STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE"

Transkript

1 J -t- STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE Årsrapport for 1978 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN ØSTERÅS - TLF. 02/ ' m.t w m

2 Innhold INNLEDNING Organisasjonsdiagram Stab Side V VI STRÅLEHYGIENEN I NORGE ET TILBAKEBLIKK 1 STATISTIKK 10 Tilsyn 10 Undervisning 11 Persondosimetri 12 STRALEMEDISINSK SEKSJON 13 PUBLIKASJONER OG RAPPORTER 14 MEDLEMSKAP I RAD, KOMITEER, UTVALG 15 i I III

3 ADMINISTRASJON AV STRÅLEVERN i KLAGE RE 11 SOSIALDEPARTEMENTET HELSEDIREKTORATET i STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE AD HOC UTVALG BRUKER Fig. /. ORGANISASJON AV STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE AVDELING I STRÅLEVERN VED BRUK AV STRÅLING I MEDISIN PERSON DOSER UNDER- VISNING AVDEUNG II STRÅLEVERN VED BRUK AV STRÅLING I INDUSTRI OG FORSKNING Fig. 2. å 'Si

4 STAB I 1978 har Instituttets stab omfattet følgende fast ansatte, eventuelt vikarer i faste stillinger: Direktør Overlege Avdelingssjef Kristian Koren Finn Devik Leiv Berteig Jon Flatby Laboratorieførstefysiker Arne Jørgen Moe Erik-Anders Westerlund Torolf Berthelsen Halvor Fosmark Helge Aamlid Laboratoriefysiker Ingeniør Tekniker Preparant Røntgenassistent Konsulent Adm.sekretær Steinar Backe Liv Gjertsen Gunnar Saxebøl Erling Stranden Tor Wøhni Petter Arneberg Arvid Hauknes Wenche Jellum Lars Hauge Linda Kvalsund John Nyhus Thor H. Reiss Else Kirkesjøberg Astrid Mortensen (sluttet ) VI tsf 1

5 Kontorfullmektig Eva Gøytil Klokk (deltid) _ v. < Bjørg Bakkerud Åshild W. Lingaas Ruth Nielsen Ragnhild Tangnes Liv Thon (deltid) (deltid) (deltid) (sluttet ) (deltid) (fra ) ( r Kontorassistent Bodil Karlsen Kjellaug Mo Kari Thunem (deltid) (sluttet ) (vikar) Vakt- og varmemester Arne Bjørkan VII

6 i Strålehygienen i Norge Et tilbakeblikk KRISTIAN KOREN Spørsmålet om et vern mot ioniserende stråling er gammelt. Alt ved århundreskiftet, noen år etter at røntgenstrålene var oppdaget og det naturlig radioaktive element radium funnet, ble man klar over at det måtte utvises forsiktighet med stråler. Grunnen var at en del bestrålte personer viste dels tidlige, dels forsinkede forbrenninger og andre alvorlige skader. I 1923 sendte Norsk Forening for Medicinsk Radiologi et forslag til Sosialdepartementet om «foranstaltninger til å beskytte pasienter, leger og sykepleiere mot fare ved opphold og arbeid i røntgen-radium-instituttet». Det lovutkast departementet deretter utarbeidet, ble imidlertid ikke fremmet for Stortinget, bl. a. fordi det av måletekniske årsaker var for vagt. Særlig vanskelig var det fordi det ikke var fastlagt en almengyldig måleenhet for stråler. Utkastet er allikevel interessant fordi det tar opp vern også av pasienten og ikke bare betjeningen på stedet. I året 1924 begynte man i Stockholm en virksomhet som senere skulle få betydning for det kommende strålevern i Norge, ja for såvidt også andre steder i verden. Doktor, senere professor, Rolf M. Sievert, satte i gang et Fysisk Laboratorium ved Radiumhemmet for å legge grunnlaget for måleteknikken ved sykehusets strålebehandling. Laboratoriet tok derfor i første omgang ikke sikte på et egentlig strålevern, men på å utvikle intrumenter som kunne gi pålitelige mål for stråledoseringen. Sieverts etterfølgende årsrapporter viser hvorledes han fortsetter sitt utviklingsarbeide. For 1926 omtaler han en «galvanometeranordning» med hvilken han har prøvet å måle stråling i den foreslåtte internasjonale R-enhet. Videre nevner han laboratoriets «ambulerende avdeling» og opplyser at det er foretatt oppmåling av bestrålingsanleggene ved ni andre sykehus i Sverige. Rapporten for 1927 omtaler særlig oppmåling av hospitalets nyinnkjøpte radium, både før og etter at det ble pakket i tuber. Interessant er det også å se at Robert Thoræus dette år utviklet det strålefilter som senere skulle bære hans navn og som var tema for hans doktorarbeide. Thoræus hadde tydeligvis ovenatt ansvaret for den ambulerende avdeling og beretter om oppmålinger ved 17 andre sykehus, hvorav det ene var Vor Frue Hospital i Oslo. Samme rapport 1

7 omtaler et ionisasjonskammer som ble benyttet ved målinger av dosehastigheter, etter kalibrering mot lufttrykkamret ved Physikalisch-Technische Reichsanstalt. Måleenheten er angitt i R etter Behnkens definisjon. Etter hva-både Sievert og Thoræus omtaler i sine bemerkninger for 1928, har virksomheten stort sett vært den samme som i det foregående år. De unnlater dog å presisere at Radiumhemmets «kanon» eller telecurieapparatur ble opp målt og tatt i bruk dette år. Heller ikke står det noe om at den II Internasjonale Radiologkongress hadde møte i Stockholm i juli, hvor en arbeidsgruppe satte seg ned og foreslo de første internasjonale normer for et strålevern. Gruppen formet en komité som fikk navnet International X-ray and Radium Protection Commitee og var forløperen for den Internasjonale Kommisjon for Strålevern (ICRP). Lauriston S. Taylor fra National Bureau of Standards har beskrevet dette i første utgave av Health Physics, 1958, mens Rolf Sievert hadde forbigått saken i sin årsrapport, på tross av den sentrale rolle han spilte. Det viktigste i Sieverts rapport for 1929 er kanskje fremstillingen av hvor omfattende laboratoriets ambulante avdeling er blitt, idet ikke mindre enn 44 røntgenbehandlingsplasser ble oppmålt. I Norge tok planene om et Radiumhospital også fast form i 1929 og da man klart så betydningen av å få en sykehusfysiker til å ta seg av stråledosimetrien i huset, ble siv.ing. N. H. Moxnes gitt oppgaven og fikk et stipendium for sin utdannelse. Han tok doktorgraden på en oppgave over kjemisk analyse ved hjelp av røntgenstråler i Göttingen i Av korrespondanse mellom Göttingen og Stockholm fremgår det at Moxnes har besøkt Sievert første gang i Moxnes ber om tilbud på et ionisasjonskammer med tilbehør- for røntgendosimetri, et elektrometer for måling av radiumpreparater og endelig et elektrometer med et fingerbølkammer for feltmålinger for en radiumkanon. Sievert svarer at dette er ikke å få i handelen, men er så enkelt at det kan lages etter publikasjonene var det fysiske laboratorium ved Det Norske Radiumhospital bygningsmessig ferdig og av korrespondansen ser man at Moxnes har hatt relativt livlig forbindelse med Sievert hva angår radiumstandardisering og utforming av en radiumkanon. Faglig er dette på linje med hva Sievert selv beretter om i det samme år, men Sievert har en interessant liten tilføyelse i sin årsrapport: hans ambulante medarbeidere har begynt å se på det røntgendiagnostiske utstyr på sine reiser. Korrespondanse fra 1932 viser at Det Norske Radiumhospital endte med å bestille en radiumkanon for 3 g radium gjennom Sievert, og at dennes medarbeider Sven Benner hadde foretatt oppmåling av en kanon. Måleenheten for bestrålingen oppgis i gram-timer. Med en ladning på 3 g kunne én behandling

8 f ( strekke seg både over 10 og 12 timer. Den offisielle åpning av Radiumhospitalet foretok for øvrig Kong Haakon i Det ser ikke ut til at 1933 er et særiig markant år for strålingsfysikken i Norge, men ellers er det rundt denne tid at dosering i R-enheten (røntgenenheten) slår endelig igjennom, slik at man for alvor kan jevnføre resultatene av strålebehandling i de ulike land. R-enheten gjør også måling av stråledoser til røntgen- og radiumbetjening virkelig interessant og givende. Tidlig i 1934 skrev Rikshospitalets overlege i radiologi, senere professor dr.med. Torleif Dale et interessant brev til Medisinaldirektøren og gir en fremstilling av radiologiens situasjon i Norge. Det fremgår at flere av landets sykehus har fått røntgenavdelinger ledet av spesialutdannede leger, men fremdeles står radiologien som den mest ubeskyttede av de medisinske spesialiteter. Fra tidligere og mindre velordnede tider har nær sagt hvem som helst sitt røntgenapparat, så ingeniør H driver røntgenundersøkelser av pasienter i Oslo sentrum, mens herr N driver med strålebehandling. Dale foreslår derfor at ikke-leger forbys å bestråle mennesker og at man må være spesialist i stråleterapi for å strålebehandle mennesker. Sykepleieren skal også være spesialutdannet, hevder Dale. Neste avsnitt i Dales brev tar for seg bestemmelsen av røntgenstrålcnes kvalitet og kvantitet og betydningen av å få en «noenlunde eksakt» dosering av strålene for heldige resultater av røntgenbehandlingen og for beskyttelse av pasienter og personale. Det er interessant å merke seg at Dale er så tidlig ute med å tenke på pasientenes unødvendige bestråling. Dale peker på at Radiumhospitalet har fått et fysisk laboratorium for et par år siden med en fysiker, dr. Moxnes, som har skaffet seg så megen erfaring i dosimetri at man kunne dra videre nytte av ham og få ham til å utføre ambulerende oppmåling av norske røntgenapparater, i likhet med den ordning man har i Sverige. Dale presiserer at han ikke bare sikter til terapiapparater, men også mener at alle diagnostikkapparater bør underkastes offentlig kontroll. Med dette lanserer han faktisk tanken om en statlig institusjon som skal forestå radiologisk strålefysikk og nødvendig tilsyn. Dale slutter med å si at han på vegne av Norsk Forening for Medicinsk Radiologi ber Medisinaldirektøren om å ta saken opp til velvillig overveielse, og gjennom gjenpart til Den Norske Lægeforenings Centralstyre ber han om støtte. Vel et år senere skriver Dale i 1935 et nytt brev til Medisinaldirektøren og presiserer da samtidig hvilke oppgaver han mener Kontrollaboratoriet bør ta på seg. Det må ha en bestyrer og en assistent som begge er fysikere, for å overkomme arbeidet. Han har snakket med Moxnes om det faglige opplegg og med f m

9 Radiumhospitalets direktør, dr.med. S. A. Heyerdahl om passende lokaliteter. Heyerdahl svarer at Laboratoriet kan få husvær innen Radiumhospitalet. Dale slutter med å be Medisinaldirektøren om å konferere med Heyerdahl og så oversende hele saken ti! Det Medisinske Fakultet til behandling. I desember samme år, 1935, meddeler dekanus, Otto Lous Mohr, at fakultetet har gitt saken sin tilslutning. Utviklingen må deretter lia vært rask, for allerede 25. jan skriver Moxnes i et brev til Sievert at det nå «er meningen at det skal opprettes et Medisinalveseræts fysiske laboratorium hvis første oppgave det er å kontrollere og oppmåle alle terapi- og diagnostikkanlegg i landet, både de private og offentlige. Dessuten skal Laboratoriet ta vare på radiumoppmålingen». Sievert svarer omgående ved å sende redegjørelser over sitt laboratoriums oppgaver og innredninger. I mars måned 1936 går Dale igjen i bresjen for Laboratoriet i et nytt brev til Medisinaldirektøren. Han konkretiserer laboratoriets oppgaver ytterligere på grunnlag av informasjonen fra Sievert og nevner i forbifarten også en form for kvalitetskontroll av medisinsk røntgenutstyr. Dale peker på at det er rimeligst å henlegge det planlagte laboratorium til lokaler ved Radiumhospitalet og antyder forsiktige driftsutgifter, som han foreslår dekket av avgifter for utførte undersøkelser. I et brev av 22. mai 1936 slutter Medisinaldirektøren seg til forslaget og anbefaler Sosialdepartementet å opprette Laboratoriet som en statsinstitusjon. Sosialdepartementet reagerer ved å spørre Rikshospitalets direktør om ikke en slik statsinstitusjon passende burde få plass ved Rikshospitalet. Da det nettopp planlegges en ny røntgenfløy ved hospitalet, går direktøren til professor Dale og vil vite hvor stor byggeflate som må komme i tillegg. Svaret er ca. 100 m 2 netto, og dette vil ifølge arkitekten øke byggeomkostningene med kr ,. Dermed er det duket for en liten «dragkamp» mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet og de økonomiske vurderinger av de relative omkostninger ved å legge Laboratoriet til det ene eller annet sted. Den reelle prisforskjell er ikke stor, men man viser en i dag forbløffende ærbødighet overfor det å gi ut Statens midler. Det vil falle litt dyrere å innrede Laboratoriet ved Rikshospitalet og man spør Universitetets fysiske institutt til råds. Professor Sem Sæland mener at det kan være visse faglige fordeler ved å legge institusjonen til Rikshospitalet. Kreftkomitéen ble også forespurt, men svarer den 1. februar 1937 at man ikke har mottatt fyldestgjørende dokumentasjon og et avskåret fra å ta et standpunkt. Da det begynner å haste med et standpunkt på grunn av bevilgningene til Rikshospitalets røntgenfløy, ber Sosialdepartementet i mai 1937 om at Riks- f

10 hospitalets direktør setter sammen et utvalg til å vurdere plasseringen. Professor Sæland skai være formann, professor Dale skal representere Rikshospitalet og en ikke navngitt person skal representere Radiumhospitalet. (Det ble overlege Rolf Bull-Engelstad.) Som sekretær skulle utpekes Moxnes. Utvalgets innstilling var ferdig 30. november 1937 og flertallet gikk inn for plassering ved Rikshospitalet. Det rådet full enighet om det budsjett man skulle foreslå for Laboratoriet og at det måtte utarbeides konkrete forskrifter for driften. Den juridiske medarbeider ved utformingen av forskriftene var sekretær G. Randers-Pehrson i Sosialdepartementet og han meddelte Moxnes i mars 1938 at proposisjonen var ferdig og skulle sendes til Stortinget. Den resulterende «Røntgenlov» var datert 18. juni Allerede 23. mai 1938 gjorde Stortinget et vedtak om at «et fysisk laboratorium for kontroll av røntgenanlegg m.v.» skulle opprettes og legges til Rikshospitalet, og direktøren ved hospitalet ble anmodet av Sosialdepartementet om sammen med Dale og Moxnes å utarbeide en organisasjonsplan. Det skulle også utarbeides et budsjettforslag for 1939/40 i form av et underbudsjett for hospitalet. Når det gjaldt lønnspostene ble nok summene en del barbert av departementet, for de ble fastlagt til følgende årlige beløp: Bestyrer (dr.phil. + siv.ing.) kr. 9000, Kontrollfysiker (siv.ing.) kr. 5400, Kontorassistent kr. 2350, Selv den gang var dette nær grensen til eksistensminimum, ja helst under for kontorassistenten. For å gjøre en lang historie kort, ble Laboratoriet åpnet på Rikshospitalet den 1. juli 1939 og den lille stab besto av: N. H. Moxnes, styrer K. Koren, kontrollfysiker I.-S. Dahl, kontorassistent En del av det viktigste utstyr var kommet i hus, inklusive to Victoreen elektrometre fra USA, hvert med et ionisasjohskammer for 100 R og et for 10 R. Ikke minst fordi krigen kom og landet ble okkupert 3/4 år senere, skulle disse to instrumenter komme til å bli uvurderlige for Laboratoriets innsats i krigsårene. Instrumentene hadde vært kalibrert ved Standardiseringslaboratoriet i Washington D. C. og måtte ikke beskadiges. De ble derfor voktet som klenodier under de primitive transportforhold ved inspeksjonsreisene. Da det også var vanskelig å få reservedeler til landets medisinske røntgenutstyr, ble de

11 i viktigste apparater kjørt med nedsatt belastning under krigen for å oppnå øket levetid. Da man hevdet at gangren som følge av skuddsår under kamphandlinger kunne bestråles med små doser av bløt røntgenstråling, ble passende doseringstabeller for slik behandling utarbeidet i stillhet for en del sykehus. Ved én anledning kom Laboratoriet noe i klemme under krigen. Tuberkulosen var den gang meget utbredt i Norge og da tyskerne stillet et mobilt skjermbildeutstyr for thorax-undersøkelser til disposisjon, var dette unektelig velkomment. Tyskerne ønsket imidlertid at apparatet skulle betjenes av hirdfolk i NSuniform. Helsedirektoratets Tuberkulosekontor og Laboratoriet måtte i fellesskap opp i stortingsbygningen for å avverge dette. Avgjørelsen ble overlatt den da kjente tyske radiolog, professor Hohlfelder, som selv om han var forkledd som oberst var enig i at helsen måtte gå foran politikken. Da krigen var over, ble det etter hvert klart at Laboratoriet måtte ta på seg nye oppgaver, i førse rekke kontroll av røntgenutstyr hos landets mange tannleger og de industrielle røntgenapparater som ble innkjøpt for materialundersøkelser ved skipsverft o.l. Dette ble det også gitt hjemmel for i Forskrifter om tilsyn med røntgenanlegg og radium m.v. av Staben måtte derfor utvides, først med én kontrollfysiker i 1947 (siv.ing. S. Maudal), én i 1953 (cand.real. J. Flatby) og én i 1956 (cand.real L. Berteig). Med en stab på fem fysikere hadde Laboratoriet etter hvert fått kapasitet til en viss arbeidsfordeling og spesialisering, og man kunne gå løs på visse måletekniske undersøkelser og konstruksjonsoppgaver av betydning for tilsynsarbeidet. De første publikasjoner av observasjonsresultater ble gitt ut i disse år. Interessant er også å merke seg at en apparatur av egen konstruksjon for absolutt måling av røntgenenheten var tatt i bruk i denne periode. I november 1956 døde Moxnes etter noen tids sykdom og Koren overtok sjefstillingen. Etter en avtale mellom Moxnes og professor Leiv Kreyberg ble dr.meii Finn Devik ansatt ved Laboratoriet i 1957 som overlege og med strålebiologi som spesialitet, slik at institusjonens kompetanseområde ble betraktelig utvidet. Etter noen innledende forsøk året før, ble personaldosimetrien startet og organisert i Ved hjelp av kontrollfilmer som ble sendt frem og tilbake i posten, kunne man begynne å overvåke bestrålingen av personer ansatt ved røntgenavdelinger o.l. Det er merkelig i dag å tenke på at det i begynnelsen var en del motstand mot personaldosimetrien, fordi den ble sett på som en slags innblanding i interne arbeidsforhold. For tiden er det vanskelig å imøtekomme alle anmodninger om måling av persondoser. Det skjedde ellers mot slutten av 1950-årene en rekke begivenheter som fikk betydning for strålehygienen i Norge også. Forskjellige radioaktive isotoper,

12 A eller radionuklider som vi gjerne sier i dag, ble etter hvert tilgjengelige for både medisinske og industrielle formål. For best mulig å styre distribusjon, transport, bruk og deponering av de radioaktive stoffer, ble det i FN-regi gjennomført to internasjonale kongresser i Geneve og opprettet et Internasjonalt Atomenergibyrå med sete i Wien. I Paris skapte OECD en egen avdeling for kjerneenergi, og Den Internasjonale Arbeidsorganisasjon (ILO) utformet sin konvensjon for vtm av strålearbeidere. De nevnte organisasjoner baserte alle sine vernetiltak på de dosegrenser som Den internasjonale kommisjon for strålevern (ICRP) etter hvert hadde bestemt seg for å anbefale. På denne måte kom strålevernet i de ulike land etter hvert på samme linje og gjorde samarbeidet over grensene lett. Etter hvert som staben ble større ved Laboratoriet, ble det muiig å gå ut med opplysningsarbeide og undervisning, som et ledd i bedringen av landets strålevern, ved å gjøre brukerne av alt utstyr stadig mer strålebevisste. Mest nærliggende var det å nå frem til personale innen den medisinske sektor, men allerede i 1959 ble det også gjennomført et kurs for industrifolk om strålebruk. Resultatene av kursvirksomheten var så lovende at de har oppmuntret til stadig stigende innsats på undervisningsfronten, inklusive utgivelse av undervisningskompendier fikk Rikshospitalet behov for Laboratoriets lokaler, så Laboratoriet ble flyttet til Radiumhospitalet, hvor det ble tilbudt lokaler for en overgangsperiode. Denne «overgangsperiode» skulle komme til å vare i 14 år. I slutten av 1950-årene gjennomførte verdens atommakter en del prøvesprengninger av kjernefysiske våpen og dette førte til et globalt nedfall av radioaktive stoffer. Laboratoriet hadde på den tid ikke overskudd til å engasjere seg sterkt i målinger av nedfall, men gikk allikevel til innkjøp av en del måleutstyr, slik at visse observasjoner kunne gjennomføres. Straks etter overflyttingen til Radiumhospitalet, tok fornyede prøver av atomvåpen til og steg til nye høyder. De nordiske strålevernsinstitusjoner besluttet samlet å vurdere konsekvensene av og tiltak mot det radioaktive nedfall. Fra norsk side var hele Statens råd i strålehygieniske spørsmål under ledelse av direktør dr.med. R. Eker involvert i disse overlegningene. Laboratoriet inngikk et måleteknisk samarbeide med fysikere ved Radiumhospitalet. Det viste seg at Norge var et meget interessant område måleteknisk sett, både på grunn av de breddegrader som landet strakte seg over og fordi nedbørsfordelingen ga et bestemt mønster for fordelingen av nedfallet fra de høyere luftlag. Da det ble foretatt prøvesprengninger på Novaja Zemlja, kunne man i tillegg måle nedfall ført direkte med vinden til Øst-Finnmark. Det var

13 adskillig uro både i den nordiske presse og befolkningen, slik at folk flest ble meget strålebevisste etter hvert. Den radioaktive forurensning av jorden nådde aldri slike høyder at det ble satt inn generelle mottiltak, men stormaktene innså etter hvert at de måtte stoppe med sine prøvesprengninger for ikke å forgifte verden. I 1963 ønsket Helsedirektoratet opprettet et måleteknisk beredskap for måling av radioaktivitet i drikkevann og matvarer og ca. 80 målestasjoner ble stillet opp rundt omkring ved landets helseråd. Opplegget ble administrert av Laboratoriet og fikk benevnelsen LORAKON, som er en forkortelse for «lokal radioaktivitetskontroll». Heldigvis har det nå etter prøvestoppen over en drøy ti-årsperiode vri mulig å observere hvorledes den generelle kontaminasjon etter hvert har dødd hen og nå nådd et meget lavt nivå. I 1964 hadde Laboratoriet bestått i 25 år og man markerte jubileet ved å forandre dets tittel til Statens Institutt for Strålehygiene (SIS), en benevnelse som klarere viste tilknytningen til Helsedirektoratet. Går man igjennom Instituttets årsrapporter for 1960-årene, ser man en jevn og forsiktig vekst i utviklingen. Det regelmessige tilsynsarbeide omtales, personaldosene blir sammenlignet fra år til år og det gis jevnlig konsultasjoner angående innredninger av sykehus, klinikker, tannlegekontorer, verksteder osv. Egen helsefysikktjeneste ble etter hvert foreslått på noen av de større sykehus, ved universiteter og lignende institusjoner. Undervisningstilbudet øker stadig. I tillegg er det en god del målrettet forskning innen strålefysikken og strålebiologien. Enhetsapparaturen for dosestandardisering ble stadig perfeksjonert av Maudal og jevnføring med observasjoner i andre land var meget tilfredsstillende innen alle energiområder. Instituttet blir stadig mer internasjonalt engasjert med diverse komitémedlemskaper, bl. a. innen ICRP, og med større og mindre konsulentoppgaver. Noen fagmedarbeidere har hatt oppdrag for FN og andre organisasjoner. En rekke utenlandske spesialister besøkte instituttet, delvis i utdannelsesøyemed. På nordisk hold ble man enig om å harmonisere de nordiske strålevernsforskrifter på basis av felles tolkning av de internasjonale rekommandasjoner fra ICRP, ILO m. m. Oppgavene viste seg å bli så omfattende at arbeidet fortsatte innover i 1^70-åfene, for så å bli publisert i 1976 som «RADIATION PROTECTION. Recommendations in the Nordic Countries». I løpet av 1970 ble planene for Instituttets forestående nybygg på Østerås i Bærum godkjent og det ble mulig å legge en ny dimensjon til alle fremtidsplaner med hensyn til laboratoriearbeider, undervisningsopplegg m. v. Foruten det mer eller mindre rutinemessige tilsynsarbeide og administrativ 8

14 oppfølging av dette, kan det nevnes en rekke saker som Instituttet tok seg av i første halvpart av 1970-årene. Det ble tydelig at all form for undervisning etter hvert fikk stor betydning for gjennomføring av strålevernet og derfor måtte gis høy prioritet. I 1973 ble det utgitt i bokform et forelesningskompendium med tittel «Strålefysikk, stråleterapi, strålehygiene, strålebiologi» og dette har vært et godt undervisningsgrunnlag for landets radiografskoler, for LORAKONpersonalet, for autorisasjonskurs i industriell radiograf!, for ambulant forelesningsvirksomhet kombinert med inspeksjonsbesøk m.m. For det samme tidsrom må man si at den medisinske røntgendiagnostikk har fått nytt omfang, noe som har vist seg som en mindre økning av stråledosene til spesialpersonalet og de undersøkte pasitnter. Det dreier seg særlig om tomografi og ikke minst angiografi av ulike kroppsregioner. I denne forbindelse har det vært av interesse å se nærmere på de billeddannende sider av radiografien, særlig følsomhet av røntgenfilm og forsterkerfolier. Derfra var veien kort til en analyse av de faktorer som bidrar til å gi god kvalitet til et røntgenbilde. Omsetningen av radionuklider for bruk innen medisin, forskning og industri har stadig vært stigende og for å ha oversikt over anvendelse og den etterfølgende disponering har Instituttet funnet å ville stille opp oversikter over alle forsendelser. Den naturlige forekommende gass radon er radioaktiv og etter hvert er den blitt gjort til gjenstand for stadig økende interesse. Man trodde opprinnelig at man spesielt måtte være på vakt mot den i gruver med særlig uranholdig malm, men det har vist seg at det også kan komme betydelige mengder radon fra vanlig fjell og sand og gi uønskede konsentrasjoner i gruver og dårlig ventilerte bygninger. Instituttet har derfor etter hvert måttet øke sine radonmålinger med tanke på mulige tiltak. Hva gjelder strålebiologiske forsøk, så har denne forskning særlig vært konsentrert rundt tarmens og hudens reaksjoner under varierende betingelser hos forsøksdyr. Som forsøksobjekt ved studier av strålevirkninger i huden er det benyttet en hårløs musestamme. Stadig flere personer har beskjeftiget seg med de biologiske virkninger av stråler som ikke er ioniserende men allikevel potensielt helseskadelige. Instituttet har derfor i flere år studert litteraturen angående virkning og observasjon av mikrobølger og laser, med det mål for øyet at tilsynet med slik stråling skulle inngå i Instituttets mandat. Den 13. mai 1975 flyttet Instituttet inn i sitt nybygg i Østerndalen 25 på Østerås. Instituttets virksomhet etter denne tid er foreløpig ikke historikk.

15 Statistikk TILSYN Tilsynsområde Antall utførte tilsynsoppdrag Medisinske røntgenanlegg: Oppmåling av røntgenterapianlegg Herav: Nytt eller utskiftet, fullst. skjerm.kontroll Akselleratoranlegg, Haukeland sh. Oppmåling etter rørskifte/reparasjon Kontroll av røntgendiagn.ahlegg (ett til flere app.) Herav: Nye avdelinger Dentalrøntgenppparater Apparater hos kiropraktorer Apparater hos veterinærer Typekontroll (dentalrøntgen) Tilsyn innen industri og forskning m.v.: Industriell radiograf! Industrielle kontrollkilder Røkdetektorer med strålekilde (typekontroll) Strukturrøntgen Gruver og andre bergrom Radon i bolighus Transport av radioaktive stoffer Oljeboringsplattformer LoRaKon-stasjoner IsotoplaboratorJer for medisin, industri og forskning Ikke-ioniserende stråling Mikrobølgeovner (typekontroll) Atomreaktorer Beredskap atomskipsanløp ' ca

16 UNDERVISNING Undervisningens art Timer Deltagen Arrangør 'v i- Radiografskolen, Rikshospitalet Radiografskolen, Ullevål sykehus RadiograMolen, Haukeland sykehus Radiografskolen, Tromsø Overbygn.kurs for rtg.sykepleiere Kurs for rtg.sykepleiere, Lørenskog Etterutdanningskurs for radiologer Strålehygiene og strålebiologi for medisinere Kodak-kurs Philips-kurs (2) Statens sykepleierskole Statens skjermbildefotografering Revmatismesykehuset, Oslo Drammen røntgeninstitutt A/S Veterinærmøte, Oslo Demonstrasjoner ved SIS Nordisk Forskerkurs, Uleåborg WHO-kurs (diverse foreleninger) SIS Univ. i Oslo Kodak Philips SIS SIS SIS Autorisasjonskurs - kontrollkilder Autorisasjonskurs - kontrollkilder Autorisasjonskurs - radiografi Autorisasjonskurs - radiografi Autorisasjonskurs radiografi Radiografi I, Veritas Radiografi I, Veritas Radiografi II, Veritas Radiografi II, Veritas Radiografi for engelsktalende Strålevernskurs, Agder Ing. høgskole Strålevernskurs, Veglaboraioriet Strålevernskurs, NTH Strålevernskurs, Arbeidstilsynet Målekurs, IFA, Kjeller LoRaKon-kurs Strålevern Sykehusberedskap Strålevern Atomskipsberedskap Stråleverninformasjon å 1 time SIS Autronica/SIS SIS SIS SIS DNV/SIS DNV/SIS DNV/SIS DNV/SIS DNV/SIS AIH Veglab./SIS NTH/SIS Arb.tils./SIS IFA/SIS SIS SIS Forsvaret/SIS SIS 11

17 PERSONDOSIMETRI Dosefordeling for ulike yrkesgrupper (1978) 'ir r Dose i mgy Yrkesgrupper Dose til hele kroppen <15.0 mgy >50 mgy <250 mgy Dose til hender >750 mgy Ljger ved rtg.avd. og inst. Personell ved rtg.avd. og inst. Leger ved øvrige avd. Personell ved øvrige avd. Personell ved Univers, og høgskoler Personell ved industriell radiogr. Personell ved odont.inst. og tannkl Dosefordeling ved institusjoner med egen filmtjeneste (1978) Dose i mgy Institusjoner Dose til hele kroppen Dose til hender Dose til Th.gl. og hud <15.0 mgy >50 mgy <250 mgy >750 mgy <100 mgy >300 mgy Det norske Radiumhospital Universitetet i Oslo Inst. for Atomenergi Halden Inst. for Atomenergi Kjeller Forsvarets Forskningsinstitutt Fysisk inst. Universitetet i Bergen

18 Strålemedisinsk seksjon Virksomheten ved den strålemedisinske seksjon var i 1978 i stor utstrekning knyttet til utredningsarbeider, for en vesentlig del for Kjcrnekraftutvalgci, som ble oppløst 2. juni Utredningsarbeid i Utvalg for vurdering av ikkeioniserende strålings biologiske virkning er av stor betydning for Statens Institutt for Strålehygiene, fordi instituttet i Kgl. resolusjon av 23. januar 1976 ble gitt ansvar for helsevern også mot ikke-ioniserende stråling. Utvalget hadde ti møter; formann er overlege Devik. Det rådgivende utvalg for klinisk utprøving av radiofarmaka hadde ingen møter i Dette utvalget er oppløst fra 1. januar For øvrig har virksomheten vært løpende saksbehandling i nært samarbeide med Fysisk seksjon, samt undervisning i strålebiologi og strålehygiene for radiografer, medisinske studenter, og ved en rekke kurser. I sin egenskap av dosent i radiopatologi har overlegen i strålehygiene i 1978 fungert som undervisningsleder ved Institutt for patologi. Et eksperimentelt arbeid over røntgenstrålings virkning på vekstregulerende stoffer i hud, som er utført sammen med professor Elgjo, ble publisert. 13

19 Publikasjoner og rapporter Devik, F. & Elgjo, K. Stranden, E. and Wøhni, T. Fosmark, H. Flatby, J. Wøhni, T. Stranden, E. Backe, S., og Fosmark, H. Stranden, E. ; i Westerlund, E.-A., 11 Berthelsen T. og i Jellum, W. «Growth regulation in X-irradiated mouse skin. The possible role of chalones». Int. J. Radiat. Biol., 1978, vol. 34, no. 2, «The new ICRP concept of person dose related to the exposure for radiation qualities used in industrial radiography». Health Physics, 35, 1978, «Stråledoser ved røntgendiagnostikk i Norge». Nordic course for scientists. Small radiation doses and their biological effects in radiological diagnostics. STL - B 22. Helsinki. (June 1978). «Radiation dosimetry in Egypt, Pakistan, Iran and Jordan». WHO Report EM/ICP/RAD/ool. (July 1978). Fantommålinger av sammenhengen mellom organdoser og filmholdereksposisjon for noen aktuelle strålekvaliteter og geometrier i industriell og medisinsk radiografi». Nordiska Sällskap För Stralskydd's 5. ordinære møte i Visby. (Sept. 1978). «Radon i norske boliger». Nordiska Sällskap för Stralskydd's 5. ordinære møte i Visby. (Sept. 1978). «Røntgendiagnostikkapparatur på kommunale og private sykehus i Oslo. _ En vurdering av eldre og slitt utstyr med tanke på utskiftinger og nyanskaffelser». SIS, sept «Radon i boliger, et strålehygienisk problem.» Symposium om Økotoksikologi nov. 1978, p.p «137 Cs i norske samer våren 1978». Rapport til Helsedirektoratet. 14

20 Medlemskap i råd, komiteer og utvalg Instituttet har i 1978 vært representert i: International Commission on Radiological Protection (ICRP) Committee 4. OECD/Nuclear Energy Agency. Committee on Radiation Protection and Public Health. OECD/NEA Expert group on: Radiation Protection Standards for Building Materials. OECD/NEA Expert group on: Implementation on Radiation Protection Standards for Ionization Chamber Smoke Detectors. International Radiation Protection Association (IRPA) (Membership Committee). International Electrotechnical Commission, (IEC), subcommittee 62. Joint IAEA/WHO Advisory Group on the Basic Requirements for Personell Monitoring. Nordisk arbeidsgruppe for strålevernsnormer ved industriell radiograf i. Nordisk arbeidsgruppe i dosimetri. Diverse andre nordiske arbeidsgrupper innen instituttets fagområder. Radioactive Transport Study Group (ad.hoc. gruppe under IAEA). Nordisk selskap for strålevern, formann, viseformann. Utvalget til vurdering av sikkerhetsforholdene i forbindelse med kjernekraftverk (Kjernekraftutvalget). Rapport NOU 35 A & B (1978). Statens Atomtilsyn. Atomskipsrådet. Det interdepartementale utvalg for oljesaker. Sikkerhetsutvalget ved Institutt for Atomenergi (SIS har observatørstatus). Norsk Elektroteknisk Komite (Strålesikkerhet ved elektriske apparater som røntgenapparater, mikrobølgeapparater og lasere). Rådet for teknisk terminologi. 15

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

STRALEVERiCT I NORGE

STRALEVERiCT I NORGE SIS Rapport 1979:8 En vurdering av STRALEVERiCT I NORGE ved Leiv Bertaig og Jon Flatby En vurdering av STRÅLEVERNET I NORGE ved Leiv Berteig og Jon Platby Statens Institutt for Strålehygiene STATENS INSTITUTT

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen? Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Direkte telefon 32804193 e-post

Direkte telefon 32804193 e-post Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås Saksbehandler Dato 11.10.2011 Elin Rotstigen Direkte telefon 32804193 e-post sbroel@vestreviken.no Foretaksnummer 894 166 762 Klinikk/Avdeling Avdeling for bildediagnostikk

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk

Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk Studieplan for videreutdanning i strålevern innen røntgendiagnostikk Advanced Course in Radiation Safety 15 studiepoeng Deltidsstudium Avdeling for helsefag 2010 Godkjent av rektor 17.3.2005 med siste

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 1973 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OSLO. Statens Institutt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf.

ÅRSRAPPORT 1973 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OSLO. Statens Institutt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf. ÅRSRAPPORT 973 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE OSLO Statens Institutt for Strålehygiene Montebello, Oslo 3 Tlf. 5S 58 98 Fellestrykk A.s. Oslo 974 Ansvarsområde Statens Institutt for Strålehygiene

Detaljer

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD

VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK. Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD VEDLEGG 1 TIL KRAVDOKUMENT STRÅLEBRUK FORETAKSLEDELSENS KRAV TIL STRÅLEBRUK Fellesregler Strålebruk - Detaljkrav INNHOLD Opplæringsplan for ansatte side 2 Definisjoner Strålebruk side 3 Vedlegg 101 side

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER Del 2 må fylles ut i tillegg til søknadsskjemaets Del 1. Etterspurt informasjon/dokumentasjon vedlegges søknaden. Vennligst

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse: _, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 1972 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE OSLO. Statens Institntt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf.

ÅRSRAPPORT 1972 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE OSLO. Statens Institntt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf. ÅRSRAPPORT 1972 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE OSLO Statens Institntt for Strålehygiene Montebello, Oslo 3 Tlf. 55 58 98 Fellestrykk A.s. Oslo 1973 Ansvarsområde Statens Institutt for Strålehygiene

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER Del 2 må fyllast ut i tillegg til Del 1 i søknadsskjemaet. Etterspurd informasjon/dokumentasjon må leggjast ved søknaden.

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

Erfaringer fra godkjenning og tilsyn

Erfaringer fra godkjenning og tilsyn Erfaringer fra godkjenning og tilsyn Fokus: Røntgendiagnostikk Novembermøte 3. november 2009 E.G. Friberg, A. Widmark, M. Solberg, T. Wøhni Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Nytt regelverk

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Revisjon av strålevernforskriften

Revisjon av strålevernforskriften Statens strålevern godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Revisjon av strålevernforskriften Reidun D. Silkoset 5. november 2013 Regelverk per 2013 medisinsk strålebruk Basic safety standard

Detaljer

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Helse Bergen HF Postboks 1 5021 Bergen Deres ref. Vår ref. Vår dato 11/01143/327 19.09.2012 Saksbeh. Marie Solberg Vedtak om pålegg Vi viser til

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

Kompetanse i SV og SB

Kompetanse i SV og SB Kompetanse i SV og SB Fokus utenfor radiologisk avdeling Novembermøte 3. november 2009 Eva G. Friberg, Anders Widmark, Marie Solberg og Tor Wøhni Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Introduksjon

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon. Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS

Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon. Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS Norsk medisinsk syklotronsenter AS Kort om bakgrunn til

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Forskrift om strålevern og bruk av stråling

Forskrift om strålevern og bruk av stråling Pst, Urvin, hva vil jeg at de skal sitte igjen med? Forskrift om strålevern og bruk av stråling Om Strålevernet Om innhold i forskriften Om godkjenning av virksomheter Om krav av relevans for ingeniører

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Abstract Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget røntgenstrålen

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem

Kompetanseforhold ved PET/CT Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem Gardermoen 9. nov. 2007 Jan Frede Unhjem CT og PET gir komplementær anatomisk og molekylær informasjon respektivt, der PET gir spesifisitet til anatomiske funn og CT presis lokalisasjon av metabolsk aktivitet.

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2012

Velkommen til Novembermøte 2012 Velkommen til Novembermøte 2012 Dag 2: Møtearena for strålevernkoordinatorer Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Gardermoen, 13.11.2012 Program Tid TEMA HVEM 0915-1015 Velkommen og nytt fra Strålevernet

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) DATO: FOR-2010-10-29-1380 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 12 s 2103 IKRAFTTREDELSE: 2011-01-01,

Detaljer

Følgende strålekilder er unntatt fra krav som angitt i 8 første ledd bokstavene j og r, 11, 12, 16, 17 og 26

Følgende strålekilder er unntatt fra krav som angitt i 8 første ledd bokstavene j og r, 11, 12, 16, 17 og 26 Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 29. oktober 2010 med hjemmel i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling 6, 7, 8, 9, 10, 12,

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører - vedlegg 7 Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning Berte Bioingeniør er bioingeniør med spesialistgodkjenning, fordypning i laboratoriemedisinsk

Detaljer

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID RAMMEAVTALE mellom HØGSKOLEN I OSLO og HELSE SØR-ØST RHF om SAMARBEID OM UNDERVISNING OG FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID 1 INNLEDNING Denne rammeavtalen bygger på bestemmelsene i Lov om helseforetak m.m.

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll Opplæring i strålevern og strålebruk utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest & Oppfølging av høye pasientdoser Evabeth Roseth Bruvoll -Strålevernkontakt, Stavanger universitetssjukehus -Strålevernkoordinator,

Detaljer

Nasjonal innrapportering av representative doser

Nasjonal innrapportering av representative doser Nasjonal innrapportering av representative doser Reviderte/nye referanseverdier Årsaker til dosevariasjon Eva G. Friberg og Anders Widmark Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern Innhold

Detaljer

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus Nyansatt fysiker innen CT og røntgen ved seksjon for medisinsk fysikk i Bergen.

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009. Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF

Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009. Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF Oversikt fra Helse Midt-Norge KVIDI 2009 Kristin Ramberg St. Olavs Hospital HF Levanger/Namsos Representative doser FULLDIGITALISERT! Mye jobb men nyttig "Problemlab" med mangelfull registrering av doser

Detaljer

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005.

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005. Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7758 Patentsøknad nr. 1999 2369 PCT-nummer: PCT/US97/20430 Søker: Virogenetics Corp., Troy, New York, USA Fullmektig: Oslo Patentkontor AS, Oslo Annen avdelings

Detaljer

No. 6 Radiografutdanningen i Norden innhold av realfag og strålehygiene

No. 6 Radiografutdanningen i Norden innhold av realfag og strålehygiene NORDISK RAPPORTSERIE OM STRÅLSKYDDSFRÅGOR REPORT ON NORDIC RADIATION PROTECTION CO-OPERATION No. 6 Radiografutdanningen i Norden innhold av realfag og strålehygiene The radiation protection and nuclear

Detaljer

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010

Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige. Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 Ikke-ioniserende stråling, plikter for Strålevernsansvarlige Terje Christensen, IIS, Gardermoen 2. nov. 2010 HOVEDBUDSKAP: De samme plikter som for ioniserende stråling - Og en del nye faglige utfordringer

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk

Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Radiologisk avdeling om 5 år 10 år sett med samhandlingsblikk Eivind Reitan, avdelingssjef Radiologisk avdeling Før X-ray Røntgenfilm Lyskasser Mørkerom Demonstrasjoner Papir og penn Nå Digitalisering

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide?

Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Er rolleutvidelser for radiografer en god ide? Anna Pettersen forbundsleder Norsk Radiografforbund Radiografiens dag 8.november 2007 Høgskolen i Gjøvik Bør radiografer gis utvidede roller? (stikkord fra

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

VEDLEGG 1. Bergen, 28.06.13

VEDLEGG 1. Bergen, 28.06.13 VEDLEGG 1 Bergen, 28.06.13 Avvik 07 Gjennomført opplæring Tekst i avvik07 frå Statens strålevern: Mange ansatte som bruker eller er involvert i bruk av ioniserende stråling har ikke fått opplæring i strålevern

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 GRUPPELIV - Om uførheten kan bedømmes som varig. Forsikrede

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer:

ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: ÅRSBERETNING 2013-2014 Norsk forening for intervensjonsradiologi (NFIR). Styret har i inneværende periode hatt følgende medlemmer: Jon Egge (leder) Edmund Søvik (nestleder) Tone Meyer (kasserer) Knut Haakon

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Forskriftskrav (m/veiledere) 31 Virksomheten skal ha oversikt over representative

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan Fokus på automatisering Eva G. Friberg Seksjonssjef Seksjon dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern Bakgrunn Medisinsk strålebruk er den

Detaljer

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall MILJØVERNDEPARTEMENTET P.B. 8013 DEP 0030 OSLO Sendes som e-post til postmottak@md.dep.no Deres ref.: 200803891 Vår ref.: RHAF Bergen 14. august 2009 Høringsvar fra Helse Bergen HF Miljøregelverk for radioaktive

Detaljer

Hendelsesbasert overvåking

Hendelsesbasert overvåking Hendelsesbasert overvåking Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 18. 19. mai 2011 Hendelse? 300 ungdommer fra Sverige, Danmark og Norge er samlet på et

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK

STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK En presentasjon på Kurs i miljøvernlovgivning for spesialisthelsetjenesten Gardermoen, 22. April 2013 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Rådgiver

Detaljer

Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi

Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi Strålevern Hefte 28 Referanse: Normativt dokument Strålevernssertifisering av personell innen industriell radiografi.

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Veileder 5 Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Forskrift om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft

Detaljer

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella?

Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Henvisning fra fastlegen i storbyen: Hvordan prioritere og unngå å gå i henvisningsfella? Dr med spes allmennmedisin Kirsten Rokstad Fastlege og praksiskonsulent ved Haukeland Universitetssykehus 1 Disposisjon

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer