Boliger for eldre kommunale strategier Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boliger for eldre kommunale strategier Sluttrapport"

Transkript

1 STF 22 A97568 Gradering: Åpen Boliger for eldre kommunale strategier Sluttrapport SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Desember 1997

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Boliger for eldre kommunale strategier Sluttrapport FORFATTER(E) Eli Støa OPPDRAGSGIVER(E) Den Norske Stats Husbank RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A97568 Åpen Solveig Kornstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) P\eldrebo\sluttrapport Eli Støa Dag Kittang ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) STF22 A Dag Kittang, forskningssjef SAMMENDRAG Sluttrapporten fra prosjektet Boliger for eldre kommunale strategier omfatter to hoveddeler: I del I presenteres casestudier av fem boligprosjekter i Trondheim hvor det bor en stor andel eldre. Tre av disse er nybyggingsprosjekter og to er ombyggingsprosjekter. Rammebetingelser, virkemiddelbruk, fysisk utforming, beboersammensetning og beboernes egne holdninger til boligen beskrives og drøftes. Det er også gjennomført intervjuer med utbyggere, eiendomsmeglere og helse- og omsorgspersonale. Synspunkter fra disse gruppene på problemstillinger knyttet til boliger for eldre presenteres. Avslutningsvis oppsummeres hvilke særlige utfordringer en står overfor når det gjelder nybygging av gode og tjenlige boliger for eldre og ombygging og tilrettelegging av eksisterende boliger. I del II foreslår vi en rekke offentlige strategier og virkemidler som vi tror kan bidra til å møte utfordringene nevnt i del I. Forslagene tar utgangspunkt i de fem casestudiene, men er også basert på diskusjoner innad i referansegruppa og på en brukerkonferanse som ble gjennomført i Trondheim i juni Her deltok representanter fra private utbyggere, eiendomsmeglere, beboere, arkitekter, kommunen, Husbanken, forskningsmiljøer og undervisning. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Arkitektur Architecture GRUPPE 2 Omsorg Care EGENVALGTE Bolig Dwelling

3 I N N H O L D I N N H O L D 1 I N N L E D N I N G 3 S A M M E N D R A G 7 D E L I: F E M B O L I G P R O S J E K T E R F O R E L D R E I T R O N D H E I M U T V A L G O G M E T O D E N Y B Y G G I N G S P R O S J E K T E R 2.1. Siriusveien Terrasser Birkehaug Seniorboliger Zion Borettslag Utfordringer O M B Y G G I N G S P R O S J E K T E R 3.1. Klostergata Rosenborg Borettslag Utfordringer A N D R E A K T Ø R E R 4.1. Utbyggere og eiendomsmeglere Helse- og omsorgstjenesten 51 D E L II: O F F E N T L I G E S T R A T E G I E R O G V I R K E M I D L E R E T O F F E N T L I G A N S V A R S O M R Å D E 5.1. Boligpolitisk målsetning Strategier og virkemidler S A T S I N G S O M R Å D E R 6.1. Lokalisering av nye prosjekter Boligkvaliteter Tilgjengelighet i eksisterende bebyggelse 67 L I T T E R A T U R 71 VEDLEGG 1: TABELLER VEDLEGG 2: SPØRRESKJEMA VEDLEGG 3: BRUKERKONFERANSEN Boliger for eldre kommunale strategier 1

4 Boliger for eldre kommunale strategier 2

5 I N N L E D N I N G I 1994 ble det ved SINTEF Bygg og miljøteknikk gjennomført et forprosjekt med tittelen "Eldreomsorg og boligpolitiske utfordringer" med støtte fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Prosjektet innebar en gjennomgang av problemstillinger og utfordringer knyttet til de eldres boligsituasjon med utgangspunkt i en analyse av situasjonen og utfordringene i Trondheim. Rapporten fra dette prosjektet slo blant annet fast at 60% av alle over 70 år i Trondheim bor i boliger over 2 etasjer uten heis, eller i boliger med beboelsesrom i flere etasjer uten heis. Dette sammen med en stor forventet økning i antall eldre de neste årene understreker behovet for å øke tilbudet av boliger som er tilpasset eldre beboere med pleie- og omsorgsbehov. Forprosjektet trakk videre opp rammene for forskningsprosjektet "Boliger for eldre - kommunale strategier" som ble startet i 1995, med finansiering fra Den norske stats husbank. Gjennom studier og en systematisk evaluering av aktuelle og representative boligprosjekter spesielt rettet mot eldre beboere, ønsket en å bedre grunnlaget for utvikling av offentlige virkemidler som kan medvirke til å fremme mer privat initiativ i arbeidet med å styrke boligmarkedets tilbud av tilpassede boliger for eldre. Det siktes her hovedsakelig til økonomiske og juridiske virkemidler, samt kunnskapsutvikling og informasjonsarbeid. Det ble valgt ut tilsammen fem boligprosjekter, - to utbedringsprosjekter og tre nybyggingsprosjekter: Klostergata 72, Rosenborg Borettslag, Siriusveien Terrasser, Birkehaug Seniorboliger og Zion Eldreboliger. Både Trondheim kommune, boligkooperasjonen, private institusjoner og private utbyggere er representert på byggherresiden. Prosjektene representerer også et forholdsvis bredt spekter når det gjelder eieform, organisering, fysisk utforming (grad av tilrettelegging), og beboersammensetning. I tillegg til en omfattende datainnsamling om faktiske forhold knyttet til utbyggingsprosessen, økonomi, beliggenhet m.m, er det foretatt en spørreundersøkelse i tre av områdene og gjennomført intervjuer med flere av beboerne. I del I gis en beskrivelse av boligprosjektene, samt av resultater når det gjelder beboersammensetning, fysisk utforming og beboernes egne holdninger til boligen sin og til boligtilpasning. Vi skiller her mellom nybyggingsprosjekter og ombyggingsprosjekter og skisserer avslutningsvis det vi ser som de viktigste utfordringene for hver av disse kategoriene. Hovedtyngden av datainnsamlingen for prosjektene skjedde i De viktigste resultatene refereres i teksten. Forøvrig vises det til tabeller basert på tall fra folkeregisteret og fra spørreundersøkelsen i vedlegg 1. I tillegg til studier av boligprosjektene, er det gjennomført en rekke intervjuer av representanter for utbyggerne, eiendomsmeglere og representanter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En sammenfatning av disse intervjuene gis også i del I. I del II konkluderer vi med hvilke strategier og virkemidler vi mener det offentlige bør fokusere for å møte utfordringene nevnt i del I. Punktene som nevnes har vært drøftet på en brukerkonferanse arrangert i Trondheim i juni 1997, der det deltok 59 representanter for en rekke ulike aktører: utbyggere, eiendomsmeglere, beboere, interesseorganisasjoner, forskning og undervisning, kommunen (både avd. Byutvikling og Helse og omsorg) og Husbanken. Programmet for konferansen finnes i vedlegg 3. Forskningsprosjektet er gjennomført ved SINTEF Bygg og miljøteknikk, avdeling Arkitektur og byggteknikk i samarbeid med en referansegruppe bestående av: - Spesialkonsulent Anne K. Dogger, Trondheim kommune, Bolig- og byfornyelseskontoret - Overarkitekt Helge Raaen, Trondheim kommune, Bolig- og byfornyelseskontoret Boliger for eldre kommunale strategier 3

6 I N N L E D N I N G - Avdelingsarkitekt Karin Høyland, Husbankens Trondheimsavdeling (t.o.m. november 1996) - Arkitekt Solveig Kornstad, Husbankens Trondheimsavdeling (f.o.m. desember 1996) - Planlegger Marit Sivertsen, Trondheim kommune, Avd. helse og omsorg Prosjektleder ved SINTEF og forfatter av rapporten har vært Eli Støa. Forøvrig har forskningssjef Dag Kittang arbeidet på prosjektet. I arbeidet med deler av intervjuundersøkelsen og evalueringen av fysisk tilrettelegging har det deltatt fire grupper med ergoterapistudenter. Disse har levert følgende prosjektoppgaver på basis av arbeidet de gjennomførte: - "Omsorgsboliger for eldre. Rehabilitering av eksisterende boligmasse" (Klostergata 72), våren "Hvorfor forandre? Synspunkter og forslag til boligutbedring i et eldre borettslag" (Rosenborg Borettslag), våren "Lykken er en terrasse. Bolig for eldre mennesker, - hva er den ideelle boformen?" (Siriusveien Terrasser), våren Fremtidens eldreboliger? Bør fellesarealer prioriteres? (Zion Borettslag), våren 1997 Oppgavene har vært svært nyttige for forskningsprosjektet og er med på å danne bakgrunn for flere av konklusjonene som trekkes. SINTEF engasjerte videre fire arkitektstudenter i arbeidet med å fylle ut og samle inn spørreskjemaer sommeren Den statistiske behandlingen av spørreskjemaene er gjennomført av cand. polit. Arve Østgaard. Det har underveis i prosjektet vært lagt vekt på å informere om arbeidet som har pågått. Den nevnte brukerkonferansen var en viktig del av dette. Til denne konferansen ble det utarbeidet en delrapport med et forslag til offentlige strategier og virkemidler (SINTEF rapport STF22 A97556) og som gikk ut til alle deltakerne på konferansen. I tillegg har det vært publisert tre artikler i Husbankbladet og holdt tre foredrag om prosjektet. Det har også blitt omtalt i en egen artikkel i Adresseavisas bolig-bilag. I tillegg til sluttrapporten blir det utarbeidet en brosjyre med de viktigste konklusjonene fra prosjektet som en tar sikte på skal spres til alle landets kommuner. Definisjon av begreper "Boliger for eldre" er en fellesbetegnelse for alle boliger som er utformet slik at de aller fleste kan bli boende hjemme livet ut. Grovt sett kan vi skille mellom følgende to kategorier: Livsløpsboliger: Alle boliger som oppfyller kravet til livsløpstandard slik det er definert i Byggforsks' planløsningsblad A (1991): "En livsløpsbolig er en bolig man skal kunne bruke i alle faser av livet, også om man blir bevegelseshemmet og avhengig av hjelpemidler som krykker, gåstol eller rullestol. Plassbehov og framkommelighet for rullestol er derfor dimensjonerende for planløsningen." Denne definisjonen ligger også til grunn for Husbankens lånetillegg og tilskudd for tilgjengelighet. Følgende krav stilles til livsløpsboliger: - trinnfri adkomst til boligens inngangsplan - stue, kjøkken, ett soverom, bad/wc og privat uteplass på inngangsnivået (som må være på ett plan) - tilstrekkelig dimensjoner på rommene og forbindelsene mellom dem - terskler på max. 2,5 cm Omsorgsboliger: Denne betegnelsen brukes om livsløpsboliger som kvalifiserer til Husbankens oppstartingstilskudd for omsorgsboliger. Det innebærer at de skal være tilrettelagt for heldøgns omsorg og pleie. Det stilles også krav om at kommunen har fattet vedtak om heldøgns pleie- og omsorgstjenester slik at det kan gis tilbud om dette. Boligene skal klausuleres til brukergruppen. Begge disse definisjonene er knyttet til husbank-finansiering. Mange boligprosjekter for eldre finansieres på andre måter, og for disse Boliger for eldre kommunale strategier 4

7 I N N L E D N I N G eksisterer ingen slik definisjoner. Boliger som har alle rom på ett plan, heis, vaktmestertjeneste o.l. er ikke nødvendigvis en ideell eldrebolig. En vanlig oppfatning er imidlertid at mange eldre også kan fungere godt i en slik bosituasjon. Vår oppfatning er at boliger for eldre må være utformet slik at de i størst mulig grad sikrer beboernes selvhjelpsnivå og trygghetsfølelse. I tillegg til å ha livsløpstandard og være tilrettelagt for å kunne motta omfattende pleie og hjelp, forutsetter dette at det tas hensyn til at mange eldre i perioder har generelt nedsatt mobilitet. Boligene bør derfor: være utformet og organisert slik at de stimulerer til nabokontakt og utvikling av sosiale nettverk i nærmiljøet (gjennom f.eks. fellesareal inne og ute) ha en slik beliggenhet at beboerne kan nå service, butikk, bank osv uten å være avhengig av egen bil. Boliger for eldre kommunale strategier 5

8 I N N L E D N I N G Boliger for eldre kommunale strategier 6

9 I Gjærevoll-utvalgets innstilling som kom i 1992, ble det slått fast at de eldre selv har ansvaret for å tilrettelegge sin egen boligsituasjon. Dette forutsetter to forhold: at det finnes nok boliger der det er mulig å bli boende med stort pleie- og omsorgsbehov at tjenestetilbudet er tilstrekkelig til å gi den enkelte trygghet i eget hjem. Med utgangspunkt i den første av disse utfordringene, har det ved SINTEF Bygg og miljøteknikk vært gjennomført et prosjekt der målet har vært å utvikle offentlige strategier og virkemidler som kan medvirke til å fremme mer privat initiativ i arbeidet med å styrke boligmarkedets tilbud av gode og tjenlige boliger for eldre. Prosjektet "Boliger for eldre - kommunale strategier" har vært gjennomført i samarbeid med Husbanken og Trondheim kommune. Målet har vært å peke på hva det offentlige kan gjøre for å stimulere til økt privat aktivitet når det gjelder: å oppnå et større og mer variert tilbud av nye boliger tilpasset eldre beboere ombygging og tilrettelegging av eksisterende boliger slik at de som ønsker det, kan bli boende hjemme også når de blir bevegelseshemmet og/eller får behov for utstrakt grad av pleie- og omsorg Forslagene til strategier og virkemidler tar utgangspunkt i en undersøkelse av fem aktuelle boligprosjekter i Trondheim kommune fra de siste årene: Tre nybyggingsprosjekter og to ombyggingsprosjekter. Fem boligprosjekter for eldre i Trondheim De fem boligprosjektene omfatter de tre nybyggingsprosjektene Siriusveien Terrasser, S A M M E N D R A G Birkehaug Seniorboliger og Zion Borettslag og de to ombyggingprosjektene Klostergata 72 og Rosenborg Borettslag. Felles for prosjektene er at det bor en stor andel eldre i alle områdene. Prosjektene representerer forøvrig et bredt spekter når det gjelder utbyggingsform, byggherre, eieform, fysisk utforming, grad av tilrettelegging og beboersammensetning. Nybyggingsprosjekter Siriusveien Terrasser består av 52 leiligheter i to terrasseblokker. Det ble bygget i 1995 og prisene varierte fra kr De fleste beboerne er ektepar i 60 årsalderen med god helse og økonomi. De kom stort sett flyttende fra enebolig eller rekkehus, og mange er i fullt arbeid. Bare to av til sammen 88 beboere er brukere av offentlige hjemmehjelpstjenester, fire oppga at de brukte gåhjelpemidler (én i rullestol), mens ca. 20% av de spurte svarte at de hadde problemer enten med å bevege seg i trapper eller utendørs. Siriusveien Terrasser ligger på Stubban, 5-6 km sør for Trondheim sentrum. Det er forholdsvis lang vei til butikker, kollektivtransport o.l. Leilighetene er på ett plan m/heis og parkeringskjeller. De har ikke livsløpstandard pga terskler, små toalett og trinn opp til terrassene. I følge beboerne gjør dette ikke leilighetene mindre attraktive. For dem var sol og utsikt like viktig som god tilgjengelighet. Det er én felles uteplass ved adkomsten til hver av blokkene, men ingen felles innendørs oppholdsrom. Det er også dårlig visuell kontakt mellom private områder og felles adkomst og uteplass. Spørreundersøkelsen blant beboerne viser at den sosiale aktiviteten beboerne imellom her er mindre enn i Birkehaug Seniorboliger. Dette har imidlertid liten negativt innvirkning på holdningen til bomiljøet som er udelt positiv. Birkehaug Seniorboliger ble bygget i 1995 og består av 53 leiligheter i fire svalgangsblokker Boliger for eldre kommunale strategier 7

10 S A M M E N D R A G som ligger rundt et felles tun. Prisene varierte fra kr Beboersammensetningen her er omlag den samme som i Siriusveien Terrasser, når det gjelder alder, økonomi, tidligere bolig osv. Også antallet mottakere av hjemmehjelpstjenester, brukere av gåhjelpemidler og andelen med funksjonsprosblemer er tilsvarende. Samtaler med beboerne indikerer imidlertid at beboerne som flyttet til Birkehaug hadde til dels andre begrunnelser for valget av bolig enn de som flyttet til Siriusveien. Flere på Birkehaug hadde bodd innenfor samme nærmiljø tidligere, mens de i Siriusveien i større grad kom flyttende fra hele byen. På Birkehaug betydde beliggenheten i byen og i forhold til friområder mye, mens i Siriusveien var det først og fremst selve boligformen (terrassehusleiligheten) som trakk. Birkehaug Seniorboliger ligger på Lade, ca. 4 km øst for Trondheim sentrum. Det er også her forholdsvis stor avstand til butikker og kollektivtransport. Beboerne er likevel svært godt fornøyd med beliggenheten fordi de har kort vei til friområder og fordi mange hadde tilknytning til nærmiljøet fra før. Boligene på Birkehaug har heis, parkeringskjeller og livsløpstandard. Leilighetene har adkomst fra en åpen svalgang som vender mot et felles tun. I tillegg er det felles oppholdsrom i kjelleren. Det sosiale miljøet på Birkehaug er svært aktivt. 60% oppgir at de har daglig kontakt med naboen. Også her gir beboerne uttrykk for at de trives svært godt i bomiljøet. Zion Borettslag består av 14 omsorgsboliger som inngår i et større prosjekt med til sammen 59 nye enheter og 15 sykehjemsplasser. Det stod ferdig i 1996, og ble bygget gjennom et samarbeid mellom Trondheim kommune og Stiftelsen Zion sykehjem. Innskuddet på leilighetene var på kr I tillegg kommer en husleie på kr pr. mnd. Borettslaget er forbeholdt beboere over 67 år med omsorgsbehov eller behov for tilrettelagt bolig. De fleste er enslige kvinner over 80 år, og over halvparten mottok hjemmehjelpstjenester ved innflyttingstidspunktet. Å flytte i så høy alder er en påkjenning både fysisk, sosialt og følelsesmessig. Lokaliseringen nær eldresenter med kafé, vinterhage og helsepersonell gir imidlertid stor grad av trygghet for beboerne. Det er gangavstand til butikker og kollektivtransport, men denne er i største laget for mange. Halvprivate og halvoffentlige arealer som svalganger, kafeteria, utendørs fellestun, vinterhage o.l. skaper muligheter for sosialt liv for beboere som til dels har forholdsvis store funksjonsproblemer. Utfordringene når det gjelder nybyggingsprosjektene er ulike når det gjelder det vi kan kalle seniorbolig -prosjekter og omsorgsboliger. Dette har sammenheng med at målgruppene er ulike. For de to førstnevnte områdene er utfordringene særlig knyttet til at kvaliteter som lokalisering nær ulike servicetilbud, fysisk tilgjengelighet og tilgang på fellesarealer ikke er tilstrekkelig tilgodesett og er heller ikke i særlig etterspurt. En kan stille spørsmål ved om disse områdene vil være brukbare for de samme beboerne om år. For omsorgsboligene er problemstillingene noe annerledes. Her er behovene for trygghet, fellesskap og fysisk tilgjengelighet ivaretatt i og med samlokaliseringen med sykehjemmet og eldresenteret. Utfordringene her er mer knyttet til at vi har en ensidig beboersammensetning med et høy aldersgjennomsnitt. Hvilke konsekvenser dette får for driften av borettslaget og det sosiale miljøet er litt tidlig å si. Samlokaliseringen har gitt anlegget et visst institusjonspreg, og skapt uklare grenser mellom boligene og sykehjemmet. Dette har muligens begrenset beboernes opplevelse av å bo i en selvstendig bolig. Ombyggingsprosjekter Rehabiliteringen av de kommunale utleieboligene i Klostergata 72 foregikk i og omfattet installasjon av tre heiser, tilrettelegging Boliger for eldre kommunale strategier 8

11 S A M M E N D R A G av utvendig adkomst og utbedring av fire leiligheter til livsløpstandard. Prosjektet ble finansiert som et prøveprosjekt bl.a. gjennom Husbankens omsorgsboligtilskudd. De fleste beboerne her er enslige kvinner over 60 år. 36% av dem mottar hjemmehjelpstjenester Leilighetene i Klostergata 72 er alle på 47m2. De gir dermed ikke en fullgod livsløpstandard etter Husbankens normer, men er likevel vurdert som akseptable. Det finnes heller ikke felles oppholdsrom i blokken (noe som egentlige er et krav når boligene er mindre enn 55m2). De leilighetene som ennå ikke er utbedret, vil bli det så snart de blir ledige eller når behovene hos beboerne endrer seg. Det ble gitt dispensasjon fra Husbankens krav om at alle leilighetene skulle tilrettelegges før utbetaling av tilskuddet for å skåne beboerne. Rosenborg Borettslag ble rehabilitert i Prosjektet omfattet først og fremst en teknisk og fasademessig utbedring. Nye husbanklån medførte 42% økning i husleien. 60% av andelshaverne er over 50 år. En stor andel av de eldste beboerne er enslige kvinner. 20% av beboerne over 60 år oppgir at de har funksjonsproblemer og nesten 30% bruker gåhjelpemidler. Borettslaget er dårlig tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det er imidlertid svært få eldre beboere som kunne tenke seg å flytte fra området av den grunn. Mange gir uttrykk for at de føler en sterk tilhørighet til området og ikke kan tenke seg å bo andre steder. Nærheten til byen, til butikker, friområder og eldresenter bidrar også til at dette oppleves som et godt sted å bo for mange eldre. Det ble forsøkt gjennomført et heisprosjekt i en av blokkene med støtte fra Husbanken, men beboerne stemte mot forslaget. Årsakene til dette lå både i økonomiske forhold, men også i en generell skepsis mot verdien av heis. Utfordringene når det gjelder ombyggingsprosjektene vil variere med eieformen på boligene. Mens Klostergata 72 har en kommunal eier som både foretar beslutninger og står for gjennomføringen av prosjektet, er Rosenborg Borettslag avhengig av flertall i generalforsamlingen. I tillegg har sistnevnte en mer sammensatt beboergruppe. Sannsynligheten for konkurrerende interesser er derfor større. Det ligger store utfordringer i å få til heisprosjekter i eldre borettslag. Utfordringene ligger på den økonomiske og tekniske siden, så vel som på den holdningsmessige hos beboerne selv. Få av de eldre på Rosenborg var interessert i å gjøre noe aktivt for å bedre tilgjengeligheten slik at de kunne bli boende lengst mulig i området, til tross for at de ikke ønsket å flytte. Oppsummering av boligundersøkelsene Følgende momenter bør trekkes fram som særlig interessante når det gjelder den private utbyggingen og ombyggingen av boliger for eldre: Målgruppen for nye boligprosjekter for eldre på det private markedet er først og fremst friske ektepar i års alderen og skiller seg dermed fra kjøperne av omsorgsboliger Den første gruppen flytter for å få et enklere hverdagsliv og mer fritid og ikke først og fremst for å kunne bli boende den dagen de evt. får store pleie- og omsorgsbehov De er positive til kvaliteter som en ikkebilbasert lokalisering, livsløpstandard og fellestilbud, men det som teller minst like mye er tilhørighet til området, sol, utsikt og pris Mange ser det å ha parkeringskjeller, heis og alle rom på ett plan som en tilfredsstillende tilgjengelighet, selv om boligen mangler livsløpstandard. Det er derfor ingen selvfølge at nye boligprosjekter rettet mot eldre kjøpere har livsløpstandard Det er store variasjoner i graden av nabokontakt områdene imellom. Dette kan blant annet skyldes den fysiske organiseringen av bebyggelsen Boliger for eldre kommunale strategier 9

12 S A M M E N D R A G Eldre beboere i eksisterende boliger er skeptiske til verdien av å installere heis for å bedre tilgjengeligheten Offentlige strategier og virkemidler De offentlige strategiene og virkemidlene må både være rettet mot nybygging av velegnede boliger og ombygging og tilrettelegging av eksisterende boliger. Nybygging Både utbyggere og eiendomsmeglere melder om stor interesse i markedet for lettstelte leiligheter på ett plan med heis og parkeringskjeller. Så lenge etterspørselen er der, ligger ikke utfordringen så mye i å bygge nok boliger, som i hvor og hvordan det bygges og til hvilken pris. Tiltak fra det offentliges side for å påvirke det private markedet, må være rettet mot en kjøper- og beboergruppe på mellom 50 og 70 år som ønsker endringer i sin boligsituasjon før det blir en stor påkjenning å enten flytte eller starte opp omfattende ombygginger. Selv om private aktører allerede ser dette som et interessant marked, og selv om det også i dag finnes flere gode prosjekter på markedet, så har virkemidlene foreløpig ikke vært tilstrekkelige til å sikre: at nye boliger fyller alle de kriteriene som kan gjøre det mulig for de fleste å kunne bli boende hjemme livet ut at disse kvalitetene etterspørres av de eldre selv i særlig stor grad Lokalisering av nye prosjekter Det er et mål at nye boliger for eldre er lokalisert slik at beboerne i størst mulig grad kan oppnå: sosial tilhørighet til området nærhet til butikker, service og offentlige funksjoner, kollektivtrafikk og fellesområder nærhet til helse- og omsorgspersonale Det offentlige kan gjennom aktivt planarbeid, økonomiske virkemidler og ulike informasjontiltak sørge for at nye boliger for denne aldersgruppen i størst mulig grad blir lokalisert til ledige tomtearealer som tilfredsstiller de nevnte kriteriene. Det er en forutsetning at kommunene framstår som en samlet enhet utad i spørsmål som angår en styrking av boligtilbudet for eldre. I større kommuner krever dette stor grad av internt samarbeid slik at de ulike avdelingene gir samme svar med utgangspunkt i en overordnet plan for bl.a. lokalisering av nye boligprosjekter. Konkrete tiltak i den enkelte kommune kan være: Kartlegging av aktuelle utbyggingsarealer nær bydels-/tettstedssentre og/eller institusjoner (noe som ofte vil innebære en opprydding i "gamle" reguleringsplaner) Kommunale oppkjøp av egnede tomter som selges videre til private utbyggere mot at boligene som bygges klausuleres til eldre Sikre gjennom reguleringsbestemmelser at aktuelle områder blir bygget ut med boliger som har livsløpstandard Stille krav til private utbyggere, og gjennom utbyggingsavtaler sikre areal til fellestiltak i nærmiljøet Stimulere til at eldre selv kan ta initiativ til og gjennomføre prosjekter (gjennom fortetting, nybygging og ombygging) i etablerte boligområder der de har sine sosiale nettverk. Dette kan gjøres gjennom aktivt informasjonsarbeid, med eksempler på gjennomførte prosjekter, opplysninger om hvor en kan henvende seg for å få hjelp, finansieringsmuligheter osv. Bedring av kollektivtrafikktilbudet for områder der det bor mange eldre Boligkvaliteter Når det gjelder kvaliteten på nye boligprosjekter for eldre, kan vi generelt si at de bør være utformet slik at de i størst mulig grad sikrer beboernes selvhjelpsnivå og trygghetsfølelse. I tillegg til å ha livsløpstandard og være tilrettelagt for å kunne motta omfattende pleie- og omsorgstjenester, forutsetter dette at boligene Boliger for eldre kommunale strategier 10

13 S A M M E N D R A G muliggjør og stimulerer til nabokontakt og utvikling av sosiale nettverk. Siden vi vet at eldre mennesker blir mindre mobile med årene, er det av stor betydning at de har mulighet til å bygge opp og vedlikeholde slike nettverk i nærmiljøet (gjennom f.eks. fellesareal inne og ute, eldresenter, nabolagskafé o.l.). deler av den boligmassen som i dag har dårlig tilgjengelighet. Virkemidler for å oppnå en økning av andelen nye boliger med livsløpstandard kan være: Styrking av Husbankens kvalitetstilskudd for tilgjengelighet Aktiv og bred informasjonsvirksomhet om betydningen av livsløpstandard og hvilke (økonomiske) virkemidler som finnes rettet mot de eldre selv (og det øvrige publikum) Informasjon/veiledning om gode og økonomiske tekniske løsninger rettet mot byggebransjen Veiledning om hvordan de nye byggeforskriftene på dette området skal praktiseres (rettet mot kommunale byggesaksbehandlere) Stille konkrete krav om en viss andel livsløpsboliger i reguleringsbestemmelser for nye boligområder For å stimulere til flere og bedre fellesskapsløsninger i nye boligområder kan det være aktuelt å: Inngå samarbeidsavtaler om evt. drift av fellestilbud i nye boligområder Innhente erfaringer fra prosjekter som har prøvd ut ulike former for fellesløsninger Utvikle kunnskap gjennom forskning om hva som skal til for at ulike former for fellestilbud og områder fungerer etter intensjonen for eldre beboere Vurdere muligheten for å gi husbankens kvalitetstilskudd til boligprosjekter som har fellesrom evt. spesielt rettet mot eldre beboere Ombygging I følge Boforholdsundersøkelsen fra 1995, har 20% av landets boliger både indre og ytre tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Både ressursmessig, samfunnsøkonomisk og ikke minst sosialt ligger det store fordeler i å utbedre Boliger for eldre kommunale strategier 11

14 S A M M E N D R A G Tilgjengelighet i eksisterende bebyggelse På bakgrunn av at eldre i større grad enn gjennomsnittet av befolkningen i de største byene bor i blokker og leiegårder, retter vi fokus i denne sammenhengen mot betydningen av å få flere heisinstallasjoner i denne typen bebyggelse. Erfaringer både fra Trondheim og landet forøvrig har vist at det er svært vanskelig å få gjennomført slike prosjekter til tross for forholdsvis store tilskudd fra Husbanken. Hindringene er dels av økonomisk, teknisk og juridisk art og dels av holdningsmessig art fra beboernes side. Følgende virkemidler fra det offentliges side kan være aktuelle i den sammenhengen: Samarbeid mellom Husbanken og kommunene når det gjelder både økonomiske tilskudd og informasjon om disse. De økonomiske tilskuddene bør vurderes økt Informasjon til borettslag og andre om tekniske og funksjonelle muligheter når det gjelder heisinstallasjoner Kartlegging av blokkområder, borettslag o.l. der det ligger spesielt godt til rette for heisinstallasjoner Informasjonskampanje om betydning av heis og bedre tilgjengelighet, med informasjon om økonomiske virkemidler, prosjekteringsbistand o.l. Prøveprosjekter med utprøving av ulike heismodeller Medieoppslag om vellykkede heisprosjekter Innhente erfaringer fra gjennomførte heisprosjekter: Hvilken betydning har heisene fått for flytting til og fra blokka, for beboernes behov for hjemmebaserte tjenester osv? Boliger for eldre kommunale strategier 12

15 D E L I Fem boligprosjekter for eldre i Trondheim Boliger for eldre kommunale strategier 13

16 D E L I U T V A L G O G M E T O D E Boliger for eldre kommunale strategier 14

17 D E L I U T V A L G O G M E T O D E 1. Utvalg og metode Utvalget av boligprosjekter er gjort med tanke på å få en størst mulig bredde når det gjelder både byggherre, eieform, lokalisering, fysisk utforming og beboersammensetning. - Terje Søbstad, Heimdal Utbyggingsselskap AS (juni-96) - Solveig Djønne, Bygg-Tek As (juli-96) - Tor Holm, TOBB (august-1996) Kartet under viser hvor de fem områdene er lokalisert i Trondheim kommune: Målet med studiene av boligprosjektene har vært å hente ut erfaringer fra prosjektene som kan være relevante for utviklingen av offentlige strategier og virkemidler. Vi har fokusert på fysisk utforming og grad av tilrettelegging for bevegelseshemmede, lokalisering og tilgang på fellesarealer, på beboersammensetningen og på beboernes holdninger til egen bolig. Det har også vært viktig å få fram hvilke offentlige virkemidler (økonomiske og andre) som har vært tatt i bruk for å gjennomføre de enkelte prosjektene, og hvordan bl.a. eieform og andre rammebetingelser har påvirket resultatene. Informasjonen om de ulike boligprosjektene er hovedsakelig basert på følgende kilder: Intervjuer og samtaler med nøkkelpersoner på utbygger og prosjekteringssiden - Per Ivar Sjøberg, Stiftelsen Zion sykehjem (september-1996 og november-1997) - Nils Henrik Eggen og Dordi Fiskum, Nils Henrik Eggen Arkitektkontor (september- 1996) - Anne Lise Nos, Trondheim kommune, Bygge- og eiendomskontoret (september- 1996) Intervjuer med nøkkelpersoner på beboersiden - Inger Rossing, Leder for styret i Rosenborg Borettslag (juni-1996) - Bjørn Arneberg, leder for styret i Birkehaug Seniorboliger (juni-1996 og februar-1997) Boliger for eldre kommunale strategier 15

18 D E L I - Jarle Sletbak, leder for sameiet Siriusveien Terrasser (mars-1997) Intervjuer med representanter for helse- og omsorgstjenesten - Ingeborg Snøfugl, Soneleder Bakklandet (september-1996) - Anne Waaberg, soneleder Nardo (september-1996) - Brit Hassel, distriktsjef Strinda (september- 1997) - Anne Kristine Fredriksen, avdelingsleder, Lade omsorgssenter (september-1997) - Gurli Følstad, Trine Gjervan og Marie Nancke, Moholt sone, Strinda (september- 1996) Intervjuer med eiendomsmeglere - Børre Voll, Meglerhuset Nylander AS (juni- 1996) - Joar Kjeldseth, Notar Eiendom AS (juli- 1996) Spørreundersøkelse blant eldre beboere Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant alle beboerne i Siriusveien Terrasser og Birkehaug Seniorboliger, og blant alle beboere over 60 år i Rosenborg Borettslag. Denne undersøkelsen ble gjennomført i løpet av vår/sommer Totalt ble det levert ut 186 spørreskjemaer, og vi fikk inn 106 svar. Totalt gir dette en svarprosent på 57% (svarprosenten fordeler seg med 57,7% i Siriusveien, 67,9% på Birkehaug og 49,4% på Rosenborg). I vedlegg 1 presenteres de viktigste resultatene fra spørreundersøkelsen i form av diagrammer. Forøvrig blir resultatene beskrevet nærmere under presentasjonen av hvert enkelt område Spørreskjemaet som ble benyttet finnes som vedlegg 2. Intervjuer med eldre beboere Det ble gjennomført grundige intervjuer med 5 beboere i Zion borettslag både før innflytting i november 1996 og ett år etter. Data fra folkeregisteret Høsten 1996 ble det innhentet data fra folkeregisteret vedrørende alderssammensetning, kjønnsfordeling og husstandsstørrelse i alle områdene (unntatt Zion Borettslag som ikke var U T V A L G O G M E T O D E innflyttet ennå). En samlet framstilling av dataene for alle områdene finnes i vedlegg 1. Ergoterapeutstudentenes prosjektoppgaver Fire studentgrupper gjennomførte prosjekter i Klostergata 72, Siriusveien Terrasser og Rosenborg Borettslag (våren 1996) og i Zion Borettslag (våren 1997). De benyttet en kombinasjon av kvantitative metoder (spørreundersøkelser, registreringer av utforming og bruk), og kvalitative metoder (samtaleintervjuer, observasjon). Skriftlig materiale - Tegninger, brev, prospekter o.l. fra de ulike prosjektene - Skriftlig vurdering av Klostergata 72, gjort av ledende ergoterapeut Åshild Johansen, Trondheim kommune (1996) - Studentoppgave i bygningsadminstrasjon, om Siriusveien Terrasser gjennomført av stud.ark Wibeke Knudsen (1994) - Notater utarbeidet av arkitektstudentene Ane Forfang, Pia Reksen, Tommy Kleiven og Snorre Stinessen på grunnlag av deres samtaler med beboere i Rosenborg Borettslag og Birkehaug Seniorboliger, sommeren Div. artikler vedr. rehabiliteringen i Rosenborg Borettslag Registreringer og foto Utforming av bebyggelsen, utearealene og adkomstforhold, samt ulike forhold i nærmiljøet er registrert og fotografert. Når det gjelder Klostergata 72, har vi valgt å ikke gjennomføre en spørreundersøkelse blant beboerne. Dette valget ble tatt av hovedsakelig to grunner. For det første er det foreløpig bare 4 leiligheter som er utbedret i blokka. Evalueringen av tilpasningene som er gjort, ble gjennomført før disse leilighetene var innflyttet. For det andre skiller Klostergata 72 seg fra de andre boligprosjektene ved at dette er kommunalt eide boliger. Siden hovedmålet med prosjektet er å rettet mot den private sektoren av boligmarkedet for eldre, har vi valgt å vektlegge studiene av de fire områdene der ulike private aktører spiller en mer aktiv rolle. Boliger for eldre kommunale strategier 16

19 D E L I 2. N Y B Y G G I N G S P R O S J E K T E R 2.1. Siriusveien Terrasser Siriusveien Terrasser ligger i en bratt vestvendt helning i det etablerte eneboligområdet Stubban, 5-6 km sør for Trondheim sentrum. Boligene stod ferdige sommeren De omfatter 52 leiligheter i to blokker som hver er bygget i 6 etasjer med heis og parkeringskjeller. Leilighetsstørrelsene varierer fra 2-roms på 64 m2 til 4-roms på 136 m2, med en hovedvekt på 3-roms leiligheter på 80 og 90 m2. Alle leilighetene har en vestvendt terrasse med adkomst fra stuen. Situasjonsplan over Siriusveien Terrasser plasser inn på kartutsnitt Prosjektet er Husbankfinansiert med en låneprosent på 47%. Prisene på leilighetene, som er selveide, varierte fra , - til , -. Leilighetene i Siriusveien Terrasser ble omsatt på det åpne marked. Byggekostnadene lå på ca kr/m2bra (Knudsen, 1994) Boliger for eldre kommunale strategier 17

20 D E L I Utbygger og prosjektleder var Heimdal Utbyggingsselskap AS som engasjerte siv.ark. MNAL Rolf Johansson til å tegne blokkene. Byggingen ble gjennomført med AS Bygg og Anlegg som total-entreprenør. Leilighetene i Siriusveien ble solgt fritt, og ble ikke markedsført spesielt rettet mot eldre kjøpere. I prospektet trekkes følgende momenter fram: lokaliseringen med alle nødvendige servicetilbud i nærmiljøet, kollektivtrafikk ca. 100m unna med hyppige avganger, og terrasser med gode utsikt- og solforhold. 2. N Y B Y G G I N G S P R O S J E K T E R Den store private terrassen, med rikelig med både utsikt og sol, står i sentrum og kan være en god erstatning for hagen. Et generelt problem knyttet til terrassehusleiligheter er imidlertid at de ofte er ensidig belyste. Det innebærer at dagslysforholdene innerst i leilighetene kan være dårlige, - noe som er særlig uheldig for eldre mennesker. I Siriusveien er dette bøtet på ved å slippe inn dagslys fra sideveggene i de fleste leilighetene. I åtte leiligheter har dette ikke latt seg gjøre, og disse har fått svært dårlige lysforhold i både kjøkken og deler av stuen. Hvem bor i Siriusveien Terrasser? Tallmateriale fra folkeregisteret viser at 80,7% av beboerne er over 50 år gamle. Av disse er de fleste mellom 60 og 80 år. Bare 4 av til sammen 88 beboere er over % av beboerne over 50 år er kvinner og 63,5% av husholdningene består av 2 eller 3 personer (Antall 3-persons husholdninger er 3). På bakgrunn av spørreundersøkelsen vi har gjennomført, der representanter for 29 av leilighetene i Siriusveien deltok, kan vi nevne følgende tall: 78,6% av de spurte har en samlet bruttoinntekt for husstanden på over pr. år. (28,6% tjener mer enn pr.år). 96,3% flyttet fra rekkehus eller enebolig (66,7% fra enebolig). 88,5% eide sin tidligere bolig selv. 20,7% sier at de har funksjonsproblemer (3,6% har store problemer). Fire (av 29 spurte) bruker gåhjelpemidler. Én av disse bruker rullestol. Soneleder i avd. Helse- og omsorg opplyste at de høsten 1996 hadde 2 brukere av hjemmebaserte tjenester i Siriusveien Boligkvaliteter Terrasseleiligheter kombinerer på mange måter noen av eneboligens kvaliteter, med behovet for mindre plass og mindre vedlikeholdsansvar. Til venstre: Eksempel på en 3-romsleilighet (105,8m2) som kostet ,- (1995). Her er det mulig å tilpasse badet til en rullestolbruker hvis det blir behov for det. Til høyre: 2-romsleilighet (79m2). Prisen på denne typen varierte fra ,- til ,- (1995). Leiligheten har separat toalett uten livsløpstandard, og har forøvrig dårlige lysforhold på kjøkken og i spisestue. Lokalisering Når det i prospektet framkommer at alle nødvendige servicetilbud finnes i nærmiljøet, antar vi at det her tenkes på Risvollansenteret. Det ligger ca. 1,5 km unna, opp en forholdsvis bratt bakke. For mennesker med funksjonsproblemer, som ikke har bil, er det ikke uten videre enkelt å komme seg dit. Også beskrivelsen av kollektivtrafikktilbudet i prospektet, er en sannhet med modifikasjoner. Pr. idag er det i underkant av én bussavgang pr.time i de mest trafikkerte periodene fra den bussholdeplassen som ligger ca. 100 m. unna (om kvelden er bare avgang annenhver time). Hvis ikke styret for sameiet i Siriusveien hadde vært i aktive Boliger for eldre kommunale strategier 18

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Torvhusbakkane Buret tsl ag 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Nytt og spennende boligprosjekt på Ågotnes Torvhusbakkane borettslag blir et unikt og attraktivt boligprosjekt med en sentral beliggenhet

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Grendehusvegen, 1929 Auli

Grendehusvegen, 1929 Auli Grendehusvegen, 1929 Auli Nybygg, Borettslag. 2 mannsboliger i flotte omgivelser, innflyttningsklare. BTA 151 kvm inkl. Utebod, terrasse BRA 123 kvm Primærareal 96,9 kvm Innskudd: fra 590 000,- Felleskostnader

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Bokvalitet og hverdagsliv for eldre

Bokvalitet og hverdagsliv for eldre SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet og hverdagsliv for eldre En evaluering av ulike boligkonsepter Prosjektrapport 36 2009 SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet

Detaljer

Spannalia 2 Flotte leiligheter med nærhet til Norheim og Raglamyr

Spannalia 2 Flotte leiligheter med nærhet til Norheim og Raglamyr Spannalia 2 Flotte leiligheter med nærhet til Norheim og Raglamyr For mer informasjon se www.a-utvik.no HUS 10 HUS 11 HUS 8 HUS 9 HUS 6 HUS 7 HUS 5 HUS 4 HUS 3 HUS 2 HUS 1 Illustrasjonsfoto, Oversikt Spannalia

Detaljer

OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE

OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE OBOS BOLIGAVIS FRA OBOS EIENDOMSMEGLERE UKE 5 OBOS BOLIGAVIS UKE 5 014 BRUK EN LOKALKJENT EIENDOMSMEGLER! Har du husket å forsikre hjemmet ditt? Medlemsforsikring til medlemspris. OBOS tilbyr en av Norges

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Verran kommune ønsker å bidra til at kommunen sitt boligmarked blir mer tilpasset de generelle behovene i boligmarkedet. I korte trekk dreier

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg!

GARANTI BOLIGAVIS. Skal du selge bolig eller leilighet? profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 16/2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Skal du selge bolig eller leilighet? Vi kan hjelpe deg! Vi er lokalkjente, profesjonelle og vi gjør vårt beste for deg! Kronstad Alta Nyhet! SPIREAVEIEN

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter

Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter Lunner Kommune Lunner omsorgssenter Utredning av behov og muligheter for Lunner omsorgssenter 2013-09-17 Oppdragsnr.: 5133752 - 17.09.2013 Utredning G.M.H. H.S H.S Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: H41 &32 Arkivsaksnr.: 09/1481 SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER 2009

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: H41 &32 Arkivsaksnr.: 09/1481 SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER 2009 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: H41 &32 Arkivsaksnr.: 09/1481 SPØRREUNDERSØKELSE OMSORGSBOLIGER NOVEMBER 2009 Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten vedrørende omsorgsboliger tas

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4 EKSEMPEL 2 6 EKSEMPEL 3 8 EKSEMPEL 4 10 EKSEMPEL 5 12 EKSEMPEL 6 14 EKSEMPEL 7 16 EKSEMPEL 8

Detaljer

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold.

2-5. På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. 2-5 På Skinsnesheia skal det bygges 4 tradisjonelle eneboliger i rekke, med gode utsikts- og solforhold. Den nylagte veien slynger seg opp mot Skinsnesheia og hjem til friheten. Til grønne og naturskjønne

Detaljer

Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter

Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter Strandvegen 153 Brl. Sentralt med bølgeskvulp og fuglekvitter På Martodden i Hamar, bygger OBOS og FP Invest nå 71 flotte boliger. For deg som vil bo smart, lekkert og sentralt. Solrike byboliger i strandkanten

Detaljer

panorama Pantone: 5415

panorama Pantone: 5415 panorama 5445 Pantone: 5415 Med leilighet i Hånes Panorama kan du nyte den fantastiske utsikten over fjorden og boltre deg i sol fra morgen til kveld. Store vindusflater, romslige terrasser og en funksjonell

Detaljer

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst BOLIGER FRA TEAMBYGG BB 13A - 13B UNIK UTSIKT innglassede balkonger Innvendig parkering og ankomst Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 23 LEILIGHETER fra 58-118 m 2 2 Innholdsfortegnelse 2 Om Klepp

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013 Hattfjelldal kommune Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613 13/343 13/1877 Gunnar Thomasli 3/14/2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Illustrasjonsfoto. Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet.

Illustrasjonsfoto. Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet. õ Andvågen Brl Arkitekttegnet 4-mannsbolig med sjønær beliggenhet. Sandnessjøen Velkommen til Andvågen Borettslag I Andvågen på Sandnes, 2 km øst for Sandnessjøen sentrum bygger vi ny flott 4-mannsbolig

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

SJØGARDEN BOLIGPANORAMA. Priser kr 540.000-680.000 Fellesgj. kr 810.000-1.020.000 BRA: 61 og 62 2 P-Rom: 54 og 56 m 2

SJØGARDEN BOLIGPANORAMA. Priser kr 540.000-680.000 Fellesgj. kr 810.000-1.020.000 BRA: 61 og 62 2 P-Rom: 54 og 56 m 2 SJØGARDEN BOLIGPANORAMA Priser kr 540.000-680.000 Fellesgj. kr 810.000-1.020.000 BRA: 61 og 62 2 P-Rom: 54 og 56 m 2 Sjøgarden Bolgpanorama, Eidsvåg Første del av utbyggingen på Sjøgarden Boligpanorama

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord.

Prosjekt: Granneslia, Grannes, Hafrsfjord Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. Prosjekt: Eneboliger, eneboliger i rekke, rekkehus, og leiligheter ved Hafrsfjord. ENEBOLIG B1 Eneboligene ligger innerst og øverst på feltet, godt tilbaketrukket, i en blindvei. Totalt er der kun 6 eneboliger,

Detaljer

Stjørdals nye høydepunkt

Stjørdals nye høydepunkt Stjørdals nye høydepunkt 23 SOLRIKE LEILIGHETER, MIDT I SENTRUM KJØPMANNSGATA 7 - PARKVEIEN 1 BYENS NYE HØYDEPUNKT Kjøpmannsgata 7 har siden 1902, da Herstad-søstrene bygde på eiendommen, vært brukt til

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

44 selveierleiligheter i landlig idyll med gangavstand til Ikea. Nytt boligprosjekt ved Langavatnet i Åsane

44 selveierleiligheter i landlig idyll med gangavstand til Ikea. Nytt boligprosjekt ved Langavatnet i Åsane 44 selveierleiligheter i landlig idyll med gangavstand til Ikea Nytt boligprosjekt ved Langavatnet i Åsane om prosjektet Heldal Eiendom presenterer nå et spennende og attraktivt prosjekt bestående av

Detaljer

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley

Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning. Karina Culley Husbankens finansieringsordninger ved tilpasning Karina Culley Tilpassede boliger nødvendig for noen, bra for alle 2 HB 8.B.28 - Tilskudd til tilpasning 1. Formål Tilskudd skal bidra til at personer med

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Fauske kommune. Rapport. Tilpasning av bolig - Boligrådgivning. Pilotprosjektet 2007-2009. Et tilpasset inngangsparti

Fauske kommune. Rapport. Tilpasning av bolig - Boligrådgivning. Pilotprosjektet 2007-2009. Et tilpasset inngangsparti Fauske kommune Rapport Pilotprosjektet 2007-2009 Tilpasning av bolig - Boligrådgivning Et tilpasset inngangsparti Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Formålet 4 1.3 Økonomiske virkemidler

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER FINN DIN BOLIG I LANDLIGE OMGIVELSER, MEN LIKEVEL SENTRALT I SELBU. 6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER I dette rolige og familievennlige området i Innbygda har du gangavstand til det aller meste. Her bygges

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Et sted å være hjemme

Et sted å være hjemme Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i

Detaljer

Lundal Panorama på Frakkagjerd

Lundal Panorama på Frakkagjerd Lundal Panorama på Frakkagjerd flotte leiligheter med unik utsikt over Aksdalsvannet Illustrasjonsfoto, Lundal Panorama Velkommen til Lundal Panorama Lundal Panorama består av 30 stk flotte selveierleiligheter

Detaljer

BOLIGER FRA TEAMBYGG. 8 boliger i rekke BK 17. 3 sovero. Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 8 FUNKSJONELLE REKKEHUS.

BOLIGER FRA TEAMBYGG. 8 boliger i rekke BK 17. 3 sovero. Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 8 FUNKSJONELLE REKKEHUS. BOLIGER FRA TEAMBYGG 8 boliger i rekke BK 17 ATUR N E K I UN LSER E V I G OM m 3 sovero nnlig Barneve Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 8 FUNKSJONELLE REKKEHUS 77-78 m2 2 20 m Lekeplass 3,5 km

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

BO 5 MINUTTER FRA SJØEN.

BO 5 MINUTTER FRA SJØEN. 2 2 ineoeiendom.no/ankerhagen2 ineoeiendom.no/ankerhagen2 3 BO 5 MINUTTE FA SJØEN. Leiligheter med en beliggenhet for enhver. Nær byen, nær havet, flotte turområder og et godt utspunkt for den som skal

Detaljer

Sandvedmarka. 14 sørvestvendte og praktiske leiligheter. Illustrasjon

Sandvedmarka. 14 sørvestvendte og praktiske leiligheter. Illustrasjon Sandvedmarka 14 sørvestvendte og praktiske leiligheter Illustrasjon Bo godt i ny leilighet på Sandvedmarka! På jakt etter en praktisk og lettstelt leilighet nær sentrum og park? Da må du se nærmere på

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Analyse og resultater fra spørreundersøkelse om Bergenseres ønsker for sitt neste bosted og bolig for Bergen Tomteselskap og Eiendomsmegler Vest Ansvarlig: Seniorkonsulent

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

Husbanken kompetanse og finansiering

Husbanken kompetanse og finansiering Husbanken kompetanse og finansiering Bo bedre i borettslag og sameier, Drammen 11. oktober 2011 Avdelingsdirektør Solveig Paule, Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Det dette egentlig handler om. 12.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Den store Norske Borettslagsundersøkelsen

Den store Norske Borettslagsundersøkelsen Den store Norske Borettslagsundersøkelsen Bytall for Oslo, Bergen og Trondheim - Den Store Norske Borettslagsundersøkelsen By-rapport I fjor startet NBBL en årlig nasjonal undersøkelse blant folk i borettslag.

Detaljer

Stilig og sentralt med fin utsikt

Stilig og sentralt med fin utsikt TUN 4 TUNBAKKEN 27 SKADBERG Stilig og sentralt med fin utsikt ER Mulighet for husbankfinansiering SKADBERG Tunbakken 27 BLOCK WATNE 2 BLOCK WATNE Tunbakken 27 SKADBERG Tunbakken ligger flott til i grønne

Detaljer

6 ENEBOLIGER I KJEDE OG 8 LEILIGHETER

6 ENEBOLIGER I KJEDE OG 8 LEILIGHETER 6 ER I KJEDE OG 8 ER HILL Panorama mot sjøen, takterrasse med sol fra morgen til kveld og stor valgfrihet på ulike boligtyper. Velkommen til Botn Hill. Et unikt boligprosjekt midt i hjertet av Selbu. stue/kjøkken

Detaljer

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Rundskriv HB-1212 I IJSD NKEN 10. august 1990 Til kommunene, takstbestyrerne og distriktsarkitektene BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING 1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret for tiltak

Detaljer

Storskjæret borettslag

Storskjæret borettslag Storskjæret borettslag Våler i Solør 20 N Storskjæret borettslag Våler sentrum Storskjæret borettslag HASLEMOEN 20 Storskjæret borettslag Beliggenhet Borettslaget ligger på Storskjæret ved Haslemoen i

Detaljer

18 leiligheter i naturskjønne omgivelser på Vikevåg - Rennesøy

18 leiligheter i naturskjønne omgivelser på Vikevåg - Rennesøy 18 leiligheter i naturskjønne omgivelser på Vikevåg - Rennesøy Det gode liv Rennesøy har i de senere år vært en av de kommunene i landet som har hatt høyest prosentvis befolkningsvekst, og er av levekårsundersøkelser

Detaljer

BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO -

BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO - BYGG 2 LOESMOEN HAGEBY - ET GODT STED Å BO - LANDLIG OG BYNÆRT I Loesmoen Hageby får du bokvaliteter du vil sette pris på. De nye, moderne leilighetsbyggene bidrar til en enklere hverdag. Uten utvendig

Detaljer

Mesterhus KARITA. Torsbygg as. Pris fra 3 590 000,-

Mesterhus KARITA. Torsbygg as. Pris fra 3 590 000,- Mesterhus KARITA Et klassisk, storslått hus med store stuer, og full takhøyde i begge etasjer. Boligen har fin beliggenhet på Skålvik i barnevennlige omgivelser. Turområde rett utenfor stuedøren. Kort

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud Verdigrunnlag 2 Bofellesskapet skal utformes slik at det er et bærekraftig

Detaljer

Lindeberg sykehjem redegjørelse om bokvalitet og organisering/romforløp

Lindeberg sykehjem redegjørelse om bokvalitet og organisering/romforløp Lindeberg sykehjem redegjørelse om bokvalitet og organisering/romforløp Bokvalitet Sykehjemsetaten, Omsorgsbygg og brukere av sykehjemmet har hatt fokus på punkter som blant annet er omtalt i Husbankens

Detaljer

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna.

Øvre Myrland. Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Øvre Myrland Moderne funkisleiligheter i Elvebakken i Sortland. Her har du Sortlandsmarka som din nærmeste nabo og sentrum kun 5 minutter unna. Omgivelser I Øvre Myrland bor du i et trygt og barnevennlig

Detaljer

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013 BoSmart Utgitt desember 2013 Se nærmere på 9 kompakte og praktiske hus Det er ingen selvfølge å ha råd til egen bolig BoSmart Spesielt hvis du er i etableringsfasen, eller kun har én inntekt. Blink Hus

Detaljer

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115

16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 16 moderne leiligheter rundt et trivelig tun i Eiksveien 115 NÆRMILJØ Bo fantastisk til på ØSTERÅS PARK med kort spasertur til Østerås senter og Bærumsmarka som en god nabo med flotte turmuligheter så

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen

GARANTI BOLIGAVIS. Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen GARANTI BOLIGAVIS Nr. 11/2015 Bladet utgis av GARANTI Alta Utsikt fra Komsatoppen Foto: Robert Baardsen Alta Breverud Brl ALTA/BREVERUD BRL Koselig 3-roms BL-leilighet i Breverudmyra. Dette er en innbydende

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Svelvik. moderne leiligheter. Midt i byen. Rett ved sjøen.

Svelvik. moderne leiligheter. Midt i byen. Rett ved sjøen. Svelvik moderne leiligheter Midt i byen. Rett ved sjøen. HISTORIEN Drammensfjorden var kjent som en viktig ferdselsåre allerede i vikingtiden. På 1500-tallet ble det fart i skipstrafikken. Trelasthandelen

Detaljer

Stilfulle leiligheter der det er lagt vekt på et moderne, lyst preg

Stilfulle leiligheter der det er lagt vekt på et moderne, lyst preg Boråsvegen Terrasse I Boråsvegen Terrasse har vi valgt å fokusere på den vakre utsikten og den ideelle beliggenheten. Her kan du nyte utsikten og tilværelsen i lettstelte leiligheter som gir rom for å

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer