ENERGIFORUM. Vannkraft. - kilden til fornybarsamfunnet BYGGER OMDØMME INNENFRA NORSK VANNKRAFT. Strømbassadørene strømmer på SIDE 10

Transkript

1 ENERGIFORUM NR JUNI 2014 NYHETSBLAD FRA ENERGI NORGE NORSK VANNKRAFT Fra industrieventyr til klimaløsning SIDE 3 Vannkraft BYGGER OMDØMME INNENFRA Strømbassadørene strømmer på SIDE 10 - kilden til fornybarsamfunnet

2 Foto: Dam Flævatn, Ål/Hemsedal Foto: Aerosport / E-CO Energi Leder Norsk vannkraft har en stolt historie og en lys fremtid og er så mye mer enn strøm. Den regulerbare vannkraften er selve ryggraden i det norske kraftsystemet, en betydelig inntektskilde for storsamfunnet og en viktig del av klimaløsningen. Denne rene, fornybare og fleksible energikilden som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri, utfordres nå fra flere politiske hold, blant annet gjennom revisjonsprosesser og innføringen av EUs vanndirektiv. I kraftnæringen er vi opptatt av å sikre gode og langsiktige løsninger for natur og samfunn. Forvaltningen av våre verdifulle vannressurser må derfor balansere hensynet til både miljø, klima og økonomi slik at vannkraften får beholde sin viktige samfunnsrolle. Det vil være en forutsetning for at Norge skal nå sitt mål om prosent reduksjon i klimagassutslipp innen Den samme avveiningen må gjelde for politiske prosesser der økte pålegg om produksjonsbegrensende miljøtiltak i vassdrag vurderes. Det er avgjørende at regler og rammebetingelser utformes og praktiseres slik at vårt fornybare og fleksible kraftsystem vernes, og kilden til fornybarsamfunnet består. Oluf Ulseth Adm. direktør 2 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

3 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET Fra industrieventyr til klimaløsning Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge, utfordrer den fornybare vannkraftens viktige rolle i fremtidens lavutslippssamfunn. AV CHRISTEL NORDHAGEN Vannkraften er helt grunnleggende for hele det norske kraftforsyningssystemet. Sånn har det alltid vært og sånn vil det være i minst 100 år til. Ordene fra olje- og energiminister Tord Lien understreker hvor viktig vannkraften har vært for oppbyggingen av landet vårt. Selv om olje og gass gjorde Norge til et rikt land, var det vannkraften som la grunnlaget for norsk industri og velferdsutvikling allerede på slutten av 1800-tallet. Edison hadde ikke mer enn funnet opp glødelampen, før lyse hoder ved treforedlingsbedriften Laugstol Bruk i Skien i 1885 fant ut at de kunne selge overskuddskraften sin til vanlige husholdninger. Industripioneren Sam Eyde sikret seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark allerede i slutten av 1890-årene, som la grunnlaget for etablering av selskaper som Elkem og Norsk Hydro. I 1911 ble verdens største daværende vannkraftverk satt i drift på Vemork for å gi strøm til kunstgjødselproduksjon på Rjukan. Historien om Norges industrielle eventyr startet for fullt da vi satte vannkraften i arbeid for litt over 100 år siden. Siden den gang har denne fornybare ressursen utgjort mye av grunnlaget for vår fantastiske reise fra Europas fattigste utkant til et av verdens beste land å bo i, og gitt livskraftige samfunn langs hele vår lange kyst, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro. EnergiForum / Nr. 2 juni

4 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET «Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet.» Marius Holm, leder, Zero Utslippsfri kraftproduksjon Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. I år med normal nedbør, produseres det like mye kraft fra vannet som vi forbruker i Norge. Norsk kraftproduksjon er altså utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. 1885: KRAFT TIL KUNDER Laugstol Bruk i Skien blir Norges første vannkraftverk som leverer strøm til abonnenter for drift av rundt 100 lamper Vannkraft så mye mer enn strøm Norsk vannkraft har altså en stolt historie, og utsikter for en lys fremtid. Men vannkraftens viktige samfunnsrolle utfordres i forbindelse med at det i 2015 skal vedtas helhetlige vannforvaltningsplaner for alle norske vassdrag og kystsoner - i tråd med EUs vanndirektiv. Disse skal sikre bærekraftig bruk av vannet, og miljøtiltak skal vurderes dersom den økologiske tilstanden ikke tilfredsstiller direktivets krav. Det er viktig at disse vektes mot konsekvenser for andre viktige samfunnsinteresser, som produksjonstap, redusert forsyningssikkerhet, fornybarandel og flomdempingseffekt, samt overordnede klimahensyn. Dette er bakgrunnen for at Energi Norge i år engasjerer seg stekt i å fremheve vannkraftens mange fordeler. Verdiskaping i distriktene Vannkraft en også en viktig inntektskilde. Betydelige økonomiske gevinster fra : KOMMUNAL KRAFT Hammerfest bygger Norges første kommunale kraftverk, slik at folk får både gatelys og innlagt strøm vannkraftproduksjonen blir tilbakeført til storsamfunnet, og i dag bidrar kraftselskapene årlig med rundt 50 milliarder kroner til fellesskapet, gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Syv av ti kroner på strømregningen går tilbake til drift av offentlige velferdstjenester. Det er det dette handler om. Utnyttelse av lokale ressurser har skapt vekst og utvikling i lokalsamfunn landet over, og ikke minst lagt grunnlaget for enorm verdiskaping i storsamfunnet, sier ordfører Torkel Myklebust i en av Norges største kraftkommuner, Suldal i Rogaland. Han støttes av ordfører Synnøve Solbakken i Kvinnherad i Hordaland som understreker den store betydningen vannkraftproduksjon har for vekst og sysselsetting i kommunen. 1906: NASJONAL KONTROLL Norge innfører Panikkloven som sikrer norsk eierskap til fallrettigheter Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020-mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges totale energibruk. For å oppnå en tilnærmet karbonnøytral verden slik FNs klimapanel sier er avgjørende for å begrense global oppvarming til to grader, må vi ta vare på eksisterende fornybar produksjon. Den norske vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. Ved å ta i bruk vannkraftverkene vi har, kan vi bidra til energirevolusjonen i Europa og legge til rette for det fornybare samfunnet i Norge, sier leder for Natur og Ungdom, Arnstein Vestre Balansekraft til oss selv og Europa Det unike med vannkraften, er fleksibiliteten. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, som betyr at vi kan bruke av vannet når vi trenger det, og spare det når etterspørselen er lav. Denne regulerbarheten skiller vannkraften fra fornybarkilder som sol- og vindkraft, som det er bygget enormt mye av i Europa de senere årene. 1911: VERDENS STØRSTE Vemork kraftverk settes i drift på Rjukan som verdens største daværende vannkraftverk 1920-tallet: STRØM TIL FOLKET De fleste norske kommuner har etablert elforsyning, to av tre nordmenn har innlagt strøm og bruker suverent mest strøm i verden per innbygger 4 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

5 TEMA: VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET Vannkraft vil spille en viktig rolle fremover, fordi den gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder som vind og sol, både hjemme og i nabolandene våre. Vannkraften er en viktig brikke i det grønne skiftet, sier Marius Holm, leder i miljøorganisasjonen Zero. Verden står foran store klimautfordringer som krever utvikling av et fornybarsamfunn, understreker vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Produksjon av vannkraft og annen ren energi er avgjørende for å nå klimamålene. Som flommyndighet ser vi også den store betydningen vannmagasinene har for å redusere ødeleggelser ved flom som vil kunne øke i takt med klimaendringene, sier han. NY BOK OG BROSJYRER OM VANNKRAFT Energi Norge har med god hjelp fra medlemsbedriftene, utarbeidet brosjyrer som beskriver vannkraftens rolle i Norges 11 vannregioner. Foruten å fremheve vannkraftens mange fordeler, inneholder brosjyrene oversikt over de viktigste vannkraftverkene i de respektive regionene, og viser hvordan kraftnæringen jobber for å sikre gode løsninger som forener natur-, nærings- og samfunnshensyn. Innholdet i de regionale brosjyrene er samlet i boken Norsk vannkraft kilden til fornybarsamfunnet. Medlemmer og andre interesserte kan bestille brosjyrer og bøker i ønsket opplag hos Flisa Trykkeri. Ved interesse, ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Christel Nordhagen i Energi Norge på epost cn@energinorge.no. Faglige spørsmål om vannplanarbeidet kan rettes til næringspolitisk rådgiver Geir Taugbøl på epost gt@energinorge.no. Bruken av fossil energi må altså erstattes av utslippsfri energi, både innen industri, transport, oppvarming og på sokkelen. Muligheten til å transportere strøm til brukere i store mengder og over store avstander, gjør denne utslippsfrie energibæreren spesielt godt egnet til å bidra til omstillingen. Den norske vannkraften har gitt oss lys, varme og viktige industriarbeidsplasser i over 100 år. Dersom vi forvalter ressursen riktig, vil den fortsatt skape store verdier for det norske samfunnet i nye 100 år. Også lenge etter at oljen og gassen har tatt slutt /80-tallet: ØKT MILJØFOKUS Kampen mot vannkraftutbygging i Mardøla og Alta bidrar til styrket miljøfokus hos utbyggerne. 1987: STØRSTE DAM Storvassdammen ved Blåsjømagasinet i Rogaland åpnes med sine 9,65 millioner m 3 masse og blir verdens største steinfyllingsdam 1991: KONKURRANSE Gjennom energiloven blir Norge det første landet i verden som åpner for at kunden fritt kan velge strømleverandør, og i 1996 åpner verdens første kraftbørs norsksvenske Nord Pool 2014: KRAFTSTORMAKT Norge er Europas største vannkraftprodusent og på sjetteplass på verdensbasis : LAVUTSLIPPSSAMFUNN Vannkraften er en forutsetning for å nå Norges forpliktelse om en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020, og målet om prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2050 EnergiForum / Nr. 2 juni

6 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET «Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer stått under vann om det ikke var for reguleringene lenger opp i vassdraget.» Gaute Skjelsvik, GLB Foto: Arne T. Hamarsland, NVE Vannkraft som flomdemper Norske vassdrag ble i utgangspunktet regulert for å sikre kraftproduksjon om vinteren. Men reguleringsevnen i de tilknyttede vannmagasinene er også helt avgjørende for å begrense vårflommer i hele landet vårt. AV CHRISTEL NORDHAGEN I Norge og andre land med snødekke om vinteren, kan det oppstå flom om våren når snøen i fjellene smelter i tråd med stigende temperaturer. Store nedbørsmengder i samme periode vil øke den totale vannmengden som må ledes vekk, og vannstanden i vassdragene øker. Både i 2011, 2013 og i år ville Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer stått under vann om det ikke var for reguleringene lenger opp i vassdraget. Da ville vannstanden vært cirka en meter høyere. I hvert av årene har vannstanden vært så høy at den ene avkjøringen fra E6 til Lillehammer ble stengt, sier Skjelsvik. Dette var tilfellet i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa i vår for tredje gang på fire år, forteller administrerende direktør Gaute Skjelsvik i Glommens og Laagens Brukseierforening. GLB representerer 16 kraftselskaper og e-verk med kraftproduksjon i Glommavassdraget. Ordføreren i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen, er ikke i tvil om at reguleringen av magasinene langs Mesnavassdraget et sidevassdrag som har utløp i Mjøsa er avgjørende for muligheten til å bygge og bo langs elven og i Lillehammer sentrum. Det er ingen tvil om at Strandtorget ligger 6 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 utsatt til i forhold til flom i Mjøsa. Det samme gjelder kjøpesentre på Gjøvik og Hamar sentrum. Uten de mange magasinene i Mesnavassdraget, kunne ikke utbyggingen langs elva i Lillehammer sentrum vært slik vi ser den i dag. Det hadde sannsynligvis ikke vært mulig å drive næring så tett inntil Mjøsa og Lågen, sier han. Forebyggende tiltak Trysilvassdraget er vernet og derfor ikke regulert. Hadde vassdraget vært regulert ville flommen som la store deler av skibygda under vann i mai i år, blitt dempet, sier Skjelsvik i GLB. Ved både Mjøsa og Øyeren ble

7 VANNKRAFT - KILDEN TIL FORNYBARSAMFUNNET det tatt grep før og under flomtoppen, som begrenset omfanget betydelig, påpeker han. Det ble søkt om tillatelse fra NVE til å forhåndstappe vann fra magasinene utover det som gjelder i manøvreringsreglementet, for å gjøre plass til smeltevann og regnvann, forklarer han. Ved Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen rant det på det meste kubikkmeter vann per sekund, som omtrent tilsvarer en 30-års flom. I dagene rundt flomtoppen ble rundt 20 prosent av vannmengden holdt tilbake i reguleringsmagasinene lenger opp i Gudbrandsdalen og Ottadalen, forklarer Skjelsvik, og legger til at flommen i Glomma også ble dempet med omtrent 20 prosent i områdene fra Rena og sørover. Regulantene har et betydelig ansvar for å følge med og forebygge flom, sier Morten Johnsrud, leder for hydrologisk avdeling hos NVE. Dette gjelder særlig om våren etter at magasinene har blitt tappet i løpet av vinteren for å gjøre plass til smeltevannet, forklarer han. NVE organiserer informasjonsmøter hver vår der reguleringsforeningene inviteres til å diskutere tiltak som kan forhindre skader ved den ventende flommen. De har et ansvar i henhold til reglementet om å ikke forøke naturlig vannføring i vassdraget, så de må sette skadereduksjon opp i mot kraftproduksjon, avslutter Johnsrud. Gaute Skjelsvik, Glommens og Laagens Brugseierforening Foto: GLB Strandtorget kjøpesenter på Lillehammer under flommen i 1995 Foto: GLB EnergiForum / Nr. 2 juni

8 ENERGIMIX Foto: Apeland Enighet i tariffoppgjøret For første gang på fire år ble Energi Norge og EL & IT Forbundet enige om Energioverenskomsten for perioden uten at oppgjøret gikk til mekling. Det er Energi Norge er godt fornøyd med. Partene er enige om et generelt tillegg på kr 0,75 per time, justering av minstelønnssatsene og 10 prosent økning av øvrige satser. Vi er fornøyd med at partene kom til enighet uten mekling. Derimot er vi skuffet over at vi ikke fikk EL & IT Forbundet med oss på et utvalgsarbeid om endringer knyttet til hjemmevakt. Dette er en ordning som er overmoden for revisjon, og som vi kommer til å jobbe med i tiden fremover, sier Ståle Borgersen, direktør for arbeidsgiverpolitikk i Energi Norge. Oppgjøret går til uravstemning blant EL & IT Forbundets medlemmer med frist 23. juni. PUBLIKASJONER NYE PUBLIKASJONER FRA ENERGIAKADEMIET Høy- og lavspenningsguidene med tilbudspakken for FSE og NEK EN Foto: Aslak Øverås, Energi Norge NEK 399-1:2014 Tilknytningspunkt for el- og ekomnett NEK 439:2013 Del B Lavspenningstavler og kanalsystemer Les mer Inviterer til strategisamling Årets strategisamling for Energi Norges medlemsbedrifter arrangeres på Soria Moria i Oslo september. Hold av datoen! På denne viktige møteplassen får toppledere og nøkkelpersoner hos medlemsbedriftene gi innspill til Energi Norges prioriteringer i 2015, og mulighet til å diskutere fornybarnæringens største utfordringer med andre aktører i næringen. 8 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

9 ENERGIMIX Nytt styre i Energi Norge Etter årets generalforsamling 21. mai, har Energi Norge nytt styre for perioden Det nye styret består av: Leder Tore Olaf Rimmereid / E-CO Energi Nestleder Kari Ekelund Thørud / Hafslund Styremedlemmer Geir Bergflødt / Austevoll Kraftlag, Kjell Eliassen / Varanger Kraft, Terje Nævdal / Sognekraft, Birger Høyland / Jæren Everk, Steinar Bysveen / Statkraft, Ståle Gjersvold / TrønderEnergi, Marit Torgersen / Eidsiva Energi Varamedlemmer Eimund Nygård / Lyse Energi, Kristin Reitan / Kvikne-Rennebu Kraftlag, Bjarne Slapgard / Gudbrandsdal Energi Kurs og konferanser Verdiskapende styrearbeid for energibransjen Gardermoen august Maskindirektivet for vannkraftutstyr Oslo, 2. september Inn i energibransjen Oslo, 3. september Ståle Gjersvold, TrønderEnergi Marit Torgersen, Eidsiva Energi t Nye styremedlemmer Inn i nett Oslo, 4. september DLE-konferansen Bergen, september Smartgridkonferansen Oslo, september Les mer: Rapportlansering og sommerfest Klima- og miljøminister Tine Sundtoft mottok boken Norsk vannkraft kilden til fornybarsamfunnet da Energi Norge arrangerte sitt årlige klimaseminar om vannkraftens viktige samfunnsrolle 21. mai. Totalt 230 deltakere overvar lanseringen av boken på Stratos i Oslo. I tillegg presenterte analyseselskapet Vista Analyse en rapport som setter en verdi på norsk vannkraft i et klimaog miljøperspektiv, mens Gaute Skjelsvik i Glommen og Laagens Brugseierforening (GLB) viste hvilken viktig rolle vannkraften har for flomdemping. Utover dette, tok forfatter og lyriker Håvard Rem og hans sønn Simen publikum med på en reise gjennom vannkraftens historie. Arrangementet ble avsluttet med en debatt mellom lederen for Stortingets energi og miljøkomité, Ola Elvestuen, WWFs Nina Jensen og Energi Norges Oluf Ulseth. Foto: Høyre Alle ekteskap har sine oppturer og nedturer Foto: Christel Nordhagen Høyres parlamentariske nestleder Nikolai Astrup om KrF og Venstres Utsira-sidesprang EnergiForum / Nr. 2 juni

10 TEMA: STRØMBASSADØR Strømbassadørene strømmer på Over 800 ansatte har allerede tatt Strømbassadør-testen, de 20 første har vunnet drikkeflasker og Lofotkraft, Østfold Energi og E-CO Energi leder konkurransen om størst andel deltakere. AV CECILIE LILLEHAGEN WELO Etter at Strømbassadør-kampanjen ble sjøsatt i slutten av april, har en rekke medlemsbedrifter lansert den internt for sine ansatte. Det er utarbeidet et lommehefte, veggplakater, bordplakater og rolluper som selskapene kan bestille via Energi Norges nettsider. Energimontør Erik Elden Kay i Hafslund Nett figurerer på en av plakatene. Han er stolt av å bidra til sikker strømforsyning. Noe av det beste med jobben er å kunne gjøre folk glade. Under vinterstormen i fjor var det en kunde som ble så fornøyd med å få strømmen tilbake at hun skrev et innlegg i lokalavisa, hvor hun skrøt uhemmet av hvordan vi hadde stått på, forteller Kay. I tillegg er det laget en egen kampanjenettside med 10 gode grunner til å være stolt av å jobbe i kraftnæringen. Her kan du også se filmsnutter og kvalifisere deg som Strømbassadør. Vi vil gjerne ha med enda flere selskaper som ønsker å bygge stolthet blant egne ansatte. Målet vårt er å mobilisere strømbassadører som kan spre positive budskap om kraftnæringen blant kunder, familie og venner, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge. Vinn energisk komikerbesøk Kampanjen fortsetter gjennom hele året. Det energiselskapet (med minst 10 ansatte) hvor størst andel består Strømbassadør-testen, får et energisk besøk av komikeren Terje Sporsem i januar Da EnergiForum gikk i trykken, var det Lofotkraft, Østfold Energi og E-CO Energi som toppet listen. Vil du se hvem som leder akkurat nå, kan du gå inn på strombassador.no/resultater. I tillegg trekker vi hver måned 20 vinnere av en smart Strømbassadør-drikkeflaske (se egen undersak). Energi Norge har utarbeidet kampanjen i samarbeid med medlemsbedrifter gjennom Fagforum kommunikasjon. Temaene som er valgt er strøm i hverdagen, leveringssikkerhet, miljø og klima, konkurranse/prissetting og verdiskaping. Hvert tema har fått sin plakat og utdypende artikler på nettsiden strømbassadør.no Kraftnæringen har behov for betydelig tillit fra myndigheter og lokalsamfunn, og mange nye medarbeidere når milliardplaner for nett og produksjon skal realiseres de kommende årene. Hensikten med kampanjen er å skape stolthet og kunnskap om næringens viktige samfunnsrolle, både når det gjelder nytten av strøm, verdiskaping og klimaløsninger, sier Øverås. strømbassadør.no strømbassadør.no Tre grunner til å være stolt av jobben! Strøm gir Norges innbyggere gode liv for omkring én krone per person i timen. Kraftnæringen drifter kilometer med kraftnett som i lengde går åtte ganger rundt ekvator. Norsk kraftproduksjon er 99 prosent fornybar og utslippsfri og dermed renest i verden. Se flere grunner på strømbassadør.no Komiker Terje Sporsem er førstepremie i Strømbassadør-konkurransen. 10 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

11 TEMA: STRØMBASSADØR Vinnere av drikkeflasker i juni Alle som fullfører Strømbassadør-testen på kampanjesiden strømbassadør.no, er med i trekningen av flotte drikkeflasker. Vant du ikke denne gangen, får du en ny sjanse i august. Espen Skadal fra Agder Energi, Annikken Briseid, Stein Orrem, Nils Ragnar Runningshaugen, Martin Lippert Sagbakken, Emma Mosele, Malin Rudrud og Kristine Silju fra Hafslund, Alf Olav Grinde fra Haugaland Kraft, Arnt Marelius Winther, Bjørn Harald Vian og Birger Eidshaug fra Lofotkraft, Solveig Hjelle fra Lyse, Svein Olav Gjerstad fra Orkdal Energi, Bjørnar Hansen fra Skagerak Energi, Karl Albrektsen fra Vesterålskraft, Finn Gram og Marit Hofgaard fra Østfold Energi, Arne Martin Tollefsen og Narve Lybeck fra Øvre Eiker Energi. Vi gratulerer flasker er på vei i posten! Last ned Strømbassadør-appen Du kan laste ned en snarveiapp til strømbassadør.no både for mobiltelefoner og nettbrett. Apple: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Velg delingsknappen nederst/øverst på skjermen (pil opp av boks) 3. Velg Legg til på Hjem-skjerm, deretter Legg til Energimontør Erik Elden Kay fra Hafslund fronter kampanjeplakaten Ansvar gir energi som handler om forsyningssikkerhet. Plakaten er én av fem som kan bestilles på Energi Norges nettsider. Foto: Jarle Nyttingnes Android: 1. Åpne strømbassadør.no i telefonens/ nettbrettets nettleser 2. Trykk på bokmerkeikonet, og velg Legg til bokmerke. 3. Trykk og hold på Strømbassadør-ikonet i listen over bokmerker 4. Trykk på Ny snarvei EnergiForum / Nr. 2 juni

12 Mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser Til tross for økende bevissthet rundt klimaendringer og personlige erfaringer med ekstremvær, tyder funnene i en masteravhandling om hvorfor mange energiselskap ikke fyller kravene til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) på at selskapene har mangelfull metodisk kunnskap om risiko og sikkerhetsarbeid. AV CECILIE LILLEHAGEN WELO Beredskapsforskriften stiller krav til at energiselskaper skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) knyttet til ekstraordinære forhold. Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) har gjennom sine tilsyn avdekket en rekke avvik på oppfyllelse av forskriftskrav og manglende identifisering av risiko. Data fra NVE slår fast at avvik fra paragrafen som omhandler ROS-analyse i beredskapsforskriften, varierte fra i underkant av 50 prosent til nesten 90 prosent i tidsrommet 2009 til 2012, forteller beredskapsrådgiver Anne Gro Fiveland i Sunnhordland Kraftlag (SKL). Da Fiveland og Birgitte Lundorf Wessman, senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), skulle skrive sin masteroppgave i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger i 2013, ønsket de å undersøke hva som er årsaken til at utvalgte energiselskaper ikke fyller kravene til ROS-analyser. De antatte årsakene rettet seg mot metodisk kunnskap i gjennomføringen av ROS-analyser, bevissthet om klimaendringer, konsekvenser av ekstremværhendelser og forhold knyttet til produksjon og økonomiske mål fremfor sikkerhet, sier hun. Prioriterer produksjon fremfor sikkerhet Det ble gjennomført tolv dybdeintervjuer med ti respondenter fra syv energiselskaper og to informanter fra NVE. Fiveland poeng- terer at utvalget er for lite til å kunne generalisere for kraftnæringen som helhet, men funnene kan likevel anses som relevante og ha betydning for øvrige energiselskaper og andre bransjer med lovpålagte krav om gjennomføring av ROS-analyser. Med utgangspunkt i data fra gjennomførte intervjuer, mener Fiveland og Wessman at det kan konkluderes med at energiselskapene har mangelfull metodisk kunnskap om gjennomføring av ROS-analyser. Funnene i undersøkelsen støtter at selskapene ikke har tilstrekkelig kunnskap i hovedfasene planlegging, risikovurdering og risikohåndtering, og aktiviteter som inngår i disse. Videre er det indikasjoner på at selskapene prioriterer produksjon fremfor sikkerhet og er delvis bevisste på klimaendringer og konsekvenser av ekstremværhendelser, sier Fiveland. Må jobbe systematisk Fiveland er også beredskapsrådgiver for interessefellesskapet IFER som omfatter 15 energiselskaper i Hardanger, Sunnhordland og Nord-Rogaland. Hun mener beredskapsarbeidet har fått økende oppmerksomhet og at det nå jobbes mer systematisk med beredskap i selskapene enn tidligere. Hos oss i SKL og IFER har vi en god struktur på beredskapsarbeidet. Selskapene i nettverket stiller strenge krav til forsyningssikkerheten og jobber mer systematisk med ROS-analyser for å avdekke risiko og fore- Anne Gro Fiveland, SKL «Det er viktig med konkrete mål og en rød tråd i beredskapsarbeidet» Anne Gro Fiveland, SKL bygge uønskede hendelser. Vi gjennomfører også beredskapsøvelser som henger sammen med risikobildet, sier Fiveland. Hun mener man må jobbe systematisk og helhetlig med kontinuerlig involvering av personell på alle nivåer i organisasjonen for å få til et godt beredskapsarbeid. - Det er viktig med konkrete mål og en rød tråd i beredskapsarbeidet, avslutter hun. 12 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014

13 GJESTEN I hver utgave av EnergiForum, inviteres en gjest til å skrive om dagsaktuelle temaer i kraftnæringen. Denne gangen har turen kommet til Jon A. Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Jon A. Lea, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Kai Myhre Fridtjof Unander. Foto: Norges forskningsråd - Netteiere må være sitt ansvar bevisst AV JON A. LEA, DIREKTØR FOR DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP De fleste viktige samfunnsfunksjoner og infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft for å kunne fungere. Elektronisk kommunikasjon (ekom), helse- og omsorgstjenester, handel, finans, vann og avløp er noen eksempler. Videre er den gjensidige avhengigheten mellom ulike infrastrukturer og sektorer stor. Dette medfører at bortfall av strøm på ett område vil ha konsekvenser for en rekke andre viktige samfunnsområder. Også husholdninger og privatpersoner er avhengig av elektrisk kraft. Dette er særlig tilfelle i et land som Norge der temperaturen i store deler av året kan være lav, og hvor mange husholdninger har elektrisk kraft som viktigste og i noen tilfeller eneste oppvarmingskilde. I tillegg øker samfunnets avhengighet av elektrisk kraft i takt med anvendelse og avhengighet av IKT både for privatpersoner og de fleste virksomheter. Gjennom vårt mandat med å forvalte eltilsynsloven, påser DSB at alle elektriske anlegg i Norge bygges og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. De aller viktigste og mest kritiske og risikoutsatte elektriske anleggene vi har i Norge, er forsyningsnettet. DSB har gjennom mange år vært bekymret for etterslepet i vedlikeholdet. Vi ser nå at investeringstakten intensiveres og at mye er blitt til det bedre. Det er av stor betydning at forsyningsnettet er i topp stand. For eksempel vil store deler av vår bilpark om få år være avhengig av strømnettet i det enkelte hjem for å fylle tanken. Både den allmenne sikkerhet og næringsutviklingen i Norge er avhengig av at vi har netteiere som er sitt ansvar bevisst og ikke sitter og venter på pålegg fra myndighetene før det tas aksjon. I en moderne virksomhet er det internkontroll og stadig forbedring som er nøkkelordene. Selv om leveransesikkerheten på kraft i Norge er god, skjer det likevel avbrudd. Det er derfor avgjørende at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner tar et selvstendig ansvar for å sikre at de er i stand til å opprettholde sin funksjonsevne uansett hva som måtte inntreffe. Redundans kan for virksomheters egen del oppnås ved hjelp av eksempelvis nødstrøm. Dette er noe DSB følger opp gjennom blant annet tilsyn. Men til syvende sist er vi alle avhengig av at partene arbeider sammen for gode, sikre og effektive løsninger, slik at vi alle kan sove trygt om natten. EnergiForum / Nr. 2 juni

14 Stortinget valgte kraft fra land Elektrifisering av sokkelen har lenge vært en het debatt, men tidlig i juni gikk Stortinget enstemmig inn for at kraft fra land skal forsyne hele Utsirahøyden, i tråd med Energi Norges posisjon. Prosjektet er en viktig milepæl for at fornybar kraft tas i bruk for å redusere klimagassutslipp. Q AV CHRISTEL NORDHAGEN Stortinget ber regjeringen stille krav om etablering av en områdeløsning for kraft fra land, samt kabelforbindelse mellom de ulike feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen, i utbyggingsplanen som skal legges frem i Tiltaket innebærer at Norge unngår en økning på anslagsvis tonn årlige CO2-utslipp når alle fire feltene på Utsirahøyden er satt i drift i Totalt antas kraftforbruket å være 1,5-2 TWh årlig når feltene er i full produksjon. Vi er svært fornøyde med at hele Utsirahøyden sees i sammenheng. Dette medfører en anvendelse av den nye, fornybare kraften 14 EnergiForum / Nr. 2 juni 2014 som vil redusere den fossile energibruken i Norge, og betyr at vi får en mer helhetlig energi- og klimapolitikk, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge. Langsiktig arbeid Energi Norge har i flere år jobbet for elektrifisering av sokkelen der dette er fornuftig, spesielt på Utsirahøyden. Vår rolle har vært å komme med konstruktive forslag til løsninger. Det er lagt frem analyser som viser at det vil bli nok strøm og nettkapasitet til både oljeinstallasjonene på Utsirahøyden og den planlagte nye aluminiumsfabrikken på Karmøy, samt konkrete forslag til kraftlinjeoppgrader- ing i området. Videre har konsulentselskapet Add Energy på vegne av Energi Norge gjort tiltakskostberegninger for kraft fra land til Utsira som viser at det kan være betydelig rimeligere å elektrifisere feltene enn både Oljedirektoratet og Statoil tidligere har anslått. Vi anser at vår innsats i denne diskusjonen har bidratt til å avklare en rekke problemstillinger og rydde potensielle hindre av veien. Faktum er at Norge har store fornybarressurser som kan bidra til å kutte alle klimagassutslipp i tråd med klimamålene for 2050 forutsatt at politikerne viser klokskap og handlekraft, avslutter Hjørnegård. Troll A plattformen ble bygget ut med kraft fra land i Foto: Øyvind Hagen, Statoil ASA

15 Quality Hotel Expo, Fornebu sept Smart strøm (AMS) og IKT for fremtidens nett Energi Norge og Det Norske Smartgridsenteret intensiverer sitt samarbeid og vil i fellesskap arrangere Smartgridkonferansen 2014 for å skape én stor arena i Norge for smart strøm (AMS) og fremtidens intelligente elkraftsystem. Konferansen fokuserer på: Smartgrid Teknologimuligheter, nye tjenester og demo-prosjekter Smart strøm (AMS) Veien til nettutvikling og forretningsutvikling IKT Utfordringer og løsninger for energibransjen Velkommen til årets viktigste møteplass for smartgrid og smart strøm (AMS). Samarbeidspartner: Dato og sted: september Quality Hotel Expo, Fornebu Påmelding: Deltakeravgift: For medlemmer kr mva For ikke-medlemmer kr mva Medlemspris gjelder også for medlemmer av Det Norske Smartgridsenteret *For utstillere gjelder egne priser *Overnatting og middag kommer i tillegg og bestilles ved påmelding Sponsor/utstiller: Vi kan tilby ulike profileringsmuligheter for utstillere på Smartgridkonferansen. Les mer på våre nettsider Hovedsponsor: EnergiForum / Nr. 2 juni

16 Retur: Energi Norge Pb Majorstuen A 0307 Oslo DUELLEN Nesten halvparten av befolkningen synes Norge gjør for lite for å tilpasse seg klimaendringene. Gjør regjeringen nok? Redaksjonen avsluttet: Juni 2014 Utgiver: Energi Norge Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Oluf Ulseth Redaksjonen: Cecilie Lillehagen Welo (red.) Christel Nordhagen Forsidebilde: Vassbygdvatn Aurland Foto: E-CO Energi Layout og trykk: Flisa Trykkeri Abonnement: post@energinorge.no Abonnementspris: NOK 1.200,- for 4 utgaver E-post: post@energinorge.no Telefon: Tine Sundtoft, klima- og miljøminister (H) Foto: Bjørn Stuedal Vi har startet den langsiktige omstillingen til lavutslippssamfunnet og skal gjennomføre både konkrete klimatiltak og strukturelle grep som kutter utslipp. Vi styrker satsingen på klimateknologi. Ved å øke klimateknologifondet med 12,75 mrd. kr. utover det som er avtalt i klimaforliket, kan det skapes nye, grønne arbeidsplasser og gjøre det mer attraktivt for næringslivet å kutte utslipp. Vi har økt investeringene i jernbane og skal sette i gang en jernbanereform. Kollektivtrafikk rundt storbyene skal bygges ut, med opp til 50 prosent statlige tilskudd. Videre skal vi fase ut oljefyring innen 2020 og har varslet at staten skal være tidlig ute med utfasing i Statsbygg i Sist, men ikke minst, skal vi nedsette en grønn skattekommisjon. Det vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan skatte- og avgiftssystemet kan bidra til grønn omstilling. Jeg har troen på at økonomiske virkemidler kan bidra til mer effektive løsninger på klimautfordringene vi står overfor. Heikki Eidsvoll Holmås, stortingsrepresentant (SV) Foto: Åsmund Holien Moe Nei, og jeg har ett konkret eksempel. Norske kommuner har som arealmyndighet en viktig rolle i for å sørge for at lokalsamfunn tilpasser seg og blir mindre sårbare for klimaendringer. Det handler om å forberede seg for en fremtid med blant annet mer ras, mer nedbør og mer flom. Denne våren har Stortinget behandlet regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2015, og det er her viktige deler av kommunenes økonomiske handlingsrom bestemmes. Likevel er det ikke mange tegn til at regjeringen vil hjelpe kommunene til verken til å kutte utslipp eller tilpasse seg klimaendringene. Derfor har SV foreslått at det skal opprettes en finansieringsordning for kommunalt klimaarbeid som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling. Det fikk vi dessverre ikke regjeringen med på. Adresse: Energi Norge postboks 7184 Majorstuen, 0307 Oslo Neste utgave: Oktober 2014 Tips? clw@energinorge.no