BIBELENS SYN PÅ HELLIGÅNDEN

Transkript

1 BIBELENS SYN PÅ HELLIGÅNDEN Vår bekjennelse om å tro på en treenig Gud indikerer at vi oppfatter Den hellige ånds natur og vesen på samme måte som vi oppfatter Faderen og Sønnen. Det betyr nødvendigvis at han ikke er en ånd på linje med våre ideer om spøkelser eller immaterielle vesener. Han kan heller ikke bare være et bibelsk litterært grep for å beskrive Guds kraft. Han må være like personlig og virkelig som guddommens to andre medlemmer. Bibelen forteller oss en god del om Den hellige ånd, og identifiserer ham som den tredje personen i den treenige guddommen. Skriften er også med på å tegne et bilde av hans personlighet og natur. Vi må likevel ikke miste av syne at vi her snakker om emner vi mennesker ikke fult ut kan forstå. Dybden og rekkevidden av Guds natur og person overgår all menneskelig forstand. Vi er derfor nødt til å slå oss til ro med at det er enkelte ting vi bare vil forstå stykkevis og delt, inntil vi får anledning til å granske det sammen med Gud i evigheten. På samme måten som vi kan male et bilde av et eple ut fra en grundig beskrivelse av det, kan vi nok male et bilde av Den hellige ånd ut fra bibelens beskrivelser av ham. Vi kan derimot ikke spise bildet av eplet og påstå at vi dermed har smakt på det. Like lite kan vi tro at vår menneskelige beskrivelse av Den hellige ånd på noen måte definerer, eller begrenser ham. Det vil alltid være et menneskes ufullkomne og ufullstendige beskrivelse av et guddommelig mysterium. Hva sier så Bibelen om Den hellige ånd? Personen Den hellige ånd Noe av det første vi kan merke oss er at Bibelen ikke refererer til Den hellige ånd som en upersonlig kraft, men som en person. Beskrivelsene Bibelen gir vitner om at han er en person som utforsker alle ting, også dybdene i Gud, i som lærer oss, ii leder oss, iii og går i forbønn for oss. iv Han beskrives også som en person som vi kan spotte, v stå imot, vi forvolde sorg, vii og lyve for. viii Dessuten har han sin egen vilje. ix Alle disse egenskapene vitner ikke om upersonlig kraft eller innflytelse, men om en person. Noen av de sterkeste indikasjonene på at Den hellige ånd er en person, er Jesu egne utsagn om ham. Når Jesus forklarte disiplene sine om Den hellige ånd som skulle komme i stedet for ham selv, refererte han stadig til Ånden som en person. «Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere, og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom» x, sa Jesus. Og videre: «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han

2 hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» xi Som en person har Den hellige ånd også en personlighet, og Bibelen knytter hans personlighet til det arbeidet han utfører for Gud. Viktigheten av dette arbeidet ser vi kanskje klarest i forbindelse med Jesu Kristi liv og virke, fordi Jesus Kristus og Den hellige ånd var uløselig knyttet til hverandre. xii Menneskesønnen Jesus ble unnfanget av Den hellige ånd, xiii og som voksen ble han døpt av Ånden. xiv Deretter ble han ledet av Ånden, xv utførte sine mirakler ved Ånden, xvi og når han på Golgata til sist gav seg selv som et lyteløst offer for Gud, var dette også i kraft av Ånden. xvii Ja, Den hellige ånd var sågar involvert i Jesu Kristi oppstandelse. xviii Vi kan derfor trygt si at Menneskesønnen Jesus var helt fylt og omgitt av Den hellige ånd, og at dette var en av Den hellige ånds oppgaver. Slik var det opprinnelig med oss mennesker også. Vi ble skapt til å ha del i den samme fylde av Den hellige ånd som Jesus erfarte, men etter syndefallet ble dette forholdet ødelagt. xix Derfor fortsatte Den hellige ånd sitt arbeid for og med oss mennesker som en utøvende aktør i Guds frelsesplan. En av de første nye oppgavene til Den hellige ånd etter syndefallet var å gå i rette med den falne menneskehet. xx Dette er en oppgave han fremdeles utfører, idet han viser verden hva som er synd, rett og dom. xxi Opp gjennom bibelhistorien leser vi således om hvordan Herrens Ånd kunne komme over mennesker, og om hvordan den ledet dem til å forkynne Herrens ord, både til Guds- og verdens folk. xxii Men selv om Den hellige ånd har vært til stede og virksom her på jorden helt siden skapelsen, xxiii er det i Det nye testamente at vi begynner å få et mer utfyllende bilde av Den hellige ånds virke. Etter at Jesus fór opp til himmelen opplevde menigheten Åndens nærhet på en sterk og eksplosiv måte. I Apostlenes gjerninger alene, nevnes han mer enn 50 ganger. Dette er helt i tråd med Jesu forsikringer om at de troende ikke skulle etterlates alene når han gikk fra dem. Han forsikret dem om at Den hellige ånd ville komme for å trøste og styrke dem, og Åndens nærvær og kraft ville sette dem i stand til å utføre større mirakler enn de Jesus hadde utført når han var iblant dem. xxiv Men dette skulle ikke skje før Jesus var herliggjort hos Faderen. xxv Dette vendepunktet i Den hellige ånds nærvær og virke hadde profeten Joel talt om flere hundre år tidligere, xxvi og den første gangen dette fant sted var på Pinsefestens dag. xxvii Da ble Den hellige ånd utøst over disiplene som i lang tid hadde søkt Gud i inderlig bønn, og det er først etter dette at hans rolle for de troende begynner å bli mer åpenbar. xxviii

3 Den hellige ånds virke Han driver de troende til å vitne. Fra å være en forskremt fryktsom flokk av vaklende troende, leser vi om hvordan Den hellige ånd drev disiplene til å stå åpent frem med sin tro. Under trusler om forfølgelse og død, kunne de ikke annet enn å fortelle og forkynne med frimodighet om den oppstandne Jesus Kristus, Frelseren som kalte verden til omvendelse og liv. xxix Dette hadde Jesus selv profetert for dem, idet han lovet dem at Ånden skulle lære dem hva de skulle si, slik at det ikke var de selv som talte, men deres himmelske Fars Ånd som talte i dem. xxx Han kaller til omvendelse og leder til tro. Når Den hellige ånd driver den troende til å vitne om sin tro, virker Ånden også på tilhøreren. Han veileder dem som tar imot frelsen i Jesus Kristus til den fulle sannhet, og minner dem på Jesu lære. xxxi Han utruster den troende og menigheten. Ånden skal bo i de troende, xxxii og vil utruste dem med forskjellige åndelige nådegaver. Noen utrustes for eksempel til å forkynne visdom, andre å meddele kunnskap. Tro og helbredelse gis også ved Ånden, så vel som kraft til å gjøre mektige gjerninger, samt tale og tolke profetier og tungetale. xxxiii På denne måten utruster Den hellige ånd menigheten med profeter, evangelister, hyrder og lærere, slik at Kristi legeme, menigheten, kan bygges opp. xxxiv Han leder menigheten. Den hellige ånd har også en utrustende rolle for menigheten kollektivt. Selv om Ånden ble utøst over den enkelte troende hadde han også en effekt på den samlede skare av troende. Etter at Den hellige ånd hadde fylt dem var de troende ett i hjerte og sinn, noe som bidro til at vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse ble forkynt med stor kraft, og at skaren av troende opplevde en eksplosiv vekst. xxxv Den hellige ånd ledet også menigheten og den enkelte troende i sitt arbeid med å spre vitnesbyrdet til nye troende. xxxvi Han helliggjør Guds folk. Det er Den hellige ånd som helliggjør Guds folk, og innvier de troende til lydighet og til å bli renset med Jesu Kristi blod. xxxvii Han frembringer Åndens frukter som kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse i den troendes liv. Han bringer gjenfødelse og fornyelse. xxxviii Som vi ser forteller Bibelen oss en hel del om oppgavene til Den hellige ånd, både i Jesu Kristi liv og virke, samt i våre liv. Når det gjelder detaljer om Åndens natur, derimot, forholder Bibelen seg i all hovedsak taus. Ut over det at han refereres til som en person, med personlige kjennetegn og egenskaper, er det lite å bygge våre antagelser på. Den hellige ånds guddommelighet Ett aspekt av Åndens natur er likevel åpenbart. Bibelen lærer ikke bare at Den hellige ånd er en person, men identifiserer ham som Gud på lik linje med Faderen og Sønnen. Han er Gud. Dette ser vi blant annet i Johannes 14:16 hvor Jesus lover å sende «en annen talsmann» (allon parakléton). Uttrykket som er brukt her er interessant av to grunner. For det første betyr allon ikke bare en annen, men en annen av samme slag. Det vil si at Jesus ikke bare sa

4 at han ville sende en annen i sitt sted, men at han ville sende en som var lik ham selv. Og ettersom Jesus var Gud, xxxix ville det si at denne andre også var Gud. For det andre styrkes og bekreftes denne antakelsen i fortsettelsen av Jesu utsagn, idet han refererer til Den hellige ånd som parakléton. Dette uttrykket er et rettslig begrep, og betyr [en som står] ved siden, rådgiver, advokat, eller talsmann, og hen speiler på forsvarerens rolle i en rettssak, hvor han taler den anklagedes sak. Dette er den samme benevnelsen Jesaja brukte i sin profeti om Jesus, og som Johannes senere bruker for å beskrive Jesu rolle for oss hos Faderen. xl Den hellige ånds virke som talsmann kan således oppfattes som en forlengelse av den rolle Jesus hadde her på jorden. Denne todelingen av det guddommelige embete som talsmann kommer tydelig frem i Pauli brev til Romerne, hvor han i det åttende kapittel først refererer til Åndens forbønnstjeneste for oss, for like etter å referere til Jesu forbønnstjeneste for oss hos Faderen. xli Vi kan derfor konkludere at etter Jesu Kristi herliggjørelse er han nå vår talsmann hos Gud Faderen, mens Den hellige ånd er vår talsmann her på jord. Det er således et guddommelig embete Den hellige ånd holder, som viser at han i sannhet er Gud. Jesu egne uttalelser plasserer også Den hellige ånd i guddommen. Klarest kommer dette fram idet Jesus gir disiplene misjonsbefalingen, og ber dem døpe nye disipler i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. xlii De tre er likestilt. De er alle Gud. I tillegg vitner Bibelen utallige ganger om Den hellige ånds guddommelighet. For det første kalles han Hellig, xliii og det forsikres at han er Guds og Jesu Ånd. xliv Når Ananias og Saffira løy for Den hellige ånd, løy de for Gud. xlv Det kostet dem livet, men Bibelen forteller oss også at det er Ånden som gjør levende. xlvi Dessuten forteller Bibelen oss at han er sannhet, xlvii visdom, xlviii allvitende, xlix allestedsnærværende, l allmektig, li og evig. lii Alt dette er egenskaper som vitner om Den hellige ånds guddommelighet, på lik linje med Faderen og Sønnen. Konklusjon Om vi avslutningsvis skulle sammenfatte hva vi her har sett på angående bibelens lære om Den hellige ånd, kan vi slå fast at den lærer at han er en person, og ikke bare Guds kraft og innflytelse. Hans personlighet er knyttet til hans virke for Gud og mennesker. Han søker og har all kunnskap, og han lærer og leder Guds folk. Dessuten nærer han følelser, og handler etter sin frie vilje. liii Han var uløselig knyttet til Jesu liv og virke, og Jesu himmelfart markerte et vendepunkt i Åndens tilstedeværelse og virke her på jord. Han overtok Jesu oppgave som vår talsmann her på jorden, kaller oss til omvendelse, og viser verden hva som er synd, rett og dom. Dessuten er han involvert i den troendes og menighetens kristne liv. Han driver dem til å vitne om frelsen i Jesus Kristus, og utruster dem til denne oppgaven. Han leder menigheten, og helliggjør Guds folk.

5 Videre gjør Bibelen det klart at Den hellige ånd er Gud, På lik linje med Gud Fader og Gud Sønn, har Gud Den hellige ånd del i de samme guddommelige egenskaper og oppgaver. Kanskje oppleves en slik studie liv av Den hellige ånd teknisk, kjedelig og uten betydning, men ofte kan vi komme i skade for å tenke på Den hellige ånd som den, i stedet for som ham. Vi sier at den er noe vi kristne må ha, mens vi kanskje heller burde være mer opptatt av at han får mer av oss. Kanskje kan han da få utrettet mer av sitt verk i oss? Glenn Tore Storvollen 1 1 Kor 2: Neh 9:20, 30 3 Salm 143:10 4 Rom 8:26 5 Mar 3:29 6 Salm 106:33; Apg 7:51 7 Jes 63:10; Ef 4:30 8 Apg 5: Kor 12:11 10 Joh 16:7, 8 (uthevingene er mine) 11 Joh 17:13-14 (uthevingene er mine) 12 Jes 11:2 13 Matt 1: Mar 1: Luk 4:1 16 Matt 12:28 17 Heb 9:14 18 Rom 8:11; 1 Pet 3:18 xix 1 Kor 3:16; Rom 5:12 xx 1 Mos 6:3 xxi Joh 16:8 xxii 1 Sam 11:6; 19:23; 2 Krøn 15:1; 20:14; 2 Pet 1:21; Dan 4:8-9, 18; 5:11, 14 xxiii 1 Mos 1:2 xxiv Joh 14:12-31 xxv Joh 7:39; Apg 2:33 xxvi Joel 3:1-5 xxvii Apg 2:17-21

6 xxviii Apg 2 og 3 (egentlig hele Apostlenes gjerninger!) xxix Apg 4:20, 31 xxx Matt 10:19-20 xxxi Joh 14:26; 16:13; Åp 2:7, 11, 17, 29; 3:6, 13, 22 xxxii 1 Kor 6:19; Rom 8:9 xxxiii 1 Kor 12:4-31 xxxiv Ef 4:11-13; Apg 9:31; Ef 2:22 xxxv Apg 4:32; 2:41, 47 osv. xxxvi Apg 13:2, 4, 9; 16:6-7; 20:28 osv. xxxvii 2 Tess 2:13; Esek 36:26-27; Gal 5:22-23; 1 Pet 1:2 xxxviii Titus 3:5 xxxix Jes 9:6; Joh 1:1-4, 10, 14; 8:58; 14:6; 20:28; Kol 1:16; 2:9 xl Jes 9:6; Joh 14:16, 26; 15:26; 16:7; 1 Joh 2:1 xli Rom 8:26, 34 xlii Matt 28:19 xliii Dan 4:8, 9, 18; 5:11; Matt 1:18, 20 osv. Åndens hellighet er åpenbart i selve navnet Den hellige ånd, som forekommer et åttitals ganger i Bibelen. Med unntak av de fire referansene i Daniels bok, er de alle å finne i Det nye testamente. xliv 1 Kor 6:11; Apg 16:7 xlv Apg 5:3, 4, 9 xlvi Joh 6:63; Rom 8:2 xlvii 1 Joh 5:6 xlviii 1 Kor 2:11 xlix 1 Kor 2:10 l Salm 139:7 li Luk 1:35-37 lii Heb 9:14 liii 1 Kor 12:11 At Den hellige ånd handler i harmoni med Faderen og Sønnen vil ikke si at han ikke har fri vilje. På lik linje med Jesus i Getsemane (og oss i dag) velger han om han vil utøve sin frihet til å gå sin egen vei, eller underlegge seg Guds vilje. liv Verk som er konsultert i denne studien er, foruten Bibelen: Fernando L. Canale: Doctrine of God, Handbook for Seventh-day Adventist Theology, Commentary Reference series, Review and Herald Publishing House, Hagerstown, MD. Morris L. Venden: Your Friend, The Holy Spirit, Pacific Press Publishing Association, Boise, Idaho Richard Rice: The Reign of God, Andrews University Press, Berrien Springs, Michigan. Seventh-day Adventists Believe,Ministerial Association General Conference of Seventh-day Adventist