NOTAT Oppdragsnr.: Notatnr.: Side: 1 av 9

Transkript

1 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 1 av 9 Til: Fra: Franzefoss AS Norconsult AS v/marianne Bjørkenes og Peter Balslev Dato: 1. mars 20 REVIDERT HANDLINGSPLAN FR REDUKSJN AV NITRGEN FRA FRANZEFSS PUKK AS PÅ LIERSKGEN INNLEDNING Fylkesmannen i Buskerud har etter tilsyn gitt en anmerkning vedrørende fare for tilslamming samt påpekt et avvik vedrørende uakseptabel stor tilførsel av nitrogen til Gjellebekk og deretter Damtjern. Det er utarbeidet en handlingsplan etter pålegg fra fylkesmannen hvor forskjellige løsninger for å redusere nitrogenutslippene blir vurdert. Fylkesmannen har i nytt brev (13. januar 20) vedtatt endelig frist for innsendelse av handlingsplan for nitrogenutslipp til Gjellebekk. Fylkesmannen mener sprengningsaktiviteten i pukkverksområdet medfører uakseptabelt utslipp av nitrogen til bekken. På bakgrunn av dette har Norconsult revidert handlingsplanen på oppdrag fra Franzefoss. KILDER G NITRGENTRANSPRT Det er 4 bedrifter (Franzefoss pukk, Norbetong, Norpel og NCC Roads) som har virksomheter på det aktuelle området på Lierskogen. Det antas at Franzefoss pukk bidrar med den største delen av det nitrogen som er funnet ved utløpet fra området. Norbetong har også blitt oppfordret av fylkesmannen til å vurdere sine utslipp av nitrogen og suspendert stoff. Mesteparten av nitrogenmengden kommer sannsynligvis fra udetonert sprengstoff som fester seg på steinflatene. Nitrogen er lettløselig og løses i vann som kommer i kontakt med steinen og blir deretter transportert med vannet. Alt overflatevann fra pukkverket og Norbetong antas å samles opp og ledes i rør til en liten dam midt på området. Vannet herfra renner delvis i rør og delvis i åpen grøft ut til et våtmarksområde i nedre del av området. Syd for pukkverket ligger Tranby landskapsvernområde og Gjellebekkmyrene naturreservat. Etter våtmarksområdet renner vannet ut i en liten bekk, som deretter drenerer til Damtjern ved Liertoppen. Ved befaring langs bekken, og etter samtaler med kommunen, lokale og ansatte ved pukkverket er det ikke funnet noen kjente kilder langs bekken oppstrøms pukkverket som vil lede til økt nitrogenkonsentrasjon i bekken. Bekken kommer fra et boligområde (Svenskerud). Alle husstander er knyttet til kommunalt avløpsnett, og overvann dreneres mot vest. Noe overflateavrenning fra boligområdet vil likevel muligens kunne drenere til Gjellebekk. Forøvrig er nedslagsfeltet hovedsakelig skog. Fra flyfoto ser det ut til å være hogstflater i området. Hogst kan føre til økt utvasking av nitrogen fra jordsmonnet (Økland og Økland, 1998). Disse forholdene kan muligens forklare nitrogeninnholdet i Gjellebekk. Det er også en mulighet at andre nitrogenkilder oppstrøms pukkverket ikke er identifisert. Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

2 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 2 av 9 PRØVETAKING Lier kommune har i løpet av 2008 og 2009 overvåket vannkvaliteten i Damtjern med tilløpsbekker, hvorav utløpet fra Franzefoss pukk på Lierskogen til Gjellebekken (som deretter drenerer til Damtjern) var en av prøvelokalitetene. Det ble utført 9 prøvetakingsrunder i 2008 og 8 i Ved de siste to prøvetakingene i 2009 ble det etter avtale med Franzefoss også tatt en prøve i bekken oppstrøms pukkverket. Hensikten var å undersøke Franzefoss sin påvirkning på bekken. I mai 2009 ble det utført en utvidet prøvetaking av Franzefoss på 4 lokaliteter på og ved pukkverket. Hensikten var å kartlegge kilder for nitrogen, renseeffekt i myrområde mellom pukkverket og Gjellebekken samt å vurdere påvirkningen på Gjellebekken. Franzefoss har også tatt prøver i februar 20 på pukkverket og ved utløpet. Det ble ikke tatt prøve av bekk oppstrøms pga. mye snø. Prøvepunkter er vist på kart i Figur 1. Kum v/finverk NCC Raods Bekk oppstrøms pukkverk Norbetong Gjellebekk Norpel Åpen kum v/ vekt Myr Dam Franzefoss/ Myr v/norpel Figur 1. Kart med prøvepunkter (røde punkter). Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

3 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 3 av 9 Analyseresultater fra prøvetakingene utført av Lier kommune og Franzefoss er sammenstilt i Tabell 1 nedenfor. Fullstendige analyserapporter fra prøvetakingen i mai 2009 og februar 20 er vedlagt. I mai 2009 ble det målt vannføring ved innløpet til myrområdet (ut fra pukkverket) og i Gjellebekk oppstrøms pukkverket. Vannføringen ble målt til ca. 7 l/s respektive ca. 0,7 l/s. Det må understrekes at disse målingene er enkle målinger i felt og nøyaktigheten er derfor relativt dårlig. I tillegg gjenspeiler disse målingene kun et øyenblikksbilde akkurat ved det tidspunktet de ble utført. Vannføringen varierer sannsynligvis betydelig avhengig av nedbør og årstid. I februar 20 var vannføringen ca. 1 l/s ved utløpet fra pukkverket. Tilstandsklasser for tot-n er vist i Tabell 2. Tabell 1. Analyseresultater fra prøvetaking av Lier kommune i 2008 og 2009, og fra prøvetaking utført av Franzefoss i mai 2009 og februar 20. Prøvelokalitet Alle konsentrasjoner i mg/l Tot-N N3-N Suspendert stoff KF Prøver tatt av i 2008 (snitt fra 9 prøver) Snittkonsentrasjoner (min-max verdi) Dam Franzefoss 7,6 (3,3-,0) 6,9 (3,4-9,8) 9 (<0,6-42) i.a. (ut fra pukkverk) Gjellebekk ved utløp i Damtjern 3,8 (2,0-4,7) 3,6 (1,9-4,8) 3,2 (1,2-11) i.a. Prøver tatt av i 2009 (snitt fra 8 prøver) Snittkonsentrasjoner (min-max verdi) Dam Franzefoss 3,2 (2,8-3,9) 3,0 (1,6-3,8) 3,4 (1,8-6) (ut fra pukkverk) Gjellebekk ved utløp i Damtjern 2,1 (1,6-2,7) 1,8 (1,4-2,4) 4,1 (0,8-11) Prøver tatt av Franzefoss i mai 2009 Kum v/finverk 2,7 2,2 8 <30 (øvre del av pukkverk) Åpen kum v/vekt 4,7 4,0 6 <30 Dam Franzefoss 2,9 2,4 5 <30 (ut fra pukkverk) (Myr v/norpel) Gjellebekk oppstrøms pukkverket 2,1 1,5 6 <30 ppstrøms prøver tatt av kommunen i november og desember 2009 Gjellebekk 3,3 3,3 4,2 oppstrøms pukkverket (18/11) Gjellebekk oppstrøms pukkverket (16/12) 1,7 1,8 <2 Prøver tatt av Franzefoss i februar 20 Åpen kum v/vekt 7,9 5,42* <5 9 Dam Franzefoss 5,5 3,03* <5 (ut fra pukkverk) (Myr v/norpel) * målt som N3, omregnet til N3-N Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

4 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 4 av 9 Tabell 2. Tilstandsklasser for total-n (SFT 97:04) Tilstandsklasse Total nitrogen, mg/l I Meget god <0,3 II God 0,3-0,4 III Mindre god 0,4-0,6 IV Dårlig 0,6-1,2 V Meget dårlig >1,2 Resultatene fra prøvetakingen i 2009 viser betydelig lavere konsentrasjoner av både total nitrogen, nitrat og suspendert stoff enn det som er målt året før. Prøven fra 20 viser igjen noe økte konsentrasjoner. Prøvene viser som forventet at nitrogenkonsentrasjonene øker gjennom pukkverket (fra Kum v/finverk til Åpen kum v/vekt ). Dette skyldes sannsynligvis til stor del avrenning fra pukken som ligger lagret på området. NCC Roads og Norbetong sine virksomheter ligger også mellom disse prøvepunktene, men anses å gi et mindre bidrag til økningen i nitrogenkonsentrasjonen. Myrområdet ser ut til å ha en betydelig rensende effekt på vannet. I prøvene tatt i mai 2009 og februar 20 er konsentrasjonene betydelig lavere ved utløpet til Gjellebekk etter myren enn ved prøvepunktet inne på området (kum ved vekt). Reduksjonen i nitrogenkonsentrasjon (30-40 ) fra prøvepunktet Åpen kum v/vekt og Myr v/norpel kommer sannsynligvis til noen grad av innblandning av bekkevann (fortynning), men skyldes sannsynligvis i størst grad rensing i myrområdet mellom pukkverket og bekken. Fortynningen er antatt liten pga at vannføringen i bekken en ca. 1/ av den fra pukkverket. Man bør også merke seg at nitrogeninnholdet (og konsentrasjonen av suspendert stoff) ikke er betydelig lavere i bekken oppstrøms pukkverket enn ved utløpet fra pukkverket ( Myr v/norpel ). Forskjellen mellom de to prøvepunktene er kun 1-1,5 mg/l. Ved prøvetakingene i mai og november 2009 var det ingen nevneverdig påvirkning på bekken fra pukkverket. Det var lik konsentrasjon av nitrogen oppstrøms som ved utslippet. I desember 2009 er konsentrasjonen noe høyere ved utslippet enn oppstrøms. Dette kan enten bero på en påvirkning fra pukkverket, eller muligens pga at kommunen har lagt en del jordmasser rett oppstrøms prøvepunktet ved utslippet i forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelvei. Det er et lavpunkt ( dal ) mellom pukkverket og prøvepunktet oppstrøms i Gjellebekk. Franzefoss og Lier kommune som har gjennomført prøvetakingen vurderer at dette punktet ikke bør være påvirket av pukkverket. Konsentrasjonene av nitrogen er i tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) etter SFTs tilstandsklasser for ferskvann. Grensen er 1,2 mg/l for tot-n, og alle vannprøver har konsentrasjon over dette, inklusive prøver tatt oppstrøms pukkverket. Ved sammenligning med de rensekrav som er satt til konsentrasjonene i vann ut fra renseanlegg som har nitrogenfjerning (kun få i Norge) er de fleste konsentrasjonene som er målt ut fra pukkverket lavere enn hva som blir sluppet ut fra renseanleggene. Disse resipientene er sannsynligvis noe mindre følsomme enn Damtjern men sammenligningen viser uansett at konsentrasjonene er relativt lave. Det er gjort en sammenstilling av nitrogenutslippet mot produksjon og lager på pukkverket i Sammenhengen er vist grafisk i Figur 2 under. Nitrogenkonsentrasjonen ser ut til å ha sammenheng med produsert mengde pukk. Konsentrasjonene var relativt lave i 2009, men høyere i 2008 da det ble sprengt dobbelt så mye stein. Det ble brukt samme type sprengstoff (anolitt og slurry). En del av sprengningen foregikk lengre ned i bruddet i 2007/2008 enn i 2009, nærmere Gjellebekk. Dette kan også være en forklaring på den høyere konsentrasjonen i 2008 sammenlignet med Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

5 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 5 av 9 Figur 2. Sammenheng mellom produksjon av pukk og nitrogenutslipp (tot-n) METDER FR REDUKSJN AV NITRGEN 1. Rensing av nitrogenholdig vann Nitrogenet finnes hovedsakelig i form av nitrat. I rennende vann er det ganske uskadelig, men i stillestående vann, sjø og fjord kan det gi vekst av alger mm., og dermed forringe vannkvaliteten. Nitrat fjernes hovedsakelig på to måter i naturen, enten ved opptak som næring i planter og alger, eller ved denitrifikasjon. Denitrifikasjon krever også en karbonkilde. Analyseresultatene fra prøvetakingen i mai 2009 gir en konsentrasjon av KF som er < 30 mg/l (dvs under deteksjonsgrensen). Dette medfører at det er usikkert om der er tilstrekkelig med organisk stoff tilstede for denitrifikationsprosessen. Målinger i 20 viser KF på 9- mg/l. Det har blitt vurdert å lage et kunstig renseanlegg, f.eks et biofilmanlegg i en eksisterende eller kunstig laget dam. For at denitrifikasjonsprosessen skal virke må det tilsettes en ekstern karbonkilde ved kontinuerlig dosering for å fjerne nitratet. Denne metoden vurderes å være altfor omfattende og kostbar i forhold til nitrogenkonsentrasjonene i vannet. Det anbefales derfor at benytte naturens egne metoder, gjerne sammen med andre nitrogenreduserende tiltak, for å minske nitrogenkonsentrasjonene. 1a. Rensning med vannplanter Noen vannplanter har et stort opptak av fosfor og nitrogen. Man bruker vannplantene til å forhindre tilslamming p.g.a algevekst i næringsrike vanndammer, f.eks hagedammer, vannhull på golfbaner etc. som helst skal se pene ut og som ikke må lukte pga. eutrofiering og forråtnelse av døde alger. Uansett hvilke typer vannplanter som velges, må disse høstes for å fjerne det nitrogen som har blitt tatt opp i dem. Planter krever både nitrogen og fosfor, så muligens vil det være behov for å tilsette noe fosfor for at sikre veksten. Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

6 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 6 av 9 Følgende plantetyper egner seg til formålet: Krepseklo (Stratiotes aloides) Vasspest (Elodea canadensis) Tjønnaks (Potamogeton) Nøkkerose (Nymphaeaceae) Figur 3. Bilder av vekster som kan brukes for nitrogenfjerning. Fra venstre til høyre: krepseklo, vasspest, tjønnaks og nøkkerose Det er mulig å utvide eksisterende dam på pukkverksområdet eller grave en ny dam på myrområdet. Et grovt anslag av nødvendig overflate på dammen for rensningen er m 2. Plantene er relativt dyre, så det må forventes en investering i størrelsesorden NK (usikkert tall). Hvor stor renseeffekten vil bli med denne løsningen er foreløpig usikker. Dertil vil effekten av en dam utebli i vinterperioden med isdekke og i perioden om våren før der er vekst i plantene. En dam uten beplantning av særlig nitrogenkrevende planter vil kunne fjerne ca. 400 kg N/år (Danske erfaringer anvendt av Skov- og Naturstyrelsen i Danmark). En dam anses å ha en begrenset effekt og da kun i sommerhalvåret. I tillegg har Lier kommune gitt innspill til Franzefoss om at de ikke ønsker fremmede planter i naturvernområdet som kan spre seg og forandre artssammensetningen. 1b. Rensning i beplantet grusfilter Prinsippet bak et beplantet grusfilter er dels denitrifisering via biofilm og hydrolyse av karbon i filteret, og dels opptak av nitrogen som næring i takrørsplantene. Franzefoss har foreslått å plassere filteret ved siden av Norpel-bygget. Dette er tatt opp med grunneier og vil også bli tatt med i en reguleringsprosess som pågår. En alternativ plassering av grusfilteret er på myrområdet. Dette er imidlertid ikke ønskelig pga at dette området er regulert til friluftsområde og det er også viltområde. I tillegg er det ønskelig å utnytte den naturlige renseeffekten i myren. Ved dimensjonsberegningene for filteret er det brukt en vannmengde fra pukkverket på 6-8 l/s (målt ved prøvetaking i mai 2009). Filtret anlegges som et horisontalt gjennomstrømningsfilter. Det forutsettes en overflatebelastning på 60-0 l/m 2 *h, som er ganger høyere enn det som beregnes for spillevann fra husholdninger, men filteret anlegges med vesentlig grovere grusfraksjoner, som gir god gjennomstrømningshastighet. I tillegg er vannet relativt rent mhp innhold av suspendert stoff, hvilket gjør at tetting av filteret unngås. verflatearealet på filtret skal være m 2. ptimale dimensjoner er ca. m bredde * 30 m lengde. Filtret beplantes med takrør (pragmetis Australis) som potteplanter, ca. 2 per m 2 (se Figur 4). Rotsystemet vil i tillegg til opptak at næringsstoffer også sikre at permeabiliteten i gruslaget er stor nok. Takrørerne plantes i perioden mai - september. Takrør er vurdert til å være den eneste plante som er egnet til formålet pga. plantenes særlig dype rotnett. Takrør er dessuten naturlig forekommende i Norge i næringsholdige sjøer, og vil ikke spre seg vesentlig utenfor selve grusfilteret, som er det eneste voksested med næringsrikt vann. Eventuelt vil takrørsplantene med tiden bre seg til myren hvor det er forhøyet nitrogenkonsentrasjon, og dette må anses som positivt, fordi nitrogenopptaket vil kunne øke pga. denne planten. Renseeffekten for nitrogen forventes å være 30-60, avhengig av dannelsen av anaerob biofilm i filtret og mengden av tilgjengelig karbon. Plantene tilfører en mindre mengde organisk karbon som anvendes til Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

7 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 7 av 9 denitrifikasjon bl.a. gjennom hydrolyse av døde rotdeler. I tillegg må plantene etter noen års vekst høstes for å fjerne opptatt nitrogen. Etter at grusfilteret er anlagt vil det gå et par år før man oppnår full renseeffekt. Filtret bygges opp med cm stein i fraksjonen mm, cm stein i fraksjonen 8-16 mm og - 20 cm stein i fraksjonen 4-8 mm som øverste lag. Plantene settes i det øverste laget. I innløpet og utløpet av filteret etableres kanaler, med stein i fraksjonen mm. I tillegg etableres det fordelingsdrenering i kanalene og en rensebrønn. Ved utløpet av filtret etableres en overløpsterskel / evt. skyvespjeld, så vannet ved for høyt nivå over filtret går i overløp til bekken, hvis vannføringen er for stor. Bredden på grusfilteret er avpasset etter vannhastigheten gjennom filteret. Dybden av filteret er avpasset etter utbredelse av rotnettet fra takrørsplanterne. Dimensjonene på filteret bør derfor ikke fravikes vesentlig. Prinsippet er vist i Figur 5 og Figur 6. I tillegg er det lagt ved et kostnadsoverslag for etablering av grusfilteret. verslagspris for etableringen av anlegget, inklusive prosjektering, utførende og tilsyn er NK. A Bekk - innløp Innløpskanal Beplantet horisontalt grusfilter Utløpskanal Figur 4. Takrør som brukes for å beplante grusfilteret. A Bekk - utløp verløpskant Figur 5. Planskisse av grusfilter Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

8 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 8 av 9 Tilløpskanal med drenering og rensebrønn Utløpskanal med drenering og rensebrønn Figur 6. Snitt A-A av beplantet grusfilter 2. Forandring av sprengingsmetode og sprengstoff Det er vurdert om det hadde vært mulig å benytte seg av annet sprengstoff med mindre mengde nitrogen. I tillegg er det vurdert om en annen sprengningsmetode enn den som brukes i dag vil gi mindre mengde udetonert sprengstoff (mindre nitrogen). Per dags dato brukes det anolitt som sprengstoff samt en del slurrysprenging. Franzefoss pukk har vurdert å gå over til å bare bruke slurry men det er konkludert med at dette sannsynligvis ikke vil gi noen merkbar gevinst mhp. reduksjon i nitrogenutslippet. 3. Påslipp på kommunalt nett Et annet tiltak som er vurdert er å slippe det nitrogenholdige vannet fra pukkverket på kommunalt nett. Dette har vist seg ikke å være aktuelt. Kommunen ønsker ikke påslipp av vannet på det kommunale nettet. 4. Vasking av stein I sammenheng med sprenging av tunneler blir sprengsteinen av og til vasket for å fjerne finstoff og nitrogenholdig udetonert sprengstoff. Norconsult vurderer at denne metoden ikke vil gi ønsket effekt i dette tilfelle. Mengden nitrogen på sprengsteinen vil være den samme uansett om den vaskes av med regnvann eller i tillegg ved vasking av steinen. Forskjellen vil kun ligge i graden av fortynning. Problemet med håndteringen av nitrogenholdig vann vil fortsatt gjenstå. 5. Avskjæring av vann Avskjæring av vann oppstrøms pukkverket er vurdert. Trolig er kost-nytte effekten svært liten, og vannmengdene man kan samle opp er trolig minimale. 6. Fjerning av lagerhaug Mesteparten av pukken som er lagret på området må være der for å kunne møte etterspørselsen fra kundene til Franzefoss. Imidlertid har Franzefoss en avtale med Lier kommune om å fjerne en haug med finstoff som ligger i den nedre delen av bruddet. Finstoffet er restprodukt fra knusingen, med fraksjon 0-4 mm. Det er sannsynlig at avrenning fra denne haugen inneholder forhøyede konsentrasjoner av nitrogen, og fjerning av denne vil muligens bidra til en redusert utvasking av nitrogen og lavere nitrogenkonsentrasjoner i vannet som drenerer til Gjellebekk. Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

9 Norconsuh å NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Side: 9 av 9 KI\KLUSJNER Vannprøvetakingen i viser at nitrogenutslippet fra pukkverket er noe varierende. Eventuell annen tilførsel av nitrogen til Gjellebekk oppstrøms pukkverket er vurdert. Det er tatt flere vannprøver oppstrøms i bekken, og det er gjort befaring langs bekken (Franzefoss). I tillegg er det etter samtale med kjentmann i kommunen ikke funnet andre nitrogenkilder i området. En sammenstilling av nitrogenkonsentrasjoner med produksjonen viser at det er en sammenheng mellom produsert mengde og nitrogenkonsentrasjoner i utslippet. Franzefoss anser at deres aktivitet sannsynligvis har betydning for nitrogentilførselen til Gjellebekk når produksjonen er stor, mens påvirkningen er mer begrenset når produksjonen er lav som i2009. De "lave" konsentrasjonene vil også være problematiske i en eventuell renseprosess. Det vil derfor være vanskelig å oppnå en høy grad av rensing med de metoder som er foreslått. Videre ser det ut til at vannet renses en del i den eksisterende myren (ca. 40 o/o reduksjon inkludert noe fortynning). Det vil også kunne oppnås en forbedret effekt ved å optimere fordelingen av utløpet til myren slik at en større del av myren blir aktiv. Danske erfaringer (Skov- og Naturstyrelsen) viser at det kan fiernes mellom 200 og 800 kg Niha/år i "våde enge" (myr), så dette vil ikke være tilstrekkelig som eneste rensing. Rensing med vannplater ville muligens kunne være et forbehandlingstrinn før myren. Renseeffekten er som nevnt foreløpig usikker. En utnyttelse av vannplanter i dammen oppstrøms myren anses å ha begrenset effekt sammenlignet med grusfilteret og myren. Det anbefales at det etableres en renseløsning i to trinn vha. et grusfilter etterfulgt av en forbedret utnyttelse av myren. Dersom det blir bygget grusfilter før myren vil total renseeffekt for grusfilter og myr være 50-75o,med den usikkerhet som tidligere er beskrevet for plantebasert rensing. Vi forventer at denne renseløsningen i to trinn vil kunne redusere nitrogenutslippet til et nivå tilsvarende nåværende konsentrasjon i Gjellebekken oppstrøms pukkverket, dvs. til 1-3 mg N/I. I perioden med god vekst i takrørsplantene kan konsentrasjonen forventes å ligge ennå lavere (0,5 mg/l), men det vil alltid være en viss usikkerhet forbundet med plantebasert rensing. Grusfilteret vil ha sin fulle effekt ca.2 är etter etableringen. I tillegg vil Franzefoss f erne en haug med finstoff (restprodukt fra knusingen) som ligger lagret i den nedre delen av bruddet. Franzefoss regner ikke med at omreguleringen er ferdig før tidligst auguslseptember 20. Med bakgrunn i at plantene må settes mai-september vil det dermed være vanskelig å ñ bygget grusfilteret før til sommeren 201 I. Haugen med finstoff skal flyttes før I. juli 20. Sandvika, l. mars 20 Peter Balslev Vedlegg: l. Prisestimat for våtmarksfilter 2. Analyserapport fra prøvetaking i mai 2009 Analyserapport fra prøvetaking i februar 20 Tabell med resultater fra Lier kommunes prøvetakinger i 2008 og2009 Postboks 626, 1303 SANDVIl(A, Vestfiordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dokveviderthandl ngsplan\handlingsplan_nitrogenfranzefoss revdoc

10 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Vedlegg: 1 VEDLEGG 1 Kostnadsestimat for etablering av grusfilter Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

11 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Vedlegg: 1 ØKNMIBILAG ANLÆGSMKSTNINGER Efterpolering- beplantet grusfilter Franzefoss ANTAL ENHED ENH. PRIS SUM 1 Arbejdsplads 1,01 Arbejdsplads 5 ent.sum Jord arbejde 2,01 Afrømning af 0,3 m muldjord. Muldjorden lægges i depot til senere udlægning på volde. Evt. overskudsjord udjævnes på nærliggende arealer. 120 m ,02 Afgravning af råjord (alt sprængning af fjell), afretning og opbygning af volde på areal med bredde m, længde 32 m i 1,5 m's dybde 480 m ,03 Levering og indbygning af filtergrus Nøddesten mm, 40 cm 128 m Ærtesten 8-16 mm, 20 cm 64 m Perlesten 4-8 mm, 20 cm 64 m Tilløb/afløbskanal Nøddesten mm 8 m Håndsten, mm 8 m ,04 Evt Levering og udlægning af stabilgrus for gravemaskiner 200 m cm tykkelse. 2,05 Udlægning af 0,30 m muld incl levering og evt.såning af græs 150 m Ledninger 3,01 Levering og etablering tilløbs og afløbsdræn Ø 145 PVC 20 m ,02 Levering og etablering af Spulebrønde Ø315 2 stk Maskin- og elinstallationer. 4,01 Levering ogetablering af overløbskant 1 stk Planter 8,01 Levering og udplantning af tagrør 2 stk/m2, 1½ liters potter m/min. 12 skud, leveret og udplantet 640 m uforudsete udgifter Uforudsete udgifter iform af eventualydelser á Projektering og tilsyn Projektering Tilsyn ENTREPRISESUM, incl. projektering og tilsyn NK Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

12 NTAT ppdragsnr.: Notatnr.: Vedlegg: 2 VEDLEGG 2 Analyseresultater fra prøvetaking i mai 2009 og februar 20, samt tabell med resultater fra Lier kommunes prøvetaking Postboks 626, 1303 SANDVIKA, Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon Telefax n:\501\27\ \dok\revidert handlingsplan\handlingsplan_nitrogen franzefoss_rev.doc

13 Delsvar ffisiell sluttrapport oversendes senere Analycen Franzefoss Pukk AS Ingolf Ellefsen Postboks Rud Lab.nr. Kundenummer Prøvetype NV Vannprøve Side 1 (1) Merket Kum v/finverk Tatt ut Prøvemottak Delsvar utskrevet Parameter E.coli Nitrat+nitritt ph Nitrogen total Ammonium Turbiditet Suspendert stoff, SS Kjemisk ksygenforbruk-cr Resultat < <30 Enhet ant/0 ml ph FTU mg/l mg/l Måleu Ref/Metode basert på Coliert 18-Quantitray NS-EN IS NS NS NS-EN IS NS-IS NS IS 6060 Lab Y

14 Delsvar ffisiell sluttrapport oversendes senere Analycen Franzefoss Pukk AS Ingolf Ellefsen Postboks Rud Lab.nr. Kundenummer Prøvetype NV Vannprøve Side 1 (1) Merket Sidebekk v/myr Tatt ut Prøvemottak Delsvar utskrevet Parameter E.coli Nitrat+nitritt ph Nitrogen total Ammonium Turbiditet Suspendert stoff, SS Kjemisk ksygenforbruk-cr Resultat < <30 Enhet ant/0 ml ph FTU mg/l mg/l Måleu Ref/Metode basert på Coliert 18-Quantitray NS-EN IS NS NS NS-EN IS NS-IS NS IS 6060 Lab Y

15 Delsvar ffisiell sluttrapport oversendes senere Analycen Franzefoss Pukk AS Ingolf Ellefsen Postboks Rud Lab.nr. Kundenummer Prøvetype NV Vannprøve Side 1 (1) Merket Myr v/norpel Tatt ut Prøvemottak Delsvar utskrevet Parameter E.coli Nitrat+nitritt ph Nitrogen total Ammonium Turbiditet Suspendert stoff, SS Kjemisk ksygenforbruk-cr Resultat < <30 Enhet ant/0 ml ph FTU mg/l mg/l Måleu Ref/Metode basert på Coliert 18-Quantitray NS-EN IS NS NS NS-EN IS NS-IS NS IS 6060 Lab Y

16 Delsvar ffisiell sluttrapport oversendes senere Analycen Franzefoss Pukk AS Ingolf Ellefsen Postboks Rud Lab.nr. Kundenummer Prøvetype NV Vannprøve Side 1 (1) Merket Åpen kum v/vekta Tatt ut Prøvemottak Delsvar utskrevet Parameter E.coli Nitrat+nitritt ph Nitrogen total Ammonium Turbiditet Suspendert stoff, SS Kjemisk ksygenforbruk-cr Resultat < <30 Enhet ant/0 ml ph FTU mg/l mg/l Måleu Ref/Metode basert på Coliert 18-Quantitray NS-EN IS NS NS NS-EN IS NS-IS NS IS 6060 Lab Y

17

18

19 Lierskogen - handlingsplan Vedlegg 2 Resultater fra Lier kommunes vannprøvetaking Bekk Gjellebekk (nedstrøms) E.coli ph Total fosfor Total nitrogen Ammonium Nitrat/nitritt Turbiditet Suspendert stoff Prøvedato Ant. / 0 ml µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l FNU mg/l ,9 16, , ,12 6, ,4 1, , ,8 2, ,04 13, < ,7 4, ,07 16, < ,3 2, ,93 12, < , ,02 7, < ,71 1, , ,5 1, , ,9 2, , , , ,88 0, > ,4 4, , , ,9 3, ,3 7, ,53 < , , , ,2 <2 Sedimentasjonsdam Franzefoss (utløp) E.coli ph Total fosfor Total nitrogen Ammonium Nitrat/nitritt Turbiditet Suspendert stoff Prøvedato Ant. / 0 ml µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l FNU mg/l , , ,2 7, , ,8 6, ,06 15, ,5 8, ,83 14, < ,8 3, ,11 11, ,09 7, < ,88 1, , ,39 < 0, , , ,4 < ,58 2, , ,45 1, >200 8, , , , , ,1 9, , ,35 < , ,4 4, <1 8, , ,64 <2 Bekk Franzefoss (oppstrøms) E.coli ph Total fosfor Total nitrogen Ammonium Nitrat/nitritt Turbiditet Suspendert stoff Prøvedato Ant. / 0 ml µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l FNU mg/l mai 2009 (tatt av Franzefoss) , , ,2 4, <1 8,2 < , ,1 <2