ENERGIFORUM. Vannkraft. - kilden til fornybarsamfunnet BYGGER OMDØMME INNENFRA NORSK VANNKRAFT. Strømbassadørene strømmer på SIDE 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIFORUM. Vannkraft. - kilden til fornybarsamfunnet BYGGER OMDØMME INNENFRA NORSK VANNKRAFT. Strømbassadørene strømmer på SIDE 10"

Transkript

1 ENERGIFORUM NR JUNI 2014 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE NORSK VANNKRAFT Fra industrieventyr til klimaløsning SIDE 3 Vannkraft BYGGER OMDØMME INNENFRA Strømbassadørene strømmer på SIDE 10 - kilden til fornybarsamfunnet

2 Foto: Dam Flævatn, Ål/Hemsedal Foto: Aerosport / E-CO Energi Leder Norsk vannkraft har en stolt historie og en lys fremtid og er så mye mer enn strøm. Den regulerbare vannkraften er selve ryggraden i det norske kraftsystemet, en betydelig inntektskilde for storsamfunnet og en viktig del av klimaløsningen. Denne rene, fornybare og fleksible energikilden som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri, utfordres nå fra flere politiske hold, blant annet gjennom revisjonsprosesser og innføringen av EUs vanndirektiv. I kraftnæringen er vi opptatt av å sikre gode og langsiktige løsninger for natur og samfunn. Forvaltningen av våre verdifulle vannressurser må derfor balansere hensynet til både miljø, klima og økonomi slik at vannkraften får beholde sin viktige samfunnsrolle. Det vil være en forutsetning for at Norge skal nå sitt mål om prosent reduksjon i klimagassutslipp innen Den samme avveiningen må gjelde for politiske prosesser der økte pålegg om produksjonsbegrensende miljøtiltak i vassdrag vurderes. Det er avgjørende at regler og rammebetingelser utformes og praktiseres slik at vårt fornybare og fleksible kraftsystem vernes, og kilden til fornybarsamfunnet består. Oluf Ulseth Adm. direktør 2 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

3 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET Fra industrieventyr til klimaløsning Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge, utfordrer den fornybare vannkraftens viktige rolle i fremtidens lavutslippssamfunn. AV CHRISTEL NORDHAGEN Vannkraften er helt grunnleggende for hele det norske kraftforsyningssystemet. Sånn har det alltid vært og sånn vil det være i minst 100 år til. Ordene fra olje- og energiminister Tord Lien understreker hvor viktig vannkraften har vært for oppbyggingen av landet vårt. Selv om olje og gass gjorde Norge til et rikt land, var det vannkraften som la grunnlaget for norsk industri og velferdsutvikling allerede på slutten av 1800-tallet. Edison hadde ikke mer enn funnet opp glødelampen, før lyse hoder ved treforedlingsbedriften Laugstol Bruk i Skien i 1885 fant ut at de kunne selge overskuddskraften sin til vanlige husholdninger. Industripioneren Sam Eyde sikret seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark allerede i slutten av 1890-årene, som la grunnlaget for etablering av selskaper som Elkem og Norsk Hydro. I 1911 ble verdens største daværende vannkraftverk satt i drift på Vemork for å gi strøm til kunstgjødselproduksjon på Rjukan. Historien om Norges industrielle eventyr startet for fullt da vi satte vannkraften i arbeid for litt over 100 år siden. Siden den gang har denne fornybare ressursen utgjort mye av grunnlaget for vår fantastiske reise fra Europas fattigste utkant til et av verdens beste land å bo i, og gitt livskraftige samfunn langs hele vår lange kyst, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro. EnergiForum / Nr. 2 juni

4 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET «Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet.» Marius Holm, leder, Zero Utslippsfri kraftproduksjon Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. I år med normal nedbør, produseres det like mye kraft fra vannet som vi forbruker i Norge. Norsk kraftproduksjon er altså utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. 1885: KRAFT TIL KUNDER Laugstol Bruk i Skien blir Norges første vannkraftverk som leverer strøm til abonnenter for drift av rundt 100 lamper Vannkraft så mye mer enn strøm Norsk vannkraft har altså en stolt historie, og utsikter for en lys fremtid. Men vannkraftens viktige samfunnsrolle utfordres i forbindelse med at det i 2015 skal vedtas helhetlige vannforvaltningsplaner for alle norske vassdrag og kystsoner - i tråd med EUs vanndirektiv. Disse skal sikre bærekraftig bruk av vannet, og miljøtiltak skal vurderes dersom den økologiske tilstanden ikke tilfredsstiller direktivets krav. Det er viktig at disse vektes mot konsekvenser for andre viktige samfunnsinteresser, som produksjonstap, redusert forsyningssikkerhet, fornybarandel og flomdempingseffekt, samt overordnede klimahensyn. Dette er bakgrunnen for at Energi Norge i år engasjerer seg stekt i å fremheve vannkraftens mange fordeler. Verdiskaping i distriktene Vannkraft en også en viktig inntektskilde. Betydelige økonomiske gevinster fra : KOMMUNAL KRAFT Hammerfest bygger Norges første kommunale kraftverk, slik at folk får både gatelys og innlagt strøm vannkraftproduksjonen blir tilbakeført til storsamfunnet, og i dag bidrar kraftselskapene årlig med rundt 50 milliarder kroner til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Syv av ti kroner på strømregningen går tilbake til drift av offentlige velferdstjenester. Det er det dette handler om. Utnyttelse av lokale ressurser har skapt vekst og utvikling i lokalsamfunn landet over, og ikke minst lagt grunnlaget for enorm verdiskaping i storsamfunnet, sier ordfører Torkel Myklebust i en av Norges største kraftkommuner, Suldal i Rogaland. Han støttes av ordfører Synnøve Solbakken i Kvinnherad i Hordaland som understreker den store betydningen vannkraftproduksjon har for vekst og sysselsetting i kommunen. 1906: NASJONAL KONTROLL Norge innfører Panikkloven som sikrer norsk eierskap til fallrettigheter Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020-mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges totale energibruk. For å oppnå en tilnærmet karbonnøytral verden slik FNs klimapanel sier er avgjørende for å begrense global oppvarming til to grader, må vi ta vare på eksisterende fornybar produksjon. Den norske vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. Ved å ta i bruk vannkraftverkene vi har, kan vi bidra til energirevolusjonen i Europa og legge til rette for det fornybare samfunnet i Norge, sier leder for Natur og Ungdom, Arnstein Vestre Balansekraft til oss selv og Europa Det unike med vannkraften, er fleksibiliteten. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, som betyr at vi kan bruke av vannet når vi trenger det, og spare det når etterspørselen er lav. Denne regulerbarheten skiller vannkraften fra fornybarkilder som sol- og vindkraft, som det er bygget enormt mye av i Europa de senere årene. 1911: VERDENS STØRSTE Vemork kraftverk settes i drift på Rjukan som verdens største daværende vannkraftverk 1920-tallet: STRØM TIL FOLKET De fleste norske kommuner har etablert elforsyning, to av tre nordmenn har innlagt strøm og bruker suverent mest strøm i verden per innbygger 4 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

5 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet, sier Marius Holm, leder i miljøorganisasjonen Zero. Verden står foran store klimautfordringer som krever utvikling av et fornybarsamfunn, understreker vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Produksjon av vannkraft og annen ren energi er avgjørende for å nå klimamålene. Som flommyndighet ser vi også den store betydningen vannmagasinene har for å redusere ødeleggelser ved flom som vil kunne øke i takt med klimaendringene, sier han. NY BOK OG BROSJYRER OM VANNKRAFT Energi Norge har med god hjelp fra medlemsbedriftene, utarbeidet brosjyrer som beskriver vannkraftens rolle i Norges 11 vannregioner. Foruten å fremheve vannkraftens mange fordeler, inneholder brosjyrene oversikt over de viktigste vannkraftverkene i de respektive regionene, og viser hvordan kraftnæringen jobber for å sikre gode løsninger som forener natur-, nærings- og samfunnshensyn. Innholdet i de regionale brosjyrene er samlet i boken Norsk vannkraft kilden til fornybarsamfunnet. Medlemmer og andre interesserte kan bestille brosjyrer og bøker i ønsket opplag hos Flisa Trykkeri. Ved interesse, ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Christel Nordhagen i Energi Norge på epost Faglige spørsmål om vannplanarbeidet kan rettes til næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl på epost Bruken av fossil energi må altså erstattes av utslippsfri energi, både innen industri, transport, oppvarming og på sokkelen. Muligheten til å transportere strøm til brukere i store mengder og over store avstander, gjør denne utslippsfrie energibæreren spesielt godt egnet til å bidra til omstillingen. Den norske vannkraften har gitt oss lys, varme og viktige industriarbeidsplasser i over 100 år. Dersom vi forvalter ressursen riktig, vil den fortsatt skape store verdier for det norske samfunnet i nye 100 år. Også lenge etter at oljen og gassen har tatt slutt /80-tallet: ØKT MILJØFOKUS Kampen mot vannkraftutbygging i Mardøla og Alta bidrar til styrket miljøfokus hos utbyggerne. 1987: STØRSTE DAM Storvassdammen ved Blåsjømagasinet i Rogaland åpnes med sine 9,65 millioner m 3 masse og blir verdens største steinfyllingsdam 1991: KONKURRANSE Gjennom energiloven blir Norge det første landet i verden som åpner for at kunden fritt kan velge strømleverandør, og i 1996 åpner verdens første kraftbørs norsksvenske Nord Pool 2014: KRAFTSTORMAKT Norge er Europas største vannkraftprodusent og på sjetteplass på verdensbasis : LAVUTSLIPPSSAMFUNN Vannkraften er en forutsetning for å nå Norges forpliktelse om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020, og målet om prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2050 EnergiForum / Nr. 2 juni

6 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET «Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer stått under vann om det ikke var for reguleringene lenger opp i vassdraget.» Gaute Skjelsvik, GLB Foto: Arne T. Hamarsland, NVE Vannkraft som flomdemper Norske vassdrag ble i utgangspunktet regulert for å sikre kraftproduksjon om vinteren. Men reguleringsevnen i de tilknyttede vannmagasinene er også helt avgjørende for å begrense vårflommer i hele landet vårt. AV CHRISTEL NORDHAGEN I Norge og andre land med snødekke om vinteren, kan det oppstå flom om våren når snøen i fjellene smelter i tråd med stigende temperaturer. Store nedbørsmengder i samme periode vil øke den totale vannmengden som må ledes vekk, og vannstanden i vassdragene øker. Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer stått under vann om det ikke var for reguleringene lenger opp i vassdraget. Da ville vannstanden vært cirka en meter høyere. I hvert av årene har vannstanden vært så høy at den ene avkjøringen fra E6 til Lillehammer ble stengt, sier Skjelsvik. Dette var tilfellet i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa i vår for tredje gang på fire år, forteller administrerende direktør Gaute Skjelsvik i Glommens og Laagens Brukseierforening. GLB representerer 16 kraftselskaper og e-verk med kraftproduksjon i Glommavassdraget. Ordføreren i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen, er ikke i tvil om at reguleringen av magasinene langs Mesnavassdraget et sidevassdrag som har utløp i Mjøsa er avgjørende for muligheten til å bygge og bo langs elven og i Lillehammer sentrum. Det er ingen tvil om at Strandtorget ligger 6 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 utsatt til i forhold til flom i Mjøsa. Det samme gjelder kjøpesentre på Gjøvik og Hamar sentrum. Uten de mange magasinene i Mesnavassdraget, kunne ikke utbyggingen langs elva i Lillehammer sentrum vært slik vi ser den i dag. Det hadde sannsynligvis ikke vært mulig å drive næring så tett inntil Mjøsa og Lågen, sier han. Forebyggende tiltak Trysilvassdraget er vernet og derfor ikke regulert. Hadde vassdraget vært regulert ville flommen som la store deler av skibygda under vann i mai i år, blitt dempet, sier Skjelsvik i GLB. Ved både Mjøsa og Øyeren ble

7 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET det tatt grep før og under flomtoppen, som begrenset omfanget betydelig, påpeker han. Det ble søkt om tillatelse fra NVE til å forhåndstappe vann fra magasinene utover det som gjelder i manøvreringsreglementet, for å gjøre plass til smeltevann og regnvann, forklarer han. Ved Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen rant det på det meste kubikkmeter vann per sekund, som omtrent tilsvarer en 30-års flom. I dagene rundt flomtoppen ble rundt 20 prosent av vannmengden holdt tilbake i reguleringsmagasinene lenger opp i Gudbrandsdalen og Ottadalen, forklarer Skjelsvik, og legger til at flommen i Glomma også ble dempet med omtrent 20 prosent i områdene fra Rena og sørover. Regulantene har et betydelig ansvar for å følge med og forebygge flom, sier Morten Johnsrud, leder for hydrologisk avdeling hos NVE. Dette gjelder særlig om våren etter at magasinene har blitt tappet i løpet av vinteren for å gjøre plass til smeltevannet, forklarer han. NVE organiserer informasjonsmøter hver vår der reguleringsforeningene inviteres til å diskutere tiltak som kan forhindre skader ved den ventende flommen. De har et ansvar i henhold til reglementet om å ikke forøke naturlig vannføring i vassdraget, så de må sette skadereduksjon opp i mot kraftproduksjon, avslutter Johnsrud. Gaute Skjelsvik, Glommens og Laagens Brugseierforening Foto: GLB Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer under flommen i 1995 Foto: GLB EnergiForum / Nr. 2 juni

8 ENERGIMIX Foto: Apeland Enighet i tariffoppgjøret For første gang på fire år ble Energi Norge og EL & IT Forbundet enige om Energioverenskomsten for perioden uten at oppgjøret gikk til mekling. Det er Energi Norge er godt fornøyd med. Partene er enige om et generelt tillegg på kr 0,75 per time, justering av minstelønnssatsene og 10 prosent økning av øvrige satser. Vi er fornøyd med at partene kom til enighet uten mekling. Derimot er vi skuffet over at vi ikke fikk EL & IT Forbundet med oss på et utvalgsarbeid om endringer knyttet til hjemmevakt. Dette er en ordning som er overmoden for revisjon, og som vi kommer til å jobbe med i tiden fremover, sier Ståle Borgersen, direktør for arbeidsgiverpolitikk i Energi Norge. Oppgjøret går til uravstemning blant EL & IT Forbundets medlemmer med frist 23. juni. PUBLIKASJONER NYE PUBLIKASJONER FRA ENERGIAKADEMIET Høy- og lavspenningsguidene med tilbudspakken for FSE og NEK EN Foto: Aslak Øverås, Energi Norge NEK 399-1:2014 Tilknytningspunkt for el- og ekomnett NEK 439:2013 Del B Lavspenningstavler og kanalsystemer Les mer Inviterer til strategisamling Årets strategisamling for Energi Norges medlemsbedrifter arrangeres på Soria Moria i Oslo september. Hold av datoen! På denne viktige møteplassen får toppledere og nøkkelpersoner hos medlemsbedriftene gi innspill til Energi Norges prioriteringer i 2015, og mulighet til å diskutere fornybarnæringens største utfordringer med andre aktører i næringen. 8 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

9 ENERGIMIX Nytt styre i Energi Norge Etter årets generalforsamling 21. mai, har Energi Norge nytt styre for perioden Det nye styret består av: Leder Tore Olaf Rimmereid / E-CO Energi Nestleder Kari Ekelund Thørud / Hafslund Styremedlemmer Geir Bergflødt / Austevoll Kraftlag, Kjell Eliassen / Varanger Kraft, Terje Nævdal / Sognekraft, Birger Høyland / Jæren Everk, Steinar Bysveen / Statkraft, Ståle Gjersvold / TrønderEnergi, Marit Torgersen / Eidsiva Energi Varamedlemmer Eimund Nygård / Lyse Energi, Kristin Reitan / Kvikne-Rennebu Kraftlag, Bjarne Slapgard / Gudbrandsdal Energi Kurs og konferanser Verdiskapende styrearbeid for energibransjen Gardermoen august Maskindirektivet for vannkraftutstyr Oslo, 2. september Inn i energibransjen Oslo, 3. september Ståle Gjersvold, TrønderEnergi Marit Torgersen, Eidsiva Energi t Nye styremedlemmer Inn i nett Oslo, 4. september DLE-konferansen Bergen, september Smartgridkonferansen Oslo, september Les mer: Rapportlansering og sommerfest Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mottok boken Norsk vannkraft kilden til fornybarsamfunnet da Energi Norge arrangerte sitt årlige klimaseminar om vannkraftens viktige samfunnsrolle 21. mai. Totalt 230 deltakere overvar lanseringen av boken på Stratos i Oslo. I tillegg presenterte analyseselskapet Vista Analyse en rapport som setter en verdi på norsk vannkraft i et klimaog miljøperspektiv, mens Gaute Skjelsvik i Glommen og Laagens Brugseierforening (GLB) viste hvilken viktig rolle vannkraften har for flomdemping. Utover dette, tok forfatter og lyriker Håvard Rem og hans sønn Simen publikum med på en reise gjennom vannkraftens historie. Arrangementet ble avsluttet med en debatt mellom lederen for Stortingets energi og miljøkomité, Ola Elvestuen, WWFs Nina Jensen og Energi Norges Oluf Ulseth. Foto: Høyre Alle ekteskap har sine oppturer og nedturer Foto: Christel Nordhagen Høyres parlamentariske nestleder Nikolai Astrup om KrF og Venstres Utsira-sidesprang EnergiForum / Nr. 2 juni

10 TEMA: STRØMBASSADØR Strømbassadørene strømmer på Over 800 ansatte har allerede tatt Strømbassadør-testen, de 20 første har vunnet drikkeflasker og Lofotkraft, Østfold Energi og E-CO Energi leder konkurransen om størst andel deltakere. AV CECILIE LILLEHAGEN WELO Etter at Strømbassadør-kampanjen ble sjøsatt i slutten av april, har en rekke medlemsbedrifter lansert den internt for sine ansatte. Det er utarbeidet et lommehefte, veggplakater, bordplakater og rolluper som selskapene kan bestille via Energi Norges nettsider. Energimontør Erik Elden Kay i Hafslund Nett figurerer på en av plakatene. Han er stolt av å bidra til sikker strømforsyning. Noe av det beste med jobben er å kunne gjøre folk glade. Under vinterstormen i fjor var det en kunde som ble så fornøyd med å få strømmen tilbake at hun skrev et innlegg i lokalavisa, hvor hun skrøt uhemmet av hvordan vi hadde stått på, forteller Kay. I tillegg er det laget en egen kampanjenettside med 10 gode grunner til å være stolt av å jobbe i kraftnæringen. Her kan du også se filmsnutter og kvalifisere deg som Strømbassadør. Vi vil gjerne ha med enda flere selskaper som ønsker å bygge stolthet blant egne ansatte. Målet vårt er å mobilisere strømbassadører som kan spre positive budskap om kraftnæringen blant kunder, familie og venner, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge. Vinn energisk komikerbesøk Kampanjen fortsetter gjennom hele året. Det energiselskapet (med minst 10 ansatte) hvor størst andel består Strømbassadør-testen, får et energisk besøk av komikeren Terje Sporsem i januar Da EnergiForum gikk i trykken, var det Lofotkraft, Østfold Energi og E-CO Energi som toppet listen. Vil du se hvem som leder akkurat nå, kan du gå inn på strombassador.no/resultater. I tillegg trekker vi hver måned 20 vinnere av en smart Strømbassadør-drikkeflaske (se egen undersak). Energi Norge har utarbeidet kampanjen i samarbeid med medlemsbedrifter gjennom Fagforum kommunikasjon. Temaene som er valgt er strøm i hverdagen, leveringssikkerhet, miljø og klima, konkurranse/prissetting og verdiskaping. Hvert tema har fått sin plakat og utdypende artikler på nettsiden strømbassadør.no Kraftnæringen har behov for betydelig tillit fra myndigheter og lokalsamfunn, og mange nye medarbeidere når milliardplaner for nett og produksjon skal realiseres de kommende årene. Hensikten med kampanjen er å skape stolthet og kunnskap om næringens viktige samfunnsrolle, både når det gjelder nytten av strøm, verdiskaping og klimaløsninger, sier Øverås. strømbassadør.no strømbassadør.no Tre grunner til å være stolt av jobben! Strøm gir Norges innbyggere gode liv for omkring én krone per person i timen. Kraftnæringen drifter kilometer med kraftnett som i lengde går åtte ganger rundt ekvator. Norsk kraftproduksjon er 99 prosent fornybar og utslippsfri og dermed renest i verden. Se flere grunner på strømbassadør.no Komiker Terje Sporsem er førstepremie i Strømbassadør-konkurransen. 10 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

11 TEMA: STRØMBASSADØR Vinnere av drikkeflasker i juni Alle som fullfører Strømbassadør-testen på kampanjesiden strømbassadør.no, er med i trekningen av flotte drikkeflasker. Vant du ikke denne gangen, får du en ny sjanse i august. Espen Skadal fra Agder Energi, Annikken Briseid, Stein Orrem, Nils Ragnar Runningshaugen, Martin Lippert Sagbakken, Emma Mosele, Malin Rudrud og Kristine Silju fra Hafslund, Alf Olav Grinde fra Haugaland Kraft, Arnt Marelius Winther, Bjørn Harald Vian og Birger Eidshaug fra Lofotkraft, Solveig Hjelle fra Lyse, Svein Olav Gjerstad fra Orkdal Energi, Bjørnar Hansen fra Skagerak Energi, Karl Albrektsen fra Vesterålskraft, Finn Gram og Marit Hofgaard fra Østfold Energi, Arne Martin Tollefsen og Narve Lybeck fra Øvre Eiker Energi. Vi gratulerer flasker er på vei i posten! Last ned Strømbassadør-appen Du kan laste ned en snarveiapp til strømbassadør.no både for mobiltelefoner og nettbrett. Apple: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Velg delingsknappen nederst/øverst på skjermen (pil opp av boks) 3. Velg Legg til på Hjem-skjerm, deretter Legg til Energimontør Erik Elden Kay fra Hafslund fronter kampanjeplakaten Ansvar gir energi som handler om forsyningssikkerhet. Plakaten er én av fem som kan bestilles på Energi Norges nettsider. Foto: Jarle Nyttingnes Android: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Trykk på bokmerkeikonet, og velg Legg til bokmerke. 3. Trykk og hold på Strømbassadør-ikonet i listen over bokmerker 4. Trykk på Ny snarvei EnergiForum / Nr. 2 juni

12 Mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser Til tross for økende bevissthet rundt klimaendringer og personlige erfaringer med ekstremvær, tyder funnene i en masteravhandling om hvorfor mange energiselskap ikke fyller kravene til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) på at selskapene har mangelfull metodisk kunnskap om risiko og sikkerhetsarbeid. AV CECILIE LILLEHAGEN WELO Beredskapsforskriften stiller krav til at energiselskaper skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) knyttet til ekstraordinære forhold. Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) har gjennom sine tilsyn avdekket en rekke avvik på oppfyllelse av forskriftskrav og manglende identifisering av risiko. Data fra NVE slår fast at avvik fra paragrafen som omhandler ROS-analyse i beredskapsforskriften, varierte fra i underkant av 50 prosent til nesten 90 prosent i tidsrommet 2009 til 2012, forteller beredskapsrådgiver Anne Gro Fiveland i Sunnhordland Kraftlag (SKL). Da Fiveland og Birgitte Lundorf Wessman, senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), skulle skrive sin masteroppgave i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger i 2013, ønsket de å undersøke hva som er årsaken til at utvalgte energiselskaper ikke fyller kravene til ROS-analyser. De antatte årsakene rettet seg mot metodisk kunnskap i gjennomføringen av ROS-analyser, bevissthet om klimaendringer, konsekvenser av ekstremværhendelser og forhold knyttet til produksjon og økonomiske mål fremfor sikkerhet, sier hun. Prioriterer produksjon fremfor sikkerhet Det ble gjennomført tolv dybdeintervjuer med ti respondenter fra syv energiselskaper og to informanter fra NVE. Fiveland poeng- terer at utvalget er for lite til å kunne generalisere for kraftnæringen som helhet, men funnene kan likevel anses som relevante og ha betydning for øvrige energiselskaper og andre bransjer med lovpålagte krav om gjennomføring av ROS-analyser. Med utgangspunkt i data fra gjennomførte intervjuer, mener Fiveland og Wessman at det kan konkluderes med at energiselskapene har mangelfull metodisk kunnskap om gjennomføring av ROS-analyser. Funnene i undersøkelsen støtter at selskapene ikke har tilstrekkelig kunnskap i hovedfasene planlegging, risikovurdering og risikohåndtering, og aktiviteter som inngår i disse. Videre er det indikasjoner på at selskapene prioriterer produksjon fremfor sikkerhet og er delvis bevisste på klimaendringer og konsekvenser av ekstremværhendelser, sier Fiveland. Må jobbe systematisk Fiveland er også beredskapsrådgiver for interessefellesskapet IFER som omfatter 15 energiselskaper i Hardanger, Sunnhordland og Nord-Rogaland. Hun mener beredskapsarbeidet har fått økende oppmerksomhet og at det nå jobbes mer systematisk med beredskap i selskapene enn tidligere. Hos oss i SKL og IFER har vi en god struktur på beredskapsarbeidet. Selskapene i nettverket stiller strenge krav til forsyningssikkerheten og jobber mer systematisk med ROS-analyser for å avdekke risiko og fore- Anne Gro Fiveland, SKL «Det er viktig med konkrete mål og en rød tråd i beredskapsarbeidet» Anne Gro Fiveland, SKL bygge uønskede hendelser. Vi gjennomfører også beredskapsøvelser som henger sammen med risikobildet, sier Fiveland. Hun mener man må jobbe systematisk og helhetlig med kontinuerlig involvering av personell på alle nivåer i organisasjonen for å få til et godt beredskapsarbeid. - Det er viktig med konkrete mål og en rød tråd i beredskapsarbeidet, avslutter hun. 12 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

13 GJESTEN I hver utgave av EnergiForum, inviteres en gjest til å skrive om dagsaktuelle temaer i kraftnæringen. Denne gangen har turen kommet til Jon A. Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Jon A. Lea, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Kai Myhre Fridtjof Unander. Foto: Norges forskningsråd - Netteiere må være sitt ansvar bevisst AV JON A. LEA, DIREKTØR FOR DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP De fleste viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft for å kunne fungere. Elektronisk kommunikasjon (ekom), helse- og omsorgstjenester, handel, finans, vann og avløp er noen eksempler. Videre er den gjensidige avhengigheten mellom ulike infrastrukturer og sektorer stor. Dette medfører at bortfall av strøm på ett område vil ha konsekvenser for en rekke andre viktige samfunnsområder. Også husholdninger og privatpersoner er avhengig av elektrisk kraft. Dette er særlig tilfelle i et land som Norge der temperaturen i store deler av året kan være lav, og hvor mange husholdninger har elektrisk kraft som viktigste og i noen tilfeller eneste oppvarmingskilde. I tillegg øker samfunnets avhengighet av elektrisk kraft i takt med anvendelse og avhengighet av IKT både for privatpersoner og de fleste virksomheter. Gjennom vårt mandat med å forvalte eltilsynsloven, påser DSB at alle elektriske anlegg i Norge bygges og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. De aller viktigste og mest kritiske og risikoutsatte elektriske anleggene vi har i Norge, er forsyningsnettet. DSB har gjennom mange år vært bekymret for etterslepet i vedlikeholdet. Vi ser nå at investeringstakten intensiveres og at mye er blitt til det bedre. Det er av stor betydning at forsyningsnettet er i topp stand. For eksempel vil store deler av vår bilpark om få år være avhengig av strømnettet i det enkelte hjem for å fylle tanken. Både den allmenne sikkerhet og næringsutviklingen i Norge er avhengig av at vi har netteiere som er sitt ansvar bevisst og ikke sitter og venter på pålegg fra myndighetene før det tas aksjon. I en moderne virksomhet er det internkontroll og stadig forbedring som er nøkkelordene. Selv om leveransesikkerheten på kraft i Norge er god, skjer det likevel avbrudd. Det er derfor avgjørende at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner tar et selvstendig ansvar for å sikre at de er i stand til å opprettholde sin funksjonsevne uansett hva som måtte inntreffe. Redundans kan for virksomheters egen del oppnås ved hjelp av eksempelvis nødstrøm. Dette er noe DSB følger opp gjennom blant annet tilsyn. Men til syvende sist er vi alle avhengig av at partene arbeider sammen for gode, sikre og effektive løsninger, slik at vi alle kan sove trygt om natten. EnergiForum / Nr. 2 juni

14 Stortinget valgte kraft fra land Elektrifisering av sokkelen har lenge vært en het debatt, men tidlig i juni gikk Stortinget enstemmig inn for at kraft fra land skal forsyne hele Utsirahøyden, i tråd med Energi Norges posisjon. Prosjektet er en viktig milepæl for at fornybar kraft tas i bruk for å redusere klimagassutslipp. Q AV CHRISTEL NORDHAGEN Stortinget ber regjeringen stille krav om etablering av en områdeløsning for kraft fra land, samt kabelforbindelse mellom de ulike feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen, i utbyggingsplanen som skal legges frem i Tiltaket innebærer at Norge unngår en økning på anslagsvis tonn årlige CO2-utslipp når alle fire feltene på Utsirahøyden er satt i drift i Totalt antas kraftforbruket å være 1,5-2 TWh årlig når feltene er i full produksjon. Vi er svært fornøyde med at hele Utsirahøyden sees i sammenheng. Dette medfører en anvendelse av den nye, fornybare kraften 14 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 som vil redusere den fossile energibruken i Norge, og betyr at vi får en mer helhetlig energi- og klimapolitikk, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge. Langsiktig arbeid Energi Norge har i flere år jobbet for elektrifisering av sokkelen der dette er fornuftig, spesielt på Utsirahøyden. Vår rolle har vært å komme med konstruktive forslag til løsninger. Det er lagt frem analyser som viser at det vil bli nok strøm og nettkapasitet til både oljeinstallasjonene på Utsirahøyden og den planlagte nye aluminiumsfabrikken på Karmøy, samt konkrete forslag til kraftlinjeoppgrader- ing i området. Videre har konsulentselskapet Add Energy på vegne av Energi Norge gjort tiltakskostberegninger for kraft fra land til Utsira som viser at det kan være betydelig rimeligere å elektrifisere feltene enn både Oljedirektoratet og Statoil tidligere har anslått. Vi anser at vår innsats i denne diskusjonen har bidratt til å avklare en rekke problemstillinger og rydde potensielle hindre av veien. Faktum er at Norge har store fornybarressurser som kan bidra til å kutte alle klimagassutslipp i tråd med klimamålene for 2050 forutsatt at politikerne viser klokskap og handlekraft, avslutter Hjørnegård. Troll A plattformen ble bygget ut med kraft fra land i Foto: Øyvind Hagen, Statoil ASA

15 Quality Hotel Expo, Fornebu sept Smart strøm (AMS) og IKT for fremtidens nett Energi Norge og Det Norske Smartgridsenteret intensiverer sitt samarbeid og vil i fellesskap arrangere Smartgridkonferansen 2014 for å skape én stor arena i Norge for smart strøm (AMS) og fremtidens intelligente elkraftsystem. Konferansen fokuserer på: Smartgrid Teknologimuligheter, nye tjenester og demo-prosjekter Smart strøm (AMS) Veien til nettutvikling og forretningsutvikling IKT Utfordringer og løsninger for energibransjen Velkommen til årets viktigste møteplass for smartgrid og smart strøm (AMS). Samarbeidspartner: Dato og sted: september Quality Hotel Expo, Fornebu Påmelding: Deltakeravgift: For medlemmer kr mva For ikke-medlemmer kr mva Medlemspris gjelder også for medlemmer av Det Norske Smartgridsenteret *For utstillere gjelder egne priser *Overnatting og middag kommer i tillegg og bestilles ved påmelding Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter for utstillere på Smartgridkonferansen. Les mer på våre nettsider Hovedsponsor: EnergiForum / Nr. 2 juni

16 Retur: Energi Norge Pb Majorstuen A 0307 Oslo DUELLEN Nesten halvparten av befolkningen synes Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene. Gjør regjeringen nok? Redaksjonen avsluttet: Juni 2014 Utgiver: Energi Norge Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth Redaksjonen: Cecilie Lillehagen Welo (red.) Christel Nordhagen Forsidebilde: Vassbygdvatn Aurland Foto: E-CO Energi Layout og trykk: Flisa Trykkeri Abonnement: Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver E-post: Telefon: Tine Sundtoft, klima- og miljøminister (H) Foto: Bjørn Stuedal Vi har startet den langsiktige omstillingen til lavutslippssamfunnet og skal gjennomføre både konkrete klimatiltak og strukturelle grep som kutter utslipp. Vi styrker satsingen på klimateknologi. Ved å øke klimateknologifondet med 12,75 mrd. kr. utover det som er avtalt i klimaforliket, kan det skapes nye, grønne arbeidsplasser og gjøre det mer attraktivt for næringslivet å kutte utslipp. Vi har økt investeringene i jernbane og skal sette i gang en jernbanereform. Kollektivtrafikk rundt storbyene skal bygges ut, med opp til 50 prosent statlige tilskudd. Videre skal vi fase ut oljefyring innen 2020 og har varslet at staten skal være tidlig ute med utfasing i Statsbygg i Sist, men ikke minst, skal vi nedsette en grønn skattekommisjon. Det vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bidra til grønn omstilling. Jeg har troen på at økonomiske virkemidler kan bidra til mer effektive løsninger på klimautfordringene vi står overfor. Heikki Eidsvoll Holmås, stortingsrepresentant (SV) Foto: Åsmund Holien Moe Nei, og jeg har ett konkret eksempel. Norske kommuner har som arealmyndighet en viktig rolle i for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser seg og blir mindre sårbare for klimaendringer. Det handler om å forberede seg for en fremtid med blant annet mer ras, mer nedbør og mer flom. Denne våren har Stortinget behandlet regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2015, og det er her viktige deler av kommunenes økonomiske handlingsrom bestemmes. Likevel er det ikke mange tegn til at regjeringen vil hjelpe kommunene til verken til å kutte utslipp eller tilpasse seg klimaendringene. Derfor har SV foreslått at det skal opprettes en finansieringsordning for kommunalt klimaarbeid som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling. Det fikk vi dessverre ikke regjeringen med på. Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Neste utgave: Oktober 2014 Tips?

Vannkraft i vannregion Glomma

Vannkraft i vannregion Glomma Vannkraft i vannregion Glomma Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST vannmagasiner demper flom Glommavassdraget står for nesten 10 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Detaljer

Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST Vannkraft i Finnmark Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST kraftproduksjon på tvers av landegrenser Pasvikvassdraget lengst nord og øst i Norge er en grenseelv, der Norge

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

HR - OG LEDER. konferansen 2016. Fremtidens arbeidsliv. Oslo, 9. - 10. februar 2016. www.energinorge.no/hrleder2016 l 1

HR - OG LEDER. konferansen 2016. Fremtidens arbeidsliv. Oslo, 9. - 10. februar 2016. www.energinorge.no/hrleder2016 l 1 HR - OG LEDER konferansen 2016 Oslo, 9. - 10. februar 2016 Fremtidens arbeidsliv www.energinorge.no/hrleder2016 l 1 Velkommen til Energi Norges HR- og lederkonferanse som setter søkelys på fremtidens arbeidsliv.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vannkraft i Vest-Viken

Vannkraft i Vest-Viken Vannkraft i Vest-Viken Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST - miljøvennlig kraftverksopprusting Kraftverket Embretsfoss 4 i Drammensvassdraget er et miljøprosjekt som viser

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST Vannkraft i Agder Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST - kartlegger laksens bevegelser Erfaringer fra 10 års arbeid med å få unglaks såkalt laksesmolt velberget forbi Laudal

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som Sterkt modifiserte vannforekomster Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til

Detaljer

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Felles politisk mål for Agder Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Deres referanse Vår referanse Dato KK 02.03.2015 Vannregion Agder Vest Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand HØRINGSUTTALELSE TIL REVIDERT UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?

Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Innlandet som energiprodusent. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Innlandet som energiprodusent Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Fakta om energiproduksjon i Innlandet Forsyningssikkerhet Verdiskapning Miljø Energiproduksjon i Innlandet Vannkraft

Detaljer

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no

Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Erfaring fra energi og klimaarbeid i Bergen og oljefri.no Energi og klimaseminar 14. november 2010 Nils Tore Skogland daglig leder Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet Hordaland Stiftet i 1918

Detaljer

STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN

STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN STOR OG SLAPP ELLER LITEN OG KJAPP? NOEN TANKER OG REFLEKSJONER FRA BRANSJEN Er dette bilde av oss? Vi er blant de 10-15 største kraftselskapene i Norge Årlig omsetning på 1,3 mrd.kr. 296 Ansatte ISO 9001/14001

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer