Samlingsstund rundt matbordet Sunne kommuner s. 2 4 Det blir ikke hull i en tann som er ren... s. 8 9 Ulike modeller men felles mål s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlingsstund rundt matbordet Sunne kommuner s. 2 4 Det blir ikke hull i en tann som er ren... s. 8 9 Ulike modeller men felles mål s."

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2014 Årgang 97 Samlingsstund rundt matbordet Sunne kommuner s. 2 4 Det blir ikke hull i en tann som er ren... s. 8 9 Ulike modeller men felles mål s

2 Samlingsstund rundt matbordet Munnpleiens journalist konstaterer at barna storkoser seg med maten. Christoffer viser fram sitt yndlingspålegg: leverpostei med salami og agurk. Dandert med en paprika som «munn» fikk brødskiven et morsomt uttrykk. I Rikeåsen barnehage i Oppegård kommune er «Elvern» og «Toern» viktige poster i barnehagens daglige liv. Klokka 11 og 14 samles barna, i mindre grupper, rundt matbordet. Det er satt fram brødskiver og pålegg, barna velger selv hva de vil spise og smører skivene selv. Ved det første måltidet er det både agurk, paprika og gulrot å finne, og ved «Toern» blir det satt fram oppskåret frukt i rikt utvalg. For Rikeåsen er en «5 om dagen-barnehage». Tekst: Reidun Stenvik Foto: Bente Stuveseth 2 Munnpleien nr 1/2014 Rikeåsen, som er en foreldredrevet barnehage, ligger i landlige omgivelser like ved Kolbotn sentrum i Oppegård kommune. Barnehagen har fire avdelinger, Småvettene og Tusseladdene for de minste barna (0 3 år) og Trolltjern og Eventyrskogen for de store barna (3 5 år). Disse navnene bærer preg av at de er mye ute og utforsker naturen omkring. De har til og med egen lavvo. Sunne Kommuner Munnpleien hadde satt nettverket Sunne kommuner (se oppslag side 4) på listen over aktuelle tema for dette nummeret av bladet, og det var slik vi oppdaget Rikeåsen barnehage. På nettstedet sunnekommuner.no, fant vi i januar et oppslag om «Fruktelig sunn» start på året i Oppegård. Da hadde Rikeåsen, som er en «5 om dagen- barnehage» (se faktaboks), fått premiebesøk av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) etter å ha deltatt i en konkurranse. En fin marsdag med sol fra skyfri himmel tok Munnpleiens utsendte turen til Rikeåsen for å få se og høre om hvordan livet er i en barnehage der sunt kosthold og spisevaner er vektlagt. Vi har invitert oss selv til å være tilstede ved første samling kl. 11, «Elvern». Gode opplevelser i trygge omgivelser Vi treffer først Kaia Brækken som er daglig leder i barnehagen og får litt faktaopplysninger: Det er 17 ansatte, hvorav fem førskolelærere og en barnevernspedagog. De andre er såkalt «ufaglærte», men har lang erfaring og noen med fagbrev for barne- og ungdomsarbeid. Og ikke uventet, bare én er mann. Vi er en andelsbarnehage som eies av foreldrene ved at de betaler en andel på kroner når barnet begynner hos oss, og den tilbakebetales når barnet slutter. Andelseierne velger et styre som er ansvarlig for driften av barnehagen. Men det daglige er det jo vi ansatte som tar oss av, og personalet har drivkraft, sier Kaia. Da passer det bra at visjonen deres er «Gode opplevelser i trygge omgivelser». To smøre selv-måltider Vi har fått vite at barna samles, i mindre grupper, rundt matbordet kl. 11 og kl. 14, populært kalt «Elvern» og «Toern», og må orientere oss litt før vi går for å se hvordan det foregår. Er det virkelig mulig at ettåringer kan sitte ved bordet og smøre skivene sine selv? Maten står tilgjengelig på bordet, og det går forbausende bra. De minste må få hjelp, men de lærer fort, og det er jo veldig sosialt å spise sammen, sier Kaia og forteller at foreldrene betaler 350 kroner i kostpenger for to måltider om dagen. Hvis de vil spise frokost i barnehagen, må de ha med matpakke. Hun legger til at de har hatt stor hjelp av OFG og det materiellet som sendes ut til dem som er en «5 om dagen-barnehage».

3 Skinke, salami, leverpostei, gulrot og agurk Bordet er dekket med brød, skinke, salami, leverpostei, gulost, gulrot, agurk og ikke minst makrell i tomat på tube. Og rundt bordet sitter sju jenter og tre gutter, alle 5 år i år og en av de ansatte. Men barna klarer seg utmerket uten bistand. Hva er det beste pålegget, spør vi og får mange svar. Ikke så lett å oppfatte når de snakker i munnen på hverandre med mat i munnen, men vi forstår at alle finner sin favoritt. Og en av gutta er ikke i tvil: Leverpostei underst med salami og agurk på toppen er best! Kaia har sagt at alle stort sett spiser «alt», og det får vi også inntrykk av, men det er mye som tyder på at makrell på tube er en favoritt. Vi besøker flere spisegrupper, og alle barna ser ut til å trives og spise bra. Til maten drikker de melk eller vann, og det ble ekstra fart på vanndrikkingen da barna fikk hver sin Bronto-flaske fra Tannvernet. Fra kake til krone Det har vært sagt mye om at hver dag er en «kake- og brusdag» i barnehager med mange barn ikke slik i Rikeåsen barnehage. Der får bursdagsbarnet velge seg en varmrett og er med på kjøkkenet sammen med en venn og en av de ansatte for å kokkelere. Vi ser at barna koser seg med å få ekstra oppmerksomhet og delta i matlagingen, og de er stolte over å servere «sin» mat. Bursdagsbarnet får Daglig leder Kaia Brækken har satt seg i huska med Bronto på fanget, og barna har flokker seg rundt henne. Victor har fått seg en ny kompis i Bronto. Pedagogisk leder Christine de Fries Reiråskog og Maria følger med. dessuten krone på hodet, og vi heiser flagget, forteller Kaia. Betyr det at det ikke er noen kaker på menyen, spør vi og får vite at det er «lov» for foreldre å ta med frukt, bær, smoothie eller lignende til dessert. Når vi er inne på tannvennlig kost og tannhelse, må vi spørre hvordan det er med tannpuss i denne barnehagen. Vi har ikke tannpuss her i barnehagen, men vi tror at alle barna pusser tennene hjemme hver dag, sier Kaia og legger til at temaet har vært oppe. Som en mulig inspirasjon til dette, legger vi igjen noen eks. av Munnpleien der de kan lese artikler om barnehager som synes det går svært så greit å la barna pusse. Fiskesprell neste I det vi står på farten for å forlate Rikeåsen barnehage, får vi vite at de har hatt litt dårlig samvittighet for at varmmaten de serverer ikke inneholder mye fisk. Men nå skal det bli en forandring på det. Flere av de ansatte skal på kurs i regi av Fiskesprell (se faktaboks) for å lære om sjømatens ernæringsmessige fordeler og få en praktisk innføring i tilberedning av sjømat på barns premisser. Kaia Brækken forteller at det var konkurranse om å få være med på kurset. Da blir det spennende hva barna sier til å få servert fisk og skalldyr i forskjellige barnevennlige versjoner. De har jo allerede startet med makrell på tube, så det går sikkert bra. «5 om dagen-barnehager» * Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har et eget konsept tilegnet barnehager * Formål å inspirere barnehagene til å servere mer frukt og grønt i tråd med myndighetenes anbefaling * Alle barnehager inviteres til å bli med, og mer enn barnehager er allerede med * De får en inspirasjonspakke med bl.a. foreldreinfo, bøker, musikk-cd, lotto og barneforklær med logo * Ansatte får tilbud om e-læringskurs * Les mer på frukt.no Fiskesprell * Samarbeidsprosjekt mellom Norges sjømatråd, Helse- og omsorgsdep. og Nærings- og fiskeridep. * Formål å inspirere og motivere for økt konsum av sjømat i skoler og barnehager * Virkemidler er å øke kunnskapen om ernæringsmessig betydning og gi barn og unge gode smaksopplevelser * Fargerikt materiell skal friste barna til å «kokkelere» selv og smake på resultatet * Ansatte får tilbud om teoretisk og praktisk kurs * Les mer på fiskesprell.no Munnpleien nr 1/2014 3

4 Da nettverket Sunne kommuner ble etablert i april 1994, var det noen få ildsjeler som sto bak. Navnet var den gang Norsk nettverk av helseog miljøkommuner, og det ble satt et tak for medlemskap på 15 kommuner. Hele tiden har det internasjonale samarbeidet gjennom WHO vært viktig. Dette fikk vi vite av kommuneoverlege i Volda, Arne Gotteberg, og folkehelserådgiver i Østfold, Gunnar Hjorthaug, som presenterte sitt syn på nettverket før og nå. Tekst og foto: Reidun Stenvik Om lag 90 deltakere satt i salen da ordføreren i vertskommunen, Ildri Eidem Løvaas, ønsket velkommen. Forsamlingen besto av representanter for alle de fem fylkeskommunene og de 17 kommunene som er medlemmer, samt en rekke andre interesserte. Temaet for konferansen var «Samfunnsplanlegging i et folkehelseperspektiv», og en engasjert ordfører fortalte entusiastisk om Oppegårds visjon i fire punkter: Kommunen er vakker og grønn, selv om den er tett befolket Det skal være enkelt å ta seg fram på en miljøvennlig måte, med gode muligheter for sykling og gange Kommunen er fargerik og preget av mangfold og toleranse Innbyggerne er glad i kommunen og tar godt vare på den Formål å styrke lokalt helsefremmende arbeid Består av 17 kommuner og fem fylkeskommuner Medlemskap basert på politisk forpliktende vedtak i kommunestyre/ fylkesting Årlig medlemskontingent som er indeksregulert og et avtalefestet tilskudd fra Helsedirektoratet fram til 2016 Nettverkssamling og generalforsamling avholdes hvert år Les mer på sunnekommuner.no Kulturelt innslag ved Eirill Løvaas Jensen, en lokal og lovende gitarist. Foredragsholderne, Arne Gotteberg t.v. og Gunnar Hjorthaug t.h., ville ha med seg en tredje pioner på bildet: miljøvernsjef i Sandnes kommune, Hans Ivar Sømme. Verksted for vekst Oppegård kommune har lang fartstid, og det har også Arne Gotteberg, kommuneoverlege i Volda, som så inntok scenen sammen med Gunnar Hjorthaug. Han er nå folkehelserådgiver i Østfold fylkeskommune, men var helse- og sosialsjef i Spydeberg da nettverket ble etablert. Både Volda og Spydeberg tilhører, sammen med Sandnes, pionerene i bevegelsen. Eller piloter, som de heller ville kalle seg. Med 19 fylkeskommuner og om lag 430 primærkommuner i Norge kan en undres om Sunne kommuner med et relativt lavt medlemstall etter 20 års virksomhet, er en suksesshistorie? Men svaret er følgende: «Vi er åpne for medlemskap fra alle kommuner og fylkeskommuner, men medlemmene må være engasjert i folkehelsearbeidet, og de må kunne bidra aktivt i nettverkssamarbeidet.» De satte pris på at nettverket nylig hadde fått tre nye medlemmer: Oppland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Modum. Og de fortalte at sekretariatet er blitt utvidet hundre prosent, og består nå av daglig leder Årstein Skjæveland og rådgiver Ingrid Ovedie Volden. Jo, det var ingen tvil om at de to «pionerpilotene» så optimistisk på nettverkets framtid. De tillot seg også å ta litt av æren for at vi har fått den folkehelseloven vi har i dag. Sunne kommuner har vært et «verksted for vekst», og det må vi fortsette med til tross for loven. Vi må samarbeide med våre støttespillere: WHO, staten, fylkeskommunene, kommunene, KS, Folkehelseforeningen og frivilligheten, og vi må hegne om folkehelseloven som er en grunnlov for helse, avsluttet de. 4 Munnpleien nr 1/2014

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nr 1/2014 Årgang 97 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Christian Krohgs gate 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Folkehelsekoordinator, tannpleier Line Schrøder Karlsen og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis Grafisk design og produksjon: Trine Suphammer as Trykk: Merkur Grafisk AS Pasienten i fokus «Alle tenner bor i en kommune», og god tannhelse skapes ikke på tannklinikken eller av tannhelsetjenesten alene. Nok en gang minnes vi om at det er det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet som er avgjørende for å legge til rette for muligheten til å gjøre sunne valg, og for å forebygge sykdom og plager. For å nå alle der de lever sine liv, enten det er førskolebarn, skolebarn, rusmisbrukere eller pleietrengende eldre samarbeides det på tvers av tjenester. Kunnskap, motiverte medarbeidere, engasjement og entusiasme er viktige faktorer for å lykkes. Her er vi midt inne i kjernen i regjerningens nasjonale mål og hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet for 2014*. Der heter det: Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller og øke befolkningens tilgjengelighet til tannhelsetjenester, spesielt for dem som trenger det mest. Befolkningen skal sikres likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester. Tannhelsetjenesten skal samhandle med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av borgerne. Det er med stolthet jeg konstaterer at dette tas på alvor og følges opp på alle de ulike arenaene hvor tannhelsepersonell ferdes. Munnpleien dokumenterer dette og er på den måten en viktig bidragsyter til erfaringsutveksling og kunnskapsdeling om slike prosjekter og tiltak rundt om i landets kommuner. Her synliggjøres bredden, kreativiteten og mangfoldet i folkehelsearbeidet som tannhelsepersonell er involvert i. Vår nye helseminister Bent Høye følger opp regjeringens helsepolitiske ambisjoner ved å fokusere på at vi skal rette hovedoppmerksomheten mot pasienten ved å skape «pasientens helsetjeneste»; en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. I praksis betyr dette å få innbyggerne med på lag for å ta omsorg for egen helse gjennom involvering, bruk av egne erfaringer, økt kunnskap og ikke minst opplæring til mestring og egenomsorg. Da trengs gode verktøy, og verktøykasse er et viktig stikkord her. Både brukere, pasienter og helsepersonell trenger nyttige og solide redskaper til bruk i det daglige. Her er vi inne i Norsk Tannverns kjernevirksomhet, hvor en av hovedoppgavene er å utvikle, markedsføre og formidle kunnskap, relevante tjenester og produkter til bruk i arbeidet for god folkehelse. Norsk Tannverns DVD «Munnog tannstell for eldre og langtidssyke» får gode tilbakemeldinger og er også nevnt som ett av flere nyttige verktøy i prosedyresystemet som er etablert til bruk på sykehjem i Bergen. Norsk Tannvern skal bl.a. levere kvalitetssikrede og relevante tjenester og produkter, og følger opp dette med et nytt bidrag til kvalitetsutvikling i tannhelsetjenesten. Filmen «Velkommen til tannhelsetjenesten» er utarbeidet i samarbeid med Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og vil i nærmeste framtid bli tilgjengelige for fri nedlastning fra bl.a. Behovene endres med tiden, og vi ønsker innspill og tilbakemeldinger bl.a. på hvilke nye relevante verktøy Norsk Tannvern kan bidra med. Ta kontakt med oss, bruk oss og følg oss! Med ønsker om en strålende sommer! Berit Binde LEDER Berit Binde er styreleder i Norsk Tannvern FOTO: TUVA SEMMINGSEN *Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet, IS-1/2014) Munnpleien nr 1/2014 5

6 Det ble en travel uke for tannpleier Lene Kvarmestøl (øverst t.h.) da Granvin kommune i Hordaland satte folkehelse på dagsordenen. Bildet nede til høyre: Lene hadde gode samarbeidspartnere i helsesøster Sølvi Hesslevik (t.v.) og tannhelsesekretær Anna Reidun Eidnes. Folkehelse i hele kommunen Ifølge den nye folkehelsesloven skal folkehelse gå som en rød tråd gjennom hele organisasjonen. I Granvin kommune i Hordaland viste de dette ved å vie uken før høstferien 2013 til temaet folkehelse. Tannhelstjenesten ble invitert med, og det skulle vise seg å bli en ekstra travel uke for tannpleier Lene Kvarmestøl. Tekst: Trine Suphammer Foto: Lene Kvarmestøl 6 Munnpleien nr 1/2014 Dato for Folkehelsedagen var onsdag 2. oktober og involverte Granvin barne- og ungdomsskole, Tueteigen barnehage, kommunens etat for pleie og omsorg og en rekke frivillige lag og organisasjoner. Alle innbyggerne i Granvin kommune var invitert til skolen hvor samarbeidspartnerne hadde stands med stikkord: Skolen og barnehagens folkehelsearbeid, Nasjonale anbefalinger for kosthold/ernæring/tannhelse/fysisk aktivitet, Psykisk helse, Universell utforming, Eldre og folkehelse. Det ble servert betasuppe som elevene hadde laget. Det var satt opp en idépostkasse der publikum kunne komme med tips, ideer, spørsmål til kommunen ol. Og selvsagt var det en folkehelsequiz med fruktkurv som premie Tannhelsetjenesten ble tidlig invitert som bidragsyter i arrangementet, og vi startet planleggingen allerede i Jeg sto på fellesstand med blant annet helsesøster og ernæringsfysisolog. Jeg snakket om sukker, syre, tannpuss og munntørrhet. Ernæringsfysiologen tok for seg fett, vitaminer og hvordan sette sammen et fullverdig måltid. Helsesøster orienterte om nasjonale anbefalinger. Vi serverte også smootie i små shotglass med frukter fra nærområdet. Det var ar en mega suksess, forteller tannpleier Lene Kvarmestøl. Dagen før, 1. oktober, var Lene invitert til tannhelsedag på skolen. Alle klassene fra førskolegruppa til 10. klasse fikk besøk av meg. I en skoletime snakket jeg om tenner, syreskader, hvordan blir det hull i en tann m.m. Det ble hele seks undervisningstimer denne dagen. Det at jeg hadde besøkt skolen før folkehelsedagen, gjorde nok sitt til at standen vår på folkehelsedagen ble flittig besøkt. Det var mange oppfølgingsspørsmål. Foreldre og besteforeldre hadde fått forelesning av barna hjemme, og de kom og lurte på hva de skulle kjøpe av tannbørster, tanntråder o.l. Stemmer det at. Forstår jeg det rett at. Det var fantastisk moro og inspirerende, forteller Lene. Dette er folkehelse på sitt beste! Selv om det ble størst fokus på barna, var Eldredagen også en del av opplegget. Akkurat det synes jeg ble en bedre løsning enn en enkelt Eldredagsmarkering, avslutter hun.

7 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Helsedirektoratet er kommet med nye anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet. De nye anbefalingene er laget på grunnlag av Nordic Nutrition Recommendations 2012 integrating nutrition and physical activity (NNR 2012) og rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om å utarbeide anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer. Nordic Nutrition Recommendations (NNR) oppdateres hvert 8. år og er det viktigste referansepunktet for de nasjonale anbefalingene om kosthold og fysisk aktivitet i Norden. NNR danner også grunnlaget for det nordiske Nøkkelhullsmerket. NNR 2012 er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd. Den nordiske oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget underbygger og styrker de norske rådene om kosthold og fysisk aktivitet. Følger man anbefalingene, øker man mulighetene for god helse og minsker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes. Publikasjonen avløser «Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet» fra Den kan lastes ned gratis fra Alle som jobber med fysisk aktivitet eller ernæring kan ha nytte av publikasjonen. I pausen mellom første og andre time får elevene grønnsaker med dip. «Snusfornuftige» 8. klassinger i Sør-Hedmark På et samarbeidsmøte i 2012 mellom tannpleier og helsesøster gikk vi gjennom tannhelseresultatene for Kongsvinger kommune. De viste stor kariestilvekst for aldersgruppen år. Det var bakgrunnen for at vi satte i gang prosjekt «Snusfornuft» for 8. klassinger i kommunen, forteller ledende tannpleier Anne Ingrid Saghaug. Tekst: Trine Suphammer Foto: Privat Fra venstre: Rådgiver i mat og helse, Kristin Lysen, helsesøstrene Hilde Offord, Inger Stømner Johnsen og Christina Bukaasen, samt tannpleier Anne Ingrid Saghaug. I dag brukes og videreutvikles opplegget av tannpleiere i hele Sør-Hedmark. Tannpleier samarbeider med helsesøster og/eller ernæringskonsulent om å gi elevene i 8. klasse kunnskap om hva deres livsstilsvalg betyr for helsen. Opplegget gjennomføres i hver klasse i løpet av to skoletimer. Undervisningen er lagt inn i skolenes årsplan, og temaet diskuteres på samarbeidsmøter i kommunene under tema folkehelse. Vi synes dette er et godt eksempel på tverrfaglig jobbing, sier Anne Ingerid som i 2013 fikk Oral Bs Tannpleierpris for 2013 for et stort faglig engasjement overfor alle pasienter i tannhelsetjenesten. Foruten «Snusfornufttig» er hun initiativtager til flere tverrfaglige prosjekter, bl.a. «Vann vinner Venner» og «Barnehageprosjektet» i Hedmark. IS 2170 Rapport Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Sukkerfri skolehverdag Et av temaene i «Snusfornuftig» er «Sukkerfri hverdag», og elevene undervises i kosthold og fysisk aktivitet. Det snakkes om vannets positive virkninger på kroppen, og det deles ut vannflasker, sponset av Folkehelseavdelingen i fylkeskommunen. Et annet tema er «Snus og tobakk». Kliniske bilder av slimhinner, snus og misfargende tenner fra snus og tobakk gjør inntrykk sammen med faktaopplysninger hentet fra direktoratet. Når det gjelder tannhelse, presenteres statistikk fra egen kommune på 12-, 15- og 18-åringer. Diskusjon rundt tallene, når og hvor kommer karies, hva kan vi gjøre. Elevene fyller ut et evalueringsskjema etter endt undervisning. Dette bruker vi for videreutvikling av undervisningen. Elevene gir svært gode råd, forteller Anne Ingrid. Munnpleien nr 1/2014 7

8 Det blir ikke hull i en tann som er ren I januar i år satte Tannhelsetjenesten i Akershus i gang et 2-årig prosjekt, «Husk tennene». Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i noen kommuner har i flere år vist at mange har karieserfaring. Folkehelseprofilene for kommunene viser at det er betydelige utfordringer innen feltet «helse og sykdom», men det er store variasjoner mellom skolekretsene. Ved å fokusere på kostholdsvaner og gi opplæring i tannpuss til 10-åringer, håper tannhelsetjenesten å gi et positivt bidrag for å utjevne helseforskjeller. Tekst og foto: Trine Suphammer Tannhelsetjenesten i Akershus har plukket ut to kommuner, Eidsvoll og Hurdal, for prosjektet. Prosjektleder er tannpleier Pia Skarsbø Heimdal ved Eidsvoll tannklinikk. Etter modell fra et tannpusseprosjektet i Hedmark startet hun allerede i 2010 opplæring i tannpuss for 3. og 4. klassene i Eidsvoll og Hurdal kommuner. I begynnelsen av april tok Munnpleien en tur til Råholt skole for å bli med Pia og hennes team på en undervisningsøkt for 4. klassingene der. Totalt er det 10 barneskoler i Eidsvoll og Hurdal, og Pia har allerede gjennomført undervisning i fire av dem. Når Pia reiser ut til skolene, har hun med seg en tannhelsesekretær og tannlegen som betjener den aktuelle skolen. Tannhelsestatistikk med klar tale Pia forteller at før de satte i gang i januar i år, var det innhentet tannhelsestatistikk for 12- og 15-åringene i de to kommunene. Her er det vektlagt SiC-indeks (se ramme) og antall personer med karieserfaring DMFT 5. Folkehelseprofilene for de to kommunene er også med i bakgrunnsmaterialet. WHO har satt som mål at SiC-indeks på 12-åringer skal være 3 i Tall fra 2012 viser at SiC-indeks er 3,62 i Hurdal kommune og 3,94 i Eidsvoll kommune. I Eidsvoll varierer SiC-indeks fra 2 til 5,29. Eventuell oppnådd effekt av prosjektet vil ikke være synlig på tannhelsestatistikken før i Men vi har en klar målsetting om at SiC-indeks skal være redusert med 0,5 for 12-åringer i Konkret vil dette si SiC-indeks 3,1 i Hurdal og 3,4 i Eidsvoll. Ingen 15-åringer har DMFT 5, forteller Pia. Rein matematikk Det var en lyttende og interessert 4. klasse vi møtte på Råholt. De var forberedt av klasseforstanderen på forhånd om at dagen skulle begynne med en litt annerledes undervisningstime som startet med at elevene først fikk felles opplæring i klasserommet om Hva er SiC-indeks? SiC-index = Signifikant kariesindeks. Gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av gruppen med mest karies. Karies = behandlingskrevende tannråte. DMFT = Decayed, Missing, Filled Teeth. Målsetting for indikatoren er å fokusere på det helsefremmende og forebyggende arbeidet, slik at vi oppnår bedre tannhelse hos dem som i dag har de største tannproblemene. 8 Munnpleien nr 1/2014

9 SMAK i digital versjon I 2007 ga arbeidsgruppen SMAK i regi av Østfold fylkeskommune ut idéheftet SMAK. Heftet skulle inspirere ansatte i barnhager og SFO til å servere sunn og næringsrik mat, samt øke aktivitetsnivået til barna. Nå er heftet revidert av Ressursgruppe ernæring og fysisk aktivitet i Østfoldhelsa. Heftet foreligger i digitalversjon og kan leses på Tannpleier Pia ga elevene grundig innføring i riktig tannpuss. Og denne gjengen var svært så lærevillige (selv om de mente at de pusset tennene skikkelig hver dag!). Fra venstre: Erik, Jina, Nora, Håkon og Adrian. kosthold og tannpuss. Pia hadde med seg en powerpoint-presentasjon og kommuniserte aktivt med elevene. Det ble snakket om surt og søtt mat og drikke som er sunt for kropp og tenner. Da Pia listet opp antall sukkerbiter i ulike melkedrikker utbrøt en av elevene på første rad: «Dette er jo rein matematikk!» Og slik kan man jo også se det Fellespresentasjonen ble avsluttet med filmen om Tannfeen i PysjPopBaluba som gikk i Barne-TV et samarbeidsprosjekt med Norsk Tannvern. Etter fellespresentasjonen ble de 30 elevene delt i seks grupper for opplæring i tannpuss. Elevene fikk deretter med seg hjem en tannbørste, en vannflaske og en liten informasjonsbrosjyre med gode tannhelseråd. Felles budskap Ved at vi besøker alle 4. klassene, får alle elevene den samme informasjonen om sunne kostholdsvaner og opplæring i hvordan de skal pusse tennene for å unngå karies. Når de samme elevene er blitt 12- og 15 år vil vi kunne se om SiC-indeksen er blitt rdusert for denne aldersgruppen, sier Pia. Prosjektmal på Det er folkehelsekoordinator Rigmor Moe som har utarbeidet prosjektbeskrivelsen på bakgrunn av prosjektmalen fra Norsk Tannvern (www.tannvern.no). Til Råholt skole hadde Pia (t.v.) med seg tannhelsesekretær Ida Troberg-Sunde og tannlege Pernille Nordbak Osmundset (t.h.). SUNT på idrettsbanen Østfoldhelsa i samarbeid med Østfold idrettskrets har utarbeidet konseptet «Velg sunnere på idrettsarenaen». Her inngår bl.a. en digitalversjon av heftet med samme navn. Det kan leses på: I samarbeid med Hedmark fylkeskommune har Norsk Tannvern utarbeidet brosjyren «Velg smart spis sunt på idrettsarenaen». Den kan lastets fra velg tema kosthold. Munnpleien nr 1/2014 9

10 Tannhelsetilbud til rusavhengige i Rogaland: Ulike modeller men felles mål Etter tips fra fagleder Linda Næss i Tannhelse Rogaland tok Munnpleien kontakt med tannpleierne Karin Aspmo i Sandnes og Monica Håland på Karmøy for å få høre om dagens tilbud til rusavhengige. To engasjerte tannpleiere har hver for seg tatt initiativ for å bedre tannhelsen til rusavhengige gjennom forebygging. Tekst og foto: Kirsten Halonen Tannpleier Monica Håland tok imot Munnpleien på Kopervik tannklinikk. Hun er utdannet i København der forebygging og folkehelsearbeid var hovedtema. Derfor ble det naturlig å finne utadrettede oppgaver da hun kom til tannklinikkene i Kopervik og Nordheim i Nå er hun i gang med deltidsstudium som skal gi mastergrad i folkehelsearbeid i lokalsamfunnet (Master Health Promotion Community Care). Prøver seg frem Monica kontaktet Helsestasjonen for rusmiddelavhengige i Karmøy kommune (HRK), se faktarute. Samarbeidet startet tidlig i 2013, og avtalen er å gi tannpleietilbud til LAR-pasienter i området, inkludert fluortabletter etter medisinutdeling. Det hender Monica gjør enkle undersøkelser, men har ikke timeavtaler. Ansatte ved helsestasjonen hjelper dem som ikke mestrer timebestilling selv eller ikke følger opp behandlingen. Tannbørster, tannkrem, fluorskylling, Xerodent sugetabletter, fluortabletter og protesefestemiddel er på plass. Hun har gitt opplæring innen kosthold/ernæring og munnhygiene på individ- og gruppenivå og laget temadager. Tannpleier Karin Aspmo, Sandnes, i aksjon. Siden det er første gang rusmisbrukere i Karmøy får et tannpleietilbud, har jeg prøvd ulike tilnærminger, både med hensyn til tid og opplegg. I fjor var jeg der hver måned, nå blir det annenhver. Tema kosthold der sukkerbiter viser sukkerinnholdet i produktene, vakte oppmerksomhet og diskusjoner. Samtidig viste jeg en enkel PowerPoint-presentasjon med tannhelseråd og informasjon om vanlige munnhulesykdommer. Folkehelsemidler ble brukt til frukt. Helsestasjon for rusmiddelavhengige i Karmøy kommune (HRK) Deler ut medisiner til personer innen LAR, gir individuell oppfølging, kontakter spesialisthelsetjenesten mm. Mulighet for bl.a. trening på lokalt treningssenter. Gir lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige med matutdeling, utdeling av sprøyteutstyr, sårstell, transport, legebesøk m.m. I 2013 hadde lavterskeltilbudet 1801 besøk. Ca. 17 ansatte er stasjonert på HRK. HRK har legekontor og kontor for ansatte og fellesområde Tannpleier Monica Håland, Karmøy. 10 Munnpleien nr 1/2014

11 «Kan gjerne bli en fast ordning» Arbeidet er nybrottsarbeid, så tilbakemeldinger er viktig. Det er vanskelig å evaluere effekten, men gode tilbakemeldinger inspirerer, sier Monica og forteller at hun ønsker å vekke oppmerksomhet om tannhelse hos rusmisbrukere, slik at de hun snakker med, kan bringe det videre og gi ringvirkninger. Når det gjelder pågåenhet, har jeg dels vært oppsøkende og dels latt pasientene oppsøke meg, og sier som Ole Brum; ja takk begge deler. Gruppeundervisning fungerer varierende, så jeg tror tannhelse bør kobles til teamet som underviser LAR-pasientene. Dessuten bør ernæringsfysiolog komme med fordi kosthold er en stor utfordring. Stands med kostholdsinformasjon har vært mest populære både blant pasienter og ansatte, avslutter Monica. Tannpleietilbudet er spesielt rettet mot brukere innen LAR, men helsestasjonen har også lavterskel-brukere. Profylakseutstyr som står igjen etter Monicas besøk, går derfor til disse. Ansatte ved helsestasjonen får også med seg tannbørster og tannkrem til Pilehagen, et botilbud for rusavhengige. FunkisHuset 10 år i Sandnes Sist Munnpleien var i Sandnes, var temaet tannbehandlingstilbud til rusmisbrukere. Statlig finansiering av slik tannbehandling var relativt ny i 2007, og FunkisHuset hadde inngått avtale med tannlege Ralph Husebø om behandling av rusavhengige pasienter. I startfasen ansatte Den offentlige tannhelsetjenesten tannleger for å ta seg av rusavhengige som kunne få statlig finansiert tannbehandling. En tannlege i «sør-fylket», og en i «nord-fylket». Etterhvert er tilbudet organisert slik at LAR-pasienter i hovedsak får tilbud på tannklinikk på hjemstedet. Nå gjelder det forebyggende arbeid. Tannpleier Karin Aspmo tar imot på Funkis- Huset hvor hun er to timer én gang i måneden Hun er en erfaren tannpleier som har jobbet i Sandnes siden slutten av 1970-tallet. I forbindelse med den internasjonale tannpleierdagen i 2012 kontaktet hun FunkisHuset for å finne flere av «de som trenger det mest». Hun fant noen av dem, og ble hjertelig mottatt av personalet på FunkisHuset (se faktarute). I Kopervik er LAR-pasienter prioritert. På FunkisHuset er det lavterskelbrukere. Karin forenkler derfor budskapet til et minimum: Husk daglig tannpuss, bruk tannkrem med fluor og Xerodent mot munntørrhet. Hun fletter inn enkle råd om kosthold, men vet at for de fleste lavterskelbrukerne må budskapet være presist og uten for mange elementer. Tannbørster, tannkrem og Xerodent står alltid fremme, og de fast ansatte på huset FunkisHuset i Sandnes Vi er et gatenært tilbud med lav terskel for kontakt. Vi tilstreber å være fleksible og ubyråkratiske.» (www.funkishuset.no) FunkisHuset er et interkommunalt samarbeid mellom jærkommunene Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Samarbeidet er en stiftelse hvor også Helse Stavanger HF, Blå Kors Norge og Landsforbundet Mot Rusmisbruk avdeling Bryne og Jæren er med. Stiftelsen får støtte over statsbudsjettet til helsetiltak for rusmiddelmisbrukere. Kommunene ga i 2011 kr. 6,- pr innbygger. Helse Stavanger HF veileder personalet. Sandnes kommune bidrar med legeressurs. Stiftelsen får økonomisk støtte fra ulike legat, organisasjoner, firma og private givere gjennom året. (fra årsmelding 2011) Psykiatrisk sykepleier Annvor Undheim Kyllingstad, FunkisHuset. Karin Aspmo sammen med daglig leder på FunkisHuset, sosionom Åse Odland klar til dyst. Bildet i midten (t.v.): Tannbørster, tannkrem og Xerodent står alltid fremme på FunkisHuset. Munnpleien nr 1/

12 følger opp Karins anbefalinger når hun selv ikke er tilstede. Både daglig leder, sosionom Åse Odland, og sykepleier Annvor Kyllingstad Unnheim understreker at alle på huset er glade for å ha så god kontakt med tannhelsetjenesten. Karin bidrar med enkle råd om munnproblemer og enkelte ganger også med å kontakte tannlege om bruker ikke «får det til» og behovet er uttalt. Personalet ved FunkisHuset er de som til daglig hjelper brukerne med å bestille tannlegetimer. Vi minner dem på timene, og følger til behandling. De fleste kommer til hos tannhelsetjenesten, som er svært fleksible i å tilpasse timer. Siden dette er lavterskel, får noen økonomisk hjelp fra Nav eller via FunkisHuset, forteller Annvor Kyllingstad Unnheim. Økonomien er blitt trangere de siste årene, men til nå har de funnet midler til enkel tannbehandling. De må erkjenne sitt rusproblem Det eneste som kreves av brukerne som kommer hit, er at de erkjenner å ha et rusproblem, forteller vernepleier Terje Bruvik. Årlig er ca. 300 ulike rusmisbrukere innom, fordelt på rundt besøk. Mens vi er på huset, er det et jevnt sig av brukere innom. Mellom 30 og 40 brukere på to timer. Varm mat og omsorg fra engasjerte ansatte trekker mange. Praten går, maten nytes og tannbørster, tannkrem, et stort antall Xerodent-tabletter og protesefestemidler følger brukerne ut igjen. Karin er frampå; før noen får forlate oss, sjekker hun at de har fått med seg det de trenger for en stund fremover. Dette er virkelig lavterskeltilbud, sier hun. Det hjelper ikke med mange ord. Jeg skulle gjerne informert mer om sammenhengen tannhelse/kosthold og livsstil, men brukerne her er ikke i stand til å ta i mot mer enn få, korte budskap. Derfor blir det så enkelt som tannbørster, fluortannkrem og Xerodent. Noen får med seg at tannstikker er godt å ha, men for de fleste er det «for mye». Fremtiden Monica Håland på Karmøy og Karin Aspmo i Sandnes spør seg begge om fremtidig oppsøkende tannpleietilbud for rusavhengige. Tilbudene er foreløpig forankret uformelt hos ledelsen. Formelle avtaler kan sikre rusmisbrukere hjelp til forebygging, uavhengig av soloinitiativ fra tannpleiere. Begge har tro på at det kommer. Dagens lov om tannhelsetjenesten setter forebygging fremfor behandling for alle grupper i befolkningen. Det enkleste er å snu seg bort Det enkleste er å snu seg bort, sa Reidun Dybsland fra Ressursenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i sitt innlegg på Fagdag for Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest (TkVest) i Bergen sist i mars. Munnpleien fikk en lærerik dag sammen med ansatte ved TkVest Hordaland i Bergen der programmet var del av iverksettingen av samarbeidsavtalene som ledet til Kompetansenettverk Vest (Munnpleien nr ). Rutinene som tannhelsetjenesten for vestlandsfylkene innførte fra 2011, skal gjelde også for TkVest. Praktiseringen justeres noe, siden kompetansesentrene får pasienter henvist fra hele regionen. Tekst og foto: Kirsten Halonen Alle skal med også TkVest En av initiativtakerne til bekymringsrutinene for vestlandsfylkene, Ingfrid Vaksdal Brattabø, tannpleier, nå forsker ved TkVest, innledet om tannhelsepersonellets unike mulighet til å se barn gjennom oppveksten, om indikasjoner på mishandling eller omsorgssvikt, om meldeplikten og rutinene. Jeg avviser ingen som kommer til meg med en bekymring At tannhelsepersonell tar den telefonen til meg, viser at de har en reell bekymring. Min jobb er å hjelpe dem i det videre arbeidet, sier Anne Fjæra Skåtøy, ledende tannhelsesekretær ved TkVest og ressursperson barnevern / rådgiver for personell i DOT. Hun er mellomleddet til RVTS, Barnehuset og Barnevernet og snakket om rutinene for bekymringsmeldinger. Øker innsatsen, øker antall meldinger. Det er veldig bra, de er så viktige! Kari Alvær, fra Barnevernsvakten i Bergen, spurte hvorfor ingen har oppdaget barna som lever under omsorgssvikt år etter år. Svaret er: Ingen har spurt dem om hvordan de har det. Vi makter ikke å se. Rådet hennes er: Når kart og terreng ikke stemmer bør vi tenke omsorgssvikt. Rutinehefte for tannhelsetjenesten i Hordaland* *Tilsvarende rutinehefte benyttes i Rogaland og Sogn og Fjordane. Omhandler tannhelsetjenestens opplysningsplikt til barnevernet og er et hjelpemiddel for tannhelsepersonellet. Melding sendes ved «ikke møtt» og ved mistanke om omsorgssvikt. Heftet inneholder følgende informasjon, prosedyrer og brevmaler: Detaljert liste over tegn på omsorgssvikt og råd om dokumentasjon av funn Tannhelsetjenestens prosedyrer for innkalling av «ikke møtt»-pasienter 0 til og med 15 år Prosedyrer for pasienter 16 til og med 18 år (ikke varsel til foresatte) Brevmal for «ikke møtt» Brevmal for informasjon til foresatte ved flere «ikke møtt» 12 Munnpleien nr 1/2014

13 Fra venstre: Ingfrid Vaksdal Brattabø (tannpleier og forsker), Anne Marit Graue (spes.pedodonti, med i arbeidsgruppen for rutineutarbeidelsen), Reidun Dybsland (RVTS), Kari Alvær (Barnevernsvakten), Anne F Skåtøy (ressursperson Barnevern, DOT Hordaland). I bakgrunnen logoen til TkVest. Vi kan bli «satt ut» av det barn kan fortelle Slik åpnet Reidun Dybsland fra RVTS innlegget om «Den viktige samtalen» Men selv om det er enklest å snu seg bort, må vi speile utsagnet som kommer, bekrefte at det er hørt fordi barnet har valgt å åpne seg for denne ene voksne personen. Om ikke annet festet seg denne dagen, så satt dette. Dybsland beskrev hvordan vi kan snakke med barn som gir signal Brevmal for informasjon til pasienter over 16 år ved flere «ikke møtt» Brevmal for bekymringsmelding til barnevernet om «ikke møtt» 0 til og med 15 år Prosedyrer for bekymringsmelding ved mistanke om omsorgssvikt Mal for bekymringsmelding til barnevernet Informasjon om registrering og rapportering av meldinger i dataprogrammet Opus Avtalen er utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, Tannhelse Rogaland FKF, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Barnehuset og Odontologisk universitetsklinikk og er kvalitetssikret av Sogn barnevern. om at det har det vanskelig, uten å sette barnets lojalitet til andre i fare, og uten at de skal være redd for følgene av å ha åpnet seg for utenforstående. Her var mye til ettertanke. Rutiner eksempel til etterfølgelse Oppdraget for Munnpleien var å få inntrykk av hvordan samarbeidsparter i Kompetansenettverk Vest ser på samarbeidet i nettverket og tannhelsetjenestens arbeid for å se barn som kan være utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Reidun Dybsland er barnevernspedagog og spesialkonsulent i RVTS (www.rvtsvest.no). Hun underviser bl.a.om temaet «Den viktige samtalen». Dybsland er absolutt overbevist: Tannhelsetjenestens arbeid med rutinene og avtalene er modell på «å se» barna som er i fare. Når Dybsland underviser personell som arbeider med barn, fremhever hun Tannhelsetjenesten som eksempel til etterfølgelse. Det å ha klare rutiner for hva og hvordan ting skal gjøres, avlaster personellet slik at bekymring blir registrert og meldinger blir sendt. Den enkelte trenger ikke være redd for reaksjoner fra omgivelsene en gjør bare jobben sin, fortsetter hun. Hvordan ser hun på Kompetanse-nettverk Vest? Det er et spennende samarbeid som bør på dagsorden for alle som arbeider med barn. Tannhelsetjenestens behov for kompetanse på området er synliggjort, og at tjenesten skal få tilbakemelding fra Barnevernet, er flott. Slik ser de at det nytter. Og så spennende at det er satt i gang doktorgradsarbeid! Kari Alvær fra Barnevernsvakten slutter seg til rosen. Barnevernsvakten arbeider når andre har fri. Den er ikke part i nettverksavtalen siden det ordinære barnevernet følger opp bekymringsmeldinger. Men Alvær er svært glad for Tannhelsetjenestens initiativ. Å få faste rutiner som er enkle for den enkelte medarbeider styrker barnas muligheter til å bli sett, sier hun og støtter Anne F. Skåtøys oppfatning om at hver gang bekymring har vært tema på samlinger, øker antall henvendelser og meldinger. Det er det partene i Kompetansenettverk Vest sammen skal bidra til at alle som fanger opp signaler fra barn om at ting ikke er ok, skal makte å nøste videre i signalene ved hjelp av gode rutiner og god veiledning. Munnpleien nr 1/

14 Fra bilferie i Frankrike til en uke på sykehus i Drammen Anders var veldig tørst og drakk mye da han som 12-åring var med familien på ferie i Frankrike, og han kom hjem 8 kg lettere enn før ferien. Da begynte varselklokkene å ringe, og etter besøk hos lege ble han omgående innlagt på sykehus med et urovekkende høyt blodsukker. Det var ingen tvil gutten hadde fått diabetes type 1. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Bente Stuveseth I forrige nummer av Munnpleien hadde vi intervju med Åsmund (14) som fikk diabetes type 1 da han gikk i første klasse på barneskolen. Denne gang har vi truffet Anders Bøhler (42) som har hele 30 års erfaring med sykdommen. Han har målt blodsukker og satt insulin med både sprøyte, penn og pumpe, men nå har han fått en såkalt paradigmepumpe. Den er «helautomatisk» og betyr mye i dagliglivet. Han forteller at han har hatt stor hjelp av å være pasient ved Norsk Diabetikersenter (se faktarute). Korpsmiljøet ga trygghet Kan du huske hvordan det var å få diabetes da du var 12 år og nesten tenåring, spør vi. Det ble jo et helt nytt liv å skulle måle blodsukker og sette sprøyter. Men allerede da var behandlingsfilosofien endret, slik at man kunne leve et tilnærmet normalt liv. Det gjelder å tilpasse sykdommen etter livet og ikke livet etter sykdommen. Det betyr at jeg stort sett kunne spise det jeg hadde lyst på og dosere insulin etter det og ikke leve på streng diett og faste måltider som diabetikere måtte før i tiden, sier Anders, men legger til at han «svevde litt» da han var ung. Han fikk insulinsjokk flere ganger og forteller om en dramatisk korpstur da han hadde så lavt blodsukker at det var umulig å vekke ham. «Peter Wessel» måtte ligge ved kai og vente på at ambulansen kom for å hente ham. Men korpsmiljøet ga trygghet fordi alle visste om sykdommen min og passet på meg, og det var også andre i miljøet som hadde diabetes, legger han til. Norsk Diabetikersenter Helseinstitusjon for opplæring og behandling av personer med diabetes type 1 Privat stiftelse som drives med offentlig støtte Målet er at diabetikere skal leve godt og lenge Deltar i forskning og kvalitetsutvikling Samarbeider med Diabetesforbundet Les mer på diabetikersenter.no Fra musikk til matsikkerhet Musikken var så viktig i Anders Bøhlers liv at han valgte å utdanne seg som fløytist, først ved Norges Musikkhøgskole og senere ved musikkstudier både i København og ved Royal Academy i London. Etter endt utdanning jobbet han en tid i Forsvarets musikkorps og som frilans i Oslo før han endte i Stockholm. Der var han ansatt ved Operaen i hele fem år. Men kombinasjonen musiker og diabetiker var til tider vanskelig. Det er ikke helt enkelt å sjekke blodsukkeret og spise noe når du sitter i orkestergraven under en forestilling, sier han og forteller at etter hvert begynte han å tenke på å omskolere seg. Med tanke på familieliv og eventuelle barn syntes han det kunne være praktisk å ha en mer regelmessig arbeidssituasjon. Kanskje spesielt når kjæresten er operasanger. Så Anders Bøhler satte seg på skolebenken igjen. Han tok en bachelor i matvitenskap ved Universitetet på Ås og noen fag ekstra før han igjen var klar for arbeidslivet. Da vi spør hvor han arbeider nå, smiler han beskjemmet fordi han synes det er litt spesielt å fortelle Munnpleiens lesere at han har jobbet på Freia i 3 4 år. Alle assosierer jo Freia med sjokolade. Jeg arbeider med matsikkerhet i produksjonen, og Mondelez International, 14 Munnpleien nr 1/2014

15 «Aldri for sent å rette på feil som er gjort» Anders Bøhler lever godt med diabetes og en regelmessig arbeidssituasjon. som firmaet nå heter, produserer ikke bare sjokolade. Min jobb går ut på å kontrollere at alt i produksjonsapparatet foregår slik det er planlagt og forutsatt. Rensligheten må være på topp, og allergenproblematikk er blitt mer og mer viktig. Noen tåler ikke gluten, andre er allergiske for nøtter mens andre igjen reagerer på melkeprodukter. Derfor er det viktig at produktene har utfyllende varedeklarasjon. Hva med tenner og tannkjøtt? Anders Bøhler har hatt mye kontakt med både tannlege og tannpleier tannregulering har han også hatt. I studietiden falt jeg nok litt ut av systemet, men i voksen alder har jeg hatt jevnlig kontakt med tannhelsetjenesten, og nå går jeg to ganger i året til tannpleier for å få hjelp til å fjerne tannstein. Og etterat jeg begynte å bruke elektrisk tannbørste, får jeg ros av tannpleieren! Så nå går det bra med tannkjøttet, sier han med et smil. Synes du tannhelsepersonell bør ta spesielle forholdsregler når de har en diabetiker i stolen, spør vi til slutt. Det er greit at tannlegen er interessert, så vi kan ha en åpen dialog. Vi kan jo ha spesielle behov i behandlingssituasjonen. Ro og trygghet er viktig og at vi kan stille spørsmål, avslutter han. Det sa Kjetil Søren Sundet, instituttleder ved Psykologisk institutt, da han sammen med dekan Pål Barkvoll, fagsjef i NTF Aril Jul Nilsen og klinikksjef Anne Rønneberg åpnet en meget spesiell utstilling ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 31. mars. «Hvis klær kunne fortelle», som utstillingen er kalt, er en dokumentasjon av vold og overgrep mot barn. Den er basert på sanne historier og er samlet og presentert av nettstedet reddesmå.no. Ansvarlige for nettstedet er Siri Søftestad ved Sørlandets sykehus, som har doktorgrad i overgrep mot barn, og familierådgiver /psykiatrisk sykepleier i Langesund, Øivind Aschjem. Han var også til stede og holdt etter åpningen et engasjert og engasjerende foredrag der han øste av sine erfaringer fra sitt lange yrkesliv som familieterapeut. Hans hovedbudskap til et fullsatt Store auditorium er at tannhelsepersonell også er omsorgsarbeidere. Utstillingen ble stående en uke i Geitmyrsveien 71 i Oslo, og hver dag var det lunsjforedrag ved fagfolk med ulike erfaringer fra arbeid med barn som har vært utsatt for overgrep. Hensikten med å arrangere utstillingen og foredragsrekken nettopp ved fakultetet, var at både Øivind Aschjem og Anne Rønneberg. studenter og ansatte skulle få se og høre om temaet på en slik måte at «det skaper både følelsesmessig engasjement og mot til handling på vegne av de minste barna», som det står i presentasjonen av utstillingen. Anne Rønneberg, spesialist i barnetannpleie og klinikksjef, er for mange av Munnpleiens lesere kjent som en pioner på området og en ildsjel når det gjelder å sette søkelyset på tannhelsepersonellets rolle i å avdekke omsorgssvikt hos barn. Hun var initiativtaker til dette arrangementet, men la i sin åpningstale vekt på at denne uken var kommet i stand takket være en engasjert prosjektgruppe og økonomiske midler fra Institutt for klinisk odontologi. Utstillingen er hittil sett av mennesker og skal videre på tur rundt i landet. Vi har ikke opplysninger om hvor og når, men følg med på Tekst og foto: Reidun Stenvik Munnpleien nr 1/

16 Tannhelse hos flyktninger og tannbehandlingsangst hos barn og unge Dette er tema for to doktorgradsprosjekt ved Det odontologiske fakultet i Oslo. Munnpleien har møtt stipendiatene Ann Catrin Høyvik og Kjetil Strøm som er godt i gang med forskningen. Prosjektene har mye til felles tematisk, men har forskjellig tilnærming til innsamling av data. De to stipendiatene har også forskjellige avtaler. Ann Catrin er stipendiat i halv stilling og skal bruke åtte år på sin forskning, mens Kjetil er på «dobbelkompetanse» og skal ta spesialistutdanning parallelt med doktorarbeidet i løpet av seks år. Begge har forpliktet seg til å bruke 25 prosent av tiden til undervisning. Tekst og foto: Reidun Stenvik 16 Munnpleien nr 1/2014 Munnpleien møter de to stipendiatene innen atferdsfag på Institutt for klinisk odontologi (IKO)ved Det odontologiske fakultet i Geitmyrsveien 71 i Oslo. Det er mer enn 50 år siden fakultetet ble opprettet, men fortsatt heter bussholdeplassen Tannlegehøyskolen. Og det er navnet som brukes mest av både pasienter, studenter og ansatte. Ann Catrin Høyvik har vært tannlege i 15 år og har nesten like lang erfaring som instruktør ved instituttet. Hun kom raskt med på kommunikasjonskurset som forbereder tannlegestudentene på behandling av pasienter. Det viser seg at hun var lærer for Kjetil Strøm da han var student og skulle begynne i klinikken. Nå er de mer likeverdige og har nytte av å diskutere sider ved forskningen med hverandre. I tillegg har de også samme veileder, professor Tiril Willumsen. Modningstid Ann Catrin skal være stipendiat i halv stilling kombinert med arbeid i sin privatpraksis i åtte år. Jeg startet allerede i desember 2012, og det har vært fint med en modningstid. Det er så mye som skal ordnes før man kommer i gang med innsamling av data. Først er det prosjektbeskrivelse, så etisk godkjenning, søknad om midler og ikke minst ventetid, men det betyr at jeg har fått tid til å bli kjent med prosjektet mitt, forteller hun. Tittelen på prosjektet er «Tannhelse hos flyktninger med særlig vekt på personer med torturerfaring», og hun skal kartlegge tannhelsen og behovet for tannbehandling hos personer over 18 år som har fått opphold i Norge, men fortsatt bor på asylmottak. Det er praktisk at undersøkelsen foregår på et mottak fordi hun da kan undersøke flere om gangen. Av etiske hensyn må undersøkelsen foretas uten bruk av skarpe instrumenter som f.eks. sonde fordi det kan vekke minner hos mennesker som har vært utsatt for tortur. Jeg bruker hodelykt og foretar en enkel undersøkelse for å registrere plakk, gingivitt, synlig karies, antall tenner, mobile tenner og eventuelt annen synlig oral patologi. Jeg intervjuer dem om erfaringer fra tidligere besøk hos tannlege, og deltakerne fyller ut standardiserte spørreskjema for at jeg kan kartlegge tannbehandlingsangst, torturerfaring og symptomer på posttraumatisk stress, forklarer hun. Erfaring med asylsøkere Ved undersøkelsen må det alltid være tolk til stede, noe som byr på både administrative og økonomiske utfordringer. De som skal undersøkes, representerer mange språkgrupper, og da må man samle opp disse. I øyeblikket venter jeg på nye bevilgninger til tolk, men regner med at det snart går i orden, sier Ann Catrin og forteller at hun hittil har undersøkt personer. Jeg vil trenge opp mot 300 og tror at jeg kan få til det i asylmottak på Østlandet fordi det foregår en utskifting og nye personer kommer til. Hva skyldes det at du nå etter mange år som privatpraktiserende tannlege vil ta doktorgrad, og hvorfor valgte du dette temaet, spør vi og får vite at Ann Catrin hadde planer om å søke stipend da hun var fersk tannlege, men så fikk hun barn og etablerte praksis sammen med mannen og tiden gikk. Jeg har lang erfaring fra behandling av pasienter med flyktningebakgrunn fordi praksisen vår ligger like ved et asylmottak, derav interessen for denne gruppen. Jeg har også hele tiden hatt spesiell interesse for å behandle pasienter med tannbehandlingsangst. I 2012 fikk jeg bli med på samlingene i regi av Helsedirektoratets TOO-prosjekt (se eget oppslag s. 18). Der fikk jeg forespørsel om å være med og forske og slik ble det. Jeg gleder meg til å fortsette datainnsamlingen og tror jeg skal komme i mål med doktorgraden i løpet av de åtte årene jeg har på meg. Dobbelkompetanse Kjetil Strøm har vært såkalt dobbelkompetansekandidat siden april 2012, og det betyr at han skal forske parallelt med spesialistutdanning i barnetannpleie. Han har seks år på seg til å både ta doktorgrad og bli godkjent spesialist. Fra januar 2014 er han dessuten styreleder i Oslo Tannlegeforening,

17 Kjetil Strøm og Ann Catrin Høyvik trives med forskningen sin. men nå har han avsluttet deltidsjobben som privatpraktiserende tannlege. Heretter skal arbeidsdagene tilbringes på Det odontologiske fakultet, UiO. Kjetils forskningsprosjekt har tittelen «Tannbehandlingsangst blant barn og unge» og skal basere seg på erfaringer fra både tannleger og pasienter. Første del av kartleggingen er allerede gjennomført ved et QuestBack-spørreskjema utsendt til halvparten av de offentlig ansatte tannlegene i Norge. Han har fått en svarprosent på 65, og det regnes som bra. Angst eller bare litt redd? Spørsmålene dreide seg både om holdninger til pasientgruppen med tannbehandlingsangst og om utbredelsen. I tillegg er det en del spørsmål om bruken av atferdsteknikker i behandlingen av denne pasientgruppen. Siden du er i gang med å skrive om denne delen av prosjektet, vil vi gjerne få høre litt om resultatene? Vi er veldig takknemlige for at så mange offentlige tannleger har tatt seg tid til å besvare spørreskjemaet. Uten deres hjelp kunne vi ikke fått ny kunnskap på dette området. Dessverre er det for tidlig å si noe om resultatene fordi artikkelen ennå ikke er publisert. Det vi kan si, er at de fleste tannlegene har en positiv holdning til engstelige pasienter og ønsker å behandle dem på best mulig måte. Vi har også fått mange nyttige innspill fra deltakerne, både når det gjelder atferdsfagområdet og hvilke utfordringer de offentlige tannlegene har i sin kliniske hverdag Når Kjetil Strøm er ferdig med den første artikkelen, skal han gå løs på neste del som dreier seg om unge voksne med angst for tannbehandling. Dette er et kvalitativt prosjekt der han skal intervjue opp til 10 personer i aldersgruppen 16 til 18 år som har angst for tannbehandling. De skal fortelle om utviklingen av angsten og om sine erfaringer med offentlig tannhelsetjeneste. Ungdommene skal i tillegg fylle ut et spørreskjema som viser graden av angst i forhold til normalbefolkningen, sier han og legger til at han håper at det senere blir mulig å gjennomføre en oppfølgingsstudie av disse ungdommene etter at de har forlatt Den offentlige tannhelsetjenesten. Liker å undervise Kjetil Strøm begynte som instruktør på Tannpleierutdanningen allerede året etter at han var ferdig tannlege, og på grunn av sykdom blant ansatte fikk han relativt raskt ansvaret for all undervisning i barnetannpleie for tannpleierstudentene. Jeg likte godt å undervise og formidle kunnskap, så det førte til at jeg valgte å melde meg på som interessert i å komme inn på dobbelkompetanseløpet. At forskningen skulle dreie seg om tannbehandlingsangst, skyldes at daværende professor Erik Skaret gjerne ville at jeg skulle satse på det. Og det har jeg ikke angret på, avslutter han. «Puss fra første tann» flere kariesfrie 5-åringer i Oslo Bystyret i Oslo har vedtatt at Tannhelsetjenesten skal sette inn tiltak for å utjevne forskjellene på tannhelsen i befolkningen der hvor det er stor andel innvandrere. Seks millioner er satt av til prosjektet som skal vare i fire år. Målsettingen er å få flere kariesfrie femåringer. Medlem av Norsk Tannverns styre, overtannpleier i Oslo, Grete Brudeseth (bildet) er prosjektleder for «Puss fra første tann». Med seg har hun tannpleier Lisa Brændø, og ytterligere én tannpleier skal inn i prosjektet. Grete Brudeseth forteller at Oslo har både den beste og den verste statistikken i Norge når det gjelder karies hos 5-åringer. Den varierer fra 92 % kariesfrie på topp til 43 % blant de dårligste. Vi er foreløpig i planleggingfasen, men vi legger opp til et godt og nært samarbeid med helsestasjoner hvor det er lett å komme i kontakt med småbarnsforeldre. Vi ser imidlertid at vi har noen utfordringer. Planen er å komme i gang ved 6-8 måneders alder og oppfølging når de er halvannet, tre og fem år, forteller Grete. Munnpleien vil komme tilbake til organiseringen og igangsettelsen av prosjektet i et senere nummer. Munnpleien nr 1/

18 FLUOR 0,25 TOO hva er det for noe? Vi omgir oss med mange forskjellige forkortelser i dagens samfunn, også innenfor tannhelsetjenesten. De som er fortrolige med de aktuelle bokstavkombinasjonene, tenker kanskje ikke over at vi andre ikke skjønner noe som helst? Tekst: Reidun Stenvik Professor Tiril Willumsen. Tannlege Barbro Sandlund- Hämèn. 18 Munnpleien nr 1/2014 Munnpleiens utsendte hadde en svak anelse om at TOO har noe med tortur og overgrep å gjøre, og under intervjuet med to stipendiater (se side 16 17) kom det frem at de begge var involvert i et TOO-nettverk som møtes jevnlig flere ganger i året. Jeg ble rådet til å kontakte professor Tiril Willumsen ved Universitetet i Oslo, som er koordinator og ansatt i deltidsstilling ved TKØ nok en forkortelse, som betyr Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst. Takket være tilfeldighetenes sammentreff skulle det dagen etter intervjuet avholdes TOO-samling sentralt i Oslo, og Munnpleien fikk treffe både Willumsen og tannlege Barbro Sandlund-Hämèn, som er ansatt ved TkNN, Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord- Norge. De tok seg tid til en oppklaringsrunde om ettermiddagen. Tilrettelagte tannhelsetilbud TOO-prosjektet har sin bakgrunn i Helsedirektoratets rapport «Tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi» fra Rapporten består av en hoveddel som beskriver hvilke munn- og tannhelseproblemer disse menneskene kan ha og hva som hindrer dem i å benytte seg av dagens tilbud. Dessuten inneholder rapporten en praktisk del om økonomi, etablering av behandlerteam og behov for systematisert tverrfaglig samarbeid. Våren 2011 ble det avholdt et bredt samarbeidsmøte i Oslo, der det ble nedsatt en arbeidsgruppe som påtok seg å legge opp et program for kompetanseoppbygging for team knyttet til de odontologiske kompetansesentrene. Dessuten ble det etablert en gruppe som skal initiere forskning og en gruppe som skal lage en manual for hvordan teamene skal gå fram når de får henvist pasienter, forklarer Tiril Willumsen. Vi forstår det slik at hun fungerer som leder for arbeidsgruppen, men hun vil heller kalle seg koordinator. Det er også en styringsgruppe i Helsedirektoratet som ledes av Ragnhild Nordengen, og det er Helsedirektoratet som har ansvaret for å informere om det tilbudet som er under oppbygging. TOO-team og «paraplytannleger» Et team skal bestå av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær, og det er nå etablert slike team ved alle de odontologiske kompetansesentrene. Dessuten er det under opprettelse fylkesteam knyttet til Den offentlige tannhelsetjenesten i nesten alle fylker. Disse teamene skal først og fremst ta seg av tilvenning til behandlingssituasjon hos tannlege, ikke selve tannbehandlingen. Derfor rekrutterer vi såkalte paraplytannleger som pasientene kan henvises til. Disse tannlegene behøver ikke ha tilleggskompetanse innen odontofobi, men være interessert i å sette seg inn i pasientenes situasjon og ivareta deres behov i henhold til det som er anbefalt fra TOO-teamet, sier Willumsen. Manual for behandlingsforløp Arbeidet med den endelige manualen er ikke avsluttet. Tannlege Barbro Sandlund-Hämèn som er leder av et odontofobiteam ved TkNN, forklarer gjerne prinsippene for hvordan man møter pasienter som av ulike grunner har angst for tannbehandling. En henvist pasient skal først møte tannhelsesekretæren og fylle ut et spørreskjema om sitt angstnivå. Så har psykologen en innledende samtale med pasienten, og mot slutten av intervjuet kommer gjerne tannlegen og tannhelsesekretæren og hilser på. Noen ganger kan det være behov for ytterligere samtale med psykolog. I neste omgang kan det være aktuelt med såkalt eksponeringstrening hvor pasienten kan gjøre seg kjent med tannlegeutstyr, f.eks. sprøytespiss. Ved akutt behandlingsbehov kan det være nødvendig å la pasienten bli behandlet under narkose før man går videre med tilvenningen, sier hun. Når alle teamene er etablert og man begynner å få erfaring med hvordan opplegget fungerer, vil Munnpleien sikkert komme tilbake med mer omtale av et viktig behandlingstilbud for mennesker som har tannbehandlingsangst. TANNHELSE Parkinson og tannhelse Ved Parkinson kan man oppleve ekstra utfordringer med tannhelse. Det kan for eksempel være vanskelig å pusse tennene hvis man skjelver mye, og man kan ha problemer med munntørrhet på grunn av medisinbruken. Norges Parkinsonforbund har samlet råd for å opprettholde en god tannhelse i en brosjyre som går på rim. Se

19 ینادد. کووپ کووپ گەڕ ماڵەب بەئ و ڵاشی بە ڕو ە یۆتنەمچی پێیک تێرتوەدە نێ ناو.لە دداب ەوەنە وەۆشیوپاد تێبە ١ -م د ٢ یرەب مەئ. ەربز کەیەداڕات نەخۆشییەکال ینە ادمەد بەئ و گەوڕجا.ت تال جە ەووتاهکێپ د کێناد ەگلیوەش وئ یکسێ گەڕ ماڵەب ێترنیبەد یکسێەئب ەوارتسەب ڵاشی بە ڕو ە یۆتنەمچی نێ ناو.لە دداب ەوەنە ەواسون وەۆشیوپاد یەگلیوەش یکسێئ.پ کوو ەوەگلیوشە.لەپو یکێکو کووپ ینافریگ پێیک تێرتوەدە ادناودد کووپ تێبە ١ -م د ٢ یرەب ەنافریگوروەد مەئ اڵووق ی وستداردنەت. ەربز کەیەداڕات یگنەڕوەیەمەپ یکووپ ون یشۆخە تسورد ەییایرکتەب ەنیچ وەئ ەناژۆڕ پ ەتسیوێ ناد یروەد تێبەد ەیۆب ەوەتاکان نێواخ ناکەناد ناوێن ناد یەچڵف ماڵەب ت ێرببال تێبەد ادناکەناد نێل ناوە تێرنێهب راکەب ەتبیات یەچڵف دووخای ناوێنناد یەکلیچ ناوێن نیکاەۆشاییب یکووچوب یەروەگ ێیپەب ەناچڵف مەئ یکووچوب یەروەگ. ەناکەناد : ەتسیوێپ وەئ تێبەد وکڵەب ت ێرببال ادنکاەناد نێل ناوە ندراوخەکی ین سەب اهنەت ەوەئ. تێرببال لە سەک ە ەشیایرتکەب ەنیچ تیەیچۆن ەل تێناوتەد زێراپنا/دد ناد یکشیزپ ادمەد بەئ و گەوڕجا.ت. تال جە نتکاەناد ەووتاهکێپ یەناژۆڕ د کێناد خۆتین ە ناسائ ەگلیوەش ەی بۆ وئ یتشگەب یکسێ ەرازائ ێب کیەخۆشیین گەڕ کووپ ماڵەب ێترنیبەد یشۆخەن ینادرەس یکسێەئب ەستبەم ەوارتسەب ئەمب ۆ ڵاشی ەتسیوێپ بە ڕو ە ەکەیخۆشیەن تیەکب یۆتنەمچی یناشین تسەد نێ ناو.لە دداب ەوەنە ەواسون وەۆشیوپاد. یەگلیوەش زێراپن/دداتیەکب یکسێئ.پ کوو ناد ەوەگلیوشە شکییزپ.لەپو یکێکو کووپ ینافریگ پێیک تێرتوەدە ەیهە ادنوددا کووپ مم دەب ٢ ١- تێ یرەب ەنافریگوروەد مەئ اڵووق ی وستداردنەت رەسەل ایرتکەب. ێکچین ەربز اوەئ کەیەداڕات ەوەتیەکەن کاپ یگنەڕوەیەمەپ یکووپ یندرکوەه یۆه دەبێ ەتو کووپ یراوێولەل نتکاەناد یناسا بەئک ە تاکەداو.ئ شەمە وەوەتێبەد رووس ەکەکو.پ کووپ ەل ەنوبرەبەکێکەی نێوخ م.ئە ادنتشوش ون یشۆخە کووپ ینێوخ تسورد ەییایرکتەب ەنیچ وەئ. ەناژۆڕ کووپ پ یندرکوەه ەتسیوێ ناد یروەد نیکاەیشانن ادمەد بەئ و گەوڕجا.ت تال جە ەووتاهکێپ د کێناد تێبەد ەیۆب ەوەتاکان نێواخ ناکەناد ناوێن ناد یەچڵف ماڵەب ت ێرببال تێبەد ەگلیوەش وئ یکسێ گەڕ ماڵەب تێرنیبەد کێژۆڕ ادناکەناد دنەچ نێل ناوە ماب یەوۆ تێرنێهب ەوب راکەب ەتبیات تسوورەدک یەچڵف ەییایرکتەب دووخای ەنیچ ناوێنناد ئە و یەکلیچ تێبرەگەئ یکسێەئب ەوارتسەب ڵاشی بە ڕو ە یۆتنەمچی ەو ناوێن ەربز یەکەووڕ نیکاەۆشاییب یکووچوب یەروەگ تێبەد ێیپەب اوەئ ەناچڵف مەئ ناکەناد یکووچوب رەسەل یەروەگ ەوەتێنێمب نێ ناو.لە دداب ەوەنە ەواسون وەۆشیوپاد یەگلیوەش یکسێئ.پ کوو ەوەگلیوشە. ێتب تسوورد وکرتایز یسل تێسوونب یەوێپ رتایز یایرتکەبەک. ەناکەناد تاکەداو.لەپو یکێکو کووپ ینافریگ پێیک تێرتوەدە ەیهە ادنوددا کووپ ەووقا اچ خواب ە یەوەندر ماڵەب ڕب و تسوور دزات یسلکە مم دەب ٢ ١- تێ یرەب ەنافریگوروەد مەئ اڵووق ی وستداردنەت. : تێرگەد گنەڕ رادگنەڕ ەتسیوێپ. ەربز کەیەداڕات یگنەڕوەیەمەپ تردنەت وس یکووپ وەئ تێبەد وکڵەب ت ێرببال ادنکاەناد نێل ناوە ندراوخەکی ین سە بهنەت ا ەوەئ. تێرببال لە سەک ە ەشیایرتکەب ەنیچ ەکەندرکوەه اوەئ تیەیچۆن تێرببال ەل ەناژۆڕ ناد تێناوتەد زێراپ/ددان ناد ەنیچ یکشیزپ رەگەئ ون یشۆخە و ەییایرتکەب ەنیچ و.ئە ەوەتێبەد. ەکەکوپ نتکاەناد یەناژۆڕ ێتنێمان تسورد ەییایرتکەب ەنیچ وەئ ەناژۆڕ پ ەتسیوێ ناد یروەد نێواخ ەناژۆڕ خۆتین ە ناسائ ینتشوش ەی بۆ دداب نە یتشگەب تێرناوتەد ەرازائ ێب کووپ ادەکەکوپ یراوێەلل یشۆخەن تێبەد ەیۆب ەوەتاکان نێواخ ناکەناد ناوێن ناد یەچڵف ماڵەب ت ێرببال تێبەد تسوورادد ینادرەس پوێژ ەستبەم کور ەلکە ئەمب ۆ ک یەسل ەتسیوێپ ئە و ەکەیخۆشیەن تیەکب ەیایرکتەب ەنیچ یناشین تسەد ادناکەناد نێل ناوە تێرنێهب راکەب ەتبیات یەچڵف دووخای ناوێنناد یەکلیچ. ددانپتیەکب زێرا/ ناد یکشیزپ ناوێن نیکاەۆشاییب یکووچوب یەروەگ ێیپەب ەناچڵف مەئ یکووچوب یەروەگ. ەناکەناد رەسەل ایرتکەب ێکچین اوەئ ەوەتیەکەن کاپ : ەتسیوێپ یندرکوەه یۆه ەتێبودە کووپ یراوێولەل نتکاەناد وەئ تێبەد وکڵەب ت ێرببال ادنکاەناد نێل ناوە ندراوخەکی ین سەب اهنەت ەوەئ یناسا بەئک ە تاکەداو.ئ شەمە وەوەتێبەد رووس ەکەکو.پ کووپ. تێرببال لە سەک ە ەشیایرتکەب ەنیچ ەل ەنوبرەبەکێکەی نێوخ م.ئە ادنتشوش کووپ ینێوخ تیەیچۆن ەل تێناوتەد زێراپ/ددان ناد شکییزپ. کووپ یندرکوەه نیکاەیشانن ادمەد بەئ و گەوڕجا.ت. تال جە نتکاەناد ەووتاهکێپ یەناژۆڕ د کێناد خۆتین ە ناسائ ەگلیوەش ەی بۆ وئ یتشگەب یکسێ ەرازائ ێب کیەخۆشیین گەڕ کووپ ماڵەب تێرنیبەد یشۆخەن کێژۆڕ دنەچ ماب یەوۆ ەوب تسوورەدک ەییایرکتەب ەنیچ ئە و تێبرەگەئ ینادرەس یکسێەئب ەستبەم ەوارتسەب ئەمب ۆ ڵاشی ەتسیوێپ بە ڕو ە ەکەخۆشیین تیەکب یۆتنەمچی یناشین تسەد ەو ەربز یەکەووڕ تێبەد اوەئ ناکەناد رەسەل ەوەتێنێمب نێ ناو.لە دداب ەوەنە ەواسون وەۆشیوپاد. یەگلیوەش زێراپن/دداتیەکب یکسێئ.پ ناد کوو ەوەگلیوشە یکشیزپ. ێتب تسوورد وکرتایز یسل تێسوونب یەوێپ رتایز یایرتکەبەک تاکەداو.لەپو یکێکو کووپ ینافریگ پێیک تێرتوەدە ەیهە ادنوددا کووپ ەووقا اچ خواب ە یەوەندر ماڵەب ڕب و تسوور دزات یسلکە مم دەب ٢ ١- تێ یرەب ەنافریگوروەد مەئ اڵووق ی ادوستردنەت. تێرگەد گنەڕ رادگنەڕ رەسەل ایرتکەب. ێکچین ەربز اوەئ کەیەداڕات ەوەتیەکەن کاپ یگنەڕوەیەمەپ تردنەت وس یکووپ یندرکوەه یۆه ەتێبودە کووپ یراوێولەل نتکاەناد یناسا بەئک ە تاکەداو.ئ شەمە وەوەتێبەد رووس ەکەکو.پ کووپ ەکەندرکوەه اوەئ تێرببال ەناژۆڕ ناد ەنیچ رەگەئ ەل ەنوبرەبەکێکەی نێوخ م.ئە ادنتشوش ون یشۆخە کووپ ینێوخ و ەییایرتکەب ەنیچ و.ئە ەوەتێبەد تردنەت وس ەکەکوپ ێتنێمان تسورد ەییایرتکەب ەنیچ وەئ. ەناژۆڕ کووپ پ یندرکوەه ەتسیوێ ناد یروەد نیکاەیشانن نێواخ ەناژۆڕ ینتشوش دداب نە تێرناوتەد ادەکەکوپ یراوێەلل تێبەد ەیۆب ەوەتاکان نێواخ ناکەناد ناوێن ناد یەچڵف ماڵەب ت ێرببال تێبەد تسوورادد پوێژ کور ەلکە ک یەسل ئە و ەیایرتکەب ەنیچ کێژۆڕ ادناکەناد دنەچ نێل ناوە ماب یەوۆ تێرنێهب ەوب راکەب ەتبیات تسوورەدک یەچڵف ەییایرتکەب دووخای ەنیچ ناوێنناد ئە یەکلیچ تێبرەگەئ. ەوەتێرکب نێواخ ەوەزێراپن/ددا ەوەناد یکشیزپ نەیالەل ەتسیوێپ ەوب ەو ناوێن ەربز یەکەووڕ نیکاەۆشاییب یکووچوب یەروەگ تێبەد ێیپەب اوەئ ەناچڵف مەئ ناکەناد یکووچوب رەسەل یەروەگ ەوەتێنێمب ەتسیوێپ ەیۆب تێبەد تسوورد ناینکاەناد رەسەل سەک کێدنەه. ێتب تسوورد وکرتایز یسل تێسوونب یەوێپ رتایز یایرتکەبەک. تاکەداو ەناکەناد. نادنەکب یکشیزپ ینادرەس رتایز ەووقا اچ خواب ە یەوەندر ماڵەب ڕب و تسوور دزات یسلکە. : تێرگەد گنەڕ رادگنەڕ ەتسیوێپ وەئ تێبەد وکڵەب ت ێرببال ادناکەناد نێل ناوە ندراوخەکی ین سە بهنەت ا ەوەئ /ل ینوچوانە یندرکوەه. تێرببال لە سەک ە ەشیایرتکەب ەنیچ ەک تاکەداو ماب کەیەوۆ تاکەدێپستەد ەکەندرکوەه اوەئ تێرببال تیەیچۆن ەل ەناژۆڕ ناد تێناوتەد زێراپنا/دد ناد ەنیچ یکشیزپ رەگەئ ەگلیوەش وئ یکسی و ەییایرتکەب ەنیچ و.ئە ەوەتێبەد. ەکەکوپ نتکاەناد یەناژۆڕ ێتنێمان کووپ ینافریگ ەیەوێش بەم.وە ێتب ندرکوەه )ت یشو ەواد ینادد یروەدەک نێواخ ەناژۆڕ خۆتین ە ناسائ ینتشوش ەی بۆ دداب نە یتشگەب تێرناوتەد ەرازائ ێب کیەخۆشیین کووپ ادەکەکوپ یراوێەلل یشۆخەن. یەوەئ ێبەب تاک نیوبڕە تێپب تێبەد رتڵوق تسوورادد ینادرەس پوێژ ەستبەم کور ەلکە ئەمب ۆ ک یەسل ەتسیوێپ ئە و ەکەخۆشیین تیەکب ەیایرکتەب ەنیچ یناشین تسەد ەل ەکێکەی ئە ەمەئ ( او نێڵووجە(د نووب قەل نتکاەناد درک تسەه رەگەئ. زێراپن/دداتیەکب ناد یکشیزپ و بەکو ایرتە یرۆز یکێتاک نەخۆشییەکەک ە نیکاەیشاننیەوەئ ناد یرت یەتسەرە کبەن ە ەچڵ بە فن شەمەئ یگەڕناد. تێربالنا اپ ەوەندرک رەسەل ایرتکەب ێکچین اوەئ ەوەتیەکەن کاپ یندرکوەه یۆه ەتێبودە کووپ یراوێولەل نتکاەناد یناسا بەئک ە تاکەداو.ئ شەمە وەوەتێبەد رووس ەکەکو.پ کووپ ەل ەنوبرەبەکێکەی نێوخ م.ئە ادنتشوش کووپ ینێوخ. کووپ یندرکوەه نیکاەیشانن تەشەنەکردنیل ە نترگ ڕێگل ە ەیتیرب ( ەکەخۆشیین نیدنەستاو (ی نا ەکەخۆشیین کێژۆڕ دنەچ ماب یەوۆ ەوب تسوورەدک ەییایرتکەب ەنیچ ئە و تێبرەگەئ رت یکێراج وچوونانەلکە ەناش یەشە بەئ و یتشگەب ەو ەربز یەکەووڕ تێبەد اوەئ ناکەناد رەسەل ەوەتێنێمب. ەوەنبان تسوورد. ێتب تسوورد وکرتایز یسل تێسوونب یەوێپ رتایز یایرتکەبک تاکەداو ەووقا اچ خواب ە یەوەندر ماڵەب ڕب و تسوور دزات یسلکە یەوەندرک چۆننێواخ تیەی ەل تاکەد تیامنێڕ زێراپ/ددان ناد یکشیزپ. تێرگەد گنەڕ رادگنەڕ نێواخ یبەب اش نتکاەناد خۆتک ە یەوەئ.پ شا نتکاەناد یەناژۆڕ "ی خاوک نێە یەشەبوەئ ناد یکشیز پوەئ ا ەوەتیەکەد ناد ەوێش م.ئە تاکەد ەکسەلک یندربال ەب ود تسە تاکەد ەکەندرکوەه اوەئ تێرببال ەناژۆڕ ناد ەنیچ رەگەئ ینادرەس کێراج رتایزدنەچل تێبەدو ەیهە کاتب ە یتسیوێپ وەین ناسائ و ەییایرتکەب ەنیچ و.ئە ەوەتێبەد تردنەت وس ەکەکوپ ێتنێمان. ەستبەم ئەمب ۆ تیەکب زێراپنا/دد ناد یکشیزب نێواخ ەناژۆڕ ینتشوش دداب نە تێرناوتەد ادەکەکوپ یراوێەلل تسوورادد پوێژ کور ەلکە ک یەسل ئە و ەیایرتکەب ەنیچ یەوەندرک نێواخ تێبەد اوەئ تێب ڵووق رۆز ەکەکوپ ینافریوگ تێب رەگەئ. تێرکب یرەگرەنشتب ناکەناد تۆخ نچۆ کووپ نەخۆشییەکال ینە و. ەیۆب ناوێن ماڵەب ەییایرتکەب ەنیچ مەئ ادناکەناد راکەب تێبەد. ەناکەناد ناوێن نیکاەۆشاییب : ر لە سەک ە ەشیایرکتەب ەنیچ وکڵەب ت ێرببال ادناکەناد نێل ناوە ین سە بهنەت ا ەوەئ تیەیچۆن ەل زێراپ ناد/د ناد تێرببال. نتکاەناد تسە خۆت دین ە ناسائ ەی بۆ ەرازائ ێب کیەخۆشیین کووپ. تیەکب شکییزپ ەستبەم ئەمب ۆ کووپ نتکاەناد ایرتکەب ێکچین اوەئ کاپ یناسا بەئک ە رووس ەکەکو.پ کووپ یۆه دەبێ ەتو تێبەد. کووپ نیشانەکانیل ە نێوخ م.ئە ینێوخ تێبەد اوەئ ەوب ەییایرکتەب ەنیچ ئە و تێبرەگەئ. ێتب رتایز واو تاکەدە ەربز گنەڕ رادگنەڕ ەووقا اچ ماڵەب ڕب و. تێرگەد تردنەت وس ەکەندرکوەه ناد ەنیچ رەگەئ دداب نە تێرناوتەد ادەکەکوپ ەییایرکتەب ەنیچ و.ئە ەوەتێبەد نەیالەل ەوب پوێژ کور ەلکە ک یەسل ئە و ەیایرتکەب ەنیچ نێواخ ەناژۆڕ نا/دد ەوەناد. نادنەکب ەیۆب ینادد تۆخ نچۆ کووپ یوەه کووپ یوەه کووپ نەخۆشییەکال ینە د یناد تۆخ نچۆ کووپ یوەه کووپ نەخۆشییەکال ینە / /.. /. /. / / /... ینادد یروەد شێ یواوو ینادد شلب یروەد ە شێ یواوو وهەڵ وەوساوائ شلب ە ەرووس.پ کوو وهەڵ وەوساوائ ەرووس.پ کوو. ەواد ینادد یروەد ویەتبەب کەیەداڕات ەیەمەپ یگنەڕ تردنەت وس یکووپ ینادد یروەد شێ یواوو شلب وهەڵ وەوساوائ ەرووس.پ کوو... ەواد ەواد ینادد یروەد ویەتبەب ەواد کەیەداڕات ەیەمەپ یگنەڕ یکووپ ەواد یایرکتەب چی ین ینافریگ یایرکتەب چی ین یایرکتەب چی ین ینافریگ ڕ ڵاشی ەگلیوەش ئ یکسێ ڕ ڕ ڕ ڵاشی ەگلیوەش ئ ئ ئ یکسێ ینادد تۆخ نچۆ نیپشتەکاڵاپەنشا نیپشتەکاڵاپەنشا : ەک ەیەوەئ ەیرەگرەشتەن مەل ناکەیایرتکەب ەنیچ یندربال ەو اشتربەبتێرنیبەد ەکەناد یگەڕ. < تێبە دت ر ناسائ ەکسەلک ەوەتێبەد مەک کووپ ینافریگ یڵووق. < تسوورد دووبب ەراۆ ناد هە> ڵو ڕێب یەگۆ خواەژامائ ەوەر هل دنەچەکیەگێڕ نیانرهێاکەبەب ناد ).) تێرکەد. تێرکەدڕس دەکب تێرۆ نەشتەک یرەگرە وەئەیوچەیان ەشیمەه یرەگرەشتەن شاپ کووپ یوەه کووپ نەخۆشییەکال ینە و De usynlige barna av Per Åge Gjertsen ISBN Fagbokforlaget Folkehelsekonferansen 2014 «Helsefremmende lokalsamfunn» arrangeres i Oslo oktober. Hovedarrangører er Sunne kommuner (se side 4) og Folkehelseforeningen. Program og mer informasjon vil etterhvert finnes på www. folkehelseforeningen.no Boken «De usynlige barna» gir kunnskap om hvilke følger barns usynlighet kan få. Her møter vi fem unge mennesker som forteller om hvordan det har vært å være usynlig. De har ikke blitt anerkjent og har følt seg krenket. De beretter om barndom og oppvekst, hvem som burde ha sett dem som barn og unge, hvilke beskyttelsesfaktorer som har hjulpet dem når de ikke ble sett, og hvordan de oppfatter dagens oppvekstsvilkår og barneomsorg. I Norge har vi godt utviklede velferdsordninger og utdanningsmuligheter for barn og unge. Likevel kommer det stadig rapporter og nyhetsmeldinger som viser mangler ved utviklingsbetingelser og omsorg for barn og unge. De er «usynlige» for personer og systemer som de er avhengige av, og som burde ha sett dem. Ved å bruke psykologiske og sosiologiske teorier viser Gjertsen hvordan vi kan forstå og reflektere over disse fortellingene om usynlighet. Barns usynlighet har betydning på individnivå, relasjonelt nivå, systemnivå og samfunnsnivå, og forfatterens refleksjoner etter hver fortelling knyttes til disse ulike nivåene Hensikten med boka er å vise at det er fullt mulig å snu en negativ utvikling slik at alle barn og unge kan bli synlige samfunnsmedlemmer. Det krever imidlertid en annen barndomsforståelse, helhetlig barneomsorg bygd på anerkjennelse og inkludering, sterk medvirkning fra barn og foreldre, samarbeid mellom voksne hjelpere og vektlegging av barns beskyttelsesfaktorer, kompetanse og mestringsmuligheter. Dette er en viktig bok for alle som er opptatt av barn, enten som studenter, familie, naboer, lærere, tann- og helsepersonell, administratorer eller politikere. Førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling helse- og sosialfag. Han er opptatt av både spesialpedagogikk og sosialpedagogikk og har praksis fra skole, psykisk helse og kriminalomsorg. Han underviser og veileder studenter på bachelorutdanninger, videreutdanninger og på master i barnevern, og opptatt av samarbeid mellom helsefagene, sosialfagene og lærer- og førskolelærer. Tannhelse og medfødt hjertefeil Heftet omtaler hvordan du kan sørge for at barnet ditt har god tannhelse, og hvorfor tannhelse er så viktig for barn med medfødt hjertefeil. Blant annet for å forebygge endokarditt. Teksten er skrevet av journalist Marit Haugdahl som selv har medfødt hjertefeil. Heftet kan lastes ned fra Foreningn for hjertesyke barn sin hjemmeside. Lenken til den ligger på tannvern.no/kroniskesykdommer. Kontaktperson i FFHB er informasjonssjef Hanni Petersen tlf Norsk Tannverns seminar 2015 sett av dato 11. mars 2015 braker det løs igjen. Norsk Tannvern inviterer til seminar i Oslo Kongressenter. Tema er foreløpig ikke fastsatt, men de tidligere seminarene har samlet fullt hus, så sett av datoen! Tidligere temaer for seminarene har bl.a. vært: Fra ord til handling. Tannhelsetjenestens rolle i samhandlingsreformen (2013) Fremtiden er nå vil du være med så heng på (jubileumsseminar 2011) Hvem og hvor er de som trenger oss mest? (2009) Fra kulturkollisjon til kommunikasjon (2007) Tenner for livet. Ny giv i det forebyggende arbeidet (2004) Formidling av helsebudskap: Nytter det eller blir det mye prat og lite ull? (2001) یناکەییشۆخەن تێچەن تشیریەبل ەوب تسوورد ڕوناکەناد یشەکور یەوەندرکاپ تیامنێڕتاکب واەلەنک ەناد یەشە گەڕ یرەبوو.ڕ کووەپب ەوارشۆپاد یەەخانب ەوارشۆپاد کەییاشۆب.ڕ یشەکوو ەناژۆڕ نتکاوددانە تسووردنەت رەگەئتێب تسووراددتێبەد تێسوائەدڵەه یناکەتشپڵاپ ەناش ینووچوانەل ناد کووپ تێببرەبیتەکال ەنل یشۆخە پۆخب نتسارا ناددرەسەلەک واەلەنک ەناد یەشە گەڕ یرەبوو.ڕ کووەپب ەوارشۆپاد یەەخانب ەوارشۆپاد سلکەبخڵە/بەکسە.کل کەییاشۆب ەڵاک کیێدرەز یگنە.ڕ یشەکوو تێچەن تشیریەبل ینەمەدراوخ ەوب تسوورد ڕوناکەناد یشەکور یەوەندرکاپ تیامنێڕتاکب سە ر) (ک نیکاەیایرکتەبیسل یناکەتشپڵاپ ەناش ینووچوانەل کووپ ەنل یشۆخە پۆخب نتسارا ناد رەسەلەک تسووردنەت ناددرەسەلەک ەوب تسوورد یکەییشۆخەن وەئ ماڵەب ەوەتێرکب ەناژۆڕ نتکاوددانە رەگەئتێب تێچەن تشیریەبل تسووراددتێبەد تێسوائەدڵەه ەوب تسوورد ڕوناکەناد یشەکور ناد تێببرەبیتەکال یەوەندرکاپ تیامنێڕتاکب واەلەنک ەناد یەشە گەڕ یرەبوو.ڕ کووەپب ەوارشۆپاد یەەخانب ەوارشۆپاد سلکەبخڵە/بەکسە.کل کەییاشۆب ەڵاک کیێدرەز یگنە.ڕ یشەکوو ینەمەدراوخ ەناژۆڕ نتکاوددانە رەگەئتێب تسووراددتێبەد تێسوائەدڵەه سە ر) (ک یناکەیایرتکەبیسل یناکەتشپڵاپ ەناش ینووچوانەل ناد کووپ تێببرەبیتەکال ەنل یشۆخە پۆخب نتسارا ناد رەسەلەک ناددرەسەلەک ەوب تسوورد وەئ ماڵەب ەوەتێرکب سلکەبخڵە/بەکسە.کل سلکرتووز ەڵاک کیێدرەز یگنە تێچەن تشیریەبل ینەمەدراوخ کووپ بەهەو یندرک ناد یروەد نیاکپشتەڵاپەنشا ەوب تسوورد ڕوناکەناد یشەکور چاو یندرکەنرەسەرە یەوەندرکاپ تیامنێڕتاکب سە ر) (ک یناکەیایرتکەبیسل ناد (ڕیروەد یناکەڵاشی ناد یروەد نیاکپشتەڵاپەنشا ناد رەسەلەک تسووردنەت ەوب تسوورد بکاپ تێ ەکەشۆخەنیتسەه وەئ ماڵەب ەوەتێرکب ادرەسەبەووچ رەس ەتەنەشتوگ سلک ەناژۆڕ نتکاوددانە رەگەئتێب تسووراددتێبەد تێسوائەدڵەه ناد تێببرەبیتەکال پ یڕۆپس یندرکرسەەراچ ناد یناکەتشپڵاپیروەد سلکەبخڵە/بەکسە.کل ەڵاک کیێدرەز یگنە ینەمەدراوخ جنە"ب یڕس ەوەتاکەد یەوەندرککاپ سە ر) (ک یناکەیایرتکەبیسل ناد رەسەلەک ەوب تسوورد وەئ ماڵەب ەوەتێرکب کووپ تاکەد کووپ نیاکەخۆشیین دیارل نیرتە ەیەکلیمانساب مەئ ناد یناکەتشپڵاپیروەد ەناش /ل ینووچوانە وهە ندرکو یندرکوەهکووپ تسووردنەت تسووردنەت ینادد کووەپب ەوارشۆپاد ێترنیبەد ادمەد واەلەنک ەناد یەشە گەوڕجا.ت تال جە ەووتاهکێپ د کێناد ەوەگلیوشە یکسێەئب ەوارتسەب یەەخانب ەوارشۆپاد گەڕ یرەبوو.ڕ ەگلیوەش یکسێئ ەیەه کەییاشۆب ادنوددا کووپ ەواسون یەگلیوەش یکسێئ یکووپ.ڕ یشەکوو ەنافریگوروەد اڵووق ی ادوستردنەت.لەپو یکێکو ینافریگ یگنەڕوەیەمەپ تسووردنەت وەئ ەناژۆڕ پ ەتسیوێ ناد یناکەتشپڵاپیروەد ەناش ینووچوانەل ون یشۆخە کووپ ەنل یشۆخە پۆخب نتسارا ەوەتاکان نێواخ ناکەناد ناد یەچڵف ت ێرببال تێبەد تسورد ناددرەسەلەک یکووچوب یەروەگ نێل ناوە تێرنێهب ەتبیات یەچڵف دووخای ناوێنناد یەکلیچ یکووچوب یەروەگ ێیپەب ەناچڵف تێچەن تشیریەبل ەتسیوێپ وەئ تێبەد کەی ندراوخە تیامنێڕتاکب تێناوتەد.پ یکشیز ەوب تسوورد ناکەناد یشەکووڕ یەناژۆڕ یەوەندرکاپ ەکەخۆشیین تیەکب یناشین یتشگەب یشۆخەن نا/ددزێراپ ناد ینادرەس ەتسیوێپ تسوورادد یراوێولەل رەسەل ەوەتیەکەن ەناژۆڕ ددانە نتکاو رەگەئتێب تاکەداو.ئ شەمە تێسوائەدڵەه وەوەتێبەد یندرکوەه یندرکوەه ەنوبرەبەکێکەی ادنتشوش ناد کووپێتبرەبیتەکال ناکەناد رەسەل ەوەتێنێمب کێژۆڕ دنەچ ماب یەوۆ تسوورەدک تسوورد وکرتایز یسل تێسوونب یەوێپ یایرتکەبەک یەکەووڕ سلکەبخڵە/بەکسە.کل ینەمەدراوخ خواب ە یەوەندر ەڵاک کیێدرەز یگنە تسوور دزات یسلکە تیزێراپب تۆخ چۆ ن کووپ یندرکوەه چا یندرکرەسەر تیزێراپب تسووردنەت کووپ یندرکوەه چا یندرکرەسەر تیزێراپب کووپ یوەه کووپ ەکەکوپ ێتنێمان اوەئ تێرببال ەناژۆڕ سە ر) (ک نیکاەیایرکتەبیسل ینتشوش ەوب تسوورد یراوێولەل ناد رەسەلەک ەتسیوێپ تسوورادد وەئ ماڵەب ەوەتێرکب تێبەد تسوورد ناینکاەناد رەسەل سلکرتووز هەنسەک کێد. ەوەتێرکب ەوەزێراپنێواخ یکشیزپ یکشیزپ ینادرەس رتایز ەتسیوێپ کووپ یندرکوەه چا یندرکرەسەر تسووردنەت کووپ کووپ کووپ کووپ کووپ تسووردنەت واەلەنک ەناد یەشە گەڕ یرەبوو.ڕ کووەپب ەوارشۆپاد یەەخانب ەوارشۆپاد ەیەه کەییاشۆب.ڕ یشەکوو تسووردنەت یناکەتشپڵاپ ەناش ینووچوانەل کووپ ەنل یشۆخە پۆخب نتسارا ناددرەسەلەک تیزێراپب کووپ یندرکوەه چا یندرکرەسەر /ل ینوچوانە یندرکوەه /ل ینوچوانە یندرکوەه چا یندرکرەسەر ناد یروەد تسەبەم تسووردنەت یندرکوەهکووپ یندرکوەهکووپ یندرکوەهکووپ یندرکوەهکووپ یندرکوەهکووپ یندرکوەهکووپ ێون یرەسەراچ تیزێراپب کووپ یندرکوەه چا یندرکرەسەر ناد یروەد یناکەتشپڵاپیروەد یەوەنووبەناش SORANI Gratis brosjyrer Norsk Tannvern fortsetter utviklingen av fremmedspråklige brosjyrer. Flere språk og nye temaer. Sist oversatte brosjyre er «Tannkjøttssykdommer» som nå kan lastes ned gratis på språkene sorani og urdu. Se klikk på materiell. Norsk Tannverns Årskalender Fra og med 2014 sender ikke Norsk Tannvern ut årskalenderen i papirversjon, men en til enhver tid oppdatert versjon finner du på Oversikt over arrangementer får du ved å klikke på «Agenda» (se pil). Kom gjerne med innspill om arrangementer vedrørende folkehelse. Munnpleien nr 1/

20 Tobakksfri skoletid Fra 1. juli 2014 må elever som røyker eller snuser, gjøre det utenom skoletiden. Heller ikke ansatte eller besøkende kan bruke snus eller røyk på skolens område. Alle elever får rett til et tobakksfritt miljø når det fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler. All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden. Forbudet blant elever gjelder både på og utenfor skolens område. For skolens ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler og uteområde, men ikke utenfor skolens område. Det samme gjelder for ansatte i barnehager. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i fjor. Da ble også tobakksskadelovens formålsbestemmelse utvidet og nevner nå særskilt viktigheten av å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakk. Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri oppvekst. Det innebærer også at de skal ha vern mot passiv røyking. ILLUSTRASJONSFOTO: NORSK TANNVERN Røykfrie elever i og utenfor skoleområdet er målet for med den nye lovendringen. Hindre rekruttering Ved å innføre tobakksfri skoletid blir en viktig arena for rekruttering og sosialt press om å begynne med tobakk borte. Skolen når alle barn på tvers av sosiale skiller og er en sentral arena i utvikling av atferd og holdninger. I tillegg er skoleansatte viktige rollemodeller. I lys av den kraftige økningen i snusbruk blant unge de siste årene anses det som spesielt viktig at forbudet omfatter all tobakksbruk. Lovendringen gjør at alle skoler får et enhetlig regelverk for bruk av tobakk slik mange skoler har ønsket. Konflikter om hva som inngår i skolens uteområde unngås. Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig for at forbudene håndheves. Regler om tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn som tidligere. Nordisk folkehelsekonferanse arrangeres i Trondheim august Tittel er «Samfunnsutvikling for helse og trivsel i Norden». Konferansen arrangeres hvert 3. år i de nordiske landene. 700 deltakere skal møtes på ulike arenaer for å sette dagsorden i utviklingen av et mer helsevennlig Norden. Du kan være en av dem. For første gang i folkehelsekonferansens historie vil du dessuten kunne ta del i utviklingen av en nordisk folkehelseerklæring som forhåpentlig vil sette standard for framtidig nordisk folkehelsearbeid. Les mer helsedirektoratet.no 20 Munnpleien nr 1/2014 Gratis frukt og billig middag på ungdomsklubben Trysil På hjemmesiden til Trysil kommune kommune fant vi en liten gla nyhet et eksempel på folkehelsetiltak som bør inspirere Munnpleiens lesere. Ungdomsklubben er åpen mandag og onsdag , og alle som skal begynne på ungdomsskolen til høsten er velkomne. Fra kl til cirka kl 17, eller når grytene er tomme, serveres det varmmat for 25 kroner. Menyen presenteres på ungdomsklubbens facebookside. Gratis frukt Takket være sponsing fra tannhelsetjenesten i Trysil kan ungdomsklubben servere gratis frukt til ungdommene kl på klubbkveldene, som ellers byr på flere aktiviteter og konkurranser. Et populært tiltak i lokalsamfunnet. ILLUSTRASJONSFOTO: NORSK TANNVERN/TORBJØRN TANDBERG

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig» Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen

Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen Sluttrapport for prosjektet Tannhelsepersonell og henvisning til Røyketelefonen - Et prosjekt utført ved utvalgte tannklinikker i Rogaland oktober 2009 mars 2010 Bakgrunn Hvert år dør det over 6 700 mennesker

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis

Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Ernæringsprosjektet Hjemmetjenesten Eidsberg kommune Prosjekt for år 2011. RAMMER Fått god bistand fra ernæringsfysiolog ansatt i Tilskudd fra Fylkesmannen i Østfold Omfattes av Aktiv omsorg del av Omsorgsplan

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet.

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. NTpF 22.05. 2014 Ingfrid Vaksdal Brattabø,

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

»Liv og røre i kragerøskolene»

»Liv og røre i kragerøskolene» «Liv og røre i kragerøskolene» Foto : Jimmy Åsen KV»Liv og røre i kragerøskolene» Sunt kosthold og økt fysisk aktivitet SFO og skole Mål Forankringer Historikk Prosjektet «Liv og røre» Inspirasjon Hvor

Detaljer