Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull 2011. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie"

Transkript

1 Fagplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen er revidert for studieåret Denne utgaven er publisert Med forbehold om endringer.

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Verdi- og kunnskapssyn... 1 Studiets profil... 2 Opptakskrav og rangeringsbestemmelser... 2 Mål... 2 Innhold... 4 Tverrfaglig fundament... 4 Emne 1: Mennesket, psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø, 20 studiepoeng... 4 Emne 2: Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, 10 studiepoeng... 5 Psykososial fordypning... 6 Emne 3: Faglig fundament, teori og etikk, 15 studiepoeng... 6 Emne 4: Utøvelse og utvikling av arbeidsmetoder tilknyttet relasjons- og fagkompetanse, 15 studiepoeng... 8 Organisering og arbeidsmåter... 9 Organisering... 9 Praksisstudiet... 9 Læringssyn Obligatorisk tilstedeværelse Internasjonalisering Vurdering Pensumlitteratur Pensumlitteratur emne 1 (e1) Finfgeld, D. L. (2004): Empowerment of Individuals With Enduring Mental Health Problems: Results From Concept Analyses and Qualitative Investigations. I: Advances in Nursing Science: Vol 27 No 1: s

3 Innledning Fagplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Videreutdanning i psykisk helsearbeid, som utgjør 60 studiepoeng, består av to hoveddeler på 30 studiepoeng hver. Faglig innhold Heltid Deltid 30 sp Tverrfaglig fundament 1.semester 1. studieår Emne 1: Mennesket, psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø (20 sp) Emne 2: Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (10 sp) 30 sp Psykososial fordypning 2.semester 2. studieår Emne 3: Faglig fundament, teori og etikk (15 sp) Emne 4: Utøvelse og utvikling av arbeidsmetoder tilknyttet relasjons- og fagkompetanse (15 sp) Gjennom studiet skal studenten tilegne seg utdypet forståelse og handlingskompetanse i arbeid med mennesker med psykiske lidelser, og handlingskompetanse i forebygging av psykiske lidelser. Med psykiske lidelser menes tilstander av ulik alvorlighetsgrad, med særlig vekt på lidelser som er langvarige, akutte og kritiske. Alle kan imidlertid være aktuelle og mulige brukere av psykiske helsetjenester. Utviklingsmuligheter, livsbetingelser og muligheten til å ta i bruk ressurser vil variere fra menneske til menneske og i løpet av livet. Hjelpebehovet kan være av kortvarig eller periodisk karakter. Det kan også gå over lang tid og variere i ulike aldere. En viktig målgruppe er de som ikke selv er i stand til å søke hjelp, eller som aktivt motsetter seg det. En av de største utfordringene for psykisk helsevern er manglende samarbeid mellom ulike nivåer, etater og sektorer. Derfor vil studentens evne til et slikt forpliktende samarbeid vektlegges, med tanke på å utvikle sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. En psykisk helsearbeider skal yte helsehjelp på en måte som kan virke frigjørende på brukere og pasienters iboende muligheter til å mestre sine liv. 1 Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, jf. helsepersonelloven. 2 Helsehjelp skal ytes på en faglig forsvarlig måte. Verdi- og kunnskapssyn Studiet har sin hovedforankring i en humanistisk tradisjon når det gjelder syn på mennesket, kunnskap og kunnskapsutvikling. Både i kunnskapsutvikling og i klinisk virksomhet innebærer dette at begreper som gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet står sentralt. 1 I fagplanen benyttes både begrepet pasient og begrepet bruker. Pasientbegrepet er definert i lov om pasientrettigheter. Rundskriv 1-60/2000. Brukerbegrepet er vanlig innen både helse- og sosialtjenesten og i benevnelsen av sentrale tema som brukerperspektiv og brukermedvirkning. Med begrepet bruker/pasient menes enkeltpersoner, pårørende eller grupper som bruker psykisk helsevern. 2 Lov om helsepersonell mv. Rundskriv 1-20/

4 Studiet er tilrettelagt ut fra et sosiokulturelt læringssyn med anvendelse av studentaktive læringsformer, der også studentens egne erfaringer benyttes. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med en yrkesrettet og praksisnær tilnærming. Tverrfaglighet fremmes ved at studentene arbeider sammen mot en felles problemløsning både i teori- og praksisstudiet. Studiets profil I studiet vektlegges viktigheten av å etablere brukervennlige tilbud til mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer. Tilbudet skal være basert på tverrfaglighet, samhandling og på et samarbeid med brukere/pasienter og pårørende om deres behov i et livsløpsperspektiv. At studenter kvalifiserer seg til å kunne bidra til å utvikle sammenhengende tjenestetilbud for og i samarbeid med brukere og deres familier, er derved et viktig bidrag til en brukervennlig helse- og sosialtjeneste. Høgskolen i Oslo ligger i en storbyregion, og i studiet vil det derfor legges vekt på de psykososiale utfordringene som storbyen rommer. Tema som migrasjon, etnisk tilhørighet, kulturelt mangfold, endrede familie- og bomønstre, ensomhet samt rus- og voldsproblematikk vil bli vektlagt. Opptakskrav og rangeringsbestemmelser Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på høyere nivå og minst ett års relevant praksis i hel stilling med direkte pasient-/brukerarbeid etter endt høgskoleutdanning og autorisasjon. Søkere med en annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp til videreutdanning i psykisk helsearbeid. Søkere med 2-årig høyere helse- og sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplaner kan også tas opp. Kun praksis etter endt 3-åring helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå, er poenggivende. Det vises til Forskrift om opptak til studier med lokalt opptak ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 10.mai 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7. Mål Studiet skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til arbeid med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studenten skal utvikle sin evne til å gi omsorg og hjelp til mennesker med ulike grader av psykiske lidelser på en måte som styrker deres evne til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon. Yrkesutøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav og fagområdets kunnskaper og verdier. Det skal legges vekt på at studenten skal utvikle sin relasjons- og omsorgskompetanse. Evne til å arbeide med migrasjonsproblematikk og evne til å gi hjelp og omsorg til mennesker fra forskjellige kulturer, er en viktig del av dette. Det skal også legges vekt på at studenten skal utvikle evne til å samarbeide med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper i statlig, kommunalt og frivillig arbeid. Dette gjelder forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering i forhold til mennesker med psykiske lidelser. 2

5 Studiet skal gi studentene kunnskap om hverandres fag. Det enkelte fags perspektiver og arbeidsmåter skal anvendes i studiets tverrfaglige fundament i 1. semester, og det skal tilrettelegges for tverrfaglige praksisstudier/prosjekter og tverrfaglig fordypning. Studenten skal etter fullført studium ha: kunnskap om menneskets utvikling og forståelse for menneskelig mangfold og risiko for utvikling av psykiske lidelser kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser og kunne forholde seg analytisk til sammenhengene mellom ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kompetanse i å etablere relasjoner og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov erkjent og utviklet sin personlige kompetanse, kreativitet og mot utviklet forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud kunnskap om, anerkjenne og kunne gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid, og ha evne til kommunikasjon og samhandling på tvers av faggrupper og nivåer evne til kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid evne til å systematisere og formidle erfaringsbasert kunnskap kunnskap om og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid utviklet seg faglig og personlig samt ha styrket sin evne til videre utvikling Forventet kompetanse Etter endt studium skal studenten ha utviklet handlingskompetanse med basis i eget fag og egen arbeids- og livshistorie. Det forventes videre at studenten skal kunne synliggjøre problemstillinger i et tverrfaglig team og sammen med brukere og kollegaer kunne planlegge og implementere intervensjoner som gir et fullverdig tilbud. Dette inkluderer også å yte hjelp både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av pasienter som trenger sammensatte tjenester, for å kunne mestre sine symptomer, slik at de kan leve mer i tråd med det livet de ønsker å leve. 3

6 Innhold Tverrfaglig fundament Tverrfaglig fundament (30 studiepoeng) består av to emner som utgjør henholdsvis 20 og 10 studiepoeng. Hensikten med denne delen av studiet er at studenten skal utdype sin kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser gjennom å tilegne seg kunnskap og innsikt i sentrale teorier. Studenten skal ha kunnskap om å ha satt seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser. Konsekvenser av psykiske lidelser for enkeltindivider, familier og samfunnet skal vektlegges, samt hvordan lidelsene kan behandles. Studentene skal kjenne til hvordan arbeidet med psykiske lidelser er organisert på samfunnsnivå, og kjenne til sentrale føringer og lovverk. Brukernes/pasientenes erfaringer og behov samt den hjelp og omsorg de etterlyser, skal vektlegges. Studenten skal også utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Emne 1: Mennesket, psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø, 20 studiepoeng I dette emnet behandles grunnleggende begreper som helse, psykososiale problemer, sykdom og livskvalitet sett i sammenheng med hvordan mennesker kan utvikle psykiske problemer og lidelser og ulike modeller for behandling av slike lidelser. Sentralt i emnet står studentens arbeid med å integrere klinisk erfaring, teori og funn fra nyere forskning, med ulike intervensjonsformer. Mål med emne I er at studenten skal: tilegne seg kunnskap om ulike syn på mennesket tilegne seg kunnskap og innsikt i ulike teorier og viktige empiriske funn i tilknytning til psykiske lidelser tilegne seg kunnskap om psykiske lidelser, forståelse og innsikt i hvordan psykiske lidelser oppleves, og hvilke konsekvenser de kan få i hverdagen kunne analysere sammenhengen mellom psykiske lidelser og biologiske, psykologiske, sosiale og samfunnsmessige forhold kunne vurdere konsekvenser av valg av behandlingsmodell eller handlingsalternativ tilegne seg kunnskaper om ulike syn på psykiske lidelser i forskjellige kulturer og sammenheng mellom migrasjon og psykisk helse 4

7 Sentrale tema: Overordnede rammer for forståelse, handling og kunnskapsutvikling Psykisk helse og psykiske lidelser Konsekvenser av psykiske lidelser, for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn. Uttrykksformer og erfaringer. Relasjonelle perspektiver Samfunnsmessige perspektiver - menneskesyn og etikk - vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk - ulike forståelsesformer og årsaksforklaringer på psykisk helse og psykiske lidelser - grunnleggende teori og empiri om psykisk helse og ulike psykiske lidelser i et livsløpsperspektiv - psykiske lidelsers utbredelse i befolkningen epidemiologiske studiers betydning for psykisk helsearbeid - psykososiale kartleggingsformer, herunder funksjon og livskvalitet - klassifikasjon og diagnosesystemer for psykisk helse og psykisk lidelse - psykososiale konsekvenser av psykiske lidelser - brukeres/pasienters og pårørendes erfaringer og opplevelse - livskvalitet, mestring og hverdagsliv hos mennesker med psykiske lidelser og deres nærmiljø - relasjonens betydning og forutsetninger for psykiske helsearbeidere - forholdet mellom relasjon og metodikk - etablering av samarbeidsrelasjoner - kritisk sosiologisk teori: makt og avmakt, stempling og stigmatisering, normative perspektiv - etnisitet, kultur og psykisk helse / psykisk lidelse Emne 2: Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, 10 studiepoeng Psykisk helsearbeid fordrer innsats fra ulike yrkesgrupper i samarbeid om felles mål. Emne 2 fokuserer i særlig grad på rammebetingelser og på arbeidsdelingen i feltet. Mål med emne 2 er at studenten tilegner seg kunnskap om: organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for behandlingsmuligheter samhandlingsprosesser innenfor ulike systemer ulike profesjoners rolle i tverrfaglig samhandling på ulike nivåer ulike dokumentasjonsformer 5

8 Sentrale tema: Nasjonale rammebetingelser for psykisk helsearbeid - helse og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser - nasjonale standarder, retningslinjer og veiledere herunder individuell plan Organisering - psykiske lidelser og psykisk helsevern i et historisk perspektiv - organisering av kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenester til mennesker med psykiske problemer og lidelser - systemer for skriftlige virkemidler og dokumentasjonsformer - organisasjonens plass og betydning i det terapeutiske arbeidet - det terapeutiske arbeidets plass i organisasjonen - frivillige -, selvhjelps og brukerstyrte tiltak - samarbeid med pårørende - og brukerorganisasjoner Samhandlingsperspektiver - kommunikasjon i grupper og nettverk - samarbeid, konflikt og konfliktløsning - makt, avmakt, tvangs- og kontrolltiltak. - taushetsplikt - organisering og vedlikehold av nettverk - de ulike profesjonene og deres arbeidsmåter i psykisk helsearbeid Psykososial fordypning Fordypningsdelen (30 studiepoeng) består av to emner som begge utgjør 15 studiepoeng. Fordypningen skal gi en utvidet forståelse av eget fag og egen yrkesrolle i psykisk helsearbeid. I fordypningsdelen vektlegges betydningen av pasientens/brukerens og pårørendes erfaringer. Relasjonen mellom den psykiske helsearbeider og pasient/bruker og pårørende danner dermed basis for omsorg, hjelp og behandling i utøvelse av psykisk helsearbeid. Forebyggende helsearbeid på alle nivåer er også sentralt. Det tverrfaglige aspektet og betydningen av å kunne samarbeide på tvers av profesjonsgrenser og på tvers av forskjellige organisasjonsnivåer, blir vektlagt. I psykososialt arbeid anses det som viktig å kunne forholde seg til etater og organisasjoner, og i samspill med pasient/bruker fremme deres interesse overfor besluttende myndigheter. Pasient/ brukererfaring, så vel som den psykiske helsearbeiders erfaringer i praksis skal danne utgangspunkt for fagutvikling. Utvikling av kritisk tenkning og systematisk bearbeiding av erfaringer vil stå sentralt. Emne 3: Faglig fundament, teori og etikk, 15 studiepoeng I emne 3 behandles overordnede teorier fra ulike fagområder som grunnlag for fagutøvelse. Kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsferdigheter vektlegges. Ulike arbeidsmetoder innenfor psykisk helsearbeid presenteres. Det legges vekt på refleksjon over etiske dilemmaer i tilknytning til arbeidsmetoder. 6

9 Mål med emne 3 er at studenten skal: utvikle egen handlingskompetanse med basis i eget fag og egen arbeids- og livserfaring i samspill med pasient/bruker, pårørende og system kunne analysere faglige og etiske konsekvensene av ulike syn og teorier som ligger til grunn for intervensjoner overfor mennesker med psykiske lidelser for å kunne begrunne metodevalg Sentrale tema: Teorier i psykisk helsearbeid som basis for relasjonskompetanse og fagutøvelse. Videreutvikling av egen profesjonalitet Arbeidsmetoder i psykisk helsearbeid på individ-, gruppe- og systemnivå Yrkesetikk og dilemmaer i utøvelse av psykisk helsearbeid Systematisering og formidling av kunnskap - omsorgsfilosofi og omsorgsteorier i et relasjonsperspektiv; implikasjoner for psykisk helsearbeid - egenomsorgsteori - kommunikasjons- og samhandlingsteorier. - eget fags teorier og arbeidsmåter i psykisk helsearbeid - videreutvikle egne kommunikasjonsferdigheter - videreutvikle egen sansebevissthet - fokus på egenopplevelse av ulike samhandlingsrelasjoner - samtale, møte og dialog i psykisk helsearbeid - spesifikke systemer og metoder for strukturering og utøvelse - koordineringsfunksjonen i psykisk helsearbeid - grupper som metode og gruppeprosesser - veiledning som redskap i psykisk helsearbeid - konsekvenser av de ulike faggruppers yrkesetiske retningslinjer - samarbeid og taushetsplikt - etikk i forhold til ulike dilemmaer i fagutøvelsen - fra idè til prosjekt: fordypningsoppgaven 7

10 Emne 4: Utøvelse og utvikling av arbeidsmetoder tilknyttet relasjons- og fagkompetanse, 15 studiepoeng Emne 4 er organisert som et praktisk studium. Her skal studenten anvende teori fra emne 1, 2 og 3 i en tverrfaglig kontekst. Studenten skal utdype sin kunnskap innenfor et utvalgt felt, utforske egne holdninger og tilegne seg kompetanse i relasjonsarbeid og problemløsning gjennom samhandling med pasienter og medarbeidere. Praksisstudiet finner sted i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten eller andre steder der det ytes tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Mål med emne 4 er at studenten skal: kunne anvende kunnskap og forståelse fra emne 1, 2 og 3 i en tverrfaglig kontekst innenfor psykisk helsearbeid kunne anvende kunnskap i etablering, vedlikehold og avslutning av relasjoner kunne anvende kunnskap og videreutvikle metodeferdigheter knyttet til kartlegging, vurdering, handling, evaluering og dokumentasjon bevisstgjøre eget faglig bidrag og gjøre seg nytte av andre fagpersoners kunnskap kunne bidra i forpliktende samarbeid med det mål at mennesker med psykiske lidelser skal kunne øke sin livskvalitet og mestring i hverdagslivet kunne analysere og bearbeide eget bidrag i relasjonen Sentrale tema: Utøvelse av psykisk helsearbeid i ulike kontekster Utøvelse av relasjonskompetanse i psykisk helsearbeid: individ, gruppe, familie, lokalsamfunn Utøvelse av ulike metoder og handlinger relatert til pasient/bruker og pårørende - primærhelsetjenesten - spesialisthelsetjenesten - forebyggende arbeid innen psykisk helsearbeid - etablering, vedlikehold og avslutning av relasjoner som kan fremme mestring og myndighet hos pasient/bruker - bevisstgjøring av eget bidrag i relasjonen - bevisstgjøring av egen rolle i samhandling med brukere / pasienter, familie / pårørende og lokalsamfunn - handlingskompetanse i tilknytning til det akutte/ korte møtet - samtaler og samhandling med pasient/bruker og pårørende - utredning og kartlegging av problemer, ressurser, funksjonsnivå - undervisning og veiledning - ulike tilnærmingsformer, deriblant grensesetting og skjerming - koordinering og anvendelse av individuell plan 8

11 Organisering og arbeidsmåter Organisering Heltid Deltid 1. semester 2. semester 1. studieår 2. studieår Tverrfaglig fundament: emne 1 og 2: Teoretiske studier ca 18 uker. Studieoppgaver. Hjemmeeksamen. Psykososial fordypning: Emne 3: Teoretiske studier ca 7 uker. Studieoppgaver. Fordypningsoppgave ca 4 uker. Totalt 30 studiepoeng Totalt 30 studiepoeng 15 studiepoeng Emne 4: Praksisstudium (300 timer). Studieoppgaver. 15 studiepoeng Praksisstudiet Praksisstudiet utgjør ca. 300 timer. Veiledningen ved praksisveileder skjer ukentlig og foregår på praksisstedet. Praksisveileder skal ha kompetanse innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, og også inneha kompetanse på veiledning (formell eller erfaringsbasert kompetanse). Under gjennomføringen av praksisstudiene deltar studenten i veiledningsgruppe på høgskolen. Disse timene inngår som en del av praksisstudiet. Praksisstudiet skal primært gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudiet på eget arbeidssted eller utenom høgskolens inngåtte avtaler om praksisplasser, må det sendes søknad om dette på eget skjema til Avdeling for sykepleierutdanning, innen oppgitt tidsfrist. Praksisstedet skal godkjennes av høgskolen. Visse økonomiske kostnader kan knyttes til søknad om å gjennomføre praksisstudiet på eget arbeidssted/utenom høgskolens ordinære plasser, og skal derfor spesifiseres i søknaden der det er aktuelt: Ved praksisstudium i Oslo og Akershus (praksisplasser utenfor spesialisthelsetjenesten) har studentene selv ansvar for å engasjere og, der det er aktuelt, betale utgifter for praksisveileder. Ved selvvalgt praksisstudium utenfor Oslo og Akershus har studenten selv ansvar for å engasjere og praksisveileder og veileder fra høgskole. Studenten må selv dekke ev. utgifter (f.eks reiseutgifter for veileder fra høgskolen)knyttet til dette. Reiseutgifter til og fra praksisstedet i forbindelse med deltagelse i veiledningsgruppe på høgskolen må også dekkes av studenten. 9

12 Læringssyn Studiet bygger på et sosiokulturelt læringssyn hvor samarbeid og deltakelse i fellesskapet er nødvendige forutsetninger for læring. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring. I det lærende fellesskapet skal studentene lære av og med hverandre. I studiet benyttes ulike arbeidsformer som problembasert læring, prosjektrettet tilnærming, seminar og forelesninger. Mappe Mappe blir brukt både som arbeidsform og vurderingsform. Hensikten med mappe er å sikre samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen, og det som vurderes. Gjennom studieåret får studentene kommentarer til sine arbeider, dels fra lærere og dels fra medstudenter. Mappe som vurderingsform innebærer i dette studiet at de utførte studieoppgavene danner basis for en hjemmeeksamen i første semester. Studieoppgaver Gjennom hele studiet arbeider studentene med studieoppgaver. Disse oppgavene skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene, noe som er nødvendig for å utvikle kompetanse i psykisk helsearbeid. Studieoppgavene skal stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Dette arbeidet foregår dels individuelt, dels i grupper. Obligatorisk tilstedeværelse For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, krever gruppevirksomhet og praksisstudiet stabil deltakelse, og det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i en del av gruppeaktivitetene og i praksisstudiet. Det er også obligatorisk tilstedeværelse ved alle seminarer og ved veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Med hensyn til grenser for fravær og konsekvenser av fravær gjelder følgende: 1. Gruppeaktiviteter Studenten må være til stede i minst 80 % av den obligatoriske tiden i studiegruppen. Ved fravær på over 20 % må studenten levere skriftlige oppgaver etter avtale med studiegruppens veileder. 2. Kommunikasjonsseminar Det er obligatorisk tilstedeværelse ved kommunikasjonsseminaret. Dersom studenten har mer enn 20% fravær skal det leveres et lyd- eller bildeopptak av ca fem minutters varighet der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse ett eller flere av kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet leverer studenten et notat på ca 1000 ord der samhandlingen og egen relasjon belyses og drøftes. Opptak og notat innleveres til ansvarlig for kommunikasjonsseminaret innen en måned etter seminarets siste dag. 3. Veiledning til fordypningsoppgaven Det er obligatorisk tilstedeværelse ved to veiledningstimer til fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke benytter seg av de obligatoriske veiledningstimene, vil fordypningsoppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. 4. Praksisstudiet Studenten må ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden for at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med høgskolen og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at studenten bruker et eksamensforsøk, slik at nytt praksisstudium med 300 timer må gjennomføres. 10

13 Internasjonalisering Innenfor samarbeidsavtaler høgskolen har inngått med andre utdanningsinstitusjoner, er det mulig for studenten å gjennomføre deler av praksisstudiet i visse europeiske land. Høgskolen yter hjelp til organisering og finansiering av dette. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudiet i land høgskolen ikke har samarbeidsavtale med, må dette organiseres og finansieres av studenten selv og godkjennes av høgskolen. For å kunne ta praksisstudiet i utlandet kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. 11

14 Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen, både vurdering underveis og avsluttende vurdering. Formålet med vurderingsformene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som psykisk helsearbeider. Veilederen gir muntlig tilbakemeldinger på studentenes studieoppgaver i forbindelse med fremlegg i gruppen og på enkelte skiftlige produkter. Tilbakemeldingene skal forholde seg til kriteriene som er gitt under rammene for den enkelte studieoppgave. Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis studieoppgaven er levert innen den frist som er satt. Vurdering i forbindelse med eksamen og praksisstudiet gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Det oppnevnes en tilsynssensor for utdanningen. Hjemmeeksamen basert på mappen Avlegges i 1. semester. Kunnskap fra tverrfaglig fundament testes. Individuell hjemmeeksamen over 3 arbeidsdager. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må studentens presentasjonsmappe være komplett og innlevert på Fronter innen gjeldende frist. Komplett presentasjonsmappe vil si at alle studieoppgavene er gjennomført etter de rammer og kriterier som er gitt for hver studieoppgave. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i ett eller flere av studieoppgavene fra studentens presentasjonsmappe. Hvilke(n) studieoppgave dette er, bestemmes av høgskolen, og studenten informeres om det i oppgaveteksten. Besvarelsen skal være maskinskrevet, og den skal være skrevet ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Besvarelsen skal være på 3000 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Besvarelser med omfang over eller under dette, vil ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Besvarelsene sensureres av en intern og en ekstern sensor. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Fordypningsoppgave Avlegges i 2. semester. Kunnskap fra hele studiet testes. Hjemmeeksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen må hjemmeeksamen basert på mappen være bestått, praksisstudiet må være bestått, og studentens presentasjonsmappe må være komplett, dvs. at alle studieoppgavene må være utført i henhold til kriteriene for studieoppgavene innen gjeldende frist. Oppgaven skal skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre personer. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Teoretisk kunnskap skal anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til arbeid med mennesker med psykiske lidelse. Oppgaven skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. 12

15 Besvarelsen skal være på ca 9000 ord (+/ 20 %). Forside, sammendrag, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Besvarelser med omfang over eller under dette, vil ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Høgskolen tildeler veileder, og det gis tilbud om 5 timer veiledning per oppgave. Hvis studenten ikke benytter seg av de to obligatoriske veiledningstimene, vil oppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Besvarelsene sensureres av to sensorer der begge kan være interne. Veileder skal ikke være sensor. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Praksisstudiet Studenten skal utarbeide læringsmål for praksisstudiet. Læringsmålene skal, sammen med målene for studiet, legges til grunn ved vurdering av studentens praksis. Læringsmålene skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Vurdering foregår midtveis og ved avslutning av praksisstudiet. Studenten vurderes på følgende områder: evne til å vurdere egen læringsprosess knyttet til kunnskapsinnholdet i studiet relasjonskompetanse i møte med pasienter/brukere problemløsningsevne samarbeidsevne evne til selvstendighet, ansvarlighet og profesjonalitet Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisstudium gir 15 studiepoeng. Kriterier for ikke bestått praksisstudium: 1. Viser manglende respekt for brukers/pasients autonomi. 2. Har opptrådt på en måte som har virket klart krenkende for bruker/pasient. 3. Bryter taushetsplikten. 4. Viser manglende evne til å sette seg inn i brukers/pasients situasjon og formidle sin forståelse til vedkommende. 5. Viser manglende evne til å etablere, opprettholde og/eller avslutte en relasjon til bruker/pasient. 6. Klarer ikke å skille mellom egne og andres følelser og behov. 7. Har vanskeligheter med å tåle sterke følelser hos bruker/pasient. 8. Forholder seg ikke i tilstrekkelig grad til brukers/pasients behov. 9. Samarbeider dårlig med kolleger og andre samarbeidspartnere. 10. Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for utøvelse av psykisk helsearbeid. 11. Mangler en kritisk og reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. 12. Ber ikke om hjelp i vanskelige situasjoner og tar sjelden initiativ til læresituasjoner. 13. Tar ikke ansvar for egen faglig utvikling. Erkjenner ikke svakheter ved egen praksis, foretar seg ikke tilstrekkelig for å forbedre påpekte mangler. 13

16 Pensumlitteratur Pensum er på til sammen ca sider og består av både obligatorisk og selvvalgt pensumlitteratur. Selvvalgt litteratur til studieoppgaver og fordypningsoppgaven I tillegg til det oppgitte pensum skal studenten velge ca 1500 sider selvvalgt litteratur. 500 sider skal knyttes til studieoppgavene i emne 1 og 2. Ca sider skal ha relevans for fordypningsoppgaven. For selvvalgt litteratur til fordypningsoppgaven skal minst tre av henvisningene omfatte nyere forskningsartikler som belyser oppgavens problemstilling. Disse skal være hentet fra internasjonale databaser. Selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder på fordypningsoppgaven. Skjønnlitteratur kan velges som del av den selvvalgte litteraturen. Da teller sidetallet 25% av den aktuelle bokas sideantall. Skjønnlitteratur kan utgjøre inntil 10% av totalt sidetall for den enkelte studieoppgave eller fordypningsoppgaven. Pensumlitteratur emne 1 (e1) Antonovsky, A. (1996): The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): s. Berge, T., & Repål, A. (2010). Kap 1 i: Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal akademisk s. Berntsen, Vigdis Drivedal (2008): Kognitiv svikt og demens, i: Kirkevold, Marit, Brodtkorb, Kari, Ranhoff, Anette Hylen(red): Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk: s. Beskow, J., Beskow, A.P. & Ehnvall, A. (2005). Suicidalitetens språk. Kap. 1: Suicidalitet. Kap. 5: Depression. Kap. 6: Suicidal prosess. Kap. 7: Psykiskt olycsfall. Kap. 8: språk. Lund: Studentlitteratur. Side 49-89, tils. 39s. Borg Marit (2009): bedringsprosesser slik de leves I hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. I: Tidsskrift for norsk psykologforening. Vol 46, No 5: s. Borge, A.I.H. (2010): Resiliens, risiko og sunn utvikling. Gyldendal akademisk, Oslo, ny utgave. Kap. 2,3,7. tils. 40 s. Bøe, Tore Dag og Thomassen Arne(2007): Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap.1, 3, 4, Oslo: Universitetsforlaget:15-30,73-125, 67 s. Casey P., G. Dunn, B. D., Kelly, V. Lehtinen, O. S. Dalgaard(2008): The prevalence of suicidal ideation in the general population: Results from the Outcome of Depression International Network (ODIN) study. Social Psychiatry Psychiatric Epidemiology, 43: s. Dalgaard O. S. (2005): Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I: N. Ahlberg, A. Aambø og I. Gihle (red.). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. NAKMI skriftserie 1/2005. Oslo: NAKMI. 9s. 14

17 Eide-Midtsand, Nils (2011) Bakenfor det svarte blikket: Del 2 (2).En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 48: , 5 s. Falch-Lillevold, T(2010): Å reise seg fra asfalten. Gatemagasinet =Oslo som redskap for mestring og identitetsutvikling. Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol 7 Nr.1: s. Fjone, Hilde Haug, B. Ytterhus & A. Almvik (2009): How Children with Parents Suffering from Mental Health Distress Search for Normality and Avoid Stigma: to be or not to be is not the question. I: Childhood 2009; 16; s. Fosse, Roar (2009) Ingen gener for psykiske lidelser I: tidsskrift for norsk psykologforening. Vol 46: , 4 s. Gamme, W. I.(2010): Skjerming med brukermedvrikning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid.vol 6 Nr. 3: s. Jenum, A. K. (2009): Etniske og kulturelle faktorers betydning for helsen. Kap. 9. I: Mæland JG, Elstad JI, Næss Ø, Westin S. (red.) Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk: s. Karterud, S. (2008): Mentalisering. I: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, Nr. 11: s. Kvaal, K. (2008): Angst og depresjon, i: Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A. Hylen(red): Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk: s. Kvale, Steinar og Brinkmann, Svend (2009): Det kvalitative forskningsintervju. Kap 1, 2, 4, 6, 7, 9 og 12. Oslo Gyldendal akademisk. 136s. Lorem, G.(2006). Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7, i:samspill i psykisk helsearbeid. Forståelse kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo Cappelen Akademisk Forlag: , 138s. Ó Luanaigh, C, B. A. Lawlor. (2008): Loneliness and the health of older people. I: International Journal of Geriatric Psychiatry: 23: s. Malt, U., Retterstøl, N. og Dahl, A. A. (2003): Kap. 1(s.9-29), 9,13, 14, 16, 19, og 20 I: Lærebok i psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget: 251s. Martinsen, E. W. (2006): Fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser, kap 7. I: A. Almvik og L. Borge (red.). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget: s. Mathiesen, Kristin Schjelderup. (2009): Del 2: Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. I: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2009:8: s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. E. og Fox, L. (2006). Kap. 1, 2, 3, 4 og 5, I: Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget: ,. 80 s. 15

18 Mæland J. G. (2009): Sammenfattende årsaksmodeller for sosiale ulikheter i helse. Kap. 11. I: Mæland JG, Elstad JI, Næss Ø, Westin S. (red.) Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk: s. Nasjonalt Folkehelseinstitutt(2006):Diskusjon, del 4.,4.1,.4.2,og 4.4.I: Diagnose schizofreni: foreldres erfaring. Rapport 2006:6: s. Ranhoff, Anette Hylen (2008): Delirium (akutt forvirring) i: Kirkevold, Marit, Brodtkorb, Kari, Ranhoff, Anette Hylen(red): Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk: s. Prince, M., et al. (2007): No health without mental health.i: Lancet, 370, s. Romme, Marius (2009): Important Steps to Recovery with Voices. Kap. 1 og 3 i: Romme, M., S, Escher, J. Dillon, D. Corstens & M. Morris (2009) Living with Voices. 50 stories of recovery. PCCS Books, Ross-on Rye. S. 7-22, 39-47, 23s. Seikulla; Jaakko og Arnkil, Tom Erik (2007): Kap 4, 5, 7 og 10. I: Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget : 51-81, , s. Skårderud, F., B. Sommerfeldt(2008) Mentalisering - et nytt teoretisk og terapeutisk begrep. I: Tidsskrift for den norske Legeforening, 129: s. Thapa, S. B. og Hauff, E. (2005). Gender differences in factors associated with psychological distress among immigrants from low and middle-income countries: findings from the Oslo Health Study. I: Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 40: s. Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.3 (s.71-94), Del 3 (s ), Til avslutning (s ). 86 s. Thune, Gro Hillestad (2008): Menneskerettigheter en liten innføring og Noen rettigheter pasientene har bruk for. I:Overgrep. Søkelys på psykiatrien. Oslo: Abstrakt forlag: s. Aarhus Smedby, N. (2005). Relasjonen mellom pårørende og personer som lider av psykisk lidelse. I: S. Opjordsmoen, P. Vaglum og G. -R. Bloch Thorsen (red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse. Stavanger: Hertervig Forlag: s. Pensum emne 1: 1245 SIDER 16

19 Pensumlitteratur emne 2 (e2) Andresen R og Talseth, S. (2000) Gjensidighet og ansvar for eget liv i en selvhjelpsgruppe. I: Andresen R. (red) Felleskap og sammenhenger. Oslo Gyldendal akademisk: s. Askheim, O. P. (2007) Empowerment - ulike tilnærminger, kap 2, i: Askheim, Ole Petter og Starrin Bent (red.)(2007): Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. 12 s. Askheim, O. P.(2009) Brukermedvirkning kun for verdige trengende? Om brukermedvrikning på rusfeltet. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol6 Nr. 1: s. Borg, M., D. Sells, A. Topor, R. Mezzina, I. Marin and L. Davidson (2005) What makes a House a Home: The Role of material Resources in Recovery from Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 8: Taylor & Francis C.: , 13 s. Borg, M., K. Kristiansen (2008) Working on the edge: the meaning of work for people recovering from severe mental distress in Norway. I: Disability & Society Vol 23, no.5: , 12 s. Bøe, T. D. og A. Thomassen(2007) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Kap. 5 og 9. Oslo: Universitetsforlaget: , , 49 s. Dalgard O.S., Sørensen T. (2009) Sosialt nettverk, sosial støtte og nærmiljø viktige faktorer for helsen. Kap. 5. I: Mæland JG, Elstad JI, Næss Ø, Westin S. (red.) Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk: , 15 s. Ekeland, T-J (2004) Sosiale og psykologiske prosesser ved konflikter. Kap 6 i: Konflikt og konfliktforståelse for helse og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Hansen, T., Hatling, T., Lidal, E. og Rud, T. (2004) The user perspective: respected and rejected in mental health care. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 11(3): s. Hernes, H. (2002) Profesjoner og relasjoner, kap 7. Profesjonelle brukere, kap. 8. I: B. Nylehn & A. M. Støkken (red.). De profesjonelle. Oslo: Universitetsforlaget: s. Hummelvoll, J. K. (2006) Verdiundersøkende samtaler i lokalbasert psykisk helsearbeid. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol. 3. nr 2: s. Johnsen, H. H. & Skjerve, A.-G.(2009) Spesialisthelsetjenesten på brukernes arenaer går det? I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol 6. Nr3: s. Karlsson, B., M. Borg, S. K. Hesook (2008) From good intentions to real life: introducing crisis resolution teams in Norway Nursing Inquiry 2008; 15(3): s. Karlsson B (2011) Sykepleier i bånn om makt, posisjoner og profesjoner i psykisk helsefeltet. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid Vol 8. Nr 1: 56-64, 8 s. Kjellevold, A. (2008) Pårørende i psykisk helsearbeid. I:Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol 5 Nr 4: s. Kolberg, C.(2009) Hvordan kan vi unngå at psykisk helsevern skader mer enn det hjelper? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol 6. Nr. 4: s. 17

20 Kolstad, Arnulf (2011) Psykisk helsearbeid behov for ny kunnskap, kap. 15 i: Andersen, A.,J., W og B. E. Karlsson (red) Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget: , 13 s. Lian O.S., Westin S. (2009) Bidrar helsetjenesten til sosiale ulikheter i helse? Kap. 17. I: Mæland J. G., J. I. Elstad, Ø. Næss, S. Westin (red.) Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk: s. Mezzina, R., M. Borg, I. Marin, D. Sells, A. Topor, L. Davidson (2006) From Participation to Citizenship: How to Regain a Role, a Status, and a Life in the Process of Recovery. I: American Journal of Psychiatric Rehabilitation Vol 9, No 1: s. Nylehn, B. (2002) Kan profesjonelle samarbeide. I: B. Nylehn og A. M. Støkken (red.). De profesjonelle. Relasjoner, identitet og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget: s. Nyttingsnes, O. og A. G. Skjerve (2011) Utdanning til morgendagens praksis? Videreutdanning i psykisk helsearbeid i lys av utvalgte statlige føringer. Kap 22 i: Andersen, A., J., W og B. E. Karlsson (red) Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget : , 8 s. Orefellen, H. (2008) Psykisk helsetjeneste for framtiden - med utgangspunkt i menneskerettighetene. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid: Vol 5 Nr 8: s. Read, J. og Haslam, N. (2004) Public opinion: Bad things happen and can drive you crazy, kap. 11. I: J. Read, L. Mosher og R. Bentall (red.). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia. London: Routledge s. Read. J. (2004) A history of madness, kap. 2. The invention of schizophrenia, kap. 3. I: J. Read, L. Mosher og R. Bentall (red.). (2004). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia. London: Routledge: s. Rogan, T. (2011) Paradigmeskifte I norsk psykisk helsearbeid. kap 27 i: Andersen, A., J., W og B. E. Karlsson (red) Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget : , 13 s. Rønnow, U. R. (2004) Kommunens utfordringer i det boligsosiale arbeidet. I: Thyness, P. (red.). (2004). Boligsosialt arbeid. Oslo: Kommuneforlaget: s. Seikulla; J. og T. E. Arnkil(2007) Kap 2 og 3, I: Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget: 19-51, 28s Sells, D., M. Borg, I. Marin; R. Mezzina; A. Topor; L. Davidson (2006) Arenas of Recovery for Persons with Severe Mental Illness. I: American Journal of Psychiatric Rehabilitation, Vol 9 Issue 1: s. Statens helsetilsyn (2000):Vedlegg 1 & 2 I: Koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser. IK-2692: s. Strand B. H, Næss Ø. (2009): Folkehelsens sosioøkonomiske fordeling. Kap. 3. I: Mæland JG, Elstad JI, Næss Ø, Westin S. (red.) Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Gyldendal Akademisk: s. Sundet, Rolf (2011) Tør vi tro på det pasienten sier? - om kunnskap og makt i psykisk helsearbeid. Kap 18 i: Andersen, A., J., W og B. E. Karlsson (red). Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget: , 7 s. 18

21 Topor, A., M. Borg, R. Mezzina, D.Sells, I. Marin, L. Davidson (2006) Others: The Role of Family, Friends, and Professionals in the Recovery Process. I: American Journal of Psychiatric Rehabilitation Vol 9, No 1: s Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press. I: Sykepleien No 3: s. Wilken, J. P. (2007) Understanding Recovery from Psychosis. A Growing Body of Knowledge. I: Tidsskrift for Norsk psykologforening. Vol 44: s Ørstavik, S. (2008) Tid for endring i kunnskap, makt og kultur. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol 5 Nr. 2: s. Aarre, Trond F. (2010) Ventelister, kap.8, og Husholdning i det psykiske helsevernet, kap. 9. I: Årre, T. F.: Manifest for psykisk helsevern. Oslo: universitetsforlaget s s. Pensum emne 2: 549 sider 19

22 Pensumlitteratur emne 3 og 4 (e3 og e4): Almvik, A., Sagsveen,E., Olsen, TM., Nordvoll R. Å lage farger på livet til folk. God hjelp til personer med rusproblemer og psykiske lidelser i ambulante team. I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vol 8, Nr. 2: s. Barker, P. et al. (1999): The deed for psychiatric nursing: towards a multidimensional theory of caring. I: Nursing Inquiry. 6: s. Barth, T., Børtveit T. & P. Prescott (2001): Endringsforkusert rådgivning. Kap. 4: Måter mennesker forandrer seg på. Kap. 5: Endringsprosessen. Kap. 6: Endringsfokusert rådgivning. Kap. 9.1: Sentrale prinsipper i endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal Akademisk: 61-95, s. Bentsen, H., & Askim, M. (2011). Kosthold og psykisk helse Psykiskhelsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi (pp. S. [97]-114.). Bergen: Fagbokforlaget. 17s. Berge, T., & Repål, A. (2010). Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal akademisk: Kap. 3,4,6 og 7. s , s. Borg, M. K. Kristiansen (2004): Recovery-oriented professionals: Helping relationships in mental health services. I: Journal of Mental Health, Vol. 13 No. 5, p , 13s. Bøe, T. D. og A. Thomassen(2007): Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk.. Oslo: Universitetsforlaget: Kap. 6, 7, og 11. s , , 45s. Campling, P.,Davies, S., & Farquharson, G., (2004). From toxic institutions to therapeutic environmenst: residential settings in mental health services. London: Gaskell. Part 3, Acute wards: , 51s. Crowe, M. (2000): Psychiatric diagnosis: some complications for mental health nursing care. Journal of Advanced Nursing, 31(3), s. Falkum, E. (2011). Arbeidet som rehabiliteringsfaktor Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi (pp. S. [115]-128.). Bergen: Fagbokforlaget. 14s. Fermann, T., & Næss, G. (2008). Eldreomsorg i hjemmesykepleien Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten (pp. S ). Oslo: Gyldendal akademisk. 23 s. Finfgeld, D. L. (2004): Empowerment of Individuals With Enduring Mental Health Problems: Results From Concept Analyses and Qualitative Investigations. I: Advances in Nursing Science: Vol 27 No 1: s. Flage, K.B. (2010) Selvavgrensning i veiledning. Kap. 8 i Karlsson. Oterholt (red.) Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetforlaget: 15s. Henriksen, J.-O., & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal akademisk. Del 4, En modell for etisk stillingtaken. S , 13s. 20

23 Herset, I. M., & Horverak, S. (2011). Rom for taushet i profesjonelle samtaler. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3 og 4. s , 51s. Hewitt, J, & Coffey, M. (2005): Therapeutic working relationship with people with schizophrenia: a literature review. Journal of Advanced Nursing. 52, 5, s. Jónsdóttir. H. & Oppjordsmoen, S. Betydning av allianse og innsikt ved psykofaramkologisk behandling av pasienter med alvorlig sinnslidelser. I Vaglum, P., Thorsen, G.-R. B., & Opjordsmoen, S. (2008). Oss imellom: om relasjonenes betydning for mental helse. Stavanger: Hertervig akademisk: , 9s. Karlsson, B. (2010) Fenomener i faglig veiledning. Kap. 1 i Karlsson. Oterholt (red.) Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetforlaget: 13-26, 12s Krogh, G. v. (2005). Begreper i psykiatrisk sykepleie: sykepleiediagnoser, ønsket pasientstatus og sykepleieintervensjoner. Bergen: Fagbokforl. Del 1, sykepleieassistanse.: 16 45, 29 s. Lindström, U. Å. (2003). Kap 1Pasientanalysen i: Psykiatrisk sykepleie. Teorier, verdier og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Lorem, G.(2006). Kap 8 i:samspill i psykisk helsearbeid. Forståelse kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo Cappelen Akademisk Forlag: 24 s. McFarlane, W.(2007): Integrating the Family in the Treatment of Psychotic Disorders. I: Tidsskrift for Norsk psykologforening. Vol 44: s. Mehlum, L. (2001): Hvordan vurderer vi selvmordsrisiko? Suicidologi. 6 (2): , 4s. Mehlum, L., & Holseth, K. (2009). Selvskading - hva gjør vi? Tidsskrift For Den Norske Lægeforening: Tidsskrift For Praktisk Medicin, Ny Række, 129(8), Moe, T., & Martinsen, E. W. (2011). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi (pp. S. [76]-96.). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. E. og Fox, L. (2006). Kap. 7, 8 og 11. I: Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget: 33 s. Myskja, A. (2011). Musikk som terapi i psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi (pp. S. [200]-218.). Bergen: Fagbokforlaget. Nerdrum, P. (2011) Om empati. I: Lippe, A. L. v. d., & Rønnestad, M. H. (2011). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk: 55-74, 19s. Nilsson, B. (2010). Saknadens ton i ensamhetens melodi - ensamhet hos personer med allvarlig psykisk ohälsa. Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå Lund: Studentlitteratur: (pp. S ). 20s. Paris, J. (2010). Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i behandlingen. Suicidologi, 15(1), s. 21

24 Pedersen, I., & Olsen, C. (2011). Grønn omsorg og samhandling med dyr for bedring i psykisk helse Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget: (pp. S. [147]-161.) 14s Rydelund, K.(2010) Hopp och hoppløshet. Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå (pp. S ) Lund: Studentlitteratur 18s. Seikkula, J. (2000). Åpne samtaler. [Oslo]: Tano Aschehoug. Kap , Kap , 30s Skauli, G. Ø.(2007): Modell for klientrettet og resultatstyrt praksis. Kap 7 i: Ulvestad, A.K., Henriksen, A.K., Thuseth, A. G., Fjeldstad, T.(red): Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Sommerfeldt, B., & Skårderud, F. (2009). Hva er selvskading? Tidsskrift For Den Norske Lægeforening: Tidsskrift For Praktisk Medicin, Ny Række, 129(8), s. Spigset, O. (2007): Legemidler ved psykiske sykdommer. I: Noreng, H. og O. Spigset (red) Legemidler og bruken av dem. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Starrin, B. (2007): Empowerment som livsinnstilling - kan vi lære av Pippi Langstrømpe? Kap 5. I: Askheim, O. P. & Starrin, B. (red.): Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. 12s. Sundet, R. (2007) Brukerperspektivet og den terapeutiske relasjon - betydningen for terapeutisk arbeid. Kap 18 i : Ulvestad, A.K., Henriksen, A.K., Thuseth, A. G., Fjeldstad, T.(red): Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Sundet, R. (2010) Veiledning som distansert medleverskap en parasitts bekjennelser. Kap. 6 i Karlsson. Oterholt (red.) Fenomener i faglig veiledning. Oslo: Universitetforlaget: , 13 s. Sølvberg, H. A. (2011). Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende: samtalegruppen som frigjørende redskap. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 9. Samtalegrupper som mentalhygienisk redskap s. Tuseth, Anne-Grethe (2007): Med 40 års klinisk forskning som veiviser. I: Ulvestad, A. K., Henriksen, A.K., Thuseth, A. G., Fjeldstad, T.(red): Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk: s. Ulberg, L. (2004): Botilbud med oppfølging. I: Thyness, P. (red.). (2004). Boligsosialt arbeid. Oslo: Kommuneforlaget: s. Van Weert, J.C.M. et al. (2005).Effects of snoezelen, integrated in 24 h dementia care, on nurse-patient communication during morning care. Patient Education and Counseling. 58: s. 22

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Fagplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2010 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Pensumlitteraturen er revidert for studieåret

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.] Emnekode: PSYD 6100 Emnenavn: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid (30 sp) Studieår: 2015/2016 Kull: 2015 deltid Semester: Høst 2015 Studieprogram: Videreutdanning i Psykisk helsearbeid (Kjeller)

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emne MHVTP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting:

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid

Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid Fagplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2006 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005 Etter rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke-, utdannings-

Detaljer

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker 1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,

Detaljer

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006.

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006. MODULPLAN Modul 9: Fagutvikling i sykepleie Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2006 Studieåret 08-09 Modulansvarlige: Beate André Kari Hauge MODUL 9: FAGUTVIKLING I SYKEPLEIE

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Fagplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2009 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Denne utgaven er publisert 7. juli 2009. Med

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser FS kode RUSPSYKL Studiepoeng 15 Dato for etablering 16.01.2014 NOKUT akkreditert Ikke aktuelt Sist revidert 16.01.2014 Innledning Høgskolen i Hedmark har

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid. 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid. 60 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Fagplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2008 Høgskolen i Oslo Avdeling for sykepleierutdanning Godkjent i Avdelingsstyret 02. april 2008 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi

Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Studieplan for videreutdanning i Kunnskapsbasert Ergoterapi Modul 1: Søk etter kunnskap - 5 studiepoeng/ects Modul 2: Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap 5 studiepoeng/ects Program for ergoterapeututdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer