sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: William H Hubbard Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Kontaktperson: Bente Hoseth Adr.: Ringvn 37 B, 1482 Nittedal E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2

3 november INNHOLD årgang 7 - nr. 4/2011 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Inger Lise Walter (nestleder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals Varamedlemmer: Torfinn Bjørseth, Siv Moen, Anne Christine Reine Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4100 Fjellmosebeger Neottiella vivida. Foto: Rob van Kruining. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 6 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 6 Tema: Livets gang Biologisk terminologi om reproduksjon... Inger Nordal...11 Hensikten helliger middelet... Kristina Bjureke Frukten et mangfoldig organ... Inger Nordal Sopp og sex hvor mange kjønn? Klaus Høiland / Leif Ryvarden Nyttige juletradisjoner Sofie Grøntvedt Railo Årsindeks Nordlig kantarell funnet i Oslo Gro Gulden / Jan Wesenberg Barnesiden Line Ruden Høstsopptreffet 2011 Elisabeth Vold Vi besøker medlemsforeningene Johann Schobert komponist og dristig... Leif Ryvarden Nytt fra Kjukelaget Nytt fra Forum for soppfargere Lesernes side Program for medlemsforeningene Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Anmeldelse Notiser Livskraftig matblekksopp Øyvind Stensrud Vi presenterer Boletaria Kåseriet Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer Hvis vi bruker kalenderen som symbol for livets gang, er vi nå kommet til livets ende. Men slik er det selvfølgelig ikke: Et kalenderår er en strek med begynnelse og slutt. Livet, derimot, går visst i ring. Vitenskapsguruer og teologer kan kaste ball til hverandre i spørsmålet om hvorvidt det er en evigvarende ring; i hodet på oss vanlige nåtidsamatører er det evig nok. Vi går i en runddans altså, der vi får oppleve flesteparten av alle tilgjengelige gleder og sorger i vår tildelte del av evigheten. Med et snev av vemod må vi konstatere at nye slekter står klar til å overta. Hvordan skal de klare seg uten oss? Historien viser at de kommer til å klare seg aldeles utmerket. De vil gjøre våre feil om igjen, og de vil oppleve våre lykkestunder om igjen. Før filosofiske kvasiresonnementer tar kvelertak på oss, vender vi tilbake til kalenderen. Året 2011 er over, og 2012 innledes med vår kaldeste årstid, hvis ikke vi mennesker har klart å tukle til livets gang altfor mye siden i fjor. Og nettopp livets gang skal være et hovedtema i dette nummer av sopp og nyttevekster. Som vanlig blir det kun en ørliten del av helheten. Forelskelse, unnfangelse (høytidlig ord for sex), forløsning (jålete ord for fødsel), utvikling, nedbrytning og utslettelse (brutalt ord for død) er runddansen i korte trekk. Som vanlig er det sopp og nyttige ville vekster som skal danse i dette bladet. Noen ganger oppfører de seg neste som folk, men les selv: Her er nytt å lære. Forøvrig skal dette nummeret, som alle dets forgjengere, forsøke å balansere alle de forventninger dere som lesere har til bladet. Det bør være balanse mellom bidragsyternes og lesernes utgangspunkt (kunnskaper, språkformer, kjønn og andre relevante forhold). Og som det ligger i navnet: Det skal være balanse mellom sopprelatert stoff, nyttevekststoff og stoff om biologisk mangfold. Abonnementslisten viser oss lesere med ulik bakgrunn og kompetanse. Dette skal balanseres. Alle skal finne noe av interesse i sopp og nyttevekster. Først og fremst er det dere som sender inn stoff som sikrer at vi får artikler med stor nok bredde, men redaksjonen er selvfølgelig ikke uten ansvar. Det har blant annet vært viktig for oss å komme ut til forutsigbare tidspunkter og med fast sidetall. Øyvind Stensrud (som har vært medlem av redaksjonen i mange år) er ansatt som ny redaktør fra og med nr. 1/2012. Avtroppende redaktør ønsker ham alt godt i arbeidet med å finne balansen(e) med dere lesere og skrivere som avgjørende medspillere og -hjelpere. Nr. 1/2012 er planlagt postlagt 16. februar. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 9. januar Per A. Bergersen Øyvind Stensrud blir ny redaktør. 4

5 5

6 Nytt fra forbundsstyret Årets soppsesong har vært god, med mye sopp og mange aktiviteter. De mest aktive medlemmene har deltatt på turer, kurs og samlinger hver eneste uke/helg fra midten av august og godt ut i oktober. I sør har det vært en regnfull sommer og høst, noe som har gitt oss mye sopp. I nord, derimot, har det vært fint vær med lite nedbør og derfor mindre sopp. Likevel ble det funnet over 400 sopparter under soppkartleggingen i Pasvik i Sør-Varanger i midten av august. Årets Høstsopptreff ble avholdt på Sola Strand Hotel på Jæren, med stor deltakelse. Også i år var det stor interesse for den ekstra dagen, med 70 deltakere på kremlekurset fredag. Tre ganger er det blitt holdt et ekstra dagskurs i forbindelse med Høstsopptreffet i 2007, i 2010 og i 2011, alle med stor deltagelse. Dette kan tyde på at tiden er inne for å utvide Høstsopptreffet med én dag. Vi har fått stor oppmerksomhet i media, både i lokale og i nasjonal aviser, samt på TV (Førkveld på NRK). Den gode sesongen har videre ført til mange nye medlemmer, både gjennom aktiv verving og via vår hjemmeside. Og på hjemmesiden vår har aktiviteten tatt seg betydelig opp. Diskusjonsforumet ser ut til bli anerkjent hos stadig flere. Til våren planlegges det en grønn nytteveksthelg i forbundets regi, og kanskje kan dette bli starten på et årlig arrangement. Vi minner om at Årsmøtet 2012 vil bli avholdt lørdag 21. april, og saker til årsmøtet må være styret i hende innen 28. februar. Terje Spolén Nilsen - forbundsleder S NYTT FRA FORUM FOR SOPPSAKKYNDIGE FSS-treff og Vintersopptreffet Utvalget i Forum for soppsakkyndige har hatt kontakt med styret i Norges sopp- og nyttevekstforbund angående FSS-treffene og er kommet frem til en mulig ny organisering av disse. Fra 1996 til 2003 ble treffene avholdt årlig og deretter annet hvert år. I 2011 ble treffet holdt i tilknytning til forbundets årsmøte på Ås med godt fremmøte. Likevel ser FSS-utvalget at det er flere soppsakkyndige som deltar på de årlige Vintersopptreffene enn de som møter opp til FSStreffene. Vintersopptreff-komiteen 2012 er villig til at noe av programmet vinkles mot de soppsakkyndiges interesser, bl.a. slik som det årlige giftsoppforedraget. Hvis en slik ordning er vellykket, vil elementer av FSS-treffene heretter kunne inngå som en del av Vintersopptreffet. FSS oppnår en større deltakelse, og for mange soppsakkyndige vil det bety en reise mindre til Oslo på våren! Valg av medlemmer til FSS-utvalget foregår hvert annet år og vil avholdes i forbindelse med forbundets årsmøte som holdes i april. Utvalgets medlemmer velges for fire år av gangen. Normlisten ajourføres årlig av utvalget, og etter godkjenning av styret i NSNF legges den ut på forbundets hjemmeside. Det er viktig at alle soppsakkyndige som har nettilgang, følger med på forbundets hjemmeside under FORA: FSS. Dessuten vil det under Nytt fra Forum for soppsakkyndige i hvert nummer av sopp og nyttevekster finnes aktuelle saker. Hvis utsendelse av viktige nyheter ikke faller sammen med utgivelsestidspunkt for bladet, vil det være mulig å sende melding med e-post. De som ikke har e-postadresse vil få brev. Vi oppfordrer alle som ikke har oppgitt sin e-postadresse til forbundet om å gjøre dette. Det sparer porto, og det forenkler arbeidet både for sekretariatet og FSS-utvalget. Vi ønsker de soppsakkyndige velkommen til Vintersopptreffet Programmet for dette legges etter hvert ut under aktiviteter. Anna-Elise Torkelsen 6

7 Gyldendals nordiske feltfl ora Håndbok som omfatter over 1000 ulike planter presentert i detaljerte akvareller plukket ut av den store nordiske floraen. Vi anbefaler denne floraen som første valg for dem med litt artskunnskap fra før. 320 sider Pris kr. 305 (anb. kr.349) Blåveis Blåveis er Norges mest folkekjære blomst. Det er knyttet mye spennende kultur rundt denne planten. Her er historien til blåveisen fortalt, med vakre foto og tegninger av denne nydelige blomsten. 120 sider Pris kr.129 (før kr.299) Blomster i Norge Boka er en nytegnet nordisk fl ora med 800 av våre vanligste blomsterplanter. Gode tegninger og presise beskrivelser av plantenes, kjennetegn, utbredelse, biologi og anvendelse gjennom århundrer. 345 sider Pris kr. 198 (før kr.369) Ordretelefon Orkidéer i natur og hage En bok med info om orkideer generelt og norske arter spesielt. Med biologi, systematikk og vern. Fyldige omtaler av alle viltvoksende orkideer i Norge, illustrert med flotte fargebilder. 194 sider Pris kr. 350 Norsk lavfl ora i farger 304 sider Boka har fargebilder og korte beskrivelser av mer enn 300 arter. Særlig vekt er lagt på lav i skog og kulturlandskap, og på arter som er spesielt viktige i forvaltningssammenheng. Pris kr. 395 Våre skogstrær 39 av våre viktigste trær og busker. Fotos og tegninger av blant annet vinterknopper, bark og vintersilhuett. 64 siders plastlaminert spiralbundet bok for feltbruk. Bok både for begynnere og mer erfarne. Pris kr. 129 (før kr.199) I vår butikk Natur og Fritid as satser vi målrettet for å kunne tilby godt feltutstyr og et stort utvalg av de beste hånd- og oppslagsbøker til folk med spesiell interesse for dyr og planter. Vi har også stort utvalg innen botanisk litteratur. Du finner våre bøker på nettstedet Samtidig har vi annet solid feltutstyr som passer botanikere og feltfolk, slik som kikkerter, luper, fotosekker, naturfotoutstyr, GPS og kart. Dette utstyret finner du på nettsiden www. naturogfritid.no USB mikroskop USB-Mikroskop brukes sammen med PC, der bildet kommer opp på skjermen. Mikroskopet har innebygget lys, kan forstørre inntil 400x og ta bilder (2Mpix). Mikroskopet gjør det lett å vise små ting som frø, sporer o.l. for fl ere samtidig. Pris fra kr. 795 Opticron Foldelupe Praktisk foldelupe med metallinnfatning i klassisk design. Høy optisk kvalitet med glass linser. Solide og populære til feltbruk for botaniske nærstudier. 6x18 Doublet kr x18 Doublet kr x18 Doublet kr x23 Doublet kr x23 Doublet kr. 282 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: 7

8 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs, eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,- (det samme som for ordinært innmeldte medlemmer). Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) Innmelding Verving Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 8 E-post:...

9 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 9

10 LIVETS GANG Barlind Taxus baccata med kongler som etter hvert omsluttes av den spesielle røde og saftige frøkappen som tiltrekker fugler. Se Inger Nordals artikkel om FRUKT. Foto: Egil Michaelsen (se flere av hans bilder 10 på

11 Biologisk terminologi om reproduksjon speiler arkaiske myter Denne lille epistel har sitt utspring i et spørsmål jeg fikk av en kvinnelig student da jeg foreleste om frøplantene Spermatofyttene: Hvorfor har frøplantene vitenskapelig navn etter hannlige kjønnsceller? Sant nok både i dyre- og planteriket betegnes hannlige kjønnsceller sperm, spermatier eller spermatozoider etter hvorledes de er utformet. Spermatophyta, som omfatter de høyere plantene eller frøplantene, kan altså direkte oversatt bety sædplanter. Et frø derimot er om vi bruker språk hentet fra vår egen reproduksjon egentlig fostre som er midlertidig stoppet i sin utvikling og ligger i dvale, omgitt av frøhvite, et vev som kan sammenliknes med en morkake (hos plantene er faktisk morkaken rettere en foreldrekake ettersom næringsvevet som omgir fosteret er bygd opp etter en trippelbefruktning av to overskuddsegg og en ekstra sædcelle). Det er en seiglivet biologisk misforståelse bak betegnelsen Spermatophyta. Helt opp til vår egen tid har man faktisk trodd at sæd og frø har samme funksjon i livets kretsløp: Man sådde frø i jorda og fikk opp nye planter. Og mannen plantet sæd i kvinnen, og det vokste opp menneskebarn. Kvinnens livmor ble ment å ha samme funksjon som jordsmonnet skaffe fuktighet, varme og næring. På gresk er ordet for pløying og samleie det samme (arotos): Mannen må pløye sin åker han må også pløye sin kvinne. Bibelens strenge forordringer om at mannens sæd ikke måtte spilles på jord ( da heller i skjøgens buk ) har kan hende bakgrunn i angsten for at foreldreløse misfostre kunne komme til å vokse opp av jorda. Misforståelsen holder seg opp gjennom hele Middelalderen og opp til nyere tid. I Encyclopedia Britannica fra 1771 står det om frø: Seed, in physiology a substance prepared by nature for the reproduction and conservation of the species both in animals and plants. Og slår du opp på sperm, står det See seed. De første som brukte mikroskopet (Leuwenhook med flere på seint 1600-tall), så faktisk et lite menneske-foster inne i sædcellen (Homunculus, se illustrasjonen på neste side). Det var derfor ikke nødvendig med ulik terminologi for hannlige kjønnsceller og frø. Dette avspeiler seg i de fleste (alle?) europeiske språk. Befruktningsprosessen at en hannlig sædcelle og en hunnlig eggcelle smelter sammen ble første gang observert så sent som i 1875 av zoologen Oskar Hertwig som studerte kråkeboller i Middelhavet. Hunnens/kvinnens likeverdige plass i reproduksjonen sjokkerte faktisk mange. August Strindberg protesterte heftig og uttalte i sin tid: Det är mannen som lägger äggen och kvinnan är fogelboet! Hon kan ersättas Det gäller blott att hålla en konstant temperatur af 37 och bereda ett lämpligt näringsfluidum. Strindbergs drøm om et paradis der kvinnen er INGER NORDAL - 11

12 overflødig, har kontinuerlig tradisjon tilbake til greske Hesiod (minst!). Og dette Hesiod/Strindbergske verdensbildet gjenspeiler seg faktisk i moderne terminologi om reproduksjon i plante- og dyreriket. La meg nøste opp litt av etymologien i språkforvirringen rundt sæd, sperm og frø sæd, her både i betydning av såkorn og hannlige kjønnsceller, kommer fra gammelnorsk sad og sædi, som igjen har latinsk rot, satus, med samme dobbeltbetydning. Vi kjenner den latinske termen igjen i sativus med betydning som dyrkes (eksempel Avena sativa dyrket havre). Selv om sæd på norsk stort sett brukes om hannlige kjønnsceller, har vi også en rekke eksempler på bruk i betydning såkorn, som eksempel høstsed og utsed. Den aller eldste rota til ordet sæd går tilbake til det indoeuropeiske ordet sê, som også har en annen avledning, semen (latin), enda en term vi kjenner igjen i flere forkledninger og med den samme dobbeltheten. Kunstig inseminasjon dreier seg om hannlige kjønnsceller som innpodes i et hunndyr. Men går du på apoteket og ber om semen linii, er det linfrø du får. Både seed på engelsk og Same på tysk er avledet av det indoeuropeiske ordet og har den samme doble betydningen av både frø og sæd. Utgangspunktet for spørsmålet jeg fikk var sperm, og dette ordet har en like komplisert og tvetydig rot i indoeuropeisk: spri og sproivo med sideformen sper, som henger sammen med å spre, enten det dreier seg om frø (og derfor såing) eller sæd (og derfor befruktning). På gresk er disse termene avledet til sperma, som altså både betyr sæd og frø. Verbet å så i vårt eget språk har selvsagt samme rot som sæd, men hva med betegnelsen frø? Kunne det tenkes at vi her hadde en ren term fri for alle misforståelser om kjønn og livsløp? Så vel er det dessverre ikke. Om vi nøster betegnelsen frø bakover, via gammelnorsk frær og gotisk fraiw, kommer vi igjen til et indoeuropeisk ord, proivo. Filologer har vist at en s i forkant av et indoeuropeisk ord ikke er fiksert. For eksempel har spiker og spire på den ene side, og pigg og pinne på den andre, samme indoeuropeiske rot (s)pi som betydde stilk eller tynn trestamme. Fra proivo er vi dermed over til sproivo og altså tilbake til hele det etymologiske byggverket for sperm, spredning og frø. Hele vårt vitenskapelige fagspråk rundt reproduksjon i planter og dyr bygger altså på arkaiske myter! Tidligere trodde man at mannens sædceller inneholdt et menneskefoster i miniatyr. På samme måte som at jordas fuktighet, varme og næring utgjorde de nødvendige betingelsene for at et frø skulle utvikle seg til en ny plante, ble kvinnens livmor sett på som en inkubator der mannens sæd skulle utvikle seg til et nytt menneske. 12

13 Hensikten helliger middelet attraksjoner i planteverdenen i formeringens tjeneste Som liten leste jeg Emil i Lønneberga og husker ennå noenlunde replikkene mellom Emils lillesøster Ida og moren: Mamma, hvorfor finnes det blomster? Det er vel for at de skal stå der og være pene. Og Ida fortsatte å spørre: Men er de ikke nyttige da? Mamma svarer nei. Ida konkluderer med at blomstene er pene å se på, og mamma sier at det er vel bra at det også finnes slike saker på jorden, og ikke bare nyttige ting. Slike vrangforestillinger går fortsatt mange omkring med men hva er egentlig årsaken til at blomstene er så forskjellige og noen så vakre, sett med våre øyne? Alt handler om sex og formering! Ulike plantearter har utviklet ulike metoder for å bli pollinert og dermed ha mulighet å formere seg. Arter som pollineres ved hjelp av vinden, som for eksempel bjørk og en mengde arter gress, har små uanselige blomster. De trenger ikke å ødsle energi på store reklamekronblader eller dufter. Men de må til gjengjeld produsere mye pollen, slik at noen pollenkorn med vindens hjelp finner veien til et arr på en blomst av samme art. Planter som blir pollinert av insekter, fugler eller til og med flaggermus, derimot, har utviklet de mest oppsiktsvekkende metoder for å tiltrekke seg pollinatorer. Dette kan observeres i form av en rekke forskjellige karaktertrekk for eksempel karakteristiske lukter, former og farger. Om man ser og lukter nøye på slike blomster, søker etter nektar, fargestriper, landingsplasser for insekter, gjennomskinnelige partier og striper av hår som viser veien mot pollenbærere og arr, samt ulike reklamefunksjoner, så blir disse plantene så mye mer interessante å studere! Vi snakker ofte om primær-attraktanter, det som er de basale behovene for pollinatoren. Da handler det om mat, husrom og kanskje tilfredsstillelse av forplantningsinstinktet. Et insekt søker nektar eller pollen, skjuler seg i en blomst for regn og uvær, eller tror at selve blomsten er et insekt og setter i gang med parringsbevegelser. Alt dette kan resultere i at pollen fester seg på insektet, slik at dette kan føre pollenkornene videre til et arr på neste blomst. Jeg har møtt skoleelever som tror at insektene flyr fra blomst til blomst for å være snille og hjelpe blomstene med pollineringen. Ingen er snille her, de fyller bare sine basale behov. Og blomstene selv, de må betale med mat som nektar eller pollen. Men det er ikke nok med ett besøk av ett insekt til en spesiell plante. Insektet, eller det dyr som oppsøker planten, må fortsette sin ferd til samme art etterpå slik at pollenet som har satt seg fast i hår eller fjær kan føres over til arret, hvilket i sin tur kan resultere i en befruktning. Planten må altså ha noe spesielt som tiltrekningsmiddel, det vi kaller sekundærattraktanter, noe som er så attraktivt at pollinatoren aktivt søker seg til samme art om og om igjen og som derved muliggjør pollenoverføring. Dette lille spesielle, det kan være en duft, et utseende, et seksuelt stimuli ja, det minner jo på mange måter litt om hvordan vi mennesker blir attrahert av andre mennesker KRISTINA BJUREKE - 13

14 I Botanisk hage hvor jeg arbeider, har vi noen flotte eksempler på planter som fascinerer med sine måter å tiltrekke seg pollinatorer. I februar-mars blomstrer Amorphophallus konjac i Victoriahuset (fig. 1). Som vår innenlandske art i myrkonglefamilien er blomsterstanden spesiell: en tjukk kolbe i midten hvor de små blomstene sitter tett i tett. Kolben er omsluttet av et stort, farget høyblad. Det vitenskapelige navnet kommer fra de latinske ordene amorphus (formløs eller misformet) og phallus (penis) og beskriver på en god måte kolben. Når Amorphophallus-planter blomstrer er de flotte å se på, men lukten er ikke alltid så populær! Blomstene bestøves av fluer, og for å tiltrekke seg disse fluene sender de ut sterke dufter av det som fluer liker best: råttent kjøtt, overmoden frukt og fersk avføring. Eksemplarer av Amorphophallus titanum lukter så sterkt at gartnere bruker gassmaske i nærheten av dem. Vår plante, A. konjac, lukter heldigvis ikke fullt så ille, men vi har til tider måttet sette opp skilt og forklare forholdet for forundrede besøkere i veksthuset. Blomstringen varer bare noen få dager, og siden faller kolben ned. Seinere utvikles et stort blad, og om høsten visner dette ned og knollen hviler. Da har vi krukkene i et annet hus våre veksthus er meget små, og publikum vil ikke se tomme krukker. Når blomsterstanden skyter opp neste vår tar vi dem over igjen for duftens skyld! For blomstene som skal pollineres av et insekt, et dyr eller en fugl er det som nevnt viktig å tiltrekke seg selve pollinatoren. Det kan være mat i form av nektar eller pollen eller et tydelig signal som viser at her finnes det noe godt som ikke synes eller luktes. Signalet attraherer insektet, men noen ganger er det kun et signal og det Fig. 1. Lukten skjemmer ingen! I Victoriahuse, Botanisk hage i Oslo, står et flott eksemplar av Amorphophallus konjac. Det finnes riktignok Amorphophallus-arter med enda verre lukt, men det er like fullt nødvendig å settes opp skilt av og til for å forklare forbausete gjester hvor den ubehagelige lukten stammer fra. Foto: Ulla Schildt. 14

15 gir ikke noen lønn til insektet. Det finnes orkideer, som for eksempel marihånd, som med form og farge gir tydelige signaler til insektgrupper om at det her er nektar å finne! Men det er lureri! Nektar mangler, men etter noen søk i ulike orkidéblomster har likevel insektet klart å overføre pollen mellom dem. Tilbake til Botanisk hage, der det finnes mange eksempler på signaler. I mai er publikumsfavoritten duetreet (fig. 2), eller lommetørkletreet som det også kalles. Kontrasten mellom de to hvite, blafrende høybladene og den mørkfiolette, kulerunde blomsterstanden tiltrekker seg oppmerksomhet både fra insekter og oss! I hjemlandet Kina har man studert treet nøye og konstatert at det i hovedsak besøkes av pollensamlende bier. Imidlertid mangler blomstene nektar, men det ble observert at blomsterstander med hvite høyblader fikk mange flere biebesøk enn blomsterstander hvor slemme botanikere hadde fjernet høybladene. Høybladene har altså en attraksjonskraft. De kinesiske botanikerne viste videre at høybladene også har en annen funksjon for den runde blomsterstanden. Pollen som utsettes for regn mister raskt sin evne, og bomsterstander med høyblad produserer mer levedyktig pollen. Dermed hadde man vist at disse vakre attraktive høybladene har funksjon både som pollinator-attraktant og som paraply! Et tre som vi dessverre enda ikke kan by på i Botanisk hage er det afrikanske baobab-treet. Trær som pollineres av flaggermus har fritt hengende blomster fra grener ettersom flygende flaggermus må ha mulighet til å nå disse blomstene. Baobab dufter om natten og attraherer flaggemus. Kanskje får vi plass til en slik spennende art i det nye veksthuset! Fig. 2. De to hvite blafrende høybladene på blomster av duetre Davidia involucrata fungerer både som paraply rundt den mørkfiolette kulerunde blomsterstanden og som pollinator-attraktant (tiltrekker seg oppmerksomhet fra insekter). Foto: Per Aas. 15

16 FRUKTEN et mangfoldig organ til glede og nytte for plantene og oss Først kom frøet Alle planter som evolusjonært står over moser og bregner har frø: Det er de nakenfrøete plantene (Gymnospermene) og de dekkfrøete plantene (Angiospermene). Alle våre bartrær er gymnospermer, mens lauvtrærne, blomsterplantene (et upresist begrep) og graset er angiospermer. Gymnos på gresk betyr for øvrig naken samme ord som i gymnastikk, grekerne var nemlig nakne på gymmen! Frøene hos bartrærne sitter eksponert de er nakne under pollineringen og pollenet lander på frømunnen, som er en del av frøemnet. Angeion på gresk betyr krukke, og hos de dekkfrøete plantene sitter frøene tildekket inni et krukkeformet organ. Pollineringen foregår på krukkens øvre åpning, det vi kaller arret. Denne krukken, ofte med mange frøemner, er det vi kaller fruktemnet, og som etter hvert modner til en frukt. Innerst i frøemnet altså det umodne frøet finner vi før pollinering og befruktning et sårbart lite organ, gametofytten, som er en del av plantenes livssyklus. Den har bare halvparten så mange kromosomer som resten av planten, sporofytten. Gametofytten er haploid, sporofytten diploid. Det er gametofyttene som danner kjønnscellene (gametene), den hunnlige eggcellen i frøemnets gametofytt og den hannlige spermien i en mikrogametofytt som utvikles inne i pollenkornet. Pollenkornet lander altså på frømunnen hos de nakenfrøete eller på arret hos de dekkfrøete. I parentes bemerket: Når vi går og tråkker på grønne tepper i en moserik barskog, er det faktisk mosens gametofytt vi tråkker på. Det er altså den del av livssyklus som frøplantene omhyggelig har pakket inn bak frøskall og fruktvegg. En gametofytt er opplagt mer sårbar enn en sporofytt. Aldri (nesten) har den klart å utvikle kutikula og spalteåpninger, nødvendig for effektivt liv og fotosyntese på land, og den har bare ett sett av hvert kromosom mutasjoner kan lett bli skjebnesvangre! Planter kan ikke bevege seg de må sende noe av gårde for å få spredd sine gener. Og det kan de gjøre ved hjelp av to slags organer: pollenkornet (som Kristina Bjureke skriver om i dette nummeret) og frø/frukt (som denne artikkelen handler om). Før jeg går videre: Kunne ikke plantenes genspredning skje ved ett organ hvorfor er det nødvendig med to? Pollenkornet, som er homologt med en spore hos moser og bregner, må spres gjennom luft og må derfor stå imot vind og vær. Det er kraftig beskyttet av et stoff som kalles sporopollenin, som kan motstå nedbrytning gjennom millioner av år. Det er derfor vi kan studere sporer og pollen, faktisk tilbake til da landplantene erobret jorda i dens oldtid gjennom Silur-Devon. Kjønnscellene som må smelte sammen for å skape nytt diploid liv kan ikke være omgitt av slike ugjennomtrengelige strukturer og substanser. Frukt og INGER NORDAL 16 -

17 frøvegger omslutter et sårbart egg på den hunnlige siden, og pollenkornet med full armering omslutter plantenes sperm på den hannlige siden. Pollenslangen blir da et slags planterikets svar på en penis i dyreriket. Ved hjelp av denne, som presses ut av pollenkornet, havner de hannlige kjønnscellene ikke alt for langt fra reisens mål den hunnlige eggcellen. Og så kom frukten Innpakningen av plante-gametofytten når altså sitt maksimum hos de dekkfrøete plantene med fruktvevet, i tillegg til alt frøorganet selv har å tilby av beskyttelse. Og for å gjøre en lang og komplisert historie kort: Hos utdødde frøbregner (vi kjenner dem bare fossilt), som desidert var nakenfrøete, satt frøemnene på rekke og rad åpent på et blad (som en botaniker vil kalle et makrosporofyll, og som etter hvert vil utvikle seg til et fruktblad, som også kan kalles en karpel etter det engelske carpel). Under evolusjonens gang lukket dette bladet seg etter hvert rundt frøemnene dette ga ekstra beskyttelse for de sårbare gametofyttene og samtidig starten på organet frukt. I de primitive fruktene er det ett fruktblad som pakker inn frøemnene. Da får vi ofte mange frukter i hver blomst, og dette kalles apokarpe frukter. En videreutvikling av dette er når flere fruktblad vokser sammen og danner en felles frukt rundt sine frøemner. Da får vi bare én frukt i hver blomst, og en slik frukt kalles synkarp. Og før vi fortsetter med angiospermene, blir det da viktig å si at einerbæret ikke er et bær et bær er nemlig en frukt som er dannet ved at et fruktblad folder seg rundt frøemnene. Einerbæret er egentlig en liten kongle med tre kongleskjell der frøemnene stikker munnene ut for å fange pollen som bringes med vind. Etter pollinering går det to år, og i løpet av denne perioden er det kongleskjellene (som ikke er homologe med fruktblad) som svulmer opp og danner et organ som til forveksling ligner et bær. Barlind, som også er nakenfrøet, har utviklet en spesiell rød og saftig frøkappe som tiltrekker fugl. Å bruke fugl til å spre sine frø og sine gener har vært så lønnsomt at det har oppstått gjentatte ganger i evolusjonens løp. Og deretter ble fruktene mangfoldige Det nye organet, frukten, hadde åpenbart et enda større potensial for å utvikle strukturer som kunne spille på ulike dyr enn strukturer vi kjenner fra de nakenfrøete, som hos barlind og einer. Planter bruker dyr til å spre frø på (minst) to måter: Dyra spiser fruktene/frøene (endozoochori) eller de kan frakte fruktene/frøene i pelsen (ektozoochori). Pels kan jo i nyere tid erstattes av sko og klær. I tillegg til dyr har plantene utviklet finurlige mekanismer ved å bruke vind (anemochori) og vann (hydrochori) for å få sitt avkom og altså sine gener spredd. Når det gjelder fruktene har vi botanikere utviklet en terminologi som er evolusjonær og logisk, men kanskje litt på kant med folkelig språkbruk? Er en bønne en frukt eller en grønnsak? Er en rotfrukt, som reddik og nepe, ikke en frukt? Er jordbær et bær eller kanskje noe annet? Hva slags frukter er avokado og banan? Og hvordan klassifiserer botanikerne dette mangfoldet? Det vi skal se på her er en klassifikasjon av frukttyper slik vi foreleser det for biologistudentene på Grunnkurs i biologisk mangold (BIO1200) ved Universitetet i Oslo. Oversikten nedenfor er utarbeidet av Anne Brysting: Først kan vi splitte frukttyper i: ekte frukter som inkluderer bare fruktbladvev (altså vev fra det bladorganet som i Kritt-tida lukket seg rundt frøemnene) hjelpefrukter ( falske frukter ) inkluderer i tillegg andre deler av blomsten (f.eks. blomsterbunnen, der kronblad og begerblad er festet) 17

18 Én enkelt frukt kan utvikles fra ett enkelt fruktemne i en blomst, og frukten kan være dannet av: ett enkelt fruktblad (apokarpi) da oftest mange frukter i blomsten flere sammenvokste fruktblad (synkarpi) da alltid bare én frukt i blomsten Deretter kan vi klassifisere frukttypene etter: fruktveggens beskaffenhet (saftig eller tørr) fruktens oppsprekking/ikke-oppsprekking antall fruktblad som utgjør frukten Så nå går vi løs på disse kategoriene og starter med frukter med saftig fruktvegg. De er selvsagt tilpasset dyrespredning og tåler dermed å passere dyrets tarmsystem uten at frøet skades. Saftige frukter Hos et bær (fig. 1a) blir hele fruktveggen saftig, og frøene flyter i den saftige massen. Oftest har bæret flere frø, som i blåbær, tyttebær, drue (og faktisk også hos banan). Det hender imidlertid at et bær bare har ett a) b) frø, som for eksempel hos avokado. I en steinfrukt (fig. 1b) blir den ytre delen av fruktveggen kjøttfull, mens den indre delen blir steinhard, og inni steinkjernen ligger frøene. Plomme, morell og (krakk-)mandel er steinfrukter, og de aller fleste c) a) b) d) Fig. 1. Saftige frukter. a) Eksempel på oppbygningen hos et bær (bl.a. slekten Vaccinium, f.eks. blåbær), der frøene ligger fritt i den saftige fruktmassen. b) Eksempel på oppbygningen hos steinfrukt. Her er den ytre delen av fruktveggen kjøttfull, mens den indre delen blir steinhard. Frøene ligger inni steinkjernen. Det finnes steinfrukter med ett frø (bl.a. slekten Prunus, f.eks. plomme) og flere frø (bl.a. slekten Sambucus, f.eks. svarthyll). Fig. 2. Tørre frukter som ikke sprekker opp. a) Typisk nøtt som hos eik. b) Skallfrukt (caryopsis), som i grasfamilien, der frøskallet er vokst sammen med fruktveggen. c) Samara, nøtter utstyrt med vinger, som for eksempel hos ask. d) Akene små nøtter som kan være apokarpe (som i soleiefamilien, f.eks. engsoleie og hvitveis) eller synkarpe (som i korgplantefamilien, f.eks. prestekrage og løvetann). 18

19 steinfrukter har ett frø som ligger inni steinkjernen. Men unntaket (i dette tilfellet unntakene) bekrefter regelen steinfrukter kan unntaksvis inneholde flere frø (i hver sin steinkjerne). Da jeg pugget botanikk på 60-tallet lærte vi regla: Sambu-Rham-Il-Empe- Arctostaphylos (det går an å lese regla!). Det er de slektene med steinfrukter i floraen vår, der steinfruktene har mer enn ett frø i frukten, og som man derfor kunne tenke var bær: Sambu står for Sambucus, altså svarthyll og rødhyll Rham står for Rhamnus, en slekt som omfatter geitved og trollhegg Il står for Ilex, altså kristtorn Empe står for Empetrum, kreklingslekta Arctostaphylos er rypebær/mjølbær-slekta Tørre frukter som ikke sprekker opp Fruktveggen er tørr og som regel ikke spiselig; frukten åpner seg ikke, og frøet spres sammen med frukten som regel ett frø ( nøttaktige frukter, se f.eks. fig. 2a). Her finnes en rekke utforminger som dels er gitt spesielle navn, som caryopsis (skallfrukt, fig. 2b) der frøskallet er vokst sammen med fruktveggen som i grasfamilien, samara (fig. 2c) der nøtten er utstyrt med vinger som hos ask, og akene (fig. 2d) som er en liten nøtt som kan være apokarp som i soleieog rose-familien eller synkarp som i korgplantefamilien. a) b) c) d) e) f) g) Fig. 3. Belger, skulper og kapsler. a) Belgkapsel en apokarp frukt som hos bekkeblom i soleiefamilien. Frukten åpnes med en spalte. b) Belg som i erteblomstfamilien. Frukten er apokarp, altså med ett fruktblad, men åpnes med to spalter. c) Skulpe som i korsblomstfamilien. Frukten er synkarp med to fruktblad, og frøene sitter på en spesiell hinne. d-g) Andre typer kapsler synkarpe frukter med mange frø og diverse åpningsmekanismer: porekapsel (d) som f. eks. i valmuefamilien, tannkapsel (e) som f. eks. i nellikfamilien, lokk-kapsel (f) som f.eks. i kjempefamilien og sprekk-kapsel (g) som finnes i en rekke familier. 19

20 Tørre frukter som sprekker opp Frukten åpner seg og frigir mange frø. Dette ser vi blant annet hos planter der frukten er en belg, skulpe eller kapsel (fig. 3a-g). Videre har vi: Spaltefrukt Her spaltes fruktene under modningen i enfrøete delfrukter som spres hver for seg. Delingen skjer på langs av fruktbladene. Eksempler på planter som har spaltefrukter er lønn, skjermplanter og kattost (fig. 4a-c). Leddfrukt Her deler fruktbladene seg på tvers (fig. 5). Noen arter i erteblomstfamilien (leddbelg) og i korsblomstfamilien (leddskulpe) har denne typen frukter. a) b) c) Hjelpefrukt, falsk frukt I tillegg til fruktknutevev inngår også andre deler av blomsten (f.eks. blomster-bunnen). Rosefamilien viser mange eksempler på falske frukter, og eksempler på sådanne er jordbær, et nøtte-aggregat på en oppsvulmet blomsterbunn (fig. 6a), nype, der små nøtter ( lus ) er omsluttet av en krukkeformet blomsterbunn (fig. 6b), og eple, som også har den egentlige frukten ( kjernehuset ) omsluttet av blomsterbunnen (fig. 6c). Med definisjonene over er tomat, avokado og banan eksempler på bær. Krekling er en flerfrøet steinfrukt. Bringebær er en sammensatt frukt av apokarpe, enfrøete steinfrukter. Jordbær, nype og eple er hjelpefrukter eller falske frukter. God appetitt! Fig. 4. Spaltefrukter fra a) lønn, b) skjermplanter og c) kattost. a) b) c) a) b) c) Fig. 6. Eksempler på hjelpefrukter ( falske frukter ). a) Jordbær, som er en oppsvulmet blomsterbunn med små nøtter på overflaten, b) nype, der blomsterbunnen er krukkeformet og omslutter små nøtter ( lus ) og c) eple, der også blomsterbunnen omslutter den egentlige frukten ( kjernehuset ). Fig. 5. Tverrdelte fruktblader er karakteristisk for leddfrukter. Dette forekommer enkelte steder i erteblomstfamilien (f.eks. leddbelg) og i korsblomstfamilien (f.eks. leddskulpe). 20

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund årgang 7 - nummer 4/2011 november INNHOLD årgang 7 - nr. 4/2011 Utgiver Norges Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr.: 940593336 www.soppognyttevekster.no

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium. Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur: Tusselussene Tur: Tusselussene. Forming: Lille Petter edderkopp

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Tur: Tusselussene Tur: Tusselussene. Forming: Lille Petter edderkopp Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 44 01.11 02.11 03.11 Forming på Løveklippen 04.11 45 07.11 08.11 09.11 10.11 Aktiviteter i kantinen Motorisk rom: 11.11 Planleggingsdag Barnehagen er stengt 46

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015

Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015 Arbeidsplan for Rødhette oktober 2015 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 2 Tur dag 5 Samling 5 år: Samling 4 år: 6 Samling 5 år: Samling 4 år. Varm mat: Tomatsuppe med egg og makaroni 7 8 9 Tur dag

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Kartleggingsprøve for flerspråklige elever

Kartleggingsprøve for flerspråklige elever Kartleggingsprøve for flerspråklige elever Fra mottaksgruppe til trinn 3. - 4. trinn Dato Elevens navn Skriftlige oppgaver Elevhefte Kartleggingsprøver: Fra mottaktsgruppe til trinn 3. - 4. trinn Trondheim

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for oktober

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for oktober Hei, her kommer månedsbrevet for oktober Evaluering av september: Det var flott at så mange av dere var på foreldremøte. Vi synes temakvelden var spennende og viktig. Det var fint at mange av dere var

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Månedsbrev for juni-bjørka

Månedsbrev for juni-bjørka Månedsbrev for juni-bjørka Tiden går framover i stor fart, mai er over og sommeren er i ferd med å melde sin ankomst. Mai begynte med noen kjølige dager med mye regn og dårlig vær. Men barna jublet hver

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 Barn, kropp og berøring 5. FOTOGRAFEN KJEM. 4. Møtedag Lek inne og ute

MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 Barn, kropp og berøring 5. FOTOGRAFEN KJEM. 4. Møtedag Lek inne og ute MÅNEDSPLAN RÅDYR TLF 51 78 60 20 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 3. 5. FOTOGRAFEN KJEM 6. MILJØDAG 4. 7. 41 10. 11. 12. 13. Tur/dag 14. 42 43 17. 24. FN-DAG 18. Andre 5 år! 25. 19. 26. Fellessamling

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

UKEPLAN UKE 9 UKE: 9 DATO: GRUPPE: E

UKEPLAN UKE 9 UKE: 9 DATO: GRUPPE: E UKEPLAN UKE 9 UKE: 9 DATO:27.02-03.03.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Norsk start 5-7: Natur og miljø (kapittel 15) Ukas ord 4: Ord som slutter på -d (18-19) (rød, god, blad, vond, kald, vind, bad, land)

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER Takk for bra oppmøte på foreldremøte, kjempe flott at så mange av dere tar dere tid til å komme. Det setter vi stor pris på. Som vi snakket om på møte så avhenger et godt foreldresamarbeid

Detaljer

Jongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3: 67 50 74 39

Jongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3: 67 50 74 39 Tilbakeblikk på mars 2016 Med påsken kom også våren, sakte men sikkert. Vi har sett snøen smelte og funnet de første vårtegnene. Vi gleder oss til april, og alt som skjer i naturen! Våren er en spesielt

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Skjoldet mai 2015 Hei alle sammen! Da var våren over og endelig er sommeren her, det viser kalenderen vertfall! Til tross for mye dårlig vær har vi vært mye ute og hatt noen flotte

Detaljer

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat

4. Turdag Varmmat. 7. Språkgrupper. 5. Førskolegruppe Prosjekt- blomsterkasser. 3. Filosofisamling. Turdag Varmmat Månedsplan for Haukene MARS 2014 Tema: Små forskere - store oppdagelser! Vi vil, kan og våger Mål: Barn lærer bedre ved å erfare selv, prøve selv - enn å bli fortalt ting, derfor får alle barna mulighet

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår Arbeidsplan for Tyrihans juli 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30 1 2 3 4 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 21 22 23 24 25 28 29 30 31 1 Solstad barnehage Side 1 02.07.2014 Informasjon fra Tyrihans

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 19 4. 5. 6. 7. 8. En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik En gruppe går på tur og plukker blomster og en gruppe

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 07.09. Fotograf Reimers kommer Vi tar gruppebilde. 13.09 Sangstund Tema: HØST 14.09. Sangstund Tema: HØST

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 07.09. Fotograf Reimers kommer Vi tar gruppebilde. 13.09 Sangstund Tema: HØST 14.09. Sangstund Tema: HØST Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 35 01.09 Aksel 2 år Hipp Hurra!!! 02.09 Forsvarets musikk-korps 36 05.09 06.09 Isabel 2år Hipp Hurra!!! 07.09 Fotograf Reimers kommer Vi tar gruppebilde 08.09 Aktivitet

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Newsletter nr. 1-2012

Newsletter nr. 1-2012 Newsletter nr. 1-2012 Director Snurre. Activity Terje. LOH Eli. Director. Det har blitt februar 2012! Et nytt år, nye muligheter og nye turer. Vi har begynt å pusse litt på syklene. Kjøpt noen nye deler

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: Høst 2016: september-november PERIODENS PROSJEKT: Hvem er jeg? PERIODENS TEMA: Brannvern, trafikk og førstehjelp FN Høsten Periodens eventyr:

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 18 2. 3. 4. 5. 6. Uteleik før 1. måltid En gruppe går på tur til maurtua og en gruppe uteleik Malings aktivitet Kristi Himmelfarts

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Månedsbrev mai 2015 Andedammen

Månedsbrev mai 2015 Andedammen Månedsbrev mai 2015 Hva har vi gjort på i april? Vi har begynt samarbeidet vårt med kunsteren Vibecke Harild. Første del av prosjektet var å lage mønster på leireplater. Vibecke var innom oss først og

Detaljer

UKEBLADET UKE Påskeferie f.o.m. mandag t.o.m. mandag 17.04

UKEBLADET UKE Påskeferie f.o.m. mandag t.o.m. mandag 17.04 UKEBLADET UKE 15 2017 Påskeferie f.o.m. mandag 10.04. t.o.m. mandag 17.04 Biene våre Starten av mars: Mens kong Vinter enda hadde sin kappe over Vallerudtoppen tok 3. klasse turen ut for å se hvordan det

Detaljer

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 3: januar, februar og mars

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 3: januar, februar og mars PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 3: januar, februar og mars Periodens prosjekt: - Vintereventyr Vi har lest ulike bøker med tema vinter, som har handlet om snø, snømenn, snøballkasting

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

God morgen alle sammen. Navnesangen. Se min kjole

God morgen alle sammen. Navnesangen. Se min kjole God morgen alle sammen God morgen alle sammen God morgen far og mor God morgen lillesøster, god morgen storebror God morgen trær og blomster God morgen fugler små God morgen kjære lyse sol, på himlen klar

Detaljer

Alle fikk tent sitt eget lille lys, og det ble tent lys for alle som ikke var der den dagen

Alle fikk tent sitt eget lille lys, og det ble tent lys for alle som ikke var der den dagen Mai/Juni 2015: I mai har det vært både 17-mai feiring og pinsefest, begge deler til stor glede for små og store. Et flott 17-mai tog som gikk en runde på Solåsen. Så ble det servert kaffe til de voksne

Detaljer

Periodeplan for Rev juni 2017

Periodeplan for Rev juni 2017 Periodeplan for Rev juni 2017 Hva har vi gjort i april og mai? Brannvernuke Vi hadde brannvernuke i barnehagen. Denne uken ble brukt for å gjøre barn og voksne trygge på rutinene ved en eventuelt brann.

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014 MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014 Evaluering av april måned I første halvdel av april hadde vi påske som tema på en. Temaet ble først og fremst trukket inn i forbindelse med samlinger. Barna lærte om det

Detaljer

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten Da Jesus ble født en julekalenderbok Bruk av boken i menigheten «Da Jesus ble født» er en julekalenderbok som lar barnet bli kjent med juleevangeliet. Julekalenderboka passer for barn fra 3 år og oppover.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden.

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. 8 Vi tror på èn Gud, den allmektige Far Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015.

Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015. Periodeplan for Ekorngruppen juni 2015. Hva har vi gjort i april og mai? Tur Vi er så heldige å ha et fantastisk nærområdet ved barnehagen, og det har blitt mange fine turer i både april og mai. Turene

Detaljer

PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017

PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017 PERIODEPLAN 4 Avdeling: Spurv EVALUERING AV PERIODE 3: Januar - Mars 2017 I denne perioden har vi fått tre nye barn på avdelingen. Vi har derfor hatt litt ekstra fokus på relasjoner og skape trygge gode

Detaljer