Velkommen til årets begivenhet

Transkript

1 U T G I T T A V N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G I N F O R M A S J O N S B L A D F O R N O R S K R E N H O L D S V E R K S - F O R E N I N G TRONDHEIM INVITERER! Velkommen til årets begivenhet på avfallssektoren NRFs årlige avfallskonferanse har instituert seg som det virkelig store treffpunktet for alle avfallsinteresserte i Norge. Deltakelsen har vært stor i mange år, og allerede nå vet vi at konferansen i Trondheim ikke blir noe unntak i så måte. Odd Harald Olsen styreleder i NRF «AVFALL I EN NY TID» er tittelen for årets konferanse og utstilling. Ja vi står jo alltid foran en ny tid, men vi i avfallsbransjen står kanskje foran større utfordringer i den kommende tiden enn de fleste bransjer. Rammebetingelsene endres både fortløpende og med store konsekvenser, særlig for de virksomheter som utfører lovbestemte tjenester på vegne av kommunene. Men konsekvenser og problemer gir også store utfordringer. Vi må finne løsninger, kommunale virksomheter og privat næringsliv i et fornuftig samspill. Konferansen er den rette arena for å få oppdatering på det som skjer, sette fokus på utfordringene fremover, og ikke minst få dialog med andre aktører og myndighetsrepresentanter, både gjennom foredrag og i de mer sosiale deler av konferansen. De uformelle sammenkomster er kanskje like viktige som de mer formelle og programfestede arrangement. Program og påmel- ding på internett Jeg regner med at alle som har anledning, allerede har meldt seg på til arrangementet i Trondheim, men om du er sent ute -det ordner seg sikkert om du tar kontakt snarest. På vegne av styret i NRF og arrangementskomiteen, ønsker vi alle velkommen til årets avfallskonferanse «AVFALL I EN NY TID», i Trondheim. Vel møtt til nyttige og hyggelige dager! Trykket på resirkulert drikkekartong

2 Startskot for Direktørens spalte En bransje i endring Det skjer for tiden store strukturelle endringer i avfallsbransjen. Denne utviklingen berører også NRF, som helst må ligge i forkant av utviklingen. Siste året har det vært kjørt en konstruktiv prosess gjennom blant annet to viktige medlemsmøter, der det ble satt fokus på medlemsstrukturen i foreningen. Resultatet av denne prosessen er nå nedfelt i forslag fra styret som generalforsamlingen skal ta stilling til i Trondheim den 27. april. Det har vært en god prosess i forkant. Forslaget som nå ligger på bordet, og som generalforsamlingen skal ta stilling til, er et viktig steg videre i utviklingen av NRF. Det er et lite steg framover, men likevel et viktig steg. Så gjenstår det å se om de private aktørene ønsker å benytte seg av muligheten til økt medbestemmelse i foreningen, vel og merke om forsalget til endrede statutter blir vedtatt. At vi arbeider i en bransje i endring, og at avfallsbransjen betraktes som en interessant og viktig bransje, ser vi både av deltakerlista til årets avfallskonferanse i Trondheim, og særlig av lista over firmaer som ønsker å profilere seg i utstillingen tilknyttet konferansen. Dette er tredje året på rad at NRF gir leverandører av utstyr og tjenester mulighet til å profilere sitt utstyr og sine tjenester. Og omfanget og bredden i leverandørspekteret har aldri tidligere vært så stort som i år. De som var deltakere i Tromsø i fjor og som kommer til Trondheim i år vil oppleve en utstilling som er dobbelt så stor, og som omfatter nye spekter av leverandører. Kanskje er vi mer interessant en vi tror. Men vær klar over at vår bransje omsetter for vel 15 milliarder kroner per år og investerer for 1-2 milliarder kroner per år. Så det er kanskje ikke så underlig Vi ses i Trondheim under NRFs avfallskonferanse, årets viktigste møteplass for avfallsbransjen! Hilsen Håkon M. Dahl LOOPskulen Den store skulesatsinga til avfallsbransjen vert lansert på avfallskonferansen 28. april. Prosjektet er eit samarbeid mellom LOOP og NRF. Målet er å nå elevar i året. Av Jon Halstein Tjore Prosjektleiar LOOP Prosjektet skal auke interessa for miljø, avfall og kjeldesortering blant born og unge. Men vi vil også nå fram til svært mange lærarar og foreldre på denne måten. Arbeidsdeling Returselskapa finansierer utvikling og produksjon av materiellet. Dette består av elevhefte for 1. klasse og barnehage, 4. klasse, 9. klasse og ei lærarrettleiing. I tillegg vert det laga ein nettstad for elevane på NRF har vore med på utviklinga av materiellet gjennom representasjon i arbeidsgruppa for prosjektet. Kommunar og avfallsselskap si oppgåve i prosjektet er få skular og barnehagar til å ta materiellet i bruk. Ekskursjonar Flest mogleg elevar skal få omvising på eit avfallsanlegg i samband med undervisninga. Det gjer inntrykk å få bruke alle sansar i møtet med konsekvensane av vår livsstil. Det er dessutan motiverande å få sjå at innsamla materiale verkeleg vert sendt vidare til gjenvinning. Å vise fram gode avfallsanlegg er dessutan noko at det luraste avfallsselskap kan gjere for å byggje tillit, auke engasjementet og styrkje omdømet sitt. Kvifor kjeldesortere Vi har brukt mykje tid og krefter på å fortelje korleis folk skal kjeldesortere. No vil vi prøve å få fram kvifor dei skal kjeldesortere. Difor tek undervisningsmateriellet utgangspunkt i kretsløpet. Forbruket og avfallsmengdene aukar år for år. Dette gjer det stadig viktigare å bruke ressursane fleire gonger. I eit berekraftig kretsløp brukar ein ikkje meir naturressursar en jorda klarar å fornye. Strategiar mot målet om berekraft er avfallsførebygging, ombruk og materialgjenvinning, før vi til slutt brenn og utnyttar energien i restavfallet. Skal vi klare å gjere avfallsbransjen si skulesatsing til ein suksess, må både materiellet og marknadsføringa av det fungere godt. Det har vi gode høve til med oppfølging frå alle partar. Hege, Hektor og Viktor vaktmeister er hovudpersonane i skuleprosjektet. 2 Trykket på resirkulert drikkekartong

3 Svarer på spørsmål seksten timer i døgnet På LOOPs grønne nummer, , får publikum svar på hva de skal gjøre med avfallet sitt hele 16 timer i døgnet på hverdager og 8 timer i helgene. Dette er et supplement til kommunenes egne telefontjenester, og bygger på opplysningene i LOOPs avfallsveiviser. Fordelen med avfallsveiviseren og grønt nummer er å ha ett nettsted og ett telefonnummer å lansere i forbindelse med nasjonale kampanjer og andre større informasjonstiltak. Vi ser grønt nummer også som en ressurs i forbindelse med merking av emballasje. Flere av landets største produsenter av juice, nektar og andre drikkevarer har allerede tatt i bruk LOOPs grønne nummer for info om hvordan emballasjen skal kildesorteres. Vi kommer til å se mer til av denne type merking i årene som kommer. Grønt nummer er også samtidig en måte å bedre servicen til publikum i områder uten en godt utbygd telefon- og Internettjeneste innen avfallsområdet. Opplysningene i avfallsveiviseren er også noe av grunnlaget for opplysningene på LOOPs skolesider på Internet. Skal tjenesten fungere er vi avhengig av at avfallsveiviseren er oppdatert. Grønn Hverdag har ansvaret for å oppdatere avfallsveiviseren på tre ganger i året. For å sikre optimal kvalitet setter vi likevel stor pris på de avfallsselskaper og kommuner som sender en kort melding til oss når de gjør endringer. Knut T. Smedsvig Daglig leder LOOP Kurs- og seminaroversikt Navn på kurs/seminar Dato NRF Avfallskonferansen april Trondheim Biogass fra avfall, slam og utsorterte restprodukter hvilke muligheter finnes? 7. mai Lillestrøm Fagseminar om biologisk behandling september Malmø Drift av anlegg for deponigass sept. Drammen Videregående kurs om mottak av farlig avfall sept nov. Hele landet Drift av gjenvinningsstasjoner september Kristiansand NRFs høstmøte oktober Sandefjord Seminar om økt gjenvinning av avfall november Bergen RAPPORTER I 2003 Rapport nr 1/2003: Veileder til Norsk Standard NS 9430 Rapport nr 2/2003: Veileder for mottak og anvendelse av avgiftsfritt avfall Rapport nr 3/2003: Fakta om biologisk avfallsbehandling Jordforsk rapport nr. 4/03: Samfunnsøkonomisk nytte ved anvendelse av produkter fra biologisk nedbrytbart avfall i jord EC 1774/2002 forordning om animalske biprodukter ikke egnet til humant konsum Av Kari Haug Warberg, Linguamed/NRF Det har dessverre sneket seg inn en trykkfeil i nyhetsbrevet om ABP-forordningen. Feilen gjelder behandlingskrav til Kat III avfall. Temperaturkravet vil bli 70 grader C, ikke 60 grader C slik det står. Siste nytt fra SDT vedr. innføring av forordningen i Norge er at den iverksettes tidligst , etter 3 måneders høring. Dette er LOOP LOOP er stiftet av elleve returselskaper. Hovedoppgaven er å være en pådriver og koordinator for kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning av avfall i Norge. Noen aktiviteter - LOOP avfallsveiviser og grønt nummer. En nasjonal Internettjeneste med informasjon til publikum om hvordan de skal kildesortere og levere ulike avfallsfraksjoner i samtlige av Norges kommuner. - LOOP skole. Et samarbeid mellom NRF og LOOP med oppstart høsten (Se omtale annet sted i dette NRF-nytt). - LOOP næring. En satsing for å vise næringslivet hvorfor de bør kildesortere mer og hvordan de kan gjøre det. Fem seminarer med 1000 deltakere i NRF, LOOP, NSAF og NOAH gjennomførte en kampanje mot farlig avfall i Arbeid med «det nytter budskap» i samarbeid med returselskaper, kommuner og avfallsselskaper. - Ny næringslivssatsing blir lansert sommeren LOOP deltok i forprosjektet for etablering av «Hold Norge renkampanjen», og ønsker å være en sentral støttespiller for NRF i det videre arbeidet med kampanjen. - LOOP skal være et møtested for koordinering av informasjonsaktiviteter rettet mot husholdninger og næringsliv. Her kan returselskaper, sentrale myndigheter, kommuner og private og offentlige avfallsselskaper samarbeide om målet om økt kildesortering og gjenvinning. Trykket på resirkulert drikkekartong 3

4 Energiutnyttelse av avfall er det gjenvinning? I to ferske dommer fra EU-domstolen slås det fast at det er ikke graden av energiutnyttelse som skal avgjøre om et anlegg som utnytter energi fra avfall driver gjenvinning eller destruksjon, men at det er spørsmålet om energiutnyttelsen med sikkerhet fører til reduksjon av bruken av andre energibærere som er avgjørende. NRF mener at alle avfallsanlegg som har avtaleforpliktede leveranser av energi som påviselig sparer andre energibærere, med dette automatisk vil falle inn under definisjonen gjenvinningsanlegg. Ved Kristian M. Lien NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse EU domstolen publiserte i februar i år to prinsipielt viktige dommer vedrørende transport av avfall over landegrensene innen EU. I det ene tilfellet avgjorde domstolen at en transport fra Luxembourg til et forbrenningsanlegg i Frankrike ikke kunne betraktes som transport til gjenvinningsformål, uavhengig av forbrenningsanleggets energiutnyttelsesgrad. I det andre tilfellet avgjorde domstolen at en transport fra Tyskland til en sementovn i Belgia kunne betraktes som transport til gjenvinningsformål. Dommene er prinsippielt viktige fordi EU stiller krav til gjenvinningsgrad for en rekke materialer, og dette kan foregå som en kombinasjon av materialgjenvinning og energigjenvinning. Norge er bundet av disse EU kravene, og oppgir i dag at de for de fleste materialer allerede er oppfylt. Norge har hittil operert med begrepet energigjenvinning for den andel av avfallet som produserer energi som blir faktisk utnyttet. En vesentlig andel av dette avfallet blir håndtert i kommunale eller private avfallsforbrenningsanlegg. Dersom slike anlegg nå skulle bli prinsippielt utelukket fra å bli klassifisert som gjenvinningsanlegg ville Norge på flere områder måtte nedjustere sine nasjonale anslag for gjenvinning betydelig. Avfallstransport fra Tyskland til sementovn i Belgia, Dom 228: I denne saken hadde tyske myndigheter grepet inn mot en avfallstransportør som hadde eksportert avfall fra Tyskland til forbrenning i en sementovn i Belgia. Transportøren hadde klassifisert transporten som «avfall til gjenvinning», mens de tyske myndighetene krevde reklassifisering av transporten til «avfall til destruksjon». Tyske myndigheter har strenge krav til avfallshåndtering som skal kunne klassifiseres som gjenvinning når avfallet går til energiutnyttelse, bl.a. at avfallet skal ha en minste brennverdi, og de påpekte at avfallet som ble transportert ikke tilfredsstilte disse tyske kravene fullt ut. EU-kommisjonen grep da inn og hevdet at denne reklassifiseringen var ulovlig etter EU s lovgivning. Underveis i saken påpekte tyske myndigheter at EU-definisjonene som skiller mellom «gjenvinning» og «destruksjon» er uklare i EU-lovgivningen. Denne saken skaper således presedens for hva som skal oppfattes som gjenvinning og destruksjon i EU når avfallet går til energiutnyttelse. Tyske myndigheter tapte denne saken. Selv om Tyskland har strenge krav internt til hva de nasjonalt definerer som gjenvinning, kan disse nasjonale kravene ikke gjøres gjeldende for avfalls transporter ut av Tyskland, da det er EU og ikke Tyskland som håndhever lovverket som regulerer grensekryssende transport. Den prinsipielle essensen i avgjørelsen fra EU-domstolen i denne saken er at energiutnyttelse av avfall skal klassifiseres som gjenvinning innen EU når hovedmengden av avfallet går til å produsere energi, hovedmengden av den frigjorte energi gjenvinnes og utnyttes, og naturressurser bevares gjennom at energiutnyttelsen fra avfallet fører til bevaring av andre materialer som alternativt ville blitt brukt som energikilder. Avfallstransport fra Luxembourg til forbrenningsanlegg i Frankrike, Dom 458 I denne saken hadde luxembourgske myndigheter grepet inn mot en luxembourgsk avfallstransportør som hadde eksportert avfall fra Luxembourg til forbrenning i et forbrenningsanlegg med energigjenvinning i Frankrike. Transportøren hadde klassifisert transporten som «avfall til gjenvinning», mens de luxembourgske myndighetene krevde reklassifisering av transporten til «avfall til destruksjon». Luxembourgske myndigheter la videre til at denne typen eksport av avfall til destruksjon kun kan tillates dersom det fremlegges bevis på at avfallet som skal eksporteres av tekniske eller kapasitetsmessige årsaker ikke kan overlates til et anlegg for destruksjon i Luxembourg. EUkommisjonen grep da inn og hevdet at reklassifiseringen var ulovlig etter EUlovgivningen siden forbrenning av avfall med full eller delvis energigjenvinning er å betrakte som gjenvinning. Kommisjonen tapte denne saken. Den prinsippielle essensen i avgjørelsen fra EU-domstolen i denne saken er at energiutnyttelse av avfall ikke skal klassifiseres som gjenvinning innen EU når 4 Trykket på resirkulert drikkekartong

5 anlegget der energiutnyttelsen foretas er utformet for destruksjon av avfall og har dette som sitt hovedformål, uavhengig av anleggets energiutnyttelsesgrad, når energiutnyttelsen kun er en bieffekt av avfallsdestruksjonen med mindre det kan påvises at anlegget ville måtte ha benyttet andre energikilder dersom det ikke hadde energiutnyttet avfallet. Det interessante med denne dommen er at den er svært prinsipiell i sin klassifisering basert på hva som er anleggets hovedhensikt, uten at den fastslår hvilke kriterier som skal brukes for å fastlegge hvordan denne hovedhensikten avklares. Er det anleggets navn (forbrenningsanlegg vs. energigjenvinningsanlegg), er det anleggets registrering i nasjonale bransjeregistre (avfallsanlegg vs. energianlegg), er det anleggets organisering (frittstående forbrenningsanlegg vs. integrert foretak med fjernvarmedistribusjon og energisentraler), er det inntektsfordelingen mellom avfallsmottak og energileveranse, eller er det andre kriterier som skal brukes for å klarlegge anleggets hovedhensikt. Anleggets design? Her blir det åpenbart mye arbeid for NRF i tiden fremover. Men, uansett: I domspremissenes punkt 44 slås det fast at: Inom ramen för sin talan har kommissionen dock inte anfört någon omständighet som visar att åtgärden i fråga hade avfallsåtervinning som huvudsyfte,...., såsom att avfallet i fråga var avsett för en anläggning som, i brist på avfallsleveranser, skulle ha varit tvungen att använda en primär energikälla för att kunna fortsätta sin verksamhet... Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at anlegg som har avtaleforpliktede leveranser av energi, og som må bruke andre brensler enn avfall dersom de ikke får nok avfall til å dekke disse forpliktelsene, er gjenvinningsanlegg. Den prinsipielle betraktningen blir derfor at anlegg som energiutnytter avfall på en slik måte at primære energikilder beviselig spares, er å betrakte som gjenvinningsanlegg. I Norge er distribusjon av energi fra anlegg for energiutnyttelse av avfall over 10 MW ofte underlagt konsesjonsplikt etter energiloven. Konsesjonsplikten innebærer også leveranseforpliktelser, med tilhørende tvungen installasjon av backup- og topplast-produksjonsutstyr for andre brensler enn Avfallsforbrenningsanlegget på Averøy avfall, som må tas i bruk når avfallsenergien bortfaller. Det er derfor vårt syn at alle konsesjonspliktige energiutnyttelsesanlegg i Norge etter EUdomstolens definisjoner kvalifiserer til betegnelsen gjenvinningsanlegg. Tilsvarende gjelder for anlegg som ikke faller inn under energilovens konsesjonsbestemmelser, men som kan dokumentere avtalefestede energileveranser som krever at andre energikilder benyttes ved bortfall av avfallsenergien. Hele artikkelen kan du lese på Ny kampanje mot forsøpling Forsøpling i det offentlige rom øker. Tiltagende forsøpling kan oppleves som et symbol for en negativ utvikling i samfunnet vårt. Det offentlige bruker store summer for å rydde opp etter andre. Det er nødvendig å iverksette en kampanje som snur denne trenden. Vi har en visjon om et rent Norge, hvor avfall på avveier ikke eksisterer. Kampanjen ønsker å engasjere og mobilisere enkeltpersoner, kommuner, Av: Håkon M. Dahl NRF starter ny landsomfattende kampanje mot forsøpling. Visjon og betegnelse på kampanjen er «Hold Norge Rent». Dette blir det største og mest omfattende prosjektet NRF så langt har satt i gang. Men også forhåpentlig et tiltak som setter forsøpling som tema skikkelig på dagsorden og som viser at bransjen tar ansvar for andres latskap og likegyldighet. Holdningsskapende arbeid blir et viktig element i kampanjen som skal gå fram mot næringsliv og organisasjoner til å bli aktive for at offentlige rom skal være uten avfall på avveie. Hensikten med prosjektet er å påvirke holdninger og adferd om forsøpling og vekke miljøengasjementet. Målet er å bedre holdninger og adferd knyttet til forsøpling av byer, veier og friluftsområder. Virkemidler som skal benyttes er bl.a. bruk av informasjon og vurdering av strukturelle ordninger. Prosjektet skal føre til redusert forsøpling, økt kildesortering og gjenvinning av avfall. Forsøpling langs veier er ett eksempel på dårlige holdninger hos trafikkantene. NRF har fått økonomisk bidrag fra Miljøverndepartementet, som synes dette er et velig bra tiltak som er initiert av foreningen. Kampanjen startes i år og vil pågå ut Det vil si fram mot 100-års jubileet for Norges selvstendighet. Og da skal vi kunne vise fram et renere Norge. Vi regner med å ha grunnfinansieringen klar, slik at prosjektorganisasjonen for kampanjen kan etableres i begynnelsen av mai. Flere opplysninger om kampanjen kan du etter hvert finne på nettstedet: Trykket på resirkulert drikkekartong 5

6 «Whats on» på avfallsområdet NRF overvåker våre myndigheter og forsøker å følge med på hva som skjer. Det er ikke lett, men her er hva vi per i dag ( ) har oversikt over: Norge, Stortinget, Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn Sak Status NRF kommentar Endring av forurensningslovens definisjoner av forbruks- og produksjonsavfall. Samordnet gjødselvareforskrift Odelstingsproposisjon vedtok endringene. Forskriften stoppet opp i Miljøverndepartementet pga Md ville vurdere å delegere myndighet etter F-loven til Landbruksforvaltningen. MD har sendt over et forslag til LD med mål å få den samordnede forskriften på plass så raskt som mulig. Det ble ikke lovet noe tidspunkt for når den nye forskriften ville trå i kraft, men medio 2003 anses for å være realistisk. Iverksettelse er 1. juli NRF har bedt om møte med Md der vi tar opp hvordan endringen i loven nå skal følges opp av kommunene. NRF utarbeider en veileder for endring av kommunale renovasjonsforskrifter. Dette er en viktig forskrift både for NORVAR og NRF. Vi arbeider derfor sammen for å påvirke Md/Ld. Emballasje avtalene Avtalene er nå videreført. Du finner alle avtalene på Impregnert trevirke Sluttbehandlingsavgiften Veiledningsmateriale for deponi etter ny forskrift Strategi for nedbrytbart avfall Impregnert trevirke er nå klassifisert som farlig avfall. SFT arbeider sammen med bransjen om å etablere en bransjeordning. NRF deltar i arbeidet. Avgiften er vedtatt med videreførelse av dagens avgift frem til Etter denne dato blir avgiften endret for både deponi og forbrenning. SFT legger nå fortløpende ut veiledningsmateriale på Gå inn og følg med. Md har gitt SFT om å utarbeide strategi for nedbrytbart avfall. NRF er positive til bransjeløsning. Vi vil arbeide for å gi god informasjon og sikre god tilgjengelig for innlevering av denne typen avfall. Se NRF nyhetsbrev nr for mer informasjon. NRFs arbeidsgruppe for informasjon utarbeider sammen med sekretariatet et info-opplegg for kommunene om CCA. På ligger brev til Finans/Md om utsettelse av differensiering av deponiavgiften. Høring på utslippsavgiften for forbrenning sendes nå fra TAD og NRF vil sende inn høringsuttalelse. NRF kommenterer og gir råd til SFT etter hvert som vi får inn materialet til høring. Følg også med på NRF har sendt sin høringsuttalelse. NRF ønsker ikke et deponiforbud. NRF ønsker å arbeide sammen med myndighetene for å fremme gjenvinning før et forbud innføres. I EU Sak Status NRF kommentar Animalske biprodukter vil regulere biologisk behandling av organisk avfall. Kan få store konsekvenser både for kompostering og dyrefôr produksjon. Direktiv om biologisk behandling EU har satt i gang arbeid med et eget direktiv som skal regulere biologisk behandling. Emballasjedirektiv er under sluttføring i EU. Forordningen er vedtatt. Den gir muligheter for å bruke nasjonalt regelverk inntil 4 år. Norge vil søke om dette. 2 arbeidsdokument ble utarbeidet i Arbeidet starter nå opp igjen, neste utkast i løpet av sommeren. Skal være ferdig i Parlamentet har gjort flere endringer i forslag fra kommisjonen. Bla. er materialgjenvinningskravet øket fra 55 til 65 % for samtlige emballasjematerial. I tillegg flere andre endringer. Parlamentet har også flyttet dato for oppfyllelse til Standarder til emballasjedirektivet er oversendt fra CEN til Kommisjonen og forventes å bli vedtatt i løpet av året. Direktivet vil gi strengere rammebetingelser for biologisk behandling. NRF arbeidsgruppe for biologisk behandling har lager et eget nyhetsbrev nr 2/2003. Dette er sendt alle medlemmer samt lagt ut på NRFs arbeidsgruppe for biologisk behandling følger arbeidet. Vi har innledet samarbeid med RVF i Sverige, bl.a. om et nordisk seminar i mai neste år som vil ha fokus på dette. Emballasjeavtalene i Norge er videreført. Selve direktivet får ikke betydning for de norske avtalene. Hvordan standardene som Kommisjonen skal vedta vil slå ut i Norge, er ikke helt klart. Standarder for prøvetakning og analyser av avfall. Dette er et arbeid i den Europeiske standardiserings organisasjonen CEN. Det foregår nå utvikling av en rekke standarder for prøvetakning og analyser. Disse skal samles i et eget prosjekt. CEN arbeid er svært tidkrevende og til dels kostbart. NRF vil vurdere hvordan vi skal overvåke utvikling av disse standardene og eventuelt om vi skal ta del i arbeidet og påvirke utformingen. 6 Trykket på resirkulert drikkekartong

7 Emballasjeavtalene videreføres Fredag 21. mars fornyet Miljøverndepartementet avtalene med emballasjebransjen om innsamling og gjenvinning av emballasje. Avtalenes mål om gjenvinning er videreført fra de gamle avtalene. Etter lange forhandlinger mellom Miljøverndepartementet og eierne av returselskapene for emballasje underskrev partene på fredag nye avtaler. Avtalene viderefører målene fra de gamle avtalene. Dette betyr at det ikke blir noen endring av fordelingen mellom materialgjenvinning og energigjenvinning slik det ble gitt signaler om tidligere. I tillegg forpliktes bransjen til å redusere den totale miljøbelastningen som emballasjen forårsaker gjennom hele livssyklusen, ved produksjon, transport, bruk og gjenvinning. Herunder skal det fokuseres på reduksjon av emballasjebruken. Veilederen til forskriften er ferdig, og på SFTs hjemmesider deponering/ kan du hente den fra SFTs hjemmesider. Veileder for risikoanalyser og for sigevannsanalyser er i sluttføringsfasen, og vil også bli lagt ut på samme nettsted. SFT orienterte også om søknadsprosessen i forbindelse med de nye tillatelser for deponier. Alle må sende søknad/melding om nedleggelse til Av Håkon Jentoft, rådgiver Miljøvernminister Børge Brende og bransjen er også blitt enige om at emballasje for produkter som blir til farlig avfall når de kasseres, også skal omfattes av avtalene. Dette skal gjenvinnes under forutsetning av at det gjøres på forsvarlig måte og med høy sikkerhet for at farlig avfall ikke kommer på avveie. Eksempler på slikt avfall er malingsspann og plastdunker med vindusspylervæske. Slik emballasje skal gradvis inkluderes i retursystemene. Avtalene finner du på: emballasje/ SFT presenterte veiledningsmateriell for deponiforskriften SFT presenterte i Drammen 25. mars veiledningsmateriellet for deponiforskriften. For over 100 deltakere på NRFs seminar gjennomgikk SFTs medarbeidere det materiell som er ferdig og det som i løpet av kort tid vil bli gjort ferdig. Av Håkon Jentoft, rådgiver Fylkesmannen innen 1. mai. I søknaden skal det legges ved en oversikt over den dokumentasjon som skal ettersendes. Siste frist for å ettersende dokumentasjon er 1. mai Dette betyr at man etter 1. mai har nesten ett år for å utarbeide endelig søknad om videre drift. SFT påpekte også at fordi som skal legge ned, vil det bli gitt en ny tillatelse for resterende driftsperiode. NRF ber om utsettelse av differensiering av sluttbehandlingsavgiften på deponi Av Håkon Jentoft, rådgiver NRF har i brev til Finans- og Miljøverndepartementet bedt om at den foreslåtte endringen av sluttbehandlingsavgiften på deponering av avfall utsettes. NRF begrunner dette med at veiledningsmateriellet for deponiforskriften er ferdig og at SFT/Fylkesmennene ikke kan behandle dokumentasjon fra deponieiere om at de tilfredsstiller kravene til bunntetting. NRF har i sin høringsuttalelse til endring av sluttbehandlingsavgiften uttrykt uenighet til endring av avgift på avfall til deponering. Vi er i utgangspunktet ikke enig i differensiering av avgiften etter tilfredsstillelse av deponiforskriftens krav til dobbel bunntetting. NRF er blitt enda mer skeptisk etter som signaler fra Miljøvernmyndighetene gir til kjenne at Fylkesmannens miljøvernavdeling rundt i landet ikke vil kunne saksbehandle dokumentasjon på tilfredsstillelse av deponiforskriftens krav. Slik vi forstår det, er det en slik uttalelse fra Miljøvernavdelingen som skal gi grunnlag for å få tillatelse fra TAD til å innkreve lav sats på sluttbehandlingsavgiften. NRF finner det ikke akseptabelt at avgiftspliktige anlegg må kreve inn høy sats fordi staten ikke har kapasitet til å gjennomføre den saksbehandling den selv stiller krav til. Dette kan lede til uakseptabel konkurransevridning mellom anleggeiere. NRF ber derfor om at Finansdepartementet tar initiativ til at den foreslåtte differensieringen av Avgift på sluttbehandling av avfall til deponering utsettes til forvaltningen kan saksbehandle den dokumentasjon som sendes fra avgiftspliktige anlegg. Dagens avgift bør inntil videre videreføres. Trykket på resirkulert drikkekartong 7

8 Direktør Erik Steensrud i ROAF - Viktig at NRF blir hørt NRF har innflytelse. Det er direktør Erik Steensrud i Romerike Avfallsforedling (ROAF) sikker på. Avfallsnorge og miljøvernmyndighetene vet om NRF og lytter til oss. Det er en verdifull posisjon å ha, mener Steensrud. Steensrud synes det er spennende a være med i styret for NRF. - Nettverket blant aktørene i avfallsnorge er stort og godt. Vi har mye glede av hverandre, sier Steensrud. En kjepphest for ham er opplæring. Han er svert glad for den aktive og gode rollen som sekretariatet i NRF spiller som arrangør av kurs og seminarer. Utdanning - Jeg mener vi har enda mer å tilby med hensyn til opplæring. Den grunnutdanningen som driftspersonalet vart får, har mange forelesere fra NRFs rekker. Hvorfor ikke like gjerne ta over utdanningen? Steensrud er spent på kravene som myndighetene stiller til deponi. Akkurat nå er han litt oppgitt over at SFT kommer med tøffe krav og frister i forhold til deponi uten at det gis den veiledning og utdyping som er forespeilet avfallsselskapene. - For oss som har deponi blir tidsfristene helt urimelige, mener Steensrud. SPENNENDE: Direktør Erik Steensrud i ROAF liker de mange utfordringene i Avfallsbransjen. Han ser med litt bekymring på at avfallsmengden til deponi synker. - Vi klapper i hendene over synkende avfallsmengder fordi det trolig betyr at mer gjenvinnes eller går til energiutnyttelse, men samtidig vet vi at mindre avfall til deponi betyr reduserte inntekter. Og uten disse inntektene må abonnentene betale mer. Nettopp denne typen utfordringer liker Steensrud. - Det å sortere alle rammebetingelser og finne den rette kursen videre, er en av de store utfordringene for oss som leder avfallsselskapene. Det Av: Erik Larsen er uten tvil en spennende bransje, og med stadig nye oppgaver og muligheter foran oss er det godt a vite at det i NRFs nettverk er mange å diskutere med, sier Steensrud. Dette er ROAF Etter over 10 års utredningsarbeid besluttet i 1991 kommunene Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Relingen, Skedsmo og Sørum å samarbeide om avfallshandtering gjennom et interkommunalt selskap - Romerike Avfallsforedling - ROAF. Selskapet ble etablert 4. juni 1991 og har fra hatt ansvaret for avfallshåndtering i de 8 medlemskommunene. Mål og oppgaver Selskapets formal er på vegne av eierkommunene å drive innsamling, transport, behandling og omsetning av avfall i eierkommunene og utnytte ressursene i avfallet.for a nå dette målet har ROAF etablert et kildesorteringssystem som omfatter hentesystem for restavfall og papir for over innbyggere i de 8 eierkommunene. Hos noen abonnenter hentes også farlig avfall. For glass- og metallemballasje, grovavfall og resten av det farlige avfallet har ROAF lagt opp et bringesystem. Dette omfatter over 50 returpunkter for glass- og metallemballasje,10 ubetjente miljøstasjoner for farlig avfall og 8 betjente gjenvinningsstasjoner for følgende avfallstyper: trevirke, metall, papp og papir, KFK-holdige kuldemøbler, EEavfall i en rekke fraksjoner, PCB-holdige vinduer og annet farlig avfall samt restavfall. Total forbruksavfallsmengde utgjorde i 2002 ca tonn. Av dette ble ca tonn sortert ut for gjenvinning eller særskilt behandling, ca tonn ble levert til forbrenning med energiutnyttelse og ca 7700 tonn ble lagt i deponi sammen med ca tonn restavfall fra næringsvirksomhet. - Nytt - Nytt 2/03 NRF ønsker VELKOMMEN som nye medlemmer: Lillesand og Birkenes Renovasjons selskap Eurofins Norge AS Ny MEDARBEIDER i sekretariatet: Henrik Lystad startet som rådgiver i sekretariatet den 7. april. Han kommer fra stilling som forskningsleder hos Jordforsk. Tidligere har han blant annet arbeidet i SFT. Henrik Lystad er utdannet sivilingeniør i teknisk miljøvern fra Tyskland. Diplomarbeidet ble imidlertid gjennomført hos RKR i Kristiansand. Han kommer i første omgang til å arbeide med spørsmål innen biologisk behandling og deponering. Henrik Lystad ønskes velkommen som ny medarbeider i NRF. Henrik får tlfnr og e-post henrik.lystad@nrfo.no. Redaktør: Håkon M. Dahl Journalister: Håkon Jentoft Erik Larsen Opplag: 1200 Sideutforming: Trykk: Hartz Offsettrykkeri Papir: Trykket på resirkulert drikkekartong ISSN-nr: NRF telefon: NRF e-post: post@nrfo.no 8 Trykket på resirkulert drikkekartong