AGARIC A. 5. A R GANG AU G U S T Nr.10. ,, s s N I. mykologisk tidsskrift

Transkript

1 AGARIC A mykologisk tidsskrift 5. A R GANG AU G U S T Nr.10,, s s N I

2 +l04am pu~aa0 :olohd a1qwes '~Jewa1a1 'AeMJON Bu~scsaJS) ~Jaz1n4Js ewej+ojbah e JIVld

3 AGARICA 5.Arg. Nr.lO August 1984 INNHOLD CONTENTS REDAKTORENS SPALTE,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.,,,,,, DEN 9.EUROPEISKE MYKOLOGIKONGRESS..., DIVERSE I NFORMASJON,,,,,,,,,,,,,,,,,..,,,,,,,,,,,,,,,, HYLLEST TIL ROY KRISTIANSEN...,...,,, ECKBLAD.FI~N-EGIL.HAR VAR SOPPFLORA FORANDRET SEG DE SISTE 200 AR? ""'""""""'"""""""" 7 - WFHOLT.OYVIND.JEL0Y-TUREN- 29.MAI 1983,,,,,,,,,,,,,,, ARONSEN.ARNE.TRE MYCENA-ARTER FRA VESTFOLD - OG EN ETTERLYSNING. WEHOLT,O. STROPHARIA INUNCTA -EN SJELDEN KRAGESOPP 44 -,,,, BRI\NDRUD.TOR ERIK & BErJDIKSHLEGIL.BIDRAG TIL SOPPFLORAEN I OG OMKRING JUNKERDALSURA I 0VRE SALTDAL,NORDLAND HERf1ANSEri,ROLF. INONOTUS DRYADEUS(FR. )MURR.- EN NY PORE- SOPP I NORGE,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,.,,,,,, WEHOLT.0.NOEN FUNN AV CLITOCYBE,,,,,.,,,,,,,,,,,..,,,, KRISTIANSEN.ROY.F0RSTE FUNN AV PI~DARA TERRESTRIS VELEN. (PEZIZALES) UTENFOR TSJEKKOSLOVAKIA-,,,,,,,,,,,,, 105 -no SCHUMACHER.TROMD.STROMATINIA RAPULUM(BULL.EX M~RAT:FR.) (SCLEROTINIACEAE) FUNNET I NORGE.,,,,,,,,,,,,,,, WEHOLT.O.NOTATER OM INOCYBE II. ET BIDRAG TIL SEKSJONEN CORTI NATAE,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, HALVORSEN.KIRSTEN BORSE & GRAVNINGEN,KJERSTI.MNIAECIA JUNGERMANNIAE(NEES:FR.)BOUD. FUNNET I 0STFOLD., V I G tl. A T U L E R E R!.,,,,,,,,,,,,,...,., WEHOLT,0.ALNICOLA GERANIOLENS COURT. - EN NY BRUNHATT FOR NORGE,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, BENDIKSEN.EGIL & HALVORSEN.RU~!E.NO E N SJELDNE ELLER KRITISKE MYCENA-ARTER l NORGE,""""""'""' HERMAriSEN.ROLF.BOLETUS IMPOLITUS FR.-EN SJELDEN R0RSOPP GULDnLGRO & WEHOLT,0.BIDRAG TIL SLEKTEN HYGROTRAMA I NORGE. I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I LITTERATURNYTT...,,,...,,, PLATE 3: HYGROTRAMA SCHULZERI (BRES.)SING.

4 AGAR I CA 5.1rg.nr.10 august '84 Mykologisk tidsskrift utgitt av Fredrikstad Soppforening f'lycological JOURNAL PUBLISHED BY THE MYCOLOGICAL SociETY OF FREDRIKSTAD REDAKT0R: Roy KristiansPn REDAKSJONSKOMITE: Roy Kristiansen Thor Dybhavn Rolf Hermansen Inoar Johnsen 0yvind Weholt REDAKSJONENS ADRESSE: Roy Kristiansen, Postboks 19, 1652 Torp. UTGIVELSER: To nummer pr. gr, en matsopppreget utgave (30-50 s), og en vitenskapelig/populzrvitenskapelig utgave ( s). Den sistnevnte utgaven har sammendrag pg engelsk, og kan inneholde enkelte artikler som i sin helhet er pg utenlandsk. ABONNEMENT/SALG: Salget er basert pg Clbonnement. Pris avhenger av antall sider. Normalpris kr.25,- - 50,- pr. nummer. Innbetalifig skjer ved mottagelse av hvert nummer. Deter ~gsa mulig ~ abonnere p~ kun en av utgavene. Eventuelt restopplag selges l!llssalg. TRYKK: Kvikk Printshop, Fredrikstad EDIT0P.: Roy Kristiansen EDITORIAL BOARD: Roy Kristiansen Thor Dybhavn Rolf Hermansen Ingar Johnsen 0yvind Wehol t ADDRESS OF EDITOR: Roy Kristiansen, P.O.B 19, N-1652 Torp, Norway. EDITIONS: Two issues annually, one dominated by "mushroom hunting" topics <30-50 pp), and one issue with professional/semiprofessional articles ( pp). The latter edition contains summary in English, and some of the articles could be in a foreign language. SUBSCRIPTION/SALE: Sale is primarely based on subscription. Price is dependent on the number of pages. Normal price NOK 25,- - 50, each issue. Payment is made on reception of each issue. It is possible to subscribe on only one of the issues if preferred. Any remaining copies will be sold separately. PRINT: Kvikk Printshop, Fredrikstad

5 RedaktBrens spalte. Atter en ny soppesong er i full "blomst", dog uten at varen var s~rlig innbringende, og i s~rdeleshet uten sammenlikning med fjorarets "enorme" var - og forsommersesong. Vi blir lett bortskjemte! Varen 1984 ble imidlertid for t rr og kald, og det ble f.eks. sv~rt lite med ekte morkler. Arets f rste sopptur til Jel ya ga lite nytt, men varmusserong ble funnet som vanlig. I disse dager har nedb ren kommet jevnt og trutt, supplert med enkelte varmeb lger. Det har bl.a. gjort at vi har fatt en fin kremle-start, samt enkelte andre grasmarksarter. I motsetning til fjorarets store jubileumsnummer er arets utgave betydelig "slankere" men vi haper allikevel a bringe en del interessant steff. Det er med stor glede vi nsker nye og gamle bidragsytere velkommen med sitt steff, som igjen har gjort det mulig a realisere det foreliggende nummer. Enkelte faste bidragsytere savnes kanskje, men det er ikke a forvente at alle er like disponible hver gang. Men det er alltid en mulighet for a komme sterkere igjen senere! Bidragsytere til neste ars spesialnummer kan for vrig gjerne begynne a tenke pa det allerede na! Siden den 9. Europeiske Mykologikongress skal finne sted i Norge 1985 b r vi vise "ansikt" med - kanskje - et st rre nummer? Fra arrangementskomiteen ved Universitetet i Oslo har vi blitt forespurt om a pata oss en ekskursjonsdag (med utstilling) til 0stfold for deltagere. Vi sse kt i terier rna innfries, og de har vi funnet a kunne im tekomme. En arbeidskomite er allerede nedsatt, og er forsavidt allerede i gang. Dette blir en enestaende anledning til a "markedsf re" var forenings arbeid.

6 2 Foruten den 7. Nordiske Mykologikongress september (Nymoen), avholdes "Sopptreff" i Stavern september, hvor det blir full anledning til a lufte sine meninger om soppsaken i Norge! 2o - 27 oktober arrangeres sopptur til Mallorca. Vi noterer oss at siste tilskuddet av bytteforbindelser,.. bl.a er Mycotaxon (et av de fremste amerikanske tidsskrifter) som utgis av Cornell University,Ithaca,N.Y.. Prof.R.P.Korf (redakt ren) har meget gener~st sendt oss serien komplett, fra utgivelsen 1974 til d.d. (bortimot 3/4 hyllemeter). Et utmerket bidrag til vart "bibliotek", men som forplikter, - mer enn noensinne,-fortsatt utgivelse av Agarica: Takk for alle bidrag - og god sommer: It ' ~...~., ~ For ordens skyld gj0r vi oppmerksom pa at enhver bidragsyter har full anledning til a sende inn forslag til bilde/plansje for 3. omslagsside, under forutsetning at det skrives om arten. Visse kriterier ma innfris: 1. Bilde skal vise en art som sjelden eller aldri er avbildet i farger tidligere, og b0r ellers vmre litt spesiell, 2. rent fototeknisk b0r bilde vere godt til meget bra. Bed0mningen/utvelgelsen blir gjort av 4-5 personer i Fredrikstad Soppforening. Til arets nummer er valget allerede tatt, men fra neste ar er det fritt fram! Men - send inn senest mai 1985.

7 3 Den 9. Europeiske mykologikongress I 1985 arrangeres for 9. gang den Europeiske Mykologiske Kongress. For f0rste ganger Norge blitt bezret med dette arrangement, som samler de fremste mykologer fra hele Europa, b9de 0st og vest (dessverre noe begrenset fra 0st). Tidspunktet vil vzre fra august neste 9r, og det er til n9 p9meldt ca. 250 personer. Som den eneste amat0rforening her i landet er Fredrikstad Soppfore ning (FSF) blitt anmodet om 9 st9 for en av ekskursjonsdagene, nzrmere bestemt s0ndag 18. august. Dette har vi oppfattet som en s9 stor gest til v9r forening at vi har sagt ja til denne invitasjon. Saken har vzrt behandlet av styret i FSF, og det er allerede utpekt en arrangementskomite som er kommet i gang med planleggingen. Denne komiteen best9r av f0lgende medlemmer : Thor Dybhavn, Rolf Hermansen, Ingar Johnsen, Roy Kristiansen og 0ivind Weholt. Det er bl.a. utpekt ca. 10 mulige bes kslokaliteter som skal holdes under oppsikt for kartlegging av sopp h0sten Ellers skal det arrangeres utstilling for deltagerne, forh9pentlig i omr9det Kongsten Gamlebyen. Vi h9per ogs9 9 kunne f9 til en omvisning i Gamlebyen. Selv om denne kongressen er beregnet p9 profesjonelle mykologer og spesielt interesserte, h9per vi at flere av v9re medlemmer vil stille seg til disposisjon for 9 "ta et tak" n9r tiden kommer. Szrl ig vil den p9tenkte sopputstilling kreve en innsats. F0lgende program er satt opp for bes ket i Fredrikstad Kl Kl oo-14.oo: 14.oo-16.oo: Kl Start fra Oslo. Avslutning p9 ekskursjoner til ulike lokaliteter. Lunsj. Sopputstilling p9 Kongstenomr9det. Omvisning i Gamle Fredrikstad. Avreise fra Fredrikstad. Det er klart at dette vil bli en enest9ende begivenhet for v9r forening som vi neppe vil oppleve maken til p9 lange tider. S9 La oss virkelig gj0re hva vi kan for 9 bringe dette store arrangementet vel i havn den 18. august 1985!

8 4 - DIVERSE INFORMASJON PAYMENT BY CHECK. We should like to call upon all our subscribers and buyers of the "AGARICA" not to pay us by checks in foreign currency, as when cashing in the checks in the bank we will have to pay NKR 25. each time as a fee to the bank. So therefore - please send your payment to our postal giro account no Thank you! Die Pi I zf lora Nordwestoberfrankens Heftene i denne serien gir en utf~rlig omtale av soppfloraen i Nordwestoberfranken i Sydtyskland. Dette betyr ikke at innholdet er uten verdi for norske forhold. Tvert imot, deter her bftde listet og omtalt en rekke arter som ogs8 er aktuelle her i landet. For alle som vil holde seg a jour med utbredelser og funn i Europa er dette en viktig kilde. Det er annonsert to hefter 8rlig, "BAND A" og "BAND B", men forel~pig er bare "BAND A" utkommet. Som "rosinen i p~lsen" inneholder dette bindet 10 sider med 30 vakre fargeplansjer av tidligere ikke eller sjeldent avbildete arter. Bl.a. kan nevnes Xerocomus flavus, Boletus speciosus, Psatyrella berolinensis, Hypoxylon bipapillatum, Scutellinia trechispora, Inocybe squarrosa, Lepiota alba, Russula carpini og flere. "BAND B" er dessverre enn8 ikke utkommet pga. pengemangel, men vil g8 i trykken s8 snart tilstrekkelig med abonnenter har meldt seg. Dette bindet skal inneholde hele 20 farvetavler med 100 sjeldne arter, og det ville vzre beklagelig om dette hefte ikke skulle utkomme. Vi oppfordrer s8ledes alle interesserte til 8 melde sin intere~se til : Heinz Engel Postfach 87 D-8621 Weidhausen b. Coburg BRD. Pris pr. bind er DM forsendelsesomkostn.

9 5 HYLLEST TIL ROY KRISTIANSEN. Et av vare medlemmer, den ikke helt ukjente Roy Kristiansen, har nylig oppnadd en hyllest som ingen norsk soppamat~r tidligere. I det nettopp utkomne praktverk om ekte morkler ( Morchella ) har den franske forfatteren Emile Jacquetant pa en egen side takket Kristiansen for de bidrag han har Levert vedr~rende kjennskap til ekte morkler i Norge. Flere av artene som omtales i verket er funnet av Roy Kristiansen, og hans fotografier er benyttet direkte eller som grunnlag for akvareller i boken. Til overmal er tre arter som Roy har funnet beskrevet som nye for verden, med bilder og n~yaktige beskrivelser. Boken representerer for ~vrig et banebrytende verk om slekten Morchella og gir en omfattende innf~ring i dette emne. De fleste arter er vist med bade fotografier, akvareller og mikroillustrasjoner. Hele 28 arter er avbildet, hvorav 8 er rundmorkler og resten spissmorkler. I tillegg er en rekke varieteter innen gruppene omtalt. Om holdbarheten av Jacquetants artsinndeling og -oppfatning vil det nok bli diskusjon. Men forfatteren har tross alt studert slekten Morchella i store deler av verden gjennom 30 ar, og det er vel ikke mange mykologer som egentlig er bedre kvalifisert til a behandle dette stoffet enn nettopp han. Men La oss i denne sammenheng f~rst og fremst fa gratulere Roy Kristiansen med den hyllest som er blitt ham til del, og som i h~y grader vel fortjent. EMILE JACQUETANT "LES MORILLES" Boken kan bestilles fra: KRYPTO,F.Fluck-Wirth,CH-9053 Teufen AR, Switzerland. Pris SFr porto.

10 6 - I hyllest til Roy Kristiansen Morkler i Norge. Den norske mykolog Roy Kristiansen har sendt oss en del viktige opplysninger og eksikkater fra egne funn i Norge. Det tilsendte materiale var av meget stor interesse for oss, fordi disse arters habitat i h~y grad ikke tilsvarte dem vi angir for Sydeuropa. Vi har Likeledes mottatt en meget interessant dokumentasjon angoende asiatiske morkler (fra India, Japan og Kina), men kan dessverre ikke ta med denne i nzrvzrende studie, som ikke pretenderer 0 skulle vzre utt~mmende. I det tilsendte materiale har vi identifisert : M. distans, slik vi oppfatter den; et vakkert eksemplar av M. costata; M. conica og M. rielana; M. pseudoumbrina funnet sammen med M. pseudoviridis. Sistnevnte art, opprettet etter et funn under eik i Spania, viser seg ogso 0 forekomme i Norge, hvor den etter rikelige funn t~r vise seg 0 vzre like alminnelig som i resten av Europa. De eksemplarer som er samlet og fotografert av Roy Kristiansen tilsvarer n~yaktig vdrt spanske funn, ogso hva angor de mikroskopiske karakterer. M. rotunda synes 0 vzre langt mindre vanlig enn i Sydeuropa. Roy Kristiansen gir likeledes opplysninger om funn av M. hybrida. ~ i - ';::. "' > r- /""' Voksestedene beskrevet av vor hyggelige brevvenn omfatter ingen bartrzr. Imid Lertid synes jordsmonnets ph-verdier 0 vzre temmelig n~yaktig de samme som de fra Sydeuropa. Det er med hop om at de vil kunne sto for kritikk at vi har opprettet tre nye arter utfra det tilsendte norske materiale. De skiller seg ut pga. sine mikroskopiske karakterer. Men rikeligere tilgang po materiale ville vzre nyttig for 0 kunne bekrefte vor klassifikasjon, for hittil har vi kun arbeidet utfra eksikkater. ----v V'\_/ \/- \! -~---~--~rv En ftommage a Roy Kristiansen Les morllles de Norvege Monsieur Roy Kristiansen. mycologue norvegien, nous a communique un nombre Important de renseignements et d' exsiccata en provenance de son pays; les champignons envoyes furent, pour nous. du plus haut inten'r!t, car leurs habitats ne correspondaient pas forcement a ceux que nous indiquons pour!'europe du Sud. Nous avons egalement re<;u une tres interessante documentation concernant les morilles asiatiques Unde, Japon, Chine>. mais que nous ne pouvons, Mlas, pas inclure dans Ia presente etude qui n'a pas Ia pretention d'~tre exhaustive. Dans ses envois, nous avons reconnu: M. distans. telle que nous Ia concevons; un beau specimen de M. costata; M. conica et M. rielana; M. pseudoumbrina recoltee en compagnie de M. pseudoviridis, cette espece creee d'apres une recolte sous cmnes-verts en Espagne et qui se revele exister en Norvege ou, etant donne l'abondance des recoltes, cette esoece doit ~tre egalement commune dans tous les pays d'europe. Les exemplaires recoltes et photographies par M. Roy Kristiansen correspondent exactement a notre specimen espagnol, y compris les caracteres microscopiques. M. rotunda semblerait bien moins commune que dans le sud de!'europe. II nous signale egalement Ia presence de M. hybrida. Les habitats decrits par notre sympathique correspondant ne comprennent aucun conifere, cependant les valeurs du ph des sols apparaissent comme etant sensiblement les ml!mes que celles de!'europe du Sud. C'est avec l'espoir qu'elles resisteront a Ia critique que nous avons cree trois nouvelles esoeces issues de ces morilles norvegiennes: elles different essentiellement par leurs caracteres microscopiques respectifs, mais de plus amples recoltes nous seront utiles pour confirmer notre classification, car nous n avons travaille jusque Ia que sur des exsiccaf. /. ~! L,\ A. \ " _. '----"-----, t ~-"' _,, ~ \ J\ >\

11 HEFTE NR.lO 1984 SIDE 7-19 Har var soppflora forandret seg i de siste 200 ar? Finn-Egil Eckblad, Biologisk institutt, Botanisk avd., Postboks 1045 Blindern, Oslo 3 Rent e;enerelt er rl.et selvsae;t at v ;.r so:r, }'florc. m:j. he fore.ndre.t sec; i l0pet av 200 ~.. r. Hoen E.rter hfr f(tt en videre u tbrec1else em1 f0r, kc.nskj e er rwen. t. ;_]_ O;' mec1 kor!.rnet som n;rinnvg.ncjrere til nor ~E'.' l.j~..~jrc ~H r :r >t J. en snevrere utbredelse o_e; no en er l{&.:nskjc hcl t forsvunnet fra v::trt land. Sf" 8.vheneic; som sv&~rt mc:nee sorr er r:..v bestemte tresla[; eller andre planter, enten som mykor.,. rhiza-partnere, :parasi tter eller saprofytter n.l8c. sncvert vertss:pektrwu, er det selvsagt at sopjlfloraen m:j. h2. forcmdret seg i talct mecl forandringer i flora.en av. h0~rere - planter. Sp0r en derimot om hvilke sopp som har fatt forandret sin utbredelse, er det straks meget vanskelig a luu111e nevne no en enkel t art med rimelig sikkerhet.. Grunncn er at bare et f:hall sopp var angitt fra N'orge for 200 tr siden, og det er usikkert hvor p~\.li tel.ige de f.mgive lser som, finnes, faktisk er (se f. eks. Eckblad 19'{13.&, 1983, Eckblad & H0iland, in prep.). Bare parasi ttsopper?. Ove Arbo H0ez (1963) skrev i sin tid et interessant ke.pi ttel om endrin~:er i boka "Dette er Norc;e, i v::tr flora i de de. siste 150 :>.r 1964". Som rimelic er, skrev hc.n mest om bl omsterplantcr, - h.'1llmsk2.}ien om v>cre h0yere planter hg.r all tid vffirt lan~;t st0rre enn om sopp oc; e.ndre laverc pl2.nter. JJikevel har htl.n et cwsni tt om sopr; sorn cr n;rirmve.nd.rere til Norce, - men det er sympto'!l8tisk o.t clet utelukkende clreier sec; om. parasi ttsopp. Dcssuten h~mdler det 1Jure om GOIJ}J knyttet til oc; innfgrt meu. n;rtte:ulc:~1ter som potet oe; as}xj.rt;es, fremmcde

12 8 treslag som weymouthfuru, eller prydplanter som nellik oc; stokkrose, etc., altsa parasittsopper som ble nyinnvendrere fordi deres spesielle substrat ble innfort. Av sopp som er blitt sjeldnere nevner H0ec; (1963) bare en, nemlig den ~iftiee meldr0yc eller mj0lauke, Claviccps purpurea, som Bfllrlig ve.r vanlig pb. rul';, sjeldnere p& andre kornslag. Na er den blitt ytterst sjelden ogsa pa rug, - fordi den sa lett kan renses ut i sakornet. P& viltvoksende gras er den enna fremdeles svert vanlig, men dette dreier seg trolig om andre raser. II0ec; (1963) nevnte alts:1 ikke en eneste storsopp, hverken som nyinnvandrer er som en art som forsvinner, - av cod etunn som nevnt foran. v:crt kj enngkar til v~<r n~wrorende atorgoi.lpflora er heller ikke en srr:rlic; cod b2.kc;runn c-~ m<~-le endrinc;er i tidligere til1ers flora mot. Hvert eneste ar oppds.ges sopparter som cr nye for landet -uten at dette kan tas som bev'is for at de er nyinnvandrere. Det har ogsa flere c;anc;er vist seg at storsopp har v~rt c;jenfunnet forst etter meget lang tic., bt.d.e 40, 100 OfS opptil 140 ~1.r etter forrice funn (Eckblad 1981). Det skal derfor mer spesielle grunner til for t't mene at en storsopp var nyinnvandrer for henimot 200 &r siden, eller s.t den var v<mlig den geng, men n.,:, har forsvunnet. Lerkesopp, Suillus grevillei En _:sruppe av storsopp som vi kan h8. en bet;tunnet meninci om er de som er sterkt knyttet til ett bestemt treslac som er kommet sent til Noree, f. eks. de sopp som er knyttet til lerketre, slektcn Larix. Som je : har p~tpekt tidlicerc (Eckble.cl 1978 b, 1S81) kan lerkeaopp, 3uillus,zrebillei, ikl;:e ht;. eksistert i liorge f0r lerketrect blc :pl2.ntot hos oss. Det skjedde ikkc for p~~ slutten <.--..v 1700-tEllet, dr-. det ble plnntet en :,llc t:v lc:ck J!Cc [)'.rtlen Src.ridvilw. i ~:inr;vold p:" l'iorclnl - re. Nc.turlic:vis kr.n iwl-

13 9 ler ikke andre lerketre-f0lgere, som lerkemusseron, Tricholoma psammopus og lerkesleipsopp, Gomphidius maculatus ha kommet inn f0r, - men disse to har ikke fatt den vide utbredelse i Norge som lerkesopp har. For0vrig nevnte allerede Blytt (1905) at lerkesoppen visstnok var innkommet til Norge ved ~nnplanting av lerketre.andre storsopp Pr0ver mdn imicl.lertid ~' vurtl.cre om e.ndce c-rter som ikke er sterkt kn;jrttet til et bestemt substrat, hm V<Ere nyinnvandrere eller ha 0kt i frekvens, - _da st0ter man p& den nesten totale mangel pa data om var soppflora for 200 ar siden og 1776 utkom biskop J. E. Gunnerus' "Flora Norvegica". Den omtaler 79 sopparter, et hoyt te.ll for sin tid, men det hjelper lite n2.r den, sett med vctre oyne, kunne ha om tal t minst 2000 sopparter. F~t en slik bakgrunn er det nejr sagt absurd 1 tro at en art av riske, kremle, musserong, etc., ikke fantes i Norc;e 1-1~~ Gurmerus' tid fordi h:::;.:n ikke omtaler clen. Det utvalc; som omtales s~mes svmrt tilfeldie;, og artsbel;;repet for sopp vr:.r mecet videre enn n&., slik at vi mtc vcsre forn0yc1 om noe lmn j_dentifiseres til slekten kremle, et lj2.r o.rter <w riske, o.s.v. (se Eckblad (}; H0iland, in prep.). Sinnoberkjuke, Fycnoponts cinnabarinus P<\ bakcnum av den k:::;.rtlegging som Gro Gulden oc jeg i sin tid cjorde (Eckblacl Cc Gulden 1974) sett i lys nv ~:mgivelsene hos Gunnerus oc; h<:ms smnticlie;e, er dct likevel en art som stikker seg ut, - nemlig sinnoberkjuke, I'ycnoporus cinnd.b2.rinus. Denne art V2.r den sane, i 1 S7 4' c'ten clesidert oftes t :ftume storsoijlj i Nore:e, - tij. oc med ftnmet i J,ofoten og Vcstertllen (Fig. 1), hvor vi ellers lmc.]jt hedde noe o.:nnet ftum cw storsopp, - iklce en eanc o.v den i re.cdi tetcn mc~~et vanlic;ere honnincsopp. FLumlistene vj_ser ot simio1jerkjuken var smnlet oftcre o.v ikke-m;rko lo::;cr cnn no en ::umen BOl'P.

14 10 Arsaken til denne. overrepresentasjon av sinnoberkjuken i forhold til andre storsopp i vare herbarier ligger i f0lc;ende: Soppene er i0yenfallende r0d, lett u l0sne fra substratet O passe t0rr, liten og renslic; til a puttes i en jakkelomme uten a skades. Fie;. 1. Utbredelsen a.v sinnoberkjuke, Pycnoporus cinne.barinus, i Norge (Eckbla.d & Gulden 1974) Den var den eneste av de sopp som den sane ble kartle.e;t som va.r fuil.net i Lofotcn oc Vestcrulen.

15 11 ; ; I H.Strmm ~7sa......J.E.Gunnerus ~7ss;7s. Chr.Sommerfelt r ~799.,./. ' ' '.H.J.Wille ~7SS.J.R.Wilse ~779 Fie. 2. Her er e.vmerh:et biskop J. E. Gunnerus' oc hans viktic;ste semtidi:;e, topografislre forfa.tteres resiclenser. Deres r'.rbeidsfel t var rimelic;vis noe st0rre enn prikken 2.ngir. S:pesiel t strakte Gunnerus bispedmn.rne oec; hel t fre :tomsdal oc 0stcrckl til Russer;rensen. Det er usannsynlit: 11.t in1:en av dem s};:ulle he sctt sinnoberkjuken cleroom den den (;'D.n ; ikkc v:::,r mc:;ct sjell1nere em1 nc,.

16

17 13 Nordlie; aniskjuke, Haploporus odorus Sinnoberkjukens frav~r i 1700-talls-litteraturen kommer i et swrlig lys ved ci sammenlikne m~d nordli,~ anislcjuke, Haploporus odorus I en sopp som nil omtales som ~rtterst sjelden og trolie; pc' retur (Niemela 1971). Det er. en blek, myk kjulce av omtrent samme storrelse som sinnoberkjuken, men med en me~et sterk duft av anis eller lakris som etter sigende kan kjennes pa flere meters hold. Den vokser bare pa gamle seljer, Salix caprea, og ble beskrevet av S. c. Sommerfelt (1826) fra Saltdal hvor den ogsa ble gjenfunnet senere i samme arhundre. I Norden er den ellers kjent fra Sverige nord for Dalaelven og fra Finnland (se kart hos Niemela 1971). Imidlertid kjente Linne (1745) soppen fra Lappland og Gunnerus (1776) omtalte den fra Finnmark. Begge refererte til duften og at samene brukte den, slik som Linne (1745) skrev: "Da lappgossar funnit den, forvarer de den omsorgsfullt i en nederst pa magen hangande pung for att de genom den vallukt den sprider skall bli mera behagliga for sina nymfer." Flere steder i Sverige og Finnland skal soppen ha vwrt velkjent av befolkningen helt inn i vart urhundre (Niemela 1971). I Norge derimot er denne soppen i nyere tid bare sikkert dokumentert fra Saltdal, til tross for at Gunnerus ( 1776) omtaler den fra Finnmark. I Nord-Nore;e h \r soppcn vurt etterlyst oe ettersokt av RJ~ardcn (pers. medd.) c;jennom flere :::r uten resultat. l3etegncndc for forholdct mellom sirmoberkjuke og nordlig anisk juke kort ett er Linne, er at \'/ahlenbere; ( 1 S 12) i sin "Flora Lapponica" o.nga sinnoberkjuken som rarissime (me.c;et sjelden), men nordlic; o.niskjuke bare som rarius (sjcldcn). Oe;s&. Vleue;el ( 1 SOG) om taler fra UmeD.-trakten rmiskjuken som "icke s~llsynt", mens he:n bare angir ett eneste funn for sinnoberkjulcen. Hnn mtc a.l ts:c ha sett den forstnevnte p& flere steder. Det er n1.!::rli~~e;enc1.e :-~ trejr..ke den konklusjon a.t sinnoberkjul<en er p~t frem;:;an.:-_; vestover i Nord-Europa., mens nordlie;

18 14: aniskjuke er pa retur 0stover. Sinnoberkjuken synes dessuten.;;_ vrere betydelig sjeldnere i Vest-Europa, enn hos oss. Den er me.s:et sjelden i Danmark Storbritannia, Nederland, Belgia og de vestlige deler av Frankrike ( r,ange 1974, Ryvarden 1978) Reid ( 1974) hevd.et at den ble rapport fra to steder i England i 1913 men at den aldri ble etablert pa noen av stedene. Kreisel (1961) mente at sinnoberkjuken i Mellom-Europa sannsynligvis var montan, d.v.s. hjemmeh0rende i fjellskoe;ene. If0lge Lange (1974) var den karakterisert som vanlie; i ~Jreneene, Karpatene og Alpene, mens den var sjelden i lavlandet. Fra Belgia forteller Thoen (1975) at den var ukjent for de eldre belgiske mykologer, som f. eks. Lambotte og Beeli, bortsett fra et funn i veksthus. I 1960-urene ble den sa funnet pa flere steder i de 0stlige deler av l~det. Det s:~~es lite sannsynlig at den skulle v~re oversett av de eldre mykologer. Kanskje er sinnoberkjuken pa spredning nord- og vestover ut fra Alpene? Andre arter? Det utvale; av storsopp som nevnes av Gunnerus og hans samtidige er lite og merkverdig tilfeldig (se Eckblad & H0iland, in prep.). I tillee;g kommer som nevnt foran et sv~rt vidt og.uklart artsbegrep, is6)r nar det gjelder skivesopp. Av de tallrike arter av storsopp som Gunnerus oc; hans samtidige ikke nevner tror jec det vil vocre svurt vanskelic; t finne noen hvis fro.vrf'r m:,_ s0kes i nrmet enn tilfcldir;hetel". Sinno1Jerlcjuken er o.\vidt ke,rakteristisk at det for Gunnerus burde vrert n!i'rlic;c:ende ::', beskrive den som en ny art nlr han ilcke fent den om tal t hos Linne, - han beskrev jo fire nye skivesopper. Senere kan rndre arter he. kommet inn som n:~ innvandrere, men disse beh0ver j_kke sees :p;., bakc,num av Gunncrus oc; sa.mtil1i.:,es skrifter. Noen av disse he.r jec nevnt f0r ( Eckbla.d 1981 ).

19 15 Et st0rre og vanskeligere problemkompleks er spredning vestover i Norge av sopp som er bundet til gran. Granen er en relativt sen innvandrer til Nor,::;e og spesiclt til Vestlandet hvor den bare har noen fa og spredte forekomster. Noen kan skyldes naturlig sprednine, andre skyldes sikkert plantning (se f. eks. Frogri 1950, T~llantire 1972). Soppenes rolle som medvandrere eller etterpuvandrere vil vrere et uhyre komplisert tema med swrdeles magert historisk bakgrunn. Sopp som forsvinner Som nevnt foran er det meget vanskelig a finne frem til sopparter som har forsvunnet eller var vanligere IJP. Gunnerus' tid. Han nevnte bare ca 80 arter. To arter har aldri va:rt funnet her i landet sic1en, nemli5 kd.serfluesopp, Anmni ta caeso.re2. oc; red gi ttersop:p, Clc.thrus CE~ncellatus. Imidlertid er begge heyst sannsynlit; feilbestemmelser. Veldolrumenterte funn av disse artene finnes f0rst sa langt syd som i Tyskland. Det beste eksernpel pa en forsvinnende art er trolig knappsopp, Poronia punctata (fig. 3), sa:rlig fordi en slik oppfatning st0ttes av erfarine fra andre steder (Dennis 1978). Fig. 3. Knappsopp, Poronia punctata pa hestem0kk. Stor Stromata er omvendt kjegleformetc, blekbrune, oc; nwrkprikket av svarte, nedsenkete perithecier. Er den forsvunnet i NorGe, eller knn den.;jenfinnes?

20 16 Knappsoppen er en liten, em bred, omvendt kjegleformet sopp som har sma, svarte perithecier nedsenket i en blekbrun skive. Den vokser utelukkende. pa hestem0kk, gjerne pa kalkrik mark og oftest nrer havet. Utbredelsen er s0rlig (fig. 4). I Norge ble den siste gang sett ved Sola pa Jeren i De eldste norske, herbariebelae;te funn (fra Kristiania oe rjiodum) er udaterte, men trolig fra 1840-arene og sannsynligvis samlet av N. G. Moe som sa mange andre sopp pi den tid. I alt finnes det 7 herbariekollekter, 3 fra dette og 4 fra forrige ~rhundre. Dette i seg selv gir lite grunnlag for a mene at soppen er blitt sjeldnere i Norge, men sett pa bakgrunn av at Dennis (1978) sier at den i England var apenbart vanlig i det 19 arhundre, men na ekstremt sjelden, blir saken noe annerledes. Da blir det ogsa tankevekkende at Gunnerus (1776) bade omtaler soppen i sln flora, og har etterlatt seg to rikholdige kollekter av den. Den er en av de ytterst fa sopp Fie;. 4. Utbredelsen av knappsopp, Poronia runct tta, i Norge. Hed? er avmerket H. J. Willes anc;5.velse fre~ "Sillejord" frc De 0Vrige punlcter er belej.t:,t med herbarieme.teriale.

21 17 som finnes i hans herbarium. Dessverre er alt uten angivelse av firmer og finnested. 1'1'Iaterialet beh0ver alts[t egentlig ikke en e;ang vrere fra Norge. Men Gurmerus 1 angivelse og materiale kaster likevel e't sanns;ynlighetens skjrer over presten H.. J. Willes (1786) ane;ivelse av denn.e soppen fra Seljord ("Sillejord"). Som bevis er def'te selvsagt svakt, men utvilsomt er det et indisium pa.at knappsoppen i Norge, som andre steder, var vanligere i forrige arhundre enn na. Summary In his "Flora Norvegica" Gurmerus (1766, 1776) recorded 79 species of fungi and myxomycetes. Considering the rather haphazard selection of species, the va@~e species concept in mycology at that time, and the very short ancl imprecise descriptions, one can generally not conclude th8.t species not recorded by Gurmerus were in fact missin.::;, c1ncl therefore must have immigrated later. Pycno;Porus cinnabarinus, may, however, be Em excertion. It is completely absent in Gurmerus, in -the contemr>ora.r;v Norwegian writers, 2~id even in Linnaeus. In view of the numerous IJresent finds of this. easily collectecl und characteristic fungus, it is suggested that it was in fact absent from Scandinavia or at least very rs.re at the time of Gurmerus and Linnaeus. On the otherhand, they both recorded the now very rare rolyrore Ha;ploporus odorusfrom Northern ScanclinaviE'., as well as its use among the Lapps. Gunnerus recorded the fungus from Finnmark, where it has been sought for in vain in recent years. Gunnerus records of Agaricus caesareus (=Amanita cacsarea) 2nd. Cl2:thrus c2.ncellatus (=C. ruber) are regaro.cc1 as misidentificcctions. On the other h<:nd his an6 his contemrorr.r~",,l. J. ;:ij le 's.record of PezLca 'lmct::ct~:. (=T'oronic'. cunctt.'lr) < n0 "ol1c two collections in Gmuwrus 1 herbs.rium, indico.te tha.t the fuj.'l.;':;tj.s nl8.;)' helve been more common in I'orwc':.' then.

22 18 Litteratur e Ill~rtt, A Norges Hymnomyceter. Vidensk.-Selsk. Kria. I. ':!ath.-naturv. Kl. No. 6. Dennis, R.W.G British Ascomycetes. Rev. ed. J. Cramer, Lehre. XXIII pp. Eckblad, F.-E a. Fresten Hans Str0m og soppene pa Sunnm0rc pa 1700-tallet. Friesia 11, Eckblad, F.-E b. Sopp0kologi. Universitetsforlaget. Osl9. XIII pp. Eckblad, F.-E Soppgeografi. Universitetsforlaget. Oslo. 168 pp. Eckblad, F.-E Presten Huns Str0m og soppene pa Eiker pa 1700-tallet. Blekksoppen 10, Eckblad, F.-E. & Gulden, G Distribution of some r..!acromycetes in Norway. Norw. J. Bot. 21, Eckblad, F.-E. & H0iland, K., Biskop J. E. Gunnerus og soppene i hans F~ora Norvegica 1766, Fa:t,Ti, K Omkrine e;ranens innvandring i Vest-Norge. Naturen 74, Gunnerus, J. E. 1766, 1776 (1772). Flora Norvegica. I, II. Nidrosiae et Hafnia.e. 96, 148 pp. H0ee, 0. A Endringer i planteveksten i de siste 150 ;;.r. i "Dette er Norge, " p Gyldendal. Oslo. Jahn, H Mitteleuropaische Porlinge (Polyporacea.e s. lato) und ihr Vorkommen in Westfalen. Westf. Pilzbr. 4, Kreisel, H Die phytopathogenen Grosspilze Deutschlanda. VEB Gustav Fischer. Jena. 284 pp. Lanee, L The distribution of ~acromycetes in Europe. Dansk Bot. Ark. 1, 5. Linne, c Flora Svecica. Lugduni natavorum. XII + " 419. Linne, c. v Flora Svecica. Ed. Sec. Stockholmire. XXX+ 464.

23 19 Niemela, T On Fennoscandian Polypores. I. Haploporus odorus (Sommerf.)Bond. & Sing. Ann. Bot. Fennici 8, Reid, D.A Changes in the Brit:i,sh Macromycete Flora. pp in Syst. Ass. Spec. Vol. 6. "The Chan:2;ing Flora and Fauna of Britain." Academic Press. Lon,don & New York. Ryvarden, L Flora over kjuker. Universitetsforlaget, Oslo. 96 pp. Ryvarden, L The Polyporaceae of North Europe. II. Fungiflora, Oslo Sommerfelt, C Efterretninger ane;aaende Christians Amt: Topogr. J. Norge. IV, 14, Sommerfel t, S. C Sup:plementum Florae Lapponice.e. Christianiae. 332 pp. Str0m, H Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet S0ndm0r, beliggende i Bergens Stift i Norge. I. Sor0~. 572 pp. Str0m, H Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Prrostegireld i Aggerhuus Stift i Norge. Ki0benhuvn. 288pp. Tallantire, I'.A The regional spread of spruce (Picea abies (L.) Karst.) within Fennoscandia. Norw. J. Bot. 19, Thoen, D Pycnoporus cinnaburinus, espece meconnue des anciens ou polypore en voie d'extension en Belgique et au Groncl-Duche cle Luxembourg? Nat. Belg. 56, Vleugel, J Bic1rae; till ktinnedomen om Ume.;traktens Sva.mpflora. Svenslc Bot. Tidskr. 2, Wahlenberg, G Flora Lapponica. Berolj_ni. 550 pp. Wille, H. J Bes1~rivelse over Sillejords Prr::ste[~ield. K0benhavn. 296 pp. Wilse, J. N Spydebergs Beskrivelse. Kobenhavn. 538 pp.

24 HEFTE NR.lO 1984 SIDE Jeloyturen mai 1983 The jel0y excursion - May 29th, yvind Weholt, Fredrikstad Soppforening INNLEDNING. Dette er den tredje rapportserien fra Fredrikstad Soppforenings v8rtur til Jel-ya ved Moss. Turen skal alltid g8 siste s~dag i mai, slik at muligheten for sam~enligning av artsutvalget s8 langt som mulig kan sammenlignes fra sesong til sesong. P.g.a pinsen kan imidlertid turen falle p8 1.s-ndag i juni - som i I 1983 hadde vi spesielt mange deltagere, da det kom gjester, ikke bare fra Norsk Soppforening, men ogs8 fra Halden og T-nsberg. Hyggelige bes-k som vi h8per skal gjenta seg. TEMPERATUR OG NEDB0R. For en gangs skyld hadde vi i 1983 ikke vergudene p8 v8r side, og vi hadde ikke f-r forlatt parkeringsplassen f-r silregnet startet. For mange ble da dette en fuktig forn-yelse. Temperaturen var heller ikke som man kunne -nske, knappe 10 c. Et stort plaster p8 s8ret var at aldri hadde s8 mange kunne returnere med kurven full av s8 mye delikat v8rfagerhatt. Utbyttet ellers var ogs8 utmerket, noe vi skal se senere. En forklaring p8 de mange funn kan nok den foreg8ende temperatur- og nedb-rsituasjonen gi. Dette er vist for april og mai (frem til ekskursjonsdagen) i fig.1-3, ogs8 denne gang med velvillig bistand fra Moss Brannstasjon. Fig.3 ~iser at hele 19 d-gn i mai, inklusiv turdagen, hadde nedb-r. Nedb-ren 29.5 er oppgitt til 0,3mm, noe som opplagt er adskillig mindre enn hva vi fikk i turomr8det(alby). Dette viser nok at det selv med bare f8 kilometers avstand, kan vere forskjell p8 nedb-ren i Moss og p8 Alby. Vi tror allikevel ikke dette har vesentlig betydning for gjennomsnittet over de lengre perioder som de her dreier seg om. I uken f-r turen falt det hele 34mm, dvs over 1/3 av all nedb-r i mai Samtidig representerte denne perioden den varmeste i m8neden. Sammmenlignet med temperaturen i 1982 l8 gj.snitt i 1983 nesten 3 C h-yere, noe som sammen med nedb-ren tydelig har vert viktig for artsrikdommen. I 1981 var temperaturen like h-y, men nedb-ren svmrt lav. De siste tre sesonger viser s8ledes tydelig hvordan b8de temperatur og

25 r. 21 nedb r mb vzre gunstig for 8 f8 et artsutvalg som er rikt p8 denne 8rstid. Mange av de registrerte arter t rker raskt ut, og vil ikke kunne vokse uten hyppige regnskyll, eller de forsvinner etter f8 dager med t rke. Ser vi litt lengre tilbake i forsesongen, viser april en gj.snitts-temperatur p8 7,3 C kl Dette var omtrent som i 1982, men til gjengjeld var nedb-rsmengden mer enn fordoblet. H yest middagstemperatur i april var 13 C, mai 19 C. Det kan ogs8 nevnes at 1981 var nedb-ren svzrt lav, bare 7,6mm sammenlignet med 50,1mm i 1983! Det er s8ledes ingen tvil om at forholdene var glimrende for et rikt utbytte i Dette bevises da ogsb av den f lgende artsliste. FIG.1 TEMPERATURKURVER FOR APRIL "r , r , , dato kl. 1300

26 22 20 FIG. 2 TEMPERATURKURVER FOR MAl TIL 29. MAll i' g- ~ IS" \ I \I 'tl f', --0 \ I \ I \ I \ I 0 I \ ' ' - 10 s S. 10. IS k kl S dato 30. FIG. 3 NEDB0RSDATA FOR APRIL OG MAl 1983 em 2'1 MAll lsi.e I I n ~ E 10 ~ r-~------r-rs APRIl SO, litytl D MAl 9q9mm L =r: :J_ ----~----,

27 23 ARTSLISTE FRA 29.ma i 1983 JEL0YA Arter merket * er spesielt omtalt Artsnr. Latinske navn Norske navn & J1/83 Agaricus aestival is *JZ/83 Agrocybe pediades J3/83 Bolbitius vittelinus J4/83 Calocybe gambosa JS/83 Collybia exculpta *J6/83 Coprinus angulatus J7/83 atramentarius *J8/83 auricomus J9/83 bisporus J10/83 micaceus *J11/83 leiocephalus J12/83 radians J13/83 Cortinarius saniosus J14/83 Entoloma aprile J15/83 cf. bahusiense J16/83 clypeatum f.hybridum J17/83 Hypholoma fasciculare *J18/83 polytrichi J19/83 Kuehneromyces mutabilis JZ0/83 Marasmius androsaceus J21/83 oreades JZZ/83 Melanoleuca cognata J23/83 Mycena amicta J24/83 abrams i i J25/83 "a leal ina" J26/83 galericulata J27/83 jacobi(=niveipes) J28/83 leptocephala J29/83 pur a J30/83 speirea J31/83 viridimarginata *J32/83 Naucoria cf.sphagneti & Se til slutt i denne artikkel Blek llkersopp Halmsopp Vllrfagerhatt Blllblekksopp Grll blekksopp Glimmerblekksopp Branngul sl~rsopp Aprilr~dskivesopp M~rk r~dskivesopp (blek form) Besk svovelsopp Stubbeskjellsopp Lyngseigsopp Nell iksopp Vllrmunkehatt Irishette Luthette Rynkehette Vllrhette Li ten luthette Reddikhette Kvisthette

28 Artsnr. Latinske navn Norske navn J33/83 Panaeolus ater *J34/83 subbalteatus J35/83 Psathyrella candolleana J36/83 gracilis *J37/83 spadiceo-grisea J38/83 Psilocybe merdaria *J39/83 inquilina J40/83 Phaeomarasmius erinaceus *J41/83 Pholiota spumosa var,amara prov. *J42/83 Ripartites tricholoma J43/83 Strobilurus esculentus Hvit spr(l!sopp Grllbrun spr(l!sopp Star m(l!kkfleinsopp J44/83 Tubaria romagnesiana(=t.furfuracea ss auct) Pinnehatt ASCOMYCETES Fnokkfleinsopp ( (s'r-14(, (l-f J/J(t>fP) Skj el Lbrunhatt Stiskjellsopp (bitter utgave) Skjegghatt Grankonglehatt J45/83 Tarzetta catinus J46/83 Scutellinia scutellata Klokkebeger R(l!dt krans(l!ye KOM~1ENTAR ER. Hele 44 skivesopper ble registrert. Det er 15 arter mer enn i 1982, selv om turen da var en uke senere. Interessant er det ogsll at hele 29 arter ikke ble funnet llret f(l!r, og -motsatt - at 14 arter sam ble funnet i 1982 ~ ble registrert i Dette er nok et uttrykk for vanskeligheten med ll registrere alle arter, og ikke n(l!dvendigvis at artene ikke var fremme omrlldet. Enkelte van- Lige arter ble ikke registrert i 1983, sam f.eks Strobilurus stephanocystis, Pluteus atricappilus og Oudemansiella platiphylla. Det synes imidlertid klart at enkelte funn fra 1982 kan skyldes at turen gikk en uke senere. Pll denne llrstid kan dette v~re artsutvalget. betydningsfullt m.h.t Ogsll i 1983 ble det funnet flere eksemplarer av den sjampinjongen sam 1982 ble betegnet med Agaricus cf. Ludovici ssp.littoralis. Denne arten har nll vist seg ll v~re A.aestivalis (Se til slutt i denne artikkel): Hele 7 Coprinus-arter ble registrert, og bare en av disse var identisk med funn fra 1982! Spesielt skal nevnes C.auricomus og den relativt store C.angul~~ pll

29 25 r brannflekker. Den svzrt vanlige m~kkboende Flere kollekter av de st~rre C.bisporus ble ogs8 funnet. gr8 Entoloma-arter var kommet. Disse er slett ikke lett 8 bestemme, men vi mener med sikkerhet 8 ha registrert E.aprile og E.clypeatum. Begge var imidlertid noe utypiske og er trolig former av hovedarten. Mycena-slekten er alltid godt representert, denn~ gang med 9 arter. Av "nye" funn skal bemerkes den relativt lettkjennl ige M.amicta - en art med vakker bl8gr~nn fotbasis, og ofte ogs8 deler av hatten. Krakteristisk er det at de slekter som i f~rste rekke trives p8 gj~dselog avfalls-substrat, Coprinus, Psilocybe og Panaeolus var godt representert. Panaeolus subbalteatus ble funnet i store mengder p8 m~kk-/halm-dynge. Denne arten er trolig ikke helt vanlig, men kjennes p8 at den er stor og l-angstilket og synes 8 trives i klynger. Den lille, sterkt skjellete Phaeomarasmius erinaceus ble funnet p8 kvist av Pinus. De interessante artene Naucoria cf,sphagneti pg Ripartites tricholoma. samt den noe g8tefulle Pholiota spumosa-varianten, er beskrevet nzrmere siden. For den vanlige pinnehatt, vanligvis kalt Tubaria furfuracea, har vi valgt 8 f~lge Arnolds (1983) oppfatning, og benytter det nye navn T.romagnesi ~ Det skal ogs8 nevnes at 8rets f~rste eller branngul sl~rsopp som den heter p8 norske, ble funnet i l~vskogkratt. Cortinarius, den vakre C.saniosus, Ascomycetene var svzrt d8rlig representert denne gangen. Disse artene er som kjent ofte svzrt sm8, og deer lite ettertraktet av matsopp-plukkere. Det er ingen tvil om at utvalget hadde vzrt st~rre ikke hadde vzrt forhindret fra 8 delta. SPESIELLE OMTALER. JZ/83 Agrocybe pediades(fr.)fayod - Fig.4. hvis Roy Kristiansen Selv etter Watlings utmerkede monografi p8 Bolbitiaceae (Watling,1982) er det problematisk 8 bestemme en del funn i Agrocybe-slekten. Vanligst finner man arter i Praecox-gruppen - hvor utvilsomt det fremdeles finnes enkelte uoppklarte problemer. P8 v8r tur s8 vi imidlertid ikke A.praecox - som ofte finnes p8 denne tiden av 8ret - men et vakkert kollekt av A.pediades ble funnet av Thor Dybhavn. Arten er trolig ikke vanlig, man man kan selvf~lgelig den er forvekslet med andre arter i slekten. ikke se bort fra at

30 gz ~a~ods J

31 27 r: Den tilh~rer gruppen uten ring, og stftr sftledes n~r A.semiorbicularis. Sistnevnte har imidlertid tydelig klebrig hatt. Denne arten ble ogsft funnet i 1982 (ikke pft Jel~ya), og Roy Watling bestemte da funnet til A.pediades. Cystidene med nzrmest hodeformet topp synes karakteristisk, men variasjonen er stor. Spor av velum Langs hattkant er nevnt som et trekk som er med pft B skille arten fra andre i slekten. Av tidligere funn kjenner vi (foruten vftrt eget fra 1982) bare to angivelser med denne epitet i herb(o), fra Oslo og Hedmark. BulvuvelM.. Ha:tt btejz twgut,.6vallt me!tllejte, noe bjtunt-ig mot.6en.t!tum, bjtedt vetve.t :u:tha.tvllule6ojtme.t, nuten 6tat nd!t etd!te, noe.61l-&mende, men.6vallt llteb Jt-i.g nd!t 6ull.t-i.g, no!tmau matt, -i.klle.6.0upe.t llant, enllette med.6valle vetum JtU tejt tang.6 ha.t.tllant, - 3 em SIUveJt twbjtune, men noe mmilvte Mm etd!te, midde..6 te.t.te, eggen ujteget ~.tagge.t og ty.6vte, todd!te.t.t -titvoll.6t -tit.6vall.t u.btande.t. S-titll btellejte enn ha.t.t, lljtem6ajtge.t euvt noe me!tllejte, + 6Jtyn.6e.te-6-(.bJte.t av veiumjtutejt, illlle.6po!t av JtingMne, og.6d na>jtmut.61ljeue.t-.6pjtulllle.t, jevntyllll W nuten av.6mainende mot bm.u.., med mnvmte 6-i_b!te, -5,9/0,5. Voll.6uted pc:i gammet.6.tltdhaug, muug en-6 btande.t med noe mellll ~ Tho!t Vybhavn Vet. O.Wehot.t. He.itb. Wehot.t. - J6/83 Coprinus angulatus Peck - Fig.S. Trolig sv~rt vanlig blekksopp som kjennetegnes pft voksested ogden spesielle vokseform. Finner man en Coprinus pft bftlrester, kan man anta at det er denne art - eller C.Lagopides. C.angulatus skiller seg Lett fra den siste ved "naken" hatt uten det kraftige velum. C.Lagopides ble for ~vrig funnet ph Jel~y-turen 1983 (Weholt,1983). J8/83 Coprinus auricomus Pat. -Fig. 7. Arten skal tidligere vzre funnet i Troms og Finmark, men som mange arter i slekten er tolkningen avgj~rende. C.auricomus tilh~rer gruppen uten velum, og er av Watling og Orton (1979) satt i en egen gruppe p.g.a de Lange, tykkveggede setae ph hattoverflate. Den er av enkelte ansett som synonym til C.hansenii Lge., men Lange har for sin art hevdet at den ikke har setae. Det skal i denne sammenheng nevnes at heller ikke dette ble observert ph kollektene fra Jel~ya f~r eksemplarene ble n~ye gransket i mikroskopet. Makroskopisk synes vhrt kollekt H ha st~rst som finnes av C.hansenii. Likhet med de illustrasjoner

32 "JaJods "SOlVHd3JOI31 SONIHdOJ "9"9I~ "JaJods "S01Vl09NV SONIUdOJ "S"9I~ 8Z

33 29 A 1:1,4 RICOMUS. FIG. 7 COPRINUS AU B. H Y menialcystlder A. Fruktlegme D. Sporer C. Hatt setae 1M'. E. fsti<<loft!ro.ff j

34 30 B~lvuvwe. Ha;tt temrne,{_g,{_v.ug Jted,{_g bjtw1, men med mmizejte -6ent!twn, gjtadv,{_o gnanende 6Jta lzanten, men,{_fzlze Jta-6/zt, euejthve!tt -6teJtlzt ~Wtet, nynlzet, gfuti, -2,5 iutvok-~>ti. Sk,{_veJt tyde,(_g me!tk v,{_o{e;tt-bjtw'te W -6va.Jtte Mm el'.d!te. ~glati, -~>k~nende hv,{_;t, -7,5/0,25. ~ted pa jojtd,,{_kke t!te ej'_{ejt -6tlta, rta>jt bnent -6eppe hau.g, apent, levrun. ~ Inga.Jt John-6en Vet. O.WehoU Kon6. Man6ned Ende!tle. RiiJi.b. M. Ende!tle. - J11/83 Coprinus leiocephalus Orton - Fig.6. Denne arten har store likheter med C.plicatilis, og kan neppe skilles fra denne makroskopisk. De beste skillekarakterer er kombinasjonen av ~kologi og sporest~rrelse, den siste mindre enn for C.plicatilis. Watling/Orton (l.c) hevder at enhver "plicatilis" som finnes skogsterreng eller buskvegetasjon trolig er C.leiocephalus. fuktig Skivene skal ikke danne den hjulformede sonen nzr stilken som er typisk for C.plicatilis, men dette er trolig ikke et sikkert kriterium. Det er selvsagt ikke mulig S si noe om utbredelse av arten, men vsr erfaring er at den ikke er vanlig. Trolig er den imidlertid ofte forvekslet med andre arter innen plicatilis-gruppen, d.v.s. arter uten velum og hattcystider. J18/83 Hypholoma polytrichi (Fr.)Sing. - Fig.8. Hypholoma-slekten er en interessant og ns noe vanskelig slekt som trenger en nzrmere studie. Ofte kan en bestemmelse vzre vanskelig ut fra eldre eksemplarer, eller en liten kolleksjon, da n~klene skivefarge. Disse endrer seg med alder, vzrforhold etc. H.polytrichi b~r ofte gsr ps hatt- og vzre en relativ grei art, ogss p.g.a sine sms sporer som bare kan sammenlignes med H.subericaeum (Fr.)K~hn. Den sistnevnte er imidlertid noe st~rre og har m~rkere hattfarge. Ut fra egen erfaring synes ogss voksested forskjellig, da vi ikke har funnet H.subericaeum i mose. Den art som ble funnet ps Jel~ya synes ssledes klart S vzre H.polytrichi. Arten er trolig ikke spesielt sjelden, men heller neppe av de vanligste Hypholoma-arter. B~lzf[,(_ve Ae. Hati lu!t6anget W bjtw't{,(_g, tyde,{_g hygm6an, tmizejt W ok,{_;tten U!t6a.Jtget, -~>k,{_;tte_nbjtu.n ICa,{_{{e_u.x,\J69-P67),,{_kke -6t!t,{_pe_t, ma.ti, tem, bnedt konvek-6 til -~>vakt lzlokket)ojtmet, uten vetwn, -1,8 c.m.

35 31 A 1: f,4 FIG. 8 HYPHOLOMA POLYTRICHI A. Fruktlegme B. Pleurocystider C. Chrysocystider D. Sporer

36 32 Sll.tveJt bie.lle., iehtbjulne., noe. -61l-Une., te.rtme.lig tetie., ne.-6ten fj!u ill ut Jta.nde.t. Lullt Mm 110Jr.mi:l..e Hyphoioma.-a.JtteJt, -6voveia.lltig, "ga.mmeit llott". La1Ute-<-tet ull j e.nt..fs:e_. I.John-6en. Vet.@.We.hoU. Kon6. Ma.!tc.el Bo11. J32/83 Naucoria cf.sphagneti Orton. - Fig.9. Et eldre eksemplar av en m~rk Naucoria har skapt en del problemer med bestemmelsen. Arten faller i gruppen med snabelaktige cystider, altsa sammen med de to vanligste arter i slekten, N.esharoides og N.scolecina. Av farge var den uvanlig m~rk, men dette kan skyldes at eksemplaret var godt utvokst og noe vasstrukkent. Mikroskopisk l igger arten nzr N.amarescens, men denne. har en tydel ig bitter smak og vi finner den alltid pa brannrester. Moser(1983) oppgir imidlertid ogsa myr, noe som vi anser som noe tvilsomt. Dette er heller ikke nevnt hos Orton(1960>, og vi mistenker en forveksling med N.sphagneti. Sistnevnte skal ha mild smak, eller noe oljeaktig til harsk, d.v.s i god overensstemmelse med vart funn, selv om det var lukten som ble beskrevet som "harsk". Hattfarge synes ut fra Orton(l.c) a vzre lysere enn var art, men det nevnes ogsa at den bl ir dypt daddelbrun til r~dbrun ("Deep date brown to bay"). Sammenligning med Colour identification Chart til Flora of British Fungi viser at "bay" stemmer meget godt med vart funn. Stilken oppgis til jevntykk, eller med noe tykkere basis. Dette er ikke i overenstemmelse med vart funn som er tydelig spiss mot basis. Det er imidlertid kjent fra andre slekter at dette neppe er et godt tegn, og kan skyldes ~kologiske forhold. Det kan saledes synes som om den funne art ms kunne identifiseres med ~ ~- eller i det minste stsr svzrt nzr denne. Vi minner ogss om den nye art N.geraniolens, nybeskrevet av Courtecuisse i 1983, og omtalt annet sted i dette nummer. Denne ms etter var mening sts svzrt nzr gruppen N.sphagneti/N.amarescens, og vi utelukker ikke fullstendig at vsrt funn kan representere en forvokst utgave av N.geraniolens. Dessverre ble ikke voksested registrert. N.sphagneti regenes som en sjelden art i hele Europa og er bare rapportert fs ganger. Den er i tilfelle ny for Norge. Be.-61l!Uveiu. Ha.tt me!til ltedb!uln ( Ca.illeux T30),.tlllle. -6t!Upe.t, b1r.e.dt velvet, men ung flon-ull, nm.!>pi-6-6, hyg~to6a.n, tthb.r~~.til. bfvhp~v ltedb~tm, - 3 c.m. Sll.tveJt -61lWen b!ulne..t-<-i it@dbjtunr., -<.:~.he -6Vi"ltt m@jr.,~e., Mm ColttiiUl!Uu-6, temmeugte.tte. W mode.mte., 6!U. Stiill bwni-<-g, bie.llejte enn ha.tt, Ma.Jtt m@!r.ilejte. W ne.-6ten -6va.lttb!ULn, a.v ~ende mot bm-<.-6 W ne.-6ten Jr.ot,So!tlenge.t. Lullt.tng en -6 pe.-6 -<.e.u e.uejl no e. ham fl. Sma.E -<.ngen -6pe.-6.teii, m-<.id. VorU; e.-6te.d ull j ent. fu. Inga.lt Johnun 11vlb. Malt c. ei Bon. J34/83 Panaeolus subbalteatus (Berk.& Br.)Sacc. - Fig.10. Vi kjenner ikke til tidligere rapporter om eller funn av denne arten i Norge, men den er neppe ss uvanlig som dette kan tilsi, Arten synes sporadisk S kunne finnes store mengder i k~mpostaktige lokaliteter, blanding av halm og sagmugg eller m~kk. Arten synes a kunne mistenkes ps sin st~rrelse - til-

37 33 SPHAGNETI FIG. 9 NAUCORIA cf. B Cystider A. Fruktlegmer C. Sporer

38 JaJods a ("ds-?f2>afpfsea J Japf~SAJ a JawBall~nJj v SO!V3llV880S S0103VNVd 0~ "9Ij Vl: ~ Jj v ~~ ~

39 35 synelatende den st~rste i slekten, og ofte med h~y, slank stilk J37/83 Psathxrella spadiceo-grisea (Fr.)Mre. Fig.11. Dette er nok ingen sjelden art i denne vanskelige slekten, og den synes a komme tidlig i sesongen, samtidig med P.candolleana. Arten representerer de st~rre artene i slekten ogden har ikke sl~r (eller flyktig). P.spadiceo-grisea 9is her en beskrivelse, da det er Lagt Liten vekt pa dette i norsk Litteratur. Beolvuv elj., e. Ha.:tt me!tk bjtun, neoten da.ddel.b.ltu.n, l>tejtkt hygjw6a.n, melt g!tdt.{_g l>kwenb.ltu.n ndjt el.d!te, med l>vtkui.;rlt Mne ta.ngl> ka.nten, W'lg ha.tvkul.e6ojtmet, utv-<. de!t./leg tit b1tedt konvekl>, gta.:tt, l>le!t -<.kke obl>ejtveltt.!>el.v pd. u.nge 6.1tU.kttegmeJt, ka.nten ba.jte l>va.kt l>tjt-<.pet, uten!tom l>kj;rjt ved te~tk-<.ng, -5c.m. Sk-<.veJt g!tdbjtune, me!tknejt tit l>k-<.:ttenbjtune, uten v-<.ote:tt, eggen tydel..i.g ~e, te:tte, nuten 6!t-<.. Stitk hvd, endjteo -<.kke, med hvde, -<.nnvokl>te 6-<.bJte, men temmeug gla.:tt, jevntykk eue!t l>va.kt a.vmrnlnende mot.!>p-<.men, -6, 7/0,65. Lu.kt a.v "ltd 6-<.l>k",.!>om de 6ieote P.!>ILttjJtel.ia.-a.JtteJt. 170"E6eoted -<. l>va.jtt, tel> jojtd, noe.!>a.ndbta.ndet, Ul'lde!t l>tolte tevtlt;rjt, meot r:<lili, men ogl>d BetuLa., en.mm eue!t 6ieJte l>a.mmen. ~.O.WehoU. Vet. O.WelwU. Kon6. "M.Bon. He!tb.O.WehoU. J39/83 Psilocxbe inguilina (Fr.)Bres. - Fig.12. Denne arten ma betegnes som relativt vanlig, spesielt hvis vi f~lger H~ilands oppfatning (1978) av at P.crobula og P.inguilina er varieteter av samme art. Dette syn er ogs9 i overensstemmelse med v9rt, ja, vi vil stille sp~rsmal ved om ikke de to taxa er identiske! Dette beror pa atvi har observert variasjoner innen samme kolleksjon, b9de fra unge til eldre eksemplarer, men ogsa for eksemplarer pa samme utviklingstrinn. Arten utviklet seg fra unge eksemplarer med Livlig gulbrun/okerbrun farge uten kantstriping, og med tydelige velumfnokker Langs hattkant og pa stilk, til skitten grabrun, tydelig stripet, uten spor av velum Langs hattkant. Eksemplarene endret seg ogs9 fra unge med flate hatter og nedb~yd kant, til flat konvekse med horisontal kant. "Omvandl ingen" skjedde bade for sma og store eksemplarer. En annen viktig ting a merke seg er at den tydelig gelatin~se, avtrekkbare hatthud Lett forsvinner p9 eldre eksemplarer. Og "eldre" i denne sammenheng vil si ca. 2 dager gamle, og snart etter at fargen endres fra tydelig brunt til mer skitten farge. Vi har ogsa funnet P.inquilina med de dystre, noe gr9brune fargene, men med tydelige velumfnokker, nzrmest som Hebeloma mesophaeum! Sporemalene kan ogsa variere betydelig, og vil neppe kunne brukes som argument for a skille P.crobula og P.inquilina.

40 36 1=1.4 B /)(:)00 c/00 t.3-8.5"' ~-; -G.zr FIG. 11 PSATHYRELLA SPADICEO-GRISEA A. Fruktlegmer B-C. Cystider D. Sporer

41 37 - A 1: 1.+ B INQUILINA FIG. 12 PSILOCYBE Cystider A. Fruktlegmer B. C. Sporer

42 38 De eksemplarer vi fant pa Jel~ya skilte seg ut ved sin luksuri~se form, da de nadde hele 4 em i hattbredde. Dette er neppe vanlig ved ordinzre voksesteder som er i gress, festet til gamle stra, men forekommer bare nar substratet er av "h~y kval itet" som for det omtal te funn. Ut fra det som her er sagt vil vi ikke holde P.crobuta og P.inquilina som adskilte arter, og vart funn er utvilsomt P.inquilina. Arten vokste i store klynger/knipper, noe som slett ikke alltid er tilfelle, da ogsa enslige eksemplarer kan finnes. Dette synes a vzre substratavhengig. Bv..lvuvei~.>e.. Hatt mmfl b!w.nf_{g ( Cailleux S69), bfeflejte mot flanten, tett!.>t!upet, uten Veru:m J.>eiv pd. u.nge efll.lempfmvt, flfoflfle6otunet ta.l. J.>p.{J.,J.>t flon.u.,fl, noe flfebkig, hatthud van~.>fle.-41 a 6fa av, -3,8cm. SIUvVt m01tfl g!tabtume eliejt m11ltfl fla66eb!w.n m/meifl, buet-ta.l.vofll.>t W noe ~ende, W og med tydei.<_g ned.11pende pd. enkeite gamte efll.lempl'.ajtejt, temme.-41 tette. SWk bfek, 6-<-bJtet med bjtunf_{g oajtge, tydei_{g mettkvte ved hd.ndte.jt.{_ng, jevn :tiji11z W noe!.>p.{j.,j.> mot baj.>.{j.,, -4,8/0,8. Vok~.>v..ted pd. gammei m11kk-1.>t!td.haug, ad!.>kill-<-ge ek!.>empfa!tvt -<- kn.<_ppvt. j.ge_. Tho!t Vyf,havn Vet. O.WehoU. Kon6. M.Bon. ~b.o.wehou. - J41/83 Pholiota spumosa (fr.)sing. var. amara var.prov. - Fig.13. Selv om flere har studert dette funn, er det ikke mulig a komme frem til en sikker konklusjon. Kollektet kan neppe skilles mikroskopisk fra P.spumosa, men er ikke i samsvar makroskopisk med hvordan vi tidligere har sett arten. P.spumosa er slett ingen sjelden art, og vi mener a kjenne denne relativt godt fra flere funn de siste ar. Eksemplarene stemmer imidlertid svzrt godt med makro-og mikrokarakterene som er angitt av Smith (1968). Hans eksemplarer er sam alltid for P.spu ~ oppgitt med mild smak, mens vare kollekter var tydelig bitre. Den tydelige olivenkomponent har vi tidligere ikke sett hos P.spumosa_, men dette er nevnt hos Smith (l.c). Det gjenstar a se om den bitre smak er konstant og typisk, men vi foretrekker fors~ksvis Foruten funnet fra Jel~ya, arten fra T~nsberg-distriktet. Bv..kkiveil.>e. a skille funnet ut som et eget taxon av P.spumosa. ble vi samme dag ogsa presentert et kollekt av Hatt gufakt-tg med b!tunof-<-ven komponent ( CMUeux R77 - P77), tydei-<-g ktebtug nd.!t 6ukt.i.g, med -<-nnvok~.>te mvt bjtun.-<-ge Mb!te pd. enkeite, -<-kke ~.>kjeliet, J.>eiv ung ut6ofdet med nedb11yd kant, nv..ten me.d den pukkei elivt papill, eid!te med ned!.> enket 1.> ent!tum, men 6Jtemdeiv.. med tydei_{g umbo, -<-kke 1.>-ttUpet hattkant, -5,2cm.

43 39 1: l.'t "-'-"''l\v////// ~ CJQa 0 FIG. 13 PHOLIOTA SPUMOSA var. AMARA PROV. A. Fruktlegmer B. Sporer c. Cystider

44 40 ReJLO. ~.WehoU. J42/83 Ripartites tricholoma (A & Sex Fr.)Karst. - Fig. 1ft. Den noe underlige lille soppen er opplagt sjelden her i landet, noe som ogsa gjelder slekten som sadan. Den karakteriseres av sin form som en liten hvit Clitocybe (traktsopp), men med tydelig filtet, nzrmest "rubbet" hatt. Bade R.helomorphus og R.metrodii star svzrt nzr, men skal i f~rste kunne skilles pa detaljer i sporeornamentering. Dette er utf~rlig rekke SIUve!t m@!tr J.>k.illertbJtun, M.mne l<omponent!.>om ha.tt, + m@!tr i!wr.6a.jtget med ol-wen, nuten illvol<!.>t ill J.>va.Rt I.Ltlla.ndet med ta.nn-:- Silll< biel< guia.k.tig, b!tuyl,ug, og1.>a med ha.t.t6a.~tgenl.l nya.n~.>e, 6.{.nt J.>md.bl<jei ~6-<.beJta.l<tig, med 6nol<l<e!t!.>pe!.>.<.ellt ved!.>p.<.men, -5,8/0,5. Lul<t jo!tda.l<tig, ga.mie,.<.nnutengte l<l.irjt. Small tydei.{.g bille!t. KJ@ti.<. ~.>illl<ert Hvi.{.g gui-i<jtorrgui heie vuen, ette!thve!tt bjtunende 6Jta. ba.- 1.>-<A. Voi<J.>uted pd. jojtd.<. ha.ge Iangill 6oJt 6unnet 6Jta. ToYll.>beltg,.<.RI<e Jteg.<.!.>t!te!tt 6oJt 6unnet r~ ToP "'"n I. L!-~ Ul<jent IFjeidbe!tg 6o!t Ten&be!tg-6unnl. diskutert av Huijsman <1960>. Arten synes vidt utbredt i Norge, men det er bare fa funn. Foruten tstfold kjenner vi registreringer Jra Akershus, Vestfold, Opland, S~r-Tr~ndelag og Nordland. Funnstedet for var kollekt synes typisk, i nalestr~ under Picea. Arten er ogsa tidligere registrert for Jel~ya (Eckblad/Lange, 1976). Ha.tt hv.<.t, l.lerte!te. med J.>va.l<t R!te.m~.>l<j<r!t, matt, veiute!tt, blot, + 6la.t med -tnn!tu.uet ha.ttl<a.n.t, de eid!.>te. noe nedtjtyrt.<. m.<.dten, men 6Jte.mCleieJ.> me.d.<.nnjtu.uet Ra.nt!.>Om ejt noe boiget, -1, 8c.m. Sl<.tveJt!.>Rillert i!wr.6a.jtget, ill og me.d bjtuni.{.ge. nd.jt unge, tette, l.lma..t'.e, tydei~ nediepe.nde. Shll< hv.<.t,!.>l<.<.nnertde., nuten 6 ejtn.<.!.>j.>a.rtig, med.<.nrtvoi<j.>te. 6.<.IJ!te, melt b!tuyl :ag\ia.men nd.jt eid!te, je.vntyl<l< ill noe a.vj.>ma..t'.nende. mot bal.>.<.!.>, e.nl<eite 6.<.nt 6.<.itet ovejt6ia.te, -7,8/0,3. Lulz.t/~ma.l< ubetydei.{.g, mud, no e.!.>cfltug!.>mal<. VokJ.>eJ.>tid.<. iol.> nd.iej.>tjte urtde!t P.<.c.e.a. ved 6oten. Leg. /Vet. ~.We.hoU. He!tb. B.WehoU.

45 41 FIG. 14 RIPARTITES TRICHO~~MA A. Frukt legmer B. Sporer ACKNOWLEDGEMENTS. We are especially indebted to the following persons for participating in examinations, interesting discussions and comments regarding some of the species mentioned: Marcel Bon, France, Tor-Erik Brandrud, Norway, R.A. Maas-Geesteranus, The Netherlands, Stig Jacobsson, Sweden, Manfred Enderle, West Germany, Gerhard W~lfel, West Germany. SUMMARY. A mycological report from the annual excursion to the island of Jel~ya in the outer part of the Oslofjord is presented. The excursion took place on May 29th, 1983, at a time preceeded by a very rainy period. Tnis resulted in a record regarding the number of Agaricales found on these excursions, i.e in this early time of the season. Several interesting species were recorded, all listed in table 1. The following species are especially commented on: Agrocybe pediades is only found by the author once before, and apparently only a couple of records are known from Norway. Coprinus angulatus is, together with C.lagopides, a common species on burnt ground (bonfire). C.auricomus is di st ingui shed by its long cap setae in the "pl icat il is-group". No setae were observed until examined in the microscope. Macroscopically the species looks much like C.hansenii, but Lange states that his species has no setae. This is obviously difficult to observe sometimes, even

46 42 in the microscope. On this basis we will not exclude the possibilities that C.hansenii is a synonym to C.auricomus. The species is previously recorded -although this must be regarded with uncertainty - a couple of times in Norway. C.leiocephalus is not recorded from Norway before, but is probably mistaken for C.plicatilis. However, from the experience of the author it is definitely not as commom as the last one. Hypholoma polxtrichi, one of the small-spored Hypholomas together with H.subericaeum. H.polytrichi is scarcely rare, but still could not be regarded as common in Norway. Naucoria cf.sphagneti is never found in Norway, and there are very few finds reported e sewhere from. The diagnosis for the mentioned specimen is only based on one carpophore, also a somewhat old specimen. Hence the hesitation "cf". The taste was completely mild, and a vague rancid smell was noticed. The colour was somewhat dark, but according to Orton (1960) old specimens could have a "bay" colour, exactly like our collect. The taste and smell, and probably habitat, distiguishes it from N.amarescens, which is a carbophilous species, and distinctly bitterish. The original description does not mention any attenuation at the base of the stem, as it was for our find. The species is probably also related to the new species ~lnicola geraniolens Court., but the taste and the smell is stronger for this one. (Cf. the article on A.gera~iolens elsewhere in this journal). Panaeolus subbalteatus is never reported from Norway previously, but is probably, at least locally, a common species. Three finds are known to the author. Psathyrella spadiceo-grisea is not described in Norwegian publications, but is not really rare, although only few observations are made each season. Psilocybe inguilina is not regarded as a distinct species to be separated from P.crobula, but as a variable species both with regard to velar flocci on cap, striation size, colours and habit of growth. The reported find of P.inguilina was from~ rotten, decaying grass/strawheap, in clusters-cespitose, and with cap sizes up to 4 em in diameter. Pholiota spumosa var amara var prov is discussed as a new variety of P.spumosa. The specimens are in good conformance with the description given by Smith and Hesler(1968), but differ in the distinct bitter taste. The colours of the cap were conspiciously olivaceous tinged, not seen for other collects of P.spumosa. The distinct minutely umbonate appearance seems also to differ from the main form, that is a common species in Norway. Ripartites tricholoma is a wide-spread but uncommon species in Norway. It is found in the county of 0stfold in the south to Norland in the north. The reported find was from Picea-needles at the base of a tall Picea.

47 43 TILL EGG Det ble i rapporten fra Jel ya-turen 1982 omtalt en uvanlig Agaricus som vi hadde antydet under tvil kunne vzre A.ludovici ssp. littoralis. Rrsaken til vare vanskeligheter var f rste rekke at den lignet pa en art i Campestre-gruppen, men den gulnet sterkt, og det ble funnet cheilocystider - om enn svzrt sparsomt. Nye funn av arten i 1983 viste seg ved nye unders kelser ikke 8 ha cystider, og utseendet pa unge eksemplarer (bl.a skivefarge) minnet svzrt om Campestre-gruppen. Ogsa denne gang gulnet arten relativt kraftig, men gulningen kom adskillig senere, noe som muligens kunne skyldes at eksemplarene var mindre utvokst. Ved at arten na utvilsomt kan plasseres i Campestre, synes det like sikkert at den ligger klart innen variasjonen av A.aestivalis(M@ll.). Det skal bemerkes at ogsa A.campestre enkelte ganger kan ha sparsomme cheilocystider, selv om arten i n klene star under cystidel se arter. A.aestivalis er tidligere bare oppgitt for Oppland Fylke i Norge. ADDENDUM.. The species found in 1982 on Jel ya and tentat1vely reported as Agarlcus ludovici ssp. littoralis Remy, was refound in 1983 on the same localities. This time no cheilocystidia were found, but the species was still turning distinctly yellow on aging, and when handled, although more slowly and less vividly. The gills were more incarnaceous,pinkish (like Campestre-group) when young. Takinq in accoun : hat even A.camoestre is reonrted to have scattered cheilocystidia occasionally, it is now considered safe to label our specimens A.aestivalisLM@ll.)M@ll. This is the first time the species is reported from Norway, but herbarium material shows that it is previously collected in the county of Oppland in South Norway. LITTERATUR- CoWLtec.u.b..t> e, R Mac.!Lomyc.etu inte!lut>anv.., ILalle<> ou nouveaux. I. Atnic.o!a ge!lani.o.en6 nov.t>p. Voc..Myc.. XIII,50, Ec.kbtad, F-E. og M.Lange Sopp6!o!La. Ot>!o. HuijMta.n H.S.C Obt>e!Lvation t>u!l!e gen!le RipaJr.tftu. PeMoonia 1,3, H@i!and, K The genu<> Pt>i!oc.ybe in NoJLWtty. No!LW.J.Bot. 25, Mo<>e!L, M Vie RohiL!mge und B!atteJLpilze. I Gam<> K..K!Lyptog.- 6lo!La, II/b2, 5.be!Lb. Au6.. lena. OILton, P.V New c.hec.k ti<>t on ~h Agallic.<> and Boleti. Pa!Lt3. TILant>.BILit.Myc.ot.Soc.. 43, OILton, P.V. og R.Wat1mg ~h Fungu<> F!olla. 2.Cop!Linac.eae Pa!Lt 1. Cop!Linu<>. S~tlt, A.H. og L.R.HU!e!L The No!Lth Ame!Lic.an <>pec.iea o6 Pltotiota. New YOILk. Wate,<ng, R B!Lit{6h Fungu<> FfoM 3. Botbitiac.ea.e.. Ag!Loc.ybe, Bo(bitAut> and Conoc.ybe. WehoU, ij ]ef@ya-tujr.e.n. 6.juni Agallic.a 4,8, j

48 HEFTE NR.lO 1984 SIDE Tre Mycena-arter fra Vestfold - og en etterlysning Av Arne Aronsen, T0nsberg Soppforening Innaf'or slekta Hycena er det noen smll. arter som kjennes vcd at stilken ut~~r f'ra en mer eller mindre tydelig knoll eller skive. Tradisjonelt har de vmrt plassert i en egen seksjon,nasipedes (f, eks Kuhner 1938, Smith 1947). K(i!mer ( 1938: 173) karakteriserer disse artene ved at de er brll.tt utvidet av en skive ved basis av stilken og at de har ffelatinss hatthud. Han regner med rem arter i seksjonen. Seinere er det beskrevet noen rlere,men de m! anses som meget sjeldne. De rem artene som en kan regne med 4 finne her til lands er: ~l.longiseta von H8hnel, H. bulbosa (Ceip) Kuhn., H.clavularis (l3atsch ex Fr.) Sacc., H,mucor {l3atsch ex Fr. )Gill., og H,stylobates {Pers. ex Fr.)Kummer. ~l.adscendens {Lasch)Haas Geest, og H,nucicola Hujsm, har ogs! basalskive,men skiller seg f'ra de nevnte artene blant annet pd hatthuden, H.A.Naas Geesteranus ved Rijksherbarium i Leiden har piibegynt en revisjon av Nycena (Haas Geesteranus 1983), Han splitter opp nasipedes i nye,snevrere seksjoner,og ~ir forovrig r,-rundige beskrivelser Of'. nokler til bestemmelse av artene, I 1933 arheidet jeg en del med Hycena i Tsnsberg-distriktet, Vestf'old oe registrerte tre av de rem artene. To av dem synes d vmre forholdsvis vanlige,smrlig tatt i betraktning at dette er smll. sopper som er lett i1 overse,

49 45 Nycena stylobates (Pers, ex Fr.) Kwnmer, Dette er antakelig en noksa vanlig art i Vestfold, som jeg har flere funn av. Riktignok ble alle funn i 1983 gjort innafor en temmelig begrenset tidsperiode (september},men det kan godt ha hatt s.,.wmenheng bloa med de sp~sielle vrerforholda 4ctte aret, i'!.stylobates vokser cnkeltvis eller i grupper,gjernc p1 barn!ler (eller pinner,lov,vissent gras. (Maas Geesteranus 1983 )) Det er en lett kjennelig art,sjol om den kan vmre svmrt variabel, Den er forholdsvis liten,tynn og skjor, Hatten er 4;,.10 mm i diameter,og vanligvis er hele soppen hvit - gr!hvit, Skivene er oftest frie eller former en slags krage om stilken. Det mest karakteristiske kjennetcgn er den ca 2 mm brede basisskiven som ofte er stripet i et stjernemonster og som er h!ret i kanten (ill, f>loser 1983:469). Cheilocystidene er nmrmest sylindriske med et par til noen f utvekster, Kfihner(1938:188) angir sporer 7-10,5 x 3,5-4,7 my, Maas Geesteranus (1983) angir 7,0-11,0 x 3,5-5,5 som sporesterrelse og. Redhead ( 1981) 7,8-8,9 x 3,5-4,3.! loser ( 1983) oppgir sporestorrelsen til 7,5-8,5 x 2-3,5 my, alts<ll. st:~alere enn det de andre oppgir, Grundige beskrivelser fins hos Redhead ( 1981) og 1-laas Geesteranus (1983). Den eneste fargeillustrasjon jeg kjenner til av H,stylobates, er hos Lange (1936), vol 2, pl 54C (og 54B som N.clavularis),

50 Li6 neskrivelse av kollekt M Hatt : 5-' nun, e;latt,kjegleformet,gr!hvit. SkiVer: Samme farge som hatton. Frie,eller former et slags collarium rundt stilken. Stilk : NoksA lang mm/ 0,5-1 mm. Samme farge som hatten,eller mer hvit. Glatt. Ved basis en hvit basalskive,svakt haret. PA flere eks stripet i stjernem9nster,som inntrykk etter skivene. Lukt : Ingen. Tiabitat : I grupper pa ndler fra gran,picea abies,i blandingsskog, Lokalitet : Nesbrygga,N9tter9y,Vestfold, Dato : 11,09,83 Leg. : A. Aronsen Y.lycena mucor (Datsch ex Fr.) Gillet. Det virker som M,mucor er vanlig seint pa hesten etter kraftig regnvmr. Det er en liten,gra til grahvit art som vokser gruppevis p~ fuktig eikelgv, Den skiller seg fra andre grahvite arter p! sruome eller liknende substrat (f eks N,capillaris) ved at den har tydelig basalskive. Den b9r ogs kunne skilles fra N,stylobates ved at den er mindre og at kanten pa basalskiven ikke er h~ret, Cheilocystidene er mer klubbeformet og har lenr:re op; tynnere utvekster enn hos H,stylobates. Sporene oppgis av Kuhner (1938) til 8-12 x 3-4,7 my, Moser (1983) angir 8-10 x 3-4, og Maas Geesteranus (1983) 9,0-11,5 x(2,4)3-4. Smith (1947),som angir sporestarrelsen til 7-10 x 3-4, pdpeker at en b9r vmre forsiktig med A legge for stor vekt pa sporesterrelse hos sa sm arter, Til og med innafor samme kollekt kan visst sporene variere betraktelig, Arten er nylig beskrevet i detalj av Redhead (1981) og Maas Geesteranus (1983). Fargeillustrasjon i Lange (1936), vol 2. Deskrivelse av kollekt N 22/83. Ilatt : Kje~;leformet til bredt klokkeformet. GrA som ung til ---- mer hvitaktig som eldre. Stripet til sentrum. -0,4 em. Skiver: Ilvite,tilvokste,ca 11 nh stilken. Stilk : Tynn,hyalin,skinnende glatt,tr&daktig buktet,sylindrisk like tjuhlc,eller litt tjukkere mot basis, Pruines, "pulverdekket" nederst pa stilken, Iler er fargen mer graaktig. Ved basis en liten,men tydelig,hvit pudret-!jaret skive.

51 47 Lukt : Int;en. Tiabitat: P~ nedfalne eikeblad (Quercus). Ofte mange p! hvert blad. Lokalitet: I~ik,Sem,Vestfold, ~: 14.10,83 Leg : A.Aronsen, Nycena bulbosa (Cejp) KUhner, N.bulbosa er en art som noksl sikkert blir oversett pa grunn av sitt spesielle voksested. Den kjente Nycena-eksperten Jacob Lange nevner den for eksempel ikke fra sine studier i Danmark. Faktisk blir den angitt for Danmark forst i 1981 (Elborne & Lmssae 1982), Den var ikke rapportert fra Nederland. far i 1974 (Arnolds 1982),og farste registrering i Vest Tyskland var i 1980 (Krieglsteiner 1984). I Tyskland har den vist seg l vmre mer utbredt enn man farst trodde,men sjal om jeg har lett mange steder,har jeg likevel bare ett funn fra Vestfold. Sa vidt jeg kjenner til,er M,bulbosa ikke registrert i Norge tidligere. Hen nayere undersakelse pa egnede steder vil muligens avdekke at arten ikke er sa uvanlig her i landet heller? M,bulbosa vokser pa sivstrl (f eks Juncus,Scirpus,Glyceria) i vltmarksomrlder (Haas Geesteranus 1983). Arnolds (1982) har i sine okologistudier funnet den pa dode blad og stilker av ulike siv- og rrrassarter. Oftest har han funnet den pl Carex acutiformis (stautstarr) og c.acuta (Kvass-starr),men ogsa pa Glyceria maxima (Kjempesatgras) og Juncus effusus (Lyssiv),mer sjelden p! andre arter. Sjal fant jeg den dypt i ei tue av Juncus effusus,p! gamle,visne blad og stilker, r;odt beskyttet av friske sivstra, Samme voksested oppgir Elborne & Lressee (1982) fra Danrnark og Krie~lsteiner (1984) fra Vest-Tyskland.

52 48 Ogs~ M,bulbosa opptrer seint p& hesten,august og september (Kuhner 1938),tidlig september til tidlig november (Arnolds 1982), Den ber kunne bestemmes lett p! grunnlag av voksestedet og gr~ til gr&brun hatt arge. Dessuten er det den eneste arten i denne gruppa som ogs! har gelatines skiveegg, Cheilocystidene er uregelmessig rormet med en eller lere rorgreininger. Sporene er svakt amyloide eller inamyloide og m!ler 8-10 x 3,2-4,5 my (Kuhner 1938), 8-10,2 x 3,8-4,8 (Redhead 1981), 8-10 x 3,2-4,5 (Moser 1983), 9,7-11,2 x (3,8)4,3-4,7(6,0) (}!aas Geesteranus 1983). Arten er nylig beskrevet grundig av Redhead (1981) og Maas Geesteranus (1983). Den er nydelig avbildet i rarger i Zeitschri t f{lr Nykologie, hefte nr 1, Sv~rt/hvitt fotograri ins i Svampe,nr 6, 1982, Deskrivelse av kollekt H 23/83. IIatt : JTalvkuleformet,tydelig nedtrykt i midten. Gr& til lys ---- grd,litt merkere mot sentrum, Stripet. Pruines. - 3,8 mm. Skiver:Gr!hvite,noks~ fjerne (11-12 n!r stilken),ganske brede, fra tilvokste til nesten frie, Stilk :Gjennomskinnelig hvit,glatt everst,pruines nederst, beyd, - 5 mm/0,4 mm. Dn,isskive- 1 : m i diam,,r.ceget tydelig,hvit,tydelig "hi!.ret" overflr. c.e, Lukt : Ingen, Tiabitat: P! Juncus effusus,dypt i tua,p! visne blad og stilker,ikke pa friske planter, Lokalitet: Rakkevik,Stokke,Vestfold, Dato: 15.10,83. Leg, : A.Aronsen, --- Belagt : I privat herbarium pluss diapositiv,

53 M. lrullro.la. 49

54 50 SLUTTKOHHENTAR. De andre artene i gruppa har jeg ikke funnet,men b!de N.clavularis og H.longiseta er registrert i Norge. l>l.clavularis er avbildet i Phillips (1981:75) og er angitt som sjelden. Interessant er det at Hintikka (1963) regner N.longiseta som den vanligste arten i seksjonen Dasipedes i Finland. Det er nok en art som vi bor vmre mer oppmerksom pa her hos oss ogsl. Den bor vmre lett kjennelig pa at bade hatt og stilk har en "h!ret" overflate. Jeg er svmrt interessert i f'unn av Nycena-arter med basalskive fra andre kanter av landet. Spesielt interessant kunne det vmre med mer systematiske undersokelser av potensielle voksesteder for M.bulbosa for muligens A kunne sla fast om den i storre utstrekning folger utbredelsen til vertsplantene English sunmary. '!he autlx>r gives a description of his 100rk with the section Basipedes within the genus Mycena during the Autumn of 1983 in the ~ area of southem Norway. He suggests that there are roughly five species fran this section which ought to be found i Norway. He has collected specinens fran three of these species, viz. M. sty lobates (Pers. ex Fr. ) Kummer, M. mucor (Batsch ex Fr. ) Gillet, and M. l:ulbosa (Cejp) K'IDiier. He gives a fairly detailed description of each of these species, and finally makes a cannent on the probability of finding other species within the section Basipedes in Norway.

55 51 - LITIJ<;RA 'IUR. Arnolds,E t Ecology and Coenology of ~Iacrofungi in Grasslands and moist Heathlands in Drenthe,the Netherlands. 2.Autecology. ).Taxonomy. Bibliotheca f.lycologica 90. Elborne,s. & T.Less"e 1982: Huesvampe (Hycena) - lidet kendte danske arter. Svampe 6: Nye eller Hintikka,v., 196Jt Studies in the genus Nycena in Finland. Karstenia 6-7: Krieglsteiner,G.J., 1984: Uber neue,seltene,kritische l Iakromyzeten in der Bundesrepublik Deutschland. V. z. Hykol. 50: Kilhner,R : Le genre ~lycena Fries. l!.'ncycl. z.iycol. 10. Lange 1 J.E. 1 19J6: Flora Agaricina Danica II. K"benhavn. l>laas Geesteranus,R.A., 198): Conspectus of the ~lycenas the Northern Hemispb.ere - of 1. Sections Sacchariferae, Basipedes,Bulbosae,Clavulares,Exiguae,and Longisetae. Proc.K.Ned.Akad.Wet.(Ser. C) 86: Hoser 1 N., 198): Die R8hrlinge und Bllitterpilze. I H.Gams: Kleine Kryptogamenflora, Band II b/2. 5.Aufl. Stuttgart. Phillips,R., 1981: f.lushrooms and other fungi of Great Britain. London. Redhead,S.A., 1981: Agaricales on wetland Nonocotyledoneae in Canada. Can.J.Dot. 59: Smith,A.H., 1947: North American species of Nycena. Ann Arbor.

56 HEFTE NR.lO 1984 SIDE Stropharia inuncta - en sjelden kragesopp Stropharia inuncta - a rare fungus in Norway 0yvind Weholt, Fredrikstad Soppforening INNLEDNING Slekten Stropharia - eller kragesopper - er karakterisert av middelstore til store sopper med klebrig hatt og med mer eller mindre tydelig ring p9 stilken. I Europa er slekten representert med i underkant av disse er de fleste p9vist i Norge. av 20 arter, og Det er imidlertid diskusjon om slektens berettigelse, og enkelte hevder at de tilh~rende arter b~r plasseres i Psilocybe. Andre har ogs9 satt noen arter under Naematoloma, ogs9 kalt Hypholoma (svovelsopper) (Ulvinen, 1976>. Etter sistnevnte system er det f.eks nevnt 12 arter fra Finland. De vanligste artene i v9rt lander S.hornemanni(stor kragesopp) og S.aeruginosa<irrgr~nn (sitronkragesopp). Den f~rstnevnte er en typisk nordisk art, og anses som sjelden nedover i Europa. kragesopp>, samt den mindre S.semiglobata Enkelte arter er ogs9 uvanlige i Norge, bl.a S.ru3n~oannulata S.thrausta som er funnet i Vestfold(Aase 1982, Marstad 1983). En tredje art som m9 betegnes som sjelden er S.inuncta, eller ~ kragesopp. Denne arten ble funnet av undertegnede utenfor Oslo (Bzrum) i 1982 og dette synes 9 vzre det f~rste funn syd for Dovre. I det f~lgende skal det gj~res en beskrivelse av funnet: Haft.tyde.f...i.g k.e.b!u.g, g!td.b!c.u.yt me.d 6.W.ett -6kj;rlt,tjtte"tr lzante.n nute.n hv.u e.ue.jt.tyde..e..<.g b.e.ke.jte. e.nn HntJwm, g!td.-gule. 6.e.kke.Jt ve.d.t01tkil'!g, bjte.dt konve.k-6 til k.e.okke.6ojtme..t, umbonat, -4,5cm. S/Uve.Jt g!td. ndjl unge., Jta-6kt me.d 6.W.ett -6kj;rlt, e..d!te. 6.i.o.e..tt -6valtte., m.<.dde..-6 tette., t.<..e.vok-6t me.d tyde..-<.g.tann, -6ma.e n;rlt hattkant, b!te.de.jte. pd m.<.dte.n. St.<..e.k -6n0hv.U, 6int 6nokke..t, me.d.tyde...(.g Jting -6om -61JYIU 6vakt 6t!U. pe..t omtlte.nt m.<.d.t pd. -6t.<..ke.n, og6d 6 nokke..t unde.jt!ting, hyalin - vamtltukke..t ndjl be.jt0ltt, t01t1t, 6kinne.nde., noe. bjte.de.jte. ve.d bm-<.6 e.ue.jt og-6d av-6ma.ne.nde., -1/0,65. og

57 tjrzt.t -6va.k.t guu, me.d hove.d-6a.keug hvill.wge.n -6pu.<.e.U. ~u.te.d.<. gjta.-6-6, mo-6e., l!<lll -6U.<. ka.n.t a.v pte.nomtr.dde., na>lt!ov.tlla>jt, sal,()(, Betula., PopulU-6,.Wge.n nd.i.e..tlla>jt, He.nn.<.e.-Ont..ta.d--6e.n.te.Jte..t, Hov.<.k, Ba>Jtum, Ake.!t-6h!L6. ~ Le.g. e-we.hou. DISKUSJON. S.inuncta h~rer hatt og t~rr til de relativt store Stropharia-arter med slimet stilk. Den skiller seg ut ved at ringen er relativt dsrlig utviklet, men alltid tydelig. Fargene gsr ikke i gr~n~ eller blsgr~nt, og den vokser direkte ps bakken (ikke treboende). Det burde ikke vzre store muligheter for forveksling hvis disse kriterier tas i betraktning. Voksestedet angis av Moser (1983> til grass- eller mosebevokste vegkanter og skogkanter. Dette stemmer godt med mitt funn som ble gjort i grass kanten av plen nzr l~vskogskratt. Fargene ps friske eksemplarer gsr i grsfiolett, men som flere arter innen slekten vil den lett gs over i det skittengule-blasse ved aldring. I ss mste kan den minne noe om sms eksemplarer av S.hornemanni, men normalt skulle voksested og ringutvikling vzre gode skillekarakterer. Mikrokarakterer som sporer og cystider er dessuten ss forskjellige at en forveksling ikke er mulig. To funn fra Vestfold (Aase, l.c) rapportert som S.inuncta viste seg ved mikroskopering S vzre S.hornemanni, slik at disse funn ns ms strykes. I fig.2 er vist sporer og cystider for et av disse funn, noe som viser forskjellen fra S.inuncta (se fig. 1). Typiske mikrokarakterer er ogss vist hos Bon (1972). Mikroskopisk synes arten S ligne svzrt ps S. ochrocrana_jlon. (Bon, l.c), men denne h~rer til gruppen med blsqr~nne faroer, selv om disse ofte kan vzre vanskelige Sse. Stilken er dessuten lenore for S.inuncta og den synes onss S vzre en st~rre art. Det angis at albinovarianten S.albocranea var.virginea Lge. er en forvekslingsmulighet ps eldre eller utt~rrede eksemlplarer av S.inuncta.

58 54 ((\\ 90 toto BVOo 1/.3 -!i,lf"l FIG.1. Stropharia inuncta A.Fruktlegmer B.Sporer C.Cheilocystider D.Chrysocystider

59 55... FIG.Z. A.Cheilocyst1der. hornemannii stider Strophar1a. B.Chrysocy C.Sporer

60 56 Dette skyldes at de begge kan f et oliven-gr~nnlig stadier. skj~r Bon(l.c> har qitt en utfyllende beskrivelse av S.inuncta, o~ slike anser den som lettkjennelig, spesielt p sine ofte noe "to-hodete" cystider. Dette finnes bare p arter i den gr~nne gruppen(aeruginosagruppen). En god beskrivelse er ogs gjort av Romagnesi (1937). UTBREDELSE. Krieglsteiner(~984) anser S.inuncta som en art med omfattende utbredelse, og den skal v~re anses allikevel som temmelig sjelden. funnet fra Frankrike til Sverige. Den Ogs Bon(1981) betegner arten som sjelden. Arnolds notater(1982) viser at den ikke er direkte uvanlig i Nederland. Det angis flere steder at arten kommer sent i sesongen (okt.-nov.>, noe som kan v~re Srsaken til at den er s pass uvanlig i Norden. Imidlertid er de fleste norske funn fra nordlige landsdeler hvor den er funnet i b de Fin~ark og Troms. Om dette er tilfeldigheter er det neppe mulig S si noe om f r en mer systematisk kartlegging og bearbeiding foreligger. Innsamlingen synes tross alt S v~re f, og gir ikke et riktig utbredelsesbilde. Den er f.eks ikke nevnt av Lange og Skifte (1967). S.inuncta er n funnet i fylkene Akershus, S~r-Tr~ndelag, Finnmark AVBILDNINGER. Troms og S.inuncta er godt illustrert i Scweizer Pilztafeln V.Band, bilde 55. Dessuten finnes den hos Michael-Hennig, b.4, nr.252 og Lange 141E. Begge de siste illustrasjoner er noe for gr~nne, t~rre eksemplarer. lngen fotografier er kjent. ACKNOWLEDGEMENTS. noe som kan skyldes Gratitude is given to M.Bon for confirming the find of S.inuncta. G.Gulden and S.Sivertsen are kindly thanked for information on the distribution of the species in Norway. SUMMARY. A new find of Stropharia inuncta in Norway is reported. The species is rare in the country and only found a few times before, mostly in the Northern parts Microdrawings are given of S.hornemanni as this species a couple of times has been mistaken for S.inuncta. S.inuncta is widely distributed in Europe, but is normally considered rare.

61 57,.. A short survey of the genus Stropharia is done, and discriminating characters between S.inuncta and other species in the genus is given. LITTERATUR. AMe, S OveM-ilzt ovejt a..u.e!>opp-a.jtte.ll Mm ejt lzjent 6Jta Ve!>t6otd. Hel.vell.a 1,1, A.llnoid~>,E EQoiogy and Qoenoiogy o6 ma.qjto6ung-i -in gjta~>~>iand!> and mo-t!>t he.a..th.tand!> -in VJtenthe, the Nethe.lliand!>. Vol ibt-iotheQQ. MyQoiog-iQQ., Band 90. Bon,M Ma.QJtOmyQetU duutto.llai Bouio~nw. VoQ.MljQ.I,3, K.ll-iegi!Jte-ineJt, G.J VeJtbJte-itung und Okoioq-ie 250 a.u~>gewahite.ll Biii.tteJtp-tize -in de.ll Bunde~>JtepubUk Veutf>Qhtand (Milleteu.llopa.l I Be-th. Z~QW~t 6. Mykoiog-ie 5, Lange, M. og Sk-i6te Notu on MaQJtomyQUU o 1 NoJttheJtn NokWtty. A~ BoJtea.t-ia. A.Suent-ta njt.23. Ma!L6ta.d, p Nye Mppe.ll 6oJt Vut~oid Hetvell.a 1,2, 2-8. Roma.gnu-i,H L-t!>.te du Qha.mp-ignoM ~>upweluv., JteQue-iU-i!J a Pa~. Buit.SoQ.MljQ.FJt. 53, SQhWUZeJt P-tlz.ta.6el.n V. Band. VeJtband SQhwe-iz~heJt VeJte-in 6uJt P-tlzkunde. Uiv-inen, T SuuM-ien-iopM. Hel.~>-ink-t.

62 r HEFTE NR.lO 1984 SIDE Bidrag til soppfloraen i og omkring Junkerdalsura i 0vre Saltdal, Nordland Tor Erik Brandrud Botanisk hage og museum Universitetet i Oslo Trondheimsveien 23 B 0562 Oslo 5 Egil Bendiksen Botanisk hage og museum Universitetet i Oslo Trondheimsveien 23 B 0562 Oslo 5 Junkerdalsura nevnes ofte i samrne andedrag som Reisadalen og Dovrefjell som en av de store og klassiske botaniske perlene i norsk natur. Den rike og s~rpregete floraen her har v~rt kjent helt tilbake til arhundreskiftet, og en rekke botanikere har valfartet omradet (jfr. Aune og Kj~rem 1978). Plantelivet i Junkerdalsura har v~rt fredet_siden Fa mykologer har bes~kt Junkerdalsura, men i 1951 var imidlertid statsmykolog Ivar J~rstad i omradet og fant en styltesopp (Tulostoma sp.) som seinere har vist seg trolig a v~re en ny art for vitenskapen (jfr. Brochmann, Rustan og Brandrud 1981). Styltesoppene tilh~rer en gruppe sterkt t~rketilpassede og varmekrevende sopper, og dette funnet ga en indikasjon pa de spesielle forholdene i ura - ogsa for soppfloraen. Seinere har konservator Sigmund Sivertsen gjort flere interessante funn av begersopper i 0vre Saltdal (pers. medd.). Junkerdalsura bestar for det meste av kalkrik bj~rkeskog og apne rasmarker. Slike kalkbj~rkeskoger - ja bj~rkeskoger i det hele tatt - er darlig unders~kt mykologisk om vi ser bort ifra Gulden & Lange (1971), Kallio & Kankainen (1964, 1966) og Lange & Skifte (1967), dessuten pagaende studier i Grimsdalen pa Dovre ved Schumacher & 0stmoe, og i Nord-Finland (Metsanheimo 1982)....

63 59 Formalet med denne unders kelsen var derfor pri~rt a studere soppfloraen i et ekstremrikt bj rkeskogsomrade, men ogsa a fa et bilde av soppvegetasjonen som helhet i dette kontinentale distriktet av Nord-Norge. Feltarbeidet ble utf rt 30. juli - 3. august 1983, og inngikk delvis som en del av et prosjekt st ttet konomisk av Nansenfondet. Oet ble innsamlet i alt 220 kollekter (som vil bli innordnet i herbariet ved Botanisk museum, Oslo), og kologiske data ble registrert for alle arter (jfr. tab. 1 ) Dette studiet er basert pa et feltarbeid av kort varighet, og vil n dvendigvis fange opp bare en br kdel av omradets totale soppflora. Det vil v~re Registreringen er begrenset til de boreale soner. A hape at det foreliggende arbeidet kan stimulere til mer inngaende og systematiske unders kelser av den spesielle soppfloraen i Junkerdalsura og andre kalkrike og klimatisk gunstige str k av Nord-Norge. Hansken er herved kastet! Omradebeskrivelse Det unders kte omradet ligger verst i Saltdalen, omkring Storjord. Topografien skifter dramatisk fra en rolig elveslette i dalbunnen pa 200m oh (mellomboreal sone), via stupbratte dalsider pa stsida og opp til den majestetisk kneisende Solvagtind som nar 1500 m oh. S r for Solvagtind kommer Junkerdalen inn fra st, og danner et dypt og trangt elvegjel f r den munner ut i Saltdalen. Selve Junkerdalsura utgj res av nordsida av denne canyonen. Berggrunnen i og omkring Junkerdalsura bestar av kambrosiluriske glimmerskifre,fyllitter og marmor, og brattskraningene er preget av mer eller mindre l s og ustabil skifergrus. I dal-

64 bunnen i selve Saltdalen er det forholdsvis mektige sand- og grusavsetninger. Klimaet er usedvanlig kontinentalt til A v~re Nord-Norge, med en markert regnskygge-effekt fra Saltfjellet. Junkerdalsura De s~rvendte og stupbratte dalsidene er sterkt soleksponert og gir rom for et innslag av varmekrevende, s~r~stlige plantearter. Samtidig finner en rekke fjellplanter veien ned i ura via Apne berg og rasbaner, og Junkerdalsura blir derfor m~tested for sv~rt ulike flora-elementer. PA grunn av en stadig tilf~rsel av friskt, kalkholdig forvitringsmateriale i det ustabile brattlendet er jordsmonnet usedvanlig rikt pa n~ringsstoffer. De t~rreste omradene er dominert av kalkbj~rkeskog, en s~rpreget og meget sjelden vegetasjonstype med tepper av reinrose (Dryas octopetala), bergstarr (Carex rupestris) og mj~lb~r (Arctostaphylos uva-ursi), og med orkideer som marisko (Cypripedium calceolus) og r~dflangre (Epipactis atrorubens). Noen steder tar furua over i treskiktet. Fuktigere h~gstaudebj~rkeskoger, stedvis med mer lagurtpreg, er ogsa rikelig representert i ura. Innslaget av osp kan her v~re betydelig. Ku~u~k g~lle~e_v~d_s!o~j r~ Om vi fortsetter Junkerdalsura ut i Saltdalen, er de vestvendte brattskraningene her noe mer stabile, og de er kledd med en homogen kalkfuruskog. Denne kalkskogen er mer artsfattig og lyngdominert enn i selve ura

65 61 ~j~r~e~k~g~l!ege_m~t_s~l~e~n!igd Dette delomradet utgj res av mer eller mindre brattlendte lier opp motsollemntindog Solvagtind. Liene er adskilt ved et plata mot den nedenforliggende kalkfuruskogen ved Storjord. Bj rkeskogen er karakterisert ved store, sammenhengende og sv~rt frodige h gstaudelier med stor artsrikdom. Langs Saltelva ved Storjord forekommer forholdsvis store furumoer pa sand- og grusavsetninger. Disse er fattige, og b~rlyng- og mosedominert. Under vart feltarbeid foretok vi dessuten inventeringer i en eldre (ca. 50 ar?), plantet,moserik blab~rgranskog i skraningen vest for elva. Presentasjon av soppfloraen I l pet av feltarbeidet registrerte vi 225 storsopper (tab. 1). Ikke overraskende ble det registrert h yest antall arter av sl rsopper (Cortinarius, 36 arter). Mer uventet var det nok at hele 21 trevlesopper (Inocybe) ble funnet, mens kremlene (Russula, 18), hettesoppene (Mycena, 14) og riskene (Lactarius, 13) matte finne seg a komme i tredje rekke. Flere av artene i tabellen er ikke tidligere rapportert fra Norge, men nar det gjelder vanskelige og darlig unders kte grupper, er ikke disse nevnt spesielt i teksten. ~~Y~~~~~~~;~s-~s-~Y~~~~~;~e Omradet er problematisk a klassifisere til vegetasjonssoner, spesielt selve Junkerdalsura hvor bade alpine og s rlige floraelementer er representert. Tilstedev~relsen av velutviklet graorskog indikerer

66 62 mellomboreal sone selvom noe er dominert av bj rkeskog. Grovt sett tilh rer lokalitetene 1-3 mellomboreal og 4 h gboreal sone med enovprgangssonepa plataet ovafor brattkanten mot Storjord. H gboreal sone, representert ved bj rkebeltet i Sollemntind, har et stort innslag av fjellplanter, s~rlig de rike typene. Det synes som om soppfloraen i h gboreal sone har mye sparsommere innslag av fjellarter enn det som gjelder for h yere planter. Den eneste typiske fjellarten vi fant,var klokkehatten Galerina pseudocerina.!.funkehatten Melanoleuca subalpina som overveiende er kjent fra h gboreale omrader, ble ogsa registrert. Vi observerte dessuten et stort antall lokaliteter for sleipsl rsopp (Cortinarius mucosus) og c. grallipes i h gboreal sone og disse synes A ha sitt tyngdepunkt i lavalpine-h gboreale str k. De n~rstaende artene blabeltesl rsopp_ (C. collinitus) og c. integerrimus ble derimot kun funnet i mellomboreal sone. Flathatten Collybia alkalivirens er if lge Gulden & Lange (1971) (her kalt C. obscura ~I en karakteristisk art i arktisk-alpine omrader. Vi fant den imidlertid i mellomboreal sone, blant annet pa furumo ved Storjord. Nar det gjelder mykorrhizasoppene, observerte vi at en rekke arter som vi normalt forbinder med barskogsmykorrhiza, skifter treslag og f lger med videre oppover i h gboreal sone. M rkbrun sl rsopp (Cortinarius brunneus), fiolett svovelriske (Lactarius repraesentaneus), hulriske (Lactarius trivialis) og storkremle (Russula paludosa) ble funnet i rein bj rkeskog. Pa Saltfjellet observerte vi det samme for gulr d kremle (Russula decolorans), vinr d kremle (R. vinosa) og r dbrun pepperriske (Lactarius rufus) Sistnevnte ble ogsa funnet under dvergbj rk (Betula nana). Disse artene er overveiende knyttet til fattig vegetasjon. I de rikeste bj rkeskogene registrerte vi endel arter som vanligvis danner... mykorrhiza med s rlige edellauvtr~r (se under kalkelementet).

67 63 Junkerdalsura utgj r et broket m nster nar det gjelder fuktighetsforholdene. De fleste av funnene vare ble gjort i noe friskere fuktig lagurt-og h gstaudebj rkeskog, bare et fatalls sopper ble registrert i den ekstremt rre kalkbj rkeskogen. To arter ble funnet pa knast rre kalksteinsblokker: flathatten Collybia alkalivirens og smajordstjerne (Geastrum minimum). Den sistnevnte ser ut til a trives i sterkt kontinentale "steppe-aktige" milj, og er foruten i sitt hovedutbredelsesomrade rundt Oslofjorden funnet i enkelte t rre kalkomrader i Nord-Skandinavia, helt nylig i Finnmark (H iland og Sarre 1983). Som nevnt innledningsvis, er ogsa en ukjent styltesopp-art (Tulostoma sp.) tidligere funnet iura, pa tilsvarende voksested som smajordstjerne. Begge artene synes a v~re bade sterkt t rketilpasset og kalkkrevende. I bj rkeskogsliene mot Sollemntindfant vi endel klare forskjeller pa artsfordelingen i fuktig h gstaudevegetasjon og noe t rrere blab~r-og kreklingdominert vegetasjon. Disse forskjellene ble registrert systematisk (jfr. tab. 1). En hel del arter, f.eks. flere reddiksopper (Hebeloma crustuliniforme og H. mesophaeum), munkehatter (Melanoleuca cognata og M. subalpina), endel hettesopper (Mycena spp.), samt Cortinarius bivelus, myrskrubb (Leccinum holopus) og bj rketarekremle (Russula gracilis), viste klar tilknytning til h gstaudevegetasjonen. En art som sleipsl rsopp, (Cortinarius mucosus) pa den annen side, viste en tilknytning til t rrere blab~r-kreklingvegetasjon. Kalkelementet Det ser ut til at elementet av kalksopper tynnes ut i kalkbj rkeskogen i forhold til tilsvarende n~ringsrike barskoger og edellauv-

68 64 skoger. En eksklusiv liten gruppe peker seg imidlertid ut som karakteristisk for den ekstremrike bj rkeskogen i Junkerdalsura, med vartrevlesopp (Inocybe patouillardii) som den mest utpregete representanten. Denne varmekj~re og sterkt kalkkrevende edellauvskogssoppen ble funnet fire steder i omradet, bade i typisk kalkbj rkeskog og i den mest kalkrike lagurt/h gstaudebj rkeskogen i ura. Innslaget av mer eller mindre kalkkrevende trevlesopper som Inocybe bongardii, I. cervicolor, filttrevlesopp (I. flocculosa= I. gausapata), silketrevlesopp (I. geophylla) og I. queletii viste seg a v~re typisk for de rike og ustabile bj rke (og ospe-) skogene i Junkerdalsura. I kalkrik bj rkeskog mot Sollemntind ble ogsa Inocybe leucoblema (furu+bj rk) og I. cincinnata funnet. Mange av disse trevlesoppene gar igjen i mellomeuropeiske edellauvskoger pa kalkgrunn (jfr. Darimont 1973, Einhellinger 1964, etc.). Karakteristisk er ogsa forekomsten av f.eks. stor reddiksopp ( Hebeloma sinapizans) og J~remleu Russula maculata i slike skoger, og begge disse artene er registrert i Junkerdalsura. Derimot mangler tydeligvis kalkbj rkeskogen de mange i ynefallende sl rsoppene som ofte dominerer i kalkedellauvskogene (unntak her er gallesl rsopp,.cortinarius infractus som er funnet i bj rkeskog pa kalkgrunn ved Narvik, og som burde finnes ogsa i Junkerdalsura). Av arter som bare er knyttet til bj rk, tyder vare resultater pa at bade bj rkevokssopp (Hygrophorus melizeus), bleknende kremle (Russula pulchella) (=R. depallens) og reddikmusseron (Tricholoma album) er kalkkrevende i fjellbj rkeskogen. Vi har hittil bare omhandlet mykorrhizasopper, og kalkelementet synes a v~re mest utpreget blant disse. Av saprofyttene synes

69 65 flere av flathatten~ sa som Collybia alkalivirens og klyngeflathatt (Collybia confluens) a trives godt i det n~ringsrike jordsmonnet, det samme gjelder varmunkehatt (Melanoleuca cognata). Som en konklusjon konstaterer vi at kalkbj rkeskogen i Junkerdalsura har et ikke ubetydelig innslag av arter fra kalkedellauvskog, og at dette elementet ser ut til a prege floraen t minst like stor grad som arter som er typiske for kalkrike barskoger. I kalkfuruskogen med sitt sterke t rkepreg ble det gjort forholdsvis fa registreringer. Av s~rlig interessante kalkarter rna framheves sl rsoppen Cortinarius calochrous var. coniferarum (leg. s. Sivertsen 1983), Inocybe pyriodora og kronebegersopp (Sarcosphaera coronaria) Den f rstnevnte er knyttet til gran og furuskog pa kalkomradene over 0stlandet og (savidt) i Tr ndelag. Inocybe pyriodora er tidligere kun funnet i Oslofjordsomradet. Kronebegersopp er i Skandinavia overveiende funnet i kalkfuruskog (Brandrud, Bendiksen & Mohn Jenssen 1984, in prep.). 2EE~~2~~~~!~~~-~~E~~~~E Flere arter tilh rende et s rlig-s r stlig element i var soppflora ble funnet i omradet Storjord-Junkerdalsura. Bade for vartrevlesopp (Inocybe patouillardi) (se Dybhavn 1982) og kronebegersopp (Sarcosphaera coronaria = S. crassa) ble grensen for utbredelsesomradet flyttet noen hundre kilometer nordover fra et fatalls varme, t rre lokaliteter langs Oslofjorden og til Saltdalen. Kronebegersopp har sitt hovedutbredelsesomrade i Norden i kalkfuruskogene pa Gotland, og er f rst i det aller seineste funnet etpar steder pa kalken ved Langesundsfjorden, nedre Telemark (Brandrud, Bendiksen og Mohn Jenssen 1984 in prep.).

70 L 66 Tre ~stlige arter som nevnes hos Eckblad (1981) 1 er ogsa representert i vart materiale. Hjelmmorkel (Cudaniacircinens) er en granskogsart, og ble funnet i plantet granskog av rik type ved Storjord. Samme sted ble funnet spademorkel (Spathularia flavida) som er sjeldnere og mer strengt ~stlig. Hos Eckblad (1981) mangler den mellom Trondheimsfjorden og Skibotn, og er dermed ny for Nordland. Vi kan ogsa ta med en art som if~lge egne observasjoner synes a ha en svakt nordlig utbredelse, nemlig sl~rsoppen Cortinarius calopus med et tyngdepunkt i Nord- og midt-skandinavia. Den ble funnet i bj~rkeskog. Maitraktsopp (Clitocybe sinopica) kan synes A ha en s~rlig utbredelse skal vi bed~mme funn fram til i dag. Den er tidligere bare rapportert fra 0stlandet og Voss (Bendiksen 1984). Vare funn ble gjort i furuskog og. lyngfuruskog. Beskrivelse av interessante arter Collybia alkalivirens Singer Hatt: 0,8-2,5 em, bredt hvelvet med innb~yd kant, etter hvert avflatet og til slutt med svakt nedsenket midtparti; glatt, kant gjennomskinnelig stripet; hygrofan, fuktig: M~rkt r~dbrun, t~rr: avbleknende fra sentrum, kj~ttfarget-rosa. Skiver: Avrundete, fint sagtannete, relativt tettstilte, forholdsvis jevne; kj~ttfargete-r~dbrune, bleikemot eggen. Stilk: 22-51/1,2-4(-5) mm,jamntykk eller svakt fortykket mot basis, grovt langsfibret - grunt furet (ikke sa sterkt som i seksjon Striipedes) 1 lodden ved basis; trangt hul; fra toppen og nedover kj~ttfarget rosa-brun-m~rkere r~dbrun. Kj~tt: Seigt, bleikt kj~ttfarget som ung, siden m~rkere.

71 67 r 0kologi: 3 funn: 1) blant bj rkelauv og mose i kampesteinsur (Junkerdalsura), 2) i mose langs kjerrevei (Junkerdalsura), 3) pa og blant furunaler i lyngfurskog (Storjord), dessuten ogsa i reinrosehei, lavalpin sone. Unders kt materiale: EB/TEB 77-83, Nordland~ Saltdal, Junkerdalsura. TEB 20-83, Oppland; Lunner, Grua (i rasmark). Diskusjon: Arten er tidligere mest kjent fra fjellstr k (se f.eks. Gulden & Lange (1971), under navnet C. obscura). Arten er muligens konkurransesvak. Collybia alkalivirens har sv~rt karakteristiske makro- og mikrokjemiske kjennetegn. Ved padrypping av lut blir hatthud eller andre vev sterkt gr nnfarget. Mikroskopisk kan man se (i vann) en tydelig inkrustrering av et m rkt brunt pigment, som raskt l ser seg ved preparering i lut. Arten er behandlet av Halling (1979). Fig. 1. Collybia alkalivir ens

72 8 Fig. 2. Cortinarius calopus Cortinarius calopus Karst. Hatt 3-6 em, hvelvet - svakt pukle~ tydelig fibret og ikke hygrofan, lyst grabrun som ung, seinere noe m~rkere brun, kant med blalilla, tykke velum-lapper. ffidverfjernstilte, okerbrune til kanelbrune. Stilk slank og svakt klubbeformet, ~erkt blalilla, s~rlig ~verst, med tykke, nesten hudaktige hvite til lilla velumbelter eller skjell.

73 69 Kj~tt vakkert lilla i stilken, med karakteristisk sterk s~tlig- -syrlig lukt (minner om b~keringsl~rsopp C. torvus). Sporer ellipsoide, vortete 9-11 X 6-7 vm. 0kologi: Bj~rkeskog, av fattigere blab~r-type. Unders~kt materiale: EB/TEB , Nordland: Saldal, S~orjord. EB/TEB 298~~Nordland: funa, Granneset v/bj~llaneset (i granskog). TEB 60-82, Nord-Finland, Pohjois-Pohjanmaa, Kalkimaa (lagurt, gran/bj~rkeskog). TEB , Nord-Sverige, Umea, Skravelsjobekken (bla~rgranskog). Diskusjon: Dette er en lite kjent, men meget karakteristisk art, med en sterk, s~taktig lukt, fibret hatt og blatt velum. c. calopus ser ut til a v~re svakt nordlig i sin utbredelse. Fig. 3. Inocybe leucoblema

74 70 Inocybe leucoblema Kuhner Hatt 3-6 em, flatt hvelvet, flekkvi5 hygrofan i fuktig v~r, jevnt tiltrykt filtet-fibret, dekket av velum-fibre i hattkanten; ly5t olivengulbrun 5om ung, 5einere m~rkt olivenbrun. Skiver middel5 tett5tjlte, olivengulbrune 5om unge, 5kiveegg fint fryn5ete. Stilk forhold5vi5 h~y og 5lank, 5ylindrisk, olivengulbrun, anl~per m~rkere olivenbrun, velumre5ter tydelig (fibret) men ingen markert ring5one. Kj~tt ly5t olivengulbrunt, anl~per noe olivenbrunt i markganger, lukt ubetydelig. Sporer 5vakt uregelmes5ig ellip5oide-5ylindriske, 11-12,5 x 6-6,5 pm (malt fra 5l~ret pa 5tilken). Cy5tider i 5kiveeggen k ileformete og tynnveggete. 0kologi: Kalk5ump, i mo5ematte under furu og bj~rk, pa overgangen mellomboreal-h~g~oreal sone. Under5~kt materiale: EB/TEB , Nordland; Saltdal, Storjord. Di5ku5jon. I. leucoblema er en storvokst trevle5opp som ved f~r5te ~yeka5t kan minne vel sa mye om en 5l~r5opp. Den h~rer til 5amme gruppe som gulbrun trevle5opp (I. dulcamara), men 5killer 5eg bl.a. pa 5terkere utviklet velum. I. agardhii 5om vok5er under vier-arter, er meget ~r5taende og bl.a. umulig a skille mikro5kopi5k, og vi 5er ikke bort ifra at di5se burde behandle5 5om varieteter. I. agardhii, 5om skal ha en markert ringsone pa 5tilken, er i Norge angitt fra 5anddyneomradene pa Li5ta (H~iland 1978). I. leucoblema 5yne5 a v~re knyttet til fuktig kalkbarskog eller kalk5umper i Skandinavia, ~n av 055 (TEB) har funnet denne arten flere ganger i 5lik vegeta5jon i Jamtland-Medelpad di5triktet i midt-sverige. (Arten er de55uten angitt fra den Nordi5ka mykologi5ka kongre55en i

75 71 0stersund i 1982). Muligens kan den ha et svakt nordlig tyngdepunkt i Skandinavia. Arten er angitt som forholdsvis vanlig fra h yereliggende barskog i Alpene (Favre 1960), og her gar den ogsa over tregrensa. Inocybe patouillardi Bres. Vartrevlesopp. Hatt 4-8 em, klokkeformet-puklet, tynnkj ttet, radi~rt fibret til oppsprukket-fibret; helt hvit som ung, r dner tildels sterkt, kan bli noe grabrun med alderen. Skiver tettstilte, hvite, siden grabrune med hvit, fint frynsete skiveegg; r dner sterkt. ~tilk tykkkj ttet, sylindrisk med flatt avkuttet basis, hvit, r dner sterkt, pudret verst, svakt fibret nedover. Kj tt hvitt, r dner lite, lukt ubetydelig eller noe honningaktig med alderen. Sporer ellipsoide til sylindriske eller b nneformete, x (-7) ~m. Cystider i skiveeggen slanke, k lleformete og tynnveggete. 0kologi: I ekstremrik kalkbj rkeskog, tildels meget t rt,ogih gstaudebj rkeskog; mellomboreal sone. Unders kt materiale: EB/TEB 54, 55, 56-83, Nordland: Saltdal, Junkerdalsura. Diskusjon: Vartrevlesopp er lett kjennelig med sin hvite farge som ung og sterke r dning. Arten er utf rlig beskrevet og diskutert tidligere i Agarica (Dybhavn 1982). Vi minner om at den regnes blant de giftigste av trevlesoppene.

76 72 Fig. 4. Vartrevlesopp, Inoc~be patouillardi Inocybe pyriodora (Pers.) Quelet Hatt 3-6 em, hvelvet - svakt puklet, grovt radi~rt fibret til noe skjellet - oppsprukket i midten, filtet - skjegget i kanten som helt ung; grahvit, sentrum anl~per etterhvert svakt m~rkere brunaktig. Skiver relativt tettstilte, lyst gra som unge, skiveegg tydelig lyst frynsete (fimbriert) av cystidene. Stilk kort, sylindrisk, grovt fibret, svakt pudret (~Uin~s) av cystider helt ~verst, hvit, anl~per snart grabrunt, tildels m~rkt grabrunt med alderen. Kj~tt hvitt som ung, seinere svakt brunlig anl~pet i stilken, lukt sterkt fruktaktig (p~relukt). Sporer mandelformete (-ellipsoide) 9-10 x 5-5,5 pm. Cystider flaskeformete - k~lleformete, tykkveggete med krystaller.

77 73 0kologi: I kant av kjerrevei, i kalkfuruskog,mellomboreal sone. Unders kt materiale: EB/TEB , Nordland: Saltdal, Storjord. Diskusjon: I. pyriodora er karakterisert ved en sterk frukt (p~re-) lukt. Materialet skiller seg noe fra typisk I. pyriodora ved sine kraftige, kj ttfulle fruktlegemer og totale mangel pa r dning. Den noe m rknende stilken kan bringe tankene hen pa I. submaculipes (Favre 1960) som skal ha en gralig flekkvis anl pende stilk. I. submaculipes er beskrevet med en sterkt fibr s stilk som er pudret aller verst, og dette stemmer eksakt med Saltdal-materialet. I. sllbmaculipes skal imidlertid ikke ha p~relukt. I. peronatella likner ogsa, men har bl.a. st rre sporer, og mangler en pudret stilktopp. ~yriodora er, i likhet med sine n~rstaende slektninger I. bongardii og I. cervicolor tydelig kalkkrevende. Fig. 5. Inocybe pyriodora

78 74 Tab. 1. Arts1iste for Junkerda1somradet, forde1t pa 1oka1iteter. Lok. 1. Junkerda1sura, UTM WQ , Lok. 2. Da1bunnen ved Storjord vest for E6, UTM WQ 16-17, Lok. 3. Me11omborea1e 1ier st for Storjord, mot So11emntind, UTM WQ Lok. 4. So11emntind, h gborea1 sone, UTM WQ Symbo1er i tabe11en: SXP (subxeric-poor)= 1yngfuruskog, SMP (submesic-poor)=b1ab~rgranskog, SXr (subxeric-rich) =ka1kfuruskog, SMr (sub-mesic-rich)=1agurtbj rkeskog, Mr (mesic-rich)=h gstaudebj rkeskog, (kj)=kant av kjer~ veg. Annet: Her inngar jordboende arter i andre vegetasjonstyper og a11e vedboende arter funn, e : 4-7 funn, v ' hyppighet ikke registrert. minst 8 funn, ' - SXp SM An- SXF SXR SXp SMR net (KJ) SMp MR Annet Agaricus ("!lmpester 0 Agrocybe praecox Amanita fulvtt 0 v 0 I A. submembranacea 0 A. vaginata call. 0 Baeospora myosura 0 Bolbitius vitellinus v Boletus edulis 0 Calocybe naucoria 0

79 Camarophyllus niveus 0 Cerrena unicolor 0 Chalciporus piperatus Chroogomphus rutilans v v Clitocybe candicans v c. cerussata 0 c. clavipes 0 c. diatreta v 0 c. gibba v c. odor a v c. sinopica v c. squamulosa v v c. vibecina v Conocybe sienophylla Collybia acervata c. alkalivirens v v c. cirrhata v v v v c. confluens v v 0 c. dryophila c. peronata c. tube rosa Coprinus atramentarius c. dissimulabilis v v v 0 c. micaceus v Cortinarius adalberti\ 0 c. cf. aerinus v 0 c. lal"'iger call. 0 c. alboviolaceus v v 0

80 Cortinarius anomalus v c. armillatus var. armillatus v 0 C. armillatus var. luteoornatus 0 c. badiovinaceus 0 c. betulinus 0 c. bivelus v 0 c. bovinus s. Lge 0 C. brunneus v v 0 0 C. calopus 0 c. camphoratus v C. aff. cedriolens c. cinnamomeus v 0 C. collinitus v C. croceus v c. decipiens v 0 C. delibutus 0 0 c. duracinus var. raphanicus 0 C. grallipes 0 c. hemitrichus c. infractus v c. integerrimus 0 C. mucosus 0 C. obtusus v v c. paleaceus 0 C. paragaudis v c. raphanoides 0 c. cf. saniosus v C. scaurus 0 0

81 17 1 ') 3 4 Cortinarius subtortus C. triformis v 0 c. trivialis C. cf. valgus Cudonia circinans v Cystoderfua amianthinum 0 0 C. terrei Entoloma cetratum v v v 0 E. conferendum E. sericellum v 0 0 E. dysthaloides v v Fornes fomentarius Fomitopsis pinicola v 0 Galerina atkinsoniana G. calyptrata v 0 v 0 0 G. mniophila 0 G. pseudocerina v G. triscopa v Geastrum minimum Gomphidius glutinosus v v Gymnophilus penetrans Hebeloma cf. circinans H. crustuliniforme H. cf. helodes H. mesophaeum v v v v v 0 H. pusillum 0 H. sinapizans v Helvella atra v Hemimycena delectabilis v Hydnum repandum 0

82 Hygrocybe conica v 0 Hygrophorus melizeus 0 Hypholoma capnoides v 0 Inocybe boltonii v I. bongardii v I. calamistrata v 0 I. casimiri v 0 I. cervicolor v 0 I. cincinnata 0 I. dulcamara v 0 I. fastigiata I. friesii I. flocculosa (=I. gausapata nom I. cf. fuscomarginata I. geophylla I. hirtella v nud.) V v v v I. ~ueletii 0 r. k\rneri v~ 0 I. lacera 0 I. lanuginosa cell. v I. leuco~ema ~ 0 I. patouillardi i v I. praetervisa v 0 0 r. pyriodora Kuehneromyces mutabilis K. vernalis v v 0 Laccaria bicolor L. laccata v v v

83 79 l Lactarius aurantiacus L. fuscus L. glyciosmus L. necat?r v L. picinus 0 L. pubescens v L. representaneus 0 L. rufus v 1 0 L. theiogalus L. torminosus L. trivialis L. Uvidus v v 0 0 L. vietus 0 Lyophyllum aggregatum coll. Leccinum holopus L. testaceoscabrum L. variicolor v v v 0 Lepiota alba 0 Lycoperdon perlatum v v 0 Marasmius androsaceus v 0 M. epiphyllus Melanoleuca cognata M. subalpina Micromphale perforans v v v 0 Mycena amicta M. citrinomarginata M. galericulata v v 0 v M. galopus v v

84 Mycena haematopoda M. laevigata M. metata M. niveipes 80 1 v v v v I I 0 M. pura M. rubromarginata v v 0 0 M. speirea v M. urania v M. viridimarginata v 0 M. vulgaris Naucoria escharoides Omphalina epichysium 0. ericetorum 0. pyxidata Panaeolus cf. acuminatus P. sphinctrinus Paxillus filamentosus v v v v 0 v 0 v 0 i ol P. involutus Peziza badia Phaeomarasmius erinaceus Phellinus igniarius Pholiota spumosa v v v 0 0 Pholiotina vexans 0 Piptoporus betulinus 0 Pleurotus pulmonarius v 0 Pluteus atricapillus 0 P. leoninus 0 P. phlebophorus v Polyporus badius 0 P. brumalis P. ciliatus v 0 0

85 Psathyrella cl nolitangere P. cf. spadiceogrisea 0 0 Psilocybe montana 0 ( ~hodocybe nitellina 0 Rozites caperata Russula acrifolia R. aeruginea-medullata R. claroflava R. consobrina R. delica R. emetica coll. " " " 0 0 " " 0 " 0 0 R. farinipes R. gracilis R. integra " " 0 0 R. lundellii R. maculata R. nit ida " " 0 R. paludosa 0 R. cf. perc is ina R. puellaris " 0 R. pulchella R. vesca " " 0. R. vinosa 0 Sarcosphaera coronaria 0 Spathularia flavida Stereum hirsutum Strobilurus stephanocystis Suillus granulatus s. luteus S. variegatus " " " " " "

86 Tarzetta sp. 0 Thelephora cf. caryophyllea Trametes hirsuta ~ ~ 0 T. zonatella ~ Tremella repanda Tricholoma album T. fl-a.vumj (" \) L,.. J U rv; ~ ~ ~ T. terreum 0 Tricholomopsis rutilans v Tubaria confragosa Tyromyces lacteus 0 0 Xerocomus subtomentosus 0

87 83 Summary The macromycete flora of Junkerdalsura and surrounding areas of upp~r Saltdal, Nordland, Northern Norway was studied during a four~day field work, august Upper Saltdal is a continental area with calcareous bedrock, situated just north of the arctic circle. Junkerdalsura is a botanically very famous, warm and south-faced, steep slope of a canyon with calciphilous birch forests and open scree areas. Calciphilous pine forests and-oligotrophic birch, pine and (planted) spruce forests are also present in the area. Altogether 225 macro-fungi were recorded, of which a number were new to Northern Norway, some also new to Norway. The south/ south-eastern calciphilous, broad-leaf forest species Inocybe patouillardi was recorded four times at Junkerdalsura, and the species may be characteristic for strongly calciphilous birch forests. Another south-eastern species, Sarcosphaera coronaria was collected in a calciphilous pine forest, - a habitat quite typical for the fungus also in South Scandinavia. The birch forests studied contained mainly boreal (conifer forest) species, and few typical alpine fungi. The strongly calciphilous and warm birch forests of scree type, however, also included a substantial number of species often recorded in thermophilous, calciphilous broad leaf forests. A particularly high number of calciphilous Inocybe species was present in these sites. Descriptions of some of the more interesting species, viz. Collybia alkalivirens, Cortinarius calopus, Inocybe leucoblema, I. patouillardi and I. pyriodora are provided.

88 84 Litteratur Aune, E.I. & Kj~rem, Floraen i Saltfjellet/Svartisenomradet. Saltfjellet/Svartisen-prosjektet. Botanisk delrapport nr. 5. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. bot. Ser. 1978: 5: Bendiksen, E Varens og forsommerens skivesopper. Blyttia 42, in press (16 pp.). Brandrud, T. E., Bendiksen, E. & Mohn Jenssen, K Kronebegersopp (Sarcosphaera coronaria) - en kalkelskende nykomling i Norsk soppflora. Blyttia 42. (in prep.) Brochmann, C., Rustan, 0.H. & Brandrud, T. E Gasteromycetslekten Tulostoma (styltesopp) i Norge. Blyttia 39: Darimont, F Recherches mycosociologique dans le forets de haute Belgique 1. Inst. Roy. Sci. Nat. Belgique, mem Dybhavn, T Inocybe pato~llardii Bres. - Vartrevlesopp - sjelden, men livsfarlig. Agarica nr. 6: Eckblad, F.-E Soppgeografi. Univ. forl., Oslo- Bergen Tromsl!l. Einhellinger, A Die Pilze der Eichen-H~nbuchen walder des Munchener Lohevaldgurtels.Ber. Bayer. Bot. Ges. 37: Favre, J Catalogue descriptif des champignons sup~rieurs de la zone subalpine du Pare National S~sse. Ergebn. Wiss. Untersuch. Schweitz Nationalparkes 6 (N.F.), 42. Gulden, G. & Lange, M Studies in the macromycete flora of Jotunheimen, the central mountain massif of South Norway. Norw. J. Bot. 18 : 1-46 Halling, R. E Notes on Collybia. I. Collybia alkalivirens. ~ycotaxon 8:

89 85 - H iland, K Storsopper i etablert sanddyne-vegetasjon pa Lista, Vest-Agder. 2. Eroderende systemer. Blyttia 36: & Sarre, K.M Ny verdens-nordgrense for jordstjerner! Smajordstjerne, Geastrum minimum Schwein., funnet pa H~batvuohpeb~kti i Masi, Kautokeino (Finnmark). Polarflokken 7: Kallio, P. & Kankainen, E Notes on the macromycetes of Finnish Lapland and adjacent Finnmark. Ann. Univ. Turku A, II,~ (Rep. Kevo Subarctic Sta. 1): & Kankainen, E Additions to the mycoflora of northernmost Finnish Lapland. Ann. Univ. Turku A, II, 36 (Rep. Kevo Subarctic Sta. 3): Lange, M. & Skifte, Notes on the macromycetes of northern Norway. Acta Borealia A. Sci. 23: Metsanheimo, K Luoteis-Lapin syyssienisadosta ja-lajistosta vuosina Thesis. Univ. Oulu, unpubl. Moser, M Basidiomyceten 2. Teil. Die Rohrlinge und Blatterpilze (Polyporales, Boletales, Agaricales, Russulales) 5. Auflage. In G. Gams: Kleine Kryptogamenflora, B~d b 2. Stuttgart - New York.

90 HEFTE NR.lO 1984 SIDE lnonotus dryadeus (Fr.) Murr. - en ny poresopp i Norge Rolf Hermansen, Fredrikstad Soppforening I "Flora over kjuker" fra 1968 skriver Leif Ryvarden om Inonotus dryadeus (Tilrekjuke): "Ikke funnet i Norge, men spredte funn foreligger fra Sverige, sll den b!llr etters!llkes hos oss". H!llsten 1983 fant jeg denne karakteristiske kjuken i Ons!lly kommune <nabokommune til Fredrikstad), dette er det f!llrste registrerte funn i Norge av arten, og Ryvarden har nil flltt bekreftet sin antagelse fra I Sverige er arten sjelden, men er der kjent fra Skllne, Blekinge, Smllland, 0land, Gotland, Vastmanland og Uppland (Sunhede 1984). Arten er ogsll sjelden i Oanmark, men ikke funnet i Finland. Den forekommer dessuten i Storbritannia, gjennom Sentral-Europa til Sovjetunionen, samt i Nord-Amerika (Sunhede 1984). Det mest karakteristiske ved denne ett-llrige kjukearten er at den skiller ut brunr!lldgule, gjennomskinnelige vzskedrllper pll hatten. Hattfargen er f!llrst grllhvit, men blir snart brun etterhvert som de utskilte drllpene t!llrker inn. Inonotus dryadeus vokser pll gamle, levende eiketrzr (Quercus> nzr bakken eller pll r!llttene. Enderle & Laux (1980) opplyser imidlertid at soppen meget sjelden kan vokse ogsll pll andre l!llvtrzr. Beskrivelse av eget funn: Fruktlegeme: 0kologi: Lokalitet: Dato: Leg.: Det.: "Puteformet" med mlllene 28cm-20cm-7cm <lengde-bredde-tykkelse) Overflate ujevn med farger i gulbrun til rustbrun. Ved foten av en gammel, enkeltstllende eik, ca. 50 m fra sj!llen. 0yenkilen, Ons!lly, 0stfold. september 1984 Rolf Hermansen Leif Ryvarden

91 87 LITTERATUR: Enderle,M. & Laux,H.E., 1980 Ryvarden,L., 1968 Sunhede,S., 1984 Pilze auf Holz. Kosmos-Bestimmungsfohrer - Stuttgart. s Flora over kjuker. Scandinavian Unive.rsity Books - Oslo. s Inonotus dryadeus (Fr.)Murr. I Ingel~g m.fl., Florav8rd i skogsbruket - J~nk~ping. s SUMMARY: Inonotus drxadeus (Fr.>Murr. has not hitherto been reported from Norway. The author refers to a discovery of this species from a locality in the south-eastern part of this country last autumn. The main characters of the species are mentioned.

92 HEFTE NR SIDE Noen funn av Clitocybe Some recent finds of Clitocybe 0yvind Weholt, Fredrikstad Soppforening Siden Harmaja kom med sin studie av Clitocybe i Norden (Harmaja, 1969), er det neppe noen slekt sam har blitt viet s8 mye oppmerksomhet sam denne. Samme forfatter har senere bidratt med adskillige artikler i det finske mykologiske tidsskriftet Karstenia, noe som bl.a har f8tt visse taksonomiske konsekvenser. Den f~rste verdensomfattende n~kkel ble publisert av Singer i I 1982 kom Kuyper med sin avhandling om de hygrofane arter i slekten (Pseudolyophyllum)i Nederland, og han har ogs8 skrevet enkeltartikler om slekten. Raithelhuber har i sitt tidsskrift ~~trodiana (sam dessverre n8 er inng8tt) samt andre tid~skrifter, f.eks det tyske Zeitscrift fur Pilzkunde (n8 Z.f. Mykologie) nedlagt et start arbeid med 8 studere slekten. Selv om en del av hans nybeskrivelser er omdiskutert, er hans studier opplagt et viktig bidrag til kjennskapen om den europeiske Clitocybe-flora. Og man skal huske p8 at ingen sam har tatt for seg denne vanskelige slekten har m~tt enighet fra alle fronter. I 1983 kom Bon med en n~kkel p8 Clitocybe, og begynnelsen av 1984 ble det publisert en ny n~kkel av Clemencon. At det som er nevnt her m8 anses sam betydningsfulle bidrag til en forst8else av denne problematiske slekten er uten tvil, selv om ulike artsoppfatning og artsgodkjennelse g8r igjen i de ulike n~kler. Spesielt synes Bon 8 inkludere en del arter som f.eks Clemencon og Kuyper stiller seg mer kritiske til, spesielt i Pseudolyophyllum. Her synes det som om Clemencon har valgt 8 f~lge Kuyper i star grad, noe sam inneb~rer en "sanering" av gruppen til et mindre antall arter. Ingen forfatter gir imidlertid uttrykk for skr8sikker oppfatning, og b8de Bon, Clemencon og Kuyper stiller seg avventende til kritiske artsoppfatninger og er beredt til 8 endre sine standpunkter hvis det skulle v~re p8krevet. Dette viser klart at det enn8 er langt frem til denne slekten har f8tt en tilfredsstillende avklaring.

93 89 Harmajas arbeide fra 1969 er opplagt godt, men det kan nok stilles enkelte sp~rsm9lstegn ved noen av hans senere omkombinasjoner. Spesielt hans plassering av Pseudolyophyllum i Lepista synes- iallfall ikke forel~pig Dette f~rer - 9 ha "fallt i god jord". oss over til en annen star Clitocybe-spesialist, amerikaneren Howard E. Bigelow som utga en monografi p3 slekten i Den er imidlertid enn3 ikke fullstendig da ytterligere ett binder under arbeide. Bigelow g3r i motsatt retning av Harmaja, og han inkorporerer Lepista i Clitocybe, men ogs3 Leucopaxillus og deler av Omphalina. Det er s3ledes ikke lett 3 orientere seg i slekten, til tress for de mange arbeider som foreligger. Kanskje er det grunn til mer forvir.ring enn noensinne. Hva om alle dyktige Clitocybe-kjennere n9 hadde g3tt sammen om 3 f3 oppklaring i det mykologiske t3keteppet som p9 mange m3ter forhindrer "vanl ige folk" fra 3 kunne benytte n~klene uten at resultatet kan v~re b3de to, tre og fire epitetmuligheter, og en masse "sensu"-p3heng? ARTSANTALL Som vist foran er det sv~rt vanskelig 3 gi noe klart svar p3 hvor mange arter innen slekten Clitocybe som i dag finnes i Norden. Dette skyldes b3de at det ikke er enighet om hva som b~r innordnes i slekten, samt ulikt syn p3 hva som er "gode arter" og hva som skal synonymiseres. Det finnes anslag p3 80 Clitocybe-arter i Norden, men Harmaja har bare tatt med 43 taxa i sin monografi. Den siste n~kkel til Clemencon har 116 taxa for Europa, mens Bon har n~rmere 150! Det synes imidlertid klart at det fremdeles kan finnes arter i Norden som ikke tidligere er p3vist her, trolig ogs3 nye ting. Flere arter m9 opplagt betegnes som sjeldne. Selv har jeg de siste 3r flere funn, hvor artsplassering ikke er klar selv etter bruk av Clemencon og Bans n~kler. I det f~lgende skal noen funn fra de siste sesonger omtales. Clitocybe costata Kuhn.& Romagn. - Fig.1. Buk.Juvel-6e.. Hatt bl.e.lzbll.uyt ill no e. me.lf.k l.u'r.bll.uyt, uten!tedbjmnt Mm 6. efz1.> C. gi.bba., matt, 6i.nt 6i..e.tet, n<pil.me&t ve.l.u!ullzti.g, j e.vnt 6Mget, e.ue!t no e. me.lf.kelte. i. mi.dten, uje.vn, bel.get, no e. ll.i.6l.et ha.ttka.nt (Mm C.i.noll.na.ta.l, unge efzl.lempl.mell. med noe. i.nnjutuet lza.nt, e.l.d!te. nedbeyd, umbi.uiza.t, ne.d~.>enlzet!.>entll.um nd!t e.l.d!te., -6, Scm.

94 90 Sk~ven tydet~g ~vok~t, toddnett, men ~tenkt de ~v~gen -<-nn mot ~~ken, m~ddet~ tette, tyh, ~vakt gutbnune, mut~gen~ 6tyktig ~kamat ~kjj!n, netativt ~mate. S~k bnun av IUlti:en~ 6Mge, noe hvd6~uet, ~vakt ~~pet, 6unet, nelativt tydet~g hvd6illet bm~, ved bm~, 3/1,1 em. jevntykk ~ noe utv~det k@ue6onmet Lukt noe ubehaget~g, ~@~g, mettomting C.g~bba - C.~nonnata. "DCiTiXuted ~gnu~, mo~e, he-<.rn, S@n-Tn@ndetag. {@v~kog nj!n Betuta, Sat~x. Sv~ubong, Tnond Vato Leg. O.WehoU. DISKUSJON C,costata ble nybeskrevet av Kuhner og Romagnesi i 1953, men uten latinsk diagnose. Denne kom ret etter fra de samme forfattere (Kuhner og Romagnesi, 1954). C.costata star nzr C.gibba(sommertraktsopp) og de foran nevnte forfattere har selv antydet at den muligens kan anses som en form av sistnevnte. C.gibba har imidlertid lysere stilk, og en farge som g3r mer brunlig inkarnat. Masers n~kkel (1983) er noe misvisende, da C.costata her skilles fra C.gibba ved at hattsentrum er mer eller mindre skjellet. Dette er imidlertid ikke i overenstemmelse med originalbeskrivelsen, hvor det ikke legges vekt p denne karakter. Den star da ogs3 umiddelbart ved siden av C.gibba - som ikke har skjellet hattsenter - hos originalforfatterenes n~kkel (Kuhner og Romagnesi, 1953). Favre(1960) anser at C.costata er en varietet av C.gibba, uten at han tar en endelig stilling til dette. Lamoure(1972) hevder klart p bakgrunn av intersterilitetsfors~k C.costata og C.gibba ~ er samme art. C.costata er ansett som identisk med C.incilis Fr. ss Neutsch og andre, men skal ikke ha noe a gj~re med Fries' original-art. Kuhner og Romagnesi mener ogs3 at C.costata muligens at star nzr C.rufoalutacea Metrod, men bl.a sporene er forskjellig. Metrods art er enn3 ikke funnet i Norge. Ogs3 C.trullaeformis ss Lange, som n3 skal hete C.sguamulosoides Orton, skal ha en viss likhet. Sistnevnte art er funnet b3de i Norge, Sverige og Danmark. Moser(l.c) anser C.costata som et mulig synon: m til C.altaica Sing., noe som ogs3 Lamoure(l.c) anser som en mulighet. Denne arten skal vzre funnet i Norden en gang. Funnet bte gjort av Jens Stordal i Nordreisa Trams i 1954 <Harmaja, l.c). Arten skal ha store likheter med C.gibba, men skiller seg ut i hattstruktur og farge, samt skivebredde og skivefarge. Uten sammenligning av typemateriale av de to arter, er det neppe

95 91 mulig 9 ha en sikker formening om C.costata og C.altaica er identiske. C.costata er ikke ofte angitt i europeisk litteratur, ogden kan synes 9 vzre relativt sjelden, selv om den lokalt kan opptre hyppig. B9de RaithelhuberC1971) og Krieglsteiner(1984) har omtalt arten. Omtalen has Lamoure(l.c) og Kuhner og RomagnesiC1954) synes 9 t-yde p:l at den er svzrt aktuell i det alpine floraelement. Funn er rapportert opp til 2300 m.o.h. Selv om dette element til en viss grad er unders~kt i Norden, kjenner jeg ikke til omtaler av arten i nordisk litteratur, og tidligere funn er ukjent, med mindre arten er identisk med C.altaica sam nevnt foran. Lamoure(l.c) omtaler imidlertid et funn fra Lappland sam muligens kunne ha vzrt C.costata. Arten er opprinnelig beskrevet fra barskog, men er senere i enkelte av de omtalte publikasjoner ogs9 rapportert fra l~vskog. Dette, sammen med den relativt tidlige fruktifiseringen, stemmer godt med mitt funn. Vi skal imidlertid huske at det samme gjelder C.gibba. Krieglsteiner(l.c> har vist et utbrede!~eskart for C.costata Vest- Tysk land. Eneste pub~iserte foto synes 9 vzre i CettoC1981), pl.1043, et bilde sam passer godt med mitt funn, kanskje bortsett for at de avbildete arter virker nee h*yreiste. Schw~bel(1984) anf~rer at det enn9 ikke eksisterer en brukbar avbildning av arten, men at Cettos bilde av C.trullaeformis(Cettry,1983) representerer C.costata. Schw~bel sier imidlertid ingenting om det foran omtalte foto av samme forfatter. Sistnevnte bilde synes 3 vise en altfor brun art, mens habitus stemmer godt med mitt funn. ctter at manuskriptet til denne artikkel var ferdigskrevet, har Sclou~bel(l.c) kommet med en utmerket diskusjon av C.costata, og bl.a tatt for seg dens avgrensning til ~vrige arter gruppen. Hans omtale baserer seg p9 riklig med funn av arten over 35 Sr. Hans beskrivelse styrker v9r egen bestemmelse, da flere spesielle karakterer Chattrand sam C.inornata, stilkens overflatestruktur og farge etc.) er helt i overenstemmelse med eget funn. Schw~bel diskuterer ikke dens eventuelle synonymitet med C.altaica, men presiserer at arten at9r meget nzr C.sguamulosa. Overraskende er det at

96 sistnevnte art betegnes som sjelden(schw bel har bare 2 funn p9 35 Or!>, mens c.costata synes 9 opptre hyppig - Schw bel refererer til. Clitocybe bresadoliana Sing. - Fig.2. i det minste i de omr9der som G..:M:,.we!'..oe. Ha..U br.ek.t bttunv.g-ttedbjum W mettk R.a!ttbltUn,.tydeVg 6-il..te.t n;rttme-6.t ulia.fi.ug hd.jte.t, men.tkk.e egen.t:r..tg.6k.jeue.t,.teyne6a.uende.6-tjtkur.;rtt 6ottrn, ka.n.ten.tydrug.6rupe.t, Jt.tbbe.t, med ned.tttyk.t.6en.t:ltum, ne-6.ten Mmme 6Mge ovetta.r..t, euett.6v1.k..t: R.y.6ette mo.t k.a.n.ten, -3, 1 c.m. Sk.tvett hvde., eue.tt me.d.6va.k.t ktte.rn.6kj;rtt,.temmd.tg.te.t.te., nedr.epende., u.ten anm.tomo.6ett, men me.d mange. rn.tndtte tvett Mm.tHe nd.jt.6wke.n. SWk br.e.k bttunr..tg a.v Mmme nya.y!.6e. Mm ha.t.t, no e. mde.t-pi!.u.tne-6, bm.t-6 noe..6va.mpe..t, ker.r.e.6ottrne.t,.tnge.n.tydd.tge. tth.tzophottett, 3,5/0,5/0,75 c.m. Luk.t.6va.k, no e..6ewg, "ne.t.ta.ktig",.tkke. Mm C.g.tbba.. VOR.6e-6.te.d.t mo.6e. pa.6.tott 6jdR.bR.okk.t P.tc.e.a.-.6kog,.6qne-6.tk.ke. d da.nne. myfio!t!thzza.. On.6ey, Byne..6e.t, Tttondhe..trn, Sett-Tttendda.g. Va..to ~.O.We.hoU. DISKUSJOt! Dette er samme art som Bresadola har avbildet under navnet C.flaccida. Det nye navnet har arten f9tt av Sing1-r.i 1937, da det ble klart at Bresadolas oppfatning av Fries' art var feil. Ogs9 C.bresadoliana h rer til samme gruppe som C.gibba og C.costata, alts9 seksjonen Infundibuliformis. Det synes klart at arten ofte har blitt merket med C.infundibuliformis i herbariesammenheng (alts9 n~ C.gibba). Harmaja(1969) mener C.gibba skiller seg klart ut fra C.bresadol iana ved andre farger, matt hattoverflate, lysere skiver og negativ KOH-reaksjon p9 hatt. Sporene er ogs~ Det skulle her s9ledes ikke v~re ogs~ er min egen oppfatning. forskjellige, samt kologi. muligheter for forveksling, noe som C.squamulosa anses 9 v~re n~rst9ende, men denne har normalt st rre fruktlegemer og mindre r dskj~r i hattfarge, dessuten har C.bresadoliana ikke skjellet hatt. Ogs9 andre karakterer gj r at heller ikke disse arter skulle kunne forveksles. C.lapponica Harm.er en noe st rre art, og har negativ KOH-reaksjon. Ogs9 kologi er forskjellig, da C.bresadoliana synes ~ foretrekke barskog. St rrelsen, den matte, r dbrune hattoverflate og stilken som er lysere enn hatten er makroskopiske kjennetegn

97

98 Lamoure(1972) angir at C.bresadoliana i fjellet kan forveksles med C.costata, men ulikhetene er tilstrekkelige til a skille disse. Bl.a er KOH-reaksjonen negativ hos C.costata. C.bresadoliana er angitt for store deler av Europa, og Lamoure(l.c) oppgir funn opp til 2600 m.o.h. Favre(1960) har den ogsa over 2000m. Bon(1973) anser arten som en typisk alpin til subalpin art, og den synes klart kalkkrevende. Bon har antydet at hans funn representerer en "forma subalpina". Lamoure(l.c) har ogsa et funn hun kaller "forma longispora". Bresinsky og Stangl(1974) har rapportert arten blant Britzelmayrs materiale, hvor den er betegnet Agaricus vernifer. Arten er ikke nevnt hos Bigelow(1982). I Norden er C.bresadoliana vidt utbredt, men anses allikevel som relativt sjelden. Harmaja(l.c) angir bare ett funn fra Finland. Utbredelse og ~kologi er for ~vrig interessant da arten foruten i alpine omrader synes a trives pa t~rre, I Norge er den funnet i f~lgende S~r-Tr~ndelag kalkrike omrader pa 0land og Gotland. fylker; 0stfold, Akershus, Buskerud, og Nordland: Antall funn synes imidlertid ikke a v~re mange. En del av det belagte materialet kan selvsagt ogsa v~re feilbestemt. sa vidt vites finnes det ikke publiserte fotografier av arten, ogsa illustrasjoner for ~vrig er sparsomme. C.amarescens Harm./C.nitrophila Bon. - Fig.3. Bulvuvet<.e. Va. a.jtten ejt _en det omdv..kutejtt.{_ nyejte ti.ttejta.-twl!.>kat tjr.e 6unn j e.g luvt gjojtt.{_ de!.>v..:te aft bukjtivu. f.!j!.!"!.. ~Oij~l.;. Ha.:t:t majtk gjtabjtun, enkette a.d1.>kill.{_g ty~.>ejte, nu:ten bjtunhvde, noe mejtkvle i ~.>entjr.um, 1.>va.k:t bltui'ttig, dominejtt bjtun,!.>puiet:t de tyl.>e ekl.>empta.jtejt, de me~tke med :tydtigejte me~tk:t l.>entjr.um, hygjto6a.n, btek, nu:ten hvd!.>om :teltlt, men 6oJtbt-iJt bjtun.{_ J.>ent!r.um, noe nedtjr.yk:t.{_ ~.>entjr.um, kant Jteta.uv:t jevn, :te:t:t ~.>t.«pe:t, ~.>puiet:t e:t:tejt a.:t den ha.jt begyn:t d :te!tke, -4,8cm. Shlk Jteta.Ltv:t kojtt, lyl.>!.>om ung, me!tkejte pd de mo!tke ekl.>empta.jtejt, dejt mejt bjtun:t/gjtabjtun a.v ha.:t:tenl.> 6a.Jtge, jevnt 6Mge:t, med 6ine innvokl.>:te J.>.{_(_ke:tftddeJt!.>Om pd etdjte g.{_jt e:t n;r!tmu:t 6VLn-iAMkUg, ty~.>ejte u:tl.>eende, ikke eilejt ba.jte!.>pa.jti.>om:t 6.{_(_:te:t ved ba.j.>il.>, mu:t pd etdjte 6Jtuk:tlegemeJt, etd!te o6:te Mmmen:t!tykke:t 1.>:tilk og hut, -3,2!0,3-0,7. SkiveJt ty~.>e, l.>va.k:t bjtunl.>kj;rjt e:t:tejthvejtt,!.>om et.d!te ogl.>a llj!.> g!tdb!tun hal.> enket:te, tjr.otig hvde!.>om het:t unge, noe :tjteka.n:te:t Utvokl.>:te, a.nd!te mejt nedlopende, Jteta.uv:t :te:t:te

99 95 Lukt ingen.6peaie.u ved p.tukkirtg, ellejt e.t dogn tydel.ig ubeha.gel.ig, avley.6todejtma eateha4ia.6. Smak ikke mel., 6ungoid. ~>-eated i.6br.andkarrt, i halvtuune p.tantejteatejt,.6bui, tang e.te. Mm ejt MiyUe.t opp med botgene, tell i!ungejt e.uejt 6ieJte Mrm~en, og.6ci. pd Mnd i Mrm1e omltlide.t, balte 6d me.tejt 61ta.6br.andkartt. 0Jtekiten, Kiltkoy, HvaleJt, 0.6t6otd. Vato ~ ~- O.We.hott. f_u!!_n_c~!_3!_8~ ju!!_g~ i"-!:!:~~g~~l Haft ty-6 gltlibjtun, dom&tejtende bjtunt, Cait.teux P67-69,.6vakt mo!tkejte mot.6entltum, men ikke tydel.ig, unge 61Ulktte.ge.meJt med tydel.ig ty-6 ha.ftkartt,.61jnea neaten Mm.6polt av eotra:irra, kanten ikke.6bupe.t, Mm pote.jttvok.6e.t ovejt6tate Mm ejt 6-<.rtt ltugte.te, neaten halvkute6otune.t med noe av6 ate.t.6entltum, hyg1t06an, -1, 5em SkiveJt ty-6 b!ulne, beige,.6kja>lt av ha.ften-6 6altge, men yllejte, hovedrarnillm. noe 6i e.jtrte, men 6telte mirtdlte.6kivejt, Wvok.6t :til.6vakt nedtopende. Stitk btekejte nn haft, neaten.6amme 6alt9e.6om.6kiveJt, btekt be.igeb!uln. med irtrtvok-6-te.6itkeg ir!hnde t!tddejt,.6vakt.6bupe.t,.6ma ejte mot ba-6.<.-6 e.uejt jevntykke, noen.6ammenvok.6t ved ba-6-<.-6, -3,5/0,3. Lukt irtgen.6peaie.u ved ptukkirtg, ellejt rroen dagejt.60m C.eha!teaJtia-6. Smak mitd, 6ungoid. VOE6eAted i mo.6e, glta-6.6, ptenaktig, men ikke. ved ikeho dt,.6tolte LaJtAX-tlti!'lt i na>!the.ten,.6ammen med Tltiehotoma p.6ammopu.6. "G!Ulva", BeJtkdk, Rennebu, Solt-T!tondel.ag. Vato ~- O.Wehott. u!!n _Cf ]_4 J!3 :_ Hall.6kiften gltlibjtun med domirrejtende b!ulne 6aJtgeJt, CaiUeux N75, hyglto6an, nd!t toltlt y~ tw0a1tge.t, Hrttltum wakt mmkejte, men ikke ioyne- 6aUende, kante.n <- tell.6bupe.t,.6vakt, tit ea. l /3 av ha.tidiame.tejt, nt,~ :en 6iat :til.6vakt nedt!tykke.t.6ent!ulm, meat hel.t 6 at, kanten ba!te.6vakt nedboyd, -4,4em. SkiveJt ty.6t tw-be.ige, te.mmel.ig telle og.6ma e, wakt tit tydel.ig nedlopende, 6altgenyarr.6eJt Mm haft. Stitk.6amme 6aJtge.6om hall, te.mmel.ig ko!tt, 6-<.b!te.t,.6vakt.6tltipe.t, med ~IJ-6 tomentum ved ba-6-<.-6, -2,6/0,55. Lukt.6ottig-6ungoid nd!t innmmie.t,.6rtaltt med en.6vak tukt av C.eha!tea!Ui.i];. Vok.6eA!ted + i ktyngejt, pd haug av jo!td og kompo.6t i gammel. hage, irtgen tlti!'!t, lo-6 jo!td uten glta-6.6. "G!Ulva", BeJtkdk; Rennebu, Solt-T!tondel.ag. Vato ~- O.Wehott. DISKUSJON C.amarescens ble beskrevet av Harmaja i Uten at det kan sies S ha fstt tilslutning har han, sammen med en rekke andre arter i Pseudolyophyllum, senere omkombinert a~tcn til slekten Lepista (Harmaja,1976).

100 96 C.amarescens h rer alts~ til de ekte hygrofane Clitocybe-arter, underslekt Pseudolyophyllum, totalt sett den vanskeligste og mest omdiskuterte gruppen innen slekten. Harmaja har to arter i slekten Pseudolyophyllum, C.metachroa(Fr.)Kummer og C.metachroides, den siste nybeskrevet av Harmaja samme sted. Senere oppfatninger(kuyper, Clemencon) har ikke akseptert C.metachroides som egen art, og sl~tt denne sammen med C.metachroa. Ogs~ C.dicolor(Pers.)Lange skulle st~ i denne gruppen, men Harmaja skiller ikke denn~ fra C.metachroa. Det m~ bare kunne fastsl~s at komplekset metachroa-metachroides-dicolor er meget vanskelig og s~ledes slett ikke entydig avklart. Alle nevnte taxa skal ha en tendens til ~ utvikle lukt av Cystoderma charcarias, selv om den ofte ikke kan merkes ved plukking. Hvis lukten er en god karakter, b r s~ledes plassering av funnet vzre enkelt, spesielt etter kart lagring i lukket emballasje. Bakgrunnen for artsepitetet "aniarescens" er at Harmaja registrerte an svak bitter smak i hattkj tt p~ utvokste og eldre fruktlegemer, alts~ ~ hos de unge. Dette er vesentlig ~ merke seg, uy ut fra senere forfattere, samt egne registreringer er smaken ikke signifikant som karaktertrekk. Selv har jeg aldri merket noe bitter smak hos arten, og en svak bitter smak kan ogs~ forekomme hos C.metachroa. Kuyper(pers.med.) sier ogs~ at det bare i 10 av 50 beskrivelser er angitt en "bitter smak". Alts~ synes ogs~ denne karakter, sammen med luktutvikling ~ kunne forekomme b~de hos C.amarescens og C.metachroa. I Harmajas n kkel(l.c) er det vanskelig ~ skille de to arter, spesielt n~r vi kjenner den store variasjonsbredde hos C.metachroa. Det legges vekt pa at C.metachroa har noe annen stilkutforming (tykkere ved basis), og det kan synes som om skivene skal vzre noe mer nedl pendo for C.amarescens. Sporepulver er lyst gult for e.amarescens, mens det er tydelig ~ hvitt for C.metachroa. Ingenting av dette lyder tillitsvekkende. Harmaja nevner videre at C.amarescens er st rre enn C.metachroides, neppe relevant, og helt sikkert uten betydning hvis den sistnevnte kan synonymiseres med C.metachroa. Isolert sett er ogs~ de andre karakterer tvilsomme for ~ skille ut C.amarescens, I Masers n kkel(l.c) vil man sannsynligvis komme helt skjevt ut, da bade den bitre smak samt voksested i naleskog synes...

101 97 3 tillegges stor vekt, noe som absolutt ikke er riktig. Spesielt ~kologien er h~yst sannsynlig viktig, da arten trolig bare unntagsvis finnes i n3leskog. Jeg har ikke sett andre angivelser av denne ~kologi for arten enn noen av Harmajas egne funn. Kuyper(1982) har studert arten n~ye, og angir typisk ~kologi som gressbevokste, godt gj~dslete lokaliteter, kompostha~ger med str3, dynegrassland etc. Arnolds(1982) angir et funn som synes 3 vil!re C.a,,arescens fra strl'lhaug i Picea-skog. Ogs3 gressomr3der med kaninekskrementer og plantemateriale som er i forr3tnelse angis som voksesteder. Arnolds anser videre at en del tidligere funn av C.metachroa og C.dicolor egentlig har vil!rt C.amarescens, og at C.expallens Fr. trolig er denne art. Alle voksesteder for mine egne funn g3r godt inn i dette m~nster. Et funn er fra komposthaug i dyrket hage uten tril!r og gress. Et annet funn fra rikt, noe h~yt gress p3 gj~dslet plen, og et tredje fra halvr3tne planterester, tang, str3 etc. i strandkant nil!r h~yvannsonen. Clemencon(1984) har plassert C.amarescens adskilt fra C.metachroa, nemlig i seksjon Fragantes, bl.a nil!r artene med anislukt. Her st3r ogss C.harmajae Lamoure, som Lamoure anser 3 Vil!re Harmajas C.fragrans. Kuyper mener imidlertid at C.harmajae ikke er annet enn C.amarescens! Personelig har jeg ikke noe funn av C.harmajae, men Kuypers oppfatning synes noe vanskelig S akseptere, noe som ogss ClemencJn tydeligvis mener. Sporepulver skal bl.a vil!re rosakrem for C.harmajae. P3 den annen side synes det ogs3 noe tvilsomt om Lamoure har rett n3r hun oppfatter C.fragrans ss. Harmaja som identisk med sin art. Hvis vi ogs3 g3r til Bon(1983) har han en annen oppfatning tydeligvis, da ingen av de foran nevnte arter st3r sammen med C.amarescens. Bon plasserer s3ledes arten i underseksjon Fritilliformis, og angir voksested til n3leskog. Dette er ikke underlig da Bon har sin egen art C.nitrophila som synes 3 stemme godt med den foran nevnte oppfatning av C.amarescens som Kuyper har lansert. C.nitrophila ble validifisert s3 sent som i 1979(Bon,1979), men var allerede i 1970 beskrevet av Bon, og da omtalt som C.fragilipes Favre (Bon,1970). En mer tilgjengelig og omfattende omtale er gjort senere (Bon, 1980).

102 ..._ 98 C.nitrophila plasseres av Bon nrer C. 1'P~tis/marginella, trolig hovedsakelig p.g.a fargen som gar mer i det brune enn gra, til og med med rosaskjrer ("de vagues reflets rosatres douteux "). Det synes ganske klart at Kuypers C.amarescens er svrert lik, ja trolig identisk med C.nitrophila. Bon angir ingen spesiell smak eller lukt, men if lge det som er nevnt tidligere i denne diskusjon skal disse kriterier angis med forsiktighet. Clemencon(l.c) mener at C.nitrophila og C.amarescens skal ha noe ulik kologi, at f rstnevnte skal vrere luktfri, samt at hattstruktur skal divergere for de to arter. Det siste kriterium anses ikke av Kuyper(pers.med.) a vrere av betydning, da endringer fra parallellt til irregulrert hyfem nster erfaringsmessig endrer seg emd alderen. Ut fra kologiske betraktninger synes det i alle fall klart at min 301/81 er Bon's C.nitrophila, mens de to andre er Kuypers C.~marescens. Da det tydelig er bare kologien som ~an neppe begge ha artsrang. sies a skille artene, kan de Jeg velger saledes a f lge Kuyper slik at mine funn for betegnelsen C.amarescens. F lgende kriterier synes ~ 0 vrere viktige for a bestemme C.amarescens: ~.Farge: -Lukt: -Sporer: -0kologi: gress, rattent materiale, kompost, gj dslete, nitrogenrike lokaliteter. dominerende brunt, men ikke som C.agrestis/marginella, neppe eller sjelden med rosaskjrer. :tydelig av Cystoderma charcarias ved aldring. hovedsakelig i omradet 5,5-7,5x3-4,2 my, gjennomgoende kortere enn C.metachroa. C.amarescens er ikke avbildet i litteraturen ved foto. UTBREDELSE C.amarescens er tydeligvis ingen sjelden art, og angis som van/ )J sine spesielle biotoptyper i Nederland, d.v.s i noe rikelig nitrogenholdige lokaliteter. Ogs Bon's nedtegninger fra Frankrike tyder pa en relativt vanlig art. Harmaja angir imidlertid arten som sjelden i Norden. Dette er neppe riktig, selv om den pa ingen mate kan anses som vanlig. Trolig har arten tidligere vrert tatt for former av C.metachroa med dominerende brune nyanser. I tiden har jeg tre sikre funn av C.amarescens, mens

103 99 jo, C.metaehroa i ulike forkledninger er overm~tig vanlig, ogs~ de brune utgaver er u'te fremme. P.g.a d~rlig kartlegging av de hygrofane arter siden Harmaja gjorde sitt arbeide, er det vanskelig ~ Clitoeybe subsinopiea Harmaja - Fig.4. Be~.>fz}L,{_vetoe. angi en utbredelse i Norden. Haft _: giatt, ett el<.l.>empia.jt na>june~.>.t '->Om "ta.i<-1<-vlt", men'-> m&!d!te 6>WUlegme!t e1t ma..t.telte,!todb~ttt~t til teveitb!tttl!, l.>va.k.t hyg1t06a.n, men ~kke "ek.te" hygjto6a.mte.t, nedl.>enke.t ~ ~d.ten, ~kke J.>,tJL,{_pe.t ha..t.tka.n.t, jevn.t 6Mge.t, -4c.m. Sk~ve!t.tydeUg nedtopende, buge-b~ttt~te til tym: gjtdb!tttl!, noe moitkejte ""iiecliil~g, Jteia.tiv.t 6Je!tne, men 6ie!te m&!dlte!.>k~vejt '->Om ~kke nalt J.>till<.en. Still<- Mmme 6a.Jtge Mm ha..t.t, noen med ~nvok~.>.te '->ulzea.w.ge Mb!te, men ae1ze ~kke dom~ejtende, jevn.tykk til ~.>va.k.t u.tv~e.t ba.~.>~, -3,3/0,4c.m. Luk.t J.>.te!tk.t meia.ktig. Siiiii1l.tydei~g met. ViiTiie~.>.ted pa ga.mmeu, begjta.ve.t.tlte, men og'->a jo!td, muugen'->.tlte~.>ub~.>.tlta..t u.ten be.tydn~g, &pen ~.>kog, P~UJ.>, men og'->a noe P~c.ea., en toka.tue.t ogfla med ~n~.>ia.g a.v CoJtytUJ.> <-m NV La.nguund, Ba.mbie, Teiema.Jtk. (2 toka.iue.tejt). Va..to Jig_. ij. WehoU. _QISKUSJON C.subsinopiea er identisk med den art som er kalt C.sinopiea (bl.a Bigelow,1968). senere amerikansk litteratur Arten st~r ogs~ svzrt nzr denne, men skilles i f rste rekke p~ sine mindre sparer sam i originalbeskrivelsen(harmaja,1978) oppgis til 6-8,5x4-5~, mens C.sinopiea Har 8-10,5x5-6.,.. Harmajas omtale er meget knapp og forskjellen fra C.sinopiea er ikke di skutert. Has Clemen~on(1984) skilles arten p~ habitus, da C.subsinopiea anses ~ ha tydelig lengre stilk enn hattdiameter, samt at denne f~r sam eldre. Hattpigmentering skal ogs~ hul stilk til dels vzre inkrustrerte has C.subsinopiea, mens de utelukkende er intraeellulzre has C.sinopiea. Ut fra beskrivelsen synes c.subsinopiea ogs~ ~ vzre gjennomg~ende mindre, noe sam ogs~ neppe mer enn 5 em er i overenstemmelse med egen erfaring. Arten n~r hattdiameter. De samme kriterier kan leses av Bans n kkel (Bon,1983), selv om hattst rrelse angis i spesielle tilfelle ~ kunne bli 7 em. 0kologien er angitt sam jord under Pinus, men ogs~ p~ brannsteder, noe sam synes meget likt C.sinopiea. Arten angis ~ komme tidlig i sesongen, men kan fornye seg langt ut p~ h sten. Ogs9 dette er likt C.sinopiea.

104 100 C.subsinopica har ogs3 v~rt kallt C.sinopicoides Peck, og er ogs3 enkelte steder avbildet under dette navn (Phillips, 1981). Kuhner og Romagnesi(1953) har s3 vidt nevnt at C.sinopica var. sinopi ~- er en varietet med mindre sparer, og Bon(l.c) anser C.sinopicoides og C.subsinopica 3 v~re synonymer. Dette punkt er imidlertid diskutert av Bigelow(1968) som etter 3 ha unders~kt typematerialet har funnet at C.sinopicoides har mer t3reformede(lacrymoide) sparer og sterkere inkrustreringer. Peck skal ogs3 ha angitt at mellukten- som er meget tydelig hos C.sinopica og C.subsinopica - er svak eller ikke merkbar i det hele tatt. Ut fra dette slutter Bigelow at C.sinopicoides er et synonym til C.squamulosa (Fr.)Kummer. Vi velger 3 anse at Bigelow i det minste har rett i at C.sinopicoides ~ v~re noe annet enn C.subsinopica, men de nevnte kriterier virker ikke helt overbevisende. Hos Singer(1978) er ikke C.sinopicoides nevnt i det hele tatt, og bare epitetet "sinopica" er inkludert. C.sinopica ss. Bigelow(C.subsinopica) skilles fra C.sinopica ss. Harmaja ved mindre sparer og kremfarget sporepulver, mens Harmajas "sinopica" skal ha nesten hvitt. SAMMENLIGNING MED EGNE FUNN C.sinopica anser vi 3 kjenne godt, da den 6rlig i store mengder opptrer p3 branntomter og andre steder rundt Fredrikstad. Vi har ogs3 funnet arten p3 Lundamo Melhus S~r-Tr~ndelag. V3re eksemplarer varierte noe i farge fra sterkt r~dbrun til mer leverbrun. Overflaten synes noe mindre matt enn C.sinopica, og for et st~rre eksemplar var det utpreget skinnende, nesten som "glassert". Det ble gjort to funn p3 samme dag, ca. 1km fra hverandre. Det f~rste var i 6pen Picea-/Pinus-skog, p3 gammel ved som var delvis begravet i leirholdig, men ogs3 noe kalkholdig grunn. Det er uvisst om de nedgravde trepinner virkelig tjente som substrat. Det andre funnet ble gjort p6 en tilsvarende lokalitet, i 3pen blandskog mest med Picea, men ogs3 Pinus og kjerr av Corylus. Jordsmonnet er tydelig kalkholdig. Ingen vokste s6ledes p6 brannp3virkede omr3der...

105

106 102 Kollektet hadde en meget sterk mellukt, sporer ble mlllt til 6,5-7,5x4,2-5f,/ og en del pigmenter i pileipellis var tydelig inkrustrerte og membrani!!re. Totalt skilte arten seg sa klart ut fra slik vi kjenne~~.sinopica - til tross for store likheter -at vi aldri var i tvil om at dette ikke kunne Vi!!re denne art. Vi mener saledes at den kvalifiserer for rang av egen art. UTBREDELSE Arten er trolig ikke vanlig, selv om den opplagt har vi!!rt forvekslet med C.sinopica. Dette gjelder ogsa i Norge, og C.subsinopica synes hittil ikke med sikkerhet a Va!re pavist. Den skal imidlertid vi!!re funnet bade i Sverige og Finland. Arten er ogs nevnt fra Marokko som C.sinopica, og det er funn fra USA og England. C.subsinopica synes s ledes a vi!!re utbredt over store deler av jorda. Vi mener kunne sl fast at C.sinopica, som heller ikke er vanelig, opptrer hyppigere enn C.subsinopica i Norge. NYERE FARGEILLUSTRASJONER Eneste illustrasjon i nyere litteratur finnes hos PhilipsC1968). Arten som er vist her minner imidlertid mistenkelig om C.sinopica. En fargeplansje finnes ogs i 3.bind av "Michael-Hennig". ACKNOWLEDGEMENrs The following persons are especially thanked for supporting me in the study of the described species: Marcel Bon, Lille, Frankrike, Gro Gulden, Oslo, Norway, Thomas W. Kuyper, Leiden, The Netherlands. SUMMARY Four species of Clitocybe are reported and described according to personal finds. The find of C.costata is possibly the first one from the Nordic countries, unless the species is not synonymized with C.altaica, represented by only one find from Troms in Northern Norway.- The possibilities of confusion with C.gibba and other related species are discussed. The reported find was from deciduous forrest, not related to conifers as originally stated. C.bresadoliana is reported from the southermost part of Norway to the far north (Nordland) before. Even if it is widespread, it is evidently not common. The species is found both in high mountainous altitude as well as in the arid parts of the isles of 0land and Gotland in the East Sea.

107 103 C.amarescens is previously not reported from Norway, probably due to the difficulties in the examination of the species in the Pseudolyophyllum. The similarities between C.amarescens and C.nitrophila is discussed, and it is determined to follow the opinion of Kuyper to consider these species as conspecific - at least at the present time. Three tecords of C.ama rescens are reported by the author during the last three seasons, one from decaying plant material, seaweed 'etc. by the sea shore level, another in ruderal, grassy habitat, and the last one from compost heap of soil and plant remnants. This applies well with the ecology for both C.nitrophila and C.amarescens as interpreted by Kuyper. The bitter taste was not noticed for any of the reported finds. but all exhibited a distinct smell of Cystoderma charcarias on aging. By study of existing litterature, it is clear that the bitter taste is of no significant value for the species determination. C.subsinppica is described from Norway for the first time. It is possibly mistaken for C.sinopica, but from the experience by the author the species should be clearly separated both by macroscopical and microscopical features. The reported two finds were neither from burnt ground, but in open localities in~nifer wood on calcareous ground. LITTERATUR 1kge ow, E.H The Genu.6 Ct.Uoc.ybe-&! the NoJL.th Ame!Uc.a.. II Sec. tinn In~und~bul~6o~. Ltoyd~ 31,1, B-i..ge ow,h.e NoJtth Ame!Uc.a.n Spec.~u o6 Ct.U:Oc.ybe. PaM: I. Beihe6t zua Nova. Hedw-i..g~. Hent 72. Bon, M Ta.xon..6 nouveaux. Voc..Myc.. IX, 35, Aga.Jt..i.c.a.te..o 1uvr.e..o oii. Nouvet.e.u de ta. zone Ma.~e P~c.a.ltde. But.e..Soc..Myc..Fh., 96,2, TJt..i.c.hotoma.ta.c.ea.e de Fha.nc.e. e.-t d' EUAope ac.c.~denta..e.e. (6eme pa.ilie: TJt..i.bu Ct.Uac.yba.c.ea.Fa.y.) Cte manogmpmque.. Voc..Myc.., XIII, 45, Cte.menc.an,H Kampe.n~um de.h Bta.tte.hp~ze.. Ct.Uac.ybe.. B~h.z. Z.6.Myk. 5, Favhe, J Le..o Cha.mp-i..gnan~ ~upe!ue.~ de ta zone A.e.p~ne du PMc. Natinna.t SuJ.A~e, Band V Cata..e.ogue. de..oc.jt..i.pu6 du Cha.mp-i..gnon..6 <~upe!ue~ de.e.a zone. ~uba.tp~ne du Pahc. NaUona.t S~~e. Band VI. Hahma.ja, H New ~pec.~e..o and c.ontjt..i.buun~ -&!the. pate. ~pme.d AgaJr...lc.a.te..o. Ka~te.n~ 18, The. Ge.nu.6 Ct.U:Oc.ybe.(AgaJt..i.c.a.te..o) -tn Fenno~c.and~nav~. Ka~ten~ 10, Kuhneh, Rag H.Roma.gnu~ Ftohe. Ana.tyth~que. de..o Champ~gnon~ Mpe!Ue.u~. Paw. Kuype.h, T.W Cf.Uoc.ybe. Mbgenu.6 PuudofyophyUum S~ng. -&! Nede.hfand. B~afag~c.h S.tiLt~on W~j Me.h.

108 104 Lamoufte, D Aga!Uc.a e6 de.ta zone A.e.p-i_ne. Genfte CLdocybe. Tftav.Sc-i_. Paftc. Nat. Vano.We I I, Mo~eft, M D)..e Roh~1ge und B.f.atteftp)_.f.ze. K.f.e.)..ne KJujptugamen0.to Jta. Band II!b2, 5.beaftb. Au6.. Jena. Pltill-i_p~, R M~hftoo~ and otheft 6ung-i_ o6 GJteat B!Uta-i_n C. Eu!tope. London. Ra-i_the.f.hubeft, J T!Uchteft.t)..nge, Sekt-i_on Fa~c)..cu.f.afte6, ~ub~. C.f.)..tocybe. 1.Te_)_.. Met!tod-i_ana 2,1, Schu.tmann, O.von ZU!t Kenntn.W deft Ba~)..d-i_omyceten F-i_nn.f.and~. Ka~ten-i_a X, Schwebe., H T!Uchteft.t)..nge a~ deft C.g-i_bba FoJtme.f.kJtW (zujt Abgftenzung von C.co~tata, C.cat-i_n~ und C.~~.f.enden~ ~~- 8Jte6. B~ge zujt Kenntn.W deft p)_.e_ze Mdte.f.euJtopcu I, S-i_ngeft, R Note6 ~u!t que.f.que6 Ba~)..d-i_omycete6 III Se!Ue. Rev.Myc. 2, Key~ 6oJt the Ident-i_6)..catA_on o6 the Spec-i_e6 o6 Aga!Uca.f.e6 II. Sydow-i_a 31, Stang., J. og A,BJte6)..n~ky B~ge zujt Rev-iJ.>)..on M.Bf[)..tze.f.may~ "Hymenomyceten au~ Sudbaye.Jtn" 12. Z.6. P)_.e_zkunde 40, Ce-tto, B Deft G!toMe P)_.e_z6iih~teft, Bd. 3. Cetto, B I 6ungho da. vefttt', Bd.4.

109 HEFTE NR SIDE 105 ~ 110 Forste funn av Pindara terrestris Velen (Pezizales) utenfor Tsjekkoslovakia THE FIRST FIND OF PINDARA TERRESTRIS VELEN,(PEZIZALES) OUTSIDE CZECHOSLOVAKIA. Roy Kristiansen, Fredrikstad Soppforening (Postboks 19, 1652 Torp) I juli 1982 overrakte 0yvind Weholt meg tre eksemplarer av en liten kortstilket begersopp, funnet i Telemark, som overfladisk p!minnet om sma eksemplarer av tiln~rmet Helvella solitaria Karst., men en paf lgende mikroskopisk unders kelse fastslo at dette var noe ganske annet med sine enormt store fusoide glatte sparer. Dette brakte tankene et yeblikk henimot Jafnea fusicarpa (Gerard) Korf (Korf 1960), en art med store fusoide sparer, men allikevel for sma, samt at de er vortete.ingen Jafnea-arter er kjent i Europa. Korf's n kkel (1973) f rte imidlertid fram til den endelige diagnose: Pindara terrestris Velen., tidligere bare kjent fra tre funn i Tsjekkoslovakia (Velenovsky 1934,Svr~ek 1947,Svr~ek & Kubi~ka 1968). Eckblad (1968) antyder, pa basis av Velenovsky's illustrasjoner at "the genus (Pindara) is inoperculate". svr~ek & Kubicka (1968) plasserer den i Humariaceae, men J.K. Rogers i Korf (1972) fant asci a v~re suboperculate, tilh rende Sarcoscyphineae (Korf 1970,1972). Det er imidlertid delte meninger om det foreligger tilstrekkelig beviser for eksistensen av suboperculate asci i sin opprinnelige betydning (Eckblad 1972, van Brummelen 1978). De norske funn som her presenteres oppviser stor geografisk amplityde,- men arten er liten,,m rk av farge, og fruktifiseringstiden er forholdsvis tidlig, - i sommermanedene.dette er ogsa overensstemmende med de tsjekkiske funn. I det f lgende gis en beskrivelse av de norske funn, samt en kort karakteristikk av artens kologi og utbredelse.

110 106 PINDARA TERRESTRIS VELEN. Fig.1 Fruktlegemer (apothecier) 3-6 nm brede, f rst dypt begerfoj:ioot, etterhvert grundt konkavt til nesten avflatet,tykk-kj ttet,- kortstilket,ca 2 nm h ye og 1 mn brede.kanten noe uregelmessig. Hymeniurn svartpurpur til gr.llig lilla.utsiden gra til grasvart, fint gcynet eller fookket; gradvis lys gra til nesten hvit plt stilken. Enkeltvis eller fa apothecier sanrren. Asci : ikke amyloide, ca x urn (Telemark),bredt k lleformet til sylindriske,noe avsmalende i ~, Ired.!: utpreget opercull.lll,8-sporig, 2-3 rekk.er Ired sporer, seer lig i tappen. Sporer:Meget store,mer eller mindre uregeltressiq fusoide, sva:t variable i st rrelse : 50,4-58,4 x 10,0-13,0 urn (Telemark), ca urn lange plt materiale fra Nord-Tr ndelag.fylt Ired sma og store oljedr. per, glatte. Parafyser: jevnt k lleformet, fortykket til ca 8-10 urn i ~. lite eller ikke b yde, Ired et lillabrunt til grabrunt pigment, septerte. Ytre eksipulurn bestar av subglobu1ere til angu1ere/k lleformede celler, Ired et inkrustrerende sva.rtbrunt pigment san farges i Cotton Blue. De norske funn er helt overensstemmende med de tsjokktske,men oppviser store variasjoner i ascus- og sporedimensjoner (jfr. svrcek & Kubi~ka 1968). UNDERS0KT MATERIALE. Telemark,Bamble,ca 3 km V for Langesund,n~r Gj mle,23.juli 1982, 0yvind Weholt. RK Tre apothecier pa fuktig sandjord i en bakkeskraning mot et n~r utt rret bekkeleie med or,i ~anskog med innslag av bj rk,hassel og rogn, sammen med Trichophaeac gregaria, Pachyella babingtonii og Laccaria tortilis.herb.cup og RK. Nord-Tr ndelag,verdal,ramsas statsallmenn.,ca 270m o.h.,bekkekant med _Trichophaea. gregaria,28.august 1983,S.Sivertsen Herb.TRH(fire apothecier) og c. 0KOLOGI. Typisk for Pindara terrestris er dens opptreden pa fuktig sandjord i skraninger n~r bekkeleier o.likn., pafallende ofte i selskap med Trichophaea gregaria(rehm)boud., bade i Norge og Tsjekkoslovakia.

111

112 30' 108 0' 10" 20' r-... ~ or r ~-- Gree~...,~ 0' "'""'C: 10' 20' 250 SOO 7SC 1000k"' Fig.2 Utbredelsen av Pindara terrestris Velen. i Europa. DISTRIBUTION OF PINDARA TERRESTRIS VELEN, IN EUROPE.

113 109 Den har neppe noen spesiell tilknytning til alpine ornrader, ettersorn det ene norske funnet stammer fra kysten, rnindre enn 50 rn o. h. I Tsjekkoslovakia er den funnet helt opp til 1200 rn. UTBREDELSE. Forel pig foreligger kun fern funn av Pindara terrestris, tre i Tsjekkoslovakia og to i Norge, rned stor geografisk spredning. Arten er neppe begrenset bare til disse land. Den er heller oversett, og jeg vil forvente flere funn. Figur 2 viser et utbredelseskart for P.terrestris i ************ Europa. Jeg er konservator Sigmund Sivertsen stor takk skyldig ~or rnateriale av Pindara terrestis fra Nord-Tr ndelag. SUMMP.RY. This is the first record of Pindara terrestris Velen. in Norway, and outside Czechoslovakia. There are two records in Norway. The species is described and illustrated, and some comments on its ecology and distribution is provided. LITTERATUR. Brurnrnelen,J.van.1978.The operculate ascus and allied forms. Persoon~a,10, Eckblad,Finn-Egil.1968.The genera of the operculate discornycetes. A re-evaluation of their Taxonorny,Phylogeny and Nomenclature. Norw.J.Bot.,15, Eckblad,F.-E.1972.The suboperculate ascus- a review. Persoonia,6, Korf,Richard P.1960.Jafnea, a new genus of the Pezizaceae. Nagaoa,7,3-8, 1 pl. Korf,Richard.1970.Nornenclatural notes VII.Farnily and the tribe names in the Sarcoscyphineae (Discornycetes) and a new taxonomic disposition of the genera. Taxon,19, Korf,Richard P.1972.Synoptic key to the genera of the Pezizales. Mycologia,64,

114 110 Korf,Richard P.1973.Discomycetes and Tuberales.I Ainsworth,G.C., F.K.Sparrow and Sussmann (eds.)an advanced treatise,4 A, New York and London. Svr~ek,M.1947.Pindara terrestris Vel. - Pindarovka zemni na Taborsku. ~es.mykol.,1, Svrcek,Mirko & Kubi~ka,Jiri.1968.Beitrag zur Kenntnis der operculaten Discomyceten des Gebirges Jeseniky (Hochgesenke) in der Tschechoslowakei. ~es.mykol.,22, Velenovsky,J.1934.Monographia Discomycetum Bohemiae. Pars I - II,Pragae.

115 HEFTE NR SIDE Stromatinia rapulum (Bull. ex Merat: Fr.) Boud. (Sclerotiniaceae) funnel i Norge. Trond Schumacher, Botanisk avd., Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, P. 0. Box 1045 Blindern, Oslo 3 Under landgang p~ Bor0ya i Brorum 18, mai 1982 fant cand, real, Edvin Johannessen og undertegnede en star, stilket, gulbrun be{';ersopp pa kalkbergene like ved sj0kanten. I storrelse og farge kunne den minne om symrebec:;er (Dumontinia tuberosa (Bull. ex llerat: Fr.) Kahn), rien soppen manglet de store knollformete sklerotiene sam er typiske for symrebeger, og dessuten var det ingen hvitveis J se, 'Var sopp' vokste i en eng av blomstrende kantkonvall (rolyr,onatum odoratum). Fruktlee;emene satt pa ratnende, brunsvarte ratter av kantkonvall like under overflaten. Diagnosen kunne fastslas med all mulig sannsynlighet: Det matte vrore Stromatinia rapulum, sam beskrevet og avbildet pa r0tter av Polyr;onatum hoc Boudier( 1910). ;:n mikroskopislc unders0kelse bekreftet vare antagelser. P~ forsommeren l')d3 fikk undertegnede tilsendt noen ckse:nplarer av 'en rar symrebe,ger' fret Sande i Vcst.Lold, sam ocsa viste seg a v~':lre ;:; rapctlum. En oppfordring til venner om <1 v~cre p<'l. utkikk etter arten frambra~:te i ar ytterlic;ere to fmm, ett fra Onsoy i :: 1 stfold 0,3 ett fra Hygdoy i Oslo. 3, rapulum er tidlir.;ere ikke pt'tvist i!torge eller :Jkandinavia. Bt ec;net norslc navn for arten er konvallbeger. I det f0lgende gis en kart karakteristikk av artens systematikk, okologi og utbredelse. 1~n kart presentasjon av slekten Jtromatinia er ogsa gitt.

116 112 STRO!I!ATINIA RAPULUll (BULL, EX HERAT : FR.) BOUD., lust. classific. discomy. Europe, p. 108, :Sclerotinia rap~llum (Bull. ex l'l!erat : Fr.) Rehm (ut 'ra:pula') in Rabenh., Krypt.-Fl. Deutschl. II 1(3): =Sclerotinia smilacinae Durand, Bull. Torrey Bot. Club 29: =:Stromatinia smilacinae (Durand) ',Jhetzel, Mycologia 37: :'Jclerotinia richteriana :!?, 11enn. et Staritz in Henn., Iledwigia 42: (18) Fruktlegemer(apothecier) em brede, dypt begerformete til utflatet skihformete, stilkete, brune til gulbrune. Stille 2-6 em lang, l-2 mm bred; utside av beger og stilk lett fnokket(pruinos). Apotheciene enkeltvis eller flere sammen fra stromatisert vev i vertsplantens ratter ( l~ig.l. A.). Det ytre eksipulum som er 4-8 cellelag tykt, er dannet av runde til kantete,kolleformete celler, 5-30 pm i diameter; fra ytre cellelag avg;lr korte, 'hyfoide' trfider opptil 50 pm lange. Det indre elcsipulurn. er dannet av sammenve<de, segmenterte hyfer, 5-7 urn breqe (Fig.l.B. ). Asci er pm lange, 8-ll ~m brede, 8-sporete, overst med en tydelig pore som farges bl~ (J+) i Melzers reagens. Sporene cr encellete, smalt ellipsoide, hyaline, glatte, tilspisset mot polene n~r de er fullmodnc,og da overveiende med to store, inire oljedr~per. Unntaksvis ses spirende, septerte sporer inne i ascus. Sporene er svffirt variable i storrelse og form, fra pm lange og pm brede. Parafyser pm brede, septerte, rette eller lett krummete i toppen, vanligvis svruct klubbeformet utvidet i toppene. Undersokt materiale : 0stfold. Onsoy. Slevik, Engberget Roy Kristiansen. Oslo. Bygdoy. Hulc Roy I~ristiansen og rrond Schumacher. Alcershus. B"'rum. Boroya ~dvin Johannessen og Trond Schumacher. Vestfold, Sande, Bjorkoya Arne Hov - ~-runnene pa ratter av Polyp,onatum odoratum (lcantkonvall).

117 113 ~. rapulum ble ferst beskrevet av Jean Baptiste Bulliard fra Frankrike(Bulliard 1812, som Peziza rapulum Bull.). Etter Bulliard's tegnine;er og beskrivelse er P. rapu1um brun, stilket, jordboende og av utseende og storrelse som s~mrebeger, men mangler sistnevntes ka.rakteristiske sklerotium(konf. Dulliard 1812:265, pl. 485, fig. 2 og fig. 3). Ifolge Boudier (1910) er det ingen tvil om at Peziza rapulum er identisk med det av ham studerte materiale pu ratter av storkonvall(pol71jonatum multiflorum) og kantkonvall. Boudicr(l907) inkorporerer arten i en nyopprettet slekt, Stromatinia Baud. Arten er ogsa blitt beskrevet under navnene Sclerotinia richteriana llenn. & Staritz og Sclerotinia smilacinae Durand (konf. Kahn l979a, I:orf i::; Gruff 1978). Oko1or;i s. rapu1um vokser pa Arsgamle, ratne jordstene;ler (rhizomer) av storkonval1, kantkonvall og stjernekonvall (Smilacina racemosa) i Liljefamilien (Liliaceae). De norske funnene pa kantkonvall er fra siste ha1vdel av mai til forste uke av juni. Voksestedene er skrinne kalkberg som lett torker opp pa varparten. Dette gir soppen begrensede muligheter til a danne fruktlegemer. Funnet pa Boroya i Dwrum ble gjort etter en 1angvarig nedborsperiode som ga god jordfuktighet og optima1e forhold for fruktlegemedannelse. Kantkonvall vokste her sammen med marlanalurt (Artemisia campestris), rodknapp (lc!lautia arvensis), bitter bergknapp (Sed urn acre), flatrapp (Po a compressa) og knollmjodurt(filipendula vulgaris). De ovrige norske fu;me:j.e er ogsa fra kalk-torrbaldcevegetasjon mer sjoen. l!vordan ::J. rapulu:n infiserer vertene sine, vites ilcke. Hen utfra hva man vet OT!l infelcsjonsmate hos slektninger i samme familie (Sc1erotiniaceae), er det rimelig A anta at infeksjonen forst og fremst skjer gjennom de overjordiske p1antedelene. LuftbArne soppsporer som treffer vertsplanten,vil spire,og deretter kunne sende hyfer inn i vert en som sa trenger ned i j ordstenclene. ller danner soppen sine spesielle overvintringsorganer(sklerotier)(se nedenfor). Tlu1igheten for at soppen kan infisere jordstenglene direkte via hyfer som brer seg gjennom jorda, rna ogsa ho1des apen.!teste var, nil.r vertsp1anten blomstrer oe; hvis jordfuktigheten er god, skyter fruktlee;emene opp fra sklerotiene og brer sine begere ut innime11om de friske konval1plantene.

118 114 Utbredelse s. rapulum er rapportert fra Frankrike(Bulliard 1812, Boudier 1910), Tsjekkoslovakia(Svrcek 1961), Tyskland (Hen11ings 1903, som Sclerotinia richteriana) og New York i ltord-amerika (Durand 1902, som Sclerotinia smilacinae). Arten er sjelden bade i Frankrike og i Tsjekkoslovakia og er kun kjent fra en lokalitet i henholdsvis Tyskland og Ne''' York. Hva sa med den norske utbredelsen? De norske funnene er fra var- og sommervarme omrader rundt Oslofjorden pa 0stlandet. At arten er funnet i tre pafolgende ar og spredt innenfor et relativt vidstrakt omrade, tyder pil. at S. rapulum er langt vanligere hos oss enn de sparsomme funnene skulle tilsi. En infi sert konvall-be stand 7:.1 pa e;runr_ av t0rke pl:t voksestedene i mai og juni maned sj elden kunne vise fram frulctlegemer av sopp den rna tte huse i sine 1 r0tter 1 Sapper. vil kun ti tte fram ar om annet nar jordfuktigheten tillater det. At artens fruktlegemer er sjeldne a pavise, bade hos oss og i Europa forovrig, synes klart. If0lge Dennis(l978) mangler s. rapulum p<\ de Bri tiske 0yer. Utover de fire refererte norske funnene av arten har undertegnede ikke funnet noen belegc; av arten i de nordiske soppherbariene. Boucher lconu mycol. N 3f. Tom Ill PI 476 "' ~r.1 ~ ~ t)({u) r;3 5TROMATINIA RAPULUM 18ulb,, 'l' f. I i I \ J1' 11 1 " A -""'"- Fig.l. Stromatinia rapulum, A, Fra Boudier l9lo,pl.478. B. Tv.sn. av apothecium(koll. Sande, Bjl1lrkl1lya).

119 115 Kart om slekten Stromatinia Slekten Stromatinia ble opprettet av Boudier(l907). Boudier inkluderte 25 stilkete, brune begersopp-arter som alle vokste pft enten stromatiserte frukter eller rotorganer til forskjellige vertsplanter. '<"lhetzel(l945) redefinerte slekten pa basis av sklerotiene; S. rapulum(typeart i slekten) og dens mere slektninger har to typer av sklerotier pft vertsplantenes underjordiske rotorganer - for det forste dannes skorpeformete sklerotier(mantler) som gir opphav til fruktlegemene - og dessuten dannes utallige mikrosklerotier ('sclerotules') pa vevsoverflaten, som ikke gir opphav til fruktlegemer. Folgelig ble alle artene pa frukter ekskludert, og bare 5 arter, som alle angriper jordstengler eller loker av representanter i liljefamilien eller sverdliljefamilien (Iridaceae), ble igjen: :;. rapulum pfl. kantlconvall og storkonvall, 3. smilacinae (Durand) ')hetzel pa stjernekonvall, s. paridis pa Paris guadrifolia (firblad - Liliaceae), s. gladioli (Drayton) \lhetzel pft Gladiolus-, Crocus-, Freesia-, Lapeirousia- og Tritonia-arter(Iridaceae) og S. cepivorum (Berk. )t'hetzel pa Allium cepa(rodlok- Liliaceae). s. cepivorum ble inkludert basert pa tilstedevrerelsen av de sl~kts-karructeristiske mikrosklerotiene uten at fruktlegemer eller skorpeformete sklerotier var bli tt observert(1..'hetzel 1945). Senere er s. smilacinae fort i synonymi med S. rapulum (Korf & Gruff 1978). Drayton & Groves(l952) og Kohn(l979b) har fort ytterligere 3 arter til ::;tromatinia : s. narcissi Drayton & Groves pa l0lcer av narcissus (paskelilje) og Zephyranthes i paskeliljefamilien(amaryllidaceae), s. panacis (Ilanl<. )Kahn pa rottene til I'anc.x guinquefolium (cinseng, bere;flettefamilicn(araliaceae) ) og s. serica (I:cay) Kahn pa Gynsophila ele;:;ans(bleiksl0r, nellikfamilien(caryophyllaceae) ). Pramtidic;e revisjoner av ncjrst[lende arter innen Sclerotiniaceae vil ganslce sikkert medfore at ytterlicere arter plasseres i slekten Stromatinia 3eaverinia geranii '.i1.1etzel er en art som b2.de i utseende o::, vokscr.1ate likner s. ra>julum. jlen vokser pft ratter av Geranium maculatnm (storkenebbfauilien (Geraniaceae) ) i l!ord-amerika oc er eneste art i slektcn Seavcrinia. Det or hoyst uvis::;t om artcn :Lortjcner sin egen slekt eller om den 1Jcdre bor fores til ~tro..::s ti.:!]ia. Av Stro~i_?,-nrter or bal'e :,; CS11i VO.:!::'SQ 0.nc;i tt fra!-ioc.'r;e ticlli;:;cre, og da so:r. import ;r. re p::, LJl: fr;,., ojj ancl ( J orsi.2.c1 ]_();~;:>).

120 116 smmary: Stromatinia rapulum has turned up in four localities in southeastern Norway. All records are on the host Polygonatum odoratum. A description of the species is provided, and taxonomical, ecologic< and distributional data are briefly discussed. The genus Stromatini< Boud, and its present status is surveyed, Litteratur Boudier, E Histoire et classification des Discomycetes d'europe. Paris. Boudier, E Icones mycologicae. Paris. Bulliard, J. B Histoire des champignons de la France,l-700. Paris. Dennis, R. U, G, 1978, British Ascomycetes. Vaduz. Drayton, F, L, & Grove-s, J, \1, Stromatinia narcissi, a nevr, sexue.lly dimorphic discomycete. Ilycologia 44: Durand, E. J. 1902, Studies in llorth American Discomycetes, II. Some ne\'1 or notevrorthy species from central an.d western New York, Hennings,P,l903. Einige neue und interessante deutscl:.e Pezizeen II. Hedwigia 42:(17)- (20), J0rstad, I Parasittsoppene pa Kultur- og Nyttevelcster i Norge. I. Sekkesporesopper(Ascomycetes) og konidlesopper (Fur:gi imperfecti), I1eld. Statens Plantepat, Inst, Hr.l: Cl Kohn, L, M. 1979a.A monographic revision of the genus Sclerotinia. Nycotaxon 9: Kohn, L, H. 1979b, Delimitation of the Economically Important Plant Pathogenic Sclerotinia Species. Phytopathology 69: , Korf, n. P. & Gruff,S, C, Discomycetes exsiccati, Fasc. II & III. Ilycotaxon 7: Svri5ek,!1, Stromatinia rapulum (Bull. ex Fr. )Boud.,nova ceska hllzenlcovi ta houba. ~eska ilykologie 15: o1hetzel, H. H A synopsis of the cenera and species of the Sclerotiniaceae, a family of stromatic inoperculate discomycetes. Il:'coloc;ia 37:

121 HEFTE NR SIDE Notater om lnocybe II- Et bidrag til seksjonen Cortinatae Notes on lnocybe II A contribution to sect. Cortinatae 0yvind Weholt, Fredrikstad Soppforening INNJ.,~DNING. Den f rste artikkel i denne serien sto i Agarica nr.8, Bakgrunnen for artikkelserien era fa presentert en rekke vanlige og uvanlige Inocybe-arter som finnes i Norge, da denne slekten tidligere er mangelfullt behandlet i norsk mykologi. Enkelte stikkpr ver av foreliggende herbariemateriale tyder pa at det ofte foreligger feilbestemmelser, noe som kan skyldes nye oppfatninger av artsbegrepene. Utskillelser fra tidligere artskomplekser er ogsa foretatt. Fremdeles vil enkelte av de funn som skal bli omtalt utvilsomt kunne diskuteres; slike ting vil vi nok aldri se enden pa. Selv om originalbeskrivelsen ikke er mulig a gi en entydig tolkning, er det allikevel av stor betydning at det kan oppnas en felles oppfatning av de ulike epiteter. Den eneste maten er da klart a basere sin "tro" pa personer som sterk grad har engasjert seg studiet av slekten. I de f lgende artikler i serien vil artsoppfatning i f rste rekke baseres pa Johann Stangls oppfatning, da han for undertegnede anses som den mest erfarne Inocybe-kjenner i Europa idag. Andre "nye" personer som ogsa vil dominere diskusjonene er Alessio og Bon. Der det har vmrt nyttig a trekke inn annen ekspertise vil deres oppfatning kunne vmre avgj rende. Forvekslingsmuligheter med nmrstaende arter ar ansett som et vesentlig punkt, og vil tas med i diskusjonen sa langt vi har kompetanse. Det er a hape at artiklene vil kunne bidra til en bedre kartlegging av Inocybe-floraen I Norge, samt en riktigere bestemmelse av artene. Det beklages at det ikke har vmrt anledning til en revisjon av eksisterende herbariemateriale av de omtalte arter, noe som selvsagt ville vmrt av betydning nar tidligere funn og utbredelse i Norge skal vurderes.

122 118 Det er funnet.nyttig ogsll II ta med "nye" arter eller arter som ikke kunnet tilpasses eksisterende taxa som vi kjenner, med hllp om at andre kan bidra med informasjon om funn som ligner. SEKSJON CORTINATAE. Selv om inndelingen av Inocybe ikke er entydig i nyere litteratur har vi funhet det hensiktsmessig sll langt som mulig II f~lge tradisjonell inndeling, bl.a da dette er gjort hos standardn~kkelverket til Moser (1983). Cortinata~ betegner sllledes alle arter i slekten Inocybe med vortede sporer og sl~r (cortina). Moser (l.c) har nevnt 17 arter i denne gruppen, mens Stangl (1982) har inkludert 22 arter og 4 varieteter. Alessio (1980) har en annen inndeling hvor han plasserer de ulike arter i flere grupper. Sllledes vil de arter vi her har kategorisert i Cortinatae inngll i de-fleste grupper, da sl~r-kriteriet ikke er tillagt betydning ved inndelingen. Det synes som om 14 arter "vsr" gruppe finnes i n~klene, mens enda fler er nevnt teksten. De fleste arter i gruppen er funnet i Norge, av de nevnte i Stangls n~kkel <l.c) er bare 6-7 arter som vi ikke kjenner fra egne funn, eller i det minste er nevnt i norsk herbariemateriale. INOCYBE ACUTA HElM Boud. ss. auct. -(Fig.1 og 2.) Som navnet tilsier skal denne arten karakteriseres av en spiss, puklet hatt, noe som er fremragende illustrert hos Dahncke & Dahncke s. 394 (1980). Nil skal det sies at dette nok kan vzre en konstant karakter, men graden av spisshet kan variere, og selvsagt er det ogsll andre arter i gruppen som mer eller mindre kan ha den samme karakter. ~ er ofte omtalt og diskutert i litteraturen, og en kort gjennomgang av noen av de viktigste kildene skal refereres. ~ ble beskrevet av Boudier i 1917 som en relativt stor art (hatt 4-6 em), og sporer 8,5-9 x 5,5 6,5 my. Heim (1931) hevder sin monografi at Boudiers art utvilsomt er identisk med Langes oppfatning (1917) av I.umboninota Peck. Den sistnevnte ble beskrevet av Peck i 1910, og synes makroskopisk svzrt lik I.acuta.

123 119 Sporer var imidlertid angitt til 6 x 4,5-5 my, uten distinkte vorter, mens Lange angir 9,5-11 x 6 med relativt tydelige vorter. Selv om Lange omtaler sitt funn som en varietet av I.umboninota, og til tross for at en viss variasjon sporest rrelse m9 aksepteres innen samme art, synes denne forskjellen 9 vzre noe for stor til at en synonymisering er tilforlatelig. Etter 9 ha lest Heims diskusjon (l.c) synes mye 9 peke mot at I.umboninota Peck m9 vzre en art som m9 adskilles fra Boudiers I.acuta, og at sistnevnte heller ikke er den samme som Lange har oppfattet som Pecks art. B9de Boudier og Heim angir sine funn fra fuktige biotoper, bl.a i Sphagnum, noe som ikke er tilfelle hos Lange. Lange og Heim angir noe mindre fruktlegmer enn Boudier. Kuhner og Boursier (1932) har 9ret etter Heim utga sin monografi foretatt en diskusjon av I.acuta, og oppfatningen er klart i samsvar med Heim, uten at forfatteren vil gi en definitiv l sning p8 problemet. Den omtalte ~ skiller seg muligens kologisk fra den originale utgaven ved at funnene angis fra Pinus-skog,.og det synes 9 fremg9 at ingen funn er fra spesielt fuktige biotoper. Det fremheves i artikkelen at ~ if lge forfatterenes oppfatning er meget variabel, ogs9 mikroskopisk, noe som gj r at flere funn med divergerende karakterer er beskrevet. Det er mye som tyder p9 at disse beskrivelser omfatter et kompleks, hvor b9de I.napipes og I.cicatricata inng8r, noe ogs8 forfatterene selv er inne p9. Flere senere angivelser av I.acuta (bl.a Moser 1983, Stangl 1975) synonymiserer arten med I.umboninota ss. Heim og LanSf, men uten 8 ta stilling til Pecks originalart. Heller ikke kologiske betraktninger synes 9 ha vzrt av interesse, og voksested blir oftest angitt som n9leskog, blandskog eller stikanter. Favre (1960) angir ~ fra opptil 2100 m.o.h p8 sur mark, men ingen funn i fuktige omr8der. Han omtaler ogs8 store forskjeller for sine kollekter, uten at han finner det av interesse 8 opprette nye arter. Nathorst-Windahl (1961) beskriver en liten art under navnet I.acuta,...- som er funnet i Sphagnum. For vrig det f rst angitte funn av arten

124 120 i Sverige. For noen ar siden (Bon,1979) ble en ny art utskilt under navnet I.acutella Bon. Denne arten skal skille seg fra ~ ved mindre st~rrelse, samt at den finnes i fuktige biotoper. For nzrmere sammenligning med'~henvises til diskusjonen under I.acutella. Ut fra det som na er skrevet om de acuta-lignende arter synes det som om f~lgende grupperinger kan settes opp: I.acuta ss. orig. (1)4-6 em Fuktig, Sphagnum 8,5-9x5,5-6,5 I.acuta ss. auct. 1-5 em Ikke fuktig, na- 7-11x6-8,5 <Moser, Kuhner og leskog, bland- Romagnesi etc.) skog. I.acutella Bon 1-2{3) em Fuktig, Sphagnum (7)8-12x 4,5-7,5<9,3) I tillegg kunne vi plassere I.umboninota ss.heim i egen gruppe pga. hattst~rrelse som er angitt til 1-4 em. Sporest~rrelse og voksested gj~r imidlertid at vi na velger a anse denne a vzre den samme art som Bon beskriver som I.acutella. Det samme gjelder Langes funn, til tross for "feil" ~kologi. FORVEKSLINGER. ~ star nzr I.napipes, men skiller seg fra denne ved at knollen er annerledes, ofte bare svak hos I.acuta. Sporene synes gjennomgaende noe mindre utpreget vortede, men dette kan vzre en vanskelig karakter a basere se9 pa. Cystidene er noe forskjellig, og I.napipes har gjennomgaende ikke den utpregete spisse hattform som I.acuta. I.umbrina skilles lett pa sin hvite knoll og mindre sporer, som er bare svakt vortede. Ingen andre kjente arter fra Europa i Cortinatae, bortsett fra ~!!lla, har knollet basis.(det er imidlertid visse ting som tyder pa at Ortons I.glabrodisca tilh~rer gruppen, uten at dette er helt avklart enna). ~~!i: Alle egne funn er registrert pa relativt t~rre ikke i Salix-Alnus biotop eller nzr/i Sphagnum. biotoper, i det minste I tabell 1 er enkel te data for 5 unders~kte kollekter vi st.

125 121' Koll.nr. Hatt 0kologi Sporer Lukt I 12/81-2,2cm L~vskog,nesten ren 8,5-10x6-7 Sterkt sperjord uten vegetasjon. matisk. I 30/81-2, 7cm L~vskog(Fraxinus,Co- 9-11x6,3-7,5 Spermat i sk rylus),kalkrikt. I 10/83-3,4cm Noe fuktig,sandig <6,5>7,5-10x Svakt sperjord, l~vskog(sor- 6,3-7,5 matisk. bus,populus,quercus) I 21/83-2,8cm P3 ren jord,blandskog 8,5-10x5,8-6,5 Svakt sper- (Corylus,Fraxinus, og matisk. Picea, Fil ipendula~ noe fuktig, kalk. I 22/83 Pinus, men ogs3 Cory- 8-10x6-6,8 Svakt sperlus, kalk. mat i sk. Tabell 1. Noen verdier for egne funn av I.acuta. To momenter b~r man merke seg. Flere av funnene er gjort i ren l~vskog, p3 relativt 3pne steder, med liten eller ingen undervegetasjon og n~r edell~vtr~r. Dette motstrider Stangls antagelser (1975) om at arten er bundet til n3letr~r (NB! Stangl har bestemt flere av kollektene). For det andre er flere av funnene p3 god, kalkrik jord, noe som er i strid med Favres uttalelser fra den subalpine sone <se foran). To av funnene er her n~rmere beskrevet, noe som skulle illustrere at bl.a Kuhner og Boursiers utsagn om store variasjoner for arten fremdeles er gjeldende. I 12/81 Inoeybe aeuta- 6ig.1. Hatt bjtu.n,!luk.e nyamvt, 1teia.tivt meltk., men enk.elte med ly<~vte ~ltunn, o6te noe meltk.vte mot.6entltum, ung k.jegle6o!tmet, inmuuet!utttk.ant, <~le!t ik.k.e ob<~vtvvtt euvt 6oMvinnVt lta<lk.t, enk.eue tydeug <~md.6k.j euet-opp<'>pltuk.k.et, and!te mvt glatt-<~tltipet, glinhnde nalt teltlt, ettvthveltt mvt utb1tedt, k.onk.av, men med tydev.g <~pimt.6entltum, na>ltmmt pa.pill -2, 5 em. Sk.~veJt ly<~t bltune-b~e-gltabltune, utltandet, 1telativt tette. SlilF""ty<~ bltun, 1teia.tivt glatt-6int 6iltet, jevntyk.k. ill <~vak.t utv~det ved ba<~i6, hell. og<~a ly<~ejte 6iltet, ~k.k.e melet, -6/0,7 em. Luk.t <~tvtk.t <~pvurufuk.. VOfUMted i lev<~k.ogk.ltatt, On6e1f, BynMet, T!tandheim, Se!t-Titendelag. Vato pa delvi6!ten joltd, <'>pa.ltmmt gltm<'>.

126 122 r 1\ I \ ooa G()D A ~(3 :.-~2Po L.{OJLM, G 42- b?-+o x 14-2of-W'- 4tL. ~ W.Molt ff, ~10 dte.l<' t S ~....,L '4or1 Fig. I.acuta Fig.1. I.acuta (1 12/81) A. Fruktlegmer B. Sporer C. Hymenialcystider D. Stilkhyfer

127 123 I 10!83 Ino~ybe a~uta - 6!g. Z. Hatt me~r b~un, me~r umb~, med ~nvor~te bunt6ib~e, irre eli~ ba~e ~valit opp~pmrret, men med ly~~e pa.w_~ meuom 6{b~bunt~ (Mm I.v~atula), RO~R-~p~~ n~ ung, de~ett~ utb~edt, buriet, ung med tydlige -!>lemeot~ lang~ hattrant, me~r~e mot -!>rntmm og tydeug ly-!>~e mot Rantrn, rnrdte -!>vart -!>Rjdlet mot -!>rntmm, -3,4 ~m. SRiv~ unge meget ly-!>e, -!>bulhvde--!>ud.gule--!>ucig~d, d~ette~ bmnenae-ill g~dbmn eli~ me~r~e, -temndig b~ede. S~R ung hvitar-tig, -!>R~nrnde, med -!>vart ly-!>ebmnt ~ uebmnt -!>liji!!~, dd~e tyddig b~~e, noe -1>-iMpet, 6Mve neotrn Mm de ly-!>e ~~ av hatt, ReUe6o~et ~ tydeug RnoUet, men irre ~ndet, noe ~et ved -!>p~-!>rn, Rnoll ~dativ-t ly-1>, -4,8/0,35 ~m. LuRt -!>vart -!>p~r. Vofneotvd rd. 11.0e Mndblandet jom, noe 6uRt4J g~n, bme lev-tu~, So~bu~, Populus, MRdte Qu~~u-1> et~. Levli T~-!>~e, Bo~e, e-1>t6old, Vato Leg. e. WehoU.!!JI:!R!:_!)E_[..Sf.:. I.acuta er trolig ingen sjelden art 0stfold, Telemark og S~r-Tr~ndelag. Ogsa i Nord-Tr~ndelag og Troms er arten registrert. Det synes imidlertid a vrere sparsomt med herbariebelegg. Arten ble f~rst Et funn som henf~res Norge. Egne funn stammer fra registrert i Norge i 1969 (Gulden og Lange). til I.acyta. er ogsa omtalt pa Lista < H~iland 1978). To av di sse kolleksjoner er angitt f ra "vate og periodevi s oversv~mte overgangssamfunn mel Lorn dynetrau og lynghei ". Deter trolig at dette representerer I.acutella Bon <se denne). I.acu.ta.. er angitt fra Danmark, Sverige og Finland, men synes ikke a vrere ansett som vanlig. Det skal bemerkes at Alessio (1980) angir at han aldri har sett arten Ligens ps at arten er mer uvanlig ps sydlige breddegrader. Den er angitt fra Nova Scotia av Grund (1977). og den er heller ikke avbildet i hans Inocybe-verk. Dette tyder mu SLUT!()RD~- Vi vil fremdeles anse ~ som et kompleks, hvor det i fremtiden sannsynligvis vil kunne skilles ut flere arter. F.eks kan det vrere mye som tyder pa at de to beskrevne funn er forskjellige. Deter heller ikke klart om Boudiers art er den vi vanligvis kaller I.acuta. En mer systematisk studie av de arter som i n~klene acuta-epitetet kan saledes vrere ps sin plass. faller under

128 124 A ~: (3 ct..t.. )(?.v-j '----' I I~'') del. J.Stangl ~ (1..5)1.?- lo b,3 1,1:i'/W;, Fig.2. l.acuta (1 10/83) A.Fruktlegmer B.Basidier C.Sporer D.Hymenialcystider H. Stilkoverflate

129 125..!.1-='. A~C~U:..!.T~EL:::L.::Al...:::Bo~n,:.:., F i Denne arten ble nybeskrevet i 1976 (Bon, 1976), og representerer en art som t idl igere var kol Lek t i vi sert i "acuta-komplekset". Arten er ikke kommet med siste utgave av Mosers n~kkel (1983). En diskusjon av den er senere foretatt (Bon, 1979) hvor ogs makro og mikroillustrasjoner finnes. Arten skilles fra ~vrige arter rundt I.acuta ved sin st~rrelse (angitt hattdiameter til 1-2(3) em), samt voksested som er fuktige omrftder blant Salix og Alnus, ogs i Sphagnum. I.acuta slik Boudier beskrev den synes 6 ha et tilsvarende biotopkrav, men foruten at den er mer robust, er den ogs oppgitt med spiss, konisk hatt, mens I.acutella er n~rmest papillat. BOde Langes og Heims beskrivelse av h.h.v. I.umboninota stemmer godt med Aons art, begge angis som ganske sm. Heims biotopangivelse er ogs sv~rt Lik, mens Lange har en mer generell angivelse p9 dette punkt. Illustrasjonen hos Lange skal imidlertid, if~lge Bon (L.c), v~re meget Lik I.acutella. Det er mye som tyder p9 at dette ogs9 er en av de kollekter som Favre (1960) bekriver, selv om stilken her er angitt Lysere enn norma Lt. Det synes s9ledes p9 det rene at Heims art fra fuktige Lokaliteter h~yst sannsynlig kan v~re I.acutella, ogs9 i.h.h.t hans illustrasjon. I.acutella er angitt 9 v~re Lett 6 forveksle med mindre papillate former av I.Lacera (f.gracilis Lge.), som ogs9 trives p9 fuktige steder. Bon (1981) oppgir ogs9 at arten ofte kan finnes sammen med Lactarius Lacunarum. Samme sted angis et funn med krystaller p cystidene i hele ~vre tredjedel av stilken. Cystidene er ogs9 mer farget, og sporene divergerer fra hovedarten. Dette taxon har f9tt betegnelsen "f.stephanocystis". 0VR IG~.U~I':L ~ V I_.t\CU_I_ELJ::A. Kubicka (1980) beskriver et funn fra Tsjekkoslovakia som henf~res til I.acutella. Sporene er noe Lengre enn angitt av Bon. Senere har Fellner (1981) ogs9 publisert funn av arten, men enkelte divergerende karakterer fremkommer. Dette gjelder i f~rste rekke at

130 126 sporene er st~rre, og sbledes mer i overensstemmelse med Kubicka. Arten er ogsb mindre gracil, og det antydes at ~kologien er noe anderledes. Kollektet er fra 1350 m.o.h. muligens Til tross for de angitte ulikheter konkluderes det med at funnet mb tilh~re H~iland I.acutella. I.acutella. Fellner argumenterer ogsb med at den art som (1978) har betegnet med I.acuta i virkeligheten trolig er Nathorst-Windahl (1961) har omtalt et funn av I.acuta nzr Sphagnum som klart synes 9 representere I.acutella. 0kologi, st~rrelse, samt beskrivelse av hattens utseende med "pointed, prominent umbo" passer utmerket. FORVEKSLINGSMULIGHETER. Hvis st~rrelse og voksested anses som signifikante kjennetegn, er neppe arten mulig 9 forveksle med andre kjente arter. Nzrmest synes sm9 eksemplarer av I.napipes 9 komme, men personlig har jeg ikke funnet denne arten so liten. I.acutella virker som den har en noe annen hattstruktur, og sporene samt cystider skulle ogs9 kunne skille ut arten. KnoHen er neppe aldri "napipes"-l ik. Av ~vrige arter st9r selvsagt I.acuta nzr, men vi velger 0 gi denne en annen ~kologisk nisje, samt at den er mer robust. EGNE UNDERS0KELSER. En beskrivelse av et funn av I.acutella er gjort i det f~lgende: H<Ltt ung -6p.U..-6, kj e.gle.t me.d tyde.u.g papill, dvle.ttvl konve.k-6 og 7iileCLt kon.u..k, me.n 61te.mde..u me.d papill, me.d.i.nnvok-6te., gla.tte. 6-<-be.ltbuntVl, e.idlte. noe. opp-6pjw.kke.t, me!tk umbjta.bltun,.y-6vle mot kante.n, gl<lttvle. mot m.<.dte.n, kante.n me.d -6vake. -6polt av c.oltt.i.na, 6lyllig, -2 c.m. Sk.<.veJL ly-6e., g.l!.d.ug-be..<.ge., dvle.ttvl me!tkvle. bltuni.<.ge. ill gtuibiw.ne., T<IJ.:lutt me!tk bltune., ly-6vle. egg, -6tVlkt ut!ta.rtde.t, nute.n 6!t.<.. Sillk ly-6 b!w.nl.<.g, no e. meltkne.nde. mot bm.u.., -6vakt -6tlt.<.pe.t, no e. U-iv:&:le.t, knoue.t ba-6.u.., me.n.<.kke. Jta.nde.t, og noe. mvl avltunde.t e.nn 6olt I.nap.<.pu, me.d -6vake -6polt av c.oltt.i.na ne.dovvl, knou noe. ly-6e.lte. ndlt ung, -4,2!0,2/0,6 c.m. Lukt ube.tyde.i.<.g,.<.kke. kla.ltt -6pekmat.v..k? VOE6ute.d 6ukt.<.g, lyng, mo-6e. (Sphagnum og and!te.) n~lt lev-6kog, Salix -6pp. Ve.d N.<.de.lva, Be.ak-6tad VannvVLk, F1t0.and, AU-6t AgdVL. Vato e.lve.blte.dd, balte. Funnet ble gjort i lavlandet p9 en svzrt fuktig lokalitet, sammen med Salix sp. og endel andre mindre l~vtrzr. Omr9det ligger nzr en elvebredd og kan mer eller mindre oversv~mmes i enkelte sesonger. Arten vokste bl.a sammen med store mengder Dermocxbe uliginosa. Dette er i god overensstemmelse med angivelsen hos Kubicka (l.c).

131

132 128- Sporene var i god overenstemmelse med Kubicka og Fellner, alts8 noe st~rre enn Bons angivelser. Et annet funn <I 29/83) ble gjort av Roy Kristiansen i veikant i fuktig terreng med bl.a Carex, ca.950 m.o.h. Eksemplarene synes noe mer tykkstilket og ogss mer kortvokst. Kollektet kan ikke plasseres i noen kjent art bortsett fra I. acutella. De ulikheter som forekommer kan skyldes voksested (subalpint), og arten m8 i beste fall skilles ut som en varietet "subalpina". En annen mulighet er at dette er en montan utgave av den originale I.acuta Boud. Marcel Bon har unders~kt funnet, samt gjort en visuell sammenligning med hans egne eksikater av I.acutella 0 Han oppgir at disse er svil!rt like. Sporene for den sistnevnte art synes noe kortere enn lavlandsfunnet. Illustrasjon av funnet er vist i fig. 4. I tabell 3 er angitt sporem8l for I.acutella fra litteraturen samt egne funn. Kollekt Sporest~rrelse <~r>. Bon, 1976 Bon, 1979 Kubicka, 1980 Fellner, 1981 Weholt, 1982 Kristiansen, 1983 * Heim, 1931 * Nathorst-Windahl, 1961 * H~iland, 1978 Lange, X 4,5-7 (7)8-10(11) X (4,5)5,5-6,5(7) 8,5-12 X 4,5-5,9-7,5 (8,5)9-11,5(14,8) X (6,3)6,8-8(9,3) 8,7-11,1(14,7) X 5,4-7,4(8,4) 7,8-10,6 X 5,6-7,9 (7,5)8-9,5(11) X 5,5-6, X 6-7 7,6-9,9 X 5,3-7,6 9,5-11 X 6 Tabell 3. Oppgitte sporem8l for I.acutella. *I litteraturen angitt som I.acuta evnt. I.umboninota. Tabellen viser variasjonsbredde fra 7-12x4,5-8 my, med ekstremalverdier p8 14,8x9,3 my. Overlappingen i hele omr8det tyder p8 at dette kan vil!re en normal karakter som ikke har betydning for artsbestemmelsen.

133

134 UTBREDELSE. Sam tidligere nevnt er trolig arten funnet p8 lista (H~iland, 1978). Arten kan ikke anses sam vanlig, men er sannsynelig oversett eller neglisjert, sam de fleste arter innen Inocybe. Ingen andre funn er rapportert fra Norden, bortsett fra Nathorst-Windahls og H~ilands funn angitt sam I.acuta.!.AUREA Huijsm. - Fig 5 I.aurea er beskrevet og publisert i 1955 (Huijsmann, 1955), og det foreligger bare sparsomme funn sam er nevnt i senere litteratur. Arten er lett 8 kjenne p8 sin hattfarge i dominerende gult, men varierende fra str8gul til gullgul. Endog orange-gul er angitt i originalbeskrivelsen. Fra egen erfaring er fargen meget i~ynefallende, kraftig m~rk Sammen med det tykke sl~r gullgul farge med okerbrunt innslag. og funnene hadde en p8 unge eksemplarer og den hvite stilken, skulle arten med star sikkerhet ogs8 kunne bestemmes i felt. I.aurea synes 8 vzre bundet til n8letrzr, og angis av Huijsmann (l.c) fra Pinus, noe sam ogs8 ~r i overensstemmelse med egne funn. Ha.t.t.6teJtk..t guubltu!,.6va.kt meltkejte.6kje.uet mot midten,.tluf.det. :tnn"vok.6t 6iUet mot ha.t.tka.nt, tydeu.g!y.6ejte.6!eiv!and!a.ng-6 ka.nten, bjtedt kjeg!e6ojtmet W noe obtw.-pukl.et, - 4 c.m. Sk.iveJL!yH, nuten hvue, meget 61J!d.ige,.6teltkt u.tlutndet. ~hvu, gjtavt t:jtev!et,.tluf.det, bltunejl.6va.k..t, noe.6p.i.mejte mot "liiiti:6. LulU:.ingen.6pu-i.e.U. VoEuted -i. koltt moh!a.ng-6 ve.i.ka.nt:,!ev.6kog Uke na>jt!bema.), men og.6d P.otU6 Uke -i. nao!theten. BjeJtndai.en, 2.dam, F1ted!t.ik-6ta.d, 0~>t6o!d. Va.to ~- e.wehau Wen b!e og.6d 6unnet pet.6a.mme.6ted a.v Ro.6 He~tma.n.6en.< UTBREDELSE. Bortsett fra Huijsmanns lokalitetsangivelser fra Holland (to lokaliteter), synes arten bare 8 vzre rapportert fra Vest-Tyskland (Stangl, 1975). Den skal imidlertid ogs8 vzre funnet re Sr. Danmark og Sverige i de sene- Det omtalte funn er det f~rste sam er rapportert fra Norge, og arten m8 absolutt betegnes sam sjelden. Foruten det omtalte funn har jeg ytterligere et funn fra Borge i 0stfold i 1981

135

136 132 I. BOLTON II He i m - l.i9.:. :.. I.boltonii er en av de arter innen slekten som det har vzrt, og tro Lig er, st~rst selv etter Stangl og Ves~Lskys forvirring om. Arten har hatt flere betegnelser, og.ten er det enn8 med en viss usikkerhet den 1 (1974) systematiske behandling av ar aksepteres. Den store variasjon i form og farge gj~r at man Lett "f~ler" at det her opereres med en kollektivart. Det er i det minste klart at arten omfatter et veld av "former". Det kan nevnes at arten anses identisk med I.carpta ss. Bres., men ikke med I.carpta s~.heim, da denne er en glattsporet art. Heim (1931) har imidlertid beskrevet en art han har kalt I.rickenii for 8 skille ut en vortedsporet I.carpta. Denne er senere ansett som synonym med I.boltonii. Heim beskriver sin art med m~rk oker hatt, og med brunende stilkkj~tt. De illustrerte cystider er relativt korte og brede ( x my). Arten sammenlignes med I.umbrina Bres., men er st~rre (5 em) og har ogs8 Lengre sporer (8-12 x 5,5-7 my). Arten angis fra ofte Litt fuktig terreng i n8leskog. Senere har K"~hner og Boursier (1932) navngitt en ny art, I.subcarpta, og til og med beskrevet tre ulike former. De hevder ogs8 at de vanskelig kan gi en entydig karakteristikk av arten, og antyder at det kan vare et kompleks. Hatten for hovedform beskrives som bnn, plysjaktig ("peluch~") sent rum. og noe sm8skjellet mot Hovedforskjellene mellom de ulike "former" synes 8 vare sporenes vortethet, samt noe ul ik ~kologi. St~rrelse p8 cystider varierer noe, men ikke avgj~rende.... Alle de angitte kollekter synes imidlertid 8 ha cystider med st~rre Q-forhold (Lengde/bredde) enn det Heim angir for I.rickenii, og de er s8ledes mindre oppsvulmet p8 midten. Ktihner har senere (1953) ansett sin art som synonym med I.bol toni i. Favre (1955) beskriver en ny art fra alpine omr8der som han kaller I.giacomi. Denne har m~rk brun hatt og er en Liten, men relativt tykkstilket art. Den angis der som identisk med I.carpta<Scop. ex Fries) ss. Bresadola, men p.g.a at navnet ogs8 er benyttet for andre arter finner Favre det n~dvendig 8 danne et nytt navn. Favre er imidlertid ikke enig med Heim i at I.carpta Bres. skal synonymiseres med I.boltonii, da den sistnevnte art hadde cystider som ikke passet med Bresadolas illustrasjoner. Han anser ogs8 I.subcarpta som svzrt nzrst8-

137 133 ende I.giacomi, men at disse skilles p3 cystidenes form og utseende (I.subcarpta sjelden med krystaller) samt de st rre sporene for I.giacomi. Favre <1960) diskuterer ogs3 siden problemet med I.subcarpta-I.boltonii og kan ikke akseptere disse.som samme art. Han hevder at I.subcarpta har Lengre og mer sylindriske cystider, mens I.boltonii har cystider som er relativt korte og oppsvulmede p9 midten. I det unders kte omr9det har han ikke funnet I.boltonii, og han mener at det er I;proximella Karst. som st3r nzrmest I.subcarpta, da b3- de hattfarge og sporeform er Like. Det synes n9 3 vzre generell enighet om at I.carpta ss. Bres. og I.boltonii er samme art. oe fleste har nok ogs3 den oppfatning at I.giacomi er et synonym, men den skilles ofte ut som varietet p.g.a sine Lengre sporer. Trimbach (1978) har nylig g3tt inn for dette, ogs9 p.g.a fruktlegemenes st rrelse. Alessio (1980) er usikker p3 om I.carpta og I.boltonii b r synonymiseres, da illustrasjonene til Heim og Bresadola viser en rekke ulike trekk. Dette forhold har Huijsmann diskutert inng3ende <Huijsmann, 1955>, og han oppfatter Bresadolas beskrivelse av I.carpta som en egen art, selv om den muligens ikke er identisk med Fries' funn. Det sl3s her klart fast at I.carpta ss Heim, iallfall ikke kan vzre den samme art som Fries har beskrevet. S9Ledes anser han at det forekommer tre arter med dette epitet: * I.carpta Fr. * I.carpta ss. Bres. * I.carpta ss Heim. I den samme artikkel beskriver Huijsmann den nye art I.cinerascen ~ en art han mener ofte er forvekslet med I.globocystis Vel. Den sistnevnte art mener han igjen er forvekslet med I.boltonii, som han hevder er identisk med I.boltonii ss. Kahner og Romagnesi 1953! Og denne har de siste forfattere ansett som identisk med I.rickenii. Det skal her tilf yes at I.globocystis idag anses som synonym til I.curvipes Karst.<se denne~. Stang og Enderle (1982) er tilb yl ige til 3 mene at I.c"inerascenti-

138 134 pes er identisk med I.curvipes, men at I.boltonii er en egen art. Ut fra egen arfaring synes det normalt ikke vanskelig 3 skille I.curvipes fra I.boltonii. Fargene synes mer entydig i det brune has I.boltonii, og cystidene er has sistnevnte mindre oppbl3st p3 midten, og har sam regel f3 eller ingen krystaller. Dette syn er ogs3 klart tilkjennegitt av Stangl og Enderle ( ). Forel pig synes det s3ledes mest praktisk 3 operere med to grupper, uten 3 trekke inn epitetene "carpta" eller "supcarpta" i disse grupper. Nmrmere unders kelser f3r s3 vise om bl.a Huijsmans oppfatning er berettiget. Det kan imidlertid vmre viktig 3 beholde I.giacomi sam en varietet av I.boltonii, primmrt p.g.a sporest rrelsen. Jeg har for vrig to funn sam st3r svmrt nmr de omtalte arter men sam neppe kan tilpasses noen av disse. Artene har cortina, og h rer s3ledes utvilsomt til Cortinatae. Nmrmere unders kelser ved gjenfunn er trolig p3krevet for 3 f3 en oppklaring, og vi kan h3pe 3 komme tilbake til disse i en senere artikkel. EGNE FUNN. Til tress for at I.boltonii ikke synes 3 vmre noen sjelden art, har jeg bare to funn sam utvilsomt m3 vmre denne. Fargene er noe lysere enn det sam ofte angis, ogden kan minne litt om en rent brun I.lacera. Arten er til dels ganske robust, og kjennes ogs3 p3 stilken sam har tydelig filtet-frynsete velumrester. Begge funn er gjort i S r-tr ndelag i samme terreng. Et av funnene er beskrevet i det f lgende: Ha.tt mvt eli.vt rrwuvr.e ulihd!r.e.t, Uggende 6-{.bVtbunte.t, bajr.e.6valzt.&mvok-6-t.6bupe.t, gta.tt Mm ung, etdfr.e me.d./>ma.6kjeuaktige men./>tjr.e mot mi.dten, bjr.un, men og./>a med gjr.abtr.u.n komponent, noe bjr.unvte enn I.tac.Vta,./>vakt opp.6pjr.ukke.t-6ujr.e.t tang./> kanten nd!r. etdfr.e, ung ko~k-.6pi-6.6-ktokke6ojr.me.t, dvte.ttvt mvt utbjr.edt, men tydet-i.g pukte.t-./>p-<..6.6, ung med ty./>e.6pojr. av c.ojr.t.&ta tang./> kant en, men meget 6tykt-i.g, 6olr..6vunne.t nd!r. den Vt 1 c.m ~ d~metvt, - 3,9 c.m. Ski.vVt hvde Mm unge,./>a ly.6e,.6killenblr.une-glr.abtr.u.ne, uten ol~ven, 1ii:i7iTel tilvok.6t, mi.dde..6 te.tte. SUlk ty./> bjr.urtl-i.g,./>vakt tjr.ebtr.u.n, bmi-6 keue6ojr.met og noe.y.6vte enn lr.uten, nuten hvd, pci etdfr.e ettvt.6tmm ekmmplajr.vt med.6kjeuaktige, Uggende 6~et-ulihd!r.ete 6~bJr.e, men vanu.gvi-6 glatt, med 6~e 6~blte,./>vakt.6bUpet, -8/0,8 c.m.

139

140 136 Lukt 1.> pe!ui1/l.t.l6 k ~JEtt ty&t tjte.6ajtget, nute.n hv-ut.<_ btu..il.>. o I.>Ute.d.{_ ty~.>rt.ing.{_ &kogkant, na>jt P.ic.e.a, me.n og&d. l.>md. tovt.ltii'jt av BetUla, ~ g1ta1.>1.> og mol.>e., noe. 6ukt.ig. Lundamo, MdhUI.>, Solt-TJtonde.tag. Vato ~ O.We.hoU. UTBREDELSE. I.boltonii synes ut fra herbariebelegg 6 vzre en relativt vanlig art i Norge, men deter uvisst hvilken tolkning som er gjort ved de ulike bestemmelser. Arten synes 6 v~re Agder og S~r-Tr~ndelag, oppgitt for Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Vest og nordligst i Finnmark. I norsk litteratur er den nevnt for f~rste gang av Lange og Skifte (1968) fra Finnmark.Senere er den rapportert av Gulden og Lange (1971) fra Jotunheimen, samt av H~iland (1978) fra sanddyner blandt Salix repens p!l Lista. Den seneste angivelsen har 0stmoe (1979) i Akershus. Arten er funnet i hele Norden og anses generelt som mindre vanlig til relativt vanlig. I Danmark synes den mer sjelden. AVBILDNINGER. I nyere litteratur er arten avbildet hos Cetto 525 (1979). En tilsynelatende mindre typisk illustrasjon er gjort hos Alessio tab. 98 (1980). I.CICATRICATA Ellis & Everhart- F_ig.?.-8. I.cicatricata er f~rst beskrevet fra Nord-Amerika p!l slutten av forrige llrhundre. Arten er sjelden beskrevet i litteraturen, men er omtalt av Heim (l.c). Han setter arten nzr I.rennyi Berk. & Br., men sistnevnte har st~rre Heimer, som Lange, tilb~yelig sporer. Ogs!l I.putilla Bres. anses som nzrst8ende. til 8 mene at I.cicatricata er identisk med I.lanuginella Schr~ter ss.auct., noe som indikeres av de "oppbl!lste" cystidene. Huijsmann (1955) anser imidlertid tydligvis at arten er "god". Alessio <l.c) antyder at det er synonymitet mellom I.cicatricata/I.lanuginella/I.rennyi. Ogs!l Konrad og Monblanc ( ) er av denne oppfatning. Stangl (1975) omtaler arten under I.rennyi, og anser I.cicatricata som forskjellig fra denne. Samme artikkel viser ogs8 sporeillustrasjoner etter typematerialet. Aret etter (Stangl, 1976) er arten nevnt under en omtale av I.lanuginella. Typematerialet av I.cicatricata angis av Stangl med sporest~rrelse x 6,2-7,8 mtog cystider x my.

141 137 Heims illustrasjoner er gjengitt i fig.9, som representerer typematerialet. Han angir h.h.v 8,5-11 x 6-7,8 my og x my. Stangl og Enderle (1983) oppgir' senere m3lene (8,5)10-12 x (6)7-8 my og <45)50-60(75) x my. EGNE FUNN. Jeg har fire funnav arten fra 1983 som er bestemt til I.cicatricata, samt to som med noe usikkerhet m3 antas 3 v~re denne art. Siden cystideform og -st rrelse, samt sporer ec av betydning den taksonomiske diskusjonen vises illustrasjoner fra tre funn. I tabell 4 er m3l for cystider og sporer oppgit, sammenlignet med Heims opplysninger om typematerialet, samt Stangls angivelser. Koll.nr. Ref. C~st idem3l (m~) Seorem3l (m~) I 19/83 Weholt, X X 5,5-7,4 I 35/83 Weholt, X ,5-11(13) X 5,5-7,5 I 51/83 Weholt, X (12) , ,5 X 6,7-8,5 I 70/83 Weholt, X ,4-10,6 X 5,8-7,6 Heim, X ,5 11 X u - 7,8 (typemat.) Stangl, 1982 (45)50-60(75) X (8,5)10-12 X (6) Tabell 4. Cystide- og sporem3l for funn av I.cicatricata sammenlignet med typemateriale. Det anses som sikkert at alle de angitte funnrepresenterer samme art, og dette viser at cystidene, selv om de kjennetegnes ved at det alltid er en viss andel med over 20 my tykkelse, kan variere en del. Ut fra egen erfaring er det klart at I.cicatricata ikke kan v~re Spesielt I 70/83 er i meget god overenstemmelse med originalbeskrivelsen. identisk med I.lanuginella, da b3de makroskopiske og mikroskopiske kjennetegn skiller den ut. I det f lgende skal det gj res en beskrivelse av to av mine funn. KoUeizt M. I 51/83. - Fig.?. Ha..tt bf.tlm btw.nug, men mejtktvr.e ndlt ung,.ikke Jwdbtw.n eutvr. giui.btw.n, mot Ca..<.Ueux P49, ~entvr.e ~om ga.nrneu ~Vr.d ( 6Mgel, a.vtw.ndet ndlt ung, bjtedt veivet ill ko~k, bajle ~va.kt ~p.im-pukf.et, 110e -i.nnvok~t uuhdltet - 6-<-btVr.bul'!tet,.ikke egentug app~p!tukket-~t!t.<.pet eutvr. ~kjeuet,

142

143

144 140 Q00 (Jw~ d c:) OGw ~ s,o ~p Fig. 9. I~cicatricata. Sporer og Hymenialcystider etter Heim (1931). --~:-) I?; -.-~~-~ ,/ ~-...,-.s I I -, /) c '/ /--l:--7 ~{~~z C;j... Fig.12. I.globocystis <= I.curvipes) Sporer og hymenialcystider etter Heim (1931).

145 141 - kant en med ui.!hdltet e011.tina n.dlt W1g, + 6!yktig, - 1, 9 em. SHvvr. meget!y6e, 6vakt biwni..ige n.dlt-tu1ge, dvr.ettvr. gltabltw1e, n.eppe ol-<-ven- euvr. gui.ton.e, 6vakt u.tjuln.det. SU!k!y6 b1lw1ug, av ha.tten6 6a~r.ge euvr.!y6vr.e, n.oe "61U.JY!6et" av eolttinaltutvr., n.eppe Jt.imet euvr. balte 6vakt ved 6p.iMen,.ikke kylouet, U! og med n.oe U.6p.iMet ved bm. 6, 3,3/0,45 em. Lukt 6 vakt 6 pejijriiltu. k. Kjett 61fn.U 6vakt 11.edn.ende, men kart verite olti.g.ina. 6a~r.ge, euv!.6!y6t, n.uten hv.itt, vm6entgltdtt. Vok6 uted.i mo6 e, ved n.d!e.tltip!r., P.ieea. Ltu1damo, Me!hUL>, Sell.-T!tende!ag. Vato Leg. e.wehou. KoUekt Yllt. I 10/81 - Fig.8. Hatt!y6 g1tdb1wni.ig, g!att,.in.n.vok6te 6-ibvr.bun.tvr., n.oe 6.in.t opp6pjw.k- 1ie:t6Jta kan.ten, tett 6-ibvr.bun.tet,.ikke euvr. n.eppe 6tJUpet, 6p.iM, k!okke601!met, kj eg!et, kan.ten. n.oe.in.n.beyd med 6vake eolttinaltutvr. Mm 6lfY!U a 6oMv.in.n.e ~tmkt, -1,8 I 1, 5 (.ikke heu utvolu.t). Sk.ivvr. g!r.dblr.w1e, be-ige, 6Mitt n.uten Mm ha.tten, 6vakt hakket,!y6elr.e egg, 6vakt u.tjuln.det, n.oe tette. SU!k 6.in.t me!et ved 6p.i66en, n.oe 61U.JY!6et mot ba6.i6,!y6 bilw1gltd, ~lf6vte enn. hatt, jevn.tykk, bm. 6 hvu uuen, Me bi!.un.ende n.dlt bvr.eltt, -5/0,4 em. Lukt.ikke 6pvr.mawk, n.cr~r.mut 6uktig jo11.d. ~Jky gltdbilw1t, mui..igen6 6vakt 11.edn.ende ved 6p.i66en. o uted pd. jo!td.i vegkan.t rtipi!. P.ieea. Glt.im6tad, ToMn.U, Boltge, e6t- 6old. Vato ~ e.wehou. UTBREDELSE. I.cicatricata er tidligere ikke angitt for Norge, men ut fra mine funn i 1983 er det mye som tyder p9 at arten ikke er s9 uvanlig som de manglende angivelser tyder p9. Mine funn er fra 0stfold, Telemark og S~r-Tr~ndelag. Arten er ogs9 funnet i finnland (J.Vauras, pers.med.), og den ble funnet p9 den Nordiske Mykologiske kongressen i 0stersund i 1982 CSverige). Arten er sparsomt nevnt i litteraturen, og eneste angivelse av andre funn jeg kjenner fra Europa er hos Winterhoff (1984), hvor den er nevnt i en oversikt over arter fra Vest-Tyskland. AVBILDNINGE~. Avbildninger av arten under navnet I.cicatricata er ikke kjent. I.CURVIPES Karst. (= I.lanuginella ss.auct.). - Fig.1U- 11. Denne arten har kanskje hatt den mest flakkende tilvzrelse i Corti- F ~j

146 142 natae-gruppen, ogden st r n~r de tidligere omtalte arter I.cicatri A!a og I.boltonii. Begge disse har v~rt, og er fremdeles, ansett av noen som identiske med I.curvipes. Arten er i de fleste nyere n kler kalt I.lanuginella(Schr t. ap. Cohn)Konr. & Moubl., et navn som Lange ( > innf rte. Stangl og Enderle <1982) har imidlertid den oppfatning at I.lanuginella er en mindre art med helt andre cystider. Alessio <l.c) har omtalt arten som I.decipientoides Peck, da ogs han anser I.lanuginella som noe annet. Favre (1955) nevner funn av I.decipientoides fra opptil 2550 m.o.h, bl.a ogs en "v<r.taxocystis" som bl.a skal ha noe mindre oppsvulmede cystider og m rkere hattfarge. I eldre litteratur er den ofte oppf rt under I.globocxstis Vel. Grunnen til problemet er trol ig de oppsvulmede, "tykkmagete" cystidene som er s s~regne at bare dette trekk har v~rt ansett som et sikkert kjennetegn for arten. B de Huijsmann (1979) og Enderle og Stangl (1982) anser n at arten skal hete I.curvipes Karst., da dette navn har prioritet. Vi har tidligere sett at_i.cicatricata har lignende cystideform, og at ogs enkelte utgaver av I.boltonii er en forvekslingsmulighet. Formen for vrig for de sistnevnte arter skiller seg imidlertid s klart ut at det ikke skulle v~re tvil etter v r mening om I.curvipes' posisjon som selvstendig art. Ogs makroskopisk er den tilstrekkelig ulik de andre to, til tross for stor variasjonsbredde. If lge Enderle og Stangl (198D-81) er ogs I.variabillima Spegazzini samme art, og forfatterne opererte med dette navn i en kort periode. I de siste 4 r har s ledes arten endret navn fra I.lanuginella til I.curvipes. Om andre forfattere vil f lge denne oppfatning gjenst r se. Heim (1931) har omtalt arten som I.globocystis, og det er ikke tvil om at dette er den art som vi her kaller I.curvipes. I sin omtale av I.cicatricata nevner han ikke I.globocystis som mulig synonym, men han anser imidlertid arten v~re identisk med I.lanuginella - alts v r I.curvipes! Det skal medgis at Heims illustrasjoner av sparer og cystider for I.cicatricata ligner sv~rt p I.curvipes. Disse er gjengitt i h.h.v fig.9 og 12. Den makroskopiske beskrivelse synes imidlertid tyde p at det er to distinkte arter som er omtalt, og at bestemmelsen er i overensstemmelse med den oppfatning som vi fremholder her. Hos Rieken er arter. kalt I.carpta, en art som er sterkt omdiskutert, og identisk med I.boltonii (se diskusjon under denne).

147 143 Kuhner og Boursier (1932) har foretatt en omfattende diskusjon av arten, som de kommer frem til er identisk med I.decipientoides Peck. Et annet funn med slankere cystider anser de som en varietet av arten, eller identisk med I.carpta ss.bres. Som tidlig.ere nevnt anses altsll denne nil 3 vzre I.boltonii, noe som ogsll passer godt med illustrasjonen hos Kuhner og Boursier. Det nevnes ogsll i deres artikkel at Heim har ansett funnet med slankere cystider 3 tilh~re I.boltonii, men arten er ikke kjent for ~vrig av KOhner og Boursier. I samme artikkel er ogsll I.subcarpta og I.decipientoides diskutert. De mener artene stllr svzrt nzr hverandre, men at f~rstnevnte og I.boltonii har sporer som er mindre vortede. Vi minner ogsll her om at I.boltonii og I.subcarpta idag anses 3 vzre samme art. Hvis jeg selv skulle velge en beskrivende betegnelse av alle synonymer arten er ikledd, ville jeg valgt I.ochraceoscabra Atk., da arten kan kjennes pli sine sjatteringer i oker, ofte lysere mot kanten, og som regel med et mer eller mindre skjellet utseende. Huijsman (1955)har beskrevet en art under navnet I.cinerascentipes som opplagt kan forveksles med I.curvipes. Arten synes ogsll 3 ha store likhetstrekk bllde makro- og mikroskopisk, og en klar oppfatning om deer identiske er ikke mulig uten en nzrmere unders~kelse av Huijsmans typemateriale. EGNE FUNN. I de siste llrene har jeg sett adskillige funn av denne mangfoldige art - som alltid avsl~res under mikroskopet ved sine szregne cystider. Alle funn er i nzrheten av l~vtrzr, ofte nzr Alnus, og hyppig pli fuktig jord. Arten er ogss funnet pli gressplener under Betula, og ps ren jord Dette er gr~ftekanter. god overensstemmelse med litteraturen (Stangl, 1976>, selv om den ogss kan finnes i nzrheten av nllletrzr. Funnene viser at sporest~rrelse varierer en del, noe som indikerer at dette kriterium skal benyttes med forsiktighet ved en artsutskillelse. I tabell 5 er oppgitt sporemlll fra noen egne funn, sammenlignet med noen oppgitte verdier fra sentral litteratur. Vi skal spesielt Legge merke til funn I 35/81 hvor Q-verdien for sporene er spesielt h~y (2,0), mens den for et eksemplar innsamlet ps samme sted et Sr senere (I 29/82) bare var 1,6. Sporene var sllledes

148 ..._ 144 Koll. nr. Referanse I 2/81 Wehol t, 1981 I13/81 Weholt, 1981 I35/81 Weholt, 1981 I29/82 Weholt, 1982 I50/83 Weholt, 1983 Heim, 1931 Favre, 1955 K!;hner og Sour~ sier, 1932 Alessio, 1980 Moser, 1983 Stangl, 1976 Sporest@rrelse (my) 8,4-11 X 5-6,7 9,9-10,5 X 6,3-7,0 (9)10-13 X (4) ,5 X 5,8-7,4 7,9-10,7 X 5,1-7,6 8-10,5 X 5,5-6, X 5-7 (8)9,2-10(11,7) X (4,7)5,5-7(7,7) (8)) - 11,5(13) X 5,5-6,5(7,5) 9-10,5 X 5, (12) X (5)6-7 Tabell 5. Sammenligning av sporest~rrelse for I.curvipes fra egne funn med kjente litteraurangivelser. tydelig slankere i f~rste kollekt, men det er ikke tvil om at begge kollektene reperesenterer samme art, ja, h~yst sannsynlig samme myeel. Det kan ogs9 nevnes at et funn fra Finland viste sparer p9 9-11(12-15) x 5,5-6,5(7) my, alts9 enkelte svzrt store sparer. Pecks I.decipientoides skal ha sparer oppgitt til 9-11<15> x 5-7(8) (Kuhner og Boursier, 1932), altsd meget likt det finske funn. I det f~lgende skal to av mine funn beskrives. Kollekt n~. I 29/82. - F~g. 10. Ha.tt ung mmk b~, kalltanjeb~, men lyllme mot kanten, llenme ad ~ l!fllme, oglla med okmkomponent, ~vokllt llkjellet, 6~nt 6~et, noen ekllempla~~ meget lylle, iwbjtu.ne mot ~den, mut llma6~et hm, ~nvont llm~kjellet mot llen~um, ung kjeglet, halvkuie6o~et, lla ut- 6latende med pukkei, oglla noe ned~kt mot ll~ (~dt pukkeil med opplltaende kant, -5 em. StivM nuten hvile med lyllt g~bjtu.nug llkj;r~, tykke, tette, Ugn~ noe pa PluteM-llhlvM naa ung, llvakt ~ndet, noen med iilen tann, og t~ og med noen lodd~ett ~vokllt. ~k med hviliktig, llhlnnende ov~ekk. bjtu.n~ ~Mkt naa b~e~m, illeegentug p~mnell, men llelv-lldke-~evlet tykk~e mot bm~, ~kke knollet, -5,8/0,6 em. jevntykk ellm llvakt Lukt tyd~ llpmmawk. ~ted ~ 6uktig g~e6t pd k~kegaad, enkeue lev~;r~, nm etc., ~en jam, nuten uten undmvegetmjon. FagM, FMx~ K~llk~egAAden, F~ed~lltad, Ollt6old. Vato

149

150

151 147 KoUektM. I 50/ ig. 11. Ha.tt noe uuhd!t.et, 6-{.bltet, opp.&p!w.kket, ba.jte l.>va.kt 1.>kjeUet, 1.>en-tJuun me1tk umblta.bjtwt, tydeli.g irji.>elte mot ka.nten, med tydeli.g pukkei, nuten pa.p.uia.t, b1ted,!.>polt a.v c.oilina. ia.ngl.> ka.nten, - 2, 3 em. Sk..i.velt gltcibjtwte, be-ige,.i.kk.e ouven eue!t guie, egg irji.>elte, nuten "liiifcijlett tilvok!.>t. Stilk. med gltcihvut, l.>eiv~.>k.<.nnende beiegg, og~.>d med i.iggende 61U.fnl>elt a.v c.oilina., neppe lt.i.met, men 6.i.nt 6noflk.et, unde!t "beiegg" tydeli.g bjtwt til nettebjtwt, ~.>va.flt fleue6oltmet. Lukt ba.jte l.>va.kt ~.>pejrjrnfuk.. Kjk:itt tydeli.g ltedbjtwti.ig nd!t. ovv!ku.ttet. Vo uted pd. noe 6ukt.(g joltd,.<.kfle gjta.m, Sal..U, na?lt ve.<.ka.nt. Lunddmo, MeihU!.>, Selt-Titendeia.g. Va.to ~ e.wehou. UTBREDELSE. Arten mo anses som vanlig, og det synes som om den er en av de f-rste Inocybe-arter som kommer sesongen, ofte samtidig med I.lacera i begynnelsen av juni. Merkelig nok synes den ikke 0 vere registrert i Nord-Norge, og det nordligste funn jeg kjenner er i S-r-Tr-ndelag (eget funn>, Den er ellers anf-rt for Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vest-Agder og Rogaland. Selv har jeg ogso gjort flere funn i 0stfold. I norsk litteratur er den nevnt hos Gulden og Lange (1981). Arten er for -vrig registrert bode i Danmark, Sverige og Finland. ILLUSTRASJONER. I.curvipes er i nyere litteratur ypperlig avbildet hos Enderle og Stangl ( ) som I.variabillima. En god illustrasjon er vist i Bull.Myc.Soc.Fr., 1932, ATLAS PL. LIV (som I.globocystis Vel.). En akvarell finnes hos Stangl (1976), og arten er avbildet hos Alessio Tab,97, 1 (som I.decipientoides Peck). I.LANUGINOSA (Bull. ex Fr.>Kummer ss., lato - Fig Av de fleste anses I.lanuginosa i dag som et kompleks bestoende av foruten hovedarten varietetene casimiri, ovatocystis og longicystis. Varietetene kan ikke skilles makroskopisk, og bestemmes i f-rste rekke ut fra cystidenes form. Som gruppe er de lett 0 bestemme, da bode hatt og stilk er tett besatt med smo brune skjell eller fnokker. Den eneste forvekslingsmulighet makroskopisk kan vere I.relicina (se

152 148 denne)., som ofte har den samme skjellethet. Enkelte anser ogs9 varietetene som egne arter, noe som neppe kan forsvares utfra den eksisterende viten. S9Ledes har de til og med vert redusert til former (Trigaux, 1980). B9de Stangl (1976) og Trigaux viser at det finnes overgangsformer meltom I.ovatocystis- I.Longicystis og I.Lanuginosa. Trigaux har f.eks funnet I.casimiri og I.ovatocystis i samme kolleksjon, d.v.s bare 50 em fra hverandre, noe som klart indikerer at ogs9 I.casimiri representerer en form i dette kompleks. Alessio (L.c) anser I.Lanuginosa (Bull. ex Fr.) som en art som ikke er mulig 9 tolke med sikkerhet idag, og har valgt 9 f~lge Bresadolas oppfatning. Denne er etter beskrivelse og cystideform identisk med I.ovatocystis. I tillegg har Alessio inkludert I.casimiri og I.Longicystis som egne arter, dog med antydning om at de burde reduseres til varieteter. I.Longicystis er ikke funnet av Alessio, og s9ledes heller ikke spesielt omtalt i hans verk. Forfatteren sier at Lanuginosa-gruppen Lett kjennes p9 sin voksem9te'p9 d~d og Levende ved. Personlig finner jeg denne p9stand noe underlig, da ingen av mine funn passer i dette m~nster. Annen Litteratur viser ogs9 at dette ikke er s9 vesentlig som Alessio synes 9 mene, ja, at voksested p9 ved nermest er et unntak. EGNE FUNN. Jeg har i de siste 9r gjort flere funn av I.Lanuginosa. Jeg anser det definitivt ikke riktig 9 skille I.Longicystis fra I.Lanuginosa, verken som art eller varietet, neppe heller som form. Mine funn synes da 9 representere alle de to taxa "casimiri", "Lanuginosa': Da I.casimiri mangler pleurocystider, samt muligens har noe mer utpreget vortede sporer har vi valgt 9 anse denne som en varietet, selv om den muligens heller burde vere innordnet som form. I.ovatocystis synes for meg bare 9 kunne skilles fra I.casimiri ved at sistnevnte mangler pleurocystider, noe som m9 anses som et tvilsomt kri- terium 9 skille artene p9. To funn som representerer de nevnte taxa er beskrevet i det f~lgende.

153

154

155 c.m.<.m.im - Fig Hatt mej!k bjtun, n.uten toba.k.lu.bjtun,tett bua.tt med.6rll<i.6k.jeu, opp.6tclende, mejt k.o11..6entltejtt mot midten, b1tedt k.on.i.6k., n.uten 6iat, og.6a.6va.k.t puklet, k.a.n.ten n.oe n.edbeyd, -1, 5 c.m. Sk.iveJt iy.6t bjt.un.e ("k.a.66e-meik."l,.6ma.ie, n.oe tette euejt n.oltma.ie,.6va.k.t ubutn.det, meget iyh n.c!jt u.n.ge, ik.k.e gu.uon.e. Stitk. 6Mve.6om hatt, 6n.ok.k.et,.611l<i.6k.jeitet, ba.jte.6va.k.t gtatt ved.6pi.6-.6ert, k.eue6ojtmet, ik.k.e k.n.ouet, -3/0,2 c.m. Vok..6uted pd.6va.jtt joltd, CoJtyiu..6, FJta.xin.u..6, men og.6cl Pin.M og Pic.ea.. Gjeiltle, Ba.mbie, Teiema.J!k. Va.to ~ O.WehoU. I.ta.n.u.gin.o.6a. - Fig.14 Ha.tt mej!k bjtun, Ca.iUeu.x S 6 7, + u.uhc!jtet-6ibejtbu.n.tet 6Jta. k.a.n.ten, med l-<.ggen.de.6k.jeu mot.6entltu.m,.6entltu.m imidtejttid tydeug med.6rll<i opp.6tclende.6k.jeu, iy.6ejte 6Mget mot k.a.n.ten, k.a.n.ten n.oe beiget, n.uten 6-.ea.t, ik.k.e puklet, k.a.n.ten n.oe a.vjtundet med c.olttin.a., -2,6 c.m. Skive!! gltclbjtune ("k.a.66e-meik."), egg tydeiig iy.6ejte,.6va.k.t u.vta.n.det, egg n.oe ta.gget. Sillk. 6a.Jtge Mm ha.tt euejt n.oe ty.6ejte, g!tclbjtun ved.6pi.6.6en, n.oe 61trJn..6et, og tydeug.6111<i.6k.j euet-k.ojtn.et, blllli-6.6a.mme 6a.~~ge.6om ha.tt, n.ae.6pi.6.6ejte ved bmi-6, -6/0,35 c.m. Lu.k.t.6va.k.,.6yltiig, ik.k.e.6pejtma.ti.6k.. KJ ett gltclbjtu.n.t. ~ted i myjta.k.tig teltlten.g, dypt i mo.6e, bta.n.din.g.6.6k.og, Pic.ea., BetUla.. Lwtda.ma, Meihu..6, Selt-Tlten.detag. Va.to ~ O.WehoU. UTBREDELSE. I.Lanuginosa ss.lato m8 anses som en vanlig art i store deler av Europa. Det samme gjelder Norge hvor den har utbredelse over st~rste delen av landet. Det er neppe mulig 8 gi noen klar oversikt over distribusjon1 for de tre nevnte taxa, da dette krever en revidering av eksisterende herbariemateriale. AVBILDNINGER. I nyere litteratur er arten illustrert hos Alessio pl.7711 og 2 (1980), og hos Stangl (1976). Et fotografi finnes hos Philips (1980) under navnet I.longicystis. I.NAPIPES Lange. ; I.napipes ble beskrevet av J.Lange i Arten st8r n~r som nok m8 regnes med til den st~rste forvekslingsmulighet. I.acuta Sistnevnte har imidlertid normalt en klart spissere hatt, og stilkbasis har ikke den spesielle knollen som karakteriserer I.napipes. Arten skal ogs8 ligne p8 I.asterospora, men denne har en tydelig randet knoll. Dessuten skilles de Lett mikroskopisk p8 sporeform-og den har ikke sl~r!

156 152 I.umbrina kjennes po sin rundaktige hvite knoll, og har mindre vortede sporer. I.napipes har dessuten cystider som for en stor del har lite utpreget hals, med bredt avrundet topp. Arten vokser i ulik ~kologi, men vanligvis nzr noletrzr, ofte po fuktig og sur jord, til og med i Sphagnum. I den sammenheng kan det vzre interessant 0 referere til et funn jeg har po sur jord under Quercus (Weholt, 1980>. EGNE FUNN/UTBREDrLSE. Beskrivelse og illustrasjon er tidligere gjort dette tidsskrift (Weholt l.c>; og skal ikke gjentas. Deter imidlertid siden den gang gjort flere funn av arten fra ulike lokaliteter, og vi er overbevist om at I.napipes erlrelativt 11;:,nlig i Norge. Det finnes imidlertid svzrt fo belegg. Arten er opplagt ogso vanlig i store deler av Europa (Stangl, 1975). NYERE ILLUSIRASJONER. Et typisk eksemplar er vist hos Stangl (1975). Arten er ogso illustrert hos Alessio pl. 87,'2 (1980). I.RELICINA Fr. - Fig.15. Agaricus relicinu1 ble beskrevet av Fries so tidlig som i Siden den tid har tolkningen av denne arten vzrt forskjellig, ogden er ofte plassert i gruppen rundt I.cervicolor/bongardhii. Heim (l.c) beskriver den som en art i Dulcamara-gruppen, av K~hner og Romagnesi er den tolket som I.fuscomarginata i samme gruppe. Den har soledes hele tiden vzrt plassert i gruppen med glatte sporer. F~rst for fo Or siden synes det som om problemet ble oppklart, etter at Moser fant en art po Fries' gamle biotoper i Femsj~. Denne synes: 0 passe bra med originalbeskrivelsen, men den hadde vortede sporer! Som Moser (1978) bemerker kan arten lett forveksles med I.lanuginosa, og er vanskelig 0 skille fra denne i felt. En skillekarakter kan vzre den tydelig gule skivene po unge eksemplarer, en farge som raskt blir mer skitten-olivorun ved aldring. Mikroskopisk skiller den seg godt ut ved sine smo, vortede sporer med relativt fo utvekster, ofte nesten korsformet. Boursier og KUhner (1928) behandler I.relicina sammen med "lanuginosa -gruppen", men t~r ikke gi en sikker oppfatning av arten, da den er ukjent for forfatterne.

157

158 ..._ 154 Det skulle altss vise seg at de allerede ps ~ tiaspunkt var svzrt nzr en l~sning, men senere, forfattere syne~ ikke S ha vzrt villig til S gs videre med dette. EGNE FUNN. Arten ble funnet f~rste Den gang ble problemet ikke l~st, gang av undertegnede i Bamble i Telemark men arten ble senere umiddelbart gjenkjent da jeg ss Masers gode tegning i FRIC (1978). Et nytt funn ble gjort i 1983 i Borge i 0stfold. Moser (1978) oppgir typisk ~kologi er helt i overenstemmelse med mitt siste funn. som Sphagnum i nsleskog, noe som Funnet fra Telemark var imidlertid i barnsler under Picea, noe som viser at arten ogss kan trives ps mer t~rre steder. En beskrivelse av funnet fra 0stfold skal gj~res i det f~lgende: Ha.tt mege.t mejtlz bjtun, nuten ~va.jttbjtun, el.d!te noe!y~ejte mejtlz gtulbjtun,!y~ umbjta. mot k.a.nten, tett opp~.tdende ~lzje.ue.t Mm I.!a.nugbw~a, noe gjtovejte tang~ k.a.n.ten nd.jt el.d!te, 6.a.t, lz.eolzlze6ojtme.t, lza.n.ten noe a.vjtunde.t, ilzlze opp~pjtulzk:e.t, men noe 6ille.t-!dJtipe.t!a.ng~ lza.n.ten nd.jt el.djte, ~va.lze ~pojt a.v eojt.tina., -2,5 em. Slzive.Jt bjtune ( el.djte), noe.yujte enn ha..tt,.toba.lzk~bjtune Mm el.djte, egg ty~e.jte med.tydel.ig gu.6a.jtge, ~puiel.t mot ha..t.tka.n.t, ~va.lz.t u.tlta.nde.t, temmel.ig bjtede og 6J~UUe, euejt me.jt nojtma.!e enkel..te og~a!odd!tett.ti.evo~t. S.ti.elz tykt 6ille.t.ti. 6in.t ~lzjeue.t-lzojtne.t, nuten vel.u.te.jtt, og~d. noe 6JtyMe.t.ti. gjtov.t mel.e.t-plt.uine~ ved ~p~~en, el.dite tydel.ig 6uJte.t ~tjtipe.t.ti. bm~, jevntylzlz, ilzlze ~pojt a.v lznou, 6a.Jtge Mm ha..t.t, og ~d noe med bjtun.t ~lzinnende uueende, -4,1/0,4 em. Lukt ilzke ~pejuna;ti).,lz, n<rjtmm.t ba.na.., "Mppa.lz.tig". SriiUl mild, no e ~ yjt!ig ~Je.t.t gu.e.t, nuten ~ttulgu.e.t, ~enejte Jt.Mkt bjtunende, ~puieu mot M.W. Volz~u.ted i Sphagnum ved Pieea., men og~a a.nnen mo~e og nd!e.jt. GIU.m6.ta.d, ToJtMM, BoJtge, ijm6o.d. Va..to ~ e.we.hou. UTBREDELSE Moser (1978) nevner at han ikke kjenner funn utover de nevnte fra Femsj~-traktene. Arten er belagt med 4 funn i norske herbarier, men etter revisjon av undertegnede viser tre av disse seg S vzre I.cervicolor. Disse funn er gjort av Egeland f~r 1920, og er ssledes i overensstemmelse med oppfatningen av arten ps den tid. Et senere funn fra 1980 er gjort i Vestfold, og unders~kelse av materialet viser at dette er identisk med mine egne funn og utvilsomt b~r henf~res til I.relicina

159 Det synes s Ledes bare foreligge tre kjente funn av I.relicina Norge, alle i s~rlige fylker (0stfold, Vestfold og Telemark). Arten er trolig relativt sjelden, men kan vzre forvekslet med de vanl ige "Lanuginosa"-typer, og derfor ikke innsamlet. Det kan selvsagt heller ikke ses bert fra at arten er belagt under I.Lanuginosa, hvis bestemmelsen er gjort ut fra makroskopiske kriterier. AVBILDNINGER. Eneste kjente illustrasjon finnes hos Moser (1978), men til gjengjeld er denne svzrt god. I.UMBRINA Bres. Fig.16. I.umbrina har f tt rikelig omtale i all Inocybe-Litteratur, noe som nok skyldes at arten er vanlig i hele Europa. Den har heller ikke vzrt utsatt for de store nomenklatoriske diskusjoner, og det har stort sett vzrt enighet om artstolkning. Den eneste sannsynlige feiltolkning jeg kjenner til er hos Velenovsky som utvilsomt har beskrevet I.napipes evnt. I.acuta under "umbr ina"-epi tetet. I.umbrina er angitt fra bode L~vskog, bl.a Quercus, og noleskog. Person Lig finner jeg den helst i n Leskog. Den skilles Lett i felt p sine hvite knoll som aldri er randet, og som skaper en tydelig kontrast til den m~rkere stilken. I.napipes har ikke rund knoll, mens I.acuta har spiss hatt, og vanligvis ikke s tydelig knollformet basis. I.pseudoasterospora har ikke knollet basis og kan ogs kjennes Lett fra I.umbrina mikroskopisk. Sistnevnte har ikke skarpe og s utpregete utvekster p sporene. Stangl (1975) har beskrevet en nzrst ende art under navnet I.pseudoum ~- Denne er imidlertid ansett som meget sjelden, og skiller seg fra I.umbrina ved Lysere hattfarge som g r i oker mot hattkant. Stilken skal ogs ha r~dbrunt skjzr mot basis. Ogs denne har hvit knoll, og kan neppe skilles mikroskopisk fra I.umbrina. Det kan vel stilles et sp~rsm L ved om den er kvalifisert for egen artsstatus. Det kan ogs vzre interessant merke seg at Stangl (1975> mener at I.assimulatus(Britz. 1881)Sacc.1887 b~r ha prioritet over epitetet I.umbrina, uten at han har tatt skrittet fullt ut og "d~pt om" arten.

160

161 EGNE FUNN. Arten er funnet sporadisk, men synes ikke sjelden. Funn er gjort allerede i juni-juli, og det kan synes som det det er en av de f~rste. Inocybearter som kommer. Et funn fra 0stfold i 1983 er beskrevet i det f~lgende. Ha-tt m~j.ilk b!lun, wnbjta.b!w.n i...6enbtwn, tydeu.g tyllelle mot k.anten, noe IIUet, opp.6p!w.k.k.et Htv Mm ung, i..k.k.e!jk.jeuet, ung b!ledt k.jegte6ollmet,!jenelle ut6tatet med + tyde.ug umbo, k.anten noe nedbeyd, enk.eue med 6-i..nelle g!ldb!lune vetwn!lu.tell -tang!j k.anten, 6oMvi..nneiL Jta.!Jk.t ha-6 enk.eue, og-!ja et i..nnt!lyk.k. av i..nnvok.!jte gti..n!jende tlldde!l, -3, 1 c.m. Sk.i..vell ty!j b!lunuge ("k.a.66e-metk."),.6enelle me!lk.elle bllwte, men atd!li.. ol-tven!jk.j< 1L, lletativt tette tit mi..ddet-6.tette, noe!lmaielle pd ynglle ek.!lempimell, buk.tet-utm.ndet. Sti..tk. ty!j b!w.nti..g, jevnt 6Mget, noe p!w.i..ne!j-6nok.k.et 6Jta. apex, 6-i..nt -tnnvok.!jte iang.6gdende tllddell Mm.6k.apell et +!Jtlli..pet u.t!jeende, b!w. nell noe ved atd!li..ng, men i..k.k.e utplleget, tycldi..g k.nouet, men i..k.lze Mndet, knott heu ltvd pd ClUe, -5,2/0,4 c.m. Luk.t noe jolldak.tig, i..k.k.e!lpe~lmati.6k.. ' Vok.!Juted pd!len jolld, ndtell etc.. i...6uil gmn.6k.og, noen.6md SOILbM EUh~eiL. Gan!J!Led, c.a. 200 m V!lk.ytebane, Bollge, 0.6t6otd. Vato Leg. O.WehoU. UTBREDELSE. Arten er tydligvis vanlig i store deler av Europa. Underlig er det imidlertid at den ikke er nevnt i den forel~pige liste over storsopper fra Vest-Tyskland. <Winterhoff et al. 1984). I Norden er den trolig ikke sjelden, selv om dette kan synes av eksisterende belegg. S9ledes kjenner jeg bare norske funn fra Akershus, 0stfold, Oppland og S~r-Tr~ndelag. Et funn fra Nord-Tr~ndelag belagt under "I.cf.brevispora" peker ogs9 klart i retning av I.umbrina. Eneste beskrivelse i norsk litteratur synes 9 vzre hos 0stmoe (1979). AVBILDNINGER/ILLUSTRASJONER. I nyere litteratur finnes arten avbildet hos Phillips <1981>. Den er ogs9 illustrert hos Alessio (1980), og en meget god akvarell finnes hos Stangl (1975). Typisk utseende er vist hos Dahncke og Dahncke <1980>, mens et dftrlig bilde finnes hos Cetto 515 <1979).

162 158 I.PSEUDOASTEROSPORA var.microsperma var.prov. - Fig.17. I 1981 fant jeg en relativt liten og slank Inocybe som umiddelbart kunne minne om I.acuta, eller kanskje I.acutella ved sin st~rrelse og tydelig spisse hatt. Arten hadde ikke spor av knollet basis. Sl~reestene langs hattkanten var tydelig og de vortede sporene f~rte funnet til Cortinatae-gruppen. Et problem var det imidlertid a fa plassert arten, da den mikroskopisk ikke lignet noer> av de andre artene i gruppen. Sporene har markert utstaende vorter, og var nzrmest korsformede prof il. Ved a anvende n~kkelen hos Stangl og Enderle (1982) er det bare to arter som kan vzre aktuelle, I.acuta og I.pseudoasterospora. Det er ogsa klart at min art har trekk som synes a kunne passe bra med begge disse arter. Den spisse hattform er typisk for I.acuta Cog I.acutella>, men Alessio (1980) har ogsa illustrert enkelte eksemplarer av I.pseudoasterospora som kommer nzr min art. I sin originalbeskrivelse har KUhner og Boursier (1932) beskrevet hattens form som "d'abord campanule, h~mispherique obtus puis conicocampanule convex ou convex plan) mammelon tantot assez net, tantst ~ peine preeminent. ". Altsa kan hatten variere fra mer avrundet klokkeformet til tydelig pukkelformet - papillat. Denne beskrivelse kan ps ingen mste sies S im~tegs mitt funn. OgsS illustrasjonen hos Stangl viser tydelig spisspuklet sopp for I.pseudoasterospora. St~rrelsen -,..u...:, er noe for liten bsde for I!asterospora og I.acuta, og passer ssledes mer med I.acuiella. Da jeg bare fant et eksemplar er det neppe relevant a basere seg ps st~rrelse Den radizrt-fibrete, m~rke som spesifikt kriterium. overflate synes ogsa S kunne passe med begge arter, muligens best med I.pseudoasterospora. Det er ogss vanskelig ps grunn av stilkens utseende S gi et klart skille mellom de to arter. Makroskopisk synes det saledes vanskelig a kunne plassere mitt funn i den ene eller den andre av de to arter. Mikroskopisk er forholdene noe anderledes, men heller ikke her tilfredsstillende. Sporeform synes forbausende lik Kuhner og Boursiers illustrasjoner av I.pseudoasterospora, og hadde vi ikke visst bedre ville vi allerede ns sagt at dette er den ukjente art. (se. fig.1i.> SporemSl er imidlertid forskjellig, i originalbeskrivelsen oppgitt til 9, x 7,2-10(11)my, mens mitt funn ble malt til 6,5-7-8,5-9(9,5) x ~ 5,5-6,5(7)my.

163

164 160 '~ r.,, I!j,:\ II,.~!f f/q [] ~~ o - 0 a oh [1 0 Fig.18.I.pseudoasterospora Sporer og cystider fra originalbeskrivelsen (Heim 1931). Riktignok har senere unders~kelser kommet frem til noe andre m9l for I.pseudoasterospora. S9ledes oppgir Pegler og Young (1972) 7,5-10(12)x 5,5-8,5(11)my for sine unders~kelser, samt gj.snittsverdier p9 8,5x7,5. Tilsvarende for mitt funn var 7,7x6,3, alts9 tydelig mindre. Sporeform hos Pegler og Young kan imidlertid minne om mitt funn. Sporetegninger hos Alessio (l.c) synes jeg generelt ikke er s9 gode, noe de opplagt heller ikke er for I.pseudoasterospora. Da detaljene ved illustrasjoner av Inocybe-sporer er viktige, kunne man tro at Alessios I.pseudoasterospora m9 v2re en helt annen art enn den sam er beskrevet av K~hner og Boursier. Cystidene has mitt funn har ogs9 store likheter med originalillustra-

165 161 - sjonen av I.pseudoasterospora, selv om disse er angitt som noe lengre. Formen generelt samt veggtykkelse gj~r imidlertid at jeg ikke vil legge for stor vekt p den divergerende lengdeangivelse, da vi vet denne generelt kan variere over et stort omr de. Vi skal ogs vzre klar over at Kuhner og Boursier bare hadde to kolleksjoner av arten da den ble beskrevet. Stangl (1975) oppgir kortere cystider som er med mitt funn. bedre overenstemmelse Voksested for I.pseudoasterospora er opprinnelig oppgitt til naken jord blant l~v av Quercus. Stangl (l.c) oppgir parkomr de med n leog l~vtrzr. Mitt funn ble gjort p gressbevokst mark i naturhage nzr Cotylus, men ogs Picea og Pinus i nzrheten. KONKLUSJON. PO dette grunnlag mener jeg at arten star nzr I.pseudoasterospora, hvis den ikke er identisk med denne. Det skal ogs p pekes at innen Inocybe finnes store variasjoner sporest~rrelse for den samme art, i det minste slik vi oppfatter artsbegrepet idag (jfr. I.lacera, I.friesii <= I.nitidiuscula). Jeg har imidlertid valgt a skille kollektet ut som en varietet forel~pig p.g.a de sma sporene. Som arbeidsnavn har jeg s ledes kalt den I.pseudoasterospora var. mikrosperma var. prov. I det f~lgende skal det gis en kort beskrivelse av funnet. Haft kje.gle.60jr.met me.d 1.>p.U..1.>, e.uvt nute.n pa.pill.a.kt.i.g, ~.>tvtkt IUldiil!ILt br.cidet, me.n ikke. J.>kj e.uet, biw.n-me.!ui.e.bltj.m, dog ikke. J.>ci meltk J.>om l.umb!urta, og ikke. me.d pu!t.pwt-6iole.tt J.>kj< 1!, J.>leltltUtVt.a.ng1.> haftkant, lrjl.> Vte. gjtcibiw.n u.ndvt 6ibJte. ~.>amt mot kante.n, -I, 8 c.m. SkivVt bjtu.ngjtci, 6int ta.kket e.gg J.>om Vt lrjj.>e.lt.e., nute.n 61ti, Jte.lativt te.tte.. SUlk J.>vakt me.let, 6nokket ve.d l.>p.i.me.n, av hafte.nl.> 6aJtge., me.n lrji.>vte. ~p.u..j.>e.n og ve.d ba~.>.u.., ikke. knouet, no e. 6illet ne.dovvt, trjde.lig i lu.pe., -5,5!0,3 c.m. Vokl.> ute.d,(_ gjtui.>' 11i 1t CO!trjlu.J.>' me.n ogj.>ci p ic.e.a og p mu.j.>. SmVttu., KJtcikVterj, O~.>t6old. ~ 19& lig. O.We.hoU. SUMMARY. The following species within the section Cortinatae are reported from Norway and discussed: I.acutella, I.acuta, I.curvipes, I;aurea, I.cicatricata, I.lanuginosa (incl. var.casimiri, var.lanuginosa and var.ovatocystis>, I.boltonii, I.napipes, I.relicina, I.umbrina and Den eneste vesentlige forskjell fra originalbeskrivelsen synes a vzre de smo sporene. Den spinklere habitus anser vi ikke for avgj~rende.

166 ..._ 162 I.pseudoasterospora var.microsperma var.prov. Some nomenclatoric problems concerning synonyms and interpretations are discussed for the differnt taxa. The distribution, stressing Norwegian finds, is mentioned. I.acuta is discussed and compared with the new species I.acutella Bon. Both I.acuta ss.heim and J.Lange are most probable I.acutella and not the original species. It could hardly be stated with certainty wether Boudiers type is conforming with our present concept of I.acuta, f.i as interpreted by Moser, Stangl otc. Five finds are rep~rted by the author the last couple of years, mostly from desciduous wood, often from black, naked soil, frequently calcareous. The species is obviously very variable as interpreted today, and it should not be disclaimed that we still have other species included in the "acuta"-complex. Only scarce material of I.acuta is to be found in Norwegian herbaria, but the species is probably not very rare in Norway. Two Norwegian finds of I.acutella are reported, one near sea level altitude, the other one from 950 m a.s.l. This species is probably rare, but have obviously been mistaken for I.acuta. The species recorded by H iland (1976) is considered to be I.acutella. ~is previously net recorded from Norway, and only two finds made by the author are known to date, both near Pinus trees. I.boltonii is considered a controversial species, and may include several species. The collects named so by the author are evidently the same species, and they are considered as I.boltonii interpreted by most specialists today (f.i. J.Stangl). The species is previously recorded from 7 counties in Norway up to Finmark in the northern parts of the country. The species must by looked upon as fairly common. I.cicatricata is not recorded from Norway before. It is possible that this is due to the general insufficiency in the study of the genus Inocybe in Norway, and the difficulties in segregating the species from I.boltonii and perhaps I.curvipes <= I.lanuginosa ss.auct.). Six finds are reported by the author in 1983, proving that the species is not rare. It is found in three differnt counties, the northermost in S r-tr ndelag. I.curvipes is mostly in recent litterature called I.lanuginella although previous aouthors have uttered som doubts to this interpretation. Stangl (1982) has now claimed that I.lanuginella is a quite different species, and that the species in question is identical to Karstens I.curvipes. The species is common in Norway, growing from early summer. It seems reasonable to separate the species from both I.boltonii and I.cicatricata. One of the reported finds has distinctly longer spores than usually recorded for I.curvipes, i.e a Q-value of 2,0. Another collect from the same locality, one year later, was measured to 1,6. This indicates that the spore size of I.curvipes should not be used to separate new species

167 163 Two varieties of I.lanuginosa are reported (I.casimiri and I.lanuginosa>. They are considered as varieties, but it could not be excluded after the studies of Trigaux (1980) that they should be reduced to forms at the most. I.lanuginosa ss.lat. is undoubtedly a common species in acid conifer forest. No investigation is performed to find the distribution pattern for the different taxa in Norway, as they are probably intermixed in the herbaria. Two finds of I.relicina are reported, one in typical Sphagnum habitat, the other one in Picea needles. Only one additional find is known from Norway. The species could easily be mistaken for I.lanuginosa. I.umbrina is a common species, although only a few items' are to be find in Norwegian herbaria. A species in the Cortinatae group, looking macroscopically like a small I.acuta or I.acutella is reported. Microscopically the species seems to apply well with I.pseudoasterospora, but for the spores that are considerably smaller. This taxon could not be found in the litterature, and is provisionally considered a variety of I.pseudoasterospora named I.pseudoasterospora var. microsperma. ACKNOWLEDGEMENTS/DANKE Ich danke herzlich Herrn Johann Stangl fur Untersuchungen, Kommentare und Litteratur zu vieler der beschreibende~ lnocyben. Ohne Ihre Unterstutzung ware die Artikel nicht realisierbar gewesen. Dr. Marcel Bon is thanked for comments on the species I have called I.pseudoasterospora var.microsperma. I am also indebted to Gro Gulden and Sigmund Sivertsen at the herbaria in Oslo and Trondheim resp. for putting exsiccata of some of the mentioned species to my disposal.

168 164 LITTERATUR. At~~~o, C.L. og E.Rebaudengo. Inocybe. Supptementum III, Vot.29 zua lconog4aphia Mycotog~ von V~. J.~~adota, T~ento, 361 ~., I 980. Bon,M. og J.Bett~ NovLtat~. Voc.Myc. 24, 45. Bon,M lnocyb~ ~~, c!utiqu~ au nouveaux c:laru, te. NoJr.rl de ta F4ance. BUhe6te zua Sydow.i.a.. Ann.Myc.S~.ll, Buhe6t VIII, Bon,M Mac~omycet~ d~ ~~ 6ang~e du bm~~ ~- 6eUeUA de ta So~m~e. Voc.PhytoMwtog.i.qu~. NS 4, Cetto,B V~ g~~~e P~z6uh~~. Band II, Munchen. fuhncfze,r.m. og S.M.viihncfze P~ze ~ FMb6oto~. StuttgM.t. End~e,M. og J.stangt. 1980/81. 4.B~g zua Ken~ d~ Utm~ P~z6to4a: ~~p~ze (lnocyben). MU.tutungen V~~ N~~. u. Math~ utm, He6t 31, Favu,J L~ Cham~noM ~upeu~ de ta Zone Atp~e du PMc National Su«H. L~~.ta.t. 212 ~.. Fav~e,J Catalogue d~c«pli6 d~ Champ~noM ~upeu~ du PMc National Su«~e. L~~.ta.t, Fettn~, R. Some ~e aga«~ 6~m the K~fzonoH ( G~t Moun-ta.~~ ) I. Inocybe acutetta Bon. C~fz.Myfz. 35(2), , G~d, V Nova Scotian lnocyb~ rv; Mycotog~ 69, Gutden,G. og M.Lange Stud~~ ~the Ma.~omycete Fto4a o6 JotunhUmen, the cent4at Moun~ Ma.M~6 o6 South No~y. NokW.J.Bot. 18, HUm,R Le geme Inocybe. P~. H~j~man, H.S.C Ob~~vatioM onaga«~. Fung~ 25, 1-4, H~i~man, H.S.J Not~ on lnocybe. P~oon~ 9, He~nd,K Sto~opp~ ~ e-ta.bt~ ~andyne-veg~jon pd L~ta, V~t-Agd~. I.PMg~~~~ve ~y~tem~. Bty~ 35, He ea.nd,k sto~opp~ ~ e-ta.bt~ Mndynevege-ta.~jon pd L~ -ta. 2. E~od~ende ~y~tem. Bty~ 36, Kub~cfza,J B~g zua Ken~ d~ ~ T~checfzo~touttfz~chen hyg~o~en R~~p~ze: lnocybe ~hacod~ Fav~e. I.~~- w Kuhn. und l.acutetta Bon. C~lz.Myfz. 34,3, Kuhn~,R Not~ ~UA te geme lnocybe II. Butt.Soc.Myc.F~. 48, Kuhn~,R. og J.BoUM~~ Not~ ~UA te gen~e lnocybe I. Butt.Soc.Myc.F~. 44, Kilhn~,R. og H.Romtgn~~ FtMe Anatyth.i.que d~ Champ.(gnoM ~upeu~. P~. Lange,J.E Fto4a Aga«c~ Van~. Kebenhavn. Lange,M. og O.S~6te Acta Bo~eatia. A.S~en~ no.23. Not~ on the Mac~mycet~ o6 NouheM No~y. T~o~e MMeum. T~o~e/O~to. Mo~~.M Fungo~um Ra«o~ leon~ Coto~e, PM.t VII, Vaduz. Mo~~;M V~e Roh~nge und Btatt~p~ze (Aga«cat~). In Kt. ~.gamen6to4a, Band IIb/2. %.bemb.au6t. Natho~t-W~daht, T Some unmuat Aga«~ 6Mm SWeden. F«e ~~ VI, 5. Pegt~,V.N. og T.W.K.Young BM~~~po~e 6o~ ~the~~ ~h ~pee~~ on lnocybe. Kew Butt. 26,3,

169 165 PhilL<..p.l>, R MILI>h!Womll and othvr. ~ungi o 6 G11.e.a.t BJrJ.ta..in K. Ewwpe.. London. Sc.huliiWln,O. von ZU!l Ke.nntnil> dvr. &u.idiomyc.e.te.n Hnnta.nd.l>. Kall.l>te.niel v, Sta.ngl,J BUtllage. zu!l Ke.nntnil>.~>e.Ue.neJt Inoc.ybe.n. Nlt.4: Inoc.ybe. bouonu lle.im in dvr. VllJUa..tWn.~>blte.ile. ihllvr. Fo111ne.n. Cuk.Myk. 28,3, Stangl,] Vie. e.c.kig.~>pollige.n Ri.l>.~>pi.l'.ze. (1). Ze.itl>c.hll.6.Pilzkunde. 41, Stangl,] Vie. e.c.kig.~>pollige.n Ri.l>.l>pi.l'.ze. (2). Ze.itl>c.hll.6.Pilzkunde. 42, Sta.ngl,J. og M.Ende.ll.l'.e Butimmung.l>.l>c.h.I'.ILI>.I>e..l'. 6Uil e.u!lopail>c.he. e.c.kig.~>pollige. Ri.l>.l>pi.eze. ISubge.niLI> Inoc.ybe.). Z.Mykol. 49, 1, Tlligaux,A Valliabi.l'.ite. d'inoc.ybe. ovatoc.y.~>ti.l> Kuhn.-BoUil.l>. Voc..Myc.. XI, 41, 1-8. ut v in e.n, T SUUil.l> ie.nio pcl.6 ll e..l'..6 inkl We.hott,O To ieyne.6atie.nde. tlle.vluoppvr. IInoc.ybe. Fit.). Agallic.a 2,3/4, Wintvr.ho66,W. e.t Cl.l' Voll.l'.au6ige. Rote. li.l>te. dvr. GIWMpilze. IMak!Wmyze.te.n). NatUil.l>c.hutz. Aktue.U. NIL. I. 4. VLWite.llte. + ne.ube.a~tbe.ile.te. Au6lage.. O.~>tmoe.,K Okologi.l>ke. og.l>o.l>iologil>ke. unde.ll.l>eke..l'..l>vr. av.~>toll.60ppvr. i belll.6kog.i>mm6wtni A./>. llove.d6ag.60ppgave. i.l>pe.-.l>ie.u bota.nikk lc.and.lle.a.l'..). Unive.ll.l>ite.te.t i O.~>lo lupubl.).

170 HEFTE NR SIDE / 1'1-n!A-1-D>EN' Mniaecia Jungermanniae (Nees: Fr.) Boud., funnel i 0stfold Kirsten Borse Halver5ert; Botanisk avd., Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1045 Blindern, Oslo 3 Kjersti Gravningen, Botanisk avd., Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1045 Blindern, Oslo 3 Under v~rens 1orste sopptur sammen med medlemmer av Fredrikstad soppforening i Veum-skogene 5. mai i ~r gjorde vi et morsoret soppfunn p~ en liten levermose i skogsbunnen. Et bl~gront overtrekk p~ levermosen tiltrakk seg v~r oppmerksomhet. I lupen ~penbarte det seg noen sma, tettsittende, skiveformete, bl~gronne begere fra 1/5-3/4 mm i diameter. ~;tter a ha presentert iunnet for ekspertisen(roy Kristiansen og Trond Schumacher) ble navnet Nniaecia jungermanniac gravd fram. Soppen er tidlic;ere bare funnet en gang i Norg~(Eckblad 1975). Ettersom H. junr;ermanniae er ny for 0stfold, ioynefallende (men liten) og ganskc silckert oversett, vil vi presentere en kort beskrivelse av materialet, Fruktlegemer skiveformete, bl~gr0nne, 0.2-0,75 mm i diameter. Yttersiden jevn, glatt, av samme farge som hymeniet. Spredt eller i sma lclynger pa blader av Cephalozia sp. pil. morlcen granstubbe i skogsbunnen. Det ytre eksipulum er dannet av kuleformete til kolleformete, blagront pigmenterte celler,mens det indre eksipulum bestar av hyaline, kortsegmenterte hyfer. Intercellul<:':)rt ses en amorf, gelatinos substans. Asci er urn lange,ll-16 urn brede, kolleformete, tykkve~::gete med fortykkede vegger i toppen, 8-sporete, ascuspore tar ikke farge i Helzers reagens(j -). Parafysene er tril.dformete,septerte, rette, i toppen klubbetil lculeformet utvidet til 6-9 urn. Parafysene er fargete p.c.a. blagront pigment i celleveggene. Sporene er hyaline,encellete, hredt ovale til pffireformete til bredt halvrn~neformete, av urer;elmessig form og storrelse, fra x 7-10,5 urn.

171 167 l'lniaecia junger1llanniae er en liten inoperkulat dislcomycet.dens systematislce plassering er uklar. Dennis(1978) putter den i farnilien Lecideaceae i ordenen I,ecanorales, mens Korfn973 ) f0rer den til familien Leotiaceae i ordenen Leotiales. Det som i f0rste reklce karalcteriserer arten og slekten er de sma apotheciene, de k011eforrnete, fortykkede asci som ilcke tar farge i Helzers reac ens og det apeslelle levesettet som epifytter pa representanter innen leverrnoseordenen Jungerrnanniales. 11. jungerrnanniae er en varart, og vart funn plasserer seg ogsa inn i rekken av funn om varen. Soppen er grundig beskrevet og avbildet i farger hos TIoudier(1910). For vrig er arten nylig rapportert fra Sverige, for f rste gang, hvor den er funnet flere steder (Hallingback ). En ta,kk til Trond Schumacher oe; 0stfold-' gj engen' for god hj elp oc godt selskap. Dette b0r vi e;jenta! SUMMARY. '!.his is the second re[x)rt of the minute inoperculate discanycete Mniaecia j tmgerrnanniae (Nees : Fr. ) Boud. in Norway,previous1y aniy kn= fran one find in Western Norway. 'Ihe new find is fran Fredrikstad camrunity,0stfold county,se Norway,\oIhere i t is growing on the live=rt Cephalozia sp. on a rotten trunk of spruce. Litteratur B ou dier, ~ Icones Mycologicae. Paris. Dennis, R.W.G British Ascomycetes. Vaduz. Ec ktl ad, F.-E BidraG til Vestlandets soppflora. Blyttia 33: Hallingback, Tomas Mniaecia jungermanniae (Fr.) Boudier. G teborg Svampklubb,Arsskrift, leorf, R. p Discomycetes and Tuberales. - In: Ainsworth, G. C., Sparrow, F.K. & Sussman,A.S.(eds.), The fungian advanced treatise, vol IV A. Nevi York, pp

172 [ AGARICA 5.ARG. HEFTE NR SIDE 1&8 VI GRA TUl ERERI Dr.philos. Klaus Hoiland. Cand.real Klaus H iland, velkjent blde som mykolog, botaniker og i mili vernsammenheng, forsvarte offentlig sin avhandling "Cortinarius Subgenus Dermocybe" for den filosofiske doktorgrad '/ed Universitet i Oslo, fredag den 22.juni Torsdag 21. juni 1984 holdt doktoranden to pr veforelesninger, E rst o ver selvvalgt emne: "Kjemotaxonomi og fylogeni innen Boletales : senere over oppgitt emne: "Det moderne biologiske artsbegrep anvendt pa Agaricales og belyst med eksperimentelle unders kelser." Opponenter var Professor M.Moser, Universitetet i Innsbruck og Dosent Dr. Lennart Holm, Uppsala Universitetet. Professor Finn-Egil Eckblad var 3.medlem i bed mmelseskomiteen. Disputasen ble ledet av Professor Rolf Y,Berg, Botanisk Hage og Museum, Oslo. Dette er kun den tredje doktorgrad i mykologi gjennom aile tider i Norge. Annen gang var i 1968, da Professor F.-E. Eckblad tok sin doktorgrad pa operkulate discomyceter. Pa 30-tallet tok statsmykolog J rstad sin doktorgrad pa rustsopper. Altsa - vel blast, Klaus, og lykke til med videre arbeide!