Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: D-329 (dekankontor), Kjølv Egelands Hus Dato: , kl. 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest på tlf

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS-TN 6/11 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-TN 7/11 Protokoll fra møte i fakultetsstyret TN /2781 FS-TN 8/11 FS-TN 9/11 FS-TN 10/11 FS-TN 11/11 FS-TN 12/11 Innspill fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet til fordeling av økonomisk ramme ved UiS i 2012 og innspill til tiltak utenfor rammen i 2013 Forslag til Handlingsplan for Det teknisknaturvitenksapelige fakultet Vurderinger av videre organisering av forkurs for ingeniørutdanning Orienteringssaker Eventuelt 2011/ / /4879

3 FS-TN 6/11 Godkjenning av innkalling og saksliste

4

5

6

7

8 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 8/ Innspill fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet til fordeling av økonomisk ramme ved UiS i 2012 og innspill til tiltak utenfor rammen i 2013 (2011/3802) Dokumenter i saken: Saksframlegg Kopi av forslag til budsjettinnspill sendt fra dekan pr Kopi av budsjettnotat, fra rektor og universitetsdirektør, datert Bakgrunn Vi viser til vedlagte kopi av rundskriv for plan-, budsjett- og rapporteringsprosessen fra rektor, datert Her redegjøres det for årshjulet for disse prosessene, samt at det gis føringer og rammer for budsjett og planarbeidet ved universitetet. Det er i denne prosessen mange ulike frister som gjelder. Den første viktige datoen en 1. oktober. Innen denne dato kan fakultetet sende over innspill fra enhetene til fordelingen av statlig finansieringsramme for 2012 ved UiS. I tillegg kan det sendes over innspill om eventuelle satsningsforslag utenfor normal finansieringsramme for Dekan sendte den 7. oktober d.å. inn innspill til fordeling av rammen 2012 og utenfor rammen 2013, med forbehold om endelig vedtak i fakultetsstyrets møte 25. oktober. Vedlagt følger kopi av de innspill som er sendt over til universitetsdirektør. Det redegjøres for bakgrunn for de enkelte tiltak og innspill i notatet. Statsbudsjettet 2012 Forslag til statsbudsjett for 2012 ble presentert den 6.10 d.å.. UiS får totalt sett en realvekst, i forhold til 2011, på 3,5 % (nominell økning på 6,6 %). Økningen skjer i hovedsak som følge av økte resultater i form av studiepoengproduksjon. Styret ved UiS vil vedta foreløpig fordeling til av den statlige finansieringsrammen for 2012 til enhetene i styremøte primo desember Sektoren finansieres av departementet gjennom en forutsigbar budsjettmodell. Det er derfor de siste årene utarbeidet prognoser for forventet statlig finansiering. Fakultetet har i de siste årene økt sin produksjon av studiepoeng, i hovedsak siden det er tatt opp flere studenter ved våre studieprogram. TN får på bakgrunn av produksjonen i 2010 tildelt en økt statlig finansiering for Videre budsjettprosess Intern fordeling av statlig finansieringsramme for 2012 ved fakultetet vil bli fremmet for fakultetsstyret i møtet som er planlagt den 6. desember d.å.. Forslaget vil samtidig også legges frem for drøfting med de tillitsvalgte i det lokale hovedavtaleutvalget. Ledergruppen fikk på møte 14. oktober presentert et foreløpig utkast til fordeling, basert på UiS budsjettfordelingsmodell. Siden fakultetet har matriseorganisert studieprogrammene må den resultatbaserte fordelingen justeres og oppdateres. Dette vil bli utført i løpet av oktober d.å.. I tillegg skal dekan ha møte med hver instituttleder og gjennomgå plan for bemanning og lønnsbudsjettet i slutten av inneværende uke. I fakultetets budsjett utgjør lønnsandelen normalt i overkant av 90 %. Målet som er foreslått i handlingsplan for er at lønnsandel for faste stillinger bør være ca 80 %. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet godkjenner budsjettinnspill til fordeling av statlig finansiering ved UiS 2012, og innspill til tiltak utenfor budsjettrammen til fakultetet i Stavanger, /1

9 Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Universitetsdirektør John B. Møst Kopi: Økonomi og virksomhetsdirektør Eli Kolstø, Instituttledere, prodekaner TN, Øystein Jegtvik, Iren Lobekk, Kjartan Lindland Sak: 2011/3223 Dato: Innspill til budsjettprosessen fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Vi viser til rundskriv, datert , og sender med dette over fakultetets innspill til satsningsforslag i 2012, som i hovedsak følger opp de satsningsforslag som på tilsvarende måte ble sendt inn i forbindelse med budsjettprosess for I følge rundskrivet skal innspill til satsninger ligge innenfor fakultetets og universitetets handlingsplan. Arbeidet med ny plan for perioden er i den avsluttende fasen. Det tas derfor forbehold om at prioriteringene kan endres i løpet av november-desember, som følge av fakultetsstyrets behandling av sakene. Saken skal opp til behandling i fakultetsstyrets møte den 25. oktober. Vi viser til vedlagte dokumenter, ett med innspill til internt fordeling og kommentarer til UiS fordelingsmodell, og ett med innspill til satsninger utenfor rammen i Med hilsen Ole Ringdal dekan Gro Sokn fakultetsdirektør Saksbehandler: Gro Sokn, tlf.: Vedlegg: A: Innspill utenfor rammen 2013 B: Innspill til budsjettfordelingen for 2012 C: Investeringsbehov TN foreløpig liste pr oktober 2011 Side: 1/11

10 VEDLEGG A: INNSPILL TILTAK UTENFOR FAKULTETETS RAMME Vi har valgt å dele våre innspill utenfor fakultetets ramme inn som tidligere år, i tre kategorier: 1. HMS 2. Strategiske forskningssatsinger 3. Avansert vitenskaplig utstyr/laboratorium/infrastruktur 1. HMS: Nytt laboratoriebygg til fagmiljøet innen bygg- og anlegg: Bygget blir etter planen vedtatt oppført i universitetsstyrets møte 30. september Innflytting skal etter planen skje til semesterstart våren Det er utarbeidet et detaljert romprogram. Bygget skal inneholde verkstedhall med traverskran, betonglaboratorium mm. De foreløpige prognoser og overslag knyttet til dette bygget har ikke omfattet kostnader knyttet til innredning og behovet for nytt/utskiftning av utstyr. Videre vil det ikke være rom for tilstrekkelig med kontor til ansatte, grupperom til studenter eller klasse-/møterom. Dette må det derfor settes av areal for i C-bygget, noe som kan medføre merkostnader knyttet til ombygginger. I tillegg kommer kostnadene knyttet til selve flyttingen. Fakultetet ber derfor om ekstra midler til innredning, utstyr, ombygginger og gjennomføring av flytting på ca NOK 5 millioner. 2. Strategiske forskningssatsinger: I fakultetets handlingsplan for perioden har en målsettingen vært å bli tildelt status som Senter for fremragende forskning innen minst ett forskningsområde. Ny utlysning av SFF midler skjedde i løpet av 2011, og det er i løpet av høsten sendt inn tre skisser til søknader fra fakultetet. Inkludert i disse skissene til søknader er det også lagt inn budsjett. I samtlige budsjett er det kalkulert inn bidrag fra UiS i form av egenfinansierte stipendiater, postdocs, professor II, bruk av utstyr og fasiliteter vi allerede har, samt egen forskningstid og tekniske støttestillinger. Administrative stillinger for senterets drift er forventet dekket av eventuelle tildelte SFF midler. Fakultetet vil i løpet av vinteren få tilbakemelding på om noen av våre forskningsmiljøer inviteres med til å levere mer komplette søknader. Dersom noen av våre forskningsområder får tildelt SFF status vil det kreve av UiS og fakultetet internt prioriterer dette (evt. flere) forskningsmiljøet i forbindelse med tildelinger og omallokeringer av KD-finansierte stipendiater og postdocs, eventuelt nye stillingsressurser og areal, utstyr mm. Sentrene vil mest trolig ikke bli etablert før i Fakultetet har imidlertid også behov for en del midler til disse tre miljøene i Vi viser her til eget dokument for innspill til budsjettfordelingen i 2012 ved UiS. De tre forskningsområdene som har sendt inn skisser til NFR er: A. Center for Plant Biology (tilknyttet CORE)- Et mulig fremtidig Senter for fremragende forskning (SFF): Centre for Organelle Research (CORE) er et internasjonalt ledende forskermiljø innenfor organelle biologi og bioteknologi. Et av hovedmålene til CORE er å bli tildelt status som Senter for Fremragende Forskning (SFF) i CORE har gjennom de siste tre årene hatt stor gjennomslagskraft når det gjelder ekstern finansiering basert på forskerkvalitet og publikasjoner. NFR konkluderte med følgende i sin nasjonale fagevaluering av kjemi/biologisk kjemi: This group (Centre for Organelle Research) has made a successful attempt to form an internationally visible group, contributing significant research to the community. The individual researchers have focused their activities towards a common strategy, to an extent that is rare in Norwegian chemistry/biological chemistry departments. The future strategy that has been set up is attractive and realistic, and is still open for further development. According to the bibliometric analysis, this group has the highest proportion of publications in level 2 journals among all the evaluated departments and this guarantee for a high international visibility. Å oppnå SFF status er meget krevende i hard konkurranse og er først og fremst beroende på internasjonal forskningskvalitet og publikasjonsproduksjon. I tillegg viser det seg at tidligere SFF har hatt infrastruktur som er unik i nasjonal og internasjonal målestokk. CORE er på god vei til å oppfylle alle disse kravene. CORE har hatt status som NFR FUGE teknologi node innenfor Molecular Imaging og det er nå viktig at CORE utvikler seg som unike på dette området ifm SFF søknad. Videre er det viktig at CORE klarer å beholde dyktige postdoktorer, noe som kan være problematisk i en volatil ekstern finansieringssituasjon fra NFR og EU. CORE har, i tillegg til UiS, SUS og IRIS som partnere. SUS er inne og finansierer hele eller deler av stillinger, og har også bidratt med finansiering av utstyr, samt gitt forskere tilknyttet senteret anledning til å benytte SUS infrastruktur. Dette er Side: 2/11

11 finansiering som ikke fremkommer i senterets interne budsjetter og regnskapsoversikter. I juni 2011 tilsatte SUS en fremragende og lovende kvinnelig forsker. Hun lønnes i tre år ( ) av midler ved SUS, samt at de i tillegg finansierer utstyr og støttestillinger til henne. Vedkommende sitter fysisk plassert i laboratoriearealene til CORE senteret, og benytter utstyret som er tilgjengelig her i sin forskning. Hun har blitt tildelt driftsmidler fra et EU-prosjekt, samt at hun har søkt om NFR midler. Videre er det planen at hun skal søke om et større EU-prosjekt. Hun er pr i dag tilsatt ved Stavanger Helseforskning AS/SUS. UiS har bidratt med delfinansiering fra de såkalte SFF-midler i SUS er partner i CORE. Fakultetet går inn med egenandeler til finansiering av hennes forskning gjennom at hun gis tilgang til infrastrukturen i CORE sine lokaler. Hennes forskningsfelt er knyttet opp mot sykdommen parkinson, og både SUS og EU har vist interesse for de forskningsresultatene som hun har kommet frem til. UiS bør vurdere om dette forskningsfeltet også skal styrkes og satses på innenfor våre rammer på lengre sikt. For at CORE fortsatt skal utmerke seg over andre meget gode bioteknologiske miljø i Norge og ha en reel sjanse for å bli tildelt SFF status i 2012 ble CORE gitt en strategisk bevilgning på NOK 2 millioner i 2011, med signalisering om at tilsvarende beløp kan påregnes for Det er i søknaden lagt inn egenandeler fra UiS på ca NOK 10 millioner i året, som skal dekke 9 postdocs, driftsmidler og noe smått utstyr. Totalt vil fakultetet hevde at opprettholdelse av senteret, uansett om de får status som SFF eller ikke, vil medføre et årlig finansieringsbehov på minimum 5 millioner kroner (i dagens kroneverdi). I hovedsak er det behov for mer administrativ støtte samt videre oppbygging av utstyrsparken, med mer basis utstyr som sikrer robusthet i drift og videre forskningsaktivitet. Samarbeidspartere: UiS, TN-fakultetet Finansieringsbehov: ca 52 millioner kroner over en femårsperiode B. Risk and Uncertainty Assessment Research (SEROS) Et mulig fremtidig Senter for fremragende forskning (SFF): Risikostyring og samfunnssikkerhet har vært et sentralt satsingsområde ved UiS gjennom lengre tid. Doktorgradsprogrammet innen fagfeltet ble den fjerde dr.grads utdanningen som la grunnlag for etableringen av UiS som universitet. Utviklingen de siste årene bare bekrefter at det er stort behov for tverrfaglig og flerfaglig forskning og undervisning innen fagområdet. Fagmiljøet har fått gjennomslag på flere forskningsprogrammer i Forskningsrådet (RISIT, PETROMAKS, SAMRISK), og oppnådde også positiv vurdering i den skarpe konkurransen om å bli Senter for fremragende forskning (2006). Målet nå er å etablere et senter for å utvikle et internasjonalt ledende miljø innen risikostyring og samfunnssikkerhet som bygger på den tverrfaglige doktorgradsplattformen. Følgende er hentet fra den skissen som er sendt til NFR: Visions, objectives and goals for the center: Visions To establish a world-class Centre for risk and uncertainty assessment at UiS. Main objective Main subgoals More specific goals To establish a new generation of principles, theories and methods for the representation and characterisation of risk and uncertainties in a decision-making context, based on an integrated perspective linking probability and alternative representations of uncertainty. 1. To develop the conceptual foundations of the new generation of principles, theories and methods. 2. To develop the principles, theories and methods, and to test them in selected applications. 3. To foster a new generation of researchers, trained in the development and use of the principles, theories and methods developed. 30 PhD defences, 10 postdoctoral fellowships of at least two years duration, 200 papers (co- )authored in internationally peer-reviewed journals, 200 papers presented at international scientific conferences, 5 books and anthologies, 25 book chapters, 25 long-term research visitors (more than one month), 100 short-term international visitors, 100 invited talks outside the CoE, 20 workshops and conferences. Det er viktig med leder og sekretærfunksjon i oppbyggingen av senteret, da disse støttefunksjonene bidrar til samling av fagmiljøet og faglig vekst og utvikling. Senteret vil i første omgang etableres ved en samlokalisering av fagstillinger fra TN og SV, slik at finansieringen er knyttet til statsbevilgningen. I tillegg har fagmiljøet allerede i dag flere NFR prosjekt, et EU prosjekt og flere andre eksterne oppdrag. Et nært samarbeid med næringsliv og myndigheter vektlegges. I søknaden er det lagt inn egenandeler pr år på NOK 15 millioner. Samarbeidspartere: UiS, SF-fakultetet og TN-fakultetet og IRIS Finansieringsbehov: ca 75 millioner kroner over en femårsperiode Side: 3/11

12 C. Center for Interfacial Processes to Improve Oil Recovery Et mulig fremtidig Senter for Fremragende forskning (SFF): TN-fakultetet har et nasjonalt og internasjonalt kjent forskningsmiljø innen petroleum og har samarbeid med en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner. UiS er internasjonalt kjent innen dette fagområdet og det er ønskelig å satse tyngre og mer grunnleggende for å ta ut den gevinst som vår mer anvendte forskning hittil har bidratt med til oljeindustrien. Senterets visjon er: The vision of the center is to discover, describe quantify and forecast the microscopic displacement efficiency (MDE) of a porous medium from the chemical and mineral compositions of pore fluids and rock grains considering the sustained diagenesis. Forskningen skal dreie seg om å endre fuktpreferansen til oljereservoarer slik at de blir mer vannfuktende; at de foretrekker vann framfor olje. Da blir injisert vann sugd opp av reservoarbergarten og olje kommer ut. Dette vil øke utvinningsgraden betraktelig. Det vil være en tung innsats på eksperimentell side, men også utvikling av teorier og matematiske modeller for å øke forståelsen av hvorfor og hvordan fuktendring kan finne sted i reservoarer. Gevinsten av en god metode kan være enorm på verdensbasis. Fagmiljøet ved UiS og IRIS arbeider med dette problemet allerede. Mange prosjekter som er støttet av både forskningsråd og industri er i gang med stipendiater og laboratorieoppgaver. Det er i søknaden satt opp et budsjett som totalt inneholder 36 PhD og 15 Post Doc, og ca 5 professor II stillinger, hvorav ca halvparten er forventet finansiert fra NFR, og halvparten må dekkes inn i form av egenandeler (KD-finansierte og industrifinansierte stipendiater og postdocs, samt professor II). I tillegg kommer behov for større utstyrsenheter. Pr år er de i budsjettet satt inn ca 12 millioner i egenandel/egen finansiering via UiS/IRIS. I løpet av en 4 5 års periode vil senteret være etablert og klar til å tiltrekke seg offentlige sentermidler og/eller forsterket investeringer fra industrien. Senteret vil bidra til mastergrader og doktorgrader ved UiS. Samarbeidspartnere: UiS, TN-fakultetet og IRIS Finansieringsbehov: ca 60 millioner kroner Side: 4/11

13 3. Avansert vitenskapelig utstyr/laboratorium/infrastruktur: TN fakultetet har i sin kommende handlingsplan satt opp et mål om å tilby studenter og ansatte gode fysiske forhold, i form av blant annet oppdaterte, moderne og sikre laboratoriefasiliteter. På grunn av begrensede ressurser til oppgradering, utskiftning og/eller etablering av nye laboratorium vil det fremover være viktig at vi prioriterer. I tillegg til selv å bygge opp gode basis fasiliteter for undervisning og forskning må vi benytte oss av forskningsinfrastruktur som er bygget opp ved andre institusjoner i randsonen, eller nasjonalt og internasjonalt. Det utstyret som er listet opp nedenfor mener fakultetet er basisutstyr som en institusjon med vår type aktivitet bør tilby. I tillegg vil fakultetet sette av midler som forskerne kan søke om å få tildelt for å kunne benytte seg av infrastruktur ved andre institusjoner. Å tilby oppdaterte laboratorium vil bygge opp under målsettinger om å tiltrekke seg flere aktive forskere, det vil videre sikre at fakultetet bedrer HMS-status og standard, og det vil trolig positivt påvirke rekrutteringen av flere gode studenter. a) Laboratoriebehov/vedlikehold og oppgradering av utstyr: I en nylig utgitt rapport fra IRIS slåes det fast at Stavanger regionen har et stor udekket behov for ingeniører og teknologer. I dag er det tilsatt 9000 ingeniører i de 12 største teknologibaserte selskapene i regionen, likevel er det stor mangel på slik kompetanse, noe som er med på å bremse videre vekst for disse bedriftene. Mange ulike strategier er benyttet for å skaffe flere teknologer til regionen, det rekrutteres fra utlandet, det outsources tekniske tjenester, og man jobber med å få opp interessen for teknologi og realfag hos unge skoleelever og studenter. Næringslivet har over lang tid støttet Universitetet i Stavanger sine bestrebelser for å rekrutter flere norske ungdommer til ingeniørutdanningene. Dette har kun delvis lykkes da antall studieplasser og den gitte infrastukturen begrenser muligheten til å ta opp det antall studenter som er nødvendig for å dekke behovet. Det som må til er flere studieplasser, samt finansiering av oppdatert og ny infrastruktur som i dag begrenser våre muligheter til å utdanne flere teknologer. Infrastruktur som laboratorier, verksteder og undervisningsutstyr er begrensende på hvor store studentkull som i dag kan utdannes. For å være i stand til å møte industriens økende behov for teknologer i regionen så søker vi om en ekstraordinærbevilgning som omfatter nye studieplasser innen teknologiske fag, samt støtte til utbygging og fornyelse av infrastruktur (laboratorier, verksteder og utstyr) for å kunne bygge ut en større utdanningskapasitet for våre teknologiske studier. Foreslåtte bevilgninger vil være; 25 nye studieplasser for master i teknologi, 50 nye studieplasser innen ingeniørfag, samt en investering på 25 mill. NOK til utvikling av infrastrukturen for de samme utdanningene. Skal enhetene kunne søke om finansiering fra NFR må det dreie seg om utstyr som koster mer enn to millioner. En rask runde knyttet til budsjettinnspill for 2012 og 2013 ved fakultetet ga en liste som summerer seg opp til totalt 17 millioner i form av mindre utstyrsenheter (se vedlegg C). b) Avansert infrastruktur for CORE: CORE har som en del av sin strategi å utvikle nye avanserte og relevante metoder og teknologier innenfor bioteknologi. CORE vil gjennom denne strategien bli et regionalt, nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for akademisk og næringslivsrettet forskning i en vid forstand (planteforskning, matforskning, helseforskning, fornybar energi osv). Visjonen er å ha en hel verdikjede innenfor avansert bioteknologisk forskning hvor molekyler kan analyseres fra mikro til makronivå innenfor alle felt. For å oppnå dette trenger CORE infrastruktur som dekker avansert enzym kinetikk, protein analyse og bildebehandling: Stop Flow Kinetics System for enzyme kinetikk (2,7 mill NOK) Oppgradering av masse spektrophotometer for high-throughput protein analyse (6 mill NOK) Rapid freezing, ion-beam electron microsope (CLEM) (12 mill NOK) Samlet kostnad: 20 mill NOK (Det ble søkt om tildeling til dette formål via NFRs nasjonale infrastrukturprogram; søknaden fikk avslag.) Side: 5/11

14 Vedlegg B: Innspill fra TN til budsjettfordeling av statsfinansieringen 2012 Omstilling UiS bør også for 2012 sette av midler sentralt til ivaretakelse av behov for kompetansehevings- og kompetanseendringstiltak i kjølvannet av at ansatte tar sluttpakke og gavepensjon. I tillegg er det spesielt innenfor fagmiljøer med lav tilstrømning av studenter behov for å iverksette tiltak knyttet til dreining av den faglige kompetansen. Fakultetet vil på denne bakgrunn antydet behov for omstillingsmidler, til kompetansehevende tiltak, arrangering av seminarer/møter/studiereiser, frikjøp/overtidsbetaling til ansatte som skal arbeide frem nye planer med mer, eventuelt også mindre ombygninger og arealmessige tilpasningstiltak som følge av omorganisering av aktiviteten, på minimum ca 1-1,5 million. Utdannings- og læringsmiljø Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Ny rammeplan for ingeniørutdanningen skal implementeres fra og med opptaket studieåret Innfasing og utfasing vil da foregå i løpet av en 3-årsperiode det vil si at siste opptakskull etter gammel ordning går ut i studieåret Ekstrakostnader knyttet til dette kan grovt sett inndeles i følgende kategorier Utgifter knyttet til innkjøp av lisenser/utstyr/infrastruktur ifht. aktivitetet knyttet til oppfyllelse av forskriftsfestede læringsutbytter Utgifter knyttet til overgangsordninger (faglige): dublering av emner Utgifter knyttet til overgangsordninger (studieadministrative): merarbeid knyttet til utfasing av emner, 3. gangsekseamen etc. Prosjektledelse Utredning av praksis som del av studietilbudet På dette stadiet i implementeringsprosessen er det ikke mulig å ha på plass den eksakte oversikten over alle delelementene, så følgende estimater er foreløpige: Oppgradering/innkjøp av lisenser utstyr: o Site-lisens MATLAB (felleskurs i ingeniørfaglige arbeidsmetoder): 200 kkr* o Mindre oppgraderinger/innkjøp: 100 kkr/program: 700 kkr Overgangsordninger o Emnedubleringer (parallellkjøring av kurs) 200 kkr o Merarbeid innfasing/utfasing 100 kkr Prosjektledelse, utredning av mulig praksisetablering 100 kkr SUM 1300 kkr *Må være på plass til høsten 2012 Doktorgradsutdanningen/rekrutteringsstillinger: Fakultetet har pr i dag totalt 39 statsfinansierte PhD stillinger og 3 postdoc, som blir tildelt øremerkede midler i starten av året. Pr september 2011 er det tilsatt i totalt ca 41 stillinger. Det skjer ganske ofte at det er forsinkelser i tilsettingsprosessene, spesielt siden TN i hovedsak rekrutterer inn fra land utenfor Europa. Over årenes løp har det akkumulert seg opp en betydelig sum øremerkede midler. For å kompensere for forsinkelsene og for å disponere midlene til det formål de er tiltenkt har TN det siste året lyst ut flere stillinger enn det vi har fått tildelt. Og vi har omdisponert stipendiatstillinger til postdocs. TN fakultetet vil i 2012 legge alle stillingene inn på fakultetsnivå. I tildelingsbrevet til fakultetet bør den andel som avsettes til stipendiater fremstå som egen øremerket sum. Andelen til driftsmidler (har i flere år vært estimert til kr ,-/kr ,- pr år, pr rekrutteringsstilling) ønsker vi å legge inn i forventningene om hva som skal dekkes av rammebevilgningen til instituttet. Men da må tildelingen til UiS splittes, lønnsmidlene overføres fakultet når stipendiat er på plass, men andel drift legges inn i tildelingsrammen til fakultetet, for videre fordeling ut på instituttene iht. foreslåtte fordeling av PhD- og postdoc stillinger over statsbudsjettet. Side: 6/11

15 Vi vil minne om tidligere års argumentasjon om at våre rekrutteringsstillinger krever større grad av tilrettelagt infrastruktur enn på de øvrige fakultetene, grunnet eksperimentell forskning på laboratoriene. For 2010 og 2011 fikk TN en ekstraordinær tildeling med kr 50 ekstra pr ny stipendiatstilling. Vi mener at dette burde legges fast inn i budsjettfordelingsmodellen for UiS, slik at TN får en større samlet tildeling pr PhD enn SV og HUM. Det er ifølge KD opp til institusjonen selv å fordele midlene internt, og KD har i flere år vektlagt øremerking og oppgradering av finansiering knyttet til realfag og teknologi. Vi mener at denne ekstra tildelingen for eksempel kan tas fra akkumulerte midler. Tverrfakultært samarbeid TN fakultetet har i mange år hatt ansvaret for undervisningen av to store grunnemner i matematikk og statistikk som tilbys studenter på SV-fakultetets økonomi- og administrasjonsutdanning. I tillegg benytter TN mange emner fra studieprogram som tilbys ved SV fakultetet inn i egne program, og omvendt. Analyser viser at studiepoengproduksjonen fra denne aktiviteten totalt sett netto pr nå går i favør av TN. Siden 2008 har TN derfor krevd å få overført en andel av studiepoengproduksjonen fra SV. Totalt beløper dette seg på ca tusen pr år. Det har vist seg vanskelig å få til en avtale som sørger for enighet om forutsigbare rammer og overføring av midler. TN har sendt krav i form av faktura, men SV er ikke enige i måten TN beregner fakturagrunnlaget på. Det har derfor de siste årene blitt utført stadige avsetninger i regnskapet. Vi ber om at denne type tverrfakultære overføringer av produksjonsresultat i stedet tas inn som en del av UiS budsjettfordeling, og at TN får en andel av SV produksjonen som en del av sin rammefordeling. Infrastruktur/fellesressurser - tiltak som TN ønsker prioritert: Grupperom til bruk i undervisning og til studentenes egne studier: Kapasiteten på grupperom til studenter bør økes. I dag er kapasiteten for liten. Antall studenter økes, men infrastrukturen er ikke tilrettelagt for dette økte studentopptaket. Fakultetet vil prioritere frigjorte areal fremover til arbeids- og samlingsplass for mastergradsstudenter. Videre arbeider vi med å etablere flere kontorlandskap/flere inn på samme kontor for å kunne ivareta PhD ers behov for en egen arbeidsplass. Det er imidlertid arbeidsmiljømessige utfordringer i å sette mange på ett og samme rom (støy, lufttilførsel, varme, ulik kultur og behov for arbeidsro). UiS bør arbeide med en overordnet plan for hvordan prioritere mer areal til grupperom for studentene. Arbeidsrom for studenter med nedsatt funksjonsevne: Det burde bli avsatt egne øremerkede rom/kontor som kan tildeles studenter som har særskilte behov for egne, skjermede arbeidsplasser. Behovet varierer i stor grad, og fakultetet har begrenset med ledig kontorareal. I noen grad klarer vi å finne slike arbeidsplasser i paviljong 2. Men det burde i større grad vært satt av egnede lokaler innenfor Kjølv Egeland. Fordelingen av slike ressurser burde bli ivaretatt av Felles ressurssenter, slik at vi sikrer studentene likebehandling, på tvers av institutt og fakultetsgrenser. Undervisningsrom AV-utstyr og tilgang til stikkontakter: Vi oppfordrer til at arbeidet med å oppgradere alle undervisningsrom til standard å innholde prosjektør og PC fortsetter. Vi har ikke foretatt en grunnleggende analyse av hvor dette mangler. Tidligdialog har vist at studentene etterlyser tilgang til flere stikkontakter i undervisningsrom/forelesningssaler på grunn av økt behov for strømtilførsel til bærbar PC. Det legges i stadig større grad opp til at studenten benytter PC under forelesning/undervisning. I dag benyttes såkalte padder for å øke tilførsel, og dette er ingen løsning på lengre sikt. Denne ordningen er også brannfarlig og stor bruk av padder og skjøteledning kan medføre at sikringer ryker/strømbrudd. Vi oppfordrer til at det utarbeides en oppgraderingsplan for AV-utstyr og tilrettelegger for økt bruk av bærbare PC er i hele bygningsmassen. Videre vil vi påpeke at det også gjennom tidligdialogen kommer frem mangel på backup-utstyr som for eksempel mikrofoner. Dette er et viktig virkemiddel i undervisningen, og det bør ikke gå 14 dager før ny mikrofon er på plass. Disputas rommet (E-164): Vi gir nok ett år innspill at dersom det skal foretas oppussing av areal i Kjølv Egelandshus vil vi be om at dette rommet prioriteres. Rommet er slitt og bærer preg av hærverk på stolrygger. Våre PhD kandidater fortjener bedre og mer høvelige rammer rundt selve disputasen. Statsbygg må vurdere eventuell kostnad knyttet til dette tiltaket. Internasjonalisering kvalitetssikring av utenlandske vitnemål, engelsk oversetting og økt tilgang på informasjon på engelsk for ansatte: Fakultetet sendte nå i september et eget notat til universitetsdirektøren om behov for økt kapasitet ved UiS til kvalitetssikring av utenlandske vitnemål ifm opptak til våre utdanningstilbud. Rent spesifikt gikk dette notatet på behovet knyttet til PhD-utdanningen. Vi ber videre om at det iverksettes tiltak for å øke tilgangen til generell informasjon på engelsk, som er godkjent/oversatt av autorisert personale. Mye finnes oversatt, men egne produserte dokumenter knyttet til HMS og personal bør oversettes og publiseres. Det arbeides også på fakultetet med å få etablert en mer informativ nettside for nyansatte PhD er og andre som kommer fra engelsktalende land (spesielt utenfor Europa). Undervisnings- og eksamensplanlegging: For ytterligere å legge til rette for internasjonalisering bør rutinene for undervisnings-/timeplanleggingen endres. I dag er ofte ikke timeplanene ferdigstilt og publisert før semesteret har startet. Dette medfører en del ekstraarbeid for Side: 7/11

16 de som arbeider med innreisende utvekslingsstudenter. Informasjonen som gis om hvilket tilbud de kan følge ved UiS blir ikke korrekt, og de individuelle undervisningsplanene for de innreisende studentene må justeres etter at de har ankommet UiS. Det vil være en forbedring av læringsmiljøet for alle studenter at timeplaner og eksamensdatoer er klare og fastlagte før de skal inn og godkjenne sine individuelle utdanningsplaner. Ikke minst med tanke på alle studentene som ønsker å ta deler eller hele sin utdanning ved siden av jobb. Her er det viktig å tilby forutsigbare rammer. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Register over eksponering farlige stoff: Ihht forskrifter er UiS pålagt å ha et register over ansatte som har blitt/blir eksponert for kjemikalier og farlige stoff i sin arbeidssituasjon. ECO Online kan ivareta dette ved å kjøpe inn en ekstra modul og opplæring koster kr 7 200,-. I tillegg kommer en årlig kostnad på kr ,- (ECO Care for ECO Exposure Unlimited, 12 mnd drift, support og vedlikehold). Dette er kostnader som TN mener bør ivaretas sentralt, siden systemet også skal ivareta brukere ved de øvrige fakultetene, AM og FRES. Det bør ligger til stillingen nevnt i pkt a å følge opp systemleverandør og ha kontroll på budsjett og tiltak knyttet til kjemikalier og ansatte/studenter. Laboratorievirksomhet Plan for oppgradering og vedlikehold av laboratorieareal: Det er over flere år opparbeidet et etterslep på vedlikehold og utskiftning av utstyr og annen infrastruktur på laboratoriene. Regnskapstallene viser økt omfang i kostnader knyttet til vedlikehold. Fakultetet har målsetting om å bruke inntil 20 % av den totale budsjettrammen til drifts- og investeringskostnader i det årlige budsjettet. Til investeringer er det ønsker om å avsette minimum ca 5 millioner til oppgradering av utstyr. Det er fra instituttene dette året meldt inn behov for oppgradering og utskiftning av gammelt utstyr på totalt ca 17 millioner (se vedlagte samleliste i vedlegg C). Fakultetet har som et tiltak i handlingsplanen å utarbeide en investeringsplan for årene fremover. Det kan i denne forbindelse være aktuelt å hente inn ekstern kompetanse til å gjennomføre kartlegging og rapport. For 2012 er følgende tiltak satt på topp av prioriteringene fra instituttene: IKM har i 2012 behov for støtte til videre arbeid med plan for innredning og utstyr til det nye betonglaboratoriet. Kostnader knyttet til innredning og utstyr vil påløpe i løpet av Men det kan i 2012 komme kostnader knyttet til prosjektering og planlegging, anbud og bestillinger. IKM har videre koordineringsansvaret for investeringen i TEM, nytt transmisjonsmikroskop. Her vil det i løpet av 2012 påløpe en del kostnader knyttet til endring av rom/lokalisering for det nye mikroskopet. Det settes i dette tilfellet store krav til plassering med hensyn på vibrasjon, støv og temperatur. Det kan derfor vise seg vanskelig å få til innenfor eksisterende arealrammer. Et eget prosjekt bør etableres, med assistanse fra felles ressurssenter, Statsbygg og fagmiljø, samt leverandør av mikroskop. Kostnadsoverslag knyttet til flytting og etablering i nytt lokale er vanskelig å gi før leverandør har vært og foretatt målinger i Kjølv Egelandshus. Dette skal etter planen skje i løpet av november d.å.. Minimum antas dette å bli ca NOK 1-1,5 million. Det er mulig at det må bygges et eget, nytt lokale for å tilfredsstille alle krav. Finansieringen av selve mikroskopet skje gjennom en ekstraordinær tildeling av statlige midler, på NOK 4 mill, fra UiS. I tillegg er det skaffet ekstern finansiering på 1 million. Det arbeides videre med å skaffe ytterligere finansiering. Fakultet selv har satt av inntil 2,5 millioner til dette formålet i budsjettet for Status er at det er i løpet av våren 2011 utlyst innkjøp av ny TEM på anbud i EU. Anbudsarbeidet vil ikke være ferdigstilt før i Fakultetet får nå et instrument med moderne prøveprepareringsutstyr for alle typer materialer, dvs metaller, keramer, mineraler og biologiske materialer. Med dette utstyret kan UiS danne et ressurssenter for hele universitetet og næringsliv i regionen. Et nytt TEM med tilhørende detektorer og prøveholdere etc., samt prøveprepareringsutstyr for biologiske og ikke ledende prøver (f. eks reservoarbergarter) har en kostnadsramme på ca. 8 mill. Det etableres her infrastruktur som tilrettelegger for at industri- og arbeidslivspartnere fra regionen kan komme til UiS og benytte seg av dette mikroskopet. IPT har meldt inn som førsteprioritet nødstrømsaggregat og UPSer, på totalt ca NOK 1 million. I de siste årene har vi opplevd plutselige strømbrudd som blant annet har medført at viktige forskningsresultater har gått tapt, og PhD kandidater blir forsinket i sitt arbeid. For å sikre stabilitet i strømforsyningen til forsknings- og undervisningslaboratoriene er det derfor viktig at det kommer på plass nødstrømsaggregat som automatisk overtar når den primære strømkilden svikter. Også her bør det ekspertise inn fra Statsbygg/drift, eventuelt strømleverandør, for å vurdere nærmere hvilke tiltak som bør iverksettes. Side: 8/11

17 IMN har meldt inn på førsteprioritet behov for oppgradering av fluidlaboratoriet, som er anslått å koste ca 1 million. Utrustningen på dette laboratoriet antas å være fra 1989, og ble den gang dimensjonert for studenter. Våren 2011 var det 150 studenter på emner som benyttet dette laboratoriet. Implementering av ny rammeplan for ingeniør kan medføre at studenttallet øker til opp mot 300. IDE har gitt ett innspill om behov for fornying av laboratorium for masterstudiet i kybernetikk/signalbehandling. Behovet er stipulert til totalt ca 1 million kroner. Instituttet ønsker å satse på robotisering/automatisering for industrien, spesielt med anvendelser innen oljebransjen. Fagmiljøet er i dialog med Shell for mulig støtte til dette. Forskning og strategiske satsninger: I 2012 ble fakultetet tildelt øremerkede midler på totalt 3 millioner til oppfølging og gjennomføring av arbeidet med utarbeidelse av SFF-søknader ved fakultetet. Midlene ble fordelt internt med 2 millioner til CORE og 1 million til risikostyring. I tildelingsbrevet for 2012 står det at fakultetet kan påregne tilsvarende beløp for Dersom ett eller flere av disse miljøene går videre i konkurransen om å få SFF status vil dette kreve ekstra ressurser også i Det vil blant annet bli viktig å gi miljøene muligheten til å utforme gode komplette søknader. Aktuelle tiltak er ikke skissert i detalj, men det kan for eksempel være aktuelt med frikjøp av en vitenskapelig som kan ta seg av selve utformingen og koordineringen knyttet til søknaden. Det er også viktig å fortsette oppbyggingen av miljøene for å styrke dem i den videre konkurransen. Vi viser til mer detaljert beskrivelse av selve sentrene i teksten under rubriseringen for tiltak utenfor rammen. Biologisk kjemi: Simon Møller er prosjektleder. Miljøet har blitt tildelt programområdemidler i 2009 og I 2011 har miljøet fått tilført 2 millioner av de øremerkede SFF-midlene. En større andel av disse midlene ble benyttet til driftsmidler for Maria Doitsidou, en forsker som har flyttet tilbake fra Europa fra USA, og som i denne forbindelse ble tildelt finansiering fra EU (se for øvrig mer detaljer i notat om behov utenfor rammen). Senteret er fortsatt under oppbygging, og mangler en del basis utstyr. De har meldt inn følgende liste med behov for utstyr: Pri Type of Equipment Price in NOK (with VAT/moms) 1 Ultrasentrifuge ,- 2 2 Plant Incubation Chambers ,- 3 Plant Life Status Fluorimeter ,- 4 Delta 2D software + computer ,- 5 Bilayer instrument ,- 6 Instrument for electrophysiological measurements of cellular compounds ,- 7 Small incubator (BY2 cells, Pichia) ,- 8 Free flow electrophoresis instrument, type Prometeus-Nextgen-2011 with high performance separation cell ,- CORE har i tillegg behov for mer administrativ støtte. Dette behovet er generelt og gjelder uansett om de får status som SFF eller ikke. Instituttleder IMN har i sitt budsjettinnspill for 2012, og i handlingsplan for satt opp behov for to administrative stillinger. Ønsket er en stilling som kan fungere som administrativ koordinator, og som delvis skal være plassert i fagmiljøet biologisk kjemi/core på Måltidets hus og delvis ved IMN i 5. etasje E-bygg. I tillegg er det også ønskelig med en økning i studieadministrativt arbeid knyttet til studenter ved biologisk kjemi, siden dette fagmiljøet og studentene er lokalisert i et annet bygg. Risikostyring: Terje Aven er prosjektleder for skisse til søknad om SFF status knyttet til fagområdet risikostyring. Det er tilsatt to stk i professor II stillinger som viktige i grunnlaget for søknaden, gjennom videre oppbygging og utvikling av forskningen innenfor faget. Miljøet har blitt tildelt programområdemidler i 2009 og 2010, og fikk i million i øremerkede SFF -midler. Også i 2012 vil det være behov for ekstra midler for de to stillingene, og eventuelle kostnader knyttet til selve søknadsprosessen. Økt oljeutvinning: Merete Vadla Madland er utpekt som prosjektleder for potensielt SFF-område ved IPT. Skisse til søknad er sendt NFR via IRIS. Det er i skissen satt opp egenandeler, mest i form av KD-finansierte PhD-stillinger og bruk av utstyr/infrastruktur ved UiS. I 2012 vil det være behov for ekstra ressurser knyttet til utarbeiding av komplett og fullstendig søknad dersom dette fagmiljøet går videre i konkurransen om tildeling av SFF. Side: 9/11

18 Forsknings- og doktorgradsprogramområder (som ikke er spesifikt nevnt over): Fakultetet har i løpet av fått etablert flere forskningsprogramområder. I rammen for 2011 var inntil to millioner øremerket dette formål, på lik linje med tidligere år. Holdningen i fakultetsledelsen er fremdeles at denne finansieringen i stedet burde gått til å styrke og videreutvikle de allerede eksisterende doktorgradsområdene ved fakultetet. Imidlertid er det nå etablert en del områder, og evaluering av ordningen høst 2010 konkluderte med at ordningen skulle videreføres. For 2011 valgte dekan å inkorporere programområdemidlene inn i finansieringen av den såkalte VIPRO -ordningen. Programområdene fikk en basisfinansiering på ,- hver, samt at medlemmene i tillegg får en fordeling av VIPRO-midler basert på forskningspublikasjonene fra Dersom det også for 2012 er planlagt å tildele øremerkede midler til forskningsprogramområder, vil dekan sette av disse midlene på fakultetsnivå, og fordele ut til de aktive programområdene. VIPRO holdes utenfor og legges inn som del av instituttenes rammetildeling. TNs etablerte forskningsprogramområder: Anvendt finans (delt mellom SV og TN) Biomedisinsk dataanalyse Distribuert sensing og kontroll Food Market Research Urban design Green Chemistry Andre eksterne relasjoner: Sør-Norsk Forskerskole: Fakultetet fikk i 2010 og 2011 tildelt såkalte SAK-midler til videre arbeid med etablering av en forskerskole innen ingeniørfag i samarbeid med UiA og Høgskolen i Telemark. Arbeidet er godt i gang, og vi forventer at det også i 2012 vil bli behov for tilførsel av ekstra midler for å videreføre dette arbeidet. Vi vil anta at det er minimum behov tilsvarende det som ble bevilget for 2010 og 2011 (NOK 200 ). Samarbeid med SUS og IRIS: Fakultetet har ønske om å samarbeide med SUS i faglige prosjekt. Det er imidlertid en utfordring for et fakultet med stram økonomi å måtte gå inn med stor egenandel. SUS har vært tydelige på at de ikke kan dekke våre indirekte kostnader, og dette må derfor dekkes av UiS for å få prosjektene fullfinansiert. Annet: Juridisk kompetanse til vurdering av kontrakter og avtaler: Vi tar også dette året med innspillet om at UiS bør enten kjøpe tjenester eller tilsette kompetanse som kan bistå fakulteter og stab med vurdering av kontrakter og avtaler. Behovet har ikke blitt mindre med bakgrunn i at antall prosjekter som skal kommersialiseres øker, og det er viktig å ivareta ansattes og studentenes, samt institusjonens interesser i dette arbeidet. Gaveforsterkningsmidler: Fakultetet forventer at det fagmiljøet som er mottaker av gaver og eksterne økonomiske bidrag som utløser gaveforsterkningsmidler, får tildelt disse gaveforsterkingsmidlene som et supplement til prosjektets budsjett, og som incentiv for ytterligere aktivitet. Incentivmidler EU-prosjekt: Vi viser til beslutningen i rektormøtet våren 2011 om at 40 % av PBR-midler utløst som følge av EU- og NFR prosjekter skal tilbakeføres til fagmiljøet hvor prosjektet er forankret. Vi ber om at dette innarbeides som en automatisk overføring i UiS budsjettfordeling av rammen til enhetene. Tilbakeført OH: Fakultetet forventer at overheadmidler tilbakeføres til fakultetet på samme måte som tidligere år. Side: 10/11

19 Hybelhuset: Huset som nå er planlagt bygget ved UiS må også åpne opp for mer midlertidige besøk og gjester/eller gjesteforskere, ikke bare til midlertidig ansatte, postdocs og stipendiater. Andre administrative dataverktøy: Vi imøteser at nytt prosjektoppfølgingsverktøy, e-rekrutteringssystem og bestillersystem kommer på plass. Påpeker, som i fjor, at det er viktig å sikre at nye system fungerer godt sammen med våre øvrige datasystemer. Side: 11/11

20 INVESTERINGSPLAN TN For alt avansert vitenskapelig utstyr som skal prioriteres og ønskes kjøpt av institutter på TN, må følgende krav tilfredstilles: Alt avansert (dyrt) vitenskapelig utstyr skal være fellesutstyr som flere forskningsgrupper kan bruke. Før TN/institutt bevilger midler skal det være avklart hvilke tekniske resurser som kreves (har vi folk som kan eller kan lære seg å bruke det og har de tid eller må vi ha en ny ingeniørstilling?). Drifts-, service og brukskostnadene må også være kjent (har vi råd til å bruke instrumentet?). Har TN/instituttet bruk for utstyret (eller er det bare kjekt å ha?) mange instrumenter har en kapasitet utover egen enhets behov kan det deles med/brukes av andre enheter? Fakultetsnivå: Nr Enhet Tiltak Kostnad (inkl mva)kategori Driftskostnad pr år Kommentar (foskningsformål/undervisning eller begge deler) Meldt inn behov Innkjøp iverksatt, anbud ut ivåren Ulike finansieringskilder. Prioritert på investeringslista for Flere faggrupper ved ulike institutt har 1 UiS/TN/IKM Nytt Transmisjonsmikroskop kr AVIT meldt behov og interesse for å benytte dette i sin grunnforskning. Det er søkt om midler fra NFR, men har fått avslag TN/IKM TEM: Lokaler for elektronmikroskop kr Ombygging Flere alternativer vurderes innenfor arealene til fakultetet. Kostnad vil påløpe våren UiS/IKM Nytt laboratoriebygg for byggfag kr Infrastruktur Husleie UiS HMS-sak som har stått på toppen av fakultetes HMS-handlingsplan i flere år. Vedtatt i UiS styret i 30. september. Skal finansieres gjennom økt husleiebelastning UiS. Igangsetting av bygging skjer trolig høsten Innflytting ved årsskiftet 2013/ UiS/TN/IKM Laboratoriebygg: Utstyrstilpassning og utstyr til nytt bygg kr Inventar/mindre utstyr ikke kjent Hva som kan belastes bygget er uavklart. Regner med arbeidsbenker, møbler og annet løst utstyr må betales av UiS/TN/IKM. Innflytting vil etter planen skje i årsskiftet 2013/ SUM Fakultetsprioriterte tiltak (pr 1. okt 2011) kr kr - Innspill sendt fra institutt pr 1. september 2011: Nr Enhet Tiltak Kostnad (inkl mva)kategori Driftskostnad pr år Kommentar (foskningsformål/undervisning eller begge deler) Meldt inn behov 1 IPT Nødstrømsaggregat og UPSer kr Mindre utstyr kr IPT Sentrifuge - Produksjonslab kr Mindre utstyr kr IPT Termostatbad/Vannbad ved 3 laboratorier kr Mindre utstyr kr IPT Diverse utstyr til geologisk lab kr Mindre utstyr kr - Dette utstyret brukes både i undervisningen av både petroleumsgeologene og petroleumsteknologene IPT LIDAR - 3D overflateskanner kr Mindre utstyr kr - Denne laserskanneren kan/vil også bli brukt av arkeologer og andre faggrupper 2011 SUM IPT kr kr IMN Oppgradering av fluidlaboratoriet kr IMN HPLC - High Performance Liquid Chromatograph kr IMN Coulter Counter (fra Bechman Coulter eller liknende) kr Mindre utstyr Mindre utstyr Mindre utstyr Utrustningen i fluidlaboratoriet stammer i sin nåværende form stort sett fra Laboratoriet var den gang dimensjonert for studenter. Våren 2011 deltok i alt rundt 150 studenter i de obligatoriske øvelsene med det samme utstyret. Selv om det er blitt godt vedlikeholdt, er det etter hvert oppstått et akutt behov for komplettering og en omfattende oppgradering. I tillegg er støyen fra pumpene et HMS-problem, den plager både ansatte, studenter og omgivelser. Det ser nå også ut som om faget fluidmekanikk, antagelig i forbindelse med termodynamikk, blir obligatorisk for enda flere studenter som følge av den pågående revisjonen av ingeniørutdanningen, kanskje for så mange som 300. Dette vil skape behov for et betydelig øket antall eksperimentelle oppstillinger for å kunne gjennomføre laboratorieøvelsene på en rimelig tid Skal benyttes i undervisning (Instrumentell analyse) som erstatning for defekt gammel LC. Videre vil denne også inngå i forskningsprosjekter ved instituttet 2011 Skal benyttes av ny stipendiat TB (NFR prosjekt), TB, RK, MO; Helge Hodne og Merethe Vadla (petroleum). Bruksområder: analyse av avløpsvannspartikler, kalkpartikler, bakterier, olje i vann emulsjoner og dispergeringsmidler Skal benyttes av ny stipendiat TB (NFR prosjekt), TB, RK, MO; Helge Hodne og Merethe Vadla (petroleum). Bruksområder: analyse av Demonstrasjonsutstyr til bruk i de store fysikkforelesningene avløpsvannspartikler, kalkpartikler, bakterier, olje i vann emulsjoner og dispergeringsmidler. 4 IMN (eller i rekrutteringssammenheng). kr Mindre utstyr 2011 Statistikk gruppa bruker jevnlig Unix til å kjøre tunge og tidkrevende simuleringer. Ofte kjørers parallelle simuleringer fordelt på mange kjerner, og noen ganger er det ikke nok ledige kjerner til å starte alle simuleringene. I tillegg bruker Prof. Hervik noe og stipendiat Shogin kommer til å bruke tunge og tidkrevende simuleringer til sin oppgave. En oppdatering av Unix-anlegget med mer regnekraft både i forstand av flere, og raskere, kjerner er derfor nødvendig. Disse oppdateringene kommer dessuten hele TN til 5 IMN/TN Oppgradering av Unix anlegget kr Mindre utstyr gode Erstatning av gammel (utdatert) maskin. Utstyret benyttes av alle kjemikere i gruppa (KBJ, MO, MK, EB, Magne Sydnes (IRIS/UiS) og 6 IMN NMR- Nuclear Magnetic Resonance instrument AVIT? er avgjørende for forskning innen organisk syntese, etc IMN Multi-cell rocker rig til gasshydrat testing kr Mindre utstyr Skal benyttes til forskning på gass-hydrat dannelse av stipendiater og kandidater (kjemi og miljø) 2011 SUM IMN kr kr - 1 Ultrasentrifuge kr CORE Mindre utstyr Viktig instrument for analysearbeid innen kjemi og biologisk kjemi. Ingen tilsvarende instrumenter tilgjengelige på UiS pr i dag Plant Incubation Chambers kr Inkubatorene er viktig for planter som vokser under veldefinerte og spesifikke vilkår. Flere forskningsgrupper ved CORE har behov for CORE Mindre utstyr dette utstyret Plant Life Status Fluorimeter kr CORE Mindre utstyr Instrumentet monitorerer den fotosyntetiske og metalbolske statusen til planter, og er viktig for planteforskningsmiljøet ved CORE Delta 2D software + computer kr Basis instrument for bioinformatikk og statistisk analyse av biomolokuler etter en to dimensjonal seperasjon. Tilsvarende utstyr CORE Mindre utstyr finnes ikke på UiS i dag. Flere av forskningsgruppene ved CORE har behov for denne type utstyr Bilayer Instrument kr CORE Mindre utstyr Instrumentet trengs på daglig basis til å karaktrisere og identifisere meabolite channels i perioxiomes på et molekulært nivå Instrument for electrophysiological measurements of cellular kr Instrumentet bruker mikro-elektroder til å beregne membran potensiale. Vi i hovedsak bli benyttet av Ruoff til å måle intracellulære CORE compounds Mindre utstyr konsentrasjoner og fluktasjoner i modell organismen "Neuospora crassa" CORE Small incubator (BY2 cells, Pichia) kr Mindre utstyr Instrument som trengs for å dyrke BY2 celler og Pichia celler CORE Free flow electrophoresis instrument, type Prometeus-Nextgen with high performance separation cell kr Mindre utstyr instrumentet gir mulighet for den høyeste form for separasjon kapasitet og molokulær vekt skala fra separasjon av biomolokuler fra hele celler til separasjon av aminosyrer. Tilsvarende finnes ikke på UiS pr i dag SUM CORE kr kr SUM IMN totalt (inkl. CORE) kr kr - 1 IDE Fornying av laboratorium for masterstudiet i kybernetikk/signalbehandling kr Mindre utstyr SUM IDE kr kr - 1 IKM CNC fres IKM CNC dreiebenk IKM FDM (Fused Deposition Modeling, FORTUS IKM 100KN utmattingsmaskin IKM 250KN trykk- og strekkmaskin IKM Koordinatmålemaskin SUM IKM kr kr - SUM totale innspill utstyr fra institutt kr kr Instituttet ønsker å satse på robotisering/automatisering for industrien, spesielt med anvendelser innen oljebransjen. Fagmiljøet er i dialog med Shell for mulig støtte til dette kr Mindre utstyr Også søkt om midler gjennom NFR (Jan Kåre Bording) kr Mindre utstyr Gammelt utstyr - må skiftes ut 2011 kr Mindre utstyr Gammelt utstyr. Vi trenger noen mer solide modeller som kan belastes kr Mindre utstyr Erstatning for gml. Dartec,.Midler er søkt i forskningsrådet kr Mindre utstyr Med det nødvendigste av innfesting og ekstensiometere 2011 kr Mindre utstyr Usikker på pris, varierer med kvalitet og størrelse 2008 I tillegg er det spilt inn følgende: CORE Sector field mass spectrometer kr AVIT? ikke prioritert av fagmiljøet ennå 2011 CORE Life Cell Imaging Instrument kr Mindre utstyr ikke prioritert av fagmiljøet ennå 2011