TET4850 Eksperter i Team Smart Grids Muligheter og utfordringer med laststyring i Smarte nett med fokus på elbiler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TET4850 Eksperter i Team Smart Grids Muligheter og utfordringer med laststyring i Smarte nett med fokus på elbiler"

Transkript

1 TET4850 Eksperter i Team Smart Grids Muligheter og utfordringer med laststyring i Smarte nett med fokus på elbiler Gruppe 3: Jeanette Bøe Sarah Lasselle Christopher Gebs Anders Thoresen Sandnes 2. mai 2012

2 Sammendrag Innføringen av smart grids teknologi som AMS vil føre med seg muligheter for å spare både penger og miljø for aktørene knyttet til forbruk og produksjon av elektrisk energi. Dette krever imidlertid at man utnytter den nye informasjonen og styringsmulighetene som AMS stiller med. Denne rapporten tar sikte på å gi en innføring i noen av disse mulighetene og opplading av elbiler er brukt som det illustrerende eksempelet igjennom hele rapporten. Det vil være mulig å lage et system som benytter prisinformasjon gitt via AMS til å utføre opplading av elbil på en mest mulig økonomisk måte, og at dette systemet vil være tilstrekkelig autonomt til at forbrukeren ikke trenger å investerer noe særlig tid for å ta dette i bruk. Dette gjør at bruker vil kunne spare deler av strømregningen hvis prisvariasjonene er store. Fra leverandørene sin side er det i hovedsak reduksjon av effekttap under overføring i nettverkene som har vært i fokus, og det er tydelig at hvis smarte oppladingssystemer tas i bruk vil dette ha en gunstig effekt på toppbelastningen av nettet og dermed redusere tapene assosiert med dette. Slike smarte oppladingssystemer er også ventet å ha et gunstig utslag i miljøsammenheng når antallet elbiler blir stort nok. ii

3 Innhold 1 Om rapporten og problemstillingen 1 2 Innføring i utviklingen av produksjon og forbruk av elektrisk energi 2 3 Oppladbare biler 4 4 Motivasjon for innføring av AMS Sluttbrukerens krav Nettselskapenes krav Kraftpriser Det norske kraftsystemet Kobling mot resten av Europa Fremtidig utvikling i kraftmarkedet Muligheter ved dynamisk pris Formulering av oppladingsproblemet Fortjeneste ved å benytte smart lading Bruk av bilbatteri som buffer Styring av fleksibel last med dynamisk prising Mulighet for dynamisk nettleie Distribusjonsnettverket Økt maksimumeffekt Samtidighetsfaktoren Harmonisk forvrengning Tiltak for å redusere problemene Kostnad av energitap ved økt nettbelastning Miljøkonsekvenser 29 iii

4 8.1 miljøaspekter som må vurderes Smart Grid komponentene Nettverkets effekt på miljøet Vehicle-to-Grid sin effekt på miljøet Elbilens effekt på miljøet Oppsummering av miljøeffektene Videre Arbeid Konklusjon 34 A Nordpool 37 B EEX 37 C Figurer 37 D Matlab script 43 iv

5 1 Om rapporten og problemstillingen Denne rapporten er produktet fra vårt prosjekt i Eksperter i Team ved NTNU. Landsbyens tema var Smart Grids, men problemstilling innenfor dette temaet var valgte vi selv. Gruppa vår besto av fire medlemmer: Jeanette Bøe Energiplanlegging og miljøanalyse Christopher Gebs Elektrisk Energiteknikk Sarah Lasselle Industriell Økologi Anders Thoresen Sandnes Teknisk Kybernetikk Vi ville ha en problemstilling som var relatert til alle medlemmers faglige bakgrunn. Da vi skulle diskutere mulighetene kom det frem at ingen av oss egentlig viste hva problemene knytte opp mot Smart Grids var. Derfor endte vi opp med en problemstilling som reflekterer nettopp dette og den er som følger: Muligheter og utfordringer med laststyring i Smarte nett med fokus på elbiler. Denne rapporten er ment som en introduksjon til ulike aspekter ved Smart Grids knytte til denne problemstillingen, og er beregnet på lesere som er interesserte i temaet, men ikke nødvendigvis har bakgrunn fra fagfeltet. Noen av hoveddelene i rapporten er av en mer teknisk karakter, mens innledninger og konklusjoner skal være tilgjengelig også for lesere uten bakgrunn fra tekniske fag. 1

6 2 Innføring i utviklingen av produksjon og forbruk av elektrisk energi Denne seksjonen er ment som en innføring i den utviklingen som har skjedd og er forventet å skje i forhold til produksjon og forbruk av elektrisk energi i Norge, og hvilke rolle elbiler spiller i denne sammenhengen. AMS enheter skal erstatte alle private strømmålere i Norge innen utgangen av AMS betyr avanserte måle- og styringssystem. Innføringen av denne teknologien gir forbrukeren mange nye muligheter. "AMS gjør at strømkundene får bedre informasjon om kraftforbruket sitt, mer nøyaktig avregning og mulighet for automatisk styring av forbruket. AMS gir strømkundene mulighet til å ta styringen over strømforbruket, og vil kunne bidra til en bedre fordeling av strømforbruket og et mer fleksibelt kraftmarked. [16]" Historisk sett har elektrisitetsforbruket i Norge vært høyt, og økende i takt med den økonomiske veksten. Denne økningen har stagnert noe med høyere fokus på energieffektivisering samt høyere kraftpriser. På tross av dette er det forventet at det totale kraftforbruket vil fortsette å øke på grunn av økte komfortkrav, økt arealbruk, flere boliger og økt bruk av elektriske apparater. AMS har ikke som hovedhensikt å senke energiforbruket, men å gi mer hensiktsmessig styring av for eksempel oppvarming av vann vil kunne spare noe energi. Det største potensialet til smart grid ligger som NVE 1 påpeker i muligheten til å styre forbruket slik at effekttoppene dempes. Derfor er det interessant å se litt på aktuelle fleksible laster. Altså forbruk som kan skje en eller annen gang i løpet av dagen, men ikke nødvendigvis med en gang den kobles til. Eksempler på slike laster er oppvarming av vann, vasking og tørking av tøy og opplading av elektrisk utstyr. For at arbeidsmengden i dette prosjektet ikke skal bli for stor ble opplading av elbiler valgt som fokusområde. Tanken bak er at elbilen er en stor fleksibel last og den er lite utbredt i dag slik at den vil komme i tillegg til dagens forbruk. Klimaforliket har et mål om at 10 % av Norges bilpark skal være elektrisk innen I begynnelsen av 2010 var andelen elektriske biler bare 0.1 % av bilparken. Politiske beslutninger har de senere årene gitt elbiler mange økonomiske og praktiske fordeler, og etter at flere av de store bilmerkene introduserte sine elbiler i 2011 har salget tatt seg opp betraktelig. Med denne utviklingen virker ikke målet om 10 % elbiler innen 2020 uoppnåelig. Energi Norge antar at om vi når elektriske biler (noe under 10 %) innen 2020, da også inkludert oppladbare hybrider, vil det økte energiuttaket tilsvare kun 0,6 % [26] av dagens normalproduksjon i Norge. En slik økning gir 1 Norges Vassdrags- og Energidirektorat 2

7 ikke i seg selv store problemer, men det potensielt høye effektbehovet som kan gi problemer. I følge Statnett vil ikke en slik økning ha særlig effekt på sentralnettet med mindre hurtiglading blir utbredt. Siden lite tyder på at hurtiglading vil bli tilgjengelig i en gjennomsnittlig norsk husstand vil ikke dette bli vektlagt i denne rapporten. På fordelingsnettet vil det økte effektbehovet kunne føre til problemer. Det er mest aktuelt å fokusere på større byer, siden Oslo og Akershus i 2010 hadde 62 % av alle Norges elbiler [12]. Det er de store byene med høyest befolkningstetthet som mest sannsynlig først vil få et høyt antall elbiler. Flere norske nettselskaper melder allerede om overbelastede fordelingsnett på kalde vinterdager. Hvis det da kommer mange elbiler som skal lades omtrent samtidig vil fordelingsnettet få økte tap i kablene og i verste fall bryte sammen hvis lasten blir for stor. Lasten fra en elbil, omlag 16A, vil være en betydelig del av en privatpersons effektbehov da en typisk hovedsikring i en enebolig er på omlag 50A [10]. Denne lasten tilsvarer da 25 30% av kundens tilgjengelige effekt. Det er mulig at smart-styring av bilopplading kan hjelpe til med å forebygge konsekvensene av denne ekstra lasten. Dette ville gjøre overgangen fra en transportsektor som er basert på fossile brensler til en som er basert på strøm lettere for kraftsystemet. Å bruke smart grid-teknologi i kombinasjon med bilopplading kan gi muligheten for forbrukeren og strømleverandøren til å spare penger. Det kan også være konsekvenser forbundet med fordelingsnettets levetid og påvirkning av miljøet som ikke like lett kan konkretiseres i verdier. En del slike konsekvenser vil også blir undersøkt. Denne rapporten har som mål å gi ett innblikk i hvordan privatpersoner og kommersielle aktører kan tjene penger på smart opplading av elbiler, utforske hvilken påvirkning elbillast og AMS kan ha på fordelingsnettet, og kartlegge hvilke andre konsekvenser smart opplading av biler kan ha for samfunnet og miljøet. 3

8 3 Oppladbare biler Med oppladbare biler, eller elbiler, sikter man til biler som har mulighet til å lagre elektrisk energi i ett batteri og benytte dette til fremdrift istedenfor å bruke fossilt drivstoff som bensin. De fleste har hørt om elbiler, men siden de ikke er veldig utbredt er det ikke naturlig å anta at leseren har inngående kunnskaper om de forskjellige aspektene ved slike biler. Det vil derfor bli gitt en kort innføring i noen av de viktigste aspektene ved elbiler. Oppladbare biler deles stort sett inn i tre kategorier: fullstendig elektriske biler; serie hybrid kjøretøy, en bil som drives av en elektrisk motor som får strøm fra en forbrenningsmotor; og oppladbare hybrid kjøretøy, en bil med en elektrisk motor med batterier som kan lades fra kraftnettet og en forbrenningsmotor for lange turer [27]. De to typene som er mest relevant i en norsk sammenheng er fullstendig elektriske biler, derav elbiler, og oppladbare hybrid kjøretøy. I Norge får de som kjører fullstendig elektriske biler fritak fra mange avgifter og andre utgifter. Disse tiltakene har blitt iverksatt av den norske regjeringen for å lage insentiver for å kjøpe elbiler. Hybrider får noen fordeler på grunn av lave utslipp, men langt fra like mange. Elbiler er for eksempel fritatt for engangsavgiften, mens det bare er gitt lettelse i avgiften for hybridbiler [7]. I tillegg er elbiler fritatt fra merverdiavgiften, men ikke hybridbiler [1]. Disse økonomiske tiltak gjør at elbiler har blitt forholdsvis populær i Norge, mens hybridbiler dominerer i andre land [27]. Hybridbiler er likevel viktige å ta med siden disse bilene har andre fordeler som kunder opplever som attraktive. De er et kompromiss mellom en fullstendig elektrisk bil og vanlig bensinbiler. Oppladbare hybridbiler kan kjøres på bensin eller elektrisitet, dermed har de den samme rekkevidden som en bensinbil. Samtidig tilbyr de elbilens miljøfordeler når bilen bruker energi fra batteriet for å kjøre mindre avstander. Siden hybridbiler behøver et mindre batteri koster de også mindre fordi batteriet er den mest kostbare delen av en oppladbar bil [27]. Fremtidig mangel på fossile brensler og bekymring for klimagass som slippes ut av transportsektoren har gjort oppladbare biler til et populært valg blant miljøbevisste kunder. I Norge i dag slippes det ut 17 millioner tonn CO 2 fra transportsektoren hvert år. Regjeringen har som mål å redusere disse utslippene med 2,5-4 millioner tonn innen 2020 [28]. Den oppladbare bilen blir ofte nevnt som et nødvendig tiltak for å oppnå dette målet fordi den har veldig lite utslipp i driftsfasen. Den norske regjeringen har iverksatt flere tiltak som skal gi norske bilkjøpere sterke insentiver for å kjøpe elbiler. I dag er det omtrent oppladbare biler i Norge, og tallet er forventet å øke mye fram mot Målet for 2020 reflekterer regjeringens ønske om en elektrifisering av transportsektoren. Hvis dette skal bli en realitet må elektrisitet være en lett tilgjengelig energikilde for disse bilene. Derfor er det viktig å fastslå hva slags belastning oppladbare biler kan ha på nettet og om smart grids kan gjøre den ekstra belastningen mer overkommelig. I et Smart grid vil en oppladbar bil være interessant fordi den er svært fleksibel i forhold til når, og med hvor høy effekt den må lades. Komfyren i en husstand 4

9 må kunne brukes når det er tid for middag, men man kan normalt vente med å lade bilen. Normalt vil en oppladbar bil stå i garasjen hele natten. Den kan derfor lades på tidspunkter der nettet ikke er tungt belastet uten at forbrukeren opplever dette som et dårligere tilbud. Men siden en gjennomsnittlig forbruker ikke er interessert i å bruke store deler av fritiden sin på utvikling i strømpriser og nett belastning, må dette kunne skje automatisk. AMS åpner for muligheter til å gjennomføre dette, noe som er diskutert nærmere i seksjon 6. En oppladbar bil kan også fungere som et midlertidig lager for energi. Når uforutsigbar begivenheter oppstår, som gjør at det er plutselig mangel på elektrisitet i et område, kan oppladbare biler kobles til nettverket for å forsyne området med strøm. Dette er noe som kalles for vehicle-to-grid technology, eller V2G-teknologi. Kombinert med smart grid-teknologi kan oppladbare biler både ta imot og avgi store mengder energi når de ikke er i bruk. Dette vil gi ytterligere muligheter til å styre flyten i nettverket noe som fører til et mer stabilt nettverk, som igjen betyr at det blir mindre usikkerhet rundt tilgangen på energi. 5

10 4 Motivasjon for innføring av AMS Tanken bak smart grids er i utgangspunktet god, men for at den skal bli godt mottatt og utnyttet maksimalt er det viktig at forbrukere og ulike leverandører er villige til å tilpasse seg endringene. Før man kan begynne å fastslå hvilke fordeler og konsekvenser smart grid-teknologi kombinert med elbilbruk kan ha, er det derfor viktig å presisere hvilke krav de ulike aktørene som er innblandet har til en slik teknologi. For de fleste (for eksempel strømprodusenter og selgere) vil motivasjonen her stort sett være direkte knyttet til priser for kjøp og salg av elektriskenergi. Siden energibehovet i seg selv ikke forandres med innføring av AMS, vil mulighetene her i hovedsak dreie seg om hvordan man kan ta seg betalt for denne energien. Utover muligheten til lettere å styre forbruket er det særlig muligheten til å koble spottprisene i kraftmarkedet til forbrukernes faktiske forbruk som er nytt. Dette gjør forbrukeren mer følsom for prisendringer, men gir også en mer rettferdig regning. For eksempel vil det å kutte forbruket i perioder med høy pris nå gi en reell effekt på regningen. Siden dette allerede er krav som er satt til AMS teknologien vil ikke disse bli diskutert ytterligere. De følgene avsnittene diskuterer derfor kun noen av de aspektene som er unike for sluttbrukere og nettleverandører. 4.1 Sluttbrukerens krav Privatpersoner vil i stor grad kunne velge å ignorere endringene, noe som er uheldig siden det tross alt er sluttbrukeren som vil bruke de nye tjenestene som leveres via AMS. Derfor er det viktig å kartlegge deres behov, slik at produktene som foreslås faktisk vil kunne appellere til de som skal bruke dem. En sikker strømforsyning er viktig i dagens samfunn, da elektrisitet er en nødvendighet. Større og varige strømbrudd skjer sjelden i det norske kraftsystemet, men når det først oppstår kan det få store konsekvenser. Et strømbrudd kan føre til store økonomiske tap for sluttbrukeren. Direkte kostnader som tapte billettinntekter ved for eksempel trikkestans er relativt enkle å beregne. Indirekte kostnader kan også oppstå som en følge av et strømbrudd og kan være svært kompliserte å beregne. Eksempler på dette kan være brukerens nyttetap ved stans i for eksempel kommunikasjonsmidler og betalingssystemer. Den store usikkerheten i beregningene av de totale kostnadene ved et strømbrudd fører til at det også er vanskelig å beregne den faktiske verdien av en sikker strømforsyning. Hovedfokuset i denne rapporten er imidlertid privatpersoner og normale husstander hvor slike tapsberegninger uansett ikke er veldig aktuelle. Feil i nettet eller store variasjoner i lasten kan føre til spenningsdipp der spenningen er lavere enn normalt. En tilkobling av mange elbiler vil kunne føre til spenningsdipp, særlig for husstander lengst unna transformatoren. Slike dipp kan få store konsekvenser for kundene da det kan føre til feil på sensitivt utstyr i hjemmet. Eksempelvis kan datamaskiner restarte og prosesser stoppe. En 6

11 sluttbruker forventer å kunne slå på sine elektriske apparater til enhver tid og at de fungerer som de skal. Et annet selvfølgelig forbrukerkrav er at strømprisene ikke skal være for høye. Selv om både kraftprisene og avgiftene for strøm normalt er lavere i Norge enn i resten av Europa, hender det at strømregningen kan by på en overraskelse for forbrukerne, spesielt om vinteren. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter et tak for hvor høy nettleien kan være, men forbruket må den enkelte forbruker selvsagt styre selv. Det kan være et problem for en forbruker å vite nøyaktig når strømprisene er høye og tilpasse forbruket etter dette. Smart Grids med AMS kan dermed være en mulighet for forbrukeren til å slippe å konsentrere seg om nettopp dette, i tillegg til å slippe unna overraskende og kanskje ubehagelige strømregninger i vinterhalvåret. Dette kan vise seg å være ekstra gunstig om man har en såpass høy og langvarig last som for eksempel en elbil. Det siste forbrukerkravet som må vurderes er hvorvidt et nytt system er automatisk og brukervennlig. Smart grids med AMS må helst fungere uten at sluttbrukeren må bruke mye tid på å drifte systemet. De nevnte kravene vil fungere som en guide for å avgjøre hvorvidt smart-lading av oppladbare biler kan være gunstig for sluttbrukeren. 4.2 Nettselskapenes krav Distribusjonsnett er de lokale nettene som vanligvis sørger for distribusjon av kraft til sluttbrukerne, som husholdninger, tjenesteyting og industri. Distribusjonsnettene har normalt spenning opp til 22 kv, men spenningen transformeres ned til 230 volt for levering til vanlige strømbrukere [17]. Nettselskapenes inntekter kommer først og fremst fra overføringstariffene, kjent som nettleie. Betalingen for overføringen av kraft kommer i form av punkttariffer. Tariffene settes av Nve og er koblet til netteieren i de ulike områdene. Kunden betaler nettleie basert på hvor han bor. Nettleien går dermed til kundens lokale nettselskap, uavhengig av hvilken kraftleverandør han benytter. Kostnadene knyttet til regionalnettet inkluderes i regnskapet når nettleien i distribusjonsnettet skal beregnes. En hendelse som er friskt i minne for de fleste er ekstremværet Dagmar (desember 2011), som ga over sluttbrukere korte eller langvarige strømavbrudd. NVE har estimert at nettselskapene er skyldig 450 millioner kroner etter disse herjingene. Et insentiv for nettselskapene til å ta hensyn til kundenes avbruddskostnader er KILE-ordningen (Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi». Dette representere kostnadene som kundene har hatt som resultat av strømbrudd. Dette kompenseres for i nettleien. Smart Grids kan hjelpe nettselskapene med å hurtigere finne ut hvor feilen ved slike hendelser er, f.eks hvor et tre som har falt over en linje er, og dermed gi nettselskapet muligheten til å raskere rette feilen slik at strømbruddet blir kortest mulig. Dette vil også føre til at forbrukerne vil unngå eller begrense både direkte og indirekte kostnader. Denne typen fordeler har imidlertid ingen innvirkning på elbilopplading som er problemet som diskuteres i denne rapporten. 7

12 Nettbelastning derimot er et aktuelt problem i elbilsammenheng. Nettselskapene har et ønske om å holde seg innenfor en viss belastning på sitt distribusjonsnett. En økning i lasten på nettet kan føre til ekstrakostnader for nettselskapet i form av økte tap i de strømførende kablene og fare for sammenbrudd øker. Det kan derfor være gunstig å jevne ut forbruksprofilen og lasttoppene. Hvis AMS skal vekke interesse i denne sammenheng er det derfor viktig at teknologien kan brukes til å motivere endringer i forbruksmønsteret til sluttbrukerne. Seksjon 6 går nærmere inn på hvordan denne motivasjonen kan oppnås, og effekten av dette (reduserte tap) er diskutert i seksjon

13 5 Kraftpriser Endringer i forbruksmønster hos privatpersoner vil i hovedsak være økonomisk motivert. Det samme kan sies om investeringene som gjøres av kommersielle aktører. I smart grids sammenheng er det derfor relevant å se på hva som er venten å skje med strømprisene i tiden fremover, og hvordan disse påvirkes av forbruket. Det er ikke alltid like lett å se at man sparer penger. Et eksempel på dette er at et jevnere effektbehov fører til at forventet levetid til transformatorer i nettet øker uten at forbrukeren må bruke mindre energi. Siden NVE baserer nettleien mye på hvilke utgifter nettselskapet har vil også forbrukeren kunne spare penger på dette. Hvor mye det er mulig å spare på bedre holdbarhet er vanskelig å konkretisere. Derfor kan dette fort bli et svakt argument ovenfor kundene. Hvis det er prisvariasjonen iløpet av en dag kan dette gi en konkret gevinst for forbrukeren. Siden kraftprisene varierer med etterspørselen i markedet vil et jevnere forbruk også gi en konkret økonomisk gevinst. Hvor stor denne gevinsten blir er usikker, og siden utflating av effekttopper også gir en jevnere etterspørsel vil prisvariasjonene bli mindre ved bedre last fordeling. Samtidig er marginalkostnadene i det norske kraftmarkedet ganske like for de fleste produsentene. Dette føre ofte til små prisvariasjoner i forhold til termisk dominerte kraftsystemer som er mer vanlig i resten av verden. Det er derfor interessant å se på hvordan prisvariasjonene faktisk er i Norge, og hvordan en stadig sterkere kobling mot nærliggende kraftsystemer som Tyskland vil kunne påvirke prisvariasjonene i framtiden. 5.1 Det norske kraftsystemet Det norske kraftsystemet har i dag normalt små prisvariasjoner i løpet av en dag. Bare i perioder med spesielt høy last og eller lite vann i magasinene blir det store svingninger. Dette framgår av spottprisene på den nordiske kraftbørsen Nordpool 2. I kalde perioder om vinteren med generelt høyt forbruk vil kraftprisene være følsomme for endringer i forbruket (figur 12 3, mens prisene om sommeren med mye vann i magasinene og relativt lavt forbruk ikke er like sensitive. Spotprisene om sommeren endrer seg normalt lite på dagen, men i perioder med liten last kan prisene bli veldig lave. begrensninger i overføringskapasitet kan også gi høye priser og forskjell mellom ulike områder, et eksempel på dette er vist i figur 13 og 14, samt figur 15 hvor begrensninger i nettet mellom nord og sør gir forskjeller i kraftprisene i Trøndelag og Oslo i timer med høyt forbruk. Prisvariasjonene kan noen dager gi store innsparingsmuligheter ved bruk smart lading, men de fleste dagene og særlig om sommeren er prisvariasjonene i Norge så små at det blir lite å spare. Som det framgår av figur 15 er kraftprisene om sommeren ofte lavere tidlig på morgenen. Resten av dagen er prisen normalt veldig stabil og hvor mye billigere 2 Nordpool er beskrevet i vedlegg A 3 Alle nevnte figurer ligger i appendiks C). 9

14 det er på morgenen varierer mye. Hvis prisen er relativt høy kan den dempes av lavere priser i for eksempel Tyskland. Prisene i Tyskland går sjelden under 30 EUR/MWh. Priser under dette kommer gjerne fra mye tilgjengelig vann eller midlertidig overproduksjon i trege termiske kraftverk som har begynt å øke produksjonen så de er klare til å møte den økte etterspørselen noen timer senere. Høy vannføring fører til stor produksjon fra kraftverk som ikke kan lagre mye vann, og de med reservoarer som frykter at det skal renne over senere hvis de ikke brukte mer vann med en gang. Det er også tydelig at en del prisvariasjoner er begrenset til bare noen markedsområder. Disse prisvariasjonene kommer av begrensninger i overføringsnettet mellom områdene. eksempler på denne effekten fremgår av figur 13, 14 og 15. Om vinteren er prisene mer følsomme og særlig prisvariasjoner som kommer av begrensninger i nettet er vanlige. Trøndelag har ikke alltid tilstrekkelig overføringskapasitet til områdene lenger sør hvor det meste av strømproduksjonen fra vannkraft utvinnes, men er sterkere koblet mot det svenske markedet. Derfor vil ikke Trøndelag alltid ha priser i henhold til produksjonen lenger sør. Samtidig kan de andre ganger ha lavere priser enn lenger sør på grunn av lavere priser i Sverige. I noen perioder med moderat etterspørsel som for eksempel figur 18 er prisvariasjonene veldig små. Samtidig er det ikke sånn at prisvariasjonene har en spesiell fasong i lange perioder. figur 18 er spottprisene 23 juli 2011, men bare tre dager senere var prisene nesten 4 ganger høyere i høylast perioder enn den var om natten. Alle data om kraftpriser i Norge er hentet fra Nordpool spot sine hjemmesider [18], nevnte eksempler ligger vedlagt i appendiks. 5.2 Kobling mot resten av Europa Husholdninger i resten av Europa bruker i dag betydelig mindre elektrisitet per person enn Norge [8][25]. Dette kommer av at strøm alltid har vært dyrt i resten av Europa. Derfor er store laster som komfyrer, varmtvannsberedere, og annen oppvarming ofte drevet av gass, eller fjernvarme. En konsekvens av dette er at distribusjonsnettet ikke er dimensjonert for store laster som en elbil. Dette stemmer overens men de tidligere nevnte studiene om elbilens innvirkning på distribusjonsnettet. Samtidig er kraftprisene hele året mer følsom i forhold til etterspørsel. Se figur 11 og særlig den grå grafen som viser snittet for de siste 200 dagene. Siden innsparingsmulighetene er bedre og behovet i forhold til det svake nettet vil det være mer attraktivt å lade elbilene til gunstige tider. En oppladbar bil vil også utgjøre en mye større prosentvis last av det totale effektbehovet til en husholdning. Dermed vil mer av nettet kunne få problemer med den ekstra lasten, og nettselskapene og samfunnet vil kunne tjene mer på tiltak som begrenser brukernes effekttopper. På de fleste felter vil smart oppladning av elbiler i f.eks. Tyskland sitt kraftsystem i dag gi de samme innsparingsmulighetene som de vi har diskutert for det norske kraftsystemet, men potensialet er større for både forbruker og distributør. 10

15 5.3 Fremtidig utvikling i kraftmarkedet I løpet av de neste tiårene vil det bli bygget ut mye fornybare energikilder i Europa. Mye av den nye effekten vil komme fra vindmøller og noe fra solcellepaneler [21]. Felles for begge disse kildene er at de ikke kan justeres opp hvis spenningen i i nettet faller. De er avhengige av at det blåser eller at sola skinner på dem. Dette er noe produsentene ikke kan styre. Denne diskontinuiteten i produksjonen gir en betydelig økning i prisvariasjon [29]. I tillegg kommer utgiftene til alle de eksisterende og fremtidige termiske kraftverkene som vil måtte stå klare til å ta over de dagene det ikke blåser. I følge [21] vil vindkraft maksimalt kunne erstatte et sted mellom 10 og 16% av dagens installerte effekt. Denne utviklingen vil gi større incentiver for smart ladning i form av større variasjoner i kraftprisene. Samtidig vil noe av forutsigbarheten i fremtidige kraftpriser øke. Denne effekten kommer av at prisen i mindre grad styres av etterspørselen og mer av hvor mye det blåser. Dette vil gi nye utfordringer for hvordan smart oppladning skal fordele lasten. Denne effekten har størst effekt i områder nær produksjonen, men vil også kunne påvirke de norske kraftprisene. En sammenkobling av flere markeder burde totalt sett gi lavere priser siden sannsynligheten for problemer som skaper veldig høye priser blir mindre når man sprer risikoen. Eller sagt på en annen måte vil et utfall av et atomkraftverk i Sverige gi mindre prisøkning hvis koblingen til Tyskland er sterk nok til at den lavere produksjonen i Sverige kan balanseres av flere produsenter. I dag er koblingen mellom det nordiske og det sentraleuropeiske kraftmarkedet EEX 4 ikke sterk nok til at markedene normalt er balansert (se figur 13 og 14) eller med andre ord at kraftprisene blir like. Spesielt fra Nordpool sitt område og til EEX sine områder er det ofte for lite overføringskapasitet. Til tider er det også problemer andre veien [2]. Overføringskapasiteten vil økes i de neste tiårene, men samtidig vil behovet for reguleringskraft i Sentral-Europa øke [21][29]. Dette sammen med den planlagte utbyggingsplanen [2] vil ikke gi tilstrekkelig overføringskapasitet til at kraftmarkedene balanseres, men variasjonene i Europa vil påvirke prisene i Norge. Dette vil kunne gi større variasjoner i kraftprisene i Norge og det mest innlysende incentivet for smart oppladning består selv med bedre sammenkobling av systemene som i utgangspunktet burde gitt mindre variasjoner. Ut ifra de periodene som er undersøkt er det tydelig at det norske kraftmarkedet ikke har de samme faste periodiske prisvariasjonene som gjør smart opplading av elbiler veldig økonomisk gunstig i for eksempel Tyskland. De jevne prisene i Norge tyder også på et system som normalt har tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig i både produksjon og overføring. Dette vil neppe endres nevneverdig hvis mange elbiler lader samtidig, men det er også perioder med store svingninger. Ut ifra dette virker det som det i Norge ikke alltid vil være mye å spare på prisvariasjoner med smart opplading. Siden kraftprisene er avhengig av tilbud mot etterspørsel og tilstrekkelig overføringskapasitet vil kraftsystemet på mange måter selv justere hvor mye last som styres etter behov. Det kan også være aktuelt å øke prisene kunstig i visse perioder om samfunnet sparer mye på dette uten at dette reflekteres godt nok i kraftprisene. Det noe begrensede innsparing- 4 European Energy Exchange er beskrevet i vedlegg B 11

16 potensialet for forbrukeren gjør det viktig at styring av aktuelle laster verken koster forbrukeren nevneverdig med tid eller penger. 12

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut?

Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? Dagens status for elbiler i Norge og hvordan ser framtiden ut? EU og elektrifisering av transportsektoren? Elbilmøte NVE 04.04.2014 Asbjørn Johnsen Utvikling og status pr. mars 2014 Utvikling framover

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus Trond Jensen, Statnett En studie fra Xrgia Agenda Hvilke tiltak er egnet? Forbruket i topplast Nett - investering Forbruker - tiltak Potensialer Kan

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV...

Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer. Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING I BEHOV... NOTAT Til Fra Tema Energi Norge v/ Trond Svartsund Kjetil Ingeberg Prinsipiell begrunnelse for effekttariffer Sted, dato Oslo, 7.4.2015 Ref 15031/2015-1002 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 FORVENTET UTVIKLING

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Mulige effektutfordringer på forbrukssiden Dag Spilde Energiavdelingen i NVE Flere nye effektrekorder siden år 2000 25 Effekt - time i året med høyest elbruk i sentralnettet Siste rekord 23. januar 2013

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Smarte biler + smarte nett = sant?

Smarte biler + smarte nett = sant? Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Smarte biler + smarte nett = sant? Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk hjelp

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

NyAnalyse AS. Kilde: SSB Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i

Detaljer

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang.

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Neste generasjon vegglader KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Vi bygger en bærekraftig fremtid. Med intelligente infrastrukturløsninger for lading Energi blir en nøkkelressurs. Stadig flere

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer