Stein Racin Grødem, Bjørn Hildre, Simen Zeiler. Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Møterom 2, av 1 Kl 12:00-16:00

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Bjørn Hildre, Simen Zeiler Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Møterom 2, av 1 Kl 12:00-16:00 Måltidets Hus, Ipark Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. Erling Brox /EB Innkalling til styremøte 5. desember 2012 Dette er det siste styremøtet før jul, og det markerer vi ved å starte med en julelunsj på Gastronomisk Institutt. Yttertøy og møtedokumenter kan legges i det vanlige møterommet før vi går opp trappene til Gastronomisk Institutt. Etter lunsjen foregår den formelle delen av møtet på møterommet fram til kl. 16. Sak Godkjenning av protokoller fra styremøtet Sak Sak Sak Styrets møteplan for 2013 (ettersendes) Orientering om drift og økonomisk status før årsoppgjøret (direktøren orienterer muntlig på møtet) Strategisk næringsplan førstegangsbehandling Sak Handlingsplan for Greater Stavanger for 2013 Sak Budsjett 2013 Sak Verdens Energibyer (WECP) årsmøte 2012 Sak Sak Delegasjonsreise til Brasil Regional strategi for energi- og varmeløsninger sluttbehandling Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Christine Sagen Helgø Styrets leder Jan Soppeland Daglig leder 1 srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox /EB Sak Godkjenning av protokoller fra styremøtet Forslag til vedtak: 1. Protokoll fra åpent styremøte 6. september 2012 godkjennes. 2. Protokoll fra lukket styremøte 6. september 2012 godkjennes. Jan Soppeland Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslagene 2

3 Protokoll Til stede Dessuten møtte Christine Sagen Helgø, Stanley Wirak, Cecilie Jan Soppeland, Ola Saua Førland, May Bjelland, Per A. Thorbjørnsen, Tove Frantzen, Ole Endresen, Tone Grindland Gustafsson, Ueland, Ellen Solheim, Bjørn Kahrs, Ane Mari Braut Svein Arild Holmen, Erling Brox (ref.) Nese, Reinert Kverneland Møtedato Forfall , Ole Tom Guse Kl. 09:30 12:30 Møtested Dato skrevet Side Måltidets Hus, Ipark av 4 Protokoll fra styremøte 6. september 2012 Sak Godkjenning av protokoll fra møtet Vedtak: Protokoll fra styremøte 6. juni 2012 godkjennes. Sak Tertialrapport for andre tertial Direktøren redegjorde for regnskapsstatus per 31. august. Økonomirapporten vedlegges ved utsending av protokollen. I diskusjonen ble det stilt spørsmål om overføringen fra Næringsparken nå er avklart. Direktøren opplyste at dette er under utredning i Næringsparken. Flere framholdt at det er viktig å arbeide med omdømmeproblematikken. Fornybarsatsingen kan synliggjøres mer. Det ble minnet om at en bør vise aktsomhet i arbeidet med samfunnspåvirkning, bl.a. ved sammensettingen av ressursgruppen, som arbeider for å fremme regionens omforente synspunkter i saker av nasjonal karakter. Betydningen av å komme tidlig i inngrep med energirelaterte selskaper som kan tenkes å etablere seg i regionen ble understreket. Styret påpekte at kommunepolitikerne bør orienteres og involveres mht. arbeidet i helseteknologiprosjektet. Gruppens forslag til strategidokument oversendes nå partnerkommunene til oppfølging. Det ble gjort oppmerksom på at Næringsdepartementet har stilt midler til rådighet som kan være aktuelle ved etablering av forsknings- og utviklingsfond. Dette vil bli fulgt opp av administrasjonen. Flere var opptatt av bolig- og rekrutteringssituasjonen i regionen. Styret var tilfreds med planene om videreføring av ruteutviklingsforum, herunder samarbeidet med Nord-Norge. Satsingen i Kina forsøkes holdt i gang på tross av de noe anspente holdningene på nasjonalt nivå. 3

4 Protokoll Side 2 av 4 Flere var opptatt av at Greater Stavanger fortsatt bør ha oppmerksomhet mot bolig- og rekrutteringssituasjonen i regionen, som en del av det strategiske næringsarbeidet. Styrets medlemmer ga uttrykk på at rapporteringen har en god form, som gir grunnlag for gode diskusjoner. Rapportens kommunale behandling har vært gjenstand for diskusjon i Stavanger mht. styremedlemmenes habilititet. Stavanger lager egen sak om dette, som sendes de øvrige partnekommunene. Vedtak: Tertialrapporten tas til orientering. Sak Rapport om ubebygde næringsarealer i Stavanger-regionen Ola Saua Førland orienterte om arbeidet og hovedpunkter i rapporten. Styret ga uttrykk for at dette er et viktig arbeid, og at tidspunktet for framlegging av rapporten passer svært godt mht. framdriften i kommunenes og fylkeskommunens planarbeid. Særlig Ryfastforbindelsen vil øke betydningen av at det legges til rette for mer næringsareal i Ryfylke. Samtidig må det avsettes hensiktsmessige arealer også sørover. I framtidige rapporter/oversikter bør en også ta inn mulige fortettingsarealer, for å synliggjøre potensialet bl.a. i sentrumsområdene. Fra Randabergs side ble det uttrykt ønske om støtte fra GS og fra omkringliggende kommuner til å få omgjort kategoriseringen av Mekjarvik fra kategori 3 til 2. Randaberg viste også til at noen av tallene fra Randaberg må korrigeres. Debatten konkluderte med at GS bør være varsom med å legge føringer på arealkategoriseringene, bl.a. fordi dette har økonomiske konsekvenser for kommunene i et spørsmål der det kan være både interne og eksterne interessemotsetninger. Vedtak: 1. Styret vurderer rapporten «Stavanger-regionens reserver av ubebygde næringsarealer» som et strategisk viktig dokument for å overvåke at regionen har en robust arealberedskap på kort og lang sikt. Videre ser styret det som viktig at arealsituasjonen overvåkes jevnlig. 2. Rapporten oversendes Rogaland fylkeskommune og kommunene i Stavanger-regionen for å kunne inngå som grunnlagsdokument i arbeidet med fylkesdelplan for langsiktig byutvikling, og for kommunenes areal- og transportplanlegging. 3. Styret ser behovet for en oppdatert strategi for regionale næringsområder og ber direktøren om en orientering om hvordan dette vil bli ivaretatt. 4. Styret ber administrasjonen vurdere hvordan framtidige rapporter kan omfatte også transformasjonsområder og fortettingspotensialer, og hvor alle arealkategoriene inngår. 4 sak 30 vedlegg 1 protokoll 6sept2012

5 Protokoll Side 3 av 4 Sak Høringsuttalelse til regional plan for byutvikling på Jæren Etter samråd med styrelederen valgte direktøren å trekke denne saken fra sakskartet. Årsaken var at det inntil videre er uavklart om styrebehandling av høringssaker som dette vil gjøre styremedlemmene inhabile når sakene senere kommer til behandling i egen kommune. Adminstrasjonen oversender synspunktene slik de framkommer i saken til partnerne, i fall noen kan ha nytte av vurderingene til egen høringsuttalelse. Sak Strategisk næringsplan status og framdrift Direktøren redegjorde for arbeidet i gruppene, og for møtet som ble arrangert i samarbeid med Næringsforeningen. Vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. Sak Greater Stavangers aktiviteter under ONS Saken var ettersendt i egen ekspedisjon. Det ble gitt uttrykk for at standen fungerte svært bra som møteplass, og at oppleggene for partnerne og for besøkende regioner var blitt meget godt mottatt. Det er viktig for de øvrige kommunene at Stavangerordføreren/styrelederen ivaretar og inkluderer hele regionen dette fungerte utmerket. Enkelte møtekollisjoner har oppstått, men dette er umulig å unngå fullstendig med så omfattende og parallelle programmer. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak Orientering om vårens lønnsoppgjør Vedtak: Saken tas til orientering. Orienteringssaker: Etablering av Norgeskontor for Scottish Development International, i kontorfellesskap med Greater Stavanger. Kommunene/ordførerne vil få tilsendt spørreskjema i forbindelse med direktørens masteroppgave. 5 sak 30 vedlegg 1 protokoll 6sept2012

6 Protokoll Side 4 av 4 Stavanger sak 30 vedlegg 1 protokoll 6sept2012

7 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox /EB Sak Strategisk næringsplan førstegangsbehandling 1. Bakgrunn for saken Strategisk næringsplan for det som i dag defineres som Stavanger-regionen, ble første gang vedtatt i Planen ble revidert i Den foreliggende rulleringen representerer dermed tredje plangenerasjon for dette politikkområdet. Den lange erfaringen med felles næringsplan er et uttrykk for regionens samling om felles mål og strategier for samfunnsutvikling og økt verdiskaping. Det er en åpenbar styrke at en på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivå, næringer og bedrifter har maktet å danne en felles forståelse om regionens utfordringer og muligheter på det næringspolitiske området. Ved at regionen har vært enig om å holde fast på hovedsatsingene over tid, har man oppnådd en slagkraft og en retning i arbeidet som med all sannsynlighet ville manglet dersom de 15 kommunene i den funksjonelle storbyregionen skulle utarbeidet sine næringsplaner hver for seg. 2. Planprosessen Det forrige og det nåværende styret la til grunn at den eksisterende planen skulle oppdateres gjennom en rullering, til forskjell fra en full revisjon. Dette innebar at planens oppbygging, visjon og hovedmålsettinger skulle ligge fast. På flere områder ble det etablert grupper med ekstern representasjon, på enkelte andre ble oppdateringen gjennomført uten slik bistand. Direktøren viser til tidligere styresak for en gjennomgang av arbeidet i gruppene. Greater Stavangers styre har vært styringsgruppe for planarbeidet, og har behandlet opplegg og framdrift i hvert styremøte etter oppstarten i februar. Greater Stavangers forum for kommunenes næringsansvarlige har fungert som referansegruppe, og har hatt planarbeidet til behandling på fire møter. Da styret hadde vedtatt planprogrammet, ble det sendt kommunene med oppfordring om framlegging til politisk behandling både for å gi planarbeidet en bred kommunal forankring, og for å gi tilbakespill til planarbeidet. En del kommuner fulgte oppfordringen. Arbeidet med næringsplanen var tema på et samarbeidsmøte med Næringsforeningen i august, med over 60 frammøtte de fleste fra næringslivet. Temaer fra planen var også i fokus på høstens årskonferanse, hvor 215 personer deltok. Et første utkast til næringsplan var 8

8 Sak Strategisk næringsplan førstegangsbehandling eneste tema for høstens utvidete rådsmøte 1 med selskapets partnere, der 62 deltakere var med. På dette møtet ble de temaene som ble fornyet ved internt arbeid i Greater Stavanger gjenstand for gruppearbeid, for på den måten å sikre tilbakemelding fra partnerne. Alle møtene har resultert i viktige bidrag til planarbeidet. Arbeidet i de enkelte arbeids-/temagruppene har gått parallelt med møtene nevnt foran. Representasjonen fra regionens organisasjoner, virksomheter og institusjoner har favnet vidt: Fylkeskommunens næringsavdeling, Næringsforeningen, kommunene Sandnes, Time og Gjesdal samt Region Stavanger, Turistforeningen, Ipark, UiS, Innovasjon Norge, Ipark Jæren, Ewos, Weatherford, Ullrigg, NHO, LO, KS Rogaland, Statoil, Norsk olje & gass, Måltidets Hus, Samarbeidsrådet for landbruket, Senter for innovasjon, Blue Planet, Ipax, Fatland Jæren og andre enkeltbedrifter. Også andre organisasjoner, bedrifter og kommuner har vært gitt anledning til å delta. Selv om planforslaget som nå foreligger er resultat av en mindre omfattende prosess enn revisjonen for fire år siden, opplever direktøren at den regionale forankringen er i tråd med de forutsetningene styret la til grunn ved oppstart av arbeidet. 3. Videre behandlingsprosess Forutsatt at styret beslutter at planforslaget kan sendes relevante mottakere til uttalelse, vil direktøren gjennomgå dokumentet på ny med tanke på språkmessige og eventuelt andre mindre justeringer. Videre vil vi la et byrå omdanne tekstdokumentet til et mer presentabelt plandokument i elektronisk format (med bilder og tekstoppsett), egnet til utsendelse. Partene bør få god tid til å vurdere planforslaget, gjerne fram til midten av mai. Et bearbeidet planforslag kan da legges fram for styret til sluttbehandling og vedtak i juni. Etter endelig styrevedtak trykkes plandokumentet. 4. Gjennomføring og oppfølging Strategisk næringsplan må betraktes som et regionalt felleseie. Det innebærer bl.a. at ansvaret for å gjennomføre planen er delt på mange parter. For Greater Stavanger sin del vil oppfølgingen komme til uttrykk gjennom de årlige handlingsplaner og budsjett. Gjennom bl.a. samråd og drøftinger med de næringsansvarlige vil vi bistå partnerkommunene og fylkeskommunen i å finne hensiktsmessige prioriteringer og tiltak for den enkelte partner i samarbeidet. Framdrift og omfang vil nødvendigvis bestemmes av partnerne selv næringsplanen representerer et frivillig samarbeid uten juridisk forankring. 1 Hver partnerkommune/-fylkeskommune ble invitert til å møte med ordfører, to øvrige politikere, rådmann og næringsansvarlig 9 sak 33 strategisk næringsplan

9 Sak Strategisk næringsplan førstegangsbehandling Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at forslag til Strategisk næringsplan, med de justeringene som framkom ved styrebehandlingen, sendes partnerskapskommunene, fylkeskommunen, Næringsforeningen og andre relevante parter til uttalelse. 2. Styret ber om at næringsplanen legges fram for ny styrebehandling før sommeren 2013, med de nødvendige justeringer som følger av høringen. Jan Soppeland Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Forslag til Strategisk næringsplan sak 33 strategisk næringsplan

10 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox Sak Handlingsplan for Greater Stavanger for 2013 Handlingsplanen utgjør Greater Stavanger sitt arbeidsprogram for det kommende året. Dette dokumentet inneholder de viktigste prosjektene selskapet vil være involvert i. Hovedutgangspunktet er Strategisk næringsplan med sine visjoner, målsettinger og strategiske grep. Det er også gitt verdifulle innspill fra partnerne under drøftinger på rådsmøtene, de faste møtene med kommunenes næringsansvarlige, osv. Styrets signaler gjennom diskusjonene på styremøtene har selvsagt også vært viktige premisser for innretningen av prosjektene. I forrige handlingsplan hadde direktøren lagt vekt på en spissing av selskapets aktiviteter. Denne prosessen er videreført i det foreliggende planforslaget, noe som også kommer til uttrykk i budsjettforslaget. Gjennomføring av en så ambisiøs handlingsplan krever betydelige økonomiske ressurser, og de to sakene må derfor ses i sammenheng. Handlingsplanen viser hvordan organisasjonen vil arbeide for å realisere næringsplanen, og gir dermed en god oversikt over aktiviteten i selskapet i året som kommer. Planen viser også hvordan Greater Stavanger gjennom analyser, utredninger og nettverksarbeid forsøker å fange opp regionens næringspolitiske behov og utfordringer. Disse løses ved hjelp av oppstart, koordinering og gjennomføring av målrettede prosjekter. Direktøren har sett behov for å justere innsatsen og virkemiddelbruken på enkelte områder. Det foreslås for eksempel ressurser til et prosjekt som skal kartlegge muligheter for å utvikle nye næringsklynger fra dagens olje- og gassindustri. På kompetanseområdet vil vi særlig fokusere på samhandlingsmuligheter mellom næringsliv og skole. For å gi våre partnere og regionen som helhet et forbedret diskusjons- og beslutningsgrunnlag vil vi i 2013 også gjennomføre en analyse av boligarealsituasjonen. Denne skal reflektere sammenhenger mellom forventet behov, tilgjengelige arealer, infrastruktur og offentlige tjenester (eksisterende og innfasing av ny kapasitet) samt sannsynlig lokaliseringsmønster for arbeidsplasser i regionen. For et antall år siden brukte organisasjonen store ressurser på omdømmebygging og markedsføring av regionen i et rekrutteringsperspektiv. Dette ble i samråd med det forrige styret betydelig redusert i forrige og inneværende år, og informasjonsmateriellet er etter hvert blitt utdatert. Området er foreslått styrket noe i 2013, men med en slik innretning at Greater Stavanger tar ansvar for utforming og produksjon av kommunikasjonsmateriell, som så gjøres tilgjengelig for fri bruk av alle aktører i regionen. 11

11 Sak Handlingsplan for Greater Stavanger for 2013 Tiltakene i handlingsplanen vil i første rekke forplikte Greater Stavanger. Det ligger imidlertid også en gjensidig forpliktelse for partnerne til å bidra til gjennomføringen av de aktiviteter som regionen samler seg om. Til framstillingen skal det bemerkes at mål og strategier er hentet fra den sist vedtatte næringsplanen, dvs. ikke fra planforslaget som ligger til førstegangsbehandling i dette møtet (sak 33). Når det gjelder oppdragsløsningen, har Greater Stavangers operative arbeid med prosjektene hittil vært inndelt i samsvar med satsingsområdene i Strategisk næringsplan. For å styrke samhandlingen internt og øke samspillseffekter mellom prosjekter, ønsker direktøren nå å organisere organisasjonens arbeid med prosjektene i tre programområder: Talent, Infrastruktur og Relasjoner. Sorteringen av prosjekter både i forhold til strategisk næringsplan og arbeidsprogrammet framkommer i Handlingsplanen for Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til handlingsplan for Jan Soppeland Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Forslag til handlingsplan 12 sak 34 handlingsplan

12 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox /EB Sak Budsjett 2013 Direktøren legger med dette fram forslag til budsjett for Greater Stavanger for Budsjettet har som det vil framgå en total kostnadsramme på kr Det er lagt til grunn en nominell budsjettreduksjon på ca. 1,6 mill. kr samlet sett, eller 5,2 prosent, sammenliknet med opprinnelig vedtatt budsjett for Mye av dette skyldes fjorårets optimistiske budsjettering av ekstern medfinansiering av enkelte prosjekter. Vi fikk imidlertid som året før bare en liten uttelling mht. våre RUP-søknader, og har ikke lagt inn forutsetninger om RUP-tilskudd for Den største enkeltposten på inntektssiden består av avtaleregulerte inntekter fra partnerskapskommunene og fylkeskommunen, til sammen kr , som innebærer en vekst på 1,4 prosent fra Veksten skyldes utelukkende at regionens folketall vokser, da per capitabeløpene ikke er indeksregulert. Beløpene for hele perioden er kr 60 for Stavanger, kr 30 for øvrige kommuner inkludert kr 5 som overføres til Stavangerregionens Europakontor. Inntekter fra eksterne samarbeidspartnere i konkrete prosjekter er for eksempel bidrag fra SRbank og Innovasjon Norge til vertskapskontoret, fra Stavanger kommune og fylkeskommunen til Délice-prosjektet. Videre er det en betydelig egenbetaling fra deltakerne i forbindelse med internasjonale delegasjonsreiser som til OTC Houston. Det største eksterne enkeltbidraget er 1,1 mill. kr fra Statoil til samarbeidsprosjektet Stavanger Harstad. Det skal bemerkes spesielt at når det gjelder Vertskapskontoret, har vi ennå ikke lyktes med å få på plass med de siste kr i medfinansiering fra regionale partnere. Arbeidet med dette fortsetter i desember. Dersom dette mislykkes, vil aktiviteten reduseres tilsvarende. Greater Stavanger er et heleid datterselskap av Forus Næringspark, som igjen eies av kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Det er en forståelse mellom selskapene at Forus Næringspark stiller inntil 9 mill. kr til disposisjon for Greater Stavanger hvert år. Regnskapsteknisk gjøres dette opp i forbindelse med regnskapsavslutningen for begge selskap. Det er dette forholdet som forklarer at budsjettet ikke legges fram med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved inngangen av året disponerer selskapet 9,7 årsverk i faste stillinger. I tillegg kommer varierende timekjøp fra konsulenter. Dette reduseres noe neste år intern konsulentbruk er i løpet av 2012 delvis erstattet gjennom deltidsansettelser. Utover dette vil de interne ressursene suppleres med kjøp av konsulenttjenester der det er hensiktsmessig. Selskapets konsulentbruk er underlagt anbudsinnhenting etter gjeldende regler. 13

13 Sak Budsjett 2013 I tillegg vil de tilgjengelige ressursene som tidligere bestå av avtalte bidrag fra partnerskapskommunenes næringsansvarlige og ufakturert innsats fra samarbeidspartnere i forbindelse med fellesprosjekter. I all hovedsak er budsjettmidlene disponert. Unntaket er et begrenset beløp, om lag 1 mill. kr, som representerer direktørens reservekonto for å kunne møte avvik og behov som måtte oppstå. Eventuelle nye prosjekter som går utover denne rammen må finansieres gjennom effektivisering og omprioriteringer, eventuelt gjennom framskaffelse av nye inntekter. Av større, prioriterte enkeltprosjekter i kommende budsjettår kan spesielt nevnes: Bidrag til Stavanger-regionens Europa-kontor Konjunkturbarometeret Smartkommuneprosjektet Dialogmøter Stavanger Harstad BOGC-prosjektet Energistrategisk Forum Vertskapskontoret Informasjons- og rekrutteringsmateriell Boligarealutredning Bedriftstilflytting og kontakt energibransjen kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Etter at de to kulturnæringsutredningene er ekspedert til kommunene, har vi ikke lenger noen prosjekter innen livskvalitetsområdet. Oversikten under viser forslag til budsjett for selskapet, fordelt på hovedområdene i Strategisk næringsplan. Brutto kostnad Felleskostnader og lønn Samfunnskontakt Energi Mat Kompetanse Infrastruktur samferdsel Nyskaping Livskvalitet 0 Offentlige tjenester Internasjonalisering Totalt budsjett En alternativ fordeling kan settes opp slik: Brutto kostnad Infrastruktur generelt Utvikling/talent Nettverk Felleskostnader og lønn Totalt budsjett sak 35 budsjett 2013

14 Sak Budsjett 2013 På møtet vil direktøren orientere muntlig om detaljene i budsjettet. Forslag til vedtak: Styret godkjenner forslag til budsjett for Jan Soppeland Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler 15 sak 35 budsjett 2013

15 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME Sak Verdens Energibyer (WECP) årsmøte Hva saken gjelder Årsmøte for verdens energibyer (WECP) ble avholdt i St. John s, Newfoundland, Canada fra oktober Saken redegjør for sentrale resultat av årsmøte og tilstøtende møter med norske firma etablert i St. John s og det regionale universitetet (Memorial University) 2. Bakgrunn WECP avholder vanligvis to møter i året. Det er arbeidsmøte i Houston i mai under OTC og årsmøte som går på rundgang blant medlemsbyene. I år var årsmøte lagt til St. John s på Newfoundland. Stavanger var representert ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe og sekretariatet i Greater Stavanger. Årsmøtet var lagt i etterkant av en større konferanse om sikkerhet i arktiske områder (Ocean Innovation Conference). Det var flere norske aktører som deltok på konferansen, bl.a. Norsk Olje og Energi og flere opplæringsbedrifter for oljeindustrien. Greater Stavanger var til stede på deler av konferansen. St. John s er senter for canadisk offshoreindustri. Byen opplever etter flere år med lav aktivitet en rask vekst som oljehovedstad. Områdene der utbygging offshore foregår, er særlig kjent for sterke vinder, høye bølger og er i kanten av drivissonen. Industrien har således spesielt høy kompetanse innenfor utbygging i krevende farvann, og mange likehetstrekk med norsk oljeindustri. Newfoundland og Labrador har tre utbygde offshore områder (Hibernia, Terra Nova og White Rose) og ett område under etablering (Hebron). Statoil er partner og/eller operatør i flere lisenser, og flere norske underleverandør er allerede etablert i St. John s. Antallet har økt de siste årene. Det ble derfor lagt vekt på å få i stand møter med flere av de norske selskapene som er etablert i området, med tanke på kunnskapsoppbygging og mulige koblinger med ytterligere leverandørbedrifter fra Stavanger-regionen. INTSOK sin lokale representant bisto Stavanger-delegasjonen med å legge til rette for disse bedriftsbesøkene. UiS har hatt noe kontakt med Memorial University i St. John s, og ønsket å delta på delegasjonsreisen for å utvide og konkretisere et mulig samarbeid. 16

16 Sak Verdens Energibyer (WECP) årsmøte Resultater fra årsmøtet På årsmøtet deltok 14 av organisasjonens 19 medlemsbyer. Tema for møtet var «Energy exchange: Sharing intelligence and building connections». Den første dagen var avsatt til presentasjoner og dialog omkring ulike aspekt knyttet til oljeog gassindustrien i WECP-byer som vertskapsbyer. Innleggene ble gitt både fra industrien selv representert ved Chevron Ltd, fra universitetsmiljø med fokus på samfunnsansvar og fra et byperspektiv representert ved Aberdeen som hadde fokus på integrert planlegging. Stavanger ga en orientering om oljeserviceanalysen som blir gjennomført for Stavanger-regionen og Norge hvert år i samarbeid med Ernst & Young. Hensikten var å presentere et verktøy som gir data om industrien hva angår størrelse, kompleksitet og utvikling over tid. For å kunne legge til rette for en mer systematisk erfaringsutveksling mellom byene, ble det vedtatt to oppfølgingstiltak. Det første er et arbeid som skal identifisere hvilke parametere som er mest sentrale for utvikling i energihovedstedene til tross for de ulike nasjonale rammebetingelsene man befinner seg innenfor. Stavanger har tatt initiativ til å delta i den gruppen som vil utforme oppdragsbeskrivelsen for dette arbeidet. Det andre oppfølgingstiltaket er en revitalisering av WECP sin arbeidsgruppe for økonomisk utvikling. Målsettingen er å ha en mindre gruppe som kan jobbe mer konkret med tilrettelegging for erfaringsoverføring. Aberdeen vil lede dette arbeidet, og Stavanger vil delta i gruppen sammen med blant annet Calgary. I forbindelse med ONS 2012 ble Stavanger kontaktet av Esbjerg med ønske om deltakelse i WECP-nettverket. Esbjerg har over 2/3 av Danmarks offshore-arbeidsplasser. I tillegg til å være oljehovedstad i Danmark, er Esbjerg også senter for fornybar energi. Vind- og bølgeenergiutvikling er lokalisert her. Esbjerg er også en havneby, der ca. 80 % av Europas offshore vindmøller skipes ut fra. Kombinasjonen av å være både en tradisjonell oljeby og samtidig vokse til et senter for fornybar energi, er en erfaring som kan ha stor interesse og overføringsverdi til andre WECP byer. På årsmøtet anbefalte derfor Stavanger at Esbjerg ble invitert som observatør til neste WECP-møte i Houston i mai, med tanke på mulig medlemskap i organisasjonen. Forslaget ble vedtatt, og vennskapsforbindelsen mellom Stavanger og Esbjerg er derved utvidet til også å være et energiby-samarbeid. Neste årsmøte i WECP vil finne sted i Dongying (Kina) høsten Bedriftskontakter I tett samarbeid med INTSOK sin lokale representant i St. Jonh s ble det tilrettelagt for besøk hos Sandnes-firmaet SFF sitt kanadiske selskap CFF (Canadian Fittings and Flanges), hos Malthus som leverer modulbygg til blant annet Hebron-utbyggerne, og til Statoil. Vi traff også representanter for IKM, Subsea 7, Seadrill, ExxonMobil og Aker Solutions. ExxonMobil er utbygger og operatør på Hebronfeltet, der det er betongunderstell som er valgt til plattformen og en rekke norske selskaper er allerede tildelt kontrakter. De teknologiske utfordringene ved utbygging i canadiske og norske farvann har mange likehetstrekk. Antall selskap fra vår region som får oppdrag og etablerer seg på Newfoundland er økende, og området representerer et interessant marked for mange aktører fra Rogaland. Det er derfor viktig å være oppdatert om utviklingen som del av regionens internasjonale satsing. Norges kompetanse på økt utvinning fra etablert felt synes også å vekke særlig interesse på Newfoundland og kan bli et satsingsområde. Regelverket på Newfoundland og Labrador er slik at 0,5 % av olje- og energibedriftenes omsetning må investeres i forskning og utvikling lokalt. Dette gjelder også internasjonale firma 17 sak 36 wecp

17 Sak Verdens Energibyer (WECP) årsmøte 2012 som f.eks. Statoil. I vårt arbeid med å utvide og styrke kunnskapsmiljøenes allianser med internasjonale partnere, er dette en viktig rammebetingelse som kan påvirke f.eks. muligheter for universitetene til å ha felles prosjekt knyttet til konkrete utfordringer. 5. Universitetssamarbeid Det har vært en uttalt målsetting å knytte universitetene i WECP-byene sammen. UiS har hatt en ledende rolle i dette arbeidet, og har på professornivå knyttet bånd med blant annet Robert Gordon University i Aberdeen. Som kjent inngikk UiS en samarbeidsavtale med University of Houston nå i november UiS har jobbet for å etablere et vitenskapelig/akademisk partnerskap mellom UiS og Memorial University og C-Core Centre for Arctic Resource Development i St. John s med hovedfokus på petroleumsvirksomhet i arktiske strøk. Dette har blitt særlig aktualisert som del av UiS sitt arbeid med å bli del av et norsk nasjonalt senter for petroleumsvirksomhet i Arktis som er under etablering. En slikt senter vil søke internasjonale støttespillere, og universitets- og forskningsmiljøet på Newfoundland er da av stor interesse. Under oppholdet i St. John s ble det avholdt møte med representanter for Memorial University, Faculty of Engineering and Applied Science og Bruneau Centre for Research and Innovation. Universitetene har flere områder der det kan være hensiktsmessig å samarbeide, og UiS jobber nå med å videreføre kontakten til konkrete avtaler og prosjekter. Greater Stavanger vil arbeide videre for å få til et nettverksmøte mellom UiS og University of Houston, Robert Gordon University og Aalborg Universitet/avdeling Esbjerg under WECP-møtet i Houston i mai med tanke på konkretisering av videre samarbeid. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Jan Soppeland Adm. dir May Endresen Mulighetsutvikler 18 sak 36 wecp