HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS. Nr

Transkript

1 HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS Nr

2 Markedssjef Arild Markussen Det gode HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper på Helgeland Etter vel en måned i stolen som markedssjef er jeg kommet så langt at jeg i møter kan nikke på rett plass. Det er mye nytt å sette seg inn i. Her har vi W, MW, kwh, GWh, TWh, V, kv, regulerkraft, balansekraft etc, langt borte fra 48 x 98 C24 og 19 x 148 utvendig kledning på Nesbruket på Halsøy. Markedsdivisjonen ved HelgelandsKraft fungerer slett ikke slik jeg hadde forestilt meg det. Alt av kraftavtaler som vi gjør med våre kunder kjøper vi inn på kraftbørsen Nord Pool. Nordpool er verdens første internasjonale råvarebørs for elektrisk kraft og den organiserer handel i standardiserte fysiske og finansielle kontrakter. Selskapet betjener kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland. HK har daglig kontakt med Nordpool for kjøp av kraft til våre kunder og salg av kraft fra våre kraftverk på Helgeland. Kjøp og salg av kraft på Nord Pool skjer til den til enhver tid gjeldende markedspris. HelgelandsKraft er en aktiv verdiskaper for regionen. De siste årene har HK hatt en samlet eieroverføring til kommunene på rundt 120 millioner kroner. Utbyttet er med på å hjelpe kommunene til å opprettholde gode tilbud til sine innbyggere. Det vil si oss som bor på Helgeland. Den totale lokale verdiskapningen fra HelgelandsKraft, inklusive personalkostnader, kjøp av varer og tjenester samt utbytte i forskjellige former til våre 14 eierkommuner, har de siste årene utgjort ca. 350 millioner kroner pr år. Lokalt eierskap er et «must» for å opprettholde en slik lokal verdiskapning. Det er ingen tvil om at HelgelandsKraft er en spennende og utfordrende arbeidsgiver og jeg ser frem til å arbeide i markedsdivisjonen med sikte på å yte god service til våre kunder. Så vel gammelskolen som det nye gjestehuset på tuftene av skolens utedo lar seg villig feie over. Av ivrig trakterte malerkoster. Der det gamle ishuset sto bygges det kongelig utedass, med isolert overnattingsplass for to på loftet. Vi er en måneds tid tilbake i tid. Det er tre uker til dronningen og 600 andre gjester ankommer Hysværøyan, og det er travle tider for Øystein Ludvigsen og hans kobbel av frivillige hjelpere. Vegas verdensarvstatus skal snart offisielt feires, i Hysværet. Vi kom da et stykke. Men det må nok bli dugnad hver dag framover, dersom vi skal bli ferdige til dronningen kommer, sier Øysteins bror Ingvar. Øystein selv går snart døgnet på tampen. Jeg skulle egentlig vært i gang med torskefisket, men men. Sier han. Men på sjøen må han, i tidlige morgenstunder, for å dra uergarna. Han skal jo snart lage uersodd til 600. Og se der ble det Vikdal er opptatt av at bedriftskunder skal bli flinkere til å betrakte kraftkjøpene sine som en råvarekostnad. De aller største kundene, som kraftkrevende industri og veksthusnæringa, kan jo dette. Men svært mange bedrifter har alt for lite bevissthet omkring sine kraftkostnader, sier Helgeland har alt fra verdensarv-øyer i ikke lott by accident to fine kveiter på uergarnene betyr mange herskapelige måltider for heldige kafégjester utover sommeren. Det handler altså om turisme. Og om Helgeland. Fra de ytterste skjær til de innerste fjordarmer, i byene og i fjellbygder, skal det HelgelandsKraft Majoriteten av HelgelandsKrafts privatkunder er hjemmehørende på Helgeland, men selskapet opererer både nasjonalt og internasjonalt. Vi føler at vi har mye å bidra med, kanskje spesielt overfor bedriftskunder, sier Stian Vikdal, salgsleder i HelgelandsKraft. Vikdal. Han frister bedriftsledere som har dårlig samvittighet med gode rådgivere og oversiktlig statistikk. Vi har blant annet en meget god internettløsning, med innebygd programvare som gjør det enkelt for våre kunder å ha oversikt over forbruk og utvikling 2

3 liv på Helgeland vest til høgfjell, byer og fjellbygder i øst. Og nå er Helgeland i ferd med å bli oppdaget som turistmål. satses på turisme. Og det er mye å ta av. Både av naturgitte forutsetninger og av potensial for økning av denne globalt sett gigantiske næringsveien, på Helgeland. Inntil nå har det nemlig vært mest for pusleri å betrakte, det som småseifiske på blikkstille sommerhav eller fotturer i trollfjell har kastet av seg i form av hard valuta. Det er mye å lære, og mange feiler å lære av, for dem som vil starte opp. Men vi har noe å selge, sier Kjell Arne Hovland, en av gryndrene i Norsafari, et selskap som satser på å utnytte den overdimensjonerte havselbestanden langs helgelandskysten kommersielt. Tror du fru Bardot eller andre sminkedukker ville kledd å henge denne rundt halsen, flirer Hovland, og skuler ned på en nyskutt, nesten tannlaus 300-kilos fleskeklump av en havert. Ressursgrunnlaget for ei mer slagkraftig turistnæring på Helgeland er saktens mangslungent. en nasjonal kraftaktør av kraftforbruket. Vår erfaring er nemlig at kunder som kjøper la oss si mellom og kilowattimer i året har mye å vinne, også økonomisk, på å skaffe seg slik oversikt, sier Vikdal. Mange uten kraftavtale Det første en bedriftsleder bør gjøre når han skal handle kraft, er å skaffe bedriften en kraftavtale som passer til virksomheten. Det er det mange som ikke har. Med en avtale i permen, og en rådgiver å snakke med, er veien kort til sparte strømutgifter. Hos oss kan større bedriftskunder lese av forbruket hver eneste time. Og med et tastetrykk kan en sammenlikne med forrige time eller samme time forrige år. Dermed kan en for eksempel gjøre tiltak for å dempe effekt-toppene, noe som betyr lavere strømregning. Dette kan kanskje høres vanskelig ut for en som ikke beskjeftiger seg med kraft men jeg vet at en rekke små og mellomstore bedrifter kan ha mye å vinne på å bruke vår ekspertise og våre verktøy til denne jobben, sier Stian Vikdal. Fast eller flytende? Spot eller forutsigbarhet? Med en kraftavtale med oss i permen, og en rådgiver å snakke med, er veien kort til sparte strømutgifter, sier salgsleder Stian Vikdal i HelglandsKraft. 3

4 Det koster å vær Sånn, nå er den online. Klarert for fjernstyring. I morgen kan vi sitte på kontoret og arbeide med denne trafostasjonen. Kurt Fjellavli og Tom Olsen er montører med base i Mo i Rana. Vi er på en liten svipptur oppi Brennåsen. I Tjønnveien, et veletablert boligområde som tross sin bynære lokalisering lenge har vært plaget med ustabil strømforsyning. Linjenettet hit er gammelt, og blir for ofte offer for vind eller snøpålegg. Men nå skifter vi master, legger kabler og installerer nye trafokiosker. Da blir nedetiden drastisk redusert, sier Tom Olsen. Kollega Fjellavli skyter inn at de nye trafokioskene, som altså kan fjernstyres via mobiltelefon og modem, også betyr mye for blant annet feilsøk. Med nytt nett og nye trafoer blir det selvfølgelig færre feil. Og like viktig vi får umiddelbart beskjed om hvor feilen har oppstått dersom uhellet først er ute. Det betyr at vi kan rette opp skaden fortere, men også at vi kan rute om strøm til de fleste abonnentene langt raskere enn før, sier han. Dekkes av nettleien Herligheten i Brennåsen koster et par millioner kroner. Og HelgelandsKraft har mange slike små og store utfordringer. Linjer, bokser, trafoer og dubbeditter som må byttes ut etter hvert som de løper ut på dato. Alle disse kostnadene, samt nettutbygginger, generelt vedlikehold, kundeservice, overvåkingskostnader, målere, tilsyn, og mye mer dekkes av nettleien. Dette anlegget ligger bynært. Men selv byene her på Helgeland er jo for grisgrente strøk å regne, om vi sammenligner med de mest folkerike regionene. Og, for å ta helt konkrete eksempler: I går var jeg med en gjeng tusen meter til værs, med snøskuter. Og sist helg var jeg helt oppe ved Røssvatnet, for å hjelpe de der oppe. Når vi opererer i slike områder er det klart at det påløper en del utgifter, sier Tom Olsen. Kurt Fjellavli (t.v.) og Tom Olsen er montører med Avskrivninger Avkastning Fakta om nettleien: Kostnadskomponenter i nettleien (2004) Drift og vedlikeholdskostnader inkl. kundebehandling og adm. 2% 25% 8% 1% Tapskostnader Kostnader overliggende nett Enova-avgift (Enøk) 6% 8% 11,4% 29% 9,6% Forbruksavgift Eiendomsskatt kommuner Innkreving mindreinntekt Nettsystemet i Norge er strengt regulert av det offentlige. Prisen bestemmes indirekte av myndighetene, og myndighetene kontrollerer også at nettselskapenes inntekter står i forhold til kostnadene ved drift og investeringer. Nettleia i Norge er lavere enn i de fleste europeiske land, og om lag halvparten av det den er i Tyskland og Belgia. Dette kommer av at en så stor del av energiforbruket i Norge er strøm. Vi bruker så mye strøm at prisen per kilowattime som passerer gjennom nettet blir relativt liten. Nær nitti prosent av nettselskapenes kostnader er faste størrelser, uavhengig av kraftforbruket. Dette betyr at nettleien per kilowattime går opp dersom forbruket er lavere enn beregnet, slik som tilfellet var i Nær 30 prosent av det du betaler i nettleie er avgifter til staten. Avgifter som før 2004 ble krevd inn av strømleverandøren ikke netteieren. 4

5 e klar base i Mo i Rana. Nettleien et ømtålig punkt I år satte HelgelandsKraft ned nettleien med ca. 6 prosent, og administrerende direktør Ove Brattbakk kan også love at nettleien neste år ikke skal økes. Vi er klar over at det med nettleie og nivå er et ømtålig punkt. Vi erkjenner at vårt selskap, i likhet med bransjen for øvrig, ikke er gode nok til å informere om hva nettleie er og hva den går til. For når det kommer til stykket så er nettleien i HK på et helt greit nivå, målt mot nettleien i selskap vi kan sammenlikne oss med, sier Brattbakk. At Staten til stadighet endrer både innhold og nivå på avgifter som skal kreves inn sammen med nettleia gjør ikke informasjonsjobben lettere. Faktum er at HelgelandsKraft pløyer absolutt all inntekt fra nettleia inn i drift, avgifter til staten og investeringer i nettet. I og med at nettselskapene driver monopolvirksomhet er inntektene fra nettvirksomheten strengt kontrollert. Den fortjenesten vi har lov til å ha på nettvirksomheten er egentlig mindre enn det som skal til for å holde tritt med investeringsbehovene. For det å drive nettvirksomhet på Helgeland er en kostbar affære, sier Ove Brattbakk. Han ser derfor ingen mulighet til å love vesentlig lavere nivå på nettleia i årene som kommer. Men vi har, i motsetning til mange andre selskaper, kommet à jour i forhold til det som kalles mindreinntekt. Altså innkreving av ekstra nettleie for tidligere års sviktende inntekt. Dette, samt forhold som lavere renteutgifter og effektivisert drift, gjorde det mulig for oss å senke nettleia i år. Og vi ser med dagens prognoser ingen økning i 2006, forutsatt at staten ikke endrer spillereglene. Hva som skjer fra 2007 av er uklart, i og med at det ligger an til at myndighetene kommer med nytt regime for innkreving av nettleie innen den tid. 5

6 IKKE BARE STRØM HelglandsKraft har flere formål enn å produsere og selge kraft. Selskapet eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes i HK pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Naturgass Helgeland AS Naturgass er dannet av plante- og dyrerester som har vært utsatt for høyt trykk og høye temperaturer gjennom millioner av år. Naturgass inneholder store mengder ren energi, og er en meget trygg, miljøvennlig og sikker energibærer, fremholder daglig leder i Naturgass Helgeland, Kjartan Kibsgaard. Naturgass Helgeland (NGH) har foreløpig verken gass eller kunder. Men potensialet er stort. Vi er i en spennende fase nå. Eierne av anodefabrikken i Mosjøen skal i disse dager avgjøre om de skal bruke naturgass som energikilde. Et positivt vedtak der vil være viktig for oss, sier daglig leder i NGH, Kjartan Kibsgaard. Målsetningen for NGH er etablere et mottaksanlegg for flytende naturgass på Helgeland. Enten på Mo, i Mosjøen, eller begge steder. Dersom anodefabrikken blir kunde velger vi nok Mosjøen. På Mo er valseverkene en naturlig storkunde. Ut over dette tenker vi oss flere mindre mottaksanlegg. Satellitter i tilknytning til mellomstore kunder rundt om i regionen, som vi kan forsyne, sier Kibsgaard. Han peker på bedrifter som Arbor Hattfjelldal, veveriet i Mosjøen og foredlingsbedrifter på Lovund og Træna som naturlige kunder. Og utvider gjerne listen til å omfatte de to meieriene i regionen, framtidens ferger og på sikt gjerne også husholdninger. Gass må overta for oljen Dette er framtidsvisjoner. Men vi ser jo allerede at det bygges ut nettverk for levering av gass til husholdninger i Bergen, i Stavanger og i Haugesund. Og etter hvert som oljeressursene våre tømmes og Norge går over fra å være oljenasjon til å bli gassnasjon, vil dette skyte fart, slår Kibsgaard fast. Ikke konkurrent Administrerende direktør i HelgelandsKraft, Ove Brattbakk, bedyrer at virksomheten til NGH blir et supplement, ikke en konkurrent, til HKs kjernevirksomhet. Vi jobber i energisektoren, og da er det naturlig for oss å være med også her. Vi har både et industrielt og et finansielt motiv for eierskapet i NGH. Det betyr at vi har som formål å være med å utvikle næringsliv og industrietablering i regionen for å styrke den regionen vi opererer i samtidig som vi selvfølgelig håper å tjene penger på engasjementet, sier Brattbakk. Han mener at naturgass er godt egnet som erstatning for olje og propan, i de industrivirksomheter som i dag bruker større mengder av dette. Også NGHs ledelse har klokketro på naturgass som framtidig energikilde for industri som trenger termisk energi. Industrien er avhengig av være konkurransedyktig, og da betyr lav energipris mye. Vi tror naturgass blir en slik energikilde i nær framtid, sier Kjartan Kibsgaard. Ha målernummeret klart Dersom du ringer inn en feilmelding til HelgelandsKraft er det viktig at du kan oppgi målernummeret ditt. Ditt målernummer er unikt, mens adresser og navn kan gi rom for misforståelser. Dessuten er vårt datasystem oppbygd slik at vi kan gi raskt og konsist svar, dersom vi har et målernummer å forholde oss til. Vi setter derfor stor pris på at kundene oppgir dette nummeret når de kontakter HKs feilmelding, sier Arne Paulsen. Målernummeret finner du blant annet på måleren, og på fakturaen fra Helgelands- Kraft. Telefonnummeret til feilmeldingen er

7 Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp, samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv, gjennom utvikling av egne kompetansearbeidsplasser og gjennom medeierskap i selskap utvikler annen industrivirksomhet på Helgeland. I tillegg til Jazz er Hemnesberget kjent for sine plastbåter, med navn som Presteng og Rana. I tillegg produseres det plaststoler ved en fabrikk, samt dører ved en annen, i det som fortsatt er ei bygd preget av små- og mellomstor industrivirksomhet. Offentlig og privat servicevirksomhet ble det mindre av, etter at Korgen ble kommunesenter. Og da blir det mange lokaler ledige, som er egnet for kulturelle ytringer. Jazzfolkets hemmelige himmel For tiende år på rad er det hektisk førfestivaltid på Hemnesberget. Etter hvert som offentlig og privat virksomhet flytter ut av stadig flere bygg, blir arealene for jazz- og bluesaktiviteten stadig større. Nå er vi klar for jubileumfestival. Ti år med kvalitetsjazz og ditto blues, på Hemnesberget, det er vi rett og slett stolte av, sier leder i Hemnes Jazzforum, Trond Rydsaa, som også er festivalsjef. Og det er ikke bare arrangørene som er stolte av jazz- og bluesfestivalen. Musikkelskere fra hele Helgeland er stolte som haner, over at det kreative, boblende miljøet i den lille bygda greier å lage en festival så proppfull av kvalitet og sjarme, at den trekker musikkinteresserte fra det ganske land. For ikke å snakke om musikere, som etter hvert syns det er en ære å få spille på Hemnesjazz. Danske Svend Asmussen, svenske Lill Lindfors, Silje Neergård, Georgie Fame, Gary Husband, Olga Konkova, Vidar Busk, Knut Reiersrud, Hungry John og Katrine Madsen er kjente navn som har opptrådt en augustkveld på Hemnesberget. Ikke elefantsyke Vi holder på i fire dager, og har som mål å lage Norges koseligste festival. Verken overnattingsmuligheter eller ambisjoner tilsier at vi lider av elefantsjuke, sier Rydsaa. Om noen skulle betvile hans kompetanse i forhold til slik diagnosestilling, kan det jo bemerkes at jazz-sjefen til daglig er kledd i hvitt, som praktiserende distriktslege. Men om festivalen har funnet sin kvantitative form, så jobbes det hvert år med innhold. Både i forhold til jazz- og blueskonserter, tilbud til barn og unge, og med egne kunstarrangement og litteraturseminarer parallelt med festivalen. Vi skal la de hundre blomstre blomstre, i ordtakets rette forstand. De avleggere som kan springe ut, skal få springe ut. For dette er et arrangement, og en tilstand, som flest mulig i bygda skal ha et eierforhold til, sier Rydsaa. Jazzinfizert bygd Hemnes Jazzforum påstår at jazzens vugge i Nord-Norge sto i Hemnes, og viser til gamle og halvgamle storheter som Oddbjørn Doseth, Eilert Presteng, Guttorm Guttormsen og Bjørn Alterhaug. Interessen for jazz og blues er så stor her i bygda at dette må karakteriseres som en relativt brei musikkform, lokalt. Dette bidrar også til å få hele bygda med på dugnad. Vi ligger «utenfor offentligheta» noe som betyr at folket i bygda må trå til sjøl for å skape noe positivt, sier festivalsjefen. Og festivalen, samt en rekke andre arrangementer året rundt, og utallige dugnader med tilhørende festlig samvære, er ganske enkelt slikt som gjør livet til en mer smilfylt affære. PROGRAM: Hemnes Jazz- og bluesfestival arrangeres august. HelgelandsKraft er medsponsor. Årets program var ikke ferdig da Regn med oss ble produsert, men noe var på plass. Fire blad Petersen- Øverleir, med Børge i spissen, stiller med nykomponert musikk til åpningskonserten i Hemnes kirke. Blueskonserten fredag bør bli godt besøkt, for der stiller Steinar Albrigtsen med sitt repertoar innen denne genren. Med på lasset blir også Kunst i Hemnes, Barn og Unges Festival, samt nyskapningen Litterære godbiter. Mer utførlig programinfo, samt billettsalg, finner du på 7

8 Les av måleren Unngå feil pris på strømmen: Les av måleren. Så ofte som mulig, og minst annenhver måned. Det er budskapet fra avdelingsleder for måling og avregning, Helle Torill Sandvik. Vi er stolte av mange av våre kunder, de er dyktige til å lese av måleren jevnlig. Nå ønsker vi at flere følger deres eksempel, sier Sandvik. Hun påpeker at en god vane i forhold til dette vil komme kunden til gode. De som plutselig får høyere strømregning enn de har forventet tar gjerne kontakt med oss. Vår erfaring viser da at årsaken er at kunden ikke har rapportert målerstanden til oss. Dermed må vi estimere strømforbruket, noe som kan slå skeivt ut, og gi feil strømregning i en periode, sier Sandvik. Selv om forbruket og dermed strømregninga blir justert når kunden leser av regningen neste gang, kan slike periodiske avvik av og til føre til høyere faktura. I perioder hvor strømprisen varierer kan jo manglende innrapportering føre til at man for eksempel betaler dyr vinterstrøm på deler av Vi er stolte av mange av våre kunder, de er dyktige til å lese av måleren. Nå ønsker vi at resten av kundemassen også følger eksemplet til disse kundene, dvs å lese av måleren. hytteabonnementet selv om hytta bare er i bruk på sommeren. Unngå ekstraregning Men like viktig er det at et estimat kan være feil i forhold til reelt forbruk. Når vi estimerer forbruket forholder vi oss til statistikk fra årene før, og da kan kunden risikere å betale for mye en periode, eller å få en ekstraregning dersom han over tid har betalt for lite, sier Sandvik. Hun oppfordrer kundene til å finne systemer som gjør det enkelt å huske, og å gjennomføre, måleravlesningen. Gjør det til en god rutine sett rapportering av målerstand inn som en fast oppgave i kalenderen. Det hjelper oss til å produsere deg en korrekt faktura, og du vet med sikkerhet at tallene som ligger til grunn for avregningen er riktige. Vi ønsker at våre kunder skal ha et troverdige tallgrunnlag for vår produksjon av faktura, og det bidrar jevnlige avlesninger for. Dette fører også til at våre kunder er fornøyde. Det er vi selvsagt opptatt av, sier Helle Torill Sandvik. Vinnere av avlesnings-lotteriet: De som leste av måleren innen 31.desember i fjor deltok i en trekning av tre opplevelsesturer til en verdi av kroner. Vinnerne ble: Inge Søttar, Mosjøen Dorit Andreassen, Austbø Mary Bastesen, Brønnøysund KRAFTSKOLEN Elektrisk strøm har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. Men hva er det egentlig? I denne serien vil Helgelands- Kraft prøve å dele litt av vår kunnskap med deg. Hva er elektrisitet? Del V Produksjon og bruk av elektrisk energi Sist så vi at elektrisk energi kan overføres ved hjelp av et elektromagnetisk felt. Det er det samme fenomenet som utnyttes når man produserer elektrisk energi, f.eks. i et vannkraftverk. Rotasjonsbevegelsen i vannturbinen brukes til å skape et elektromagnetisk felt som igjen skaper en vekselstrøm, dvs. den mekaniske energien omsettes til elektrisk energi. Denne kan så overføres gjennom nettet (strømledere av metall) og omsettes til passende spenningsnivå ved hjelp av transformatorer. Det elektromagnetiske feltet kan imidlertid også utnyttes den andre veien, dvs. en vekselstrøm kan brukes til å sette mekaniske deler i rotasjon. Det er dette som skjer i en elektrisk motor. Elektrisitet er altså et fenomen som er velegnet til å produsere og overføre energi, og denne energien kan igjen brukes til oppvarming, belysning, og i elektriske maskiner. I tillegg brukes elektrisitet i elektronikk, der feltene og ladningene utnyttes til å utføre operasjoner av ulike slag. Disse kan være svært kompliserte, men krever vanligvis bare små mengder elektrisk energi. Adresse: Industrivn Mosjøen SENTRALBORD KUNDESENTRET MÅLERTELEFON FEILMELDING Redaksjon: Bjørn Tore Tysnes Arild Markussen Tekst, foto, layout: HA reklame, Mosjøen Trykk: Rønnes Trykk as Opplag: stk REGN MED OSS