Handlingsprogram

Transkript

1 Handlingsprogram Vedtatt oversendt fra landsmøte , med endelig godkjenning i sentralstyret

2 2

3

4 Pensjonistforbundet Lilletorget Oslo Ny adresse fra januar 2016: Hammersborggata Oslo Tlf: E-post: pf@pensjonistforbundet.no Pensjonistforbundets handlingsprogram for ble behandlet av landsmøte 8. til 11. juni Endelig behandling ble gjort i sentralstyret 13. august 2015.

5 Innhold 1 Muligheter og utfordringer i tiden Framtidens helse og omsorg Hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester Sykehjem Sykehus Forebygging tannhelse Rehabilitering Ensomhet og psykisk helse Aktive eldre «Morgendagens aktivitetssenter» Politisk medvirkning Kultur Frivillighet Bolig og tilgjengelighet Boligpolitikk for eldre Tilgjengelighet og trafikk Omsorgsboliger Velferdsteknologi Økonomi og arbeidsliv Pensjon Uføretrygd Arbeidsliv Skatter og avgifter

6 1 Muligheter og utfordringer i tiden

7 Muligheter og utfordringer i tiden vi er på vei inn i en tid der konturene av et aldrende samfunn blir stadig tydeligere. At befolkningen blir eldre er en positiv utvikling fordi det blant annet skyldes at vi har blitt bedre til å ta vare på vår egen og hverandres helse. Vi vet mer om hva som er viktig for å holde oss friske, og om hvordan vi kan hjelpe de som blir syke. Det at befolkningen blir eldre får konsekvenser for alle deler av samfunnet. Det betyr at vi lever flere år som pensjonister og at flere barn får vokse opp med sine besteforeldre. Det betyr også at en større andel av oss som skal stemme ved valg har gått ut av arbeidslivet. Og det betyr at flere mennesker med tiden vil trenge de velferdstjenestene det offentlig tilbyr. Et aldrende samfunn skaper både muligheter og utfordringer. Vi blir flere eldre. Vi må bli lyttet til og vi må få si vår mening når politikk skal formes og stemmes fram. Dette er både samfunnets og den enkeltes ansvar. Derfor jobber Pensjonistforbundet for at eldre skal bli hørt og valgt inn i styrende organer, for å styrke eldrerådene og for å opprette et nasjonalt eldreombud. Hverdagen til norske pensjonister kan være like ulik som hverdagen til mennesker i andre faser av livet. Den har som regel likevel det fellestrekk at den som hovedregel ikke er fylt av betalt arbeid. Også det skaper muligheter og utfordringer. Når arbeidslivet blir fraværende, fyller noen dagene med aktiviteter, mens andre blir inaktive. Pensjonistforbundet ønsker ikke å fortelle noen hva som er rett eller galt, men vi vil at alle skal få den samme muligheten til å føle mening i alderdommen. Pensjonister må også sikres trygghet i hverdagen. Det handler blant annet om økonomi. Den pensjonen vi mottar må føles rettferdig. Derfor vil Pensjonistforbundet kjempe tilbake retten til å forhandle om reguleringen av pensjonen. For å sikre pensjonistene trygghet i helse- og velferdstilbudene ønsker vi også en skattepolitikk som gjør at samfunnet er i stand til å tilby de tjenestene vi trenger når vi ikke lengre kan ta vare på oss selv. En trygg bolig er avgjørende for å føle mening og trygghet i hverdagen. Store deler av debatten om eldrepolitikk har i tiår handlet om sykhjem. Mangel på sykehjemsplasser rammer de aller svakeste som ikke får den hjelpen de trenger. God eldrepolitikk rommer imidlertid mye mer enn bare sykehjemsplasser, og det er viktig at også boligpolitikk for eldre blir tatt på alvor. Pensjonistforbundet er opptatt av at det må legges til rette for et Norge som kan huse et aldrende samfunn. Ikke alle får plass på institusjon, og de færreste ønsker institusjonsplass før det er helt nødvendig. Samfunnet må legge til rette for at eldre får bo hjemme så lenge de ønsker. Pensjonistforbundet er landets største organisasjon for pensjonister. Vi har over tillitsvalgte som daglig kjemper for en bedre hverdag for de utenfor arbeidslivet. Sammen er vi klare for å ta fatt på de muligheter og utfordringer framtiden bringer. 7

8 Muligheter og utfordringer i tiden 8

9 Muligheter og utfordringer i tiden 9

10 2 Framtidens helse og omsorg eldreomsorg har vært et politisk stridstema siden begrepet oppstod. Selv om vi i dag har en helt annen form for omsorg enn vi hadde for bare 40 år siden, har vi langt igjen før vi med trygghet kan si at alle eldre får en verdig pleie og omsorg i alderdommen. Spesielt eldre blir rammet av en svak kommuneøkonomi. Stedet du er bosatt gir dermed store utslag for hvilke tjenester du kan vente deg i alderdommen. Slik bør det ikke være. Eldreomsorg er et nasjonalt ansvar. Pensjonistforbundet har lenge etterlyst et tverrpolitisk løft av eldreomsorgen. Vi er nødt til å ta nye virkemidler i bruk, fordi vi gang på gang får bekreftet at virkemidlene vi har i dag ikke er tilstrekkelige. Derfor tror vi på øremerking til drift av enkelte tjenester, som for eksempel sykehjem. Derfor kjemper vi for økte bevilgninger til hjemmetjestene gjennom kommunene. Derfor vil vi også ha en mer helhetlig eldrepolitikk med flere spesialister på geriatri i spesialhelsetjensten. En stor andel av dem som ligger på norske sykehus er over 80 år. Samhandlingsreformen som kom i 2012 skulle blant annet være en reform for bedre forebygging. Likevel satser for få kommuner på forebygging og rehabilitering. Det er kritikkverdig, fordi disse helsetjenestene vil gi mestring og mening for den enkelte og en klar økonomisk gevinst. Hovedsatsning Det skal gjennomføres et krafttak for å avskaffe de uverdige forholdene som er påvist i helse- og omsorgstjenestene. 10

11 Framtidens helse og omsorg Pensjonistforbundet mener at: INNHOLD 2.1 Hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester 2.2 Sykehjem 2.3 Sykehus 2.4 Forebygging 2.5 Rehabilitering 2.6 Ensomhet og psykisk helse 2.1 Hjemmebaserte helseog omsorgstjenester Helsetilbudet til eldre har gått fra institusjonsbasert eldreomsorg til mer bruk av hjemmebaserte helseog omsorgstjenester. Organiseringen av hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester må endres så vi får mer fleksible helsetjenester, som er bedre tilpasset brukernes og pårørendes behov. For at flere skal kunne bli boende i eget hjem når de blir gamle, må også pleie og omsorg bli gitt når de trenger det, uavhengig av alder og helsetilstand. Tusenvis av pårørende legger ned et prisverdig arbeid i hjemmeomsorgen. I 2014 utgjorde deres innsats om lag årsverk alene. Det er viktig at de pårørende blir ivaretatt, og at det legges opp til et bedre samarbeid mellom hjem og kommune rundt hver enkelt bruker. Likevel må det være sånn at ansvaret for nødvendig helsehjelp fortsatt ligger hos kommunen, slik det i dag er etter norsk lov. Regjeringen må legge fram en nasjonal plan for å sikre at det er nok kvalifisert personell til å dekke behovet for tjenester i helse- og omsorgssektoren i fremtiden, og at lærlingeplasser innen helsefagarbeid prioriteres. Fastlegen må få en koordinerende rolle og bli pasientens kontaktperson i møtet med andre helsetjenester. Klage- og tilsynsordningene i helse- og omsorgstjenestene må bli bedre, så meldinger om uverdige forhold blir tilstrekkelig fulgt opp. Knapphet på ressurser i kommunen må ikke gå utover helse- og omsorgstilbudet til de eldste eldre. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjøres tilgjengelig også for personer over 67 år. Det må bli lettere for pårørende å kombinere arbeid med omsorg for eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. Vandelsattest for ansatte innen eldreomsorgen blir innført. Det må bli etablert tilsynsutvalg for alle hjemmebaserte tjenester. Brukerutvalg for hjemmetjenesten blir lovfestet. 11

12 Framtidens helse og omsorg Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å gi god informasjon om hvilke muligheter og rettigheter hjemmeboende eldre har i kommunen. Å samle og spre kunnskap om tilbud for pårørende og brukere i eget nærområde. Å bedre samspillet mellom den offentlige omsorgen og eldrerådene, og mellom den offentlige omsorgen og brukere og pårørende. Brukere og pårørende må bli tatt med på råd. 2.2 Sykehjem Mange eldre får ikke plass på sykehjem når de trenger det. Det viktigste er å sikre at de som trenger plass på sykehjem får det. På tross av at mangelen på sykehjemsplasser er åpenbar, er den ikke tilstrekkelig systematisk dokumentert. Pensjonistforbundet vil gjeninnføre ventelister på sykehjem for å få oversikt over situasjonen. Verken regelverket eller praksisen ved tildeling av sykehjemsplass er godt nok til å sikre at eldre får det tilbudet de har behov for. Sykehjemsplass må rettighetsfestes, og det skal være fastlegens medisinske vurdering som i større grad bestemmer om det skal gis plass. Det er også et behov for både økte ressurser og mer spesialisert kompetanse på sykehjemmene. Sykehjem er en helseinstitusjon, men det er også et hjem som skal gi verdighet og livsglede. Det krever et tilbud med større vekt på aktivitet og trivsel. Drift av helse og omsorgstjenester er blitt en lønnsom bransje for mange. Pensjonistforbundet er tydelige på at vi ikke vil at noen skal tjene penger på å drifte sykehjem. Et fokus på bunnlinjen går ut over de ansatte, som igjen rammer kvaliteten på tjenestene og de som bor der. Pensjonistforbundet mener at: Eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for heldøgnspleie, skal ha lovfestet juridisk rett til plass på sykehjem. Dekningen av leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter på sykehjemmene må bli bedre. Gjeninnføre ventelister på sykehjem. Øke investeringstilskuddet til bygging av sykehjem. Kommunene skal få øremerkede midler til drift av sykehjem og omsorgsboliger. Alle eldre skal få tilbud om enerom og rabattordningen for dobbeltrom må avskaffes. Ansatte ved sykehjem må ha vandelsattest. Utarbeide en plan for begrepsavklaring mellom eldreråd, brukerutvalg og tilsynsutvalg i forhold til Pasientrettighetslov og mulighet til å bli hørt. Ingen skal tjene penger på å drifte sykehjem. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å etablere tilsynsutvalg ved alle sykehjem. Å etablere brukerutvalg ved alle sykehjem. Å øke aktivitet-, kultur- og trivselstiltakene på sykehjem. 2.3 Sykehus Vi blir flere eldre og har større behov for helsetjenester. Behovet for sykehustjenester er høyere blant eldre enn yngre. De eldste har ofte kompliserte lidelser og sykdommer, med behov for andre typer behandlinger og med en lengre behandlingstid. Nye behandlingsmetoder fører også til at flere sykdommer kan behandles. Etter at samhandlingsformen kom i 2012, og ansvaret for pasienten ble omfordelt mellom stat og 12

13 Framtidens helse og omsorg kommune, har liggetiden på sykehus gått betraktelig ned. For ofte ser vi eksempler på at pasienter blir sendt hjem fra sykehus uten at kommunen har et tilstrekkelig hjelpeapparat. Dette fører til et større behov for geriatrisk kompetanse i de større kommunene. Denne utviklingen har ikke vært til pasientens beste. Mange eldre har behov for geriatrisk og alderspsykiatrisk utredning. Mangel på denne type kompetanse skaper problemer for pasientene og deres pårørende. For å sikre den nødvendige utvikling av tiltakene på sykehus, trenger vi en mindre silobasert spesialhelsetjeneste for å dekke behovene til den enkelte. En handlingsplan for spesialisthelsetjenesten må ta inn over seg situasjonen med mange nye eldre pasienter med et komplekst sykdomsbilde. Pensjonistforbundet mener at: Alle helseforetak må lage og følge opp en handlingsplan for spesialisthelsetjenester for eldre. Samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene må bli bedre for utskrivningsklare pasienter. Spesialisthelsetjenesten i større grad må tilby sin kompetanse i form av telemedisin, ambulant tjeneste til å behandle skrøpelige pasienter på sykehjemmene, slik at disse slipper påkjenningen med reise til spesialisthelsetjenesten. Det må bli opprettet 300 LIS-stillinger (leger i spesialisering) i geriatri ved minst 19 høyteknologiske sykehus. Legene må være forpliktet til å være i faget i minst fem år etter utdannelse. Alle sykehus må ha geriatrisk avdeling. Alle legekontor over en viss størrelse må ha geriatrisk sykepleier. En spesialistutdannelse med to år i geriatri med relevante kurs må bli etablert. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å sikre at Pensjonistforbundet får en representant i brukerutvalget til alle de regionale helseforetakene. 2.4 Forebygging tannhelse Tjenester som fremmer helse, hindrer ikke bare at vi blir syke, men er også avgjørende for at vi kan leve godt med de funksjonstap som alderdommen kan medføre. Til tross for at samhandlingsformen skulle styrke det forebyggende arbeidet, gjenstår mye i mange kommuner. Under tre kroner av hver hundrelapp som samfunnet bruker på helse i Norge, blir brukt på forebygging i dag. God forebygging innebærer en legetjeneste som er tilgjengelig for eldre, og som i større grad drar på hjemmebesøk for å kunne vurdere situasjonen i den enkeltes bomiljø. Det må ansettes tilstrekkelig antall fastleger i hver kommune slik at listeansvaret for fastlegene ligger på et forsvarlig nivå. Fastlegene må inngå i kommunenes «sørge for-ansvar» og de må i større grad også ta ansvar for det forebyggende og helsefremmende aspektet for den enkelte pasient. Tannhelse er et spesielt viktig felt innen forebygging for eldre. Flere og flere eldre beholder egne tenner livet ut. Likevel blir under en tredjedel av de som får hjemmesykepleie og som har rett til gratis tannhelsehjelp undersøkt og får behandling. En stor andel av eldre oppgir økonomi som den viktigste årsaken til at de ikke oppsøker tannlege. Derfor vil Pensjonistforbundet at tannbehandling skal bli en tjeneste på lik linje med andre primærhelsetjenester, og falle inn under en egenandelsordning. Pensjonistforbundet vil også arbeide aktivt for at eldre skal ivareta sitt ansvar for egen helse og livskvalitet. 13

14 Framtidens helse og omsorg Pensjonistforbundet mener at: Fastlegene må øke tilgjengeligheten, og prioritere syke- og hjemmebesøk. Alle eldre som passerer 75 år skal få tilbud om en gratis, forebyggende helsekontroll. En årlig tannhelsekontroll må bli innført til alle eldre over 67 år. Et egenandelstak for tannhelse blir innført. Det må komme systemer for å forebygge underernæring hos eldre både i og utenfor institusjon, for eksempel matombringingstjenester til hjemmeboende eldre, og at helsepersonell får opplæring i næringsrik kost til utsatte grupper. Kommunene bør jobbe mer systematisk for å forebygge fallulykker, for eksempel gjennom å gi bedre tilbud om fysisk aktivitet. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å spre kunnskap om fall hos eldre samt etablere fallforebyggende treningsgrupper i flere kommuner i landet. Å bidra til flere aktivitetstilbud i kommunen og at flere eldre får en aktiv hverdag. Å gjøre eldre i stand til å ivareta sitt ansvar for egen helse og livskvalitet. 2.5 Rehabilitering Det er behov for å styrke den medisinske rehabiliteringen i helse- og sosialtjenesten for eldre både i og utenfor institusjon. Det må legges en spesiell vekt på rehabilitering etter sykehusopphold og operasjoner, for å sikre mest mulig selvstendighet og selvhjulpenhet for pasientene. En rehabiliteringstjeneste som er effektiv, systematisk og godt oppbygd lokalt vil være avgjørende for hvor vellykket fremtidens eldreomsorg kommer til å bli. Det er behov for en rehabiliteringsreform som bygger på intensjonene i samhandlingsreformen. Rehabilitering må være en selvfølgelig del av helseog omsorgstjenestene til eldre, og bli den bærende plattformen for de forebyggende helsetjenestene lokalt. Kommunene må sørge for at det innføres bedre samarbeid mellom institusjonsbasert rehabilitering og kommunal sosialmedisinsk rehabilitering. Pensjonistforbundet mener at: Det må utarbeides en nasjonal rehabiliteringsplan med vekt på å utdanne flere fysioterapeuter, ergoterapeuter og aktivitører. Rehabilitering skal være integrert i de hjemmebaserte tjenestene. Brukermedvirkningen må bli styrket i helse- og omsorgstjenestene når det gjelder rehabilitering, og spesielt hverdagsrehabilitering. Flere eldre må få rehabilitering og opptrening både på sykehjem og i eget hjem etter sykehusopphold. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å sørge for at kommunene lager en rehabiliteringsplan for eldre. Å legge press på helsemyndigheten i alle kommuner for å få et bedre rehabiliteringstilbud. 2.6 Ensomhet og psykisk helse At vi blir flere eldre og at flere skal bo hjemme lenger betyr også at flere står i fare for å bli aleneboende. Ensomhet og isolasjon påvirker både den fysiske og psykiske helsen, og er en av vår tids største helseut- 14

15 Framtidens helse og omsorg fordringer. Ensomhet kan være en vel så stor trussel mot livskvalitet og en meningsfylt tilværelse som fysisk forfall og somatiske sykdommer. Helse- og omsorgstjenestene må ta hensyn til dette. Praktisk hjelp er ikke tilstrekkelig, derfor må kommunene også gi tilbud som ivaretar de sosiale og emosjonelle behovene. Innsatsen bør skje i et samarbeid mellom myndighetene på ulike nivåer og et mangfold av ulike frivillige aktører. Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, også hos eldre. Kommunene må øke innsatsen for å bedre eldres psykiske helse. Pensjonistforbundet mener at: Kommunene må styrke samarbeidet med frivillig sektor for å forebygge ensomhet blant eldre. Forebyggende hjemmebesøk må også kartlegge psykososiale behov. Livsglede, aktivisering og kultur må bli en viktigere del av helse- og omsorgstilbudet til eldre. Det trengs mer forskning og kunnskap om psykisk helse og forebyggende tiltak for eldre. TT-kortet har stor betydning for å forebygge ensomhet hos eldre. Tilbudet må økes. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å løfte fram ensomhet og psykisk helse som tema i lokalforeningene. Målet er å skape en inkluderende kultur. Legge press på lokale og sentrale myndigheter for å lage bedre planer for å fange opp eldre som faller utenom. Å styrke samarbeidet med naturlige samarbeidspartnere på dette området. 15

16 3 Aktive eldre eldrepolitikk handler om mye mer enn sykdomsbekjempelse og institusjonell pleie og omsorg. Flertallet av menn og kvinner mellom 65 og 75 år oppgir selv at de har god helse, og to av tre 80-åringer synes de klarer seg bra selv. Til tross for at andelen unge, friske eldre blir stadig større i Norge, er det få politikere som snakker om denne delen av livet som en aktiv tid. Pensjonistforbundet mener at en aktiv alderdom skaper livsglede og helse. Vi vet at en av årsakene til at eldre ikke deltar i frivillige aktiviteter eller organisasjoner, er at de ikke har blitt spurt. Derfor jobber vi for at alle eldre skal bli invitert inn i lokale fellesskap, for eksempel gjennom tilbud om et aktivitetssenter i sin kommune. Alle står fritt til å fylle pensjonisttilværelsen med det de selv ønsker. Det viktige er at tilbudet om aktivitet er tilgjengelig for alle som ønsker det. Vi trenger å se og høre mer fra de unge eldre dersom eldrepolitikken i større grad skal omfatte denne store, ressurssterke gruppen. Det krever også noe av den enkelte. Pensjonister må stå fram og kreve sin rett i de organer der saker blir drøftet og avgjørelser blir tatt. Derfor vil vi i Pensjonistforbundet være med å styrke alle landets eldreråd og rekruttere flere unge eldre til å være med å ta del i samfunnsutviklingen. Hovedsatsning 100 Det skal etableres et nasjonalt eldreombud, for å ivareta eldres rettigheter INNHOLD 3.1 Morgendagens aktivitetssenter 3.2 Politisk medvirkning 3.3 Kultur 3.4 Frivillighet 20 16

17 Aktive eldre 3.1 «Morgendagens aktivitetssenter» Mange eldre trenger sterkere sosiale nettverk. Derfor er det viktig at vi skaper gode, lokale samlingspunkter som kan tilby et fellesskap til dem som ikke har det. Eldresentre for hjemmeboende eldre fungerer for dårlig i mange kommuner. Pensjonistforbundet arbeider for å styrke tilbudet til eldre gjennom å gjøre eldresentre om til aktivitetssentre. I 2014 fikk Pensjonistforbundet støtte til forskningsprosjektet «Morgendagens aktivitetssenter», der vi søker å finne kunnskap om hvordan aktivitetssenter bør utformes til en lokal helsefremmende og forebyggende arena. Vi vil finne ut hvem morgendagens eldre er og hva de ønsker å bruke pensjonisttilværelsen til. Pensjonistforbundet skal være en sentral og viktig kunnskapsaktør på feltet aktivitetssenter og morgendagens eldre. Ved å sette søkelys på aktivitet, friskhet og muligheter, når vi ut til flere eldre. Pensjonistforbundet mener at: Alle kommuner og bydeler må opprette egne aktivitetssenter for eldre. Gjennom sentrene skal offentlige etater, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og ulike private tilbydere samhandle om å koordinere innsatsen mot eldre, og utvikle en plattform for forebyggende eldreomsorg. Aktivitetssentrene må bli informasjonsarenaer, hvor eldre kan få en oversikt over alle kommunale, private og frivillige tilbud i kommunen. Det må bli gjennomført en nasjonal kartlegging av eldresentre, aktivitetssentre, forebyggende og helsefremmende aktiviteter og lavterskeltilbud i norske kommuner. Prosjektet «Morgendagens aktivitetssenter» videreføres som et spleiselag mellom staten og Pensjonistforbundet Bevilgningen til «Morgendagens aktivitetssenter» må få en tredobling, fra 10 til 30 millioner kroner, kanalisert gjennom fylkeskommunen. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å gi lokalforeningene tilgang til kunnskapen som kommer fram av «Morgendagens aktivitetsenter» og å tilby informasjonsmateriell, foredrag og kurs som blir utarbeidet sentralt. I samarbeid med andre organisasjoner skal vi lage helsefremmende kurs, utviklet og standardisert til å være en del av tilbudet på aktivitetssentrene. Å utvikle tre modeller for «Morgendagens aktivitetssenter», ved hjelp av dialogkafeer. 3.2 Politisk medvirkning og eldreråd Eldre har erfaringer, klokskap, interesser, meninger og perspektiver som bør være godt representert i folkevalgte organer. Likevel er eldre underrepresentert på Stortinget, i fylkestingene og i kommunestyrene. Dersom eldre over 67 år skal få en forholdsmessig representasjon i kommunestyrer og fylkesting, må andelen representanter nesten tredobles. Eldres underrepresentasjon gjør at eldrerådene er svært viktige for å sikre innflytelse. Eldrerådene gir uttalelser, anmodninger og råd til kommunestyrer og fylkesting. Eldre har behov for sterke, aktive og engasjerte eldreråd, som de lokale politikerne både har et ønske om og føler seg forpliktet til å bruke. For å få til det, må den politiske kunnskapen i rådene heves, rådenes rolle synliggjøres utad og eldrerådsloven må styrkes. Dette er spesielt viktig for å unngå at eldrerådenes innflytelse svekkes i forbindelse med kommunesammenslåinger. Eldres stemme mangler også i den offentlige debatten. Samtidig som yngre eldre velger bort å organisere seg for eldres interesser. Også i Pensjonist- 17

18 Aktive eldre forbundet er det et mindretall av medlemmene som er aktive. For å øke eldres innflytelse i samfunnet må organisasjonene arbeide for å gjøre det mer attraktivt for eldre å være medlemmer og delta i politisk diskusjon og politikkutvikling. Eldre har svake rettigheter i lovverket og ingen offentlige organer med et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser og rettigheter. Eldre har ikke et særskilt diskrimineringsvern. Usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder er kun forbudt i arbeidslivet (i arbeidsmiljøloven). Derfor er det behov for et nasjonalt eldreombud. Pensjonistforbundet mener at: Det blir etablert et nasjonalt eldreombud. Det må bli flere eldre i folkevalgte organer. Eldrerådsloven må bli styrket. Folkevalgte må få opplæring i eldrerådets funksjon og rolle. Eldrerådenes rolle ikke blir svekket i forbindelse med kommunesammenslåinger. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å sørge for at eldrerådene får bedre opplæring, politiske innspill og faglig støtte, og at det blir utviklet kurs i politisk påvirkning og samarbeid for eldreråd og pensjonistforeninger. At det i samarbeid med KS blir laget et debatthefte som setter fokus på eldrerådenes rolle i arbeidet med kommunesammenslåinger. Å utrede hvordan lokalforeningene og forbundet kan skape mer politisk debatt på eldres premisser om saker eldre er opptatt av. 3.3 Kultur Kultur er helse og livsglede. Alle skal ha tilgang til sosiale og kulturelle aktiviteter, enten du er hjemmeboende eller bor på institusjon. Å styrke samarbeidet mellom frivilligheten, kultursektoren og helse- og omsorgssektoren vil ha en betydelig helseeffekt for mange eldre. Å kunne delta i kulturelle aktiviteter styrker livsgleden. Sang og musikk i helse- og omsorgstjenestene kan også redusere behovet for enkelte faste medisiner. «Den kulturelle spaserstokken» er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet rettet mot eldre. Den bidrar til flere møteplasser for eldre og stimulerer til samarbeid mellom interesseorganisasjoner, frivillig virksomhet og kultur- og omsorgssektoren i kommunene. Gjennom kulturopplevelse og kulturdeltakelse øker tilhørigheten den enkelte har til fellesskapet. Pensjonistforbundet mener «Den kulturelle spaserstokken» må bli utviklet videre, slik at den fører til et enda mer mangfoldig og bredere kulturtilbud til alle grupper eldre. Pensjonistforbundet mener at: Kulturtilbudene til de eldre må styrkes og at bevilgningene må tredobles fram mot «Den kulturelle spaserstokken» må bli utviklet videre og i enda større grad enn tidligere knytte kultur til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Det må gis en kulturgaranti rettet mot eldre. Bevilgninger til kulturelle tiltak for eldre skal ikke være avhengig av private sponsorer. Økt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter for å styrke kulturtilbudet til eldre må bli stimulert. 18

19 Aktive eldre Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å bidra til at de eldre selv kan delta i og medvirke til det kulturelle tilbudet. Å utvikle lokale nettverk for å stimulere til et kvalitativt mangfold av aktiviteter, blant annet gjennom å arrangere regionale temasamlinger for alle aktuelle samarbeidspartnere en gang i året. Å gjøre teleslynge tilgjengelig i alle offentlige kulturbygg. 3.4 Frivillighet Frivillig arbeid er og vil være en viktig del av samfunnets innsats for eldre, som et supplement til den offentlige eldreomsorgen. Både enkeltpersoner, organisasjoner og stiftelser gir eldre tilbud det offentlige ikke kan gi, og som utgjør en avgjørende forskjell i hverdagen. Deltakelse i frivillig arbeid skjer ikke av seg selv og er ikke gratis. Det må dyrkes og vedlikeholdes gjennom systematisk rekruttering, organisering, koordinering, opplæring, motivasjon og veiledning. Pensjonistforbundet mener derfor det er avgjørende at den offentlige eldreomsorgen legger til rette for den frivillige innsatsen og for samarbeid med de frivillige og ideelle organisasjonene. Mange eldre savner aktiviteter i hverdagen. Samarbeidet mellom det offentlige og det frivillige må systematiseres, slik at den frivillige innsatsen kan nå alle eldre som trenger det. Unge eldre deltar i dag i mindre grad i frivillig arbeid, og deres deltagelse i organisasjonslivet er langt lavere enn hos generasjonen over dem. Unge eldre kan være en stor ressurs for andre som må bli brukt. 19

20 Aktive eldre 20

21 Aktive eldre Pensjonistforbundet mener at: Regjeringen må sikre midler til å legge til rette for frivilligheten i kommunene, og styrke ordningen med frivillighetskoordinatorer. Frivillig arbeid og samarbeid mellom offentlige tiltak, private tiltak, frivillige og ideelle organisasjoner skal være prioritert i alle kommuner, i form av frivillighetskoordinatorer eller tilsvarende. Regjeringen må utarbeide en plattform/et program for rekruttering, opplæring, veiledning og oppfølging av frivillige. Det må utarbeides kurs for frivillige på aktivitetssentrene. Dette skal være et tilbud til alle eldre offentlige ansatte mellom 60 og 75 år, som har mulighet til å få fri opp til tre timer per uke for å delta i frivillig arbeid. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å samarbeide tettere med eldrerådene, frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene for å løfte frivillig arbeid inn i lokalpolitikken og samfunnsplanene i kommunene. Gjennom en nasjonal kampanje sette fokus på utdaterte rolleforventninger til alderdommen. Kampanjen skal settes i gang som en dugnad mellom relevante organisasjoner og myndighetene. Å fremme de fysiske og psykiske helsegevinstene som deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsliv kan gi. 21

22 4 Bolig og tilgjengelighet Bolig og tilgjengelighet det er behov for en mer aktiv offentlig boligpolitikk overfor eldre. Boligpolitikken må være bygget på en anerkjennelse av at eldre ønsker å være selvstendige, i størst mulig grad selvhjulpne og bestemme over egne liv. Politikken må også være bygget på en erkjennelse av at dagens boligmasse ikke er tilpasset framtidens behov. En god boligpolitikk for eldre omfatter både det som er innenfor og det som er utenfor husets fire vegger. Eldre har behov for boliger 12 tilpasset sitt fysiske og psykiske funksjonsnivå, men også trygge omgivelser som legger til rette for aktivitet og deltakelse i samfunnet. Spørsmålene om hvordan eldre kan og bør bo er en viktig helse- og 9sosialpolitisk diskusjon. Temaet vil bli stadig viktigere som følge av et aldrende samfunn, og vil være avgjørende for pensjonisters mulighet til å leve et trygt og meningsfullt liv. Det er behov for både en styrking av dagens statlige og kommunale tiltak og en nytenkning rundt offentlige virkemidler i boligpolitikken. 6 Boligpolitikk er imidlertid også den enkeltes ansvar. Alle bør vi tenke gjennom hvor og hvordan vi vil bo som gammel. Såfremt du har forutsetninger for det, må du også planlegge for bosituasjonen i alderdommen. Hovedsatsning En aktiv offentlig boligpolitikk som legger til rette for at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig. INNHOLD Boligpolitikk for eldre 4.2 Tilgjengelighet og trafikk 4.3 Omsorgsboliger 4.4 Velferdsteknologi 6 22

23 Bolig og tilgjengelighet 4.1 Boligpolitikk for eldre Fremtidens boliger for eldre må tilpasses eldres behov, både gjennom fysiske endringer av boligen og gjennom å legge til rette for bruk av velferdsteknologiske løsninger. Samtidig må nye boliger bygges med god tilgjengelighet og være tilpasset bruk av velferdsteknologi. Hver enkelt av oss må tenke gjennom hvor og hvordan vi vil bo når vi blir eldre. Vi må ta ansvar for egen alderdom ved å vurdere om egen bolig er egnet for våre framtidige behov, om den kan bli tilpasset eller om vi må flytte til en mer egnet bolig. Eldre har ulike forutsetninger for å ta et slikt ansvar. Noen er syke, andre friske. Noen er fattige, andre rike. Det er derfor viktig at det offentlige tar et større ansvar i boligpolitikken, og bistår dem som trenger hjelp til å tilpasse boligen eller å skaffe en egnet bolig. Det er fortsatt mange eldre med minstepensjon som vil ha behov for bostøtte. Pensjonister som mottar bostøtte kjennetegnes ved at de er vedvarende fattige, uten mulighet til å øke sitt inntektsgrunnlag slik yrkesaktive kan. Bostøtten til denne gruppen må ta hensyn til dette. Pensjonistforbundet mener at: Statlige myndigheter må ha ansvar for å utarbeide et eget handlingsprogram for boligpolitikk for eldre. Norske kommuner må inkludere boligpolitikk for eldre i sine arealplaner, kommuneplaner og annet planverk. Eldrerådene må bli involvert i kommunens planleggingsprosesser ved utforming av boliger og fellesarealer. Alle norske kommuner må etablere en boligrådgivingstjeneste for eldre. Offentlige lån, tilskudd og støtteordninger til tilpasning av bolig må bli styrket og bli innrettet slik at flere boliger blir universelt utformet. Nye boliger må være universelt utformet og forberedt for velferdsteknologi. Bostøtten må tilpasses nåværende og fremtidige pensjonisters behov, og at eldre som oppfyller kriteriene for bostøtte skal bli gjort kjent med ordningen. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: At våre medlemmer blir bevisstgjort om fremtidige boligbehov. At våre medlemmer blir kjent med støtteordninger for å tilpasse egen bolig. At eldre som oppfyller kriteriene for bostøtte blir kjent med ordningen. 4.2 Tilgjengelighet og trafikk De største og mest alvorlige begrensningene for eldres selvstendighet og deltakelse ligger ikke hos de eldre selv, men i samfunnet rundt dem. Det offentlige har et særskilt ansvar for utformingen og vedlikeholdet av fellesområder som gater, fortau, gangveier, torg, møteplasser og bygninger. Nærmiljøet bør være universelt utformet, slik at eldre kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Eldre er en spesielt utsatt trafikantgruppe, både som bilførere og som myke trafikanter. Enkle tiltak som bilfrie gangveier og torg, belysning og strøing av fortau, gangstier og veibaner fremmer mer aktivitet og gjør det lettere for eldre å delta i samfunnet. For eldre som ikke har eller kan bruke egen bil, er det viktig med et godt utbygd kollektivnett. For eldre som kjører bil, er det viktig å opprettholde sine trafikale ferdigheter. Samtidig må vi akseptere at sviktende helse kan medføre at retten til å kjøre bil inndras. 23

24 Bolig og tilgjengelighet Pensjonistforbundet mener at: Eldre skal kunne ferdes i nærmiljøet og delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Alle offentlige fellesarealer, bygninger og transportmidler bør være universelt utformet. Alle kommuner må gjennomføre en tilgjengelighetskartlegging. Oppfriskningskurset for bilførere, 65+, bør være gratis. Fastlegen skal beholde ansvaret for å utstede helseattest i forbindelse med forlengelse av førerkort etter fylte 75 år. Fornyelse av førerkort etter fylte 75 år bør være gratis. Offentlige myndigheter må sørge for at den ITbaserte hverdagen tilpasses eldre. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: At eldrerådene blir en pådriver for universell utforming i sin kommune. Å informere medlemmene om gjenoppfriskningskurset Omsorgsboliger Omsorgsboliger gir mange eldre mulighet til å leve i en bolig som er tilrettelagt for omfattende pleie, samtidig som de beholder sin selvstendighet. I boligpolitikken må det være rom for at eldre skal ha mulighet til å velge å fortsatt bo i egen bolig, i omsorgsbolig eller sykehjem. Kommunen bygger omsorgsboliger med investeringstilskudd fra Husbanken. Det blir ikke gitt tilskudd til drift. Det er en utfordring for kommunene å dimensjonere tilbudene om sykehjem og omsorgsbolig på riktig nivå, slik at de som trenger sykehjemsplass får det og de som kan klare seg med omsorgsbolig får det. Det er et problem at kommuner av økonomiske hensyn omgjør sykehjem til omsorgsboliger. Det må være pasientens behov som styrer hvilket tilbud den enkelte får, ikke økonomiske hensyn. Omsorgsboliger bør være utformet slik at beboerne har god tilgang til fellesområder, sosiale tilbud og fellesaktiviteter. De bør være lokalisert slik at beboerne har god tilgjengelighet til aktiviteter også utenfor boområdet. Kommunene bør bruke Husbankens tilskudd til etablering av lokaler for dagaktivitetstilbud tilknyttet omsorgsboliger. Pensjonistforbundet mener at: Kommunene må få tilstrekkelige midler til å opprette og drive nødvendig antall omsorgsboliger. De økonomiske insentivene kommunene har til å velge omsorgsbolig fremfor sykehjem, må bli fjernet. Omsorgsboliger må bli et supplement til, og ikke en erstatning for, sykehjemsplasser. Øke Husbankens investeringstilskudd. Omsorgsboliger må bli bygget i nærheten av øvrig tjenestetilbud og samfunnsliv. Omsorgsboliger må ha fellesrom tilrettelagt for sosialt samvær. Omsorgsboliger må være i samme risikogruppe som institusjoner med tanke på brannsikkerhet. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å involvere eldrerådene i lokale planprosesser om behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Å etablere tilsynsutvalg for heldøgns pleieog omsorgsboliger. 24

25 Bolig og tilgjengelighet 4.4 Velferdsteknologi Omsorgskrisen blir ikke skapt av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan blir gjort på en annen måte. Velferdsteknologi vil bidra til at flere eldre kan bli boende lengre hjemme. Velferdsteknologi vil bidra til at flere helsetjenester kan bli gjort hjemme, blant annet rehabilitering, oppfølging og behandling av kroniske sykdommer, samt tilbud om nødvendig helsehjelp på reise. Eldre må ha lik tilgang på nødvendig velferdsteknologi, uavhengig av inntekt og bosted. Fremtidige pensjonister vil ha bedre forutsetninger for og være mer motivert til å ta i bruk velferdsteknologi. Eldre som ikke er fortrolig med PC, nettbrett, mobiltelefoner, internett eller GPS, kan føle seg fremmedgjort i møtet med velferdsteknologiske løsninger. Derfor er det viktig at teknologien er enkel å bruke og at de som har behov for opplæring, får det. I dag er utviklingen av velferdsteknologi preget av å være et marked med for lite styring og retningslinjer. Praksisen fra kommune til kommune varierer i for stor grad og det er ikke tilstrekkelige systemer for å sikre at kommunene lærer av hverandre. Både innkjøp og implementering av ny teknologi hos bruker og ansatte er krevende. velferdsteknologi må forbedres. Brukerperspektivet er sentralt i utvikling og implementeringen av velferdsteknologi. Individuelle behov må blir ivaretatt i større grad enn i dag. Kommunene må øke bruken av velferdsteknologi som ivaretar pasientsikkerhet, for eksempel trygghetsalarmer. Kommunene må legge til rette for bruk av GPS, som kan bidra til å gjøre hverdagen tryggere for mennesker med demens og deres pårørende. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å bidra til mer kunnskap om og opplæring i gode hjelpemidler. Å gi informasjon om velferdsteknologiske løsninger som kan lette hverdagen. Pensjonistforbundet mener at: Eldre med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lenger hjemme, ved aktiv bruk av velferdsteknologi. Flere må få tilbud om velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenestene må være basert på samtykke og ikke innebære unødvendige eller uforholdsmessige inngrep i brukerens og pårørendes personvern og privatliv. Det må komme økte bevilgninger til utvikling og implementering av velferdsteknologi i statsbudsjettet. Retten til tildeling av hjelpemidler og 25

26 Bolig og tilgjengelighet 26

27 Bolig og tilgjengelighet 27

28 5 Økonomi og arbeidsliv pensjonisttilværelsen strekker seg over mange år og rommer ulike faser og livssituasjoner. Mange opplever at helsen og økonomien er god og mange har mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. Noen velger å jobbe heltid, andre deltid, og noen er pensjonister på heltid. I 70-årsalderen er de fleste ute av arbeidslivet. I disse årene må vi leve av pensjonen alene og det vi har spart opp i løpet av livet. Etter hvert som vi blir eldre begynner mange å merke svekket helse, noen må kanskje benytte flere helse- og omsorgstjenester, noen opplever å miste livsledsager og mange må på sykehjem. Pensjonistforbundet vil jobbe for at alle pensjonister er sikret økonomisk trygghet og forutsigbarhet gjennom ulike faser og livssituasjoner i alderdommen. Vi vil jobbe for at eldre kan stå lenger i arbeid i et arbeidsliv fritt for aldersdiskriminering. Vi vil også jobbe for at vi har et godt trygde- og pensjonssystem som sikrer en rettferdig pensjon å leve av, når vi må trappe ned eller trekke oss helt ut av arbeidslivet. Pensjonister må være sikret en trygg inntekt også når livsledsageren forsvinner og deler av husholdningsinntekten faller bort. Det er en viktig del av Pensjonistforbundets økonomiske politikk at egenandeler for medisiner og helse- og omsorgstjenester holdes på et lavt og rimelig nivå. Pensjonistforbundet vil jobbe for en rettferdig beskatning. Som pensjonist har vi lavere inntekt enn yrkesaktive og det må bli reflektert i en riktigere beskatning av pensjonsinntekter. Samtidig prioriterer Pensjonistforbundet velferd, helse og trygghet i alderdommen fremfor lavere skatt for den enkelte. Heldigvis er det slik at de fleste alderspensjonister i Norge har en god økonomi. Samtidig er enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar overrepresentert i lavinntektsgruppen i Norge, og blant de eldste er det fortsatt pensjonister som sliter økonomisk. Pensjonistforbundet vil i landsmøteperioden jobbe for at pensjonister som er økonomisk vanskeligstilt får et løft over statsbudsjettet. 28

29 Økonomi og arbeidsliv Hovedsak Et økonomisk krafttak for dem som har minst blant alders- og uførepensjonister. INNHOLD 5.1 Pensjon 5.2 Uføretrygd 5.3 Arbeidsliv 5.4 Skatter og avgifter 5.1 Pensjon Folketrygden og tjenestepensjonsordningene er viktige for det økonomiske grunnlaget i alderdommen. Alle skal være trygge på at de har en god pensjon å leve av. Det offentlige har og skal ha hovedansvaret for pensjonsrettighetene, gjennom folketrygden og tjenestepensjonsordningene. Pensjonistforbundet vil overvåke utviklingen og betydningen av pensjonsreformen for våre medlemmer, og jobbe for at pensjonisters interesser blir ivaretatt og fremmet. Som del av pensjonsreformen ble det innført ny regulering av løpende alderspensjon fra Folketrygden. Pensjonene justeres først med lønnsvekst før det trekkes 0,75 prosent. Pensjonistforbundet er prinsipielt motstandere av det nye reguleringsregime og mener at pensjonister må få ta del i velstandsutviklingen på linje med yrkesaktive. Pensjonistenes forhandlingsrett om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner er erstattet av en drøftingsrett. Det innebærer at resultatet fra trygdeoppgjøret ikke lenger går til Stortinget, og at pensjonistene gjennom sine organisasjoner har mistet innflytelse over resultatet. Det er uakseptabelt. Pensjonsreformen har medført flere valgmuligheter og et stort behov for informasjon om pensjon. Yrkesaktive og pensjonister må få bedre tilgang på nøytral og lett tilgjengelig informasjon. Da kan de sikre en trygg økonomi i alderdommen. Pensjonsleverandørene må levere korrekt saksbehandling og gi riktig trygd og pensjon til riktig tid. Pensjonistforbundet jobber for at pensjonister skal oppleve møtet med pensjonsleverandørene positivt og profesjonelt. Pensjonistforbundet mener at: Avkortningen på 0,75 prosent ved regulering av løpende pensjon fjernes. Enslige minstepensjonister og minstepensjonistektepar må få et løft over statsbudsjettet. Pensjonister skal få tilbake forhandlingsretten over pensjon. Pensjonister skal ha samme lønnsvekst som yrkesaktive. Avkortning av grunnpensjon for gifte og samboende må fjernes. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å identifisere tiltak for økonomisk vanskeligstilte pensjonister. Å heve kompetansen om pensjon og arbeidsliv for seniorer. 5.2 Uføretrygd Uførepensjonister må få en trygg og tilfredsstillende økonomi hvor ytelsene sikrer uføre en god inntekt. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til uføres situasjon, der rettigheter, inntekt og levekår blir sett på i en sammenheng. 29

30 Økonomi og arbeidsliv 30

31 Økonomi og arbeidsliv Pensjonistforbundet mener det er svært viktig å styrke uføres mulighet til å delta i arbeidslivet, blant annet for å motvirke varig frafall. Det er bra at det som følge av uførereformen blir enklere å kombinere arbeid og trygd. Samtidig er det avgjørende at de som ikke kan arbeide har et trygt økonomisk grunnlag så de har mulighet til å leve et godt liv også utenfor arbeidslivet. Pensjonistforbundet vil jobbe for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å styrke uføres tilgang til arbeidsmarkedet og mulighet til å stå i arbeid. Å bedre holdninger blant arbeidsgivere og samfunnet til uføre er en viktig nøkkel i dette arbeidet. Pensjonistforbundet mener at: Mennesker som ikke kan arbeide skal sikres en trygg, forutsigbar og god økonomisk situasjon. Uføres mulighet til å delta i arbeidslivet må bli styrket, slik at de som kan arbeide noe får muligheten til det, uten at det fører til avkortning av trygd/inntekt. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å bedre holdninger i samfunnet og arbeidsgivere til arbeidstaker med nedsatt arbeidsevne. 5.3 Arbeidsliv Å være del av arbeidslivet er bra for den enkelte. Det bidrar til selvtillit, aktivitet, sosiale felleskap og meningsfylte hverdager. Sysselsettingen blant eldre er stigende, men det fortsatt mange som trekker seg tilbake fra arbeidslivet tidlig i 60-årene. Samfunnet og arbeidslivet har behov for eldres 31

32 Økonomi og arbeidsliv erfaring og ressurser. Pensjonistforbundet vil jobbe for at eldre kan stå lenger i et arbeidsliv fritt for aldersdiskriminering. Det er behov for flere seniorpolitiske tiltak for å nå målet om at eldre skal stå lenger i jobb og flere må få tilrettelegging på egen arbeidsplass. Det er en styrke for arbeidslivet å ha arbeidstakere i ulike aldersspenn. Et viktig element i å øke sysselsettingen blant eldre er å styrke omdømmet til eldre arbeidstakere blant arbeidsgiverne. Pensjonistforbundet mener at: Økt velferd, helse og trygghet i alderdommen er viktigere enn skattekutt. Arbeidstakere og pensjonister skal ha samme minstefradrag. Skattesatsene må sikre en sosial profil på pensjons- og uførebeskatningen. Pensjonistbeskatningen må ha en sosial og utjevnende profil. Pensjonistforbundet mener at: Eldre bør få stå lenger i arbeid. Styrket innsats mot aldersdiskriminering. Flere og bedre seniorpolitiske tiltak. Med hjelp fra våre lokalforeninger vil Pensjonistforbundet jobbe med: Å stimulere og motivere eldre til å bli lenger i arbeidslivet. Å få flere seniorpolitiske tiltak i kommunene. Bedre de eldres omdømme i arbeidslivet. 5.4 Skatter og avgifter Skatter og avgifter er viktig for å finansiere velferdsgodene våre. Pensjonistforbundet prioriterer velferd, helse og trygghet i alderdommen fremfor lavere skatt for den enkelte. Pensjonistforbundet ønsker et skattesystem som sikrer en sosial profil på pensjonistbeskatningen. Dette innebærer å prioritere hensynet til minstepensjonister og pensjonister med lave pensjoner og formuer ved utforming av skattesystemet. 32

33 Økonomi og arbeidsliv 33

34 Økonomi og arbeidsliv 34

35 Økonomi og arbeidsliv 35

36 Eldrepolitisk handlingsprogram bestilles på Pensjonistforbundets kontor Pensjonistforbundet Lilletorget Oslo Ny adresse fra januar 2016: Hammersborggata Oslo Tlf: E-post: pf@pensjonistforbundet.no