris og de fallende investeringene i petroleumssektoren, anslagsvis 16 % i 2015 og 8 % i 2016, vil på sikt kunne føre til en lavere aktivitet og dermed lavere skatteinngang. Flere kommuner og fylkeskommuner melder allerede om svikt i skatteinngangen og har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettrevisjoner. Sør-Trøndelag har imidlertid et bredt sammensatt næringsliv, og STFK ser så langt ut for å unngå større svikt i skatteinntektene som følge av lavere aktivitet innenfor olje- og gassnæringen. Fylkesrådmannen vil imidlertid følge utviklingen i skatteinngangen tett, både i 2015 og 2016, og følge opp med eventuelle budsjettjusteringer om situasjonen skulle kreve det. Synkende innbyggertall for åringer Fremskrevet utvikling for innbyggertall for åringer viser at STFK vil få en reduksjon i denne gruppen frem mot Eventuell endring i rammetilskuddet som følge av dette, er avhengig av hvordan utviklingen i vårt fylke varierer med tall for hele landet. Frem mot 2019 vil vi ha år hvor vi kommer bedre ut, og år hvor vi kommer dårligere ut enn landet totalt. Etter som kriteriet antall råringer er vektet tungt i inntektssystemet (ca 47 %), gir små endringer i kriteriet store beløpsmessige utslag. Fylkesrådmannen vil derfor følge utviklingen nøye, men vil vektlegge å holde tjenesteområdenes budsjetter stabile over år, selv om vi kan oppleve svingninger i inntektsnivå fra det ene året til det andre. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 6

13 Kostnadsutvikling I de senere årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt kostnadsutfordringer innenfor bl.a områder som vedlikehold, kollektivtrafikk og pensjon. Vedlikehold Det er fortsatt store utfordringer innenfor vedlikehold av vei og skolebygg. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med de siste årene til drift og vedlikehold av fylkesvei er på et nivå som generer økt forfall. Tall fra Statens vegvesen viser at det samlede tilskuddsbehovet for å ta igjen forfallet, samt oppgradere veinettet til dagens standardkrav, anslås til kr 2,4 mrd for Sør-Trøndelag sin del (2013-kroner). Selv om fylkeskommunen har fått et stort antall nye skolebygg, er det viktig at det avsettes tilstrekkelige midler til vedlikehold for å ivareta verdiene, samt å redusere fremtidig investeringsbehov. Det anslås et behov for å øke vedlikeholdsbudsjettet med om lag kr 15 mill. over en tiårsperiode regnet fra Kollektivtrafikken Hovedutfordringen innen kollektivtrafikken er at fylkeskommunen med dagens rammer ikke har økonomisk grunnlag til ønsket trafikkvekst i Trondheim eller til økt kapasitet/rutetilbud i distriktet. I dag kan investering til kollektivinfrastruktur søkes finansiert gjennom bymiljøavtaler. Det er imidlertid helt nødvendig for å nå «nullvekstmålet» at i tillegg til investeringer må permanente økninger i driftskostnadene dekkes av permanente tilskudd fra Staten. Synkende elevtall i distriktet Elevtallet i de videregående skolene totalt for STFK vil holde seg relativt stabilt i perioden fremover, men i enkelte regioner vil elevtallet synke dramatisk. Dette tvinger frem et behov for å se på strukturgrep for å holde enhetskostnadene på et forsvarlig nivå. Se også kap. 4 Opplæring. Pensjon Pensjonskostnadene har økt relativt kraftig de siste årene bl.a på grunn av høy lønnsvekst, økte avsetningskrav som følge av økt levealder og lav avkastning på pensjonsfond. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) forventer at både pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye i årene som kommer. I følge KMD er tjenestepensjon en del av lønnsvilkårene og de kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Lønnsveksten sank i 2014 til 3,1 prosent, den lavest nominelle veksten på 20 år. Iflg SSB forventes det fortsatt en nedgang i lønnsveksten i 2015, før den øker igjen i I 2016 er det også et hovedoppgjør i lønnsforhandlingene. Erfaringsmessig vil dette gi en høy reguleringspremie som det bør tas høyde for i budsjettene. Siden det forventes at pensjonskostnadene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, vil det bli vurdert å øke enhetenes beregningssats (arbeidsgivers andel) for pensjon i KLP fra 18,0 % til anslått kostnad fra KLP (ca 19,5 % - 20,0 %). Pt foreligger det ingen informasjon om eventuelle endringer i Statens pensjonskasse (SPK). Det vises for øvrig til Opplæring og kap Utfordringsdokument til Strategiplan Side 7

14 Renteutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommunes reglement for finansforvaltning sier at vi skal ha en kortsiktig lånefinansiering. Alle fylkeskommunens lån har 2 års løpetid (bullet) med kvartalsvis rentebetaling og med flytende rente Nibor 3 mnd. + fast margin. Nibor 3 mnd ligger pt på ca 1,5 % og gjennomsnittlig margin pr var 0,1435 % Med denne strategien er det nødvendig å sikre seg mot store svingninger i pengemarkedsrentene. Dette gjøres ved at differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente avsettes til rentefond. Den budsjetterte renten er i gjeldende strategiplan satt til 4 %. Renten har nå i en lang periode vært lav, slik at det har vært mulig å sette av penger til rentefondet. Avsatt beløp pr var 180,1 mill. kr. Rentefondet er en del av disposisjonsfondet, men regnes som bundne midler. Fylkestinget har satt et «tak» på rentefondet på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Dette «taket» er nå nådd. Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansreglement ble endret i sak FT 89/2014 slik at det skulle være mulig å binde rentenivået over lengre tid. Dette ble fulgt opp i sak FU 392/14, hvor fylkesutvalget ba fylkesrådmannen om å binde renten på opp til 2,0 milliarder kr av lånegjelden. Det er inngått rentesikringsavtaler på totalt 2,0 milliarder kr med varighet 10 år med en gjennomsnittlig rente på 1,76 %. Det er få signaler på at renten vil stige mye i kommende strategiplanperiode. 3 mnd. Nibor er forventet å holde seg under 2 % i hele perioden. Samtidig som finansreglementet ble endret slik at det ble mulig å binde rentenivået ble det også åpnet mulighet for å tilpasse rentefondets størrelse til den andelen av låneporteføljen som ikke er sikret. 2.3 Gjeldssituasjonen Fra og med 2014 blir all merverdikompensasjon vedrørende investeringer ført til inntekt i investeringsregnskapet. Ut over dette blir investeringene stort sett lånefinansiert, bortsett fra statlig tilskudd og bompenger. For en del av lånene som gjelder fylkesvei og skolebygg mottas rentekompensasjon fra staten. De statlige ordningene med rentekompensasjon benyttes fullt ut. Netto lånegjeld ved utgangen av 2014 var mill. kr. Det er i tillegg vedtatt låneopptak for å dekke udekte investeringer i 2014 på 104 mill. kr. Av netto lånegjeld er 923 mill. kr lån med rentekompensasjon. Dersom det ikke vedtas nye låneopptak ut over det som er vedtatt i Strategiplan vil netto lånegjeld flate ut i perioden. Dersom en greier å holde avdragene på samme nivå som nye låneopptak vil lånegjelden kunne reduseres fra Dette er mulig dersom en ikke vedtar store nyinvesteringer og holder låneopptakene til fylkesveg og bedre skolebygg/teknisk oppgradering på samme nivå som i dag. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 8

15 Fylkeskommunen forskotterer bompengeinntektene for Fosenvegene AS. Det er pr tatt opp lån på 185 mill. kr som er lånt ut videre til Fosenvegene AS. Renter og avdrag på dette lånet dekkes av framtidige bompengeinntekter og framkommer ikke i netto lånegjeld. KOSTRA-tall viser at Sør-Trøndelag ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld pr. innbygger: Det samme gjelder netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Utfordringsdokument til Strategiplan Side 9

16 2.4 Disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 var disposisjonsfondet totalt på 233,2 mill. kr, en økning på 70,6 mill. kr fra året før. Den ubundne delen av disposisjonsfondet er nå null. I gjeldende strategiplan er det satt av 29,3 mill. kr i 2015, 17,6 mill. kr i 2016, 13,2 mill. kr i 2017 og 8,7 mill. kr i 2018, til sammen 68,7 mill. kr totalt i perioden. Fylkeskommunen har hatt som mål at den ubundne delen av disposisjonsfondet bør være ca. 3 % av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter, dvs. ca. 128 mill. kr ved utgangen av Dersom vi skal greie å komme opp i et disposisjonsfond på anbefalt størrelse må det tas noen grep i kommende strategiplanperiode. Renteutviklingen og økt avsetning til disposisjonsfond Etter som fylkeskommunen nå har bundet renten på 2,0 milliarder av lånemassen til 1,76 % i 10 år framover er det unødvendig å budsjettere med 4 % på hele lånemassen. Det betales fremdeles en margin på mellom 0,10 og 0,20 % som ikke blir dekket gjennom rentebytteavtalene. Det vil derfor være nødvendig å budsjettere med opp mot 2 % på 2,0 mrd. kr av lånemassen. Når det gjelder de lånene vi mottar rentekompensasjon for har rentenivået ingen betydning. Kompensasjonen følger renten i Husbanken som pt er 2,08 %, og sannsynligvis vil ligge høyere enn 3 mnd. Nibor fremover også. For de øvrige lånene, som foreløpig er knyttet til 3 mnd. Nibor, bør vi fremdeles budsjettere med 4 % rente og sette av en eventuell differanse til fritt disposisjonsfond. Rentefondet er pr på 180,1 mill. kr., tilsvarende ca. 4 % av den totale lånemassen. Det er nå i finansstrategien åpnet for å vurdere dette taket etter som renten på en stor andel av lånemassen er sikret. Dersom det forutsettes at rentefondet skal sikre den delen av låneporteføljen som er knyttet opp mot flytende rente utgjør denne som tidligere påpekt ca. 1,6 mrd. kr. Et rentefond med denne forutsetningen gir et tak ved siste årsskifte på 64 mill kr. Fylkesrådmannen vil derfor påpeke at dagens rentefond er stort nok for kommende økonomiplanperiode med de investeringer som er igangsatt og planlagt. Differansen mellom budsjettert rente på 4 % for denne delen av låneporteføljen og en fortsatt lav flytende rente, vil gi muligheter for å avsette midler til fritt disposisjonsfond i perioden slik oversikten under viser. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 10

17 År Lån med flytende rente og uten Til disposisjonsfond (mill. kr) rentekompensasjon (mill. kr) Dersom vi greier dette vil den ubundne delen av disposisjonsfondet i 2019 ha kommet opp i ca. 200 mill. kr samtidig som vi har et rentefond som sikrer oss mot moderate økninger i renten i mange år framover, f. eks. vil vi kunne tåle ca. 4 % økning av renten i 4-5 år uten at det vil måtte gå ut over tjenesteproduksjonen. Fylkesrådmannen vil sterkt anbefale å la de avsatte midlene på rentefondet forbli på denne størrelsen til tross for at renterisikoen er redusert gjennom de rentesikringene som er foretatt. I tillegg bør en legge vekt på å få avsatt midler til ubundet disposisjonsfond i perioden. Fylkesrådmannen vil i tillegg foreslå at avkastningen på dagens rentefond på 180 mill kr avsettes til bruk innenfor innovasjon og nyskapning. Med en avkastning på 3 % som er iht. til dagens innskuddsrente vil dette gi årlig mellom 5-6 mill kr til disposisjon. Dette vil gi fylkeskommunen en helt annen mulighet til å understøtte kommersialiseringen av gode ideer fra FOU-miljøene i Trøndelag. 2.5 Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Med bakgrunn i siste års utvikling, gjeldende strategiplan og andre sentrale perspektiver framover, kan situasjonen kort oppsummeres slik: Positivt netto driftsresultat på 186,8 mill. kr i 2014 På nasjonalt nivå oppleves svikt i skatteinntektene. STFK er ikke rammet i særlig grad, men utviklingen følges nøye. Gjeldsnivået er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, og vil fortsatt øke noe fremover før den flater ut. Dette vil gi økte avdrags- og rentekostnader i løpet av perioden Renterisikoen er imidlertid redusert gjennom utsikter til fortsatt lav rente, oppfylt rentebufferfond, samt langsiktig rentesikring på 2 mrd. kr av lånegjelda Rentebufferfondet var på kr 180,1 mill. kr. pr Midlene bør forbli stående i fondet til tross for de rentesikringene som er gjennomført Fremtidig avkastning fra rentefondet benyttes innenfor innovasjon og nyskapning Fri disponibel del av disposisjonsfondet står i null. Det må vektlegges å avsette midler til fritt disposisjonsfond for å takle uforutsette kostnader og svingninger i økonomien Etter å ha vært nede mot minste tillatt avdrag for nedbetaling av gjeld, betales avdragene nå ihht opprinnelig plan. Fortsatt usikkerhet rundt kostnadsnivået innenfor kollektivtrafikken knyttet til effekt av innsparingsplan i I tillegg avhengig av fortsatt passasjer- og inntektsvekst, budsjettert til 2,0 %, for å nå budsjettene Fortsatt stort behov for oppgradering og vedlikehold av fylkesvegnettet Vedlikehold av skolebygg bør styrkes for å fjerne vedlikeholdsetterslepet Lærlingtilskuddet er underfinansiert i utgangspunktet, samt at det økende antall lærlingkontrakter ikke er fulgt opp i fylkeskommunens budsjett En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl.a. ved at det i en viss grad er mulig å avsette driftsmidler til investeringer, og at det finnes tilstrekkelige reserver til å møte framtidig usikkerhet. Bruken av Utfordringsdokument til Strategiplan Side 11

18 frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke disposisjonsfondet (som buffer mot usikkerhet), mot å styrke egenfinansieringen av investeringer. Det ser ut som vi fortsatt kan forvente lave renter i kommende planperiode. Fylkeskommunen bør derfor benytte muligheten til å styrke den frie ubundne delen av disposisjonsfondet. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale å benytte perioden med lav renter til å øke avsetningen til disposisjonsfondet. Fylkeskommunen vil: At budsjettert rentesats settes til 4 % i 2016 for den flytende delen av lånemassen og 2% for den delen som er rentesikret At differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente settes av til disposisjonsfond At dagens midler avsatt til rentebufferfondet blir stående til tross for redusert renterisiko At avkastningen fra rentebufferfondet benyttes til tiltak innenfor innovasjon og nyskaping At nye tiltak på sektorområdene, som foreslås for , må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter Utfordringsdokument til Strategiplan Side 12

19 3. Organisasjon og interne strategier 3.1. Effektive støttetjenester Fylkesrådmannen har som ambisjon at støttetjenestene i STFK skal levere tjenester av god kvalitet, på en effektiv måte og uten unødvendig kostnadsbruk. Tabellen under viser en sammenligning av brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger mellom STFK, landet uten Oslo og Midt- Norge (STFK, NTFK og MRFK). NOK Brutto driftsutgift til adm og styring pr innbygger Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet u Oslo Tabellen viser at STFK over tid har hatt lavere driftskostnader til administrasjon sett i forhold til sammenlignbare enheter. Det relativt markante fallet i administrasjonskostnader fra 2013 til 2014 for STFKs del, skyldes at kostnader til administrasjon for Fagenhet for opplæring, Regional utvikling og Fylkestannlegen i 2013 er flyttet til de respektive tjenestene i 2014 (nye retningslinjer fra KOSTRA). Noen fylkeskommuner foretok antagelig denne flyttingen allerede i 2013 og noen har ikke flyttet alt enda Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet I sak 123/14 vedtok fylkestinget ny arbeidsgiverpolitikk for perioden Arbeidsgiverpolitikken angir konkrete satsingsområder som: Etikk, helse, miljø og sikkerhet (HMS), kompetanse, mangfold og likeverd, identitet og omdømme, risikobasert internkontroll og risikostyring samt midlertidighet og heltid. I kommende periode vil fokus være rettet mot implementering av politikken. Dette vil være en kontinuerlig prosess som innebærer endring av praksis, atferd, strukturer, kompetanse eller verdier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 13

20 3.3. Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid En eventuell. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, medfører økt behov for prosess- og endringskompetanse. Dette påvirker både arbeidsgiverpolitiske og organisatoriske forhold. I Trøndelagsutredningen beskrives hvilke personalpolitiske virkemidler som bør etableres for å kunne gjennomføre en forsvarlig og trygg omstillingsprosess, samt sørge for at vi beholder nødvendig kompetanse i organisasjonen. Noen av de personalpolitiske virkemidlene som må etableres i en slik omstillingsprosess kan medføre økte kostnader i en overgangsperiode. Den økonomiske virkningen av disse tiltakene vil mest sannsynlig komme først i 2018, forutsatt dagens fremdriftsplan for sammenslåingsprosessen. Fylkesrådmannen vil derfor benytte 2016 til å utrede nærmere de kostnadsmessige konsekvenser av omstillingen Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre satsingen på digitalisering av innbyggerdialogen og de interne arbeidsprosessene. STFK er langt fremme blant fylkeskommunene når det gjelder å utvikle og å ta i bruk nye løsninger, og vi bidrar i flere nasjonale samarbeidsprosjekt for å støtte opp under de nasjonale målsettingene innenfor IKT-området. Å etablere digitale kommunikasjonsløsninger med brukerne av fylkeskommunens tjenester er klokt av flere grunner. Brukerne kan nå fylkeskommunen når som helst, fra hvor som helst, forutsatt tilgang til internett. Automatiske behandlingsprosesser sikrer hurtig og lik behandling av brukernes forespørsler, samtidig som det frigjør tid hos våre ansatte som slipper manuell behandling av rutinemessige arbeidsoppgaver. En eventuell sammenslåing med Nord-Trøndelag fylkeskommune vil medføre at det blir større geografiske avstander mellom de ansatte i fylkeskommunen, og mellom fylkeskommunen og brukerne i en del tilfeller. Det må derfor satses på å utvikle nye digitale løsninger for ekstern og intern samhandling som gjør at geografisk avstand betyr mindre. Digitalisering og automatisering av interne arbeidsprosesser gir store effektiviseringsgevinster totalt for fylkeskommunen, og fylkesrådmannen vil fortsette arbeidet med å forenkle og forbedre interne arbeidsprosesser. For de sentrale støttetjenestenes del så kan disse prosessene medføre økt oppdragsmengde, etter som oppgaver flyttes fra ytre enheter til sentrale enheter. Dette kan være kontrolloppgaver, drift og support av nye IKT-system, samt støtte og veiledning til brukerne. Fylkesrådmannen ønsker å ha økt oppmerksomhet på hvordan vi realiserer gevinster som følge av mer effektive arbeidsmåter. Det vil derfor bli innarbeidet modeller for gevinstrealisering som en naturlig del av de forbedringsprosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 14

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan 1999-2004 Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 Sak: Saksbehandler: Knut

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund

Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle har den noen verdi og for hvem? Regional kontrollutvalgssamling 25.9.13 Karen Espelund STFK: Hva er samfunnsoppdraget? 1. Fylkeskommunen: Innrette egne tjenester,

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN OG UTVIKLINGEN FOR ØRU-KOMMUNENE BAKGRUNN De siste fire årene har gitt kommunesektoren en relativt sterk realvekst i inntektene. En stor andel av veksten har kommet som øremerkede

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Eier. Eiendomsforvalter. Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning

Eier. Eiendomsforvalter. Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning Rådmann Rektor Eier Eiendomsforvalter Bruker Elev Innbygger Pårørende Publikum Kommunens handlingsrom og verdiskaping gjennom bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6. januar 2012 Margareth Belling Noen

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune - IKT-infrastruktur i Sør-Trøndelag Pål M. Dahlø - Leder IKT-programmet - Prosjektleder IKT-infrastruktur og digital utvikling Innhold i denne orienteringen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser

Videre arbeid om alternative løsninger og konsekvenser SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802075 : E: 145 : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.04.2008 29/08 Bystyret 29.04.2008 ØKONOMISK OMSTILLING

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer