MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

Transkript

1 Møte nr. 2/11 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte den klokka på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Varaordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Willy Hansen KOBL Medlem Ragnar Olsen AP Medlem Randi Solli Pedersen AP Medlem Jorunn H. Mikkelsen, Fagforbundet i sak 3 og 4/11 Medlem Unni L. Bredesen, Fagforbundet i sak 3 og 4/11 Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene, unntatt sak 3 og 4/11, er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Tor Arvid Myrseth ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel Personal- og økonomiutvalget, partsammensatt: 3/11 11/84 Unntatt offentlighet Off.l 25 REKRUTTERING AVA TEKINSK LEDER - EVENTUELLE KANDIDATER TIL INTERVJU 4/11 11/44 Unntatt offentlighet Off.l 25 REKRUTTERING AV ØKONOMILEDER - EVENTUELLE KANDIDATER TIL INTERVJU Personal- og økonomiutvalget: 5/11 10/896 DEMENSPLAN FOR KVALSUND KOMMUNE (Innstilling til kommunestyret) 6/11 11/91 STYRKING AV BARNEVERNTJENESTEN I KVALSUND 7/11 11/93 ETTERGIVELSE AV FORELDREBETALING 8/11 10/1072 SØKNAD OM Å BENYTTE SKOLEPLASS I HAMMERFEST KOMMUNE 9/11 11/104 DELEGASJON AV AVGJØRELSE OM RAMMETIMETALL OG KLASSEINNDELING I SKOLENE (Innstilling til kommunestyret) EVENTUELL SENERE INNKOMNE SAKER.

3 Sak 5/11 FREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Catharina Sæther Arkiv: G10 &30 Arkivsaksnr.: 10/896 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/11 Omsorgs- og oppvekstutvalget /11 Personal- og økonomiutvalget DEMENSPLAN Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Demensplan for Kvalsund kommune vedtas. Kostnader i henhold til planen innarbeides i budsjett for 2012.

4 Sak 5/11 SAKSGRUNNLAG: Helse- og omsorgsdep. Demensplan Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening Vedlegg: Forslag til demensplan for Kvalusnd kommune Høringsuttalelse fra Rådet for eldre og funskjonshemmede og Kvalsund sanitetsforening Helsesøster Eli Liland: Helsestasjon for eldre Omsorg- og oppvekstutvalget Personal- og økonomiutvalget SAKSOPPLYSNINGER: Saken ble behandlet i omsorgs- og oppvekstutvalget den Deres innstilling til personal og økonomiutvalget i sak 34/10 ble enstemmig vedtatt slik: Demensplan for Kvalsund kommune vedtas. Kostnader i henhold til planen innarbeides i budsjett for I personal og økonomiutvalget den ble saken utsatt og sendt tilbake til administrasjon. Administrasjonen ble bedt om å forbedre punkt 3.6. skjermet avdeling i sykehjem. Administrasjonen har skrevet utfyllend kommentarer om avdelingen. Planen sendes tilbake til ny behandling. Befolkningen i Kvalsund kommune vil i årene fremover få en økende gjennomsnittsalder. I årene som kommer vil det bli flere mellom år, noe som er et resultat av et relativt stort etterkrigskull. Det at vi får flere eldre og det at vi lever stadig lengre, vil medføre en stor økning i antall demente i Kvalsund i årene fremover. I Kvalsund er det 16 plasser med heldøgns omsorg på sykehjem og 9 plasser på Kokelv Bo - og servicesenter. Tilbudet vi har i dag er 5 spesialplasser for demente ved Kvalsund sykehjem. Et viktig tiltak for å klare å yte en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad er utnyttelse av tiltakskjedene. Tiltakene bør være på et lavest mulig omsorgsnivå, noe som innebærer at man kan bo hjemme så lenge som mulig. For å nå målet er det avhengig av at kommunen har et differensiert tilbud. Demens er en sykdom som arter seg på mange måter og planen gir en kort oversikt over forskjellige typer demenssykdom. Formålet med planen er å være et verktøy både for ansatte og politikere med tanke på videre arbeid for personer med demens.

5 Sak 5/11 Det har i lang tid vært et ønske å få utarbeidet en demensplan. En arbeidsgruppe som har bestått av avdelingsleder for helse og sosial, pleie- og omsorgsleder, kommunelege 1 og koordinatorene i kommunen legger nå fram forslag til plan. Målsettingen er å fremme forslag til organisering og utvikling av demensomsorgen i Kvalsund kommune. Innbyggerne skal tilbys en helhetlig og sammenhengende tjeneste fra hjemmebaserte tjenester i demenssykdommens startfase til differiensiert behandlingstilbud i institusjon ved alvorlig utviklet demens. Helsesøster har hatt tilbud om helsestasjon for eldre i Alle hjemmeboende over 70 år har vært invitert. 103 personer benyttet seg av tilbudet. De fleste ga uttrykk for at dette var et godt tilbud. Kartleggingen hadde som mål å avdekke eventuelle udekkede behov hos de eldre. Ut i fra svarene som ble gitt, bor 60 % av de over 70 år alene. 36 % av disse hadde lite eller ingen nettverk. De hadde behov for et samlingspunkt eller andre tilbud for å treffe andre. De fleste svarte at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kun 4 personer hadde ønske om å flytte til trygde/omsorgsbolig. Noen hjemmeboende hadde behov for brøyting og strøing. Av 103 var det 67 personer som oppga smerter som et problem. Til smertebehandling kan fysisk aktivitet være et smerteforebyggende tiltak. Fra rådet for eldre og funksjonshemmede er det kommet følgende vesentlige høringsuttalelse: Demensplan synes godt gjennomtenkt og konkret utformet. Vi vil understreke overfor våre økonomisk ansvarlige politikere at det etter vår mening ikke er mulig å gjennomføre planen uten den skisserte økning av bemanning i omsorgstjenesten. Ellers vises det til vedlagte uttalelse. Fra Kvalsund sanitetsforening er det kommet følgende vesentlige uttalelse: Vi ser med glede på at hjemmeboende nå inviteres til å komme en dag i uken til Bosenteret. Det bør vurderes dagsentertilbud for dem som bor på Omsorgsboligen, da de blir mer sittende alene enn dem på Bosenteret. Ellers vises til vedlegg fra Kvalsund sanitetsforening. Kvalsund pensjonist har levert følgende høringsuttalelse etter at saken ble behandlet i omsorg- og oppvekstutvalget: Pensjonistforeningen beklarer svært kort svarfrist på høringen. Vi ser at det skal satses vesentlig på å øke kunnskaper til personale som arbeider med demente som kan bo hjemme. Pensjonistforeningen mener at det i tillegg til dette bør også satses på å bygge ut flere plasser til demente som har behov for sykehjemsplasser.

6 Sak 5/11 SAKSVURDERING: Gruppen av pasienter med demenssykdom blir gradvis større, også i Kvalsund. Dette har bl.a. sammenheng med det økende antall eldre i befolkningen og økt levealder. Nasjonale retningslinjer fører også til at eldre bor hjemme i egen bolig lengst mulig og mange bor etter hvert alene. Dette er en gruppe pasienter med svært varierende behov, og målet må være at alle får den hjelpen de trenger på riktig nivå. Omsorgen for pasienter med demenssykdom er også tema for tilsyn fra myndighetene. Kvalsund kommune har i dag et tilbud til demente både arealmessig og når det gjelder faglig innhold. I sone Kokelv gjennomfører 5 personer en kompetanseutvikling; Demensomsorgens ABC. I sone Kvalsund har vi gjennomført et kurs for pårørende. Dagsentrene gir dagtilbud til hjemmeboende demente. I noen spesielle tilfeller gis dagtilbud ved skjermet enhet på sykehjemmet. Vi gir også avlastningsopphold ved sykehjemmet og Kokelv Bo og servicesenter. I tillegg har vi tilbud om plasser i åpen avdeling uten skjerming. På skjermet avdeling har vi 5 plasser, hvor brukerne har noe forsterket bemanning. Det finnes ingen eksakte tall hvor mange personer med demenssykdom som bor i kommunen. Økt fokus på sykdommen vil kunne medføre at vi får tidligere kjennskap til pasienter med sykdommen og hjelpetiltak kan iverksettes tidligere. Demenssykdom berører også pårørende, og av hensyn til disse er det viktig at det finnes hjelp. Undersøkelsen fra helsesøster, viser at det er en del udekkede behov hos hjemmeboende eldre. Når 36 % av de spurte svarer at de har lite eller ingen nettverk, viser det at mange har behov for et samlingssted for å forebygge ensomhet, angst og depresjoner. Planen er ferdig for politisk behandling. Slik planen foreligger, tas det høyde for kommunale bevilgninger. Noen av tiltakene kan gjennomføres av eksisterende ressurser. Eksempelvis dagsentertilbud ved Bosenteret og Kokelv en dag i uken Til kompetanseheving er det innarbeidet kr i budsjettet for Til bygningsmessige endringer og uteområder ved KBS er det behov for kr Sansehagen for demente i Kvalsund har behov for med kr før den kan tas i bruk. Ved KBS tas det sikte på opparbeiding av sansehage i 2012.

7 Sak 5/11 I tillegg er det behov for 2,5 årsverk til pleie- og omsorgstjenesten i 2011 og fremover. 2 stillinger som sykepleier/hjelpepleier i ambulant team og 50 % stillingsressurs er tenkt brukt til aktivitør. Dette for å kunne tilby aktiviteter både på dagsenter og til fysisk aktivitet for hjemmeboende og er i tråd med satsningen rundt folkehelsearbeid. Dette har vi heller ikke funnet rom for i økonomiplan. Demensplanen er et godt verktøy for det videre demensarbeidet i kommunen og anbefales vedtatt. I kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan for ble stillingen som aktivitør tatt inn i budsjettet. Det samme gjelder ferdigstillelse av sansehagen i Kvalsund. De andre tiltakene ble det ikke funnet rom for og søkes innarbeidet i budsjettet for Rådmannens tilråding: Demensplan for Kvalsund kommune vedtas. Kostnader i henhold til planen innarbeides i budsjett for Oddbjørn Nilsen rådmann

8 Sak 6/11 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Aina Holmgren Arkiv: 233 F4 Arkivsaksnr.: 11/91 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/11 Omsorgs- og oppvekstutvalget /11 Personal- og økonomiutvalget STYRKING AV BARNEVERNTJENESTEN I KVALSUND MIDLERTIDIG STILLING OG KOMPETANSEHEVING Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Under forutsetning av finansiering gjennom øremerkede midler fra Fylkesmannen, styrkes Barneverntjenesten i Kvalsund med ett årsverk over en halvårsperiode og de ansatte gis mulighet til kompetanseheving på rus, psykiatri og forebyggende arbeid. Barneverntjenesten i Kvalsund søker om kr i øremerkede midler til dekning av lønn inkl. sosiale utgifter tilsvarende 1 årsverk i en halvårsperiode og kr ,- til kompetanseheving.

9 Sak 6/11 SAKSGRUNNLAG: Rundskriv Q-31/201 - Retningslinjer for satsning på kommunalt barnevern SAKSOPPLYSNINGER: I statsbudsjettet for 2011 er det satt av 240 millioner kroner som er øremerket styrkning av det kommunale barnevernet. Kommunene kan søke om midler til opprettelse av stillinger og/eller midler til kompetanseheving i barneverntjenesten. Fordeling skjer i regi av Fylkesmannen og søknadsfrist er 31. januar Det forutsettes av søknaden har vært behandlet i kommunestyret eller det organ kommunestyret har delegert myndighet til. Midlene tildeles for ett kalenderår, men det fremgår at regjeringen legger opp til å foreslå at midlene videreføres også utover Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret, også i Kvalsund. Kvalsund kommune har i 2009 økt sin innsats i barnevernet. Kontoret har blitt styrket med 1 årsverk. Likevel er det fra tid til annen svikt i oppfølging av lovkrav og skyldes ofte lav bemanning, manglende kompetanse og mangel på treffsikre tiltak i barnevernet. I 2008 og 2009 klarte ikke barneverntjenesten å overholde alle frister i henhold til lovverket. Dette forbedret seg utover år 2009, da kontoret fikk full bemanning. Kontoret har prioritert saker hvor barn allerede var oppmeldt til barnevernet og tiltak var igangsatt. Antall meldinger til barneverntjenesten hadde en liten nedgang i 2009 og holdt seg stabilt i 2010, men sakene har blitt mer komplekse og alvorlige enn de kanskje ville blitt med bedre oppfølging og forebygging i tidligere år. Statistikk for barneverntjenesten i Kvalsund viser at det i perioden har vært en økning i omsorgsvedtak. Sakene er blitt mer komplekse og hjelpetiltakene er langvarige. Dels skyldes dette stor turnover og at de nytilsatte har liten erfaring med praktisk barnevern. Flere barn mangler fortsatt tiltaksplan og omsorgsplan. Mangel på slike planer skyldes økt saksmengde og at sakene er mer komplekse. Det er blant annet en økning i antall saker som er relatert til vold, rus og psykiatri. Manglende tiltaksplaner og omsorgsplaner er avvik og som skal rapporteres til Fylkesmannen.

10 Sak 6/11 Manglende planer var også noe som framkom under forvaltningsrevisjon av barneverntjenesten i Kommunen er pliktig til å iverksette tiltak som kan bidra til at man unngår avvik. I tillegg har barneverntjenesten i 2010 jobbet systematisk og kontinuerlig i saker som har vært aktive. Dette har medført flere saker oversendt fylkesnemnda og flere saker hvor man ser at barneverntjenesten må følge opp veldig tett og kontinuerlig. Dette gir en stor arbeidsbyrde, noe som igjen går utover muligheten til å arbeide forebyggende. Barneverntjenesten har siste årene hatt stor turnover. Det har vært vanskelig å rekruttere fagpersoner til ledige vikariater. Kontoret har i lange perioder vært bemannet med 1 person. Økt arbeidsmengde og underbemanning, i tillegg til liten erfaring i saksbehandling, er årsak til at barneverntjenesten ikke har vært i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med lover og forskrifter. Kombinasjon av stor saksmengde og små budsjetter har gjort slik at barneverntjenesten ikke har hatt kapasitet til å heve kompetansen, spesielt med tanke på rus, psykiatri og forebyggende arbeid. Siste året har kontoret vært stabilt bemannet og de har fått veiledning utenfra til de tyngste sakene. Kontoret har også tatt i bruk nytt saksbehandlingsprogram og de rapporterer om kontinuitet i sakene. Leder for barneverntjenesten har vært i permisjon de siste 2 årene og kontoret består i dag av dyktige fagpersoner som står på og har skaffet seg erfaring både i kompleksiteten i sakene og saksbehandlingsverkstøyet. Barnevernleder er tilbake fra sin permisjon og tjenesten har hatt stedfortreder for henne siste 2 år. På grunn av den saksmengden barneverntjenesten nå har, samt de ansattes kjennskap til sakene vil det være uheldig med utskifting av personalet og tjenesten ønsker derfor å styrke kontoret med 1 årsverk over en halvårs periode. Det er behov for overlapping av sakene, innføring i nytt dataprogram Familia, samt sørge for å bringe alle rutiner i orden. Dette vil bidra til stabilt og kjent personale i de igangsatte tiltakene. Videre ønsker barneverntjenesten å øke sin kompetanse gjennom målrettet kompetanseheving på foreldreveiledning som ett av flere forebyggende tiltak. Kontoret ønsker å søke på øremerkede tilskudd til å opprette midlertidig stilling en halvårs periode, samt midler til kompetanseheving. SAKSVURDERING: Barneverntjenesten rapporterer om økning i antall omsorgsvedtak, mer komplekse saker og hvilke utfordringer dette gir for kontoret. I henhold til lover og forskrifter har kontoret i dag avvik i forhold til manglende tiltaksplaner og omsorgsplaner.

11 Sak 6/11 Sistnevnte er alvorlig da disse planene dokumenterer hvilke tiltak barna får i regi av barneverntjenesten, samt legger grunnlag for evaluering av tiltak. Uten tiltaksplaner er det vanskelig å foreta en faglig vurdering av tiltakene med tanke på resultat og kvalitet. Avvikene krever at kommunen iverksetter tiltak. Økning i bemanning en periode, vil bidra til økt kapasitet og at sakene blir à jour og planer blir laget. Tjenesten rapporterer også om at mangel på erfaring og kompetanseheving gjør at de bruker lengre tid på sakene og de er utrygg på kvaliteten i sakene. De komplekse sakene som kontoret har arbeidet med siste år, har medført at de ansatte har hatt behov for veiledning utenfra. Når staten nå legger til rette for at kommunene kan søke på midler som er øremerket slike formål, parallelt med behovene som meldes fra barneverntjenesten, bør kommunen nyttiggjøre seg denne muligheten. Rådmannens tilråding: Under forutsetning av finansiering gjennom øremerkede midler fra Fylkesmannen, styrkes Barneverntjenesten i Kvalsund med ett årsverk over en halvårsperiode og de ansatte gis mulighet til kompetanseheving på rus, psykiatri og forebyggende arbeid. Barneverntjenesten i Kvalsund søker om kr i øremerkede midler til dekning av lønn inkl. sosiale utgifter tilsvarende 1 årsverk i en halvårsperiode og kr ,- til kompetanseheving. Oddbjørn Nilsen rådmann

12 Sak 7/11 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/93 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/11 Omsorgs- og oppvekstutvalget /11 Personal- og økonomiutvalget ETTERGIVELSE AV FORELDREBETALING Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Foreldrebetalingen i Kvalsund barnehage reduseres med 10 %, kr 225,- for hel plass, for perioden oktober - desember 2010, totalt for 3 måneder. Administrasjonen trekker beløpet fra ved neste utsendelse av faktura.

13 Sak 7/11 SAKSGRUNNLAG: - forespørsel fra foreldre i Kvalsund barnehage om redusert pris for barnehageplass. SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund barnehage har ikke fått dekt opp pedagogstillinger forrige og inneværende barnehageår. Opp gjennom årene har vi i perioder konstituert assistenter i stilling som pedagogisk leder, i vikariater og hvis vi ikke har fått kvalifiserte søkere. Dette er ikke en ny situasjon: Kommunen har anledning til å konstituere pedagogisk leder og styrer jfr. Lov om barnehager 17: Kommunen kan gi dispensasjon for utdannningskravet. I forskriften heter det videre: Kommunen kan..innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. Vi har alltid hatt styrerstillingen besatt av kvalifisert personell i barnehagen inntil høsten Styrer sluttet i stillingen og vi fikk ikke tilsatt en ny som kunne starte i jobben umiddelbart. Det medførte av barnehagen var under administrasjon av Oppvekst- og kulturkontoret frem til ny styrer tiltrådte Dette har foreldrene i barnehagen reagert på og de har sendt referat fra et foreldrerådsmøte de har avholdt før jul. Her mener foreldrene at de ikke har mottatt et fullverdig pedagogisk tilbud etter Rammeplan for barnehagens intensjoner. På den bakgrunn forventer de at prisen for barnehageplass reduseres med 20 %.

14 Sak 7/11 SAKSVURDERING: For å kunne gi et fullverdig pedagogisk tilbud til brukerne, er barnehagen avhengig av å ha kvalifisert personale. Dette er også et lovfestet krav, jfr. 18 i Lov om barnehager der det heter: Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Det er ikke en ønsket situasjon for kommunen å drive en barnehage uten kvalifiserte pedagogiske ledere, men er en løsning som er valgt for å kunne gi et tilbud til våre småbarnsfamilier. Personalet gjør en god jobb ut fra sine forutsetninger, men kan likevel ikke erstatte utdannede førskolelærere. Fra oppvekst- og kulturkontorets siden prøver vi jevnlig å oppfordre ansatte assistenter til å ta førskolelærerutdanning og vi tilbyr gode vilkår for å få dette til. Pr. i dag har vi en assistent i vårt system som har startet på desentralisert førskolelærerutdanning og som er ferdig våren At barnehagen har vært uten tilsatt styrer er en uvanlig situasjon og noe som ikke har inntruffet tidligere. Dette medfører at alle oppgaver ikke har blitt ivaretatt like godt som når det er en styrer til stede, selv om oppvekst- og kulturleder har hatt oppfølging og veiledning av personalet underveis. Vi finner det derfor rimelig å delvis imøtekomme foreldrene i deres krav, ved å redusere foreldrebetalingen i perioden oktober desember 2010 da barnehagen var uten styrer.det foreslås en reduksjon på 10 %, som utgjør en reduksjon på kr 225,- av en hel plass til kr 2.250,-. Rådmannens tilråding: Foreldrebetalingen i Kvalsund barnehage reduseres med 10 %, kr 225,- for hel plass, for perioden oktober - desember 2010, totalt for 3 måneder. Administrasjonen trekker beløpet fra ved neste utsendelse av faktura. Oddbjørn Nilsen rådmann

15 Sak 7/11

16 Sak 8/11 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: A05 Arkivsaksnr.: 10/1072 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/11 Omsorgs- og oppvekstutvalget /11 Personal- og økonomiutvalget SKOLEPLASS SØKNAD OM Å BENYTTE SKOLEPLASS I HAMMERFEST KOMMUNE Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: 1. Kvalsund kommune ser primært at elever hjemmehørende vår kommune har sin grunnskoleopplæring ved skoler i kommunen her. 2. I spesielle tilfeller kan kommunen inngå særavtaler med andre kommuner der det er mulig å få til en rimeligere refusjonsordning enn ordinære kostnader tilsier. Ved behov for skoleskyss må familien selv besørge dette, med mindre de kan benytte det skoleskysstilbudet Kvalsund kommune allerede har i gang.

17 Sak 8/11 SAKSGRUNNLAG: - henvendelser fra foreldre om skolegang i Hammerfest for deres barn selv om de er bosatt i Kvalsund kommune SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund kommune har mottatt søknad fra to familier om å få benytte skoletilbud i Hammerfest kommune selv om de er bosatt i Kvalsund kommune. Den ene familien er bosatt på Skjåholmen og begge foreldrene jobber i Hammerfest. Søknaden gjelder på sikt to barn; født i 2005 og I det andre tilfellet ønsker mor å flytte fra Hammerfest til Kvalsund mens hun vil at barnet, 9 år, skal få fortsette på skole i Hammerfest. Foreldrene bor ikke sammen og har delt foreldreansvar. Barnet bor halve tiden hos hver av foreldrene. Det tredje tilfellet vedgår en familie bosatt på Skjåholmen som ønsker fortsatt skolegang i Hammerfest for barnet, født SAKSVURDERING: Forespørsler som dette har dukket opp også tidligere år og har i hovedsak angått familier bosatt på Skjåholmen. I 1998 hadde kommunen gående en slik sak med en familie, der de ønsket å flytte sine barn til skoler i Hammerfest i stedet for å gå på skole i Kvalsund. Hovedbegrunnelsen var den gang utrygg skolevei, da tunellen enda ikke var bygget. Saken ble behandlet i alle aktuelle politiske utvalg og i kommunestyret ble det fattet vedtak om at kommunen ikke dekker skolegang i Hammerfest og søknaden fra foreldrene ble avslått. Saken ble anket til Fylkesmannen der kommunen fikk medhold. I følge opplæringsloven 13 1 er det bosettingskommunen som er ansvarlig for å gi grunnskoleopplæring til barn bosatt i kommunen. For Kvalsund kommune vil det bli en ekstra økonomisk belastning hvis vi skal dekke skolegang for elever i andre kommuner, når vi i budsjettsammenheng har trange rammer og må skjære ned lærerstillinger på egne skoler.

18 Sak 8/11 Med bosettingskommune tolker Fylkesmannen kommunen der foreldre og barnet er folkeregistrert. Familier bosatt på Skjåholmen er i en spesiell situasjon, da de bor omtrent midtveis mellom skoler i to ulike kommuner. Når foreldrene jobber i Hammerfest, blir den naturlige tilknytningen for familien større til Hammerfest enn til Kvalsund. For Kvalsund kommune er det positivt at det er familier som vil bosette seg her og som bidrar til økt folketall. Kommuner i mellom er det vanlig praksis å sende refusjonskrav til hverandre, hvis kommunen ivaretar opplæringstilbudet til barn hjemmehørende i en annen kommune. Dette gjelder primært fosterhjemsplasserte barn. Da legges kommunens totale kostnader for opplæringstilbudet til grunn for kravet, delt på antall skolebarn i kommunen; funksjonen 202- grunnskoleundervisning i Kostra. I de nevnte tilfellene i denne saken vil Hammerfest kommune være berettiget til å kreve refusjon fra Kvalsund kommune for elever som er bosatt her. En foreløpig beregning av kostnad pr. elev ligger på ca ,- pr. år. Dette med mindre de er villige til å inngå avtale om en rimeligere refusjonsordning. Det har også vært praktisert en gjensidig forståelse mellom kommunene i Vest- Finnark/RSK-området å ikke belaste hverandre når det gjelder ordinære elever som ikke krever ekstraordinære ressurser i form av spesialundervisning. Administrasjonen foreslår å ha en dialog med skoleadministrasjonen i Hammerfest kommune for å avklare om det er mulig å få på plass særavtaler om dette, for best mulig å kunne ivareta barnas beste og de aktuelle familienes ønsker. Rådmannens tilråding 1. Kvalsund kommune ser primært at elever hjemmehørende vår kommune har sin grunnskoleopplæring ved skoler i kommunen her. 2. I spesielle tilfeller kan kommunen inngå særavtaler med andre kommuner der det er mulig å få til en rimeligere refusjonsordning enn ordinære kostnader tilsier.

19 Sak 8/11 Ved behov for skoleskyss må familien selv besørge dette, med mindre de kan benytte det skoleskysstilbudet Kvalsund kommune allerede har i gang. Oddbjørn Nilsen rådmann

20 Sak 9/11 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Personal- og økonomiutvalget Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 11/104 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/11 Omsorgs- og oppvekstutvalget /11 Personal- og økonomiutvalget DELEGASJON AV AVGJØRELSE OM RAMMETIMETALL OG KLASSEINNDELING I SKOLENE Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: Delegasjonsrelementet blir revidert våren Delegasjon vedrørende rammetimetall g klasseinndeling i skolen blir vurdert da.

21 Sak 9/11 SAKSGRUNNLAG: - foreløpig forslag i kommunestyremøte delegasjonsreglementet, vedtatt i K-styre SAKSOPPLYSNINGER: I kommunestyremøtet ble det ytret ønske om at bestemmelser om rammetimetall for skoleverket i kommunen skal gjøres administrativt og ikke behandles politisk som egen sak. Rammetimene bør i stedet innlemmes i budsjettbehandlingen. I dag blir rammetimene behandlet som egen sak i Omsorgs- og oppvekstutvalget, Personal- og økonomiutvalget og i Kommunestyret. Rammetimetallet blir vedtatt uten at disse ses i sammenheng med budsjettbehandlingen for kommende år. I kommunens delegasjonsreglement, under Supplement til delegasjonsreglement pnkt. 3- skolesaker, side 24, står som første kulepunkt under O/O-utvalgets myndighet å avgjøre rammetimetall. Neste kulepunkt heter: å avgjøre klasseinndeling. Dette punktet har nær sammenheng med rammetimetallet og personalbehovet i skolen. SAKSVURDERING: Vi har et prinsipp om rammestyring i kommunen, slik at avdelingsledere og driftsledere får en økonomisk ramme å forholde seg til og må tilpasse sin drift til dette. Rammetimene styres således av den til enhver tid økonomiske rammen avdelingen får tildelt. Samme ordning gjelder også for de andre avdelingene, der lederne organiserer drifta på bakgrunn av de økonomiske rammene. Det blir for eksempel ikke vedtatt som egen sak hvert år hvor mange ansatte det skal være på sykehjemmet og hvordan personalet skal fordeles. Dette gjøres administrativt av lederne for avdelingen. Det er fra politisk hold ønske om at rammetimene skal avklares administrativt. I sammenheng med rammetimene må også klasseinndelingen tas med.

22 Sak 9/11 Det er klasseinndeling og delingstimer som avgjør personalbehovet i skolen, og disse faktorene bestemmer i neste omgang rammetimene. Det er rimelig at dette gjøres administrativt på bakgrunn av den økonomiske rammen politikerne tildeler. For å få en enkel avklaring på dette forslås det å endre delegasjonsreglementet, slik at rammetimetall og klasseinndeling legges under administrativ myndighet. Rådmannens tilråding: Endring av Supplement til delegasjonsreglement, s. 24, under pnkt. 3 skolesaker: Punktene å avgjøre saker om rammetimetall å avgjøre klasseinndeling flyttes fra O/O-utvalgets myndighet til Administrasjonen gis myndighet til. Oddbjørn Nilsen rådmann