Lærervurdering muligheter og forutsetninger. Eyvind Elstad, leder av arbeidsgruppen

Transkript

1 Lærervurdering muligheter og forutsetninger Eyvind Elstad, leder av arbeidsgruppen

2 Formålet med GNISTarbeidsgruppens arbeid «gruppen skal identifisere og vurdere viktige forutsetninger for at lærervurdering skal kunne bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjoner, bidra til lærernes profesjonell utvikling, og virke positivt inn på elevenes læring og utvikling»

3 Arbeidsgruppens deltakere: Eyvind Elstad, NRLU (leder) Inger Lysa, KS Rune Baklien/ Einar Ove Standal (mars 2014), begge representerer Utdanningsforbundet Arnt Gunnar Johansen, Pedagogstudentene Ellen Filmberg, Elevorganisasjonen Terje Moen, Skolenes Landsforbund (fram til 24. februar 2014) Solveig Hvidsten Dahl, Skolelederforbundet Morten Trudeng, Norsk Lektorlag Annbjørg Rimeslåtten, Kunnskapsdepartementet

4 Of the 28 countries surveyed in the OECD Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes, 22 reported having policy frameworks (national or state laws or regulations) in place to regulate one or more types of teacher appraisal. The six education systems that did not have such frameworks are the French Community of Belgium, Denmark, Finland, Iceland, Norway and Spain. (Isoré, 2009)

5 «Regjeringen vil la elevene i den videregående opplæringen evaluere undervisningen» (Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 2013) Høyres program for stortingsperioden : skolen skal «la elevene i ungdomsskolen og i den videregående skolen evaluere undervisningen».

6 Hva er lærervurdering? evaluation of individual teachers to judge their performance and/or provide feedback to help improve their practice (OECD) Elever evaluerer undervisning pluss undervisningens forarbeid og etterarbeid Skoleledere/kollegaer evaluerer undervisning pluss undervisningens forarbeid og etterarbeid Utenforstående eksperter evaluerer: observasjon av undervisning eller målinger av «value added» Selvevaluering (pluss mappetekster) som ledd i en eksternevaluering Annet

7 Enighet om disse forutsetningene: Partssamarbeid bygd på gjensidig tillit En vurderingsordning må være systematisk, forutsigbar og praktisk gjennomførbar Konkret umiddelbar tilbakemelding er bedre enn generell og tidsutsatt tilbakemelding Vurderingen skal prinsipielt føre til forbedring Arbeidsgruppen legger vekt på at en ordning med vurdering av læreres arbeid bør bygge på et forskningsfundament

8 Partssamarbeid bygd på gjensidig tillit Relasjonell tillit blant skolens ansatte personale er å sammenlikne med «smøreoljen i et maskineri» (Bryk & Schneider, 2002) Elever, lærere, ledere etc. vil være bærere av til dels ulike interesser -> finne en balanse mellom ideer som i rendyrket form kan stå i spenningsforhold til hverandre (f.eks. medvirkningsrett og styringsrett)

9 En vurderingsordning må være systematisk, forutsigbar og praktisk gjennomførbar Forutsigbarhet: målinger kan brukes til noe annet enn det de er tiltenkt Praktisk gjennomførbar: vurdringsordningen må konsentrere seg om bestemte sider. En omfattende vurderingsordning kan oppleves som anstaltmakeri Systematisk: systematikk skjerper fokus på kontinuerlig læring hos lærere

10 Konkret umiddelbar tilbakemelding er bedre enn generell og tidsutsatt tilbakemelding Henger sammen med praktisk gjennomførbarhet OBS: summarisk og tidsutsatt tilbakemelding kan fremme metakognisjon

11 Vurderingen skal prinsipielt føre til forbedring Læringsfremmende tilbakemeldinger: «det er når summativ informasjon brukes formativt at den kan bidra til læring på individ- og organisasjons- eller systemnivå» (Kunnskapssenterets formulering). Utviklingsperspektivet må ha forrang framfør summativ vurderingshensikt

12 En ordning med vurdering av læreres arbeid bør bygge på et forskningsfundament Kunnskapssenterets rapport gir det videre arbeidet et fundament basert på forskning. Noen eksempler på slutninger: Kombinasjon av flere datakilder Kontekstens omskiftelige karakter vanskeliggjør enkel «benchmarking» Det forskningsmessige grunnlaget for «value added»- målinger av elever læringsframgang på lærernivå er foreløpig uavklart og omstridt blant forskere.

13 Dilemmaer (meningsbrytningen) Noen eksempler: Begrepet lærervurdering er fortsatt omstridt Skal elever kunne evaluere lærerens ytelse anonymt? Skal skolens rapportering til kommuner/fylker om lærervurdering være offentlig tilgjengelig? Hvis så: muligheter for rangering mellom skoler. Offentlighetslovens paragraf 16 skaper en mulig utfordring.

14 Veien videre Fase 2: utarbeide forslag til et system for vurdering av læreres arbeid med tanke på deres kontinuerlige profesjonelle utvikling Foreløpig rapport: i siste halvdel av januar 2015 Endelig rapport: mars 2015

15 Ny litteratur om lærervurdering Delvaux, E., Vanhoof, J., Tuytens, M., Vekeman, E., Devos, G. & Van Petegem, P. (2013). How may teacher evaluation have an impact on professional development? A multilevel analysis, Teaching and teacher education, 36: 1-11 Firestone, W. (2014). Teacher Evaluation Policy and Conflicting Theories of Motivation. Educational Researcher, published online 27 January 2014 Hallinger, P., Heck, R.H. & Murphy, J. (2014). Teacher evaluation and school improvement: An analysis of the evidence, Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 26, Harris,D.N., Ingle, W.K. & Rutledge, S.A. (2014). How Teacher Evaluation methods Matter for Accountability: A comparative Analysis of Teacher Effectiveness ratings by Principals and Teacher Value-Added Measures. American Educational Research Journal, online 3 January 2014.

16 Master, B. (2014). Staffing for Success: Linking teacher Evaluation and School personnel Management in Practice, Educational Evaluation and Policy Analysis, 36 (2), MET Project (2013). Ensuring fair and reliable measures of effective teaching: culminating findings from the MET project s three-year study. Seattle: Bill & Melinda Gates Foundation. Tuytens, M. and Devos, G. (2014).The problematic implementation of teacher evaluation policy: School failure or governmental pitfall? Educational Management Administration & Leadership July : Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., Hauge, T. E., Hopfenbeck, T. N., Tolo, A., Fischer-Griffiths, P. & Smeby, J.-C. (2014) Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning Elstad, E. (2014) Lærervurdering en krevende øvelse. Bedre skole nr 3,19-25.