NOU Norges offentlige utredninger 2003: 12

Transkript

1 NOU Norges offentlige utredninger 2003: 12 Ny konkurranselov Utredning fra konkurranselovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. november Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1. april Statens Forvaltningstjeneste statens trykning Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2003

2 ISSN ISBN GAN Grafisk AS, Oslo

3 Til Arbeids- og administrasjonsdepartementet Konkurranselovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. november Etter mandatet skal utvalget foreta en gjennomgang av norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt lovverk på området. Utvalget avga NOU 2001: 28 Delinnstilling om endringer i konkurranselovgivningen 6. juli Med dette legger utvalget frem sin endelige innstilling. Utvalget foreslår en ny norsk konkurranselov som inneholder forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling etter mønster av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Utvalget foreslår også endringer i reglene om foretakssammenslutninger. Utvalget foreslår helt nye regler om organisering av konkurransemyndighetene for å sikre større grad av uavhengighet i behandlingen av enkeltsaker og nye regler om sanksjoner for brudd på loven. Det er noen dissenser særlig i de spørsmål som knytter seg til organisasjon og saksbehandling. Oslo, 1. april 2003 Hans Petter Graver leder Jan Bjørland Magne Eek Morten Eriksen Arnhild Dordi Gjønnes Eva Hildrum Stein Reegård Elisabeth Roscher Margrethe Slinde Helge Stemshaug Siri Teigum Steinar Undrum Randi Wilhelmsen Thea S. Skaug Berit Ottesen Sigrid Steine-Eriksen

4 NOU 2002:? 4 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

5 5 Innhold 1 Innledning Utvalgets oppnevning, sammensetning og mandat Utvalgets oppnevning og sammensetning Utvalgets mandat Utvalgets tilleggsmandat Samordning av tilsyn St.meld. nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn Utvalgets arbeid Sammendrag av utredningens hovedinnhold Konkurransepolitikkens utfordringer, oppgaver og formål Fremtidige utfordringer for konkurransepolitikken Utgangspunkt for vurderinger og endringer av konkurranseloven Globalisering av næringslivet Betydningen av internasjonalt samarbeid Harmonisering av konkurransereglene Veksten i tjenestesektoren Offentlig sektor Samarbeid mellom konkurransemyndighetene og andre reguleringsmyndigheter Flere aktiviteter markedsstyres Konkurransemyndighetenes oppgaver i dag Kort om konkurransemyndighetene Departementets oppgaver Konkurransetilsynets oppgaver etter konkurranseloven Innledning Kontroll med lovens forbud og påbud unntak der formålet tilsier det Tilsyn med konkurranseforholdene i markedene inngrepshjemler Iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet Analyse og påpekning av eventuelle konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak Bistå andre myndigheter med å kontrollere etterlevelse av andre regler Andre oppgaver som er tillagt Konkurransetilsynet Oppgaver knyttet til EØS-avtalen Vurderinger av dagens system fremtidige oppgaver Innledning Håndhevelse av lovens forbudsbestemmelser og kontroll med foretakssammenslutninger Iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet Innledning Betydningen av prisgjennomsiktighet Prisopplysning og prisundersøkelser Offentlighet om konkurransebegrensninger Pristiltaksloven Offentlige tiltak og reguleringer Utvalgets forslag Alternativ ordning Bistå andre myndigheter Offentlige anskaffelser Tilpasning til ny telelovgivning Internasjonale oppgaver Lovens formål Gjeldende rett Danmark Sverige EU/EØS Mulige konflikter mellom formålsbestemmelsen i gjeldende konkurranselov, forslag til ny konkurranselov og EU/EØS-retten Utvalgets vurderinger Bør formålet være mindre ambisiøst? Begrepet virksom konkurranse Hensynet til forbrukerne Utvalgets konklusjon Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Gjeldende rett Innledning Lovens saklige virkeområde...52

6 Ervervsvirksomhet Unntak for lønns- og arbeidsforhold Konkurranseloven Forbudsbestemmelsene Unntak fra lovens forbudsbestemmelser Konkurranseloven 1-7 EØS-forpliktelser Lovbaserte unntak Konkurranseloven 3-9 (dispensasjon fra lovens forbud) Den generelle inngrepshjemmelen i konkurranseloven EU/EØS, Danmark og Sverige EU/EØS Innledning og anvendelsesområde EØS-avtalen artikkel 53 (forbud mot konkurransebegrensende avtaler og samordnet opptreden mellom foretak) EØS-avtalen artikkel 54 (forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling) Overvåkningsorganenes avgjørelser Danmark Sverige Utvalgets forslag til forbudsbestemmelser Likelydende forslag til forbudsbestemmelser Formålet med EØS-retten og de norske reglene Reglenes anvendelsesområde Innledning Forslag til avgrensning av anvendelsesområdet Generelle unntak fra loven og forbudsbestemmelsene Lovbaserte unntak og gruppefritak etter 3-1 tredje ledd Konsekvenser av avgrensningen Standardkontrakter fremforhandlet med Forbrukerombudet Forholdet til offentlig sektor Nærmere om saksgangen og type vedtak Spørsmål om plikt til å treffe vedtak om at forbudsbestemmelsene ikke er overtrådt Påbud om opphør Generelt Hva påbudet kan gå ut på Midlertidig vedtak Særmerknad behov for egen forskriftshjemmel Kontroll med foretakssammenslutninger Utvalgets mandat Gjeldende rett Innledning Saklig virkeområde Materielle inngrepsvilkår Prosessuelle regler Tilknyttede begrensninger EU/EØS, Danmark, Sverige og Finland EU/EØS Innledning Saklig virkeområde Materielle inngrepsvilkår Prosessuelle regler Tilknyttede begrensninger Forholdet mellom norsk rett og EØS-reglene Danmark Sverige Finland Oversiktsdiagram/sammenligning Utvalgets vurderinger Behovet for å videreføre regler om kontroll med foretakssammenslutninger Hensynet til harmonisering med EU/EØS-reglene Krav til ervervets omfang Forholdet til lovens øvrige bestemmelser Fellesforetak Tilknyttede avtaler Materielle vilkår for inngrep Innledning «Vesentlig» begrensning av konkurransen Fallittbedriftforsvaret Kan- eller skal-bestemmelse Melding av foretakssammenslutninger Bør det innføres meldeplikt? Bør inngrepsfullmakten avgrenses til meldepliktige erverv? Nærmere om meldeplikten Konkurransetilsynets adgang til å pålegge melding Frivillig melding Frister for saksbehandlingen...99

7 Innledning Fase I av saksbehandlingen Fase II av saksbehandlingen Nærmere om fristberegningen Gjennomføringsforbud Innledning Behovet for automatisk gjennomføringsforbud Innholdet i det automatiske gjennomføringsforbudet Varigheten av det automatiske gjennomføringsforbudet Unntak fra det automatiske gjennomføringsforbudet Pålegg om gjennomføringsforbud Innholdet i inngrepsvedtaket Forvalter Behovet for forvalter Oppnevning, oppgaver og fullmakter Behov for særskilt lovbestemmelse om forvalter? Sanksjoner Gjeldende rett Innledning Innskjerping Straff Vinningsavståelse Tvangsmulkt EU/EØS, Danmark, Sverige og Storbritannia EU/EØS Sivilrettslige bøter Tvangsmulkt Danmark Straff Sivilrettslige bøter Tvangsmulkt Sverige Straff Sivilrettslige bøter Tvangsmulkt Storbritannia Enkelte prinsipielle spørsmål Innledning Behovet for reformer av dagens sanksjonssystem Økt vekt på sanksjonering av foretak Valg av sanksjonsform Sivilrettslige bøter Terminologi Området for sivilrettslige bøter Skyldkrav Beviskrav Prosessuelle regler Innledning Forholdet til Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Forholdet til Grunnloven Konklusjon Utmåling av bøter Foreldelse Straff Typer overtredelser Strafferammen Forholdet mellom sivile og strafferettslige bøter Lempning Bør det innføres bestemmelser om lempning? Anvendelsesområdet Lempning i et system med to alternative sanksjonsspor Nærmere om reglenes innhold Vinningsavståelse Tvangsmulkt Bør det være regler om tvangsmulkt? Nærmere om regelens innhold Organisasjonsspørsmål Utvalgets mandat Gjeldende rett Oversikt over Konkurransetilsynets hjemler i første instans Departementets instruksjonsmyndighet Klageordningen EU/EØS, Danmark og Sverige EU/EØS Danmark Sverige Nemnder i andre deler av norsk forvaltning Innledning Prisrådet Forbrukerombudet og Markedsrådet Teleforvaltningen Forslag om klagenemnd for elektronisk kommunikasjon Patentstyrets forslag om en felles klageordning Utvalgets vurderinger Innledning Forslag fra utvalgets flertall Innledning...154

8 Konkurransenemndas kompetanse og saksbehandling Konkurransetilsynets og Konkurransenemndas saksbehandling Særmerknader fra utvalgets mindretall Nærmere om nemndas sammensetning Prøving i henhold til allmenne hensyn Forholdet til andre klageorganer Saksbehandlingsregler Gjeldende rett Innledning Konkurranselovens regler Opplysningsplikt og gransking Bevissikring Undersøkelse på person mv Dokumentinnsyn Generelle forvaltningsrettslige regler Forvaltningens utredning Opplysningsplikt og gransking Dokumentinnsyn Straffeprosessuelle regler Forklaringsplikt Utleveringspålegg, ransaking og beslag Dokumentinnsyn EU/EØS, Danmark og Sverige EU/EØS Innledning Opplysningsplikt Bevissikring Dokumentinnsyn Danmark Opplysningsplikt Bevissikring Dokumentinnsyn Sverige Opplysningsplikt Bevissikring Dokumentinnsyn Enkelte prinsipielle spørsmål Opplysningsplikt Generelt om opplysningsplikt Forklaringsplikten i overtredelsessaker Handlefrihet og tillit som grunnforutsetninger i næringsvirksomhet Forvaltningsstadiet forklaringspliktens begrunnelse Straffesaksstadiet rettigheter som mistenkt etter straffeprosessloven Kollisjonen mellom rett og plikt harmoniseringsproblemet Nærmere om begrensninger som følge av selvinkrimineringsvernet Den nærmere utforming om lovbestemmelser om opplysningsplikt Generelt Hvilke type opplysninger kan innhentes? Unntaket for taushetsbelagt informasjon Form Utleveringsplikt Bevissikring Vilkårene for bevissikring Hvor bevissikring kan gjennomføres Generelt Særlig om bevissikring i private hjem Bevissikringens gjenstand Unntak for taushetsbelagte dokumenter Gjennomføringen av bevissikringen Innledning Beslaglegging og kopiering Nærmere om databeslag Adgang til å ha advokat til stede Kontroll på vegne av annen stats konkurransemyndighet Partsinnsyn Kontradiktoriske rettigheter Behovet for partsinnsyn Den nærmere utformingen av regler om partsinnsyn Tidspunktet for innsyn Unntak fra innsynsretten Nektelse av innsyn kan legges frem for retten Begrensninger i bruken av innsamlede opplysninger Unntak fra offentlighetslovens regler Privatrettslige virkninger Innledning Erstatning...212

9 9 9.3 Ugyldighet Midlertidig sikring Konkurransetilsynets rolle ved private søksmål Innledning Gjeldende rett Offentlighetsloven og konkurranseloven Tvistemålsloven Straffeprosessuelle regler Utvalgets vurderinger Verneting Gjeldende rett Utvalgets vurderinger EØS-forpliktelser og betydningen av rådsforordning 1/ Rådsforordning 1/ Betydningen av rådsforordning 1/2003 i norsk rett Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser Generelt Konsekvenser for næringslivet Konsekvenser for forvaltningen Merknader til de enkelte paragrafer Utkast til lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger Vedlegg 1 Sivilrettslige aspekter ved konkurranselovgivningen...257

10

11 Forkortelser avtaleloven delinnstillingen domstolloven EMD EMK EF-traktaten EU EØS EØS-avtalen EØS-konkurranseloven forvaltningsloven fusjonsforordningen Lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer NOU 2001: 28 Delinnstilling om endringer i konkurranselovgivningen Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene Den europeiske menneskerettsdomstolen Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 gjennomført i norsk rett ved lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett Traktat om opprettelsen av Det europeiske fellesskap av 25. mars 1957 med senere endringer Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde av 2. mai 1992 med senere endringer Lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØSavtalen mv. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Rådets forordning nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om tilsyn med foretakssammenslutninger (EFT L 395/1 av ) med senere endringer EØS-avtalen artikkel 57 gir regler om foretakssammenslutninger. Bestemmelsen utfylles av EØS-avtalen vedlegg XIV, implementert i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 4. desember 1992 nr. 964 del III kapittel XIV og ODA protokoll 4 del III kapittel XIII, jf. forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. av 4. desember 1992 nr. 966 del III kapittel XIII. Disse reglene tilsvarer fusjonsforordningen. forslag til revidert fusjonsforordning Kommisjonens forslag til Rådets forordning om tilsyn med foretakssammenslutninger (EFT C 20/4 av )

12 konkurranseloven markedsføringsloven NOU 1991: 27 ODA offentlighetsloven Ot.prp. nr. 41 ( ) prisloven pristiltaksloven rådsforordning 17/62 Lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet Lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår NOU 1991: 27 Konkurranse for effektiv ressursbruk Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol av 2. mai 1992 med senere endringer Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen Ot.prp. nr. 41 ( ) Om lov om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) og lov om pristiltak Lov 26. juni 1953 nr. 4 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold (opphevet ved lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet) Lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak Rådets forordning nr. 17/62 av 6. februar 1962 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82 (EFT P 13/204 av ) med senere endringer EFTAs overvåkningsorgans saksbehandlingsregler finnes i ODA protokoll 4 del I kapittel II, implementert i norsk rett ved forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen m.v. av 4. desember 1992 nr. 966 del I kapittel II. Disse reglene tilsvarer rådsforordning 17/62 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82. rådsforordning 1/2003 Rådets forordning nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene i EF-traktaten artikkel 81 og 82 (EFT L 1/1 av ) straffeloven Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 straffeprosessloven tvistemålsloven Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål

13 NOU 2003: Ny konkurranselov Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning 1.1 Utvalgets oppnevning, sammensetning og mandat Utvalgets oppnevning og sammensetning Konkurranselovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. november Professor Hans Petter Graver, Universitetet i Oslo, ble oppnevnt som leder av utvalget. Utvalget har for øvrig bestått av følgende medlemmer: Ekspedisjonssjef Jan Bjørland, Finansdepartementet, Kontorsjef Magne Eek, Forbrukerombudet, Førstestatsadvokat Morten Eriksen, Økokrim, Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, Næringslivets Hovedorganisasjon, Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, Samferdselsdepartementet, Avdelingsleder Stein Reegård, Landsorganisasjonen i Norge, Juridisk direktør Elisabeth Roscher, Konkurransetilsynet, Rådgiver Margrethe Slinde, Olje- og energidepartementet, Advokat Helge Stemshaug, advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen, Advokat Siri Teigum, Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirmaet, Avdelingsdirektør Steinar Undrum, Arbeidsog administrasjonsdepartementet og Avdelingsdirektør Randi Wilhelmsen, Nærings- og handelsdepartementet. Konkurransetilsynet har vært sekretariat for utvalget. Sekretariatet har bestått av følgende personer: Thea S. Skaug (sekretariatsleder), rådgiver, Konkurransetilsynet Berit Ottesen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet og Sigrid Steine-Eriksen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, ved Lars Tore Fredriksen og Christina Erichsen, har bistått sekretariatet Utvalgets mandat I utvalgets mandat heter det: «Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt regelverk på området. Behovet for en bred gjennomgang av norsk konkurranselovgivning er bl.a. begrunnet i erfaringene med den norske konkurranseloven og EØS konkurranseregler, utviklingen i EUs og EØS konkurransepolitikk de senere år, samt signaler fra Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, om at nasjonale konkurransemyndigheter i større grad bør håndheve EUs og EØS konkurranseregler (desentralisert håndheving). I. Desentralisert håndheving De siste årene har det vært økt fokus på desentralisert håndheving av EUs og EØS konkurranseregler som virkemiddel for en mer effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer. Kommisjonen har i flere år oppfordret medlemsstatene i EU til å vedta lovgivning som gir de nasjonale konkurransemyndighetene hjemmel til å håndheve forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt i EF-traktaten (EF) artikkel 81 og 82. ESA utstedte 22. mai 2000 en kunngjøring der det oppfordrer EØS-EFTAstatene, herunder Norge, til å vedta internrettslig hjemmel for nasjonale konkurransemyndigheter til å håndheve og sanksjonere overtredelser av EØS-avtalens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt, jfr. avtalens artikkel 53 og 54. Kommisjonen fremmet 27. september 2000 forslag til ny rådsforordning om gjennomføring av forbudene mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt i EF artikkel 81 og 82. Forslaget

14 14 NOU 2003: 12 Kapittel 1 Ny konkurranselov innebærer omfattende endringer i forhold til dagens håndhevingsregime og har til formål å effektivisere og modernisere reglene for håndheving av forbudene i EF artikkel 81 og 82. Et sentralt element i moderniseringsforslaget er at også nasjonale konkurransemyndigheter skal håndheve EF artikkel 81 og 82, dvs. at håndhevingen i større grad skal desentraliseres. Regelverket som foreslås revidert er implementert i EØS-avtalen og får dermed betydning både for EØS-avtalen og norsk rett. I henhold til lov 27. november 1992 nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen (EØSkonkurranseloven) har Konkurransetilsynet kompetanse til å innhente informasjon og gjennomføre kontroller i forbindelse med håndhevingen av EØS-avtalens konkurranseregler. Norske myndigheter har imidlertid ikke hjemmel til å sanksjonere overtredelser av EØSavtalens forbud mot hhv. konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt. Kompetansen til å innhente informasjon og gjennomføre kontroller i forbindelse med håndhevingen av EØS-avtalens konkurranseregler nyttes derfor i praksis når Konkurransetilsynet bistår ESA i arbeidet med å håndheve EØS konkurranseregler. På bakgrunn av ovennevnte bes utvalget om å: vurdere om det er behov for å gi norske myndigheter kompetanse til å håndheve EØS-avtalens artikkel 53 og 54 fullt ut og utarbeide forslag til lovbestemmelser som vil gi norske myndigheter hjemmel til å forestå en effektiv desentralisert håndheving av EØS konkurranseregler. Utvalget skal legge fram sine vurderinger og forslag i en delinnstilling innen 1. november II. Ny norsk konkurranselov a) Bør en ny norsk konkurranselov i større grad harmoniseres med EØS konkurranseregler? Siden 1994 har vi hatt to sett konkurranseregler som gjelder som norsk lov; lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) og EØS-avtalens konkurranseregler slik disse er gjennomført i norsk lov (lov av 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven) og EØS-konkurranseloven med forskrifter). Begge regelsett retter seg direkte mot ervervsdrivende og har til formål å sørge for at ervervsdrivende gjennom sin atferd ikke hindrer eller skader en virksom konkurranse. Videre er det stor grad av overlapp mellom de to regelsettene fordi EØS konkurranseregler vil komme til anvendelse på en rekke konkurransereguleringer iverksatt av og mellom norske næringsdrivende. Mange ervervsdrivende, også de som primært driver virksomhet i Norge, må derfor forholde seg til to sett konkurranseregler. De to regelsettene er imidlertid svært forskjellig utformet. Det gjelder både med hensyn til valg av reguleringsprinsipp, utforming av de materielle og prosessuelle bestemmelsene, sanksjonsreglene og organiseringen av konkurransemyndighetene. Et hovedspørsmål ved utarbeidelse av ny norsk konkurranselov er om det er hensiktsmessig å opprettholde en norsk konkurranselov som er vesentlig forskjellig fra EØS konkurranseregler eller om en ny norsk konkurranselov i større grad bør harmoniseres med EØS-reglene. Problemstillingen aksentueres dersom norske konkurransemyndigheter får kompetanse til å håndheve overtredelser av EØS konkurranseregler fordi samme myndighet da vil kunne kontrollere og sanksjonere samme forhold etter ulikt utformede materielle og prosessuelle bestemmelser i hhv. konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Det bør vurderes om det er en ønskelig rettssituasjon. Siden gjeldende konkurranselov trådte i kraft har det dessuten skjedd store endringer i konkurranseregelverket til våre viktigste handelspartnere. Både Sverige og Danmark har nå, som de fleste øvrige stater i EU, nasjonal konkurranselovgivning som i stor utstrekning er utformet etter mønster av EF-traktatens konkurranseregler. På bakgrunn av ovenstående bes utvalget om å: vurdere om og eventuelt i hvilken utstrekning en ny norsk konkurranselov bør utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler eller en annen lovmodell og gi en tilråding om dette. Utvalget skal legge fram sine vurderinger og tilrådinger i en delinnstilling innen 1. november b) Utforming av ny konkurranselov Etter behandling av delinnstillingen om harmoniseringsspørsmålet, jf. punkt II a, vil utvalget bli bedt om å fremme forslag til ny norsk lov som enten er utformet etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler for foretak eller en alternativ lovmodell. Uansett valg av lovmodell må en ny norsk konkurranselov utformes under hensyn til våre

15 NOU 2003: Ny konkurranselov Kapittel 1 forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er derfor viktig at utvalget, i sitt arbeid med utarbeidelse av ny konkurranselov, følger den pågående moderniseringsprosessen i EU/EØS og tar hensyn til den utviklingen som her finner sted. Dersom utvalget blir bedt om å utforme en ny lov etter mønster av EØS konkurranseregler, skal utvalget vurdere behovet for særbestemmelser og tilpasninger begrunnet i norske behov, og eventuelt fremme forslag om slike bestemmelser. Ved utforming av en ny lov vil erfaringene med gjeldende konkurranselov og EØS konkurranseregler være relevante. I det følgende pekes det på enkelte problemstillinger knyttet til gjeldende konkurranselov. Relevansen av de ulike problemstillingene vil avhenge av hvilken lovmodell som velges og graden av harmonisering. Det forutsettes at utvalget i nødvendig utstrekning innhenter erfaringer med gjennomføringen av konkurransepolitikken og konkurranselovgivningen fram til i dag. Erfaringer med konkurranseloven har avdekket behov for vesentlige endringer. For det første er rekkevidden av flere av lovens bestemmelser uklar. Dette skaper også uklarheter med hensyn til avgrensningen mellom flere av lovens bestemmelser. Det gjelder særlig forholdet mellom konkurranseloven 3-11 om inngrep mot bedriftserverv og de øvrige materielle bestemmelsene. Det er derfor behov for lovendringer for å klargjøre rettsstillingen og bedre forutberegneligheten for lovens adressater på flere områder. Enkelte av lovens sanksjonsmidler har aldri blitt benyttet og andre er kun benyttet i et fåtall saker. Det bør derfor vurderes om loven inneholder hensiktsmessige virkemidler for å føre en effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer. Konkurranselovgivningens effektivitet og gjennomslagskraft henger nøye sammen med om bestemmelsene kan håndheves effektivt. Reglenes virkninger beror bl.a. på innholdet i de materielle reglene som skal håndheves, kontroll- og bevissikringsmuligheter, effektive håndhevingsorganer samt tilgang til effektive sanksjonsmidler. Effektive sanksjonsmidler er viktig dersom loven skal virke forebyggende mot overtredelser. Reaksjonen bør oppleves følbar for de som bryter loven. Dette er særlig viktig ved brudd på konkurranselovgivningen, bl.a. fordi oppdagelsesrisikoen ofte er liten, samtidig som fordelen ved overtredelsen kan være meget stor. Sanksjonsmidlene må derfor fremstå som effektive og reelle. Utvalget skal gjennomgå sanksjonsmidlene og redegjøre for hvilke hensyn som skal tillegges vekt ved reaksjonsfastsettelsen. Det klare flertall av Konkurransetilsynets vedtak er dispensasjoner fra lovens forbudsbestemmelser. Få forhold anmeldes årlig, og det treffes relativt få inngrepsvedtak per år. Det gjelder både etter konkurranseloven 3-10 som gir hjemmel til å gripe inn mot konkurransebegrensende atferd og etter konkurranseloven 3-11 om inngrep mot bedriftserverv. Utvalget bør vurdere hva som bør være konkurransemyndighetenes primære oppgaver og om loven bør endres slik at konkurransemyndighetene bedre kan prioritere tilsynet med de mest skadelige konkurransereguleringene. Erfaringene med inngrepshjemlene vil også være av betydning ved utforming av eventuelle nye inngrepshjemler. Videre har deler av gjeldende konkurranselov vært gjenstand for kritikk. Det gjelder i første rekke klageordningen etter konkurranseloven. Stortinget har bedt regjeringen vurdere denne. Konkurransereglene i hoveddelen av EØSavtalen er gjort til norsk rett gjennom EØSloven. Øvrige materielle og prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen er implementert i norsk rett gjennom EØS-konkurranseloven og forskrifter gitt i medhold av denne lov. Samtidig har vi en egen norsk konkurranselov. Det bør vurderes om gjeldende ordning for implementering av EØS konkurranseregler er hensiktsmessig og om norsk konkurranseregelverk bør samles i et mer enhetlig regelverk. Ved utformingen av ny lov må utvalget dessuten ta i betraktning en del generelle utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt. For det første bør regelverket, så langt mulig, tilpasses den økte globaliseringen av næringslivet for å sikre en effektiv kontroll med og håndheving av grenseoverskridende konkurransereguleringer. Nordiske konkurransemyndigheter har utarbeidet en rapport der det anbefales at statene gjennomfører lovendringer som vil muliggjøre et nærmere samarbeid mellom de nordiske konkurransemyndighetene. En endring i konkurranseloven som ble vedtatt 5. mai 2000 åpner for at norske konkurransemyndigheter i større grad vil kunne samarbeide med andre staters konkurransemyndigheter. Videre er det i Norge en rekke lover og regler der formålet helt eller delvis sammenfaller med formålet bak konkurranselovgivningen. Det gjelder både generelle lover som påvirker og regulerer konkurranseforholdene i flere sektorer, som f.eks. lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næringsvirksomhet, lov 27. november 1992 nr. 116 om offentlige anskaffelser m.v. og lov 27. november 1992 nr.

16 16 NOU 2003: 12 Kapittel 1 Ny konkurranselov 117 om offentlig støtte, og lover som påvirker og regulerer konkurranseforholdene innenfor enkeltsektorer som f.eks. telesektoren, finansnæringen og kraftmarkedene. Lovene som påvirker og regulerer konkurranseforholdene innenfor enkeltsektorer er i stor utstrekning et resultat av ulike reguleringsreformer som er gjennomført i løpet av og 90-tallet. Sektorer hvor det er gjennomført reguleringsreformer vil ofte være dominert av én, eventuelt noen få bedrifter. Konkurransemyndighetene spiller derfor en viktig rolle på slike områder, spesielt i perioden rett etter at markedet blir åpnet for konkurranse. I tillegg er reguleringsmyndighetene innenfor disse sektorene tillagt oppgaver med å føre tilsyn med konkurransen innenfor sine sektorer. Det reiser spørsmål om ansvars- og oppgavefordeling mellom konkurransemyndighetene og myndigheter med reguleringsansvar innenfor bestemte næringer. Konkurransetilsynet har inngått uforpliktende samarbeidsavtaler med en rekke sektormyndigheter for å få en best mulig håndtering av konkurransepolitiske problemstillinger. Disse avtalene regulerer imidlertid ikke den overlappende kompetansen mellom konkurransemyndighetene og de enkelte reguleringsmyndighetene. På bakgrunn av ovennevnte bør utvalget vurdere forholdet mellom konkurranseloven og tilgrensende lovverk, herunder forholdet mellom konkurransemyndighetene og andre tilsynsmyndigheter med likeartet virksomhet. Etterspørrerne i nylig deregulerte markeder kan være uvant med å orientere seg om de ulike tilbudene. I slike markeder vil det derfor kunne være behov for å iverksette informasjonstiltak overfor etterspørselsiden for å få konkurransen til å fungere. Konkurransetilsynet har flere virkemidler for å effektivisere etterspørselsiden med sikte på å fremme virksom konkurranse. Prisundersøkelser og påbud om prisopplysning er eksempler på slike virkemidler. Forbrukermyndighetene har liknende oppgaver i forhold til etterspørselsiden, men med særlig vekt på forbrukervern. Det er aktuelt å vurdere om tiltak rettet mot etterspørselsiden fortsatt bør være en del av konkurransemyndighetenes oppgaver eller om disse for eksempel kan overføres til forbrukermyndighetene. Ved utformingen av en ny norsk konkurranselov vil følgende problemstillinger være særlig sentrale: organiseringen av konkurransemyndighetene, herunder beslutningsprosessen og ulike modeller for overprøving og kontroll av myndighetenes vedtak, oppgave- og ansvarsfordeling mellom konkurransemyndighetene og ulike sektormyndigheter og utforming av hensiktsmessige kontroll- og sanksjonsmidler for å sikre en effektiv håndheving og etterlevelse av reglene. På bakgrunn av ovennevnte og under hensyn til våre forpliktelser etter EØS-avtalen, bes utvalget om å: fremme forslag til ny norsk konkurranselov som inneholder hensiktsmessige virkemidler for å føre en effektiv kontroll med skadelige konkurransereguleringer og som samtidig ivaretar hensynet til forutberegnelighet og alminnelige rettssikkerhetsgarantier. III. Lovstruktur Utvalget bes vurdere hvorvidt det norske konkurranseregelverket bør samles i én lov. IV. Økonomiske og administrative konsekvenser Utvalget må utrede de økonomiske og administrative konsekvenser av sine forslag. Utvalget står fritt til å utrede de spørsmål det selv finner hensiktsmessig og nødvendig å ta opp under arbeidets gang. Utvalget skal legge fram sine vurderinger og tilrådinger innen 1. november 2002.» I brev av 22. oktober 2002 ble utvalget innvilget fristutsettelse frem til 1. april Utvalgets tilleggsmandat I brev av 25. januar 2002 ble konkurranselovutvalget gitt et tilleggsmandat der det heter: «Ved kgl. res. av 24. november 2000 ble det oppnevnt et utvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk konkurranselovgivning og fremme forslag om nytt lovverk på området. Utvalget leverte 6. juli 2001 en delinnstilling der utvalget blant annet anbefaler at en ny norsk konkurranselov inneholder forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling etter mønster av EØS-artikkel 53 og 54. Delinnstillingen ble sendt på høring med frist 31. desember På bakgrunn av ovennevnte og departementets vurderinger, presiseres med dette mandatet som følger: Utvalget bes utarbeide en lovmodell i samsvar med utvalgets anbefalinger i delinnstillingen, dvs basert på EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Utvalget bes i denne sammenheng også vurdere om, og tilfelle i hvilken utstrekning,

17 NOU 2003: Ny konkurranselov Kapittel 1 det er hensiktsmessig å harmonisere det prosessuelle regelverket. Utvalget bør i denne sammenheng være oppmerksom på den pågående prosess i EF med endringer av det prosessuelle regelverk under EF artikkel 81 og 82. Utvalget bes videre vurdere spørsmålet om EØS-tilpasning av reglene om bedriftserverv, både med hensyn til materiell og prosessuell harmonisering. Følgende tre forhold bes utredet på selvstendig grunnlag, og uavhengig av om utvalget har andre anbefalinger på disse områder: I forhold til klageordningen bes utvalget utrede et alternativ som innebærer at klageordningen endres slik at departementet som hovedregel ikke skal være klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak. Når det gjelder oppgave- og ansvarsfordeling mellom konkurransemyndighetene og ulike sektormyndigheter, bes lovutvalget utrede et alternativ som medfører at tilsynet med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet. Utvalget bes utrede en ordning der ansvarlige myndigheter, innen gitte tidsfrister, må vurdere og redegjøre for forhold som tilsynet tar opp i medhold av tilsynets adgang etter konkurranseloven 2-2 d til å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak.» Samordning av tilsyn I tilleggsmandatet bes utvalget som nevnt foran blant annet om å utrede et alternativ for ansvarsog oppgavefordelingen mellom konkurransemyndigheter og ulike sektormyndigheter som medfører at tilsynet med de konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet. Utvalget ved formann Hans Petter Graver har i møte med departementet gitt uttrykk for at denne oppgaven kunne innebære en vesentlig økt arbeidsbelastning for utvalget. I brev av 13. mars 2002 presiserte derfor departementet tilleggsmandatet slik: «På denne bakgrunn vil departementet etter 1. juni i år ta opp med utvalget hvordan denne oppgaven skal løses. På dette tidspunktet vil Statskonsult ha levert en mer generell utredning av organisering av statlige tilsyn. Departementet antar at denne utredningen vil gi et bedre grunnlag for å vurdere innhold og omfang av det oppdrag som det omtalte kulepunkt i tilleggsmandatet vil medføre. For øvrig forutsetter departementet at utvalget vil foreta de vurderinger av samordning mellom konkurransetilsyn og sektortilsyn som angitt i det opprinnelige mandat.» I brev av 25. juli 2002 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet heter det: «Statskonsults rapport er nå fremlagt. Departementet kan ikke se at rapporten vil lette konkurranselovutvalgets arbeid vesentlig. Videre skal Regjeringen fremme en melding til Stortinget om gjennomgang av statlige tilsyn og organiseringen av disse herunder arbeids- og oppgavefordelingen tilsynene imellom i løpet av Etter dette har departementet besluttet at gjennomgangen og vurderingen av arbeids- og oppgavefordelingen mellom Konkurransetilsynet og andre sektortilsyn herunder spørsmålet om samordning av tilsynet med konkurransemessige forhold i sin helhet tas ut av Konkurranselovutvalgets mandat. På bakgrunn av den pågående prosess i forvaltningen vedrørende organisering av statlige tilsyn, forutsettes imidlertid at forslaget til ny konkurranselov utformes slik at loven ikke vil være til hinder for et regime der tilsynet med konkurransemessige forhold i alle markeder samles i Konkurransetilsynet, eventuelt at utvalget også legger frem et alternativ som ivaretar dette hensyn.» 1.2 St.meld. nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn I sluttfasen av uvalgets arbeid la regjeringen frem St.meld. nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. Her trekker regjeringen opp visse hovedprinsipper for organiseringen av statlige tilsyn. Disse hovedprinsippene er blant annet uavhengighet, bruk av klagenemnder og mulighet for regjeringen til å gripe inn i visse saker. Utvalget har ikke hatt anledning til å gå grundig gjennom meldingen og sammenholde den med utvalgets egne forslag. Utvalget har likevel konstatert at det er samsvar mellom de hovedprinsipper som er trukket opp i meldingen og de hovedprinsipper som ligger til grunn for utvalgets forslaget til ny konkurranselov.

18 18 NOU 2003: 12 Kapittel 1 Ny konkurranselov 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget startet sitt arbeid 26. januar 2001 og leverte NOU 2001: 28 Delinnstilling om endringer i konkurranselovgivningen 6. juli Utvalget startet arbeidet med ny norsk konkurranselov i august 2001, og fikk endelig avklaring fra departementet med hensyn til hvilke prinsipper som skulle ligge til grunn for loven i januar Utvalget har således brukt ett år og syv måneder på arbeidet med sin avsluttende innstilling. I forbindelse med hovedinnstillingen har utvalget avholdt 19 møter. Seks av møtene gikk over to dager, mens ett møte gikk over tre dager. På møtet den 20. september 2001 inviterte utvalget en rekke representanter fra det offentlige og private til å holde relevante innlegg. Utvalget har innhentet en utredning fra førsteamanuensis dr. juris Olav Kolstad: Harmonisering av konkurransepolitikken gjennom rettsenhet en utredning om konkurransepolitikkens utvikling i utvalgte land. I tillegg har utvalget innhentet en utredning fra universitetsstipendiat Erling Hjelmeng, Senter for europarett, om sivilrettslige aspekter ved konkurranselovgivningen. Denne er inntatt som vedlegg 1 til innstillingen.

19 NOU 2003: Ny konkurranselov Kapittel 2 Kapittel 2 Sammendrag av utredningens hovedinnhold I kapittel 3 foretar utvalget først en gjennomgang av hvilke utfordringer konkurransepolitikken vil stå overfor i fremtiden. Utvalget kartlegger hvilke utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt som særlig har gjort seg gjeldende i tiden etter at nåværende konkurranselov ble utformet tidlig i 1990-årene. Som en del av dette viser utvalget til ulike internasjonale avtaleforpliktelser og annet samarbeid, hvorav forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen fremstår som de viktigste. Utvalget foretar også en gjennomgang av hvilke oppgaver konkurransemyndighetene har i dag med sikte på å vurdere hvilke oppgaver som bør videreføres i den nye konkurranseloven. I dette kapittelet er det særlig oppgaver utenfor konkurransepolitikkens kjerneområde, som utvalget ser nærmere på og vurderer om bør overføres til andre myndigheter. Utvalget anbefaler at reglene om prisopplysning overføres til en ny 3 a i markedsføringsloven. Et mindretall er enig i en slik overføring til markedsføringsloven, men mener at konkurransemyndighetene fortsatt bør ha en hjemmel til å pålegge prisopplysninger mv. når det har en konkurransefremmende virkning å øke markedenes gjennomsiktighet. Utvalget går ikke inn for å videreføre eller styrke bestemmelsen i nåværende konkurranselov 2-2 bokstav d, som pålegger konkurransemyndighetene plikter med hensyn til å påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak og eventuelt fremme forslag til tiltak. Ettersom det følger uttrykkelig av mandatet, har utvalget utredet en alternativ ordning med en styrking av dagens bestemmelser i 2-2 bokstav d. Utvalget vurderer formålsbestemmelsen i nåværende lov og ønsker å beholde effektiv bruk av samfunnets ressurser som formål med konkurransepolitikken i den nye loven. Utvalget drøfter kort på hvilke områder dagens formålsbestemmelse kan komme i konflikt med tolkningen av de nye forbudsbestemmelsene etter praksis i EF-retten og kommer til at slike konflikter sjelden vil oppstå. Utvalget foreslår likevel en mindre endring i formålsbestemmelsens ordlyd for å bringe den mer i tråd med hva som er realistisk å oppnå med en konkurransepolitikk. Kapittel 4 behandler de foreslåtte forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Innledningsvis beskrives gjeldende rett i Norge, EU/EØS, Danmark og Sverige. Utvalget anbefalte i delinnstillingen (NOU 2001: 28) at den norske konkurranselovgivningen bør harmoniseres med EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Dette innebærer en overgang fra et kombinert forbuds- og inngrepsregime til et rent forbudsregime. Utvalget foreslår på denne bakgrunn i 3-1 et forbud mot konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og sammenslutninger av foretak. Forslagets 3-2 er et forbud mot foretaks utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling. Desentralisert håndheving er et sentralt element i moderniseringen av reglene for håndheving av EF-traktaten artikkel 81 og 82. Nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler gis etter rådsforordning 1/2003 artikkel 5 kompetanse til å anvende EF-traktaten artikkel 81 og artikkel 82. Videre innebærer artikkel 1 at det ikke lenger vil være et notifikasjonssystem med negativattest eller individuelle fritak, men at EF-traktaten artikkel 81 nr. 3 i stedet vil bli et lovbasert unntak fra hovedregelen om at konkurransebegrensende samarbeid er forbudt. Det er foreløpig ikke avklart hvilke konsekvenser den nye forordningen vil få for reglene om håndheving i EØS. I likhet med rådsforordning 1/2003 foreslår utvalget et system med lovbasert unntak ved at forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid på visse vilkår ikke får anvendelse, jf. forslagets 3-1 tredje ledd. Kongen kan ved forskrift fastsette generelle regler, det vil si gruppefritak, for hva som kan gå inn under dette unntaket. Dette gir hjemmel både til å gi tilsvarende fritak i norsk rett som det som er gitt i EØS-reglene og til å gi egne fritak i forhold til de norske forbudene. Utvalget foreslår videre at det i 3-1 fjerde ledd gis en hjemmel til i enkelttilfeller å trekke tilbake fordelen av gruppefritak.

20 20 NOU 2003: 12 Kapittel 2 Ny konkurranselov Der avgrensningen i mindre grad avhenger av skiftninger i konkurransepolitikken, foreslår utvalget at det gjøres unntak direkte i loven. Utvalget foreslår å videreføre dagens regel om at konkurranseloven i sin helhet ikke skal gjelde for lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre, jf. forslagets 1-3 første ledd. De fleste andre tilfeller hvor det skal gjøres unntak fra lovens forbud ut fra bredere vurderinger, bør etter utvalgets oppfatning kunne løses generelt gjennom forskrifter gitt av Kongen. Utvalget foreslår i 1-3 annet ledd at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra hele eller deler av loven overfor bestemte markeder eller næringer. Utvalget foreslår at det også kan gjøres unntak fra forbudsbestemmelsene i individuelle tilfeller ut fra allmenne hensyn, jf. forslagets 3-4. Ordningen innebærer at regjeringen kan ta opp en sak av eget tiltak og tillate atferd som er i strid med forbudene i 3-1 og 3-2. Utvalget har vurdert om tilsynet skal ha en plikt til å treffe vedtak om at en atferd ikke er i strid med forbudene i forslagets 3-1 og 3-2, men finner ikke grunn til å innføre en slik regel. Utvalget legger vekt på at Konkurransetilsynet vil være underlagt den alminnelige veiledningsplikten etter forvaltningsloven 11. Konkurransemyndighetene kan også gi forhåndstilsagn eller forhåndsvedtak innenfor de skranker den alminnelige forvaltningsrett setter for dette. Utvalgets flertall foreslår at Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer bestemmelsene i 3-1 og 3-2, å bringe overtredelsen til opphør og alle forpliktelser som er nødvendig for at overtredelsen skal opphøre, jf. forslagets 3-3 første ledd. Strukturelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende forpliktelser, eller dersom en atferdsregulerende forpliktelse vil være mer byrdefull for foretaket. Et mindretall foreslår at det bør presiseres at Konkurransetilsynets kompetanse etter forslagets 3-3 ikke omfatter pålegg om strukturelle forpliktelser. Utvalget foreslår i 3-3 fjerde ledd at der Konkurransetilsynet finner at det er fare for alvorlig og uopprettelig skade for konkurransen, kan tilsynet treffe midlertidig vedtak når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av 3-1 og 3-2. Et mindretall foreslår en hjemmel til å regulere markedene gjennom generelle bestemmelser gitt i forskrift. Bakgrunnen for forslaget er at selv om det saklige virkeområdet for en forbudsbestemmelse tilsvarende EØS-avtalen artikkel 54 i hovedsak vil tilsvare virkeområdet for gjeldende 3-10 i konkurranseloven, så vil 3-10 i enkelte relasjoner gå lenger og være mer fleksibel enn et forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. I kapittel 5 vurderer utvalget om det er behov for å endre gjeldende regler om inngrep mot bedriftserverv. Hensynet til harmonisering med fusjonsforordningen i EU/EØS gjør seg ikke i samme grad gjeldende for strukturreglene som for atferdsreglene. Utvalget ser likevel hen til reglene i EU/EØS i utformingen av reglene på de områder det anses å være behov for reform. Det er spesielt reglenes anvendelsesområde og de prosessuelle reglene utvalget foreslår å endre. Utvalgets flertall foreslår å endre anvendelsesområdet for reglene om kontroll med foretakssammenslutninger slik at reglene bare omfatter de tilfeller der det oppstår en varig endring av strukturen i markedet. I følge flertallets forslag vil reglene ikke lenger omfatte ethvert bedriftserverv, men det vil stilles krav om kontroll. Kontroll innebærer at ervervet gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks virksomhet. Selv om et slikt krav vil innebære at enkelte erverv ikke omfattes av reglene om foretakssammenslutningskontroll, mener utvalgets flertall at det ikke er behov for særbestemmelser. Sammenslutninger som ikke oppfyller kontrollkravet kan således falle inn under atferdsreglene. Et mindretall mener at Konkurransetilsynet også bør ha adgang til å gripe inn mot minoritetserverv. Utvalget foreslår å videreføre nåværende praksis med å behandle tilknyttede avtaler om konkurransebegrensninger etter reglene om foretakssammenslutninger. Det er foreslått en egen bestemmelse i forslagets 4-1 fjerde ledd om at avtaler som er direkte tilknyttet en foretakssammenslutning ikke er i strid med forbudet om konkurransebegrensende avtaler i 3-1. Utvalget ønsker i hovedsak å videreføre dagens materielle regler for inngrep mot foretakssammenslutninger, og anbefaler ikke en harmonisering med de materielle reglene i EU/EØS. Utvalget foreslår imidlertid å endre regelen slik at dersom vilkårene for inngrep er til stede «skal» Konkurransetilsynet eller Konkurransenemnda gripe inn mot en foretakssammenslutning. Begrunnelsen for dette er å signalisere at Konkurransetilsynet og Konkurransenemnda skal treffe sine vedtak på bakgrunn av konkurransefaglige hensyn. Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan regjeringen tillate en foretakssammenslutning