Familien må lære å snakke sammen. Ny verdighet. Slutten for Coffeeshop kulturen. Prins William. alene med et mørke

Transkript

1 #18

2 Jeg er alene med et mørke ingen andre forstår De ser på meg men ser meg ikke kun sin egen frykt for det ukjente Når jeg sier det som det er hører de noe annet Jeg snakker ikke lenger samme språk Jeg lever ikke lenger i samme verden Jeg har et liv i skjul eksisterer bare innenfor meg selv alltid alene Men jeg er aldri ensom Mørket mitt er alltid med meg Av Nora Slutten for Coffeeshop kulturen Familien må lære å snakke sammen Ny verdighet Prins William Mens politikerne i Norge går inn for avkriminalisering av brukerdoser narkotika, går landet som har forsøkt den liberalistiske veien i 35 år, Nederland, i motsatt retning. Nå fjerner de aksepten for brukerdoser til turister. Så å si alle familieproblemer dreier seg om mangel på kommunikasjon eller uheldig kommunikasjonsmønster folk snakker ikke samme språk og feiltolker og misforstår. Har de glemt å dele sorger og gleder? Har de glemt å lytte? Å dele problemet med noen som lytter kan halvere problemet. Den ble vedtektene til den nye organisasjonen, Ny verdighet, godkjent og det ble valgt styre og styreleder til organisasjonen, som har som formål å påvirke til likeverd, verdighet og synliggjøring av de stemmeløse. Han overnattet ute i Londons gater for selv å oppleve hvordan det er å være hjemløs. Som sin mor Diana, Prinsessen av Wales, ble han beskytter av Centrepoint; den største veldedige organisasjonen for unge hjemløse i Storbritannia. Og nå for første gang siden han kunngjorde sin forlovelse forrige måned uttaler han seg offentlig for å støtte gatemagasiner over hele verden. 2

3 #18 #18 4. Leder 6-9. Slutten for Coffeeshop kulturen Tiltak mot ensomhet Famiien må lære å snakke sammen Ensomhet 18. Bryggeriforeningens samfunnsansvar 19. For mange sykehuspasienter drikker for mye alkohol Ny verdighet Prins William Bibelen og vin Fra barnemunn på gata Arbeid og tilhørighet Sterk historie om en sterk kvinne Mannen mot strømmen Jeg hater alkohol Ensomhet -et av samfunnets siste tabuer 45. Klar innlegg Innspill til stoltenbergutvalget 50. vi støtter Klar Arbeid og tilhørighet Sterk historie om en sterk kvinne Mannen mot strømmen Innspill til stoltenbergutvalget Fellesskapet på arbeidsplassen gir tilhørighet og følelsen av å strekke. Har våre krav til kvalifikasjoner ført til at for mange blir utestengt fra et aktivt yrkesliv. Klar besøker ASVO i Kvinesdal for å høre hva de mener. Seks barn krever sin kvinne (fire egne og to fosterbarn). Når et av barna krever mer oppmerksomhet enn alle de andre til sammen, blir det ekstra tøft. Vivian Teland har fått mer enn de fleste, tålt mer enn de fleste og kommet styrket ut av det hele. Oddvar Mykland har kjent både utstøtning og ensomhet på kroppen. I tillegg gjorde en skade ham avhengig av narkotiske legemidler. Han bruker sine smertelige erfaringer til å bistå andre, slik at de når frem i et komplisert hjelpeapparat. Rita Nilsen er daglig leder av stiftelsen Retretten, som har som formål å gi hjelp til videre hjelp, for tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende. Hun uttalte dette under regjeringens høring om Stoltenbergutvalgets forslag, 2. desember 2010: 3

4 Røde Kors utroper ensomhet som Norges største folkesykdom. For mange er ensomhet ødeleggende og hemmende, men jeg mener at vi skal være forsiktige med å sykeliggjøre følelser, og ensomhet er en følelse - relatert til mer enn tunge depressive stunder. Ensomhetsfølelser gir rom for å kikke inn i seg selv, der en kan akseptere og kanskje finner tid og rom for endringer av sider en ser trenger forandring. Enslighet og ensomhet trenger ikke henge sammen, sier kloke mennesker. Og det er sant! Det er i de mest folksomme selskapene, i de mest overfylte salene jeg har kjent ensomheten sterkest. For en del år tilbake, i en tid da jeg trengte å erfare ulike sider ved livet, var jeg på et seminar sammen med hundrevis av andre mennesker. Det var første gang jeg var på en slik sammenkomst. Jeg kjente de tre jeg ankom seminaret sammen med. Mine følgesvenner kjente så å si alle fra tidligere seminarer. Jeg husker jeg vandret rundt. Smilte til mine tre bekjente når disse sendte et blikk mot meg mens de konverserte og lo med andre seminarister. I min ensomhet følte jeg hvordan jeg la et skjold av avvisning rundt meg. Jeg trengte ingen som ikke trengte meg. Det var en vond følelse, og det endte med at jeg forlot seminaret, gikk på hotellrommet og ble der de to dagene seminaret varte. Godt nytt år til dere alle, forresten! Vi har kommet oss velfødde og glade gjennom enda en julehøytid og nyttårsfeiring, de fleste av oss. Jeg forsøker ikke å kvele optimismen eller de sitrende gode følelsene vi har etter gode familiesamlinger som slike høytider bærer med seg, igjen: for de fleste. Studier viser imidlertid at èn av fire nordmenn har følt seg ensomme, og at følelsen blir forsterket under slike høytider. Og det er slike studier som gjør at Røde Kors kaller ensomhet en folkesykdom. Vi tror det er sunt at folk fleste får innsyn i livet som førte til avhengighet og utstøtning fra samfunnet, men vi mener det bør være en balanse. Vi mener at vi må holde fokus på hva som gjør at folk ikke får behov for flukt fra sine liv. Ved å synliggjøre det allmenne livet, artikler fra nabolaget, der folk kjenner seg igjen. Vise at det å bry seg om hverandre er verdifullt, selv om det iblant kan oppfattes som at folk bryr seg med. Det er også viktig at folk får kunnskap om hva rusgifter gjør med oss som mennesker, og vi føler vi tar dette for oss i passe doser Vi i Klar-redaksjonen vil unngå å bli oppfattet som et fagblad, der de tunge ruspolitiske sakene blir hovedvekt. Vi vil mye heller skrive om livet. Skrive om hvordan mennesker erfarer sin ensomhet, sine seire, sine tap. Vi vil alminneliggjøre det å ha tunge stunder, fordi det er en del av prosessene i livet. Og disse prosessene fører samtidig til livsglede, sanselighet. Joda, vi skriver om alkohol og narkotika. Men vi forsøker å vinkle det opp mot at det er unødvendigheter, ikke noe vi må ha. Stiftelsen Klar sitt formål er Å synliggjøre at livet oppleves best ved å være tilstede i det uten at det bedøves av rusgifter som alkohol og narkotika. Og dette formålet ligger som en blå, flytende bunn i hvert eneste tema vi skriver om Jovisst! Jeg føler meg ensom når jeg som enslig svale tramper i klaveret og eksempelvis freser ut i media at pils ikke skal selges på billigsalg. Jeg blir angrepet i offentlighet og støttet i hemmelighet. Velskrevne mailer med erklært støtte om at dette er vi enige med deg i, varmer. Men det hadde varmet mer hvis det hadde stått i papiravisenes leserinnleggspalter, der kritikerne skriver. I min ensomhet, føler jeg iblant at de mange som erklærer meg sin støtte, skammer seg for mye over det til å ville synliggjøre den for omverdenen. Jeg passer meg imidlertid vel for å dyrke følelsen av ensomhet rundt dette spørsmålet. I vår overflod av penger og kunnskap, tar vi i dag høyde for at livene våre skal kunne leves så smertefritt som mulig. Vi får smertelindrende mot alt som gjør vondt. Hodepine, magesmerter, forebygge mot magesmerte, lindring mot melankoli og tap av familie og venner og mye, mye mer. Og det er fint at vi har medisinene, men vi må også holde høyde for at skal vi ta bort all smerte, så fjerner vi også all glede! Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å sykeliggjøre våre følelser. Å kunne føle er et sunnhetstegn. Å la seg styre av følelsene, slik at det oppstår sykdom må en få hjelp til å komme ut av. Men verken sorg, sinne, ensomhet eller andre følelser er sykelige, det er å ikke ha disse følelsene som er sykelig. Det som er et faktum, er at ensomhet ofte fører til sykdom. Undersøkelser viser at gode nettverk, vennskap og familiebånd er viktig for helsen. Ensomhet disponerer for alle typer sykdommer og plager, alt fra tristhet, angst, og depresjon til fysiske lidelser som hjerte- og karsykdommer. Tosomhet og flersomhet bidrar til at mennesker støtter seg til hverandre, og vi holder oss i tunge stunder i live for å kunne være noe for de andre vi er glade i. Det er mange eksempler på at den gjenlevende ektefellen dør kort tid etter at livsledsager døde. Likevel er det viktig å understreke at å være ensom er ikke det samme som å være alene. Vi har opp gjennom årene mottatt mange henvisninger til hva vi i gatemagasinet bør skrive mer om. Noen mener vi bør portrettere flere selgere, andre at vi bør skrive mer faglig stoff om narkotika og alkohol. Vi tar alle slike velmente råd på alvor, og det diskuteres under våre redaksjonsmøter. Jeg vil avslutte med enda en gang å sitere daværende overlege ved Smerteseksjonen på Rikshospitalet, Jan Spiechowicz: Hvis vi demper smerten din med smertestillende, vil du bare komme enda mer i feilstilling, sa han da jeg kom til han som pasient for første gang for syv år siden. På samme måte som smertene i ryggen min, etter at jeg fjernet en svulst, korrigerte meg til å stå og gå riktig, korrigerer våre følelser oss til korrigere våre liv. Men det krever noe av oss: Vi må våge å være i våre liv; i vår smerte, i vår tristhet og vår ensomhet! Ha et godt nytt år Oddmund Harsvik Ansvarlig redaktør 4

5 UNDERVEIS I går var jeg I dag er jeg I morgen er jeg der jeg går mot i dag Mitt liv er å være underveis, og best fremdrift får jeg ved å stå stille Ved å leve nå, klargjør jeg en god morgendag Ved å leve for øyeblikket, vil jeg få øye på mulighetene. Av Oddmund Harsvik 5

6 Mens politikerne i Norge går inn for avkriminalisering av brukerdoser narkotika, går landet som har forsøkt den liberalistiske veien i 35 år, Nederland, i motsatt retning. Nå fjerner de aksepten for brukerdoser til turister Tekst: ODDMUND HARSVIK Foto: ODDMUND HARSVIK I forrig nummer av Klar, avsluttet vi en reportasje fra Amsterdam, der vi synliggjorde coffeeshopeiernes frykt for at turistene skulle utstenges fra den aksepterte cannabishandelen. Nå blir loven effektuert. Ikke fri flyt av cannabis Blir turistene nektet adgang, kommer mange av kafeene til å måtte legges ned. Det vil påvirke nederlandsk økonomi så sterkt at landet risikerer konkurs, mente vertinnen på en av Amsterdams 340 coffeeshop, steder der det kan kjøpes og røykes brukerdoser med cannabis. Nå kommer Nederland med strengere lover for bruk av cannabis. Nå blir de stoppet av at EUs regel om at det skal være fri flyt av varer over landegrensene ikke skal gjelde hasj og marihuana, fastslår EUdomstolen. Ulovelig vare Den nederlandske grensebyen Maastricht har fått grønt lyst fra EU-domstolen for å forby salg av cannabis til utenlandske turister. Hver dag kommer 4000 turister til Maastricht - hovedsakelig fra Belgia, Tyskland og Frankrike - for å ta seg en blås, noe de lokale myndighetene vil stoppe. Eieren av en coffeeshop klaget forbudet inn for en lokal rett, der han vant frem. Retten hevdet at forbudet bryter EUs prinsipp som forbyr forskjellsbehandling av unionens borgere. En høyere rettsinstans ba da EU-domstolen vurdere saken, og den har nå kommet med en avgjørelse. EU-dommerne fremholder at cannabis er en ulovlig vare, og at salget av det derfor ikke beskyttes av EUs frihandelsregler. Domstolen konkluderer med at forbudet er legitimt. Kun narkotika som skal brukes i medisin, kan falle innenfor reglene for det indre markedet. Dommerne peker også på at Belgia, Tyskland og Frankrike har knyttet narkoturisme til ordensproblemer i sine egne land. Skyteepisoder og kriminalitet Nå signaliserer den nederlandske regjering at den ønsker å innføre et tilsvarende forbud i hele Nederland, noe som vil gjelde for millioner av cannabisturister som hvert år tar en tur til Nederland. -Selvfølgelig er turister fortsatt velkomne hit, men i fremtiden vil de ikke ha adgang til coffeeshopene, fremholder justis- og sikkerhetsminister Ivo Opstelten overfor nederlandske medier. Sentrum-høyre-regjeringen peker på at flere grensebyer har klaget på økende kriminalitet, og at det har vært en rekke skyteepisoder de siste ukene sør i landet som skal ha tilknytning til cannabisvirksomheten. Justisministeren sier derfor at han ønsker å gjøre kafeene som selger hasj om til private klubber der kun medlemmer får adgang Eierne av de rundt 700 coffeeshopene sier at de vil gå rettens vei for å bekjempe det nye lovforslaget. Hasj og marihuana er aldri blitt legalisert i Nederland, men i 1976 vedtok politikerne at besittelse og bruk av opptil 30 gram skulle aksepteres, ikke straffeforfølges. Dyrking av cannabis og salg av større mengder er forbudt. I 1996 ble den aksepterte mengden regulert ned til fem gram. Sykkellandet Vil coffeeshopvertinnens spådommer om ruin for landet slå inn? Nei, selvsagt ikke. Hennes bekymring er tuftet på rusens egosentrisitet, der hele landet, i hennes øyne, var helt avhengig av lykkemiddelet hun solgte. Nederland er et fantastisk land, med en kultur og en egenart vi kan lære av. I Amsterdams noe ustrukturert labyrinter av gater, var det vanskelig å ta seg frem med bil. Derfor så jeg nesten kun drosjer, busser og varebiler i sidegatene. De aller fleste tar seg frem ved hjelp av sykkel. Byen har mange fleretasjers parkeringshus for sykler, og det er daglig 6

7 7

8 stuende fulle. Det er et flerkulturelt land, der kulturer og religioner lever fredelig hand i hand, helt til de siste årene, da en høyrebølge av populistiske rasister har vunnet frem. Sammen med den saktegående båt-trafikken i kanalene, må Nederland være blant et av verdens mest miljøvennlige land. Lovlig prostitusjon Nederland har lik engelskmennene vært koloniherrer over store deler av den sørlige verden. Curacao er et av stedene hvor de fremdeles har interesser. For norske sjømenn har denne øya i Karibien blitt ansett som verdens største horehus. Her styrer myndigheten en leir av unge jenter og kvinner, hentet fra de andre øyene. De sitter i et enormt Red Ligth distikt, halvnakne bak vinduene. Etter hvert som de blir for gamle, byttes de ut med nye. Om de som byttes ut blir plasserte i Red Ligth-distriktet i Amsterdam, aner jeg ikke. Men prostitusjon er like lovlig i Nederland som i kolonien Curacao. Etter en spasertur langs kanalen som delte prostitusjonsområdet i Amsterdam i to, tok jeg kontakt med en frodig dame som sto og blunket forførende til meg i en lav døråpning. -Kom inn, smilte hun. -Jeg er journalist, og vil gjerne snakke med deg, men ikke mer. Hvor mye vi du ha for å prate en halvtime? -50 euro, svarte hun. Utgifter til inntektsverv Vel innenfor ble jeg tilbudt en kopp kaffe av den frodige, vakre kvinnen. Hun fortalte at hun opprinnelig kom fra Marokko, hadde bodd i Amsterdam i 15 år. Hun levde sparsommelig, sendte mye av det hun tjener til familien i hjemlandet. -Men du må da tjene bra, 50 euro, ca 400 kroner, for en halvtime er da god inntekt? -Joda, men det er mye venting. Husleien er dyr. Jeg skal betale avgifter og skatt av det jeg tjener, så jeg må tjene inn mye for at jeg skal ha noe netto. Hun tilbyr meg å få prate så lenge jeg vil hvis jeg betaler 50 euro til. Og hvis jeg betaler 100 euro ekstra, vil hun kle av seg så jeg får tatt nakenbilder av henne. -Jeg vil heller ha et bilde av deg påkledd, foreslår jeg. -Da trenger du bare betale 50 euro til, smiler hun. Jeg velger å gi henne 50 euro til for å få forlenget samtaletiden. Men hun ymter hele tiden frempå om at hun gjerne vil betjene meg. Transperson Jeg svarer ikke på det, spør heller om hennes rusvaner. - Hun drikker nesten ikke alkohol, forklarer hun, og er helt avholdende når det gjelder narkotika. Hun har vært innom coffeeshops tre ganger i løpet av sine 15 år i Amsterdam. Og da hadde hun kun drukket kaffe. -Men det går mye penger med til medisiner, forklarer hun uoppfordret. Den prostituerte kvinnen forklarer at hun er en transeperson, en mann som ønsker være kvinne, som går på hormoner. Dette begynte hun med før hun flyttet fra Marokko. -Men der ble det for vanskelig. Min legning er vel grunnen til at jeg kom hit. Her er det lett å være annerledes. Det å være she-males, ha en kvinnelig kropp, men med en fungerende penis, er MEG. -Er det mange transepersoner i Red Ligth-distriktet? -De aller fleste på denne siden av kanalen er det. På den andre siden er det husmødre og studenter som gjør forretninger. -Er det mye bruk av rusmidler blandt dere forretningskvinner? -Nei, de aller, aller fleste her er rene. Det er strenge helsekontroller og er du rusa i arbeidstiden mister vi plassen vår. Etter å ha avslått enda en gang å betale 50 euro for å ta bilder, forlater jeg kvinnen. 8

9 Hun var en interessant personlighet med god selvinnsikt, og det virket ikke som hun syntes at hennes livssituasjon var tragisk. Overvåket frihet På vei ut av distriktet, stoppet jeg opp for å se gjennom noen bilder jeg hadde fått sniktatt av prostituerte i vinduene, og da fikk jeg merke hvor streng kontrollen er. En politimann klappet meg på skulderen, spurte vennlig om jeg hadde problemer eller trengte hjelp. Jeg takket nei, og han løftet høflig på skyggelua før han gikk videre. Senere fikk jeg vite at all unormal adferd, ble stoppet øyeblikkelig. Hele distriktet er totalt videoovervåket, og det å stanse opp for en enslig person, ble ansett for unormal atferd. Dette får meg til å falle i tanker. Jeg innser hvor treffende overskriften til Amsterdam-reportasjen i nummer 17 var: Lenket i jaget på frihet! For hvor mye koster ikke denne friheten til å bruke rusmidler, til å selge og kjøpe sex? Begge deler drar med seg kriminalitet, avhengighet og personlige tragedier. Når hver meter av en lang gate må videoovervåkes døgnet rundt av politifolk, og når det å stoppe opp, stå stille, ble ansett som er risikomoment, da er det noe galt med denne friheten. Vi må ikke få tilstander i Norge som krever så mye politiovervåking at vi ikke får gå og stoppe når vi vil, uten at vi mistenkes for noe. Vi må finne andre friheter å leve etter enn frihet til å drukne vår etikk og forstand i rus og uetiske handlinger, som krever militant overvåkning. Vi trenger ikke mer politi, mer overvåkning. Vi trenger en annen måte å leve på! En måte som bidrar til at vi våger å være i livene våre. Farvel Amsterdam. 9

10 Statistikk forteller at 21% sier de er ensomme minst av og til. Andelen er høyest blant unge mellom og eldre over 70. Både gifte og enslige, kvinner og menn, frisk og syk, rik og fattig, kjenner på ensomheten av og til. Det kan være en nyttig følelse, en mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og forbedre kvaliteten på sosialt samvær. Det kan også være en veldig vond og vedvarende følelse, som bærer med seg angst og depresjon. Hvis du føler deg overveldet av ensomhet så husk at du ikke er alene om den følelsen, at det er mennesker der ute som kan forstå og det er mye du kan gjøre for å endre på situasjonen din. Tenk også på hvor mye andre ensomme mennesker kan lære av deg, når du har skapt deg et tilfredstillende sosialt liv og kan fortelle dem om din vei. Du og dine opplevelser er verdifulle. Du har mye å gi, mange har mye å gi deg det gjelder bare finne ut hvor, hvem, hvordan. Tiltak mot ensomhet: Aksepter at du er ensom akkurat nå. Husk at det ikke definerer hvem du er som person, men er en følelse du kan jobbe deg gjennom. Terapi. Snakk med fastlegen din, få henvisning til terapeuter eller hjelp til å finne selv hjelpsgrupper i ditt område. Ta kontakt med din kommune og hør hvilke tilbud og aktivite ter de har tilgjengelig for deg Tør å være deg selv, en ekte person Skriv dagbok/journal. Ha fokus på hvilke mål du har og hva du gjør for å nå dem. Delta på et kurs, studie, treningssenter Engasjer deg i aktiviteter og prosjekter du er interessert i, meld deg inn i interesseorganisasjoner og klubber og møt like sinnede Ta vare på dyr. Gå tur med naboens hund eller skap et trygt og godt hjem til en kattunge fra Dyrebeskyttelsen. Undersøk grunnene til at du er ensom Bruk tid på å lære deg kommunisere tydeligere Bygg selvtillit Oppretthold kontakt med de menneskene du har i livet som du setter pris på Smil til en ukjent Bli en frivillig: Klikk deg inn på www. frivilligsentral.no og finn en frivillighetssentral i ditt område. Dette er møteplasser og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet. Det er omtrent 25 frivillighetsentraler i Agder-fylkene pr i dag. Du kan både bli frivillig og ønske frivillig hjelp. Eksempel på oppgaver kan være turvenn, følgehjelp til lege, handlehjelp, snømåking, datahjelp og lignende Ensomhet defineres som et savn etter ønsket kontakt med andre. Ensomhet dreier seg ikke nødvendigvis om hvor mye kontakt man har med andre mennesker, men å oppleve at man ikke har den typen kontakt man ønsker ha. Man trenger ikke være ensom selv om man er alene, og man kan føle seg ensom selv om man har venner og stor omgangskrets. Finn en møteplass på internett. Her er en liste med utdrag av hvilke forum man kan delta i: (møteplass) (ME-nettverket i Norge) gaysir.no/forum (for homofile) doktoronline.no (underforum for diverse lidelser og helsetema) narkoman.net paranormal.no iform.no/forum B2/ forum.onskebarn.no (fertilitet og barnløshet) Tekst: GJESTESKRIBENT Foto: THINKSTOCK Hvis du har et spesielt interessefelt du ønsker skrive med andre om, kan du bruke en søkemotor som f.eks google og søke på ord som forum bil eller forum avhengighet, forum (en diagnose), eller andre relevante tema for deg. Andre nettsider: Angstringen.no Selvhjelp.no og er nettsteder som drives av interesseorganisasjonen Mental Helse. Dette er døgnåpne gratis tjenester for alle som trenger noen å prate eller skrive med. Du kan være anonym. Hjelpetelefonens nummer er Kilder: ssb.no, ehow.com 10

11 Ensomhet defineres som et savn etter ønsket kontakt med andre. 11

12 12

13 Så å si alle familieproblemer dreier seg om mangel på kommunikasjon eller uheldig kommunikasjonsmønster folk snakker ikke samme språk og feiltolker og misforstår. Har de glemt å dele sorger og gleder? Har de glemt å lytte? Å dele problemet med noen som lytter kan halvere problemet Tekst: LEIF STRØM Foto: TOR ERIK SCHRØDER Torill Idsøe er helsesøster og familieveileder sammen med tre andre på Familiesenteret i Vågsbygd. Senteret er et lavterskeltilbud til alle famlier med barn under 16 år. Helt siden 2001 har hun snakket med familier i trøbbel ja, før det også. Som helsesøster savnet hun ofte tid og kompetanse til å møte familier som strevde. Nå har senteret fast tilholdssted i Vågsbygd senter og er en del av helsestasjonstilbudet. Her er mange forskjellige tjenester samlet i en og samme etasje helsestasjon, jordmor, fysioterapeut osv - de samarbeider på tvers av faggrensene. privilegert som får snakke med mennesker hver dag om livene deres, både sårbarheten og gleden. Vi får daglig besøk av familier som ikke finner ut av problemene sine. Barna kan være umulige, voksne krangler i stedet for å snakke. Det kan være enslige som har problemer med å takle barna. Skilte foreldre som sliter med samarbeidet som ikke blir enige. Det kan være rusproblemer eller andre problemer i familien. Fellestrekket er at de strever med å kommunisere på en god og hensiktsmessig måte, de voksne seg i mellom og i samspillet med barna. -Alle slags familier kommer innom fra alle samfunnslag. Noen er skilte og strever med samarbeidet Familieproblemer -Her er det rett og slett et flott miljø, sier Torill Idsøe. Jeg føler meg 13

14 om barna, får behov for å bestemme for mye over den andres samvær. Nye partnere kan gi nye utfordringer. Jeg vil understreke at vi ikke har meklingskompetanse, men jobber for å få dem til å samarbeide. Hele tiden er det barna vi vil ha i fokus. De voksne må søke å samarbeide og ikke konkurrere om barnas gunst. Samfunnet overtar barna? -Jeg tror ikke den perfekte drømmefamilien finnes. Jeg tror likevel det er viktig at familien etterstreber å sette tid med barna foran materielle verdier utover det vanlige. Det betyr at en f.eks ikke setter seg i en slik situasjon at begge foreldre må jobbe fullt dersom de ikke ønsker det. Foreldre bør ha mulighet til å være fleksible, kanskje også være hjemme i perioder når dette er ønskelig. Noen er jo alene med barn og må jobbe fullt. Det går som regel bra det også. -Vi lever i en annen tid nå enn da vi vokste opp. Det blir mer og mer organisert fritid med heldags barnehager, SFO, utallige fritidsaktiviteter og så videre. Det er litt skremmende at barna mer og mer overlates til det offentlige, mens foreldrene i mange tilfeller får svært liten tid sammen med dem. -Barna er borte hele dagen, og får kun et par tre timers samvær med slitne foreldre. Dette kan for noen bli i minste laget. Jeg sier ikke dette for å gi foreldre dårlig samvittighet, men konstaterer bare et dilemma som vår moderne livsstil fører til. Et litt langsommere liv vil være godt for de fleste av oss -Kontakten er spesielt viktig når barna er små. Mange undersøkelser viser at det første året er avgjørende for tilknytningen. Det forutsetter samvær, og det er viktig at denne prosessen ikke forstyrres for mye. Det hektiske livet vi fører i dag gjør at foreldre og barn kan miste noe av den rolige, gode kontakten som er så nødvendig spesiellt de første tre årene. Det var annerledes før -Min mor var hjemmeværende mens far jobbet som formann på et bilverksted. Det jeg husker godt fra barndommen er at jeg hver dag kom hjem, åpnet døren og ropte: Mamma! Det kjentes trygt og godt å vite at hun var der. Oppveksten min på Lund var som alle andres tror jeg - med skolegang på Wilds Minne og Katta. Jeg var minst av tre søsken med en godt voksen mor. -Jeg tenker at det var flott å ha foreldre hjemme, i den tiden var de fleste mødre hjemme, men det kan selvfølgelig gå like bra når de job- 14

15 ber. Det viktigste er at en trives der en er og opplever en god og nær kontakt med barna sine. Torill er utdannet sykepleier og jobbet i Oslo ved Diakonhjemmet og Rikshospitalet. Spesielt på Diakonhjemmet var det spennende, husker hun. Her prøvde de stadig ut nye ting og satte pasientene i sentrum. Senere var hun to år i Drammen. Hennes tre barn har nok vært prøvekluter etter at hun hadde vært på kurs. Hun likte å teste ut teoriene i praksis. Barna er nå fra 16 til 24 år og ser foreløpig ikke ut til å ha tatt skade av å være testpiloter. Vonde valg Hva råder dere familiene til? -Det avhenger selvfølgelig av hvilke problemer de har. Generelt kan jeg si at vi mener at barna skal høres, men foreldrene skal bestemme. Fra barna er syv år er det viktig at de blir hørt og sett, men at foreldrene har det siste ordet. Etter hvert som de vokser til skal de få større og større innflytelse og få mulighet til å påvirke. Dette er avgjørende i skilte familier. Her er det ofte vonde og vanskelige valg som skal tas. Foreldrene prøver å trekke barna i sin retning, mens barna ikke vil velge de vil ha begge to. Senest i går hadde jeg to familier her som ikke ville gi seg. Det blir tungt både for dem og barna. Hva med rusproblemer? -Vi behandler ikke det direkte, de blir tatt bedre vare på andre steder for eksempel ved Regnbueprosjektet. Men vi har blitt flinkere til å spørre og derved sjekke ut om det er rus i familien. Man kan si vi har blitt litt mer frimodige i spørsmålene våre. Det hjelper å snakke -Vi oppfordrer familiene til å sette ord på vanskelige ting. Par får hjelp til å lytte til hverandre. Ofte skiller vi dem og stiller spørsmål til den ene mens den andre hører på. Dermed får begge høre den andres versjon. Det gir ofte en aha-opplevelse og virker positivt. Gifte, samboere, kjærester og barn alle har behov for å bli hørt og sett. Vi bare setter i gang en prosess, og det viser seg at denne prosessen ofte bidrar til bedre kommunikasjon mellom mennesker som er nær hverandre. Hvem tar kontakt med dere? -Som oftest foreldre, men også barn henvender seg til oss. Vi synes det er flott at folk tar kontakt. Det er ekstra stor pågang før jul og ferier. Det er jo da de store problemene ofte oppstår. Nærhet er flott, men også krevende. Rusproblemer og gnisninger i familien kommer ofte til overflaten når mennesker bor tett innpå hverandre. Når de tar kontakt gjør de det vi kaller en bestilling; de prøver å konkretisere hva problemene består i. Det er ikke lett ofte svært vondt Hva barn trenger -Vi hjelper foreldrene til å se Per på åtte år. Er han vanskelig og hanskes med, kan det bety at han forsøker å få oppmerksomhet. Vi hjelper dem til å se hva Per trenger. Barn er ofte flinke til si hva de ønsker seg (for eksempel til jul), men ikke hva de trenger. Det er her vår kunnskap kan hjelpe foreldrene. Vi prøver også å bevisstgjøre barna på hva de trenger. Det er det viktigste. -Mange foreldre kompenserer sin dårlige samvittighet med å tilfredsstille barnas ønsker. Gaver kan kanskje dempe den dårlige samvittigheten, men det fører ofte til masete og bortskjemte barn. Dessuten vil barnas behov aldri bli tilfredsstilt på den måten det de trenger er kanskje mer kontakt. Intervjuet er over, og jeg tenker på en setning av André Bjerke som har surret i bakhodet mitt hele tiden: Han hadde en forståelse bare avstand kan gi. Rart det der jo nærmere et menneske er, desto vanskeligere er det å se det. 15

16 ENSOM Av Graciela Nilsen Det er januar, kaldt og vinterlig. Jeg sitter her og tenker på hvordan jeg skal begynne å skrive om dette delikate temaet som jeg så raskt sa meg villig til å skrive om da jeg var på et seminar en dag i november ifjor. Jeg innbilte meg at det ville være lett å skrive om ensomhet, men så enkelt var det altså ikke. Jeg hadde ikke lyst til å skrive om ensomheten som noe vondt, som noe trist og leit, uansett hvor vondt eller fælt det kan kjennes, Det er ikke meningen å skrive om det for å ødelegge stemmingen for folk, men for å ta opp dette temaet som et hvilket som helst annet. Det kan være at dette kalles å gå rundt grøten for å unngå å fordype seg i det, men det er heller ikke det som er meningen. Ideen er at leserne skal kunne møte temaet uten å bli lei seg, at dere må ikke legge bladet fra dere, men dere skal kunne lese videre. Temaet ble også tatt opp av VG på julaften og kommentert av professor og forfatter Knut Halvorsen, og selvfølgelig var det mange personer i alle aldre som uttrykte sin mening i avisen. Her fikk jeg mulighet til å se nærmere på flere ting, blant annet på hva som var felles for mange. Man snakket om savn, lengsel, depresjon, smerte, det å ikke bli sett. Riktig nok er de fleste enige om at ensomhet ikke er å være alene. Jeg gjorde mine egne refleksjoner. Ensomhet er ikke bare å være alene fordi ikke alle som er alene er ensomme. De fleste av oss vet det. Og hvem har ikke vært ensom en eller annen gang, spesielt i dagens samfunn da så mange er alene. Vel, jeg spør meg selv, hva er ensomhet? Er det et stadium i menneskets livet, et fenomen eller en følelse? Er det noe som er forbeholdt dem som er i en vanskelig livssituasjon, som den eneste luksus som man kan tillatte seg å eie? Jeg har noe som du ikke har, mitt hus er fullt av ensomhet! I så fall dette hadde vært det samme som å si mitt hus er tomt. Ensomhet er for meg alle disse tingene, nemlig et stadium i et menneskets liv, et fenomen i dagens samfunn, en følelse i oss alle. Jeg tror at ensomhet er den skremmende følelse som hjelper oss å være i kontakt med virkeligheten og med oss selv. 16

17 HET vi ikke har rundt oss, forteller oss Noen mener at å ha savn etter dem vi har mistet, og lengsel etter dem at vi er ensomme. Betyr det at jeg har vært ensom uten å vite det? Jeg har selv opplevd å ikke kunne dele med det spesielle mennesket, det være seg reise, opplevelser, unike stunder eller hyggelig arrangement. Selv med mange hyggelige og koselige mennesker rundt meg, til riktig tid på riktig sted, savnet har vært der. Savnet eller lengselen har alltid vært der antar jeg, så lenge jeg kan huske. Men var jeg ensom da? I dagens samfunn er ensomheten kommet for å bli. Menneskene er selvopptatte materialister, og de er selvstendige i den graden velstand kan gi selvstendighet, men total avhengige av oppmerksomhet. Når jeg går i sentrum, observerer jeg menneskene som vandrer frem og tilbake, de som løper og de som sykler i sakte tempo, de som sitter i parken eller på kafeen, de som har masse pakker som de ikke klarer å bære, og alle andre som ikke har tid av en eller annen grunn. Om vi hadde spesielle briller slik disse som marinesoldater bruker for å se i mørke, skulle vi kanskje være i stand til å lese stempelet som mange av disse har i panna, ensom. Jeg kan lese det, selv om jeg ikke har disse briller. Slik sett mener jeg at ensomheten er et stadium. Når vi tar oss en tur til treningssentrene ser vi mange mennesker i alle aldre, nesten alle har det samme stempelet som roper, ensom. Innpakket i fargerikt treningstøy, utstyrt med aller siste skrik av mobiltelefoner og musikk anordninger proppet inn i ørene slik at ingen kommer til å snakke med dem, ingen kan forstyrre dem, de er alene i sin egen verden. Her er ensomhet blitt et fenomen. Kan dere se det? Hvordan går det an å være ensom på et sted som er fullt av folk hvor alle har samme interesse? Kan vi leve med ensomheten? Se hva jeg sier, jeg spør ikke om vi kan leve i ensomhet, men med den. Tja. Men er det ikke det vi gjør i dag? Ensomheten er blitt så akseptert at snart er det ingen som legger merke til den. Men det skulle kunne gå an å forebygge. Utviklingen i samfunnet har nådd utrolig langt, aldri har vi tidligere hatt så mange muligheter til å kunne komme i kontakt med hverandre gjennom så mange forskjellige teknologiske avanser, fast telefon, faks, mobil telefon, datamaskinen, internet, osv. Likevel ønsker vi ikke så mye kontakt, eller misbruker vi retten til å svare på. Før i tiden var det telefonen for noen og posten for alle, og de som bodde på landet de banke på døra til hverandre. I dag vi har enorme muligheter. Når det gjelder transport, det finnes en måte å bevege seg rundt omkring, for alle. Likevel vet vi at folk dør av ensomhet. Alle vil vi ha mulighet til å oppsøke noen eller noe, men vi ønsker ikke å bli oppsøkt. Og ingen tenker på at den telefonen som ikke ble besvart kanskje var den siste som vedkommende ringte til. Ta som eksempel alle de menneskene i verden, som lever under andre levevilkår enn våre, og ikke har de ordnede forhold som finnes i Norge. Vi undres mange ganger om hvordan de klarer å smile, hvordan klarer de å være vennlige? Disse menneskene har ikke våre økonomiske ressurser, men de har familie og venner, naboer og kjente som kan hjelpe i vanskelige tider. De har hverandre. De er for hverandre i de aller verste situasjoner, og de deler det lille de har. I det jeg skriver dette, husker jeg en venn av meg som skrev følgende på facebook i forbindelse med en reise han hadde tatt: Da spørs det om ikke både Belgia, Malaysia, New Zealand og Bhutan må se seg slått av Kambodsja i konkurransen om å være verdens beste land! Med all den lidelse og elendighet disse menneskene har gjennomgått - og allikevel er så smilende, så tilgivende og så flotte - jeg er imponert! Ikke minst er hver eneste enormt imøtekommende. Loving it! Dette skulle kunne forhåpentligvis skje hos oss også, dersom vi ble mer oppmerksomme på hverandre. Vi må kunne se nærmere rundt oss, blant ungdom og blant eldre mennesker, blant de som ikke har nok og blant de velstående. Hva hjelper det å ha flotte hus, hytter og alt annet av materiale goder dersom man lever i ensomhet og ikke har noen å dele sin lykke med. Hva betyr alle disse goder uten helse og når man ikke har noen som kommer på besøk med en blomst? Og hvor mange er de som velger tosomhet fordi de ikke ønsker å miste materielle goder? Fra mitt ståsted prøver jeg å si at ensomheten ikke er verd å dyrke. Vi kan alle gjøre noe med den, med å bry oss mer om hverandre, og bare slik kan man komme seg ut av den. Også den som føler seg alle mest utsatt, kan treffe rundt seg en eller annen trengende sjel som kan oppmuntres, og slik kan hjelpen gå begge veier. Det er når vi har kontakt med virkeligheten, både når det gjelder oss selv og vår neste at vi kan gjøre noe med den, enten det er ensomhet, likgyldighet, urettferdighet, eller hva enn det måtte være. Styrken ligger i oss selv. Jeg håper at du som leser dette kan se litt innover i deg selv, henter styrken din og prøver å finne en person som du, og bare du, kan se har stempelet ensom i pannen. 17

18 Bryggeriforeningens samfunnsansvar Av: STEN MAGNE BERGLUND assisterende generalsekretær Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Bryggeriforeningen(BROM) og Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) har forsøkt å smykke seg med at de er bevisst på sitt samfunnsansvar. Men nylig slapp de katta ut av sekken. Bryggeriforeningens direktør Petter Nome kommenterte i et debattinnlegg i Aftenposten 9.nov at ungdom ofte debuterer med øl og står for en stor del av ølkonsumet på denne måten: "Ja, takk himmelen for det! For hva er alternativet til øl med 4,5 prosent? Partydop? Vodka?" Nome er altså sjeleglad for at barn i årsalderen debuterer med å drikke øl. Hvem skulle trodd at det kom fra en bryggeridirektør som påstår at han er opptatt av samfunnsansvar. Ikke mange dagene senere kommer produktutviklingssjef Halvor Heuch destillitør hos alkoholprodusenten Arcus, en av de største medlemsbedriftene i VBF på banen, og sier til TV2 at den yngre generasjon må bli opplært i riktig bruk av alkohol. I følge Heusch er det viktig at de lærer å drikke brennevin Det norske drikkemønsteret er dessverre preget av mye fyll. Er det denne alkoholbruken som de unge skal lære av voksne? Alkoholforbruket i Norge har steget nesten hvert år siden 2000, og er nå rekordhøyt. Mange har ønsket at vi får et kontinentalt drikkemønster i stedet for helgefyll. Det har ikke slått til. Vi har i stedet fått begge deler. Hvert år er det ca skader og ulykker som skyldes fylla. De fleste av disse er det ikke "alkoholikere" som forårsaker, men den vanlige mannen i gata. Disse to utspillene viser at til tross for at bedriftene sier de er opptatt av sitt samfunnsansvar, så er de mest opptatt av å selge mer. Gjerne til unge. Skal de ha noen som helst troverdighet burde de klistre advarsler på flaskene sine om at folk i Norge drikker for mye - og at mindre er bedre. Men det hadde vel vært å gå for langt, så samfunnsansvarlige er det jo ikke

19 For mange sykehuspasienter drikker for mye alkohol Folk drikker så mye alkohol at det gir økt risiko for komplikasjoner for de som er under sykehusbehandling, viser en undersøkelse foretatt ved to sykehus i Bergen og ved Stavanger Sentralsykehus Av ODDMUND HARSVIK Så mye som 11 av menn og seks prosent av kvinnene som kommer til sykehusbehandling, drikker så mye at det gir økt risiko for helseproblem. Tallene kommer som en følge av en ny tolking av undersøkelsen Helsedøgnet. Ca 1500 pasienter som ble innlagde ved sykehusene i Bergen og Stavanger den dagen undersøkelsen ble gjennomført, gir grunnlaget for resultatet. Kristian Oppedal ved Avdeling for rusmedisin på Haukland universitetssykehus, sier til sykehusets informasjonstjeneste at helsepersonell bør bli bedre på å diskutere alkoholbruk med pasientene. -For mange er det bare små justeringer som skal til for at alkoholinntaket skal medføre få eller ingen helseplager. Det er viktig å få frem at høyt alkoholforbruk kan påvirke den medisinske behandlingen og prognosene til pasientene, sier Oppedal. Han mener at ved en del operasjoner kan totalavhold fra alkohol i flere uker før inngrepet føre til en halvering av risikoen for komplikasjoner. Grenseverdiene som er brukt i undersøkelsen, er ni alkoholenheter i uka for kvinner og 14 for menn. Alkoholkonsum utover dette bidrar til fare for komplikasjoner. I praksis betyr dette av kvinner kan drikke ca åtte halvlitere, eller i overkant av 1,5 flaske vin i uka. Menn kan drikke maks 12 halvlitere eller i underkant av 2,5 flasker vin. Oppedal advarer mot å drikke mer enn fem alkoholenheter på en kveld: Tre halvlitere eller i underkant av ei flaske vin. -Det å drikke mer enn dette øker risikoen for flere typer kreft, høyt blodtrykk, leverskader og en rekke andre tilstander, fastslår han

20 Den ble vedtektene til den nye organisasjonen, Ny verdighet, godkjent og det ble valgt styre og styreleder til organisasjonen, som har som formål å påvirke til likeverd, verdighet og synliggjøring av de stemmeløse. Tekst: KARIANNE MEBERG Foto: Oddmund Harsvik Gjennom indirekte signaler og direkte meldinger, ble vi oppmerksomme på at det finnes mange grupper og små organisasjoner som ikke når frem med sine budskap til de bestemmende organer. Dette er organisasjoner som repre- senterer vanskeligstilte, og som har kunnskap om behov som myndighetene absolutt bør høre.gjennom møter på Batteriet, ble det enighet om at det absolutt var behov for å etablere en hovedorganisasjon, som de stemmeløse organisasjonen kan samles under, og dermed får kraft til å nå frem med sine kunnskaper. Den nye organisasjonen skal ikke konkurrere med de allerede eksisterende, men være et tillegg til. Ny 20

21 verdighet skal ikke ta for seg sykdom, kultur, idrett eller annen problematikk, som er godt dekket av andre hovedorganisasjoner. Vi skal heller ikke være en medlemsorganisasjon for de store riksdekkende organisasjonene, men gi et tilbud til de små, de som ellers har få muligheter til å bli hørt. Konkret betyr det å gi små organisasjoner og selvhjelpsgrupper i lokalsamfunnet, organisasjoner som jobber med problematikk rundt rus, fattigdom og psykiske lidelser, en mulighet til å fremme sine saker for kommunale, fylkeskommunale og sentrale myndigheter. I tillegg skal vi bli en høringsinstans for myndigheter, i første rekke kommuner, men på sikt jobber vi for å bli landsdekkende. Små organisasjoner i Agder har mulighet til å bli medlemmer i Ny verdighet, og ved at mange små organisasjoner samles under en paraply, får de en stemme som myndighetene ikke kan unngå å ta på alvor. Kristiansand kommune, ved helsedirektøren, mener det er svært positivt at en slik organisasjon blir etablert. Styret består av: Karl Olav Sundfør, bosatt på Birkeland. Han driver rådgivning/forebygging og ettervern og brukermedvirkning. Karl Olav har skrevet boken Oppreist, en dokumentar om sitt eget liv som misbruker og kriminell. Siren M Nodeland, Søgne, har tre års samfunnsvitenskap på universitet, 5 år som brukermedvirker inn mot Nav, sosialkontor og universitet. Siren er medforsker i ettervern, et rusprosjekt på UiA. Grethe Bygland er leder av Mental helse i Lillesand, sitter i brukerutvalget i Nav. Oddmund Harsvik er leder av Stiftelsen Klar, ansvarlig redaktør i Gatemagainet Klar. Harsvik har jobbet mer enn 16 år med forebygging, holdningsskapende og lavterskel. Han har skrevet fem bøker om rusproblematikk og sosiale problemer. Harsvik er styreleder i den nye organisasjonen. 21

22 Han overnattet ute i Londons gater for selv å oppleve hvordan det er å være hjemløs. Som sin mor Diana, Prinsessen av Wales, ble han beskytter av Centrepoint; den største veldedige organisasjonen for unge hjemløse i Storbritannia. Og nå for første gang siden han kunngjorde sin forlovelse forrige måned uttaler han seg offentlig for å støtte gatemagasiner over hele verden Oversetter: ISELIN RØNNINGSBAKK Illustrasjon: REMI THORESEN Denne eksklusive artikkelen er skrevet av Hans Kongelige Høyhet Prins William av Wales for the Street News Service (SNS). SNS er nyhetsbyrået til Det internasjonale nettverk av gateaviser (the International Network of Street Papers), som støtter 115 gateaviser i 40 land. Disse avisene hjelper hjemløse mennesker verden rundt med å tjene til livets opphold. De økonomiske nedgangstidene har ført til at tallet på hjemløse har økt betraktelig. I London alene, har antall uteliggere økt med nesten en fjerdedel i løpet av bare to år, og dette tallet inkluderer ikke engang de som har blitt tvunget ut av hjemmene sine og inn i midlertidig innkvartering eller overbefolkede boliger. Det er mange grunner til at folk opplever å bli hjemløse: familieoppløsning, arbeidsledighet, narkotika- eller alkoholmisbruk, eller opplevelse av svært dårlige tider, som ofte ikke er deres egen feil. Men innvirkningen av bostedsløshet er den samme for alle: en knusende følelse av håpløshet og fortvilelse. De følelsesmessige konsekvensene for den enkelte kan være fullstendig ødeleggende noen ganger mer enn det grelle faktum å være hjemløs. Veldedige organisasjoner, kirker, offentlige myndigheter og andre organer kan alle bidra med det helt grunnleggende et tak som gir ly mot vær og vind, varme og sikkerhet men uten håp, kan et menneske ikke gjenoppbygge livet sitt. Og det faktum at det kan finnes mennesker uten håp i våre nabolag er virkelig et skjemmende innslag i vårt samfunn. Det er derfor arbeidet til gjenoppretterne av håp gateaviser som Gatemagasinet Klar, den veldedige organisasjonen jeg selv er aktiv i, Centrepoint, og andre organisasjoner og enkeltmennesker som bryr seg inspirerer meg så mye. De gir hjemløse mennesker verktøy til å gjenoppbygge selvtilliten sin med, og med det også livene deres Jeg har møtt mange hjemløse, unge mennesker som nå er fylt med en lidenskap og et ønske om å oppnå noe spesielt i livet, bare fordi de fikk litt støtte til rett tid for å komme seg på beina igjen. Disse menneskene er usedvanlig modige. Enkelte kan kanskje oppfatte det som om de har gitt opp og mangler mot. Men la meg fortelle deg, det har de ikke og det gjør de ikke. Jeg anser meg selv som enormt privilegert over å være forbundet med slike personer. Jeg hyller alle organisasjonene som er der for dem. 22

23 Prins William er nummer to i arverekkefølgen til den britiske tronen etter sin far Prins Charles. TIDLIG LIV: - Født William Arthur Philip Louis den 21. juni 1982 på St Mary's Hospital i Paddington i Vest- London, er han den eldste sønn av tronearving Prins Charles og avdøde Prinsesse Diana. - Etter å ha gått på Mrs Mynors skole, ble Prins William elev ved skolen Wetherby i London frem til 1990, og deretter ved Ludgrove skole i Berkshire frem til Deretter gikk han på Eton College. William studerte geografi, og ble uteksaminert fra St Andrews University i Skottland i HANS MOR DIANA: - Prins William var 15 år gammel da Diana, Prinsessen av Wales, ble drept i en bilulykke i Paris i slutten av august William og hans yngre bror Prins Harry gikk bak morens kiste i hennes begravelsesprosesjon i London. MILITÆRTJENESTE: - William ble kadettoffiser ved det kongelige militærakademiet i Sandhurst, ble forfremmet til militæroffiser med dronningen som vitne i Sandhurst i desember 2006, og ble deretter andreløytnant ved Husholdkavaleriet (The Blues and Royals-regimentet). - William ble i september 2010 uteksaminert som søk- og regningspilot fra the Royal Air Force. KATE MIDDLETON: - William møtte Kate Middleton ved St Andrews University i Skottland, hvor de begge begynte å studere i september De delte et hus med fire soverom i byen, og dro på flere ferieturer sammen. - Mange hevdet at uutholdelig mye medieoppmerksomhet var grunnen til at de gikk fra hverandre i Men de fant raskt tilbake til hverandre, og kommer til å gifte seg i Reuters. 23

24 Av Jørgen Høgetveit Jesus innstiftet nattverden i forbindelse med feiringen av utgangen av Egypt og med påskelammet. Det var den usyrede brøds høytid. Det står klart og tydelig at i kalken var vintreets frukt. Dette ga han sine venner med ordene dette er mitt legeme, dette er mitt blod. Men en stor del av presteskapet fastholder at det skal være alkohol i kalken. Den siste jeg så hevdet dette, var Børre Knudsen i Aftenposten i et stort intervju hvor han sa han ikke hadde søkt prestestilling på Vestlandet fordi de ikke ville har alkohol i nattverdvinen og han ville tydeligvis ikke være med der man ikke var bibeltro og hadde alkohol i den! Og han er ikke alene om dette synet. En husker godt Leiv Aalen som uttalte til Vårt Land for mange år siden at om en nattverdsgjest ikke tålte alkoholen i kalken, så fikk han la den gå seg forbi! Det er en forunderlig tanke som har bitt seg fast i mange prester. For det første taler ikke Bibelen om vin men om vintreets frukt. For det andre ble nattverden innstiftet i påsken da alle hus skal sopes rene for gjærsoppen som altså er opphavet til at frukten og dens saft gjærer til alkohol. For det tredje skal nattverdbrødet være usyret altså laget til uten gjærsoppen som våre nattverdbrød er den dag i dag For det fjerde er det da mer enn merkelig at man skal fylle kalken som er Jesu blod med gjæret fruktsaft altså med alkohol når man skal ha et rengjort hus for gjærsopp og nattverdbrødet heller ikke skal være laget med den. Så skal man likevel drikke gjærsoppens gjæringsprodukt. På godt norsk: Dette henger ikke på greip. Så kommer alle de andre allergiske reaksjoner for de som har blitt alkoholikere men er blitt fri fra 24

25 det. Jeg kjenner flere som overhodet ikke tåler den minste duft av alkohol før de tenner. Da er det ekstra underlig det drabelige forsvaret som bibelskolelærer Karl-Johan Kjøde kjører frem i Nå er det litt uklart om hva han mener med i utgangspunktet var noe godt. Det er rett når det gjelder før syndefallet, men det er ikke rett for tiden etter. Det er masse dyr man ikke bør ete. Å drive god hygiene mot bakterier, virus etc. som kan være høyst skadelige er meget viktig ikke som en frelsessak, men for å ta vare på legemet, tempelet for Den Hellige Ånd. Og gjærsoppen kan nok skape allergier ved langvarig og uheldig bruk. Vi har også problemer med hvetekornets gluten hvor en rekke av dens proteiner er ypperlige for bakerkvaliteten, men feil sammensatt antakelig er årsaken til at mange utvikler allergier. Like merkelig er at han skriver: at han (Jesus) nøt både det ene og det andre i løpet av sitt virke ettersom ikke trenger alkoholen av andre grunner enn de rent medisinske som også Paulus snakker om for fordøyelsesbesvær o.a. Dette monomane forsvaret for alkoholen er et tidstypisk fenomen Dagen 21. august 2010 gjengitt i Fast Grunn nå. Han fremholder at alt av Guds skaperverk i utgangspunktet var noe godt, og følger opp med flere bibelsitater som synes heller merkelige som belegg for at ikke noe er urent og skadelig heller ikke alkoholen bortsett fra fyll som er feil. han gjorde seg fortjent til ryktet som storeter og vindrikker. Merkelig at noen kan si at det uten videre er sant og at han gjorde seg fortjent til ryktet som hans motstandere satte ut for kanskje å skade Jesus. Jesus var ingen fråtser! Så kommer en enda merkeligere påstand om solidaritetstanken som Kjøde mener seg å ha fra Romerbrevet 14, 21. Det skal liksom dreie seg om at man av hensyn til sin neste ikke må ta til seg noe som frister en svak bror. Han bruker ordet at noen terper på dette mot alkoholen og konkluderer: Er det dermed sagt at man plikter å avstå hele tiden? Nei, Jesus gjorde ikke det, han er jo selve solidaritetsbegrepet personifisert. Det har dessverre gått mange kristne og tydeligvis Kjøde forbi hva solidaritet betyr. Av latin kommer det, og sosialistenes tolkning av det betyr samhold mellom likesinnede/stilte og går igjen i deres klassekamp mens kristen nestekjærlighet er noe helt annet. Den elsker også sine fiender og elsker selvsagt sin svake bror slik at han mer enn gjerne vil avstå hele tiden for å redde et medmenneske for evigheten etter den korte tid her på jorden hvor man aldeles på tidsånden som er opptatt av alt som kan stimulere lystene på de fleste plan og måter og som all erfaring viser fører til enorme katastrofer både for den enkelte og samfunnet. Bare les i F.G. hva William Booth sier. Som Frelserarmeens grunnlegger hadde han sett det meste av alkoholens forbannelser. 25

26 Fra barnemunn 26

27 Noen steder er det så varmt at de som bor der må bo andre steder. (Elin 8 år) Kroppen må ha mat for å overleve. Italiensk salat koster over fem kroner kvadratmeteren. (Henrik 7 år) En vibrasjon er en bevegelse som ikke vet hvilken vei den skal gå. (Rune 8 år) I gamle dager sa man "Jeg elsker deg" til folk. Nå trenger man heldigvis ikke å anstrenge seg så forferdelig skrekkelig lenger. Jeg tror det holder at man sier: "Kom hit!". (Holger 8 år) Hvis man elsker noen, så blir man veldig usymmetrisk og klarer ikke å tenke helt rent. Det tror jeg er gøy. (Frithjof 6 år) Noen lesbiske blir forelsket i det annet kjønn. Det er ikke spesielt morsomt eller spesielt rart. Det er faktisk helt unaturlig, så det er ikke noe å snakke høyt om. (Alessia 8 år) Man kan være død når man blir født. Da er man dødfødt. Det er veldig dumt for jordmoren som går glipp av et poeng. (Anna, 6 år) En fjert er en liten fugl med grå vinger. (Stig 9 år) Menner driver mer med reisning enn det damer gjør. (Anette 7 år) Noen damer har veldig store pupper, mens andre nesten er toppløse. (Torild 7 år) Den største forskjellen på menn og damer er at damene har mer orden i sysakene mens menn har mer redskaper enn damene. (Atle 8 år) Damer har kurver mens menn har stresskoffert. (Jan-Olav 8 år) Noen menn har hår på ryggen. Særlig forbrytere og badevakter. (Ulf 6 år) Damer består av eggstokker, og så tenker de mer. (Elise 7 år) Når man kommer inn i puberteten forandrer kroppen seg så mye at man nesten ikke kjenner den igjen. Guttene får utvekster, mens jentene blir blødere. Da begynner man å få øynene opp for at man kan bruke guttene og jentene til forskjellige ting (Marthe 7 år). Maten går sakte gjennom rørene i halsen til den treffer magen. Der tar den seg en matpause. Godteri går fortere, fordi det er mye glattere. (Jens 7 år) 27

28 Ida Kristin, Søgne -Da tenker jeg med en gang på det å ikke føle seg inkludert. Jeg kjenner meg ofte bortkommen og ensom på store flyplasser, det å føle seg alene blant mange er kanskje verre enn det å være ensom i sin alenehet. Dette tenker jeg rammer innvandrerbarn spesielt. De kommer til et fremmed miljø, uten språk og muligheter til å forstå miljøets koder. Hans Christian, Klar-selger, Kristiansand - Jeg har alltid vært redd for å være alene, helt til jeg kom i fengsel første gang. Da gjorde dagene og ukene i isolat meg redd for å komme ut av ensomheten. Jeg utviklet sosialangst, og av to onder ville jeg heller være ensom enn ute blant andre. I dag, etter flere år som Klar-selger, og to år rusfri, er livet mitt annerledes. Anton, Kristiansunder som Kristiansander - Mangel på følelser blant mange, er det verste slaget av ens Ensomhetsfølelsen alene, kan jeg gjøre oppsøke mennesker eller bekjente. 28

29 Klarer du å sette ord på ensomhetsfølelsen? er blitt Ronny, Søgne Inger Mona, Kristiansand av tilhørighet jeg anser for den omhet. en får ved å være noe med. Jeg kan, enten på kafeer - Høytider er nok den tiden følelsen av ensomhet er sterkest. Ellers tror jeg at ensomhet kan knyttes opp mot livssituasjoner og hvordan jeg har det med meg selv. Jeg trives godt med å være alene, og føler meg svært sjelden ensom. - Når jeg ser mange som ser ut til å ha kontakt og fellesskap, og jeg ikke føler meg velkommen inn i dette fellesskapet. Da føler jeg meg veldig ensom. Ellers tror jeg at mange som er alene, føler seg ensomme i høytider som jul og påske. 29

30 30

31 Fellesskapet på arbeidsplassen gir tilhørighet og følelsen av å strekke. Har våre krav til kvalifikasjoner ført til at for mange blir utestengt fra et aktivt yrkesliv. Klar besøker ASVO i Kvinesdal for å høre hva de mener Tekst: LEIF STRØM Foto: TOR ERIK SCHRØDER -Her på ASVO er vi til for hverandre og regner oss som en storfamilie på 70 mennesker - alle med hver sine styrker og svakheter. Hele storfamilien spenner fra nitten til nesten sytti år. Det viktigste er at alle har en jobb og gå til det gjør mye for selvfølelsen og livskvaliteten. På en måte forhindrer vi ensomhet. Bedriften er nå i gang med en europeisk kvalitetssikring og forventes å bli godkjent i mai God livskvalitet henger sammen med at alle opplever verdighet i samfunnet generelt er en av nøklene til en verdig tilværelse, ofte knyttet til å være i arbeid. Mange lider ved arbeidsløshet. Det kan ofte føre til isolasjon og depresjon mange som kommer til oss har opplevd nettopp dette ASVO står for Arbeidssamvirke i Offentlig regi. ASVO klinger positivt her i Kvinesdal, sier Bjarne Røynestad som er leder for arbeidspraksis og tilrettelagt arbeid. Vi leverer kvalitet både når det gjelder varer og tjenester. Vi har hovedsakelig to kunder som kjøper tjenester hos oss: Kvinesdal kommune og NAV. For kommunen driver vi et Dagsenter og for NAV tilrettelegger vi arbeidsplasser for enkeltpersoner. Vi blir vist rundt i lokalene som imponerer både med sitt omfang og sjarmerende innhold. Alle steder er folk i arbeid, og det ser ut som om de virkelig trives både med jobben og hverandre. Verdighet som overordnet verdigrunnlag -ASVO legger stor vekt på kvaliteten på Attføringsarbeidet. -Arbeidstakerne som jobber her er av alle kategorier et fellestrekk er at de har hatt sine utfordringer i livet. Hos oss opplever de å bli tatt på alvor og får arbeidsoppgaver de kan mestre. -De fleste er i tiltaket Arbeid med Bistand (24 personer). Disse får personlig oppfølging fra to tilretteleggere for å komme i posisjon til fast arbeid ute i ordinært næringsliv. Noen har varig tilrettelagt arbeid (10 personer)i vår bedrift og andre igjen er her for en tidsavgrenset Arbeidspraksis (7 personer). Øke motivasjonen -Når de kommer hit blir det satt i gang en prosess, og sammen ser vi etter hvilke muligheter den enkelte innehar. Vi prøver å gi dem motiva- sjon til å komme tilbake til arbeidslivet. Heldigvis har vi god kontakt med næringslivet i Lister regionen slik at de fleste får komme ut og prøve seg og vist sitt potensiale. Det å vise at de duger er den beste jobbsøknaden. -Hva består arbeidet her i? -Det spenner over flere ulike avdelinger: Snekkeri, Vaskeri, Serviceavdeling, Skog, Bruktbutikken Kjekt å ha, Kantine og Renhold. Vi praktiserer åpen dørs politikk slik at alle kan velge den avdelingen som passer den enkelte best og hvor arbeidsoppgavene er mest motiverende. Varig tilrettelagt arbeid: Disse arbeidstakerne har en uførepensjon men har i tillegg en bonuslønn fra ASVO. Det er viktig å se om de gjennom ansettelsen hos oss kan bli kvalifisert til å komme ut i en vanlig bedrift. Bedriften Byggvell ansatte en person fra VTA nylig. Han fikk fast jobb på lageret der og trives veldig godt. Vi har et flott samarbeid med Byggvell og andre bedrifter. -Vi regner inntil ett år som en vanlig avklaringstid i dette tiltaket, 31

32 men tiden kan forlenges. Vi er stolte av den fremgangen mange viser. I år er det blant annet en person som har tatt fagbrev som tømrer og en annen vil avlegge prøven til våren. David -La oss ta en prat med David Klar-selgeren vår, foreslår Bjarne. David er her som et resultat av samarbeid med Treffet som drives av Psykisk Helse. Vi har fem personer fra dem som arbeider her på verkstedene. David forteller at han nå bor i Kvinesdal, men oppvokst på Moi og en rekke andre steder. Hele barndommen besto av flytting. Det ga ingen ro eller trygghet. Han orker ikke å snakke for mye barndommen det blir for privat. David forteller at han har ADHD og finner sjelden ro. Er aldri ensom -Hodet mitt er som en helikopterrotor med full gass. Alt svirrer rundt og rundt. Det bremser rotet litt når jeg jobber. Derfor har jeg det helt fantastisk her på ASVO. Jeg vil si det så sterkt at jobben her har reddet livet mitt. Jeg kan få plutselige angstanfall og da kan jobben balansere meg og gi litt ro. Vi har sett David i virksomhet og er imponert. Han lager dukkehus og andre produkter som fremstår som små kunstverk. Han har ingen tegninger, men jobber etter innfallsmetoden etter som ideene dukker opp. At han er kreativ er det ingen tvil om -Dette er min familie og arbeidsplass. Her er jeg aldri ensom og alene. Jeg leverer en del produkter til ASVO butikken og til andre som vil ha. Akkurat nå driver jeg med et bestillingsverk et søppelkassestativ. Jeg føler meg innlemmet i ASVO sin storfamilie. Her trivs jeg godt og vet ikke hvor jeg hadde vært ellers. Hjelpepersonalet er fantastiske det gjør at jeg ser lysere på livet. Livet er tøffere enn toget -Du selger Klar hvordan opplever du det? -Jeg valgte å bli Klar-selger for jeg vet hva rusmisbrukere sliter med. Jeg har ikke selv noe rusproblem, men Gatemagasinet har vært med på hjelpe meg (kanskje for å unngå rusfella). Jeg har heldigvis evnen til å se tanken bak et prosjekt, og Klar tiltrakk meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle selge det, men nå har jeg flere faste kunder som setter pris på bladet. Jeg har solgt alle de bladene jeg har fått! -For meg, som mange andre her på ASVO, er det viktig å få struktur på livet. Det er fint å ha noe fast å gå til, en grunn til å stå opp om morgenen, skille mellom hverdag og helligdag, slippe å virre rundt uten mål og mening. Livet mitt er tøffere enn toget, men Klar gir meg inspirasjon til å skrive litt. Jeg liker å skrive dikt har en masse lapper i en perm. Kanskje jeg skal gi ut en CD en dag? Dermed er David i full sving med nye prosjekter. Bjarne smiler og legger til: David har hatt en fantastisk fremgang i den tiden han har vært her. Vi har stor glede av hans kreativitet og positive utvikling. Vi forlater ASVO med en god følelse. Det er sjelden å se et så velfungerende sted og så mange og blide arbeidstagere. Alle var dypt konsentrerte om arbeidet. Men best av alt de smilte og fremsto som mennesker med verdighet og ro Slik er ASVO organisert: Kunde: Kvinesdal Kommune: Dagsenter for personer som trenger veldig tett oppfølging Produksjon: Varer og tjenester samt arbeid med mennesker. Total omsetning ti millioner kroner. Kunde: NAV Kvinesdal: AB: Arbeid med bistand personer som følges ut til ordinær virksomhet/bedrifter (24 pers) VTA: Varig tilrettelagt arbeid (10 pers) APS: Arbeidspraksis (7 pers)

33 33

34 34

35 Seks barn krever sin kvinne (fire egne og to fosterbarn). Når et av barna krever mer oppmerksomhet enn alle de andre til sammen, blir det ekstra tøft. Vivian Teland har fått mer enn de fleste, tålt mer enn de fleste og kommet styrket ut av det hele Tekst: LEIF STRØM Foto: LEIF STRØM Vivian er født i Dalen i Telemark, og kom til Kristiansand som åtteåring som den yngste av fire søsken. Far jobbet på anlegg og fikk jobb i kommunen ingeniørvesenet. De slo seg ned på Tinnheia og hun hadde det stort sett greit i oppveksten med vanlig skolegang, håndball og fotball. Som femtenåring hadde hun lyst på å starte på snekkerlinjen, men ble mer eller mindre mobbet fra det både av foreldre og venner. Det var da ingen ting for en jente! Dermed ble det husmorskole i Kvinesdal. -Det ble en total kulturforandring å komme til Kvinesdal masse liv og røre. Blant annet med råning og fest på lokalet sånt hadde vi ikke i Kristiansand. Jeg minnes den tiden med glede mye gøy galskap. Etter ett år på Solborg folkehøyskole tok jeg sertifikat på selve 18-års dagen. Deretter bar det til befalskolen på Lahaugmoen til saniteten. Vi var 33 jenter som staret bare to fullførte, deriblant jeg. Jeg var vel en banebryter på den tiden. Onde rykter -På juleperm ble jeg gravid med en kjæreste jeg hadde hatt i tre år, men som ingen egentlig visste om. Dermed begynte ryktene å gå. Gravid på befalskolen! Det kunne ikke være verre. Ingen ville høre på at jeg hadde en kjæreste. Det ble sagt mye rart om meg som ikke stemte. Det var vondt. Ondskapsfulle rykter har fulgt meg i mange år etter det. Det ga meg en ny leveregel: Døm aldri noen ut fra det du ser Jeg fullførte befalskolen og pliktåret, og det var tøft nok i og med at jeg ble enslig mor. Jeg var fremdeles ung, og fant ut at jeg måtte skifte spor. Starte på nytt. Jeg kvittet meg med kjæresten og kjøpte leilighet. Etter en stund traff jeg en 35

36 riktig kjekk kar og vi giftet oss. Vi fikk tre barn sammen og tok til oss to fosterbarn. Fra før hadde jeg min egen Beate. Frelst til å bli fostermor -Hvorfor tok du til deg fosterbarn? -Jeg har tenkt på det. Det lå nok latent i meg tror jeg. Jeg hadde det ikke lett selv som barn med en periodedranker til far. Han tok også livet sitt til slutt. Som ganske liten pike på Tinnheia ble jeg trillepike for en enda mindre nabogutt. Jeg skjønte at familien hadde problemer og trengte hjelp. Selv om jeg var liten, passet jeg på den lille gutten den gangen. Da det så dukket opp en annonse i avisen mange år senere: Trenger fosterforeldre, ble jeg frelst. Det er dette jeg må gjøre, tenkte jeg jeg må hjelpe. Jeg tok kontakt med barnevernet og fikk en jente på 12 år og etter hvert en gutt på to år (gutten er i dag 22 år og jeg er bestemor!). Å ta til seg et barn involverer hele slekten, så det kan til tider være krevende. -Vi bodde på Øyslebø i Marnadal og var gift i 19 år. Han var selvstendig næringsdrivene. Jeg var også engasjert med mitt jeg jobbet på Furuly ungdomshjem, drev bensinstasjon på Øyslebø og kjørte trailer inni mellom. Tidsklemma tok oss. -Hvordan taklet du seks barn i tillegg til alt dette? -Med mange barn er det viktig med disiplin. Min militære bakgrunn hjalp meg. Det gjelder å ha bestemte regler og arbeidsoppgaver. Med klare grensesettinger har det gått greit. Jeg er nok streng, men også rettferdig. Jeg har sørget for god oppfølging av alle. Med minibuss har det blitt mye kjøring til og fra håndball, fotball og alle slags fritidsaktiviteter. Mitt liv er Beate -På godt og vondt. Min første datter har vært min største utfordring og til tider fortvilelse. Dag ut og dag inn natt etter natt år etter år har mitt fokus vært på Beate. Beate var et såkalt stille barn. Hun satt bakerst i klassen og kommuniserte ikke med noen. Hun ble oversett og mobbet. Jeg skjønte ikke hva det kom av, men skolen skjøv problemet tilbake til meg. Hun var i følge dem en umulig unge som jeg burde få skikk på. Hjemme kommuniserte hun normalt. Her følte hun seg trygg. Beate ble mobbet og fryst ut ingen forsøkte å forstå. På idrettsbanen var hun imidlertid en ener ble alltid plukket ut først når lag skulle tas ut. Det førte til misunnelse og mer mobbing. -Hun var flink med hendene og sydde seg en hip-hop-bukse som hun gikk i. Mer mobbing. Da hun valgte borgerlig konfirmasjon var begeret så å si fullt. Det var ikke akseptert i vår omgangskrets. Ruset seg for å bli normal -Senere har hun fått diagnosene ADHD og ADD (stille barn) og fått ritalin som medisin. Det virker positivt. Virkningen av Ritalin er så å si identisk med amfetamin som i hennes tilfelle virker mer som en stabilisator enn som rusfremkallende. Hun sa selv at hun ruset seg for å gjøre hverdagslige ting som oss normale. -Imidlertid fikk hun mange år med sterk rusavhengighet I lange tider var hun helt ute av kontroll. Jeg gjorde det jeg kunne for å hjelpe. Hun fikk to barn og ble mishandlet av sin samboer. Jeg vasket klær, stilte opp det jeg kunne, men hun hatet meg. Hatet meg og trengte meg. Et sted måtte hun få ut fortvilelsen. Da ble det mamma som fikk det. Fortvilelsen min holdt på å ta makten fra meg. Men jeg følte at jeg måtte stå i det Som femtenåring flyttet hun til sine besteforeldre i Kristiansand for å få et nytt miljø. Jeg mistet kontrollen over henne, og forsto for sent at hun hadde begynt og ruse seg

37 Bostedsløs datter -Verst var det i perioden da jeg jobbet som bussjåfør i Kristiansand. Beate var bostedsløs og jeg så henne stadig gå hvileløst rundt. Hun overnattet der det var plass. Å se henne slik var et helvete. Samtidig plaget samvittigheten meg. Jeg hadde jo fem andre barn også fokuset på Beate ble av og til litt for dominerende. -Beate er brodden i mitt liv. Jeg kunne for eksempel aldri reise til Syden når ungen min gikk på gata. Jeg betalte husleier, vasket tøy, passet barna når jeg fikk lov ellers passet barna stort hverandre. Det virket som en evig runddans. -Jeg var yrkessjåfør på den tiden og kjørte i tillegg til buss - betong mellom Stavanger og Oslo. Men så fikk jeg en øyeskade og måtte omskoleres. Jeg valgte gartnerskolen i Sandefjord og startet opp Vivians Gartnerservice. Etter hvert solgte jeg firmaet for å kjøpe leilighet i Spania. Måsetingen var å jobbe her hjemme i sommerhalvåret. I stedet fikk jeg omsorgen for barna til Beate. Det roet situasjonen noe. Jeg bygde tomannbolig på Brennåsen og fant ut at nå måtte jeg gjøre noe for Vivian. Jeg meldte meg på swingkurs. Mannen i mitt liv -Det var der jeg fant han mannen i mitt liv. Jeg så han allerede andre kvelden på avstand og visste at det var han jeg ville satse på. Det må ha vært en styrelse. Vidar var perfekt for meg og for ungene. Nå er vi to par skuldre. Han elsker barna ja, vi har til og med tatt til oss enda en fostergutt. Han brenner for dette og mener det holder han ung. -Jeg har besøkt Beate på utallige institusjoner, og endelig fikk hun plass på Lolandsheimen. Det var et skikkelig opplegg og Beate ble rusfri. For at hun skulle få et skikkelig hjem kjøpte jeg leilighet til henne på Tinnheia. Jeg ville at barna hennes skulle få besøke henne i verdige former. Nå har hun samboer med Thora som har hatt det samme problemet, og sammen har de fått det til å fungere. -I dag har taggen i magen forsvunnet. Jeg tar vare på Vidar og meg selv bruker kreftene på det jeg mener er viktig. Jeg vet at alle vonde erfaringer er med på å forme oss. Det er en mening med alt. Jeg ser at barna er mer modne enn andre de kan tenke selv. Blant annet ser de på Klar-selgerne med positive øyne. Det kunne vært mamma. 37

38 Oddvar Mykland venter i disse dager på en dom knyttet til en erstatningssak han har mot hjemmekommune og Staten. -Jeg ble systematisk mobba de ni årene jeg gikk på skolen, av både lærere og elever på skolen jeg gikk i Åmli kommune. Omgivelsene visste det, men ingen gjorde noe. Tvertimot. De kalte meg for galning og idiot. Det var så ille at jeg måtte flytte til Arendal, forteller Oddvar. I et facebooknotat til daværende undervisningsminister Bård Vegard Solhjell, viser Oddvard til eksempler på hvor ille det var. Jeg har dysleksi, dette brukte skolen i et rollespill om hvor gal jeg var, og jeg måtte spille meg selv. Kommunen har makulert alle dokumenter, det samme har PP-tjenesten. Men heldigvis har legen alle dokumentene, samlet i min pasientjournal, slik at jeg har noe å legge frem som bevis. De svakes støttespiller Oddvars medikamentavhengighet. Ble resultatet etter en arbeidsulykke. Han hadde jobba på danskebåten en tid, falt ned en leider (trapp) pg fikk en ryggskade. Smertene var så store at han ble Oddvar Mykland har kjent både utstøtning og ensomhet på kroppen. I tillegg gjorde en skade ham avhengig av narkotiske legemidler. Han bruker sine smertelige erfaringer til å bistå andre, slik at de når frem i et komplisert hjelpeapparat Tekst: ODDMUND HARSVIK Foto: ODDMUND HARSVIK 38