Kommunedelplan Østgreina

Transkript

1 Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina Konsekvensutredninger Planforslag, 1.gangs høring

2 Innhold 1. Generelt Metode Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene Konsekvensutredningene Landbruk og jordvern Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensing Landskap Kulturminner, kulturmiljø Geologi rafikk Folkehelse Barn og unges interesser Samfunnssikkerhet Avbøtende og kompenserende tiltak Landbruk Naturmiljø Vannforurensning Landskap Samfunnssikkerhet Kulturminner og kulturmiljø rafikk Folkehelse K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 1

3 1. Generelt Alle planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredninger 26. juni Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» Det finnes allerede i dag en god del relevant dokumentasjon/informasjon av betydning for å kunne utrede konsekvenser av arealbruksforslag som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i dette området. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad basere seg på kjente opplysninger/ utredninger. Der hvor dagens informasjonsgrunnlag ikke er tilstrekkelig for å fatte beslutninger om eventuelle konsekvenser av nye tiltak må det innhentes ny kunnskap gjennom nye kartlegginger. Utredningene skal ha beslutningsrelevans. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III b), lister temaer som skal vurderes i forhold til konsekvensutredning. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke av disse temaene som skal konsekvensutredes for kommunedelplan Østgreina. 2. Metode Det er benyttet to metoder for å komme frem til en konsekvensvurdering for et tema. Den ene følger statens vegvesens håndbok 140 (2006) og gjør bruk av omfang og verdi for å komme frem til konsekvensgrad gjennom konsekvensvifta. På de tema som denne metoden ikke er benyttet på er det gjort en generell vurdering av konsekvensene for temaet, men selve konsekvensgraden benevnes på samme måte som ved bruk av konsekvensvifta. Metoden fra på statens vegvesens håndbok 140 (2006) er bygd opp på følgende måte: For å kunne analysere fordeler og ulemper ved et tiltak, er det nødvendig å vite hvilke konsekvenser tiltaket gir. For å beskrive disse konsekvensene, må sammenhenger mellom årsak og virkning klarlegges. For å si om konsekvensene er positive eller negative og for gradere konsekvensene, benyttes tre sentrale begreper i vurderingen: 1. Verdi: I dette legges en vurdering av hvor verdifullt et område eller en forekomst er. En benytter en tre-delt skala: Liten Middels - Stor 2. Virkningers omfang: Med dette menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre (årsak virkning). Virkningenes omfang graderes etter en fem-delt skala.: Stor negativ Middels negativ Lite/Ingen virkning Middels positiv - Stor negativ 3. Konsekvens: Dette er en funksjon av et områdes verdi og virkningen det planlagte tiltaket har på det aktuelle området/forekomsten. Konsekvensen graderes etter en ni-delt skala, fra Meget store negative konsekvenser til Meget store positive konsekvenser. Sammenhengen mellom et områdes verdi - tiltakets virkning og konsekvensgrad, framkommer av Konsekvensvifta. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 2

4 Statens vegvesen (2006) oppgir kriterier for verdisetting av de ulike forekomster/områder og kriterier for å fastsette virkningenes omfang. Med tilpasninger er disse kriteriene benyttet. Dette gjør at konsekvensvurderingene er etterprøvbare og sammenlignbare. Omfanget beskrives i forhold til 0-alternativet som representerer hvordan utviklingen i undersøkelsesområdet vil bli dersom tiltaket ikke gjennomføres. Omfanget vurderes deretter som avviket mellom det aktuelle tiltaket og 0- alternativet. Figur 1. Konsekvensvifta rafikkanalyse Konsekvensutredning Miljøutredning Deler av konsekvensutredningen baserer seg på enkeltstående utredninger innenfor temaene trafikk og miljø. rafikkanalysen tar for seg overordnede vurderinger av støy, trafikksikkerhet, vegkapasitet samt forurensning som følge av trafikk. Miljøutredningen dekker temaene folkehelse, naturmiljø og vannforurensning. Folkehelse Naturmiljø Vannforurensning Figur 2. Konsekvensutredningens analyser/datagrunnlag K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 3

5 3. Samlet fremstilling av resultatet av konsekvensvurderingene Under gis en opplisting av resultatet etter en gjennomgang av konsekvensene av tiltaket kommunedelplan Østgreina. Hvert enkelt tema gis en kort vurdering/begrunnelse med en angitt konsekvensgrad etter skalaen som benyttes ved bruk av konsekvensvifta (Statens vegvesen håndbok 140). De enkelte konsekvensvurderingene følger i eget kapittel. abell 1. Konsekvensvurderinger ema Vurdering av konsekvensen av tiltaket for temaet Konsekvensgrad Landbruk og jordvern iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området Middels negativ (--) Natur (miljø, vilt osv.) Vannforurensning Geologi Landskap Kulturminner, kulturmiljø iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet iltaket vil stort sett ikke endre forekomstens omfang og/eller kvalitet iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne/gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Stor negativ (---) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Liten negativ (-) Middels negativ (--) rafikk iltaket vil bedre trafikksikkerheten innenfor planområdet Middels positiv (++) Barn og unges interesser iltaket vil bedre bruksmulighetene generelt for området Aktivitetstilbudet vil bli bedre Middels positiv (++) iltaket vil gjøre området mer attraktivt for barn/unge Folkehelse iltaket vil bedre bruksmulighetene for området Liten positiv (+) iltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter iltaket vil gjøre området mer attraktivt iltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Samfunnssikkerhet Mulig økt behov for tjenester innenfor helse, brann - og redningstjeneste Mulig økt risiko for mer kriminalitet Liten negativ (-) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 4

6 4. Konsekvensutredningene 4.1. Landbruk og jordvern Datagrunnlag - Kommunedel Hurdal kommune Kommuneplanen inneholder kart over verdifullt landbruksareal som viser jordbruksarealene innenfor planområdet. - Kilden Kilden er en kartdatabase som angir markslag, jordsmonn, landskap, beitebruk, skogdata og andre karttema fra Skog og landskap - Husdyr Husdyrtall i planområdet er hentet fra søknader om produksjonstilskudd samt beitestatistikk. Annen beitedyrstatstikk er hentet fra husdyrstatistikk hos Skog og landskap. - Skogbruk For skogbruket er blant annet bonitetskart og bestandsplaner brukt for å vurdere konsekvensene for skogbruket i området. Skogtakster for planområdet foreligger for arealene til Mathiesen Eidsvold Værks ANS (2007), og skogtakst for annen privatskog foreligger fra Beskrivelse av landbruket 23 % 1 % Fulldyrket, 470 daa Overflatedyrket, 6 daa Innmarksbeite, 144 daa 76 % Figur 3. Oversikt over arealbruk innenfor jordbruk i planområdet Kartet til venstre viser en oversikt over markslagene innenfor planområdet. Jordbruksarealene er stort sett samlet rundt Ødemark Røsrud Melby og sør Flaen. Området består ellers av løvinnblandet granskog på hovedsakelig middels/høy bonitet. Figur 4. Markslagskart Det drives grovforbasert husdyrdrift i området, både med sau og storfe. I tillegg noen mindre kornarealer. Utmarksbeite foregår på mesteparten av skogarealet. På skisenterets arealer drives det både innmarksbeite og utmarksbeite. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 5

7 Alternativ 0 Omfang Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på landbruk og jordvern i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for landbruk og jordvern vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: - iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Med lite/intet omfang vil også samlet konsekvensgrad for landbruket bli ubetydelig (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det for landbrukets del få størst konsekvenser for skogbruket gjennom uvidelser av Hurdal skisenter og realisering av arealinnspill MEV + grunneiere. Innspillet til Anders Opperud med boligområde ved Strømmen skole vil i sin helhet berøre skogsmark, men på begrensede arealer. I forhold til jordbruk er det aller meste av jordbruksarealet samlet mellom Ødemark nedre, Øvre Melby og Søndre Flaen. I dette området vil innspillet til Hurdal skisenter direkte berøre bruken av arealene. Arealbruken i det aktuelle området er i dag for skisenterets del parkering og barnebakke. I planforslaget legges disse arealene inn med formål bebyggelse og anlegg - idrettsformål. I reguleringsbestemmelsene for området bør det gis en bestemmelse om at så store arealer som mulig av skisenterets areal fortsatt skal nyttes til landbruksformål i sommerhalvåret. Figur 5. Bildet viser arealene ved skisenteret i sommerhalvåret. Disse arealene brukes som parkering for besøkende til skisenteret og som barnebakke med egen heistrase vinterstid. Om sommeren er det landbruksdrift på arealene. Arealer som avsettes til parkering gis formålet samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser. For skisenteret er det avgjørende å ha parkeringsplasser som fungerer hele året. I K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 6

8 dag får en ikke benyttet parkeringsarealene hvis snø og tele forsvinner fra parkerinsplassen på jordene. Det er derfor nødvendig å ha et permanent dekke hvor parkering er mulig året rundt. Husdyrbruk er i hovedsak knyttet til storfe på innmarksbeite på Øvre Melby og noe ved Sør - Flaen samt utmarksbeite av sau og storfe i arealene på store deler av skogsmarka i planområdet. Ressursene for innmarksbeite vil i det aller vesentligste ikke endres ved kommundelplan Østgreina. For utmarksbeite derimot innebærer kommundelplan Østgreina en endring. Etablering av nye hyttefelt og annen infrastruktur innebærer at arealer blir utilgjengelig som beiteareal da utbyggingsområder må gjerdes inne. Dette for å hindre konflikter mellom hytteeierne og husdyr/ husdyreierne. Dette fører til at en god del areal, alt avhengig av hvor gjerde vil gå i planområdet, ikke lenger blir tilgjengelig som utmarksbeite. Arealene er del av et langt større fellesbeite som nyttes både av dyr fra Hurdal, Feiring og Østre oten. Det foregår hovedsakelig et streifbeite på arealene, hovedsakelig av sau. Å anslå antall beitedyr og/eller beitedøgn er en krevende,men noen titalls dyr oppholder seg på disse arealene i gjennom beitesesongen. Når det gjelder beiterettighetene i området planlagt med formål bebyggelse og anlegg tilligger disse grunneierne selv. Det er grunneierne som selv har tatt initiativ til endring av arealformål for området og som selv mister noe beiteareal. abell 2. Jordbruksarealer som omdisponeres til bygg og anlegg som følge av tiltak Beskrivelse Formål i dag Fremtidig formål Areal, daa Jordbruksarealer sør for Harstad, ved Lukasrud. LNF landbruk og gårdstilknyttet næring Fritidsbebyggelse 7 Arealene som i dag nyttes som kombinert arealbruk, jordbruk sommerstid og skisenter med parkering og skibakke vinter Jordbruksarealer som vil inngå i fritids og turistformål nedenfor Hanskollen Hotell samt jordbruksareal som vil inngå i ny trase forbi Melbygårdene Sum LNF spredt boligbebyggesle LNF spredt boligbebyggesle Samferdsel og teknisk infrastruktur parkeringsplasser Bebyggelse og anlegg - fritids og turistformål samt veglinje i LNF spredt boligformål daa Omfanget for landbruk og jordvern vil bli middels negativt. Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier: - iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området Konsekvens Ut fra «konsekvensvifta» avledes konsekvensgraden for registreringskategoriene innenfor landbruk til å bli «middels negativ (--). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 7

9 abell 3. Kriterier for vurdering av landbrukets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Skogbruk Prod.evne, <0,3m3/daa Bæresvak mark Helling > 40 % Prod.evne 0,3-0,5 m3/daa God/vekslende bæreevne Helling % Prod.evne > 0,5 m3/daa God bæreevne Helling 0-20 % Jordbruk - Arealer som er tunge å drive eller/og som gir liten avling/enhet - Helling > 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Store avgrensninger i forhold til maskinbruk Innmarksbeite - Små til middels store arealer - Lav beitekvalitet - Areal < 0,5 daa Utmarksbeite - Arealer som er ganske lette å drive eller/og som gir middels avling/enhet - Helling < 1:3 - Minsteareal 0,5 daa - Avgrensninger i forhold til maskinbruk - Middels store arealer - Middels beitekvalitet - Minsteareal 0,5 daa Arealer med lav Arealer med middels beitekvalitet beitekvalitet Kvalitet varierer mellom klassene i forhold til: - sperregjerde - arealmessig fordeling av hogstklasser innen planområde - naturgrunnlaget (vegetasjonstyper osv.) - Lettdrevne arealer, gir god avling/enhet. - Helling < 1:5 - Minsteareal 2 daa - Ingen avgrensninger i forhold til maskinbruk - Større sammenhengende arealer - Høy beitekvalitet - Minsteareal 1-2 daa Arealer med høy beitekvalitet abell 4. Omfang, kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på landbruksverdier-arealer. Stort positiv omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Skogbruk Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig styrke ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil vesentlig bedre beiteressursen på utmark i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil bedre beiteressursen på innmark i området iltaket vil bedre beiteressursen på utmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området iltakene vil i liten/ingen grad endre eller beiteressursen på utmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på innmark i området iltaket vil i noen grad være negativt for beiteressursen på utmark i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil vesentlig forringe ressursen og utnyttelsen av det i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på innmark i området iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 8

10 abell 5. Verdivurderte tema/registreringsenheter Registreringskategori Grunnlag for verdisetting Verdi Skogbruk Området består av granskog på middels til høy bonitet. Liten Middels Stor Arealene ligger relativt nær veg og de generelle driftsforhold er gode selv om det stedvis er kupert. Bæreevne generelt er god men med enkelte partier med dårligere bæring. Noe av skogarealet sør for skianlegget ligger i svært bratt terreng. Jordbruk Innmarksbeite Utmarksbeite Skiftene er noe oppstykket og til dels bratte med middels bonitet. Det er steinfull morenejord, noe skrinn og lite tørkesterk. Enkelte steder er det grunnlendt og med fjell i dagen. Arealene egner seg godt og best til grasproduksjon, for maskinell høsting og/eller beiting. Arealene er godt egnet til beite, alene og/eller sammen med den dyrkede marka. Beitearealene og den dyrkede marka er sammen inngjerdet, med god arrondering og god tilgang på naturlig vann. Overvegetasjonen, flere skogsholt med treslagblanding, gjør at beitedyra har ly hele året, hvis det ønskes beite også om vinteren, med foring. Det er god kvalitet på beitet. Aktiv skogsdrift i området gjør at det er stadig tilgang og veksling på hogstklasse 2 og 3 som gir gode beiteforhold. I tillegg er arealene sammenhengende godt beskyttet mot inntrenging til innmark og bebyggelse med sammenhengende gjerde. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor abell 6. Konsekvensvurdering for temaene innenfor landbruk og jordvern av samtlige tiltak ema Omfang Brukt kriterium Konsekvensvurdering Skogbruk Stort negativt iltaket vil vesentlig forringe Stor negativ (---) ressursen og utnyttelsen av det i området Jordbruk Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Ubetydelig (0) grad endre/påvirke ressursen og utnyttelsen av det i området Innmarksbeite Middels negativt iltakene vil i liten/ingen Middels negativt (--) grad endre eller påvirke beiteressursen på innmark i området Utmarksbeite Stort negativt iltaket vil i vesentlig grad forringe beiteressursen på utmark i området Stort negativt (---) Landbruk - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommunedelplan Østgreina: Middels negativ (--) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 9

11 4.2. Natur (miljø, vilt osv.) Konsekvensutredningen for natur baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet naturmiljø. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og omfangsvurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfoldet i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for naturmiljøet vil bli «lite». Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier : - iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på - iltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst eller levevilkår Konsekvens Med lite/intet omfang vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig (0) Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil flere naturtype viltlokaliteter bli liggende innenfor virkeområde for planen. Av naturtypelokalietene vil lokalitetet 2 «Harstad» bli liggende innenfor foreslått hytteområde, og kan i prinsippet risikeres å bli bebygd, lokalitet 5 «Puttmyra» og lokalitet 145 «Melby nedre» vil bli liggende innenfor det utvidede området for alpinanlegget og kan tenkes å bli berørt/nedbygd av dette. Når det gjelder viltlokalitetene så vil lok 16 «leveområde jerpe» bli liggende i kommunedelplanen med formål hyttebebyggelse, mens lok 17 «spillplass storfugl» vil bli liggende innenfor skianlegget og kan tenkes nedbygd av dette. Det regionalt viktige elgtrekket, lok 25, vil gå på tvers av både hytteområde og skianlegget og kan tenkes å få sterkt redusert funksjon som følge av tiltaket. Konsekvens Samlet konsekvensgrad for temaet ved kommunedelplan Østgreina settes til stor negativ (--). Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier - iltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte - iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår - iltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 10

12 abell 7. Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema naturmiljø Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Røsrud: Skisenteret Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Harstad Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 1 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 17 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Puttmyra Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Mis 10 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 11 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 13 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 8 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 7 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 2 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Mis 12 Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Vangentjern vest Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Rødtjern N Intet iltaket vil stort sett ikke endre Ubetydelig (0) forekomsten eller kvaliteten på Melby nedre Stort negativt iltaket vil i stor grad forringe Stort negativt (---) kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte Viltområde 57 «Jerpe» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere Stor negativ (---) artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Viltområde 192 «Orrfugl» Stort negativt iltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller Stor negativ (---) Viltområde 193 «Orrfugl» Intet ødelegge deres levevilkår iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Ubetydelig (0) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 11

13 Viltområde 216 «Rovfugl» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Viltområde 58 «Jerpe» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Viltområde 84 «Fossekall» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Viltområde 196 «Rådyr» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Viltområde 100 «Elg» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Viltområde «Bever» Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomsten eller kvaliteten på Vilttrekk 213 «Elg» Stort negativt iltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Stor negativ (---) Natur - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Stor negativ (---) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Stor negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 12

14 4.3. Vannforurensing Konsekvensutredningen for vannforurensning baserer seg på rapporten «statusoppdatering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse». Rapporten gjennomgår de enkelte registrerte lokaliteter innenfor temaet. Den gir også forslag til avbøtende tiltak i forhold til berørte lokaliteter. For datagrunnlag, kriterier for vurdering av verdi og omfangsvurdering henvises det til denne rapporten. Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk, hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens forurensningspåvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at omfang for tema (vann)forurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for alle fem registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil det likevel ikke etableres hyttefelt eller infrastruktur som kommer i berøring med nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. VA løsninger ved ny fritidsbebyggelse eller boliger, evt. andre bygg må tilfredstille kravene i forurensingsforskriften. Heller ikke Røbekken eller Steinsjøelva berøres av tiltaksområdet direkte. Det er derimot sannsynlig at dagens bilbruk av isjøvegen innenfor sikringssonen vil bli noe redusert og derigjennom medføre noe redusert risiko for uhell og akutt forurensning av drikkevannskilden. Årsaken er at vegen som bygges frem til nye hyttefelt i planområdet sannsynligvis også vil bli videreført fram til eksisterende hyttefelt «Ekralia». Slik at adkomsten dit med bil kan skje fra vest. Flere hytter, en utvidelse av Hurdal skisenter, samt en mulig opprusting av sti og løypenettet vil medføre en økning i bruksintensitet av planområdet som helhet. I dag er det noe bading i drikkevannskilden på tross av tydelige forbudsskilt. En økt bruksintensitet kan på den ene siden medføre at flere trosser forbudet og at det kan skapes en aksept for situasjonen. Det er likevel like sannsynlig at økt friluftslivsbruk kan medføre at også «internkontrollen» blir mer omfattende. Under omfangsvurderingen forutsettes det at all transport og alt anleggsarbeide skjer utenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Det forutsettes også at særlig Rødbekken skjermes mot anlegget for å unngå tilslamming av bekken og avrenning fra sprengstein. Dette medfører at omfang for tema vannforurensing settes til «intet» for samtlige 5 registrerte lokaliteter. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 13

15 Konsekvens abell 8. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de fem registrerte lokalitetene Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Rødtjern Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Kleivtjenn Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Holtjennet Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Røbekken Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Steinsjøelva Intet iltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Ubetydelig (0) Vannforurensning - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Legg merke til at en realisering av kommunedelplanen er rangert foran en videreføring av dagens situasjon under tema vannforurensning. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommundelplan Østgreina 0 1 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 14

16 4.4. Landskap Datagrunnlag - NIJOS (Norsk institutt for jord og skogkartlegging, «beskrivelse av landskapsregioner i Norge») - Ortofoto, 3D -modellering - Annen fotografering av området - Befaring av planområdet og tilgrensende områder Overordnede landskapstrekk Hurdal kommune karakteriseres i sin helhet som å være innenfor landskapsregion 07 «Skogtraktene på Østlandet» (NIJOS 2005, nasjonalt referansesystem for landskap). Landskapets hovedform er store grandominerte skogområder med åsdrag og kupert terreng, med jordbruksarealene liggende nede i dalssidene/dalbunnen. Planområdet passer således godt inn i denne karakteriseringen. Figur 6. Planområdet sett fra nord. Kupert skoglandskap med hovedtreslag gran innblandet med lauv, hovedsakelig bjørk. errenget er slakt hellende mot sør -vest. Elva til venstre er Steinsjøelva. Lengst mot sør ser en skisenterets løypenett. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 15

17 Figur 7. Landskapet sør i planområdet med et relativt åpent kulturlandskap. I dette området ligger det vesentligste av bebyggelsen med bygninger tilknyttet landbruksaktivitet samt en del hytter/boliger mer eller mindre spredt i landskapet. Alternativ 0 Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet i planområdet hvis kommundelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens påvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at omfang for tema landskap settes til «intet» for området. Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «ubetydelig (0)» Kommunedelplan Østgreina Omfang Deler av utvidelsen av skisenteret med nye traseer, evt. nye heiser med tilhørende infrastruktur er endringer som vil være godt synlige nede i dalen og således kunne påvirke fjernvirkningen av nye tiltak. Nye lysanlegg i traseene vil være tiltak som vil kunne endre opplevelsen av landskapet i skisenterområdet, både når det gjelder fjernvirkning og nærvirkning. Men skisenteret er et godt etablert landskapstrekk over mange år, så noen utvidelser vil ikke representere etablering av helt nye landskapselementer i området. Således vil utvidelser av skisenteret stort sett være forankret til dagens landskap med dets form og elementer. Utvidelser av skianlegget nord - øst for Hanskollen (åstoppen) er et unntak og vil være en endring i landskapet lokalt med særlig virkning for en del av K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 16

18 hyttene i Ekralia. Særlig vil evt. etablering av lysanlegg i dette området innebære noe nytt. Dagens lysanlegg i skisenteret ser en i bildet til høyre. Dette vil helt endre landskapsbilde på kvelden vinterstid i de eventuelle nye områder som får lyssetting. Når det gjelder andre tiltak er det store nye område for fritidsboliger som vil innebære nye landskapselementer i området. Enkelte deler av dette området, spesielt feltet som ligger rett ved siden av skisenteret, vil være eksponert ut mot dalen (se foto under). Arealene for fritidsboliger lenger nord i planområdet ligger ikke veldig Figur 8. Hurdal skisenter om kvelden (foto: Hurdal skisenter) eksponert mot dalen. Arealene her ligger ganske høyt over dalen i slak helling, i et veldig kupert terreng. Således vil ikke tiltak lengst nord i dette området ikke være særlig synlig nede fra dalen. Området vil kunne ses fra den andre siden av dalen, men da må en et godt stykke opp i åsen (se foto under fra Rognstadgrenda). Store deler av planområdet er skogarealer. Det er også skog langs FV 553 og Steinsjøvegen. Dette, sammen med en generell gjengroing i landskapet gjør at tiltakene stort sett blir borte bak trærne sett nede fra dalen, selvsagt avhengig av skogbilde/suksesjon i området til enhver tid. Ingen av de arealer som er lagt inn i planen for bebyggelse og anlegg skal legges på toppen av åsen. Som det fremgår av plankartet ligger område med formål bebyggelse og anlegg et godt stykke vest for vannskillet, grensen for nedbørsfelt mot drikkevannskilde, som går langs hele åsen. Videre skal arealet for bebyggelse og anlegg ha områder som avsettes til grøntarealer med et tresjikt (som vist i mulighetsstudie «Hurdal ski og fritid»)., noe som vil dempe en eventuell negativ landskapsvirkning K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 17

19 Figur.9 Bildet over er tatt like nord for Flaen gård, ved Øverbyvegen (se kartutsnitt). Dette er det området som tiltak i skisenteret er mest synlig for. Det avskogede området rett nord for skisenteret er arealet som i kommunedelplanen har benevnelsen BF 2, fritidsbebyggelse. Dette området er eksponert mot vest/sør vest (foto : Stig Nordli) Figur 10. Skisenteret og Østgreina sett fra Rognstadvegen (se kartutsnitt) på den andre siden av dalen. Arealet innenfor hvit strek rett nord for skisenteret er områder hvor det foreslås lagt inn hyttefelt og utleieleiligheter i kommunedelplanen (foto: Stig Nordli). For området Melby Røsrud Ødemark vil tiltaket særlig kunne få virkning for landskapet rundt Melby. Hele Søndre Melby er lagt inn i arealplanen som skisenter eller areal for fritidsboliger/leiligheter. Sør Melby er en vesentlig del av kulturlandskapet på Melby og endringer K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 18

20 på Sør Melby vil påvirke miljøet på Melby og derved for hele kulturlandskapet/miljøet Melby Røsrud Ødemark. Derfor settes omfang til «middels negativt», det vil si at tiltaket stedvis vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer. Dette medfører at omfang for tema landskap settes til «liten negativ» for området. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte områdene til «liten negativ (-)» abell 9. Kriterier for vurderinger av landskapets verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle verdier Områder i spredtbygde strøk - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representantiv e for landskapet i et større område /region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk abell 10. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde Stort positiv omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang iltakets lokalisering, dimensjon og skala Neppe aktuell kategori iltaket vil stedvis framheve landskapets/stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter iltaket vil stort sett være tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Middels negativt omfang iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer Stort negativt omfang iltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/stedets form og elementer abell 11. Verdisetting av landskapsområdene Landskapsområder Grunnlag for verdisetting Verdi Melby Røsrud Ødemark Sammenhengende/helhetlig kulturlandskap med gammel bygningsmasse, frukthager, eng og åker. Bygningsmassen og tun Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Skisenteret har verneklasse B «kulturminner med stor lokal/regional verdi». Store sammenhengende arealer med granskog i ulike aldersklasser med noe løv. Området har enkelte mindre vann/tjern. Et relativt kupert skoglandskap og typisk for resten av skogarealet i kommunen. Sammenhengene løypenett for alpint med de to store nedfarter lengst sør som dominerende elementer i landskapet. ett granskog mellom traseene. En del av det nedre arealet inngår sommerstid som en naturlig del av kulturlandskapet Melby Røsrud Ødemark. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 19

21 Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) Mindre områder med en blanding av med spredt bebyggelse og hytter, et typisk landskapsområde for kommunen. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter Liten Middels Stor abell 12. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for landskapsområdene Landskapsområde Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Melby Røsrud Ødemark Lite negativt iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form Liten negativ (-) Annen skogsmark i planområdet inklusive hytteområdene Lite negativt og elementer iltaket vil stedvis være dårlig tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Skisenteret Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Områder med spredt bebyggelse/hytter Sæteråsvegen Steinsjøvegen Røsrudvegenv/Strømmen skole (FV 553) Intet iltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Liten negativ (-) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Landskap - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: Liten negativ (-) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkning) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Liten negativ 2 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 20

22 4.5. Kulturminner, kulturmiljø Datagrunnlag Kulturminnevernplan Hurdal kommune Kulturminnevernplan ble vedtatt Planen har status som kommunedelplan. Inneholder oversikt over kulturmiljøer, kulturlandskap og enkeltobjekter i kommunen. Askeladden, database for kulturminner hos Riksantikvaren. Database for offentlig forvaltning. Figur 11. Utsnitt fra Askeladden som viser fangstanlegg ved nedre Ødemark. Sammen med en enkelt fangstlokalitet ved Bergvatn utgjør disse de samlede registrerte automatisk fredede kulturminner i planområdet. Kulturminnesøk, database for kulturminner hos Riksantikvaren Kulturminnesøk gir oversikt over kulturminner i Norge som ikke er unntatt offentlighet. Kulturminnesøk er en database hvor publikum også kan legge inn egne kulturminner. GAB Sefrakregisteret. Kommuneplan Hurdal kommune Definisjoner Kulturminnelovens 2. Kulturminner og kulturmiljøer definisjoner: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.» Alternativ 0 Omfang Det er ikke registrert konkrete planer av (positiv eller negativ) betydning for kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet hvis kommunedelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens situasjon opprettholdes, og at omfang for samtlige registrerte lokaliteter settes til «intet». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 21

23 Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for teamet kulturminner/kulturmiljø til «ubetydelig» (0). Kommunedelplan Østgreina Omfang iltaket innebærer en god del nye byggetiltak innenfor planområdet. Kulturmiljø som kan bli påvirket i noen grad er gårdstunene ved Melby og arealene rundt disse. I tillegg vil kjerkevegen mellom Hurdal og Feiring kunne bli påvirket av utbygging ved skisenteret. Det eksisterende kulturmiljø med bygninger, husdyrdrift, jorder osv. er en svært viktig del av landskapet i planområdet. Således vil dette være svært viktige elementer å ta vare på når en ønsker utvikle området. Dette vil være en mulig positiv følge av tiltaket, at man ser verdien av å ta vare på, evt. utvikle videre det eksisterende miljøet. Bygningene på nedre Melby er i dårlig stand (se foto i planbeskrivelse). Bygningene og arealet ved nedre Melby er av grunneiere lagt inn i planene om utvikling av skisenteret og blir i planforslaget liggende med formål bygg og anlegg med underformål fritids og turistformål. Dette betyr at det vil bli en endret bruk av bygningene i forhold til det som har vært. Men det endrede formålet gir muligheter for å utvikle nedre Melby i forhold til de muligheter skisenteret gir, i stedet for at bygningene blir stående som i dag. Eventuelle nye bygninger her bør tilpasses det øvrige miljøet på Melby. abell 13. Kriterier for vurdering av kulturminner og kulturmiljøer verdi Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Automatisk fredet kulturminne Fornminne med lokal verdi Fornminne med lokal/regional verdi Fornminne med regional/nasjonal verdi Gårdsmiljøer Miljø som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet Andre kulturmiljøer Miljø/områder som inneholder elementer av lav verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer med middels verdi for kulturmiljøet Miljø/områder som inneholder elementer av stor verdi for kulturmiljøet abell 14. Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på kulturminner og kulturmiljø Stort positiv omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Fornminner Gårds-miljøer iltaket vil være svært positivt i forhold til bevaring av kulturminne iltaket vil være svært positivt i forhold til bevaring av iltaket vil være middels positivt i forhold til bevaring av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til bevaring av iltaket vil bety lite/intet i forhold til bevaring av kulturminne iltaket vil bety lite/intet i forhold til bevaring av iltaket vil være middels negativt i forhold til bevaring av kulturminne iltaket vil være middels negativt i forhold til iltaket vil være middels positivt i forhold til bevaring av kulturminne iltaket vil være middels positivt i forhold til bevaring av K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 22

24 Andre kultur-miljøer gårdsmiljø gårdsmiljø gårdsmiljø bevaring av gårdsmiljø iltaket vil være iltaket vil være iltaket vil bety iltaket vil være svært positivt i middels positivt lite/intet i middels forhold til i forhold til forhold til negativt i bevaring av bevaring av bevaring av forhold til kulturmiljø kulturmiljø kulturmiljø bevaring av kulturmiljø gårdsmiljø iltaket vil være middels positivt i forhold til bevaring av kulturmiljø abell 15. Verdivurderte lokaliteter/områder under tema kulturminner og kulturmiljø Lokalitet/område Grunnlag for verdisetting Verdi Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Gammel sti/ferdselsåre sommerstid mellom Feiring og Hurdal. Det er merket korte avstikkere fra stien og opp til utsiktspunkter. Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Spennende jordbrukslandskap i aktiv bruk, med husdyr, beitemark, gamle trær og bygninger. Gårdstunene på Melby er klassifisert til verneklasse B (kulturminner med stor lokal/regional betydning: bevaringsverdig). Kulturlandskapet er tidligere vurdert som verdifullt, både biologisk, kulturhistorisk og estetisk. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Fangstanlegg for elg Liten Middels Stor abell 16. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for lokalitetene Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Kjerkevegen mellom Eidsvoll (Feiring) og Hurdal Middels negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av kulturminne Middels negativ (--) Kulturlandskapet Ødemark Melby - Røsrud Registrerte automatisk fredede kulturminner Middels negativt Intet/lite negativt iltaket vil være middels negativt i forhold til forvaltning av gårdsmiljø iltaket vil bety lite/intet i forhold til forvaltning av kulturmiljø Middels negativ (--) Ubetydelig (0) Kulturminner - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommundelplan Østgreina: middels negativ (--) Sammenstilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har fremkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina Middels negativ 1 Liten K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 23

25 4.6. Geologi Datagrunnlag Databaser/Kart - Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) Figur 12. Løsmassekart fra NGU over sentrale deler av planområdet. Planområdet ligger innenfor Oslofeltet som i all hovedsak består av ulike prekambriske bergarter. Disse gir opphav til et til dels næringsfattig jordsmonn. Marin grense ligger på kote 215 og berører derfor ikke planområdet. Innenfor planområdet er det registert forekomster innenfor temaet geologi: Sand og grusforekomst Hurdal verk Område med antatt betydelig grunnvannsressurs Alternativ 0 Omfang Deler av Østgreina ligger inne med arealformålet «tillatt med spredt boligbygging», noe som kunne påvirke mulighetene for å utvinne forekomstene. Men ingen deler av arealet med formål LNF tilllat med spredt boligbygging kommer i konflikt med den registrerte sand og grusforekomsten. Omfang for teamet settes til «intet». Konsekvens Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for de registrerte lokalitetene til «ubetydelig (0)». K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 24

26 Kommundelplan Østgreina Omfang Hvis innspillene til kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil innspillet til Anders Opperud (Innspill nr 4 ved Strømmen skole kunne påvirke den registrerte sand - og grusforekomst Hurdal verk. Men innspillet gjelder et begrenset areal og vil ikke i noen vesentlig grad forringe forekomsten. Ut over dette vil tiltak ikke ha noen konsekvenser for geologiske forekomster i området. Dette medfører at omfang for tema geologi ved kommunedelplan Østgreina settes til «intet». abell 17. Kriterier for vurdering av verdier knyttet til geologiforekomster Registeringskategori Liten verdi Middels verdi Stor verdi Grus og pukk Forekomster med liten verdi Forekomster med middels Forekomster med stor verdi verdi Grunnvann Forekomster med liten verdi Forekomster med middels verdi Forekomster med stor verdi abell 18. Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på geologiske forekomster Stort positiv omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Grus og pukk Grunnvann iltaket vil være svært positivt i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil være svært positivt i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels positivt i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels positivt i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil bety lite/intet i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil bety lite/intet i forhold til utnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels negativt i forhold til ressursutnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels negativt i forhold til ressursutnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels negativt i forhold til ressursutnyttelse av forekomsten iltaket vil være middels negativt i forhold til ressursutnyttelse av forekomsten abell 19. Verdisetting av de registrerte lokaliteter Registreringskategori Grunnlag for verdisetting Verdi Sand og grusforekomst Hurdal verk Grunnvannsforekomst Deltafylling avsatt i marin grense. Domineres av sand, men eskere har klart grovere kornstørrelse enn deltaflaten. Store deler av arealet er bebygd eller oppdyrket. Forekomsten vurderes som en meget viktig lokal ressurs som fyllmasse og til andre formål uten strenge krav til kvalitet. Klassifisering av forekomstens viktighet på kommunalt nivå: Meget viktig Område med antatt betydelig grunnvannsressurs helt nede i dalbunnen, langs fv Kun mindre deler av det registrerte grunnvannsarealet ligger innenfor planområdet. Liten Middels Stor Liten Middels Stor abell 20. Ut fra konsekvensvifta avledes konsekvensgraden for den registrerte lokaliteten Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Geologi, sand og Intet iltaket vil stort sett ikke Ubetydelig (0) grusforekomst Hurdal verk. endre forekomstens omfang og/eller kvalitet Grunnvannsforekomst Intet iltaket vil stort sett ikke endre forekomstens omfang og/eller kvalitet Ubetydelig (0) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 25

27 Geologi - Samlet tematisk konsekvensgrad ved kommunedelplan Østgreina: Ubetydelig (0) Sammestilling og rangering abellen under gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0 alternativet og planalternativet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfang (påvirkningen) av tiltaket. Konsekvensvifta er brukt som støtte for vurderingene. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ Ingen Kommunedelplan Østgreina 0 1 Liten 4.7. rafikk For temaet trafikk er det utført en analyse som tar for støy, trafikksikkerhet og forurensning til luft og vann. Konsekvensutredning baseres derfor i all hovedsak på denne analysen. Metodikken for konsekvensutredningen trafikk vil ikke følge vegevesenets håndbok 140. rafikkanalysen gir grunnlag for en mer generell vurdering innenfor temaene støy, trafikksikkerhet og forurensning, med angitte konkrete forslag til avbøtende tiltak. For grunnlagsdata, kart, analyser osv. vises det til trafikkanalysen som følger som vedlegg til konseskvensutredningen. Det er kun resultater/konklusjoner fra analysen som gjengis i konsekvensutredningen. Vegtrafikkdata for dagens trafikk er hentet fra Statens vegvesen sin vegdatabase (2013 tall). Vegtrafikken er fremskrevet 20 år frem i tid med 1,5 % vekst per år, som er snittveksten i trafikken iht. Nasjonal transportplan I tillegg er det beregnet økt trafikk fra planlagt utvikling av område for fritidsbebyggelse, Melbylia og utvidelse av skianlegget i planområdet. Høyder og bebyggelse som er lagt inn i støyberegningene er basert på teknisk grunnkart (FKB5) fra Hurdal kommune, datert Generell beskrivelse av samferdsel Vegnettet inn mot Hurdal gir mulighet til atkomst til bygda og kommunedelplanområdet fra i hovedsak alle himmelretninger. Fra sør er de siste 10-årene Østsidevegen, fv180 mer og mer overtatt som hovedveg til kommunen. Dette skyldes både utbedring av denne vegen samt flytting og utvidelse/utbedring av E-6. Kollektivbetjening er aktuelt kun fra sør. Det er tilgang på buss til Gardermoen (Jessheim) 5 ganger i døgnet med returtilbud 4 ganger i døgnet. Kun ett aktuelt stoppested for bussen i planområdet, ved Hurdal Verk. I tillegg er det mulighet for bestillingstransport til Eidsvoll på tirsdager og fredager. Den største trafikkandelen i planområdet kommer fra sør fra E6 via Østsidevegen (fv. 180) og videre inn på Glassverkvegen/Høversjøvegen/Steinsjøvegen (fv. 553). Det antas at % av trafikken K o n s e k v e n s u t r e d n i n g Side 26