MØTEINNKALLING SAKLISTE 33/13 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN /13 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyre Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Saksnr. Tittel 33/13 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN /13 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE /13 VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER 36/13 TILSTANDSRAPPORT SKOLE - GRATANGEN KOMMUNE 37/13 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL VEDTAK I KOMMUNESTYRESAK 29/13 38/13 TILLEGGSBEVILGNING SKIFTING AV TAK PÅ ELIBORG Gratangen Ronny Grindstein ordfører

2 Sak 33/13 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/547 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/13 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyrets møteprotokoll av den godkjennes Saksopplysninger: Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann André Selnes kontormedarbeider Side 2 av 17

3 Sak 34/13 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/548 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering Saksopplysninger: Borgerundersøkelsen Trygge kommuner april Melding om politisk vedtak - Etablering av oppvekstsenter Nord-Gratangen. Melding om politisk vedtak - Skoleskyssordning til høsten med samlet mellomtrinn og ungdomsskole. Kontrollrapport skjenkebevilling. Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann André Selnes kontormedarbeider Side 3 av 17

4 Sak 35/13 VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur /12 Formannskap /12 Kommunestyre /13 Kommunestyre /13 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Skolestrukturen i Gratangen endres i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 116/12, jfr k-sak 31/12 samt k-sak 92/11: Det gjennomføres strukturendring skole, jfr. Kommunestyrevedtak i k-sak 31/12. Strukturen endres ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole. Endringen iverksettes ved at 5-10 klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m Saksopplysninger: I budsjettvedtak for budsjett/hp , har kommunestyret vedtatt økonomiske rammer for drift av enheten skole ved at: Gjennomføre strukturendring skole, jfr. Kommunestyrets vedtak i sak 31/12. 2,911 millioner kroner for millioner kroner i hele planperioden. Dette betyr strukturelle endringer ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole. I budsjettet er det satt av midler til investeringer i et oppvekstsenter for barnehage og småskole i Ytre Gratangen, til sammen 5 millioner kroner. I k-sak 9/13 vedtok kommunestyret at skolestrukturen skulle endre i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Som grunnlag for behandlingen ble saksforberedelsene inkl høringsdokumentet til k-sak 94/12 benyttet. Til sak 9/13 fremmet tre kommunestyrerepresentanter ønske om lovlighetskontroll. Lovlighetsklagen ble behandlet i kommunestyremøte den i k-sak 25/13. Kommunestyret vedtok å ta klagen til følge og opphevet vedtak i sak 9/13. Sak om endring av skolestrukturen skulle sendes ut på ny høring. Kommunestyre skulle så få sak om endring av skolestruktur til behandling til kommunestyret den 30. mai. I infoskriv fra Fylkesmannen i Troms er det følgende forhold som bør vurderes. Rådmannen presiserte også at det var opp til hver høringsinstans å trekke fram sine problemstillingar. I dette saksfremlegget brukes de samme overskriftene for å belyse de ulike forholdene som påvirker en sammenslåing av skolene. Skolekretser og skolestruktur Side 4 av 17

5 Sak 35/13 Et kommunalt vedtak om endringer av de eksisterende skolekretsgrensene innebærer at forskriften må endres. Ved endring eller etablering av ny forskrift må forvaltningslovens regler om forskrift følges. Dette innebærer blant annet at forskriften må på høring, jf. Forvaltningsloven 37. Opplæringsloven innholder ingen direkte skranker for hvordan kommunen organiserer sin skolestruktur. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge. Kommunen må likevel i sin behandling av saker vedrørende skolenedleggelser følge de regler som følger av opplæringsloven, kommuneloven og generelle forveltningsrettslige prinsipper. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at kommunens avgjørelse av hvilken skole den enkelte elev skal gå på, er å anse som enkeltvedtak. Gratangen kommune har ikke forskrifter for skolekretsgrenser. En strukturendring ved at mellom- og ungdomstrinnet ved Nord-Gratangen skole flyttes til Gratangsbotn skole, innebærer en endring av skoletilhørighet. Følgende momenter kan være en grei oppsummering mht det positive ved å ha en skole i sitt nærmiljø: -Godt læringsmiljø, med gode og erfarne lærere. -Barn får god individuell oppfølging i forhold til skolefagene. -Godt miljø blant elevene, de største og de minste lærer å omgås hverandre. De største hjelper de minste. -Det er et nært og godt samarbeid mellom skole og hjem, foreldre og barn blir hørt dersom det skulle være noe man ønsker å ta opp med skolen. -Det er kort skolevei for barna. De slipper lange bussturer på elendige veier. Mange av disse forholdene er nedfelt i opplæringsloven m/forskrifter og skal ivaretas av den enkelte skole uavhengig av størrelsen. FAU har i sin uttalelse en vinkling om hva som er barns beste, kanskje underforstått at det er best for barna å gå på en liten skole som i Nord-Gratangen. Rådmannen vil i denne sammenheng trekke frem to artikler som kan gi et bilde av at det er vanskelig å trekke en bastant slutning om hva som er barns beste. Elever i og fra små og store skoler, Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedemark, Rapport nr Konklusjon Denne rapporten bygger på en kartleggingsundersøkelse blant 9600 elever i grunnskolen. Her har vi analysert elever fra fire små bygdeskoler i en kommune og senere identifisert elever fra disse små skolene når de går på en større ungdomsskole der de kommer sammen med andre elever fra større barneskoler. I dataanalysene har vi sett på elevenes skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, atferdsproblemer, relasjoner til medelever, relasjoner til lærere, arbeidsinnsats og opplevelse av undervisningen. Resultatet viser at elever fra de små skolene skårer systematisk dårligere enn de øvrige elevene. Telemarkforskning Notodden kan ikke vise til forskning som er entydig i forhold til kvaliteten i små og store skoler. En undersøkelse fra 1998 viser at det var færre atferdsproblemer av alle typer i små klasser. Tendensen var den samme på barne- og ungdomstrinnet og ble ikke påvirket av størrelsen på skolene. Det forskning kan vise er at stor skolestørrelse er bedre i forhold til noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål. Jo større Side 5 av 17

6 Sak 35/13 skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærere følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det er vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse. Gratangsbotn skole er ikke en stor skole i nasjonal sammenheng, men er den skolen i kommunen med det største pedagogiske miljøet, og skolen som har størst spredning i faglig kompetanse. I noen sammenhenger vil det være en fordel. Vi kan likevel ikke være fremmede for at en liten skole har større muligheter for å se den enkelte elev i skolehverdagen. Fylkesmannen skriver videre: Beslutninger fattet i kommunestyret om endring av skolestrukturen er ikke å anse som et enkeltvedtak eller forskrift, jf. Forvaltningsloven 2... Dette innebærer at partene ikke vil ha klagerett til Fylkesmannen på kommunens beslutning om å legge ned en skole, jf. Opplæringsloven Konklusjon ifht dette punkt er at K-styret kan bestemme skolestrukturen i en kommune. De bestemmer således hvilken skole som skal være elevenes sin nærskole etter at ulike forhold er overveid. Skyss Nedleggelser av skoler eller strukturendringer innebærer ofte at berørte elever får lengre skolevei. I tilknytning til saker vedrørende skolenedleggelser ser fylkesmannen at det blir reist anførsler knyttet til at elevene vil få en uforsvarlig lang skolevei. Retten til skoleskyss er regulert i opplæringslovens 7-1. Den foreslåtte endringen av skolestruktur betyr at det for ca. 20 elever blir endringer i både avstander og tidsbruk til skolen. For noen elever betyr det kortere tidsbruk og for noen betyr det mer tidsbruk til skoleskyss. Troms fylkeskommune har ansvaret for skyssrutene og en trygg og sikker transport til og fra skolen. Rådmannen mener at elevene fortsatt vil få en stygg og sikker skolevei og at også økningen i reisetid er innenfor det som må kunne aksepteres med en sammenslåing av mellom- og ungdomstrinnet. Psykisk og fysisk skolemiljø Opplæringslovens kapittel 9a gir elevene omfattende rettigheter i forhold til et godt psykisk og fysisk skolemiljø. Avgjørelse om nedleggelse av skoler/skoleklasser vil ofte ha betydning for elevenes skolemiljø. Dette innebærer at kommunen må ha vurdert de følgene en sammenslåing av skoler vil ha opp mot de krav som stilles til elevenes fysiske skolemiljø. Gratangsbotn skole har blitt renovert og etter rådmannens sin vurdering vil det fysiske arbeidsmiljøet være betraktelig bedre enn på Nord- Gratangen skole. Skolene i Gratangen har hatt tilsyn fra Fylkesmannen der kapittel 9a har blitt gjennomgått. Kommunen har utarbeidet et styringsdokument der det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet er omhandlet. Side 6 av 17

7 Sak 35/13 Forskningen viser at det er vanskelig å finne en sammenheng mellom trivsel, miljø og andre kvalitative faktorer som har sammenheng med skolens størrelse. Uansett skolens størrelse, er elevene delt inn i grupper, tidligere kalt klasser. Elevtallet på de ulike trinnene ved en sammenslåing vil variere fra 11 til 16 elever. Gruppestørrelsen kan også variere i de ulike fagene. Det er i disse gruppene elevene har sin hverdag. Det er her de blir sett, det er her de har sin tilhørighet og det er i gruppen de har sine lærere som ser, som rettleder, som fanger opp de ulike behovene elevene har. En sammenslåing av mellom- og ungdomstrinnet i Gratangen kommune vil ikke føre til ekstra store klasser/grupper som vil utfordre det å bli sett eller få hjelp og støtte til sin faglige og sosiale utvikling. Barnas beste bør være tilstrekkelig ivaretatt. Økonomiske forhold Mange skolenedleggelsessaker viser at bakgrunnen for skolenedleggelser er et ønske om økonomiske besparinger i kommunene. Fyleksmannen vil i en eventuell lovlighetskontroll vanligvis ikke overprøve de økonomiske vurderingene kommunen har gjort. Men det generelle kravet til at saken skal være forsvarlig utredet innebærer at kommunen må ha foretatt en vurdering av de økonomiske konsekvensene en skolenedleggelse vil ha, dersom besparing er motivet for nedleggelsen. Fyleksmannen gjør oppmerksom på at det er vedtaksorganet som skal ha saken forsvarlig utredet før vedtak fattes og ikke berørte parter. Bakgrunnen for at skolestrukturen må endres er grunngitt i økonomiske forhold som omtalt i budsjett HP/ Fylkesmannen har gjennomført lovlighetskontroll på budsjettvedtaket og har ikke gitt lovlighetsklagen medhold. Budsjettvedtaket er funnet i orden. I budsjettet er det lagt inn en årlig besparelse for enheten skole på kr ,- pr. år i økonomiplanperioden. Besparelsen omfatter både undervisning og bygningsdrift. Rådmannen har igangsatt forberedende arbeid dersom det blir overtallighet i forhold til ansatte. Planleggingen av neste skoleår pågår i forhold til premissene som ligger i budsjettvedtaket Samfunnsperspektivet Ungdomslaget Idyll og Nordlys vil på generelt grunnlag fraråde at tiltak som kan redusere befolkningen i ytre Gratangen sin livskvalitet og livsgrunnlag, dette ut fra de forskjellige samfunnsmessige betraktninger. LHL påpeker at en skolenedleggelse/reduksjon vil ha stor negative konsekvenser for alle i kommunen, og særlig for de som bor i det området som har vært dekt av tilbudet. Tilflytting av nye familier til ytre Gratangen kan en med stor sannsynlighet se bort fra. Fraflytting av de som kan flytte vil tilta. Noe vi allerede ser skjer. Livssituasjonen for de som blir igjen etter hvert vil det være eldre mennesker vil gi utrygghet, ensomhet og vantrivsel. Sannsynligvis vil det føre til at kommunen på et langt tidligere tidspunkt enn nå må overta omsorgen med de ekstraomkostninger det måtte medføre. Hvilken betydning en strukturendring på Nord-Gratangen skole får for befolkningsutviklingen i kommunen fremmover er vanskelig å fastslå sikkert. Dette må også veies opp mot hvilke befolkningsutviklingsmessige konsekvenser gjennomføring av alternative tiltak for innsparing vil kunne få. Slik rådmannen ser det vil dette være mer en politisk avveiing enn en administrativ vurdering. Andre forhold FAU ved/ Nord-Gratangen skole påpeker svakheter ved kommunens høringsnotat. Side 7 av 17

8 Sak 35/13 I notatet berøres området skolestruktur, skyss, psykiske og fysiske skolemiljø, økonomiske forhold og samfunnsperspektivet, som alle er relevante vurderingstema ved strukturendringer i skolen. Endring av skolestrukturen høringsbrev klargjør tydelig hva saken dreier seg om, og har gitt høringsinstansene tilstrekkelig grunnlag til å kunne gi sitt syn på saken. At kommunens økonomiske utfordringer har vært en vesentlig faktor for å ta kommunens skolestruktur opp til vurdering, har også vært godt kjent for høringsinstansene. Kort høringsfrist 3 uker. I utdanningsdirektoratets rundskriv er det anbefalt å benytte en to måneders høringsfrist. Rådmannen kan likevel ikke se at den korte høringsfristen har medført at noen av de som blir berørt av skolenedleggelsen ikke har fått uttale seg. Det må også vektlegges at direktoratets angivelser av høringsfristen kun er anbefalinger, og at det avgjørende må være om alle berørte parter har fått muligheter til å fremme sine synspunkter. Elevrådet ved Gratangsbotn skole ser positivt på at 5-10 klasse ved Nord-Gratangen skole fra høsten flyttes til Gratangsbotn skole. Elevene er opptatt av at de må få til et godt skolemiljø hvor alle skal føle seg trygge og ingen skal være redd for å bli mobbet. FAU ved Gratangsbotn skole setter følgende krav ved en nedleggelse av 5-10 kl ved Nord- Gratangen skole: Innføring av Trivselsleder, prioritere effektiv skoleskyss, tilrettelegging for sosial trivsel og fysisk samhandling ved å prioritere utvikling av gode utearealer rundt skolen, at kommunen beholder, som et minimum, de lærerstillinger som eksisterer i dag. I tillegg ønsker de et møte med en kollektiv erfaringsutveksling, der man evaluerer prosessen rundt endringer av skolestruktur. Det arbeides for tiden med å få en effektiv skoleskyss. De øvrige krav/ønsker vil vi ta opp i forbindelse med planlegging av skoleår 2013/2014 og i forbindelse med budsjettarbeidet. Rådmannens vurdering: Bakgrunnen for denne saksutredningen er kommunestyrets vedtak i budsjett HP/ behandlet i desember 2012 og kommunestyrevedtak i k-sak 9/13 der kommunestyret vedtok at sak om endring av skolestryktur skulle sendes ut på ny høring. Ut fra en samlet vurdering av Gratangen kommunes økonomiske situasjon er det foretatt prioriteringer mellom ulike alternativ med innsparinger og inntektsøkninger, og vedtatt et meget stramt budsjett for 2013 med innsparinger på de fleste rammeområder. Økonomiplanvedtaket for de påfølgende år bygger på gjennomføring av de vedtatte innsparinger og strukturendringer. Kommunen er pliktig til å ha et budsjett og en økonomiplan i realistisk balanse. Rådmannen forholder seg til kommunestyrets vedtatte føringer. Rådmannen har gjennom saksfremlegget vurdert alle relevante momenter. Alle tilbakemeldinger fra høringsinstansene er lagt ved slik at representantene kan lese og vurdere innspillene til høringsnotatet. Det har kommet inn flere gode innspill i høringsrunden, men det kan ikke sees at det har fremkommet opplysninger eller innspill i høringsrunden som ikke var eller burde vært kjent for kommunestyret i desember. Som vedlegg til saken følger: Side 8 av 17

9 Sak 35/13 Endring av skolestruktur høringsbrev av Høringssvar fra FAU ved/nord-gratangen skole Ungdomslaget Idyl Ungdomslaget Nordlys Utdanningsforbundet Elevrådet ved Gratangsbotn skole LHL Gratangen FOU ved Gratangsbotn skole Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Side 9 av 17

10 Sak 36/13 TILSTANDSRAPPORT SKOLE - GRATANGEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 13/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur / Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur 36/13 Kommunestyre HU-SOK s innstilling: Legges fram i møtet Saksopplysninger: Gratangen kommune har i 2012 og 2013 deltatt i et prosjekt med Veilederkorpset/UDIR. I denne prosessen har skoleeier utarbeidet utkast til Tilstandsrapport for grunnskolen i Gratangen. Deltakere i dette arbeidet har vært ordfører, leder av hovedutvalget for skoleoppvekst- og kultur, enhetsleder skole, inspektør, rådmann (representert ved rådgiver/enhetsleder), samt htv. Tilstandsrapporten uttrykker skoleeiers mål/strategi for utviklingen av skolen. Tilstandsrapporten skal utarbeides en gang for hvert år. I rettledning til tilstandsrapporten skriver UDIR følgende: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Side 10 av 17

11 Sak 36/13 Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Tilstandsrapporten bygges opp slik Innhold 1. Sammendrag...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Hovedområder og indikatorer...feil! Bokmerke er ikke definert Elever og undervisningspersonale...feil! Bokmerke er ikke definert Antall elever og lærerårsverk...feil! Bokmerke er ikke definert Lærertetthet...Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 11 av 17

12 Sak 36/ Læringsmiljø...Feil! Bokmerke er ikke definert Trivsel med lærerne...feil! Bokmerke er ikke definert Mobbing på skolen...feil! Bokmerke er ikke definert Faglig veiledning...feil! Bokmerke er ikke definert Mestring...Feil! Bokmerke er ikke definert Faglig utfordring...feil! Bokmerke er ikke definert Resultater...Feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver lesing 5. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver regning 5. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver regning ungd. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...feil! Bokmerke er ikke definert Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...feil! Bokmerke er ikke definert Grunnskolepoeng...Feil! Bokmerke er ikke definert Gjennomføring...Feil! Bokmerke er ikke definert Overgangen fra grunnskole til VGO...Feil! Bokmerke er ikke definert Eget kapittel...feil! Bokmerke er ikke definert. 3. System for oppfølging (internkontroll)...feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Konklusjon...Feil! Bokmerke er ikke definert. Kommunestyret skal diskutere tilstandsrapporten. Kommunestyret bør få et bevisst eierforhold til rapportens ulike målsettinger og strategier. Behandlingen av rapporten bør derfor vies grundig oppmerksomhet/tid. Som vedlegg til saken følger: Årshjul Utkast til Tilstandsrapport Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Karl Fredrik Normann enhetsleder/rådgiver Side 12 av 17

13 Sak 37/13 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL VEDTAK I KOMMUNESTYRESAK 29/13 Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/247 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Formannskap /13 Kommunestyre /13 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Klagen tas til følge og vedtak i kommunestyresak 29/13 oppheves. 2. Det settes i gang arbeid med å endre arealformålet. Saksopplysninger: Gratangen kommune mottok den brev med krav om lovlighetskontroll av kommunestyresak 29/13. Klagen er satt frem av 2 faste kommunestyrerepresentanter Kjetil Fjellheim og Roger markussen og 1 vararepresentant Snefrid Larsen. Alle tre deltok i kommunestyremøte. Krav er fremsatt i medhold av kommuneloven 59 lovlighetskontroll, lovlighetsplikt mv. Kommunelovens 59 Lovlighetskontroll, opplysningsplikt mv. lyder som følger: 1.Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller den fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelser, oppsigelser eller avskjed. 2.Krav om lovlighetskontroll fremsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelsen. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. 3.Det organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylkeskommunalt organ overordnet dette, eller departementet kan beslutte at avgjørelsen ikke skal iverksettes før lovlighetskontrollen er avgjort. 4. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen Er innholdsmessig lovlig 5.Departementet fastsetter nærmere om tidsfrister for krav om lovlighetskontroll. Klagen er fremsatt av tre medlemmer som deltok i behandlingen av k-sak 9/13. Klagen er fremsatt innen tidsfristen på 3 uker. Klagen er fremsatt til kommunestyret og skal behandles av kommunestyret. Klagens innhold Side 13 av 17

14 Sak 37/13 Med bakgrunn i kommunelovens 59 vil undertegnende kommunestyrerepresentanter fremsette krav om lovlighetskontroll av vedtak fattet i kommunestyret sak 29/13- søknad om overtakelse/kjøp av tilleggsjord gnr. 22 bnr. 47 i Gratangen. Kommunestyrerepresentantene mener vedtaket om salg av område som er godkjent av departementet til industriformål og lagt inn som dette i kommuneplanens arealdel til landbruksformål ikke er lovlig. Kommunens arealplan med tilhørende bestemmelser har direkte rettsvirkning. Dette innebærer at vedtatt plan er bindende for de tiltak som er nevnt i 1-6 og 20-1 i plan- og bygningsloven. En arealdel blir rettslig bindende for framtidig arealbruk i planområdet når kommunestyret treffer vedtak om kommuneplanens arealbruk. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen er: Innholdsmessig lovlig. I plan og bygningsloven kapittel 12 er det gitt nærmere bestemmelser om reguleringsplaner og virkningen av den. Kort sammenfattet er det følgende som gjelder mht reguleringsplaner: Når et område er regulert og stadfestet/egengodkjent, er det en del av lovverket. Det vil si at det er vedtatt og bestemt hvordan arealet skal benyttes og til hvilket formål det skal benyttes. Av plan- og bygningsloven 12-4 fremgår rettsvirkning av reguleringsplan. Her står følgende: En reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 første ledd, herunder bruksendringer etter 31-2, jf. Også 1-6 andre ledd, må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser. Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter 20-1 første ledd bokstav a til m, jf og Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene i kapittel 16. Av lovens 12-5 fremkommer de arealformål som kan reguleres i planen: 1 Bebyggelse av anlegg 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3 Grønnstruktur 4 Forsvaret 5 Landbruks- natur og friluftsområder samt reindrift 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Disse arealformålene er uttømmende, dvs. at det ikke kan legges inn andre områdetyper. Disse arealformålene kan igjen deles inn i undergrupper. Under punkt 1 bebyggelse og anlegg, kan det angi type bebyggelse, dvs. boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, industri-/næringsbygg, offentlig bebyggelse, kulturformål m.m. Side 14 av 17

15 Sak 37/13 Under punkt 5 Landbruks- natur og friluftsformål samt reindrift kommer områder for jord- og skogbruk, parkområder, verneområder, idrettsområder m.m. Disse undergruppene har egne formålsfarger (SOSI-standard) som viser hva/hvordan byggeområdene fortoner seg på kartet. Det vil si at det ikke kan oppføres boliger i et område som er regulert til næringsformål eller fritidsformål. Likeså kan det ikke oppføres boligbygg i områder som er regulert til formål som landbruk, friluft, idrett og lignende. Dette betyr at områder som i dette tilfellet er industri/næringsområde, heller ikke kan benyttes til landbruksområde uten at det på forhånd er foretatt reguleringsendringer. I så fall må pbl 12-4 komme til anvendelse. Her omtales Endring og oppheving av reguleringsplan. Teksten her er klar: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommen som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. For øvrig 1-9. Dvs at dersom det skal bygges landbruksbygg, vil kommunen måtte gå veien om reguleringsendring for at det skal kunne bli et lovlig vedtak om å bygge fjøset på området som er regulert til industri/næringsformål. Reguleringsendringene er så store at de ikke kan behandles som mindre endringer og må undergis full behandling med høringsrunder og offentlig ettersyn. Rådmannen vurderer at klagen tas til følge. Vedlegg: Lovlighetsklag. Brev av Kommunestyresak 29/13. Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Side 15 av 17

16 Sak 38/13 TILLEGGSBEVILGNING SKIFTING AV TAK PÅ ELIBORG Saksbehandler: Steinar Nygård Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 10/81 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/13 Formannskap /13 Kommunestyre Formannskapets innstilling: Legges frem i møtet Saksopplysninger: Alta skiferlegging Nord AS ble antatt som entreprenør for utbedring og skifting av tak på Eliborg. Prosjektet vart kunngjort i DOFFIN den med anbudsfrist den Kontrakt med entreprenør er inngått den Ved fristens utløp vart det innkommet 1 rettidig innkommet tilbud. Det kom inn ett anbud som måtte avvises da det kom inne lang tid etter anbudsåpning, og det var heller ikke varslet at det vill komme ett i posten slik Norsk Standard forskrivet ar det skal gjøres. Det rettidige anbudet var høyere enn den kalkylen som lå til grunn og som dannet grunnlaget for finansieringsplanen. For å få ned kostnadene slik at de ble i samsvar med finansieringsplanen ble det foretatt en del bortvalg av arbeid som vi hadde håpte på å kunne slippe å utføre i denne omgang.. Opprinnelig tilbudt pris var på kr ,- + mva Finansieringsplanen var på kr ,- + mva. Dette var årsaken til at kostnadene måtte reduseres, og at vi i tok ut takene på de 5 arkene og takrennene. Dette var arbeid som ble utført av blikkenslager i 1984, og vi antok at det fortsatt var i brukbar stand. Etter at stillasjen ble reist og vi kom til for bedre inspeksjon viser det seg at taktekkingen er sterkt korrodert (rustet). Det samme gjelder takrennene og skottrennene. Det må også skiftes ut dette som er rustet for å få tettet taket for lekkasjer. Vi har diskutert dette med entreprenøren og Norconsult i Vadsø som har hatt konsulentoppdraget mht.beskrivelse av anbud og innhenting av priser, og i samråd med dem har vi besluttet at arbeidet som vi hadde tatt ut av det opprinnelige tilbudet er avgjørende for om takarbeidet blir vellykket og at alle lekkasjer stanses. Side 16 av 17

17 Sak 38/13 Kostnadene er beregnet til kr ,- + mva. Arbeidet er kontrahert for å få det gjennomført mens takentreprenøren er på plassen og har stillasjen oppmontert På denne bakgrunn må formannskap og kommunestyre gjøre vedtak om tilleggsbevilgning med kr ,- + mva, (dvs ,- inkl mv), for fullfinansiering av takreparasjonen. Forslag til vedtak: Gratangen kommune godkjenner kostnadsøkningen for takreparasjonen på Eliborg med kr mva. Beløpet finansieres ved opptak av nye lån. Følgende budsjettregulering foretas Konto nr Konto navn Vedtatt budsjett Nyttt forslag Merinntekt mindre utgift Merutgift mindre inntekt Tiltaket finansieres slik: Konto nr Konto navn Saldo før belastning Saldo etter belastning Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Finansieringsplan godkjent av Norsk kulturminnefond - Kunngjøring i DOFFIN - Kontrakt mellom kommunen og entreprenøren - Mailkorrespondanse vedr. tilleggsarbeid. Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Steinar Nygård enhetsleder Side 17 av 17