Statsbygg former det nye Bergen, og tar vare på det gamle

Transkript

1 Statsbygg former det nye Bergen, og tar vare på det gamle

2 vi bygger Bergens nye landemerker HVA ER? Foto: Trond isaksen Få byer i Norge kan skilte med en så mangfoldig og vakker natur, så mange landemerker og en så spennende historie som «Byen mellom de sju fjell». Gjennom alle tider har sjøfart, internasjonal handel, det rike kulturlivet og undervisnings- og vitenskapsmiljøene satt sitt preg på bergenserne, og omvendt. Lokalpatriotismen som bergenserne er så berømte for, har gjennom generasjoner blitt farget av den kosmopolitiske stemningen som preger byen. Denne unike kombinasjonen gjør bergenserne til stolte tradisjonsbærere, samtidig som nye muligheter velvillig utforskes og en miljøvennlig byutvikling ønskes velkommen. Slik sett har bergenserne og Statsbygg mye til felles. For i Statsbygg er vi stolte over eiendomsporteføljen i Bergen. Gjennom forvaltningen av våre 120 bygninger på tilsammen kvadratmeter, bidrar vi til å bevare byens historiske og arkitektoniske særpreg. Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Bergen tinghus og Gamlehaugen, med sin 80 mål store folkepark, er kanskje av de mest kjente i kulturminnekategorien. I tillegg har vi høyskoler, barnevernsinstitusjoner og fengsler i vår Bergen-portefølje, og senest i fjor høst sto Gulating lagmannsrett og Gulatings Plass ferdig. de nærmeste årene. Det nye odontologibygget ved Universitetet og det nye magasinet og plassen foran Statsarkivet på Årstadvollen, står ferdig i år. I tillegg har Statsbygg prosjekter på gang ved Norges Handelshøyskole, og vi er klare til å starte byggingen av den nye Kunst- og designhøgskolen og ny aula i Bergen Museum den dagen Stortinget gir sin bevilgning. Statsbygg er opptatt av samfunnsplanlegging, eiendomsutvikling og ikke minst; utvikling av områder for ny bruk. Det uten tvil største og mest synlige prosjektet vi har gående er samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen på Kronstad. Den nye høyskolen vil skape positive synergier i det allerede veletablerte utdannings- og forskningsmiljøet i Bergen, og vil bli et naturlig samlingspunkt både for studenter, ansatte, innbyggerne og næringslivet. Selv om vi bygger nytt på Kronstad, ønsker vi ikke å frarøve stedet sin historie! De gamle verkstedhallene får nye funksjoner, og slik vil de fortsatt være historiefortellende elementer og en påminnelse om det som har vært her tidligere. I Statsbygg tar vi vårt samfunnsansvar på alvor. Det må vi gjøre når vi bidrar til å skape morgendagens historie, men vi gjør det best ved å bygge på den gamle. TEKST: mette nordhus Foto: trondheim hollanstudio Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift, underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, og realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Det betyr at vi gir råd ved kjøp og leie av lokaler, og ved nybygg er vi byggherre på vegne av Staten. Som byggherre planlegger, kvalitetssikrer, budsjetterer og følger vi opp byggeprosjektene, men det er selvstendige arkitekter, ingeniørfirmaer og byggefirmaer som gjennomfører selve prosjekteringen og byggingen. Godt over 90 prosent av kostnadene i tilknytning til nybygg er innkjøpte tjenester, innkjøpt etter konkurranse. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter større og mindre til enhver tid, hvorav større prosjekter blir ferdigstilt hvert år. De fleste av byggene vi er byggherre for, forblir i vår portefølje. Men noen bygg, som de fleste universitetsbygg, blir eid og forvaltet av bruker selv, eller brukerens departement. Statsbygg eier, på vegne av staten, 2300 bygninger fordelt på 610 eiendomskomplekser i inn- og utland. I utlandet er det i hovedsak ambassader og residenser. Innenlands er det alt fra Regjeringskvartalet, Høyesterett, lag- og tingretter til høyskoler, tollboder, museer, opera, fengsler og ødestuer. Disse leies ut til de statlige brukere. Statsbygg sørger for god forvaltning og vedlikehold av eiendommene. - Det totale areal: 2,7 millioner m 2 - Verdi: 28,7 milliarder kroner - Inntekter: 3,7 milliarder kroner - Inntektene er i all hovedsak leieinntekter fra brukerne/leietakerne av eiendommene Statsbygg skal også sikre statlige interesser i større eiendomsutviklingsprosjekter, eksempelvis var vi en viktig aktør i utviklingen av Fornebuområdet. Statsbygg har 830 ansatte, hvorav ca. halvparten er driftspersonale tilknyttet eiendommene. Hovedkontoret ligger i Oslo, og regionkontorene i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Tromsø. rosenkrantztårn foto: Jiri Havran Dette er et bilag fra Magnet Media Trykk: Hjemmet Mortensen AS Opplag: Distribusjon: Bergens Tidende Forsidebilde: Trond Isaksen Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes telefon: roy@magnetmedia.no Men vi gir oss ikke med dette. Statsbygg vil på vegne av Staten sørge for at Bergen by kan skilte med en rekke nye landemerker og møteplasser Magnet Media AS Tlf.: Prosjektleder: Annette Sem Ringel telefon: annette@magnetmedia.no Mediekonsulenter: Jørn Kvist telefon: jorn@magnetmedia.no Finn Larsen Telefon: finn@magnetmedia.no Bearbeidelse av tekst: Bjørnhild Vigerust telefon: bjornhild@magnetmedia.no Tore Friestad telefon: tore@magnetmedia.no Grafisk utforming: Stina Mari Haveland Telefon: stina@magnetmedia.no Øivind Christoffersen Administrerende direktør, Statsbygg Vi bygger Bergens nye landemerker... 2 Hva er Statsbygg?... 3 Gledelig og viktig for Bergen... 3 En region i vekst, med Bergen i spissen... 4 Tiltrengt tilbygg for antikvarisk arkiv... 5 Nav AS Arkitekter - Prisbelønt kompetanse Store smil ved Odontologi... 6 fylkesnes Fra asbest til null hull... 8 Fornyet respekt for loven B Arkitekter Ing. Stein Knutsen AS Byens smørøye Terje Grønmo Arkitekter Arkitektonisk uttrykk Kunst og kvalitet i nye rom Storslått museumsprosjekt Børster støv av 100 år gammel unik arkitektur Leigland Bygg AS når nye høyder Vestrheim Et betydelig løft Opak Tar hånd om et marked i vekst HLM Arkitektur AS Konsepter som tåler tidens tann 24 Statsbygg som profesjonell byggherre Miljøvennlig i Sandviken Obas entreprenør Sweco En viktig samarbeidspartner til Statsbygg.. 28 Statsbygg er med på å redde verdsarven Gledelig & viktig for Bergen For noen år siden opplevde vi dessverre at det var nærmest en statlig byggestopp i Bergen. Det ble en bremsekloss for noen av våre viktigste institusjoner. Derfor er jeg glad for at staten satte i gang de prosjektene som hadde stått på vent i mange år, og nå ser vi at HiB, Odontologen og nybygg på NHH og Statsarkivet blir bygget, mens Gulating allerede er ferdig. Det er gledelig og viktig for Bergen. Det betyr mye for næringslivet i byen at staten investerer flere milliarder kroner i Bergen. Det gir jobber til mange lokale entreprenører, og spesielt da finanskrisen sto på som verst var statlige og kommunale byggeprosjekter viktig. Fra kommunens side økte vi investeringsnivået vårt kraftig, Foto: Hans Jørgen Brun og det vet jeg at mange i byggebransjen var glade for. Offentlig sektor er ikke så utsatt for konjunktursvingninger som privat sektor, derfor kan vi bygge og investere når andre ikke tør. Bergen er Norges nest største by, og jeg tror Norge er tjent med å ha sterke offentlige institusjoner i hele landet, ikke bare i hovedstadsområdet. Men nå bygges det som aldri før, og det viser kanskje at det hjelper å mase! Jeg opplever Statsbygg som en dyktig og god samarbeidspartner for Bergen kommune. Det er viktig at vi klarer å jobbe sammen på en konstruktiv måte, og det opplever jeg at vi gjør. Til slutt har jeg to ønsker for statsbudsjettet for neste år. Da håper jeg virkelig at Statsbygg får grønt lys til å gå i gang med byggingen av den nye Kunsthøgskolen, og at vi kan få en fortgang i arbeidet med en ny politistasjon. Jeg vet jo at Statsbygg har mye å gjøre her i Bergen om dagen, men jeg er helt sikker på at dere klarer dette også! Monica Mæland, byrådsleder Bergen kommune 2 3

3 et utvalg av byggene vi forvalter i bergen Tiltrengt tilbygg for Antikvarisk arkiv Havforskningsinstituttet Nordnes, Austevoll og Matre Ca m 2 Siden 1920 har Statsarkivet holdt til i samme bygning, selv om kapasiteten var sprengt for lenge siden. Nå kan de arkivansatte endelig glede seg over nybygg og utvidet lagringsplass. TEKST: TORE FRiestad Foto: Trond isaksen Gamlehaugen Paradis Kongelig eiendom Ferdigstilt i 1901 Ca m 2 Inkluderer 84 dekar park og uteområde Bergenhus med Håkonshallen og Rosenkrantztårn Kulturhistorisk eiendom Ferdigstilt i 1261 (Håkonshallen) Ca m 2 En region i vekst, med Bergen i spissen Bergen ungdomssenter Nedre Nattland Leietaker: Barne-, Ungdomsog Familieetaten Region Vest Bygget i 2006 Ca. 850 m 2 Bergen og bjørgvin fengsel Bygget i henholdsvis 1990 og 1963 Total bygningsmasse ca m 2 Statsbygg overtok forvaltningen av fengslene i Norge i Her er et stort vedlikeholdsetterslep som det arbeides kontinuerlig med. Allerede er det flyttet over 270 tonn papirer ned i de nye, underjordiske magasinene. Totalt sett har kapasiteten blitt utvidet fra til hyllemeter, og det behøvdes, forteller prosjektleder i Statsbygg, Kjersti Sandvik. I tillegg til magasinene er den fremste nyvinningen ved Statsarkivet et tilbygg som inneholder mottakssone og en flunkende ny konserveringsavdeling som vil få ansvar for reparasjon av Arkivverkets arkivstykker som trenger en oppussing. Dette er en voldsom forbedring, ikke minst med tanke på arbeidsmiljø, inneklima og luftkvalitet. Avdelingen har for eksempel avtrekksutstyr som gjør at de arkivansatte slipper støv, sopp og andre uhumskheter når de tar imot gamle dokumenter og lignende. Magasinene tilfredsstiller også de strenge klimakravene som stilles i arkivloven når det gjelder temperatur og fuktighet, forteller Sandvik. Utseendemessig er det nye bygget gitt en litt anonym form for å ikke ta fokus fra det prisvinnende mursteinbygget arkitekt Egill Reimers tegnet. Det skal komme en kobbervevbekledning på fasaden, noe som skal gi en assosiasjon til noe gammelt, til et historisk miljø. Det pakker nybygget inn, og gjør det litt tilbaketrukkent, men samtidig spennende, mener Sandvik. I tillegg til nytt magasin og tilbygg, skal Statsbygg rehabilitere og restaurere de to eksisterende verneverdige bygningene. En del av rommene skal føres helt tilbake til slik de så ut da de to bygningene var nye i 1920/21. Det er også satt av plass til kunst i byrommet utenfor nybygget her vil det komme en spennende stålskulptur, et 3x4 meter bøyd og strukket ark, laget av Tor Børresen. Status: Nybygg: ferdig Rehabilitering: desember 2012 Oppdragsgiver: Kulturdepartementet Arkitekt: NAV AS Arkitekter VY Arkitektur AS Brutto bygningsareal: m² nybygg, m² rehabilitering Kostnadsramme: 200,6 mill. kr. I Bergen by eier og forvalter Statsbygg 120 bygg, med et totalt areal på ca m 2. Det er én tredjedel av all bygningsmasse Statsbygg Region Vest forvalter! Byen vår blomstrer, og vi får stadig nye ting å ta tak i. TEKST: bjørnhild vigerust For oss er det viktig å få frem bredden i det vi gjør. Statsbygg setter sitt preg på bybildet med god arkitektur, og skal samtidig være i forkant og møte kundens behov og forventninger. En like viktig del av vårt arbeid ligger i et aktivt eierskap og god forvaltning. Vi forvalter alt fra fengsler, universitet og justisbygg, til arkivsenter, barne-, familie- og ungdomssenter, forskingsinstitusjoner og kulturhistoriske eiendommer, uttaler Torbjørn Nævdal, entusiastisk. Han er regiondirektør i Statsbygg Vest. Engasjerte og erfarne medarbeidere Våre bygg skal være godt vedlikeholdt slik at verdien opprettholdes. I Statsbygg Region Vest er det over 80 medarbeidere som tar seg av denne jobben. Regionkontoret med ca. 20 ansatte ligger i Bergen. De øvrige ansatte er fordelt på eiendommene rundt om i regionen. Egne eiendomsforvaltere har ansvar for budsjett, oppfølging av kunde og personal på store og små formålsbygg i sin portefølje. Fornøyde kunder er viktig for oss. Vi har et engasjert og erfarent driftspersonell som sørger for drift og vedlikehold med høy forskrifts- og bruksmessig standard, forteller Kjartan Nesset, forvaltningssjef i Region Vest. Arbeidet finansieres ved hjelp av den suksessfulle husleieordningen som ble innført allerede i Langsiktig fokus Husleie i Statsbygg beregnes etter prinsippet om «kostnadsdekkende leie». Summen av de leiebeløp som blir innbetalt i leieperioden skal tilsvare summen av de kostnader Staten har hatt for forvaltning av eiendommen i den samme perioden. Dette er kostnader til kapitalavkastning, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og dekningen av det forventede verdifallet på eiendommen. Med dette prinsippet kan leietaker konsentrere seg om sin primærvirksomhet, for eksempel undervisning, mens vi tar oss av og vedlikeholder bygningene, forklarer Torbjørn Nævdal. Statsbygg kjennetegnes av å ha et perspektiv utover det å bli ferdig med ett bygg; kontinuitet og langsiktig planlegging er viktig. Vi har fokus på bygningene og eiendommene i hele deres levetid, legger Nesset til. Kjartan nesset Torbjørn Nævdal Full aktivitet i Bergen I vår langstrakte region, som inkluderer fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, forvalter Statsbygg Vest til sammen hele m² eiendomsmasse. I Bergen by er aktiviteten særlig høy for tiden. I dette magasinet kan du lese om flere av våre store prosjekter i byen, både nybygg og rehabilitering. Mange av prosjektene som utredes og bygges i Bergen i dag skal Statsbygg forvalte og vedlikeholde i årene som kommer. I 2006 var NAV AS i samarbeid med VY arkitektur med på å utforme vinnerbidraget til konkurransen om utbygging av Statsarkivet i Bergen. Her er det lagt vekt på å få frem kontrasten mellom den gamle, ærverdige hovedbygningen, og moderne nybygget. Bygningsmassen har fortsatt stor verdi, og vi har prøvd å forholde oss så pietetsfullt vi kan til Reimers bygg. NAV AS er et veletablert kontor med en kompetansesammensetning av lang, bred erfaring og unge dynamiske krefter. Gjennom denne spennvidden i personalsammensetningen ivaretas kontorets målsetning om å være en seriøs og faglig kompetent aktør i arkitektmarkedet. Kontorets samlede personale besitter kunnskap og erfaring fra ulike typer prosjekter. Vi har spesialkompetanse innenfor områdene antikvarisk rehabilitering og anlegg for pedagogisk virksomhet (skoleanlegg/barnehager), samt bred erfaring med situasjons-/funksjonsbestemte bygningskonsepter generelt. Kontoret har gjennom et antall relevante prosjekter tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for å løse ulike oppgaver på en sikker og tilfredsstillende måte. NAV AS er opptatt av å utnytte naturgitte forutsetninger og ytre påvirkende faktorer i samspill med den enkelte oppgaves egenart, og søker å formgi arkitektur som representerer NAV AS Arkitekter MNAL ble etablert i Kontoret er lokalisert i Oslo, og har en stab bestående av arkitekter og designere som totalt utgjør 14 personer. Sivilarkitekt MNAL Per Arne Bjørnstad er firmaets gründer, og har hatt funksjonen som faglig leder siden starten. Prisbelønt kompetanse varige verdier, men med utspring fra vår samtid. Kontorets mest kjente arbeider er Margarinfabrikken barnehage i Oslo; som nylig ble nominert som finalist til Innovasjonsprisen etter seier i arkitekturkategorien, Bakkeløkka Ungdomsskole på Nesodden; som av Utdannings- og forskningsdepartementet ble tildelt Skolebyggprisen 2002; og restaureringen av Universitetsbygningene i Oslo sentrum. Sistnevnte prosjekt er i 2007 honorert med Oslo bys arkitekturpris og tildelt Europa Nostra-kulturminnepris for restaureringsarbeidet. Les mer: / Kontakt: mail@nav.as 4 5

4 Etter fleire år i lite tilfredsstillande lokale, kan studentar og tilsette ved odontologi til hausten endeleg starte sitt tilvære i nytt, flott bygg. Nina Langeland, dekan ved det Medisinskodontologiske fakultet, er særs nøgd. Store smil ved odontologi TEKST: TORE FRiestad Foto: trond isaksen vert godt å koma til eit profesjonelt, tilrettelagt bygg. Vi er i ei anna tid med tanke -Det på klinisk standard i forhold til korleis det var då dagens odontologibygg først vart teken i bruk. Det merkar ein særlig på behandlingsområder, røntgen, radiologi, sterilisering av utstyr og operasjonsstuer. Nybygget er rasjonelt inndelt, undervisningsvenleg og det er lagt opp til betre mottak og handtering av pasientar. Enkelt sagt er dette betre for alle, meiner Langeland. Likevel vil ho ikkje slakte gamlebygget fullstendig. Det har sjølvsagt bode på nokre utfordringar, men generelt sett kan ein seie at det har vore brukt på ein god måte. Det har absolutt bore preg av at det var vanskeleg å drive klinisk verksemd der, men det er ikkje slik at det er ubrukeleg for alle formål, seier dekanen. Skilnadene merkar ein likevel enkelt. Den propedeutiske laben har for eksempel gjennomgått store utbetringar. Det er lett å sjå utviklinga her, for den gamle laben hadde vanskelege ventilasjonsforhold og var prega av ombygging og mykje bruk av arealet. No vert lokala spesialtilpassa denne bruken, i tillegg til at alt utstyret sjølvsagt er heilt nytt, fortel Langeland. Lang prosess Allereie i 2003 fekk Statsbygg oppdraget frå Utdanningsdepartementet, men UiB har jobba med planlegginga sidan Tida har gått med til alt frå å få gjennomslag politisk, til bygg-tekniske vurderingar, men i 2009 kunne Statsbygg endelig setje i gang med sjølve byggearbeidet. Og til hausten kan altså studentar og tilsette ved Det medisinskodontologiske fakultet tre inn i den nye heimen sin. Det er eit teknisk avansert bygg. Kvar enkelt tannlegestol skal ha både elektrisitet, vatn og vakuumsug kopla til seg. For framføring av infrastrukturen har vi valt eit hittil ukjent konsept i denne type bygning; grøfter i golvet, fortel Tore Berg, som mellom anna har fungert som prosjektleiar bygg. Det finst ikkje mange slike bygg i Noreg eller Europa, så vi er veldig nøgde med dei funksjonelle løysingane vi har kome fram til. Både vi som byggherre og rådgivarane våre har hatt få referansar og lita erfaring med odontologibygg, og derfor har brukarane sjølv vore sterkt involvert i prosjektet, seier Berg. Haisommar Når det gjeld utsjånaden, er det nye odontologibygget ein spesiell bygning. Vinnaren av arkitektkonkurransen, Kristin Jarmund Arkitekter AS, kalla sin visjon «Jaws 5». Ideen, og bygningen består Odontologibygget har hatt ei lang ferd mot opning. UiB starta planlegginga allereie i 1991, og til hausten kan studentar, tilsette og pasientar endeleg ta i bruk det flotte, nye bygget. Ein kan lett sjå framstega i det nye bygget, her den gamle propedeutiske laben øverst til høgre, og den spesialtilpassa nykonstruksjonen nede til høgre. Betre plass og nytt utstyr er berre to av fordelane. mellom anna av eit nitti meter langt og tre etasjar høgt, raudmåla vrimleareal, som fungerer som gane, med hovudbygg bak og fire låge bygningar i front som arbeidarane refererte til som «dei fire tennene». Det er interessant at utsjånaden til bygget har ein direkte assosiasjon til kva som skjer innanfor dørene, tykkjer Berg, og fortel at bygningen òg er gitt ei helling i fasaden som er basert på naboen, Ulriksfjellet, sin profil. Det viktigaste for vår del er eit funksjonelt indre som er bra for både tilsette, studentar og pasientar, og det får vi. Samstundes syns eg at vrimlearealet er veldig fint. Generelt sett er det eit veldig godt planlagt bygg, og vi er altså særs nøgde, legg Langeland til. Frå utsida ser bygget ferdig ut allereie i dag, men på innsida er det framleis mykje testing som må gjerast. Alt det tekniske utstyret må på plass, og alle systema må fungere saman. Prosjektleiar Tore Berg lover at det meste er i rute til opninga i haust. Historisk byrom Området utanfor sjølve bygningen vil og bli fornya. I sørenden av bygget skal det nemleg etablerast ein park som skal vere til glede ikkje berre for brukarane av odontologibygget, men for heile Bergens befolkning. Her har ein teke tak i den historia området har, som no skal dokumenterast i parken. Gjennom parken vil det gå ein sti som følgjer det gamle faret til Årstadgeilen, eit gammalt vegfar frå sentrum. Langs denne stien vil det vere gigantiske granittheller inngravert med historiske illustrasjonar, som enkeltvis skal fortelje om ein tidsepoke i utviklinga av området. Dette arbeidet er basert på ein idé frå Alrek skole og Fløen velforening, og har vore eit samarbeidsprosjekt mellom landskapsarkitektane våre, byantikvaren, Historisk museum og Gunnar Staalesen. Dei har bidrege til historiefortellinga, seier Tore Berg, som er sikker på at denne parken er eit område store delar av lokalbefolkninga vil ta i bruk. Tomta for det nye bygget i Årstadveien er på 10,6 dekar, og brutto bygningsareal er på cirka m², inkludert garasje Status: Byggefase Oppdragsgivar: Kunnskapsdepartementet Arkitekt: Kristin Jarmund Arkitekter AS Kostnadsramme: 852,9 millionar kroner (prisnivå ) Ferdigstilling: August

5 Fra asbest til null hull F ylkesnes AS har mange ulike oppdrag over hele Bergen, men de siste årene har deres største prosjekt vært som byggeleder på Nytt Odontologibygg i Bergen (NOB). Bedriften har vært med helt fra rivingen av den gamle PKIbygningen til ferdigstillelse av nybygget. Funksjonærene i Fylkesnes AS har hatt en svært variert hverdag i denne byggeprosessen, fra fjerning av asbest og PCB, til oppføring av Bergens mest spenstige bygg. På det meste hadde bedriften hele åtte medarbeidere på byggeplass-en, og de forteller at selve prosessen har vært meget teknisk krevende, men også utrolig morsom og givende. Vil du være med på Fylkesnes AS sitt neste prosjekt? De søker nemlig flere dyktige prosjekt- og byggeledere. For mer informasjon: VALSEVERKSPARKEN: Landskapsprosjektering, grunnundersøkelser, risikovurdering, prosjektog byggeledelse. BYBANEN: Utredning tidligfase, planprogram, detaljplan, byggeplan, oppfølging i anleggsperioden. MONGSTAD BASE: Utredninger, reguleringsplaner, prosjektering av teknisk infrastruktur, tankanlegg, kaianlegg, prosjekt- og byggeledelse. HORSØY: Produksjon og testhaller for Framo Engineering. Design og prosjektering av høyintegrerte tekniske systemer for elektro, automasjon, VVS, energi og prosess. IKEA PÅ ÅSANE: Trafikk- og parkeringsplanlegging, prosjektering av byggeteknikk, geoteknikk, VA, brann, akustikk, bygningsfysikk og landskapsarkitektur. DNB SOLHEIMSVIKEN / GC RIEBER: Nytt kontorsenter, med prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-, energi- og miljøtekniske installasjoner. RIKSVEG 580, FLYPLASSVEGEN: Rådalskrysset Lilandsvegen (5 km). Byggeplan og anleggsoppfølging. Gang- og sykkelveg, veg, fire rundkjøringer, gangbroer og kulverter. BANEANLEGG: Alle planfaser for underbygning og banetekniske fag, spor, kontaktledning, signal og tele. OSEANA KUNST- OG KULTURSENTER: Energianalyser, prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-, energi- og miljøtekniske installasjoner og Skandinavias største solcelleanlegg. ÅSHEIM: Områdeplan. Boligutvikling med tema veg, landskap, grønnstruktur, bebyggelsesstruktur og kulturmiljø. HANDELSHØYSKOLEN BI / GC RIEBER: Prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-, energi- og miljøtekniske installasjoner. Fylkesnes AS er et frittstående konsulentfirma innen prosjektadministrative tjenester. Bedriften har bred og allsidig erfaring innen prosjekterings-, prosjekt- og byggeledelse for private og offentlige (stat, kommune og fylkeskommune) byggherrer. Den totale oppdragsperioden på odontologisk fakultet har vært på over tre år, og med sluttføring i august går Fylkesnes AS sin involvering i bygget mot slutten. Vi er fornøyde med en godt utført jobb, og ønsker å takke Statsbygg for oppdrag og tillit, sier hovedbyggeleder Ronny Abrahamsen, som er sikker på at brukerne av det flotte, nye Odontologibygget vil være utrolig fornøyde med arbeidet som er gjort. INDRE PUDDEFJORD ENERGISENTRAL / GC RIEBER: Utvikling og prosjektering av sjøvannbasert energisentral for miljøvennlig grønn kjøling, maks. kapasitet 60 MW, prosjekt- og byggeledelse. Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over studenter og vel ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte kandidater over en stor faglig bredde. Et nytt Odontologibygg tar form på Årstadvollen Universitetet i Bergen og Det medisinsk-odontologiske fakultet takker for et godt samarbeid med Statsbygg, og ser frem til at det nye odontologibygget i august 2012 står klart for nær 300 studenter, 260 ansatte og publikum fra regionen vår. Det nye odontologibygget skal bidra til å styrke integrasjonen mellom forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste. Her vil det foregå universitetsforskning og - utdanning, samtidig som bygget vil romme regionalt kompetansesenter og sentralklinikk for den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. 8 S TAT S BYGG Bergens største leverandør av rådgivningsog prosjekteringstjenester utvikler Vestlandet Med nesten 200 høyt kvalifiserte medarbeidere, er Multconsult den største leverandøren av prosjekterings- og rådgivningstjenester i Bergensområdet. Til sammen har vi spesialkompetanse innen de fleste fag: Geoteknikk, bergteknikk, miljøgeologi, samferdsel, landskapsarkitektur, plan og utredning, VA, bygg og anlegg, brann, akustikk, tilstand, VVS, elektro og prosjektstyring. Multiconsult jobber innen seks ulike forretningsområder: Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel og infrastruktur, Energi samt Miljø og naturressurser. Vi er engasjert i en rekke prosjekter av stor regional og nasjonal betydning, og Multiconsult er i dag en sentral aktør i utviklingen av Vestlandet. Les mer på

6 Fornyet respekt for loven I desember 2011 ble planene for rehabilitering av Bergen tinghus en historisk og staslig rettsbygning fra 1933 fullført av Statsbygg. Bygget vil tilfredsstille alle krav til en moderne rettsbygning, samtidig som hensyn til kulturminnevern og sikkerhetskrav er ivaretatt. TEKST: TORE FRiestad Arkitekt Egill Reimers vant i 1928 en arkitektkonkurranse med navnet «Respekt for loven», og fem år senere var Bergen tinghus klart til bruk. Bergen tinghus er ifølge Riksantikvaren den viktigeste monumentale bygningen som ble bygget i Bergen i første halvdel av 1900-tallet. Autentisk uttrykk Spesielt for Bergen tinghus er at Reimers gjorde mer enn å tegne bygningen; det opprinnelige interiøret er også tegnet av arkitekten. Mye av det originale møblementet er fremdeles intakt og skal i stor grad restaureres og gjenbrukes. Bygningen er fantastisk i seg selv, og restaurering og mest mulig bruk av det originale interiøret gjør bygget enda flottere. Dette vil gi Bergen tinghus en helhetsfølelse, og sørge for at tanken til Egill Reimers «Respekt for loven» understrekes i både bygg og interiør, mener prosjektleder fra Statsbygg, Synnøve Frafjord. Statsbygg er nå ferdige med forprosjektet for Bergen tinghus, og etter planen er det mange utbedringer som skal gjøres. Det er fokus på økt rettssalskapasitet, sikkerhet, publikumsvennlighet, tilgjengelighet og inneklima, men ikke minst å ta vare på den kulturhistoriske verdien bygget har. Gjengkriminalitet og tilgjengelighet Siden Reimers tegnet bygningen har det vært stor samfunnsutvikling, noe som fører til at man i dag har nye bruksbehov på Bergen tinghus sammenlignet med 30-tallet. Det har blant annet vært en stor økning i gjengkriminalitet, noe bygget må ta hensyn til. Antall rettsaker med flere aktører i samme sak har ført til et markant behov for flere store rettssaler. Dette har vært en utfordring slik bygget er utformet, men planen er å bygge en ny rettssal rett over den store hallen i hovedinngangen, samt å tilpasse tre andre slik at disse blir større, forklarer Frafjord. I forbindelse med økt sikkerhet i bygningen er det planlagt en indre sone for ansatte og en ytre sone for publikum. I tillegg er det planlagt en egen arrestsone fra ventecelleområdet opp til noen av rettssalene. De tekniske anleggene vil bli oppgradert for å tilfredsstille de nyeste kravene, og tilgjengeligheten skal bedres. For å øke tilgjengeligheten i tinghuset er det blant annet planlagt ny handikapheis og trinnfri tilkomst fra Markeveien. Reimers brukte kontrastfarger i tinghuset, og tilbakeføring av original fargebruk vil gjøre det enklere for svaksynte å orientere seg, forteller prosjektlederen. Venter på start Forprosjekt med forslag til kostnadsramme er nå sendt videre til Finansdepartementet med kopi til Justisdepartementet. Disse må godkjenne forslaget, før det eventuelt går videre til bevilgning over statsbudsjettet. Byggestart blir derfor tidligst i Dette har vært et fantastisk morsomt prosjekt, og vi er veldig stolte av hva vi har fått til i planleggingsfasen. Vi tar vare på bygget, men sørger samtidig for at Bergen får et moderne tinghus, konstaterer Frafjord. Status: Forprosjektfase Oppdragsgiver: Justis- og politidepartementet ved Domstoladministrasjonen Arkitekt: 4B Arkitekter Brutto bygningsareal: ca m 2 Kostnadsramme: Ikke fastsatt Ing. Stein Knutsen startet i 1973 opp som en tomannsbedrift og de første årene var kontoret helt oppunder mønet i en av de gamle sjøbodene på Bryggen i Bergen. I dag, nesten 40 år senere, er Ing. Stein Knutsen AS Vestlandets største norskeide heisfirma. Ing. Stein Knutsen AS har i dag hovedkontor i Bergen, med datterselskapet Knutsen Heis AS i Rogaland. Vi er i dag ledende leverandør av komplette heiser på Vestlandet. I tillegg har vi en betydelig andel av servicekunder og vi betjener vedlikehold av alle typer heisanlegg. 4B Arkitekter driver en allsidig og fremtidsrettet virksomhet for offentlige og private oppdragsgivere. Vi er 25 engasjerte medarbeidere, og oppgavene varierer med tyngdepunkt på boliger, næringsbygg, kulturbygg og antikvarisk restaurering. Vi legger stor vekt på arkitektonisk og bygningsmessig kvalitet. Andre viktige rettesnorer for virksomheten er leveringsdyktighet, samfunnsansvar og omsorg for oppdragsgiveren. Kontoret har meget god kompetanse innen BIM, lavenergi og miljø. I Bergen har vi hatt gleden av et mangeårig engasjement med Norsk Hydros utbygging på Sandsli. Vi står bak terminalbygget for Hurtigruten på Jektevikutstikkeren, og for tiden er vi engasjert av Statsbygg med ombygging og restaurering av Bergen Tinghus. 4B Arkitekter AS Vi takker for et godt samarbeid gjennom en årrekke og ser frem til videre samarbeid i fremtiden Ing. Stein Knutsen AS forhandler komplette heiser fra GMV Sverige AB. GMV er Europas ledende heisfabrikk med over leverte heisenheter i Europa. Vi har samarbeidet med GMV Sverige AB i ca. 20 år og dette har resultert i høy kvalitet på våre produkter og økt kompetanse hos våre medarbeidere. Ing. Stein Knutsen AS har alltid fokusert på at leverte heisanlegg skal holde skikkelig kvalitet, og dette har resultert i at vi har levert heiser til de fleste største byggeprosjektene på Vestlandet de siste årene. BERGEN: Ing. Stein Knutsen AS ROGALAND: Knutsen Heis AS

7 God kvalitet Bruk av glass, stål, granitt og hvit betong gjør sitt til å gi Gulating et moderne, men rolig, arkitektonisk uttrykk. Samtidig har materialene som mål å gjøre bygget solid og robust. Estetikk og forebygging av fremtidig slitasje er viktig, mener Lozo. Hele første og andre etasjes yttervegger, samt plassen foran inngangen, er kledd i granitt; et naturlig materiale som vil være lett å vedlikeholde. Lagmannsretten har fått et sikkert og romslig bygg av høy kvalitet, med gode fasiliteter for både ansatte og besøkende. Arkiv, bibliotek, kantine, treningsrom, takterrasse og ikke minst den nevnte kafeen, er noen eksempler på dette. Sju topp moderne rettsaler utstyrt med det nyeste innen teknologi, og med tilhørende tolkerom og presserom, sørger for effektiv og tilrettelagt bruk. Støle trekker frem mange fordeler med nybygget. Økt sikkerhet gjennom sonedelingsprinsippet, økt antall rettssaler, bedre audiovisuelt utstyr i rettssalen, bedre forhold for advokater, presse og andre som besøker oss både regelmessig og en gang iblant er store forbedringer for oss. Lyse og trivelige kontorlokaler med møteplasser, og egen «matsal» stimulerer til samarbeid og trivelig arbeidsmiljø, forteller han. Nye Gulating står som et symbol på godt samarbeid mellom domstolen og Statsbygg. Vi ser frem til å fortsette dette, konkluderer Lozo. Lyse materialer, med innslag av sprek og fargerik kunst i vrimlearealet, skaper rene linjer og et vennlig inntrykk i det nye bygget. Byens smørøye TEKST: bjørnhild vigerust I november i fjor kunne Gulating lagmannsrett flytte inn i sitt nye hjem; et praktbygg med moderne arkitektonisk uttrykk og unike detaljer. Status: Ferdigstilt Oppdragsgiver: Justis- og politidepartementet ved Domstoladministrasjonen Arkitekt: Terje Grønmo Arkitekter Brutto bygningsareal: ca m 2 Kostnadsramme: 502,9 millioner kroner Utsmykking: Sarah Morris (veggmaleriet «Judicial-Non- Tesselation» i vrimlehallen innendørs) Marte Johnslien (skulpturen «Blindfold» utendørs) Foto: trond isaksen Nye Gulating er kanskje litt som damen med den knallgule paraplyen du ser gå nedover gaten: Hun er en del av en travel hverdag, men samtidig skiller hun seg litt ut og setter ekstra farge på bybildet. Statsbygg fikk oppgaven med å skape lagmannsrettens nye tilholdssted i Veien derfra til ferdigstillelse har vært langt fra rett, men prosjektleder Ozren Lozo i Statsbygg er godt fornøyd med det endelige resultatet. Plasseringen var omdiskutert, men når vi ser på det ferdige bygget der det står i dag, ser vi at vi gjorde et godt valg. Vi har greid å forene nye Gulating og uteområdet med nabobygg og Festplassen på en naturlig og harmonisk, men likevel særegen, måte, mener Lozo. En åpen rett Et bygg som skal huse en domstol setter strenge krav til funksjonalitet og sikkerhet. Samtidig ønsker Gulating å fremstå som en åpen instans, hvor publikum er velkommen. Dette er løst ved å skille mellom åpne publikumsarealer og en lukket sone. Denne har sitt utgangspunkt i kjelleren med venteceller og adkomst for tiltalte og politi. Ideen er å unngå unødvendig kontakt mellom partene i en rettsak. Det var en utfordring å forene det selvstendige, markerte og litt autoritære som et tinghus skal være, med det åpne og allmenne i et bygg som dette. En innbydende og trivelig plass med grøntanlegg foran bygget, en kafé på gateplan, lyse materialer, et stort glasstak, store rom og frisk, moderne utsmykning er eksempler på hvordan vi har greid å gjennomføre det, forklarer prosjektlederen. Asymmetrien med tre etasjehøyder mot den gamle hovedbrannstasjonen og seks etasjer mot Rådhuset gir bygget en myk overgang til naboene. Bak nybygget er smuget mot det gamle fengselet restaurert med gammel, karakteristisk brostein; en fin kontrast mellom tradisjon og utvikling. Lagmannsretten selv stortrives på sitt nye tilholdssted. Vi er gjennomgående meget godt fornøyd med nybyggets utforming, estetikk og funksjonalitet, og det samme gjelder plassen utenfor. Vi er også svært tilfreds med at Bergen kommune samtykket i vårt ønske om ny adresse: Gulatings plass 1, sier Arne Støle, administrasjonssjef i Gulating, entusiastisk. Arkitektonisk uttrykk Nærhet til det høye Rådhuset, Lille Lungegårdsvann og Festplassen gjør plasseringen av nye Gulating unik i Bergen sentrum. En sentral utfordring har vært å skape en mekler i møtet mellom grunnleggende forskjellige tidsuttrykk og skala. Tomten gir bygningen en front mot Kaigaten, samtidig som den skal danne en avslutning på Rådhusgatens utløp. Dette er søkt ivaretatt ved at begge retninger er innført i prosjektet. Kaigaten gir hovedretningen både i fasade og plassdannelse, mens avtrappende volumer, gesimslinje og formelementer på plassen tar opp Rådhusgatens retning. Reguleringsmessige føringer, med avtrappende høyde fra seks til tre etasjer, danner grunnlag for bygningens asymmetriske hovedkomposisjon. En rolig takavslutning mot vest gir spillerom for brannstasjonens tårn, mens en tårnoppbygging i seks etasjer mot øst danner forbindelse til rådhusets store bygningsvolum. Tinghusets hovedinngang knytter seg til det høyreiste tårnet, og innrammes av et utstikkende TERJE GRØNMO ARKITEKTER prosjekterer også blant annet: Skoler og undervisningsbygg Kontor- og laboratoriebygg Boliger Barnehager Rehabilitering Kirker Ambassadebygg tak med understøttende søyle som griper inn i plassrommet, og skaper henvendelse både mot Kaigaten og Rådhusgaten. Under en samlende gesims artikuleres rettssalene i plassfasaden som avtrappende volumer, i samhørighet med tilliggende mindre bebyggelse. Rettssalsvolumene er forsynt med utkragede glassprismer, noe som forsterker bygningens henvendelse mot plassen og synliggjør virksomheten i bygget. Den byplanmessige løsningen for tomten innebærer en gjenåpning av tidligere smug på sørsiden av den gamle brannstasjonen; Rådstusmuget. Gulatings fasade mot smuget er søkt aktivisert ved åpning av publikumsområdet mot gata, og fasadestrekk med bakbelyste vertikale glasstaver. TERJE GRØNMO ARKITEKTER post@gronmo.no TLF:

8 Ei samlokalisering av dei fem avdelingane til Kunst- og designhøgskolen i Bergen skal stimulere til auka tilhøyrsle og samhald. nybygget vil òg bidra til oppgraderinga av Møllendal som ein heilskapleg bydel. Snart går forhåpentlegvis startskotet for bygginga. Kunst og kvalitet i nye rom TEKST: bjørnhild vigerust Illustrasjonar: snøhetta oslo as Sidan Snøhetta Arkitekter i 2005 vann fram i Statsbygg si plan- og designkonkurranse, har prosjektet hatt ein trong fødsel. Historia om det planlagde storslåtte taket sjølve blikkfanget som måtte skrinleggjast av økonomiske årsaker, er nok viden kjend. Mange var då redde at Møllendal sitt nye signalbygg ikkje ville bli ein realitet. Trass innstilling undervegs og fleire rundar med omarbeiding, har endeleg prosjektet fått nye, solide føter å gå på. Ny park for byen Statsbygg sin prosjektleiar, Johan Borud, er glad for at det no blir snakka meir om bygninga sitt innhald og kvalitetar enn bygningen sitt eksteriør. Trass alt er det det som finst innanfor veggane som har mest å seie for studentar og tilsette. Markeringa i eit stort bybilete vil ikkje vere så stor med det nye bygget som det kanskje var ønskjeleg, men lokalt vil eksteriøret skilja seg ut i forhold til nabolaget. Møllendal er eit område der det omstrukturerast kraftig, og eit nytt skulebygg med tilhøyrande parkanlegg og vegar vil bidra til å oppgradere bydelen betrakteleg, meiner Borud. Med nye KHiB vil det bli etablert eit stort parkområde mellom bygget og Store Lungegårdsvann, kor området nedanfor Møllendalsveien vil bli offentleg og få namnet Byallmenningen, og området ovanfor vil tilhøyra KHiB si tomt. Slik skal dei to foreinast i eitt stort, samanhengande rekreasjonsområde som er ope for alle; eit godt bidrag til lokalmiljøet. Etter ynskje frå antikvariske avgjerdsmakter skal vi òg bevara det gamle vegfaret Møllendalsveien, samt tilbakeføre delar av den gamle muren til opphavleg utforming, legg Borud til. Kreativ utsikt Nye KHiB skal vere eit kompakt, funksjonelt og intelligent bygg, med alle funksjonar som er nødvendige for undervisning i alle fagretningane høgskulen tilbyr. Det skal leggjast til rette for at studentane sjølv skal skape og produsere, og variasjonen i typar rom blir difor stor. Bygningen får fire etasjar, der den fyrste inneheld verkstader og den andre luftige prosjektrom i ulike storleikar, med god veggplass til oppheng. I denne etasjen vil det òg bli ein kafé, samt terrasse med utgang til Møllendalsveien. Administrasjonen og verkstader som ikkje treng så stor takhøgde er lagt til tredje etasje, medan toppetasjen med gode dagslysforhold er tileigna sjølve hovuddelen av studentarbeidsplassane. Studentane skal kunne skape sitt eige miljø rundt det dei arbeider med, på ein fleksibel arbeidsplass som kan tilpassast dei behova og ynskjene den enkelte studenten har. Lyse rom i alle storleikar og med alle funksjonar vil gje rikeleg med tumleplass for kreative utspill, forklarar prosjektleiaren. Det mest spektakulære her er prosjekthallen: eit m 2 stort arbeidsrom over to etasjar, kor éin yttervegg er eit einaste stort vindauge. Eit utstillingsvindauge, rett og slett, som kan lokke både studentar, besøkjande og forbipasserande bort til studentarbeida innanfor. Med fokus på miljøet Samstundes skal bygget vere robust for vêr og vind, med god tettleik og minst mogleg energibruk til oppvarming. Miljøfokus er viktig for Statsbygg. Difor blir dei nyaste forskriftene følgd i alle ledd, for å beskytte miljøet, men òg for å halde drifts- og vedlikehaldsutgiftene låge. Ved å la prosjekthallen vere naturleg oppvarma av utetemperaturen og dei omliggjande romma, sparar skulen heile 20 prosent av det totale energiforbruket sitt. Brukarane sjølve ser fram til å samlast under eitt tak, fortel Borud. Siktemålet er å dra fordel av dette, både med tanke på drift og undervisning. KHiB ynskjer å marknadsføra seg som ein attraktiv utdanningsinstitusjon, og då er det å ha ein hensiktsmessig og tiltalande bygning eit godt utgangspunkt. Vi håpar dei vil oppleve Statsbygg som ein god samarbeidspartnar, både som utbyggjar og som ein forvaltar av bygningsmassen. Det er no opp til Stortinget å løyve pengar på neste års statsbudsjett, slik at byggjestart kan vere i Går alt etter planen vil KHiB i så fall kunne flytte inn i eit nytt, storslagent høgskulebygg i Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i dag lokalisert på Nordnes, Marken, Vaskerelven og i Strømgaten Status: Forprosjektfase Oppdragsgivar: Kunnskapsdepartementet Arkitekt: Snøhetta Oslo AS Brutto golvareal for det nye bygget er på m 2, lokalisert på Møllendal der det no ligg ein industrihall Kostnadsramme: Ikke fastsatt 14 15

9 Ny aula i sydfløyen, til høyre på bildet, er første punkt på planen når Bergen Museum skal pusses opp. Statsbygg gjør det de kan for å bistå med å nå målet om åpning til grunnlovsjubileet i mai prosjekt, med spesielt fokus på å skape et moderne museum ved blant annet oppgradering av tekniske anlegg. I den unike hvalsalen skal man dog foreta så få endringer som mulig, da den skal bevares som et «museum i museet». Mange av hvalskjelettene, blant annet det karakteristiske 26 meter lange blåhvalskjelettet, er i tillegg for store til å flyttes, og kommer derfor til å henge tildekket gjennom hele byggeprosessen. Enkelte rom i midtbygg og nordfløy vil få større fokus enn andre, Tårnsalen er et eksempel på det. Den har blitt brukt som lager siden 1920-tallet og har vært stengt for publikum på grunn av brannforskrifter, men rommet er av mange oppfattet som et av Bergens fineste. Vi håper å kunne få til noe der, men det finnes utfordringer med tanke på tilgjengelighet. Trappene er bratte, og vi er usikre på om det er plass til å få inn en heis der, forteller Blix. Avklaringer knyttet til midtbygg og nordfløy skal skje nå i vår, og prosjektlederen tør derfor ikke si noe om omfanget av restaureringen der. Først og fremst er det altså sydfløyen og Vestlandets storstue som skal på plass. Storslått museumsprosjekt Vårt mål er at aulaen skal leve opp til de forventninger UiB har til den. Får vi bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett i år, vil vi ifølge våre planer ferdigstille den i tide til storslått feiring av grunnlovsjubileet, sier Blix. Forslag til hvordan den nye aulaen kan se ut og brukes Statsbygg har gjort klar planene som skal forvandle sydfløyen av universitetsmuseet i bergen til Vestlandets nye storstue. Dette blir ikke kun for Universitetet, men for hele regionen, forteller UiB-rektor Sigmund Grønmo. TEKST: TORE FRiestad Foto: Marianne Røsvik / Ui B illustrasjoner: b+b arkitekter as Tiltakshaver: Gnr 164/Bnr UiB BERGEN MUSEUM - UNIVERSITETET I BERGEN Tittel: Målestokk 1:1,43 Tegn./dato: Kontrollert: Revisjon Prosjekteringsgruppe: EB 801 Perspektiv fra Aula (Vestvendt) b+b arkitekter as Prosjektnr. for Kompleks/Bygg.nr Etg Fag Syst.kode Type tegn. Løpenr. Prosj.fase Rev. Status pro A Revisjonsdato Helge Schjelderup As Sweco as Foto: Marianne Røsvik Den nye aulaen skal etter planen kunne ta imot 500 personer, og man vil her kunne arrangere blant annet mottakelser, seremonier, store konferanser, debatter og konserter. Men det er mye å gjøre, og kort tid å gjøre det på. Det vil bli en meget utfordrende byggeprosess. Vi skal rive og demontere eksisterende bygning innvendig, fjerne dekker, bæring og skillevegger til vi står igjen med et stort, åpent rom. Så skal vi Status: Forprosjektfase (sydfløy) Programfase (midtbygg/nordfløy) Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Brutto bygningsareal: m 2 Kostnadsramme: Ikke fastsatt Ferdigstilles: Sydfløy mai 2014 (Midtbygg/nordfløy mai 2017 usikkert) etablere nye etasjeskiller og rominndeling. Bygget skal behandles som fredet, så vi må være veldig skånsomme når vi jobber. Det vil si at det blir lite av store maskiner og lignende, noe som fører til at inn- og uttransport blir vanskelig. Den fremste utfordringen blir logistikken, mener Statsbyggs prosjektleder Arne Christian Blix. I tillegg til aula vil restaureringen også inkludere blant annet garderober, toaletter og et cateringkjøkken i underetasjen, samt etablering av ny økonomiatkomst. Inngangen i første etasje bearbeides noe, og her vil det bli en helt ny 300 kvadratmeter stor kafé, mens det på loftet skal installeres tekniske anlegg. Verandaen utenfor bygget skal også restaureres. Det er altså andre og tredje etasje som går til det UiBs rektor Sigmund Grønmo omtaler som «Vestlandets storstue». Der vil det være plass til 400 personer på hovedplanet, og 100 på galleriet som skal bygges over dette, beskriver Blix. I Christie navn Planen er som kjent at åpningen av ny aula skal samkjøres med feiring av Grunnlovens 200-årsjubileum, for å markere den betydningen museet og Universitetet i Bergen har hatt som et nasjonsbyggende prosjekt. UiB-rektor Grønmo ønsker at feiringen her i byen skal fokusere på Wilhelm Frimann Koren Christie; grunnlegger av Bergen Museum, en av de viktigste mennene i arbeidet med utforming av Norges Grunnlov, landets første stortingspresident og objekt for statuen som pryder Muséplass foran museet. For at det skal være mulig med åpning om kun to år må det bevilges midler til prosjektet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett Selv med oppstart av detaljprosjekt sensommeren 2012 vil det være noe knapt med tid frem til ferdigstillelse, men vi vil fokusere alt på å løse oppgaven slik at aulaen kan tas i bruk i mai 2014, forteller prosjektleder Blix. Dette er Vestlandets store mulighet til å bli en viktig del av grunnlovsfeiringen, og vi appellerer til alle gode krefter som kan hjelpe. Vi har et godt håp om å få dette til, sa Grønmo på et informasjonsmøte om museumsprosjektet onsdag 22. februar. Hval i nye omgivelser Det er ikke bare sydfløyen som skal få en etterlengtet oppussing. Også midtbygget og nordfløyen er en del av Statsbyggs restaurerings- universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over studenter og vel ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte kandidater over en stor faglig bredde. Følg rehabiliteringen av universitetets storstue Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og viktigste møteplass for kultur, formidling og representasjon, for universitetet og for byen. Rehabiliteringen skal framheve byggets antikvariske kvaliteter, historiske betydning og unike vitenskapelige og museale rolle i Bergen, på Vestlandet og i Norge, og samtidig virke som en bro mot ny vitenskap og moderne museale uttrykk. UiB har som mål at åpningen av universitetets nye aula skal bli en sentral del av den nasjonale grunnlovsfeiringen i

10 Børster støvet av 100 år gammel unik arkitektur På den historiske tomten på Kronstad begynner Statsbyggs for tiden største byggeprosjekt å ta form. Etter en lang planleggingsprosess skal endelig HiBs studenter forenes. TEKST: bjørnhild vigerust Foto: trond isaksen Verkstedområdet på Kronstad har i lang tid vært gjemt bak høye gjerder og under et tykt lag støv. Jernbanespor og 25 store og små bygninger stod som trauste, hvilende symboler på tiden da det vrimlet av liv her. Historien rundt det som beskrives som et unikt kulturminne startet i 1909, da Bergensbanen bokstavelig talt gjorde sitt inntog på Vestlandet. Kronstad ble stedet for NSB verksteder, med P. Thrane som arkitekt. Det rundt 72 dekar store området var i drift helt frem til 1991, og har siden vært stengt for allmennheten. Et helt nytt bruksområde for verkstedhallene var det kanskje få som tenkte på den gang, men i 2001 ble det vedtatt å børste støvet av tegl og travers. Med Statsbygg som byggherre fornyes nå tomten hvor lærde og lærevillige, gammel og ny arkitektur, skal forenes. Enestående på Vestlandet Siden opprettelsen av Høgskolen i Bergen (HiB) i 1994 har drømmen vært å samlokalisere de i dag seks studiestedene. Letingen etter et egnet sted var tidlig i gang, og etter å ha vurdert et tjuetalls aktuelle tomter falt til slutt valget på Kronstad. Anlegget vakte spesiell interesse på grunn av bygningenes arkitektoniske utforming. Industribygningene er oppført i en blanding av sin tids materialer: stål, kombinert med de tradisjonelle byggematerialene tegl og tre. Bygningene er samtidig en del av et helhetlig, teknisk kulturminne; et minne om hele områdets funksjon og virke. Noe tilsvarende bevart anlegg finnes ikke på denne kanten av landet. I 2002 kjøpte Statsbygg tomten, og plankonkurransen kunne begynne. Bevaring og restaurering av hallene i kombinasjon med moderne, funksjonelle og fleksible løsninger, var hovedkravet som ble satt til deltakerne i konkurransen. Gruppen «Kobling» ble vinneren med sitt forslag, og «prosjekt HiB» var i gang for alvor. Selv om prosessen fra tomtekjøpet i 2002 og frem til i dag har vært lang, har den stort sett gått på skinner fra dag én, forteller Statsbyggs prosjektleder, Kari Høvik: Det er utrolig spennende å se at vårt for tiden største prosjekt vokser og blir mer «virkelig» for hver dag. Vi gleder oss veldig til å se det ferdige resultatet. Høyblokka har nå reist seg i full etasjehøyde, og samtidig jobbes det med restaurering og utbygging av verkstedhallene. Det unike kulturminnet skal inngå som ressurs i det nye høgskoleanlegget: Vognrevisjonsverksted blir idrettsbygg, vognverkstedet med fyrhus får nytt liv som bibliotek, lokomotivverkstedet gjøres om til kantine, og kjele- og plateverksted blir det nye studenthuset. Vi tilpasser funksjonen litt til bygget og bygget litt til funksjonen i fin harmoni; tradisjonelt kombinert med funksjonelt, både innvendig og utvendig. Den karakteristiske, gamle teglsteinen i veggene skal stå i kontrast til ny teglstein i nybyggene, og slik synliggjøre både anleggets nye og gamle historie, forklarer prosjektlederen. Kunst for 16 millioner I prosjektet er det satt av 16 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Det er Kunst i offentlige rom (KORO) som styrer bruken av disse pengene. De lyste ut en konkurranse om utsmykking av fasaden, og denne ble vunnet av kunstneren Anne-Gry Løland. Hun har mastergrad fra Kunsthøgskolen i Bergen. Ambisjonen for kunstprosjektet hennes er at fasaden skal bidra til at bygget får en egen visuell karakter. Fasaden skal bestå av aluminiumsplater som ved hjelp av gjennomhullinger og fargespill vil endre utseende med skiftende lysforhold, og den ellers tette overflaten vil i ulik grad framstå som gjennomsiktig. Blomsterskinner og traverskafé Den gamle traversen, som befinner seg mellom det som blir henholdsvis kantine og studenthus, skal bevares, og blir en del av studentkafeen. Da gravingen bak det nye idrettsbygget tok til, dukket det opp enda en skatt: Gjengrodd og preget av tidens tann fant vi dreieskiven, som en gang ble brukt til å snu vogner og lokomotiver etter hvor de skulle fraktes på anlegget. Den skal settes i stand, og området rundt blir et fint rekreasjonsområde med plen, blomster og benker, forteller en begeistret Høvik. Jernbaneskinnene som en gang bandt verkstedhallene sammen tenkes også bevart på ulike måter. To skinnestrekninger skal stå som de er i dag, og for å illustrere skinner som i de senere år har blitt fjernet, skal det plantes blomsterløker for å markere traseen. HiB for alle Totalt skal den nye høgskolen ha plass til samtidig tilstedeværende studenter og 500 ansatte. I tillegg til å skulle bli et moderne, fleksibelt og funksjonelt høgskoleanlegg, skal en oppgradering av verkstedområdet også komme bydelen til gode. Anlegget åpnes opp og gjøres tilgjengelig for alle. Auditorium, aula, konsertlokaler og idrettsarealer er fasiliteter som vil kunne nyttes utenfor undervisningstiden, av hele Bergens befolkning. Slik gir vi på en måte tomten tilbake til byen. Fra å være inngjerdet og stengt blir det nå et åpent, fleksibelt område både for studenter og andre. Det håper og tror vi byen vil sette pris på, forteller Høvik. Høgskolen i Bergen ble opprettet 1994 gjennom sammenslåing av seks høgskoler, og har i dag tre avdelinger: ingeniørutdanning, lærerutdanning og helse- og sosialfag Status: Byggefase Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Arkitekt: HLM Arkitektur, Plan AS og Cubo Arkitekter A/S Utsmykning av fasade: Anne-Gry Løland Brutto bygningsareal: m 2 Kostnadsramme: 2,44 milliarder kroner Ferdigstilles:

11 Vi utfører Hovedentreprise på Høgskolen i Bergen, samt innvendige tømmerarbeider på Odontologibygget i Bergen ÅBF AS har over 20 års erfaring med alle typer entreprise og byggeprosjekter i Bergen og omegn. Besøk oss gjerne på og se våre pågående prosjekter og referanseprosjekter. Leigland Bygg as når nye høyder På Høgskolen i Bergen har Leigland Bygg fått sin største jobb noensinne. Vårt mål er å skape et kvalitetsprodukt som både bruker og samarbeidspartnere er fornøyd med, forteller nestleder i bedriften. tekst: tore friestad 5643 Strandvik Tlf FAX: Leigland Bygg tar seg av mye av det utvendige arbeidet på HiB, hvilket inkluderer både teglog glassfasade. I tillegg er de ansvarlige for å montere den utvendige kunsten på høyblokken, et over m² stort verk laget av perforerte plater i et spesielt mønster. Det er jo et veldig stort bygg, mer enn femti tusen kvadratmeter, det største vi har jobbet på og en utfordring i seg selv. Men vi er sikre på egen kompetanse, og det er kjekt å jobbe for en profesjonell byggherre som Statsbygg, som har fokus på sikkerhet, kvalitet, fremdrift og godt samarbeid mellom de forskjellige firmaene, sier Arvid Johnsen, nestleder i Leigland Bygg. Byggefirmaet holder til i Strandvik på Fusa, men Johnsen ser ikke på det at de ikke har en bergensadresse som en ulempe. Vi har store bygg ved sjøkanten, noe som skaper god tilkomst både via vei og vann. Og det er jo bare en time utenfor Bergen, så det er ikke store avstander det er snakk om. Jeg er i hvert fall sikker på at vi ikke går glipp noen kunder på grunn av hvor vi holder til, fastslår nestlederen. Selv om Leigland Bygg nå er med på et stort referanseprosjekt som HiB, forteller han at de ikke har intensjoner om å gå over til kun bygging av høyblokker. Vi vil fortsatt bygge både garasjer og eneboliger. Det å ha flere bein å stå på er en sikkerhet mot konjunkturer, og gjør i tillegg at vi får holde på med mange ulike, interessante prosjekter, poengterer Johnsen. COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap med ca 870 medarbeidere. COWI-gruppen totalt teller i overkant av medarbeidere Balansert og livskraftig samfunnsplanlegging COWI arbeider for å utvikle et godt samfunn for dagens og morgendagens borgere. Da er det en forutsetning å se helheten i utfordringene, ikke minst når det gjelder verdens miljø- og ressursutfordringer. Vi tilbyr prosjektering og rådgiving innen baner, veger og flyplasser bru-, tunnel- og marine konstruksjoner bygninger industri og energi samfunnsplanlegging og ledelse vann og miljø Ønsker du kontakt med oss? Klikk deg inn på vår nettside for kontaktinfo eller send oss en melding på facebook.com/cowinorge 20 21

12 UTEANLEGG PÅ SKINNER i l l u s t r a sj o n : a s p l a n v i a k AF Gruppen ASA er et børsnotert entreprenør- og industrikonsern med en omsetning på 5,8 mrd og 2500 medarbeidere. AFs virksomhet omfatter Eiendom, Bygg, Anlegg, Miljø og Energi. Hovedadkomsten til HiB vil være fra Inndalsveien, via det nye, store byrommet. Tilkomsten til de ulike avdelingene er tydelig markert, og er tilrettelagt med både oppholdsareal og nødvendige funksjoner. Tre hagerom mellom byggene, med ulike tema og innhold, danner indre, skjermede oppholdssoner: foajéhagen, bibliotekshagen og kaféhagen. Idrettsparken i sør utgjør et mer funksjonsrettet uterom. Det etableres en øst-vest- og en nord-sør-gangforbindelse over høyskolens uteområde. Kommunikasjonen til og fra HiB vil primært skje kollektivt med bybane og buss, men også med sykkel. Det er derfor satt av plass til 900 sykler fordelt ved inngangene. eien Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig og privat virksomhet. Asplan Viak AS eies av Stiftelsen Asplan og har ca. 650 ansatte ved 22 kontorer i Norge. Selskapet er organisert i fem divisjoner: Plan og Analyse, Arkitektur og Landskap, Bygg og Installasjoner, Samferdsel og Infrastruktur og Vann og Miljø. Utearealet er organisert rundt den gjennomgående nord-sør-strukturen, som er basert på jernbaneskinnene mellom de gamle teglsteinsbygningene. Eføy benyttes i stor grad som bunndekke, for å gjenskape opprinnelig vegetasjonsbruk på anlegget. alsv A Innd AF Decom er Norges største rivingsentreprenør. Vi tar på oss oppdrag og miljøsanering av bygninger, industrianlegg, skipsvrak og andre typer installasjoner og anlegg i hele Norge. Sikker og skadefri riving med høy grad av gjenvinning av industrielle anlegg har blitt vårt spesialområde. Asplan Viak AS er med i prosjekteringsgruppen som i 2004 vant designkonkurransen om nybyggingen av Høgskolen i Bergen (HiB). Det er lagt vekt på å skape et anlegg som er universelt utformet, robust og tåler høy bruksfrekvens, samtidig som det lages gode og solfylte rom og oppholdssoner utendørs. St.Halvards vei splan Viak har ansvar for utforming og prosjektering av alle uteområder, inkludert veg- og trafikkareal, som totalt utgjør omtrent m². Fredrik Stangs vei VESTRHEIM Autorisert rørleggerfirma med butikk K o ks t a d v e i e n K O K S TAD tlf: w w w.v e s t r h e i m. n o Et betydelig M løft ed 96 ansatte og en årlig omsetning på ca. 120 millioner, leverer vi det meste innen faget vårt. Bedriften har tre forretningsområder: prosjekt, service og butikk. Vi dekker slik oppgaver fra store tekniske bygg, til små serviceoppdrag i privatmarkedet. Chr. M. Vestrheim AS er et av de eldste rørleggerfirmaene i Norge. Med nærmere 120 års sammenhengende drift vet vi hva som skal til for levere god kvalitet. 22 S TAT S BYGG Vi har alltid hatt et spesielt godt øye til varmeog kjøleanlegg. Således er det med stolthet vi er ansvarlig for rørentreprisen for varme- og kjøleanlegget på den nye Høgskolen i Bergen. Vår leveranse vil innebære meter rør med tilhørende varme- og kjøleavgivere, teknisk sentral og energilagringstanker. Den energitekniske løsningen på prosjektet er fremtidsrettet. At vi har en stor del av denne leveransen gir vårt firma et betydelig løft. Fokus på energiøkonomisering krever nye og bedre løsninger. Det er derfor meget motiverende å delta i et prosjekt hvor valgte løsninger setter ny standard. Tar hånd om et marked i vekst Høgskolen i Bergen, Skansedammen parkeringsanlegg, Nattland Oppveksttun og GCRiebers nye bygg for BI. OPAK har doblet bemanningen det siste året for å kunne bistå ved flere av Bergens største prestisjeoppdrag. OPAK er en kunnskapsbedrift som yter tverrfaglig rådgivning med høy kompetanse til bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedet. OPAKs rådgivere bistår med blant annet verdivurderinger, byggskaderådgivning, prosjekt-, prosjekterings- og byggeledelse, samt energi- og miljørådgivning F ire store milliardprosjekter er nå enten i gang eller er nær forestående i Bergens-området; Høgskolen i Bergen for Statsbygg, DnBs nybygg; som GCRieber står som byggherre for, det nye kontorbygget Visjon Sandli for Statoil og ny terminal på Flesland. Vi har fått oppdraget som byggeleder med den nye Høgskolen i Bergen på vegne av Statsbygg. Her vil vi ha fire-fem personer knyttet til prosjektet på fulltid de kommende fire årene, forklarer regionsleder Tor Atle Drønen. HiB er et utrolig spennende prosjekt som har en total kostnadsramme på 2,24 milliarder kroner, og omfatter i underkant av 30 entrepriser, hvorav 95 prosent er kontrahert. Det representerer på alle måter en stor utfordring, men også et viktig prestisjeprosjekt der OPAK får brukt hele spekteret av sin kompetanse. sterkt involvert og «hands-on» under hele prosessen, noe som både stiller krav til høye faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper, som gjennomføringsevne. Det å ha byggeledelsen, og samarbeide med alle underleverandørene for å sikre en god progresjon, krever sitt. Ingenting kommer av seg selv, men vi sørger for å ha full oversikt og kontroll, garanterer OPAKs regionsleder. Denne innstillingen gjør OPAK meget godt forberedt for fremtiden. Våre rådgivere tilbyr i dag hele spekteret innen teknisk sektor, og gjør at OPAK har den nødvendige totalkompetansen som dagens og morgendagens marked krever og trenger. Dermed er vi svært godt rustet i konkurransen om de nye oppdragene som kommer, sier Tor Atle Drønen. I de prosjekter vi er involvert har vi enten prosjekt-, prosjekterings- og byggeledelse. Vi er S TAT S BYGG 23

13 Konsepter som tåler tidens tann Statsbygg som profesjonell byggherre Hib byggeplass tertnes videregående skole Høgskolen i Bergen, eller «Kronen på Kronstad», er landets største pågående Statsbyggs-prosjekt. HLM arkitektur er arkitektene bak. Halden fengsel ble prosjektert av HLM Prosjektet ble vunnet i en internasjonal prosjektkonkurranse, også denne for Statsbygg. Amerikanske Time Magazine kåret fengselet til «verdens mest humane fengsel». Prosjektet vant Arnstein Arneberg-prisen Tromstun ungdomsskole eller «Fjellets lillesøster», som var konkurransetittelen, er den nye ungdomsskolen i Tromsø. Også denne ble vunnet i prosjektkonkurranse og skolen er nettopp blitt ferdigstilt. Egenes park i Stavanger ble tildelt Stavanger kommunes Byggeskikkpris 2009 og ble nominert til Statens Byggeskikkpris samme år. Prosjektet er tegnet og gjennomført som en del av Stavanger kulturbys satsing på miljøvennlig bygging, «Norwegian Wood». Boligblokken er Europas største massivtrehus. Lokalt i Bergen har vi tegnet bygårder, rekkehus, små boligblokker, eneboliger, skoler og interiører, med gode tilbakemeldinger fra både byggherre og brukere. Erfaring med mange førstepremier i prosjektkonkurranser har gitt HLM god trening i å se oppgavens potensial. Vi lager klare, varige konsept som står seg utover tidens mote. Vi har også god kondisjon på gjennomføring, fordi vi i de siste årene har trent daglig med gode og krevende byggherrer! HLM har mange flergangsbyggherrer, og vi setter vår ære i å ha et konstruktivt forhold til alle parter i prosjektet. Statsbygg er statens sentrale byggherre og rådgiver for det som kalles formålsbygg. Det vil si bygninger laget for et spesielt formål, som det vanligvis ikke finnes noe marked for eller alternativ utnyttelse av. Operahus, tinghus, museer, fengsler og laboratoriebygg er eksempler på dette. Statsbygg står bak spesielle prosjekter, og det krever spesialkompetanse hos byggherren. Å igangsette og styre byggesaker av denne typen er krevende. Vi trenger medarbeidere med høy kompetanse innen prosjektstyring og -gjennomføring. Prosjektfaget står høyt i Statsbygg! Siden Statsbygg kjøper de fleste tjenestene i markedet, krever dette innkjøpskompetanse; vi må vite hva vi skal kjøpe, og kontrollere at vi får det vi har bestilt. Derfor har vi fagfolk som følger opp og kvalitetssikrer det som gjøres. Og dette har vi lykkes med! I løpet av de ti siste årene er godt over 95 prosent av våre prosjekter ferdigstilt til riktig tid, og innenfor kostnadsrammen. Ikke dårlig når vi investerer for rundt tre milliarder per år, og til enhver tid har rundt 160 små eller store prosjekter gående. I 2011 ble det ferdigstilt 23 byggeprosjekter; nesten to i måneden. Som direktør for Byggherreavdelingen i Statsbygg er jeg stolt over de ansatte som får dette til. Våre mål Statsbyggs mål er at byggeprosjektene skal ha god arkitektur, lang levetid, god miljøprofil, være universelt utformet og ha lave driftskostnader. Dette betyr at investeringen i noens øyne av og til virker høye, men totalt sett kan kostnadene over år bli mye lavere. Eksempelvis bygger vi på Høgskolen i Bergen 81 varmebrønner, og har et varmegjenvinningssystem som tar vare på sommervarmen og bruker den til oppvarming om vinteren. Dette reduserer behovet for fjernvarme med over 80 prosent, og systemet er nedbetalt på under ti år. For å kunne få til slikt kreves det dedikerte og dyktige fagfolk i egne rekker. Priset innsats Statsbyggs prosjekter er bokstavelig talt blitt satt pris på. Bare det siste året har Statsbygg mottatt Oslo bys arkitekturpris for det nye informatikkbygget på Blindern, Hamar kommunes byggeskikkpris for uteområdene ved Høgskolen i Hedmark og Førde kommunes byggeskikkpris for Høgskulen i Sogn og Fjordane. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kåret på sin årskonferanse i januar det virksomhetstiltaket som best har bidratt til å realisere visjonen om effektiv ressursbruk i staten. Denne «Bedre stat»-prisen gikk i år til Statsbygg, for vårt system for helhetlig virksomhetsstyring. Som leder skal en tillate seg å være fornøyd med innsatsen som gjøres. Det viktigste er likevel at de byggene vi reiser legger godt til rette for den virksomhet de skal huse. Et kontorbygg skal ha gode arbeidsplasser, et høgskolebygg skal stimulere til læring og et museum skal legge til rette for formidling og være et hyggelig sted å besøke. Det er først når vi har lykkes med dette at vi som byggherre kan si oss fornøyd med prosjektet. Hilde Nordskogen Byggherredirektør, Statsbygg Vi har også på flere store prosjekter med stort hell samarbeidet med utenlandske kontorer. Dette gjelder blant annet Høgskolen i Bergen, Halden fengsel og Egenes park. HLM kan lage nøkterne prosjekter når det trengs, og kan ekstravaganse når det er etterspurt. Porteføljen spenner fra fengsel til bad og spa, fra hytter til store offentlige anlegg. HLM er et mellomstort bergenskontor som er personlige og dedikerte til både store og små oppgaver. Vi er alltid klare for nye oppdrag og ønsker å bidra med god arkitektur i bergensregionen. straume noen av statsbyggs kompetente medarbeidere flyfoto høgskolen i bergen foto: statsbygg 24 25

14 Det overordnede arkitektoniske utrykk er utviklet for å spille sammen med eksisterende bygningsmasse, ved bruk av gjenkjennelig rytme og vertikalitet. Nybyggets plassering som avslutter dagens campus mot syd, gir plass for og kompletterer dagens bebyggelse fra 60- og 80-tallet. Nybygget får likevel sin egen identitet i form av formgiving, materialbruk og fargeskala. Miljøvennlig i sandviken TEKST: TORE FRiestad Handelshøgskolen skal få nytt bygg, og for første gang søker Statsbygg om Enova-støtte til et byggeprosjekt. Det er også lagt stor vekt på å plassere bygget tilbaketrukket i forhold til omgivelsene. Status: Byggefase Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Arkitekt: LINK arkitektur AS Kostnadsramme: 455,1 millioner kroner Ferdigstilles: April 2013 ILLUSTRASJON: LINK ARKITEKTUR Studentantallet økes, studielengden økes, leiekontrakten på Merinobygget går ut og NHH skal samles på et sted. Dette er de fremste grunnene til at nybygget nå kommer. Selve byggeprosessen vil være relativt enkel, ifølge prosjektleder i Statsbygg, Per Jørgen Østensen. Bygningsmessig blir dette nesten som et vanlig kontorbygg, noe våre samarbeidspartnere har god erfaring med. Vi har derfor valgt totalentreprise i motsetning til byggherrestyrte delte entrepriser, som Statsbygg vanligvis bruker. Vi har et veldig godt samarbeid med arkitekt, rådgivere, NHH og kommunen, og har fått en entreprenør som er veldig løsningsorientert. Det setter vi stor pris på, forteller han. Rent innholdsmessig vil det nye bygget bestå av fem auditorier, med 100 til 450 sitteplasser, lesesaler, kollokvierom, kontorer for institutter, lager og tekniske rom. I tillegg vil det bli et samlingsområde; en kantine dimensjonert for cirka 150 personer. Denne vil ha en veldig fin, solfylt uteplass som jeg er sikker på at studentene kommer til å like. Generelt sett vil nok dette bygget være mye lysere enn hva de er vant til i Merinobygget; det vil være mye glassvegger og åpne rom, beskriver Østensen. Passer miljøprofilene Alle nye bygg skal tilfredsstille gjeldende tekniske forskrifter, TEK10. I NHH-prosjektet søker Statsbygg for første gang om støtte fra lavenergiprogrammet hos Enova, hvilket forutsetter at man rent energiøkonomisk går utover forskriftene i TEK10. På dette bygget har man gjennomført tre forskjellige forbedringer: Vi øker effektiv varmegjenvinning til 82 prosent, forbedrer tettingen av fasadene og installerer behovsstyring av ventilasjon i alle rommene i bygget, forteller Statsbyggs prosjektleder. Selv om Statsbygg kan få dekket deler av kostnadene for dette arbeidet av Enova inntil 150 kroner per kvadratmeter og NHH sparer opp mot kilowatt-timer i året, er det de miljømessige fordelene som er hovedgrunnen for dette valget. Dette passer meget godt med både Statsbygg og NHH sin miljøprofil. Selv om NHH nok absolutt ikke er lei seg for de økonomiske besparelsene, ler Østensen. Skjult bygg Kommunedelplanen for Sandviken og Fjellsiden Nord sier at det ikke skal bygges flere landemerker enn de to nåværende; NHHs høyblokk og Hatleberg studentby. Statsbyggs oppdrag ble derfor å lage et funksjonelt bygg som samtidig var tilbaketrukket, forklarer prosjektlederen. I tidlig planleggingsfase var bygget 3,5 meter høyere, og ville ha blitt mye mer synlig i terrenget. Ved å redusere hver etasje med cirka en halv meter, ligger nå bygget godt tilpasset omgivelsene. På tomten finnes det også to markante koller, og de har vi beholdt. Når trærne har fått løv på seg og man kjører oppover E39, vil man ikke engang se at det er et bygg her. NORGES HANDELSHØYSKOLE Prosjektet ble vunnet i åpen anbudskonkurranse i 2007 og er planlagt ferdigstilt i Det nye tilbygget er på ca m 2 brutto, og skal romme auditorier, kollokvierom, lesesaler, studentkontorer, kantine, institutter og administrasjon. Etter begrenset plan- og designkonkurranse i 2011 fikk LINK arkitektur også interiørarkitekturjobben. Begge prosjekter utføres med stort sett samme gruppe av underentreprenører og prosjekterende. OBAS har også hatt et godt samarbeid med de samme tekniske underentreprenørene i nærmere 15 år sammenhengende Vi har sammen satt oss som mål om å gjennomføre prosjektene etter «LEAN CONSTRUCTION»-prinsippet. Dette startet vi med for noen år siden og gleder oss til full gjennomføring på NHH. Hele gruppen var nylig på kurs hos Porsche i Tyskland og dette ga virkelig mersmak. Vi føler Statsbygg som byggherre forstår viktigheten av dette gjennomføringsprinsippet og vi får meget positive tilbakemeldinger. Enkle grep og prinsippendringer kan virkelig endre bransjens noe konservative form i en positiv retning. Dette gjelder spesielt forutsigbarhet og kvalitet. Løsningens plassering i terreng er lavmelt av hensyn til eksisterende bebyggelse, og spiller sammen med klassiske linjer som Handelshøyskolen har i 60-tallsbygget; nybyggets nærmeste nabo. Dette vises spesielt i området ved den eksisterende hovedinngangen. Her ligger nybygget tilbaketrukket for å gi plass, og bevarer viktigheten av den eksisterende hovedinngangen både arkitektonisk og funksjonelt. Topografien har også lagt føringer for plassering av bygget. Glassfasadene er differensiert i ulike formater og grad av tetthet og glans og gir et rent og presist uttrykk estetisk, er energieffektivt og effektivt med tanke på drift og vedlikehold. Farger fra naturen, omkringliggende bebyggelse og lys gjennom årstidene vil speile seg i fasadene og bryte ned de lange fasadene på en naturlig måte, samtidig som det gir variasjon, spenning og liv til campusområdet. Målet er å etterstrebe og kunne dokumentere et lavenergibygg ved ferdigstillelse. OBAS Vest AS har arbeidet med Statsbygg-prosjekter sammenhengende i flere år, og har hatt stor glede av dette samarbeidet. Prosjekter som pågår nå er NHH som totalentreprise, og Statsarkivet i Bergen som totalentreprise med samspill. nhh, nybygg 26 27

15 Foto: Raanes & Sørensen 50 SOMMERJOBBER I SWECO Sweco er et av Norges ledende flerfalige rådgiverselskap innen teknikk og miljø, med nærmere ansatte og 30 kontorer. Nå utlyser vi 50 sommerjobber spredt på våre kontorer og fagområdene: areal og transport, bygg og konstruksjoner, energi, tekniske installasjoner, vann og miljø, samt prosjektledelse og -administrasjon. En sommerjobb gir deg mulighet til å erfare rådgiverrollen, yrkeslivet og viktigheten av din utdannelse i et samfunnsperspektiv. Hos oss vil du møte rådgivere med ingeniør- eller miljøfaglig bakgrunn som trives og er stolte av å ha bygget opp et etterspurt fagmiljø. Sweco er et av de ledende flerfaglige rådgiverselskap innen teknikk og miljø i Norge. Samlet har vi om lag medarbeidere fordelt på 30 kontorer. Sommerjobbene publiseres på sweco.no i løpet av uke 6. Vi er på Næringslivsdagen på NTNU 9. februar. Møt ansatte fra våre ulike fagområder. I år har vi også en spesielt bærekraftig stand. Håper vi treffer deg! en viktig samarbeidspartner til statsbygg I denne brosjyren har Statsbygg vist en rekke prosjekter. I de fleste av disse er vi hovedleverandør av prosjekterings- eller prosjektadministrative tjenester. Faktisk er det kun ett av de presenterte prosjektene der vi ikke har en rolle! Sweco det største rådgivermiljøet på Vestlandet Sweco er en fremtidsrettet og attraktiv arbeidsplass med nærmere ansatte og 30 kontorer i Norge. Sweco divisjon Vest har kontorer i Stavanger, Bergen, Førde, Voss og på Svalbard, og vi har tilsammen 260 medarbeidere. Divisjonen er flerfaglig, og dekker følgende fagfelt: Byggeteknikk (nybygg/rehabilitering) Anlegg Geoteknikk og ingeniørgeologi Arealplanlegging Vann og avløp Samferdsel Landskapsarkitektur Brannrådgivning Akustikk VVS, energi og miljø Elektroteknikk, tele, data Plan- og byggesak Prosjektutvikling Prosjektadministrasjon: prosjektledelse, prosjekteringsledelse og byggeledelse Kontinuerlig vekst Vi vokser kontinuerlig både gjennom oppkjøp og gjennom organisatorisk vekst; det siste året har vi fått mer enn 70 nye medarbeidere! Behov for nye medarbeidere med erfaring Vi har stadig nye store og interessante prosjekter i emning. Eksempelvis skal vi lede byggeprosessen på den nye terminalen på Flesland. Har du kompetanse, erfaring og interesse for å delta på dette, eller noen andre av våre spennende prosjekter, så har vi plass til deg! Spennende utviklingsoppdrag! På Høgskolen i Bergen har vi utviklet en energiløsning der vi lagrer sommervarmen i en stor brønnpark, og henter varmen opp igjen om vinteren. Likeledes lagrer vi om sommeren nattetemperaturen for å hjelpe kjøleaggregatene å kjøle ned bygningen om dagen. Slike utviklingsoppdrag er en del av de tjenester som vi utfører for våre krevende kunder. Vi har også andre spennende prosjekter på gang har du lyst til å være med på vårt lag? Våre medarbeidere er våre beste ambassadører! Kjenner du noen som allerede jobber hos oss? Ikke nøl med å ta kontakt for å vite mer om jobbinnhold, trivsel på arbeidsplassen og vårt øvrige sosiale tilbud! Her vil du også få vite hvem av våre ledere som du bør ta kontakt med. Vår webside er alltid åpen for stillingssøknader! På finner du aktuelle ledige stillinger. Her vil du også kunne legge inn en åpen søknad vi gjennomgår slike søknader daglig! For lite vatn i Bergen Statsbygg er med på å redde Verdsarven Som alle har kunne registrere har bygningane på Bryggen i Bergen i dei seinare åra stadig vorte skeivare. Undersøkingar har no vist at det rett og slett er mangel på vatn i grunnen som er skuld i det heile. TEKST: bjørnhild vigerust Ved bygginga av SAS-hotellet i 1979/-80 vart det sett ned ein spuntvegg, ein stålvegg i grunnen inn mot dei eldre bygningane, for å stabilisere massane. Det viser seg no at grunnvatnet, som er av avgjerande betyding for bevaring av kulturlaga, langsamt siv ut langsmed spuntveggen. Gamle røyr rundt hotellet har fått sprekkar og bidrege til at grunnvatnet har sokke ytterlegare. Bygningane er plassert på kulturlaga, som er samansett av ein stor del trematerialar. Når trematerialet tørkar, kjem det oksygen til og rotningsprosessen tek til. Materialet søkk så saman, og som resultat vert bygningane skeive. Meir regn, takk! Statsbygg har no fått i oppdrag av Riksantikvaren å gjere grunnvatnet stabilt, for på den måten å bevare kulturlaga og hindre at grunnen søkk ytterlegare. Målet er å heve grunnvatnet til éin meter under bakkenivå, og halde det der. I framtida skal Bryggen berre kunne søkke maks ein millimeter i året; å få den heilt stabil er dessverre ikkje mogleg. Den store utfordringa i prosjektet er at ein ikkje kan gjere inngrep i grunnen, som til dømes å leggje ned røyr for å tilføre vatn. Då vil kulturlaga bli øydelagde. Difor blir det no jobba med å tette lekkasjane rundt spuntveggen, for på den måten å samle opp vatnet. For ein gongs skuld vil det difor vere ein stor fordel med jamn nedbørsmengd i Bergen heile året! All graving må ha særskilt løyve frå Riksantikvaren, samt haldast under oppsyn av arkeolog, slik at kulturlag ikkje går tapt. Vi har òg kartlagt spunten sin posisjon etter å ha kopla på straum så den kan peilast, forklarar Trond Liane, prosjektleiar i Statsbygg. Spillvatn-, overvatn- og drensleidningar har vorte utbetra med sokalla «no-dig»-strømper, slik at grunnvatnet under hotellet blir auka til 0,70 meter over havet i framkant av hotellet, legg han til. Eit av dei første i Noreg I tillegg skal det etablerast eit infiltrasjonssystem som skal heve grunnvatnet utanfor hotellet under gamle Bryggen. Systemet er prosjektert av konsulentar frå Nederland med lang erfaring rundt problematikk med grunnvatn, og blir no brukt på Bryggen som ein av dei første stadene i Noreg. Vidare vil det bli etablert basseng med overvatn og takvatn, der ein kan leggje ut eit infiltrasjonsanlegg i det aller øvste jordlaget. Vi skal òg prøve å lage vassmagasin under bakken, som samlar opp vatn og bidreg til fuktigheit under turre periodar. Vatnet skal infiltrerast til grunnen gjennom eit lag av treflis for å redusere oksygeninnhaldet i vatnet, og slik hindre rotning av kulturlaga, seier Liane. Framleis blir det jobba med å finne dei beste løysingane for å ta vare på denne delen av verdsarven, og inntil vidare blir det installert 35 følarar i området for å betre overvakinga av grunnen. Her målast nivå på vatnet, temperatur, kor mykje vatn som passerer ut av området og nedbørsmengd. Data blir overført trådlaust til ein server og vil vere tilgjengeleg for dei som er interesserte. Det er gjeve 45 millionar kroner til prosjektet i år

16 Bryggen synker Hva gjør vi? Foto/illustrasjon: Tor sponga 30 31

17 LEs mer om Statsbyggs pågående prosjekter: HiB KHiB NHH Bryggen Gulating Statsarkivet Odontologen Bergen Tinghus Universitetsmuseet i Bergen 32