ung& fri Søstra mi Fritidsklubbenes dag: Bestill materiell! Frifond: Det er penger å hente Hilsen fra barneombudet Jubileumsår: Mer penger til dere!

Transkript

1 1/2013 ung& fri ET BLAD FRA UNGDOM & FRITID LANDSFORENINGEN FOR FRITIDSKLUBBER OG UNGDOMSHUS Søstra mi Fritidsklubbenes dag: Bestill materiell! Frifond: Det er penger å hente Hilsen fra barneombudet Jubileumsår: Mer penger til dere!

2 Foto forside: Niki Mæhle, UKM Norges nettredaksjon leder Siden sist har vi gått inn i et nytt år og det føles som om våren er rett rundt hjørnet. Vår betyr møter i Ungdom & Fritid og i april er det tid for et nytt Landsting. På Landsting bestemmes planer for de to neste årene og vi har valg av tillitsvalgte. Årets Landsting holdes 5. til 7. april på Thon Hotell Vettre i Asker. I forbindelse med Landstinget vil det fremover bli sendt ut papirer og forslag som skal tas opp og stemmes på. Jeg vil derfor benytte muligheten til å minne dere på at dere kan komme med egne forslag til Landstinget, og at forslagene må komme inn til Ungdom & Fritid før 8. mars slik at styret kan behandle forslagene og ferdigstille papirene. Vi er opptatt av at så mange som mulig har mulighet til å komme med innspill, og i år har vi derfor i tillegg valgt å legge både forslag til Handlingsplan og Politisk Program ut til elektronisk høring blant alle våre medlemmer. På denne måten håper vi at mange flere benytter muligheten til å komme med innspill og forslag til hvor veien går de neste årene! Dere kan lese mer om dette på våre nettsider. Vi er opptatt av at så mange som mulig har mulighet til å komme med innspill. Jeg vil også gjerne benytte denne muligheten til å takke for meg som styreleder i Ungdom & Fritid. Jeg har fått være en del av sentralstyret nå snart i 8 år og fått vært med på ting jeg ikke engang kunne drømt meg til. Jeg har lært utrolig mye og er utrolig takknemlig for å ha fått tilliten som styremedlem og leder. Jeg vil takke alle de jeg har sittet i styre med og ikke minst våre fantastiske medarbeidere i sekretariatet i Ungdom & Fritid, dere gjør en utrolig bra jobb! Engasjement gir deg utrolige muligheter og erfaringer, stå på og si din mening! Tusen takk for meg! Bård Vinge Styreleder, Ungdom & Fritid Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ida Schmidt info@ungogfri.no Grafisk form og trykk Mamma og Pappa reklamebyrå as, mammaogpappa.no Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks post@ungogfri.no ISSN:

3 16 UKM er i gang innhold 04 Søstra mi 06 Mentorsamling 2 07 Mentor: På reisefot 08 Fritidsklubbenes dag: Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! 10 Har ideer men mangler penger? Svar: Ungdom & Fritids FRIFOND! 12 Spiller du i band? Se her! 13 Jubileumsår mer penger til dere! 14 Ideer og tips til jubileumsprosjekt 16 Fritidsklubb og UKM hånd i hånd 19 Hilsen fra barneombudet 20 Fire vise ministre, late ungdommer og selvregulert folkehelse 23 Internasjonal konferanse for ungdomsarbeid 24 Vi ønsker deres innspill! 25 Siste opplæringssamling 19 Barneombud: Anne Lindboe 10 Frifondsmidler til klubbene! 3

4 søstra mi -Det handler om å bli sett, bli elska, bli misforstått, sier Gitte Witt. Hun spiller en av hovedrollene i Riksteaterets Søstra mi - en forestilling om det å være ung i dag. Tekst: Ida Schmidt Foto: L P Lorentzen I skrivende stund sitter Riksteaterets team på en turnebuss mellom Svolvær og Narvik. Forestillingen Søstra mi er på veien og kommer kanskje snart til deg. Det er ikke alle forestillinger Riksteatret setter opp som er like aktuelle for ungdom, men denne kan være verdt besøket. Ifølge regissør Kjersti Horn, er forestillingen et stykke om ungdom og seksualitet, råskapen mellom jenter, ryktespredning og fordommer mellom ungdommer.. et usminket portrett av den komplekse virkeligheten ungdom møter i Norge i dag. Søstra mi Nora er 18 år og har prøvd alt. Sana er like gammel og har ikke prøvd noe som helst. To jenter fra samme nabolag, men med svært ulik bakgrunn, som leter etter kjærligheten på hver sin måte. I rollen som Nora møter vi Gitte Witt. - Jeg vil vise en jente full av drømmer, kraft og håp, men som gjør mange feil i troen om hva som skal til for å bli sett og akseptert. Forestillingen er et rått og nakent portrett av å være ung i dagens samfunn. Voksne som spiller unge Gitte husker selv fra hun var liten at hun mislikte teater der voksne overspilte i rollene som barn. Så det å spille ung, ser hun som en utfordring. Likevel husker hun godt hvordan det var å være 18 år og tror følelsen av å ville bli sett og elsket, er lik hos alle mennesker uansett alder. - Jeg har vært veldig opptatt av at selv om Nora er yngre en meg, så skal jeg være Nora hundre prosent. Jeg tar henne seriøst, forsvarer henne og forstår henne. Hun innrømmer likevel at hun er nervøs når hun vet det sitter ungdommer blant publikum. 4

5 SØSTRA MI Hundre år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge, har Riksteatret bedt sosiolog Hannah Helseth om å skrive et stykke basert på egen forskning og fragmenter satt sammen av historier fra ungdommer som lever i Norge i dag. - Ja, det er jeg hver kveld. Men når vi står midt oppi det, så er jeg Nora og det håper jeg også de som ser forestillingen føler. Gjelder alle uansett alder Tilbakemeldingene fra ungdom har vært gode. Og nå håper de at nettopp unge kommer og ser forestillingen på de ulike stedene de skal spille rundt om i landet. - Dette er utradisjonelt teater som vi har erfart at mange ungdommer, som tilsynelatende ikke liker teater, blir positivt overraska over å se. Vi ønsker ikke å si at dette er rett, dette er galt, han er slem og hun er snill. Forestillingen er en tilstandsrapport om et tema vi mener er veldig viktig og som angår alle i vårt land og vår tid. Følelsen av å ville bli sett og elsket, den gjelder oss alle - uansett alder. Skuespillere: Gitte Witt, Hina Zaidi, Anne Krigsvoll, Mads Sjøgård Pettersen og Zardasht Rad. Team: Skrevet av: Hannah Helseth. Regi: Kjersti Horn. Scenografi og kostymedesign: Sven Haraldsson. Lysdesign:Tobias Leira. Dramaturg: Tine Thomassen. Koreografisk assistanse: Marianne Kjærsund. Koreografi, indisk dans: Richa Chandra. Riksteatret er på turne med forestillingen frem til 20. mars. Sjekk ut for spilleplan. 5

6 mentorsamling 2 Fotografering og intervjuteknikk på film var hovedtemaene under Ungdom & Fritids andre mentorsamling. Tekst/Foto: Ida Schmidt Mentorjournalistene bak kamera I to dager var fire av Ungdom & Fritids mentorjournalister samlet i Asker for å lære mer om hvordan de kan effektivt bruke sin stemme i media. Første dagen bestod av en kort gjennomgang av hva man bør tenke på for å ta gode bilder før deltakerne tok portretter og utforsket ulike perspektiver. Mentorjournalistene jobbet også med å legge grunnlaget for en søknad om penger til studietur i utlandet. Andre dagen gikk med på workshop med Morten Fredriksen fra Almedie. Ungdommene fikk gjennomgang i grunnleggende kamerabruk og lærte om hvordan man intervjuer på film. De filmet og intervjuet hverandre om temaer som ungdomsråd, fritidsklubber og hvorfor det er viktig at ungdommers stemme blir hørt og er gjeldende i lokalsamfunnet. Morten Fredriksen fra Almedie og mentorjournalist Alice Beate Slettevold Holm Hva er mentorprogrammet? Gjennom Mentor ønsker vi å styrke ungdoms egen stemme og tilstedeværelse i media. Vi ønsker å gi ungdom en mulighet til å utvikle sine journalistiske ferdigheter, og gi dem relevant arbeidserfaring med det å jobbe med ulike medier. På andre mentorsamling Vi følger opp en gjeng med utvalgte unge journalistspirer og tilbyr opplæ ring i ulike journalistfaglige temaer. Til nå har vi snakket om intervjuet, pressebilder og komposisjon, samt lært om hvordan man kan gjøre et proft intervju på film med enkelt filmutstyr. 6

7 på reisefot Å vere ung og reiselysten i 2013 er eit privilegium. I forhold til sånn ting var før, er det no mykje enklare å få oppleve verda utan at det skal koste halve sparekontoen. Det er fleire organisasjonar ein kan reise via for ein billig penge. Ein kan sjølvsagt lære mykje om andre folkeslag via skulebenken og dataskjermen, men å reise til eit anna land og oppleve kulturen vil mest truleg gje eit mykje sterkare inntrykk og lærdom. Eg sit i alle fall igjen med mange inntrykk etter gambiaturen i januar som eg fekk vere med på via norske 4H. Vi var 16 4Hera i alderen år frå heile Noreg som reiste i lag til dette vesle landet i Vest-Afrika. Tekst og foto: Ida-Louise Eikås, journalist i Ungdom & Fritids Mentorprogram I løpet av dei femten dagane vi var der fekk vi oppleve mykje. Vi veksla mellom å bu på hotell og hoss vertsfamiliar. Det er heilt unikt å få bu i ein ekte afrikansk heim. Vi budde to og to i lag med familien vi fekk tildelt. Eg og mi romvenninne Sigrid Nygård, 19 år frå Heimdal, vart tatt svært godt i mot av vår første vertsfamilie. At verdiane hoss dei unge i Gambia er noko heilt anna enn i Noreg var vi forberedt på. Der er det ikkje uvanleg å gifte seg i ein alder av 17, og det er ikkje uvanleg at mennene har fleire koner. Difor var overraskinga stor då vår vertsøster, Mariama (19) fortalte at ho held på med utdanninga si og at ho nekta å gifte seg før den var fullført. Eg har alltid likt å hjelpe folk, og landsbyen min treng ein lege, så difor håper eg at eg får fullført utdanninga mi, sa ho. Mariama var ikkje den einaste unge håpefulle eg møtte på i Gambia. Mattart Nyassi på 16 år hadde ein draum om å starte si eiga bedrift, men sidan pengane ikkje strekker til jobbar han foreløpig som assistent for diverse sjåførar. Når ein køyrer buss i Gambia er det alfa omega å ha ein assistent, for det er mykje som skal gjerast. Sekkar skal lessast opp på taket og det er ikkje uvanleg at ein må ut å dytte bilen når ein køyrer off road der sanden er verre å køyre på enn norsk vinterføre. Når ein kjem heim frå ei slik reise får ein sett ting i eit heilt anna perspektiv. Det er reine luksusen å komme heim og vite dusjen har nok trykk til å vaske meir enn stortåa og at skulevegen min ikkje er på 1 ½ time til fots. Enda betre er det å være klar over at eg, og alle i Noreg på min alder, har rett til å fullføre grunnskulen uavhengig av familiens økonomi. Vi er heldige som bur i eit land som Noreg og er det noko vi kan lære av lokalbefolkinga i Gambia så er det å sette meir pris på ting. Alle eg møtte i dei forskjellige landsbyane smilte om kapp med sola, og tru du meg, sola i Gambia skinner! Ein slik tur gjev verkeleg mersmak og eg kan ikkje vente med å sjå kva resten av verda har å by på i åra som kjem. 4H Norge er en landsomfattande, ideell barne- og ungdomsorganisa sjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. 4H skal utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og menneske. 7

8 fritidsklubbenes dag: Gjør dere klare til årets store ungdomsfest! Den siste helgen i april feirer fritidsklubber og ungdomshus over hele landet Fritidsklubbenes dag, og i år braker det løs lørdag 27. april. Inviter lokalpolitikere, media og andre i nærområdet, og vis dem hva som rører seg i ungdomsmiljøet! Det er vanskeligere å legge ned en klubb som gjør seg synlig i bybildet, og som man føler at man kjenner. Fritidsklubbenes dag arrangeres hvert år for å markere behovet for fritidsklubber. Dette er en gylden anledning til å flytte noe av kreativiteten og skapergleden fra klubblokalene og ut på gaten så alle får se. Det er helt opp til klubbene selv hvordan de vil markere dagen. Mange klubber går sammen og lager større konserter, turneringer, markeder og stands. Andre har mindre arrangementer på sin egen klubb. Uansett burde ingen la sjansen gå fra seg til å vise fram klubben fra sin beste side. I fjor feiret Oslo-klubbene Fritidsklubbenes dag på Youngstorget i Oslo sentrum, der konserter, kunstutstilling, skating, grafittiworkshop, danseshow og appeller var noen av hovedingrediensene. Det ble en kjempesuksess, og ungdom fra hele byen flokket seg til arrangementet. I år kommer ikke Ungdom & Fritid til å arrangere noe i Oslo, da vi skal markere 60-års jubileet for norges første fritidsklubb og Ungdom & Fritids 35-års jubileum dette året. Vi kommer derfor med en ekstra sterk oppfordring til dere der ute til å markere dagen i deres lokalsamfunn. Vi anbefaler dere å begynne planleggingen av dagen allerede nå, og benytter anledninger til å ønske alle en knakende god Fritidsklubbenes dag! Les saken om støtte til jubileumsaktiviteter på s.14 og 15? Her får du informasjon om hvordan dere kan søke penger til jubileumsaktiviteter på klubben. Hvorfor ikke legge det til fritidsklubbenes dag? SHOW UP! Gjør dagen spesiell bestill materiell! Materiell dere kan bestille hos oss: T-skjorter (str. S, M, L, XL) 99 kr/pr. stk Plakater (50x70cm) 20 kr/pr. stk Klistremerker (9 x 10cm) 49 kr/ pr. 10 stk Porto kommer i tillegg Hver klubb kan bestille 100 flyers og 3 plakater gratis! (porto blir ca kr 165,-). Ønsker klubben plakater og flyers utover dette koster det 20kr pr. plakat og 30 kr for100 flyers. For bestilling av materiell går du inn på våre nettsider Bestillingen må gjøres via link på våre nettsider innen 21. mars. 8

9 HUSK å nominerer til Ungdom & Fritids pris Ungdom & Fritid deler hvert år ut en pris til en klubb, krets eller ildsjel som har utmerket seg på en spesiell måte. Prisen kan gå til både unge, voksne, enkeltpersoner eller grupper, frivillige eller ansatte. Prisen kan også gå til en klubb eller en krets. Det eneste som betyr noe er at kandidaten har engasjert seg utover det vanlige i klubbarbeidet. Hvis du vet hvem som fortjener å få Ungdom & Fritids pris i 2013, send en e-post til marit@ungogfri.no, der du forteller hvem du vil nominere og gir en kort begrunnelse (maks en A4-side) innen 20. mars 9

10 Svar: Ungdom & Fritids FRIFOND! Har dere lyst til å sette i gang et prosjekt på klubben? Samarbeide med noen andre klubber? Eller trenger dere nytt aktivitetsutstyr til klubben? Tekst: Marit Bredesen Ungdom & Fritid deler nok en gang ut millioner til ungdoms aktivitet over hele landet, og alle fritidsklubber og ungdomshus som er medlemmer hos oss kan søke om støtte! Søknadsperiode: 1. februar 15. september. Ungdom & Fritid behandler søknadene fortløpende til alle midlene er fordelt, så det lønner seg å søke tidlig! Dette kan man søke om: Vi gir støtte til prosjekt og ulike typer arrangementer i regi av klubben. Vi støtter også utstyr til ungdomsaktiviteter på klubben. Dere velger om dere vil søke om penger til utstyr eller et prosjekt. Hver medlemsklubb må velge mellom A) eller B), man kan ikke søke på begge. A B Aktivitet og utstyr (15000,-) I tillegg kan klubber som samarbeider søke om samarbeidsmidler (3-6 klubber) Søknader om samarbeidsmidler Minst 3 nærliggende klubber Prosjekt (30000,-) I tillegg kan dere søke om midler til å samarbeide med klubber som ligger i nærheten av dere. Da er veiledende maksgrense kr Her er det bare kreativiteten som setter grenser! Driver dere med foto, film, musikk, design, dans, kunst, teater & drama, skating, håndverk, mote, lyd og lys, matlaging, parkour, trial, DJ, animasjon, stand up, nettsider eller media? Kanskje dere vil arrangere dataparty, seek`n find i skogen eller arrangere workshops, festivaler, kurs eller seminarer? Eller vil dere lage fotoutstillinger, sette opp en klatrevegg, arrangere spillturneringer, danseshow eller cabaret, bandbattle, lage en kunstutstilling, starte et mekkeverksted, musikkstudio eller en mediegruppe? Aktiviteten skal skje i nærmiljøet, og må gjennomføres i Det skal være med å skape et aktivitetsfremmende tilbud til ungdom. Det skal være tilbud som er åpent for alle som ønsker å delta, husk at det er klubben som helhet som søker på vegne av ungdommen. 10 Hvem bestemmer? Ungdommene bestemmer hva det skal søkes penger til, og det er ungdommene som søker (sammen med en voksen ansvarlig). Husk at det er dere som går på klubben som bestemmer i felleskap. Snakk med klubblederen deres, så får dere hjelp. Hvordan søke? Du finner elektronisk søknadsskjema på våre nettsider: På våre nettsider finner du årets retningslinjer og mer informasjon om årets frifondsrunde. Hvis dere lurer på noe når dere skal søke så er det bare å ringe til Marit Bredesen på tlf så får dere hjelp. Hun bistår dere gjerne med veiledning i prosessen. TIPS: 3 TING DERE KAN GJØRE I ALLEREDE I DAG 1. Gå inn på og klikk deg deretter inn på frifond i menyen. Her finner dere tips til søknaden, prosjekteksempler, svar på vanlige spørsmål og en søknadsveiledning. 2. Her kan dere også laste opp en søknadsmal som kan være til hjelp i skriveprosessen. Denne kan dere kan printe ut og jobbe med i felleskap, det er med andre ord et godt verktøy i å ha når dere planlegger søknaden. 3. Inkall til et idemyldringsmøte med engang, eller sett opp en forslagskasse på klubben. HUSK: Spre infoen til alle på klubben - det lønner seg å være tidlig ute! Frifond er en statlig støtteordning som skal gå til barne- og ungdomsaktiviteter. Ungdom & Fritid deler hvert år ut millioner av kroner til våre medlemsklubber, gjennom støtteordningen Frifond Organisasjon. Fordi deres klubb er medlem hos Ungdom & Fritid kan dere søke om frifondsmidler fra oss. har ideer - men mangler penger?

11 frifondsstøtte - mer aktivitet! Noen eksempel på hva man kan få støtte til gjennom Ungdom & Fritids Frifondsmidler. Ungdomsportal Ungdomma.no er opprettet for å gjøre det enkelt å finne informasjon om ting som angår ungdom i Bodø kommune. Først og fremst vil informasjonen være rettet mot deg som er ung, men alle andre finner også nyttig informasjon her. Med Frifondsmidlene for 2012 ville Kulturhuset Gimle oppgradere ungdomsredaksjonen sin. De skriver saker for nettstedet ungdomma.no, og holder dermed andre ungdom oppdatert om hva som foregår i nærmiljøet. De fikk innvilget midler til digitalt fotoutstyr via Ungdom & Fritids frifondsmidler. «Vi er en ungdomsredaksjon som tilhører under Kulturhuset Gimle og skriver for ungdomsportalen ungdomma.no i Bodø. Redaksjonen består av sju stykker og vi trenger sårt et eller to ny kameraer. Vi har tilgang til å skrive om det om opptar ungdom i Bodø. Vi går på fotballkamper, konserter og aktiviteter for ungdom og skriver om det på ungdomma.no etterpå. Vi har fire kameraer i dag men to av dem kan vi ikke bruke lenger. Vi ønsker også oss et stativ slik at vi kan ta bedre bilder når vi er på konserter der det ikke er så bra lys. Ved å få midler til nye kameraer kan vi gjøre mye mer enn det vi gjør i dag fordi kameraene har blitt mye bedre. Vi kan både ta bilder og film med god kvalitet som gjør produktet vårt bedre.» Les mer her: Fotokurs Barne- og Ungdomssenteret på Holmlia (BUSH) har lange tradisjoner med å tilrettelegge for film- og musikkaktiviteter. De startet i 1992 et Mediaverksted på bakgrunn av en idekonkurranse utlyst av barneombudets fremtidsfond, hvor de vant første prisen på kr Midlene ble brukt til å innrede et lite filmstudio. De deltok med sine produksjoner på mange nasjonale og internasjonale filmfestivaler. De vant mange priser og deltok senere i det 3-årige nasjonale «Medieprosjektet» i regi av NRK, nasjonalt læremiddelsenter og Norsk Kulturråd. Mediaverkstedet til BUSH eksisterer fortsatt, og de planlegger en fornyelsesprosess hvor bruk av digitale verktøy og spesielt foto inngår i tillegg til musikk og film. I og med at foto brukes så mye av barn og unge i dag, er det viktig å sette fokus på at dette er et eget fag som har en del kvalitetsdefinisjoner. Fotokurset vi satte i gang takket være støtten vi fikk fra Ungdom & Fritid har allerede utløst stor interesse blant våre medlemmer, og gitt oss grunnlag for å søke tilleggsfinansiering. Fotokurset har satt fokus på grunnleggende teori og praksis på tekniske forhold, samt dette med å bruke foto i kombinasjon med tekst i formidlings sammenheng. Da er også motivvalget særdeles viktig. Fototilbudet har i 2013, som en oppfølging av Frifondsstøtten i 2012, ført til økonomisk støtte innen vår fotosatsing både fra Sparebankstiftelsen og Gjensidigestiftelsen. Vår erfaring er at når en har en god ide til et prosjekt som er populær hos ungdommen, og har gode temavalg som gir positive ringvirkninger i nærmiljøet, så får en ofte oppfølgingsfinansiering. Medieaktiviteten krever at man er opptatt av å ha godt og tidsriktig utstyr, slik at kvaliteten blir god i forbindelse med opplæringen, men også med hensyn til de planlagte utstillinger vi vil arrangere. Slikt utstyr er kostbart, og vi setter derfor stor pris på frifondstøtten vi fikk fra Ungdom & Fritid. Tusen takk! 11

12 spiller du i band? Da kan bandorg.no være verdt å sjekke ut. Alle foto: Hanna Fauske, Rockehuset Halden. bandorg er en landsomfattende organisasjon for folk som spiller i band. Organisasjonen har snart 5500 medlemmer fordelt på 1200 band og er dermed Norges største interesseorganisasjon for band. - Vi organiserer det som er av sjangre innenfor rock og pop - fra myk populærmusikk til hardslående metall - og vi gjør det i hele Norge, sier Jo Tandrevold i bandorg. Medlemskap koster 200 kroner for hele bandet per år. Spiller du i et band som øver på fritidsklubben eller ungdomshuset, er det mange fordeler ved å melde seg inn i bandorg. - Våre fordeler, og gode grunner til å bli medlem, er mange. Vår viktigste oppgave er å hjelpe band til å komme seg videre. Dette gjør vi på mange måter. bandorg fordeler penger og vi holder kurs og seminarer, for å nevne noe, sier Tandrevold. Noen fordeler ved å være medlem av bandorg: Tilskuddsmidler direkte fra bandorg (bandorgs frifondpenger) Medlemspris på formstøpte ørepropper og trykking av cd Billig instrumentforsikring Bandrådgivning Bli en del av et stort nettverk Sjekk ut bandorg.no i dag! 12

13 jubileumsår - mer penger til dere! Fritidsklubbene i Norge er 60 år og Ungdom & Fritid er 35 år! Dette skal selvfølgelig feires over hele landet! Klubbene kan derfor i år søke om midler til å gjøre noe spesielt i anledning jubileet, og vi gleder oss til å få inn søknader fra dere. I og med at klubbene i Norge nå er 60 år, og vi er 35 år, syns vi det er viktig å sette fokus på klubbene og det arbeidet som skjer rundt omkring i landet. Ved å åpne opp for jubileumssøknader ønsker vi å synliggjøre bredden av kulturelle uttrykk blant våre fritidsklubber og ungdomshus. Vi ønsker også å tilrettelegge for samarbeid mellom klubber og inspirere til enda flere kulturprosjekter. Vis frem hva som skjer på deres klubb! Vi ønsker å fokusere på viktigheten av fritidsklubb og oppfordrer klubbene til å søke om støtte til: Aktiviteter eller arrangement i anledning jubileet. Prosjekter som har som mål å vise frem klubbens historie og egenart (dokumentasjon av gode eksempler og historier via foto, film, media, nett osv.) Arrangement og aktivitet på fritidsklubbenes dag. Dette arrangeres hvert år for å markere behovet for fritidsklubber. Les mer om dette på side 8. Du finner flere tips og råd til jubileumssøknader på neste side. Foto: Parken ungdomsklubb INFORMASJON Søknadsperiode: Søknadsrunden åpnet 1. februar, og dere kan sende inn søknader fortløpende frem til høsten. Behandling: Jubileumssøknadene vil bli særskilt behandlet av fordelingsutvalget etter relevans og størrelse. Svar på søknad: Følg med på våre nettsider for å se møtetider for fordelingsutvalget. Prosjektsøknader har som oftest en måneds behandlingstid, men søknader om jubileumssøknader vil bli prioritert i den grad det lar seg gjøre. Merk: Dere kan sende inn en jubileums søknad i tilegg til de vanlige frifonds kategoriene, og midlene til jubileumsprosjekt utbetales med en gang! Søknadsskjema: Vi bruker elektronisk søknad på nett. Gå inn på og les mer i en egen sak om jubileet. Ønsker du mer info om jubileumsmidlene? Ta kontakt med Marit Bredesen på eller send en e-post til marit@ungogfri.no. Vi gleder oss til å følge med på alle jubileumsaktivitetene i 2013! Foto: Hanna Fauske Utover dette gjelder våre vanlige retningslinjer for våre frifondsmidler. Det vi støtter skal være med å skape et aktivitetsfremmende tilbud til ungdom som alle kan delta på. Det vil si at tilbudet skal komme flest mulig til gode og det er klubben som helhet som søker, på vegne av ungdommen. Aktiviteten skal skje i nærmiljøet. Aktivitetene må gjennomføres i Dere må levere rapport som viser hva man har brukt pengene til innen 15. januar

14 ideer og tips til jubileumsprosjekt! Klubbene kan i år søke om midler til å gjøre noe spesielt i anledning jubileet. Har du en genial idé til et jubileumsprosjekt, men vet ikke hvordan du kan gjennomføre den? Her får du et knippe råd og tips på veien. Tekst: Marit Bredesen Det finnes flere gode grunner til å lage prosjekter: Du får oppleve gleden ved å skape og se resultater. Du er med i hele prosessen fra ide til gjennomføring, og får erfaring med å lede et prosjekt sammen med andre. Et prosjekt består av planlegging gjennomføring evaluering. Husk at alle delene er like viktig i et prosjekt. TIPS: Sett dere inn hva dere kan søke om før dere går inn i idéprosessen. I jubileumsmidlene prioriterer vi prosjekter som har som mål å vise frem klubbens historie og egenart. Vi prioriterer også søknader om markering av fritidsklubbenes dag. Benytt muligheten til å vise frem hva som er særegent med deres klubb, deres aktiviteter eller historie slik at alle kan få et innblikk i mangfoldet! Tenk over hva dere ønsker å feire eller markere: Hva vil dere vise frem? Hva er dere stolt av? Hva slags interesser og aktiviteter har dere? Her er det bare kreativiteten som setter grenser, og det er lurt å starte en åpen idémyldring. Inviter til et myldremøte, noen kan lete på nett etter inspirasjon eller dere kan ta runder hvor alle skriver opp sine ideer på post-it lapper. Etterpå kan dere sortere disse i et tankekart, eller lage en prioritert liste. TIPS: Sorter tankene i et tankekart! Tankekart er et godt hjelpemiddel for idémyldring og idéutvikling. Begynn med å skrive et sentralt ord eller tegn et bilde midt på et ark. Tegn streker som danner grener fra ordet ut i fra deres assosiasjoner og koblinger, skriv ett ord eller en ide på hver gren. Erstatt gjerne ord med tegninger. Ta med alle tanker og ideer som dukker frem, ikke tenk på om det passer inn eller ikke. Begynn deretter å sortere: Tegn piler mellom greiner som du mener henger sammen på en eller annen måte. Lek dere videre, i denne assosiasjonsfasen kan nye ideer dukke opp og dette kan ende opp i et helt unikt prosjekt. TIPS: En god prosjektsøknad skal vise hvordan ungdommen er involvert fra ide til evaluering. Det aller viktigste med prosjektene er at de skal være av, med og for ungdom. Det vil si at ungdommene skal bestemme hva det skal søkes penger til. Det er ungdommene selv som skal stå for gjennomføringen av prosjektet. Det er viktig å ha en plan for hvordan dere vil gjennomføre prosjektet innenfor den oppsatte perioden og fordele ansvarsoppgaver. Husk å sette opp delmål på veien mot det endelige produktet eller gjennomføringen. TIPS: Tør å være kreativ! Prosjekter som har krea tivitet og mennesker som hovedingredienser blir aldri helt like, men det finnes noen fellestrekk som man kan ta utgangspunkt i når man skal definere hva som kan betegnes som et prosjekt eller ikke. HUSK Utover dette er retningslinjene de samme som prosjekt i frifond, så sett deg godt inn i disse. Les mer her: Hvis du står fast så kan du ta kontakte oss i Ungdom & Fritid! 14

15 JUBILEUMPORTAL FACEBOOK JUBILEUMSAVIS, NETTAVIS, NETTSIDE Jubileumsnettside, klubben fra før til i dag JUBILEUMSHOW JUBILEUMSCABARET FOTOSTUDIO JUBILEUMSUTSTILLING JUBILEUM? Filmstudio, intervju dagens gjester Filmvisning, rød løper og champagnebrus JUBILEUMSEMINAR JUBILEUMSUKE Skateshow ÅPNINGSFESTIVAL PÅ HØSTEN JUBILEUMSTURNE OG INNSPILLING JUBILEUMSKONSERT WORKSHOP & KURS MPG-klubben gjennom tidene JUBILEUMSFESTIAL FOR ALLE PÅ FRITIDSKLUBBENS DAG, LØRDAG 27. APRIL Eksempler på prosjekter som har fått støtte er: Festivaler, forestillinger, større arrangement, workshops, kurs og konserter. Dette er aktiviteter som krever planlegging, gjennomføring og evaluering. Dere bør ikke gjøre prosjektet avhengig av en enkelt aktivitet. Innkjøp av en datamaskin eller lignende er ikke et prosjekt, da det ikke innebærer mer enn en enkelt aktivitet. TIPS: Et prosjekt krever at det settes av ressurser. I planleggingen er det viktig å beregne hva du trenger for å gjennomføre prosjektet: Hvor mange personer skal være involvert? Hvilken kompetanse trenger man? Hvor mye tid? Hvilket utstyr? Til slutt: Hvor mye penger dere trenger dere til utstyr, kurs, mat osv. Med andre ord hva: Hva har dere av utstyr og ressurser, og hva trenger dere å søke om midler til for å gjennomføre prosjektet? Å sette opp et godt budsjett tar også tid, undersøk hva du trenger og hva det koster før du sender inn søknaden. Gjør undersøkelser på nett eller ta noen telefoner. Vi gleder oss til å få inn en søknad fra dere! 15

16 fritidsklubb og ukm hånd i hånd Fritidsklubber og ungdomshus spiller en stor rolle både når det gjelder rekruttering og kompetanse når Ungdommens Kulturmønstring (UKM) igjen går av stabelen. Tekst: Ida Schmidt Alle foto: UKM Norges nettredaksjon Siden 1985 har UKM samlet unge på, bak og foran scener i hele landet. Som en av Norges største offentlige satsninger på ungdomskultur deltar ungdommer hvert år. Og mønstringen har vært med og avlet frem noen av våre største kulturutøvere i dag. Eva Weel Skram fra Eva and the Heartmaker, Mathias Eick, Hanne Hukkelberg og Håkon Kornstad er bare noen navn verdt å nevne. I motsetning til talentkonkurranser vi ser på TV i dag, som Idol, X-faktor og Norske talenter, er ikke UKM en konkurranse. Juryens utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltakerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe ungdommer fra andre deler av landet. Noen får også mulighet til å representere UKM som ambassadører utenfor landets grenser. Form og innhold skal apppelere til ungdom og dette sikres blant annet ved å gi ungdom aktiv medbestemmelse i alle ledd og prosesser ungdommer deltar hvert år med et bredt spekter av kunst og kulturuttrykk. Mangfold er UKMs eksistensgrunnlag. Derfor er UKM også en arena for ungdom som er interessert i sceneteknikk, journalistikk, foto-journalistikk, videodokumentar, webdesign og arrangement og festivalplanlegging. Fritidsklubbene og UKM Det er vanlig at fritidsklubber og ungdomshus deltar i rekruttering og markedsføring av UKM. 16

17 - Vår påstand er at fritidsklubbene i Sandnes har spilt en viktig og avgjørende rolle for antall deltakere i alle år, sier Margit Halvorsen i Sandnes kommune. Ifølge henne er det klubbene som genererer flest deltakere selv om UKM jobber sammen med flere andre kunstog kulturaktører. - Et av mange mål i UKM er sjangerbredde og inkludering av ungdom. Vi synes samarbeidet med fritidsklubbene er med på å bidra til dette, sier Gry Helen Olufsen, som er kommunekontakt i Kristiansand kommune. Unge arrangører I 2010 startet UKM opp Unge arrangører som en del av UKM. Prosjektet ledes av Iver Waage i Oslo Musikkråd og tar for seg ungdomsmedvirkning i mønstringene. Fylkene i Oslo, Hedmark, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Vestfold er med i prosjektet. - I forbindelse med Unge arrangører er det særlig lokale mønstringer som er forankret i ungdomshus som lykkes, trolig fordi ungdommene der har en helårs arena å boltre seg på. Uten at jeg kan påvise det direkte, så virker det som ungdomshusene i større grad når populæruttrykkene, sier Waage. Mer om UKM: 17

18 Gjennom generasjonene har det blitt for mange historier til at de kan telles, og verdien av hver enkel historie er for viktig til at den kan måles. I år er det 60 år siden den første fritidsklubben i Norge, Hammersborg, ble åpnet. Det er et jubileum det står respekt av. Alderen er i seg selv imponerende, men noe av det som bør markeres er alt det nybrottsarbeidet dette førte med seg. Dette var startskuddet for den faglige og ideologiske grunnmuren vi i dag kan støtte oss på. Selv om dette er et viktig historisk år, er det aller viktigste alle de personlige historiene som kan fortelles. Det er fortellingene til alle de ungdommene som gjennom mange tiår har hatt glede og nytte av alle de fritidstilbudene som fulgte i kjølvannet av Hammersborg. Det er historier om hvor mye en person, eller et sted, kan bety i et liv. Gjennom generasjonene har det blitt for mange historier til at de kan telles, og verdien av hver enkel historie er for viktig til at den kan måles. I år er det også 35 år siden Landsforeningen for Fritidsklubber, senere Ungdom & Fritid, ble stiftet. I løpet av denne tiden har organisasjonen vokst seg stor, og den fortsetter å vokse. Reisen fremover blir spennende og full av utfordringer. Men selv når du har fokus på hvor du skal, blir reisen tryggere av at man også bruker bakspeilet. For Ungdom & Fritid gjenstår det fortsatt mange slag å kjempe, men da er det godt å vite at noen har vært ute en vinternatt før. At det finnes noen som kan gi deg gode råd, slik at du står godt rustet til å møte morgendagen. Vi planlegger flere markeringer i år, og skal benytte denne anledningen til å feire oss selv og vår historie. Men jeg synes det er riktig å begynne året med å takke alle som har bidratt til at vi er der hvor vi er i dag. Det er mange som har betydd mye for vårt felt, og enda flere som har betydd alt for noen. Takk for innsatsen, og gratulerer med jubileumsåret! Pål Isdahl Solberg, daglig leder i Ungdom & Fritid Jobber du med ungdom? Bli en del av fellesskapet på jobben bli med i FAGFORBUNDET, Norges største fagforbund. Sørg for at du og kollegene dine får rettferdig lønn, trygg jobb og et godt arbeidsmiljø! Fagforbundet arbeider for: Fritidstilbud for ungdom som en selv følgelig del av kommunens kulturtilbud, ikke som salderingspost i budsjettet Lovfesting av gratis kommunalt fritids tilbud til ungdom Forebyggende og oppsøkende arbeid inn i sosiallovgivningen Som medlem i Fagforbundet får du: dyktige tillitsvalgte som ivaretar dine lønns- og arbeidsvilkår Yrkesfaglige tilbud og stipendordning Gunstig forsikring med Kollektiv hjem Medlemsbladet Fagbladet åtte ganger i året Les mer på Velkommen som medlem! Meld deg inn med sms Fagforbundet medlem til

19 Hilsen fra barneombudet 2013 startet med en stor, offentlig kulturdebatt. Hva er norsk? Hva er norsk kultur? Hva må vi verne om, og hva trenger å utvikle seg? Og hvem er hvem sin kulturminister? Jeg er barneombud, og dermed alle barn og unges talsperson. Min jobb er å passe på at alle i Norge tar vare på barn og unges rettigheter og ikke bryter FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen har 42 artikler, og artikkel 31 sier at barn og unge har rett fritid og til å delta i kunst og kulturliv. Denne retten gjelder uavhengig hvem som er kulturminister. Så hva er ung kunst, kultur og fritid? Det kan være enormt mange ting og ungdomshus og fritidsklubb er en av dem. En fritidsklubb er både en utøvende arena, en skapende arena og en arena for bare å være. I veldig mange tilfeller er ungdomshuset eller fritidsklubber styrt og driftet av de unge selv. Det er demokrati i praksis, og oppfyller artikkel 12 i barnekonvensjonen om unges rett til å bli hørt. Dessuten er fritidsklubber ofte gratis, slik at størrelsen på foreldrenes lommebok ikke spiller noen rolle. Jeg har jobbet som barnelege, og har sett mange barn og unge i vonde og vanskelige situasjoner. Hjertet mitt banker derfor ekstra for barn og unges helse. Det kommer til å bli et viktig tema for meg og resten av Barneombudet i Her kan dere være gode bidragsytere. For hva er ung helse? Og hvordan kan unge selv hjelpe og påvirke at et hjelpetilbud blir best mulig? Hvordan kan dere jobbe for at tabuer brytes ned, og at unge stemmer kommer fram både når det gjelder fysisk og psykisk helse? Helse og fritid handler mye om mulighet for å være aktiv i idrett og andre friluftsaktiviteter. Vi ser at det er en utfordring i idretten å holde på unge når de har nådd en viss alder, og at det i idrettsklubber er lite egen deltagelse i organiseringen fra unge selv. Kanskje de burde lære litt av de gode ekseplene fra Ungdom & fritid sine medlemmer? Som barneombud skal jeg gjøre så alt jeg kan for å sikre at barn og unges fritid og kulturtilbud, deres rett til å bli hørt og deres rett til en god helse blir godt ivaretatt av alle som bestemmer i kommunen, i fylket og Staten. Jeg ønsker dere alle et riktig godt ung & fri år! Anne Lindboe Barneombud 19

20 Fire vise ministre, late ungdommer og selvregulert folkehelse Ungdommers dårskap har vært en del av samfunnsdebatten i 2500 år. Tross mange kvaliteter har ungdom alltid blitt påminnet sine mangler og feil. Tekst: Reidar Säfenbom, førsteamanuensis ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk. «Å komme latskapen til livs» Mens en over flere tiår har hatt nok med å roe ungdom ned blir de i dag anklaget for å sitte for mye stille. De omtales som late og enkelte politikere har funnet det betimelig å komme «latskapen til livs». Løsningen en enkel: Ungdom skal behandles for sin dårskap gjennom daglig fysisk trening på skolen. Heldigvis har vi ved inngangen til 2013 fire vise ministre for henholdsvis helse, kultur, danning og oppvekst. Hvis disse snakker sammen vil de trolig enes om at dagens ungdom er fulle av initiativ og kompetanse, og at både retorikken i norsk idrett og resultater fra medisinsk helseforskning kan virke farlig forførende når aktivitetsfremmende tiltak skal diskuteres. Det betyr i praksis at hvis vi virkelig ønsker flere glade 15-åringer i aktivitet bør ikke obligatorisk trening i ungdomsskolen innføres før «tilbudet» har tilstrekkelig kvalitet mens nye tiltak utenom skole og idrettslag kan vurderes umiddelbart. trengs for at biologien i oss skal respondere på en måte som gjør at vi forebygger sykdom og tidlig død. Forskningen er verdifull, men må anvendes med varsomhet. Hvis målet med mer obligatorisk trening er at alle ungdommer skal oppnå en felles og tilstrekkelig dose anstrengelse (målt gjennom Metabolic Equivalent of Task: METS) så vil vi utvikle skoleskulk, sosiale ulikheter og en generasjon som går i fjellet for å samle METS. Kulturministeren om ungdom og idrett Selv om Kulturminister Hadia Tajik ikke har uttalt seg spesielt om norsk idrettspolitikk så er det all grunn til å tro at Tajik har like reflekterte tanker om idrettspolitikk som Gahr Støre har om helsepolitikk. Sammen med Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har Tajik og Gahr Støre en felles oppgave med å fordele bevegelsesaktivitet (fysisk aktivitet) på en fornuftig og rettferdig måte til alle barn og unge. I sine samtaler må de nødvendigvis bevege seg i feltet mellom tradisjon og nytenkning. Helseministeren om ungdom og helse Helseminister Gahr Støre er opptatt av inaktivitet, men han vegrer seg for å trekke enkle slutninger. Han vet at god folkehelse forutsetter selvutviklet og selvregulerert evne til rekreasjon og at glade 15-åringer i aktivitet forutsetter gode erfaringer fra meningsfulle aktivitetskontekster. Gahr Støres uttalelser om forholdet mellom fysisk aktivitet og helse kan tolkes gjennom en omskriving av Ibsen: Folk må ikke bare tenke det; ville det, gjøre det med - men ønske det. Hvis dette er riktig tolkning, gir det godt håp for fremtidige helsepolitiske tiltak blant ungdom. Helseministeren har mye kunnskap han kan støtte seg til. Hans utfordring vil være å tviholde på troen om at gode relasjonelle erfaringer i meningsfulle aktivitetskontekster er like viktig som å oppnå tilstrekkelig medisinsk beregnet dose med fysisk aktivitet. Dagens statlige anbefalinger er utviklet som en vaksine. Vi vet hvor stor dose aktivitet som Internasjonale studier viser at mange offentlige tilbud som skal utvikle unge mennesker, ikke fungerer slik som vi liker å tro. For Tajik bør det i tillegg være interessant å vite at internasjonal forskningen om organisert idrett og ungdom viser at organisert idrett er myteomspunnet og at påviste helseeffekter best kan forklares med hvem som inkluderes/ ekskluderes. Flere norske studier antyder at helseeffekten av det organiserte idrettstilbudet er overdrevet, at andre tiltak med like stor ressurstilgang trolig ville oppnådd bedre resultater og at norske ungdommer opplever idrett på fritiden som mer prestasjonsorientert enn skolen. Samtidig viser internasjonal forskning og pågående norsk forskning at selvorganisert aktivitet er i sterkt vekst, at ungdommer strømmer til «feel-good»-miljøer som logger «smiles per hour» framfor «miles per hour». 20