Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 20. sept. kl 9-16 Lørdag 21. sept. kl 10-17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 20. sept. kl 9-16 Lørdag 21. sept. kl 10-17"

Transkript

1 Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 20. sept. kl 9-16 Lørdag 21. sept. kl 10-17

2 Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand

3 Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Gjør som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre - besøk Forskningstorget og møt flere titalls ulike forskningsmiljøer som presenterer forskningen sin på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Hav og vann» hovedtema. Vann er grunnlaget for alt liv, dekker 70 prosent av jordas overflate, og berører oss på mange vis. Det er duket for et bredt spekter av aktiviteter og temaer på torget. Besøk over 40 utstillere, få ny lærdom, og delta i aktiviteter og morsomme eksperimenter. Møt Robinson Crusoe, se sopp i gigaformat, test ut hvor god du er til å oppdage farer i trafikken, og om du klarer å operere med millimeterpresisjon i mikroskop som en hjernekirurg og mye mye mer. Offisiell åpning av Forskningstorget Fredag 20. september kl. 10 åpner kunnskapsminister Kristin Halvorsen torget fra scenen på Universitetsplassen. Ordføreren i Oslo, Fabian Stang, ønsker velkommen. Direkte etter åpningen vil Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén vise blant annet Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette-Marit, kunnskapsministeren og ordføreren rundt på torget. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1

4 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: Design og grafisk produksjon: 07 Media AS

5 Innhold KJEMI, MATEMATIKK OG NATUR Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for bygg- og energiteknikk, HiOA Hold varmen inne og muggsoppen ute! 7 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Står Oslo på trygg grunn? 8 Norges Veterinærhøgskole Mirakelfisken fra Ganges 9 Norges vassdrags- og energidirektorat Varsler enda mer flom i fremtiden 10 Norsk Romsenter Satellitter med supersyn 11 Institutt for biovitenskap, UiO Liker fisk musikk? 12 Norsk Regnesentral Hvordan telle fisk? 13 Bioforsk Hva skjer hvis søle renner ut i bekken? 14 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Hvor mye energidrikk er det trygt å drikke? 15 Forsvarets forskningsinstitutt På skattejakt under vann 16 CIENS Forskningssenter Flere tanker i hodet 17 Transportøkonomisk institutt Prøv deg som forsker! 18 CICERO Senter for klimaforskning Handlingene våre påvirker klima 19 Institutt for geofag og Kjemisk Institutt, UiO Fjern CO2 fra store utslipp 20 Norsk institutt for luftforskning Gift på avveie 21 Norsk institutt for vannforskning Skader tannkremen din livet i havet? 22 Meteorologisk institutt Vann og Vær 23 3

6 Norsk institutt for by- og regionforskning Mennesker, samfunn og vann 24 NINA Norsk institutt for naturforskning Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? 25 Statoil Lengre, dypere og kaldere 26 Naturhistorisk museum, UiO Livet i ferskvann 27 Norges forskningsråd Mysterier i vann 28 Miniforsker n VANNvittige miniforskere! 30 HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA Litteratur på en øde øy 32 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Svaret blåser med vinden 33 Handelshøyskolen BI Hvor kreativ er du? 34 Kultrans, UiO Et hav av muligheter 35 Språkbanken: Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbibliotek Et hav av ord 36 Kulturhistorisk Museum, UiO Saving Oseberg 37 Realfagsbiblioteket, UiO Les, lek, lag, lær og lån 38 Norsk Maritimt Museum Slik bygde de båtene for 500 år siden 39 4

7 HELSE OG ERNÆRING Fakultet for helsefag: Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA Vann er god helse 40 Kreftforeningen Kan du kurere hjernekreft? 41 Det odontologiske fakultet, UiO Kan en utslått tann gro fast igjen? 42 Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for fysiologi, UiO Hva skjer i hjernen din? 43 GliaLab, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag og Norsk Senter for Molekylærmedisin, UiO De mystiske vannkanalene 44 K.G.Jebsen senter for brystkreftforskning, Inst. for kreftforskning, kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, UiO/OUS Jakten på den beste brystkreft behandlingen 45 The Science Comedy Supercollider! 46 Forskning og debatt på Litteraturhuset 47 Explore the adventurous Oslo Science Fair 50 5

8 6

9 Foto: Bente Hellum Hold varmen inne og muggsoppen ute! Varmepumper flytter energi fra et kaldt til et varmere sted. De siste ti årene har salget av varmepumper økt kraftig. På vår stand kan du se en vann til vann varmepumpe i aksjon og lære om hvordan den fungerer. Vann kan i denne sammenhengen utnyttes som energibærer, det vil si som transportør av energi. Vann i form av vanndamp finnes i lufta, både ute og inne. Lær om fordampningsavkjøling, inneklima og luftfuktighet! Vann og fuktighet er også en fiende i norske hjem. Det finnes en rekke ulike sopptyper som vil trives i fuktige bygninger. For å skille de ulike soppene fra hverandre må man studere prøver i mikroskop. Kom og se sopper i gigaformat! 3 Fakultetet for teknologi, kunst og design: Institutt for bygg- og energiteknikk, HiOA Kontaktperson: Habtamu Bayera Tlf E-post: 7

10 Foto: Shutterstock Står Oslo på trygg grunn? Vann speiler våre aktiviteter og danner avslørende historiske arkiv. Men vann kan også være ødeleggende. I bakken under det pulserende bylivet i Oslo er det fullt av kanaler som brukes som transportårer for T-bane, kloakk med mer. Står sentrum på trygg grunn eller kan Oslo synke sammen? På vår stand kan du bli med på geofysiske målinger som avslører grunnforholdene. Vannet avslører også hvordan utslipp fra industri, landbruk og veitrafikk har satt sine gjørmete lag med fotspor i innsjøer. Klarer du å tyde de ulike hendelsene i sedimentenes historie? Uten vann, intet liv. Organismene i vann er mange. Finner du noen i mikroskopet? 5 6 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Mari Steinert Tlf E-post: 8

11 Mirakelfisken fra Ganges Sebrafisken har egenskaper som kan revolusjonere behandlingen av hjertesykdommer. Ved Norges veterinærhøgskole forskes det ikke bare på fiskehelse, men også på hvordan egenskaper i fisken kan nyttes. Sebrafisken, for eksempel, har cirka gener, like mange som mennesket. Denne fisken kan komme til å bidra i utviklingen med å helbrede flere krefttyper, samt Parkinsons sykdom og Alzheimer. Du kan se mirakelfisken og lære mer om hvordan fiskeforskningen kan hjelpe oss mennesker. På vår stand kan du se hvordan veterinærkunnskap om husdyr og fisk får enorm nytte langt ut over vanlig oppdrett. For de yngste har vi også tatt med oss noen husdyr som trenger hjelp fra unge dyrleger. 5 6 Foto: Kim Egenes Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye Tlf E-post: 9

12 Varsler enda mer flom i fremtiden De siste årene har det vært usedvanlig mye flom i Norge. Ifølge NVEs forskere skal det bli enda mer. I tillegg til at flom kan utgjøre stor fare for liv og helse, er også de økonomiske konsekvensene store når bebyggelse, infrastruktur og jordbruksområder ødelegges. Derfor er det viktig å vite når flommen kommer og kunne forutse hvor stor den blir. På NVEs stand kan du lære mer om hva flom er, hvordan den oppstår og hvordan vi i NVE varsler flom. I tillegg viser vi noen eksempler på hvordan vi kan tilpasse samfunnet til mer flom, slik at alt vannet gjør minst mulig skade. 9 Foto: Hilde Totland Harket/NVE Hvordan kan flomvarslerne til NVE være på kontoret i Oslo og vite når det kommer flom i Gudbrandsdalen? Norges vassdrags- og energidirektorat Kontaktperson: Heidi Bache Stranden Tlf E-post: 10

13 Satellitter med supersyn Norge er et lite land, men vi har veldig mye hav å passe på. Satellittene hjelper til. Vi har ansvar for nesten to millioner kvadratkilometer hav. Det er syv ganger mer hav enn land, og vi må bruke verdensrommet for å få greie på hva som skjer der ute. Kanskje noen slipper ut olje? Eller fisker ulovlig? Holder noen på å synke? På bildene som satellittene tar når de går rundt jorda 800 km over hodene våre, kan vi se hva som foregår på havet. Vi ser båter og oljeplattformer, is og vann, oljesøl og alger. Hjelp oss å finne ut hvor på jorda bildene er fra! 12 Foto: ESA/P.Carril Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf E-post: 11

14 Liker fisk musikk? Det er i dag 100 ganger mer menneskeskapt lyd i havet enn for bare 50 år siden. Fisk har veldig god hørsel, og mange fiskearter lager spesielle lyder for å kommunisere. For eksempel lager torsken gryntelyder. Mennesket produserer også lyd i havet, blant annet med motorbåter og seismikk ved oljeleting. Blir fisken plaget av dette? Hvordan påvirkes den egentlig av lyden? Hos oss kan du lære mer om fiskens hørsel, lytte til eksempler på fiskelyder og lære om hvordan lydstøy påvirker marine dyr. Vi har også akvarier med dyr fra havet som du kan se og kjenne på Foto: Sarah Fawsitt/NMM Institutt for biovitenskap, UiO Kontaktperson: Hans Erik Karlsen Tlf E-post: mn.uio.no/iby 12

15 Hvordan telle fisk? Bli med på å fange «fisk» hos oss! I vårt telt kan du være med på et fiskeeksperiment som beregner antall «fisk» for to aldersgrupper i et kar. Fiskene er enten unge eller gamle. Den eldste fisken er mørk og den yngste lys. Hvor mange gamle, dvs. mørke, «fisk» er det i karet? Hva vet tingene rundt oss om oss? I fremtiden skal alle slags objekter på kontoret og hjemme snakke sammen for å gjøre hverdagen enklere. Kom til oss for å se hvordan et smartskap og en smartskriver kan hjelpe deg med forskjellige trådløse teknologier og smarttelefoner. Du får også vite hvilken informasjon duppedittene utveksler seg imellom. 15 Ill. Ella Okstad Norsk Regnesentral Kontaktperson: Marion Haugen Tlf E-post: 13

16 Hva skjer hvis søle renner ut i bekken? Foto: Bioforsk Kom og lær om algedyrking, sildrende vann og saftige sølekaker. Det ligger et enormt næringspotensial i tang og tare. I tillegg utgjør marine alger en miljøvennlig og bærekraftig ressurs som ikke konkurrerer med landbaserte produksjoner. Hvilke algesorter lar seg dyrke kommersielt? Lær mer om algedyrking og se hva vi kan bruke de marine algene til. Hva er jord og hva er erosjon? Hva skjer når flomvann renner gjennom jordbrukslandskapet? Sølekaker er uskyldig moro og helt ufarlig, selv om det blir skitne fingre og møkkete klær. Men hva skjer hvis det renner vann på bakken og tar med seg søle ut i bekken eller et lite vann? Besøk oss i vår bod og få svar på spørsmålene! 16 Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf E-post: 14

17 Hvor mye energidrikk er det trygt å drikke? Vet du hvorfor barn og ungdom ikke bør drikke for mye energidrikk? Energidrikker tilsettes koffein, taurin, ulike vitaminer og karbohydrater. Hos oss får du kunnskap om de ulike ingrediensene i energidrikker og hvor mye det er trygt å drikke. Du får også vite om gravide kan spise sushi og om det er tryggere å spise krabber fra Jomfruland enn fra Frierfjorden. Vi bruker forskning til å finne ut hva som er trygt å spise. 19 Foto: istockphoto Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kontaktperson: Astrid Bjerkås Tlf: E-post: 15

18 På skattejakt under vann Mini-ubåten HUGIN undersøker havbunnen helt på egenhånd. Hvordan kan vi se oss omkring og finne fram dypt nede i havet der alt er helt mørkt? Og hvordan kan en liten ubåt lagre energi slik at den kan kjøre lengst mulig? HUGIN er en ubemannet mini-ubåt, en slags undervannsrobot. Den kan undersøke korallrev og lete frem gamle skipsvrak helt på egenhånd. Både propellen og det elektroniske utstyret på HUGIN trenger energi. For at den skal kunne kjøre lenge, må den få med seg mest mulig energi under vann. I boden vår kan du lære mer om mini-ubåten, og du kan kappkjøre med mini-ubåter. Hva går fortest av strikkmotor og ballongmotor? Og hva går lengst? 25 Foto: Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt Kontaktperson: Jan Olav Langseth Tlf E-post: 16

19 Flere tanker i hodet Hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byene vokser seg større og større? Hvordan kan byene ha en bærekraftig utvikling i boligutbygging, transport og næringsliv? Dagens miljø utfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider på tvers. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og UiO. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forskningsparken ved Blindern. Målet er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunns vitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, luft, klima, natur, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og styring og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo (UiO) 26 Foto: CIENS CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Kontaktperson: Inger Lise Næss Tlf E-post: 17

20 Prøv deg som TØI-forsker. Foto: Harald Aas Prøv deg som forsker! Er det slik at folk som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljøet? Dette er noe av det vi ønsker at du skal hjelpe oss med å finne svar på under årets Forskningstorg. For hos oss kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste deg hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 26 Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas Tlf E-post: 18

21 Handlingene våre påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært 33 grader kaldere enn i dag. Siden den industrielle revolusjonen har menneskenes bruk av fossilt brensel økt mengden CO2 i atmosfæren med over 40 prosent. Handlingene våre har gjort det nesten 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene og hvordan menneskene som bor i områder der klimaendringer allerede merkes håndterer det. 26 Copyright: CICERO Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Monica Bjermeland Tlf E-post: 19

22 Fjern CO2 fra store utslipp Fangst og lagring av CO2 i grunnen kan være en av løsningene for å redusere effektene av store menneskeskapte klimautslipp. Bruk av de fossile energikildene kull, olje og gass gir utslipp av CO2. Kan du tenke deg en hverdag uten fossile energikilder? Hvor og hvordan kan vi fange CO2, og hvor kan vi kvitte oss med klimagassen? Kan det være skadelig for miljøet, og hva vil det koste? Vi ved UiO kan mye om tiltak som er lite brukt i dag. Men det er behov for mer forskning og kunnskap for å kunne ta disse i bruk i stor skala, for å kunne redusere kostnadene og for at det skal bli trygt og sikkert også i framtiden. Møt studenter og forskere fra forskningsfronten i CIENS-boden. Opplev hvordan fangst og lagring av CO2 virker på vår stand, eller snakk med oss om andre aktuelle miljø- og klimaspørsmål. 26 Illustrasjon: T.A. Thorsen/UiO Institutt for geofag og Kjemisk Institutt, UiO Kontaktperson: Thor A. Thorsen Tlf E-post: 20

23 Gift på avveie Når miljøgifter slippes ut i luften kan de reise mange tusen kilometer før de faller ned på jorden igjen. Det er påvist mange kjemikalier i vann og hav, og en del er meget giftige stoffer. Noen av disse er funnet i områder der det ikke finnes industri eller andre kilder til utslipp av forurensninger. Hvordan er det mulig? De tar luftveien! Miljøgifter kan fraktes mange tusen kilometer i luften før de faller ned på jord, hav og vann. Der kan de bli tatt opp av dyr og mennesker. Vi skal følge kjemikaliene på denne reisen og finne ut mer om sammenhengen mellom luft og vann. 26 Foto: Katrine Aspmo Pfaffhuber NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Sonja Grossberndt Tlf E-post: 21

24 Skader tannkremen din livet i havet? Det skal forskerne våre finne ut av. I sjøkanten og langs strendene kan du finne store og små gjenstander av plast som kan ha kommet drivende med havstrømmene. Tau, fiskegarn, tomflasker og mye mer. Kanskje enda verre er all plasten du ikke ser - bittesmå biter av plast som svever rundt i havet. Vet du at tannpasta og hudkremer også kan inneholde store mengder små plast - partikler som skal hjelpe til å rense tenne våre, eller huden vår? Mange smådyr i havet lever av å filtrere små alger og dyr som kalles plankton. Plankton kan dessverre også få i seg disse plastpartiklene. Forskere i NIVA prøver å finne ut om de minste plastpartiklene kan skade livet i havet. Kom til NIVA i CIENS-teltet på Forskningstorget og lær mer om dette! Kanskje du også kan lære hvordan du kan velge en mer miljøvennlig tannkrem neste gang? 26 Foto: Bo Eide Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf E-post: 22

25 Vann og Vær Copyright: Einar Egeland Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf E-post:

26 Mennesker, samfunn og vann Mye av ekstremværet knyttet til klimaendringene handler om vann: Store nedbørsmengder og varmere temperaturer fører til flom, issmelting og at verdenshavene stiger. Mennesker lever av vann og med vann tett på livet i store deler av verden. Hvordan påvirkes mennesker og samfunn av klimaendringene? Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) jobber med prosjekter i ulike deler av verden der vi spør: Hvordan påvirker ekstreme klimahendelser, som flommer, sosial ulikhet og styringen av byer? Hvilke planleggingsverktøy kan skape robuste og bærekraftige byer i framtiden? Hvordan forholder ulike byer seg til sårbarhet og risiko forårsaket av klimaendringer? I vår bod kan du lære litt om hva vi har funnet ut av. 26 Flom i provinsen Rio de Janeiro, Brasil Foto: Vladimir Platonow/Agência Brasil Norsk institutt for by- og regionforskning Kontaktperson: Inger Lise Næss Tlf E-post: 24

27 Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Samtidig har vi innført mange fremmede arter noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Foto: Anders Often Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? 26 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf E-post: 25

28 Lengre, dypere og kaldere Ved hjelp av kunnskap og erfaring skal vi løse fremtidens energibehov. Statoil er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i 35 land. Basert på 40 års erfaring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, anvender vi teknologi og nyskapende forretningsløsninger for å møte verdens energibehov på en ansvarlig måte. Vi har hovedkontor i Stavanger og om lag ansatte over hele verden. Halvparten av vår olje- og gassproduksjon kommer fra våre 500 fjernstyrte havbunnsbrønner. Vi vil gå lengre, dypere og kaldere for å akselerere og øke vår produksjon. Kom til Statoils stand for å finne ut hvordan vi bruker kunnskap og erfaring til å løse framtidens energibehov! 27 Melkøya i Hammerfest. Fotograf: Trond Isaksen Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken Tlf E-post: 26

29 Livet i ferskvann Vann er grunnlaget for alt liv på Jorda. For å kunne forvalte denne viktige ressursen best mulig er det viktig å forstå mest mulig. Vi forsker derfor på livet i ferskvann og effekter av ulike miljøinngrep på fisk. Besøker du boden vår kan du få svar på for eksempel: Hva spiser en fisk? Hvordan bestemmes alderen på fisk og hvordan ser den ut inni? Og hvem er hvem blant insektene som lever under vann? Skulle det gi mersmak, kan du senere ta turen til Naturhistorisk museum på Tøyen hvor et mangfold av preparerte ferskvannsdyr kan betraktes i ro og mak på Robert Collets hus (Zoologisk museum). I sommerhalvåret kan du også finne norske vannplanter ute i Botanisk hage, og tropiske vannplanter er å finne hele året i Victoriahuset. 28 Foto: Henning Pavels/Naturhistorisk museum Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Strømnes Tlf E-post: 27

30 Mysterier i vann Har du hørt om Dafniejakten? Dafniene er de ørsmå krepsdyrene som elever over hele landet leter etter i årets Forskningskampanje. Hos oss kan du se nærmere på dyrene og få vite mer om kampanjen. Det er ikke for sent å melde seg på! Vannet du ikke ser Regn og snø gir vann i elver, innsjøer og grunnvann under bakken. Vi vet at nesten alt liv trenger ferskvann, men vet du hva som skjer under husene i Oslo? Sjekk også hvor rent vannet i fjorden og marka egentlig er. Illustrasjon: Georg O. Sars 28

31 Foto: Shutterstock Som fisken i vannet I et stort åpent akvarium kan du studere fisk og sjødyr på nært hold. Hvor i fjorden lever fiskene? Føler fisken noe når du får den på kroken? Og hvordan har en oppdrettsfisk i en merd det? Møt forskere som studerer dette, test forholdene for fisk i en merd på Vestlandet på direkten, og la forskerne få høre hva du mener om fiskevelferd. Til sjøs før og nå Test dine krefter på en lensepumpe fra 1500-tallet, og se hvordan arkeologer bygger modeller av mange skipsvrak som er funnet i Oslo. Prøv spillet der du selv kan styre og gå rundt på et hypermoderne skip ved hjelp av ny teknologi. 29 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf E-post: 29

32 VANNvittige miniforskere! Vann er det viktigste kjemiske stoffet på jorda. Bli med på VANNvittige eksperimenter og la ideene flyte! Hos oss er det fritt frem for fantasien! For ved miniforskerbordet tilbys kule byggematerialer, verktøy og et tegnebord hvor barna kan designe alt fra sjøuhyrer til fremtidens skip. Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vann er det viktigste kjemiske stoffet på jorda. Ganske så vått til tider, både til glede og besvær. Bli med inn i vannets VANNvittige morsomme verden. Kjemisk Institutt fra Universitetet i Oslo viser vei i et HAV av eksperimenter, noen kan du selv teste hjemme. Bygg et sjøuhyre med Forskerfabrikken! Ved hjelp av trekanter kan du lage de utroligste ting. Besøker du Forskerfabrikken kan du utforske hvordan 10 eller 12 trekanter kan settes sammen til ulike former. Hvis mange samarbeider, kan vi kanskje lage et gigantisk sjøuhyre? Foto: Norsk Teknisk Museum 30

33 Vil du lage ditt eget dataspill? Eller en kul animasjon? Hos Kodeklubben kan du være kreativ med programmeringsspråket Scratch som er lett å lære og morsomt å bruke. Mange av de flinkeste programmererne begynte å lære da de var barn! Vitensenteret ved Teknisk museum inviterer deg til å slippe forskertrangen og nysgjerrigheten løs. Klarer du å lage en virvelstrøm eller bygge egen vannmølle? Ta del i aktivitetene og utforsk hvordan vann er nyttig og viktig, men også stimulerer til kreativitet og ikke minst mye moro. 30 Miniforsker n Kontaktperson: Mari Steinert Tlf E-post: 31

34 Litteratur på en øde øy Kom og hils på Robinson Crusoe! Robinson Crusoe har aldri vært mer populær, og den snart 300 år gamle fortellingen dukker stadig opp på overraskende steder. Men hvem var Robinson egentlig? Hvorfor skal barn og unge lese om en ensom sjømann og hans forlis og møte med menneske-etere? Hvilken betydning har fortellingen fått og hvorfor finnes det så mange versjoner av den? Hvilken ideologi ligger bak teksten? Lurer du på noen av disse tingene? Spør Robinson selv, da vel! Såkalte «robinsonader» har blitt et begrep. Bli med på skriveverksted og lever inspirasjon til en ekte robinsonade! Ditt bidrag kan være med i en tidskapsel for fremtiden. 1 Illustrasjon: Det Norske Samlaget Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for barnehagelærerutdanning, HiOA Kontaktperson: Eivind Karlsson Tlf E-post: 32

35 Svaret blåser med vinden For å stanse klimakatastrofe må olje, gass og kull erstattes med vind, vann og sol. Kan forskere og journalister bidra til at folk jobber mer aktivt mot klimakatastrofe? Hvilken rolle spiller mediene i å forsvare framtidens generasjoner? I forskningsprosjektet Climate Crossroads forsker vi på hva det er i mediene og i politikken som hindrer en slik omstilling av Norge. Vi vil vise et eksempel på en klimaløsning: Forskere i Concerned Scientists Norway og deler av norsk fagbevegelse foreslår å etablere arbeidsplasser i havvind de nærmeste 20 årene. Besøk oss, og diskuter med oss! 4 Foto: Colourbox Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo Tlf E-post: 33

36 Hvor kreativ er du? Har du mye fantasi? Hvor fleksibel er du? Ta BIs kreativitetstest! Illustrasjon: GettyImages Alle snakker om kreativitet. Men hva er det? Kreativitet er viktig for samfunnet vårt, - det er nøkkelen til innovasjon. Det kan handle både om små ting, hverdagskreativiteten, og de virkelig store tingene, som forandrer måten vi lever på. Kreativitet gir oss ideene som kan bli til nye produkter og tjenester og nye smartere måter å gjøre ting på. Personligheten din forteller mye om hvor kreativ du er. Har du mye fantasi? Liker du å bryne deg på vanskelige oppgaver? Hvor flink er du til å lytte til andres ideer? Handelshøyskolen BI har utviklet en test der vi måler tre sentrale kjennetegn for kreative folk. Svarene får du vite med en gang. Du får også vite hva det er som kjennetegner spesielt kreative folk. Kom og prøv! 7 Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf: E-post: 34

37 Et hav av muligheter Hvordan ville du levd hvis du var norsk innvandrer i New York? For 60 år siden fantes et stort norsk miljø i bydelen Brooklyn i New York. For Kari og Kjell var hverdagen ofte en blanding av norske og amerikanske tradisjoner og ideer. De spiste kjøttkaker til middag, de spilte fotball, de feiret 17. mai, de kledde seg i amerikanske klær og de kalte barna sine for Gladys og Lloyd. I boden vår kan du lære mer om livet over dammen. Du kan også bli fotografert som bunadjente eller rockabillygutt, og du kan få vite hvorfor klærne fra Amerika hadde en helt spesiell lukt. 10 Foto: Tuxofil, CC BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Siv Ringdal Tlf E-post: 35

38 Et hav av ord Dykk blant milliarder av ord, gjør pc-en svømmedyktig i lesing! Ved Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbiblioteks stand vasser du i nyttige ressurser for skolearbeid, undervisning, studier og forskning. Alt basert på grunnleggende språkteknologisk forskning og utvikling. Språkspill: tren grammatikk, lær ord og fakta Klarer du å skrive navnet ditt i punktskrift? Søk i ordhavet: hvilke ord brukes mest? Talesyntesen Brage: lær pc-en å lese Kanskje våre ressurser kan hjelpe deg i havn med en oppgave, en artikkel eller en rapport? 11 Språkbanken: Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd og blindeskriftbibliotek Kontaktperson: Johanne Ostad Tlf E-post: Kontaktperson: Mari Myksvoll Tlf E-post: 36

39 Saving Oseberg Rekker forskerne å redde vikingskatten? Mange av de enestående gjenstandene fra Osebergfunnet brytes ned innenfra pga. konserveringsmetodene man brukte for 100 år siden. Forskningsprosjektet Saving Oseberg skal stanse nedbrytningen og sikre gjenstandene for framtiden. Først dokumenteres gjenstandene med 3D scanning. Så må de skjøre tingene konserveres på nytt, men hvordan? For å redde kulturskattene må forskerne finne nye metoder for konservering av over 1000 år gammelt treverk. Eksperter fra mange fag, bla. arkeologer, kjemikere, konservatorer og fotografer, samarbeider for å lykkes. Møt forskerne som skal redde Osebergfunnet på Forskningstorget! 20 Foto: Kulturhistorisk museum, Universitet i Oslo Kulturhistorisk Museum, UiO Kontaktperson: Ellen Marie Næss Tlf E-post: 37

40 Les, lek, lag, lær og lån Realfagsmoro med Realfagsbiblioteket. Realfagsbiblioteket ved UIO har bøker, tidsskrifter og mye annet gøy. I vår stand kan du sette deg å lese, leke med lego, lage molekyler og solenergikaffe, eller låne deg en bok på vårt hjemmestrikkede mobile utlånssystem. 21 Foto: Fredrik Juell Foto: Tor A. Torhaug Foto: Fredrik Juell Realfagsbiblioteket, UiO Kontaktperson: Live Rasmussen Tlf E-post: 38

41 Slik bygde de båtene for 500 år siden Hvordan kan et flatklemt skipsvrak fra 1500-tallet opprinnelig ha sett ut? Hvorfor ble det funnet så mange skipsvrak på ett og samme område i forbindelse med utbyggingen av Barcoderekka, på et sted i Oslo sentrum som i dag er tørt land? Og hvordan så båten ut i gamledager? Ved hjelp av digitale rekonstruksjoner, bruk av 3D-verktøy og bygging av fysiske modeller kan vi lære om tidligere tiders båt- og skipsbyggingsteknikker. Vi kan også lære mer om den tidligere organiseringen av Oslo havn, samt hvorfor tidligere aktive havneområder i dag er landfast jord. På Forskningstorget får du se eksempler på både digitale arbeidsmetoder, arkeologiske funn og uttesting av en rekonstruert lensepumpe basert på pumpefunn i en av Barcodebåtene. 30 Foto: Sarah Fawsitt/NMM Norsk Maritimt Museum Kontaktperson: Lin Hobberstad Tlf E-post: 39

42 Foto: istockphoto / Steven von Niederhausern Vann er god helse Vann utgjør to tredjedeler av kroppen vår. Vann har mange viktige funksjoner i kroppen. Både fordøyelse, opptak av næringsstoffer og transport av næringsstoff foregår i vannløsninger. Vann utgjør hele to tredjedeler av kroppen vår. Gjennom dagen taper vi en del av dette, og det er derfor viktig å fylle på i løpet av dagen. Hvis vi får for lite vann, kan vi bli dehydrerte. Vi kan få vondt i hodet, bli slitne og irritable. Når det er varmt, eller vi har omgangssyke, er vanntapet ekstra stort og vi må fylle på mer enn vanlig. Den beste tørstedrikken er vann. Besøk standen vår og lær mer om hvorfor! 2 Fakultet for helsefag: Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA Kontaktperson: Christine Tørris Tlf E-post: 40

43 Kan du kurere hjernekreft? Hvorfor kan man ikke bare ta bort alle kreftcellene? Hjernekreft er en av de mest alvorlige former for kreft. Behandlingen består av operasjon, strålebehandling og cellegift. Men vi trenger mer forskning. På standen vår kan du prøve deg som kirurg! Møt hjerneforskere og få et innblikk i hvordan de jobber og hva de forsker på. Ved hjernekreft rømmer kreftcellene inn i den friske hjernen. Der unngår de kirurgisk fjerning og får beskyttelse mot immunsystemet. Vil du lære om hvordan svulsten klarer å unnvike effektiv behandling? Og klarer du å operere med millimeterpresisjon som en hjernekirurg i mikroskop? Besøk oss på stand og prøv deg! Du kan også se film av operasjon og delta i konkurranse med premie. Du kan lære hvordan forskerne jobber for stadig å forbedre behandlingen av kreftpasienter. 8 Foto: NRK Kreftforeningen Kontaktperson: Ruth Ida Andreassen Tlf E-post: 41

44 Foto: UiO Kan en utslått tann gro fast igjen? Mange barn og unge slår tennene sine. Vet du hva du skal gjøre hvis hele tannen er slått ut? Når en tann med rot er slått helt ut av munnen, er gode råd ikke så dyre du er selv den beste førstehjelper. Finn derfor tannen og sett den tilbake på plass selv. Da er det gode sjanser for at den reddes. Nest best er å oppbevare den i munnen eller i melk til du kommer til tannlegen. Tannen må ikke tørke ut, fordi forskning har vist at en tørr tann øker sjansen for å mislykkes. Enkelt, men husk det hvis uhellet er ute! 17 Det odontologiske fakultet, UiO Kontaktperson: Kim Henrik Ruud Tlf E-post: 42

45 Hva skjer i hjernen din? Akkurat nå, mens du leser denne teksten, farer milliarder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din. Hva er hukommelse? Hva er bevissthet? Hva skjer i hjernen din når du føler noe? Hvordan kan elektriske impulser kode tanker? Men hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene? Vår forskergruppe prøver å finne svarene. Hos oss kan du: Se hjernebølger Se levende hjernevev og hjerneceller Se og høre hjernecellene sende signaler til hverandre Se matematiske modeller av hjernecellenes signaler Kom og få et innblikk i hva som foregår i hjernen din! Foto: UiO Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for fysiologi, UiO Kontaktperson: Johan Storm Tlf E-post: 43

46 De mystiske vannkanalene Visste du at nesten 80 prosent av hjernen din er vann? I hjernen har vi noe som kalles vannkanaler. Det har lenge vært et mysterium hvilken funksjon vannkanalene har. Nylig fant vi ut at de er hjernens rengjøringsmaskiner. De øker vanngjennomstrømningen i hjernen og renser den for avfallsstoffer. Samtidig kan de gjøre vondt verre ved for eksempel hjerneslag eller hodeskade. Ved slike skader kan det bli for mye vann i hjernen. Vannkanalen øker vanntransporten til hjernen, noe som kan være livstruende. Derfor forskes det på å lage medisiner som blokkerer vannkanalene. Nå kan du være med oss og studere vannkanalenes funksjon med avanserte lasermikroskop. Gjennom et vindu i hodeskallen ser vi inn i hjernebarken på bedøvete forsøksmus. Kom og se hva vi finner! 24 Her sees gliaceller (grønne) og blodårer (røde). Vannkanalene sitter i gliacellene der de omkranser blodårene. Foto: Gry Fluge Vindedal GliaLab, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag og Norsk Senter for Molekylærmedisin, UiO Kontaktperson: Erlend A. Nagelhus Tlf E-post: 44

47 Jakten på den beste brystkreftbehandlingen Hvorfor får noen brystkreft? Og hvorfor virker ikke medisinene på alle? De fleste tror brystkreft er én sykdom, men faktisk er sykdommen ganske forskjellig fra kvinne til kvinne. For å vite mer om dette forsker vi på kreftceller og forsøker å finne ut hva som har gått galt i arvestoffet hos dem som er syke. Dette skal hjelpe oss med å finne ut hvilke medisiner som passer best til hver enkelt pasient - og forhåpentligvis gjøre at flere blir friske. På standen vår kan du studere kreftceller i mikroskop, prøve å pipettere og lære mer om DNA og hvordan kreft oppstår. Kanskje er du fremtidens kreftforsker? 24 Radiumhospitalet K.G.Jebsen senter for brystkreftforskning, Inst. for kreftforskning, kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, UiO/OUS Kontaktperson: Therese Sørlie Tlf E-post: 45

48 The Science Comedy Supercollider! Fredag 27. september kl. 1800, Vilhelm Bjerknes hus, Blindern Dette er showet der sprudlende humor møter fascinerende vitenskap. Bli med på en komisk kveld med sang og uhemmet nerdethet. Tema er vitenskap, forskning og forskere. Helen Arney omtales som Storbritannias morsomste forsker og låtskriver. I tillegg til en herlig blanding av geeky låter og sitt populære stand-up-show, har Arney med seg to av de beste forskningskomikerne i hjemlandet. Helen Keen er kjent fra BBCs radioshow «It IS Rocket Science» og Simon Watt er programleder på engelsk TV- i tillegg til at han er Life President of the Ugly animal Preservation Society. Arrangementet er et samarbeid mellom Realfagsbiblioteket og Forskningsdagenes sekretariat. Gratis. 18 års aldergrense. Velkommen! Foto: Forskningsdagene, Sidsel F. Bachmann Fra Helen Arneys show i Bergen under Forskningsdagene

49 Forskning og debatt på Litteraturhuset Møt forskere og bli utfordret og underholdt! Under Forskningsdagene samler vi en rekke interessante arrangementer på Litteraturhuset. Alle arrangementene er gratis og passer for eldre skoleelever og voksne. Velkommen! Torsdag 19. september kl. 1800, rom: Nedjma På dypt vann trenger vi akvarier? Havet brukes til transport og til ferie, som matkammer og søppeldunk. Kan akvariene hjelpe oss til å leve godt med havet? Forskere har ulike innfallsvinkler. Arrangør: Drøbak Akvarium og CEES-senteret ved Institutt for biovitenskap, UiO Mandag 23. september kl , rom: Wergeland Fra stamceller til nerveproteser menneskekroppens fremtid Med professor Joel Glover. Arrangør: Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo Mandag 23. september kl , rom: Wergeland Din nye hjerne. Om synapser og selvforståelse med professor Svend Davanger. Arrangør: Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo Tirsdag 24. september kl , rom: Wergeland (Sjø)mat må vi ha - produsert på naturens premisser Nok mat men også sunn, spennende, lettvint, kortreist og etisk produsert mat Dilemmaer krever nye løsninger. Velkommen til dialog med forskere og fagfolk! Arrangør: Forskningsrådet 47

50 Onsdag 25. september kl , rom: Wergeland Varmere, våtere, villere Et seminar om klimaendringer og risikoanalyse Hvordan forutser vi effektene av klimaendringer og hvordan kan samfunnet tilpasse seg? Hvilke analyser ligger til grunn for slike tilpasninger, og hvor presise er de egentlig? Arrangør: NordForsk Onsdag 25. september kl , rom: Wergeland Hurragutter og bra sjøfolk, om havnebyenes fristelser Førstekonservator og forsker Elisabeth S. Koren om debatten i mellomkrigstiden møt «hurragutter», «beach-combere» og «virkelig bra sjøfolk». Arrangør: Norsk Maritimt Museum Foto: Litteraturhuset 48

51 Onsdag 25. september kl , rom: Wergeland «Den siste istid» - da frossent vann fortrengte salt Fra 1850-årene ga is-kjøling økt forbruk av fersk mat og kalde drikker i Europa. Seniorkonservator Per Norseng kåserer om eksport av natur-is fra Norge. Arrangør: Norsk Maritimt Museum Torsdag 26. september kl , rom: Wergeland Ung og vellykket? - Et seminar om ungdommen nå til dags Unges hverdag er preget av høye forventninger om gode karakterer, en perfekt kropp, en lovende karriere og et lykkelig liv. Hvordan håndterer de unge dette? Hva sier forskningen? Hør bl.a. Christer Hyggen, Erling Barth og Åse Strandbu. Arrangør: Forskningsrådet Fredag 27. september kl. 1900, rom: Amalie Skram Må Oslos historie skrives om? 13 båter og skip fra og 1600-tallet er gravd ut på Barcode-tomta. Hva sier skipsfunnene i Bjørvika om Oslos historie? Arkeolog Hilde Vangstad fra Maritimt Museum møter Oslohistorikere. Arrangør: Forskningsrådet Flere arrangementer kan komme til. For mer informasjon, gjør et søk på forskningsdagene.no eller sjekk litteraturhuset.no. 49

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014 Informasjonsmøte for utstillere 20. mai 2014 Agenda 1. Velkommen 2. Praktisk informasjon ved Asta Kristiansen, prosjektleder 3. Informasjon fra Forskningsdagene ved Emmy Gram Lauvanger og Sidsel Bachmann

Detaljer

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2012. Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2012. Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september INFORMASJONSMØTE 3. september 2012 Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september Agenda 1. Runde rundt bordet. Status 2. Deltakere og kart over torget 3. Praktisk informasjon 4. Underholdning på scenen

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

INFORMASJONSMØTE. 8.september-11. Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september

INFORMASJONSMØTE. 8.september-11. Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september INFORMASJONSMØTE 8.september-11 Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Underholdning 4. Informasjonsbod og nettsider 5. Brosjyre

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2015. Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2015. Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september INFORMASJONSMØTE 3. september 2015 Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Informasjonsboden 4. Brosjyre 5. Nettsider 6. Presse/PR

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2

PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 PERIODEPLAN EVALUERING PERIODE 2 Avdeling: UGLA EVALUERING AV PERIODE 1: PERIODENS FAGOMRÅDER: NATUR TEKNIKK OG MILJØ: lange turer, årstidene, friluftsaktiviteter, husdyr- skogdyr- ville dyr klassifisering

Detaljer

Bidrag fra Universitetet i Bergen

Bidrag fra Universitetet i Bergen 23. september 2. oktober 2011 Bidrag fra Universitetet i Bergen Forskningsutvalget, 24. september 2011 v/gro Malnes Øvrebø, rådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen Forskningsdagene Landsomfattende festival

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Tid: De to første ukene i januar 06 fra 09.00 til 12.00.

Tid: De to første ukene i januar 06 fra 09.00 til 12.00. 7. årstrinn inviteres til Dyphavets hemmeligheter - besøk til utstillingen Dypere enn Lyset Tid: De to første ukene i januar 06 fra 09.00 til 12.00. Årstrinn: 7.klasse, ca 150 elever, samt alle klassetrinn

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Infomøte for utstillere 22. mai 2012. Forskningstorget 2012 21. 22. september

Infomøte for utstillere 22. mai 2012. Forskningstorget 2012 21. 22. september Infomøte for utstillere 22. mai 2012 Forskningstorget 2012 21. 22. september Agenda 1. Velkommen 2. Innsalg til presse v/ Yngve Vogt, Apollon, UiO 3. Praktisk informasjon 4. Spørsmål og innspill Forskningstorget

Detaljer

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN

SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN SOMMERPLAN 2015 UTSIKTEN EVALUERING PERIODEN JANUAR JUNI 2015 Pedagogisk arbeid i hverdagen INDIVIDUELL OG SOSIAL UTVIKLING Mål: Kunne utvikle evnen til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon Veiledende Årsplan NSM(endringer kan forekomme) NATURFAG SAMFUNNSFAG - MAT OG HELSE 3. Klasse skoleåret 2015-2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Samfunnsfag: Samfunnskunnskap Elevene

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015 Informasjonsmøte for utstillere 21. mai 2015 Agenda Velkommen Praktisk informasjon Årets tema er «MAT» Informasjon fra Forskningsdagene ved Ester Mæland Slik skapes det kontakt med publikum ved Erling

Detaljer

Sulten? Hode Nakke Rygg Lår Bryst Hale Forskningstorget i Oslo 2015 Universitetsplassen, Karl Johan

Sulten? Hode Nakke Rygg Lår Bryst Hale Forskningstorget i Oslo 2015 Universitetsplassen, Karl Johan Sulten? Hode Nakke Rygg Lår Bryst Hale Forskningstorget i Oslo 2015 Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 18. september kl 09-17 Lørdag 19. september kl 10-17 1 Sulten på ny forskning? Besøk Forskningstorget

Detaljer

Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan

Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan Fredag 21. sept. kl. 09.00-16.00 Lørdag 22. sept. kl. 10.00-17.00 Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04.11

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04.11 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04.11 05.11 06.11 07.11 08.11 45 Ilder: Skogsmus: Ilder (Gro): Turdag Ilder (Eivind): Utedag Skogsmus: Turdag Ilder: Løveklippen Skogsmus: Løveklippen Ilder (Gro):

Detaljer

Kreativitet og Glede Setter Spor

Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Januar «Meg selv og bygden min» Språktema: Mat og Drikke Motorikk; Balanse Sos.komp: Selvhevdelse UKE AKTIVITETER /HVA MÅL/HVORFOR Blir kjent på avdeling/ tilvenning Lek

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Halvårsplan for høsten 2013 for avdeling Folunga, Nordby Gardsbarnehage

Halvårsplan for høsten 2013 for avdeling Folunga, Nordby Gardsbarnehage Halvårsplan for høsten 2013 for avdeling Folunga, Nordby Gardsbarnehage Kort om oss og bakgrunn for halvårsplanen: - Folunga er en avdeling bestående av 19 barn i alderen 3-6 år. De voksne som jobber på

Detaljer

I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer.

I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. Årets oppdrag Velg et sted der du kan lære noe. Velg et verktøy du kan bruke til å lære, og finn ut mer om dette verktøyet. Vis så frem hva

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Ask barnehage. Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. «Ahh dette er livet!» «Meg og verden» Et barn. er laget av hundre. Barnet har. Ask barnehage Grovplan for avdeling Gnisten Høst 2015. Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

ÅS KOMMUNE. Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro

ÅS KOMMUNE. Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro ÅS KOMMUNE Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 21407 Vinterbro ÅS KOMMUNE Direktenummer til Barkus: 64 97 42 89 VINTERBRO BARNEHAGE Gråbeinstien 2 1407 Vinterbro PERIODEPLAN

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Slipp kunnskapen løs!

Slipp kunnskapen løs! Slipp kunnskapen løs! Forskningskommunikasjon - Hva, hvorfor og hvordan? Audun Farbrot På Twitter: @afarbrot Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2015

MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2015 MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2015 BLÅGRUPPA Velkommen til nytt barnehageår og til oss på Blågruppa, her er vi 2 voksne og 10 barn! Gruppa hadde ett nytt barn nå ved barnehagestart

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i Naturfag Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Fra nyskjerrigper til forskerspire Uke 35 formulere naturfaglige spørsmål om noe

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon

EnergiRike Studentforum 2013. Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv. Program og informasjon Bærekraſtige energiløsninger i et samfunnsperspektiv Program og informasjon EnergiRike Studentforum 2013 en Lyse Mariero og Stavangerregion fredag 21. juni - søndag 23. juni Vi takker for støtten til arrangementet:

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Forskningstorget i Oslo. Universitetsplassen, Karl Johan. Fredag 19. sep. kl. 9-17 Lørdag 20. sep. kl. 10-17

Forskningstorget i Oslo. Universitetsplassen, Karl Johan. Fredag 19. sep. kl. 9-17 Lørdag 20. sep. kl. 10-17 Forskningstorget i Oslo Universitetsplassen, Karl Johan Fredag 19. sep. kl. 9-17 Lørdag 20. sep. kl. 10-17 Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no

En rapport fra. Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no En rapport fra Jerstad, 4480 Kvinesdal, Tlf: 38 35 40 75, E-post: gegela@frisurf.no Vi er en kommunal to-avdelings barnehage med totalt 53 barn i alderen 0-5 år. Dette barnehageåret arbeider vi med temaet

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Månedsbrev for Kongekrabbane juni 2015!

Månedsbrev for Kongekrabbane juni 2015! Månedsbrev for Kongekrabbane juni 2015! Første del av mai gikk med til 17. mai forberedelser. Vi øvde på 17. mai sanger, snakket om hvorfor vi feirer nasjonaldagen og fortalte fra boka «Karsten og Petra

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE Rudshøgda Kanvas- naturbarnehage Storm&Kuling Piratene STORM&KULING VARSEL FOR JANUAR OG FEBRUAR 2013 PIRATENE FOKUS FOR JANUAR OG FEBRUAR VÆRET o Samtale om og oppleve ulike værtyper o Samtale om ulike

Detaljer

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Praktisk informasjon Vi begynner all aktivitet 9.30. Barnehagen åpner 7.45 og stenger 16.40 30.10-15 er det planleggings

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer