Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk informasjon om pågående prosess i Byggenæringens Landsforening (BNL)
|
|
- Eva Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO 2.juli 2010 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk informasjon om pågående prosess i Byggenæringens Landsforening (BNL) Innledning og bakgrunn Byggenæringens Landsforening (BNL) representerer 15 bransjeforeninger i byggenæringen med ca medlemsbedrifter. Bedriftene har omlag ansatte. Bransjene representerer hele næringskjeden fra industri, via utførende bedrifter til eiendomsdrift og utvikling. BNL er den nest største landsforeningen i NHO- fellesskapet. Bygg- og anleggsmarkedet i Norge er på om lag 240 milliarder kroner (bygg ca 180 milliarder og anlegg ca 60 milliarder). På byggsiden deler markedet seg i rehabilitering/ombygging, cirka 100 milliarder, og nybyggmarkedet boliger/næringsbygg, cirka 80 milliarder. Byggenæringen har for tiden ca løpende lærekontrakter. Dette representerer 1/4 av alle lærekontrakter i landet, noe som gjør byggenæringen til en helt sentral aktør i utformingen av fremtidens fag- og yrkesopplæring. Sammen med Norsk Industri og Norsk Teknologi har vi over halvparten av lærekontraktene. Utdanning generelt og kvalitetsutviklingen i fag- og yrkesopplæringen spesielt, er blant BNLs sentrale arbeidsområder. Fag- og yrkesopplæringen ble behandlet på BNLs styremøte 17. juni, og på årets generalforsamling 18. juni vedtok organisasjonen sitt nye strategidokument: Visjon, forretningsidé og mål for perioden 2012 til Ett av de prioriterte områdene for BNL er rekruttering, utdanning og kompetansepolitikk. BNLs medlemmer har vært sterkt med i utformingen av dokumentet, og de sier følgende, sitat: BNL er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO Byggenæringens Landsforening Middelthuns gate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon / Telefaks Organisasjonsnummer Bankgiro E-post firmapost@bnl.no /
2 "Byggenæringen må være en kompetansedrevet næring. Definisjonen på hva som er riktig og nødvendig kompetanse i næringen, er i utvikling. For å møte nye krav og kunne ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, vil det være behov for fortløpende vedlikehold og utvikling av fagkompetanse. Det trengs rammer og kultur for at ansatte, bedriftene og næringen er deltakere i systematisk læring og kompetanseutvikling, hvor bruk av forskningsresultater, etter- og videreutdanning og erfaringsdeling i bedriften og mellom bedrifter inngår." Torgeir Reve (BI) sier det samme i en rapport fra 2009: "God og riktig kompetanse er helt avgjørende for medlemsbedriftene. De ser på yrkeskompetanse som sitt viktigste konkurransefortrinn, dernest ingeniørkompetansen som det nest viktigste." Yrkesopplæringen har sin historiske forankring i bygghåndverkene, og denne går flere hundre år tilbake i tid. Det er fortsatt slik at næringen har stort innslag av håndverk i sitt daglige virke, ikke minst innenfor rehabiliterings og ombyggingsmarkedet. Det vil derfor fortsatt være behov for den dyktige håndverker samtidig som næringen vil utvikle en mer industriell produksjon, særlig innenfor nybygg av boliger og næringsbygg. Fagene vil derfor måtte utvikle seg innenfor tradisjonelt håndverk og industriell produksjon. Yrkesopplæringen må ivareta begge deler. Myndighetene har gjennom de siste årene strammet inn regelverket som næringen arbeider etter, slik som: Revidert plan- og bygningslov, 2008 og 2009 Nye forskrifter til loven med krav om blant annet energibruk i bygg og energiforsyning. Myndighetene har videre varslet innstramminger i forskriftene i årene fremover, herunder passivhusstandard for nye bygg innen Det vil også bli behov for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Universell utforming, universelt utformede bygg og omgivelser Nye energibærere og levering av ny fornybar kraft Stor satsning på infrastruktur som jernbane og veier Videre opplever næringen en teknisk og teknologisk utvikling. Det utvikles nye materialer og løsninger, og nye verktøy både for prosjektering (planarbeid), og for utførelse. Her kan vi nevne både BIM bygningsinformasjonsmodeller, og Lean, trimmet bygging og involverende byggeprosesser. Byggenæringen skal løse de oppgavene samfunnet krever, og næringen skal ta nye produkter og prosesser i bruk. Det stilles sterke krav om kostnadseffektive byggeprosesser og færre byggfeil. Punktene ovenfor utgjør alene tilstrekkelig argumentasjon for at vi må ha en fagutdanning som er spiss nok til å dekke kompetansebehovene næringen må ha for å kunne svare på 2
3 oppgavene, samtidig som den er bred nok til å ivareta behovet for tverrfaglighet og dialog på tvers av fagretningene. BNL var aktivt med i arbeidet med utviklingen og innføringen av Kunnskapsløftet. BNL og bransjene hadde prosesser som fulgte Søgnenutvalgets arbeid og St. melding nr 30. Vi arbeidet også sammen med NHO-fellesskapet, deltok i høringer og arbeidet gjennom de faglige rådene og SRY. Vi var også aktivt med i arbeidet med R-94, da gjennom våre tidligere organisasjoner. Til tross for aktiv deltakelse har kritikken mot R-94 og Kunnskapsløftet vært sterk fra bransjene og bedriftene i BNL-fellesskapet. Man har hatt inntrykk av at det er andre føringer en det rent faglige som har vært viktigst for myndighetene. BNL har hele tiden vært bekymret for at yrkesfagkompetansen ville bli for mye svekket når utdanningsprogrammene ble så brede og det fagspesifikke fikk så liten plass. Det første kullet fra yrkesfag etter Kunnskapsløftet fullfører sitt opplæringsløp i disse dager. Vi har med stor interesse fulgt forskningsprosjektene om Kunnskapsløftet for å skaffe oss godt grunnlag for videre arbeid med forbedringer. Vi har hatt en rekke forskere på besøk for å fortelle om sine funn, og vi har møtt miljøene i andre fora. BNL har dessuten gjennomført et mindre prosjekt innefor egne rekker hvor vi har spurt elever, lærere, lærlinger, opplæringskontorer og bedrifter om hvordan de oppfatter gjennomføringen og kvaliteten i Kunnskapsløftet. BNL har kun k syretest på Kunnskapsløftet: Gir opplæringen god kvalitet og relevans for bedriftene og den enkelte, og er gjennomføringsprosenten høy. Etter vår oppfatning er svaret i beste fall tja på begge deler. Frafallet er bekymringsfullt høyt og vi er ikke fornøyd med kvaliteten i betydningen læringsutbytte og relevans. BNL startet høsten 2009 opp et grundig internt arbeid for å utvikle landsforeningens innspill til nødvendige justeringer av Kunnskapsløftet (ref prosedyre vedtatt av SRY og lagt ut på med forslagsfrist 1. september). Vi har gruppert arbeidet etter overskriftene i SRYs mal, men vi har drøftet de mer prinsipielle spørsmålene først. Disse vil naturlig høre inn under kapittel 5 Endring av modell. Vi vil i dette brevet informere om de viktigste områdene vi har arbeidet med til nå. Endelig brev med alle våre standpunkter og forslag vil bli oversendt innen fristen 1. september. 3
4 5. Endring av modell Utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk er et bredt program med 22 fag. Innenfor utdanningsprogrammet har vi konstruksjonsfag, tekniske fag, overflatefag og servicefag som renhold og stillas. Fagene har felles arena i bygge- og anleggsplassen, men mange av fagene har liten innbyrdes sammenheng. Konstruksjonsfagene har et helt annet innhold enn overflatefagene, og stillas har ikke felles innhold med noen av de andre fagene, men er et nødvendig middel for tilkomst og sikkerhet. BNL representerer alle fagene i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, med unntak av steinfaget, glassfaget og feierfaget. Disse fagene er organisert i andre foreninger enn BNL. I tillegg har byggenæringen interesser i utdanningsprogrammet for naturbruk (anleggsgartner) og teknikk- og industriell produksjon (produksjonsteknikkfaget, kran- og løfteoperasjonsfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget) Kapittel 5 har følgende inndeling: a) Modeller for gjennomføring: Særløp, 0+4, 1+3 og 2+2, veksling skole/bedrift b) Små fag og rekruttering c) Nasjonale eller regionale læringssentre d) Bredde kontra dybde i fagene og undervisningen og fordypning i Vg3 Modeller for gjennomføring: Særløp, 0+4, 1+3 og 2+2, veksling skole/bedrift Opplæringsstruktur Steinfaget, feierfaget, isolatørfaget og glassfaget er i dag særløpsfag (1+3). Fagene er del av Vgl mens Vg2 blir gjennomført på egne steder. For eksempel har glassfaget sitt senter på Kongsberg og isolatørfaget har base i Rogaland. Anleggsfagene har 17 skoler landet rundt som underviser Vg2 (6 statlige landslinjer og 11 fylkeskommunale landsdekkende skoler). Opplæringsloven åpner for at alle modeller kan brukes i opplæringen, men fylket sitter med siste ord ved andre modeller enn I dagens arbeidsliv ser ikke BNL 0+4-modellen som særlig aktuell for 15-åringer. Denne modellen er heller ikke mye brukt i byggenæringen. Særløpsfagene har sitt eget system, men 1+3 er relativt mye brukt også innenfor de andre fagene i næringen. I Bergensområdet finnes det opplæringskontorer som har om lag 25 % av lærlingene sine i 1+3-løp. Opplæringskontorene melder til oss at bedriftene og lærlingene er godt fornøyd med ordningen, men vi vet også at det er en del hevninger av kontrakter for dem som har startet dette løpet. For dyktige bedrifter er dette en god metode for kvalifisering av fagarbeidere, men ordningen kan være krevende for andre gjennom ett år ekstra ansvar. Det er allikevel et uttalt ønske i BNL-fellesskapet om å utvikle dette løpet slik at flere kan gjennomføre opplæringen med ett år i skole og 3 år i bedrift. Videre ønsker vi at man ser på muligheten for å veksle mer systematisk mellom skole og bedrift gjennom hele opplæringsløpet. Utdanningsmyndighetene har etter vår oppfatning en 4
5 idé om at teori kun læres i skolen, og praksis i bedriften, men det avgjørende for elevenes læringsutbytte er en vekslevirkning mellom teori og praksis gjennom hele det fireårige løpet. Teori er for byggenæringen både fellesfagene og bransjelærefirkesteori, mens praksis er det konkrete arbeidet som utføres. Det ene er avhengig av det andre. Man må forstå det man gjør i praksis, og kunne utføre i praksis det man forstår. Det er stort behov for praksisnær og relevant undervisning i skoletiden, og yrkesteoriopplæring i praksistiden. Vi er av den faste overbevisning at det er i andre halvdel av løpet at elev og lærling er mest motivert, og har best forutsetning for, å lære seg sin yrkesteori. 2+2-modellen gjennomføres i dag av om lag halvparten av lærlingene i næringen. Vi ønsker at den fleksibilitet som ligger i opplæringsloven mer aktivt tas i bruk, alt etter hva som passer for bedrift og lærling, og kapasiteten i det lokale arbeidslivet. Små fag og rekruttering Ingen bedring i rekrutteringen til bygg og anlegg med Kunnskapsløftet, og særlig ikke til de mindre lærefagene Rekrutteringen fil de mindre fagene var ved innføringen av Kunnskapsløftet ett blant flere argumenter for å samle flere lærefag i bredere utdanningsprogram. Man antok at flere ville velge disse fagene som lærefag dersom de fikk smakebiter av dem tidlig i skole, i Vg1. Det har siden innføringen av Kunnskapsløftet vært en "kamp" om plassen i lyset mellom fagene i programmet. De mindre fagene føler de blir borte i strukturen ved siden av at ingen skoler har lærekrefter som dekker alle fagene i programmet, og de større fagene føler det blir brukt for mye tid på de mindre fagene. Så langt viser tallene at de små fagene ikke rekrutterer flere lærlinger i den nye strukturen enn de gjorde i den gamle (Håkon Høst, NIFU Step). BNLhar sammen med vår største bransjeforening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg EBA, bestilt en rapport fra Fafo hvor de sammensfiller tall fra alle tilgjengelige offentlige statistikker over hvor mange ansatte det totalt er i næringen, hvor lenge de har vært ansatt og i hvilke deler av næringen de arbeider. Videre skal Fafo lage en fremskrivning over det antatte langsiktige behovet for arbeidskraft byggenæringen har. Inntil vi har disse tallene antar vi et behov på mellom 10 og 15 tusen til næringen hvert år, hvorav ingeniører (ingeniører og siv. ingeniører) og teknikere fra fagskole. Rekrutteringen til utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk Vg3. har gått ned fra ca i 2006 fil ca inneværende år. Når vi videre vet at kun halvparten oppnår fag- eller svennebrev innen 5 år etter påbegynt opplæring, får ikke bedriftene tilgang til den nødvendige faglærte arbeidskraften. De store fagene klarer seg tålelig bra, mens de mindre fagene har fått dårligere rekruttering enn tidligere. Rekruttering til byggenæringen vil alltid 5
6 være en kombinasjon av ungdom gjennom videregående skole, unge voksne gjennom voksenlærekontrakt og voksne gjennom praksiskandidatordningen, og utenlandsk arbeidskraft. Næringen har allikevel behov for nyrekruttering av unge til bygg- og anleggsfag gjennom videregående. Fjorten av fagene innefor programmet har få løpende lærekontrakter I vedlagte oversikt over løpende lærekontrakter, og avlagte fag-/svenneprøver, fremgår det at så mye som fjorten av fagene innenfor programmet i perioden har hatt færre enn 100 løpende lærekontrakter årlig. Tilsvarende gjelder for to av fagene som ble skilt ut fra byggfag med Kunnskapsløftet: Møbelsnekkerfaget (design og håndverk) og industrisnekkerfaget (teknikk- og industriell produksjon). Små fag skadelidende i nåværende struktur Det har vist seg vanskelig å tilby kvalitetsmessig tilfredsstillende opplæring i de minste fagene ved alle skoler som tilbyr Vgl og Vg2. Det er ikke nok kvalifiserte lærekrefter til å ivareta alle fagene, og prosjekt til fordypning organiseres ikke slik at de små fagområdene dekkes opp godt nok gjennom samarbeid med bedriftene. De minste fagene har heller ikke tilstrekkelig antall bedrifter eller geografisk spredning til å kunne bidra inn i opplæringen i alle deler av landet. Tilbakemeldingene fra skoler og fagmiljøer indikerer at de mindre fagene lett "forsvinner" i det brede utdanningsprogrammet, til fordel for de større fagene som velges av de fleste. Nåværende struktur fungerer derfor ikke etter intensjonene for de mindre fagene og det må etableres andre løsninger for disse. Vi har gått gjennom tall fra Statistisk Sentralbyrå for løpende lærekontrakter og avlagte fag- /svenneprøver i perioden (se vedlegg). Følgende fag har færre enn 100 løpende lærekontrakter i 2009: Anlegg Fjell- og bergverksfaget har ca 80 kontrakter Vei- og anleggsfaget har ca 70 kontrakter Banemontørfaget har ca 50 kontrakter Asfaltfaget har ca 10 kontrakter Bygg Stillasbyggerfaget Industrimalerfaget Trelastfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Taktekkerfaget Renholdsoperatørfaget Limtreproduksjonsfaget har ca 50 kontrakter har ca 50 kontrakter har ca 40 kontrakter har ca 90 kontrakter har ca 20 kontrakter har ca 10 kontrakter har 3 kontrakter Av de nåværende særløpsfagene har glassfaget om lag 50, steinfaget 10 og isolatørfaget 30 løpende kontrakter. 6
7 Til sammenlikning har for eksempel tømrerfaget cirka og malerfaget cirka 300 løpende lærekontrakter. Nasjonale og regionale læringssentre Byggenæringen er en næring med de største fagene, samtidig som vi også har de minste fagene. En rekke av fagene er store, men samtidig små ungdomslærefag, for eksempel renholdsfaget. På den andre siden har vi for eksempel limtreproduksjonsfaget som både er et lite fag, og samtidig et lite ungdomslærefag. Disse forskjellene i fagstruktur må få konsekvenser for opplæringsstrukturen i utdanningsprogrammet. Det er etter vår oppfatning ikke mulig å gi god og relevant undervisning i alle fag på alle skoler når elevgrunnlaget er så begrenset. Samtidig er fagene meget opptatt av å bli sett og få sin rettmessige tid i undervisningen. Dette lar seg ikke løse innfor dagens opplæringsstruktur. Vi ønsker derfor at man ser på muligheten for å opprette/beholde nasjonale/regionale sentre for fag med under 100 løpende lærekontrakter. For anleggssiden har man allerede i praksis nasjonale og regionale sentre gjennom de 17 skolene som gir undervisning innenfor fagene fjell- og bergverk, vei- og anleggsfag, banemontørfaget og asfaltfaget. Disse skolene er i dag landslinjer og landsdekkende linjer. De landsdekkende linjene eies av fylkene, og finansieres derfra. Det systemet som fylkene her har etablert for anleggsfagene, tror vi godt kan overføres også til de mindre byggfagene. Det kan etableres både nasjonale kompetansesentre (1 3 stk) og regionale kompetansesentre (4 7 stk) for undervisning for fagene nevnt i tabellen på forrige side. Det er her viktig at slike eventuelle sentre lokaliseres og etableres i nært samarbeid med de faglige rådene og næringen. Vi ser derfor på to muligheter for organisering: 1. For fag med færre enn 100 løpende lærekontrakter flyttes opplæringsansvaret fra og med Vg2 til regionale eller nasjonale opplæringssentre for fagene. Alt etter fagets størrelse, kan det være fra ett til sju sentre landet rundt. Slik vil lærerkompetansen og fagkompetansen samles til noen videregående skoler/kompetansesentre. Det vises i denne sammenheng til glassfaget på Kongsberg og isolatørfaget i Rogaland. 2. Fag med færre enn 20 løpende lærekontrakter løftes helt ut av tilbudsstrukturen og gjøres om til rene praksiskandidat-/voksenlærefag 0+4. Fagene vil da bestå, men utenom den ordinære opplæringsstrukturen. Disse fagene rekrutterer allerede i dag hovedsakelig voksne. Fellesfagene og yrkesteori for disse lærefagene vil kunne undervises ved ett eller flere av de nasjonale sentrene. 7
8 Forutsetningen for at en slik ordning skal kunne gjennomføres er at man blir enige om et tilfredsstillende finansieringssystem. Vi ser for oss at det systemet KS i dag har for landsdekkende linjer kan utvides til andre fag med færre enn 100 løpende lærekontrakter. Bredde kontra dybde i fagene og undervisningen - og fordypning i Vg3 Stor bredde og liten faglig fordypning demotiverende for elevene i det ordinære løpet, særlig i Vgl. Høgskolen i Akershus (forsker Grethe Haaland Sund) viser til at elever som har bestemt seg for hvilket fag de ønsker lærekontrakt i, lett kan miste motivasjonen når de både i Vg1 og Vg2 blir "tvunget" gjennom et opplæringsløp som inkluderer mange lærefag som ikke oppleves relevante for eget valg. Fra byggenæringen kommer mange signaler om at de enkelte lærefagene tilgodeses med for få timer av opplæringen i skole og at opplæringen oppleves som for generell. Utdanningsprogrammene har blitt for brede, eller tolkes slik. Færre lærefag å forholde seg til i Vgl og Vg2 vil gi økt mulighet for faglig konsentrasjon. En gjennomgang av opplæringsstrukturen for å finne en alternativ organisering for de mindre lærefagene og dermed en slanking av de ordinære utdanningsprogrammene, kan bidra til å bedre kvaliteten på opplæringen i skolen, øke elevenes motivasjon og redusere frafallet i videregående opplæring. Vi drøfter også om det kan være hensiktsmessig å dele utdanningsprogrammet i to allerede i Vgl, henholdsvis Vg1 bygg og Vgl anlegg. Et slikt grep vil gi flere timer til det enkelte lærefag. Fra næringens side oppfattes mye av Vgl som et avansert yrkesorienteringsår, hvilket etter vår oppfatning er meningsløst. Vgl har fastsatt læreplan med klare kompetansemål som krever opplæring, og ikke orientering. Fagene trenger all tilgjengelig tid for læring og refleksjon. Et annet tiltak som kan bidra til å gi arbeidslivet nødvendig faglig spisskompetanse, er at det åpnes for fordypning i Vg3. På grunn av at mange bedrifter ikke har en produksjon som dekker hele læreplanen i Vg3 er det ofte behov for skifte av lærebedrift i læretiden for å fylle læreplanens kompetansemål. Det er et mål at hele opplæringen kan foregå i en og samme bedrift. I og med at næringen har to hovedretninger, en industriell del og en håndverksdel, er det behov for mulighet til å spisse opplæringen i bedrift. Fordypning vil kunne gi denne spissingen for de fagene som har behov for det. Ved en slik fordypning kan fagets innhold rettes inn mot produksjonen i arbeidslivet uten at læreplanen må endres. Innholdet i fag- /svenneprøven vil da bli knyttet opp mot fordypningsretning. Det vil i tillegg til fag- /svennebrevet være behov for en dokumentasjon på valgt fordypning. Videre er noen tolkninger av læreplanen til hinder for god opplæring. Læreplanen for Vgl tolkes i mange tilfeller slik at alle elever må innom alle fag (også fordi alle fagene skal bli synlige), gjennom det vi kaller "smakebitspedagogikken". Dette kan være en organisatorisk 8
9 måte å løse undervisningen på, men er etter vår oppfatning fullstendig feil metode. Deler vi tilgjengelig undervisningstid på 22 fag blir det litt under to uker per fag. Det er ingen som lærer ett fag på to uker. Tvert imot, det er nærmest en provokasjon mot fagene og arbeidslivets behov for dyktige fagarbeidere og håndverkere. Vår oppfatning er at her ligger en del av forklaringen på frafallet i Vgl. Undervisningen oppleves ikke relevant i forhold til elevens valg og preferanser. Det finnes læringsmetoder som etter vår oppfatning vil være bedre. Høgskolen i Akershus har i sitt arbeid blant annet sett på andre metoder (forsker Grethe Haaland Sund). Læreplanen for Vgl sier ingen ting om de enkelte lærefag i utdanningsprogrammet. Det er fullt mulig å fylle læreplanmålene med utgangspunkt i ett eller et utvalg lærefag, etter elevenes valg. Kunne man bruke ett lærefag som arena for å nå læreplanmålene, ville læringen bli praktisk, virkelighetsnær og mer relevant for elevene. Dette betyr ikke at elevene ikke skal få kunnskap om de andre lærefagene i utdanningsprogrammet, men man bruker ett fag som arena og nav for møtet med de andre fagene, slik det også er på byggeplassen. Vi ser klart at det vil kunne være krevende for skolene å ha en klasse på 15 elever med i verste fall 15 forskjellige fagvalg, men fordelene er større enn ulempene. Vi er sikre på at en gjennomføring som tar utgangspunkt i elevens valg, vil føre til bedre opplæring, redusert fravær og mindre frafall. Vi ønsker derfor å bidra til å utvikle en slik metode gjennom nasjonalt og regionalt samarbeid. I tillegg må skolene ta yrkesretting alvorlig slik at fellesfagene får et faglig innhold som passer til utdanningsprogram og lærefag. Det må ikke være opp til den enkelte fellesfaglærer eller yrkesfaglærer om undervisningen skal yrkesrettes1, men dette må være en del av skolens helhetlige undervisningsplan over året. BNL er klar over utfordringene skolene har her, men en kombinasjon av hospitering2 for lærere i arbeidslivet, bruk av arbeidslivet inn i skolen og undervisning av fellesfag i for eksempel verkstedene, vil være metoder for å bedre undervisningskvaliteten og læringsutbyttet. Vi registrerer at våre innspill til høringen om justerte læreplaner for fellesfagene, i liten grad ble tatt hensyn til. Dette styrker ikke vår tillit til at utdanningsmyndighetene virkelig ønsker læreplaner som treffer arbeidslivets kompetansebehov. Det er for oss særdeles viktig at elevene og lærlingene behersker basisferdighetene samtidig som de har sin yrkesfaglige kunnskap. Dette må skje i et samspill mellom fellesfag og yrkesfag, og mellom skole og bedrift. Da må læreplanene innrettes slik at de understøtter dette. Etter vår oppfatning gjør fellesfagplanene fortsatt ikke dette. 1 Vi viser her til BNLs svar på høring om justerte læreplaner i videregående opplæring, med høringsfrist Her viser vi til Fafos rapport "Kompetanseutvikling gjennom hospitering" av , et prosjekt som ble gjennomført på initiativ fra BNL, Utdanningsforbundet, KS og LO med støtte fra UDIR. 9
10 Det er for byggenæringen meget viktig at yrkesfagene får høy status og at opplæringen gir godt læringsutbytte. Innspill i dette brevet og i brevet som kommer innen 1.september har alle som mål at næring og myndigheter sammen kan utvikle den norske fag- og yrkesopplæringen til å bli verdens beste. Skal næringen klare å utvikle produktivitet og konkurransedyktige og gode bedrifter, er vi helt avhengig av dette. Vi håper myndighetene er innstilt på en dialog for å justere Kunnskapsløftet slik at vi får de ønskede resultatene. Vennlig hilsen Jørgen Leegaard Direktør Byggenæringens Landsforening 10
11 Lærlinger , tall fra SSB Byggteknikk Tømrerfaget Murerfaget Armeringsfaget R Betong- og gr.arb R Forskalingsfaget R Betongindustnfag R Betongfaget Stillasbyggerfaget Anleggsteknikk Bergverksfaget R Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Vei- og anleggsfaget Banemontørfaget Anleggsmaskinførerfaget Klima-, energi og Rørleggerfaget miljøteknikk Ventilasjons- og blikkenslag Taktekkerfaget Treteknikk Trevare- og møbelsnekker R Trevare- og bygginnredning Møbelsnekkerfaget (DH) Industrisnekkerfaget (TIP) Trelastfaget Limtreproduksjonsfaget Overflateteknikk Byggtapetserfaget R Malerfaget Industrimalerfaget Renholdsoperatørfaget Særløpsfag Steinfaget Feierfaget Isolatørfaget Glassfaget
Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring
Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring Dagens tekst Bygge- og anleggsnæringen i Norge Kort om EBA Endringer i tilbudsstrukturen Arbeid med læreplaner Forventninger til yrkesfaglæreren Bygge- og anleggsnæringen
DetaljerPRESENTASJON AV NY STRUKTUR I ALL YRKESOPPLÆRING
PRESENTASJON AV NY STRUKTUR I ALL YRKESOPPLÆRING Johnny Haugland Rådgiver Stab for fag- og yrkesopplæring Undervisningsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsrådet for yrkesutdanning, SRY Departementene
DetaljerVår dato: 16.2.2011 Vår referanse: 2010/5082. SRY-møte 1-2011
Vår saksbehandler: Olav Reiersen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.2.2011 Vår referanse: 2010/5082 SRY-møte 1-2011 Dato: 24.2.2011 Sted: Arbeidsgiverforeningen Spekter,
DetaljerArbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet
Bygg- og anleggsteknikk lokale læreplaner og vurderingskriterier 7. november 2008 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Arbeidsplan 09.00 Lokale læreplaner forslag
DetaljerStillasdagene 2010. Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010. Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen
Stillasdagene 2010 Ketil Lyng adm. direktør BNL 16. september 2010 Clarion Hotel, Oslo Airport, Gardermoen Byggenæringen i Norge er helt avhengig av verden Utvikling i BNP 2009-2011, anslått vekst fra
DetaljerUttalelser fra de faglige rådene:
Vedlegg 3 Uttalelser fra de faglige rådene: 1) Faglig råd TIP: Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Faglig råd TIP har mottatt henvendelse
DetaljerRådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013
Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter
DetaljerEvalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013
Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerUTVIKLINGSREDEGJØRELSE 2015/2016
UTVIKLINGSREDEGJØRELSE 2015/2016 1. del Drøfting og anbefalinger til endret tilbudsstruktur Behandlet og vedtatt i Faglig råds møte 26. og 27. oktober 2015 Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk Innhold
DetaljerUtfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund
Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn
DetaljerKompetanseutvikling gjennom hospitering
Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen
DetaljerStartpakke for Bygg og anleggsteknikk
Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse
DetaljerY-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag
Y-veien ved HiT av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag Idé Redusere et 4-årig studium (1 års forkurs + 3 år bachelor) til spesialtilpasset 3 år bachelor uten å redusere det
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
DetaljerInnspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen
DetaljerNæringen har behov for kvalifisert arbeidskraft
Næringen har behov for kvalifisert arbeidskraft Jørgen Leegaard Direktør kompetansepolitikk BNL Bodø 2. juni 2016 Hva er vi? Paraplyorganisasjon for 15 bransjer i byggenæringen Organiserer bedrifter innen
DetaljerVi trenger fagarbeidere
Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,
DetaljerLandskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo
Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er
DetaljerHøring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078
DetaljerBygg- og anleggsteknikk. Verdal Videregående Skole
Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk Anleggsteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Fjell- og bergverksfaget
DetaljerYRKESFAG BNLs opplæringskonferanse 2017
YRKESFAG 2020 BNLs opplæringskonferanse 2017 1 Bakgrunn for Yrkesfag 2020 NHOs Kompetansebarometer viser at 60 prosent av bedriftene har behov for fagarbeidere de neste fem årene. Hver tredje bedrift har
DetaljerHvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?
Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting
DetaljerReferat fra rådsmøte nr. 6
Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 24.01.2014 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Referat fra rådsmøte nr. 6 Dato: 04.12.13 Tid: 09:00
DetaljerIndikatorrapport 2016
Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall
DetaljerTrevaredagene 31. januar 2018 Rekruttering og kompetansebehov i byggenæringen
Trevaredagene 31. januar 2018 Rekruttering og kompetansebehov i byggenæringen Kjersti Grindal, BNL 1 TRENDER TRENDER Befolkningsendringer/Urbanisering Globalisering Digitalisering Grønt skifte /Klimaendringer
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2020 2021 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og tradisjonshåndverk
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerSaknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen
Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100
Detaljer4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud
DetaljerTENK FRAMTID BLI LÆRLING!
FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID BLI LÆRLING! Bedrifter i Akershus trenger lærlinger Slik blir du lærling Utdanning med lønn Gode jobbmuligheter Spennende utfordringer Fagbrev gir mulighet for høyere utdanning
DetaljerOppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller
DetaljerVidere fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen
Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering
DetaljerSvar Organisering av faglige råd i perioden
Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 1.2.2012 Deres dato: Vår referanse: 12/192 Deres referanse: Utdanningsdirektoratet
DetaljerStrategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerVår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte
Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember
DetaljerHANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen
HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.
DetaljerFlere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg
DetaljerBYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK Utdanningsprogrammet: I dette utdanningsprogrammet starter du med Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Ved skolen får du på Vg1 en innføring i tømrerfaget, murerfaget, rørfag, ventilasjon
DetaljerStartpakke for Medier og kommunikasjon
Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,
DetaljerTENK FRAMTID, TENK LÆRLING
FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?
Detaljer27/8 Kuben i Oslo Kl 08:30-11:00 Korleis det vert jobba, tanken bak Kuben, dei ulike aktørane; Vidaregåande opplæring, Lærlingesenteret, Fagskulen og
1 27/8 Kuben i Oslo Kl 08:30-11:00 Korleis det vert jobba, tanken bak Kuben, dei ulike aktørane; Vidaregåande opplæring, Lærlingesenteret, Fagskulen og Kuben kurs og teknologisenter. Samarbeid med næringslivet
DetaljerKarriereveiledningskonferansen
Karriereveiledningskonferansen 2019 Fredag 12. september 2019 Kari Sandberg, administrerende direktør Samarbeid med ungdomsskoler og videregående skoler om Samarbeid Omdømmebygging Kjønnsperspektiv Minoritetsspråklige
DetaljerFra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011
Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene
DetaljerHva er SRY og faglige råd?
Hva er SRY og faglige råd? Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de ni faglige rådene er myndighetenes rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen. Marion Dahl Schjelderup 1 Partsamarbeidet i fag-
DetaljerFagbrev i idrettsanleggsfaget
Fagbrev i idrettsanleggsfaget Målet har vært å utdanne flere fagarbeidere i idrettsanleggsfaget Øke den formelle kompetansen til de som allerede arbeider med drift av ulike typer idrettsanlegg Målrettet
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerTilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016
Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret
DetaljerAnalyse av søkertall 2010
Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,
DetaljerHøring om NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Oslo, 27. januar 2009 Høring om NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Byggenæringens Landsforening (BNL) er meget tilfreds med at det er foretatt en
DetaljerNasjonal oppstartsamling Implementering av retningslinjer for realkompetansevurdering. Torsdag 5. juni 2014 Radisson Blu Oslo Airport
Nasjonal oppstartsamling Implementering av retningslinjer for realkompetansevurdering Torsdag 5. juni 2014 Radisson Blu Oslo Airport Samfunnsmandatet Regjeringa har som visjon at Noreg skal vere eit leiande
DetaljerFAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!
FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget
DetaljerVelkommen til orienteringsmøte om videregående skole
Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerReferat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel
Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Tilstede: SRY Espen Lynghaug - NHO Rolf Jørn Karlsen LO Mette Henriksen Aas, LO Marit Kristensen, YS Liv Ragnhild
DetaljerByggenæringen i tall 2009 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING
Byggenæringen i tall 2009 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING totalmarkedet i Byggenæringen 300 Anlegg - Investeringer og vedlikehold 250 200 Bygg - Investeringer og vedlikehold 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004
DetaljerRapport fra Norfakta Markedsanalyse AS
Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...
DetaljerHvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen
Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk
DetaljerInnkalling til møte faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)
Vår saksbehandler: Åge Risdal Vår dato: 02.02.2017 Vår referanse: 2017/145 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Tid: Onsdag 8. februar 2017 klokken
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerHvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?
Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser
DetaljerVår ref.: JS Deres ref.: Høring 15/1514 1 Oslo 15. juni 2015
Nærings og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Vår ref.: JS Deres ref.: Høring 15/1514 1 Oslo 15. juni 2015 SAK: HØRING 15/1514 1 FORSLAG OM ENDRING AV LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Byggenæringens
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti
DetaljerUtarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak
DetaljerDeres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 19. mai 2017 postmottak@kd.dep.no Deres ref. 17/1887 Høring Fagbrev på jobb av 4. april 2017 Høringssvar fra faglig råd for bygg- og anleggsteknikk Regjeringen
DetaljerFAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN
FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging
Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD
DetaljerHelse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback
Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerSvar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.
Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Oslo, 14. januar 2015 Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.pdf
DetaljerSaksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017
Utarbeidet av: Karl Gunnar Kristiansen Avdeling for fag- og yrkesopplæring 23.3.17 Saksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017 Sted: Auditoriet, Utdanningsdirektoratets lokaler, Oslo Møteramme
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1
Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen
BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):
DetaljerSamsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO
Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO Om NHO NHO er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter og jobber for stabile og konkurranse-dyktige vilkår 26 201 medlemsbedrifter
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerOm arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)
Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets
DetaljerFagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret
Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon
DetaljerAnleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014
MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som
DetaljerIndustrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen
Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold
DetaljerVedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,
Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud Prosjekt til fordypning og interessedifferensiering 2 sider av samme sak Interessedifferensiering og Prosjekt til fordypning henger sammen og må sees i en sammenheng 2 Glenn Johnsrud PTF
DetaljerHøringssvar Endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen
Kunnskapsdepartementet v/ Utdanningsdirektoratet (post@udir.no) Postboks 9359 0135 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 04.09.2017 04.05.2017 Jørgen Leegaard 2017/3485 Høringssvar
DetaljerUtdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn
Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for
DetaljerStrategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019
Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering
Detaljer2014 på topp i byggenæringen
2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen
DetaljerEtablering av karrieresenter i Finnmark Fylkesrådens innstilling
Arkivsak: 201302129-1 Arkivkode:---/A02 Opplæringsavdelinga Saksbehandler: Trond Fitje Saksgang Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for kompetanse 19.03.2013 3/13 (HUK) Yrkesopplæringsnemnda 12.03.2013 3/13 Etablering
DetaljerProgram for utprøving uke 45 2010
Romsdal videregående skole Program for utprøving uke 45 2010 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON - 08.45 09.00 Kort omvisning gjennom avdelingens programfagområder primært så viser vi våre verkstedlokaler
DetaljerInnholdet i yrkesutdanningen
Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering
Detaljer