Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993

Transkript

1 NORSK TIUSSKRIFT FOR MISION Bokmeldinger Lissi Rasmussen, Christian-Muslim relations in Afica: i%e cases of Northern Nigeria and Tanzania compared, London: British Academic Press 1993 Pi bakgrunn av aktuelle konflikter i Sudan, Nord-Afrika og andre land der islamisering representerer en trussel mot religims sameksistens, er det verdifullt i fi denne presentasjonen av andre afrikanske modeller. Teologen Lissi Rasmussen (krhus) har i mange ir arbeidet med isla~nske og afrikanske studier, og hevder at afrikansk mentalitet, med sin inkluderende sans for det sosiale fellesskap, ogsi er religimst inkluderende. I det store fellesskap av mennesker og makter gis det rom for forskjellige religioner, ogsi for kristendom og islam. Rasmussen baserer seg dels pi historisk materiale, men knytter fmrst og fremst ti1 feltarbeid: ustmkturert obsewasjon, stn~kturerte og ustrukt~~rerte interviewer, og en begrenset bn~k av spmrreunders0kelser. Boken har to korte kapitler om forholdet mellom de to religionene i far-kolonial tid og under kolonitiden, men er fgrst og fremst opptatt av utviklingen etter uavhengigheten i Nigeria (1960) og Tanzania (1961). Fremstillingen er forholdsvis knapp, men skisserer motstridende tendenser. Ikke minst i Nord-Nigeria es det spenninger mellom grupper som mnsker en sekulaer stat og de (szrlig muslimer i nord) som vil gjennomfmre islamsk lov for alle. Men ogsi kristne grupperinger stir for liknende former for fundamentalisme. Pi tross av sin knapphet gir boken verdifull orientering.

2 58 NORSKTIDSSKRIFTFOR MISJON Charles Villa-Vilencio, A theology of reconstruction: Nationbuilding and human rights, Cambridge: Cambridge University Press Forskjellige former for frigjmringsteologi er opptatt av kampen mot politisk og 0konomisk utbytting, fattigdom og umenneskeliggjmrelse, og retter seg ofte mot undertrykkende regimer. Hva skjer nir revolusjonen har seiret, nir regimet er styrtet og de demokratiske kreftene fir frie muligheter, nir samfilnnet skal bygges opp pi ny? Det er noe av problematikken bak denne boken om theology of reconstruction. I bakgrunnen ligger ikke minst det som skjer i Smr-Afrika etter apartheid, etter kommunismens sammenbrudd, og indirekte etter-revolusjonasre situasjoner i Latin-Amerika. Uttrykt i frigjmringsteologisk bibelsymbolikk, gjelder det ikke si mye eksodus fra trelldommen i Egypt eller fra diaspora og babylorisk eksil, men gjenoppbygningen i ettereksilsk tid. Uten sammenligning formvrig er det noe av det samlne som skjer nir et opposisjonsparti plutselig kommer i posisjon, med ansvar for konstmktiv planlegging, mkonomisk politikk og tusen kompromisser i stedet for visjonene og utopiene sorn gav nzring ti1 kampen og opposisjonen. Historien har stort sett vist at utopiene og de absolutte visjonene blir undertrykkende og totalitasre. Denne boken hevder at vi mi lasre av historien: uten i miste engasjementet for politisk rettferdighet og menneskerettigheter mi vi smke realistiske og gjennomfmrbare lmsninger, finne den skrittvise veien for i ni sosial rettferdighet. Her griper forfatteren tilbake ti1 tanken om.middle axioms. som preget en god del av den sosialetiske debatt i tnellomkrigstidens kriseteologi. I den sosiale gjenoppbygning bygger vi ikke for all tid, hevdet f.eks. mkumenen J.H. Oldham, sorn var aktiv i datidens Life and Work-arbeid. Man ma finne frem ti1 forelmpige definisjoner av det samfunn som kreves for i mmte tidens utfordringer. Med dette perspektivet skisserer forfatteren sine tanker, sasrlig konsentrert om forholdet ti1 menneskerettigheter, individualisme og kollektivisme, politisk kamp og trosfrihet. Denne form for gjenoppbygningsteologi skaper kanskje ikke den samme entusiasme som en del av frigjmringsteologien, nettopp pi4 grunn av sin vekt pi de forelapige lmsninger, den skrittvise vei fremover, kompromissene og realitetsorienteringen. Men den bxres likevel av engasjement, og viser vei inn i faser som tross alt er mer hipefulle enn de brutale undertrykkelsessituasjoner mye av frigjmringsteologien er vokst ut av.

3 NORSKTIDSSKRIITFOR hllsjok Trevor Huddleston, Return to Sozlth Afia: The exstacy and the agony, Grand rapids, Michigan: William B. Eerdmans Publishing Company 1991 Erkebiskop Trevor Huddleston gjorde tjeneste i Smr-Afrika fra 1943 ti1 1956, da han ble utvist for sin sterke lnotstand mot apartheid. Mye av hans senere virksomhet ble fortsatt knyttet ti1 apartheid-motstanden, og denne boken er knyttet ti1 hans fmrste bescak etter utvisningen, da han sommeren 1991 deltok i en ANC-konferanse. Det blir en blanding av personlig reiseskildring, sakinformasjon og kommentar. Man danner seg et inntrykk av personligheten Huddleston, men for mange lsere blir det hele litt for privat ti1 i vekke engasjement. The voice of the victims: , eds. Leonardo Boff and Virgil Elizondo, London: SCM Press 1990 Omtalen kommer litt post festum, men denne spesialutgaven av tidsskriftet Concilium egner seg bare ikke som 400 irs-markering av den sikalte,.oppdagelsen. av Arnerika. Den vil ha verdi ogsi senere som viktige perspektiver pi den undertrykkelseshistorie iret 1492 begynte. Her er artikler av kjente frigj0ringsteologer som Gutierrez, Dussel, Sobrino, Boff og mange andre. Forfatterne lar ofrene komme ti1 orde: kvinner, indianere, negerslaver. De former ikke bare bildet av en korsfestet Kristus, men korsfestede folkeslag, og forsmker i tyde hva dette betyr teologisk. Mission in Quellentezten: Geschichte der deutschen Evangelishen Mzssion von der Reformation bis zur Weltmissionskonferenz 1910, hrsg. Werner Raupp, Erlangen: Verlag der Evang.-Luth. Mission und Bad Libenzell: Verlag der Liebenzeller Mission 1991 Dette er en uhyre innholdsrik samling av tekster som direkte og indirekte er relevant for tysk misjonshistorie. Det er ikke lire sorn samles pi de nesten 500 tettskrevne sidene, med knappe men nyttige innledningskomrnentarer. Redaktmen er kirkehistoriker og Schleiermacher-spesialist, og utvalget virker representativt og velbegn~nnet. Her er mange navn man vanligvis ikke forbinder med misjon, som f.eks. filosofen Leibniz som onsket en protestantisk mkumenisk misjons-

4 60 NORSKTIDSSKRIFT FORMISJON virksomhet etter forbilde av jesuittenes misjon. Boken er ordnet kronologisk irhundre for irhundre, og hvert irhundre er igjen inndelt etter tema eller misjonstradisjon. Inndelingen gjmr at det stort sett er lett i finne frem, men du verden si nyttig det hadde vzrt med et stikkordregister. Joseph Ratzinger, Innf0ring i kristendommen, ovs. Gunnar Wicklund- Hansen, Oslo: St. Olav Forlag 1993 Kardinal Ratzinger betraktes gjerne som vokteren av den rette laere i den romersk-katolske kirke. Han er leder av troskongregasjonen, viderefmringen av det som en gang var Inkvisisjonen, og fors~aker med hard hind i tvinge latinamerikanske frigjmringsteologer ti1 lydighet. Jeg hmrte ham nylig i Jerusalem, der han i et foredrag om jmdedom og kristendom ikke vek et skritt utenom det han selv hadde godkjent i den nye katolske katekismen. Pi denne bakgrunn er det befriende i lese hans innfmringsbok i kristen tro fra 1968, ni oversatt ti1 norsk. Her er det presten og sjelesmrgeren som taler, ikke den nidkjaere vokter over kirkens lzre. Merker man ikke ogsi inspirasjonen fra Det annet Vatikankonsil med dens ipenhet og vikne sans for utfordringene i det moderne samfunn? Ikke si i forsti at Ratzinger ikke presenterer den katolske tro, - ellers ville han kanskje ikke som kardinal med dogmatisk laereautoritet ha gitt den sitt imprimatur. Det er snarere noe med tilnzrmingen og den ubeskyttede ipenheten som overrasker. Her mmter man sjelesmrgeren som kjenner tvilen som troens nzrmeste nabo. Her er presten som vil ipne landskapet og lokke det moderne menneske ti1 i prmve troens mulighet. Ikke minst mmter vi et troende menneske som vil dele sin Kristus-hengivenhet med andre. I sin form er boken en tradisjonell gjennomgang av den apostolske trosbekjennelse, men det er de to fclrste artiklene som fyller boken. Bare 30 av 325 sider handler om tredje trosartikkel, og dermed fir lzren om kirken overraskende liten plass. Bare 8 sider handler om *Den hellige katolske Kirke.8. Det kan skyldes tilfeldigheter og knapphet i tid og sideantall, eller det kan skyldes den pedagogiske tilnzerming som fmrst i annen omgang gir stmrre plass ti1 kirken. Men det er mye som tyder pi at det var en annen type engasjement som preget den yngre Ratzinger. For i det lille som skrives om kirken, finner man en langt stmrre ydmykhet og forsiktighet i presentasjonen av kirken enn hos den senere kirkelzrer. Hadde han skrevet sine innram-

5 ZORSKnDSSKRlFT FOR MISJOX melser om kirkens synder og maktlnisbruk i dag, hadde nok mange frigjaringsteologer laftet hodet med hap i blikket: "Bare so111 'katolsk', dvs, som mangfold i det likevel synlige ene, svarer den (kirken) ti1 bekjennelsens krav. Den skal i den opprevne verden vzre enhetens tegn og middel: overskride og forene nasjoner, raser og klasser. Vi vet hvordan den alltid har sviktet i denne oppgaven. (s. 311).