EC G YRTID. Utgitt av: ARBEIDERKOMITEEN MOT EEC OG DYRTID OG RØD FRONT-STYRET I DET NORSKE STUDENTERSAMFUND.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EC G YRTID. Utgitt av: ARBEIDERKOMITEEN MOT EEC OG DYRTID OG RØD FRONT-STYRET I DET NORSKE STUDENTERSAMFUND."

Transkript

1 EC G YRTID Utgitt av: ARBEIDERKOMITEEN MOT EEC OG DYRTID OG RØD FRONT-STYRET I DET NORSKE STUDENTERSAMFUND.

2

3 INNLEDNING»Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid» ble nedsatt på et møte i Oslo den 29. september, innkalt av klubben ved Norgas og styret i Oslo Sporveisbetjenings Forening. På møtet ble det vedtatt en resolusjon, som utgjorde basis for utarbeidelse av det aksjonsgrunnlag som gjengis på neste side. Formålet med denne brosjyren er å utdype innholdet i aksjonsgrunnlaget. Vi håper at brosjyren kan danne grunnlag for studier i lokale aksjonsgrupper, og at den kan være til hjelp i agitasjon og propaganda. Vi er takknemlig for å motta kritikk av brosjyren og eventuelle opplysninger i forbindelse med EEC-spørsmålet som ikke er kommet med i vår framstilling. Vi står til rådighet med ytterligere agitasjons- og propaganda-materiale, og er interessert i å få kontakt med alle grupper som slutter opp om vårt grunnlag. Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid Postboks 3829 Ullevål Hageby Oslo 8 Økonomiske bidrag til arbeidet kan sendes over postgiro

4 AKSJONSGRUNNLAG FOR ARBEIDERKOMITEEN MOT EEC OG DYRTID Hvem rammes i dag? De økonomiske og sosiale kår for alle grupper av arbeidsfolk arbeidere, funksjonærer og tjenestemenn, gardbrukere og fiskere, småhandlere, trygdede, ungdom under utdanning og soldater, er i dag utsatt for en raskt økende forverring. Hvem tjener hvem taper? MOMS betydde økte vansker for dem som må bruke hele lønna til nødvendige livsmidler, men enorme fordeler for storkapitalen og dens investeringer. Rasjonaliseringen presser arbeiderne hardere og gir kapitaleierne større utbytte. Strukturrasjonaliseringen tvinger småbrukere og fiskere fra gård og grunn, raserer småindustrien, skaper arbeidsløshet, og medfører en voldsom økning i sosiale problemer av alle slag i tettstedene. Men samtidig innebærer den økt statlig subsidiering av storkapitalen. Dyrtiden er begynt. De små lønnsøkningene undermineres konsekvent gjennom stadig stigende priser og høyere avgifter. Statsbudsjettet er bare det foreløpig siste eksempel på dette. Forverringen av levevilkårene fører altså til en økning i kapitalopphopningen og monopoliseringen hos de ledende eiergrupper innen norsk næringsliv. Forverringen er ingen naturkatastrofe, men henger sammen med storkapitalens krav om å få Norge inn i EEC. Hvorfor skal vi inn i EEC? Gjennom ndrsk EEC-medlemskap vil storkapitalen bedre sin internasjonale konkurranseposisjon. Men for at storkapitalen skal stå sterkt nok rustet i denne konkurransen, må den på forhånd intensivere sin utbytting av hele det arbeidende folket, og styrke monopoliseringen til det ytterste. 4

5 Her er det behov for å spenne livremmen inn! Hvilke konsekvenser har EEC for oss? Et EEC-medlemskap vil få katastrofale følger for arbeidsfolks livsinteresser. De tiltak som er gjort allerede for å tilpasse norsk økonomi til EEC, gir en klar pekepinn om dette. Arbeidsfolks kår innen EEC gir også klar beskjed om hva vi kan vente såvel politisk som økonomisk: Økt monopolisering, sterkere direkte makt til kapitaleierne gjennom det overnasjonale Brussel-byråkratiet. Lavere reallønninger, skjerping av dyrtiden. Alvorlige innskrenkninger i fagorganisasjonenes handlefrihet, fare for innskrenkninger i de borgerlige rettighetene. Økt antall fremmedarbeidere for å holde lønningene nede, og for å sette arbeidsfolk med felles klasseinteresser opp mot hverandre. 5

6 Fullstendig fjerning av næringsgrunnlaget for småbrukere og fiskere, sentralisering av bosettingsstrukturen, og slumutvikling i tettstedene. Økt arbeidsløshet, dårlig for eldre arbeidere, og forsterket tvangsflytting av arbeidskraften. Et eventuelt norsk EEC-medlemskap vil bety nedbryting av den nasjonale suvereniteten, en nedbryting som styrker både den norske og den internasjonale monopolkapitalens utbytting av folket. Samlet vil dette innebære intensivering av de angrep monopolkapitalen i dag retter mot arbeidsfolks levevilkår, og en betydelig svekkelse av arbeidsfolks muligheter til å føre forsvarskamp for sine livsinteresser mot de samme framstøt. Vi krever: På denne bakgrunn må vårt krav til styresmaktene bli at det straks blir satt en stopper for monopolkapitalens EEC-politikk i Norge. Konkret betyr dette: Avbryt forhandlingene i Brussel. Stopp alle angrep på fagorganisasjonenes handlefrihet, på de demokratiske rettigheter og den nasjonale suverenitet. Slutt på dyrtidsutviklingen. Full prisstopp på dagligvarer og husleier. Momsen øyeblikkelig vekk fra dagligvarer, strøm og brensel. Ned med rentesatsene. Økt investeringsavgift og strengere beskatning av de store inntekter og formuer. Hvordan må kampen føres? Storkapitalen og staten vil ikke frivillig bøye seg for disse krav. Skal kampen for arbeidsfolks livsinteresser lykkes, må den organiseres på grunnplanet. Vi må stå sammen, og det arbeidende folk må sjøl lede kampen. Arbeiderklassens historie og nå nylig Sauda-arbeidernes konsekvente streikekamp, som ga 30% i lønnsøkning i motsetning til LO/NAF's 9,5% viser klart at når arbeidsfolk står samlet, og bruker de maktmidler de sjøl rår over, gir kapitaleierne etter, og arbeidsfolk vinner fram.arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid nedsatt av et møte av fagorganiserte i Oslo etter initiativ fra bedriftsklubben ved NORGAS og styret i Oslo Sporveisbetjenings Forening oppfordrer derfor alle til å ta opp saka i sine organisasjoner, og til å slutte seg sammen i aksjonskomiteer for folkets livsinteresser og mot EEC og dyrtid på den enkelte arbeidsplass, i det enkelte distrikt, på skoler og universiteter og blant soldatene. Alle lag av det arbeidende folket må slutte seg sammen i en felles 6

7 kampenhet på grunnplanet. Sammen har vi styrke til å verne om de goder arbeidsfolk her i landet har vunnet gjennom generasjoners kamp, og vende utviklingen til nye seire! ARBEIDERE OG FUNKSJONÆRER, TJENESTEMENN, GARDBRUKERE OG FISKERE, SMÅHANDLERE, TRYGDEDE, UNGDOM UNDER UTDANNING OG SOLDATER: REIS LOKALE KRAV MOT EEC OG DYRTID! ORGANISER LOKALE AKSJONSKOMITEER! GI TILSLUTNING TIL ARBEIDERKOMITEEN MOT EEC OG DYRTID PÅ DENS AKSJONSGRUNNLAG! FELLES KAMP MOT FELLES FIENDE! ENHET GIR SEIER! 7

8 DYRTIDEN ET RESULTAT AV MONOPOLKAPITALENS EEC FORBEREDELSER Vi er i dag inne i en periode med en prisstigning som er kraftigere enn pa mange år. Denne voldsomme prisstigningen rammer alle grupper av folket med unntak av monopolkapitalistene, som i stedet får en rekke skattelettelser. Et eksempel finner vi i Dagbladet for lordag 5. september, slått opp øverst på førstesiden med overskriften»eventyrpriser pa tankaksjer». Dagbladet kan fortelle om eventyrlige skattefrie kapitalgevinster pa grunn av kursstigning på aksjer, idet gevinst ved salg av aksjer ikke lenger beskattes. Begrunnelsen for å oppheve denne beskatningen var at den vanskeliggjorde aksjeoverforinger. Og grunnen til at aksjeoverforinger skal gjøres lettere er at dette fremmer ytterligere konsentrasjon. dvs. monopolisering, av norsk industri og handel, noe som er nødvendig for monopolkapitalen hvis Norge skal inn i EEC. Dette har»næringslivets» organisasjoner og staten klart sagt fra om. Statsbudsjettet et EEC-budsjett Forslaget til nytt statsbudsjett forsterker dette bildet. Her legges nye økonomiske byrder på folket gjennom okte avgifter og okt folketrygdpremie. mens kapitaleierne far lettelser ved at selskapsskatten reduseres fra 30 prosent til vel 26. Om reduksjonen av selskapsskattene har staten selv sagt fra at den er et ledd i skatteomleggingen i forbindelse med EEC-tiltaket momsen. Dette viser tydelig at statsbudsjettet er et»eec-budsjett». Reduksjonen i selskapsbeskatningen følger opp en rekke andre tiltak som har til hensikt a skaffe de selskapene som har størst profitt, ytterligere okonomiske midler til monopolisering, blant annet ved oppkjøp av andre mindre kapitalsterke bedrifter, slik at de store monopolene skal sta sterkere innen EEC. Gjennom økningen av Folketrygdens fonds skaffes ytterligere kapital til veie til monopolisering ved at fondsmidlene lanes ut til monopolkapitalen til lav rente og ved støtte til A/S Laneinstituttet for Strukturrasjonalisering - Strukturfinans. At dette er et EEC-tiltak. sier Regjeringens Markedsutvalg rett ut i forbindelse med liberaliseringen av kapitalbevegelsene innen EEC-omradet:»Muligheten for å 8

9 kanalisere kreditt-tilgangen til de mest prioriterte formål vil kunne bli mindre ved en slik liberalisering, selv om dette i stadig større grad vil bli oppvelet ved disponeringen av folkepensjonens fond». (Var uth.) Dette er bare et av mange eksempler som viser at arbeidsfolk må betale utgiftene til monopolenes EEC-forberedende tiltak. Statsbudsjettets forslag om økte avgifter pa godstransport og okningen av arbeidsgiverandelen til Folketrygden vil også føre til økt rasjonalisering og strukturrasjonalisering, til EEC-monopolisering. Dette vil også arbeidsfolk på lengre sikt måtte betale gjennom økte produktpriser. Prisstigningen rammer arbeidsfolk monopolene øker profitten Et raskt blikk på konsumprisindeksen gir et visst bilde av prisutviklingen. Mens indeksen i lopet av hele 1969 okte med 3,3 poeng er okningen i de 9 forste månedene i ar hele 11,2 poeng. For årets tariff-forhandlinger var avsluttet hadde prisstigningen allerede spist opp det lonnstillegget som ble gitt. Nar vi i tillegg tar i betraktning det forhold at prisstigningen pa mat, boliger, lys og brensel har vært storre enn det konsumprisindeksen viser, ser vi at det i forste rekke er arbeiderfamiliene prisstigningen har gatt ut over. Ifolge nylig framlagte beregninger fra statens Aukrust-utvalg, vil prisstigningen bli enda sterkere i 1971 enn i ar. En stor del av prisstigningen skyldes innforingen av momsen 1. januar i år. Det norske moms-systemet er bygd opp etter det samme mønster som moms-systemene i EEC-landene, og momsen ble blant annet innfort for å få Norge med i EEC. Den ene grunnen til dette er at moms etter hvert vil bli obligatorisk i alle EEC-landene. Den andre grunnen er at moms-systemet skal skaffe de norske industrimonopolene ytterligere kapital til strukturrasjonalisering slik at de skal sta sterkere hvis Norge blir med i EEC. Blant annet ble investeringsvarer fritatt for moms. Mens vanlige folk må betale 20 prosent moms, slipper derfor kapitaleierne unna med en investeringsavgift pa 13 prosent. et tall som er lavere enn den gamle omsetningsavgiften på prosent, som ogsa gjaldt for investeringer. Pa toppen av det hele er det meningen at investeringsavgiften etter hvert skal trappes ned og falle bort, etter forslag fra Norges Industriforbund:»Hvis myndighetene ikke finner å kunne ga til full fritagelse med en gang. foreslås at det foretas en reduksjon av avgiften ved avtrapping til full fritagelse ved innforelse av et eventuelt merverdiavgiftssystem, og senest ved vår inntreden i EEC.» Dette synet på investeringsvarer harmoniserer godt med moms-systemet i EEC-landene, som etter Regjeringens Markedsutvalgs rapporter»vil etablere et avgiftssystem som i realiteten fritar disse varer for avgift».

10 Borgerskapet og dets aviser vil ha det til at det er økte lønninger som fører til prisstigning. Men ifølge Aukrust-utvalgets beregninger kan lønnsøkninger bare forklare en liten del av prisstigningen. Samtidig har vi jo sett at lønnsøkningene ved siste tariff-oppgjør allerede var spist opp av den forutgående prisstigningen. LO-ledelsen og topp-pampene i DNA gir bønder og fiskere skylden for den voldsomme prisstigningen. Dette er heller ikke riktig, noe vi blant annet kan lese ut av en oversikt over prisstigningen på de varer studentkantinene ved Universitetet i Oslo kjøper inn. Den viser at det tvert imot er foredlingsmonopolene innen fiske og jordbruk som har skyld i prisøkningen. Vi gir her et utdrag av oversikten over prisstigningen på fiskevarer fra 1/ til 10/7 1970: Innkjøpspriser Innkjøpspriser Fisk: Pr. kg. 1/11 Pr. kg. 10/7 Diff. i Økning 1969 i kr.: 1970 i kr.: kr.: i pst.: Fiskepudding 3,60 4,80 1, /3 Fiskeboller ,92 1,17 31,2 Fiskekaker 3,80 4,97 1,17 30,8 Torskepanetter 6,45 8,15 1,70 26,3 Seipanetter 6,19 6,63 0,44 7,1 Seifilet 4,95 4,80-0,15 Torskefilet m/skinn 6,00 5,16-0,84 Torskefilet salt 4,80 4,80 Torskefilet røket 7,00 7,20 0,20 2,9 Denne oversikten viser klart at det er høyt bearbeidede fiskeprodukter som er økt i pris, mens fiskerne får mindre igjen for sitt råstoff. Foredlingsmonopolene øker altså profitten gjennom prisstigning. Det samme bildet finner vi når det gjelder kjøttvarer. Mens f. eks. pølse har økt i pris med 20,3 prosent og falukorv med 33,8 prosent etter den samme oversikten, har f. eks. bacon, svinekoteletter og lever gått ned i engros-pris. Også i jordbrukssektoren er det foredlingsmonopolene som tar til seg økt profitt gjennom prisstigning. Situasjonen for bønder og fiskere på bakgrunn av denne utviklingen skal vi komme tilbake til. 10

11 Prisstigningen skyldes EEC-forberedelsene Vi har allerede pekt på at prisstigningen i år har vært uvanlig sterk. Denne særegenheten skyldes at prisstigningen skal skaffe monopolkapitalen økt profitt og dermed økte økonomiske ressurser til rasjonalisering og strukturrasjonalisering, med andre ord til monopolisering, slik at den skal stå bedre rustet hvis Norge blir medlem av EEC. Vi har også sett at prisstigningen finner sted på to måter. Den.ene måten er at monopolene skrur i været sine produktpriser, som med høyforedlede fiskeprodukter. Den andre måten er ved økte avgifter til staten, som økning i folketrygdavgiftene. Poenget er imidlertid at også den andre måten skaffer monopolene økte økonomiske midler, ved at staten, som vi har sett, subsidierer strukturrasjonalisering gjennom offentlige, halvoffentlige og private selskaper med penger som er betalt til staten av arbeidsfolk. Blant annet blir arbeidsløshetstrygdens fonds brukt til å strukturrasjonalisere folk vekk fra sine arbeidsplasser. Selv om staten på vegne av den norske monopolkapitalen ikke hadde søkt om medlemskap i det europeiske monopolfellesskapet ville selvfølgelig monopolkapitalen drevet med strukturrasjonalisering og rasjonalisering. Men saken er den at de forskjellige rasjonaliseringsformene og den dertil hørende prisstigning er blitt intensivert på grunn av søknaden om norsk EECmedlemskap. En rekke stortingsdokumenter fra 1966, 1967 og 1968 viser dette klart. Vi kan derfor trygt slå fast at en stor del av prisstigningen skyldes kapitaleiernes monopoliseringstiltak i forbindelse med ønsket om å komme med i EEC. For Aksjonskomiteen betyr dette at kamp mot prisstigning er en av kampformene mot EEC, samtidig som kamp mot prisstigning isolert uten å kjempe mot EEC-medlemskap er å villede kampen. EEC-forberedelsene rammer bønder og fiskere hardt Statens og monopolkapitalens forberedelser til EEC-medlemskap har også gått ut over bønder og fiskere. For å sikre industrien rikelig tilgang på arbeidskraft har staten ført en politikk overfor disse gruppene som har tvunget fram en voldsom rasjonalisering og strukturrasjonalisering. Daglig legges det ned gårdsbruk, og stadig flere fiskere blir tvunget til å ta seg jobb som lønnsarbeidere hos industrimonopolene innen fiskesektoren. Bøndene er en yrkesgruppe som i lang tid har vært presset og utnyttet av monopolkapitalen og staten. De jordbruksavtalene som bondeorganisasjonene og staten har kommet fram til i fellesskap har bare vært et redskap for staten og monopolkapitalen til å holde bøndene nede på et lavt inntektsnivå for å 11

12 lette strukturrasjonaliseringen i jordbruket. I tillegg kommer at mens de prisene bøndene får for sine produkter økte med 17,8 prosent i perioden , så økte prisene på bøndenes produksjonsmidler i samme periode med 20,1 prosent. De bøndene som har fått merke statens strukturrasjonaliseringspolitikk hardest på kroppen er småbrukerne. Statens tilskuddsordninger til jordbruket, som ofte er overføringer fra den ene bondes lomme til den andres, favoriserer de store brukene. For å komme inn under tilskuddsordningene kreves det at bruket skal ha en viss størrelse. Resultatet har blitt at samtidig som småbrukerne har blitt rasjonalisert vekk, så har det grodd opp f. eks. egg- og fleske-»fabrikker». Innen fiskesektoren ser vi det samme. Fiskarbankens utlån gis konsekvent til folk og rederier som vil skaffe seg store båter. Det er mye lettere å få lånt 1 million kroner til en stor båt enn kroner til en liten. Dette harmonerer godt med EEC's regler, hvor statsstøtte bare kan gis til bygging av fiskefartøyer på 50 bruttotonn eller mer. Samtidig har sjar' kefiskerne i stor grad vært holdt utenfor minstelottsordningen. Også den direkte statsstøtten Fiskebåter ved kai i Henningsvær. Er dette synet snart en saga blott? 12

13 til fiskeriene har støttet opp om industrimonopolene som har store trålere til disposisjon. På et tidspunkt da statstilskuddene til sjarker pr. ukeverk var fra 14 kroner til 21 kroner, utgjorde de i Nord-Norge over 200 kroner pr. ukeverk for båter over 80 fot. Også for fiskerne gjelder det at prisen på produksjonsredskapene har steget sterkt. Fiskesalgslagene som står for oppkjøp av fisken, fastsetter prisen i nært samarbeid med staten. Nedenstående tabell viser at de skaffer fiskeforedlingsmonopolene billig råstoff, noe som er nødvendig hvis Norge skal inn i EEC: Gjennomsnittspriser til fisker i kr. pr. kg. Fiskesort Kveite 4,06 4,10 4,49 5,07 5,39 4,93 5,11 Skrei 1,04 1,17 1,26 1,37 1,49 1,43 1,26 Vårtorsk 0,90 0,98 1,15 1,19 1,21 1,16 1,04 Sei 0,58 0,53 0,65 0,67 0,63 0,66 0,59 Makrell 0,70 0,50 0,47 0,38 0,23 0,22 0,28 Tabellen er fra Ok. utsyn 1969 og er i løpende kroner. I samme perioden steg levekostnadsindeksen med 24 prosent. Samtidig som monopolene har fått billig råstoff, har det derfor blitt stadig verre for fiskerne. Dette har gitt seg utslag i en stadig nedgang i fiskernes realinntekt de siste årene. I tillegg til de direkte forverringstiltakene fra staten er bønder og fiskere rammet av den generelle prisstigningen. Staten har oppnådd en drastisk nedskjæring av antallet aktive bønder og fiskere slik at industrien har fått ny arbeidskraft. Dette har, som vi skal se, vært nødvendig for staten for å sikre industrimonopolenes EEC-interesser. 13

14 ARBEIDSFOLKS KÅR I EEC Hvis Norge går inn i det europeiske monopolfellesskapet EEC, vil forholdene for arbeidere, bønder og fiskere bli ytterligere forverret. I første omgang vil EEC-medlemskap bety en voldsom skjerping av dyrtida. På lengre sikt vil lønnsnivået presses nedover til EEC-nivået, og arbeidsforholdene vil bli verre. Dette skyldes EEC's lover og forordninger, som konsekvent støtter opp om monopolkapitalens politikk mot folket. Vi skal her i første omgang se litt på arbeidsfolks kår i EEC. EEC fører til økt monopolisering. Hovedprinsippene i Roma-traktaten består for det første i en nedbrytning av tollskrankene innen EEC, slik at forholdene legges til rette for utvidelse av storkapitalens avsetningsmarkeder (artikkel 9 i traktaten). For det andre slås prinsippet om arbeidskraftens frie bevegelighet fast, slik at arbeidskraften kan flyttes dit kapitalen til enhver tid har behov for den (artikkel 48). For det tredje håndhever artiklene 52, 59 og 67 prinsippene om den frie etableringsrett og kapitalbevegelse. Realiseringen av disse hovedprinsippene har ført til en styrking av monopolkapitalen og en forverring av arbeidsfolks levekår. Utviklingen innen EEC kjennetegnes av en stadig forsterket monopolisering. Strukturrasjonaliseringen medfører på den ene siden avfolking av utkantdistriktene, nedlegging av mindre bedrifter og omfattende arbeidsløshet og på den andre siden konsentrasjon av produksjonen og distribusjonen på et fåtall sammenslutningers hender. Rasjonaliseringen innebærer en sterk økning i arbeidspresset i form av økt produksjon pr. gjenblivende arbeider. Skattetrykket øker på arbeidsfolk, mens det gjennomføres stadig nye skattelettelser for kapitalen. En sterk prisstigning holder reallønningene nede på et lavt nivå. Gjennom monopoliseringen og utvidelsen av markedet søker kapitalen å opprettholde profitten, og unngå de kl-iser som stadig truer. Men dette kan bare skje på bekostning av arbeidsfolk, ved å øke prisene og utbyttingen av arbeidskraften. Jo større kontroll et selskap eller en sammenslutning av 14

15 selskaper vinner over produksjonen og distribusjonen av en varesort, desto bedre blir det i stand til å sette prisene på varene på et kunstig høyt nivå, og på denne måten trekke til seg ekstraprofitt i form av kjøpekraft som ellers ville gå til innkjøp av andre varer. Denne kontrollen kan de store selskapene også oppnå ved å inngå avtaler om å opprettholde et visst prisnivå. Det er dette som skjer innen EEC. En direktør i det tradisjonsrike krigsprofitørfirmaet I. G. Farben uttrykte det slik:»en priskrig er bare til fordel for konsumentene, mens opprettholdelsen av et visst prisnivå er til fordel for alle konkurrenter.» De overnasjonale organer innen EEC har som hovedoppgave å fremme de interesser I. G. Farben-direktøren står for. I en betenkning om monopolisering fra 1966 sier EEC-kommisjonen:»Mens det tidligere ble lagt vekt på farene ved konsentrasjonstendensene, har Kommisjonen i sin betenkning nå understreket at en slik utvikling som hovedregel er nødvendig og ønskelig, og at Kommisjonen ser det som sin oppgave å rydde av vegen mulige hindringer, særlig de hindringer som skyldes skatte- og selskapsrett.» Den ekstraprofitt som monopolene vinner gjennom å opprettholde prisene på et kunstig høyt nivå, kan imidlertid bare holdes oppe ved en stadig utvidelse av markedene. Monopolene kan nemlig selvsagt ikke skape noen profitt på markedet. All profitt skapes av arbeidskraften i produksjonen. De kan bare oppnå ekstraprofitt ved å trekke kjøpekraft bort fra varene til de små og mellomstore bedriftene, som dermed etter hvert utkonkurreres. Derfor må stadig flere land, blant annet Norge, trekkes inn i EEC. Og den norske monopolkapitalen ivrer for norsk medlemskap for å kunne delta på like fot med den europeiske monoplkapitalen i jakten etter ekstraprofitt. Monopoliseringen i EEC rammer arbeiderne. Men det er ikke nok for monopolkapitalen å oppnå ekstraprofitt i konkurransen på markedet. Monopolkapitalen må samtidig øke utbyttet av arbeidskraften, det vil si rasjonalisere produksjonen og intensivere arbeidstempoet uten tilsvarende lønnsøkninger. Denne rovdriften på arbeidskraften nødvendiggjøres av den stadig mer skjerpede konkurransen innen den europeiske monopolkapitalen og mellom europeisk, amerikansk og japansk monopolkapital. Derfor er det tatt opp planer om å danne et såkalt»europeisk selskap». Den norske regjeringens markedsutvalg sier det slik i sin rapport III:»Aktualiseringen av spørsmålet om det europeiske selskap har sin bakgrunn i at visse grener av Fellesskapets industri etterhvert er blitt stilt overfor en økende konkurranse fra store industrikonserner i tredjeland. Det er antatt at Fellesskapets egen industri vil kunne bedre sin konkurranseevne ved 15

16 å foreta fusjoner over landegrensene. Nye rettsregler er en nødvendig forutsetning for at slike fusjoner skal bli gjennomført i et noe større omfang.» Utviklingen innen kull- og stålproduksjonen innen EEC er et godt eksempel på hvordan monopoliseringen øker kapitalens utbytte av arbeidskraften. Allerede i 1951 opprettet kull- og stålmonopolene i Benelux-landa, Tyskland, Frankrike og Italia Det europeiske kull- og stålfellesskapet (CECA). Denne organisasjonens overnasjonale organer som er videreført i EEC -- har muliggjort en voldsom strukturrasjonalisering innen kullproduksjonen og en økende konsentrasjon av kapital og produksjon innen stålsektoren. Kullgruvearbeiderstreikene i Belgia er et tegn på at dette har gått ut over arbeidsfolk. Markedsutvalgets rapport I gir klart belegg for dette:»med finansiell støtte fra Den høyere myndighet har kullindustrien i medlemslandene søkt å møte den nye situasjon gjennom rasjonaliseringstiltak, særlig ved å nedlegge driften i de minst lønnsomme kullgruvene. Mens det ved slutten av 1957 fantes i alt 416 gruver i drift i Fellesskapet, var tallet i 1965 gått ned til 240. Gruvenes gjennomsnittlige dagsproduksjon gikk opp fra 2085 tonn til 3390 tonn i samme tidsrom. Antall ansatte i kullindustrien gikk ned fra i 1960 til ca i i Herav var ca utenlandske arbeidstakere, ca. 1/4 fra andre medlemsland og ca. 3/4 fra tredjeland.» Streikende gruvearbeidere i Dortmiinde, Vest-Tyskland arbeidere deltok i streiken i Dortmiinde. 16

17 Dette innebærer kort og godt en strukturrasjonalisering som setter arbeidsfolk som har jobbet i en bedrift i mange år brutalt på porten, øker arbeidstempoet for de gjenværende arbeiderne, og på denne måten øker utbyttet av arbeidskraften pr. arbeider. Styrkingen av monopolkapitalen skjer, og kan bare skje på bekostning av arbeidsfolk. Stor arbeidsledighet og fremmedarbeiderproletariat. På den ene siden innebærer strukturrasjonaliseringen et økt utbytte av den sysselsatte arbeidskraften. På den andre siden medfører den en omfattende arbeidsløshet blant dem som blir satt på porten. Pr. i dag er det omkring en halv million arbeidsløse i Frankrike. Arbeidsløsheten økte i Frankrike fra i 1957 (året før EEC-samarbeidet trådte i kraft) til i Skjult arbeidsløshet kommer i tillegg. Også de andre EEC-landa med Italia i spissen har stor arbeidsløshet. I hele EEC-området var det i arbeidsledige. Prinsippet om arbeidskraftens frie bevegelighet har frambrakt et fremmedarbeiderproletariat som er omtrent like stort som negerproletariatet i USA. La oss holde oss til Frankrike, hvor det altså er en arbeidsløshet på en halv million. Trass i dette utgjør fremmedarbeiderne 11% av den aktive franske befolkningen og nærmere 25% av den industrielle arbeidskraften. (I Vest- Tyskland utgjør de 14% av den manuelle arbeidskraft og i Belgia 23% av den industrielle arbeidskraft.) Hva betyr dette? Jo, at trass i arbeidsledighet i Frankrike og i andre EEC-land, beholdes importen av fremmed arbeidskraft, fordi det er i monopolkapitalens interesse. De økonomiske og sosiale utgiftene til fremmed arbeidskraft kan holdes nede på et minimalt nivå. I de store byene er det oppstått rene slumstrøk og arbeiderghettoer av gamle skur og rønner. Fabrikkbygninger fylles med senger, og brukes som herberger. Bare i Paris-området bor ca. en halv million mennesker (nøyaktig det samme antall som de arbeidsledige i Frankrike! ) i slike»herberger». Fremmedarbeiderne blir brukt til å holde lønningene nede. De er å finne på arbeidsplasser som er så lavt lønte at den innenlandske arbeidskraften ikke vil jobbe på dem. Ofte jobber de i timer i uka uten overtidsbetaling. Særlig de fremmedarbeidere som er ansatt ulovlig, har helt umenneskelige arbeidsvilkår. Fremmedarbeidernes funksjon er altså å spille rollen som en viktig arbeidskraftsreserve for monopolkapitalen. I lavkonjunkturperioder representerer de et overskudd på arbeidskraftsmarkedet som brukes til å holde lønningene nede. Hvis de ikke hadde vært tilstede, ville det ha betydd større 17

18 utgifter for monopolkapitalen til arbeidskraften. Hvis det så setter inn en høykonjunktur, representerer fremmedarbeiderne den arbeidskraftsreserve som skal til for å øke produksjonen tilstrekkelig til å innkassere mest mulig profitt. Fremmedarbeiderne kommer ofte fra industrielt tilbakeliggende land og områder. De har ofte ikke forventning om å arbeide så lenge på samme stedet. Derfor deltar de lite i arbeiderklassens faglige og politiske kamp. Monopolkapitalen forsøker også å så splittelse mellom fremmedarbeiderne og de innenlandske arbeiderne, for ytterligere å svekke arbeidsfolks slagkraft. Arbeidskraften tvangsflytter i EEC. For effektivt å fremme strukturrasjonaliseringen og a gjøre bruk av dem som blir arbeidsløse som følge av rasjonaliseringen har EEC opprettet»det europeiske sosialfond». Det brukes til a omskolere og tvangsflytte arbeidskraften. Markedsutvalgets rapport I sier:»et meget viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel er Det europeiske sosialfond, traktatene artikler Fondet har til formal å fremme sysselsettingen og arbeidskraftens geografiske og yrkesmessige bevegelighet...» Videre heter det at fondet inngar som et ledd i kampen mot»lite lønnsom sysselsetting», et pent uttrykk for at fondet skal brukes til å rasjonalisere bort arbeiderne i industrier som ikke gir monopolkapitalen høy nok profitt. 1 perioden O. september Slik bor fremmedarbeidere i Paris. 18

19 desember 1965 ble det utbetalt 31,7 millioner dollars i tilskudd til flytting og omskolering av personer. I Markedsutvalgets rapport V heter det videre om dette at»hovedproblemene på arbeidsmarkedet i EEC i årene etter at Traktaten trådte i kraft har endret seg fra en omfattende arbeidsløshet til strukturendringer i arbeidslivet som fører med seg forskjell mellom etterspørselen etter og tilbudet på arbeidskraft, undersysselsetting og potensiell arbeidsløshet. I de neste 10 år vil i det minste 10 prosent av yrkesbefolkningen i Fellesskapet måtte skifte arbeid. Denne situasjonen gjør det særlig nødvendig å øke arbeidskraftens yrkesmessige og geografiske mobilitet. Kommisjonens forslag vil innebære at Sosialfondet vil få et noe utvidet arbeidsomrade og at reglene om tilskudd til omskolering og flytting m. v. nia gjøres mer fleksible, slik at fondet kan ga mer aktivt til verks og selv ta initiativet til å fa gjennomført tiltak... Det forutsettes at fondets utgifter vil stige meget betydelig, opp til 250 mill. r. e. (dollars) pr. ar.» EEC's»sosial-politikk» gar altså entydig ut pa a gjennomføre en effektiv strukturrasjonalisering, og en omskolering og tvangsflytting av arbeidskraften dit den trengs til enhver tid gjennom Sosialfondet. Og hvem skal betale Sosialfondet? Som vi skal se nærmere pa, blir det arbeidsfolk som gjennom et økende skattetrykk skal punge ut for dette manipulcringsmidlet i monopolkapitalens hender! Yrkesopplæringen tjener monopolkapitalen. Arbeidsfolk skal ogsa betale for yrkesopplæringen i EEC, som blant annet skal legge vekt pa a lære folk opp til a ta arbeid som er darlig lønnet. I Markedsutvalgets rapport I heter det:»det er ogsa planer om et felles program for forsering av yrkesopplæring for voksne, nemlig for 3000 ufaglærte italienske arbeidere som er villige til å utvandre. Disse skal fa opplæring i bygnings- og metallindustrien og hotell- og restaurantnæringen i de fem øvrige medlemsland.» Den felles politikk for yrkesopplæringen gar for ovrig ut pa at»opplæringsmulighetene svarer til næringslivets behov»,»a unnga uheldige avbrekk mellom allmenn- og yrkesutdanning og fremme videreutdanning og omskolering»,»og skape gode forbindelser mellom yrkesopplæring og næringsliv». Det skal videre»legges særlig vekt pa beregning av etterspørselen etter arbeidskraft i ulike næringsgrener og de konsekvenser dette far for yrkesopplæringen», og»det kan tas i bruk yrkesopplæringsprogrammer for a fremme arbeidsformidlingen innen Fellesskapet, særlig med sikte pa den tekniske utvikling og strukturendringer i enkelte yrker og omrader.» Dette er et program som nøyaktig tilsvarer Ottosen-komiteens forslag til et nytt norsk videreutdanningssystem, et forslag som studentene og lærerne 19

20 lenge har bekjempet med nebb og klør, og som nærmest er en kopi av forslag til og vedtatte utdanningsmønstre i EEC-land. Det er arbeidsfolk som skal betale et sosialfond og en yrkesopplæring som har som oppgave å tilpasse arbeidskraften til monopolkapitalens behov. Arbeidsfolk må også finansiere et økende statlig byråkrati i de enkelte medlemsland og de overnasjonale organers stadig økende virksomhet til fordel for konsentrasjon av produksjon, distribusjon og kapital. Dette skjer gjennom overgang til et enhetlig indirekte skattesystem som rammer arbeidsfolk og gir skattelettelser til monopolkapitalen. Sterk prisstigning og moms i EEC. Vi har tidligere sett at EEC-kommisjonen i forbindelse med monopoli. seringen»ser det som sin oppgave å rydde av veien mulige hindringer, særlig de hindringer som måtte skyldes skatte- og selskapsrett». Markedsutvalget sier i sin rapport IV:»Arbeidet med harmoniseringsspørsmålene innenfor denne sektor av beskatningen tar i første rekke sikte på forhold som er av betydning for bedriftsintegreringen og kapitalbevegelsene mellom medlemslandene... for å kunne sikre best mulige nøytrale konkurranseforhold innen Fellesskapet når det gjelder bedriftsfusjoneringer og bedriftssamarbeid innen de enkelte land og mellom landene.» Artikkel 19 i Roma-traktaten sier:»kommisjonen skal undersøke på hvilken måte de forskjellige medlemsstaters lovgivning vedrørende omsetningsavgifter, forbruksavgifter og andre indirekte skatter, herunder utjevningsordninger for samhandelen mellom medlemsstatene, kan bli harmonisert i det felles markeds interesse. Kommisjonen skal legge fram forslag for Rådet som, med forbehold for bestemmelsene i artikkel 100 og 101 treffer sin avgjørelse enstemmig.» I samsvar med dette fremmet Kommisjonen forslag til to direktiver som gikk ut på at medlemsstatene innen 1. januar 1970 skulle innføre merverdiavgiftssystemet, i stedet for nasjonale omsetningsavgifter. Direktivene ble vedtatt av Rådet 9. februar 1967, og trådte i kraft 11. april samme år. I en resolusjon av 9. desember 1969 går Rådet dessuten inn for videre harmonisering når det gjelder moms-systemet. Også norske arbeidsfolk har allerede fått erfaring for hva moms-systemet innebærer. Det tar sikte på å lette beskatningen for monopolkapitalen. I Markedsutvalgets rapport I heter det:»kommisjonens forslag forutsetter en alminnelig og øyeblikkelig fradragsrett for avgiftsbelastning på innkjøpte råvarer, halvfabrikata, tjenester og investeringsvarer... Den foreslåtte generelle fradragsrett for avgift ved kjøp av driftsmidler og investeringsvarer 20

21 vil etablere et avgiftssystem som i realiteten fritar disse for avgift.» De seinere års prisstigning i EEC-landa skyldes for enkelte lands vedkommende overgangen til moms. Spesielt gikk dette hardt ut over Nederland, som fra å være et typisk lavprisland når det gjaldt matvarer, kom opp på Tysklands prisnivå. EEC har i løpet av de siste åra vært preget av en voldsom prisstigning. Denne prisstigningen henger sammen med den harde lønnskampen arbeiderne i EEC-landa har ført i det siste for å få opp lønningene, som gjennomsnittlig ligger 15 prosent under nivået i Norge. Det har vært voldsomme streikebølger i Italia, Frankrike og Belgia, som delvis har resultert i sterk lønnsøkning. Dette forsøker monopolkapitalen å kompensere gjennom den voldsomme prisstigningen og økt skattebelastning. I Markedsutvalgets rapport I heter det:»kommisjonen peker på risikoen for at en fortsatt øking av det private forbruk kan medføre store forstyrrelser, og mener at komiteen ikke har forutsatt tilstrekkelig effektive tiltak for å mestre denne utvikling. Man må etter Kommisjonens oppfatning rekne med at det offentlige etter hvert vil måtte legge beslag på en enda større andel av nasjonalproduktet, og at dette vil måtte føre til høyere skattebelastning.» Konsekvensene av EEC-medlemskap for norske arbeidsfolk. Også norske arbeidsfolk har de siste åra fått føle strukturrasjonalisering, arbeidsintensivering, prisstigning og nytt skattesystem. Dette henger, som vi har sett foran, sammen med at den norske monopolkapitalen gjennom disse tiltak har forsøkt å styrke sin stilling før et eventuelt norsk EEC-medlemskap. Markedsutvalgets rapport II sier klart fra om de framstøt vi har i vente fra monopolkapitalen:»enten Norge blir med i et utvidet EEC eller blir stående utenfor, vil det bli nødvendig med betydelige strukturelle tilpasninger i næringslivet. Disse strukturendringer må en anta vil komme til å legge beslag på betydelige ressurser i en overgangstid. Det er nødvendig at det ved lønnsog inntektspolitiske disposisjoner i staten og næringslivet blir lagt vesentlig vekt på dette forhold.» Arbeidsfolk må med andre ord vente seg harde angrep fra monopolkapitalens side uansett om Norge blir med i EEC eller ikke. Men EEC-medlemskap vil bety en ytterligere forverring. Ikke bare det; det vil innebære at de rettigheter og muligheter til å forsvare seg mot kapitalens framstøt som norske arbeidsfolk har tilkjempet seg, med et slag vil være revet bort, og gjøre oss til modne frukter for en intensivert utbytting fra monopolkapitalens side. Lønninger og priser. Den prisstigning norske arbeidsfolk allerede erfarer, vil bli kraftig intensivert. Det vil bli en voldsom stigning i prisene på matvarer. 21

22 Dette slås blant annet fast i Stortingsmelding nr. 86 for :»Forbrukernes utgiftsbudsjett vil øke med ca. 700 millioner kr. I virkeligheten blir utslaget for forbrukerne større, da endringer i omsetningsleddenes avanse og omsetningsskatten kommer i tillegg.» Disse 700 mill. kronene representerer bare en del av prisstigningen som vil komme. De skyldes bare prisøkningen på visse jordbruksvarer på grunn av at subsidiene vil falle bort. Det vil i tillegg bli en generell prisstigning på en rekke varer. Rentenivået i EEC-landa ligger betydelig over det norske. Ved årsskiftet 1969/70 var diskontoen 6 prosent i Tyskland, 8 prosent i Frankrike, 6 prosent ; Nederland, 7 prosent i Belgia og mellom 3,5 og 4 prosent i Italia. I Norge er diskontoen 4,5 prosent. For å hindre kapitalflukt vil Norge måtte sette opp diskontoen. Vi får da en generell renteheving, det vil si økte priser. Blant annet vil husleiene gå opp. På lengre sikt vil reallønnsnivået synke ned på EEC-nivået. I et brev til Utenriksdepartementet om EEC 25. mai 1967 sier Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund bl. a.:»det er ellers grunn til å peke på at lønnstigningen og stigningen i sosiale omkostninger setter mange bedrifter i en vanskelig situasjon. Det er nødvendig å redusere stigningstakten på dette felt hvis våre bedrifter skal ha en gunstig utgangsposisjon i EEC. Norsk næringsliv er offensivt innstilt, men de må også ha betingelser som gjør at det kan kjempe.» (!) Arbeidsforhold. Norske arbeidsfolk vil måtte tilpasse seg arbeidsforholdene i EEC. Den gjennomsnittlige arbeidstida er mye lengre i EEC-landa enn i Norge. Den faktiske arbeidstid i EEC-landa i oktober 1967 lå gjennomsnittlig litt under 45 timer i uka. 1 Norge var den 37 timer. I tillegg må arbeiderne i EEC jobbe mer overtid for å holde liv i seg og sin familie. Dessuten har EEC-landa kortere ferie enn norske arbeidsfolk. I april 1966 la Kommisjonen fram for Rådet et økonomisk langtidsprogram for perioden Markedsutvalget sier om dette i sin rapport nr. 1:»På grunnlag av disse prognosene uttales det i langtidsprogrammet at mulighetene for å øke tilgangen på arbeidskraft må utnyttes så langt som mulig, men her må det også tas sosiale hensyn. Utbyggingen av skoleverket må ikke bremses, selv om alderen på inntreden på arbeidsmarkedet dermed økes. Heller ikke vil det kunne skje noen betydelig økning av arbeidskraftstilgangen ved å forlenge den arbeidsaktive alder. Derimot vil endringer i skatte- og trygdelovgivningen kunne øke tilgangen av kvinner på arbeidsmarkedet. Å utnytte de arbeidskraftsreservene som fortsatt finnes i Sør-Italia, en økt økonomisk aktivitet i de distrikter hvor det ikke hersker mangel på arbeidskraft og en aktiv innvandringspolitikk vil være av stor betydning. Situasjonen tilsier at en må unngå å senke utbyttet av arbeidskraften ved en for rask reduksjon av 22

23 arbeidstiden.» Arbeidsfolk må regne med en hardere strukturrasjonalisering og arbeidsintensivering. Det vil bli massenedlegging av smabedrifter og utstrakt arbeidsløshet. Omskolering og tvangsflytting rundt i Europa vil gjøre pendlernes situasjon i Norge i dag til den rene barnematen. Den nåværende ordning med statstilskudd til f. eks. Jernverket i Mo i Rana vil neppe kunne opprettholdes. EEC-medlemskap kan således bety massearbeidsledighet og avfolking f. eks. der. Den frie etableringsretten vil medføre økt invasjon av utenlandsk kapital i Norge, og norske arbeidsfolk har allerede fått merke hvordan den utenlandske kapitalen behandler arbeidsfolk, f. eks. i Sauda. Arbeiderklassens kampmuligheter vil bli kraftig svekket. Arbeidskraftens frie bevegelighet vil bringe folk fra forskjellige land sammen, svekke samholdet og hindre en effektiv lønnskamp. Fremmed arbeidskraft vil presse lønningene nedover, og kunne skape kunstige motsetninger innen arbeiderklassen. EEC tilstreber et nært samarbeid mellom»organisasjonene i arbeidslivet», på europeisk basis av den typen norske arbeidere kjenner så alt for godt fra LO-ledelsen og NAF. De seks EEC-lands industriforbund har allerede gått sammen om å danne et felles sekretariat i Brussel. Likeledes har en rekke fagorganisasjoner opprettet»europa-sekretariater», slik at vi i Brussel får et nært samarbeid mellom industriforbund, fagbevegelse og Kommisjonen av samme art som det vi har mellom NAF, LO-toppen og staten i Norge. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at EEC tar sikte på å utvikle en internasjonal arbeidsrett og arbeidsrettslovgivning, det vil si opprette en klassedomstol på europeisk basis. Streikeretten vil få et sterkt grunnskudd med dette. Med arbeidskraftens frie bevegelighet vil arbeidskjøperne kunne gjennomføre streikebryteraksjoner ved å hente inn streikebrytere fra andre land - med den europeiske klassedomstolen i ryggen. 23

24 JORDBRUK OG FISKE I EEC EEC vil skape industrielle forhold i landbruket. Strukturrasjonaliseringen i EEC rammer, som i Norge, ikke bare industriarbeidere. Den innebærer samtidig at bønder og fiskere fratas næringsgrunnlaget og tvangsflyttes inn til byene og tettstedene, hvor de blir tilskudd til arbeidskraftsreserven, og hvor det skjer en økende forslumming. Landbruket er den næring som er kommet lengst i integrasjonsprosessen i EEC. Den felles landbruks- og fiskeripolitikk slås fast i Roma-traktatens artikler 38 til og med 47. I artikkel 38, første ledd, heter det:»det felles marked omfatter landbruket og handelen med landbruksvarer. Med landbruksvarer forstås produkter fra jorden, fra husdyrhold og fra fiske, samt de i første ledd foredlede produkter av disse.» I artikkel 39, første ledd, pkt. a, heter det at den felles landbrukspolitikk har til formål»å øke produktiviteten i landbruket ved å fremme tekniske framskritt, ved å sikre både en rasjonell utvikling av landbruksproduksjonen og ved en optimal utnyttelse av produksjonsfaktorene, særlig arbeidskraften.» Og i artikkel 44, tredje ledd, heter det i forbindelse med kriterier for prispolitikken:»disse kriterier skal særlig ta hensyn til de gjennomsnittlige innenlandske produksjonskostnader i den medlemstat som anvender minstepriser, til de forskjellige foretaks stilling i forhold til disse gjennomsnittlige produksjonskostnader, samt til nødvendigheten av å fremme både en gradvis bedring av landbrukets driftsforhold og en nødvendig tilpassing og spesialisering innen det felles marked.» Det er verdt å merke seg at også innen jordbruket skal EEC altså fremme en optimal utnyttelse av produksjonsfaktoren arbeidskraft.»overflødige» bønder og fiskere skal rasjonaliseres bort, og de resterende skal utnyttes optimalt. Det skal skapes industrielle forhold både i jordbruk og fiske. Bøndene i EEC strukturrasjonaliseres vekk. Allerede fastsatte Rådet i 10 punkter grunnprinsippene for en felles landbrukspolitikk, blant annet: fri omsetning av landbruksvarer innen Fellesskapet, nøye forbindelser mellom strukturforbedring, markedsføring og 24

25 handel, og samordning av strukturforbedringstiltakene. Resultatet er blitt at massevis av folk er strukturrasjonalisert bort fra jordbruket, og alt i 1968 var over 90% av jordbruksproduksjonen gjenstand for fri omsetning. Overskuddet på en rekke landbruksvarer i EEC brukes til å begrunne rasjonaliseringen. Politikken hittil har i stor grad gått ut på å fremme en balanse mellom tilbud og etterspørsel med prispolitiske tiltak, og på å foreta støtteoppkjøp av overskuddsprodukter. I en verden av sult og underernæring hadde EEC i 1969 et overskuddslager av natursmør på tonn, og det var også enorme lagerbeholdninger av kjøtt, flesk, egg og andre husdyrprodukter. Løsningen på dette for EECs vedkommende går ikke ut på å avhjelpe sulten, men tvert om nedlegge store deler av jordbruksproduksjonen og å ødelegge overskuddslagre. I Markedsutvalgets rapport IV heter det om dette på side 31:»Tilintetgjørelsen av produkter som trekkes tilbake fra markedsføring har møtt meget sterk kritikk fra forskjellig hold først og fremst fra forbrukerorganisasjoner, men også fra politikere og enkelte landbruksorganisasjoner.» Markedsutvalgets rapport nr. II sier:»hovedvekten blir i EEC lagt på tiltak som har til formål å fremme en mer effektiv produksjon med rasjonell utnyttelse av de ressurser som settes inn i jordbruksproduksjonen. Strukturrasjonalisering betraktes som det viktigste middel til å fremme effektiviteten i produksjonen.» Det er Mansholt-planen (oppkalt etter den nederlandske visepresident i Kommisjonen, Sicco Mansholt) som trekker opp de generelle retningslinjer i strukturpolitikken. Markedsutvalget sier i sin rapport nr. III:»I forbindelse med prisforhandlingene i EEC høsten 1967 kom Kommisjonens visepresident Mansholt ved forskjellige anledninger med uttalelser om den framtidige landbrukspolitikk i Fellesskapet. Han la spesiell vekt på strukturproblemene i landbruket... Mansholt sa at det var umulig å løse inntektsproblemene i jordbruket gjennom prispolitiske tiltak alene. Tyngdepunktet måtte nå mer flyttes over på strukturpolitiske tiltak. Han la her spesiell vekt på å øke bruksstørrelsen og å redusere arbeidskraften i jordbruket.» Mansholt-planen går ut på at i samsvar med Roma-traktatens prinsipper skal alle territoriale og handelspolitiske grenser når det gjelder jordbruksproduksjonen kuttes ut. Ca. 1/3 av dem som i 1969 var beskjeftiget i jordbruket, må forlate næringen. Under 8 prosent av befolkningen i EEC skal i alt være beskjeftiget der. Arealet av dyrket jord skal skjæres drastisk ned reduseres med 50 mill. dekar, hvorav 10 mill. dekar av den minst lønnsomme jorda skal legges ut til naturparker. Planen skal gjennomføres innen 1980, da de store»kollektivbruk» skal dekke 2/3 av jordbrukets varer i EEC. Utgiftene til planen vil komme på 30 milliarder kr. pr. år, dvs. 300 milliarder kroner 25

26 fram til Pengene skal framskaffer gjennom det stadig økende skattetrykket på arbeidsfolk. Utgiftene skal blant annet gå til støtte til dem som kan utvikle rasjonell produksjon, og som legger fram en langsiktig driftsplan - det vil si til de storbrukerne som kan utvikle industriell jordbruksproduksjon. For å unngå overproduksjon av en del produkter skal det gis 420 kr. i støtte pr. hektar over tre år til bønder som går over til kjøttproduksjon, og slaktepremie på 1400 kr. pr. dyr fram til 1973, hvis en vil gi opp melkeproduksjonen. Folk som er over 55 år skal få pensjon på 7000 kr. i året for å forlate jordbruket. Det skal gis en avgangspremie til dem under 55 år. Jorda som forlates, skal skogbeplantes eller bli rekreasjonsområde, og det skal gis støtte til skogplanting og skattelettelser i forbindelse med dette. Det skal opprettes informasjonssentre for bønder om sysselsettingsmuligheter, og kurser for dem som har forlatt jordbruket (jfr. Det europeiske sosialfond). Det skal gjennomføres prisnedsettelser på overflodsvarer og prishøyning på mangelvarer. Subsidieutgiftene skal senkes for å frigjøre penger til såkalte struktursubsidier. Det er etter planen 10 millioner bønder for mye i EEC. Jordbruksbefolkningen i EEC er gått ned med 5 millioner hvert tiende år siden krigen. Målet med Mansholt-planen er å drive denne utvikling planmessig fram, og å skape en»agro-industri». Trass i mye diskusjon og motsigelser har Mansholts linje slått gjennom i praksis. Bare i Tyskland ble mellom 1958 og 1964 hele bruk med mindre enn 10 hektar dyrkbar jord strukturrasjonalisert bort. Forholdene i Vest-Frankrike, rundt Nantes, som er et av de typiske utkantstrøk som Frankrike har mange av, kan illustrere virkningene av planen. Strøket er preget av små bruk (gjennomsnittlig 15 hektar, mot Kommisjonens idealmål på hektar, mens gjennomsnittsarealet pr. jordbrukseiendom i Norge er ca. 4 hektar), tradisjonelle produksjonsmetoder, relativt høye produksjonskostnader utfra monopolkapitalens synspunkt, lang vei til markedene, dårlige kommunikasjoner og svake bondeorganisasjoner. For bøndene vil nedsatte priser på en rekke varer bety ruin. De har heller ikke nok kapital til å drive effektivt samvirke. De har erfart at støtten fra Brussel og Paris havner hos de store hvete- og sukkerbrukene, som har samlet opp nok kapital på forhånd til å modernisere og kontrollere produksjon og salg, det vil si har direkte forbindelse med næringsmiddelindustrien. Småbrukerne i Vest-Frankrike har altså konkrete erfaringer for at»struktur-subsidier» betyr ruin for dem selv, og industriell monopolisering også i jordbruket. Mansholt-planen innebærer monopolkapitalens inntog for alvor også i jordbruket! "IL

27 Fiskerigrensene oppheves i EEC. Den felles landbrukspolitikken i EEC omfatter ogsa fiskeriene. Ogsa i fiskeriene skal industrialiseringen og monopoliseringen fremmes. Pa samme måte som det er industrielle storbrukere Kommisjonen snakker om nar den taler om jordbruket, snakker den om fiskebatredere nar den vil fremme»fiskernes» interesser. 22. juni 1966 la Kommisjonen fram forslag til retningslinjer for den felles fiskeripolitikk, som tar sikte pa strukturpolitiske, markedspolitiske og sosiale tiltak. Markedsutvalgets rapport nr. I sier:»strukturpolitikken skal sørge for at produksjonen følger markedstendensene og tilpasses etterspørselen. Det skal fastsettes et aksjonsprogram, hvis oppgave skal være å stimulere investeringer som kan bidra til å fremme en rasjonell struktur i næringen og internasjonalt konkurransedyktige produksjonsforhold. Det er videre målsettingen å gi like betingelser med hensyn til fiske innenfor medlemsstatenes fiskeri- og territorialgrense uten noen form for diskriminering pa grunnlag av nasjonalitet.» Og:»Alle tidligere bestemmelser av politisk, økonomisk eller sosial art som forvrir konkurransen eller som hindrer den fra bevegelsesfrihet av tjenesteytelser og kapital, eller som kan føre til forskjell i handelsvilkårene, skal fjernes.» 1 Kommisjonens retningslinjer sies det om adgangen til fiskeribankene at»retten til å fiske må forstas og anvendes etter de grunnleggende traktatbestemmelser om fri bevegelighet for personer, varer, tjenesteytelser og kapital», og denne retten må forstås som»den rett som gjelder utnyttelsen av fiskeribankene i de enkelte medlemsstaters territorialfarvann, uten diskriminering overfor fiskeribedrifter i EEC på grunn av nasjonalitet.» Den økonomiske og sosiale komite i EEC avga 26. januar 1967 en uttalelse som sluttet opp om kommisjonens forslag. Markedsutvalgets rapport nr. III sier:»komiteen slutter seg til Kommisjonens forslag om at fiskefartøyer fra EEC-land skal kunne ilandføre sine fangster i alle Fellesskapets havner... Komiteen uttaler at det er i overensstemmelse med traktatens ordlyd og ånd at medlemsstatenes fiskeriomrader skal kunne utnyttes av fiskefartøyer som er hjemmehørende i et Fellesskapsland.» Alle disse prinsippene for fiskeripolitikken er nå vedtatt av Rådet, og skal gjennomføres helt ut i praksis. Dette rammer kystfiskerne med full styrke. Foredlingsmonopolene vil bygge ut sine egne trålerrederier som vil tvinge småfiskerne bort fra fiskebankene på samme mate som Findus i Hammerfest fører en politikk som skal tvinge fiskerne til a bli trålergaster. Kommisjonen ser som sin oppgave å bedre nettopp disse fiskerimonopolenes stilling. Den ser danning av trålerrederier som nødvendig. Stortingsmelding nr. 86 (1966/67) sier:»det betyr at 27

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

LBE k9ml. PR 41 R. C). 50. Utjitt av NEDR2 VESTKAN= AKSJJN3K,=TE M3T 2¼j './X DYRTID. Boks 1699 Vika Lislo I

LBE k9ml. PR 41 R. C). 50. Utjitt av NEDR2 VESTKAN= AKSJJN3K,=TE M3T 2¼j './X DYRTID. Boks 1699 Vika Lislo I LBE k9ml. PR 41 R. C). 50 Utjitt av NEDR2 VESTKAN= AKSJJN3K,=TE M3T 2¼j './X DYRTID Boks 1699 Vika Lislo I LLSENakEL TIL ROJ:,ATRAR,TATEN EiC,1 er en sammenslutning av seks kapitalistiske land i Europa.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

REIS KAMPEN MOT DYRTIDA OG EEC I

REIS KAMPEN MOT DYRTIDA OG EEC I Arbeidere, b nder, fiskere, småhandlende, trvdete, un dom i utdanning, soldater og arbeidende intellektuelle: REIS KAMPEN MOT DYRTIDA OG EEC I I 1962 reiste det norske folket en mektig massebevegelse mot

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at 392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 213, under

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003 Nr. 58/183 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF 2005/EØS/58/38 av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Brimer Kvamsøy A/S Det hele startet i august 2000 Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Reiste en tur til Tunisia. Så mange muligheter og behov for små og

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

«Er det noen forskjell, da?»

«Er det noen forskjell, da?» Hvorfor bekjemper vi lavlønnskonkurranse i Norge når vi godtar det i internasjonal handel, ved utflagging og tjenestekjøp over landegrensene? «Er det noen forskjell, da?» Jon Erik Dølvik, Fredrik Bakkemo

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Opp som en løve og ned som en skinnfell? De superrike har ingenting å frykte! Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Oslo, 12. oktober

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF. av 16. desember 1996. om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*) 19.11.1998 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.48/261 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/71/EF av 16. desember 1996 om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting(*)

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Sykefraværet er høyt Sykefravær og arbeidsløshet Utviklingen i sykefraværet siden år 2000, målt

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer