STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGIPLAN 2016-2019. Utfordringsdokument"

Transkript

1 STRATEGIPLAN Utfordringsdokument

2 Vår ambisjon: Å utvikle regionen til en av Europas mest kreative regioner Våre verdier: Vi skal gjøre hverandre gode, vi skal være grensesprengende Roan 1632 Osen 1633 Åfjord 1630 Frøya 1620 Hitra 1617 Ørland 1621 Agdenes 1622 Bjugn 1627 Rissa 1624 Hemne 1612 Snillfjord 1613 Orkdal Skaun Trondheim Malvik Klæbu 1662 Meldal 1636 Melhus 1653 Selbu 1664 Rennebu 1635 Midtre Gauldal 1648 Holtålen 1644 Tydal 1665 Oppdal 1634 Røros km Areal: km2 Kommuner: 25 Innbyggere:

3

4

5 1. FYLKESKOMMUNENS SAMFUNNSOPPDRAG 1 2. ØKONOMISKE RAMMER OG UTVIKLING Status for Utsikter for Gjeldssituasjonen Disposisjonsfond Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering ORGANISASJON OG INTERNE STRATEGIER Effektive støttetjenester 13 Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet 13 Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid 14 Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser 14 Eiendomsforvaltning 15 Investeringer OPPLÆRING Innledning 17 Kort sammendrag av strategiplanen Økonomisk situasjon 18 Fagopplæring 20 Gjennomføring 21 Vurdere et mer helhetlig opplæringstilbud for elever i sosiale og medisinske institusjoner 22 Nytt skoleadministrativt system og læringsplattform 22 Fremmedspråk tilbudet i kinesisk 23 Investering 23

6 5. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Innledning 27 Økonomisk situasjon 27 Nye tiltak og strategier 27 Endringer i vedtatte strategier KULTUR, VELFERD OG MILJØ Innledning 33 Økonomisk situasjon 33 Nye tiltak og strategier 33 Endringer i vedtatte strategier TANNHELSE Innledning 37 Økonomisk situasjon 37 Nye tiltak og strategier SAMFERDSEL Innledning 39 Vei - Utfordringer 39 Kollektiv - Utfordringer 42 Investering 44

7 1. Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Fylkeskommunens samfunnsoppdrag i rollen som regional utviklingsaktør tar utgangspunkt i den overordnede målsettingen om bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Innretningen av det videregående skoleløpet er viktig i et helhetlig utdanningsløp som skal bidra til riktig og tilstrekkelig kompetanse for samfunns- og næringsliv. Dette krever tett samspill både med næringslivet i forhold til framtidig behov, men også med kommunene som grunnskoleeiere dersom prioriterte innsatsområder i det videregående skoletilbudet faktisk skal få søkning. Tilsvarende vil det være viktig å bidra til at de høyere utdanningsinstitusjonene er i aktivt samspill med regionens arbeidsliv. NTNU skal selvsagt ha en nasjonal og internasjonal ambisjon, men trenger praksisplasser og samspill med næringslivet også underveis i et studieløp. Et slikt samspill vil også gi grunnlag for økt innovasjonsevne hos regionens næringsliv. For kommunenes framtidige arbeidskraftbehov er de sentrale profesjonsutdanningene helt avgjørende. Et arbeidsliv i endring vil kreve etter- og videreutdanning av ansatte. De deler av det private næringslivet som har et udekket kompetansebehov svarer at hovedstrategien i forhold kompetanseheving framover vil være å heve kompetansen til dagens ansatte primært gjennom interne kurs, men også i form av kurs i regi av eksterne tilbydere samt tilrettelegging for at ansatte tar fagbrev eller svennebrev. 1 Bo- og arbeidsmarkeder er ikke statiske, men endres bl.a. som følge av enklere og kortere reiseveg. Akseptabel pendlingsavstand anses for å være avgrenset til en time hver veg. Utbygging av både vegnett og kollektivtilbud har endret og utvidet bo- og arbeidsmarkedsregionene. Dette har gitt en betydelig befolkningsvekst i hele Trondheimsregionen og aksene Orkanger Trondheim, Stjørdal Trondheim og Støren Trondheim har vært prioriterte mht. kollektivtilbudet ettersom mange har sine arbeidsplasser i Trondheim, men hvor også noe pendling går motsatt veg. Med et naturbasert næringsliv og et sterkt industrimiljø på Orkanger, er tilrettelegging for transport av varer og gods viktig. Vegnettet er utbedret, eller i ferd med å bli utbedret, gjennom sterk satsing på «Laksevegen», gjennom Fosen-pakken og E6 utbyggingen. En betydelig økning i forventet godsmengde krever aktivt arbeid for å få godstransport over på sjø og bane. Beslutning om framtidig godsterminal og havn, gjør at fokus nå kortsiktig flyttes over på å finne de beste arealmessige løsningene. Like fullt krever økningen i godsmengdene framover fokus på miljømessige bedre løsninger. Mulighetene for bruk av sjøvegen har endret seg bl.a. som følge av etableringen av Hitra kysthavn på Sandstad og et forsterket havnesamarbeid i hele Trondheimsfjorden. Elektrifisering av Meråkerbanen vil bidra til bedre og mer stabile forbindelsesveg mellom øst og vest og med Skogn havn som mulig kombinert vei-, bane- og jernbaneterminal for eventuell skiping av gods til Sverige og det baltiske området gjennom Trondheimsfjorden. 1 NIFU/NHOs kompetansebarometer 2015 Utfordringsdokument til Strategiplan Side 1

8 Strukturer i spill Regjeringen har igangsatt en rekke strukturreformer som åpenbart vil påvirke lokalt og regionalt nivå på ulike måter. I tillegg til den pågående prosessen med fokus på framtidig kommunestruktur, er det også varslet en gjennomgang av det regionale nivået. I tillegg er mange statlige etater utfordret på strukturendringer. Noen eksempler er politiet, høyere utdanningsinstitusjoner, Innovasjon Norge og Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kriminalomsorgen samt Fylkesmannsembetene. Regionalt varsler så å si samtlige regionale statsetater at de er utfordret på strukturendringer. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at dette skjer uten sentral samordning og dermed uten en gjennomgripende vurdering av hvordan dette påvirker lokalt og regionalt nivå både mht. effekter for tjenesteytingen, men også mht. grunnleggende forståelse for ulikhetene i landet og uten en vurdering av effektene for framtidig lokalisering av arbeidsplasser. Det regionale nivået er i spill, men samtidig er det flertall i Stortinget for et folkestyrt regionalt nivå. Fylkesrådmannens forslag til utfordringsdokument er utarbeidet før Oppgavemeldingen er behandlet i Stortinget (dato for behandling er ). Oppgavemeldingen 2 definerer regional utvikling som en sentral rolle for et framtidig regionalt nivå, men fastslår samtidig at næringsutvikling skal overføres til kommunene og at regionale myndigheter skal ha en redusert rolle i arealpolitikken. Det er da all mulig grunn til å reise spørsmålet om hva som gjenstår av virkemidler og myndighet for å utøve en slik regional utviklingsrolle. Regjeringens forslag innebærer at de største bykommunene vil kunne overta en betydelig andel av fylkeskommunens tjenesteytende oppgaver innenfor kollektivtrafikk, videregående opplæring og tannhelsetjenester. Trondheim kommune har vedtak om å utrede muligheten for å overta de samme oppgavene. Fylkesrådmannen registrerer med bekymring at verken regjeringen eller Trondheim kommune så langt har vurdert konsekvensene for regionen for øvrig. Vår landsdel har Trondheim som en sterk og voksende motor, men også et næringsliv basert på naturressurser som forutsetter bosetting og arbeidskraft i alle deler av fylket. Dette må prege forståelsen og tilnærmingen i det regionale utviklingsarbeidet på alle plan. Trondheim er i kraft av sin størrelse og tyngde en kommune som i motsetning til fylkets øvrige kommuner påvirker et større omland. Dette er et perspektiv som må med i strukturdiskusjoner i Trøndelag ikke minst som følge av regionens faktiske struktur og mangel på større tyngdepunkt ut over Trondheim. Arbeidet med å vurdere grunnlaget for ett trøndelagsfylke (Trøndelagsutredningen) pågår for fullt. Utgangspunktet for arbeidet er at regionen trenger et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. På tilsvarende måte bør samordning og avveiing mellom ulike sektorinteresser på regionalt nivå legges til et regionalt folkestyrt nivå og dermed bidra til at det regionale folkevalgte nivået tillegges makt og myndighet for å fylle rollene som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Dette grunnleggende perspektivet på framtidig rolle endres ikke selv med endringer i kommunestrukturen. Trøndelag en komplett region Trøndelag kan på mange måter sees som en «komplett» region, med stor bredde av naturmiljø og naturgitte ressurser, og et utdannings- og forskningsmiljø som dekker alle nivå og alle sentrale fagfelt. Dette gjør at man ikke er like sårbare som region ved nedgang/endringer i enkeltsektorer, slik vi eksempelvis ser i petroleumsindustrien nå. Næringsmessig er dette et godt utgangspunkt for å skape et samfunn i god balanse, med bosetting og aktivitet i ulike samfunnstyper rundt om i hele 2 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Utfordringsdokument til Strategiplan Side 2

9 regionen. De fleste naturressursene finnes i distriktene; i havrommet, i jordsmonnet og skogen, på fjellet og i utmark. For å kunne dra nytte av dette må det bo folk der ressursene er. Slik kan regionen tilby et bredt spekter av utfordringer og muligheter til FoU-miljø og spesialiserte næringsaktører. God kobling mellom FoU-kompetansen i Trondheim og aktører i distriktet, legger forutsetningene til rette for at regionen kan håndtere og videreutvikle hele næringskjeder; fra ressursuthenting, bearbeiding og foredling, fram til salgbart produkt som skal markedsføres og transporteres til markedet. Forutsetningen er at aktørene, både innenfor offentlig sektor, næringsliv og det sivile samfunn samspiller godt, og har vilje og evne til å utnytte hverandres styrker og muligheter. Kan økte investeringer i bedre bredbåndsløsninger i distriktet ytterligere forsterke et slikt bosettingsmønster ved at mulighetene for å ha en arbeidsplass nær hjemmet øker (for begge)? Kan det skapes nye fellesarenaer hvor det tilrettelegges for arbeids- og studieplasser (bibliotek, andre?) gjennom god nett tilgang og gode lokaler i sterkere grad og slik redusere pendlingen? Bolyst skapes gjennom attraktive lokalsamfunn og bydeler der man finner grunnleggende trygghet mht. offentlige tjenester med kommunene som den klart viktigste tjenesteleverandøren i det daglige. Et rikt fritids- og kulturliv er viktig for bolysten og for muligheten for å ta del i aktiviteter som gir sosial inkludering og mestring. Vi vet at deltagelse og mestring er forhold som bidrar til god folkehelse og fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å stimulere både det profesjonelle kulturlivet og den amatørbaserte aktiviteten. Regioner med økende utfordringer Den negative befolkningsutviklingen i deler av fylket gir utfordringer både på kort og lang sikt. Allerede på kort sikt påvirker dette direkte kommunenes inntektsnivå og dermed grunnlaget for, og bredden, i de grunnleggende tjenestene overfor innbyggerne. Dette gjelder spesielt deler av innlandskommunene og deler av Fosen-regionen. Framskriving av befolkningsutviklingen viser synkende aldersbæreevne (forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen) i de aller fleste kommunene. Dette får naturlig nok også konsekvenser for fylkeskommunen som tjenesteprodusent og utviklingsaktør. I deler av regionen er det få vekstmotorer og større bedrifter og primærnæringer og offentlig sektor utgjør en relativt stor andel av samlet sysselsetting. Målsettingen om sterkere overgang til «grønn vekst» gir innlandsregionen naturgitte fortrinn som vil kunne gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Fosen-regionen, samt Snillfjord, står foran betydelige utbyggingsprosjekter (vind, kampfly) som krever god tilrettelegging i en hektisk byggefase og gir utfordringer også for fylkeskommunens vegnett og ferjetransport. Samlet gir disse utviklingstrekkene utfordringer for kommune- og regionnivået til å se på andre måter å organisere tjenestene på framover; mer koordinert og med ambisjon om synergier i oppgaveløsningen på tvers av dagens etablerte strukturer, roller og ansvarsområder. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 3

10 Bærekraft-klima- og energiutfordringer Målsettingene om bærekraftig utvikling forutsettes å gjelde alle samfunnsområder. De valgene som tas i dag vil være kritisk avgjørende for mange generasjoner framover og noen vil være irreversible. Internasjonalt er FNs nye bærekraftsmål viktige. Tusenårsmålene skal være innfridd innen utgangen av Debatten går nå om hvilke mål verden skal sette seg etter Dette vil angå oss på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. (http://www.fn.no/tema/fns-tusenaarsmaal/dette-er-de-nyebaerekraftsmaalene). Det sterke FoU-miljøet er ett av regionens fortrinn. Bærekraftig samfunnsutvikling ble trukket fram av NTNU som ett av fire strategiske satsingsområder i perioden Trøndelag har en unik posisjon for å bli den ledende regionen i det såkalte «grønne skiftet» hvor Norge gradvis må ta omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Dette handler om overgang fra fossil brensel til andre energiformer basert på fornybar energi, men også mer bærekraftig produksjon i alle sektorer. Det stilles betydelige ressurser til rådighet både nasjonalt og internasjonalt for utvikling av miljøteknologi, noe FoU-miljøene og et allsidig næringsliv i regionen bør være godt posisjonert på å ta del i. Dette krever at virkemiddelaktørene samspiller godt for å øke innovasjonstakten i hele næringslivet. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 4

11 2. Økonomiske rammer og utvikling 2.1 Status for 2015 Med en forbedring i netto driftsresultat på 258 mill. kr sammenlignet med 2013, har Sør-Trøndelag fylkeskommune klart å få kontroll på kostnadsveksten i løpet av Flere tiltak innenfor kollektivtrafikken har gitt positive resultater og har samlet sett bidratt til å redusere merforbruket fra 175 mill. kr til 9,4 mill. kr. Sammen med iverksatte tiltak på andre områder, bl.a. lavere avdrag på lånegjelden og et lavt rentenivå, har dette bidratt til å rette opp økonomien på kort sikt. Det hefter fortsatt usikkerhet ved kostnadsutviklingen innen kollektivtrafikken for inneværende år. Dette henger sammen med den innsparingsplanen som er lagt innenfor AtBs ansvarsområder for å tilpasse driften til et lavere kostnadsnivå. Dette er en krevende øvelse, og det er mange forhold som skal lykkes for at innsparingsmålet skal nås. Revidert nasjonalbudsjett 2015 Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet Dette gir tilsvarende nedjustering for Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli ytterligere 1,0 mrd. kr lavere. Samlet skatteinngang blir da 1,6 mrd. kr lavere i 2015 enn lagt til grunn i fjor høst. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015 med 192,2 mill. kr, hvorav 187,3 mill. kr foreslås fordelt etter skatteandel. For Sør-Trøndelag fylkeskommune medfører dette at rammetilskuddet øker med om lag 11 mill. kr. 2.2 Utsikter for I kommuneproposisjonen for 2016, som ble lagt fram den 12. mai, legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorenes samlede inntekter i 2016 på om lag 6 til 7 mrd. kroner. Herav er mellom 4,5 og 5 mrd. kr frie inntekter. Inntektsveksten for 2016 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett Det legges opp til at fylkeskommunene får 500 mill. kr av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Herav er 200 mill. kr begrunnet i behovet for videre opprusting av fylkesveiene. Anslått vekst for Sør- Trøndelag fylkeskommune er om lag 30 mill. kr, hvor om lag 12 mill. kr er begrunnet i økt satsing på fylkesveier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 5

12 Konjunktursituasjonen De viktigste makroøkonomiske perspektivene for planperioden kan oppsummeres i følgende punkter: Fallet i oljeprisen og utsikter til enda lavere renter har bidratt til at krona har svekket seg betraktelig, som årsgjennomsnitt med 5,3 % i Det ligger an til nesten like stor svekkelse i Dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Fallende investeringer i petroleumsnæringen og det sterke fallet i oljeprisen gir lavere sysselsetting i Norge i Iflg SSB passerer Norges handelspartnere konjunkturbunnen ved inngangen til 2016, noe tidligere i land som USA, Storbritannia og Sverige, og noe senere i euroområdet Styringsrentene i Norge forventes å ligge på et lavt nivå i kommende strategiplan-periode pga. lavt rentenivå ute og svak realøkonomisk vekst innenlands Inntektsutvikling Etter flere år med varslede endringer i fylkeskommunenes inntektssystem, ble disse innført fra De nye kostnadsnøklene retter opp skjevheter som har oppstått de siste 20 årene. For Sør-Trøndelag fylkeskommune betyr overgangen til nye kostnadsnøkler en økning i rammetilskuddet på om lag 46 mill. kr (2015-kr). Dette fases inn over en periode på 5 år. Omlegging til 87,5 % symmetrisk skatteutjevning vil også virke positivt for Sør-Trøndelag fylkeskommune, anslått virkning første år er 4,9 mill. kr. For kommende planperiode tas det utgangspunkt i at det økte inntektsnivået i 2016 reelt vil bli videreført i I den grad det skjer en ytterligere økning vil den være knyttet til spesielle satsingsområder angitt fra sentralt hold med tilhørende utgiftsbehov. Ut over dette legges det til grunn en flat utvikling i skatteinntekter og rammetilskudd. Skatteinntektene Lavere oljepris og de fallende investeringene i petroleumssektoren, anslagsvis 16 % i 2015 og 8 % i 2016, vil på sikt kunne føre til en lavere aktivitet og dermed lavere skatteinngang. Flere kommuner og fylkeskommuner melder allerede om svikt i skatteinngangen og har sett seg nødt til å gjennomføre budsjettrevisjoner. Sør-Trøndelag har imidlertid et bredt sammensatt næringsliv, og STFK ser så langt ut for å unngå større svikt i skatteinntektene som følge av lavere aktivitet innenfor olje- og gassnæringen. Fylkesrådmannen vil imidlertid følge utviklingen i skatteinngangen tett, både i 2015 og 2016, og følge opp med eventuelle budsjettjusteringer om situasjonen skulle kreve det. Synkende innbyggertall for åringer Fremskrevet utvikling for innbyggertall for åringer viser at STFK vil få en reduksjon i denne gruppen frem mot Eventuell endring i rammetilskuddet som følge av dette, er avhengig av hvordan utviklingen i vårt fylke varierer med tall for hele landet. Frem mot 2019 vil vi ha år hvor vi kommer bedre ut, og år hvor vi kommer dårligere ut enn landet totalt. Etter som kriteriet antall råringer er vektet tungt i inntektssystemet (ca 47 %), gir små endringer i kriteriet store beløpsmessige utslag. Fylkesrådmannen vil derfor følge utviklingen nøye, men vil vektlegge å holde tjenesteområdenes budsjetter stabile over år, selv om vi kan oppleve svingninger i inntektsnivå fra det ene året til det andre. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 6

13 Kostnadsutvikling I de senere årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt kostnadsutfordringer innenfor bl.a områder som vedlikehold, kollektivtrafikk og pensjon. Vedlikehold Det er fortsatt store utfordringer innenfor vedlikehold av vei og skolebygg. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med de siste årene til drift og vedlikehold av fylkesvei er på et nivå som generer økt forfall. Tall fra Statens vegvesen viser at det samlede tilskuddsbehovet for å ta igjen forfallet, samt oppgradere veinettet til dagens standardkrav, anslås til kr 2,4 mrd for Sør-Trøndelag sin del (2013-kroner). Selv om fylkeskommunen har fått et stort antall nye skolebygg, er det viktig at det avsettes tilstrekkelige midler til vedlikehold for å ivareta verdiene, samt å redusere fremtidig investeringsbehov. Det anslås et behov for å øke vedlikeholdsbudsjettet med om lag kr 15 mill. over en tiårsperiode regnet fra Kollektivtrafikken Hovedutfordringen innen kollektivtrafikken er at fylkeskommunen med dagens rammer ikke har økonomisk grunnlag til ønsket trafikkvekst i Trondheim eller til økt kapasitet/rutetilbud i distriktet. I dag kan investering til kollektivinfrastruktur søkes finansiert gjennom bymiljøavtaler. Det er imidlertid helt nødvendig for å nå «nullvekstmålet» at i tillegg til investeringer må permanente økninger i driftskostnadene dekkes av permanente tilskudd fra Staten. Synkende elevtall i distriktet Elevtallet i de videregående skolene totalt for STFK vil holde seg relativt stabilt i perioden fremover, men i enkelte regioner vil elevtallet synke dramatisk. Dette tvinger frem et behov for å se på strukturgrep for å holde enhetskostnadene på et forsvarlig nivå. Se også kap. 4 Opplæring. Pensjon Pensjonskostnadene har økt relativt kraftig de siste årene bl.a på grunn av høy lønnsvekst, økte avsetningskrav som følge av økt levealder og lav avkastning på pensjonsfond. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) forventer at både pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye i årene som kommer. I følge KMD er tjenestepensjon en del av lønnsvilkårene og de kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Lønnsveksten sank i 2014 til 3,1 prosent, den lavest nominelle veksten på 20 år. Iflg SSB forventes det fortsatt en nedgang i lønnsveksten i 2015, før den øker igjen i I 2016 er det også et hovedoppgjør i lønnsforhandlingene. Erfaringsmessig vil dette gi en høy reguleringspremie som det bør tas høyde for i budsjettene. Siden det forventes at pensjonskostnadene fortsatt vil ligge på et høyt nivå, vil det bli vurdert å øke enhetenes beregningssats (arbeidsgivers andel) for pensjon i KLP fra 18,0 % til anslått kostnad fra KLP (ca 19,5 % - 20,0 %). Pt foreligger det ingen informasjon om eventuelle endringer i Statens pensjonskasse (SPK). Det vises for øvrig til Opplæring og kap Utfordringsdokument til Strategiplan Side 7

14 Renteutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommunes reglement for finansforvaltning sier at vi skal ha en kortsiktig lånefinansiering. Alle fylkeskommunens lån har 2 års løpetid (bullet) med kvartalsvis rentebetaling og med flytende rente Nibor 3 mnd. + fast margin. Nibor 3 mnd ligger pt på ca 1,5 % og gjennomsnittlig margin pr var 0,1435 % Med denne strategien er det nødvendig å sikre seg mot store svingninger i pengemarkedsrentene. Dette gjøres ved at differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente avsettes til rentefond. Den budsjetterte renten er i gjeldende strategiplan satt til 4 %. Renten har nå i en lang periode vært lav, slik at det har vært mulig å sette av penger til rentefondet. Avsatt beløp pr var 180,1 mill. kr. Rentefondet er en del av disposisjonsfondet, men regnes som bundne midler. Fylkestinget har satt et «tak» på rentefondet på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Dette «taket» er nå nådd. Sør-Trøndelag fylkeskommunes finansreglement ble endret i sak FT 89/2014 slik at det skulle være mulig å binde rentenivået over lengre tid. Dette ble fulgt opp i sak FU 392/14, hvor fylkesutvalget ba fylkesrådmannen om å binde renten på opp til 2,0 milliarder kr av lånegjelden. Det er inngått rentesikringsavtaler på totalt 2,0 milliarder kr med varighet 10 år med en gjennomsnittlig rente på 1,76 %. Det er få signaler på at renten vil stige mye i kommende strategiplanperiode. 3 mnd. Nibor er forventet å holde seg under 2 % i hele perioden. Samtidig som finansreglementet ble endret slik at det ble mulig å binde rentenivået ble det også åpnet mulighet for å tilpasse rentefondets størrelse til den andelen av låneporteføljen som ikke er sikret. 2.3 Gjeldssituasjonen Fra og med 2014 blir all merverdikompensasjon vedrørende investeringer ført til inntekt i investeringsregnskapet. Ut over dette blir investeringene stort sett lånefinansiert, bortsett fra statlig tilskudd og bompenger. For en del av lånene som gjelder fylkesvei og skolebygg mottas rentekompensasjon fra staten. De statlige ordningene med rentekompensasjon benyttes fullt ut. Netto lånegjeld ved utgangen av 2014 var mill. kr. Det er i tillegg vedtatt låneopptak for å dekke udekte investeringer i 2014 på 104 mill. kr. Av netto lånegjeld er 923 mill. kr lån med rentekompensasjon. Dersom det ikke vedtas nye låneopptak ut over det som er vedtatt i Strategiplan vil netto lånegjeld flate ut i perioden. Dersom en greier å holde avdragene på samme nivå som nye låneopptak vil lånegjelden kunne reduseres fra Dette er mulig dersom en ikke vedtar store nyinvesteringer og holder låneopptakene til fylkesveg og bedre skolebygg/teknisk oppgradering på samme nivå som i dag. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 8

15 Fylkeskommunen forskotterer bompengeinntektene for Fosenvegene AS. Det er pr tatt opp lån på 185 mill. kr som er lånt ut videre til Fosenvegene AS. Renter og avdrag på dette lånet dekkes av framtidige bompengeinntekter og framkommer ikke i netto lånegjeld. KOSTRA-tall viser at Sør-Trøndelag ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld pr. innbygger: Det samme gjelder netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter: Utfordringsdokument til Strategiplan Side 9

16 2.4 Disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 var disposisjonsfondet totalt på 233,2 mill. kr, en økning på 70,6 mill. kr fra året før. Den ubundne delen av disposisjonsfondet er nå null. I gjeldende strategiplan er det satt av 29,3 mill. kr i 2015, 17,6 mill. kr i 2016, 13,2 mill. kr i 2017 og 8,7 mill. kr i 2018, til sammen 68,7 mill. kr totalt i perioden. Fylkeskommunen har hatt som mål at den ubundne delen av disposisjonsfondet bør være ca. 3 % av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter, dvs. ca. 128 mill. kr ved utgangen av Dersom vi skal greie å komme opp i et disposisjonsfond på anbefalt størrelse må det tas noen grep i kommende strategiplanperiode. Renteutviklingen og økt avsetning til disposisjonsfond Etter som fylkeskommunen nå har bundet renten på 2,0 milliarder av lånemassen til 1,76 % i 10 år framover er det unødvendig å budsjettere med 4 % på hele lånemassen. Det betales fremdeles en margin på mellom 0,10 og 0,20 % som ikke blir dekket gjennom rentebytteavtalene. Det vil derfor være nødvendig å budsjettere med opp mot 2 % på 2,0 mrd. kr av lånemassen. Når det gjelder de lånene vi mottar rentekompensasjon for har rentenivået ingen betydning. Kompensasjonen følger renten i Husbanken som pt er 2,08 %, og sannsynligvis vil ligge høyere enn 3 mnd. Nibor fremover også. For de øvrige lånene, som foreløpig er knyttet til 3 mnd. Nibor, bør vi fremdeles budsjettere med 4 % rente og sette av en eventuell differanse til fritt disposisjonsfond. Rentefondet er pr på 180,1 mill. kr., tilsvarende ca. 4 % av den totale lånemassen. Det er nå i finansstrategien åpnet for å vurdere dette taket etter som renten på en stor andel av lånemassen er sikret. Dersom det forutsettes at rentefondet skal sikre den delen av låneporteføljen som er knyttet opp mot flytende rente utgjør denne som tidligere påpekt ca. 1,6 mrd. kr. Et rentefond med denne forutsetningen gir et tak ved siste årsskifte på 64 mill kr. Fylkesrådmannen vil derfor påpeke at dagens rentefond er stort nok for kommende økonomiplanperiode med de investeringer som er igangsatt og planlagt. Differansen mellom budsjettert rente på 4 % for denne delen av låneporteføljen og en fortsatt lav flytende rente, vil gi muligheter for å avsette midler til fritt disposisjonsfond i perioden slik oversikten under viser. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 10

17 År Lån med flytende rente og uten Til disposisjonsfond (mill. kr) rentekompensasjon (mill. kr) Dersom vi greier dette vil den ubundne delen av disposisjonsfondet i 2019 ha kommet opp i ca. 200 mill. kr samtidig som vi har et rentefond som sikrer oss mot moderate økninger i renten i mange år framover, f. eks. vil vi kunne tåle ca. 4 % økning av renten i 4-5 år uten at det vil måtte gå ut over tjenesteproduksjonen. Fylkesrådmannen vil sterkt anbefale å la de avsatte midlene på rentefondet forbli på denne størrelsen til tross for at renterisikoen er redusert gjennom de rentesikringene som er foretatt. I tillegg bør en legge vekt på å få avsatt midler til ubundet disposisjonsfond i perioden. Fylkesrådmannen vil i tillegg foreslå at avkastningen på dagens rentefond på 180 mill kr avsettes til bruk innenfor innovasjon og nyskapning. Med en avkastning på 3 % som er iht. til dagens innskuddsrente vil dette gi årlig mellom 5-6 mill kr til disposisjon. Dette vil gi fylkeskommunen en helt annen mulighet til å understøtte kommersialiseringen av gode ideer fra FOU-miljøene i Trøndelag. 2.5 Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Med bakgrunn i siste års utvikling, gjeldende strategiplan og andre sentrale perspektiver framover, kan situasjonen kort oppsummeres slik: Positivt netto driftsresultat på 186,8 mill. kr i 2014 På nasjonalt nivå oppleves svikt i skatteinntektene. STFK er ikke rammet i særlig grad, men utviklingen følges nøye. Gjeldsnivået er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, og vil fortsatt øke noe fremover før den flater ut. Dette vil gi økte avdrags- og rentekostnader i løpet av perioden Renterisikoen er imidlertid redusert gjennom utsikter til fortsatt lav rente, oppfylt rentebufferfond, samt langsiktig rentesikring på 2 mrd. kr av lånegjelda Rentebufferfondet var på kr 180,1 mill. kr. pr Midlene bør forbli stående i fondet til tross for de rentesikringene som er gjennomført Fremtidig avkastning fra rentefondet benyttes innenfor innovasjon og nyskapning Fri disponibel del av disposisjonsfondet står i null. Det må vektlegges å avsette midler til fritt disposisjonsfond for å takle uforutsette kostnader og svingninger i økonomien Etter å ha vært nede mot minste tillatt avdrag for nedbetaling av gjeld, betales avdragene nå ihht opprinnelig plan. Fortsatt usikkerhet rundt kostnadsnivået innenfor kollektivtrafikken knyttet til effekt av innsparingsplan i I tillegg avhengig av fortsatt passasjer- og inntektsvekst, budsjettert til 2,0 %, for å nå budsjettene Fortsatt stort behov for oppgradering og vedlikehold av fylkesvegnettet Vedlikehold av skolebygg bør styrkes for å fjerne vedlikeholdsetterslepet Lærlingtilskuddet er underfinansiert i utgangspunktet, samt at det økende antall lærlingkontrakter ikke er fulgt opp i fylkeskommunens budsjett En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl.a. ved at det i en viss grad er mulig å avsette driftsmidler til investeringer, og at det finnes tilstrekkelige reserver til å møte framtidig usikkerhet. Bruken av Utfordringsdokument til Strategiplan Side 11

18 frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke disposisjonsfondet (som buffer mot usikkerhet), mot å styrke egenfinansieringen av investeringer. Det ser ut som vi fortsatt kan forvente lave renter i kommende planperiode. Fylkeskommunen bør derfor benytte muligheten til å styrke den frie ubundne delen av disposisjonsfondet. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale å benytte perioden med lav renter til å øke avsetningen til disposisjonsfondet. Fylkeskommunen vil: At budsjettert rentesats settes til 4 % i 2016 for den flytende delen av lånemassen og 2% for den delen som er rentesikret At differansen mellom budsjettert rente og faktisk oppnådd rente settes av til disposisjonsfond At dagens midler avsatt til rentebufferfondet blir stående til tross for redusert renterisiko At avkastningen fra rentebufferfondet benyttes til tiltak innenfor innovasjon og nyskaping At nye tiltak på sektorområdene, som foreslås for , må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter Utfordringsdokument til Strategiplan Side 12

19 3. Organisasjon og interne strategier 3.1. Effektive støttetjenester Fylkesrådmannen har som ambisjon at støttetjenestene i STFK skal levere tjenester av god kvalitet, på en effektiv måte og uten unødvendig kostnadsbruk. Tabellen under viser en sammenligning av brutto driftsutgifter til administrasjon og styring pr innbygger mellom STFK, landet uten Oslo og Midt- Norge (STFK, NTFK og MRFK). NOK Brutto driftsutgift til adm og styring pr innbygger Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet u Oslo Tabellen viser at STFK over tid har hatt lavere driftskostnader til administrasjon sett i forhold til sammenlignbare enheter. Det relativt markante fallet i administrasjonskostnader fra 2013 til 2014 for STFKs del, skyldes at kostnader til administrasjon for Fagenhet for opplæring, Regional utvikling og Fylkestannlegen i 2013 er flyttet til de respektive tjenestene i 2014 (nye retningslinjer fra KOSTRA). Noen fylkeskommuner foretok antagelig denne flyttingen allerede i 2013 og noen har ikke flyttet alt enda Arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet I sak 123/14 vedtok fylkestinget ny arbeidsgiverpolitikk for perioden Arbeidsgiverpolitikken angir konkrete satsingsområder som: Etikk, helse, miljø og sikkerhet (HMS), kompetanse, mangfold og likeverd, identitet og omdømme, risikobasert internkontroll og risikostyring samt midlertidighet og heltid. I kommende periode vil fokus være rettet mot implementering av politikken. Dette vil være en kontinuerlig prosess som innebærer endring av praksis, atferd, strukturer, kompetanse eller verdier. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 13

20 3.3. Personalpolitiske virkemidler i en omstillingstid En eventuell. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune, medfører økt behov for prosess- og endringskompetanse. Dette påvirker både arbeidsgiverpolitiske og organisatoriske forhold. I Trøndelagsutredningen beskrives hvilke personalpolitiske virkemidler som bør etableres for å kunne gjennomføre en forsvarlig og trygg omstillingsprosess, samt sørge for at vi beholder nødvendig kompetanse i organisasjonen. Noen av de personalpolitiske virkemidlene som må etableres i en slik omstillingsprosess kan medføre økte kostnader i en overgangsperiode. Den økonomiske virkningen av disse tiltakene vil mest sannsynlig komme først i 2018, forutsatt dagens fremdriftsplan for sammenslåingsprosessen. Fylkesrådmannen vil derfor benytte 2016 til å utrede nærmere de kostnadsmessige konsekvenser av omstillingen Digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre satsingen på digitalisering av innbyggerdialogen og de interne arbeidsprosessene. STFK er langt fremme blant fylkeskommunene når det gjelder å utvikle og å ta i bruk nye løsninger, og vi bidrar i flere nasjonale samarbeidsprosjekt for å støtte opp under de nasjonale målsettingene innenfor IKT-området. Å etablere digitale kommunikasjonsløsninger med brukerne av fylkeskommunens tjenester er klokt av flere grunner. Brukerne kan nå fylkeskommunen når som helst, fra hvor som helst, forutsatt tilgang til internett. Automatiske behandlingsprosesser sikrer hurtig og lik behandling av brukernes forespørsler, samtidig som det frigjør tid hos våre ansatte som slipper manuell behandling av rutinemessige arbeidsoppgaver. En eventuell sammenslåing med Nord-Trøndelag fylkeskommune vil medføre at det blir større geografiske avstander mellom de ansatte i fylkeskommunen, og mellom fylkeskommunen og brukerne i en del tilfeller. Det må derfor satses på å utvikle nye digitale løsninger for ekstern og intern samhandling som gjør at geografisk avstand betyr mindre. Digitalisering og automatisering av interne arbeidsprosesser gir store effektiviseringsgevinster totalt for fylkeskommunen, og fylkesrådmannen vil fortsette arbeidet med å forenkle og forbedre interne arbeidsprosesser. For de sentrale støttetjenestenes del så kan disse prosessene medføre økt oppdragsmengde, etter som oppgaver flyttes fra ytre enheter til sentrale enheter. Dette kan være kontrolloppgaver, drift og support av nye IKT-system, samt støtte og veiledning til brukerne. Fylkesrådmannen ønsker å ha økt oppmerksomhet på hvordan vi realiserer gevinster som følge av mer effektive arbeidsmåter. Det vil derfor bli innarbeidet modeller for gevinstrealisering som en naturlig del av de forbedringsprosjekter som skal gjennomføres i tiden fremover. Utfordringsdokument til Strategiplan Side 14

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hva skal jeg snakke om Målsettinger Status Samarbeid fylkeskommunen kommunene i Trøndelag Målsettinger Økt læringsutbytte

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Status for kommunereformen

Status for kommunereformen Status for kommunereformen Orientering for KS høstkonferanse 2016 Alf-Petter Tenfjord Tilråding 2020 2025 Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Ørland Agdenes Frøya Hitra Snillfjord Hemne Orkdal Skaun Trondheim

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene

Detaljer

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK

Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato Fylkesutvalget vedtok sak 21/15, fordeling av regionale utviklingsmidler 2015.

Vår referanse Deres referanse Dato Fylkesutvalget vedtok sak 21/15, fordeling av regionale utviklingsmidler 2015. Se mottakerliste nederst i brevet Dette brevet er elektronisk signert, og sendes bare som vedlegg på e-post til postmottak i kommunene. Vår referanse Deres referanse Dato 201505688-1 19.02.2015 Regionale

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

Søknadsskjønn oktober 2016 Statens hus. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap. sosialtjenester. opplæring.

Søknadsskjønn oktober 2016 Statens hus. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap. sosialtjenester. opplæring. Foto: Grethe Lindseth Søknadsskjønn 2017 21. oktober 2016 Statens hus 2 Skjønnstilskuddet Fange opp lokale forhold som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger.

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Trøndelag så langt

Fylkesmannen i Trøndelag så langt Fylkesmannen i Trøndelag så langt Prosessen 15.01.16 27.04.16 20.05.16 11.11. 04.07.16 14.11.16 01.03.17 01.01.18 Trøndelagsmøtet og brev fra Sanner Felles fylkesting Kgl.res. Lederavtalene Omstillingsavtale

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 11. mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunereformen Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mål med reformen Større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet, for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Grete Lilleschulstad Stiklestad 3.06 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 INNHOLD I PRP Økonomiske opplegget i 2016 og 2017 Fornye, forenkle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Innspill til faglig organisering ved NTNU Arkivsak-dok. 201515797-2 Saksbehandler Mari Grut Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 2015-2019 12.01.2016 Innspill til faglig organisering ved NTNU FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: Fylkesutvalget vedtar følgende

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

Landskonferansen for regionråd 2011

Landskonferansen for regionråd 2011 Landskonferansen for regionråd 2011 Framtidens kommune Norge. Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grunnleggende ståsted Livet leves i kommunene Reformtrykket enormt fra sektordepartementene - samhandlingsreformen

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan 1999-2004 Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 Sak: Saksbehandler: Knut

Detaljer

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018

TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 TRØNDELAG ETT RIKE FRA 2018 Prosjektleder Odd Inge Mjøen Mål for sammenslåing av våre fylker Hovedmål bl.a.: En region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft Gi bedre muligheter til å sikre en balansert

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato Den kulturelle skolesekken 2015/16 - fordeling av spillemidler til kommunene

Vår referanse Deres referanse Dato Den kulturelle skolesekken 2015/16 - fordeling av spillemidler til kommunene Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Att: Vår referanse Deres referanse Dato 201514622-1 09.11.2015 Den kulturelle skolesekken 2015/16 - fordeling av spillemidler til kommunene Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Fylkesbildet oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesbildet 2015 - oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag 20.05.2015 Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben RNB og kommuneproposisjonen Befolkningsutviklingen

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Statssekretær Grete Ellingsen Vårkonferansen 2016, Trondheim, 19. mai Arbeid Aktivitet Omstilling 3 2015 - beste driftsresultat for kommunene

Detaljer

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer