MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 66/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 67/11 11/904 Søknad om fritak for eiendomsskatt /11 11/2574 Revidering av økonomireglementet 69/11 11/1440 Årsoppgjørsdisposisjoner budsjettendringer 70/11 11/2381 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2012 Etter møtet inviteres kommunestyrets medlemmer til middag i rådhusets kantine. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 66/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 24

3 Sak 67/11 Søknad om fritak for eiendomsskatt 2011 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling 1 Kommunestyret vedtar at Betel menighetssenter gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). 2 Kommunestyret vedtar at CTM Eiendom AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. 3 Kommunestyret vedtar at Conoptica AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. 4 Kommunestyret vedtar at Nicolai Ulstad ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 5 Kommunestyret vedtar at Klaus A. Grendstad gis fullt fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 6 Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 7 Kommunestyret vedtar at Vassfjellet skiheiser AS ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) og 7. a). 8 Kommunestyret vedtar at Stig Reiten ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 9 Kommunestyret vedtar at Christina AS gis et delvis fritak på 70 % av utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). 10 Kommunestyret vedtar at Holtegården Legehus AS gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). Side 3 av 24

4 Sak 67/11 11 Kommunestyret vedtar at Hermelin AS gis fritak for eiendomsskatt for den del av eiendommen som leies ut til private som ikke driver næringsvirksomhet. 12 Kommunestyret vedtar følgende budsjettendring: Eiendomsskatt fra næringseiendommer reduseres med kroner Avsetning til næringsfondet reduseres med kroner Formannskapets behandling Ved votering: Nr. Rådmannens innstilling Falt/Vedtatt 1 Rådmannens innstilling Vedtatt (enstemmig) Falt (enstemmig) 6 Vedtatt (enstemmig) Vedtatt med 6 mot 3 (H/FrP) stemmer. 10 Vedtatt (enstemmig) Innstilling pkt. 12 beløp justeres til ,- som følge av vedtak i sak 5. Rådmannens innstilling 1 Kommunestyret vedtar at Betel menighetssenter gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). 2 Kommunestyret vedtar at CTM Eiendom AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. 3 Kommunestyret vedtar at Conoptica AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. 4 Kommunestyret vedtar at Nicolai Ulstad ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 5 Kommunestyret vedtar at Klaus A. Grendstad ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 6 Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Side 4 av 24

5 Sak 67/11 7 Kommunestyret vedtar at Vassfjellet skiheiser AS ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) og 7. a). 8 Kommunestyret vedtar at Stig Reiten ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). 9 Kommunestyret vedtar at Christina AS gis et delvis fritak på 70 % av utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). 10 Kommunestyret vedtar at Holtegården Legehus AS gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). 11 Kommunestyret vedtar at Hermelin AS gis fritak for eiendomsskatt for den del av eiendommen som leies ut til private som ikke driver næringsvirksomhet. 12 Kommunestyret vedtar følgende budsjettendring: Eiendomsskatt fra næringseiendommer reduseres med kroner Avsetning til næringsfondet reduseres med kroner SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Vedlegg 10: Vedlegg 11: Søknad fra Betel menighetssenter Søknad fra CTM Eiendom AS Søknad fra Conoptica AS Søknad fra Nicolai Ulstad Søknad fra Klaus A. Grendstad Søknad fra Knut Ulseth Søknad fra Vassfjellet skiheiser AS Søknad fra Stig Reiten Søknad fra Christina AS Søknad fra Holtegården legehus AS Søknad fra Hermelin AS Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer i Klæbu kommune. Firmaet Geomatikk IKT AS ble engasjert for å gjennomføre takseringsarbeidet. Takstutvalget for eiendomsskatt fastsatte, i sitt møte den 9. juni 2011, eiendomsskattesats for de aktuelle eiendommene. Skattelista for næringseiendommer ble lagt ut til offentlig ettersyn 27. juni 2011 med klagefrist 1. september Det ble skrevet ut eiendomsskatt på 33 eiendommer. I alt har det kommet inn 12 klager på eiendomsskatten. 9 av klagene er søknader om fritak fra eiendomsskatt. 1 av klagene går på spørsmål rundt selve takseringen og de fastsatte verdier, mens 2 av klagene er en kombinasjon av de to forannevnte. Side 5 av 24

6 Sak 67/11 Hvilke eiendommer som skal eller kan fritas fra eiendomsskatt er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane 5 og 7: 5. Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom som staten eig, så langt eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, musé, teater, skulpturar m.v. eigedomen har historisk bygg eller anlegg eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda. c) Kyrkjer. d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt. g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen. 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e) Eiendommer nevnt i 5 skal fritas for eiendomsskatt, mens det er opp til kommunestyret å velge om eiendommer nevnt i 7 skal fritas for eiendomsskatt. Ut i fra tolkninga av paragrafen foreligger det ingen plikt for kommunestyret å frita eiendommer som kommer inn under 7. Kommunestyret kan også velge om aktuelle eiendommer skal fritas for eiendomsskatt helt eller bare delvis. Det er videre kun kommunestyret som kan vedta et eventuelt fritak. Denne myndigheten kan ikke delegeres til et underordnet organ (med unntak av bokstav c i paragrafen). 7 sier videre at det kun er spørsmålet om fritak som skal behandles av kommunestyret. Når det gjelder de sakene som gjelder spørsmål rundt takseringen og verdifastsettingen, skal disse enten behandles av Overtakstnemnda for eiendomsskatt, eller de kan behandles administrativt hvis det ligger til rette for dette. Side 6 av 24

7 Sak 67/11 Når det gjelder fritak etter 5 reiser det seg en problemstilling rundt hva som skal regnes som jord- og skogbrukseiendommer. I disse sakene har rådmannen valgt å legge veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss, utgitt av miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, til grunn for vurderingen. Eiendommer som kommer inn under begrepet Landbruk Pluss fritas for eiendomsskatt, mens øvrige eiendommer ikke får fritak for eiendomsskatten. Rådmannen har valgt å behandle alle søknadene om fritak som en felles sak, men der hver søknad blir vurdert hver for seg i egne avsnitt. Dette ivaretar, etter rådmannens vurdering, at hver enkelt søknad blir vurdert som enkeltsaker av kommunestyret. Vurdering Sak 1: Betel menighetssenter utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Betel menighetssenter søker om fritak i henhold til 7. a). Virksomheten er en offentlig godkjent privat barnehage. Barnehageplass er i dag en lovfestet rettighet for de som oppfyller visse kriterier. Det er kommunens ansvar å sørge for at det er tilstrekkelig med antall barnehageplasser i kommunen til de som ønsker det. Barnehagedrift må anses som en kjerneoppgave for en kommune, enten alene eller i samarbeid med private aktører. Det kan derfor etter rådmannens vurdering anses urimelig å legge på ekstra kostnader på en drift som skal tilgodese offentlige hensyn. Økte kostnader kan føre til dårligere tilbud til brukerne, noe som i neste omgang kan få konsekvenser for kommunens egne utgifter til barnehagedrift. Rådmannens vurdering: Betel menighetssenter gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) Sak 2: CTM Eiendom AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr CTM Eiendoms klage er todelt. En del av klagen er en søknad om fritak i henhold til 7. a), mens den andre delen av klagen går på forhold rundt verdifastsettelsen. Spørsmålene rundt verdifastsettelsen behandles ikke i denne saken, men er av en slik art at den kan behandles administrativt, da det går på rent konkrete forhold om eiendommen. CTM Eiendoms søker om fritak for eiendomsskatt for den del av eiendommen som i dag disponeres av Sentrum barnehage. Sentrum barnehage er en kommunal barnehage. Dette forholdet kan sidestilles med eiendommer som kommunen selv eier, som er fritatt for eiendomsskatt i henhold til 5. d). Formålet med å frigi kommunale eiendommer i henhold til 5 er at en kommune ikke bør pålegges å skrive ut skatt til seg selv, med det merarbeid og de meromkostninger dette ville medføre (kilde: Einar Harboe, Eiendomsskatteloven, 1984). Rådmannens vurdering: CTM Eiendom AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. Sak 3: Conoptica AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Conoptica AS søker om fritak i henhold til 7. a). Eiendommen består av tre bygg, hvorav ett bygg leies ut til og disponeres av Knærten stiftelsesbarnehage. Knærten stiftelsesbarnehage er en offentlig godkjent privat barnehage. Ut i fra et likhetsprinsipp må de samme vurderingene Side 7 av 24

8 Sak 67/11 som er gjort rundt Betel menighetssenter (sak 1) gjøres gjeldende også for den del av eiendommen til Conoptica som brukes til barnehageformål. Rådmannens vurdering: Conoptica AS gis fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) for den del av eiendommen som brukes til barnehageformål. Sak 4: Nicolai Ulstad utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Nicolai Ulstad søker om fritak i henhold til 5. h). Eiendommen er i dag regulert som LNFområde. Ulstad Maskin har en tidsbegrenset dispensasjon for bruk av deler av arealet til biloppstillingsplass/bilopphuggeri. I forhold til spørsmålet om eiendomsskatt er det den faktiske bruken av eiendommen som er relevant, og ikke eiendommens reguleringsstatus. Denne type virksomhet er heller ikke nevnt som en del av Landbruk Pluss. Rådmannens vurdering: Nicolai Ulstad gis ikke fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Sak 5: Klaus A. Grendstad utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Klaus A. Grendstad søker om fritak i henhold til 5. h). Søker driver kennel på eiendommen med plass til om lag 60 hunder. Virksomheten er godkjent av Mattilsynet. Søknaden om fritak er vurdert opp i mot veileder om Landbruk Pluss. Her står det at kennel kan defineres som en del av landbruksvirksomheten dersom anlegget er tilpasset brukets størrelse og driftsform. Større anlegg med vesentlige virkninger for omgivelsene defineres utenom begrepet Landbruk Pluss. Etter rådmannens vurdering er omfanget av kennelvirksomheten så stor at den ikke kan kalles en naturlig del av eiers landbruksvirksomhet. Rådmannens vurdering: Klaus A. Grendstad gis ikke fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Sak 6: Knut Ulseth utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Knut Ulseth søker om fritak i henhold til 5. h). Deler av eiendommen brukes som golfbane og leies ut til Klæbu golfklubb, som er organisert som et AS etter krav fra grunneier. Spørsmålet dreier seg om både arealet til golfbanen, samt bygningsmassen knyttet til denne virksomheten er skattepliktig ihht eiendomsskatteloven. Praksis er litt ulik i forskjellige kommuner. I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards- og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Rådmannens vurdering: Knut Ulseth gis ikke fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Sak 7: Vassfjellet skiheiser AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Vassfjellet skiheiser har sendt en forespørsel til Klæbu kommune vedr. spørsmålet om eiendomsskatt og festekontrakter. Brevet er ikke formulert som en klage, men etter en nærmere vurdering har rådmannen valgt å behandle forespørselen som en søknad om fritak etter 5. h) og 7. a). Det er også gjort en vurdering opp i mot definisjonen av Landbruk Pluss. Side 8 av 24

9 Sak 67/11 I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards- og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Rådmannen kan heller ikke se at virksomheten oppfyller kravene i 7. a). Når det gjelder spørsmålet om eiendomsskatt og festekontrakter er regelen slik at ved langsiktige festekontrakter, skal eiendomsskatten utskrives på fester. I dette tilfellet fester Vassfjellet skiheiser tomtearealet av tre ulike grunneiere, mens selskapet står som eier av bygningsmassen. Rådmannens vurdering: Vassfjellet skiheiser AS gis ikke fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) og 7. a). Sak 8: Stig Reiten utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Stig Reiten søker om fritak i henhold til 5. h). Subsidiært søkes det om endringer i takstgrunnlaget basert på faktiske feil. Spørsmålene rundt takstgrunnlaget behandles ikke i denne saken, men er av en slik art at den kan behandles administrativt, da det går på rent konkrete forhold om eiendommen. Virksomheten på eiendommen er camping. Camping er ikke spesielt nevnt i veileder om Landbruk Pluss, og omfanget av virksomheten er av en slik art at den ikke kan knyttes opp i mot det som er en naturlig del av gårdsdrift. Rådmannens vurdering: Stig Reiten gis ikke fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Sak 9: Christina AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Christina AS søker om fritak i henhold til 7. a). Eiendommen benyttes til virksomheten til Selli Rehabiliteringssenter AS. Selli rehabiliteringssenter AS har samarbeidsavtale med blant annet St. Olavs Hospital, og virksomheten er i all hovedsak finansiert ved tilskudd fra offentlige helseforetak. Selli Rehabiliteringssenter oppfyller, etter rådmannens vurdering, kriteriene i 7. a) for helt eller delvis fritak. Samtidig må det tas med i vurderingen at både Christina AS og Selli Rehabiliteringssenter driver på kommersiell basis. Selskapet har en stor eiendomsmasse, noe som gir et stort utslag ved beregning av eiendomsskatten. Rådmannen mener at utskrevet skatt gir selskapet en urimelig skattebelastning sammenlignet med øvrig næringsliv i Klæbu. Ut fra en total vurdering vil rådmannen anbefale at selskapet gis en skjønnsmessig reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget på 70 %, da det etter rådmannens vurdering ikke er urimelig at en så vidt stor næringsaktør i kommunen også må være med på å betale eiendomsskatt på lik linje med andre næringseiendommer. Rådmannens vurdering: Christina AS gis et delvis fritak på 70 % av utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a). Sak 10: Holtegården Legehus AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Holtegården Legehus AS søker om fritak i henhold til 5. a) strekpunkt 6 og 5. g). Etter rådmannens vurdering kommer ikke disse paragrafene til anvendelse for private legesenter. Side 9 av 24

10 Sak 67/11 Rådmannen har derfor valgt å vurdere søknaden om fritak i henhold til 7. a). Legesenteret ble privatisert i 2009, men yter uavhengig av organisasjonsform lovpålagte helsetjenester til kommunens innbyggere. Det er et kommunalt ansvar å sørge for at kommunens innbyggere har et forsvarlig helsetilbud. Legesenteret har en driftsavtale med kommunen, og hvis legesenteret eventuelt skulle gå konkurs er det Klæbu kommune som har et ansvar for å sørge for et alternativt legetilbud. Rådmannen finner det derfor naturlig at legesenteret kommer inn under eiendommer som kan få fritak i henhold til 7. a) Rådmannens vurdering: Holtegården Legehus AS gis fullt fritak for eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) Sak 11: Hermelin AS utskrevet eiendomsskatt 2011: kr Hermelin AS søker om fritak på grunn av at store deler av eiendommen i dag leies ut til ikkenæringsvirksomhet. Hermelin AS er eier av eiendommen 37/39 Tulluan (tidligere Brøttem sag og høvleri). Store deler av eiendommen leies i dag ut til private som ikke driver næringsvirksomhet, men hobbyrelatert virksomhet. I forarbeidende til innføring av eiendomsskatt på næringseiendom (Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2011) skriver Finansdepartementet følgende: Departementet legger til grunn at utleid boligeiendom faller utenfor kategorien næringseiendom i eigedomsskattelova, selv om utleien ligningsmessig anses som næringsvirksomhet for eieren.. Etter rådmannens vurdering kommer utleie av næringseiendommer til private, som ikke driver næringsvirksomhet, inn under samme kategori og skal således ikke være gjenstand for utskriving av eiendomsskatt. I følge søker er det kun 18,25 % av eiendommen som leies ut til næringsdrivende. Det har vært gjennomført befaring av eiendommen underveis i klageprosessen. Rådmannens vurdering: Hermelin AS gis fritak for eiendomsskatt for den del av eiendommen som leies ut til private som ikke driver næringsvirksomhet. Økonomiske og administrative konsekvenser Tabellen under viser utskrevet eiendomsskatt før og etter klagebehandlingen: Sak Utskrevet eiendomsskatt før klagebehandling Utskrevet eiendomsskatt etter klagebehandling Sak 1: Betel menighetssenter Sak 2: CTM Eiendom AS Sak 3: Conoptica AS Sak 4: Nicolai Ulstad Sak 5: Klaus A. Grendstad Sak 6: Knut Ulseth Sak 7: Vassfjellet skiheiser AS Sak 8: Stig Reiten Sak 9: Christina AS Sak 10: Holtegården Legehus AS Sak 11: Hermelin AS Sum eiendomsskatt Side 10 av 24

11 Sak 67/11 Utskrevet eiendomsskatt reduseres med kr etter klagebehandlingen. Opprinnelig utskrevet eiendomsskatt på næringseiendommer var kr Etter klagebehandlingen blir denne, i henhold til rådmannens innstilling, på kr Ved behandlingen av økonomirapport nr ble det vedtatt at eiendomsskatt utover kroner skulle settes av til næringsfondet. Det ble den gang prognotisert en avsetning til næringsfondet på kroner. Hvis rådmannens innstilling til redusert eiendomsskatt vedtas av kommunestyret, må denne avsetningen reduseres med kroner til kroner. Side 11 av 24

12 Sak 68/11 Revidering av økonomireglementet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 68/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar at Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune endres i tråd med vedlagte forslag. 1. Startlån gis til innbyggerne i Klæbu, eller personer med særskilt tilknytning til kommunen. Strykes fra punkt Startlån skal kun brukes til finansiering av boliger i Klæbu der boligkjøper tenker å bo selv. Endres i punkt 10.3 Formannskapets behandling Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende endringsforslag: 1. Startlån gis til innbyggerne i Klæbu, eller personer med særskilt tilknytning til kommunen". Strykes fra punkt endres til 2."Startlån skal kun brukes til finansiering av boliger i Klæbu der boligkjøper tenker å bo selv". Ved votering ble Bjønnes forslag 1 enstemmig vedtatt. Ved votering ble Bjønnes forslag 2 enstemmig vedtatt. Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune endres i tråd med vedlagte forslag. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Økonomireglement vedtatt av kommunestyret Vedlegg 2: Forslag til nye retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune Side 12 av 24

13 Sak 68/11 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 38/10 i møte den nytt økonomireglement for Klæbu kommune. Som en del av vedtaket ble det bestemt at økonomireglementet skal revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Vurdering Etter rådmannens vurdering fungerer dagens økonomireglement tilfredsstillende, og det er ikke funnet behov for store omfattende endringer i reglementet, med unntak av kapittel 10: Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune. Når det gjelder retningslinjene for startlån er det behov for en innstramming av dagens regelverk. Dette er begrunnet i flere forhold. For å være sikker på at startlån blir et treffsikkert virkemiddel kobles ordningen opp i mot den nye boligsosiale handlingsplanen som er under utarbeidelse. Det er relativt stor etterspørsel etter denne type lån, og dagens låneramme er begrenset. I budsjettforslaget for 2012 har formannskapet foreslått en låneramme på 5,0 mill. kr. For å sikre at låneramma ikke blir oppbrukt tidlig på året, er det viktig å stramme inn både hvem som kan få lån, hvilke formål som kan dekkes, samt maksimalt lånebeløp per tildeling. Selv om det per i dag ikke er registret tap på våre utlån de siste årene, tar Klæbu kommune en betydelig risiko hva gjelder muligheten for framtidige tap. Med et totalt utlån på om lag 45 mill. kr skal det ikke skje store endringer i boligmarkedet før også våre utlån blir tapsutsatt. I vedlagte forslag til nye retningslinjer er nye momenter lagt inn med rød skrift. Momenter som utgår er overstrøket. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen spesielle konsekvenser i forhold til vedtatt budsjett. Innstrammingen av regelverket kan medføre at flere får avslag på sine lånesøknader, samt at kravet om at søker har større andel alternativ finansiering øker sammenlignet med dagens praksis. Side 13 av 24

14 Sak 69/11 Årsoppgjørsdisposisjoner budsjettendringer Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Mottatte avdrag utlån Betalte avdrag startlån Avsetning investeringsfond Tomtesalg Sagmyra Bruk av tomtefond Sagmyra Avsetning tomtefond Sagmyra Tomtesalg Brøttem Avsetning investeringsfond Momskompensasjon investeringer Overført fra drifts- til investeringsbudsjettet Kommunestyret vedtar følgende tilleggsbevilgninger: Dagens budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Tilskudd barnehager Lønnsreserve Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende budsjettendringer: Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Mottatte avdrag utlån Betalte avdrag startlån Avsetning investeringsfond Tomtesalg Sagmyra Bruk av tomtefond Sagmyra Avsetning tomtefond Sagmyra Side 14 av 24

15 Sak 69/11 Tomtesalg Brøttem Avsetning investeringsfond Momskompensasjon investeringer Overført fra drifts- til investeringsbudsjettet Kommunestyret vedtar følgende tilleggsbevilgninger: Dagens budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Tilskudd barnehager Lønnsreserve SAKSUTREDNING Saksopplysninger Vedtatt budsjett legger en del begrensninger på hvor mye det er tillatt å bruke av fond eller avsette til fond ved regnskapsavslutningen. Selv om det i handlingsprogrammet er vedtatt å avsette hele eller deler av et beløp til fonds, er ikke dette i seg selv tilstrekkelig hvis faktisk regnskapsført beløp avviker fra dette. Ett eksempel på dette er hvis kommunestyret har budsjettert med en inntekt på 1,5 mill. kr og at hele dette beløpet skal avsettes på fond. Hvis den faktiske inntekten blir på 2,0 mill. kr kan det ikke settes av mer enn de budsjetterte 1,5 mill. kr, selv om kommunestyrets intensjon var at hele inntekten skulle avsettes. For å sikre at intensjonen med kommunestyrets vedtak blir oppfylt må kommunestyret vedta en konkret budsjettendring. Vurdering Klæbu kommune har om lag 45 mill. kr i utlån i form av startlån til boliger i kommunen. Disse er finansiert ved egne låneopptak i Husbanken. På grunn av ulik nedbetalingsprofil på våre innlån og våre utlån, vil mottatte avdrag fra våre låntakere være større enn det som vi betaler i avdrag på våre lån i Husbanken. I opprinnelig budsjett er det vedtatt at differansen skal settes av til investeringsfondet. Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Mottatte avdrag Betalte avdrag Avsetning fond Kommunens forpliktelser knyttet til boligfeltet på Sagmyra finansieres av tomtesalg i samme område. Salgsinntekter settes av på eget tomtefond for senere å brukes til å dekke påløpte utgifter i området. Per i dag overstiger salgsinntektene utgiftene som har påløpt. Overskuddet bør derfor vedtas avsatt til tomtefondet. Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Tomtesalg Bruk av tomtefond Avsatt til tomtefond Det er solgt ei tomt i boligfeltet i Brøttem. Det er ikke budsjettert med verken salgsinntekter eller utgifter i området i Salgsinntekten bør derfor settes av til investeringsfondet. Side 15 av 24

16 Sak 69/11 Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Tomtesalg Avsatt fond Kommunestyret har vedtatt at all momskompensasjon knyttet til investeringsprosjekter skal tilbakeføres til investeringsregnskapet som en delfinansiering av de enkelte prosjektene. Mottatt momskompensasjon per i dag tyder på at vi vil få inn betydelig mer i momsinntekter enn budsjettert. Det foreslås derfor å øke budsjettet tilsvarende. Opprinnelig budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Momskompensasjon Overført investeringer Driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene er nå ferdig beregnet. Ved behandlingen av siste økonomirapport i kommunestyret ble det gitt en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. kr til formålet. Det viser seg nå at denne tilleggsbevilgningen ikke er tilstrekkelig. Regnskapet viser per i dag tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene blir ytterligere 0,7 mill. kr høyere enn budsjettert. I tillegg er det varslet at Trondheim kommune vil sende et krav på rundt 0,8 mill. kr knyttet til barn hjemmehørende i Klæbu, som går på private barnehager i Trondheim kommune. Dette forholdet kom inn i den nye forskriften om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager i For å dekke opp merutgiften på 1,5 mill. kr vil rådmannen foreslå at siste rest av ikke-disponerte midler avsatt til lønnsreserven benyttes. Dagens budsjett Forslag til endring Revidert budsjett Tilskudd barnehager Lønnsreserve Økonomiske og administrative konsekvenser Med unntak av siste punkt (tilskudd barnehageformål) har ikke saken reelle økonomiske eller administrative konsekvenser. Angående tilskuddet til private barnehager, samt refusjonen til Trondheim kommune, er dette en tilpasning av budsjettet til et reelt utgiftsbehov. Side 16 av 24

17 Sak 70/11 Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett 2012 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 70/11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Formannskapet Formannskapets innstilling A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet. B For budsjettåret 2012 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. Eiendomsskatt på øvrig næringseiendom utskrives med 7 promille av takstverdien. Næringseiendommer fritatt for eiendomsskatt i 2011, gis fritak også for 2012 (jf. egne saker i kommunestyret). 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2012 begrenset oppad til 35,020 mill. kr, inkl. 5,0 mill. kr til startlån for videre utlån, til finansiering av investeringer. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2012, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2011 til 2012 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Formannskapets innstilling til budsjett for 2012 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i formannskapets møte den 24. november Side 17 av 24

18 Sak 70/11 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Endringer vedtatt i formannskapet Hjemmetjenester: Laveste sats i betalingsregulativets trinn under 2 G beholdes uendret Kulturenhet: Utvidet åpning av svømmehallen fortsettes; merkostnad 180 Dekning for alle vedtatte forslag med økonomisk konsekvens - omforent: Underdekning som oppstår ved endrede budsjettforutsetninger dekkes ved redusert avsetning til: disposisjonsfond, (i beskjeden grad) lønnsoppgjøret, og med en viss realistisk økning av skatteanslaget : fordeling etter rådmannens valg. Beløp ,- PKT. 3.2 INVESTERINGSBUDSJETTET Øke asfalteringspotten på investeringsbudsjettet med ca 1,5 mill. Brukes til å oppgradere Ståggåveien, før den smuldrer helt bort. PKT.4.1 FELLES MÅL OG TILTAK Rådmannen skal kontinuerlig vurdere samarbeid med andre (andre kommuner, fylke, private og frivillige) for bedre og mer effektive tjenester. Ulike fagkontor nevnes spesielt. PKT RÅDMANN OG FELLESUTGIFTER, ØKONOMIPLAN Kutt i rådmannens stab på kr. 1,6 mill. kritisk gjennomgang av rådgiverstillingene. Hvem trenger vi, og i hvor stor stillingsandel? Kan stilingsandel som rådgiver reduseres noe og heller brukes i enhetene? De aller fleste rådgivere kommer fra enhetene de nå er rådgiver for, så det er vel potensiale for smarte utnyttelser av ressursene her. PKT IKT outsources. Rådmannen bes komme tilbake med alternativer og økonomiske konsekvenser. PKT BARNEHAGE Redusere kuttet i barnehagene. Rådmannens forslag på -1 mill halveres, og vi står da Side 18 av 24

19 Sak 70/11 igjen med et kutt på kr. 500' PKT SKOLE Redusere kuttet i skolen. Rådmannens forslag på -1620' reduseres med 1,1 mill, og vi står da igjen med et kutt på kr 520'. PKT. 5.3 SKOLE I perioden mai, hvert år skal elever ved skolene og kommunestyret ha en felles ryddeaksjon i bygda, langs vei og gangvei. Skolene får ansvar for å dele elevene i 23 grupper, som får hver sin kommunestyrerepresentant som "arbeidsleder" en ettermiddag. Belønning; kr 1 pr. kg søppel som blir plukket tilføres skolene. Elevrådene bør ha sterk råderett over disse pengene. Inntil kr. 30' fra Formannskapets budsjett. Idretten betaler ca kr. 140' i halleie pr. år. Nå får de kr 80' i kompensasjon for å ha tilsyn selv, så da står vi igjen med kr. 60' (INNTEKT KOMMUNEN/KOSTNAD IDRETTEN) Momskomp ved gratis halleie utgjør kr. 40', så kostnaden ved gratis halleie er kr ,- Idretten får kr ,- fra kommunen for å ha tilsynsordningen selv. Forslag: innføre gratis halleie for trening og kamper i Klæbuhallen, mot at idretten står for tilsynsordningen etter kl. 16 hverdager og i helg. Faktisk kostnad for kommunen er kr ,- SERVICEERKLÆRING FRIVILLIGHETEN/LAG OG FORENINGER Men det viktigste innspillet overfor frivilligheten er nok å få til service og samhandling fra kommunen og med lag og foreninger. Klæbu kommune skal lage en serviceerklæring ovenfor lag og foreninger. Hva kan frivilligheten forvente av kommunen, og hva forventer kommunen at frivilligheten gjør. Har ingen kostnad, kun et forslag om å be utvalg for Oppvekst, kultur, idrett og fritid starte arbeidet og start dialog med frivilligheten rundt Side 19 av 24

20 Sak 70/11 serviceerklæringen. Formannskapet ber om at innføring av tolketjeneste i skole og barnehage utredes. Budsjettere med til bord og stoler i bygninger, samtidig med at inntektsbudsjettet økes med Formannskapet legger rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan , budsjett 2012 og betalingsregulativ 2012, samt formannskapets behandling og innstilling (saksprotokoll) ut til offentlig ettersyn. Høringsfrist settes til onsdag 14. desember 2011 kl Formannskapets behandling Rådmannen ved Frode Haugskott besvarte spørsmål stilt av Kai Nordseth i formannskapet I møtet ble følgende forslag fremmet: Nr. Forslag Forslagsstiller Falt/Vedtatt 1 Bemanning/foreslåtte stillingsreduksjon i ulike enheter: A: Klæbu sykehjem - Primært: Lønnsreduksjon sykehjem 1900 tilsvarende 3,5 4 årsverk bortfaller - Subsidiært: Foreslått lønnsreduksjon sykehjem begrenses til 1,37 årsverk i tråd med drøftelser Sykepleierforbundet og Fagforbundet. B: Hjemmetjenesten Foreslått lønnsreduksjon hjemmetjenester 1500 tilsvarende 3 årsverk bortfaller C: Barnehager Foreslått lønnsreduksjon barnehager 1000 tilsvarende 2 2,25 årsverk bortfaller D: Skoler Foreslått lønnsreduksjon skoler 1620 tilsvarende 2,8 3 årsverk bortfaller. Kai Nordseth, (AP/SV) C (AP) 1A Falt med 4 mot 5 (H, V, FrP, SP) stemmer. 1B - Falt med 4 mot 5 (H, V, FrP, SP) stemmer. 1C - Falt med 3 mot 6 (H, V, FrP, SP, SV) stemmer. 1D - Falt med 4 mot 5 (H, V, FrP, SP) stemmer. 2 Rådmann/Politiske organ: Ordfører/Varaordfører fordeler fritt en samlet lønnsandel på 1,2 årsverk i tidligere fastlagt lønnstrinn for å begrense kostnader til politisk virksomhet. 3 Hjemmetjenester: Laveste sats i betalingsregulativets trinn under 2 G beholdes uendret 4 og Kulturenhet: Utvidet åpning av svømmehallen fortsettes; Kai Nordseth (AP/SV) Kai Nordseth (AP/SV) Formannskapet Falt med 4 mot 5 (H, V, FrP, SP) stemmer. Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt. Side 20 av 24