Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg Midt-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg Midt-Norge 2011-2014"

Transkript

1 Versjon: 1.0 Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...2 Del 1 Svangerskaps-, fødsels og barselsomsorg Svangerskapsomsorg Seleksjon Førstegangskontroll Standardisert forløp Individuell behandlings- og oppfølgings plan Skriftlig dokumentasjon og kommunikasjon i tillegg til helsekortet Fødsels- og foreldreforberedende kurs Seleksjon, valg og inntak til fødested Standardisering av informasjon til den gravide Fødselsomsorg Formalisert samarbeid mellom forvaltningsnivåene Standardisert informasjon Seleksjon/differensiering Barselsomsorgen Tiltak som bør gjennomføres i planperioden: Samarbeidsavtalenes ansvar og oppgaver i barselperioden Seleksjon av røde og grønne barselkvinner/nyfødte Spesialisthelsetjenestens ansvar i barselsperioden Kommunenes ansvar i barselsperioden Risikogrupper Identifisere risikogrupper Somatiske risikofaktorer er blant annet Psykososiale risikofaktorer er blant annet Oppfølging barn Eksempel på andre samarbeidstiltak...2 Del 2 Beredskaps- og følgetjeneste Beredskaps- og følgetjeneste Mål for følgetjenesten Faglig krav Kriterier for å utløse følgetjeneste: Reisetid Det kan etableres følgetjenester til tross for at reisetiden er kortere enn 1,5 time når det er...2 Helhetlig plan Side 1 03/11/2010

3 5.6 Organisering Samhandling kommunikasjon Samhandling og kommunikasjon mellom den gravide og helsetjenesten Rutiner for samhandling kommunikasjon mellom aktørene i helsetjenesten Finansiering av beredskaps- og følgetjeneste Avtaler mellom kommuner og helseforetak om følgetjenester og beredskap for denne...2 Del 3 - Samarbeid i regionen Kompetanse- og bemanningsplan Rekruttering av legespesialister i regionen Kompetansehevende tiltak Kurs Rotasjon/hospitering Bemanningskrav Faglig samarbeid Perinatalkomite Kliniske samarbeidsutvalg Praksiskonsulent Administrativt samarbeid i regionen Administrativt samarbeid i regionen Informasjonsutveksling Økonomisk ramme / finansiering Om fordeling og effektivisering av ressursene Krav om økte ressurser...2 Del 4 Hvordan realisere og evaluere planen? Implementering av plan Tiltak som bør være lik i hele regionen Lokale tiltak Kvalitetsindikatorer og evaluering Følgetjenesten Svangerskapsomsorgen Fødsel Barsel Arbeidet med forslag til helhetlig plan Referanseliste...2 Publikasjoner og Rapporter:...2 Internettkilder: Vedlegg...2 Vedlegg 1: Tidsskrift for jordmødre...2 Vedlegg 2: Familieambulatoriet...2 Helhetlig plan Side 2 03/11/2010

4 Sammendrag Planen om helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg beskriver grunnlaget for et helsefaglig trygt, likeverdig og forutsigbart tilbud til gravide og deres familier i Midt-Norge. Nasjonale retningslinjer og anbefalinger ligger til grunn. Det er lagt vekt på å gi tilbud etter den enkeltes behov. Differensieringen i rød og grønn som i dag benyttes ved landets fødeavdelinger, utvides til å omfatte også graviditet og barsel. Dette for å identifisere og beskrive hvem som har behov, hvilke behov de har i ulike faser og hvilke tiltak som skal ytes av hvem. Det legges plan for den enkeltes forløp allerede ved førstegangskontrollen. Den gravide og hennes familie skal oppleve et sammenhengende forløp hvor spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har felles mål og samarbeider godt. Denne planen er en fagplan som har til hensikt å definere felles krav til innholdet i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Eksisterende basisavtaler som er inngått mellom hvert helseforetak og tilhørende kommuner skal utvides til også å gjelde avtaler om å realisere mål og tiltak i denne planen. I tillegg skal det etableres kliniske samarbeidsorgan bestående av ansatte/ledere fra kommuner og helseforetak for å ta ansvar for at det utarbeides prosedyrer og rutiner innenfor de områder som er foreslått i denne planen Helseforetakene har ansvar for at det etableres følgetjenester for gravide som har lengre reiseavstand enn 1,5 times reisevei. Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å lage en helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsomsorgen sammen med kommunene. Det vises til Oppdragsdokument Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av St. prp. nr 67 ( ) hvor regionale helseforetak innen 1. juli 2010 skal utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg sammen med berørte kommuner. Det vises videre til brev av 06. april 2010 fra Helse Nord RHF hvor det under henvisning til vedtak i sak i AD-møtet ble søkt om utsettelse til 1. oktober Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette regionale helseforetak utsatt frist til 1. oktober 2010 for utarbeidelse av regionale planer for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Departementet presiserer at det skal sikres god lokal forankring i prosessen, og at planene er i samsvar med regjeringens politikk. Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen er en felles overordnet plan for kommuner og helseforetak i Midt-Norge. I planen settes det tydelige kvalitetskrav. Planen skal legge grunnlaget for å yte trygge og likeverdige tjenester i regionen. Planen skal være førende for organisering og gjennomføring av barsels-, fødsels- og barselsomsorgen i alle helseforetak og tilhørende kommuner. Helhetlig plan Side 3 03/11/2010

5 Rapporten er inndelt i 4 hoveddeler. Del 1 beskriver de faglige prinsippene for oppfølging under svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Del 2 tar for seg følgetjenesten. Del 3 omfatter generelle krav til kvalitet, kompetanse, organisering, perinatal komité, regionalt fagnettverk og samarbeidsforum mellom kommuner og sykehus. Del 4 beskriver implementering, evaluering og revidering av planen. For svangerskaps- fødsels og barselsomsorgen er det utarbeidet gode nasjonale retningslinjer, bla i St. mld 12 ( ) en gledelig begivenhet og et trygt fødetilbud. Disse dokumentene ligger til grunn. Se vedlagte lenker til dokumentene i referanseliste side 26. Helsedirektoratet vil utarbeide nasjonale retningslinjer for barselomsorgen i løpet av Planen for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen skal bidra til helhetlig omsorg hvor den gravide opplever sammenhengende tjenester, hvor personalet kommuniserer og samarbeider godt på tvers av profesjonsgrenser og forvaltningsnivå. Tiltakene i denne planen skal forankres i avtaler mellom helseforetak og kommuner. Omsorgen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov. Organisering For å nå de målene og sikre gjennomføring av de tiltakene som er foreslått i planen anbefaler vi følgende: 1. Det inngås samarbeidsavtale mellom helseforetak og kommuner om utvikling av tjenesten til gravide 2. Det bør være administrativt samarbeidsorgan som fatter beslutninger for å gjennomføre tiltak som er av betydning for begge forvaltningsnivå 3. Det foreslås å opprette kliniske samarbeidsorgan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen. Det kliniske samarbeidsorganet har til hensikt å etablere en felles faglig arena hvor faglige problemstillinger som berører begge forvaltningsnivå kan diskuteres. Det kliniske samarbeidsorganet har ikke beslutningsmyndighet, men skal utarbeide forslag til innhold i de prosedyrer, standarer og sjekklister som er foreslått i denne plan diskutere avvik og opplevde kvalitetsproblemer bidra til felles kompetanseutvikling Det er det administrative samarbeidsorganet som fatter vedtak i disse sakene. 4. En regional koordineringsgruppe foreslås oppnevnt for å koordinere arbeidet med å iverksette tiltakene i denne planen. Helhetlig plan Side 4 03/11/2010

6 Tiltak og ansvar Deltakere Ansvar for oppnevning Administrativt samarbeidsorgan er et besluttende organ som forplikter sykehuset og kommuner Eksisterende samarbeidsorgan benyttes i tilfeller hvor slikt organ er opprettet. Organet er oppnevnt av og rapporterer til fatter beslutninger om rådmenn og adm. forhold som berører både direktør i kommuner og helseforetak helseforetak drøfter og konkluderer dersom en av partene har til hensikt å gjøre endringer som er av betydning for den annen part Klinisk samarbeidsorgan skal: utarbeide forslag til innhold i de prosedyrer, standarer og sjekklister som er foreslått i denne plan diskutere avvik og opplevde kvalitetsproblemer bidra til felles kompetanseutvikling Representanter for ledelse og fagprofesjoner i helseforetak og kommuner Administrativt samarbeidsorgan Regional koordineringsgruppe koordinerer arbeidet med å iverksette tiltakene i denne planen Representanter for kommuner og helseforetak i regionen Regionalt samarbeidsorgan mellom KS og Helse Midt- Norge RHF Brukermedvirkning De gravide har lovbestemt rett til fritt valg av fødested forutsatt at fødestedet har ledig kapasitet. I stuasjoner hvor risiko eller sykdom hos mor og eller barn er identifisert kan fødestedets kompetanse begrense dette valget. Denne planen legger til grunn eksistererende nasjonale føringer for at den gravide har rett til å velge om svangerskapskontrollene skal utføres av lege eller jordmor. I arbeidet med å iverksette de foreslåtte tiltakene i planen forutsettes det at brukerne involveres. Helhetlig plan Side 5 03/11/2010

7 Del 1 Svangerskaps-, fødsels og barselsomsorg 1. Svangerskapsomsorg For svangerskapsomsorgen er det utarbeidet nasjonale retningslinjer. (Referanse1 og 2) Disse retningslinjene legges til grunn for plan for helhetlig svangerskapsomsorg i Midt-Norge. Tiltak som skal gjennomføres i planperioden: 1.1 Seleksjon Det skal innføres risikovurdering tidlig i svangerskapet. Dette gir grunnlag for bedre og riktigere seleksjon og planlegging av svangerskapet for normale og risikoutsatte svangerskap. Gravide med normale svangerskap bør ha et tilbud tilpasset dette. For gravide med sykdom eller påviste risikofaktorer bør det tidligst mulig settes opp en individuell behandlings- og oppfølgingsplan. Kodene rød og grønn benyttes for å differensiere hvilken oppfølging den gravide har behov for. Risikofaktorene kan være av somatisk eller psykososial art. Helsekortet skal utfylles i samsvar med retningslinjene. Oppfølgingsspørsmål for å fange opp sosiale problemer. Informasjon om videre pasientforløp for å skape forutsigbarhet, trygghet og for å forhindre unødvendige kontroller. Den som utfører kontrollene/oppfølging må besitte nok kompetanse til å kunne selektere, samt gi den gravide informasjon. 1.2 Førstegangskontroll Til den første konsultasjonen må det avsettes tilstrekkelig tid, for å vurdere hvilken risiko som er knyttet til svangerskapet for mor og barn. Det utarbeides retningslinjer og rutiner for hvordan førstegangskontrollen skal gjennomføres. Førstegangkontroll kan utføres hos jordmor eller hos fastlege. Resultatet av kontrollen og plan for det videre forløp skal kommuniseres mellom disse. Den gravide kan selv velge om svangerskapskontrollene skal foregå hos jordmor eller fastlege. 1.3 Standardisert forløp Friske gravide skal, som anbefalt i nasjonale retningslinjer, tilbys 8 kontroller inkludert ultralyd i løpet av svangerskapet. Det bør utarbeides felles standardisert beskrivelse av oppfølgingen av den gravide. Standarden skal inneholde faglige krav til oppfølging i svangerskapet, beskrive omfang og innhold i oppfølgingen og beskrive samarbeid mellom lege og jordmor. Funksjon, innhold og oppgavedeling mellom profesjonene i de ulike kontrollene skal beskrives. God dialog mellom jordmor og fastlege er viktig. Felles konsultasjoner, dvs. todelt konsultasjon er et alternativ som kan være verdt å prøve ut. Det er variasjoner på hvor helsesenter/jordmor og legekontor er lokalisert. Ved stor geografisk avstand mellom disse bør det kartlegges hvordan en likevel kan få til et godt samarbeid. Helhetlig plan Side 6 03/11/2010

8 1.4 Individuell behandlings- og oppfølgings plan Skriftlige planer utarbeides under 1. konsultasjon: Grønn graviditet: Det bør avtales en plan for hele forløpet ved 1. konsultasjon. For gravide med normalt svangerskap er dette en standardisert kontrollmal som danner grunnlaget for oppfølgingen av den gravide. Rød graviditet: Det legges en individuell behandlings- og oppfølgingsplan som omfatter kontroller, tiltak og beskrivelse av hvem som har ansvaret for hva under oppfølging under graviditeten. Andre instanser involveres ved behov og tiltak, dette må dokumenteres i journal og helsekort. Graviditeten vurderes kontinuerlig og kan endres fra grønn til rød under hele forløpet. Det bør utarbeides en sjekkliste som vil lette arbeidet med å identifisere overgang fra grønn til rød graviditet. 1.5 Skriftlig dokumentasjon og kommunikasjon i tillegg til helsekortet Kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene må forbedres. I utgangpunktet er Helsekortet ikke fullgodt, særlig ikke papirversjonen. Det kan være utilgjengelig i akutte situasjoner eller ved forglemmelse etc.. Tilgang til et felles elektronisk helsekort som del av fremtidig kjernejournal, kan være en god løsning. Den elektroniske løsningen som er valgt i forhold til individuell behandlings- og oppfølgingsplan kan også være et alternativ. Det forutsettes formell informasjonsutveksling mellom jordmor og fastlege. Dette er spesielt viktig etter førstegangskontrollen. 1.6 Fødsels- og foreldreforberedende kurs Dette har i utgangspunktet vært kommunenes ansvar. Målet med kursene er å bygge nettverk mellom de gravide, og gi kunnskap om svangerskapet, fødselen og barseltiden. I den foreldreforberedende delen settes det fokus på samliv, familie og rettigheter. Tilbudet skal være tilgjengelig for alle. En må spesielt legge vekt på å motivere til deltagelse av førstegangsfødende og kvinner med minoritetsbakgrunn og deres partnere. Omvisning på fødested bør erstattes av orienteringsvideo og bruk av internett. Videoomvisningen bør legges på helsestasjonenes og sykehusenes hjemmeside. For gravide med særlige behov kan fysisk omvisning være nødvendig. 1.7 Seleksjon, valg og inntak til fødested Spørsmål om valg av fødested bør nevnes allerede på den første kontrollen. Seleksjonkriterier kan gjøre valget begrenset, men det er uansett viktig å ta opp temaet. Fødested bør være et bevisst valg tidlig i forløpet. Nå er vanlig praksis at ultralydhenvisningen samtidig utgjør søknad til fødested uten at den gravide nødvendigvis er fullt ut orientert om dette. Henvisning til fødested kan gjøres enkelt ved at man legger inn en avkrysningsmulighet på ultralydhenvisningsskjemaet. Ultralydhenvisning og søknad om fødested kan dermed løses på samme skjema. Ultralydhenvisningen bør inneholde: Avkrysningsrubrikk for at det samtidig søkes fødested. Helhetlig plan Side 7 03/11/2010

9 Alternativ: Ja/nei/vet ikke/ønsker kun ultralydundersøkelse/ønsker ultralyd og fødeplass. Ønsker ikke den gravide ta stilling til dette i forbindelse med rutineultralyd, tas spørsmålet opp senere i svangerskapet. Jordmor/fastlege søker da den gravide inn til valgt fødested på et senere tidspunkt. Når det foreligger en søknad til fødested, skal helseforetaket gi svar på søknaden. Svarbrev som bekrefter plass eller viderehenvisning til annet sykehus hvis mangel på kapasitet eller riktig kompetanse bør standardiseres i regionen. Brevet bør i tillegg inneholde relevant pasientinformasjon. Helseforetakene har ansvar for å utarbeide standard svarbrev til den gravide. I takt med medisinsk faglig utvikling er det naturlig å utvikle seleksjonskriteriene i et samarbeid mellom helseforetak og kommuner. 1.8 Standardisering av informasjon til den gravide Informasjon til den gravide skal som beskrevet tidligere gis i forbindelse med kontrollene, fortrinnsvis ved førstegangskontroll. I tillegg skal helseforetakene sammen med kommunene utvikle et nettsted hvor de gravide og helsearbeidere kan finne relevant kunnskap om graviditet, fødsel og barsel og hva som forventes av den gavide og hennes partner under fødselen. Det er utarbeidet mye informasjonsmateriell nasjonalt som kan benyttes. Det bør informeres muntlig og skriftlig om hva den gravide bør gjøre når fødsel er i gang, usikkerhet om fødsel er i gang, uventede hendelser eller når den gravide skal reise til sykehuset. Informasjonen må inneholde aktuelle vakttelefoner til fødeavdeling, AMK-sentral og legevakt. 2. Fødselsomsorg Som oppfølging av Stortingsmelding nr. 12 ( ) ble Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjonene utarbeidet. Et trygt fødetilbud beskriver seleksjonskriterier, kvalitetskrav til fødeinstitusjonene, herunder bemanning og kompetanse. Helseforetakene skal implementere seleksjonskriterier, krav til bemanning og kompetanse ved fødeinstitusjonene. Et trygt fødetilbud er vedlagt som elektronisk lenke. (Referanse 5) Myndighetene har anbefalt å tilby lavterskeltilbud til kvinner med normale svangerskap og forventet normal fødsel. Et lavterskeltilbud er et tilbud hvor det forventes at fødeinstitusjonene legger til rette for at de med ukompliserte fødsler kan føde i tilpassede, rolige omgivelser uten unødig teknisk utstyr. Jordmor skal ha ansvar for fødselen. Gynekolog involveres kun hvis det oppstår behov for legekompetanse. Styret for Helse Midt-Norge har i forbindelse med Strategi 2020 fattet følgende vedtak som spesifikt er innrettet mot fødetilbudet: Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved Helhetlig plan Side 8 03/11/2010

10 store sykehus. Fødestuer kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helseog omsorgsdepartementet De faglige kravene til innhold, bemanning og kompetanse i fødselsomsorgen er beskrevet i Et trygt fødetilbud. (Referanse 1) Disse vil danne grunnlag for Helse Midt-Norges arbeid med å realisere styrevedtaket. Overgangen fra svangerskapsomsorgen til fødselsomsorgen krever godt samarbeid basert på entydige avtaler og felles prosedyrer. De gravide skal oppleve et helhetlig tilbud til tross for at det formelle ansvaret er plassert hos ulike forvaltningsnivå. Særskilt gjelder dette situasjoner hvor fødselen er forbundet med risiko for mor og/eller barn. Tiltak som bør gjennomføres i planperioden er: 2.1 Formalisert samarbeid mellom forvaltningsnivåene Helseforetakene bør inngå samarbeidsavtaler med kommunene om helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Avtalene bør inneholde Ansvar og oppgaver i overgangen mellom svangerskapsomsorgen og fødselsomsorgen Melderutiner som sikrer at helseforetaket er kjent med forventet nedkomst og identifisert risiko Samarbeid som sikrer at en ved valg av fødested tar hensyn til at fødselen skjer etter anbefalte seleksjonskriterier og vurdering av barnets helse Ansvar og oppgaver i de tilfellene hvor den gravide får tilbud om fødsel utenfor eget helseforetak 2.2 Standardisert informasjon Helseforetakene har ansvar for å sikre standardisert informasjon til den gravide og hennes pårørende etter innleggelse i fødeavdelingene. Det må spesielt legges vekt på god informasjon til fødende med særlig behov av somatisk eller psykososial art og til innvandrerkvinner. Innvandrerkvinner må i tillegg informeres om hvordan fødsel foregår ved norske sykehus, og at man ikke kan forvente å få en kvinnelig lege ved undersøkelser og fødsel på sykehus. 2.3 Seleksjon/differensiering Det eksisterer i dag rutiner for seleksjon for valg av fødested. Rutinene er forskjellige ved de ulike helseforetakene. Klassifisering rød og grønn er godt innarbeidet. En fødsel overvåkes kontinuerlig og kan endres fra grønn til rød under hele forløpet. Det er behov for å etablere helt entydige kriterier for seleksjon. En må unngå at fødsler omklassifiseres på bakgrunn av vurdering etter fødselen. Alle helseforetak skal etablere felles system som sikrer kontinuerlig seleksjonsvurdering etter ankomst til sykehus. Det må utarbeides: Standardiserte pasientforløp og prosedyrer for gravide med identifisert risiko og normalfødende i Midt-Norge Felles retningslinjer for vurdering og tiltak til overtidige Helhetlig plan Side 9 03/11/2010

11 Felles kriterier for risikovurdering etter innleggelse i sykehus, ut i fra kriteriene i Et trygt fødetilbud Å avvike fra anbefalninger i Et trygt fødetilbud må være faglig vurdert og grunngitt. For eksempel etter vurdering av regionalt fagnettverk. 3. Barselsomsorgen Parallelt med at helseregionene utarbeider helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide forslag til nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen. Det er nedsatt nasjonal arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til retningslinjer. Arbeidet skal være sluttført i Et trygt fødetilbud forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjonene (Referanse 1) beskriver forslag til kvalitetsindikasjoner og krav til informasjon og kommunikasjon for barselsomsorgen. Det er innført kortere liggetid ved flere barselavdelinger. Ved mange sykehus foregår deler av barseltiden ved sykehotell. Kommuner opplever at redusert liggetid påfører kommunene nye oppgaver og at endringer i liggetid i liten grad diskuteres med kommunene før slike endringer gjennomføres. 3.3 Tiltak som bør gjennomføres i planperioden: Samarbeidsavtalenes ansvar og oppgaver i barselperioden. Innen følgende områder bør kommuner og helseforetak utarbeide felles rutiner eller prosedyrer: Melderutiner til kommunen når fødselen har funnet sted. Melderutinene bør inneholde o Tidspunkt og metode for hvordan slik melding skal skje o Når kvinnen forventes utskrevet o Rød/grønn vurdering Beskrivelse av helhetlig barselforløp o Avtaler om barseltidens lengde i sykehus, og oppgave/ansvarsfordeling dersom barseltiden på sykehus reduseres o Standard plan for oppfølging av mor/barn hvis grønn o Retningslinjer for personlig plan for mor og eventuelt barn hvis rød Felles retningslinjer for å håndtere situasjoner som dødfødsel, omsorgsovertakelse, spesielle behov, rus og samarbeid med barnevern Det bør utarbeides felles regionale kriterier for rød/grønn vurdering i barselsomsorgen Seleksjon av røde og grønne barselkvinner/nyfødte Det skal utarbeides kriterier på regionalt nivå for å identifisere barselkvinner med særlige behov/risiko. Særlige behov/risiko er Ammeproblemer/komplikasjoner Rusproblem Psykiske lidelser, f.eks depresjon Omsorgsevne Nyfødte med særlige behov Kroniske lidelser Helhetlig plan Side 10 03/11/2010

12 Diabetes Store rifter Spesialisthelsetjenestens ansvar i barselsperioden A. Å tilby barselsopphold av tre dagers varighet. Dette innebærer Etablert amming hos de fleste Barnelegevisitt er gjennomført Føllingstest er tatt Jordmorsamtale er gjennomført Dersom oppholdet er av kortere varighet har sykehuset ansvar for å sikre at Føllings prøve tas. Lengden på barselstiden kan endres i dialog mellom helseforetak og kommuner. Dersom den gravide selv ønsker å reise tidlig hjem, forutsettes det at det er lagt til rette for dette både i helseforetak og kommune. B. Å sikre at alle sykehus med fødetilbud er Mor-barn-vennlige sykehus. Følgende tiltak bør i tillegg innføres Besøksrestriksjoner Standardisering og tydelig innhold i barseloppholdet. Utarbeiding av kunnskapsbaserte prosedyrer med dagsplan/sjekkliste Klargjøring av forventninger og fars rolle under barselsoppholdet Vurdering av lengre opphold i barselavdelinger når risiko er identifisert hos mor eller barn Initiering om en individuell oppfølgingsplan der det er identifisert særlige behov i samråd med kommune Kommunenes ansvar i barselsperioden For å sikre trygghet og en god start kan følgende tilbud i kommunen etter utskriving fra fødeavdeling vurderes Konsultasjon i hjemmet som inneholder informasjon og observasjon, ev undersøkelse av barselkvinne, barn og familien innen 2 virkedager. Alternativt tidlig telefonkonsultasjon, med påfølgende hjemmebesøk innen en uke Ammeveiledning av ammekyndig personale Forsikring om at barnet følger vekst og utvikling som forventet Fokus på mors helse, særlig vekt på depresjon Samspill mellom foreldre og barn. Etterkontroll av mor 6-8 uker. Postpartum med fokus på samliv og prevensjon, psykisk og somatisk helse Individuell oppfølgingsplan for den enkelte når risiko er identifisert hos mor eller barn. Det skal vurderes lengre opphold i barselavdelinger i slike situasjoner Helhetlig plan Side 11 03/11/2010

13 4. Risikogrupper 4.1 Identifisere risikogrupper Ett av de foreslåtte tiltakene i denne planen er at det skal gjennomføres risikovurderinger gjennom hele svangerskapet, under fødselen og i barselsperioden. Dette innebærer at det bør utarbeides felles seleksjonskriterier for å identifisere gravide som er utsatt for risiko utover det normale. Seleksjon av gravide, som bør henvises videre, baseres på Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179, s (Referanse 2) Hensikten med tidlig identifisering av risiko er å Øke kvinnenes evne til mestring Legge planer slik at de riktige tiltakene iverksettes på riktig tid slik at risikoens betydning for mor og barnet minimaliseres Sikre at alt helsepersonell kjenner til identifisert risiko og hvilke tiltak som er planlagt eller iverksatt 4.2 Somatiske risikofaktorer er blant annet Keisersnitt tidligere trenger nødvendigvis ikke ha over 8 kontroller. Kjønnslemlestelse Tvillinger Forventer sykt barn Sykelig overvekt/undervekt Kroniske sykdommer, tidligere komplikasjoner Funksjonshemmede Røyking Når det gjelder forhold av psykologisk og/eller sosial art har vi per i dag ikke gode nok systemer for å identifisere og fange opp gravide med denne type problemstillinger. Det må også utvikles mer kunnskap om hvilke tiltak som virker. 4.3 Psykososiale risikofaktorer er blant annet - Asylsøkere/flyktninger - Tenåringsgravide - Forbruk/misbruk av illegale rusmidler og alkohol - Gravide i legemiddelassistert rehabilitering - Overgrep/vold - Fødselsangst - Psykiske lidelser For tiden pågår utprøving av et kartleggingskjema for rusbruk hos gravide. Kartleggingsskjemaet skal etter planen innføres for å identifisere gravide med rusrelatert problematikk. Helhetlig plan Side 12 03/11/2010

14 4.4 Oppfølging barn Alle barn, og spesielt premature, kartlegges i forhold til funksjonsnivå og samspill. EPDS-screening skal utføres to ganger. EPDS-screening kartlegger mors tristhet og depresjon. Hensikten med kartleggingen er tidlig identifisering av problemer og intervensjon. Helsesøstertjenesten er sentral i dette arbeidet. 4.5 Eksempel på andre samarbeidstiltak Familieambulatoriet Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud til mor/foreldre med rus og/eller psykiske problemer. Den risikogravide identifiseres og hentes inn tidlig i svangerskapsforløpet for tett tverrfaglig oppfølging. Per dags dato er Familieambulatoriet etablert som et prosjekt i spesialisthelsetjenesten i nært samarbeid mellom BUP, NAV, Barnevernet, fødeavdeling, barneavdeling og tolketjenester. Barnevern Helsesøstertjenesten Del 2 Beredskaps- og følgetjeneste 5. Beredskaps- og følgetjeneste Ansvaret for følgetjenesten til gravide ble fra overført fra kommunene til de regionale helseforetakene. I dette inngår ansvaret for beredskap for følgetjenestene. Hensikten med følgetjenesten er å sikre best mulig helhet i tjenesten for brukerne, og skape trygghet for fødende som har lang vei til fødeinstitusjonen. Det er lagt til grunn en veiledende grense på 1,5 time reisevei for etablering av slik tjeneste (Referanse 5) Departementet forutsatte at jordmorberedskap og følgetjeneste ble videreført/opprettholdt omtrent på samme nivå inntil helhetlig plan og nye avtaler kom på plass. Avtalene som skal inngås mellom RHFet/HFene og berørte kommuner tar utgangspunkt i reiseavstander utover 1,5 time. Noen kommuner hadde før overtakelsen etablert beredskap og følgetjeneste, andre hadde det ikke. Noen kommuner med lang avstand til sykehus har ikke hatt beredskap og følgetjeneste. Det er kommuner med under 1 time reisevei som har etablert følgetjenester. Ordningen i noen kommuner har bestått i at kommunejordmor har hatt vaktperiode ca 6 dager før termin og til fødsel har funnet sted. Noen kommuner har etablert en samarbeidsordning mellom to/flere kommuner, hvor jordmødre har vaktturnus. Departementet forutsetter at jordmorberedskap og følgetjeneste ble videreført omtrent på samme nivå som tidligere inntil det foreligger nye avtaler. Å etablere følgetjenester i henhold til kravene i dette dokumentet vil kompensere for ulemper som følge av at noen har lang avstand til nærmeste sykehus. Helhetlig plan Side 13 03/11/2010

15 5.1 Mål for følgetjenesten Transport og fødesituasjonen skal oppleves som trygg og forutsigbar Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1,5 time Det skal sikres tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus. Redusere antall fødsler i ambulansebil Unngå unødige ambulanse- og drosjetransporter til sykehus Unngå unødige/for tidlige innleggelser Følgetjenesten skal baseres på regulerte og forutsigbare beredskapsordninger og ordinære vakt/arbeidstidsordninger. Helseforetakene har ansvar for at de inngår samarbeidsavtaler med sine kommuner om denne tjenesten. 5.2 Faglig krav Behovet for følgetjeneste skal vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle (jfr st.mld 12, Referanse 5) Det skal være kompetanse til å ivareta transportfødsler og den fødendes behov for trygghet Det skal etableres et system for å vurdere den gravide ved akutte problemstillinger og avgjøre hvem som har behov for følge 5.3 Kriterier for å utløse følgetjeneste: Vannavgang, avvikende leie Mistanke om placentaløsning Truende prematur fødsel Multipara i fødsel Vannavgang og etablerte rier Fødselsangst Tidligere dødfødsel Tidligere traumatisk fødsel Antatt fødsel før ankomsst til fødested Transportform og valg av fødested for selekterte røde gravide vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er situasjoner som per i dag løses tilfredsstillende. De utløser stort sett ikke behov for følgetjeneste, da det legges opp til planlagt reise og innleggelse for denne gruppen. Noen fødende har reisetid over 3 timer. De bør få tilbud om innleggelse ved sykehotell eller hotell ved sykehuset 2 uker før termin. Ved spontan fødselsstart hjemme, der reisetid er over 3 timer, bør helikoptertransport fortrinnsvis brukes. 5.4 Reisetid Reisetid beregnes ut i fra NAF veiboka (www.google-maps.no) Beregnes fra kommunesenter til nærmeste primærsykehus (dvs. det sykehus man ville blitt innlagt ved ordinær akuttinnleggelse) Ved behov for følgetjeneste legges ikke fritt sykehusvalg til grunn Det skal ikke korrigeres for ambulansestasjonens plassering Helhetlig plan Side 14 03/11/2010

16 Inklusive ferjetid for de steder som er avhengig av det. Regner ikke tillegg for vurderingstid for jordmor eller responstid for ambulanse 5.5 Det kan etableres følgetjenester til tross for at reisetiden er kortere enn 1,5 time når det er Vanskelige båt/fergeforbindelser Spesielle forhold som gjør kjøretiden svært uforutsigbar Særlig vanskelige forhold vinterstid for eksempel vinterstengte veier Det er helseforetakenes ansvar å bli enige med sine kommuner om det skal etableres følgetjenester dersom særlige situasjoner taler for det. 5.6 Organisering Det legges til grunn tre alternative måter å organisere vakt for beredskaps- og følgetjeneste der reisetiden er over 1,5 time. 1) Ordning med kontinuerlig interkommunalt vaktsamarbeid for kommuner som ligger geografisk samlet, og som har et visst fødselsvolum Det er erfaringer for at ordningen fungerer tilfredsstillende f eks i Ytre Namdal med fire kommuner og ca 130 fødsler årlig. Her vil vakthavende jordmor rykke ut til den fødende for vurdering av situasjon og eventuelt følgetjeneste etter oppkalling fra legevakt. Det bør være minst 3 jordmødre som inngår i en slik beredskapsordning. Legevaktene har et krav om 4, men jordmødre har erfaringmessig lavere etterspørsel, så der kan det være tilstrekkelig med 3 stillinger som deler ansvaret. Vaktperiodene bør ikke være mer enn 4 døgn i sammenheng. 2) Kontinuerlig beredskapsordning knyttet til primærsykehuset Det kan være aktuelt der kommunene har lave fødselstall og geografisk ligger lagt fra hverandre og over 1,5 time fra sykehuset. I denne ordningen vil vakthavende jordmor rykke ut for å møte den fødende for følge inn til sykehuset. Det gravide/fødende ringer også her AMK for vurdering av situasjonen. AMK kontakter jordmor i vakt og/eller legevakt. Det rykkes ut for vurdering/følgetjeneste hvis det er behov for det. En ordning med beredskapsordning på sykehuset kan også brukes ved behov for jordmorhjelp under transport uavhengig av avstand fra sykehuset. 1) Behovsutløst beredskapsordning for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall Noen kommuner har per i dag en ordning med at jordmor går inn i vaktperiode fra 6 dager før termin og inntil fødsel. Da har de vakt hele døgnet kontinuerlig i denne perioden. I kommuner med få fødsler kan dette være realistisk ordning så fremt det er en jordmor som aksepterer slike arbeidsbetingelser. Det anbefales ikke som en ordning i kommuner med over 10 fødsler pr år. Det gir uforutsigbare arbeidsforhold for jordmor, og er en utilfredsstillende og uklar løsning når det gjelder situasjoner som kan oppstå uavhengig av oppgitt termin. Her må det beskrives nøye hvilken ordning og rutiner som gjelder når stedlige jordmor ikke har eller kan ha vakt. Helhetlig plan Side 15 03/11/2010

17 5.7 Samhandling kommunikasjon Samhandling og kommunikasjon mellom den gravide og helsetjenesten Der reisetid er lik eller overstiger 1,5 time: Den gravide tar selv kontakt med fødeavdelingen og avklarer om/når hun bør dra til fødeavdelingen Hvis den gravide er usikker på situasjonen og har behov for vurdering eller følge til sykehuset, bør all kommunikasjon gå via legevaktsentral eller AMK. Hvis det er behov for det, kontakter legevaktsentral/amk vakthavende jordmor. Jordmor/legevakt beslutter følgetjeneneste på bakgrunn av vurdering av den fødende. En reiseavstand på mer enn 1,5 time utløser ikke følgetjeneste, men gir rett til vurdering og eventuelt følge til sykehus Der reisetiden er under 1,5 time bør den gravide i første omgang konsultere fødeavdelingen hvis fødselen er i gang. Ved behov kontaktes legevakt eller ambulanse. Akutte situasjoner hos den gravide: Hvis ikke annet er avtalt, skal gravide hvor det oppstår uventede/plutselig akuttsituasjoner forholde seg til legevakt som de ville gjort i enhver annen akuttsituasjon. Gynekolog/jordmor vil tilkalles/konsulteres der er relevant. 5.8 Rutiner for samhandling kommunikasjon mellom aktørene i helsetjenesten Ved tilkalling til legevaktsentral/amk: AMK/legevaktsentral benytter norsk indeks for medisinsk nødhjelp, for øvrig bør tilkallingsrutinene være som følger: Rekkefølge ved tilkalling fra legevaktsentral eller AMK: 1 Jordmor i vakt 2 Annen jordmor i beredskap v/nærmeste sykehus/kommune 3 Fødeavdeling 4 Legevakt hvis jordmor ikke tilgjengelig 5 Dersom annet personell ikke er tilgjengelig/samtidighetskonflikter kan det i unntakstilfeller benyttes private jordmødre (som per i dag refunderes fra Helfo) 5.9 Finansiering av beredskaps- og følgetjeneste Per i dag er refusjon for jordmorhjelp regulert i Forskrift 12. juni 2007 nr 608 om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp, jfr folketrygdloven Stønad ved fødsel utenfor institusjon og følgetjeneste ytes etter takstene i kapittel III. Det stilles ikke vilkår om driftsavtale eller kommunal stilling for innkreving av disse takstene. Departementet finner det rimelig at finansieringsansvaret for følgetjenesten på sikt forankres i RHF-systemet. Det vil bli utredet nærmere, og det er antydet en overgangsperiode på ett til to år. Det innebærer at dagens ordning med takstbasert finansiering for følgetjenesten over folketrygden videreføres inntil videre. Beredskapstjenesten har kommunene finansiert der det er etablert. Som tidligere nevnt er ansvaret nå lagt til helseforetakene. Helhetlig plan Side 16 03/11/2010

18 Å etablere følgetjenester for gravide som har lengre reisetid enn 1 ½ times reisevei vil medføre økte utgifter sammenlignet med dagens løsninger, fordi kommunene i varierende grad har etablert følgetjenester og beredskap for denne, også i kommuner med lang reiseavstand til nærmesete sykehus. Vi har ikke beregnet eksakt helseforetakenes utgifter fordi kostnadene til følgetjenester vil være avhengige av valg av organisering av tjenesten og resultatet av de avtalene som helseforetakene inngår med kommunene. Beredskaps- og følgetjenesteordninger bør ses på tvers av fylker/hfområder der en samarbeidsordning kan ivareta faglige krav og gi lavere kostnader. Eksempel på kostnader ved kontinuerlig beredskapsordning: Et stykk beredskapsordning = 1,3 stilling gir årlig kostnad ,- Beregningsgrunnlag: Beredskap 365 dager x 24 timer/4 (timefaktor 1:4) = timer Jordmor i 100 % stilling = 37,5 t/uke x 47 uker = timer. Kostnad per stilling/årsverk: ,- Antall årsverk i beredskapsordningen: t / timer = 1,25 stillinger. Avrunder opp til 1,3 stilling inklusive utrykninger/følgetjeneste Det er vanskelig å beregne flere kostnader med framtidige følgetjenester fordi dette avhenger av hvilken organisering som legges til grunn. I tillegg er det vanskelig å få oversikt over kommunenes utgifter til følgetjenester. Vi vil likevel gi noen eksempler: Helse Nordmøre og Romsdal har 4 kommuner med lengre reiseavstand enn 1,5 time. Med utgangspunkt i beregningen over vil helseforetaket få økte utgifter tilsvarende 3 millioner kroner per år dersom det i den aktuelle kommunen er kontinuerlig beredskap. St. Olavs Hospital har i dag minimale utgifter til beredskap for følgetjenester. I helseforetakets opptaksområde er det 9 kommuner hvor innbyggerne har lengre enn 1,5 times reiseavstand til nærmeste sykehus. Dersom en er i stand til å etablere interkommunalt samarbeid kan en etablere 4 vaktordninger som dekker tilbudet til de 9 kommunene. Dette innebærer økte utgifter tilsvarende vel 3 millioner kroner per år. Det er grunn til å tro at det er mulig å finne fram til løsninger som har like god kvalitet til en billigere pris sammen med kommunene. Som tidligere nevnt dekkes utgiftene som den følgende jordmor har via HELFO. HELFO kan ikke refundere til helseforetakene. De kan kun refundere til kommunene jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp. Ifølge brev sendt den fra Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke helseforetak fremsette krav om stønad til jordmorhjelp overfor HELFO. Når det gjelder skyssutgifter til retur for jordmor, forstås det slik dersom jordmor ledsager i ambulanse, er det helseforetaket som er ansvarlig for å dekke skyssutgiftene hjem igjen. Helhetlig plan Side 17 03/11/2010

19 5.10 Avtaler mellom kommuner og helseforetak om følgetjenester og beredskap for denne Avtalene skal inneholde: Innholdet i beredskaps- og følgetjenesten o Hva forventes o Kvalitetskrav Retningslinjer for fakturering - oppgjør Hvem som har ansvar for å planlegge og å koordinere beredskapen mellom kommunene Hva gjøres ved sykefravær og annet fravær Særlige ordninger i ferier/høytider Rutiner ved samtidighetskonflikter Hvem informerer om ordningen til innbyggere/fødende Ansvaret for en til enhver tid oppdaterte vaktlister/tlf legevakt og AMK Helhetlig plan Side 18 03/11/2010

20 Del 3 - Samarbeid i regionen 6. Kompetanse- og bemanningsplan 6.1 Rekruttering av legespesialister i regionen Rekruttering av spesialister er en prioritert oppgave. I denne sammenheng må det være fokus på systematisere utdanningsløpene til leger i spesialisering, slik at de ikke forsinkes i utdanningsløpet, eller at regionen ikke utnytter utdanningskapasiteten optimalt. Det skal til enhver tid være reelle utdanningskandidater i utdanningsstillingene. Det er et mål at regionen skal utdanne tilstrekkelig med spesialister til å etterkomme egne behov. Tiltak som bør iverksettes 1) Når utdanningskandidatene går inn i et spesialiseringsløp bør de få tilbud om et fastsatt utdanningsprogram hvor kravene til spesialisering kan innfris innen en gitt tidsperiode. Det kan medføre at ingen assistentleger kan gjennomføre hele spesialiseringsløpet ved St Olav, men at alle/de fleste assistentlegene må ta deler av spesialiseringen ved et annet sykehus. Det er en praksis som ellers gjelder alle leger i spesialisering ved sykehus som ikke tilbyr gruppe 1 tjeneste. 2) Utdanningsstillingene skal ikke tilbys til leger som er ferdige med kravene i henhold til spesialisering. Leger som ikke ønsker/kan fullføre en spesialisering skal ikke ha anledning å oppta en utdanningsstilling. Små og perifere fødeavdelinger må ha særskilt fokus på rekruttering. Begge tiltakene vil øke kapasiteten og tilgang til gruppe 1 tjeneste, og dermed øke antallet spesialister. RHFet har ansvar for at disse tiltakene iverksettes fra Når det gjelder utdanning av jordmødre har Midt-Norge fått en tilfredsstillende utdanningskapasitet med etablering av jordmorutdanning i Trondheim. Sertifiseringsordninger for helsepersonell som yter tjenester til gravide bør tas opp til diskusjon. En slik ordning bør utvikles nasjonalt 6.2 Kompetansehevende tiltak Kurs Innføring av regional helhetlig plan krever systematisk kursing for å sikre Felles kunnskap om svangerskaps, fødsels- og barselsomsorg hos jordmødre, helsesøstre og leger. Lik praktisering av prosedyrer og rutiner når disse er utarbeidet Det bør legges opp til å arrangere kurs årlig i de nærmeste 2-3 år. Deretter vurderes behovet for videre felles kurs. Helhetlig plan Side 19 03/11/2010

Versjon: 1.0. Høringsdokument:

Versjon: 1.0. Høringsdokument: Versjon: 1.0 Høringsdokument: Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge 2011-2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag...4 Innledning...4 Del 1 - svangerskap fødsel og barsel...6

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. XX kommune XX HF. Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 mellom XX kommune og XX HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon 1 Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid om jordmortjenester

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Ujårgga gielda/nesseby kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale nr 8 mellom Ujårgga gielda/nesseby kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. P-arter - - --- - --- - - -- Denne avtalen er inngått mellom Unjargga gielda/nesseby kommune

Detaljer

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

VV* 1:1, KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 8 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLÂNDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 8 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal kommune. om beredskap for følge-/møtetjeneste

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal kommune. om beredskap for følge-/møtetjeneste ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEH USET I TRONDHEI M KVINNEKLINIKKEN Fødeavdelingen HELSE < MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og Hitra, Frøya, Snillfjord, Agdenes, Hemne og Rindal

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide

Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Tilleggsavtale til delavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester, beredskaps- og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Bykle kommune 1 Avtalens parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale4.3.9 Delavtale om jordmortjenester (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vinje kommune 1. Avtaleparter...3 2. Bakgrunn og lovgrunnlag...3

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale 8 Samarbeid om jordmortjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 8 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF.

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Delavtale om jordmortjenester

Delavtale om jordmortjenester Delavtale 4.3.9 Delavtale om jordmortjenester - sammenhengende svangerskap-, fødsel- og barselomsorg (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 8) Opprinnelig dokument gjelder fra: Vedtatt i styret for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. Nesseby kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1. mellom. Nesseby kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 8, delavtale 1 - - mellom Nesseby kommune og Helse Finnmark HF om Følgetjeneste og nødvendig beredskap for gravide med lang reisevei til fødeinstitusjon l Tjenesteavtale nr 8: Samarbeid

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus

Detaljer

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Vedtatt i utvalg for helse, oppvekst og kultur 13.06.13. Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning :... 3 2.0 Svangerskapsomsorgen i Tydal:...

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge:

Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE INNSPILL TIL HØRINGSUTTALELSE FRA DEN NORSKE JORDMORFORENING I NORD- TRØNDELAG. Synspunkt på forslag til Strategi 2020 Helse Midt Norge: BARNEAVDELINGEN I HELSE-NORD-TRØNDELAG:

Detaljer

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester"

IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND. Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune. Delavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Delavtale 8 trendorhandlet 22.lJ.2iit2 rt I kommune IIII III 0 2 0 P 8 94220 2010 13725-16 ND Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Arendal kommune Delavtale nr. 8 "Samarbeid om jordmortjenester" Side

Detaljer

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor

Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nor Helse Nord, RHF Sjøgata 10 8038 Fauske 31.5.11 Jordmortjenesten i Fauske Kommune Fauske familiesenter Storgata 73 8200 Fauske Høringssvar angående: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Søgne kommune "Samarbeid Delavtale nr. 8 om jordmortjenester" Forhandlet 30.05.2012 Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG

Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Pilotprosjekt NYE RUTINER FOR EN HELHETLIG SAMMENHENGENDE SVANGERSKAPSOMSORG Oppdrag og mandat Fagråd tjenesteavtale 8 Tjenesteavtale 8; avtale mellom helseforetaket og kommunene Samarbeid om svangerskaps,-

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Høringsuttalelser Helhetlig plan, svangerskap, fødsel og barselsomsorg

Høringsuttalelser Helhetlig plan, svangerskap, fødsel og barselsomsorg 1 Stjørdal kommune v / kommunelege på endringer av tekst. Individuell plan omgjøres til personlig plan. Pga muligheter for misforståelser. * Det må presiseres at grønn kan bli rød når som helst. Slik som

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord

Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Høringsuttalelse : Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord Jordmorforeningen i Troms (heretter kun kalt DNJ) har gått igjennom høringsutkastet og har her samlet kommentarene

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder John Harry Kvalshaug, nestleder Svein Anders Grimstad Marit Røykenes Dahle Eva Karin Gråberg Sidsel Sæterøy Asbjørn

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Høring: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord.

Høring: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord. Direktøren Bodø Helse Nord RHF, postmottak Deres ref.: Vår ref.: 2011/1036/TGR005 Dato: 31.05.2011 Høring: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord. Det vises

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold Parter 3 Bakgrunn 3 Formål 3 Virkeområde 3 Rettskilder

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester

Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Tjøme kommune Sykehuset i Vestfold SØR-OST Delavtale i) mellom Tjøme kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SIV HF) om Samarbeid om jordmortjenester Gjeldende fra 01.07.2012 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM Helse Midt Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Samhandlingsavtale mellom Helse Midt Norge RHF og kommunene i Midt Norge, her representert ved KS

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Styresak. Sissel Hauge Styresak 060/13 B Godkjenning av reviderte samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger HF og kommunene.

Styresak. Sissel Hauge Styresak 060/13 B Godkjenning av reviderte samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger HF og kommunene. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 17.06.13 Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 060/13 B Godkjenning av reviderte samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger

Detaljer

Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015

Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015 Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Svee/Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 24.11.2015 Styresak 117-2015 Fødselsomsorgen i Helse Nord - en analyse av kvalitet og vurdering av risiko,

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prosjektplan for perioden 01.04.16-01.04.18. Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune

Prosjektplan for perioden 01.04.16-01.04.18. Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune Prosjektplan for perioden 01.04.16-01.04.18 Styrking av jordmortjenesten i Narvik kommune Styrking jordmortjenesten i Narvik kommune 01.04.2016-01.04.18 Innledning og bakgrunn for prosjektet Retningslinjene

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015

Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Harald G. Sunde 78 97 30 08 Hammerfest, 18.8.2015 Saksnummer 64/2015 Saksansvarlig: Medisinsk fagsjef Harald G. Sunde Møtedato: 27. august

Detaljer