jxp Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med familien et stort misjonshjerte for Ukraina. De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 2 februar 2011 Årgang 107 DFEFs Sommerstevne blir arrangert på Karmøy juli LES MER SIDE Sangevangelist Arne Gundersen fyller 70 år. Les om ungdommen som opplevde kallet like etter sin frelsesopplevelse. SE MER SIDE jxp Lederskolen for tenåringer Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med familien et stort misjonshjerte for Ukraina. DFEFs Barne- og ungdomsråd vil trene og utruste unge ledere til tjeneste. LES MER SIDE Så la oss kjenne Herren, la oss med iver lære Ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden Hosea 6, 3

2 (illustrasjon) Jesus kommer snart igjen! Men Guds folk sover? Nå er det på tide igjen å satse på Guds rike! 2500 aktive medlemmer i DFEF i følge Dawn rapport. Samme rapport viser at 500 frikirkemenigheter står i fare for å bli lagt ned innen kort tid. Menigheter vil bli lagt ned? Hvem styrer menigheten? Det ble nok ganske tidlig klart at jeg var venstrehendt. Det hjalp lite å endre på det. Venstre var den hånda som fungerte til skriving. På tide å våkne opp? Tekst: Rose Høiland Illustrasjon: Shutterstock Dawn rapporten som nå foreligger, forteller om hele aktive kristne i Norge. Med aktiv menes de som går på møte eller gudstjeneste minst en gang i måneden. Omtrent halvparten av disse tilhører Den norske Kirke. Rapporten viser at omtrent 500 av frimenighetene har mindre enn 30 aktive, og viser at om utviklingen fortsetter vil vi i årene som kommer se mange menigheter bli lagt ned. Tallene på antall aktive kristne er allikevel ganske stabilt takket være innvandringen. I Oslo er det hele 90 immigrantmenigheter, og det er de som står for mer enn 80% av nyplantingen. Om DFEF står det at hele 4 av 10 menigheter har mindre enn 30 aktive medlemmer. Bjørn Olsen som selv sendte inn tall for bevegelsen kan fortelle at våre tall nok ikke er helt nøyaktige siden ikke vi har noen ordentlige tellinger. De tallene som er levert inn er tatt litt på skjønn, med fingeren i været. I praksis betyr disse tallene at rundt 25 av våre menigheter har under 30 aktive, og det er nok ikke så langt fra sannheten. Tradisjonelt sett tenker vi at bevegelsen har rundt 5000 tilhørige, men ikke mer enn rundt 2500 aktive. - Hvilke tanker gjør du deg om denne rapporten? - Det er ingen tvil om at mange menigheter sliter, og at vi bør gjøre noe. Men bildet er ikke bare negativt. Mange menigheter har oppsving særlig i ungdomsarbeidet. Vi har også menigheter med store innvandrermiljøer, og det kan være med å bygge for fremtiden, sier Bjørn S. Olsen i en kommentar til Det Gode Budskap. Og legger til: - Det er betenkelig at mange menigheter sliter, men også kanskje en konsekvens av at samfunnet har endret seg. Folk er mer mobile og flytter mer på seg. De velger ikke nødvendigvis den lokale menigheten siden de kan reise lenger for å finne en menighet som de kjenner seg mer hjemme i. Det er lite som vitner om nysatsing hos oss. De siste 20 årene har vi kun startet opp noe sånn som to ny menigheter og lagt ned enda flere. Hva tenker du om dette? - Vi bør selvfølgelig tenke nyplanting og tørre å starte opp på nye steder. Men det er ikke et ansvar som ligger sentralt. Ansvaret her ligger i den lokale menigheten og den enkelte, forklarer Bjørn og er ikke redd for å legge til at menigheter og enkeltpersoner bør oppfordres til å tenke nytt og satse. Bor man på et sted hvor behovet for menighet er til stede, er det ingenting i veien for å sette i gang med husgrupper eller barnearbeid. Det skulle vi absolutt sett mer av. - En løsning når menighetene blir for små er sammenslåing. Det kan være veien å gå for noen menigheter. Det kan selvfølgelig by på en del utfordringer og det betyr ikke alltid at 2+2 blir 4, men kanskje ikke noe vi bør utelukke helt. Dawn rapporten var også inne på det. Alt i alt er det viktig å ikke bare se på det negative men se på det positive som også skjer, og se på hva vi kan gjøre fremover. Tanker om menigheten Tekst: Rose E. Høiland KOMMENTAR: Å være venstrehendt handler om hvilke signaler hjernen sender ut, hvilken hjernehalvdel som er dominerende. Å bruke venstre hånd er for meg styrt direkte fra hjernen. Før fikk man ikke lov til å være venstrehendt. Det var keivt. Derfor ble barn tvunget til å overstyre signalene fra hjernen og skrive med høyre. Dette skapte imidlertid mange konsekvenser for disse barna. I noen tilfeller kunne det føre til blant annet stamming og andre nervøse utslag. Hvis korreksjonen gikk så langt at vedkommende glemte at han egentlig var venstrehendt, kunne det føre til at de ble syke. Hvorfor? Vår kropp er skapt med ulike funksjoner, men når vi kommer inn og begynner å overstyre og manipulere disse funksjonene ødelegger vi kroppens egen balanse. Dette har ikke bare betydning for oss som personer, men også for menigheten. Menigheten er Kristi Legeme og hvert lem har en funksjon. Funksjonene er det Gud som har satt der. Når jeg ser på dagens menighet må jeg innrømme at jeg gjør meg noen tanker. Igjennom en årrekke har vi rett og slett overstyrt og manipulert de signalene som hodet har gitt oss. Kan det være fordi vi ikke syntes det passet med det som var normen i samfunnet? Eller har vi ikke klart forstått hvem vi egentlig er? Har det gått så langt at vi har glemt den opprinnelige planen? Er det ikke slik at Kristus er hodet for legemet? Skulle ikke da også Han være den vi etterfølger? Gjorde vi det ville ikke da balansen opprettholdes og lemmene fungere slik som de skal? Hvem er vel vi som har tillatt oss å overstyre det som hele tiden har vært Hans fullkomne plan og vilje for menigheten? Kristus er hodet og vi er lemmene. Skal vi igjen komme i rett stand som Guds menighet må vi la han få styre og vi må underlegge oss Hans vilje i alle ting. 2 3 nr. 2 februar 2011

3 Lengsel etter Jesus? Historiske glimt Bildet Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Hele forsamlingen stod foran plattformen og ropte til Gud. Det var stor lengsel, en tørst etter å komme videre med Jesus. Det gjorde inntrykk! Jeg tror ikke vi kan bedømme hvor vellykket et møte er ut fra hvor mange som søker Gud i ettermøtet. Vi kan heller ikke bedømme en predikants dyktighet ut fra hvor mange han får fram til forbønn. Du kan nødvendigvis ikke måle lengselen i en forsamling etter antallet som ligger på kne på første benk. Hva som skjer i menneskers hjerte i møte med utfordrende forkynnelse trenger nødvendigvis ikke bli synliggjort gjennom at dette mennesket går fram i slutten av møtet. Som forkynner bruker jeg bevisst lite krefter på å måle suksessfaktoren i et møte ved antallet som kommer fram til første benk. Det som heller forteller meg om et møte har vært bra, er åndskampen i forkant og etterkant av møtet. Kommer det tanker om at jeg vil gjøre / gjorde en dårlig innsats, ikke fikk fram det jeg skulle si er det ofte et tegn på at Gud har fått gjøre sitt verk i møtet. Nå er det mitt ansvar å dele Ordet, så må Den Hellige Ånd ta over ettermøtet! Jeg talte i et stevne for mange år siden, sammen med en annen profilert forkynner. Han hadde et utrolig alvorlig budskap, men i ettermøtet var det ingen som søkte Gud. Mitt budskap gikk i tråd med det foregående og jeg utfordret folk til å ydmyke seg og søke Gud. Den eneste i bønnerommet var jeg og det ble veldig alvorlig for meg. Jeg ba faktisk: Gud, hvis ingen kommer inn i bønnerommet i dag og sier at budskapet var fra deg, vil jeg ikke forkynne mer. Heldigvis kom det etter noen lange minutter inn en person, som hvisket noen ord til meg før han stille gikk igjen: Leif Frode, budskapet i dag var fra Herren. Det var en god bekreftelse å få i en frustrerende situasjon. Jeg tror virkelig at Gud gjør et verk gjennom sitt Ord i våre møter. Og mye skjer som aldri blir synlig i blant oss. Vi må ikke undervurdere kraften i Ordet og Åndens tilstedeværelse. Guds ord vender ikke tomt tilbake, men skaper det som det nevner. Halleluja! På samme tid er det altfor liten bevegelse blant Guds folk i De Frie Evangeliske Forsamlinger. En eneste ting husker jeg fra min barndom og et flyktig møte med en menighet i DFEF. Hele forsamlingen stod foran plattformen og ropte til Gud. Det var stor lengsel, en tørst etter å komme videre med Jesus. Det gjorde inntrykk! Vi trenger i enda større grad å søke Herren i våre møter. Vi trenger å synliggjøre lengselen vår etter Jesus (kanskje akkurat det vi gjør...) vi trenger å ydmyke oss, for å skape et utgangspunkt for Gud til å prege oss enda mer. Ikke minst vil et søkende folk forløse Guds kraft! Mange klager over at det skjer lite i møtene: Men dette handler ikke om Herren og Hans vilje og kraft etter å gjøre noe. Det handler heller om at vi må søke Ham for å forløse Guds kraft til frelse, fornyelse og helbredelse. Her ser vi Owe Henrik Larsen (bak til venstre) sammen med flere ungdommer som ble døpt til Kristus med full neddykkelse på midten av nittitallet. En unik vekkelse besøkte da en periode Klippen Vedavågen, hvor spesielt mange ungdommer ble frelst. Larsen var på denne tiden pastor i menigheten. Hvor herlig, at have min egenvilje, at kunne synge med sannhet og fryd: Jeg vil ei andet enn Jesus, det mener langt mere enn før. Jeg vil ei andet enn Jesus, i alt jeg følger Ham tør. Hans liv og og herligheten ja, alt er evig mit. Jeg finder mit alt i Jesus, og derfor ånder jeg fritt. Erik Andersen Det Gode Budskap 15. februar 1905 Det Gode Budskap 10. februar 1972 Evangelist Øystein Østerhus kan fortelle fra sin reise i USA at Herren har åpnet veien forunderlig for ham. Han har nå sist vært i California, og fått være med i møtevirksomheten og arbeidet blant Jesusfolket. Øystein var så heldig å få kontakt med David Wilkerson. Vi regner med å høre mer fra ham i nær framtid slik at leserne kan få del i hans inntrykk av hva som skjer fra dag til dag. Streif Det Gode Budskap 1. februar 1988 Et Jehovas vitne omvendt For noen uker siden kom Yoshiyama til møtet i Misato. Der fortalte han sitt vitnesbyrd, hvordan han kom ut av Jehovas Vitner ved å lese en kristen bok. Boken omtaler feilene ved Jehovas Vitner. Yoshiyama er nå frelst og fri. Han planlegger å gå på bibelskole neste år. Han ønsker å være et vitne for Jesus, som er veien, sannheten og livet. La oss be om at mange flere må komme ut av denne villfarende sekten. H. R. (tidligere misjonær Hans Reite) 4 5 nr. 2 februar 2011

4 LYKKELIG FAMILIE: Med sin kjære Roshani ved sin side og tre kjekke barn har misjonstjenesten blitt rikere for Svend. (Foto: Privat) Fra enmannstjeneste til familietjeneste En stor lastebil kommer plutselig kjørende forbi oss i full fart på midtrabatten, etterfulgt av et par biler som ser sitt snitt til å komme raskere fram. Jeg sitter bare og stirrer på kjøringen og lurer på om dette går bra... Portrettet / Svend Svendsen Tekst: Kathrine Svendsen Foto: Daniel Kort Vi er på vei til Colombo, hovedstaden i Sri Lanka. Svend skal gjøre noen innkjøp til fabrikken så jeg ser min sjanse til en liten shoppingtur mens han ordner med sitt. Heldigvis er ikke dette min første tur på disse veiene for her er det ikke loven som teller, men hvem som er størst. Veien har 2 filer hver vei og en bred midtrabatt, men det er heller 3 biler i bredden med noen motorsykler og vanlige syklister innimellom. Opp i all denne galskapen prøver folk å krysse veien. Heldigvis er Svend en erfaren og dyktig sjåfør som jeg vet jeg kan stole på. Selv hadde jeg aldri turt å sette meg bak rattet. Ordtaket «tut og kjør» og «fått lappen i posten» får plutselig en helt annen mening. For om hornet ikke virker ligger man tynt an i trafikken her. Dette er hverdagen i Sri Lanka, og jeg skjønner plutselig hvorfor misjonærene ber hver gang de setter seg i bilen... Og ut å kjøre må han, for Svend reiser ofte til Colombo. Som innkjøpsansvarlig har jeg ansvar for at vi har nok av trykksverte, kjemikalier og andre råvarer, forteller Svend og legger til at han gjerne er ferdig i løpet av tre til fem timer. Han gjør det veldig klart for sine medpassasjerer at han vil hjem før rushet starter. Etter så mange år vet han når det gjelder å komme seg av gårde før man blir stående fast i trafikken. Travle dager Vel tilbake på kontoret er det mye som venter. Et par arbeidere har noen spørsmål angående bokpriser, selgere skal ringes, og noen trenger hjelp med data. Svend sitter sjelden stille foran sin egen datamaskin, og han tar ofte med papirarbeidet hjem. Arbeidsdagen starter kl og er som regel slutt rundt kl , da hentes han av Roshani og de kjører hjem sammen. De første årene kunne det ofte bli lange dager, minnes Svend. Det er alltid arbeid som skal gjøres og jeg jobbet ofte overtid. Nå som jeg har familie begrenser det seg naturlig med barn som skal ha hjelp til lekser og familie som må tas hånd om. SNAKKER FLYTENDE SINGALESISK: Svend i samtale med medarbeider Ajith Silva. Praktisk misjonstjeneste For mange betyr det å være misjonær at man driver med menighetsplanting, undervisning og evangelisering. Svend brenner for å få ut Guds Ord og ser trykking av bibler og annen kristen litteratur som en viktig del av dette. Hans arbeidsoppgaver er delt mellom data og ansvar for innkjøp av alt som trengs til trykking fra papir til kjemikalier. Da jeg kom i 2003 jobbet jeg mest med data. Hele dataparken har de siste årene gjennomgått en oppgradering, og det er veldig positivt, forteller han. I tillegg jobber han stadig med å forbedre kapasitet og kvalitet på nettverket. Strømmen går av og til og da er det viktig å være forberedt. Vi opplever ofte strømbrudd i april og mai, men heldigvis er serveren nå oppgradert og det gir oss 15 minutter til å lagre alt arbeid før vi mister det, forteller Svend og minner oss om at Sri Lanka fortsatt er et U-land hvor ikke alt alltid fungerer. De har også det siste året ansatt en mann på data som hjelper til med programmering og webdesign. Da Svend startet hadde han også ansvaret for lager, denne jobben har han gitt videre, men sitter som innkjøpsansvarlig. I tillegg har hele fabrikken gjennomgått en oppussing og fornying, og en lokal sjef ble ansatt for cirka ett år siden. Bredt engasjement Tjenesten til Svend omfatter mer enn bare fabrikken. Svend brenner for å få ut Guds Ord både i ord og handling. Dette deler han med kona Roshani. Helt fra han kom til Sri Lanka har han vært engasjert i Malberiwatte-prosjektet, et matprosjekt for barn som Torbjørn Hamre startet da han var misjonær. Svend og Torbjørn ønsket å videreutvikle dette prosjektet, og etter mye bønn har de nå begynt å støtte fattige pastorfamilier som ikke har råd til skolegang. De støtter i dag syv barn slik at de kan gå på skole og få utdannelse. Det finnes mye nød og fattigdom i Sri Lanka, og Svend er veldig klar på at utdannelse er en vei ut av dette. Han ønsker også å nå ut med tanken om at man ikke må være pastor for å kunne være i tjeneste for Herren. Lar seg ikke lure Singalesisk er veldig forskjellig fra norsk. For dem er bokstaver rundinger og snirkler som for de fleste av oss ikke gir noen mening. Svend begynte med språkstudier allerede i Volda med hjelp av en singalesisk dame. Dette la grunnlaget for videre studier. Som en av de få misjonærene på trykkeriet snakker og skriver Svend i dag språket flytende. For det første har jeg fått en helt annen kontakt med de lokale medarbeiderne enn de andre. Dessuten foregår produksjonsmøtene på singalesisk, og da kan jeg sitte bak å følge med på hva som blir sagt. Det kan være viktig av og til, forteller Svend. I tillegg kommer medarbeiderne og snakker med meg, og det er en tillitserklæring. 6 7 nr. 2 februar 2011

5 Snøfreser: Magnus Bjerkeng er med å rydde plass til at arbeidet med byggingen av nye Oven kan starte - igjen. Oven Leirsted Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Øivind Slangsvold Endelig! Nå er arbeidet med Oven Leirsted i full gang, og planene er å ha stedet klart til første juni Nye Oven tar form Oven Leirsted er forsinket, men 11. januar starter arbeidet opp igjen med forberedelse for montasje av vegg- og takelementer i tre som er ferdig produsert. Når dette leses er nok bygget tett, og innvendig komplettering, med elektroarbeid, ventilasjon, rør, maling, flislegging med mer kan settes i gang. Før arbeidet ble stoppet rakk en å gjøre ferdig underetasjen, inkludert betongdekke. Muren er isolert og drenert ferdig utvending og massene fylt tilbake. Alle rørarbeider under bygget er selvsagt ferdige, med blant annet 3000 meter med varmerør som skal tilknyttes varmepumper. - Det vil bli en laget en ny, revidert og detaljert fremdriftsplan som skal ende opp med ferdigattest senest første juni. Dette gjelder i forhold til rent praktisk arbeidskraft, innsamlingsaksjonen som Frank Søgaard står i spissen for og en bønnedugnad. I forhold til den praktiske dugnaden vil det bli laget detaljerte planer for dette, med ansvarlige arbeidslag og ledere fra de 13 deltakermenighetene, sier Øivind Slangsvold, byggeleder og medlem i Ovens arbeidsutvalg til Det Gode Budskap. Alle forsinkelsene har ført til ekstrakostnader, men Slangsvold håper noe av disse utgiftene blir dekket inn eksternt. - Utsettelsene, naboklager og så videre har ført til ekstrakostnader. Det er imidlertid litt tidlig å si eksakt hvor mye, og vi vil søke å få dekket inn en del av dette fra de forskjellige entrepenører og rådgivere som er delansvarlige for de feil som faktisk er begått. Kostnader knyttet til prosjektering, omgjøringer og forsinkeler som følge av naboprotester er det vanskelig å laste andre for og disse må vi nok stå for selv. Men vi har en god dialog med alle involverte parter i byggesaken og har håp om å komme frem til minnelige ordninger uten å lage noen juridisk konflikt av dette. Det er ikke tvil om at nye Oven Leirsted kommer til å bli et mektig redskap i Guds hånd i forhold til å nå nye generasjoner med evangeliet. Derfor vil det være og bli åndelig motstand. Det er utrolig viktig å være våken og be for de videre byggearbeidene med leirstedet. Husk på stedet og arbeiderne i dine bønner! INGEN KONTORROTTE: Svend Svendsen på kontoret for en gangs skyld. Hans arbeidsoppgaver gjør at han sjelden sitter stille. Stort underskudd for Det Gode Budskap Han har blitt en erfaren pruter og er ikke så lett å lure. Mange setter opp prisen når de ser en utlending, men Svend er lur og sender gjerne inn assistenten først for å få en mer riktig pris. Han elsker å prute og tar gjerne en diskusjon med selger. Familien har alltid hatt inntrykk av at han snakket språket flytende, men det var helt til i sommer da hans kone Roshani lattermildt begynte å fortelle historier om Svends språkfeil. Blant annet hadde han sagt noe uheldig om sin svigermor, men hun la fort til at Svends singalesisk er blitt mye bedre. Politisk interessert Sri Lanka er et land som har gått gjennom store politiske uroligheter. Har man vært i landet kan man merke store forskjeller etter at freden kom. Blant annet ser man ikke så mange væpnede soldater langs veiene lenger, og det er færre veikontroller når man er ute og kjører. Svend er både historisk og politisk interessert og fullt oppdatert i hva som skjer. Han merker store forskjeller etter freden. Før gikk folk og tenkte på når og hvor neste selvmordsbomber ville sprenge seg, nå har de tro på framtiden og ser fremover, forklarer Svend. Har du selv noen gang vært redd? Jeg har aldri vært direkte redd, selv om jeg har måtte snu på vei til Colombo etter et bombeattentat engang. Da de bombet flyplassen for et par år siden stod vi hjemme på verandaen og så kuleregnet lyse opp som et fyrverkeri, forteller han og legger til at de bodde ganske langt unna og i trygge omgivelser. Familien derimot har mer enn en gang lurt på om alt står bra til, men Svend har hele tiden vært klar på at han regner med Guds beskyttelse og ledelse. Han har en sterk tillit til Herren, og har flere ganger opplevd hans ledelse bort fra farer. Da tsunamien traff og Svend var i Hong Kong og langt fra alle farer er et eksempel på dette. Langtidstjeneste Når trykkeriet går inn i 2011 er det bare to misjonærer igjen; Daniel Kort med familie fra Tyskland og Svend fra Norge. Begge har planer om å bli værende, og Svend er veldig glad for at de er to familier. For han har den største forandringen i tjenesten vært å gå fra en enmannstjeneste til familietjeneste. Jeg ba Herren om en stadfestelse på om jeg skulle bli værende her ute. Det gjorde Han virkelig da jeg fikk Roshani og jentene, sier Svend. Han føler seg velsignet som kan stå sammen med familien i tjenesten. De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 1 januar 2011 Årgang 107 Misjonær Turid Dahl Stokland skaper glede og håp hos de fattigste av de fattige. Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen Romerne 12, 12 I Eiken var 800 samlet til en flott countrykonsert. En heldig vinner vant tur til Nashville, USA. LES MER SIDE 4 Kristi Menighet samler folk fra ni forskjellige nasjonaliteter til sine møter. SE MER SIDE Ungdommer fra Klippen brakte lys inn i mørket til 24 ukrainske barn og ungdommer. LES MER SIDE De fleste kristne tidsskrifter i Norge sliter med tildels sterk nedgang i abonnementstallene. Det Gode Budskap slipper ikke unna. Tekst: Leif Frode Svendsen Det foreløpige regnskapet for 2010 viser at Det Gode Budskap går imot et underskudd på nær kroner. Underskuddet skyldes ikke store kostnadsoverskridelser, disse er nemlig lavere enn budsjettert. Det er på inntektssiden bladet sliter, hvor det ble budsjettert med betydelig større annonseinntekter (budsjettert med kroner, hvor det kom inn kroner). Mange abonnementer har gjennom mange år gitt en ekstra gave til bladet. For 2010 var det stor reduksjon i disse gaveinntektene. Abonnementstallene går dessverre også nedover, noe som er en trend som dessverre kjennetegner alle kristne blader i Norge. DGB mistet 78 abonnementer i fjor, noe som skyldes naturlig avgang, men også at det er gjort en omfattende opprydning i abonnementslistene. Midt oppi dette er det positivt å melde om 20 nye abonnementer fra Sommerstevnet i Drammen. For 2011 er det tatt større grep, spesielt i forhold til kostnadssiden. En ny trykkeriavtale gjør at det spares inn cirka kroner, og lønnsutgiftene vil reduseres ved at redaktøren går ned i stilling fra høsten av. Forhåpentligvis vil ikke dette gå ut over kvaliteten på bladet. Nå ser DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg viktigheten av bladet, og gir verdifull økonomisk støtte. Men fellesarbeidet sliter med større underskudd, og det er bare snakk om hvor lenge en kan drive med røde tall i regnskapene. For å bedre egenkapitalen og økonomien til Det Gode Budskap er det sendt ut en forespørsel til menighetene om en engangsstøtte. Håpet er at denne støtten kan være med å gi overskudd for bladdriften i nr. 2 februar 2011

6 HOVEDTILLITSVALGT: Yngve Eriksen arbeider ved Hydro Aluminium - og er leder for hovedkomiteen for Sommerstevnet. Vinnere av julekryssord I Det Gode Budskaps julehefte var det et kryssord, hvor to heldige vinnere kunne vinne 250 kroner hver. Aslaug Hodne fra Kleppe og Wenche Tengelsen fra Arendal er heldige vinnere. Når dette leses har de høyst sannsynlig fått tilsendt gavekortene i posten. Tradisjonsrikt stevne på Karmøy DFEFs Sommerstevne Karmøyhallen juli 2011 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen De Frie Evangeliske Forsamlingers menigheter på Karmøy står bak årets Sommerstevne. Sommerstevnet skulle være i gode hender på Karmøy. De fire menighetene har gode tradisjoner ved å arrangere storstevnet og er allerede godt i gang med forberedelsene. Yngve Eriksen, eldste på Saron gjennom 20 år, er leder for hovedkomiteen. Med seg har han Gunnar Bauge og Trond Langåker (Betania Kopervik), Heidi Wareberg og Arne Håkon Hansen (Ebeneser Skudeneshavn), Mangor Mannes (Saron Åkrehamn) og Kenneth Dahl og Cecilie Friestad Pedersen (Klippen Vedavågen). Dugnadsånden er fortsatt stor i menighetene og mange frivillige har allerede meldt seg. Karmøybuen kjører et tradisjonelt stevne, men ønsker å bygge videre på et vellykket trekk fra stevnet i Drammen. - Som i Drammen, ønsker vi på lørdagen å gå i samlet flokk til torget i Kopervik for et større torgmøte. Dette ønsker vi, som det ble i Drammen, skal bli en mektig markering i byen og på øya, sier Yngve Eriksen. De har valgt et enkelt motto for stevnet Hvem er Jesus?. - Jeg fortalte om stevnet til noen arbeidskollegaer, og lattermildt utfordret sikkerhetssjefen på Hydro meg: Du som har vært kristen i så mange år bør jo vite hvem Jesus er? Jeg tror teamaet kan berøre alle! Her en dag leste jeg om en undersøkelse som viste at kristne ungdommer i Norge har økt fra ni til 20 prosent. Klart mange er kristne, tror på Jesus og Bibelen, men du finner dem ikke i menighetssammenheng. På samme tid som vi ønsker å utfordre kristne til å bli mer kjent med Jesus, ønsker vi også å berøre folk som ikke er kristne, sier Eriksen. Han peker videre på hvor mange som er uvitende om kristen tro og Jesus i Norge. - Majoriteten av det norske folk aner ikke hvem Jesus er. De spør gjerne barn i barnhager hvorfor vi feirer jul. Da kommer julenissen? De aner rett og slett ikke hvorfor vi feirer jul, påske og pinse. Derfor hadde det vært flott hvis vi kunne klart å lokke møtefremmende til Karmøyhallen under stevnet. Mottoet: Hvem er Jesus gir utgangspunkt for mange vinklinger, noe vennene har valgt å gjøre gjennom bibeltimene. - Det er allerede klart at Gordon Tobiassen vil tale over: Hvem er Jesus i jødisk perspektiv. Birger Wroldsen vil tale om: Hvem er Jesus Frelseren? Reidar Gamst vil tale over: Hvem er Jesus disippelgjøreren? og Finn Arne Lauvås vil tale om: Hvem er Jesus i Det gamle testamente. I kveldsmøtene vil også flere talere delta, blant annet vil Egil Svartdal tale på fredagen. Evangelist Haakon Lennart Martinsen vil tale i kveldsmøtet på torsdagen. Eriksen og resten av hovedkomiteen har forventninger om et personlig stevne. - Vi har hatt noen samtaler i komiteen i forhold til forventninger. Håpet er at mange tilreisende vil komme. Karmøybuen er jo selv flink til å reise både til Sørlandet og Østlandet, og dette året forventer vi at flere østlendinger vil komme vestover. Vår bønn er at Karmøy skal bli berørt av Guds Ånd, nåde og at forkynnelsen skal skape noe i oss. Det er jo en drøm at mennesker skal møte Gud så kraftig at det får ringvirkninger i menigheten de vender tilbake til. Karmøy blir jo kalt den hellige øya med de forventningene det skaper. - Det er faktisk 50 bedehus og kirker på øya, og det er mange positive ting som skjer blant kristenlivet på Karmøy. Faren er nok at vi blir for innadvendte og ikke er ute blant alle de som ikke er kristne. Dessverre er nok ikke øya så hellig som den var tidligere, noe som bør være vår utfordring til å komme oss ut i lokalmiljøet som brennende og aktive kristne. Kompakt stevne Sommerstevnet juli blir arrangert i Karmøyhallen i Kopervik. Dette er den største idrettshallen på øya og har god plass. Barnemøtene blir arrangert på Utgarden Folkehøyskole, som ligger bare et steinkast fra hallen. - Innkvarteringen og bespisning vil også skje på folkehøyskolen. Dessuten satser vi på en flott camping kort avstand fra hallen hvor det vil være tilgang til strøm og vann. Dusjer og toaletter blir stilt til disposisjon i Betania Kopervik og i hallen. Det er 100 senger tilgjengelig på Utgarden og vi arbeider med å få til en god avtale med Henderson Airport Hotell, 10 minutters kjøring fra hallen, sier Yngve Eriksen. Predikanter og misjonærer vil tradisjonen tro få tilbud om gratis innkvartering. I neste nummer presenterer vi taleren i åpningsmøtet for stevnet, mens det i aprilnummeret blir en bredere presentasjon av program og påmeldingsinformasjon. Menighetene på Karmøy vil også i forbindelse med stevnet gi ut et informasjonshefte til alle innbyggerne på Karmøy i juni nr. 2 februar 2011

7 DÅP: Her ser vi Arne under en dåpshandling i Israel. Sangevangelist jubilerer - fortsatt aktiv for Jesus Sangevangelist Arne Gundersen 70 år Tekst: Asbjørn Froholt Foto: Fra arkivet Arne Gundersen opplevde kallet til tjeneste ikke lang tid etter at han ble en kristen. Arne Gundersen ble født på Morgedal ved Spangreid 26. februar Med sine 70 år har Arne hatt et rikt liv og et liv som er så innholdsrikt at det her bare blir et streif gjennom det viktigste. Litt historikk Mor til Arne døde da Arne var i begynnelsen av tenårene og han fikk da et medansvar for å drive gårdsbruket. Arne var 17 år da han ble en kristen og han ble med i ungdomsmiljøet på Spangereid. Arne begynte i kokkelære, men rakk aldri å ta seg jobb som betalt kokk etter utdannelsen. Men sin viten brukte han til stor velsignelse gjennom mange år på utallige leirer. En åndsfylt tid Disse årene på Spangereid og Svennevik var en åndsfylt tid og mange av ungdommene opplevde en fylde av DHÅ og fikk del i Åndens gaver. Også Arne fikk del i dette ganske tidlig og både Arne og de andre ungdommene opplevde Guds nærhet på en spesiell måte. Arne fikk kall til tjeneste nesten med det samme han ble en kristen. Egil Solheim, som han reiste med i cirka 50 år, virket i distriktet ved Lyngdal og Arne begynte å synge sammen med ham helt fra denne tiden. Kallet til tjeneste ble for sterkt for Arne og han begynte å reise sammen med Egil. En rik virksomhet Arne og Egil ble nesten uløselig knyttet til ungdomsleirene på Solstrand. Riktignok startet leirene på Randesund ved Kristiansand tidligere og de var med der i flere år, men i 1963 flyttet leiren til Solstrand ved Vigeland. Ikke minst i etterkant av de store vekkelsene de hadde, var leirene oppfylt av nyfrelste som fikk lære mye nytt og opplevde et åndens fellesskap med venner fra hele Sør-Norge. Mange minnes leiren i 1968 der Alf Kasborg var bibellærer med sterk undervisning under Åndens kraft. Også påskeleirene i Åseral og senere på Hovden, ble besøkt av folk fra vekkelsestidene rundt på Sørlandet. Mange fikk et åndelig gjennombrud på disse leirene. Plateartistene Arne begynte sin forkynnerkarriere som sanger både solosanger og duett sammen med Egil. Helt fra 1960 ble det utgitt plater, kassetter og CD-er med flere hundre evangeliske sanger, og mange er vunnet for Gud også gjennom sangen, men han var også en forkynner med tyngde i budskapet. For DFEF har de to vekkelsesevangelistene betydd utrolig mye og når de begynte å reise i slutten av 50-årene var bevegelsen i krise. I mange menigheter satt det venneflokker på igjen av de gamle. En del av årsaken var nok splittelsene i bevegelsen i årene da pinsebevegelsen gikk fram i landet. Mange frie menigheter satt da igjen nokså ribbet. Dette kan man lese i pinsebevegelsens egen historiebok. De som satt igjen ønsket å stå for det frie synet selv om de var få. Det var disse venneflokkene som fikk besøk av Arne og Egil og vekkelsene uteble ikke. Det er ikke noe mål å si hvor mange menigheter som opplevde fornyelse og vekkelse, men vi kan jo si det slik at det ikke var mange som ikke opplevde det. DFEF hadde virksomhet på ca 90 steder denne tiden, og Arne og Egil var på de fleste steder. Her tilførte de både nyfrelste og ikke minst ny inspirasjon. På mange steder hjalp de til med å pusse opp lokalitetene og medvirket til flere nye menigheter og flere nye lokaler. Mest kjent her er vel indre Agder og da særlig i Åseral, Eiken og Byremo, men også i hjembyen Kristiansand der de begge bodde. Fellesmøter De siste årene må vel sies å stå i fellesmøtenes tegn. De reiste fra fellesmøteserie til neste fellesmøteserie og mange ble vunnet for Gud. Mange vil sikkert huske fellesmøtene i Domkirken i Kristiansand i Kirken rommet over 2000 mennesker og den var full flere kvelder, skrev avisene. Mange ble frelst og mange opplevde en fornyelse i denne tiden. En av eldstebrødrene i Betania sa i begravelsen til Egil at Betania hadde nok sett annerledes ut uten Arne og Egils møter i byen. Det var også flere menigheter i byen som hadde utbytte av møtene deres. Teltvirksomhet Ellers vet vi at teltvirksomheten deres bar mye frukt. Gjennom årtider reiste Arne og Egil rundt med Evangelieteltet på store og små steder. Det var møter hver kveld, og på formiddag og ettermiddag var det møter på sykehjem og aldershjem og bedriftsandakter. De satt aldri og ventet på folk. Misjonsarbeid De senere årene var Arne og Egil knyttet til misjonsarbeid i Øst-Europa og i India. I Øst-Eropa ble det særlig de siste årene arbeidet i Romania. De deltok i byggingen av tre kirkehus og Arne støtter fremdeles arbeidet i menighetene rundt Arad. I India videreføres arbeidet til misjonærene Hildur og Arnfinn Andås. I Bangalore drives et bibeloversettelsesarbeid og i Varanasi drives menighetsarbeid. Hver måned sender NLLs styre ut kroner til dette arbeidet. Arne var tidligere i mange år leder av styret og sitter fremdeles i styret. Han har hovedansvaret for misjonsstevnet på Skeikampen i begynnelsen av juli hvert år der cirka 300 mennesker møtes til oppbyggelse og forkynnelse, og for å gi midler til dette arbeidet. Arne og tidligere Egil, gir årlig store summer til Bibler til Kina. KLIPPEN VEDAVÅGEN: Dette er ett av de første bildene av Arne fra DGBs arkiv. Tatt utenfor et privathjem på Vedavågen, fra deres første møteaksjon i bygda... Evangeliske sanger i Sør Blant de siste aktivitetene de har vært engasjert i er Evangeliske sanger i sør. Dette arrangementet er et felleskirkelig tiltak der Arne og Egil var sentrale i mange år og Arne er fremdeles med på stevnene. Sangstevnet på Kongeparken på Ålgård i 2001samlet 3700 tilhørere. Arne og Berit flyttet til Randesund for noen år siden og Arne reiser fremdeles så mye han kan ofte på mindre plasser og han forkynner det gode budskapet om Jesus som eneste vei til frelse. Vi gratulerer Arne med dagen og ønsker han skal få mange gode år både med familien sin og i sangens- og forkynnelsens tjeneste. For de som vil vite mer om alt arbeidet, kan dere skrive og bestille boken om Arne og Egil 50 år i vekkelsens tjeneste hos Asbjørn Froholt, Beiteveien 23, 1526 Moss. Tlf.: Nesten all info til dette portrettet er hentet fra DGB i tidligere årganger nr. 2 februar 2011

8 Fokus på evangelisering Tekst: Rose Høiland Foto: Trykt med tillatelse Tony Hedrick bibellærer ved Kraftskolen SBI arbeider for å få flere og bedre kristne. Vi møtte han på Solvoll hvor han delte noen tanker med oss om det å evangelisere i Norge. FAKTA: Det er fjerde gang Tony underviser på skolen og han forteller at han kom i kontakt med Norge via Gunnar Andås siden de satt i styret sammen i Nytt Livs Lys. Tony er en engasjert mann som har virket i mange år. Han kommer opprinnelig fra Canada men har bodd i USA i flere år. Tidligere arbeidet han som pastor og har vært med på å starte flere menigheter. Siden 1993 har han reist som bibellærer og det er pionerarbeid som engasjerer. De siste årene har han reist til Europa to ganger i året, og det er særlig Italia som ligger på hjertet. Der har han vært med å støtte opp om og starte en menighet som opplever vekst og fremgang. Han underviser om evangelisering i en postmoderne verden og er en utadvendt sosial person. Hvor han enn er får han kontakt med mennesker og vitner for dem. Da setter han seg gjerne ned og portretterer personer som sitter rundt han og bruker det som en anledning til å vitne. Vi kan vinne Norge for Jesus SOLVOLL: Hans motto er enkelt: Å få flere og bedre kristne. Kan han vinne flere gjør han det, ellers bruker han tiden på å forme bedre kristne som igjen vil vinne flere. Så egentlig er det jo å vinne flere han gjør uansett. Favoritteamet er å vinne mennesker og skal vi vinne mennesker, må vi investere tid med andre, og trives i selskap med andre i følge Tony. Og der har nordmenn en stor utfordring i og med at vi har en introvert kultur. Denne kulturelle beskjedenheten kan være et stort problem for menighetene i Norge. Vi er snille mennesker og vil ikke virke påtrengende. Tony deler sine tanker om nordmenn og evangelisering. Jeg bare gjengir noe av det han fortalte meg: Nordmenn må bryte med den sosiale frykten Ute i verden er nordmenn fantastiske misjonærer, men jeg ser ikke at de snakker med naboen. Det er en sosial frykt som vi må bryte med. Som kristne er vi ikke lenger nordmenn, amerikanere eller italienere men vi representerer en ny kultur. Min holdning til evangelisering er at vi skal være aggressive og hensiktsmessige. Det vil jeg forklare. Jeg tror ikke på skjebnen. Jeg tror ikke anledninger bare popper opp av seg selv. Du må aktivt gå inn for det og med aggressiv mener jeg at vi alltid er klare, i alle anledninger og griper tak i de mulighetene vi får. Vi må komme oss ut av bygningene. Jesus gjorde ingenting inne i en bygning. Vi har så lett for å klatre opp i trehuset vårt og dra opp stigen. Jesus derimot var med mennesker hele tiden. Norge er ikke et vanskelig sted å vinne mennesker, for nordmenn er hyggelige og vennlige mennesker. Du må allikevel finne et tilknytningspunkt. Uten å bli kjent med dem, kommer du ingen vei. Måtte gå omveier for å vinne italienere I Italia ble vi sett på som en kult. Italienere ville ikke ha noe med oss å gjøre. Derfor startet vi en menighet med innvandrere, særlig var det mange spanjoler. Mange var allerede kristne som trengte å bli formet og i starten skjedde det meste på spansk. Vi ba om å få nå italienere, og nå har vi byttet til møter på italiensk fordi så mange italienere har blitt frelst. Det er mulig vi må gå omveier for å nå nordmenn. Hvis ikke de vil høre så må vi gå til de som har kommet til landet. Folk her har alt, men de mangler Gud. Derfor må vi gå til de utslåtte. De som ser de har et behov. Det viktigste er at Guds rike vokser. Vi må vokse menigheten med de som vil komme. Mange av de folkeslagene som har kommet til Norge er nøkler som kan brukes til å nå ut til nordmenn. Denne ressursen må vi lære oss å ta i bruk. Oppsøk de ufrelste! Vi må finne en måte å snakke med mennesker på, og ikke overlate det til tilfeldighetene. Jeg liker å være sammen ufrelste. Jeg leter etter dem. Hvis jeg ikke gjør det, kommer jeg bare til å sitte der sammen med mine kristne venner uten å vinne noen. Jeg skiftet frisør fordi hun var kristen, fordi jeg ville ha en som ikke var det slik at jeg kunne vitne. Samtidig trenger vi å være mer sensitive for det som skjer. Vi må se med Jesu øyne, og be: «La meg se hva du gjør og gi meg visdom til å handle på det». Vi har arbeidere, men problemet er at de ikke ser marken. Vi trenger en ny bevegelse i Guds folk slik at vi får øynene opp for hva Gud gjør Nåde er å gå av kjepphesten. Du fortjener ikke alt det du har fått. Det ble gitt deg av bare nåde. Vi er alle tiggere, men forskjellen er at vi vet hvor folk kan finne brød. Det er det vi formidler. Misjonskurs på Solvoll Tekst: Rose Høiland Living Spring International har utviklet et kurs om misjon med tanke på alle kristne og kurset er i ferd med å spre seg ut til mange land. Kurset er nå kommet til Norge og sent i høst ble pilotkurs nummer to holdt på SBI på engelsk. Målet er å kunne oversette det til norsk og spre det ut til menighetene. Kairos - Gud, og hans folk i hans verden Kairos er et kurs som gir oversikt over den kristne bevegelsen i verden. Her får vi se hvorfor misjon er et kjempeaktuelt tema også for dagens kristne. De unådde områdene er fremdeles store. Bevisstgjøring og informasjon Det er fire hovedtemaer som blir berørt i Kairos kurset. Og det er dette som gjør dette kurset unikt, fordi det ser på disse sidene samlet. Det skaper en mye større helhetsforståelse av misjonens hensikt og mål. For det første ser vi på det BIBELSKE grunnlaget for misjon. Hva sier Guds ord? Mange tenker misjonstanken først kom frem i Matt. 28 med misjonsbefalingen, men på Kairos kurset får vi se at det Jesus der uttrykker også ligger som en rød tråd gjennom hele Bibelen fra 1. Mos kap 12, hvor Abram får løftet i deg skal alle jordens slekter velsignes. Videre ser vi på det HISTORISKE. Hva er den virkelige meningen med verdenshistorien og hvordan har evangeliet spredd seg opp igjennom historiens løp? Det neste temaet er STRATEGI. Hva må gjøres og hvordan kan vi gjøre det? Det er fremdeles mye som gjenstår og Kairosdeltakere får et godt innblikk i de behovene som finnes rundt i verden og hvordan kristne kan engasjere seg på effektive måter. Til slutt berøres et viktig tema i misjonen og det er KULTUR. Når vi skal ut betyr det at vi må krysse ulike kulturelle barrierer og det er viktig å se på hvordan man kan gjøre det og samtidig være klar over hva det er vi faktisk skal bringe ut til andre mennesker. Det er jo evangeliet om Jesus, ikke pakken med hele vår norske kulturarv. Inspirasjon og utfordringer Kairos er ment å inspirere til en innsats i misjon. Det er et svært personlig kurs fordi du blir utfordret. Det er ikke slik at noen har et kall og andre ikke. Vi har alle fått et oppdrag, men det er mange ulike oppgaver og behov. Hva er din del og hva er din rolle? Det er noe du må jobbe med på Kairos. Jesus kommer igjen når alle mennesker har hørt evangeliet, det vil faktisk si alle de ulike etniske gruppene. Vi som kristne bør alle være med å bidra til dette på en eller annen måte. Det som gjenstår Vi bør lære å skille mellom evangelisering og misjon som drives der det allerede eksisterer evangeliske menigheter og der det ikke finnes. En person som er unådd er ikke det samme som en ufrelst. De unådde har ingen mulighet til å høre evangeliet på sitt språk. Det finnes ingen menighet innen deres egen kultur. De har kanskje ingen Bibel på sitt eget språk. Ufrelste har tilgang på Guds Ord og kan få evangeliet forkynt i sine næromgivelser. Vi kan dele jordens befolkning i 3. 1/3 del av jordens befolkning kan regnes som kristne. Hvor 1 av 3 regnes som en dedikert kristen og resten nominelle. 1/3 består av ufrelste som befinner seg i et område hvor de kan møte kristne som kan fortelle dem om Jesus. Den siste delen er den unådde gruppen. Det er de som befinner seg utenfor rekkevidde av evangeliet på grunn av avstander, språklige og kulturelle barrierer. For å nå disse må vi investere tid, penger og forbønn. Det må planlegges og vi trenger mennesker som er villige til å krysse store kulturelle barrierer for å nå dem. En vekker for misjon Kairos-kurset er en vekker for alle troende om at vi har et oppdrag å utføre og det er fremdeles mye som gjenstår. Samtidig er det inspirerende å se hva Gud faktisk gjør rundt om i hele verden og hvordan stadig flere kommer til tro. Alle som deltok på kurset opplevde det som svært verdifullt. Noen hadde lang fartstid som misjonærer og uttrykte begeistring for det de fikk høre, og andre opplevde det som en flott innføring i misjon og satt igjen med mange nye tanker. Konklusjonen var likevel klar; Kairos er et kurs for alle kristne uansett alder og tidligere erfaring. Det anbefales på det varmeste. INFO Er du interessert i å vite mer om mulighetene for å ta et Kairos-kurs eller om du vil vite hvordan du kan få dette til menigheten din, kan du sende en mail til darrylk@ywam.no eller ta kontakt med SBI. En midlertidig nettside er opprettet: www. misjon.info/kairos.html nr. 2 februar 2011

9 Aktuelt Synspunkt: Liv Kjersti Skjeggestad Det hele handler om funksjonshemmedes livskvalitet. Derfor er jeg glad og stolt over at Menneskeverd gir årets Livsvernpris til Beitostølen Helsesportsenter. Se mulighetene! Det gjelder å se mulighetene fremfor begrensingene. Dette er holdningen du møter hvis du tar deg en tur til Beitostølen Helsesportsenter i Oppland. Senteret, som ble grunnlagt av ildsjelen og banebryteren Erling Stordahl i 1970, får i år gleden av å motta Menneskeverds Livsvernpris. Den får de på grunn av deres innsats i over 40 år hvor de har satt fokus på funksjonshemmedes muligheter fremfor begrensninger. Gjennom deres fokus på menneskets potensial, uavhengig av funksjonsevne, synliggjør Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) på en flott måte alle menneskers verdi. Helsesenterets ca 100 ansatte arbeider hver dag for at funksjonshemmede bedre skal mestre fysiske krumspring du og jeg tar som en selvfølge. Arbeidet de gjør er kjempeviktig! Etter å ha vært der og sett med egne øyne hvordan de arbeider, er jeg svært imponert og inspirert over hva de har fått til. De mottar ca. 700 brukere i året som får muligheten til å mestre. Det er dette det handler om, å mestre sin egen hverdag, lære seg å se mulighetene fremfor begrensingene. Til å hjelpe seg med å nå målet har BHSS idrettspedagoger, fysioterapeuter, leger og aktivitetsledere og andre som legger forholdene til rette for at brukerne skal få et så godt opphold på senteret som mulig. Egne individuelle treningsopplegg for den enkelte blir utarbeidet i samarbeid med fagpersonell. Det hele handler om funksjonshemmedes livskvalitet. Derfor er jeg glad og stolt over at Menneskeverd gir årets Livsvernpris til Beitostølen Helsesportsenter. Grunnleggeren Erling Stordahl skapte, i Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad tillegg til BHSS, også Ridderrennet og Storedal Kultursenter spesielt tilrettelagt for synshemmede. Han var en humørspreder av de sjeldne, og mange har blitt inspirert og motivert av hva han har fått til. Ingenting fascinerer meg så mye som mennesker som ham som får til så mye på tross av egne utfordringer. Stordahl selv var svaksynt som barn og 13 år gammel mistet han synet fullstendig. Men han lot seg på ingen måte hindre av dette. Drivkraften hans var viktigheten av å fokusere på hvilke muligheter mennesker med funksjonshemninger har til livsutfoldelse og fysisk aktivitet. Det er i grunn mye mer interessant enn hvilke begrensninger en funksjonshemning kan gi. Alle mennesker er like verdifulle, uavhengig av om vi er født eller ufødt, funksjonsfriske eller funksjonshindrede, unge eller gamle, friske eller syke. Vi er rett og slett unike! Nå blir ikke livet alltid slik som vi tenker eller forventer. Men det at det blir annerledes betyr ikke at livet ikke kan være godt. Det å oppleve at livet er verdt å leve er for mange dessverre ingen selvfølge, samtidig vil det være veldig varierende hvordan vi definerer vår livskvalitet. Noen av oss har helt klart ekstra utfordringer i livet, enten medfødt eller på grunn av sykdom eller skade vi har fått underveis. Hvordan tror du for eksempel det oppleves å ha en funksjonshindring og å være i en menighet? La oss gå videre ut i denne dagen, se og bekrefte hverandre som de personene vi virkelig er, på innsiden. Det gjør livet bedre å leve, helt uavhengig av om vi er funksjonshindrede eller funksjonsfriske. Vidar Aronsen Prekener uten ord Nå er det slik at forkynnelsen i en menighet gjerne ikke trenger å bygge på Kristi ord. Men det vil ikke skape tro. Kanskje det vil skape vekst? Folk synes at dette mennesket som taler har ordet i sin makt, og med intellektuell tale overbevises de om at dette med Jesus kan være sant. Men Bibelen er klar: Forkynnelsen må bygge på Kristi ord. Guds ord skaper troen i hjertet! Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen av Kristi ord (Rom 10, 17). Mye av forvirringen i vår tid, kan skyldes forkynnelse som ikke bygger på Kristi ord. En forkynner må, for å få slagkraft i sin forkynnelse, legge vinn på opplesning av Skriften. Jeg hører av og til: Jeg brenner for å tale om det og det. Flott! Men vi må være forsiktige så vi ikke bygger forkynnelsen rundt egen erfaring, viten og egne ideer. Forkynnelsen av Guds ord må være åpenbaring fra himmelen ord inspirert av Den Hellige Ånd. Mer enn noen gang trenger vi ikke menneskelig kunnskap og visdom. Men vi trenger å be om at våre møter må bli kjennetegnet av et hellig, Guds nærvær og ikke minst: En rik, guddommelig åpenbaring over Guds ord. Når vi går ut fra møtet må vårt vitnesbyrd ikke være: For en flott preken av en dyktig predikant. Men det må være: For en herlig Frelser vi har! Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Gud er kjærlighet! Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Hvilke synder? For det første er det felles for alle mennesker at vi har hver vår skjebne. Både gener og omstendigheter er uforskyldt. Man velger ikke foreldre, hudfarge, etnisk gruppe, om man skal bli født fattig eller rik. Det er et spørsmål om vi i det hele tatt velger vårt liv. I stor grad er det livet som velger oss. Hva er så syndig for Gud? De fleste drives til selvoppholdelse og gjør så godt de kan uten Gud? Eller er det nettopp Gud som med sin allmakt hjelper menneskene til å gjøre så godt de kan? Er ikke all kreativitet og flid, all humanisme og veldedighet, all godhet og selvoppofrelse Gud? Personlig bekjenner jeg her min tro: Jeg tror menneskene hadde gjort verden til et helvete og utslettet seg selv, dersom ikke Gud hadde vært til stede i verden i menneskene. Vår samvittighet og ansvarsfølelse, vår sosialitet og vår livsvilje, er Guds iboende kraft i verden... Hva da med vår synd? Synden satan er anti Gud eller anti Krist. Det motsatte av Jesus Kristus Guds Sønn i verden. Det er synden. Satan er antimenneskelig, antivirkelig, uimottagelig for det gode for kjærligheten, hvilke skikkelse han enn har. (Gunnar Edman) Gud er kjærlighet «Gud er kjærlighet Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (Apostelen Johannes) Det bevisst djevelske, bestialske og onde er synd mot mennesket selv mot samvittigheten og mot Gud. Derfor elsker Gud synderen, men hater synden! Hele verden ligger i det (den) onde (Jesus). Hva er frelse fra synden? Frelse er møtet mellom Gud og synderen. Da kom han til seg selv og sa: Jeg vil stå opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. På hvilket tidspunkt ble sønnen frelst? Da han vendte seg mot farshuset eller da han lå i farens armer? For mange kan hjemturen oppleves som en lang vei, men for Gud er den kort. I den åndelige verden faller tro og omvendelse sammen med syndsforlatelsen. Det var det Jesus mente da han sa: Den som ikke er med meg er imot meg. Slik kan jeg tro at også alle de som er underveis (de oppriktig søkende) er regnet med i farshuset. For Jesu Kristi skyld! Les Lukas 15, nr. 2 februar 2011

10 1. Nå er jubelåret kommet! Nå er frihetens dag! La oss høylytt forkynne denne herlige sak! La nå fredsbasunen lyde: Nå blir fangene fri! Nå er hele vår trelldom for evig forbi. KOR: Syng da ut dette bud, Du, som valgtes til hans brud. Nå er nådeåret kommet, nå er frihetens dag! Nå er hele vår trelldom forbi. 2. Nå er jubelåret kommet! Så har Frelseren sagt. Ved hans død hist på Golgata ble frelsen fullbrakt. Han har seiret, hans er makten! Han vil føre dem ut Som er bundet av djevelens velde og bud. 3. Nå er jubelåret kommet! Nå blir synderen fri. Rensingskilden er åpen, kom og bad deg deri! Nå din Fader deg omfavner, for han er jo din venn. Han har skjenket deg arven og riket igjen. 4. Nå er jubelåret kommet! Legg bort tjenerens drakt! Jesu brud, du iføre deg din herlighets prakt. Du regjere skal med Kongen, Han som allting forny r Inntil dagen fremstråler og skyggene flyr. Herlige Schibboleth Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under vekkelsen i Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene. Schibboleths teologiske innhold: Asbjørn Froholt Nå er nådeåret kommet Denne sangen kom inn i Schibboleth i Forfatteren er ukjent, men den var tidlig med i Schibboleth. I 1907-utgaven het sangen: Nu er jubelåret kommet! For Nordquelle var nådeåret som omtales i GT et jubelår. Et jubelår for Herren et år da all menneskelig produksjon skulle legges ned. Både mennesker og jorden skulle hvile og bare brukes til å prise og tilbe Gud. Men selvsagt ikke bare i ord og toner, men ved et liv som utstrålte frihet, glede og hele jubelårets innhold. Gud hater ritualer om glede eller noe som ikke kommer fra hjertet. Ad 1: Innen vekkelseskristendommen i Norge var helliggjørelse og et veldig spesifikt kristelig liv, ofte kalt pietisme en prosess man måtte slite med hele livet. Man nådde aldri friheten og troen på at blodets rensende makt kunne gjøre alt helt rent for Guds øye. For de frie var Åndens nærvær i livet veis ende. Man hadde fått det Gud hadde å gi og kunne prise Gud for dette. Ad koret: Syng da ut alle dere som har fått del i jubelårets innhold. Syng ut for alle at trelldommen under loven er forbi. Ad 2: Jubelåret det femtiende året da skulle all gjeld ettergis og alle slaver frigis. Det ble ropt ut frihet for alle disse. Jesus hadde seiret. Han hadde makt til å sette fangene fri. Han vant over djevelen da han gav sitt liv på korset. Ad 3: Synderen var den som ved sitt liv hadde kommet i gjeld og derved blitt slave. Synden satte sine spor både i oss og på oss. Far så oss da vi var langt borte og kom oss i møte med en åpen favn. Han står ikke som dommer i dag, men som en venn og en far. Vi har ofte brukt opp vår jordiske arv gjennom et dårlig liv, men far gir oss del i en himmelsk arv vi blir arvinger. Ad 4: Gud vil ikke at vi skal oppføre oss som tjenestefolk eller som slaver i hjemmet. Vi er sønner og døtre i hans øyne, men vi er også utvalgt til å være hans enbårne sønns brud og medarbeider. Vi skal iføre oss Jesus Kristi rettferdighetsklær og opptre med verdighet blant dem vi omgås. Vi venter på at denne dagen skal komme. Da skal vi forstå fullt ut. Ta deg tid til å lese Schibboleth-sangene. De har evige sannheter med seg. Utfrielse fra synden og dens straff «Se, nå er den rette tid, nå er frelsens, utfrielsens dag.» (2. Kor. 6, 2) Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del 6 HELBREDELSE: En ordbok vil fortelle deg at uttrykket frelse er et rikt uttrykk. Websters ordbok påpeker at frelse betyr «utfrielse fra synden og dens straff». I 5. Mosebok 28, 1- kan vi lese om forbannelsene som kom inn i verden på grunn av synden. «Da skal Herren føre forunderlige plager over deg og plager over dine etterkommere, veldige og langvarige plager, og ondartede og langvarige sykdommer» (v. 59). «Også enhver sykdom og enhver plage som det ikke er skrevet om i denne Lovboken, skal Herren føre over deg, helt til du er ødelagt» (v. 61). Heldigvis kan vi lese om Jesus: «Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse». (Galaterne 3, 13). Synd og sykdom er sterkt knyttet til hverandre gjennom hele Bibelen (Salme 103,3; Johannes 5, 14 m. fl.). Vi er satt fri fra både synd og sykdom ved det dyrebare blod som ble utgytt, og ved de sår som Jesus fikk. Alt hva Gud har gitt oss, har han gitt oss i Kristus Jesus. Vi kan holde oss selv utenfor og si: «Dette er ikke Guds vilje». Men Gud holder oss innenfor, han gjør ikke forskjell på folk. Hans løfter gjelder alle! Halleluja! «Er noen (hvem som helst!) blant dere syke?» (Jakob 5, 14) «Be, så skal dere få» (Matt 7, 7). «Dersom dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det» (Joh. 14, 14). «Alt dere ber om i bønnene deres tro at dere har fått det, og dere skal få det» (Markus 11, 24). Les også Romerne 8, 11 hvor vi kan lese at løftet om helbredelse er gitt ved den Ånd som bor i oss. Jeg håper du ser at alle disse skriftstedene og denne undervisningen, pluss mange flere løfter gjør det klart at det er Guds vilje å helbrede alle som kommer til ham i tro. Hans vilje for oss er helbredelse, styrke og helse i Jesus Kristus. Kall dette gjerne vårt privilegium i Jesus. Det er fantastisk; «men evangeliet er Guds kraft til frelse». I frelsen ligger det en utrolig kraft, ikke bare frelse fra våre synder, men også våre sykdommer. Og den rette tid for deg å søke helbredelse: Er det i et møte? Er det i møte med en spesiell predikant? Nei, halleluja, troen kommer av forkynnelsen av Kristi ord. I dag kan du ta imot helbredelse i tro ikke på deg selv, men i tro på Guds løfte til deg. Hjerte Du bor i mitt hjerte. Takk for at jeg har en plass i ditt. Marit Hobbesland nr. 2 februar 2011

11 Profetordets gjentagende oppfyllelse Prekenen / Per Braaten Hvorfor larmer hedningene? Del 3: Tidligere har forfatteren vist hvordan Lucifers opprør i himmelen forplantet seg til jorden. Her får vi se hvordan Gud seirer over djevelen. Det profetiske innholdet i Salme 2, med hele sitt «larmende» opprør mot Herrens salvede, utgjør fra en side sett en linje gjennom mange sekler. De bibelske profetier har ofte en gjentagende oppfyllelse gjennom historiens gang, samtidig som de stadig kommer nærmere det endelige klimaks. Dette er en viktig nøkkel til forståelse av guddommelig profeti. «Historien gjentar seg selv.» På samme måte som det finnes en lang rekke antikristelige personer både i den bibelske og profane historie, som alle peker fram mot endetidens dominerende og maktsyke antikirst (kfr. 1. Joh. 2, 18) så finnes det også et larmende opprør mot Herrens salvede, ofte synliggjort i angrep på Israel og Guds menighet, som kan høres med troens øre gjennom hele historien. Kfr. Jesu ord til Saulus fra Tarsus da han forfulgte Guds menighet «Saul, Saul, hvorfor forfølger du MEG?» Og det til tross for at det jo var de kristne han forfulgte. Apg. 9, 4. All bibelsk profeti går mot et klimaks. Larmen i Salme 2 nådde et foreløpig høydepunkt i Jesu lidelse og død. Dette kommer særdeles til uttrykk i Apg. 4, Her blir nettopp dette avsnittet fra Det gamle testamente sitert som en «forklaring», eller en kommentar til det drama som utspant seg under den siste påskehøytid i Jesu liv. Da var det mye «bråk» i Jerusalem i forbindelse med arrestasjonen av Jesus i Getsemane have, folkemengdens høye rop, de skriftlærdes falske beskyldninger, løgnaktige påstander, hånlige bemerkninger, soldatenes rå latter, susende sveper og bødlenes tunge hammerslag på Golgata. All denne larmen må ha lydt som den skjønneste musikk i helvete, for det var djevelen som var inspiratoren til det hele. Judas forræderi hadde ikke sitt oppkomme i hans egen livlige fantasi eller pengegriske intelligens. Bibelen sier uttrykkelig at det var satan som inngav Judas den tanke å forråde Jesus. Judas burde i hellig frykt og med avsky i hjertet avvist denne blasfemiske forestilling, men han lot den djevleinspirerte tanke med vitende og vilje få makt over sitt sinn og det førte til at satan i neste omgang for inn i Judas. Han ble besatt! Joh. 13, 2 og 27. Og da Jesus i Getsemane henvendte seg til sine menneskelige motstandere, erklærte han med åpenbaringens klarhet at «dette er deres time og mørkets makt». Det var avgrunnens krefter som var på ferde. Djevelen ante nok ikke selv rekkevidden av det han gjorde, for på Golgata vendte Gud nederlag til seier. Historiens største forbannelse ble til den rikeste velsignelse i hele kosmos. Korsets anstøt skulle bli evangeliets kraft. På Golgata «avvæpnet Jesus maktene og myndighetene og satte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset». Kol. 2, 15 All den demoniske «larm» som djevelen stelte i stand på Golgata er av Gud blitt forvandlet til den skjønneste lovsang som skal fylle himmelen og hele det forløste univers gjennom alle evigheter. For så stor er forsoningens rekkevidde. Djevelen nekter å innse at slaget er tapt Djevelen burde for lenge siden ha innsett at slaget er tapt, men han nekter tydeligvis å akseptere de åndelige frelsesrealiteter. «Han vet at han bare har en liten tid» Åp. 12, 12b og han vet, sammen med demonene, at deres endelige skjebne er beseglet (Matt. 8, 29). Men dette til tross så fortsetter han å larme, og larmen øker i styrke. Til slutt vil denne profetiske larmen opprøret mot Herrens salvede som en gang startet i himmelen utarte til et øredøvende spetakkel før denne tidsalder blir avsluttet med dunder og brak. Djevelens hat mot Jesus Messias, Israels folk og Guds menighet synes bare å øke i intensitet. Ingen bør forundre seg over den antisemittisme som brer seg rundt omkring i verden. Den lar seg ikke løse ved noen diplomatisk forhandlingsbord, men vil bare tilta i styrke og omfang og antagelig også i voldsomhet, inntil Antikrist, ved en forførende sjarmoffensiv, vil lykkes å lure Israel inn i en falsk fredsavtale, som i neste omgang vil vise seg å være en pakt med døden. Da vil «larmen» for en kort periode bli ombyttet med «lokkende fløytetoner», men hensikten er hele tiden den samme å tvinge Israel i kne. Gud har imidlertid sagt at Israel som folk skal bestå. «Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer. 31, Nettopp på grunn av slike løfter og mange flere er det den falne Lucifer intenst ønsker å tilintetgjøre Israel, for på den måten å «beseire» både Bibelen og Bibelens Gud og hele hans frelsesplan. Sett i dette perspektiv er det alvorlig å tenke på at Koranen så utilslørt oppfordrer til kamp mot Israel. De jøder som ikke vil bøye seg for islam skal drepes! Tydeligere kan det ikke sies. Innser vi hva som er inspirasjonskilden til denne boken som i dag er blitt så aktuell med all sin forvirrende blanding av sannhet og løgn og med sin klare fornektelse av alle de grunnleggende frelsessannheter om Jesus forsonende død og seierrike oppstandelse? Om dette kunne det være mye å si! Den endelige oppfyllelsen av Salme 2 hører ennå framtiden til. Da vil opprøret mot Herrens salvende anta globale dimensjoner. Endetidens mennesker, med de politiske ledere i spissen, vil legge for dagen et sterkt ønske om å «frigjøre» seg fra Guds lover, som de oppfatter som en hemmende tvangstrøye for moderne moral og kultur, så vel som fra Guds makt og autoritet. «Jordens konger reiser seg og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!» Salme 2, 2-3 Det vil en verdensvid antikristelig og antijødisk allianse mot Herrens salvede. De ti profetiske konger som vi leser om i Daniel 7, og som vi i avslutningen av denne tidsalder gjenfinner i Åp. 17, gir alle samstemmig og frivillig sin makt til dyret, det er Antikrist. Den siste kamp er ikke i første rekke en strid om geografiske territorier, men en krig mot lammet. Det er en ideologisk konflikt. Slik som historiens første konflikt da Kain slo sin bror Abel i hjel var en slags «religionskrig», så vil også den siste kamp på den historiske arena, før opprettelsen av det messianske fredsrike, ha klare «religiøse overtoner». Og kampen gjelder ikke bare et opprør mot Lammet, Herrens salvede, men også et angrep på Israel og Jerusalem. Og her skal «alle hedningefolkene» være med (kfr. Sak. 14, 1f). I siste instans vil Israel bli stående helt alene mot et helt internasjonalt kobbel av rasende motstandere. Djevelen vil få i stand et «lurveleven» et demonisk inspirert rabalder, i et siste krampaktig, men fullstendig mislykket forsøk på å beseire Israel og jødenes sanne Messias. Vi går mot en larmende avslutning! Gud lar seg ikke spotte Men i avslutningen av denne tilsynelatende uløselige konflikten skal Den Allmektige selv intervenere, ikke bare i den usynlige, åndelige sfære, men på den historiske slagmark. Jesu Krist naglemerkede føtter skal på ny berøre, fysisk oljeberget. Antikrist og den falske profet, dette gudløse «radarpar», skal bli kastet levende i ildsjøen (Åp. 19,20) for deretter aldri mer å vende tilbake til denne jord. Og Lucifer selv, dragen, den gamle slange, han som kalles djevelen og satan, som gjennom hele historien har forført, narret og bedratt jordens folk og nasjoner på alle nivåer skal kastes i avgrunnen og settes i foreløpig arrest i 1000 år (Åp. 20, 1f). Da skal det endelig bli slutt på den larm det bråk, den spetakkel og det rabalder, som har vært en vond virkelighet gjennom så mange ulike tidsbolker. Tusenårsriket vil bli en velsignet fredsperiode. Da skal Herrens salvede, Jesus Messias, herske over jordens konger og riker og «fra hav til hav og fra elven til jordens ender» sammen med sin forløste menighet på en måte som vi i dag knapt kan forestille oss. Det leder en tydelig profetisk linje fra Salme 2 i Det gamle testamente og fram til Bibelens siste bok (Åp. 2, og 3, 21). Underveis har det vært mye larm, men larmen skal stilne og en vidunderlig fred senke seg over hele Guds skaperverk. Endelig skal den krigstrette jord få hvile. Der hører med til det profetiske bilde som Skriften tegner for oss at etter Tusenårsrikets velsignede fredsperiode, skal djevelen på nytt få slippe ut fra sitt fengsel. Og det første han gjør tenk det er blåse nytt liv i den gamle antisemittismen! Han har ikke forandret seg noe under sitt lange fengselsopphold. I djevelens vesen og natur er det verken anger, omvendelse eller noe forbedring å spore. Han vil i all evighet bli stående i et fiendtlig forhold til den levende Gud. Mellom disse to personer, Gud og satan, har det aldri vært og vil det heller aldri bli noen «våpenhvile». Det er ingen broforbindelse, og heller ikke noe forhandlingsbord, mellom himmel og helvete. Det siste djevelen gjør før han for all evighet blir kastet i ildsjøen er, enda en gang, å stille seg i spissen for et angrep på Jerusalem. Han en uforbederlig jødehater! Da begynner det å larme igjen, det ser det samme bråket som før, men denne gangen vil Gud gjøre kort prosess. Opprøret blir slått kontant ned og Gud setter den endelige sluttstrek for alle urostiftere i hele sitt skaperverk. «Hit skal du komme, og ikke lenger, her skal dine stolte bølge legge seg.» Job. 38,11 Stormen stilner og det blåser ikke lenger noen antikristelige eller antijødiske vinder gjennom Guds univers. I den nye himmel og på den nye jord, hvor rettferdighet bor, og i hele det forløste kosmos, skal det ikke være den minste antydning til «opprørslarm» av noe slag, for her skal Gud være alt i alle. Han skal herske med uinnskrenket makt og det skal bli vår evige lykke! For til dette er vi skapt! nr. 2 februar 2011

12 Lederskolen/ Hvordan ledere ber Forfatter: Reidar Gamst Del 15 Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. 1Pet 4:10 Hvordan oppdage dine åndelige gaver Temaet ut fra equip denne gang er: Å identifisere din primære gave og rolle i Kristi legeme. En av de viktigste oppdagelsene du vil gjøre som leder, er at du ser hvilken nådegave Gud har gitt deg, og de åndelige gavene du har disponibelt. De skal oppdages, utvikles og deles i den hensikt å tjene andre. Da vil din tjeneste bli virkelig fruktbar i Kristi legeme. Vårt fokus vil være på de primære gavene som er i Romerbrevet 12. Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. 1. Pet 4:10 Et fundament for de åndelige gaver (Rom. 12,3-8) Gud har lagt ned en åndelig gave i hver enkelt troende. Det kan ingen se bort fra. Dette er avgjørende for hvilken funksjon en har som leder og hvordan en kan fungere son en er kalt til. La oss legge et grunnlag for de åndelige gavene før vi går nærmere inn på gavene Det nye testamentet lister opp et stort mangfold av åndelige gaver Les 1. Kor. 12,4-11 ; Ef. 4,11-16 ; 1. Pet. 4,10-11 ; Rom. 12,3-8 Hver enkelt troende har en primærgave som han eller hun bør fokusere på Les Rom. 12,6-8 og 1. Pet. 4,10 Den Hellige Ånd ønsker å åpenbare Jesus som den han er, på en overnaturlig måte gjennom gavene. Les Joh. 16,13-15) På samme måte som musklene i kroppen vår kan gavene være tilstede, men uutviklede. Les 1. Kor. 12,12-16 Hver eneste av gavene er viktig og har en funksjon. Ut fra det fungerer en på Kristi legeme på en levende måte Les 1. Kor. 12,18-25 Guds primære hensikt med dem er å fremme sitt rike Les Ef. 4,11-13 Motiverende gaver Vi leser altså om disse gavene på ulike steder. La oss nevne noen av dem som står i Rom. 12: 1. Gaven til å profetere Gaven å forkynne Guds sannhet til de Herren leder en til, og det fremtidige steg 2. Gaven til å tjene Hjelpe andre ved å møte behovene som de har 3. Gaven til å undervise Utruste Kristi legeme gjennom undervisning, som gjør at en lytter til Guds røst og adlyder han 4. Gaven til å formane Er oppmuntringsord, for å utfordre til å handle etter Guds hjerte Gaven til å gi Dele ut det Herren har gitt myndighet til å gi. Det vil si gi og forløse nådegaver i andre som fremmer Guds rike Gaven til å lede En får visjon fra Gud ved Den Hellige Ånd, retning og utrustning til å lede andre Gaven til å vise barmhjertighet Formidle Guds nåde inn i enhver situasjon, til de som strever og lider Dette er noen av de åndelige gavene. Mange har flere gaver de beveger seg i, men hver enkelt i Kristi menighet har en nådegave. Veldig viktig er det å se den primære gaven, slik at de andre gavene underbygger det. Blant annet skal Åndes gaver i 1. Kor. 12 være med å underbygge primærgaven. Så nøkkelen er å se den primære gaven, slik at de andre åndelige gaver kan være med å fungere på en mye sterkere måte i tjenesten. Ikke bli forvirret Det er lett å bli forvirret i forhold til de åndelige gavene. Forveksle ikke de åndelige gavene med.. 1. Medfødte talenter De fleste av oss har medfødte talenter, i tillegg til de åndelige gaver. Naturlige talenter får vi med ut fra vår fødsel. Dessverre får Gud ikke alltid brukt våre medfødte talenter, fordi vi bruker de ofte til egen vinning. Men når Gud får bruke dem, bygger det seg i sammen med at vi åpner oss for de åndelige gaver. Da blir talentene omgjort til en kanal for Guds gjerninger i våre liv Åndens frukter Det er forskjell på Åndens gaver og Åndens frukter. Jesus avgjør ved Den Hellige Ånd hvilke gaver vi skal bevege oss i. Åndens frukt er Guds vesen i oss som kommer til å prege oss varig, ikke minst i endring av karakteren. Det med utgangspunkt i vårt eget liv nærvær til Jesus. Åndens gaver er annerledes, for da er det noe vi er avhengig av for å formidle Guds levende nærvær og inngripen i menneskene vi har rundt oss. Kristne roller Selv om enhver troende har en primærgave, er vi alle kalt til å oppfylle også flere ting. En kan ikke for eksempel si at en kan ikke evangelisere, for det er ikke min gave. Eller gi en gave, eller be. Mange ting gjør vi i tillegg til primærgaven, for det handler om livet vi lever i Kristus Falske nådegaver En viktig side er at vi ikke forfalsker gavene. Du kan lese noe om dette i Matt. 7, Mange vil nemlig komme å skryte av tjenesten de har utført, mens de i virkeligheten er bedragere og bruker alt til egen vinning. Alle nådegavene skal virke på grunnlag av et kjærlighetsforhold til Jesus Kristus. Det gjør deg ekte Steg for å oppdage og utvikle gavene Utforsk mulighetene Bli kjent med hva Guds ord sier om de åndelige gavene, så du vet hva du kan bevege deg inn i. Det åpner lengsel og perspektiv Eksperimenter så mye som mulig Gjør noe for å oppdage hva du har. Menigheten skal være et verksted der du får hjelp til å se hva du har ved å teste det ut. Undersøk følelsene dine En ting du vil oppdage på tross av kamper og utfordringer, er om ditt indre er tilfreds og trygg på det du beveger deg i Evaluer effektiviteten din Viktig også å følge med fruktene av nådegaven du beveger deg i. Det vil også være med å være en sanksjon på at du fungerer i den nådegave du har Forvent bekreftelse fra Kristi legeme Om det er modne mennesker i menigheten, vil også de kunne gi bekreftelse på nådegavene du beveger deg i. Så lytt til dem du har tillit til, og la også det være en sanksjon på det du beveger deg i. Fyll jorden med lovsang! Fylle jorden med lovsang, det er min lengsel Fylle jorden med lovsang, hjelpe skarer fra trengsel Jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet og det har sin grunn For Guds herlighet er likesom vannet som dekker havets bunn I lovsangen oppfylles profetens ord når Herrens kunnskap når hver en sjel på jord Lys i mørke tenner håpets flammer Lovsangens toner lyder over alle stammer På grunn av Jesus og blodspakten synges nå englesangen fra Betlehemsmarken Frelste sjeler over hele jorden synger Herrens pris, inntil vi er over floden Lyset fra himlen, stålende skjønt Lyser opp mørket der sorgen lå gjemt Livets Lys, så ufattelig stort Lyser opp hjertet, driver tvilen bort Da blir det lovsang i hjerte og sinn Livets Lys er kommet inn Guds herlighet skal stråle Det er Guds nåde Avglansen av Hans lys Fordriver mørkets gys Jesus Kristus, Verdens Lys er kommet Jublende Guds barn fatter hva det rommet En ufattelig gave, likevel sann Englene kom med budet, hele verden ble satt i brann La lovsangen lyde, spre det overalt Lovsangens årsak, min skyld er betalt Gunn Synnøve Hammersland nr. 2 februar 2011

13 Ved misjonær og bibellærer Tore Johannessen Del 3 / Vi trenger en åpenbaring av Guds kjærlighet «Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.» 1. Joh. 4, 7-10 Åpenbaring av Guds kjærlighet Mange skyldte på Gud fordi stortingsvalget som vi hadde i 2009 ikke gikk slik som vi kristne kanskje hadde ønsket det. Noen sier til og med at det var Guds vilje. Men jeg tror ikke det er Guds vilje for landet vårt at vi skal ha en ugudelig regjering som fjerner flere og flere kristne verdier! Så hva var årsaken da? Jeg tror mye ligger i at vi ikke var i enhet, og at vi ikke praktiserte eller har sett det som 1. Joh. snakker om. Verden vil ikke se Guds kjærlighet hvis vi ikke ser den, og heller ikke praktiserer den mot hverandre. Vi kan ha så mange bønnemøter vi vil om vekkelse som vi vil, men hvis vi ikke ser dette grunnleggende prinsippet om at Gud er kjærlighet og praktiserer denne kjærligheten mot hverandre, vil våre bønner ha liten eller ingen effekt. Vi kristne tror ofte vi vet alt om at Gud er kjærlighet, for dette var noe vi lærte på søndagsskolen, men ofte tror jeg vi egentlig vet ganske lite om den, for hadde vi sett den, hadde Norge i dag sett veldig annerledes ut og vi ville ha mer vekkelse en vi kunne håndtere. Jeg sier heller ikke disse tingene for å gi deg skyldfølelse, (se 2 del av denne undervisningen) og om du skulle ha det når jeg sier disse tingene, trenger du virkelig å studere om kjærligheten. For hvis det er ting som du hører som gir deg en eller annen form for frykt, som blant annet fordømmelse og skyldfølelse bygger på, er det på grunn av to ting: Du har et galt bilde av Guds kjærlighet, det er ting du ennå ikke har sett, eller du lytter eller har lyttet til undervisning som formidler et galt bilde av Guds kjærlighet, det kan også være på grunn av mangel på undervisning om Guds kjærlighet. For en kristen å innrømme at jeg kanskje ikke helt har et rett bilde av Gud og hans kjærlighet, kan faktisk være veldig vanskelig. Dette kan også komme av to ting: Stolthet eller frykt og kanskje det ofte er en blanding av dem begge? Fordi vi lever i en kristen kultur og fordi man kanskje har vokst opp i en menighet eller en kirke, tror man at man vet det meste om Gud og hva kjærlighet er, og det er en form for stolthet. Frykten går ut på at hvis ikke jeg har forstått kjærligheten, så er Gud ikke helt fornøyd med meg, og vi er redd for at vi ikke er helt slik som vi burde være når det kommer til kjærligheten, og vi får skyldfølelse. Hvis du har en eller annen form for frykt i livet ditt, trenger du å studere mer om kjærligheten. For dette er det eneste som kan drive all frykt ut! 1. Joh. 4,18f: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 19 Vi elsker fordi han elsket oss først.» Sannheten i disse versene er noe av det som djevelen ikke vil at du skal se! Husk at Johannes sier både i vers 19 og vers 10, at kjærligheten handler om å se at Gud har elsket oss først. Når vi ser at han har elsket oss først, gjør dette oss i stand til å elske tilbake. Du kan ikke gi noe du ikke har sett eller har! Du trenger først og fremst å se at Gud elsker deg! Mange er opptatt av alt det som de skal gjøre for Gud. Og de søker og søker for å finne Guds hensikt, det de skal gjøre for Gud, og den tjenesten Gud har for dem. Men Gud er faktisk ikke først og fremst opptatt i alt det du kan prestere og gjøre for han, men han er veldig opptatt av at du skal oppdage hans kjærlighet. For da vil du også gjøre hans vilje! Innsendelse av årsrapport Skjemaene til årsrapporten for 2010 ble sendt ut til alle Barne- og Ungdomsgruppene i desember. Vi håper så mange som mulig vil sende inn årsrapporten. Disse utgjør grunnlaget for hvor mye vi får i statsstøtte, og hvor mye vi får tildelt av Frifond-midler. Har du ikke mottatt skjemaet til rapporten, ta kontakt med oss, eller last ned fra våre internettsider. Innsendelsesfristen er: 15. mars 2011 Tenbibelweekend 2011 Husk Tentro-/Tenbibelweekenden på Solstrand mars Se egen annonse, og våre internettsider. BUAK 2011 Husk årets BUAK sept. på Solstrand. Sett allerede nå av disse dagene. Mer informasjon kommer senere i vår. Frifond 2011 Nytt i år er at det er nye retningslinjer angående Frifond. Blant annet er fristen for å søke på frifond prosjektmidler i år 30. juni. Informasjon om retningslinjene og årets frifond-midler, samt søknads-skjema sendes gruppene i mars. Mer informasjon? For mer informasjon se våre hjemmesider: Kontaktinformasjon: DFEFs Barne- og Ungdomsråd Omlandsneset Mandal Tlf: Mob: E-post: bur@dfef.no Internet: INFO FRA BUR nr. 2 februar 2011

14 jxp jxp Lederskolen for tenåringer lederskole for tenåringer KARMØY: I sin nye strategiplan for står disippelskap sentralt for DFEFs Barne- og ungdomsråd. De fire bokstavene Lederskole for tenåringer TRIM beskriver sentrale arbeidsområder. T står for trening og Tekst: Vidar Tjomsland handler om å trene unge ledere og motivere eldre ledere. R Foto: Privat står for ressurser, som handler om å skaffe til veie materiell og ressurspersoner, utvikle BURs internettsider og sette fokus på Tentro. I står for Inspirasjon og handler om å arrangere Barneog ungdomsarbeiderkonferansen og tentroweekend. M står for misjon og handler om å vinne barn og unge for Kristus og menigheten, både i vårt eget og andre land. DFEFs Barne- og ungdomsråd står bak en satsing på trening av unge ledere (12 19 år). Illustrasjon: Undervisningen er lagt opp på tenåringenes premisser, med enkelt språk og mange eksempler. I forbindelse med arbeidsplanen er Leif Frode Svendsen utfordret til å utarbeide et lederkurs, en lederskole for tenåringer (12 19 år). Kursholder: Leif Frode Svendsen vil avholde de første kursene, men håper at flere kan bli engasjert i undervise unge ledere i DFEF. Han er engasjert i en deltidsstilling og vil fra februar avholde kurs i forskjellige menigheter. For flere år siden deltok jeg på Pinsebevegelsens Lederskole, og mens jeg satt under undervisningen kom det opp et hjertesukk inni meg. «Hvorfor begynner vi ikke med slik trening tidligere?» Våre unge ledere trenger trening og utrustning... Jeg tok vare på dette i hjertet og ventet egentlig bare på en anledning til å lage et opplegg til menighetene. Allerede har jeg flere ganger undervist unge ledere og har bygget videre på dette. Derfor ble jeg veldig takknemlig når BUR kom på banen og ønsket å gi meg anledning til å lage et kurs, sier Leif Frode Svendsen. Kurset setter hovedfokuset på det å være en «åndelig leder», men gir også deltakerne praktiske oppgaver i teambygging og egenutvikling. Det er syv leksjoner med tema som: «X Factor Heaven», «Det hemmelige livet», «En levende reklameplakat», et stort fokus på Den Hellige Ånd og praktiske tips til å leve som leder i hverdagen. «X Factor Heaven» handler om de ufattelige mulighetene en tenåring har når denne overgir livet sitt 100 prosent til Jesus. Mellom leksjonene blir det pusterom med oppgaver og egenstudie. Foruten kurset, vil tenåringene bli utfordret til å arbeide videre på egenhånd i etterkant av kurset. Håpet er å få ferdig en andaktsbok til kursene starter i slutten av februar, slik at tenåringene ikke bare deltar på et enkelt kurs. Men de får med seg hjem en andaktsbok med enkel og relevant undervisning i forhold til det å være en kristen og leder. Gjennom tre måneder forplikter de seg på en måte til å søke Gud hver dag. På den måten er håpet at tenåringene ikke bare får en påvirkning noen kursdager, men faktisk kan oppleve å få et løft i kristenlivet og bli mektige ledere i Guds rike. Utover vinteren vil Betania Vigeland, Ebeneser Stord og Klippen Vedavågen arrangere kurset. Kraftskolen SBI vil også bli engasjert i kurset, som vil bli avholdt på bibelskolen til høsten. Målet er at bibelskoleelevene og andre interesserte kan læres opp til å kjøre kurset for andre, slik at lederskolen blir et nyttig verktøy i mange år framover. Etter hvert vil det være naturlig å gi ut materiell i forhold til ledere som selv vil ha kurset for sine tenåringer. Målet er å utvikle konseptet videre, slik at lederskolen også kan bli et bibelgruppeopplegg som kan brukes av ungdomsgruppene gjennom et halvt år. Men her må vi se hvordan kurset slår an utover våren og om det er grunnlag for å utvide konseptet, sier Svendsen. Som er åpen for flere innbydelser fra menigheter! nr. 2 februar 2011

15 Misjon: side 28: Misjonskalender side 28: Fokus på Latvia side 30: Fokus på Argentina side 32: Fokus på Ukraina side 34: Fokus på Mexico side 36: Nytt fra MHU side 36: Misjonsglimt Misjonskalenderen Så har vi avsluttet opptellingen for innkomne gaver gitt via misjonskalenderen for Totalsummen viser at det i 2010 kom inn ,-. Dette er en liten nedgang i forhold til 2009 hvor det kom inn totalt ,-. Prosentvis utgjør dette en nedgang på ca. 6 %. I desember måned isolert kom det inn ,- mot tilsvarende måned i 2009 hvor den kom inn ,- Igjen vil vi takke alle dere som benytter dere av giroen på misjonskalenderen til å gi en gave til DFEF sitt fellesskap for å ivareta de forpliktelser som vi har overfor våre misjonærer. Misjonsarbeid i Latvia Misjonsarbeid i Latvia Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Ragnar Mathisens engasjement for Latvia videreføres og En hjelpende hånd er fortsatt aktiv. Under Ragnar Mathisens begravelse i fjor, talte Gud konkret til Terje Søgaard om å gjøre en innsats for misjonen. - Jeg kjente på å fullføre det Ragnar hadde lovet angående byggingen av kirken i Vangazi. Klart og tydelig hørte jeg Guds stemme: Terje! Nå må du på banen, for jeg har bruk for deg en periode i Latvia. En tidligere misjonær i Swaziland, Hilmar Kjær, sa til meg for 36 år siden, da jeg og Karin virket som misjonærer: Har du fred i hjerte og sinn kan du trygt i oppgaven gå inn. Dette er en god leveregel for oss kristne å vente på Herren og gå inn de dørene han åpner. Nybygget på Oven tar også mye av min tid, men her er vi en godt sammensveiset gjeng som arbeider godt sammen, og derfor er faren liten for å gjøre noe stykkevis og delt. I minnesamværet etter Ragnar i Kristi Menighet traff Terje en god venn og samarbeidspartner av Ragnar, Viktor Kotkov. - Det ble klart for meg under samtalen med Viktor at vi ikke direkte kunne avslutte arbeidet, etterlate noe halvgjort. Ådne Klev, Ragnars kasserer gjennom mange år, ønsket å stå med og ville fortsatt være kasserer. Han har også startet et bokprosjekt om evangelisten Ragnar Mathisen og hans tjeneste. Også min bror, Frank ble involvert i arbeidet og vi tre utgjør en arbeidsgruppe. Sammen med Viktor har vi lagt opp en fem trinns plan for fullførelsen av kirkebygget. Siden mai i fjor har Terje reist en gang i måneden, på egen regning, til Latvia for å følge utviklingen i forhold til en oppsatt framdriftsplan i fem trinn. - Målet er at lokalet til sommeren kan tas i bruk En reisegruppe fra Østfold foran kirken i Vangazi. Fra venstre: Leif Pettersen (Sarpsborg), Johan Juliussen (pastor Sion Råde), Trond Bjerulvsgård (Sarpsborg), Frode Juliussen (Råde), Erik Laukhammer og Kai Jensen (Fredrikstad). med alle godkjenninger. I fjor høst ble utearealene ferdige, alle ytterveggene isolert og pusset. En egen rampe for rullestolbrukere er gjort ferdig og hele plassen foran kirken er steinlagt. Nå i vintermånedene vil en gjøre ferdig rommene innvendig, slik at en kan få de nødvendige godkjennelser. Menigheten gjør et fantastisk arbeid i kommunen, hvor det daglig serveres varme måltider til fattige og arbeidsløse, og det er store lagerrom i kjelleren for utdeling av klær til trengende. - Det må også installeres godkjent og påbudt brannvarslingsanlegg og ventilasjonsanlegg i hele bygget. Alt dette koster penger, og gjennom de syv siste årene har mange gitt pengegaver til tomten og byggingen av kirken. Nå gjenstår cirka kroner for å få bygget helt ferdig. Det gleder oss at mange av Ragnars støttespillere fortsatt sender penger til arbeidet. Foruten støtte til selve kirkebygget, har Søgaard administrert flere hjelpesendinger. - Forskjellen på rike og fattige bare øker i Latvia, arbeidsledigheten er veldig høy og før jul fraktet vi ned 30 m3 med nytt og brukt tøy, gåstoler, sykesenger og spesialtilpassede sykler for funksjonshemmede. Gjennom en tysk misjonsorganisasjon har vi også Fraktpapir på matvarer fra TABEA-misjonen i Swisttal i Tyskland. Fra venstre: Terje Søgaard, Erik Laukhammer, pastor Viktor Kotkov og Waldemar fra Tyskland. Terje Søgaard sammen med pastor Viktor. fått tilsendt flere trailerlass med mat til Vangazi. Fra misjonsvenner og familie fikk vi før jul inn kroner, som gikk til å kjøpe inn 18 tonn med diverse matprodukter. På denne måten fikk blant annet cirka 170 familier hver sin ferdigpakkede eske med assorterte, basis matvarer og over 300 barn fikk julepresanger. Spesielt pensjonistene sliter i Latvia, med en trygd på cirka 1800 norske kroner. Med et prisnivå som nærmer seg Norge, er det enkelt å forstå at pensjonister sliter med å klare seg. En hjelpende hånd har som mål å fullføre kirkebygget i Vangazi, men er åpen for Guds ledelse videre. - Vi vil være lydhøre for Guds vei videre når kirkebygget er ferdig. Dette er jo nøkkelen, at vi lar oss lede av Gud i det vi gjør. Husk på vennene i Vangazi i dine bønner og med dine gaver. Gaver sendes til: En hjelpende hånd v/ kasserer Klev Fokvelland 4580 LYNGDAL Postgiro: Bankgiro: nr. 2 februar 2011

16 Søndagsskolen: En kvinne har stilt sitt hjem til disposisjon gjennom mange år for å drive søndagsskolearbeid. til å gå på skolen! Tidligere har vi hatt noen eldre barn som sier de studerer, men lyver og disse er tatt ut av prosjektet. Vi merker stort sett bare positive effekter av prosjektet. Mange stolte barn kommer til oss for å vise karakterene sine til oss. Vi har to søstrer som har vært med i prosjektet i mange år, har studert ved universitetet og den ene har gått ut som advokat! LYKKELIG: Disse barna har takket være hjelp fra Norge håp for framtiden - og mulighet til å gå på skole. - Skolegangen reddes Fadderprosjektet er unikt på den måten at alle gavene som kommer inn fra fadderne i sin helhet går til barna. Fadderprosjekt i Argentina Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Et fadderprosjekt hjelper 187 barn i Cordoba, Argentina med skolegang. av faddere fra Norge Hele 187 barn fra byen Cordoba i Argentina til barna. får verdifull hjelp fra like mange faddere i Norge. Vårt fadderprosjekt er til for å hjelpe barn med skolegang. Dessverre er det slik i Argentina at mange barn heller velger å jobbe sammen med foreldrene, enn å gå på skolen. Skolesystemet er ikke det beste, klarer du for eksempel ikke eksamenen ett år, må du gå det samme skoleåret opp igjen. Det gjør sitt til at mange barn avslutter skolegangen altfor tidlig, sier Jan Andrè Langåker til Det Gode Budskap. Barna som får hjelp kommer fra fire områder i storbyen. Vi har fire steder hvor vi driver søndagsskolearbeid og lederne våre kjenner godt til familiene som bor i disse områdene. De velger ut de barna som uten hjelp fra fadderordningen ville «droppet» ut av skolen. Et par ganger i året foretas det større innkjøp Vi kjøper alt de trenger av skolemateriell, pennaler og bøker og er det penger til overs, kjøper vi gjerne en «nyttig» julepresang. Ett år kjøpte vi gode madrasser til alle barna, noe foreldrene ikke har råd til. Barn som får sove godt har større sjanser for å lykkes på skolen! Hovedinnkjøpet foretar vi i mars, ved skolestart og supplerer så med forskjellig skolemateriell utover hele året. Vi prøver å ta tre store innkjøp i året. Er det litt penger til overs, bruker vi denne til en julepresang. Nå i desember har våre medarbeidere i Argentina kjøp inn joggesko til alle fadderbarna, i tillegg har noen av fadderne satt inn litt ekstra slik at de har kunnet kjøpe inn mat til jul til familien til barna de støtter.. Det er ikke hvem som helst som mottar hjelp. Ikke bare menighetsbarn mottar hjelp, og vi er åpne for å hjelpe familier med spesielle behov. Alle som får hjelp forplikter seg Nå er vi ikke i daglig kontakt med alle barna, og siden vi som misjonærer har bodd i en annen by har det vært utfordrende å følge opp prosjektet. Men vi har dyktige, lokale medarbeidere som i hovedsak tar seg av innkjøp og utkjøring. I dag har vi en grense på 200 barn som vi kan hjelpe skal vi utvide mer enn det, trenger vi nok å lønne nasjonale medarbeidere som tettere kan følge opp barna og prosjektet. Men det finnes helt klart muligheter til å utvide. Som i resten av Latin Amerika er den høye prisstigningen den største utfordringen. Prisene på enkelte varer har doblet seg flere ganger, noe som gjør at vi får mindre for pengene. Det gjør det også vanskelig for oss å kjøpe inn ekstra ting som barna trenger, sier Langåker. I Norge er det Arvid Alsaker og Aud Karin Nes fra menigheten Saron som på frivillig basis administrerer fadderordningen. JULEKOS: Her ser vi en familie som har fått utdelt en eske med mat til jul. Noe som skaper virkelig juleglede. JESUS FORKYNNES: I Cordoba drives det fire søndagsskoler forskjellige steder i byen. Her ser vi et glimt fra ett av møtene, hvor barna får høre Guds ord nr. 2 februar 2011

17 ENGASJEMENT FOR UKRAINA: Hele familien Høiland fra Betania Vigeland er engasjert i misjonsarbeidet. Fokus på Ukraina Tekst og foto: Ordin Høiland På et rom på cirka 35 kvadratmeter oppbevares 30 funksjonshemmede barn uten leker, møbler, stimuli ja, to pleiere passer på at de ikke sloss, men det er alt. LYKKELIGE: Disse Jesu minste blir utrolig glade for bare litt oppmerksomhet og kjærlighet. - Jeg tror jeg har funnet noen av Guds minste... UKRAINA: Det er nå alt 10 år siden vi reiste til Ukraina for første gang. Den første perioden bodde vi som familie i landet, men da språkutviklingen til vårt fosterbarn stoppet opp, hadde vi ikke noe annet valg enn å flytte hjem igjen. Siden har undertegnede stort sett reist alene til sammen 2-3 måneder i året. Gjennom årene har vi opprettet arbeid på flere steder og satt i gang flere sosiale prosjekter. Misjonsarbeidet vårt er styrt av en spesiell strategi, hvor vi leter etter mennesker som arbeider i det små, med en klar visjon. Det er mange som har store visjoner og intet arbeid for de mangler midler. Men jeg har sett og lært at de som er trofaste i det små, blir trofaste i større oppgaver. Når vi finner slike mennesker, spør jeg hva vi kan hjelpe dem med og slik begynner det. Utad er vi ikke flinke til å skrive om arbeidet og samle inn penger, men vi opplever at når Gud er med i oppstarten av nytt arbeid, har Han alt som skal til for å fullføre arbeidet. Allikevel har jeg nå fått fred for å presentere et nytt prosjekt for DFEF og Det Gode Budskaps lesere. Siden våren 2010 har vi arbeidet i et barnehjem for fysisk og psykisk funksjonshemmede barn i fylket Vinitsa, som ligger cirka 25 mil sør for Kiev. Ukrainske myndigheter har ikke midler til annet enn «oppbevaring» for disse barna. Oppbevaring - og kun det Tilbudet på dagtid er et rom på cirka 35 kvadratmeter, med betonggulv og ingen møbler. Her oppbevares 30 barn hele dagen, og to ansatte konsentrerer seg om at ingen av dem sloss. Og de mest aggressive har tvangstrøyer på seg. Forholdene er ubeskrivelige, bildene her fra brenner seg inn i sinnet ditt og du glemmer dem aldri. Mest av alt har du lyst til å rømme fra det hele, for det er psykisk tøft å bli kjent med disse barna. Ikke minst å erfare at de har personlighet, følelser og kjenner deg igjen når du kommer. Ja, jeg tror virkelig at jeg har funnet noen av disse «de minste» som det er skrevet om i Matteus 25, 40: «... Alt det dere gjorde mot en av disse mine minste av mine brødre, det gjorde dere mot meg». Jesus kalte disse minste for sine brødre og søstrer og jeg kjenner i mitt indre at jeg er nødt til å hjelpe dem. Vil du være med? Hva med de andre barna? Barnehjemmet har med hjelp av flere sponsorer, deriblant oss, bygget en avdeling etter vestlig standard. Der har de flyttet inn av de beste barna. Vanlige ansatte vasker og mater dem. Men det er ingen som prøver å lære dem noe, og gjør noe TVANGSTRØYE: Den hyggelige jenta i blått, mater gutten som sitter med en tvangstrøye på seg. TAKKNEMLIG: På besøk, deler Ordin og medhjelperne ut litt godteri og frukt. GODE FORHOLD: Her ser vi brukerne i den nyopppussede avdelingen, hvor det blant annet er leker. LEKEGRIND: Disse barna er mellom år, og for små til å være sammen med de større. Derfor oppbevares de i dette rommet, og lekegrinden. sammen med dem. Derfor er det blitt ansatt 2 ekstra på denne avdelingen, som bare jobber med barna. Og det har gitt utrolige resultater. Men hva skal vi gjøre med de andre barna? Jeg ønsker å restaurere flere avdelinger på samme måte som den første, og det så raskt som mulig. De andre hjelpeorganisasjonene som har vært med å gjennomføre arbeidet med denne første avdelingen, har ikke tro for at de andre barna kan bo i slike omgivelser. De har rett og slett ikke tro for at de andre barna kan fungere i slike omgivelser. Men jeg vet det vil nytte og fungere! Hvis du kjenner at du vil være med å støtte dette prosjektet, skal vi sørge for at 100 % kommer frem til de barna. Konto for akkurat dette prosjektet er: nr. 2 februar 2011

18 FAMILIA MORENO: Familien samlet i forbindelse med dåp tidligere i høst. MANGE BARN: Rose sammen med noen av barna hun møtte på besøk i Higueral. Fokus på Mexico Tekst: Rose Høiland Foto: Israel Nava Marcian Moreno ble forvandlet av Jesus og fikk nød for sitt hjemsted. Vil fortelle til andre MEXICO: Marcian Moreno sammen med familien sin kommer fra Higueras de Abuya. De tilhører forsamlingen som Rose og Rino har etablert. I april forrige år fortalte han begeistret om familiemedlemmer i en annen landsby som ønsket å høre evangeliet. De ville reise, men hadde ikke penger til å koste reiseutgiftene. Så vi besluttet at fra menighetens egne gaveinntekter skulle de begynne å gå på husbesøk. Beslutningen om å sende ut familien til denne landsbyen har allerede begynt å gi resultater. I nesten ett år nå har familien hver lørdag delt Guds ord jevnlig med flere familier. De har bedt sammen med dem og vitnet enkelt om det Gud har gjort. Hver lørdag fylles pickupen med familie og venner som gjerne vil være med. Hele dagen går med, for mange skal besøkes. I hvert hjem forteller de enkle vitnesbyrd om hva Gud har gjort og hvordan han har forandret hele familien og hvor godt de har det nå som de har fått kjenne Jesus. Mer enn 20 frelst Resultatet er at nå har mer enn 20 voksne, flesteparten tilhørende familien har tatt imot Jesus som sin frelser. De leser i Guds Ord sammen med de og ber. Lengselen etter Guds Ord er stort og flere etterspør Bibler. Nå er det derimot så mange at behovet for å samle alle til et felles møte har begynt å gjøre seg gjeldende. De rekker ikke lenger å besøke alle på en dag og de ønsker at enda flere skal få høre. Marcian forteller meg at det er ikke noe offer. Tvert imot: - Jeg må jo bare fortelle om det jeg har opplevd. Livet han levde før var ikke noe å trakte etter, og den gleden han nå har fått kan han ikke lenger være for uten. Ekteparet har opplevd at ekteskap og familie har blitt gjenopprettet som et resultat av Guds kjærlighet. Vokser inn i en tjeneste Og forandringen synes og det er det som gjør at familiene nå vil høre mer. Da jeg traff familien i juleferien fortalte de om hvordan de hadde samlet flere hjem til julemøte og for første gang hadde Marcian prekt foran en større gruppe mennesker. En gang i måneden er Luis med og hjelper dem, men Marcian kjenner behovet for å lære mer slik at han kan preke der. Marcian er murer og med et presset arbeidsmarked er det innimellom langt mellom jobbene, og det kan slite hardt på familiens økonomi. Allikevel kan han vitne om Guds omsorg og trofasthet mot familien. De har et hjem og mat har de alltid klart å skaffe tilveie. Før familien ble frelst opplevde de ofte å måtte gå sultne til sengs. Familie som trenger forbønn Be for familien fremover at de skal kunne bli enda mer forberedt for tjeneste og at de skal kunne få vinne mange mennesker for Jesus. Det er nå også to av Marcians brødre som er frelst og flere er på gli. Moren hans var landsbyens heks, og selv om ikke alle i familien var med på det, var det noe som bandt hele familien i frykt. Mange ting har virkelig blitt snudd på hodet i familien. Imens de før gav ære til helgener og gudebilder hyller de nå Jesus. Slikt blir det forandring av. Støtt menighetsplanting i Mexico på følgende konto: eller nr. 2 februar 2011

19 Nytt fra misjonsog hjemmekontoret januar 2011 Nye misjonskasserere Vi kan informere om at følgende misjonærer har fått nye misjonskasserere: Ny kasserer for Kjersti og Vidar Aronsen, Asiafokus er: Hanne Falk Gabrielsen Eventyrveien 40, 3055 KROKSTADELVA Bank Mob Ny kasserer for Svend Svendsen er: Bjarne Helgesen Askeveien HORTEN Mob.tlf.: E-post: bjarne@helgesen.biz Vi vil fra misjons- og hjemmekontoret sin side takke de kassererne som nå har gitt seg for lang og trofast tjeneste. Vi vil samtidig be om nåde og visdom for de kasserere som overtar, slik at de kan skjøtte den viktige tjenesten på en god måte. Det er en viktig tjeneste å være misjonskasserer. Disse fungerer på mange måter som misjonærens forlengede arm i Norge. Saksdokument og saker til behandling på Landsmøtet 2011 Vi vil minne alle som etter vedtekter er forpliktet til å sende inn forskjellige saksdokument til landsmøtet 2011 om at det i år er ny prosedyre i forhold til dette. Dette innebærer blant annet at fristen for å sende inn diverse regnskap, årsrapporter, etc. er 1. april. Det samme gjelder saker som ønskes behandlet på landsmøtet. Disse må også være misjons- og hjemmekontoret i hende senest 1. april. Dokumentene kan sendes pr. epost til post@mhu.no, eller pr. brev til: DFEF misjons- og hjemmekontoret Skinnenevegen Våle. Misjonskonferansen 2011 Årets misjonskonferanse vil gå av stabelen i perioden 30. sept. Til 2. okt. Det er menigheten Sion på Mosterhamn som vil stå som vertskapsmenighet. Temaet for konferansen blir: Menigheten og misjon. Vi vil i denne konferansen sette fokus på de forskjellige lokale misjonsengasjement som råder innenfor DFEF sine menigheter. Dette for å vise mangfoldet i det store misjonsarbeidet som bevegelsen er involvert i. For å få til en god og bred informasjon om de forskjellige prosjekt ber vi om at dere som ønsker å synliggjøre deres misjonsarbeid på konferansen gjør en henvendelse til misjons- og hjemmesekretæren. Menneskefiskere Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. I skrivende stund er jeg i Sør-Afrika og holder kurs for personalarbeidere fra 8 forskjellige land i Afrika. En av de kommer fra området rundt Tanganyikasjøen. Nede ved denne sjøen ligger den lille landsbyen Chipwa, på grensen mellom Zambia og Tanzania. Her bor det omkring 600 mennesker, de fleste har fiske som sitt levebrød. Flerkoneri er vanlig i dette området. En dag i 2007 dro 26 menn ut på sjøen for å fiske. Plutselig blåste det opp til storm, og den fullastede båten sank. Bare tre overlevde ulykken. Fordi mange av dem hadde flere koner, var det mange kvinner og barn som mistet sine ektemenn og fedre. Noen av de yngre kvinnene giftet seg på nytt, slik at de og barna kunne tas hånd om. Andre ble drevet til prostitusjon for å overleve. I denne kulturen er mennene ansvarlige for barnas utdannelse, og mange av barna som hadde mistet sine fedre måtte slutte i skolen. Noen av barna ble tatt hånd om av onkler eller besteforeldre, men bare hvis de hadde et godt forhold til dem. Misjonærene fra OM fant det vanskelig å vitne for disse familiene. De hørte på evangeliet bli forkynt, men hvis ikke ordene ble fulgt opp med kjærlige handlinger, ble det bare tomme ord. Kennedy, en misjonær fra Zambia, flyttet til Chipwa for ett år siden. Han fant det vanskelig å få venner, fordi folk var veldig mistenksomme overfor denne vel utdannede mannen som kom for å bo i deres landsby. Det tok tre måneder før de spurte om hva han gjorde der. Kennedy måtte også lære seg å bli kjent med deres språk og kultur, og en annen livsstil enn det han var vant til. Chipwa har ikke markeder hvor Kennedy kan kjøpe de tingene har var vant til. Selv om han hadde penger så var det ingenting å kjøpe. For å forkynne evangeliet i dette samfunnet er det viktig å ha et godt forhold til mennene, fordi hustruene kan bare være med på det mennene gir dem tillatelse til. Og for å vitne for mennene, må man ha noe til felles med dem og på den måten få tillit. Kennedy er ingen fisker, men når mennene kommer hjem fra sjøen, sitter han sammen med dem og bøter fiskenettene. Han lytter til deres historier, og venter på en sjanse til å kommentere. En dag vil de respektere han nok slik at han kan dele det budskapet som var grunnen til at han kom til Chipwa. Ett år senere er Kennedy ikke lenger en fremmed i landsbyen, han har nå flere gode venner. I tillegg har det kommet tre andre misjonærer til Chipwa. Landsbyboerne følger godt med på hva de gjør, hva de spiser og hvordan de lever. Kennedy synes dette er oppmuntrende, for på den måten kan de starte menigheter som er bygd på en bibelsk livsstil. Kennedy har sett framgang i arbeidet, det er nå fire familier som har tatt imot budskapet. Han kommenterer om vanskeligheten ved å virke i en kultur som er så forskjellig fra hans egen: Jeg måtte gi avkall på det jeg er vant til, men jeg har et formål med å være her. Jeg er klar over at jeg har en plikt og et ansvar. Jeg må jobbe hardt for at sjeler skal bli frelst. Israel, Jødenes samling og Jesu gjenkomst Jeg er takknemlig for trosgrunnlaget jeg fikk fra bibeltro predikanter i mine yngre år. Jesus som vil hente sin brud var aktuell forkynnelse den gang, og mennesker ble frelst. Jødespørsmålet var tema i forkynnelsen lenge før Israel ble egen stat. Fra leserne / Josef M. Nilsen Albert Robinson malte et bilde som hang på «Gamle Klippen» med motiv fra Åpb. 1,7: «Se, Han kommer med skyene». Alf Kasborg skriver i Missionæren året 1946 under overskriften: Hva skjer i Palestina? Sitat: «For landet er Israels land og soliderer en Balfourddeklarasjonens lovnader, er Herren Jehovahs lovnader til dette folk. De kan ikke gjøres til intet. Adventister og andre tar storlig feil når de overfører alle løftene til Israel på noe de kaller «det åndelige Israel», det er ikke mulig med en slik metode uten press overfor ellers meget direkte skriftsteder. Og mot slutten skriver redaktør Kasborg: Der er forbausende at mens «Fikentreet» knoppes og dets blader springer ut, oppfører en del av den kristne menighet seg som om den skulle ha hele sin historie her nede.» Sitat slutt. 14. mai 1948 er en merkedato. Landet Israel blir godkjent av FN som egen stat. Jødene på flukt i to tusen år, har på mirakel vis bevart sin egenart. Kanskje kan vi si at beste bevis på at Gud Herren og Hans Sønn Jesus lever, er akkurat jødefolket sin eksistens i Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: dag. Esek. 11,17. Derfor skal du si: «Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land». Og flere ord fra bibelen som Amos 9,15: «Jeg vil plante dem i deres land...» og Sak. 8, 7-8: «Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned». Les også Jes. 43, 5-6.; Jes. 60,4 7. juni 1967 er en annen merkedag, da jødene fikk kontroll over Jerusalem. Les Luk. 21,24. Abrams kall og utvelgelse leser vi om i 1. Moseb Messias, Guds Sønn skulle fødes inn i tiden av en kvinne i ett bestemt land. Jødene er et utvalgt folk, sentralt i Guds frelsesplan. Landløftet og grensene leser vi om i 1. Mosebok Og Abrahams Gud kan ingen stå seg imot. Esek. 36, 1 begynner slik: «Og du, menneskesønn! Profeter om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell»! (Ta tid til å lese hele dette kapitlet) For i disse dager etableres ambassader til fordel for en ny palestinsk stat, i det som kalles Vestbredden. Men etter Bibelen er de jødiske kjerneområder, Judea og Samaria. Og Jeremias Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien Våle Kontakt: Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Kontonr: Trykk: Europrint Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. profeterer i kapittel 31, 5: «Enda en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell. De som planter dem, skal også ta dem i bruk». Vi som leser bibelen ser at skriftene oppfylles. Underlige ting vil skje. I Sak. 12,2 leser vi at Herren vil gjøre Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Vers 10: «Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget m.v.» Herren Jesus skal sette sine føtter på Oljeberget ( Sak.14,4) og oppretter sitt tusenårige fredsrike. Men før den tid vil menneskene på jorden oppleve uhyggelige tider. Men jeg venter ikke på Antikrist og alle trengslene som kommer over jorden. Jeg venter på Jesus (1. Tess. 4,13-18). Og jeg synger gjerne med i sangen: «Jesus er det beste som har hendt meg, Jesus tok min synd og jeg er fri». Eller på annet vis: Når tiden er omme her nede, da rykkes vi opp i sky. Før jorden får kjenne Guds vrede er bruden i sikker ly. Bruden er alle, både jøder og hedninger, som i nådetiden har trodd at Jesus er Herre og har latt seg frelse. Apg. 2,21: Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. Vår Herre Jesu komme nærmer seg. Israel er det store tegnet. Det viktigste er derfor å gå inn for Gud i bønn om renselse. Jesus bruk meg, send oss vekkelse. Folket vårt må bli frelst. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) nr. 2 februar 2011

20 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl one80 junior kl one80 tennplugg kl Bønn kl Møte kl one80 (en gang i måneden) Hobby Natursteinsmuring Komplette løsninger Grøfter 7EPXZIVOIX 1ERHEP 8PJ *E\ Tomter Byggefelt Velkommen Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf post@innvar.no Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl (kl juni-august) Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl Junior (annenhver) Fredag kl Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: Faks: Mobil: E-post: solstrand@dfef.no Janne Larsen kunderådgiver Tlf w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g. n o Velkommen Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. DFEF i Norge Velkommen til Betania, Kristiansand! Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Drammensveien Lierskogen Tlf Ta kontakt på telefon eller for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Hørmann garasjeporter og portautomatic Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20:30: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Søndag kl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Tirsdag kl : Bønn Fredag kl : Ungdomsmøte Søndag kl og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil Fax , tlf priv: Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf ! Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no 38 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien N-4262 AVALDSNES Manager/operator for Carten Shipping as Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner.lidal@gmail.com Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? gunnar@andaas.com nr. 2 februar 2011