UNG i Europa. Magasin fra UNG i Europa og Eurodesk nr årgang 6. Filmen om tiggerne Drømmen i Drammen Snø og brett i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNG i Europa. Magasin fra UNG i Europa og Eurodesk nr. 2. 2005 årgang 6. Filmen om tiggerne Drømmen i Drammen Snø og brett i Europa"

Transkript

1 UNG i Europa Magasin fra UNG i Europa og Eurodesk nr årgang 6 Filmen om tiggerne Drømmen i Drammen Snø og brett i Europa

2 Leder Satsningsområder i 2005 Du får leverpostei! Før stortingsvalet no i haust, slo TV-reklamen fast at dersom ein ikkje sjølv deltek i valet, får ein det dei andre bestemmer. Etterpå hjelper det ikkje å seie at ein ikkje liker leverpostei! Det var mykje fokus på valdeltaking, og både politikarar og andre uttrykte stor uro for at mange skulle velje å sitje heime. Europeisk UNGdomsuke Fra 5. til 11. desember skal det arrangeres Europeisk UNGdomsuke. Den europeiske ungdomsuken vil ha fokus på alle mulighetene ungdom og de som jobber med ungdom har gjennom UNG i Europa-programmet. Dette vil markeres over hele Europa, med større og mindre arrangementer. Resultatet vart betre enn frykta. Valdeltakinga ved årets val var på 77,1 %, nesten 2 prosent meir enn ved stortingsvalet i Men likevel er det ein klar tendens til stadig lågare valdeltaking dei siste årtiene. Alle veljargrupper er heller ikkje like ivrige til å nytte røysteretten sin, og statistisk sett er det færre ungdommar enn vaksne som finn vegen til valurnene. Kvifor vel nesten kvar fjerde nordmann å ikkje bruke retten sin til å velje kven som skal bestemme her i landet? Og kvifor deltek endå færre ungdommar i valet? Mange trur det ikkje har noko å seie om ein deltek eller ikkje. Ei stemme frå eller til Andre meiner at partia er så like kvarandre at det ikkje påverkar liva våre om det eine eller andre alternativet vinn. Nokre kjenner ikkje rettane og pliktene ein har som innbyggjar i det norske samfunnet. UNG i Europa-programmet ønskjer å bidra til at ungdom engasjerer seg og deltek aktivt i samfunnet. Vi finansierer prosjekt der ungdom sjølv er med å ta avgjersler, og sjølv har ansvar eller delansvar for planlegging og gjennomføring. På den måten får dei erfare at deira deltaking gjer ein forskjell det er ikkje likegyldig om dei sit passive på sidelinja eller deltek aktivt. Dei er med å påverke prosjekta! Viss dei ikkje liker leverpostei, må dei sjølv kjøpe inn sjokoladepålegget! UNG i Europa-programmet er rikt på initiativ fra ungdommer og har blitt en suksess, noe som vises ved at over prosjekter har blitt finansiert gjennom programmet totalt i hele Europa. Det er på tide å vise fram de gode resultatene, og Europakommisjonen ønsker å gjøre det ved å arrangere en felles Europeisk UNGdomsuke (European Youth Week) i desember. Lokale og internasjonale arrangementer. Ungdomsuken ble arrangert for første gang i 2003 og ble gjenstand for stor oppmerksomhet over hele Europa. Hovedaktivitetene vil foregå i Brussel men også lokalt i medlemslandene vil det bli flere arrangementer lokalt. Hovedmålsetningene til årets utgave av ungdomsuken er å påvirke ungdommer og ungdomsorganisasjoner til å utvikle ungdoms deltagelse og engasjement videre, samtidig som man ønsker å vise noen av de gode prosjekter fra UNG i Europa-programmet. Youth takes the floor I år har ungdomsuken fått arbeidstittelen Youth takes the floor. Merete Mikkelsen fra Bergen jobber som nasjonal ekspert i europakommisjonen og koordinerer arbeidet med ungdomsuken på europeisk nivå. Den europeiske ungdomsuken er en flott mulighet til å vise utviklingen i ungdomsarbeidet både internasjonalt og lokalt, sier hun. Ved siden av å reklamere for mulighetene programmet tilbyr ønsker vi at ungdomsuken skal være med på å sette fokus på unge og deres holdninger til ungdomspolitiske emner, og vi oppfordrer både unge og gamle til å engasjere seg litt ekstra denne uken. Du kan være med å sette søkelys på ungdomsarbeid og UNG i Europa i ditt nærmiljø. Følg med på for mer informasjon om aktivistene og om hvordan du kan bidra! Innhold Direktør Ann-Marit Sæbønes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Europeisk ungdomsuke 2 Tiggerne 3 Rasjonell vasking? 4 Volontørbedriften 5 Tema: Drømmen i Drammen 6-7 På nett med NEVO 8 Snø og Brett i Europa 9 Eurodesk informerer Kontaktinformasjon 12 Søknadsfrister 12 2

3 Ungdomsinitiativ Filmen om tiggerne Hvordan kan det ha seg at unge narkomane tigger med ryggen lent mot Stortinget, der de folkevalgte forvalter verdier i et av verdens rikeste land? - Ideen til denne dokumentarfilmen kom etter at jeg jobbet på Grand Hotell i Oslo og så at stadig flere unge livnærte seg som tiggere på Oslos paradegate. Kontrasten mellom de som har og de som ikke har blir tydelig når man ser unge mennesker tigge med ryggen lent mot Stortinget, forteller Sigurd Pedersen (24). Sigurd tok kontakt med gamle kjente fra kunst- og filmskolemiljøer for å lufte ideer og endte opp med en prosjektgruppe. Gruppen består av fem personer med forskjellig kompetanse inne film. - Søknadsprosessen gikk veldig greit. Vi hadde en prosjektide og så oss rundt etter støtteordninger som kunne passe. Det var da vi så at prosjketet passet godt som et ungdomsinitiativ gjennom UNG i Europa, sier Sigurd. Gruppen mener også at det er en fordel at de kjenner hverandre fra før. Det har forenklet teamarbeidet fra prosjektplanlegging og søknadskriving til gjennomføring. Det ble god stemning da vi fikk innvilget prosjektstøtten, vi føler oss privilegerte som har fått denne muligheten, forteller fotograf Gina Temte (24). Vanskelig tema Når UNG i Europa kommer på besøk er Sigurd og resten av prosjektgruppen er i full gang med å forberede et intervju med historiker og Dagbladet-spaltist Hans Fredrik Dahl. Tidligere på kvelden har helsebyråd i Oslo, Margareth Eckbo (FrP), vært i ilden. - I dokumentaren ønsker vi å portrettere noen av de yngste tiggerne og videreformidle deres þ erfaringer fra livet på gata, sier Sigurd. Men prosjektet ble født med utgangspunkt i den offentlige debatten rundt temaet, derfor er det er vel så viktig å intervjue fagpersoner, politikere og andre som har uttalt seg om problemene rundt tigging. I filmen vil vi også trekke paralleller til andre europeiske land som Nederland og Danmark, forteller han entusiastisk. Det har stort sett vært uproblematisk å få de til dels høyt profilerte intervjuobjektene til å stille opp. Mange har vært mer villig til å spekulere og mene noe om fenomenet. Andre, som for eksempel forskere gruppen har vært i kontakt med var litt ha spørsmålene på forhånd. Kjempegod erfaring Gruppen er enig om at de lærer enormt mye av å gjennomføre et slik prosjekt. Spesielt i forhold til temaet. Man kommer nært innpå mennesker på ens egen alder som tigger. Det setter ting i perspektiv, forteller Sigurd. Men også faglig sett er det verdifull erfaring de tar med seg etter endt prosjekt. - Kjempestas å få muligheten til å jobbe på et filmsett slik vi gjør nå, sier Gina. Vi er kjempepriviligert. På et vanlig filmsett hadde jeg løpt rundt og servert deg kaffe, ikke hatt ansvar for filming og kamera, fortsetter Gina med klar melding til UNG i Europas utsendte. Har dere lyst til å finne på noe der dere bor? Ungdomsinitiativ Har dere en god idé til å finne på noe der dere bor? Dere må være minst 4 stykker mellom 15 og 25 år. Dere kan også samarbeide med grupper i Europa. Da kalles prosjektet et Nettverkprosjekt. Dere kan få opp til kroner i støtte. Nettverksprosjekter kan i tillegg få støtte til reiseutgifter. Dere skal styre prosjektet selv, men kan en voksen veileder. Prosjektet skal vare mellom 3-12 måneder. Prosjektet skal være nyskapende, dvs. det skal være noe nytt i lokalsamfunnet eller for ungdommene i prosjektet. Les mer på (Ungdomsinitiativ) Gina Tempte klargjør kamera til et av intervjuene. Hans Fredrik Dahl forsvarer sine uttalelser foran kamera på filmsettet 3

4 Gruppeutveksling Rasjonell vasking? Hva vi kan lære av nordmenn? - Mer rasjonell vasking! Dette noe uvanlige budskapet var kilde til mye humor da tyske og norske ungdommer var samlet i Tønsberg i sommer. Ruth Wachter (22) og de andre ungdommene fra Verein das leben i Tyskland har vært på gruppeutveksling til Den Kristelige Menighet i Tønsberg. I en workshop fikk de i oppgave å si noe om hva de kan lære av nordmenn, og rasjonell gulvvask var overraskende nok ett av punktene de satte opp. Dagen i forveien hadde de nemlig fått i oppgave å vaske gulv. Hvis vi hadde gjort det på den tyske måten, ville det tatt fire timer! Men gjort på den norske måten ble vi ferdige på halvparten av tida, sier Ruth. De tyske deltakerne var imidlertid ikke helt enige om den norske metoden (tørrmopp!) egentlig var mer effektiv, eller om det bare var at vi nordmenn ikke er så nøye på hygienen Vertsgruppe: Den kristelige menighet Tønsberg 30 ungdommer i alderen (med de eldste som hjelpeledere) Forberedelser: Kommunikasjon med den tyske gruppa, ordne med mat og overnatting, utarbeide program etter innspill tyskerne, skrive søknad til UNG i Europa Norge Gjester: Verein das leben, Blaubeuren, Tyskland 30 ungdommer i alderen (med de eldste som hjelpeledere) Forberedelser: Norskkurs, arrangere idedugnad for program/aktiviteter, sende disse til Norge, annen kommunikasjon med den norske gruppa, skrive søknad til UNG i Europa Tyskland Gruppeutveksling Ungdomsgrupper (15-25 år) fra to eller flere land møtes for å delta i felles aktiviteter og bli kjent med hverandres land og kulturer. Hvilke land kan vi dra til/få besøk fra: Alle 25 EU-land, Island, Liechtenstein, Bulgaria, Romania og Tyrkia. Egne regler for samarbeid med andre land i Øst-Europa og Kaukasus, Sørøst-Europa og Latin-Amerika. Hva får vi hvis vi drar: 70 % av reiseutgifter dekket euro (ca kr) Hva får vi hvis en gruppe besøker oss: 500 euro (ca kr) til forberedelser, 1000 euro (ca kr) til aktiviteter og 24 euro (ca. 195 kr) per deltager per dag. Les mer på (Gruppeutveksling). 4

5 Volontørtjeneste Volontørbedriften Spanjoler og tyskere med hardangerdialekt er ikke uvanlig for elever på Øystese gymnas i Hordaland. I år tar skolen i mot volontører for tredje året på rad. Ikke-formell læring Selv om UNG i Europa er knyttet til ikke-formell læring, er det ikke noe i veien for at institusjoner knyttet til formell læring kan bruke programmet. Volontører skal ikke erstatte læreren, og får ikke noe pedagogisk ansvar, men på Øystese gymnas har de utgjort en viktig ressurs for språklærerne som får spansk og tysk inn i klasserommene på en levende måte. - Det blir mer naturlig og artig å ta språket i bruk når man kan prøve seg mot en som har det som morsmål. Og det at volontørene selv er i ferd med å lære seg norsk, og selvsagt ikke mestrer det fullt ut, ufarliggjør det å prøve seg på spansk eller tysk, forteller Olav Kreken, som er elevinspektør og har koordinert volontørarbeidet ved skolen fra starten. Valg av volontør Organisasjoner som er vertskap for volontørene velger selv ut hvem de vil ta i mot. Blant de mange som melder sin interesse, plukker Kreken ut en håndfull som blir intervjuet over telefon. - Denne telefonsamtalen er viktig for å avdekke hvor godt man klarer å kommunisere sammen, og man får et bedre inntrykk av volontørens person og motivasjon, forklarer Kreken. Programmet er åpent for alle ungdommer, uavhengig av bakgrunn og kvalifikasjoner. Man skal ikke se så mye på den formelle utdanningen og karakterer, men forsøke å fokusere på personlig egnethet og interesser som kan komme til nytte i prosjektet. - Siden volontørene skal fungere sammen med elevene våre og kollegiet, ønsker vi primært ungdommer som er kontaktskapende og utadvendte, sier Kreken. Jennifer Meyer fra Tyskland og David Arribe fra Spania er begge volontører ved Øystese Gymnas En ressurs for skole og lokalsamfunn Det har vært viktig for skolen å engasjere flere av lærerne i volontørprosjektene. Hvert år er tre til fire kolleger, i tillegg til Kreken, involvert i oppfølging og tilrettelegging for volontørene. Disse sørger også for at resten av kollegiet forstår hvilken ressurs volontørene kan være. Blant annet har de utenlandske ungdommene ofte hjulpet til i forbindelse med ekskursjoner og andre prosjekter for en gruppe funksjonshemmede elever ved skolen. Alle volontørene på Øystese har dessuten vært med på å forme prosjektet sitt selv. Det vil si at skolen har et sett med oppgaver å tilby, og så velger volontøren ut fra egne interesser og erfaringer. Hvis ungdommene som kommer har egne ideer til aktiviteter er dette positivt. - Det er alltid spennende å se hva den enkelte kan bidra med, og det finner man gjerne først ut av når prosjektet er i gang, forteller Kreken. Noen av ungdommene har jobbet en dag i uken for frivillighetssentralen i kommunen mens andre har vært aktive i frivillige organisasjoner og idrettslag. De tysktalende volontørene har også vært en ressurs for den lokale ungdomsskolen. Dette passer godt med UNG i Europas målsetting om at hele lokalsamfunnet skal kunne få utbytte av volontørens arbeid Volontørtjeneste - vertsorganisasjoner Unge fra EU land kan jobbe frivillig hos ikke-kommersielle tiltak som frivillige organisasjoner, stiftelser og offentlige instanser. Kulturhus, ungdomsklubber, barne- og ungdomsorganisasjoner, frivillighetssentraler, SFO og skoler er eksempler på mulige verter. Oppholdet kan vare fra 6 til 12 måneder, avhengig av hva som passer best for mottakerorganisasjonen, og dere velger selv hvilken volontør som skal jobbe hos dere. Som vertsorganisasjon har dere bl. a. ansvar for arbeidsoppgaver, personlig oppfølging og innkvartering av volontøren. Volontøren kan være en viktig ressurs og inspirasjon lokalt, men skal ikke erstatte lønnet arbeidskraft. Les mer på (Ta i mot volontør) 5 5

6 Tema Drømmen i Drammen Etter år med et noe rustent rykte er det ikke lengre tvil. Noe er på gang i Drammen. Union Scene, Drammen Internasjonale kultursenter, åpnet nylig dørene og står klar med musikkscener, teatersaler, kulturskole, kunstnersenter, møterom og kontorer. Sammen med Viktoria kulturhus er de i ferd med å bli storbrukere av UNG i Europa-programmet. Ansiktsløftningen i Drammen er tydelig og det er ikke ufortjent at byen ble tildelt miljøvernministerens bymiljøpris i Heller ikke på kulturfronten ligger drammenserne på latsiden. Union Scene åpnet med brask og bram for få uker siden og har som mål å være en møteplass og arena for alle, både unge og gamle. Med seg har de verdifull erfaring fra UNG i Europa-prosjekter. Og nå vil de ha mer. Med ungdom på tur - Vi har tidligere arrangert tre gruppeutvekslinger med ungdommer som har vært veldig nyttige, forteller Jorunn Larsen. Jorunn har tidligere vært kulturkonsulent i Drammen kommune og jobbet tett med ungdom sammen med Sadi Emeci, som er leder for Viktoria Kulturhus, byens ungdomshus. På en av utvekslingene fikk minoritetsungdom fra Drammen besøk av minoritetsungdom fra Nederland. Vi tok dem med på et ferieøy som Drammen kommune disponerer, og det kom ikke en lyd fra de nederlandske ungdommene de to første timene. De hadde aldri opplevd stillhet på denne måten før, forteller Sadi. - Mange av ungdommene vi hadde med oss hadde knapt vært utenfor landegrensene før, og det er spesielt disse ungdommene som får mye igjen av dette. For flere av dem var utvekslingen det desidert største de hadde opplevd, sier Jorunn. Volontørtid Sammen med stadig flere arrangementer ved Union Scene åpner det seg nye muligheter for å ta i mot volontører. Som internasjonalt kultursenter passer det spesielt godt å få inspirasjon fra andre kanter av Europa. Å være vertskap for volontører er spesielt viktig ettersom organisasjonen må da virkelig tenke seg om hva den driver på med, man blir rett og slett mer oppmerksom på seg selv, sier Jorunn. Ingen av dem legger skjul på at det kan være krevende å være ansvarlig for volontører: - Min erfaring at man må ha en helt klare oppgaver til han eller henne, siden det ellers kan bli mye dødtid, forteller Sadi. En kan for eksempel fokusere på volontørens egne kunnskaper, og dermed få verdifull input og ressurser til organisasjonen, fortsetter han. Heidi fra Finland, som er volontør hos oss nå, passer utmerket her. Hun har stor arbeidskapasitet, og det er alltid noe å gjøre når man jobber med scene og arrangementer, fortsetter han. Også voksenopplæring Både Jorunn og Sadi er enige om at det ikke bare ungdommene selv som lærer av å arrangere utvekslinger eller å ta i mot volontører. Det er en kulturopplevelse i seg selv å samarbeide med ungdomsarbeidere i andre land, å oppdage andre måter å arbeide på og dermed også se sine egne utfordringer i et helt nytt perspektiv. Det er spesielt interessant og se hvordan voksne jobber i forskjellige land. Noen er veldig strukturert og aktive, mens andre er mer, tja, flytende, sier han med et smil. Men det er flest positive sider ved dette arbeidet. I nederland jobbes de for eksempel helt annerledes med ungdom enn i Norge. Det er interessant rent faglig. Du havner i en ganske uvanlig arbeidssituasjon, men vi har alltid fått det til, fortsetter Jorunn. Jorunn Larsen og Sadi Emec er aktive brukere av UNG i Europa Internasjonale nettverk Sammen har Jorunn og Sadi etter hvert opparbeidet seg god kompetanse på UNG i Europa-programmene. Ved siden av å arrangere gruppeutvekslinger og være vertskap for volontører, har begge benyttet seg av mulighetene innefor delprogrammet opplæring, informasjon og nettverk. Kontaktseminarer er en unik mulighet for ungdomsarbeidere og institusjoner som ønsker å benytte seg av programmet. Ved slike seminarer kan man treffes og planlegge prosjekter sammen. Vi har deltatt på flere kontaktseminarer i Europa som har resultert i konkrete prosjekter, som for eksempel 6

7 gruppeutvekslinger med Nederland og Finland, forteller Jorunn. Å ha gode saarbeidspartnere er nøkkelen til få til gode prosjekter internasjonalt. Sammen ønsker de å utvide det internasjonale samarbeidet til andre deler av Europa som de ikke kjenner så godt. I Drammen er det mange ungdommer med tyrkisk bakgrunn, og en ide er å få til et samarbeid med nettopp Tyrkia, eller andre land i sør-øst Europa, og nå er vi på utkikk etter partnere, forteller Sadi. UNG i Europa-programmet er såpass konkret at det er mulig å gå videre med ideene. Du vet hva du søker om, og hva man forholder seg til. Det er en utfordring å jobbe internasjonalt på denne måten, men det er ikke verre enn at det er fult mulig. Lys og lyd Heidi Antikainen (24) fra Finland er et eneste stort smil om dagen. Hun er kortidsvolontør på Union Scene i Drammen, og hun stortrives. Heidi Antikainen foran jobben. Heidi har tidligere jobbet med lys og lyd og scenekunst, og ble fristet da hun hørte om volontørtjenesten på ungdomshuset i hjembyen, som også er senderen hennes. Hun hadde et sterkt ønske om å gjøre noe annet, få mer arbeidserfaring og kanskje knytte kontakter i utlandet. Representanter fra ungdomshuset, kjente til Jorunn Larsen gjennom deltagelse på et kontaktseminar og derfor ble det raskt knyttet kontakt mellom vert og sender. Heidi er skal jobbe på Union Scene i seks uker som kortidsvolontør. Hun er enslig mor til to barn som er 1 og 5 år gamle. Barna er hos Heidis mor under volontøroppholdet. Finske jenter kan også sjaue! Heidi er allerede godt etablert i miljøet i Drammen, og man kan lett bli lurt til å tro at hun har vært tilstede lengre enn tre uker. Jeg har blitt veldig godt tatt i mot av de som jobber her, og selv om jeg ikke snakker norsk har det ikke oppstått store problemer, forteller Heidi. Arbeidsoppgavene er varierte, alt fra å bære stoler og lage kaffe til å rigge scene, lys, og lyd. Jeg har også vært med på et arrangement i Oslo, sier hun entusiastisk. Også er det jo kjekt og vise at også finske jenter kan ta i et tak her på huset, forteller hun etterfulgt av latter. Kortvarig volontørtjeneste: Åpent for ungdom med spesielle utfordringer, for eksempel unge funksjonshemmede, arbeidsledige og ungdom med avbrutt skolegang, ungdom i risikosonen på grunn av rusmisbruk, psykiske lidelser eller vanskelig sosioøkonomisk bakgrunn, samt ungdom med færre muligheter på grunn av minoritetsbakgrunn. Kan fungere som et springbrett for langvarig volontørtjeneste på et senere tidspunkt. Prosjektene varer fra 3 uker til 6 måneder Les mer på 7

8 Volontørinitiativ På nett med NEVO Tekst og bilde: Kathrine Daviknes Høsten 2004 kom Kaja Boska hjem fra Hellas etter 10 måneder på volontørtjeneste i Pireus utenfor Athen. Der jobbet hun med å organisere og oppdatere websider, samt å undervise på gresk i grunnleggende datakunnskap. Helt gresk Kaja vendte hjem til Norge med kunskaper om ett nytt språk, data og webdesign i bagasjen, og et sterkt ønske om å få videreutvikle erfaringene sine. Det var ikke så lett å finne noen måte å praktisere gresk på, så hun fant ut at det var bedre å satse på webdesign. Kaja var allerede medlem av norsk eksvolontørorganisasjon ( NEVO), som er en organisasjon for og med volontørveteraner, med erfaring fra Europeisk volontørtjeneste. Internetterfaring er derimot ikke NEVO medlemmenes sterkeste side. Webdesign var helt gresk for de fleste av dem, og den flotte hjemmesiden var i ferd med å bli akk så utdatert. Men det var inntil Kaja fikk en god ide! Flere fluer i en smekk Siden Kaja hadde jobbet med webdesign på sitt volontøropphold, fant hun ut at hun kunne søke om støtte til å oppdatere og videreutvikle NEVO sine hjemmesider. Alle som har fullført volontørtjeneste kan søke om støtte til et eget prosjekt innenfor delprogrammet Volontørinitiativ. Volontørinitiativ gir støtte til ulike typer individuelle prosjekter. Felles er at prosjektet må starte senest 2 år etter at volontørtjenesten er avsluttet, og at prosjektet skal være en videreføring av det man jobbet med under volontøroppholdet. Hjemmesidene til NEVO ble i sin tid skapt takket være ett annet volontørinitiativ. Volontørinitiativ for deg som har vært volontør Kaja sitt mål med prosjektet NEVO - engasjer deg!, er å skape et nettverk mellom eks- volontører og nye volontører som ønsker å reise ut i Europa. Hun ønsket også å utvikle ett forum på nettet der eks- volontører kan møtes for å snakke om sine erfaringer, og diskutere nye ideer, for eksempel til volontørinitiativ. Bedre kan det jo ikke bli! Ved å få støtte fra volontørinitiativ får Kaja videreutviklet det hun lærte som volontør, NEVO får nye og oppdaterte hjemmesider, og nylig hjemvendte volontører får et tilbud der de selv kan diskutere sine fremtidige volontørinitiativ prosjekter. På spørsmålet om når den nyoppussede NEVO siden vil være klar for allmenn skue, lover Kaja att det vil skje innen dette Ung i Europa magasinet går i trykken. Så da gjenstår det å se om hun har holdt det hun lovte. Det kan du sjekke ved å gå inn på ntørtjenesten. Du må være under 26 år når du søker, og du må søke innen 2 år etter avsluttet volontørtjeneste Hva: Du kan søke om støtte til tre typer prosjekter: Oppstart av yrkesmessig virksomhet, kommersielt eller ikke-kommersielt. Engangsprosjekt, f.eks. konsert, forestilling. Prosjekt for personlig utvikling, inkluderer både formell og ikke-formell opplæring. Hvor: Prosjektet kan finne sted i Norge eller et av EU-landene. Beløp: maks 5000 Euro (ca kr). Eks-volontør Kaja Boska lager nye hjemmesider til NEVO - Søknadsfrister: 1. februar, 1.april, 1. juni, 1. september og 1. november Les mer på (Volontørinitiativ)

9 Snø og brett i Europa Opplæring, informasjon og nettverk Snowboardkulturen har eksplodert i Europa i de siste årene. Etter hvert har også det internasjonale samarbeidet økt samtidig som det har blitt avdekket åpenbare forskjeller i idrettskultur og snowboardkultur landene i mellom. Ulikhetene er kanskje spesielt store når det gjelder andelen av jenter i snowboardmiljøene. I august arrangerte Norges Snowboardforbund et kontaktseminar i Oslo. 20 ledere fra ulike forbund i Europa var samlet for å lære om mulighetene gjennom UNG i Europa og for å planlegge prosjekter sammen. Ønsker flere jenter Generalsekretær i Norges Snowboardforbund (NSBF), Annika Johnson, ser gjerne at flere jenter blir aktive innenfor snowboard, både som ledere og utøvere. Det har ikke vært uvanlig at jeg er eneste jente når jeg er på internasjonale samlinger. Det gjør at det blir et litt annet fokus både i debattene og i resultatene, forteller Annika. Gjennom kontaktseminaret ønsker snowboardforbundet å stimulere til europeiske prosjekter, spesielt innenfor gruppeutveksling, der det blir fokusert på jenters deltagelse ved siden av snowboardkulturen generelt. Kontaktseminaret har vært veldig nyttig. Det å treffes ansikt til ansikt og diskutere ideer til samarbeid gjør det mye enklere å sette ideene ut i livet. Allerede nå jobbes det med konkrete prosjekter som direkte resultat av seminaret. Også er det fint å slippe å søke sponsorstøtte, nå er det vi som styrer hele arrangementet, fortsetter Annika. Gjennom UNG i Europa fikk vi støtte til reise, overnatting og mat til deltagerne. Moderne idrettsarrangement Snowboardkulturen er kjent for å være mindre konkurransepreget enn annen idrett og i lys av det ser forbundet ser store muligheter og innenfor UNG i Europa-programmet. Snowboard ønsker å være noe annet. Det er ikke bare konkurransene som er viktig, men også miljøet der en blant annet fokuserer på musikk og vennskap, sier Gunnar Tveit, prosjektleder for kontaktseminaret. Snowboardforbundet vil arrangere utvekslinger med fokus på mer enn bare brett og bakke. - Vi ønsker å se på idrettens verdi, og undersøke mulighetene til å bringe inn nye elementer ved siden av konkurranser. Målet er å utvikle moderne idrettsarrangementer med deltagelse på tvers av landegrensene. Slik sett er interessene til snowboardmiljøene og UNG i Europa sammenfallende, og det er mye som tyder på at dette seminaret vil skape flere gode prosjekter, avslutter Gunnar. Generalsekretær i NSBF, Annika Johnson Opplæring, informasjon og nettverk Trenger du å bli bedre kjent med mulige partnerorganisasjoner i Europa? Har du lyst på faglig oppdatering innenfor ungdomsarbeid generelt og UNG i Europa-programmet spesielt? UiE-programmet tilbyr muligheter til å søke om støtte til å organisere kurs for ledere, kontaktseminarer, m.m. for å planlegge nye UNG i Europa-prosjekter. I tillegg annonserer vi jevnlig ledige plasser på kurs og seminarer i Norge eller utlandet. Les mer på (Opplæring, informasjon og nettverk) 9

10 Eurodesk informerer Støtte til kulturprosjekter Nordisk Kulturfond Fondet omfatter allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Innen utdannings- og forskningsområdet prioriteres prosjekt med tilknytning til kultur: kulturpolitisk forskning, kulturpedagogikk og utdanning innenfor kultur. Fondet støtter primært kultursamarbeid innen Norden. Prosjekt mellom Norden, Baltikum og Nordvest-Russland, eller prosjekt der Norden og andre land i Europa inngår kan også få støtte. Minst tre nordiske land/selvstyrte områder må ta del i prosjektet. Fondet kan gi støtte til: - prosjekt som finner sted en gang. Prosjekt av lengre varighet kan også komme med i betraktningen, men høyst for tre år. - prosjekter som innebærer en nordisk profilering i internasjonalt øyemed gjennom en bred nordisk deltagelse - utenom-nordiske prosjekt som berører Norden - informasjonsvirksomhet angående nordisk kultursamarbeid og de nordiske lands kul turliv -enkeltpersoners prosjekt hvor tre nordiske land/selvstyrte områder inngår Prioriterte områder for prosjekter er - aktiviteter for og med barn og unge - aktiviteter som fremmer norisk språkforståelse - aktiviteter som fremmer bruken av nye medier - aktiviteter som bekjemper fremmedfiendtlighet og rasisme - aktiviteter som har en bred folkelig forankring Mer informasjon Idébanken -Støtte til flerkulturelle tiltak blant barn og ungdom «Idébanken - støtte til flerkulturelle tiltak blant barn og ungdom», er en tilskuddsordning LNU forvalter. Idèbanken er tuftet på ideene fra Rasismekampanjen 1995: «All different - all equal». Støtteordningen er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom LNU, Barne- og familiedepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Målsetning Formålet med støtteordningen er å stimulere til tiltak som kan redusere skillene mellom norske ungdommer og minoritetsungdom. Hvem kan søke? Barne- og ungdomsorganisasjoner og minoritetsorganisasjoner for og med barn og unge kan søke støtte fra ordningen. Mer informasjon Nordisk Ungdomskomité: prosjektstøtte Forvaltes av Nordisk Ungdomskomité. Støtte kan bevilges til samarbeid mellom nordiske barne- og ungdomsorganisasjoner, foreninger og andre g- rupper som arbeider for, med og blant barn og ungdommer i minst tre land eller selvstyrte områder. Prosjektet må gjennomføres i Norden, men det er mulig å få støtte for samarbeid med Nordens nærområder. Det er søknadsfrist fire ganger i året: 1. februar 1. april 1. september 1. november. Følg med her: asp?id=25 Kulturavtalene sommerstipend Personutvekslingen under de bilaterale kulturavtalene mellom Norge og andre land omfatter bl.a. statsstipend og sommerstipend. Kulturavtalene forhandles og inngås av Utenriksdepartementet, mens administrasjonen av personutvekslingen er lagt til Internasjonal stipendseksjon (IS) i Norges forskningsråd. IS formidler stipend til sommerkurs ved høyere utdanningsinstitusjoner i følgende land: Søknadsfrist 1. oktober: Bulgaria, Israel, Italia, Nederland, Polen, Russland, Tyskland Søknadsfrist 1. desember: Belgia, Hellas, Romania, Slovakia, Spania, Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn og Østerrike Sommerkursene er vanligvis språkkurs. I en del tilfeller tilbys imidlertid også kurs innenfor andre fagområder. Sommerkursene finner normalt sted i juli/ august og varer 3-8 uker. Minimumskrav for søknad til sommerkurs er 2 års studier ved høgskole/universitet, men for enkelte land stilles det også andre krav. Kontakt IS for detaljer. Mer informasjon: European Cultural Foundation funding programme European Cultural Foundation (EFC) støtter kulturelt samarbeid i Europa. Man kan søke støtte til prosjekter som bidrar til et mer åpent og demokratisk Europa og som respekterer menneskerettighetene og folkenes kulturelle forskjeller. EFC har to målsetninger: - å støtte nyskapende arbeid som ennå ikke støttes av næringslivet eller offentlig sektor - å dele nye transeuropeiske ideer, evner og erfaringer ECF gir støtte til frivillige organisasjoner over hele Europa. Prosjekter som oppfordrer til dialog mellom forskjellige kulturelle grupper og som tar med de prosjektet er tenkt til å begunstige i alle faser av prosjektet. Følgende typer av prosjekter kan få støtte: 1. Interkulturell dialog (ID) * ID stipende for uavhengige kulturelle organisasjoner i Europa og rundt Middelhavet. Søkerne skal ha et prosjekt med et kulturelt blandet team av journalister, fotografer, oversettere, kunstnere, tegnere, skribenter osv. Resultatet skal bidra til større forståelse mellom forskjellige kulturelle grup- 10

11 Aktuelt Kurs i søknadsskriving - gruppeutveksling per. 2. Simulere sosial deltagelse gjennom kunstnerisk aktivitet (ACE-stipend) * ACE-stipendene er for uavhengige kulturorganisasjoner i Europa. Profesjonelle kunstnere kan utvikle et prosjekt med andre i miljøet. Prosjektene velges ut fra både deltagelse og kunstnerisk kvalitet. * ACE ID stipend for uavhengige kulturelle organisasjoner i Europa hvor man jobber i kulturelt blandede miljøer. 3. Styrking av kultursektoren (MAP-stipend) *MAP-stipend gis til uavhengige kulturelle organisasjoner i Sentralog Sør-Europa som skaper prosjekter hvor det er et samarbeid mellom uavhengig og offentlig sektor. Søknadsfristene er: 15. januar ( for prosjekter mellom april og juni) Mer informasjon: Hold av datoen onsdag 30 november! Da arrangerer Ung i Europa et søknadsskrivekurs for deg som ønsker å arrangere gruppeutveksling. Sted og tidspunkt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) lokaler i Universitetsgata 7, 6. etasje, kl Kurset er relevant for alle som ønsker hjelp til å skrive søknader til gruppeutvekslingsprosjekter. Mer informasjon om Ung i Europa og gruppeutveksling finner du på Kursinnhold: Søknadsskriving, budsjett/støttebeløp, dag-til-dag-program, problemforebygging. Kostnader til reise (billigste reisemåte) dekkes av Bufdir. Reisekostnader under 200 kroner refunderes ikke. Overnatting dekkes etter avtale. Maks to personer pr. organisasjon/institusjon. Påmelding til innen 15. november. Ta kurslederutdanning! I samarbeid med de øvrige nordiske nasjonale kontorene skal vi i 2006 gjennomføre opplæring av kursledere innenfor UNG I Europa. Bufdir ønsker å rekruttere 4-5 deltagere til opplæringen, som vil bestå av fire deler: Del 1 Behovsavklaring: Sverige, februar Del 2 - Opplæring, Danmark, mars Del 3 Praksis, april november Del 4 Evalueringssamling, Finland, desember Målgruppen er ungdomsledere og andre med noe erfaring med å lede ungdomsarrangementer. Deltagerne må være interessert i å utvikle seg som kursledere og ønske å være en del av en trainergruppe som de nasjonale kontorene kan benytte seg av til ulike kurs og seminarer. Det er en fordel med erfaring fra UNG i Europaprosjekter eller annen internasjonal erfaring. Metodene vil være aktive og ikke-formelle og arbeidsspråket er engelsk. Det er en forutsetning at man deltar på alle fire deler av opplæringen. Mer informasjon og søknadsskjema kommer på våre hjemmesider. Kontaktperson: Sigrid Smith-Tønnessen 11

12 Vi som jobber med UNG i Europa og Eurodesk Teamleder for UNG i Europa Opplæring, informasjon og nettverk for ungdomsarbeidere Stine Øfsdahl, tlf: Opplæring, informasjon og nettverk for ungdomsarbeidere Kristin Aalstad, tlf: Gruppeutveksling Irene Handeland, tlf:: Retur: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Postboks 8113 Dep Oslo Søknadsfrister for UNG i Europa Følgende fem søknadsfrister gjelder for Gruppeutveksling, Volontørtjeneste* og Ungdomsinitiativ/Nettverksprosjekter. Frist For prosjekter som starter mellom 1. februar 1. mai og 30. september 1. april 1. juli og 30. november 1. juni 1. september og 31. januar 1. september 1. desember og 30. april 1. november 1. februar og 30. juni * Søknadsfrister for volontørtjenesten gjelder finansieringssøknad. Søknader om godkjenning som vert, sender og volontør behandles fortløpende, og har ingen søknadsfrister. Volontørtjeneste Sigrid Smith Tønnessen, tlf: Betty Cutolo, tlf: Finn utvekslingspartner og Studieturer Snefrid Bergum, tlf: Kontrakter, rapporter mm. Trine-Lise Hoffmann, tlf: Ungdomsinitiativ/nettverksprosjekter og Informasjon Thomas Wrigglesworth, tlf: Vår mann i Brussel Erik Langbråten har siden januar i år jobbet som nasjonal ekspert i EU kommisjonen i Brussel. Her er han kontaktperson for Romania, Tyrkia og Estland. Morsomt å erfare mye av det samme som vi forteller volontørene når de er på avreise-seminar sier Erik og det er spennende å jobbe i et så internasjonalt miljø. Erik skal etter planen være i Brussel ut 2006, med mulighet til å forlenge i 2 år. Han hilser hjem til alle. Lurer du på hva som skjer? Nyheter Kurstilbud Tips til prosjekter Søknadshjelp Hold deg oppdatert med UNG i Europas elektroniske nyhetsbrev hver 14. dag. Send en e-post til Eurodesk Majoran Vivekananthan, tlf: I permisjon Erik Langbråten (tom. 2007) UNG i Europa-magasinet utkommer med to nummer i året. Ansvarlig redaktør: Ann-Marit Sæbønes Redaktør: Thomas Wrigglesworth Redaksjonen avsluttet 31. oktober 2005 Design: Blanke Ark Layout: Thomas Wrigglesworth Trykk: Hegland Trykkeri Opplag: 4500 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Tlf: Fax: E-post: Internett:

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter

Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring Aktiv ungdom støtter nasjonale og internasjonale prosjekter Gruppeutveksling Ungdomsinitiativ Demokratiprosjekter Frivillig arbeid i Europa Opplæring for ungdomsarbeidere

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom. Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa

For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom. Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa Ungdomspolitiske møter Strategiske partnerskap Kurs og opplæring Ungdomsinitiativ Prosjekttyper

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom. Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa

For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom. Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa For deg mellom 13 og 30 år og deg som jobber med ungdom Internasjonale utvekslinger Frivillig arbeid i Europa Ungdomspolitiske møter Strategiske partnerskap Kurs og opplæring Ungdomsinitiativ Prosjekttyper

Detaljer

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014

Hordaland fylkeskommune. Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Hordaland fylkeskommune Internasjonal seksjon Barbara Harterink Vardekonferansen 30. september 2014 Erasmus+: Aktiv Ungdom EU programmet for ungdom er eit godt supplement til skolesystemet. Kva type prosjekt

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010

VOKSNES LÆRING. Informasjonsmøter september 2010 VOKSNES LÆRING Informasjonsmøter september 2010 2 SIU har to program innen voksens læring: Nordplus Voksen Grundtvig programmet 3 Formålet med programmene: Fremme internasjonalt samarbeid mellom institusjoner

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland. oktober 2010- nr 10. 1. Ny dato for 13+leir blir 22.-24.oktober

Nytt fra CISV-Rogaland. oktober 2010- nr 10. 1. Ny dato for 13+leir blir 22.-24.oktober Nytt fra CISV-Rogaland oktober 2010- nr 10 1. NY DATO FOR 13+LEIR blir 22.-24.oktober 2. Helgeleirer 10+ post-camp høsten 2010 3. Nye ledere i JAG(Junioraktivitetsgruppen) 4. Workshop Mer av Norge - 15-25

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f

en kulturelle skolesekken i Øs D tfol 09/10 d, e h n e å t n k d a b t o n o k k r u t l u k r o f Den kulturelle skolesekken i Østfold, håndbok for kulturkontaktene 09/10 Skolen som kulturarrangør en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing. Den

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

Hva kan du forvente av EVS?

Hva kan du forvente av EVS? Hva kan du forvente av EVS? Aktiv Ungdom INFOPAKKE Del 1 Mai 2011 (Oversatt juni 2011) Innledning Dette dokumentet er tiltenkt volontører og organisasjoner involvert i Europeisk Volontørtjeneste (EVS).

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway Samarbeidsprosjekt mellom Gamlebyen skole, Oslo/Norge Yüce school, Ankara/Tyrkia Al Hanane school, Agadir/Marokko Juelsminde

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene!

Innledning. I dette heftet finner dere mer informasjon om hva det vil si å være en Ung arrangør. Lykke til med arrangementene! Unge arrangører 1 Innledning Dette heftet er for deg som er Ung arrangør. Som Ung arrangør vil du få en smakebit på arrangørfaget som du vil ha god nytte av i mange sammenhenger senere i livet, enten du

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting? Vedtak: UKM 2011 ber Ufung utarbeide strategier til bruk med hensikt å få flere delegater på UT i bispedømmene. Dette må skje i forlengelsen av dokumentet

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

PESTALOZZI-PROGRAMMET

PESTALOZZI-PROGRAMMET PESTALOZZI-PROGRAMMET Internasjonale kurstilbud til lærere, lærerutdannere og skoleledere Pestalozzi-programmet Som et ledd i det kulturelle samarbeidet tilbyr Europarådet etterutdanningsprogrammer for

Detaljer

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no

Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no Den kulturelle skolesekken i Østfold Håndbok for kulturkontaktene Østfold kulturproduksjon www.ostfoldkulturproduksjon.no en liten håndbok for kulturkontaktene i Østfold Den kulturelle skolesekken er en

Detaljer

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs

Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Internasjonale prosjekter på Vargstad vgs Vargstad er engasjert i fem internasjonale prosjekter, og har flere under utvikling:» Skolebygging i Sierra Leone Lillehammerhuset i Oberhof Treasures of the Mountains

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012

Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012 Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012 Informasjon om Ung:leder 2014/15 og første samling GRATULERER! Du har fått plass på Ung:leder programmet,

Detaljer

Støtteordningar og søknader

Støtteordningar og søknader Støtteordningar og søknader Dette er eit emne tillitsvalde og medlemer er svært interessert i. Filosofien er enkel: Får vi tak i pengar kan vi skape meir aktivitet. Samtidig skjer det stadig endringar

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Vær nøye med budskapet ditt Bruk en ekspert. Sveriges Facköversättarförening

Vær nøye med budskapet ditt Bruk en ekspert. Sveriges Facköversättarförening Vær nøye med budskapet ditt Bruk en ekspert Sveriges Facköversättarförening Dobrý den! Hej! Hola! Bonjour! Guten Tag! Hello! Shalom! Gjør verden mer forståelig Verden blir mindre pleier man å si. Men det

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Bryllup i Budapest & Ungarn

Bryllup i Budapest & Ungarn Bryllup i Budapest & Ungarn Gratulerer med avgjørelsen! Så var det endelig deres tur! Fantastisk! Gratulerer og uansett om dere velger Budapest eller andre destinasjoner; Lykke til med planleggingen og

Detaljer

Internasjonal deltaking Program og prosjekt

Internasjonal deltaking Program og prosjekt Internasjonal deltaking Program og prosjekt Inspirasjon og deling 9.februar 2016 Cecilie Høisæter, Fylkesmannen i Hordaland Geir Hundvebakke, Åsane vgs., Bjørgvin og Bergen fengsel 1 Hvorfor internasjonalisering?

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Hovedbudskap Mange organisasjoner rekrutterer ansatte eller eksterne organisasjoner til å arbeide med personer med demens. Som

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EO-FONDET. En veileder til søknadsprosessen

EO-FONDET. En veileder til søknadsprosessen EO-FONDET En veileder til søknadsprosessen Innhold Hva er EO-fondet? s. 2 Hvem kan søke om midler? s. 3 Hva kan man søke om? s. 4 Hvordan søke -- trinn for trinn s. 5 Sjekkliste for søknad s. 6 Søknaden

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Hvorfor Mission Adventures?

Hvorfor Mission Adventures? Hvorfor Mission Adventures? - bli bedre kjent med Gud og hverandre - se Jesus forandre mennesker via deg - handle på Guds Ord; ikke bare høre, men også gjøre (Jakob 1,22-25) - få nye utfordringer og oppleve

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267 News Detail http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267 Side 1 av 1 09.06.2015 Program og påmelding for RYLA 2014 DISTRIKTSNYTT 04.09.2013 Rotary Youth Leadership Award (RYLA) arrangeres

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer