Årsrapport Innovasjon Norge i Finnmark

Transkript

1 Årsrapport 2007 Rapport fra styret Styret har avholdt åtte møter (hvorav to telefonmøter) og behandlet/protokollert 52 saker i Det har vært avviklet møter med Grieg Seafood AS, ProBarents AS, Lebesby kommune, Finnmark Reiseliv AS, ReiselivsArena Finnmark, Ungt Entreprenørskap Finnmark, AS Sydvaranger. Av overordnede saker som har vært behandlet, kan nevnes Innovasjon Norges nye strategier, Handlingsplan 08, Regionreformen, Retningslinjer for finansieringstjenestene, Nasjonal Samarbeidsavtale med Sametinget, Finnmark Reiseliv AS oppgaver og resultater. har fattet vedtak i 351 saker og bevilget totalt kroner i tilskudd og lån til næringsutvikling fra nasjonale og regionale virkemiddelrammer. Av til sammen timeverk er, 20 prosent intern administrasjon, 20 prosent arbeid med tilskuddstjenester og 20 prosent arbeid med lånetjenester. Øvrige 40 prosent er arbeid med rådgivning og pådriverarbeid for økt verdiskaping i privat sektor. Kontorets samlede kostnader på ca. 16 mill kroner, fordeles med 60 prosent personalkostnader, åtte prosent reisekostnader, åtte prosent kontorkostnader, og 16 prosent kjøp av rådgivningstjenester til kunderrettede prosjekter. Styrets medlemmer har deltatt i premissarbeid, blant annet for: Landbrukets muligheter til kjøp av festet landbruksjord Status offentlig innsats for reiselivet i Finnmark og nye innsatsområder Industriutbygging i Finnmark som avgjørende faktor for økt verdiskaping Marin sektors markedsarbeid Flerbruksmuligheter i fiskeflåten Samarbeidet med Sametinget på næringsutvikling Bygdenæringer og samarbeid for å oppnå større marked Samarbeid med kommunene på næringsutvikling Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark og kommun ene i Finnmark er sentrale premissgivere som viser god forståelse for virksomhetens betydning. Styret vil takke for godt samarbeid og felles innsats i dette viktige arbeidet. Uten dyktige, samarbeidsvillige og engasjerte medarbeidere i Finnmark og Innovasjon Norges øvrige apparat, kan ikke Innovasjon Norge levere som forventet. Styret vil takke alle 18 ansatte i administrasjonen i Finnmark og dens kolleger i innog utland for godt utført arbeid i Bjørn Johansen (leder) Hans P Rassmussen Laila K Hagalid Berntsen Yngve Vassmyr Toril Bakken (nestleder) Inga Manndal Sunniva Juhls Hans M Ellingsen Næringslivet i Finnmark Framtidstro, forretningsmuligheter og Finnmarks posisjon i nordområdesatsinga skal bidra til et attraktivt Finnmark for investorer, etablerere og ungdom med kompetanse. Vårt oppdrag er å utløse folk og næringslivs muligheter for å produsere mer verdier i fylket gjennom innovasjon (gjøre noe nytt som er lønnsomt) og internasjonalisering (selge i utlandet, hente varer/tjenester i utlandet). Aktivitetsnivået i næringslivet har også i 2007 vært høyt, spesielt i våre vekstområder Alta, Sør-Varanger og Hammerfest. Om lag 50 prosent av våre finansieringstjenester, og 20 prosent av timeressurser, er benyttet i vekstkommunene. Her har vi prioritert tiltak som gir større markedsmuligheter for bedrift eller fylke. I kommuner med stor fraflytting og synkende verdiskaping i privat sektor, dvs. 13 kommuner langs kysten og i indre Finnmark, er ca. 50 prosent av finansieringstjenestene og 50 prosent av timeressursene benyttet. Her har vi prioritert tiltak som skaper interesse og vilje til å satse på privat verdiskaping. Industriarbeidsplasser vil fortsatt være avgjørende for utviklingen i disse områdene av fylket. I 2007 ble det spesielt arbeidet for nye industriarbeidsplasser i Båtsfjord, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Vardø og Kautokeino. Aktivt pådriverarbeid for å skape ny aktivitet og finansiering av nyetableringer ble prioritert. Det vil være avgjørende å sikre kompetent arbeidskraft og bygge opp nødvendig kompetanse som blir værende i fylket. Utvikling av nye næringskombinasjoner og nye næringer i bygder/byer, som øker bolyst og privat verdiskaping, vil fortsatt være et prioritert tiltak i dette arbeidet.

2 Sjømatnæringen Aktivitetsnivået i sjømatnæringen er stigende etter flere år med kraftig nedbygging/omstrukturering i hvitfisk- og oppdrettsnæringen. Tradisjonell hvitfiskproduksjon er betydelig effektivisert, og baseres nå på sesongproduksjon, ferske produkter, økt produksjon av biprodukter og bifangst samt gode relasjoner til fremmedflåten. Her har vi arbeidet med nystarting av anlegg, biproduktproduksjon og ikke minst, økt markedskunnskap på sjømat gjennom programmet Sjømat fra Finnmark. Oppdrett av nye arter som torsk og røye er under etablering. Innovasjon Norge har her bidratt til at nyetableringene har tilstrekkelig kompetanse og kapital til å være konkurransedyktig i oppstartsfasen. Levendelagring av torsk i merd til fiskeindustrien er et annet innovasjonsforsøk som vi har bidratt til. Oppdrettsnæringen har gjennomgått betydelige omstruktureringer med oppkjøp og effektiviseringer. Det meste av aktiviteten styres nå av større konsern der internasjonale forhold betyr mye for virksomheten i fylket. Næringen er i vekst og vi har i 2007 prioritert markedsarbeid og produktprofilering av laks fra Finnmark. Investeringene i fiskeflåten har økt i Flåten i Finnmark kjennetegnes med få store rederier og høy gjennomsnittsalder på fiskerne. Omsettelige kvoter og muligheter for flere kvoter på ett fartøy, har bidratt til økte investeringer i både fartøy og kvoter. Til tross for dette hadde Finnmark i 2007 flest tilfeller i landet av fiskere som sluttet i yrket. For å øke interessen har vi arbeidet med fire rederier som kombinerer fiskeri og turisme for å øke driftsgrunnlaget sitt i fiskeværene. Bedre finansieringstilbud til kvotekjøp og bedre tilbud til fremmedflåten i fiskeværene, er tiltak som vi mener vil øke rekrutteringen til fiskeriene i fylket. Marin sektor er den/de bransjene som mottok mest lån og tilskudd i Utlån til fiskeflåten var i 2007 på ca. 47 millioner kroner. Reiseliv Reiselivnæringen i fylket er i realiteten en kjede av flere næringer. Her inngår transport, overnatting, reisebyrå, matservering, opplevelser etc. Innsatsen til våre kolleger i utlandet, der de på oppdrag fra fylket markedsfører Finnmark som reisemål, har bidratt til vekst i antall turistdøgn over flere år. I 2007 er det en merkbar nedgang til tross for betydelig innsats i markeder som Tyskland, Sør Europa og Storbritannia. I tillegg viser undersøkelser at vi ikke har utvidet turistsesongen (juni-aug) til tross for betydelig innsats på vintermarkedet. Finnmark som internasjonalt reisemål har ikke økt sine markedsandeler de siste ti årene nevneverdig. Og næringens sysselsettingsandel er ikke stor nok til å erstatte bortfallet av industriarbeidsplasser. Prosjektet ReiselivsArena Finnmark har til hensikt å fremme innovasjon i aktivitetsbedrifter. Her har vi prioritert arbeid for aktører og produktutvikling som vil styrke og øke fylkets samlede konkurransedyktighet i det internasjonale markedet. Her kan nevnes arbeidet sammen med få utvalgte bedrifter som både vil og kan vinne nye markedsandeler i markedet for aktivitetsturisme og naturbasert turisme. Kirkenes opplever en økning i ferie og fritidsmarkedet takket være mange gode aktivitetstilbud. Kongekrabbe og snøhotell i Kirkenes kom på listen da et av verdens mest anerkjente reisetidskrifter, National Geographic Magazine, valgte de 25 mest spektakulære turene i verden for Landbruket og bygdeutvikling Utviklingen i Finnmarksjordbruket går mot færre og større bruk. Næringen domineres av melk- og saueproduksjon. Lønnsomhetsutviklingen i næringen er god sammenliknet med landet forøvrig. Melkeproduksjon er den driftsformen som sysselsetter flest. Utfordringen er å ta vare på dem som har små melkekvoter og nedslitt produksjonsapparat. Investeringsbehovet er fortsatt stort og økte byggekostnader er en stor utfordring i fornyelsen av driftsapparatet. Sauebøndene i Finnmark leverer slakt av svært god kvalitet. Interessen for videreforedling av sauekjøtt er økende. Det er i 2007 underdekning på kjøtt i markedet, noe som fører til bedre priser til primærprodusentene, og det er pågang fra flere som ønsker å øke produksjonen. I 2007 har vi bidratt til ferdigstilling av videreforedlingsanlegg for kjøtt både i Øst- og Vest-Finnmark. Anleggene kan allerede vise til gode omsetningstall og positive resultater. Vi har gjennomført et FRAM-program for matprodusenter og reiselivsanlegg som satser på lokal mat, programmet avsluttes i Innenfor tradisjonelt landbruk har vi blant annet bidratt til utbygging/ modernisering av fem melkebruk og fire driftsbygninger for sau. Vi har bidratt med finansiering til tre generasjonsskifter. 2

3 Kvinnesatsinga Kvinnesatsinga omfatter all vår virksomhet, og er høyt prioritert. Men det har vært en nedgang fra 2006 til 2007 i vår innsats for kvinner, både når det gjelder etablererhjelp og næringsrettede tiltak. Årsaken til dette er at kvinner driver bedrifter som ikke er prioriterte næringer hos oss, for eksempel detaljhandel og omsorgstjenester. Det vil vi endre på i Kompetansehevende tiltak er etter vår vurdering helt avgjørende for flere kvinner i ledelsen av private virksomheter. På våre kurs i styreledelse har vel halvparten av deltakerne vært kvinner, og det har vært lett å rekruttere kvinner til kursene. For å øke kunnskapen om innovasjon og muligheter for kvinner i nye næringer, satte Innovasjon Norge i gang utviklingsprogrammet Antenna. Der deltar 14 kvinner/bedrifter som har som formål å øke kunnskapen om og evnen til innovativ tenkning. Entreprenørskap og nyskapingsarbeid Statistikken viser at det i 2007 ble startet i alt 555 nye foretak i Finnmark, noe som er en nedgang på 4,1 prosent fra For Norge som helhet var nedgangen på 4,7 prosent. Årsaken til dette er sannsynligvis et generelt godt arbeidsmarked. Entreprenørskapsarbeidet i Finnmark er mangfoldig, og består av en rekke offentlige, halvoffentlige og private aktører. Innovasjon Norge tok i 2007 initiativ til en ny organisering under arbeidsnavnet Entrepenørskap i Finnmark. Hensikten var å effektivisere tijenestetilbudet. Kyst Finnmark har over tid hatt negativ utvikling i privat verdiskaping. Innovasjon Norge har prioritert lokal mobilisering og motivasjon for å ta tak i egen utvikling. Arbeidet har hatt spesiell fremgang i Hasvik og Båtsfjord. Næringsliv i skolen og ungt entreprenørskap har vært prioriterte satsinger i flere år. Resultatene i 2007 viser økt interesse og forståelse for privat verdiskaping blant skoleungdom. Nyskaping/innovasjon er et viktig satsingsområde. Finnmark har behov både for nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Nærings livet i fylket har tradisjoner for innovasjon og vi har i 2007 prioritert langsiktig arbeid med bedrifter som vil vokse i et internasjonalt marked. Kulturnæring Kulturnæring ble eget satsingsområde i Innovasjon Norge i Kulturnæringen i Finnmark består i all hovedsak av små énpersonsforetak. Antall kulturnæringsbedrifter i Finnmark øker, og Innovasjon Norges innsats har økt betydelig i Som umoden næring er det mye idealisme og utvikling som preger virksomhetene. Undersøkelser og erfaringstall viser svak lønnsomhet og manglende forretningskompetanse og markedsforståelse i mange av bedriftene. Deltakere på bedriftsutviklingsprogrammet Lønnsom kultur i Lakselv, mai 2007 Fordi næringen er umoden og spredt over hele fylket, arbeider vi med å få til samarbeid og nettverk for videreutvikling av næringen, både på forretningskompetanse og markedsmuligheter. Internasjonaliseringsaktiviteten Samlet verdiskaping i privat sektor i fylket er voksende, men fortsatt langt under nivået som bidrar til økt bosetting og endring av flyttestrøm. Bedrifter og arbeidstakere i Finnmark stilles overfor stadig større utfordringer for å være internasjonalt oppdatert. Marin næring, bygg og anlegg, landbruk, gruveindustrien og reiselivsnæringen møter sterk konkurranse fra andre deler av landet og utlandet. Dette kan kun møtes med økt konkurransedyktighet. Internasjonalisering er stadig viktigere for enkeltpersoner, forvaltning og bedrifter i Finnmark. Med internasjonalisering mener vi vår evne til å: selge produkter og tjenester til andre land hente impulser fra andre land samarbeide med bedrifter og organisasjoner i andre land stå imot konkurranse fra andre land Om lag 32 prosent av tiltakene vi har bidratt til, var innenfor internasjonalisering. Eksporten fra Finnmark økte betydelig i 2007, og viser at våre eksportnæringer styrker konkurranseevnen internasjonalt. 3

4 Årsrapport - Innovasjon Norge Nord Trønderlag Sammenliknet med andre fylker er s aktiviteter spesielt utslagsgivende for det distriktspolitiske næringsarbeidet. Kontoret har et godt samarbeid med fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene i fylket, samt næringsorganisasjoner og -miljøer. Kontorets samlede finansieringsportefølje pr er på vel 1,1 milliarder kroner, hvorav 50 prosent er utlån. Næringsinnsats finansiering Endring Antall foretak registrert i fylket % Kunder i Innovasjon Norge 45 % ca. 45 % 0 % Antall nyetableringer med Innovasjon Norges bistand % Antall årsverk forventet etablert % Beregnet verdiskaping utløst av Innovasjon Norges virkemidler kr - Sum finansiering til vekstkommuner kr kr -12 % Sum finansiering til stagnasjonskommuner kr kr -33 % Sum finansiering til mobiliseringskommuner kr kr -4 % Leveranser etter bestillinger fra Finnmark fylkeskommunes Regionalt Utviklingprogram RUP Sum finansiering til matfylket (2006=sjømatnæringen) kr kr -34 % Sum finansiering til opplevelsesfylket kr kr 3 % Sum finansiering til energifylket kr kr 2 % Sum finansiering til kulturfylket kr - Sum finansiering til eksportfylket kr - Sjømat fra Finnmark Sjømatprodukter fra Finnmark skal være foretrukket i markedet på grunn av sin kvalitet og unike opprinnelse. Dette er visjonen til sjømatprogrammet for Finnmark som Innovasjon Norge satte i gang i 2003 for å fremme lønnsomheten i sjømatnæringen. Prosjektets mål er å identifisere og utvikle varige konkurransefortrinn for sjømatnæringen i Finnmark som skal gi markedsmessige fortrinn og økt lønnsomhet. Sjømatprogrammet jobber med kompetanse- og nettverksbygging, markedsføring og kommunikasjon. Som en del av dette programmet har det vært gjennomført to kurs i strategisk markedsanalyse, med forelesninger blant annet i Paris og Moskva i nært samarbeid med Innvoasjon Norges kontorer i utlandet. Sjømat fra Finnmark presentert på sjømatmessa i Brussel i FOTO: Roger Pedersen Innovasjon Norge 4

5 Omstilling i Finnmark Kommunal utvikling er avgjørende for en god regional utvikling. Det er i kommunene folk lever og bor, og det er i kommunene levedyktige og attraktive lokalsamfunn skapes. I kommunene i Finnmark er veksten og utviklingen relativt ujevnt fordelt og kommunene Båtsfjord, Lebesby, Gamvik og Loppa fikk i 2007 status som utviklingskommuner. I tillegg hadde kommunene Hasvik, Kautokeino og Porsanger omstillingsstatus fra før. Innovasjon Norge har prosjektlederansvar, og dette innebærer at vi skal være med å legge til rette for kompetanseheving, medvirke til nettverksbygging mellom aktørene og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere og tilby våre tjenester/konsepter som er utviklet for regional omstilling. Kommunehospitering Kommunene har førstelinjeapparat med kompetanse på utviklingen i egen kommune. Denne kompetansen gjør at kommunen kan spille en avgjørende rolle i lokal samfunnsog næringsutvikling. For å bedre både samarbeid og koordinering innenfor næringsutviklingsarbeidet, har Innovasjon Norge i 2007 hatt 18 næringskonsulenter på to dagers hospitering hvor virkemidler, programmer og satsinger ble gjennomgått. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra hospitantene/ kommunene om at dette har vært et svært nyttig opplegg. Kundebedrifter fra Finnmark Samarbeid gir resultater I 2003 gikk reiselivsaktørene på Sørøya sammen under profilen Sørøya Storfiskens rike et entydig og klart budskap som har vist seg å være svært vellykket. Mens reiselivstallene ellers for Finnmark har hatt en nedgang, ble sommeren 2007 en fantastisk sesong og stort sett alle anlegg var tilnærmet fullbooket. Det har vært en økning på antall gjestedøgn på 20,7 prosent fra 2006 til 2007, og Sørøya har nå over gjestedøgn i perioden april-september. Opplevelsen av å være fisketurist på Sørøya vurderes som topp både når det gjelder fiskeopplevelse og gjestfrihet, noe som gir full uttelling i gjenkjøp. Vi snakker om en gjenkjøpsprosent for hele kommunen på over 80 prosent, for enkelte anlegg opp mot 100 prosent. Også sommersesongen 2008 lover svært godt, og bedriftene melder om at det aller meste er bortbestilt. Innovasjon Norge var en pådriver for satsingen på turistfiske på Sørøya og har også støttet opp investeringene i anlegg, båter, flytebrygger og servicebygg med lån og tilskudd. Oppdrett av røye i Kirkenes Som første selskap i Finnmark satser Kirkenes Charr AS på landbasert oppdrett av røye. Røye er en arktisk ferskvannsart som trives best ved lave temperaturer. Den var den første fisken som vandret opp i våre vassdrag etter siste istid, og i de tre nordligste fylkene foretar røya næringsvandring i sjøen i sommermånedene. Som oppdrettsfisk har røya et stort unyttet potensial. Den ses på som en robust og lettstelt art, og trives i høyere tettheter enn annen laksefisk. Røye er en eksklusiv fisk og har en høy markedspris i Europa. Ut ifra artens naturlige utbredelse er dette en fisk som er spesielt godt egnet som et særegent nordnorsk produkt. Logo og profil for Sørøya- storfiskens rike. FOTO: Remi M.J. Eilertsen/Eier Hasvik kommune Kirkenes Charr AS består av russiske, finske og norske aksjonærer og det satses mot et fremtidig russisk marked. Innovasjon Norge har vært med i finansieringen av både anlegg og utviklingsarbeid ved bedriften, og den er en del av nettverket Inkubator Nord. 5

6 Design i Vadsø Ascella AS, Alta Etter 15 år ute var tiden moden for å vende hjem, Rannveig Mietinen Bjørkås (eier av foto) med logo/design for Pors design som hun sier for å gyte i sin barndomselv, Vestre Jakobselv. Etter barnefødsler var tiden moden for å starte eget designbyrå, det første i Øst-Finnmark. Ascella AS ble etablert i 2005, og har utviklet et mobilt system for entreprenør bransjen, kalt Bjørn Tore Hageberg, daglig leder i Ascella AS på salgsmesse. FOTO: Ascella AS SMARTDOK, som hjelper til med timeregistrering, vareforbruk, verktøyoversikt, internkontroll, kjøretøykontroll osv. Responsen fra kundene har vært svært god og systemet er i dag på det norske markede, og neste steg er det nordiske markedet. Etter 15 år borte vendte Vadsø-jenta Rannveig hjem for å starte design bedrift. Rannveig Mietinen Bjørkås har sin Master in art fra Bergen, Helsinki og København. Etter endte studier jobbet hun som grafisk designer med blant annet webdesign og kommunikasjon i danske kommunikasjonsbyråer. - Design får stadig større betydning i produktutvikling og markeds kommunikasjon, og etterspørselen så langt viser at jeg har satset rett. Mange bedrifter begynner nå å få øynene opp for hva designet kan bidra til, sier Rannveig. Egen kompetansearbeids plass innenfor IT. Etter jobb som høgskolelektor i informatikk ved Høgskolen i Finnmark og utdanning som sivilingeniør i informatikk fra Universitetet i Tromsø, ønsket Bjørn Tore Hagberg å skape sin egen arbeidsplass. Innovasjon Norge har støttet Ascella med inkubatorstipend i utviklings- og etableringsfasen. Bedriften har vært del av nettverket Inkubator Nord. Å legge til rette for finnmarksungdom som har vært ute i verden og skaffet seg kompetanse og erfaring er en ønskedrøm for oss som jobber med næringsutvikling. Rannveig har fått etablerer stipend til oppstarten av sin virksomhet. Leder Ansatte Adresse Vadsø Adresse Alta Internett Stein Mathisen 18 W. Andersensgate 4, Pb. 607, 9811 Vadsø Markveien 26, Pb. 1112, 9504 Alta