BReturadresse: SV, Akersg 35, 0158 Oslo. God sommer! Venstre Om nr. 3/2006

Transkript

1 Helen Bjørnøy: Ønsker tøff miljøbevegelse Karin Andersen: Kamp mot fattigdom Bremer Mærli: Iran med uran Side 3 Side 5 Side 6 7 Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Foto: Hilde Maisey God sommer! BReturadresse: SV, Akersg 35, 0158 Oslo SOSIALISTISK VENSTREPARTI Akersg 35, 0158 Oslo Tlf: Faks:

2 Leder Miljøutfordring Vitaliser og styrk partiet Barbeint minister ønsker tøff miljøbevegelse I løpet av den siste uka har sommerværet slått til og ferie-følelsen lagt seg utover landet som en varm vott. For meg har det vært et utfordrende halvt år, og jeg ser fram til ferie. Det er ingen tvil om at det startet tøft, men det er heller ingen tvil om at vi har lært, og vokst med oppgavene. Jeg føler vi begynner å finne formen. Vi har gått fra å være medienes yndlingshoggestabbe, via svenneprøven i Barentshavet, til å levere stadig flere politiske resultater. Vi har for eksempel fått til et godt lønnsoppgjør i offentlig sektor og gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften. Med andre ord; vi er på tåballene ikke på hæla. Jeg tror den tidlige stormen omkring SV også har resultert i en forsiktighet rundt om i organisasjonen om hva, og til hvem man uttaler seg. Det er bra, og i seg selv ikke problematisk. Det uttrykker en forståelse for at regjeringens politikk ikke alltid er SVs politikk. Og det bidrar til at vi tar de viktige og riktige fightene. Men det er problematisk hvis det betyr politisk selvutvisking eller hemmer nye politiske tanker og debatter. Regjeringen er mer enn Soria Moria, og SV er mer enn regjeringen. Derfor, kamerater og venner, er mitt forsett for sommeren og høsten dette: det er på tide å se framover. Vi skal vitalisere og styrke de politiske prosessene i partiet. Vi skal løfte debattene, vyene og sakene som skal bringe oss inn i valgkampen neste år, og videre. Dette er det viktig at vi sammen får til. Slik at SV fortsetter å være et systemkritisk parti og et levende politisk verksted for de viktigste sakene for framtiden, ikke et forvaltningsministerium for Soria Moria-erklæringen. Lykke til og god sommer! Edle Daasvand, partisekeretær VENSTRE OM. Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaktør: Arun Ghosh. Redaksjon: Lars Kolltveit, Hanne Kristin Wolden, Eugenia Tapia, Mona Mortensen Krane, Audun Lysbakken, Katrine Gramnæs, Nils Fredrik Hansen og Audun Herning. Opplag: Det er en vakker og varm sommerkveld i Oslo. Ute på Kontraskjæret ved Akershus festning sitter hundrevis av mennesker og koser seg med fotball VM på kinolerrett. Inne på Miljøverndepartementets svale kontorer ved festningen er det fortsatt tre SVere på jobb, deriblant sjefen selv Helen Bjørnøy. Hun tar i mot barbent i forsvarets gamle bygninger. Her er det lite som minner om de tøffe takene miljøvernministeren har vært gjennom siden hun tiltrådte stillingen i fjor. Det har vært tøft, det er ikke til å legge skjul på. Spesielt arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet og arbeidet med planen for fornybar energi var krevende saker. Likevel er det kanskje nettopp forvaltningsplanen som er en av de sakene jeg selv er mest fornøyd med. Her har vi greid å få gjennom prinsippet om at økologisk tenkning og bærekraftig utvikling skal ligge til grunn for all bruk av dette området. Dette innebærer en helt ny metode for å forvalte Barentshavet på. Dette grunnprinsippet og denne metoden vil bli liggende i lang tid og vil kunne danne utgangspunkt for tilsvarende saker i framtiden, sier hun. Overraskende nok har Bjørnøy bare ros til miljøbevegelsen til tross for den nokså hardhendte behandlingen hun har opplevd til tider. En hver regjering er avhengig av en sterk miljøbevegelse, jeg har alltid selv vært en del av denne bevegelsen. Jeg er livredd for at alle maktsystemer i samfunnet skal få operere uten et kritisk søkelys. Nå er SV en del av maktsystemet og da må vi ikke tro at vi er like våkne på maktmekanismene som vi var før. Derfor er vi helt avhengige av at det er våkne kritiske røster som hele tiden tør å stille spørsmål mot maktsystemene. Synes du ikke de har rettet skytset mot feil parti i regjeringen? I forhold til Barentshavet sa jeg klart i fra til miljøbevegelsen at jeg synes de kom seint i gang med arbeidet i forhold til de andre partiene. Så selv om det var hyggelig å møte de for tiende gangen når de demonstrerte utenfor kontoret her, hadde det begrenset verdi i innspurten av forhandlingene, det var liksom ikke SV det sto på, sier Bjørnøy. Hvilke saker er viktigst for statsråden etter sommeren? Vi skal legge fram en Stortingsmelding om miljøgifter til høsten. Dette arbeidet har stor betydning ikke bare for oss, men for generasjonene som kommer etter oss. Ellers blir arbeidet med biologisk mangfold en viktig sak for oss. Det er spesielt arbeidet med å verne Trillemarka som peker seg ut her, men også arbeidet for å verne villaksen er viktig. Den tredje viktige saken for oss blir arbeidet med klima. Her har vi tatt viktige skritt fremover for eksempel under klimakonferansen i Montreal i desember. Norge spiller faktisk en viktig rolle i forhold til å få til internasjonale avtaler for å redusere klimagasser. Jeg er også glad for at vi har tilsluttet oss EUs klimamål om å unngå oppvarming over to grader. En annen sak som er særlig aktuell i disse sommertider er strandsonene. Hvorfor er dette en viktig SV-sak? Alle skal ha tilgang til sjøen. For svært mange er det å ha kontakt med sjøen helt avgjørende for muligheten til rekreasjon og velvære. Spesielt i pressområder er denne tilgangen ikke noen selvfølge. Jeg tror de fleste har fått med seg at vi har skjerpet politikken på dette området for å sikre alle den retten uavhengig av hvor tjukk lommebok du har, sier Bjørnøy og ønsker Venstre Om sine lesere en god sommer med følgende oppfordring: Bruk sommeren til å feire det vi har fått til i regjeringa på miljø. Her har vi fått en lang og betydningsfull liste. Samtidig må miljøbevisste SVere stå på for det langsiktige perspektivet i miljøsammenheng, de sakene som berører generasjonene som kommer etter oss. Vi må ha ryggrad til å kreve en bærekraftig utvikling i Norge med alt det innebærer, avslutter miljøvernminister Helen Bjørnøy. Av Arun Ghosh 2 3

3 Portrett Fattigdom Tøff finnmarking ved roret Til kamp mot fattigdom Det kommer en varm og vennlig, men kompromissløs og blodrød vind fra nord. Nå skal finnmarkingen Kirsti Bergstø (24) lede ungsosialistene. Første gang hun kom til Oslo, klarte hun å holde ut i ett år. Så tok lengselen etter Finnmark overtaket igjen. I 2002 ble hun så oppringt av valgkomiteen i Sosialistisk Ungdom som ba henne komme tilbake til Oslo for å sitte i sentralstyret. Da reiste Kirsti sørover på dagen. SU trengte henne. Den nye SU-lederen blir beskrevet som både iherdig og glødende alt hva gjelder partiet. Lojal inntil det unormale, sier en, Helhjerta som få, sier en annen. Kanskje kunne en invitasjon backstage med Raga Rockers fått henne til å si nei til et oppdrag for partiet, men det måtte være det eneste, sier en tredje. Nå overtar Kirsti Bergstø vervet som leder i SU etter Audun Herning. Hun ble valgt på SUs landsmøte helgen juni. Klart jeg gleder meg. Selvfølgelig gjør jeg det, sier hun blidt. Å lede SU er den største og morsomste utfordringen man kan ønske seg. Det er helt tydelig en tøff og viljesterk finnmarking SU nå får ved roret. Visstnok er hun steinhard, nærmest kompromissløs når det kommer til viktige politiske spørsmål. Martin Schanckes slag mot en AUF-er i valgkampen i 2003 vakte stor oppsikt. Den gangen satt Kirsti i panelet. Med litt humor hevder kilder at det like gjerne kunne vært hun som slo Schancke. Men uansett eventuelle småvoldelige disposisjoner, det er vanskelig ikke også å bli slått av Kirstis milde og vennlige vesen. Vennene sier hun har en enorm omtanke for dem hun har rundt seg, at hun både er lyttende og engasjert og at hun fort blir veldig glad i folk hun møter. Kirstis politiske engasjement ble tent allerede på barneskolen, nærmere bestemt tidlig på nittitallet da TV2 kom til Finnmark. Jeg ble straks feminist da vi fikk TV2 og samtidig ble presentert for Baywatch. Det var et enormt fokus på den serien og på Pamela Anderson og puppene hennes. Det vekket noe i meg. Der fornuften sa at vi hadde det bra uten silikonpupper og hovne lepper, var det likevel et stille press om å være annerledes. Vi jentene så at det var galt og at det var skapte idealer, men fikk likevel merke skjønnhetstyrraniet. Noen år senere var det skolepolitikken som engasjerte. Mange av dem som går på videregående skole i Finnmark er borteboere, og jeg så hvordan skolepolitikken slo urettferdig ut. Mange kan ikke leve av det de får i stipend, og har de ikke foreldre med penger, må de jobbe ved siden av skolen. Det reagerte jeg på, sier Kirsti, som selv flyttet hjemmefra da hun begynte på videregående skole i Vadsø som 16-åring. Kirsti kommer fra Varangerbotn i Finnmark, et lite tettsted rett ved grensen til Russland. Der har hun drevet valgkamp for Finnmark SV siden hun var 17 år. Hennes politiske CV er mer enn solid nok. Kirsti har vært sentralestyremedlem i SU i fire år, hvorav to år som faglig leder. Hun har sittet på Fylkestinget i Finnmark i fire år og ved valget i 2005 stilte hun som fjerdekandidat for SV i Finnmark. Attpåtil har hun vært politisk nestleder i Elevorganisasjonen samtidig som hun har rukket å gjøre seg ferdig med to tredjedeler av en utdannelse til barnevernspedagog. De som kjenner Kirsti godt, sier hun har lederegenskaper som helt opplagt vil komme SU til gode. Særlig spås det at hun kommer til å bli en veldig dyktig intern leder fordi hun er god til å få fram potensialet i folk. Selv bekrefter hun sine ambisjoner nettopp som partibygger. Jeg vil bruke så mye tid som mulig på å reise rundt. Mitt fremste mål er å bygge SUs partiorganisasjon, bygge opp nye lokallag og styrke dem vi allerede har. Til syvende og sist er det de lokale kreftene som avgjør hvor sterkt vi står. Målet er ikke nødvendigvis at medlemstallet skal skyte i været, men at så mange som mulig av våre folk er aktive der de bor. Skal vi mobilisere for det som er viktig her i verden, må vi ha sterke og stabile lokallag over hele landet, sier hun. Hvordan vil SU ere og alle oss andre merke at du tar over som leder? Et lederskifte betyr ikke nødvendigvis et linjeskifte. Politisk står jeg veldig nærme Audun. Men selvfølgelig kommer man jo til å merke at det er ei jente fra Finnmark som nå skal styre, smiler hun. Hva hun legger i dette, vites ikke, men kanskje handler det om hennes evne til å ta ting helt ut. Kirsti er den som både sitter lengst på kontoret og som er seinest hjemme fra nachspiel. Videre ryktes det at hun bruker en snau tredel av studielånet på tobakk og rullepapir, hvilket forårsaker at hun daglig våkner og tror hun har fått kols. Helhjerta og kompromissløs med andre ord. Og er det noe som irriterer Kirsti mer enn noe annet, så er det nettopp halvhjerta gamlinger som ikke tar ungdom på alvor og som heller ikke bryr seg. Jeg blir skikkelig provosert når folk jeg møter i politikken klapper meg på hodet og sier ja, ja, fint at du er engasjert. Da vet jeg at jeg har oppnådd null og niks. De gidder verken å motsi meg eller la meg få gjennomslag. Noe av det samme ser jeg når politikere snakker om såkalte ungdomstemaer. Mulig det er veldig innvikla det der, men ungdom har faktisk ikke lyst til å være framtida, vi har lyst til å være nå, sier hun kjapt. Er du generelt fornøyd med måten SV-politikere henvender seg til unge folk? Partiets politikk viser jo at SV er det eneste partiet som faktisk tar ungdom på alvor. Det synes blant annet gjennom krav som stemmerett til sekstenåringer, gratis læremateriell for alle elever under videregående opplæring og arbeidsgaranti for ungdom. Dessuten er lokallaga i SV alltid interessert i å få med unge folk, og det er kjempebra. Hva er det verste med SV, synes du? [.] Det verste med SV må være at fremragende personer i partiet noen ganger snakker seg vekk fra partiprogrammet. Politikken til flertallet burde stå fast. Det burde ikke være noen som helst tvil om partiets politikk. Og det beste? Det aller beste med SV er rett og slett det faktum at SV representerer det eneste levedyktige politiske prosjektet på norsk venstreside i dag. Det ligger et fundament der som gjør at partiet har stor troverdighet i viktige saker. Vi har for eksempel ikke snakket mot privatisering i en valgkamp og deretter stemt for det samme rett etterpå, slik Ap har gjort gang på gang, sier Kirsti. Hun nøler ikke med å markere avstand til AP, tross regjeringssamarbeidet. Det er kanskje enda viktigere nå enn før å kjempe for SV som selvstendig sosialistisk parti. I hvert fall skal jeg bruke mye krefter for at SU skal beholde sin selvstendige radikale agenda. Vi vil ikke bli klistret inntil AUF. En SU er har større ambisjoner og viktigere mål enn som så, sier Kirsti. Etter et viktig landsmøte for organisasjonen, står nye utfordringer i kø for den nyvalgte lederen. Nå venter sommerleir, skolestartkampanje og valgkampforbredelser. Det kommer til å gå veldig bra, smiler Kirsti. Men først må lederen få et par uker ferie i det vakre nord, smiler hun. Av Mona Mortensen Krane Karin Andersen vil ha SVs lokallag mer aktive i kampen for de svakeste i samfunnet. Vi kommer ikke til å lykkes med å bekjempe fattigdom hvis ikke vi satser mer både nasjonalt og lokalt, sier Karin Andersen. Hun leder arbeids og sosialkomiteen på Stortinget, og er SVs fremste talsperson i fattigdomsspørsmål. I juni fikk hun med seg SVs landsstyre på en uttalelse som fastslo at også hele SVs partiorganisasjon skal kaste seg inn i kampen mot fattigdom. Karin Andersen mener det blir stadig mer presserende å løse fattigdomsproblemene. For hver dag som går øker avstanden mellom flertallet i Norge og dem som er fattige. Vi er nødt til å gjøre noe. Dette gjelder grupper som har lite mulighet til å utøve et politisk press selv. Derfor har vi et spesielt ansvar for å arbeide med dette både nasjonalt og lokalt, sier Karin. Hun mener kommunene sitter med mye av nøkkelen for å bekjempe fattigdommen. Kommunene har ansvaret for mange av de virkemidlene vi har. Det er de som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, og det er de som skal skaffe bolig til folk i en vanskelig situasjon. Staten har foreløpig ansvar for å få folk i arbeid, men med den nye NAV reformen vil kommunene bli medansvarlige for dette også, forteller Karin. Andersen oppfordrer SVere landet rundt til å få oversikt over levekårene i kommunen, og til å starte diskusjonen om hvilke tiltak som bør settes i verk for de fattige. Hun lister opp noen områder man kan starte med. Sjekk hvordan kommunen utmåler sosialhjelp. Man bør sørge for at det minst ligger på statens veiledende satser. Kommunene har uansett en selvstendig plikt til å vurdere hva som er forsvarlig å leve for. Dessuten bør man sørge for at forskriftene følges. Mange kommuner gir ikke nødvendige tillegg for medisiner. Noen kommuner kutter i sosialhjelpen til en familie dersom et barn har fått utdanningsstipend. Dette bryter med forskriftene, sier Andersen. På sin side vil hun sørge for at regjeringen ikke glemmer løftet fra Soria Moria om å heve den nasjonale veiledende normen. Statens satser i dag er altfor lave. Sett opp regnestykket for hvordan du skulle klart å leve en måned på 4270, kroner selv! Jeg har prøvd, og det går ikke, forteller hun. Hun trekker også fram bolig som et sentralt punkt for å motvirke fattigdom. Se om det finnes rimeligere boliger som det er mulig å flytte over i dersom man får økonomiske problemer. Vi må gi folk mulighet til selv å ta fornuftige valg dersom de havner i en vanskelig situasjon, sier hun. Lykkes lokalt Spesielt ber Andersen SVs lokalpolitikere se nøye på situasjonen for barnefamilier med dårlig økonomi. Har kommunen et fritids og kulturtilbud til barn fra familier med dårlig råd? Det bør ikke være et spesialtilbud for disse gruppene, men aktiviteter som er attraktive for alle barn og unge i kommunen og som ikke krever at man må ha med lommeboka hver gang, understreker hun. Andersen erkjenner at regjeringen har et hovedansvar for å nå målet i Soria Moria erklæringen om å avskaffe fattigdommen i Norge. Dette er ikke et forsøk på å skyve ansvaret ned på lokalpolitikerne. Vi skal få til en skikkelig fattigdomssatsing på nasjonalt nivå. Jeg kommer aldri til å gi meg på det, lover hun. I Re kommune har SV laget satt fattigdom på dagsorden og fått gjennomslag for en rekke tiltak. Lokallaget har tatt initiativ til at rådmannen skal lage en analyse av fattigdomssituasjonen i kommunen, og at det skal lages en strategi for avskaffelse av fattigdom i Re. Vi har forsøkt på forskjellige måter å holde saken varm, og å se på hvilke muligheter som finnes til å motvirke fattigdom, forteller Elisabeth Sann, SVs representant i hovedutvalget for helse, oppvekst og velferd. I Re har SV-laget vært spesielt opptatt av tiltak for å bedre situasjonen for vanskeligstilte barnefamilier. Vi har fått gjennomslag for at kommunen skal følge de veiledende normene for sosialhjelp. Men fremdeles avkorter de sosialhjelpen mot barnetrygd og kontantstøtte. Det jobber vi med å få en slutt på. Dette gjelder jo barnefamilier, som det er spesielt viktig å skjerme, forteller hun. Sommerferietiltak for barn er en annen ordning lokallaget i Re har fått på plass. Ordningen var i flere år nedlagt, men SV fikk det inn på budsjettet igjen. Nå kan foreninger som setter i gang aktiviteter for barn i ferien få økonomisk støtte til dette. Regjeringens tiltak for å bekjempe fattigdom kommer til høsten i form av en stortingsmelding og to handlingsplaner. Vi har jobbet hele vinteren og våren med å utforme ny politikk sammen med våre regjeringspartnere Ap og Sp, og nå nærmer vi oss. Stortingsmeldinga om arbeid, velferd og inkludering handler om hvordan vi skal gi bedre inntektssikring til dem som ikke er i arbeid og hvilke tiltak vi skal sette i verk for å få flere i jobb. I tillegg skal vi presentere en handlingsplan for inkludering av innvandrere og en handlingsplan mot fattigdom, med konkrete tiltak som vil bidra til å bekjempe fattigdommen i Norge, forteller hun. Av Katrine Gramnæs Jeg tror det er nødvendig at politikerne er våkne, følger med på det som skjer og er aktive pådrivere. Det er lett å glemme svake grupper som ikke skriker så høyt, sier Sann. Og legger til: Vår erfaring er at det har vært gode muligheter til å få gjennom forslag mot fattigdom. Det har blitt tatt godt i mot her. 5

4 Iran Samspill Iran med uran Hele partiet skal høres Regjeringsdeltakelsen stiller nye krav til kommunikasjon og forankring i partiet, mener nestleder Audun Lysbakken. En rekke tiltak er nå satt i verk for å sikre partiorganisasjonens innflytelse over regjeringsprosjektet. Irans kjernekraftverkplaner har medført en internasjonal konflikt med aggressive beskyldninger, trusler og hektisk diplomatisk virksomhet. Hva er grunnlaget for konflikten? Har Iran lov til å anrike uran til kjernekraft? Hvilke reaksjoner har dette fått og hva kan vi forvente fremover? Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Dr. Morten Bremer Mærli, forsøker her å oppklare disse spørsmålene. Iran har gjennom ikke-spredningsavtalen juridisk rett til å utvikle sivil kjernekraft. Hvis dette er legitimt, hvorfor har Iran møtt så massiv kritikk? Iran har formell rett til å anrike uran fordi Iran er medlem av ikke-spredningsavtalen. Gjennom denne avtalen har Iran forpliktet seg til ikke å lage kjernevåpen. Samtidig gir avtalen rett til å utvikle og bruke sivil atomteknologi, sier Bremer Mærli. Rent juridisk har Iran formell rett til å anrike uran, men avtalen forplikter til opplysningsplikt om planer og til å ha regelmessige inspeksjonsbesøk fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Problemet ligger derfor ikke i at Iran anriker uran. Problemet er at IAEA har avdekket ulovligheter og brudd på avtalen siden IAEA har påvist at Iran ikke har meldt fra om alt materiale og alle kjernefysiske aktiviteter, slik ikke-spredningsavtalen krever. Dette svekker Irans påstand om at de kun ønsker å utvikle atomenergi til sivilt bruk. Samme teknologi kan misbrukes til å lage materiale for bombeformål, sier Bremer Mærli. Iran har hittil hatt over 2000 inspeksjonsbesøk fra IAEA. I vår beordret FNs sikkerhetsråd IAEAs leder Mohammed ElBaradei til å rapportere om Irans kjernefysiske planer. ElBaradei-rapporten konkluderte med at Iran har svart på en rekke spørsmål, men at det fortsatt gjenstår mange svar før man kan konkludere at Iran kun har gode intensjoner. IAEAs kontroll foregår fortsatt, og dette gir rom for diplomati, forklarer Bremer Mærli. Bremer Mærli var i Teheran april på konferansen Iran s nuclear Energy program: Policies and prospects. Han forteller at iranske politikere og fagfolk verken var bekymret for IAEA, ElBaradeis rapport til FNs sikkerhetsråd eller krig. Politikerne og fagfolk i Iran forstod ikke eller ville ikke forstå alvoret, rett og slett. Iranerne er et stolt folkeslag og de var frustrerte over behandlingen fra resten av verden. De ser på anrikningen som del av en teknologisk utvikling for Iran, ikke som et internasjonalt anliggende. Hvilket utfall av konflikten er sannsynlig? Kilder har hevdet i media at det hemmelige forhandlingsutspillet som nå ligger på bordet, kun krever en midlertidig stans, mens partene diskuterer Irans atomprogram. Hvis dette stemmer, er det et bevis på at USA har valgt å strekke seg langt for å imøtekomme Iran. Dette i hvert fall når man husker at George W. Bush omtalte Iran som en av tre medlemmer i axis of evil i Hvordan tror du situasjonen vil videreutvikle seg? Vil den diplomatiske eller den militære vei være mest sannsynlig? Hvilke krav Iran må oppfylle og hvilke sanksjoner landet eventuelt får, har vært diskutert heftig i FNs sikkerhetsråd og mellom USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland som sammen arbeider om forhandlingene med Iran. Etter en opphetet debatt i FNs sikkerhetsråd har det blitt antydet i media at det siste forhandlingsutspillet til EU, Kina, Russland og USA gikk ut på at landene vil godta at Iran anriker uran. Dette er dog ikke sikkert, og kanskje ikke sannsynlig med tanke på at Donald Rumsfelt sa at kun én ting er verre enn et militært angrep mot Iran, nemlig et Iran med atomvåpen. Likevel er status at det fortsatt satses på diplomati og politikk for å løse konflikten, sier Bremer Mærli. En ting er nok ganske sikkert Iran vil fortsette å anrike uran. Men så lenge det er IAEA-inspektører i Iran, er det håp for den diplomatiske veien, sier Bremer Mærli. USA og EU har krevd full stans av anriking av uran i Iran siden august I siste forhandlingsutspill tilbyr USA Iran å bl.a. oppheve handelsblokaden. Hva mener du blir en sannsynlig slutt på konflikten? Løsningen ligger nok i å la Iran drive med anriking i liten skala. Et begrenset program for anriking som kan kontrolleres og overvåkes av internasjonale inspektører fra IAEA, er bedre enn at Iran bryter avtalen og fortsetter uten internasjonal kontroll. Man kan tenke seg permanent tilstedeværelse av IAEA i Iran. Et slikt tiltak vil ha en sterk symboleffekt som kan bidra til å understøtte at Iran virkelig har fredelige hensikter med sitt atomprogram. Kunststykket er å begrense spredningsfaren mens fredelige atomaktiviteter fortsetter i Iran, sier Bremer Mærli. Mange har hevdet at Iran-saken har vist hvor svak ikke-spredningsavtalen er. Hva mener du? Ikke-spredningsavtalen er ikke det beste vi har, men det er det eneste vi har. Uten denne avtalen er det i prinsippet fritt fram for ethvert land å skaffe seg kjernevåpen. Hadde man ikke hatt ikke-spredningsavtalen, så kunne ikke IAEA vært i Iran og undersøkt i utgangspunktet. Faktisk viser det siste forhandlingsutspillet til USA, Russland, Kina, Storbritannia, Tyskland og Frankrike at ikkespredningsavtalen fortsatt gjelder. Det er på grunn av ikke-spredningsavtalen at man eventuelt kan få til en løsning hvor Iran anriker uran, men under streng kontroll og overvåking. Slik utviklingen har vært, har Iran vært i en situasjon hvor de følger ikke-spredningsavtalen, men likevel har blitt presset til å handle på tvers av sine avtalemessige rettigheter. Det siste forhandlingsutspillet gir rom Fakta: iran ratifiserte ikke-spredningsavtalen Iran ratifiserte Etter avtalen ikke-spredningsavtalen har de juridisk rett til kjernefysisk teknologi til sivilt formål samt rett til å anrike uran til bruk i kjernekraftverk. i 2003 ble det klart at Iran brøt sine avta-- I leforpliktelser 2003 ble det klart bl.a. ved at Iran ikke brøt å informere sine avta IAEA om alt materiale og kjernefysiske aktiviteter de bedrev. senhøsten 2003 signerte Iran en avtale Senhøsten om å øke samarbeidet 2003 signerte og Iran utvide en og avtale forsterke IAEAs kontrollmuligheter. Listen med utestående spørsmål blir stadig kortere, uten at det internasjonale samfunn har valgt å friskmelde landet. USA, Russland, Kina, Frankrike, USA, Storbritannia Russland, og Kina, Tyskland Frankrike, har nylig lagt frem et forhandlingsforslag som gir mange økonomiske, teknologiske og politiske insentiver for Iran, blant annet assistanse til bygging av lettvannsreaktorer. Det store stridsspørsmålet er hvorvidt landet skal få lov til å bedrive egen anrikning eller ikke. den amerikanske utenriksministeren Den Condoleezza amerikanske Rice utenriksministeren har sagt at selv om det siste forhandlingsutspillet ikke har noen formell frist,er det snakk om uker snarere enn måneder før de forventer tilbakemelding fra Iran. for å følge ikke-spredningsavtalen, og dette er positivt, argumenterer Bremer Mærli. Selv om lran har lov til å anrike uran til sivilt formål, er det viktig å unngå at anrikningen blir misbrukt til militære formål under et sivilt skalkeskjul. Hvis Iran anriker uran, utvikler kjernekraftverk og bestemmer seg for å utvikle atomvåpen, hvor lang tid vil de bruke på å omlegge produksjonen til militære formål? Dette er et viktig spørsmål, men dessverre finnes det ikke et enkelt svar. Hvor lang tid en slik omstilling kan ta, er omstridt, påpeker Bremer Mærli. Estimater varierer med pluss minus 10 år i forhold til hva som er mulig, og slike anslag er dessuten alltid knyttet til en rekke politiske og tekniske faktorer. Det er en svært kompleks prosess å mestre anrikingssyklusen, men når man besitter kjernekraftverkekspertise og -anlegg, vil dette kunne korte ned tiden det tar å utvikle atombomber. Det er derfor uheldig at land, uansett hvilket, anriker uran, sier han. Av Eugenia Tapia I november i fjor vedtok SVs landsstyre en rekke tiltak som skulle sikre partiorganisasjonens mulighet til å påvirke regjeringsapparatet. Et halvt år etter begynner de nye rutinene å falle på plass. Å sitte i regjering stiller store krav til informasjonsflyt, dialog og åpenhet i partiet, sier Audun Lysbakken. Hele SV sitter i regjering, ikke bare statsrådene våre. Da er det avgjørende at lag og enkeltmedlemmer blir hørt og får innflytelse over regjeringsprosjektet, sier han. Egne systemer for reiser og besøk og for Henvendelser til partikontoret: post@sv.no. Tlf: Følgende sendes til og behandles av partikontoret: 1. Generelle henvendelser / spørsmål ang. politikk og organisasjon. 2. innspill og uttalelser til landsstyret, sentralstyret, partikontoret, stortingsgruppa og regjeringen. 3. spørsmål om innledere og invitasjoner til diverse arrangementer. 4. større kabaler som 1. mai og fylkesårsmøter. Alle spørsmål om innleder skal i slike anledninger gå til partikontoret, som gir en person ansvar for å gjøre jobben Hver uke er det et møte mellom partikontoret og politiske rådgivere i departementene som går gjennom aktuelle henvendelser. Det er også veldig viktig for oss at dere som jobber ute i organisasjonen responderer på henvendelser som partiet sender til dere. Henvendelser til Stortinget: sv.postmottak@stortinget.no. Tlf: Følgende sendes til og behandles av stortingsgruppa: 1. spørsmål om besøk av en stortingsrepresentant. 2. saker i fylkes eller lokallaget som stortingsrepresentantene bør vite om. 3. Politiske spørsmål knytta til saker som er eller skal til behandling i Stortinget. Denne type henvendelse kan også gå til den politiske rådgiveren i den aktuelle komiteen. Se oversikt over rådgivere på Du kan sjekke hvilke saker som kommer opp i stortinget fra regjeringen her: Henvendelser til regjeringen Henvendelser angående regjeringens arbeid sendes til våre politiske rådgivere i departementene. Husk på følgende når du vil nå en statsråd med spørsmål eller innspill: Skriv om saker, vi går gjennom alle henvendelser. Skriv at du er SV er! innspill til regjeringen er nå klare (se under). Det er også laget egne rutiner for å sikre at partiorganisasjonen skal kunne øve innflytelse så tidlig som mulig i de viktigste prosessene i regjering. I en flertallsregjering er det spesielt viktig å være tidlig ute i de politiske prosessene. Jeg er opptatt av at vi klarer å forankre de viktigste sakene i landsstyret for å styrke vår posisjon i regjering. Målet er best mulig samspill og forankring i partiet, sier Lysbakken. System for innspill og henvendelser. Vi svarer på alt men kan ikke alltid hjelpe. det er høy terskel for møter, men vi prioriterer egne tillitsvalgte og folkevalgte. Vi prioriterer saker, framfor mer generelle henvendelser. For henvendelser som gjelder andre saksområder enn der SV har statsråd, kan det være lurt å sende innspillet/spørsmålet til stortingsrepresentanten i den aktuelle komiteen. Komitemedlemmene fra de tre regjeringspartiene har regelmessige møter med sine statsråder. Retningslinjer for regjeringsbesøk 1. statsråder og andre politiske medarbeidere skal prioritere partiorganisasjonen særs høyt i sin reise og møtevirksomhet. 2. statsråder skal prioritere større arrangement i fylkene. Lokallag og mindre fylkessamlinger må i stedet regne med å få besøk av en annen politisk medarbeider. 3. Hver gang en statsråd skal på reise i Norge, skal politisk rådgiver i departementet undersøke om det er mulighet for å kombinere det med et partiarrangement. 4. Fylkeslaget/lokallaget blir så kontaktet for å sjekke om det er interesse for et arrangement, og må selv stå for eventuelle arrangement. 5. der det ikke er mulig for statsråden å få til et partiarrangement, skal fylkeslaget kontaktes og informeres om besøket. Hvordan få en statsråd på besøk? 1. spørsmål om å få en statsråd på besøk rettes til politisk rådgiver i det gjeldende departementet. Spørsmål om statssekretær eller rådgiver går direkte til denne. 2. Vær tidlig ute! En statsråd bør ha minst to til tre måneders frist. 3. Politisk rådgiver i departementene skal svare på spørsmålet, eller sende det videre, i løpet av en uke. 4. Generelle spørsmål om å få besøk av ikke-spesifiserte personer fra regjeringsapparatet, skal rettes til partikontoret. 6 7

5 Intervju Intervju Like muligheter gjennom kunnskap til alle Utdanning er nøkkelen til å gi mennesker like valgmuligheter, mener kunnskapsminister Øystein Djupedal. Etter fire valgkamper under mottoet Barn og unge først har han jobben med å ta en av SVs hovedsaker fra ord til handling. Det første regjeringa gjorde på utdanningsfeltet var å endre navn fra utdanning og forskningsdepartementet til kunnskapsdepartementet. Hvorfor? Det nye er at barnehagene nå er en del av vårt departement. Og fellesnevneren for alle områdene jeg har ansvaret for, fra barnehager til høyere utdanning og forskning, er kunnskap. Hver dag går nesten en og en halv million nordmenn inn en port som Kunnskapsdepartementet har overordna ansvar for. Hva menes egentlig med at Norge skal bli en kunnskapsnasjon? Er det noe mer enn bare et fint ord? I det begrepet ligger en veldig sterk vektlegging av at det er menneskelig kapital som er Norges viktigste ressurs. Det å videreforedle kunnskap og mennesker er det vi lever av i dag, og det vi skal leve av i framtida. Kontrasten mellom denne og den forrige regjeringa, er stor. Der Bondevikregjeringa fokuserte på lav skatt for å gjøre Norge konkurransedyktig, satser vi på kunnskap. Norske bedrifter verken kan eller bør konkurrere på lav lønn eller lave sosiale kostnader. Begrepet kunnskap går igjen i Soria Moriadokumentet på nesten hver eneste side, og det er ikke tilfeldig. Men er det virkelig noen sammenheng mellom lavere makspris i barnehagen og økt forskningsinnsats på universitetene? Ja, det er det. Barnehagen er en frivillig start på et langt utdanningsløp, som for noen fortsetter helt fram til en doktorgrad og forskning. Så fellesnevneren er å videreutvikle den menneskelige kapitalen, gjennom å satse på kunnskap. Som historiens første Kunnskapsminister fra SV: Hva er de viktigste målene i en sosialistisk kunnskapspolitikk? Utdanning er slik jeg ser det, vårt viktigste verktøy for å sikre at alle har reelle valgmuligheter i livet. Dessverre reproduseres de sosiale ulikhetene mellom elevene i minst like stor grad som før. Kommer du fra et hjem med mange bøker i bokhylla, så er sjansen for at du tar høyere utdanning mye større enn hvis du kommer fra et hjem uten bøker. Derfor gjør vi nå noe som ingen annen regjering har gjort før oss, og legger fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjamning. Vi skal gå nøye gjennom dagens situasjon, og foreslå tiltak som kan bidra til sosial utjamning og større frihet i folks liv. Det var vel Tage Erlander som en gang sa at politikkens oppgave er å bygge et dansegulv, så mennesker kan danse sine egne liv. Utdanning er selve nøkkelen til å gi mennesker slike valgmuligheter, og det bør også være hovedperspektivet i en sosialistisk kunnskapspolitikk. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å bidra til sosial utjamning i skolen? Internasjonal forskning viser for eksempel at hvis man starter med lesehjelp tidlig, så har det stor betydning for senere leseferdigheter og for interessen til å gå videre med mer utdanning. I norsk skole har vi vært for lite flinke til å drive med slik tidlig forebygging, og i stedet brukt store ressurser på dyre, spesialpedagogiske tiltak senere. Finland har en helt motsatt kurve: De setter masse ressurser inn for å lære barn å lese, skrive og regne tidlig. Leksehjelp er et annet tiltak som kan bidra til å utligne forskjeller som følge av ulik hjemmesituasjon. Da du overtok statsrådsposten var du rask med å gjennomføre tre viktige symbolsaker for de rødgrønne: Stans i de nasjonale prøvene i grunnskolen, en gjennomgang av den kristne formålsparagrafen, og stans i veksten av friskoler. Ja, og det var viktig for oss å markere tidlig at vi var en regjering med en ny kurs i utdanningspolitikken. Når det gjelder de nasjonale prøvene, tok vi utgangspunkt i en rapport som regelrett slaktet kvaliteten på testene. De nasjonale prøvene var først og fremst et politisk prestisjeprosjekt for den forrige regjeringa, ikke et tiltak for å forbedre kvaliteten i skolen. Når vi innfører nye nasjonale prøver fra høsten 2007, er det etter en lang og grundig dialog med faglige miljøer, lærere og foreldregrupper. Bortsett fra noen forsiktige pip fra Høyre, har vi nesten ikke fått kritikk for stansen i de nasjonale prøvene. Hva med stansen i friskoler, det var vel en mer kontroversiell sak? Når det gjelder friskolene, var vi nødt til å gjøre noe studieplasser på allmennfag lå klare, alle i større byer. En slik utvikling hadde fullstendig undergravd fylkeskommunenes mulighet til å gi et godt utdanningstilbud. Det var snakk om kommersielle kjeder som kun ville skumme fløten av skolemarkedet i byene. Lokalpolitikere, foreldre og lærere over hele landet gir oss masse ros for å ha satt ned foten for de nye privatskolene. Nå som frysloven er vedtatt i Stortinget, kan vi konsentrere oss om arbeidet med en ny og mer restriktiv privatskolelov, som kan verne om den offentlige fellesskolen. I en slik lov må det åpnes for pedagogiske og religiøse alternativ, men ikke for rent kommersielle løsninger. Dere har nylig satt ned et utvalg for å vurdere den kristne formålsparagrafen i skolen? Vi har sett ned et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere det vi har kalt skolens samfunnsmandat eller verdigrunnlag. Den kristne formålsparagrafen vil være en del av dette. Jeg har et sterkt ønske om at utvalget skal klare å diskutere seg fram til enighet. Det ville vært en veldig stor styrke for skolen og barnehagen som fellesarena. Vi i SV har jo lenge ønsket å innføre en religionsnøytral, men ikke verdinøytral, skole. Jeg mener det er klokt at vi klarer å videreføre viktige tradisjoner og verdier det norske samfunnet er bygd på. Hva er du mest fornøyd med etter snart ni måneder i regjering? Løftet i kommuneøkonomien har betydd svært mye for velferd over hele landet, og ikke minst for grunnskolen. Vi har redusert barnehageprisene og bygger barnehageplasser som aldri før. Vi har stanset friskolene og de nasjonale prøvene, og vi har satt i gang en rekke viktige prosesser som vil ha mye å si for norsk utdanning i framtida. Så synes jeg vi har fått i gang en svært god dialog med skole-norge. Jeg er veldig opptatt av å være en minister som lytter. Hva sier folk til deg når du reiser rundt og lytter, da? Først og fremst vil jeg si at folk er tilfreds med regjeringas arbeid. Selve grunnlaget i vår utdanningspolitikk er veldig i takt med norsk skole, slik at folk i skolen kjenner seg igjen i det vi holder på med. Den lille turbulensen som oppstod i høst, er det ingen som nevner lenger. Jeg opplever at de jeg møter legger merke til engasjementet for kunnskap i regjeringa og at vi leverer resultater litt etter litt. Du satt i utdanningskomiteen på Stortinget fra 1993 til 1997, og reiste mye rundt den gangen også. Ser skolen veldig annerledes ut i dag? Utdannings-Norge har vært i stor forandring, og skolen har utviklet seg og vil utvikle seg mye. Kunnskapsløftet som innføres nå fra høsten av har større fokus på fag og valgfrihet, og det er viktig og riktig. Det er selvfølgelig også en stor forskjell å følge skolen som statsråd, og ikke som stortingsrepresentant. En statsråd må inn i detaljene, og forholde seg til en rekke ting som jeg ikke behøvde ta stilling til tidligere. Men utfordringene for skolen, i det store bildet, er de samme. Det dreier seg fortsatt om å gi alle mennesker, uavhengig av bakgrunn, muligheten til en god utdanning. Hva ser du som de viktigste utfordringene framover? Vi må komme i mål med full barnehagedekning i løpet av neste år. Det er en krevende oppgave mange steder, og det visste vi også at det ville bli når prisen ble redusert. Det er også en stor utfordring å lykkes med innføringen av kunnskapsløftet, slik at det skjer på en ryddig og ordentlig måte. Etterutdanninga av lærere vil vi også prioritere høyt til høsten. Innenfor høyere utdanning blir evalueringa av kvalitetsreformen viktig, den skal opp i Stortinget til høsten. Så har vi også satt ned et utvalg som skal se på selve strukturen i høyere utdanning. Det skal se på samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnet rundt, og vurdere tiltak som sikrer at universiteter og høyskoler bidrar til å møte samfunnets behov best mulig. Hva med arbeidet med nye læreformer og mer mangfold i skolen? Det er et tema som opptar mange SVere. Det jobber vi mye med, det ligger jo en stor grad av pedagogisk frihet og mangfold i kunnskapsløftet. Denne friheten vil jeg veldig sterkt oppfordre skolen til å benytte. At vi ønsker en sterk offentlig skole, betyr jo slett ikke at alle offentlige skoler skal være like. 25 prosent av lærestoffet skal nå tilpasses lokalt, så det er en stor grad av frihet i forhold til innholdet i skolen også. Til slutt: Det havnet en god bunke protestbrev fra engasjerte lærere på partikontoret under konflikten mellom KS og lærerne i vår. Du var naturlig nok forsiktig med å uttale deg midt i forhandlingene, men hvordan ser du på situasjonen i ettertid? Det hadde vært veldig krevende for oss hvis oppgjøret ikke kom i havn. Det hadde blitt en streik mot regjeringa, ikke mot KS. Det ble til slutt en løsning som vi også hadde en hånd med i, og det har folk i skole-norge merka seg. Jeg var i tett kontakt med partene i mange uker før det ble en løsning, og de ekstra millionene regjeringa la på bordet ble en viktig del av den siste pakka. Men det var selvfølgelig partene selv som forhandla fram en løsning, og det skal de ha ros for. Det at det ikke ble en lang konflikt i skolen, gjør at vi nå får mer arbeidsro til å ta fatt på de viktige oppgavene vi har foran oss. Det er oppgaver vi skal løse sammen med lærerne, og det samarbeidet er helt avgjørende for å lykkes med et kunnskapsløft. Av Lars Kolltveit Foto: Stig Weston/Kunnskapsdepartementet 8 9

6 På nett Politiske inngrep Bli med til bloggkameratene Å leve er å ta stilling. Jeg hater likegyldige mennesker. Ordene fra Antonio Gramsci er nokså beskrivende for våre nye røde bloggkamerater. Ønske om folkevalgte regioner Hvis du lager en logg på en web, så har du en blogg. Hvis du i tillegg er SV-er og ikke legger skjul på det, så er du en bloggkamerat. Et besøk innom våre bloggkamerater betyr mer innsikt, nye ideer og andre meninger enn dem du vanligvis leser på nett. Blir du ekstra engasjert kan du legge igjen din egen mening om saken du akkurat leste. Velkommen til bloggosfæren. Rett venstre! Rett venstre! er en av de aller mest oppdaterte bloggene på venstresida. Audun Lysbakken har tatt mål av seg å publisere nye innlegg hver dag, ofte kommer det flere på én dag. Du kan blant annet lese om hans opplevelser i Colombia, om flytkningebarn og om direkte demokrati. Audun gjør mye spennende i politisk sammenheng, noe han heldigvis deler med leserne av rett venstre! Med hyppige oppdateringer og interessante, dagsaktuelle politiske innlegg grenser rett venstre! til å være en nyhetsnettavis og er absolutt verdt et besøk. Jo raskere han får tilbakemelding på at det er det han skriver som vekker interesse og engasjement, desto raskere vil han skjønner at to store bilder av seg selv på samme side er ett for mye. Ellers alt bra. Med rett venstre! ønsker jeg å skape en kanal for å kommunisere direkte med politisk interesserte mennesker, utenom filteret til massemediene. Audun Lysbakken heikki.no I likhet med nestleder Lysbakken, er stortingsrepresentant Heikki Holmås en relativt fersk, men grundig og skikkelig bergensersosialistblogger. På Heikki.no roper Heikki ut det han til enhver tid måtte mene om Erna, asylbarn, boligpolitikk, sultestreikende afghanere, UD og Palestina m m. Heikki kommenterer sakene samtidig som de herjer med oss i mediene, slik får vi en ærlig SV-ers mening uten at den han gått gjennom handa på en VG-journalist. Lurer du for eksempel på hva som egentlig skjedde med afghaner-saken, er heikki.no siden å stikke innom. Bloggen mangler kanskje en personlig snert, noe han prøver å veie opp med noen pludreinnlegg om sin elskov for et fotballag fra Bergen eller noe. Hunsrød på nett SU-lederen i Hordland, Ingvild Hunsrød, skriver blogg for feminsme, sosialisme og kulturpolitikk. Filmstudenten fra Bergen har gode politiske og informative innlegg, i passende lengde. Gjerne med personlig preg, som gjør det hele mer interessant. Så om du vil høre om dagen Ingvild lurte patriarkatet og hvorfor hun gjorde det, bli informert om det nye innen film og politikk, eller ønsker oppdatering om bypolitikken i Bergen, stikk innom Hunsrød på nett. Som regel ligger en ny god sak og venter. hunsrod.blogspot.com SHS Den tidligere nestlederen i Sosialistisk Ungdom, Stine Helena Svendsen, skriver politikk og kultur som strekker seg utenfor de tradisjonelle temaene. Hvis Stine hadde vært enda flinkere til å oppdatere sidene sine, hadde dette definitivt vært en av de mest interessante bloggene for venstresida i Norge. Stine oppdaterer sjelden, men presenterer originale problemstillinger og tanker på en grundig og lettfattelig måte. Med en nesten fullført master i nord-amerika studier og lang erfaring i homobevegelsen, er hennes tanker om amerikansk politikk og skeiv teori kanskje det som gjør denne bloggen aller viktigst og mest spennende. stinehelena.blogspot.com The Sherwe Times Ingvar Skjerve er tidligere sentralstyremedlem i SU, nå ferdig utdannet sykepleier. Bloggen er en veldig klok sosialists skråblikk på verdens både uhyrligheter og fortreffeligheter. Skjerve gir oss stiloppgaver om det norske folk, han kommenterer nyheter fra amerikanske medier, han presenterer kreative og alternative analyser av SVs regjeringsdeltakelse, alt interessant og grundig gjennomført. Det tar tid å lese Skjerves blogg skikkelig, men du sitter helt sikkert igjen betydelig rikere enn før. sherwe.blogspot.com Jeg forsøker å overse det faktum at mitt elskede moderland er et velsmurt tannhjul i den internasjonale røverøkonomien. Når jeg ikke lykkes i å overse det, blir det som regel skriverier på denne bloggen. Ingvar Skjerve The revolution will be blogged Morten Drægni er tidligere leder av Oslo SU og ledende blant rødbloggerne i Norge. Kommentarene og besøkene renner inn, Morten har virkelig lykkes i å skape politisk debatt for folk langt utenfor egne partirekker. Han kombinerer saklige politiske innlegg og artikulerende personlige meininger med humor og små hverdagssaker. Hos dragni.no finner du argumentene du trenger for å slå Høyre I en debatt, du finner stoff om Oslopolitikk og VM i fotball og vitsing om politiske motstandere. Mannen er nesten i overkant kvass, den spydige tonen gjør bloggen hans enda mer engasjerende. Esbatis kommentarer Sverige er flinkere enn vi, også når det gjelder blogging. Ali Esbati er rådgiver for Vänsterpartiets gruppe i Riksdagen, og den ledende bloggeren på Sveriges venstreside. Siden er hyppig oppdatert og innleggene handler som regel om den politiske debatten i Sverige. Noen ganger lange analyser, noen gang korte, treffende kommentarer. Ali har helt tydelig et politisk prosjekt med å drive bloggen sin, kanskje den bloggen det vil være aller mest lærerikt for SV-ere å stikke innom i blant. esbati.blogspot.com Hård utanpå kall inuti Torhild Lamo er en nord-norsk utvandret partikamerat som nå blogger på svensk. En særdeles god blogg, med hovedvekt på feminisme. Her kan vi norske feminister jevnlig få oppdateringer på hva som skjer på den fronten i Sverige. Torhild har som regel en personlig snert på innleggene sine, hennes opplevelser og erfaringer blir satt inn i en politisk sammenheng. Blant våre kamerater i Sverige finnes mange jenter med feminismeblogg, på Torhilds side blir du linket videre til noen av dem. De kan gi oppmuntring og styrke for den feministiske kampen, for som det står på Lamos side Det finns en särskild plats i helvetet för kvinnor som inte hjälper varandra. Bli bloggkamerat du og! Du trenger to ting: tilgang på internnett og noe å melde. Det siste er sjelden et problem og skaffer du deg det første, kan du for eksempel gjøre følgende: Stikk innom Der vil du under linken create a blog in three easy steps på en sikker og grundig måte bli fortalt hvordan du skal gå fram. Følger du instruksene, skal det ikke gå mange minuttene før du er en ekte bloggkamerat. Velkommen! Av Hanne Kristin Wolden Illustrasjonsfoto: Kristin Fagerlid/NyTid Hvem skal ha ansvaret for sykehus og forskning? Hvem skal styre næringspolitikken? Hvordan skal kollektivtrafikk og veibygging organiseres. Hvordan skal vi redde det lokale folkestyre? Dette er bare noen av temaene som tas opp i høringsuttalelsene om regionreformen som er kommet inn til SV. Vi kunne lagt til ansvaret for å forvalte naturressurser og miljø, fiskerier. Eller framtida til Fylkesmennene og de statlige etatene rundt om i landet samt spørsmålet om hvem som skal styre kulturpolitikken? Det var de tre regjeringspartiene som tidligere i år inviterte til felles rådslag gjennom et felles dokument. I alt kom det inn ca 160 uttalelser. 40 av disse er sendt til SV. 16 av fylkespartiene har uttalt seg. En del lokallag har også gjort det, og noen organisasjoner og enkeltpersoner har sendt grundige og gode innspill til SV. Det er spesielt AP som har tradisjon for slike rådslag, men både SP og SV har opplevd en god respons på invitasjonen som ble sendt ut. - Uttalelsene speiler mye av debatten som foregår ellers i samfunnet om regionreformen. Et stort flertall av høringsuttalelsene er svært tydelige i å anbefale nye folkevalgte regioner. Og selv om ambisjonsnivået er noe forskjellig, så er uttalelsene nærmest entydige i å ville overføre betydelige oppgaver fra staten til regionene. Det ligger selvsagt an til å bli en frisk debatt om for eksempel forholdet mellom nasjonal styring og lokalt og regionalt folkestyre. Fellestrekk og ulikheter Noen mener nok at et felles rådslag fra SV, AP og SP med tittelen Sterke regioner for framtida har konkludert allerede. Det er nok ikke helt nøytralt, men det var ikke meningen. Høringsdokumentet bygger på de tre partienes programmer og på formuleringer i Soria Moria erklæringen der regjeringen har som mål å etablere et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå innen Det er bare å slå fast at selv om rådslaget la opp til mange fellesnevnere, kommer det fram både ulike perspektiver og hjertesaker i uttalelsene. Et eksempel er innspillet fra bibliotekbransjen og flere uttalelser fra enkeltpersoner, som er opptatt av at en regionreform ikke må fragmentere En moderne familiepolitikk Helgen mai møttes 16 kvinnepolitiske fylkeskontakter og kvinnepolitisk utvalg i Oslo for å delta i vårens kvinnepolitiske landssamling. Etter to dager fulle med politikk, sol og jordbær ble grunnpilarene for SVs nye progressive familiepolitikk lagt. Kvinnepolitisk utvalg ønsket å fokusere på familiepolitikk fordi utvalget så muligheten for å videreutvikle SVs politikk på området. I SVs arbeidsprogram for er det en rekke gode tiltak av familiepolitisk betydning, men det er rom for å øke bredden i familiepolitikken, sier Oddrun Remvik, SVs kvinnepolitisk leder. Gjennom å bearbeide SVs familiepolitikk og videreutvikle den kan vi bidra til å synliggjøre vår politikk på området. KrF har altfor lenge fått mest oppmerksomhet om deres familiepolitikk, og det er noe vi bør endre på, sier hun. Hva er en familie? For å kunne ha en progressiv familiepolitikk må man ha klart for seg hva familie betyr. - Det er viktig at SVs politikk gjenspeiler en moderne tolkning av familien, og ikke bare antakelsen om at en familie er far, mor og barn, sier Remvik. Familien er en sentral samfunnsinstitusjon som ivaretar viktige funksjoner, men det må erkjennes at den tradisjonelle kjernefamilien ikke lenger er den selvsagte standarden for hvordan folk organiserer livene sine. En progressiv familiepolitikk må ta høyde for dette, sier Remvik. Delegatene på landssamlingen hadde som forutsetning i debatten at de følelsesmessige kvalitetene mellom familiemedlemmer ikke kan ivaretas politisk. Debatten fokuserte derfor på hvordan man kan skape best mulig vilkår for medlemmene i familien og på den måten skape en god ramme for familien. Landssamlingens konklusjoner En progressiv familiepolitikk innebærer tiltak innenfor mange samfunnsområder, og konklusjonene fra landssamlingen gjenspeilet en stor bredde i debatten. Landssamlingen hadde delt seg i fire forskjellige grupper på søndagen og debatterte frem skriftlige forslag som ble levert inn til kvinnepolitisk utvalg. Forslagene var veldig forskjellige og viste at det bibliotekene, men skape et godt biblioteknettverk. Det er av de ting som må tenkes på i det videre arbeidet med kultur og kunnskap, knytta til regionreformen. Ingen debatt om geografiske grenser enda Grensene mellom de nye regionene var ikke tema for dette rådslaget, og det er viktig at oppgavefordelingen får hovedfokuset nå. Hvis ikke regionene får oppgaver som utgjør en reell politisk maktfaktor, vil vi ikke lykkes med å i vareta et tredje folkevalgt nivå for framtida. Stortingsmeldingen om oppgaver og ansvar for de folkevalgte regionene blir lagt fram til høsten. Diskusjonen om blant annet størrelse og antall kommer i neste omgang. Det er først i 2010 reformen skal gjennomføres. Av Reidar Ryssdal, politisk rådgiver i SVs stortingsgruppe Foto: Ullevål sykehus var mange meninger om hvordan SVs familiepolitikk skal utvikles. Den foreløpige oppsummeringen viste at SVs kvinnepolitiske landssamling mener følgende områder er særskilt viktige i en progressiv familiepolitikk: Samliv basert på menneskerettighetene; trygghet, omsorg og utfoldelse for barn; et familievennlig arbeidsliv; en sosial distrikts- og boligutvikling; og bedre forhold for eldre og funksjonshemmede. Kvinnepolitisk utvalg jobber nå med forslagene og håper på å ha ferdig et helhetlig dokument til høsten. -Målsetningen til vårt arbeid er at SVs politikk skal gjøre familien, uansett form, i stand til å yte den omsorg og trygghet for sine medlemmer som er ønskelig for alle parter, avslutter Remvik. Av Eugenia Tapia 10 11

7 Internasjonalt Bokanmeldelser 28 mai. Valgdag i Colombia. Jeg befinner meg i La Uribe, en liten nybyggerby ved kanten av jungelen i delstaten Meta. En mann som skal stemme kommer bort til oss, smiler skjevt, og sier at nå skal vi feire demokratiets fiesta. Så titter han rundt på alle soldatene, og sukker; «Synd det låter så teoretisk». Demokratiets Denne dagen trosset venstresiden i Colombia årevis med forfølgelse og undertrykking og ble for første gang landets nest største politiske kraft, ved presidentvalget 28.mai. SV var der, for å vise vår solidaritet med de som kjemper for en bedre framtid for dette krigsherjede landet. Colombia er grønt og fruktbart. Her er varme og trivelige mennesker. Likevel befinner landet seg på toppen av en rekke mindre hyggelige statistikker. Et av de tre landene i verden med størst sosiale forskjeller, og visstnok landet med flest menneskerettsbrudd. Det har vært borgerkrig her i 40 år, og sivilbefolkningen rammes av overgrep fra alle sider i konflikten. Den politiske volden rammer særlig venstresiden, fagbevegelsen og ulike sosiale bevegelser. Bak volden mot dem står ulike paramilitære grupper på høyresiden, og den colombianske staten. De nære forbindelsene mellom den paramilitære volden og staten er godt dokumentert. USA har mer enn en finger med i spillet i Colombia. På vei til Saravena, nordøst i landet, passerer vi en stor militærbase hvor det også er godt kjent at det befinner seg mange amerikanske soldater, eller «militære rådgivere» som det heter. Vi hører mange fortelle om hvordan USA-soldatene deltar aktivt i oppdrag sammen med den colombianske hæren. I mars i fjor opplevde innbyggerne i den lille byen Arauquita at amerikanske soldater marsjerte oppover hovedgaten deres. USAs agenda er temmelig klar, det handler om å støtte opp om den siste regjeringen i Sør-Amerika som er en svoren alliert av Bush. Ulike venstrebevegelser har de siste to tiårene opplevd å miste tusenvis av medlemmer gjennom politiske drap. Særlig hardt rammet er fagbevegelsen CUT og Kommunistpartiet, som er et av mange venstrepartier som inngår i den nye valgalliansen Polo Democratico Alternativo (PDA). Siden CUT, Colombias største faglige landsorganisasjon, ble dannet i 1987 har over 3000 av deres tillitsvalgte blitt myrdet. SV, Vänsterpartiet og Socialistisk Folkeparti sendte en felles delegasjon til å følge valgkampinnspurten. Vi var der på invitasjon fra PDA. Alvaro Uribe vant valget klart, med 62 prosent. Det var ingen overraskelse. Det betyr at militariseringspolitikken kommer til å fortsette, og at det kan ta lang tid før fredsforhandlinger igjen blir en realistisk mulighet i landet. Det betyr også at Colombia kommer til å inngå en frihandelsavtale med USA, som både venstresiden og viktige deler av landets industri mener vil være svært ufordelaktig for både landets industriproduksjon og de mange fattige bøndene. Likevel var det ingen grunn til å henge med fiesta hodet for venstresiden. Carlos Gaviria fikk 22 prosent, det beste noen kandidat fra venstresiden har fått noensinne. Polo Democratico Alternativo etablerte seg som den ledende kraft i opposisjonen. Det åpner seg nå en historisk mulighet for colombiansk venstreside. Polo skal ha kongress til høsten og der diskutere videre konsolidering av alliansen. Det store spørsmålet er nå om de vil bli møtt med den samme voldsbølgen som tidligere forsøk på å bygge slagkraftige partier på venstresiden. Union Patriotica gikk for eksempel i oppløsning etter at mer enn 4000 av deres medlemmer ble myrdet på 80-tallet. Internasjonal solidaritet er et nøkkelord. Internasjonal oppmerksomhet skaper trygghet. Derfor var oppfordringen klar, på alle møter vi var på i Colombia; - Fortell om oss! Det sa for eksempel representanten for lærernes fagforening i en liten by i Arauca til meg. Han fortalte at syv av deres medlemmer var drept de siste fire årene. Så jeg lovet ham det. At SV skal satse på solidaritetsarbeidet med Colombia, og fortelle historier som hans så ofte vi kan. Det skal være vårt bidrag til den colombianske venstresidens kamp for en rettferdig og uavhengig framtid for landet sitt. Audun Lysbakken, nestleder SV Tendensiøst om Alta-utbyggingen Lars Martin Hjorthol har skrevet en spennende, men tendensiøs bok om den dramatiske striden om Altautbyggingen. Dessverre har han unnlatt å nevne SV som en av de viktigste motkreftene i denne kampen. Høydepunktet i dramaet var 14. januar 1981 ved et sted som er skrevet inn i vår historie som Stilla. Stilla ligger 20 km fra Alta, ved begynnelsen av en planlagt anleggsvei innover Finnmarksvidda. Her hadde Folkeaksjonen mot utbygging av Alta- Kautokeinovassdraget etablert sitt nullpunkt. Her skulle kraftutbyggingen stanses. Men det var makta som rådde: Over 600 politifolk var innlosjert på den tidligere Kiel-ferja «Prinsesse Ragnhild» ved havna i Alta. De skulle tvinge igjennom kraftutbygginga, uansett pris. Etter ryddingen av Stilla, visste ledelsen i Folkeaksjonen at krigen om Alta-utbygginga var tapt. Lars Martin Hjorthol: Alta Kraftkampen som utfordret statens makt Gyldendal Akademiske Alta-utbygginga ble for alvor samesak da en gruppe samer innledet en sultestreik på Eidsvolds plass foran Stortinget 8. oktober 1979 med krav om avklaring av samerettslige spørsmål. SVs stortingsrepresentant Stein Ørnhøi ble deres fremste talsmann på Stortinget, men i boka er Ørnhøi kun nevnt i et intervju med sameaktivist Mikkel Eira. Forøvrig var det Ørnhøi som først argumenterte i folkerettslige termer, noe som førte til at Sametinget og Finnmarksloven ble ektefødte barn av Alta-konflikten. Hjorthol er ingen nøytral historieberetter. Han var distriktssekretær i Finnmark AKP da striden om Altautbyggingen raste som verst. I AKP er en distriktssekretær sentralkomiteens mann, og han var partiets sjef i Finnmark. Det var hans oppgave å sette sentralkomiteens direktiver ut i virke i sitt distrikt. AKP ble den gangen drevet etter Lenins partimodell, som var bygd på en militær kommandostruktur hvor ordre kom ovenfra i organisasjonen. De aller fleste som var aktive i Altasaken vil protestere like høylydt i dag som for 25 år siden mot å bli slått i hardkorn med AKP. I boka skriver Hjorthol at han har intervjuet 50 sentrale aktørene på begge sider, både utbyggere og utbyggingsmotstandere. Hjorthol presenterer begge sider i den høyeste formen for klokskap, nemlig etterpåklokskapens forsonende betraktninger. Men hvorfor er SV holdt fullstendig utenfor? Det er forståelig at AKPs distriktssekretær Hjorthol holdt SV utenfor for 25 år siden, men historieberetteren Hjorthol blir et ekko av Stalins historieskriving når han retusjerer bort SVs innsats og samspillet mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid under Alta-aksjonen. Verken Stein Ørnhøi som ble et symbol på motstanden mot Alta-utbyggingen -, daværende partileder Berge Furre eller parlamentarisk leder Hanna Kvannmo er intervjuet. SV eksisterer ikke for verken distriktssekretæren eller historieberetteren Hjorthol og det er synd for en bok som skal fortelle sannheten om striden i Alta. Av Kjell Rønningsbakk En lengre omtale av boka kan du lese på KraftNytt.no, se bokomtaler Årets viktigste bok Bent Sofus Tranøy Markedets makt over sinnene Aschehoug Overskriften er uten spørsmålstegn. Jeg er nemlig ganske sikker på at årets viktigste bok allerede har kommet. Det er Bent Sofus Tranøys Markedets makt over sinnene. Fordi den så bestemt setter fingeren på venstresidens ømmeste punkt. Selvtilliten vår. På spørsmål fra kvinnebladet Clara om forskjellen mellom sosialdemokrater og de borgerlige hadde Sveriges tidligere sosialdemokratiske sosialminister Ingela Thalén svaret klart: - Forskjellen ligger i at de kutter i ytelser fordi de vil det, fordi de vil skape et annet samfunn. Vi gjør det fordi vi må. Grunnlaget for makt er ikke så mye våpen eller penger, som tro. Så lenge troen på alternativer ikke finnes, finnes heller ikke alternativene. Derfor er markedsliberalistenes viktigste makt nettopp deres makt over sinnene. To tiår med nyliberale reformer har skapt hegemoni for tanken om at det frie markedet er alle alternativer overlegne. Derfor har venstresiden for liten selvtillit. For eksempel når vi lar høyresiden dominere skattedebatter, til tross for at alle undersøkelser viser store flertall for byttehandelen høyt skattenivå for sterk velferdsstat. Eller, som Tranøy påpeker i boken, når vi møter frimarkedsretorikken med kun likhets- og rettferdighetsargumenter, og altfor sjelden utfordrer den på det underliggende spørsmålet om hva som er mest effektivt. Bent Sofus Tranøy kaller vår tids herskende ideer for markedsfundamentalisme. I boken sin plukker han denne fundamentalismen fra hverandre, og stiller spørsmål som altfor sjelden reises i norsk politikk. Skaper ikke offentlig sektor verdier? Hvor kommer den enorme profitten til teleselskapene fra? Hvor effektiv har dereguleringen av ulike markeder i virkeligheten vært? Hvor frie valg har vi egentlig i disse frie markedene? Tranøy setter spørsmålstegn ved selve fundamentet for markedsliberalismen, forestillingen om mennesket som rasjonelle og kalkulerende markedsaktører. I virkeligheten, mener Tranøy, er det ikke slik at vi ønsker oss mest mulig valgfrihet på alle livets områder. Det vises for eksempel ved hvor få av oss som faktisk skifter telefon- eller strømleverandør. Vi har bedre ting å gjøre enn å være kunder hele dagen. Tranøy setter også fokus på maktforholdene i markedet. På den ene siden sitter hver enkelt av oss, som forbrukere med begrenset informasjon. På den andre siden sitter store selskaper med enorme ressurser til å påvirke våre valg. Hvor reell er valgfriheten da? Markedsfundamentalismen bygger på livsfjerne utopier, om perfekte markeder og mennesker som bare tenker med lommeboken. Med denne viktige erkjennelsen kommer selvtillit til å sette en ny og modigere dagsorden. Skal du lese én bok i sommer, skal du lese denne. Av Audun Lysbakken 12 13

8 Organisasjonsnytt Organisasjonsnytt Lokallagslederkurs Partikontoret opprettet i fjor høst en avtale med tre fylker om utprøving av lokallagslederkurs, i regi av fylkeslagene. Disse forsøkskursene ble gjennomført i februar /mars, i et samarbeid mellom partikontoret, Rogaland SV, Telemark SV og Sør Trøndelag SV. Kursene er nettopp evaluert og vil bla bli gjennomgått på fylkessekretærsamlinga i juni. Andreas Lervik fra Østfold har vært så velvillig og laget en samlet evaluering, i forbindelse med sitt prosjektkurs. Vi har tidligere avholdt et lokallagslederkurs i året, i Oslo. Det sier seg selv at det ikke blir plass til mange lokallag på den måten. I tillegg til at det er unødvendig dyrt. På fylkesnivået kan mange flere få samme type opplæring med de samme ringvirkningene. Som for eksempel kontakten med andre lag, kjennskap til fylkeslaget og tilgang til ressurser nærmere laget. De tre fylkeslagene som nå har gjennomført sine kurs har hatt forskjellig typer innhold og opplegg. Og evalueringsprosessen har vært lagt i fylkene opp slik at vi tar vare på de beste erfaringene fra hvert av kursene. Også andre enn forsøksfylkene har arrangert lokallagslederkurs tidligere. Deres erfaring vil også være med i den plattformen som nå lages som et forslag til mal for lokallagskurs. For det vil hete lokallagskurs heretter. Det er en av erfaringene vi allerede har gjort. Slike kurs må inneholde mer enn hva en lokallagsleder kan og bør gjøre. Tema som regnskap og politisk virksomhet i samarbeid med kommunestyregruppa, er et par eksempler på det. Både lokallagskursene og folkevalgtopplæringa som vi vil komme tilbake til over sommeren, vil etter hvert bli en del av en opplæringsplan. Denne planen skal samle de opplærings- og utviklingsaktivitetene partiet sentralt har ansvar for. Og vil etter utprøving bli faste tilbud til medlemmer og tillitsvalgte. Svein Kiran Organisasjonsrådgiver Resultat av årets 1.mai innsamling Pr hadde det kommet inn kr ,- til årets innsamlingsaksjon. I år er det palestinske flyktninger som via organisasjonen Badil mottar pengene. Fjorårets innsamling fikk inn i overkant av kr Det er fortsatt mulig å sette inn penger på innsamlingskontoen og slå fjorårets resultat! Kontonummer er: og merkes 1.mai/Palestina. Landssamlinger til høsten Helgen oktober planlegger SVs etniske likestillingsutvalg sin første landssamling. Landssamlingen vil være i Oslo, og alle minoritetspolitiske fylkeskontakter vil bli invitert. Det er lagt opp til to dager fulle av politikk og sosiale sammenkomster. Etnisk likestillingsutvalg ser fram til en konstruktiv helg. Helgen november skal kvinnepolitisk utvalg ha sin andre landssamling i Kvinnepolitisk utvalg oppfordrer alle de kvinnepolitiske fylkeskontaktene til å holde av helgen allerede! Omlegging av medlemsregisteret Vi legger for tiden om medlemsregisteret vårt, og det vil en stund framover ta lengre tid for å få svar på henvendelser. Vi satser på at det meste er klart i august og da vil også første purring på medlemskontingenten for 2006 bli sendt ut. Har du spørsmål kan du ringe resepsjonen på eller sende e-post til medlem@sv.no. NB alle lokallag! Husk innberetning til Statistisk Sentralbyrå, om lagets inntekter, før 1.juli. Se mottatt brev fra SSB. Sosialistisk Ungdoms 21. Landsmøte juni samlet 189 ungsosialister på Follo folkehøyskole for å avholde Sosialistisk Ungdoms 21. ordinære landsmøte. Alle landsmøter er viktige, men kanskje er noen viktigere enn andre. Perioden har vært to særlig hendelsesrike år, med store endringer i den politiske situasjonen for organisasjonen, for landet generelt og den internasjonale situasjonen. Nyliberalismen er fortsatt på framarsj og står bak stadig hardere angrep på velferdstilbud, arbeidsforhold, demokrati og politisk handlingsrom. For SU, som for hele SV-bevegelsen, har det siste året med valgkamp og regjeringssamarbeid medført store forandringer. Det er store forskjeller på hvordan man oppfattes som et ungdomsparti til et regjeringsparti og hvordan det har vært før. En rød-grønn regjering gir helt nye muligheter for hele SV-bevegelsen til å få gjennomslag for vår politikk. Samtidig stiller den nye situasjonen enda sterkere krav til hele bevegelsen. Dersom ikke rammene for politikken utfordres samtidig som man søker å gjøre en best mulig jobb innenfor dem, vil venstresida på sikt tape all troverdighet som et alternativ. I flere andre land, som f.eks. Frankrike, har vi sett at konsekvensene av dette er en voldsom framgang for den ekstreme høyresida. Særlig ungdom er utålmodige og forventer resultater, og det er urovekkende å se at FrP nå har et så godt grep om store ungdomsgrupper. Selv om regjeringsdeltagelsen gir helt nye muligheter er det nødvendig for SU ikke å redusere organisasjonen til å ha et ensidig fokus på hva som skjer i regjeringa. SUs store styrke og største satsing må alltid være lokal organisering av ungdom Det er med dette bakteppet delegatene samlet seg for å stake ut kursen videre. Hvordan skal vi bruke de mulighetene den nye situasjonen gir oss uten å miste fokus på det lokale arbeidet blant ungdom? Landsmøtet behandlet to programmer. Et feministisk manifest og et kortprogram om ungdom og fritid. Tanken bak det feministiske manifestet er at det hele tiden finnes et behov for å diskutere og utdype den feministiske analysen. SU definerer det å være feminist som å kjempe for et samfunn der kjønn er ubetydelig for hvor stor frihet og makt man har. Dagens Norge er ikke et slikt samfunn. En feministisk organisasjon som SU anerkjenner at dagens samfunn er urettferdig, da man fremdeles blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av kjønn, etnisitet og seksualitet. Det er meninga at det feministiske manifestet og diskusjonen rundt skal peke ut en feministisk kurs for SU. Manifestet har derfor ikke først og fremst fokus på de dagsaktuelle kravene, men mer på analysen og de lange linjene. Kortprogrammet om ungdom og fritid har to hovedmål. SU ønsker å jobbe for at lokallaga blir i stand til å organisere ungdom til fritidsaktiviteter, jobbe konkret med forbedring av ungdommer sitt fritidstilbud i lokalsamfunnet, og skal også markere seg tydelig med politiske krav når det gjelder fritids- kultur- og idrettspolitikk. I tillegg til de to programmene vedtok Landsmøtet også et kampskrift som avklarer SUs analyse av den nye politiske situasjonen, et handlingsprogram som skal legge føringene for de politiske og organisatoriske hovedsatsingene de neste to åra og uttalelser om litt av hvert. SU ooppfordrer alle til å følge med på www su.no og til å ta kontakt med de lokale SUerne i etterkant av møtet dersom man ønsker å vite mer om debattene og vedtakene. Til slutt er det på sin plass å minne om SUs neste store arrangement: august er det sommerleir på vakre Risøya. Da er det en uke med sol sommer og sosialisme. Denne er også åpen for nysgjerrige ikke-medlemmer! Av Audun Herning, Leder SU 14 15

9 2. 8. JUNI 2006 NUMMER 21 / 54. ÅRGANG MENINGER [nyheter, kultur, politikk, debatt, analyse, miljø, bakgrunn] Forbyr Dan Brown Flere land forbyr fi lmversjonen av Da Vincikoden. De mener den er støtende. SIDE 6 Heltene dør Redningsmennene fikk medaljer for sin innsats 11. september. Når de nå dør av hjerte- og lungesykdommer er det ingen som hjelper dem. Side bc Folkemord i Tsjad Janjaweed-militsen fra Sudan dreper for fote i nabolandet Tsjad. SIDE JUNI 2006 NUMMER 22 / 54. ÅRGANG Frida Nome om egne fordommer Shah Muhammed Rais om opium Hylland Eriksen om eksotisme Anne-Britt Gran om markedet LØSSALG KR 29 Bokhandler på film [nyheter, kultur, politikk, debatt, analyse, miljø, bakgrunn] Alt vi ikke forstår ved sirkus Rais skal bli dokumentarfi lm. SIDE 8 MENINGER Ser på norske rakettsystemer bc Fanger over Norge Fanger på vei til Guantanamo kan plasseres i norsk luftrom. SIDE 10 På høyt nivå Heksedoktorer i Tanzania påvirker demokratiske valg og hindrer utvikling. SIDE 22 Norge har våpenboikott av Kina. Hvorfor viser da Forsvaret fram raketter til en kinesisk general? Side Laila Bokhari om nye jihadister Anna Politkovskaja om giftig gass Saskia Sassen om dødens grense Stian Bromark om Muhammed JUNI 2006 NUMMER 23 / 54. ÅRGANG LØSSALG KR 29 Alliert våpentesting [nyheter, kultur, politikk, debatt, analyse, miljø, bakgrunn] bc Forsvarsministeren inviterer allierte til å teste klasevåpen i Norge. SIDE 6 Hvalkampen Norge betaler lobbyister for å «informere» små land med stemmerett i IWC. SIDE 16 På livet løs Forskjellene mellom Domkirkeplassen og Guantanamo er mindre enn vi liker. SIDE 8 MENINGER Ram Gupta spår økt religionsdialog Anna Funders historiske lærepenge Victoria Shannon deler melodier Siss Vik etterlyser etikettekurs Regnbuebarn LØSSALG KR 29 Homoparaden i Warszawa gikk fredelig for seg. Homofobien står likevel sterkt i Polen. SIDE 24 Krever Syria for millioner NORSKE AMBASSADER Norge forlanger kroner av Syria og Iran etter ambassadebrannene. Samtidig saksøkes Norge for to milliarder på grunn av Muhammed-tegningene. Side Få ny tid hjem i postkassa uten ekstra kostnader. Prøveabonnement 10 uker prøveabonnement kr 199,- Prøveabonnenter får tilbud om videre abonnement etter prøveperioden. Studentabonnement 1 år kr 490,- 6 mnd kr 270,- Studentabonnement gjelder bare i studietiden. Ordinære abonnementer 1 år kr 980,- 6 mnd kr 540,- 3 mnd kr 290,- Løper automatisk inntill du gir oss beskjed om stopp eller pause Bestill på: eller tlf: (09-16) Ja takk, jeg ønsker å abonnere på Ny Tid! Ordinært abonnement 1 år kr 980,00 6 mnd. Kr 540,00 3 mnd kr 290,00 Prøveabonnement 10 uker kr 199,00 Studentabonnement 1 år kun kr 490,00 6 mnd kun kr 270,00 Navn: Prisene gjelder i Norge ut 2006 Adresse: Hus/leil. nr: Oppgang: Etasje: Postnr.: Sted: Studiested (må oppgis ved studentabonnement): Svarnummer Oslo Tlf: E-post Underskrift: