Obligatorisk Oppgave 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Obligatorisk Oppgave 1"

Transkript

1 DRI1010 Obligatorisk Oppgave 1 Personvern i offentlig sektor Eirik Aronsen, Ragnhild Haga, Henrik Jensen, Benita Skogvold og Eirik Kvale Stensland 2/17/2010 Undertegnede er inneforstått med regelverket som gjelder for obligatoriske oppgaver ved Universitetet i Oslo og går gode for at innholdet ikke strider med disse reglene. Universitetet i Oslo er ikke ansvarlig for denne oppgavens innhold og konklusjoner. Side 1 av 15

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledendning og definisjoner Finn frem til departementets argumenter for å gjennomføre den foreslåtte lovendringen. Hvert argument skal gjengis på nummerert liste KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRING I BARNEHAGELOVEN KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS HOVEDARGUMENTER FOR LOVENDRING VURDERING AV BEHOVET FOR EN LOVHJEMMEL (6.3.1 I HØRINGSNOTATET) MER OM BEHOVET FOR INDIVIDDATA ARGUMENTER FOR BRUK AV REGISTER ARGUMENTER FOR BRUK AV SENTRALE DATABASER Justisdepartementet kritiserte lovforslaget vedrørende plikt til å avgifødselsnummer. Hva er Justisdepartementets innvendinger? Hver innvending skal gjengis på nummerert liste HOVEDLINJENE I JUSTISDEPARTEMENTETS INNVENDINGER INNVENDINGER VEDRØRENDE UKLARHETER OMKRING REGISTER OG NASJONAL DATABASE INNVENDINGER VEDRØRENDE INNSAMLING AV DATA PÅ INDIVIDNIVÅ INNVENDINGER VEDRØRENDE VIDERE BEHANDLING AV OPPLYSNINGENE SLIK AT MAN KAN SE HVORDAN DET GÅR MED ULIKE GRUPPER ETTER UTDANNINGSLØPET ER AVSLUTTET INNVENDINGER VEDRØRENDE BRUK AV FØDSELSNUMMER TIL EN SENTRAL DATABASE I PSEUDONYMISERT FORM INNVENDINGER VEDRØRENDE LOVUTKASTET NÆRMERE PÅPEKTE UKLARHETER SOM HITTIL ER BEMERKET I OPPRAMSINGEN INNVENDINGER VEDRØRENDE MANGELFULLREDEGJØRELSE OG NØDVENDIGHETSVURDERING INNVENDINGER VEDRØRENDE FORMÅLET MED INNSAMLINGEN Innsamling av opplysninger i forbindelse med barnehage/kontantstøtte HVILKE OPPLYSNINGER SAMLES INN? FINNES DET SENSITIVE PERSONOPPLYSNINGER IBLANT DET SOM SAMLES INN? Nærmere om rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger RETTSLIG GRUNNLAG FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER I FORBINDELSE MED INNTAK TIL EN BARNEHAGE RETTSLIG GRUNNLAG FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER I FORBINDELSE MED SØKNAD OM KONTANTSTØTTE Gjelder norsk eller svensk lov for behandling av opplysninger om barna Hva vil det si å være behandlingsansvarlig Avslutning Kilder Side 2 av 15

3 1 Innledendning og definisjoner Denne obligen tar for seg første del av pensum som omhandler de mest grunnleggende begrepene i personvern i offentlig forvaltning Vi har valgt å fordele de ulike delene av oppgaven mellom oss i fem deler. Innledningsvis vil vi presentere noen begreper, herunder personopplysning, behandling av personopplysninger, behandlingsansvarlig, databehandler, registrert, samtykke og hva som er sensitive personopplysninger.det første begrepet vi vil forklare er "personopplysning". I denne oppgaven legger vi samme betydning til dette begrepet som Pol., jf 2 første ledd; Opplysninger som kan knyttes til en enkeltperson. Det vil si alle opplysninger det er mulig å knytte til en enkelt person; opplysninger om hårfarge, fødselsnummer, bosted, arbeidsplass, osv. Behandling av personopplysninger vil etter Pol 2 annet ledd omfatte enhver bruk av personopplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, sammensetting, lagring og utlevering, eller en kombinasjon av disse bruksmåtene. Den behandlingsansvarlige bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler man skal benytte seg av, jf Pol. 2 fjerde ledd. En databehandler er etter Pol. 2 femte ledd den som behandler personopplysningene på vegne av den behandlingsansvarlige. En registrert er den som enhver personopplysning kan knyttes til, jf Pol. 2 sjette ledd. Et samtykke er en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv, jf Pol. 2 syvende ledd. Dette vil bli mer utførlig behandlet i avsnitt 5 om rettslig grunnlag nedenfor. Til sist, sensitive personopplysninger er de som er oppramset under Pol. 2 åttende ledd, bokstav a til e. Side 3 av 15

4 2 Finn frem til departementets argumenter for å gjennomføre den foreslåtte lovendringen. Hvert argument skal gjengis på nummerert liste. 2.1 Kunnskapsdepartementets forslag til endring i Barnehageloven Kunnskapsdepartementets argumenter for å gjennomføre den foreslåtte lovendringen er å finne i Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). For enkelhetsskyld er argumentene gjengitt slik de er skrevet i høringsnotatet. Vi har valgt å ikke gå inn på kapittel Behandlingsmåten, da vi ikke ser at dette har direkte kobling til departementets argumenter for lovendring, men er snarere en redegjørelse for hvordan behandlingsmåten vil foregå på de innsamlede opplysningene. Listen med argumentene er nummerert, men argumentene er ikke oppført etter noe bestemt rangeringsmønster, kun etter hvordan de blir fremlagt i høringsnotatet. Oppgaveteksten sier ingenting om hvordan vi eventuelt skal velge ut argumentene. Vi har derfor tolket oppgaven slik at vi lister opp samtlige argumenter vi finner i høringsnotatet. Argumentene i høringsnotatet er mange, og vi finner ofte de samme argumentene gjentatte ganger, men i annen formuleringsform. Departementets overordnede formål med lovendringen kan sies å være formulert i høringsnotatets sammendrag: For å gjennomføre langsiktige studier og for å følge forskjellige grupper gjennom utdanningsløpet er det nødvendig å samle inn og systematisere opplysninger om deltakelse i barnehagen på individnivå. Departementet foreslår derfor en lovhjemmel og en forskriftshjemmel i barnehageloven for innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren Kunnskapsdepartementets hovedargumenter for lovendring Langsiktig studie av barnehagesektoren. Innsamling og systematisering av opplysninger om deltakelse i barnehagen på individnivå og Følge forskjellige grupper gjennom utdanningsløpet. Bakgrunnen for endringsforslagene finnes i St.meld. nr 16 ( ) og ingen sto igjen kapittel 6.7. I denne Stortingsmeldingen kommer det frem at det er et behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget som ledd i å styrke utdanningssystemets rolle som verktøy for sosial utjevning. 2 Fra utredningen i Stortingsmeldingen og fra høringsnotatet kan vi finne følgende argumenter: 2.3 Vurdering av behovet for en lovhjemmel 3 1. Styrke utdanningssystemets rolle (som verktøy for sosial utjevning) 2. Gjennom å utvide kunnskapsgrunnlaget. 3. Dekke behovet for statistikk, forskning og analyse av utviklingstrender og langsiktige effekter. 1 Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven): 1.2 Sammendrag. 2 Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven): 6.1 Bakgrunn for endringsforslagene. 3 Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven): Side 4 av 15

5 4. Behov for bedre data for å følge med på utviklingen av barnehagedekningen for grupper som antas å ha særlig behov for å delta i barnehage. 5. For å kunne koble de innsamlede dataene med andre data i Statistisk Sentralbyrås registre, er det behov for å kunne identifisere hvilke personer opplysningene gjelder gjennom bruk av fødselsnummer. 6. Bortfall av grunnlag for innhenting av data med hjemmel i bevilgningsreglementet ved overgang til rammefinansiering. 7. Barnehageloven 8 og personopplysningsloven (heretter pol.) 12 gir hjemmel til innhenting av personopplysninger for barn i barnehage, men det er i dag ikke noe rettslig grunnlag for å benytte slik data for å utarbeide statistikk, forskning og analyse. 8. Innhenting av samtykke for å behandle personopplysninger (jf. vilkårene oppgitt i pol. 8) vil vanskeliggjøre langsiktige studier og gjøre at basen får begrenset verdi som datagrunnlag for hele populasjonen. Formålskravet etter pol. 8 kan være vanskelig å etterfølge fordi det forutsetter full oversikt over konkret bruk av dataene og over hvilke forskningsmål og statistikker de skal benyttes til allerede ved innhenting Skjønnsmessig vurdering av hjemmel til behandling av personopplysninger med hjemmel i pol. 8 litra c og litra f. 2.4 Mer om behovet for individdata Barnehagen er en viktig arena for læring for barn i førskolealder. 11. Det er gjort få norske studier som undersøker sammenhengen mellom for eksempel deltakelse i barnehage og senere læring. (samme argument som i argumentene nr. 1-4). 12. Etterspørselen etter slike studier i punkt nr. 7 vil øke i takt med barnehageutbyggingen samt den økte vektleggingen av kvalitet og innhold. 13. Data på individnivå muliggjør en rekke analyser som ikke er mulig hvis data samles inn på høyere nivå (barnehage, kommuner osv.). 14. Analyser som har med fordeling/ulikhet å gjøre krever nesten alltid individdata. 15. For å kunne gjøre gode analyser av effekter av tilbudet er det behov for data for samme individ på ulike tidspunkt 1.5 Argumenter for bruk av register 16. Fordelen med å bruke registerdata er at registre inneholder en fulltelling av den populasjonen man ønsker å analysere, hvilket som regel gir et stort antall observasjoner. 17. Videre vil registerdata inneholde nok enheter til at man kan gjøre pålitelige analyser. 18. Analyser basert på utvalgsundersøkelser vil være vanskelig å gjennomføre fordi barnehagedekningen øker. Et utvalg vil derfor inneholde stadig færre observasjoner av barn uten barnehageplass. 19. Registre med en dynamisk dimensjon (registrene oppdateres og føres over tid, gjerne over flere tiår) gjør at man kan følge utviklingen for individer eller grupper gjennom livsfaser og samfunnsendringer. 20. Bredere framstilling av saksforholdet oppnås gjennom å koble sammen informasjon fra flere registre. 21. Langt bedre kvalitet på dataene gjennom bruk av registre som nevnt over. 4 Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven): Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven): Side 5 av 15

6 1.6 Argumenter for bruk av sentrale databaser 22. Bruk av en sentral database vil gi bedre opplysninger om overgangen til skole. 23. Bruk av en sentral database vil også gi bedre muligheter for å gjøre undersøkelser av langsiktige effekter. 24. For å gi sikker identifisering og forhindre feilkoblinger bør opplysningene samles inn på fødselsnummer. 25. Statistisk Sentralbyrå sammenstiller opplysninger om selve barnehagen med andre relevante registre for offisiell statistikk og slik blant annet koble dataene til opplysninger om barnas kjønn, alder, foreldrenes yrke og utdanning, innvandrerbakgrunn og botid i landet. Myndighetene kan bestille statistikk og analyser basert på disse dataene. 3 Justisdepartementet kritiserte lovforslaget vedrørende plikt til å avgifødselsnummer. Hva er Justisdepartementets innvendinger? Hver innvending skal gjengis på nummerert liste. Justisdepartementets innvendinger er hentet fra dokumentet Høring om endringer i barnehageloven sendt til Kunnskapsdepartementet og datert For å tydeliggjøre vår identifisering og vår forståelse av innvendingene, har vi sammenfattet og formulert hovedlinjene i en tabell. Innvendingene er gjengitt slik de er skrevet i dokumentet. Justisdepartementets innvendinger er ikke oppført etter noe bestemt rangeringsmønster i den nummererte listen. Også her, som i oppgave 1, finner vi innvendinger som kan sies å være gjentatte. Vi velger også her, som i besvarelsen til oppgave 1, å føre opp samtlige innvendinger vi finner. 3.1 Hovedlinjene i Justisdepartementets innvendinger Uklarheter omkring register og nasjonal database Innsamling av data på individnivå Videre behandling av opplysningene slik at man kan se hvordan det går med ulike grupper etter utdanningsløpet er avsluttet Bruk av fødselsnummer til en sentral database i pseudonymisert form Lovutkastet Mangelfull redegjørelse og nødvendighetsvurdering Formålet med innsamlingen 3.2 Innvendinger vedrørende uklarheter omkring register og nasjonal database 1. Etter vårt skjønn blir det underkommunisert at det dreier seg om å etablere et nytt og omfattende register en nasjonal database over eksisterende, og etter hvert tidligere, barnehagebarn på individnivå. 2. Det er opprettelsen av et slikt nytt register/en ny forskningsdatabase med opplysninger om det enkelte barnet som trenger hjemmel. 3. Det er for øvrig noe uklart for oss hva som er sammenhengen mellom registeret og databasen om dette skal være to separate enheter. 6 Side 6 av 15

7 3.3 Innvendinger vedrørende Innsamling av data på individnivå 4. Det fremstår etter vårt syn som uklart hvilke data om det enkelte barnet som etter dette vil bli samlet inn (og av hvem) og overført til den nasjonale databasen. 5. Det angis ikke hvor lenge man planlegger å lagre, eller hvor lenge man vil fortsette å samle inn nye opplysninger om disse barna. 3.4 Innvendinger vedrørende videre behandling av opplysningene slik at man kan se hvordan det går med ulike grupper etter utdanningsløpet er avsluttet 6. Vi antar at dette innebærer at man legger opp til en kartlegging av nesten alle barn over en fase på kanskje 20 til 40 år. Dette er en svært omfattende kartlegging 3.5 Innvendinger vedrørende bruk av fødselsnummer til en sentral database i pseudonymisert form 7. Til dette vil vi bemerke at det altså ikke kun er fødselsnummeret som skal inngå i databasen, men tvert i mot en rekke personlige opplysninger om det enkelte barnet. 8. Opplysningene skal riktignok knyttes til en pseudonym identitet, men dette innebærer neppe at det enkelte barnet er sikret full anonymitet i enhver sammenheng. 9. Det er denne personlige informasjonen og ikke selve fødselsnummeret som skal brukes til utarbeiding av statistikk, forskning og analyse. 10. Det er denne videre behandlingen som i særlig grad angår personvernet og som barnets foresatte eventuelt må få informasjon om. 3.6 Innvendinger vedrørende lovutkastet nærmere påpekte uklarheter som hittil er bemerket i oppramsingen 11. Utkastet til ny 5 a kan for eksempel sies å tilsløre at det på grunnlag av fødselsnummeret skal foregå en videre innsamling av opplysninger om det enkelte barnet. (Samme innvending som finnes i innvendninger nr. 7-10). 12. Det er denne videre behandlingen av personopplysninger som er det problematiske her og som lovforslaget ikke gir tilstrekkelig hjemmel for. 13. Noe av det samme kan sies om utkastet til 8 fjerde ledd, som også etterlater et inntrykk av at det kun er tale om et nasjonalt register over fødselsnummer. 3.7 Innvendinger vedrørende mangelfullredegjørelse og nødvendighetsvurdering 14. Alt i alt er det etter vårt syn vanskelig å få oversikt over alle sidene ved departementets forslag. (Se også innvending nr. 1). 15. Vi savner også en mer utfyllende redegjørelse for hvilke resultater man mener at opprettelsen av et nytt register/en ny database vil gi, gjerne som ledd i en drøftelse av hensiktsmessigheten av å innføre en slik omfattende ordning. 16. En lovhjemmel om gir grunnlag for å behandle personopplysninger i et slikt omfang som det her er tale om, krevet at det foretas en nødvendighetsvurdering. 17. Vi kan ikke se at det er foretatt en slik vurdering (plikten til å foreta en nødvendighetsvurdering gitt etter direktiv 95/46/EF 24.oktober 1995). 3.8 Innvendinger vedrørende formålet med innsamlingen 18. Vi har allikevel vanskelig for å se at det skulle være nødvendig å samle inn opplysninger om alle barnehagebarn og fortsette å overvåke dem en stor del av livsløpet for å oppnå dette. Side 7 av 15

8 19. Vi vil anta at det må være tilstrekkelig med en mer avgrenset innsamling av data. 4 Innsamling av opplysninger i forbindelse med barnehage/kontantstøtte I denne oppgaven er formålet å finne ut hvilke opplysninger en selvvalgt kommune henter inn i forbindelse med opptak til barnehage plass, og dernest hvilke av opplysningene som brukes i forbindelse med beregning av kontantstøtte. Måten vi har løst dette på, er at vi har sett på søknadsprosessen til Bærum kommune, og sammenliknet denne med innsamlingen av opplysninger i søknad om kontantstøtte. Vi har valgt å ta utgangspunkt i Bærum kommunes søknadsprosess og innunder denne, hvilke opplysninger kommunen henter inn. Begrunnelsen for valg av kommune, er at vi gjennom tidligere obligatoriske oppgaver har kommet fram til at kommunen har en relativt god og oversiktlig elektronisk selvbetjening. Dette samsvarer for øvrig også med en undersøkelse gjort av Direktoratet for offentlig forvaltning og IKT, hvor man gjorde en gjennomgang og vurdering av offentlige nettsteder. 4.1 Hvilke opplysninger samles inn? Vi har som nevnt gått igjennom søknadsrutinene til Bærum kommune 7, og funnet fram til hvilke opplysninger som innhentes fra søkeren. Opplysningene er satt opp skjematisk i oppsettet under. Opplysninger som må oppgis ved til tildeling av barnehageplass: Opplysninger om barnet: Fødselsnummer Fornavn/Etternavn Adresse Poststed Morsmål Har barnet plass i barnehage inneværende år Opplysninger om foresatte Har barnet to foresatte Personopplysning: Opplysninger om foresatte (minst en): Fødselsnummer Fornavn/Etternavn Adresse Poststed/nummer Sivilstand Telefonnummer Opplysninger om barnehagen: Valg av barnehage 7 Bærum, kommunes nettside, barnehagesøknad : a/barnehageplass---soknad/ Lest Side 8 av 15

9 Ønsket startdato Område Barnehage Ønsket oppholdstid Tabell 1.1 Tabellen viser hvilke opplysninger som blir forespurt. I kolonnen til høyre indikerer grønt merke hvilke av opplysningene vi mener er personopplysninger. Se definisjon av personopplysninger tidligere i oppgaven. Kontrollopplysninger ved beregning av kontantstøtte: Fødselsnummer til foresatt(e) Fornavn/Etternavn til foresatte (e) Adresse til foresatt(e) Telefonnummer til foresatt(e) Postnummer/Poststed til foresatt(e) Barnets bosted Barnets navn Antall timer i uka i barnehage Barnehagens navn, adresse og kommune Personopplysning: Tabell 2.2 Tabellen viser hvilke opplysninger som er felles for både søknad om barnehageplass og søknad om kontantstøtte. Vi har også her markert hvilke opplysninger som vi regner som personopplysninger med grønt merke i kolonnen til høyre. Opplysningene er for øvrig hentet fra NAV sine nettsider, og herunder søknad om kontantstøtte. 8 Kommentar: Det er naturlig å tro at alle de opplysningene som er felles blir kontrollert opp imot hverandre, men vi har i realiteten ingen forutsetning for å vite om dette er tilfellet. 4.2 Finnes det sensitive personopplysninger iblant det som samles inn? Det fremgår av Pol. 2 åttende ledd at sensitive personopplysninger er opplysninger om a) Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, b) At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, c) Helseforhold d) Seksuelle forhold e) Medlemsskap i fagforening De opplysningene vi vil trekke fram som sensitive fra søknadene er opplysningene om barnets morsmål, og eventuelt sivilstatus dersom den relativt klart antyder en seksuell legning. Opplysninger om barnets morsmål vil kunne si noe om rasemessig eller etnisk bakgrunn. Vi har vurdert at dette kan brukes til å trekke en slutning om etnisk bakgrunn, og til dels også rasemessighet og religiøs oppfatning. Opplysninger om foreldrenes sivilstatus vil kunne si noe om foreldrenes seksuelle legning. Dersom det for eksempel oppgis at foreldrene har inngått et partnerskap, vil dette kunne si noe om foreldrenes seksuelle legning, og derfor også kunne inngå som en sensitiv personopplysning 8 NAVs skjema for søknad om kontantstøtte: Lest: Side 9 av 15

10 5 Nærmere om rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger I denne delen av oppgaven vil vi gjøre rede for hva som menes med rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Herunder også hvilke vilkår som må være oppfylt for at man skal kunne ha et rettslig grunnlag. Til sist vil vi angi hva som er det rettslig grunnlaget for behandling av personopplysninger ved tildeling av barneplass, eller kontantstøtte. Personopplysningsloven av 14. april 2000#31 (Heretter forkortet til Pol.) gjelder all behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, jf Pol 3 a. Pol. 11 stiller opp fem kumulative grunnkrav for å behandle personopplysninger. Den behandlingsansvarlige plikter å sørge for at personopplysninger som behandles faller inn under kravene i Pol 11 bokstav a til e. Dersom det dreier seg om sensitive personopplysninger som nevnt i 2 åttende ledd er det bare tillat å behandle disse i overensstemmelse med reglene i Pol 8 og 9. Ellers kreves det at personopplysningene kun skal brukes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, jf Pol. 11 b. Dette betyr at den behandlingsansvarlige må ha oppgitt hva opplysningene skal brukes til og hvorfor de skal bruke dem. Etter Pol. 11 c er det ikke tillatt å bruke opplysninger, som er samlet inn som nevnt ellers, til senere formål som er uforenlige med det opprinnelige formålet, uten at den registrerte samtykker til dette. Det kreves også etter Pol 11 d at opplysningene er tilstrekkelige og relevante til den behandlingen som skal gjøres. Det vil si at de må være presise nok til å kunne oppfylle det formålet de er hentet inn for, og de må være relevante og svare til det behandlingen krever. Til sist kreves det etter Pol. 11 e at opplysningene er korrekte og oppdaterte og ikke lagres lengre enn nødvendig med hensyn til formålet med behandlingen. I Pol. stiller 8 opp tre alternative vilkår for behandling av personopplysninger. Disse kan man kalle rettslig grunnlag. Det første vilkåret går på at den som gir fra seg opplysningene må samtykke til å gi dem fra seg. Det andre vilkåret går ut på at det må finnes en lovhjemmel for å kunne gjøre en behandling av personopplysninger. Det tredje vilkåret tilsier at det må være nødvendig i henhold til tilfellene som er oppramset i 8 bokstav a til f. De fem grunnkravene som nevnt i avsnittene ovenfor må ikke forveksles med de alternative vilkårene, nevnt i dette avsnittet, og må være oppfylt for en hver form for behandling av personopplysninger. Den første av de tre typene rettslig grunnlag er lovhjemmel som nevnt i Pol. 8 første ledd. Det kreves at det i lov eller forskift klart kommer frem at personopplysninger kan samles inn og behandles. Slike bestemmelser er spesielt praktiske for den offentlige forvaltningen, der det finnes en rekke lover om opprettelse av registre, som for eksempel Folkeregisterloven. Der finner man nærmere informasjon om hva man kan ha med i det registeret og hva som trengs av personopplysninger for å fylle ut dette. Lovhjemmel ansees for å være et ganske sikkert rettslig grunnlag som i menge tilfeller ikke trenger noen flere rettslige grunnlag for å rettferdiggjøre en innsamling av personopplysninger. En lovhjemmel kan dessuten også tvinge enkeltpersoner til å gi fra seg personopplysninger, som for eksempel økonomiske opplysninger til likningsmyndighetene som bruker disse til å beregne skatt. Dersom man ikke har en lovhjemmel til å hente inn personopplysninger må man som hovedregel ha et samtykke fra den som skal gi fra seg opplysningene, jf Pol 8 første ledd. For at et samtykke skal være gyldig må det tilfredsstille tre krav, jf 2 syvende ledd. For det første kreves Side 10 av 15

11 det at et samtykke er avgitt frivillig. Det betyr at det ikke kan ligge noen potensielle sanksjoner bak dersom man ikke vil gi fra seg personopplysningene som er aktuelle. Det kan allikevel være vanskelig å sikre seg full frivillighet siden man ofte får mange flere muligheter i forbindelse med IKT sammenliknet med å gjøre det manuelt. Pol 2 syvende ledd krever også at et samtykke er gjort uttrykkelig. Med det krever man at samtykket er avgitt gjennom en aktiv handling fra den registrerte. Det er ingen klare formkrav til at et samtykke skal være uttrykkelig, det kan være gjort muntlig, men dette er lite praktisk. Et stilltiende samtykke aksepteres som hovedregel ikke, det vil si at man godtar ikke en parts stillhet som et samtykke til å gi fra seg opplysninger. Foreldre kan samtykke på vegne av barn, selv om det er uklart hvor lenge de kan gjøre det. Det er også viktig at man er sikker på at det er rett person som samtykker, jf Pol. 15. Det siste kravet Pol. 2 syvende ledd oppstiller er at et samtykke må være informert. Det vil si at den registrerte, eller en eventuell representant for vedkommende, skal ha informasjon som klart viser hva samtykket som skal avgis omfatter. Denne informasjonen må åpenbart gis før samtykket skal avgis, slik at registrerte, og eventuell representant, vet hva de samtykker til. I forbindelse med et samtykke som nevnt i Pol 2 syvende ledd kreves det av Pol. 19 at det informerte samtykket inneholder informasjon som nevnt i bokstav a til c. Dette er informasjon om navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant. Formålet med behandlingen, om opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker, at det er frivillig å gi fra seg opplysningene. Til sist annet som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter etter loven her på best mulig måte, som for eksempel informasjon om retten til å kreve innsyn, jf 18 og retten til å kreve retting, jf 27 og 28. Det tredje og siste rettslig grunnlaget i teorien er at det må foreligge en nødvendig grunn. I utgangspunktet er det bare de grunnene som Pol. og annen lovgivning anerkjenner som kan være rettslig grunnlag. De nødvendige grunnene finner man i Pol. 8 første ledd, bokstav a til f. De nødvendige grunnene etter Pol 8 første ledd, bokstav a til c er at a) Opplysningene må være i stand til å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske for en slik avtale inngås, for eksempel ved kjøp, arbeidsavtale og liknende. b) Den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse, det kan være en forpliktelse i lov. c) Å gi fra seg opplysningene må være egnet til å ivareta den registrertes vitale interesser, spesielt med vekt på liv og helse. d) Eller være egnet til å utføre en oppgave av allmenn interesse, dette kan være i forbindelse med for eksempel forskning, statistikk eller historie. e) Innhentingen av opplysninger må være et ledd i å utøve offentlig myndighet, noe som innebærer å fatte enkeltvedtak, dømmende virksomhet hos domstolene. f) Eller til sist at den behandlingsansvarlige eller tredjeparter som opplysningene utlevers til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Det må altså ikke innebære en større byrde for den registrerte å gi fra seg disse opplysningene enn det vil medføre at behandlingsansvarlige ikke får opplysningene. Det er imidlertid viktig at bestemmelsene fortolkes ut ifra en vanlig språklig forståelse, men må leses ut ifra forarbeider, rettspraksis og teori. I noen tilfeller er det ikke alltid praktisk bare med en type rettslig grunnlag. Noen ganger trenger man flere rettslig grunnlag, for eksempel et samtykke og en nødvendig grunn. Slike tilfeller vil typisk være der man ikke har en lovhjemmel og man trenger å samle inn personopplysninger. Et eksempel på dette kan være lag eller foreninger som samler inn personopplysninger om medlemmer. Side 11 av 15

12 Avslutningsvis vil vi gjøre greie for i hvilken utstrekning det rettslige grunnlaget for å samle inn personopplysninger kan falle bort. Dette skjer på ulike måter: Lovhjemmel vil i alle tilfeller falle bort dersom loven eller den konkrete lovbestemmelsen som hjemler innsamlingen blir endret eller opphevet. Et samtykke til å samle inn personopplysninger kan når som helst trekkes tilbake av den registrerte eller dens representant. Til sist så kan en nødvendig grunn falle bort, fordi den aktuelle situasjonen endrer seg slik at situasjonen ikke lenger tilsier at det er nødvendig å ha personopplysningene. Konsekvensen av dette er at dersom det rettslige grunnlaget for å samle inn personopplysningene faller bort og det ikke finnes noe alternativt rettslig grunnlag, mister den behandlingsansvarlige retten til å behandle opplysningene. Hovedregelen for slike tilfeller er at de skal slettes, jf Pol Rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i forbindelse med inntak til en barnehage Det rettslige grunnlaget i forbindelse med opptak til en barnehage vi for det første være at grunnkravene i Pol. 11 må oppfylles for at man skal få samle inn og behandle personopplysninger.i forbindelse med inntak til barnehage finnes det ingen spesielle regler for innsamling og behandling av personopplysninger. Slik vi ser det, er det lite konkret lovhjemmel som gir barnehagen et rettslig grunnlag til å samle inn personopplysninger, jf Pol. 8. Vi mener derfor at barnehagen trenger å anføre at det er en nødvendighet å samle inn de opplysningene de trenger, samt at de må ha et samtykke fra de foresatte. Etter vår oppfatning vil det være nødvendig for en barnehage å samle inn opplysninger om barnets identitet for å kunne vite hvem de har ansvaret for, og dermed også hvem de skal kontakte dersom noe skjer. På samme måte trenger barnehagen helseopplysninger for å kunne ivareta barnets vitale interesser jf, Pol. 8 første ledd, c. Barnehagen vil trenge disse for å kunne sørge for at barna ikke blir utsatt for noe de ikke tåler. Barnehagen vil også trenge noen kreditt opplysninger for å motta betaling fra foresatte for at de skal kunne ha barna sine der, dette vil nødvendig jf, Pol. 8 første ledd, a. Barnehagen vil også trenge et samtykke som oppfyller kravet til samtykke i Pol. 2 syvende ledd. Det vil si at samtykket må være frivillig, uttrykkelig og informert som nærmere beskrevet ovenfor. 5.2 Rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i forbindelse med søknad om kontantstøtte I likhet med opptak til barnehageplass må grunnkravene til innsamling og behandling av personopplysninger oppfylles, jf Pol 11. Tildeling av kontantstøtte reguleres av en egen lov; Kontantstøtteloven av 26. juni #41 (Ksl.) Det gis i utgangspunkt ikke lovhjemmel som angir hvilke personopplysninger som skal samles inn, men Arbeids- og Velferdsetaten som står for administrasjonen og vil være som forvaltningsorgan å regne kan anføre at det er visse opplysninger de trenger for å undersøke om vilkårene for kontantstøtte er oppfylt, jf Ksl. 2 til 6, hvilket vi mener at må kunne anses for å være en nødvendighet jf, Pol. 8 første ledd, a. I likhet med barnehager vil det også her trenges et samtykke som oppfyller kravene til samtykke, jf Pol. 2 syvende ledd. Side 12 av 15

13 6 Et norks firma med hovedkontor i Halden startet privat barnehage ved Svinesund, på svensk side fordi de har så mange svanse ansatte. Gjelder norsk eller svensk lov for behandling av opplysninger om barna Ifølge Personopplysningsloven 4, som dreier seg om lovens geografiske virkeområde, ser vi at denne loven gjelder for...behandlingsansvarlige som er etablert i Norge. 9 Ettersom det i oppgaveteksten står at firmaet ikke har kontor i Sverige, men hovedkontor i Halden betyr det at den behandlingsansvarlige sitter i Norge. Altså er det norsk lov som gjelder for behandlingen av opplysninger om barna. 7 Hva vil det si å være behandlingsansvarlig Å være en behandlingsansvarlig vil si å være den som står ansvarlig for at loven følges når det gjelder behandling av personopplysninger. Den behandlingsansvarlige kan være en person eller en virksomhet, og er normalt den eller de med øverste instruksjonsmyndighet på det aktuelle stedet. Den ansvarlige skal styre hva personopplysningene skal brukes til, hvordan de skal brukes og hvilke hjelpemidler som skal brukes ved innsamling og lagring av opplysningene. Videre skal den ansvarlige, i samarbeid med databehandleren, sørge for at informasjonssikkerheten rundt personopplysningene er god nok. Den behandlingsansvarlige er den som skal saksøkes dersom det skulle oppstå en rettstvist. I den offentlige etaten Lånekassen er det den administrative ledelsen i organet som er behandlingsansvarlig. 10 Det er disse som sitter med øverste instruksjonsmyndighet i organet. Et annet eksempel på hvem som er behandlingsansvarlig i en virksomhet der personopplysninger skal behandles kan være i ANSA Association of Norwegian Students Abroad. Her står det i deres Personvernrapport 11 at Det er den behandlingsansvarlige i organisasjonen - i ANSAs tilfelle er dette Generalsekretæren - som skal sørge for tilfredsstillende sikkerhet i forhold til personvern, og som har ansvaret for at bestemmelsene overholdes. På ANSAs hjemmesider ser vi at pr dags dato er det Tore Berg som er generalsekretær Personopplysningsloven 4, 1.ledd Side 13 av 15

14 8 Avslutning I denne besvarelsen har vi sett på kunnskapsdepartementets forslag om å innføre plikt til å avgi fødselsnummer for barn i barnehage. Vi har listet opp departementets argumenter og listet opp justisdepartementes innvendinger mot forslaget I oppgave 3 og 4 har vi sett på hvilke opplysningstyper som samles inn i Bærum Kommune i forbindelse med opptak til barnehageplass. De forskjellige opplysningstypene er listet opp i tabeller. Videre har vi undersøkt om noen av disse opplysningene kan sies å være sensitive. Oppgave 5 handler om rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Vi forklarer begrepet rettslig grunnlag samt viser til de aktuelle lovbestemmelsene. I del to av oppgave 5 har vi angitt det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger ved opptak til barnehageplass og for kontroll med beregning av kontantstøtte. Obligens to siste oppgaver omhandler geografiske virkeområde for behandling av personpplysninger. Til slutt har vi forklart hva det vil si å være behandlingsansvarlig og gitt et eksempel for å forklare nærmere. Side 14 av 15

15 9 Kilder ANSAs nettside, personvern Bygrave, Lee A., Schartum, Dag Wiese Personvern i Informasjonssamfunnet, Fagbokforlaget 2004 Bærum kommunes søknad om barnehageplass Forelesningsnotater, Dag Wiese Schartum, 21. januar og 4. februar Kunnskapsdepartementets høringsnotat om utkast til endringer i lov 17.juni 2005 nr.64 om barnehager (barnehageloven) Lånekassens nettside, om Ledelsen: NAVs skjema for søknad om kontantstøtte: Norges Lover, 2009 Justis- og politidepartementets dokument Høring om endringer Barnehageloven : _og_politidepartementet.pdf Side 15 av 15

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum Innledende bemerkninger Rettslig grunnlag er betegnelsen på et av flere krav som må være oppfylt for at personopplysninger

Detaljer

DRI 1010 Personvern i Offentlig Forvaltning. Obligatorisk oppgave nr 1 Vår 2008

DRI 1010 Personvern i Offentlig Forvaltning. Obligatorisk oppgave nr 1 Vår 2008 DRI 1010 Personvern i Offentlig Forvaltning Obligatorisk oppgave nr 1 Vår 2008 Ali Mohammad Erling Rostvåg Magnus Moen Marius Lifvergren Martin Sand Silje Nestavoll Gruppe 3-6 Vi erklærer at alle i gruppa

Detaljer

Go to use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn.

Go to  use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn. INF1000/ INF1001: IT og samfunn En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett Siri Moe Jensen Gisle Hannemyr Høst 2016 Go to www.menti.com use the code 47 46 40 Siri Moe Jensen INF1000/INF1001 - Høst 2016 1

Detaljer

INF1000: IT og samfunn. Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen

INF1000: IT og samfunn. Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen INF1000: IT og samfunn Uke 6, høst 2014 Siri Moe Jensen Oversikt Praktisk om semesterplan og obliger Hilde Lovett, Teknologirådet IT: Eksempler på muligheter og løsninger Kan teknologi styres? Om anvendelse

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer) Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter

Detaljer

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 1.0 Innledning 1.1 Definisjon av personopplysninger 1.2 Behandlingsansvarlig 1.3 Vilkår for å behandle personopplysninger 1.3.1 Samtykke 1.3.2 Krav om informasjon 1.3.3

Detaljer

Mandal kommunes styringssystem for informasjonssikkerhet Utkast, mars 2011

Mandal kommunes styringssystem for informasjonssikkerhet Utkast, mars 2011 Mandal kommunes styringssystem for informasjonssikkerhet Utkast, mars 2011 1 1.0 INNLEDNING. Mandal kommune samler inn, oppbevarer og bruker personopplysninger som en nødvendig del for å kunne utføre sine

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Brukerinstruks Informasjonssikkerhet

Brukerinstruks Informasjonssikkerhet STEIGEN KOMMUNE Brukerinstruks Informasjonssikkerhet for MEDARBEIDERE og NØKKELPERSONELL Versjon 3.00 Brukerinstruks del 1 og 2 for Steigen kommune Side 1 av 11 Innhold INNHOLD... 2 DEL 1... 3 INNLEDNING...

Detaljer

VEDLEGG TIL HOVEDAVTALE DATABEHANDLERAVTALE

VEDLEGG TIL HOVEDAVTALE DATABEHANDLERAVTALE VEDLEGG TIL HOVEDAVTALE DATABEHANDLERAVTALE 1. Avtalens parter og bakgrunn Det vises til avtale ( Hovedavtalen ) mellom takstmann/takstfirma (Databehandler) og Crawford & Company (Norway) AS om at Databehandler

Detaljer

Personopplysningsloven: Formål og grunnleggende begreper. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt, Difi

Personopplysningsloven: Formål og grunnleggende begreper. DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt, Difi Personopplysningsloven: Formål og grunnleggende begreper DR1010 Personvern i offentlig forvaltning Vår 2011 Seniorrådgiver Mona Naomi Lintvedt, Difi Ukas sak Dagens tema Personopplysningsloven (pol) Lovens

Detaljer

Krav til behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger. DR1010 Mona Naomi Lintvedt

Krav til behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger. DR1010 Mona Naomi Lintvedt Krav til behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger DR1010 Mona Naomi Lintvedt Ukas sak Dagens tema Behandlingsgrunnlag (pol 8) Samtykke Hjemmel Nødvendig grunn Behandlingsgrunnlag for sensitive

Detaljer

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6

Oppgave 1. DRI1010 Emnekode 7464 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 6 SIDE 1 AV 6 Oppgave 1 Denne oppgaven handler om lov om behandling av personopplysninger 14. april 2000 nr.31 (heretter pol.eller personopplysningsloven) og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (heretter

Detaljer

Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen

Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen Personopplysninger og opplæring i kriminalomsorgen 06.05.2016 Tema Hva er personopplysninger Hvordan etterleve pliktene i loven 2 Hvem har ansvaret? «Behandlingsansvarlig» = Fylkeskommunen = skoleeier

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon. v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud

Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon. v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud Innsyn i og håndtering av sensitiv personinformasjon v/ Kirsti Torbjørnson og Gerd Smedsrud 2 Nye personvernregler i 2018 En forordning og to direktiver om personvern fra 2016 trer i kraft i norsk lovgivning

Detaljer

Obligatorisk Oppgave 2

Obligatorisk Oppgave 2 DRI1010 Obligatorisk Oppgave 2 Personopplysningsloven og Offentlighetsprinsippet Eirik Aronsen, Ragnhild Haga, Henrik Jensen, Benita Skogvold og Eirik Kvale Stensland 3/21/2010 Undertegnede er inneforstått

Detaljer

Særavtale om lønns- og personalregistre

Særavtale om lønns- og personalregistre Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2007-15 Særavtale om lønns- og personalregistre Dato: 12.12.2007 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder: Statens personalhåndbok pkt.

Detaljer

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet

Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner. Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Personvernkrav ved behandling av kundeopplysninger utvalgte emner Bård Soløy Ødegaard Juridisk rådgiver Datatilsynet Disposisjon Innledende bemerkninger om a) personvern b) personopplysning c) personopplysningslovens

Detaljer

Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN

Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål (jf. 1 første ledd) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal

Detaljer

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om to endringer i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/10572-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv

Detaljer

Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag

Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag Personvernnemndas praksis om forholdet mellom samtykke og andre rettslige grunnlag Arve Føyen Nestleder i Personvernnemnda Partner - Advokatfirmaet Føyen Torkildsen 2 Personvernnemnda Opprettet i 2001

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet.

Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. Undervisningsvurdering noen juridiske forhold Her får du få svar på sentrale spørsmål knyttet til vurderingsarbeidet. Teksten er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i arbeidet. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Forsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad

Forsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i

Detaljer

Personvern i offentlig forvaltning

Personvern i offentlig forvaltning Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 8./10. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Gjennomgang av oppgaven Innsyn Taushetsplikt og unntak fra offentlighet Oppgaven 1.

Detaljer

Innledning. Behandling av personopplysninger

Innledning. Behandling av personopplysninger Innledning Norsk Direktemarkedsføringsforening (NORDMA) søker å opprettholde et effektivt og pålitelig system for selvregulering. Disse reguleringene (bransjenormene) skal møte rimelige krav og forventninger

Detaljer

Utlevering av eiendomsinformasjon

Utlevering av eiendomsinformasjon Trine Engnestangen, Segmentansvarlig eiendom og Camilla Walløe, juridisk rådgiver Utlevering av eiendomsinformasjon Gjennomgang av regelverket med praktiske eksempler Innledning Generelt om utleveringsforskriften

Detaljer

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering 1. Current Research Information System in Norway og Norsk vitenskapsindeks Kunnskapsdepartementet har i samråd med Helse-

Detaljer

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av

Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling av personopplysninger - Lov av Helsedirektoratet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: ELS Vår ref.: Dato: 3081 1 11.1 EPARTEMENT Høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet - Behandling

Detaljer

Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet. Dag Wiese Schartum, AFIN

Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet. Dag Wiese Schartum, AFIN Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN Generelt om krav til formål Gjelder formålet for behandling av personopplysninger (jf formålet med loven - som er noe helt annet!)

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Vedlegg 6. Versjon 1 23.09.2015. Databehanlderavtale. Busstjenster Årnes Gardermoen 2016

Vedlegg 6. Versjon 1 23.09.2015. Databehanlderavtale. Busstjenster Årnes Gardermoen 2016 Vedlegg 6 Versjon 1 23.09.2015 Databehanlderavtale Busstjenster Årnes Gardermoen 2016 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. mellom

Detaljer

Brukerveiledning for «Lærers Administrative Oppgaver» - LAO.

Brukerveiledning for «Lærers Administrative Oppgaver» - LAO. Brukerveiledning for «Lærers Administrative Oppgaver» - LAO. PILOT RAUFOSS VGS. Tjenesten «LAO» (Lærers Administrative Oppgaver) erstatter dagens løsning for generering av elevvarsler i OFK. Denne nye

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

5-7fiSDEPARTEMENT. 23 N11117nng. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. Avp/K0N-rfpc14: / ". Obk NR ARKIVK-UDE:

5-7fiSDEPARTEMENT. 23 N11117nng. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO. Avp/K0N-rfpc14: / . Obk NR ARKIVK-UDE: DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 5-7fiSDEPARTEMENT SAKSPM 23 N11117nng Avp/K0N-rfpc14: / ". Obk NR ARKIVK-UDE: Deres ref Vår ref 200904400

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

Personvern i offentlig forvaltning

Personvern i offentlig forvaltning Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 9./11. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Gjennomgang av oppgaven Innsyn Taushetsplikt og unntak fra offentlighet Oppgaven 1.

Detaljer

Utfylt skjema sendes til personvernombudet for virksomheten. 1 INFORMASJON OM SØKEREN 2 PROSJEKTETS NAVN/TITTEL

Utfylt skjema sendes til personvernombudet for virksomheten. 1 INFORMASJON OM SØKEREN 2 PROSJEKTETS NAVN/TITTEL Meldeskjema - for forsknings-/kvalitetsstudier og annen aktivitet som medfører behandling av personopplysninger som er melde- eller konsesjonspliktig i henhold til helseregisterloven og personopplysningsloven

Detaljer

Notat. Høringsnotat om endringer i fagskoleloven. Bestemmelser om behandling av personopplysninger

Notat. Høringsnotat om endringer i fagskoleloven. Bestemmelser om behandling av personopplysninger Notat Høringsnotat om endringer i fagskoleloven Bestemmelser om behandling av personopplysninger 1.1 Innledning Kunnskapsdepartementet foreslår en ny lovhjemmel om behandling av personopplysninger i Database

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.06.2015 Vår ref.: 15-564 Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets

Detaljer

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen

Detaljer

Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av

Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av Vedlegg til søknad om konsesjon for behandling av personopplysninger i henhold til personopplysningsloven (pol.) Paragraf 33 og personopplysningsforskriften (pof.) Sak: Video-overvåking Askøybrua Behandlingsansvarlig:

Detaljer

Retningslinjer for databehandleravtaler

Retningslinjer for databehandleravtaler Retningslinjer for databehandleravtaler Operativ sikkerhetsdokumentasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKT... 2 2. BEHANDLINGSANSVAR OG DATABEHANDLERAVTALER... 2 2.1 SENTRALE BEGREPER... 2 2.2 HVORFOR ER

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Bring Dialog Norge AS Drammensveien 145 a 0277 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 11/00589-10/ABE Dato 4. juli 2012 Vedtak - kontrollrapport for Bring Dialog Norge AS Det vises til

Detaljer

Åpne data og juridiske problemstillinger

Åpne data og juridiske problemstillinger Åpne data og juridiske problemstillinger Seminar DIFI 12. desember 2012 advokat Eva I.E. Jarbekk Hva er data? Alt fra stillingsannonser, hendelser og nyhetsmeldinger, til kart, regnskap, statistikk og

Detaljer

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato

Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato Datatilsynet TELE AS Deres ref Vår ref (bes oppgitt ved svar) Dato XXXX XXXXXX KONSESJON TIL Å BEHANDLE PERSONOPPLYSNINGER BEHANDLING AV OPPLYSNINGER OM ABONNENTERS BRUK AV TELETJENESTER I medhold av Lov

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Personvernveileder. for medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund

Personvernveileder. for medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund Personvernveileder for medlemsbedrifter i Norges Bilbransjeforbund (NBF) I denne veilederen gir NBF en oversikt over de viktigste pliktene den enkelte bedrift må overholde når det gjelder personvern. Herunder

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - invitasjon til høringsuttalelser

Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - invitasjon til høringsuttalelser Sarpsborg kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 08/04508-8 / msl /Blank;A20 10. 10.2008 Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt

Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt Informasjonssikkerhet Retningslinjer for behandling av personopplysninger og annen informasjon underlagt taushetsplikt For hvem? Retningslinjene omfatter alle som har tilgang til kommunens IT-systemer.

Detaljer

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Bakgrunnen til at Cristin og tidligere også Frida-systemet bruker fødselsnummer er at dette er pr i dag den eneste unike identifiseringsnøkkelen for

Detaljer

Arbeids- og velferdsetaten Vedlegg [sett inn vedlegg] Databehandleravtale Kontraktsnummer: [sett inn kontraktsnummer] Side 1 av 6

Arbeids- og velferdsetaten Vedlegg [sett inn vedlegg] Databehandleravtale Kontraktsnummer: [sett inn kontraktsnummer] Side 1 av 6 Kontraktsnummer: [sett inn kontraktsnummer] Side 1 av 6 Avtale om (sett inn navn på oppdraget) Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 15, jf. 13 og personopplysningsforskriftens kapittel

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

Ny personvernforordning trer i kraft i mai 2018

Ny personvernforordning trer i kraft i mai 2018 Sadia Zaka CERES 1 Gjeldende regelverk: Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Ny personvernforordning trer i kraft i mai 2018 Forordningen pålegger den behandlingsansvarlige flere plikter,

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Databehandleravtale. Denne avtalen er inngått mellom

Databehandleravtale. Denne avtalen er inngått mellom Databehandleravtale Denne avtalen er inngått mellom AS, Org. nr.:.., med forretningsadresse som selger av tjenester og databehandler ( heretter benevnt databehandler) og Ruter AS, Org. nr.: 991 609 407

Detaljer

Foreløpig kontrollrapport

Foreløpig kontrollrapport Saksnummer: 12/00275 Dato for kontroll: 11.04.2012 Rapportdato: 08.01.2013 Foreløpig kontrollrapport Kontrollobjekt: WiMP MUSIC AS Sted: Oslo Utarbeidet av: Atle Årnes Jørgen Skorstad 1 Innledning Datatilsynet

Detaljer

JURIDISKE AVKLARINGER OM PLANLAGT NY FUNKSJONALITET I EVUWEB 3

JURIDISKE AVKLARINGER OM PLANLAGT NY FUNKSJONALITET I EVUWEB 3 Til: Adelheid Mortensen Huuse, ref. FS-15-033, 10.7.15. Fra: Juristene i FSAT; Ingrid Olsen Fossum og Sadia Zaka Dato: 29.02.2016 Referanse: FS-16-058 JURIDISKE AVKLARINGER OM PLANLAGT NY FUNKSJONALITET

Detaljer

GDPR Hva er det og hva er nytt? Presentasjon fra GDPR-prosjektet hos Direktoratet for e-helse

GDPR Hva er det og hva er nytt? Presentasjon fra GDPR-prosjektet hos Direktoratet for e-helse GDPR Hva er det og hva er nytt? Presentasjon fra GDPR-prosjektet hos Direktoratet for e-helse Bakgrunn General Data Protection Regulation (GDPR) ble formelt vedtatt av EU i april 2016 GDPR trer i kraft

Detaljer

Forsikringselskaper adgang til etterforskning

Forsikringselskaper adgang til etterforskning Forsikringselskaper adgang til etterforskning Forum rettsinformatikk Foreningen for jus & EDB 03.09.2015 2 Saksbehandling / utredning Saksbehandling vs. Utredning 3 Tiltak Samtaler med kunder og andre

Detaljer

Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering

Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering NOTAT Til: FS-Sekretariatet Kopi: IT-direktørens stab UiO Fra: Märtha Felton, Seniorrådgiver Torsdag 29. august 2013 Etablering av eget felt for registrering av kontaktperson i FS, juridisk vurdering Innledning

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser

Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser Planlegging og gjennomføring av brukerundersøkelser overfor etatens brukere Operativ sikkerhetsdokumentasjon Fokusområde Personvern og taushetsplikt Sikkerhetskrav Personopplysninger skal primært innhentes

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/26211

Saksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/26211 Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/26211 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget til endringer

Detaljer

Mal for innhenting av informert samtykke

Mal for innhenting av informert samtykke Vedlegg 2 til Bransjenorm for behandling av personopplysninger i elektronisk billettering (Bransjenormen) Mal for innhenting av informert samtykke Innhold Samtykkeskjema... 2 Personverninformasjon: Behandling

Detaljer

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser www.nr.no Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Agenda: personvern og etikk 2 1. Personopplysningsloven

Detaljer

Overgang GSl Vglo. - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis

Overgang GSl Vglo. - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis Overgang GSl Vglo - huske på - taushetsplikt - elevmapper Regelverk i praksis Huske på Generelt har skolen et ansvar for samarbeid heim-skole. Forskrift til oppl.l kapittel 20. Ved overganger: disse bør

Detaljer

Personvern i offentlig forvaltning, DRI 1010

Personvern i offentlig forvaltning, DRI 1010 Personvern i offentlig forvaltning, DRI 1010 Gruppeundervisning 2 1./3. feb 2010 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt Dagens tema Personopplysningslovens formål, jf 1, internasjonal regulering Definisjoner

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning DRI1010 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Dagens tema Kravene i pol 11 Formål for behandlingen Kvalitet på opplysningene Retting /sletting av personopplysninger

Detaljer

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT

VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT VEILEDNING VED INNHENTING OG BRUK AV FORBRUKERES PERSONOPPLYSNINGER PÅ INTERNETT INNHOLD OG FORMÅL Næringsdrivende benytter i økende grad Internett til å innhente og ta i bruk personopplysninger fra forbrukere.

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

Dato: Versjon: 1.0 Forfatter: Berit Hartviksen Arkivref:

Dato: Versjon: 1.0 Forfatter: Berit Hartviksen Arkivref: Dato: 10.10.2017 Versjon: 1.0 Forfatter: Berit Hartviksen Arkivref: 201701223 Høringsuttalelse utkast til ny personopplysningslov gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett Høringsuttalelse utkast

Detaljer

Respons Hviterussland: Statsborgerskap

Respons Hviterussland: Statsborgerskap Respons Hviterussland: Statsborgerskap Problemstilling/spørsmål: Erverv av statsborgerskap Dobbelt statsborgerskap Opphør av statsborgerskap for voksne Opphør av statsborgerskap for barn Overgangen fra

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 14/00257 Dato for kontroll: 09.04.2014 Rapportdato: 06.08.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Leikanger kommune Sted: Leikanger Utarbeidet av: Ted Tøraasen Knut-Brede Kaspersen 1 Innledning

Detaljer

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009

Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato /MAL 09/ /CBR 10. mars 2009 Datatilsynet Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200900661 /MAL 09/00220-2 /CBR 10. mars 2009 Høringsuttalelse - Forslag

Detaljer

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt

Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning. DRI1010 Mona Naomi Lintvedt Krav til formål, opplysningskvalitet og utredning DRI1010 Mona Naomi Lintvedt monali@mac.com Ukas sak Dagens tema Kravene i pol 11 Formål for behandlingen Kvalitet på opplysningene Retting /sletting av

Detaljer

Videre følger det av offentleglova 3 at alle kan "krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

Videre følger det av offentleglova 3 at alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Side 1 av 5 Hei! Jeg viser til avslag på innsyn datert 29. mars 2016, som ligger ved som hale til denne eposten. Innsynet gjelder en rapport om to fastleger i kommunen, datert 21. mars 2016. I avslaget

Detaljer

Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal Høringsnotat forskrift om Nasjonal vitnemåls- og karakterportal 1. Innledning Det følger av universitets- og høyskoleloven 3-11 at universiteter og høyskoler utsteder vitnemål for fullført utdanning. Den

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

EUs personvernforordning (GDPR)

EUs personvernforordning (GDPR) Ole Bjørn Nordland, rådmannens fagstab, november 2017 Foto: Carl Erik Eriksson EUs personvernforordning (GDPR) Hva er personvern? Regjeringen.no: Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet. Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon

Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet. Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon Personvern overvåking og kontrolltiltak i arbeidslivet Paratkonferansen, 16. november 2010 Bjørn Erik Thon Disposisjon - Kort om Datatilsynet og det lovverk vi forvalter - Kort om regler som regulerer

Detaljer

GDPR og PSD2 - særlig om håndtering av samtykke. Rolf Riisnæs Advokat dr. juris BITS seminar PSD2 11. oktober 2017

GDPR og PSD2 - særlig om håndtering av samtykke. Rolf Riisnæs Advokat dr. juris BITS seminar PSD2 11. oktober 2017 GDPR og PSD2 - særlig om håndtering av samtykke Rolf Riisnæs Advokat dr. juris rri@wr.no BITS seminar PSD2 11. oktober 2017 1 Bakgrunn PSD2 fastlegger at Behandling av personopplysninger skal skje i henhold

Detaljer

Det vil også være mulig å la seg registrere med opplysningen Har ingen verv eller økonomiske interesser.

Det vil også være mulig å la seg registrere med opplysningen Har ingen verv eller økonomiske interesser. Til ordfører, administrasjonssjef og daglig leder Nærmere informasjon om www.styrevervregisteret.no KS sendte den 5. januar 2007 brev til kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper der Styrevervregisteret

Detaljer

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter) 1 Innhold Hva er personopplysninger? Hva er helseopplysninger? Hvorfor skal opplysningene sikres? Den registrerte har rettigheter (samtykke,

Detaljer

Innsynsrett - Brukers rett til innsyn

Innsynsrett - Brukers rett til innsyn Innsynsrett - Brukers rett til innsyn Operativ sikkerhetsdokumentasjon Ved håndtering av innsynsbegjæringer skal etaten overholde krav gitt i offentleglova, forvaltningsloven INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HENSIKT...

Detaljer