SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 53/19 19/448 NY BARNEHAGE SENJAHOPEN - RAMMER OG FINANSIERING

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 08:00-11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: Status planarbeid Status prosjekt Status økonomi Senja 2020 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 53/19 19/448 NY BARNEHAGE SENJAHOPEN - RAMMER OG FINANSIERING 52/19 19/494 BOSETTING AV FLYKTNINGER OG ORGANISERING AV TJENESTEN - SENJA KOMMUNE SAKEN ETTERSENDES 54/19 19/439 POLITISKE ORGANER OG UTVALG I OPPGAVE- OG ANSVARSFORDELING I OVERGANG TIL NY KOMMUNE 55/19 18/499 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING I /19 19/409 SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL RENOVERING AV HOBBYHUSET BERG PENSJONISTFORENING 57/19 19/480 NEDLEGGING AV BERG KOMMUNE - MARKERING 58/19 SAK UNNTATT OFFENTLIGHETEN JF. FVL. 13 JF. OFL. 13

2 Skaland, Roar Åge Jakobsen ordfører

3 Sak 53/19 KST-Sak 53/19 NY BARNEHAGE SENJAHOPEN - RAMMER OG FINANSIERING Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 19/448 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/19 Kommunestyret /19 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret i Berg vedtar bygging av ny barnehage med plass til 30 barn i Senjahopen. 2. Barnehagen skal bygges på ny tomt regulert til formålet i detaljreguleringsplan for Senjahopen Nord. 3. Kostnadsramme for bygging av ny barnehage i Senjahopen er 21 mill. 4. Investeringen finansieres med låneopptak. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Side 3 av 29

4 Sak 53/19 Vedlegg: Utredning barnehageløsning for Senjahopen BMC Consulting Saksopplysninger: Administrasjonen i Berg kommune har bestilt en utredning som skal belyse fordeler og ulemper ved: Hovedalternativene for barnehageløsning for Senjahopen: o Alt. A: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Alt. B: Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Alt. C: Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Alt. D: Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Alt. E: Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt Det er forsøkt lagt vekt på selve prosessen i kartleggingen, analysen og vurderingene av hovedalternativene selv om tidsrammen for oppdraget har vært noe kort. Dette har vært et bevisst valg, og begrunnet ut fra at aktiv involvering av ressursmiljøer i kommunen og forelderene til barnehageungene er viktig for å kvalitetssikre grunnlagsmaterialet, forankre analysene og vurderingene som ligger til grunn for rapporten. Det har vært en relativt bred prosess og inngående vurderinger av ulike alternativer. Prosjektgruppens medlemmer gir en enstemming anbefaling av framtidig løsning for Senjahopen barnehage. Bakgrunn Kommunenes største utfordring er å balansere omfang og kvalitet på tjenester ut fra økonomiske rammer. Innbyggerne får større forventninger til tjenestene, og dette gir press mot å utnytte begrensede økonomiske midler på en optimal måte. En angrepsmåte som administrasjonen har valgt er å kombinere løsninger hvor tjenesteproduksjon og bygg ses i sammenheng. Det gir økt mulighet til å synliggjøre kommunens potensiale. Skoler og barnehager gir rammer for barns læring og utvikling. Omsorgssentrene skal legge til rette for god pleie og omsorg for eldre. Kulturhus, grendehus og idrettshaller er viktige arenaer for lokalsamfunnet. Kommunale bygg innebærer store investeringer i nybygg, ombygninger, rehabilitering, rivning og årlig kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Fortsatt er erfaringene at få kommuner vurderer investeringskostnaden i relasjon til etterfølgende brukskostnader for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. Et av fokusområdene i Berg kommune er framtidig barnehageløsning for Senjahopen som er driftseffektiv, har fleksible arealøsninger og gir tilstrekkelig kapasitet i forhold til forventet befolkningsutvikling. Side 4 av 29

5 Sak 53/19 Politiske vedtak Formannskapet og kommunestyret har behandlet sak knyttet til barnehageløsning for Senjahopen. Tidligere vedtak er kort oppsummert under: Revidert investeringsbudsjett 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 40/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investeringer unntatt tilleggsbevilgning toaletter (kr ,-) og servicebygg Ersfjord (lån kr 1,0 mill) utsettes inntil investering vedrørende Senjahopen barnehage er behandlet i Berg kommunestyre. Budsjettregulering juni 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 38/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investering på kr 2,0 mill vedrørende arealplan ytre Skaland og Bøvær utsettes og driftsbudsjettet reguleres med kr ,-. Det bevilges kr ,- fra disposisjonsfondet. Detaljregulering Senjahopen nord - vedtak om høring av planforslag Formannskapet behandlet i møte sak 34/19. Følgende vedtak ble fattet: o Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljreguleringsplan for Senjahopen Nord ut på høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven o BF1 endres til kombinert forretning / bolig. Område BFS 14 og Eiendomene 2 /14, 2/53, 2/54, 2/48, 2/ 138, 2/225 og 2/119 innen område BFS11 endres til kombinert bolig / forretning. Oppstart detaljregulering Senjahopen nord - ny barnehage m.m. Kommunestyret behandlet i møte sak 59/18. Følgende vedtak ble fattet: o Kommunestyret vedtar oppstart av reguleringsplan for Senjahopen Nord, jfr. pbl Reguleringen gjøres som en detaljregulering, jfr. pbl Side 5 av 29

6 Sak 53/19 Investeringer justering framdrift og finansieringsbehov Kommunestyret behandlet i møte sak 51/18. Følgende vedtak ble fattet: o Justert investeringsbudsjett for 2018 vedtas med investeringer på til sammen kr Investeringene finansieres med momskompensasjon og lån. Det gjøres låneopptak på kr Som vedlegg til saken gis det en oversikt over blant annet: Prosjektområde Prosjekt Budsjett 2018 Justering framdrift Senjahopen barnehage Nytt barnehagebygg 3 avdelinger Andel prosjektkostnad 2018 Kr Planarbeid og prosjektering 2018 Justering kostnad Kr Intensjonsavtalen Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere nye oppgaver som vil være utfordrende for den enkelte kommunen på egenhånd. I oktober 2016 vedtok kommunestyrene i Lenvik og Tranøy å søke om kommunesammenslåing gjennom kommunestyrebehandling av intensjonsavtale fremforhandlet høsten Den nye kommunen skal hete Senja kommune, og skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid. I januar 2017 ble det fremforhandlet en ny intensjonsavtale, basert på den første, der kommunene Berg og Torsken ble tatt inn. Ny intensjonsavtale ble vedtatt av kommunestyret i Berg den og Torsken den Det har vært et viktig overordnet prinsipp i avtaleforhandlingene at de fire senjakommunene er likeverdige parter. I intensjonsavtalens kapittel 7 påpekes tjenestetilbudet i nye Senja kommune inklusive blant annet barnehagesektoren. Tjenestetilbud Innbyggerne skal sikres likeverdige og gode tjenestetilbud der de bor. Den nye kommunen skal sikre et godt og tilgjengelig tjenestetilbud der folk bor. De kommunale tjenester skal være gode og brukerorienterte med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Ny kommune vil få tilgang på større og sterkere fagmiljøer, kompetanse og ressurser. Side 6 av 29

7 Sak 53/19 Barnehager Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv skal ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og fleksibelt barnehageopptak. Den nye kommunen skal prioritere å kunne tilby barnehageplass så nær barnets naturlige lokalmiljø som mulig. Tidlig innsats i barnehageløpet skal prioriteres for å avdekke og rettlede barn med behov for ekstra hjelp. I avtalens kapittel 10.5 synliggjøres framtidige investeringsprosjekter i kommunene. Framtidige investeringsprosjekter Følgende framtidige eller pågående investeringsprosjekter skal prioriteres eller videreføres etter av ny kommune: Investeringsbudsjettet for alle kommunene fram til og med 2019 ligger som vedlegg til denne intensjonsavtalen. Berg kommune: I tillegg til vedtatte investeringsprogram for foreligger det vedtak og planer for utvidelse av Senjahopen barnehage, utbygging av Flerbrukshuset i Senjahopen (voksenopplæring, vekstbedrift, havnekontor med mer), nye omsorgsboliger i Senjahopen, lager for teknisk avdeling samt etablering av nye industriareal i Senjahopen Fiskerihavn. Omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet på Skaland. I tillegg kommer framtidige kommunale bidrag i forbindelse med mudring av Senjahopen Fiskerihavn. Disse er ennå ikke kostnadsberegnet, men må prioriteres for å få størst mulig effekt av mudreprosjektet. Fiberutbygging Steinfjord / Straumen, Strømsnes. Prosess Arbeidet med utredning og realisering av barnehageløsning for Senjahopen er organisert som et prosjekt. Prosjektet har flere hovedfaser. En ofte brukt klassifisering av hovedfasene er: 1. Mulighetsstudie Administrasjonen bestiller eller utfører en mulighetsstudie for å bygge eller rehabilitere bygg. Bestillingen har bakgrunn i en behovsplan for ulike tjenester og vedtak fra kommunestyret. Administrasjonen utreder om det påtenkte prosjektet kan gjennomføres i praksis. I dette inngår overordnet analyse av investeringsomfang, årlige driftskostnader og driftsinntekter. I tillegg inngår tomteanalyser hvor det søkes avklart hvor bygget og dets utearealer kan plasseres. Side 7 av 29

8 Sak 53/19 2. Programmering Programmeringsfasen ender opp i et byggeprogram som tar for seg mål, visjoner, rammebetingelser, samt pedagogisk plattform og brukskrav. Det blir besluttet hvordan tjenesten skal organisere seg, hvordan arealene skal utnyttes, hvor mange rom det skal bli og til hvilke formål. 3. Skisseprosjekt/ forprosjekt Når byggeprogrammet er vel i havn disponeres arealene grovt gjennom et skisseprosjekt der alle rom blir tegnet detaljert. Plantegninger, IKT-løsninger, omfang, funksjoner og fasader blir spesifisert. I tillegg detaljeres løsninger for vei, parkering og utomhus arealene. I de kommunene som har valgt å etablere et tydelig skille mellom bygging, drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg på den ene siden, og enhetene som bruker byggene på den andre signeres ofte en husleieavtale mellom utbygger og bruker i denne fasen. 4. Detaljprosjektering I detaljprosjekteringsfasen blir tegninger og beskrivelser for prosjektet mer grundige. Det utarbeides dokumenter som skal danne grunnlaget for en anbudskonkurranse i entreprenørmarkedet. 5. Anbudskonkurranse En anbudskonkurranse gjøres kjent gjennom annonser i dagspressen og på spesielle kunngjøringssteder (Doffin/TED). Interesserte entreprenører henvender seg til kommunen for å få dokumentene, som består av en beskrivelse av arbeidene og tegninger som viser hva som skal bygges. 6. Kontrahering Tilbudene fra entreprenørene skal ofte inneholde en beskrivelse av hvordan arbeidene skal utføres, hvilke personer og underleverandører de vil bruke på jobben, og hva de skal ha betalt. I tillegg skal entreprenørene vise til tidligere utført arbeid. Til slutt blir en entreprenør anbefalt og kontrakter signert. 7. Bygging Før bygging må alle nødvendige tillatelser fra myndighetene være gitt. Ofte settes det opp midlertidige paviljonger i de tilfeller hvor eksisterende bygg skal rehabiliteres eller bygges på. Byggeplassen sikres med gjerde, det lages transportveier for anleggskjøretøy og kontor- og spisebrakke etableres for dem som utfører arbeidene. Planer for SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) utarbeides. 8. Overtakelse Når bygget er ferdigstilt og det tekniske anlegget er testet, overtar kommunen bygget fra entreprenøren. Løst inventar, møbler og annet utstyr settes på plass. Feil og mangler utbedres før bygget overleveres til kommunen / Byggforvaltningen som går en grundig befaring før Side 8 av 29

9 Sak 53/19 overtakelse. 9. Overlevering Før ny bygget tas i bruk må kommunen / Byggforvaltningen formelt overta bygget, og driftsleder få opplæring i drift av det tekniske anlegget, slik som ventilasjons- og varmeanlegg. For hver av de ni forannevnte fasene er det viktige beslutninger som skal fattes. Har arbeidet nødvendig kvalitet og framdrift? Har de økonomiske forutsetningene endret seg? Skal arbeidet videreføres? Kan en fase lukkes, og arbeidet med en ny fase intensiveres? Denne rapporten markerer avslutning av mulighetsstudien. Arbeidet inneholder også elementer som faller inn under programmeringsfasen og arbeid med skisseprosjekt. Organisering For å kunne gjennomføre oppdraget på en effektiv måte, ble arbeidet organisert med en styrings- og prosjektgruppe. Disse ble satt sammen for å dekke: Ledelsesperspektivet Brukerperspektivene Ansattperspektivene Fagperspektivene Barnehagemyndighetsperspektivet Økonomiperspektivet I styringsgruppen deltar: Rådmann Wenche Pedersen (leder) Politisk representant Jan Harald Jansen Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Linda Tjosås Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Christine Johansen Hovedverneombud Tore Berg-Buan Kommunalsjef oppvekst Senja kommune 2020 Rune Hoholm Virksomhetsleder barnehage Senja kommune 2020 Merete Henriksen Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styringsgruppen har møttes 3 ganger, henholdsvis ved oppstart, underveis og ved avslutning av utredningsarbeidet. I det siste møtet mottok styringsgruppen sluttrapporten, og den godkjente at rapportens oppbygning og innhold svarer tilfredsstillende på mandatet for oppdraget. Godkjenningen går på hvorvidt sluttrapporten og dens anbefalinger har en tilfredsstillende kvalitet slik at den kan anvendes som avslutning av mulighetsfasen. Styringsgruppens godkjenning innebærer ingen aksept av anbefalingene i rapporten. Rådmannen gir en anbefaling av løsning basert på utredningen og politikerne fatter deretter vedtak i saken. Side 9 av 29

10 Sak 53/19 Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har holdt løpende kontakt med oppdragsansvarlig i kommunen, rådmann Wenche Pedersen og arkitekt Bonnie Casteleyn i Asplan Viak. Prosjektgruppen er bredt sammensatt. Hensikten er å ivareta ulike erfaringer og perspektiver i arbeidet. I prosjektgruppen deltar: Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styrer Senjahopen barnehage Tove Birkelund Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Alexandra Uteng Tillitsvalgt Fagforbundet Karina Elveland Verneombud Trude Olsen Barnas representant i plansaker June Esaiassen Prosjektgruppen har hatt 4 arbeidsmøter fra midten av august. Hensikten har vært for å sikre nødvendig framdrift. Hvert møte har hatt inntil 2 timers varighet. I tillegg har det vært noe forog etterarbeid. Ressursomfang for hver enkelt deltaker har vært i størrelsesorden 6-8 timer. Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har ivaretatt rollen som prosessveileder, i tillegg til å være fagperson og sekretær for prosjektgruppen. Dersom prosjektgruppens medlemmer har hatt ulike syn angående hvilken løsning som antas å være den mest mulig optimale for framtidige barnehageløsning for Senjahopen er dette søkt dokumentert i rapporten. Det er utarbeidet en sluttrapport fra arbeidet. Rapporten skal godkjennes av styringsgruppen før den legges fram for kommunestyret. Denne godkjenningen innebærer kun at utredningen har den nødvendige kvaliteten for å være saksgrunnlag for politisk behandling, og omfatter ikke anbefalingene som fremkommer i rapporten. Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen har en enstemmig anbefaling. Den er et resultat av en inngående vurdering av de identifiserte kriteriene vurdert opp mot hvert av hovedalternativene for framtidig barnehageløsning for Senjahopen. Det er gjennomført en stegvis evaluering for å sikre at den anbefalte løsningen er robust. I første steg vurderte prosjektgruppa hvorvidt kommunen burde rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage versus bygge en ny barnehage. Fra et barnehagefaglig ståsted, bygningsmessige løsninger og fleksibilitet, samt livssykluskostnadene for de fem forskjellige hovedalternativene, vurderte en samlet sett at det å bygge en ny barnehage var den beste løsningen. Steg to i prosjektgruppas vurderinger var å avstemme hvilken størrelse (areal) barnehagen burde ha. Etter gruppas syn ble hovedalternativene B (barnehage med plass til 20 unger) og E Side 10 av 29

11 Sak 53/19 (barnehage med plass til 35 unger), henholdsvis for liten og stor i forhold til antatt behov i Senjahopen jfr. kapittel 4. To hovedalternativer gjenstår. Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger (alt. C), eller en barnehage med plass til 30 unger (alt. D). En ny barnehage gir gode bygningsmessige arealløsninger og fleksibilitet for begge hovedalternativene. Selv om livssykluskostnadene er høyere for alternativ C versus alternativ D mener prosjektgruppa at alternativ D er den klart beste løsningen. Den gir nødvendig kapasitet for framtidig barnehage sett i lys av de store investeringene som skjer i private selskaper for å bygge opp produksjonskapasitet og dermed også behov for flere ansatte, samt den rollen som kommunen ønsker å ha som aktiv tilrettelegger for nærings- og samfunnsutvikling. Det må påpekes at for barnehageåret var det 26 unger i barnehagen. Selv om antall unger i barnehageåret antas å være rundt så vil det over tid være noe variasjon i etterspørselen etter barnehageplasser. En framtidsrettet barnehageløsning bør derfor etter prosjektgruppas vurdering ha plass til 30 unger (alt. D) i Senjahopen. Prosjektgruppa anbefaler videre at kommunen går i dialog med næringslivet for å undersøke hvorvidt det er forretningsmessig interesse og økonomisk vilje fra ett eller flere selskaper om å kjøpe 2-3 barnehageplasser i den nye Senjahopen barnehage. Siste steg i vurderingen var å se om lokasjon/tomteplassering ville endre prosjektgruppas konklusjon om at hovedalternativ D, bygge en ny barnehage med plass til 30 unger, var den mest optimale løsningen for framtiden. En vurdering av de to tomtealternativene (dagens tomt versus ny tomt) ga ingen holdepunkter for å anbefale den ene tomten framfor den andre. Begge tomtealternativene er etter prosjektgruppas vurdering gode alternativer for barnehagedrift. Prosjektgruppas konklusjon er robust og klar. Det bør bygges en ny barnehage i Senjahopen med plass til 30 unger. Gruppa mener også at det er positivt å kunne være i eksisterende barnehage i byggeperioden. Anbefalingen fra prosjektgruppens medlemmer er enstemmig. Neste steg I kapittel Hovedfasene i arbeidet påpekes det at arbeid med å avdekke behov for tjenester til ferdigstillelse og bruk av formålsbygg som for eksempel barnehage, ofte inndeles i flere faser. Denne rapporten inngår i fase 1 Mulighetsstudien selv om deler av arbeidet inneholder elementer som faller inn under programmeringsfasen. Prosjektgruppa anbefaler at administrasjonen legger fram sluttrapporten med rådmannens anbefaling til politisk behandling og vedtak. Side 11 av 29

12 Sak 53/19 Videre arbeide bør fortsatt organiseres som et prosjekt. Formålet er å oppnå nødvendig fokus i arbeidet, sikre god forankring og bred involvering, bredde i kompetanse og erfaringsgrunnlag i vurderingene som skal gjøres, samt realisere ønsket framdrift. Følgende aktiviteter bør utføres: Ferdigstille reguleringsarbeidet Starte abeidet med byggeprogram og skisser til løsninger hvor det utarbeides konkrete: o Mål, visjoner og rammebetingelser for arbeidet o (Pedagogisk plattform for barnehagedriften) o Brukskrav o Tegninger og beskrivelse av blant annet: Uteområdene og lekeutstyr Fasadene Romløsningene med utstyr IKT Vinduer og dører o Tegninger og beskrivelse av løsninger for vei og parkering Oppdatere anslagene for investerings- og driftskostnader for barnehagebygg og tjenesteproduksjon Estimere mer konkret kostnader til opparbeidelse av infrastruktur o Vei og parkering o Vann og kloakk o Strøm og IKT Arbeidsmaterialet sammenfattes som en ny sak hvor rådmannen gir en anbefaling, og sak fremmes til politisk behandling. På dette trinnet vil administrasjonen og politikerne ha et bredt og godt saksmateriale som grunnlag for å anbefale å: stoppe prosjektet skyve investeringen og byggingen ut i tid videreføre arbeidet mot detaljprosjektering, anbud og bygging av ny barnehage. Vurdering: Tomt for bygging av ny barnehage i Senjahopen ble valgt av formannskapet Oppstart av detaljregulering for området Senjahopen Nord, som blant annet skal regulere inn ny barnehage i Senjahopen, ble vedtatt Arbeidet nærmer seg nå slutten. Det gjenstår merknadsbehandling og sluttbehandling. Planen forventes vedtatt innen utgangen av oktober. Parallelt er det igangsatt arbeid med utredning av barnehageløsning for Senjahopen. Arbeidet hadde oppstart 2. juli. Det har vært hektisk møtevirksomhet i prosjekt- og styringsgruppe. Prosjektgruppa har utarbeidet rapporten som legges fram for godkjenning av styringsgruppa 29. august. Styringsgruppa legger så rapporten fram for kommunestyret 5. september. Rapporten presenteres i kommunestyremøte av prosjektleder Torbjørn Bjørklund fra BMC Consulting. Han vil også vise skisseprosjekt for barnehagen så langt som det er Side 12 av 29

13 Sak 53/19 kommet. Arkitekt fra Asplan Viak har jobbet tett opp mot prosjektgruppa for å få innspill til blant annet romprogram. Det har vært viktig med bred involvering og god forankring av arbeidet, både i Berg kommune, og opp mot Senja kommune. Det legges opp til at vedtak om økonomiske rammer gjøres av kommunestyret i Berg. Dette er i tråd med tidligere vedtak, Berg kommunes innspill til intensjonsavtalen og sak i dagens kommunestyremøte om politiske organer og utvalg i 2019 oppgave- og ansvarsfordeling i overgang til ny kommune. Planlagt byggestart er februar/mars 2020 (ref. orientering til kommunestyret om framdrift 6. august). Rådmannen mener rapporten fra utredninga svarer godt på valg av framtidig barnehageløsning for Senjahopen. Det er gjort et grundig arbeid med vurdering av en rekke kriterier opp mot hvert av hovedalternativene: o Alt. A: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Alt. B: Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Alt. C: Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Alt. D: Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Alt. E: Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt Prosjektgruppa legger fram en enstemmig konklusjon basert på alternativ D, og styringsgruppa vil etter all sannsynlighet godkjenne rapporten 29. august. Investeringen er kostnadsberegnet (basert på erfaringstall) til i overkant av 20 mill. Bygging av ny barnehage er ledd i en ønsket utvikling for Senjahopen. I kjølvannet av havneprosjektet i Senjahopen forventes nye etableringer og utbygging av fiskerirealtert næring på planlagte nye industriarealer. Sett i sammenheng med SalMar sitt prosjekt på Klubben i Lenvik kan en se for seg at flere ønsker å etablere seg i attraktive boligområder langs aksen Mefjordvær Silsand/Finnsnes. Detaljregulering for Senjahopen Nord åpner for flere attraktive boligområder nær skole, barnehage og arbeidsplasser. Blant annet dette utviklingsperspektivet er lagt til grunn for at prosjektgruppa anbefaler å bygge barnehage med plass til 30 barn. Selv om barnetallet varierer til dels mye over år fra 26 forrige barnehageår til 18 inneværende barnehageår, er det grunn til optimisme omkring den generelle samfunnsutviklingen på vår del av Senja. Det ligger an til en satsing også på sjømatveiene på Senja, noe som vil giøre det tryggere å ferdes langs veiene året rundt, og som dermed kan åpne for at flere som pendler til jobb andre steder i regionen kan tenke seg å bosette seg i «nedslagsfeltet» til Senjahopen barnehage. Det knytter seg selvfølgelig en del usikkerhet til disse utsiktene for positiv samfunnsutvikling, men det anses som fornuftig å planlegge for ny barnehage med nok kapasitet til å ivareta økt barnetall. Nærings- og samfunnsutvikling skjer raskt, og behov kan oppstå på svært kort tid. Det må ikke være slik at mangel på barnehageplass blir en flaskehals for etablering av bedrifter, eller når lokale bedrifter rekrutterer arbeidskraft. Side 13 av 29

14 Sak 53/19 I høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel for Senja kommune, er det lagt vekt på satsing på barn og unge. Dette er også vektlagt i utredning for barnehageløsning i Senjahopen. Prosjektgruppen har etter vurdering av en rekke kriterier landet på at bygging av ny barnehage er den beste løsningen totalt sett. Eksisterende barnehage er i sin utforming mindre fleksibel enn en ny barnehage vil være når det legges opp til å drifte barnehagen som en basebarnehage. Dette er nærmere drøftet i utredningen. Arealet omkring den nye barnehagetomta er planlagt ut fra forutsetningen om en barnehage på tomta. Det er dermed tatt spesielle hensyn ut fra et helhetsperspektiv for å sørge for trygge og gode omgivelser omkring barnehagen. Totalt sett blir dette en svært god løsning med tanke på ivaretakelse av barn og unges interesser og behov. Kostnadsramma på 21 mill. er basert på erfaringstall. Dette er en stor investering, og mye kan endres underveis i prosessen. Dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at estimatet ikke holder, vil ikke kommunestyret i Berg kunne vedta økt ramme. Ifølge framdriftsplan skal vi være kommet så langt at kontrakt med entreprenør kan signeres i desember. Eventuelle endringer i kostnadsramma på prosjektet vil da bli behandlet i forbindelse med budsjett og økonomiplan i desembermøtet av Senja kommunestyre. Dette fremgår av sak til dagens kommunestyremøte om politiske organer og utvalg i 2019 oppgave- og ansvarsfordeling i overgang til ny kommune. Rådmannen støtter prosjektgruppas konklusjon og innstiller på opptak av 21 mill. til investering i ny barnehage i Senjahopen. Side 14 av 29

15 Sak 52/19 KST-Sak 52/19 BOSETTING AV FLYKTNINGER OG ORGANISERING AV TJENESTEN - SENJA KOMMUNE Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 19/494 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/19 Kommunestyret SAKEN ETTERSENDES Side 15 av 29

16 Side 16 av 29 Sak 52/19

17 Sak 54/19 KST-Sak 54/19 POLITISKE ORGANER OG UTVALG I OPPGAVE- OG ANSVARSFORDELING I OVERGANG TIL NY KOMMUNE Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 19/439 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/19 Kommunestyret Innstilling: 1. Folkevalgte organer og administrasjon i dagens kommuner skal ut fra gjeldende saksbehandlings- og delegasjonsreglementer kunne fatte de vedtak som er nødvendige for å holde driften i kommunene i gang frem til kommunesammenslåingen. 2. Det må imidlertid ikke fattes vesentlige vedtak som binder ny kommune i unødvendig grad. 3. Politiske og administrative vedtak som ikke direkte gjelder den daglige driften, og som uten stor ulempe for eventuelle private parter, skal utsettes til ny kommune kan fatte vedtaket. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Side 17 av 29

18 Sak 54/19 Vedlegg: Ingen Bakgrunn for saken: Forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune. Saksutredning: Saken redegjør for en vurdering av de formelle rammene rundt overgangen til ny kommune hvilke roller fellesnemnda, det nyvalgte kommunestyret og de enkelte kommunestyrene skal ha i perioden fra valget høsten 2019 og fram til sammenslåingstidspunktet. Hensikten med saken er å avklare hva som må være på plass før og hva som kan håndteres av den nye kommunen Saken skal gi oversikt over hvilke saker fellesnemnda har ansvaret for, og hvilke saker fellesnemnda må ha forberedt til framleggelse for det nyvalgte kommunestyret etter kommunevalget høsten Saken søker også å belyse ansvarsfordelingen mellom dagens kommunestyrer og nytt kommunestyre. Følgende dokumenter er lagt til grunn i vurderingen: Forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune Intensjonsavtalen Styringsdokumentet Reglement for fellesnemnda Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingen, jf. inndelingsloven 26. Her framkommer det blant annet at fellesnemnda skal ta seg av det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter iverksettelsen av ny kommune, og i sin virkeperiode avgi uttalelse til departementet om årsbudsjett og økonomiplan i virkeperioden for de kommunene sammenslåingsprosessen omfatter. Ut over dette, skal arbeidsoppgaver og fullmakter for fellesnemnda fastsettes i reglement. Det framkommer videre at fellesnemnda sin funksjon opphører når det nye kommunestyret er konstituert etter reglene i kommuneloven. Det betyr at alt arbeid i fellesnemnda må være avsluttet før det konstituerende møtet i oktober er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Fellesnemnda har ansvaret for gjennomføring av valget, og at valget skal gjennomføres som om sammenslåingen allerede er gjennomført. Fellesnemnda har nedsatt et valgstyre som er ansvarlig for selve gjennomføringen av valget. Konstituerende møte i kommunestyret Når valget er gjennomført, skal det nyvalgte kommunestyret kalles inn til et konstituerende møte innen utgangen av oktober måned jf. inndelingslova 27. Dato for konstituerende møte for kommunestyret for Senja kommune er satt 30. oktober Lederen av fellesnemnda Side 18 av 29

19 Sak 54/19 kaller inn (med minst 14 dagers varsel), og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Ellers gjelder reglene i kommuneloven 17, 1 og 2 for det konstituerende møtet. Dette betyr at i det konstituerende møtet skal kommunestyret som første sak ta stilling til om kommunestyrevalget er gyldig, deretter velge formannskap, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg. Av loven går det fram at det i møtet også bør velges medlemmer av kommunale nemnder. Det er lagt opp til at det nyvalgte kommunestyret gjennomfører konstituerende møte i oktober og nytt møte i desember 2019 for å fatte alle vedtak som er nødvendig for at den nye kommunen skal være operativ Myndigheten til det nye kommunestyret og underliggende utvalg gjelder den nye kommunen. Beslutningene som er fattet av nytt kommunestyre eller underliggende utvalg vil i utgangspunktet ikke ha rettsvirkning overfor de eksisterende kommunene og vil ikke ha formell virkning/kunne effektueres før etter at den nye kommunen formelt er etablert Eksisterende kommuner Etter inndelingsloven 27, andre ledd skal funksjonsperioden for kommunestyrene i de kommunene som skal slås sammen vare fram til sammenslåingstidspunktet, altså fram til I rundskriv H-10/5 til inndelingsloven går det fram at fungeringsperioden for kommunestyrene i de opprinnelige kommunene blir forlenget i to måneder, og at det nyvalgte kommunestyret ikke kan gjøre vedtak som binder de eksisterende enhetene i deres siste driftsår. Tilsvarende må myndighet og ansvar for de sittende kommunestyrene være avgrenset til det som er nødvendig for å avvikle virksomheten i de eksisterende enhetene. Lovpålagte utvalg, som bl.a. formannskap og kontrollutvalg, som er nødvendige for å ivareta denne avviklingen, må formelt videreføres ut Underliggende utvalg sin myndighet blir avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte de eksisterende kommunene da deres fullmakter er utledet fra kommunestyret fullmakter/myndighet. Kommunene som skal slås sammen skal utarbeide årsbudsjett og årsregnskap for det siste driftsåret (2019) før sammenslåingen. I nest siste driftsår (2018) har kommunene også utarbeidet en fireårig økonomiplan som omfatter det siste driftsåret før sammenslåingen og de tre etterfølgende år. Disse økonomiplanene kan gi nyttig informasjon til fellesnemnda sitt arbeid med å forberede økonomiplan for det første driftsåret i den nye kommunen. Prosjektleder la i september 2018 fram en sak for fellesnemnda vedrørende skyggebudsjett for Senja kommune og forslag til plan for utarbeidelse av budsjett- og økonomiplan Fellesnemnda har vedtatt etablering av et eget politisk-administrativt prosjekt for arbeidet med budsjett- og økonomiplan Ansvaret ligger hos delprosjekt 8.4 Økonomisk politikk og økonomireglement. Beredskap Det er utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Senja kommune som var vedtatt i sak 38/19. Med bakgrunn i denne skal det utarbeides en beredskapsplan. Arbeidet skal være ferdigstilt i løpet av 2019 og beredskapsplanen behandles av kommunestyret til Senja kommune i desember. Side 19 av 29

20 Sak 54/19 Kommunenes beredskapsplikt er hjemlet i lov (Lov om kommunal beredskapsplikt) og forskrift. De beslutninger og vedtak som kommunal kriseledelse fatter i en beredskapssituasjon må være fattet av kompetent myndighet (jfr Kommuneloven og lov om kommunal beredskapsplikt). Dette innebærer at de beredskapsorganisasjoner (eks kriseledelse) som Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken har i dag må være funksjonelle frem til Saker til behandling i det nyvalgte kommunestyret: Fellesnemnda har som en viktig oppgave å forberede arbeidet med saker som det nyvalgte kommunestyret må behandle før slik at den nye kommunen kan være operativ fra sammenslåingstidspunktet. Utover de obligatoriske sakene i konstituerende møte må kommunestyret før behandle følgende saker: Nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger (forberedes av fellesnemnda gjennom arbeidet med forslag til budsjett- og økonomiplan). Budsjett og økonomiplan for det nye kommunestyret (forberedes av fellesnemnda gjennom arbeidet med forslag til budsjett- og økonomiplan) Godkjenne forslag til delegeringsreglement som behandles og vedtas av det nye kommunestyret. (forberedes av fellesnemnda og prosjekt Senja2020) Godkjenne forslag til politisk reglement, godtgjørelsesreglement og øvrige reglement som skal vedtas av det nye kommunestyret (forberedes av fellesnemnda gjennom delprosjekt 7.1) Sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i samsvar med domstolloven 27 og 57 i perioden fra sammenslåingstidspunktet til nytt forliksråd trer i funksjon, jf. forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune. Fellesnemnda kan fastslå at virketiden for de eksisterende forliksrådene i kommunene skal videreføres slik at den nye kommunen har to eller flere forliksråd i en periode. Side 20 av 29

21 Sak 54/19 Saker som kan/skal behandles etter : Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune skal fortsatt gjelde for vedkommende områder inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er fastsatt av kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter er 1. januar 2021, jf. Forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Regnskap for 2019 Kommuneplaner og kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil de erstattes av nye planer vedtatt av det nye kommunestyret. Reguleringsplaner etter lovens kapittel 12 gjelder inntil de erstattes av nye planer eller de vedtas opphevet, jf. Forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune. Fagplaner og temaplaner Forslag til ny eierskapspolitikk skal behandles av kommunestyret i Senja kommune i løpet av I en overgangsperiode fra 1. januar 2020 til 31. desember 2021 gis Senja kommune unntak fra eigedomsskattelova slik at eiendomsskatteregimene som gjaldt i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune kan videreføres for vedkommende områder i overgangsperioden i den grad disse var i overensstemmelse med eigedomsskattelova. Ved etterfølgende endringer i eigedomsskattelova må de videreførte eiendomsskatteregimene innrettes i samsvar med lovendringene. De videreførte eiendomsskatteregimene kan justeres i løpet av overgangsperioden i den grad den tidligere kommunen kunne gjort dette innenfor rammene av eigedomsskattelova, og formålet er gradvis å oppnå harmonisering av regelverket innad i den nye kommunen. Fra og med 1. januar 2022 skal eiendomsskatten i Senja kommune være harmonisert og i samsvar med eigedomsskattelova, jf. Forskrift om sammenslåing av Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune. Politisk representasjon og arbeid i overgangen fra konstituering av nytt kommunestyre til I perioden fra konstituering av nytt kommunestyre og frem til vil det fortsatt være slik at ordfører, rådmann eller andre organer eller roller representerer «sin» kommune så lenge den eksisterer. Det betyr eksempelvis at ordfører i Tranøy og rådmannen i Tranøy utøver sine roller i Tranøy kommune så lenge kommunen eksisterer. Fullmaktene til kommunestyrene, og dermed også underliggende utvalg, organer og aktører, er i denne perioden begrenset til drift og nødvendig avslutning av kommunen. Etter prosjektleders vurdering blir det med utgangspunkt i det ovennevnte naturlig at eventuelle representasjonsoppdrag i perioden fra konstituering frem til , blir ivaretatt av politisk nivå eller administrativt nivå i den kommune som skal representeres. Dersom det gjennomføres et arrangement, mottakelse, markering ol. i november og desember 2019 i Lenvik vil det eksempelvis være ordfører i Lenvik som representerer kommunen. Tilsvarende vil gjelde i Berg, Tranøy og Torsken. Side 21 av 29

22 Sak 54/19 Dersom Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken kommune skal være representert i eller utenfor kommunens grenser er det tilsvarende naturlig at eventuell representasjon ivaretas av folkevalgte eller administrasjon i dagens kommuner frem til den nye kommunen formelt er etablert. Dersom et representasjonsoppdrag spesifikt gjelder den nye kommunen, f.eks. dersom en statlig representant skal møte Senja kommune i november eller desember, vil det være naturlig at valgte ordfører, eller annen representant, for Senja kommune representerer den nye kommunen. Dersom et slikt representasjonsoppdrag skjer i november 2019 vil situasjonen være at den nye kommunen ikke er formelt etablert og i drift. Den nye kommunen har dermed formelt ikke overtatt lokaler med mer. En naturlig løsning kan være at slike representasjonsoppdrag løses gjennom at en av de gamle kommunene ivaretar rollen som vertskap i kombinasjon med at Senja kommune er representert. Vurdering Sammenslåingsprosessen innebærer mange prosesser og prosjekter som må til for å få på plass Senja kommune og å få harmonisert tjenestene den nye kommunen skal levere. Mange av sakene vil være av en slik karakter at de må behandles politisk. I henhold til inndelingsloven vil ansvaret og fullmaktene til de gamle kommunestyrene være avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende enhetene. Prosjektleder anbefaler derfor at kommunestyrene høsten 2019 kun fremmer helt nødvendige saker - også for å unngå å belaste de avtroppende administrasjonene med nye oppgaver i denne perioden. Saker som tas opp som gjelder investeringer må være innarbeidet i vedtatt handlings- og økonomiplan, og etter at det nyvalgte kommunestyret er konstituert skal det ikke tas opp nye saker i de gamle kommunestyrene som får økonomiske eller juridiske konsekvenser for den nye kommunen. Når det gjelder de sakene fellesnemnda forbereder og legger fram for det nyvalgte kommunestyret vil prosjektleder påpeke at det nyvalgte kommunestyret ikke kan utsette eller gjøre endringer som medfører at den nye kommunen ikke har et gyldig vedtak fra og med sammenslåingstidspunktet den Det er svært viktig at den nye kommunen har alle vedtak og regelverk på plass som er nødvendige for å kunne utøve myndighet som ny kommune fra første dag. Side 22 av 29

23 Sak 55/19 KST-Sak 55/19 OPPTAK AV STARTLÅNMIDLER I HUSBANKEN FOR VIDERE TILDELING I 2019 Saksbehandler: Heidi Jacobsen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 18/499 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar ekstra låneopptak fra Husbanken på kr 2 mill. for videre tildeling (startlån) i Skaland, Wenche Pedersen rådmann Side 23 av 29

24 Sak 55/19 Saksopplysninger: Berg kommune har i 2019 tatt opp lån på kr 2 mill. til startlån. Saldo tilgjengelige midler pr årsskiftet var i underkant av 5 mill. Hittil i år er det tildelt i overkant av 6 mill. i startlån. Dersom kommunen skal ha tilgjengelige midler for tildeling resten av året må det tas opp ytterligere lån. Kommunestyret anmodes om å godkjenne låneopptak på kr 2 mill. fra Husbanken. Skaland, Elena Eriksen Leder NAV Berg Side 24 av 29

25 Sak 56/19 KST-Sak 56/19 SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL RENOVERING AV HOBBYHUSET BERG PENSJONISTFORENING Saksbehandler: Nathalie Anti Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 19/409 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/19 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret i Berg vedtar tilskudd på kr til Berg pensjonistforening for renovering av hobbyhuset. 2. Tilskudd dekkes av kommunens disposisjonsfond. Skaland, Wenche Pedersen Rådmann Side 25 av 29

26 Sak 56/19 Vedlegg: Søknad fra Berg pensjonistforening, av 24. juni 2019 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er bevilgninger kommunestyret har gjort til renovering av gammelskolen på Skaland og gammelskolen i Senjahopen. I KST-sak 82/18 ble det bevilget kr til bytte av det elektriske anlegget i gammelskolen i Senjahopen, og i sak 17/19 fikk Gammelskolens venner kr i tilskudd til vedlikehold av gammelskolen på Skaland. I KST sak 47/19 fikk Mefjorden Historie- og Museumslag, Mefjordvær Bygdelag, Bergverksmuseets venner og Skaland Montessoriforening tilskudd på kr hver. Midlene i de ovennevnte sakene ble bevilget fra disposisjonsfondet. Vurdering: Ettersom kommunestyret har signalisert mulighet for støtte til andre lag og foreninger som har overtatt eller drifter bygg eid av kommunen, og som ikke får ordinære kulturmidler til vedlikehold av bygg/anlegg, inntilles det i denne saken på tilskudd på kr Saldo på kommunens disposisjonsfond tilsier at beløpet ikke bør overstige kr pr søker. Skaland, Nathalie Anti rådgiver Side 26 av 29

27 Sak 57/19 KST-Sak 57/19 NEDLEGGING AV BERG KOMMUNE - MARKERING Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 19/480 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/19 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret i Berg ber rådmannen igangsette arbeid med å planlegge markering av nedleggelsen av Berg kommune ved årsskiftet. Det settes ned en arbeidsgruppe som skal planlegge markering/arrangement. 1. Arbeidsgruppa ledes av rådmannen og skal bestå av: 3 representanter fra administrasjonen utnevnes av rådmann 1 politisk representant utnevnes av kommunestyret Kommunestyret utnevner som politisk representant i arbeidsgruppa. 2. Arbeidsgruppas mandat: Planlegge formell markering av at Berg kommune legges ned ved årsskiftet. Markeringa skal finne sted i kommunestyremøte 12. desember. Planlegge arrangement for alle ansatte i Berg kommune i desember. Arbeidsgruppa kan involvere/engasjere flere og kjøpe tjenester ved behov. Arbeidsgruppa rapporterer til formannskapet. 3. Det settes av inntil kr til markering/arrangement. Skaland Wenche Pedersen Rådmann Side 27 av 29

28 Sak 57/19 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: opphører Berg kommune og inngår i kommunesammenslåing til Senja kommune sammen med Lenvik, Torsken og Tranøy. Vurdering: Opphør av Berg kommune bør markeres. Rådmannen foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som skal planlegge markering/arrangement. Arbeidsgruppa ledes av rådmannen og foreslås sammensatt som følger: 3 representanter fra administrasjonen utnevnes av rådmann 1 politisk representant utnevnes av kommunestyret Arbeidsgruppas mandat: Planlegge formell markering av at Berg kommune legges ned ved årsskiftet. Markeringa skal finne sted i kommunestyremøte 12. desember. Planlegge arrangement for alle ansatte i Berg kommune i desember. Arbeidsgruppa kan involvere/engasjere flere og kjøpe tjenester ved behov. Arbeidsgruppa rapporterer til formannskapet. Budsjett for markering/arrangement: Det settes av inntil kr til markering/arrangement. Side 28 av 29

29 Sak 58/19 KST-Sak 58/19 SAK UNNTATT OFFENTLIGHETEN JF. FVL. 13 JF. OFL. 13 Side 29 av 29

30 Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 19/448 NY BARNEHAGE SENJAHOPEN - RAMMER OG FINANSIERING Vedlegg: Utredning barnehageløsning for Senjahopen BMC Consulting Saksopplysninger: Administrasjonen i Berg kommune har bestilt en utredning som skal belyse fordeler og ulemper ved: Hovedalternativene for barnehageløsning for Senjahopen: o Alt. A: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Alt. B: Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Alt. C: Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Alt. D: Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Alt. E: Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt Det er forsøkt lagt vekt på selve prosessen i kartleggingen, analysen og vurderingene av hovedalternativene selv om tidsrammen for oppdraget har vært noe kort. Dette har vært et bevisst valg, og begrunnet ut fra at aktiv involvering av ressursmiljøer i kommunen og forelderene til barnehageungene er viktig for å kvalitetssikre grunnlagsmaterialet, forankre analysene og vurderingene som ligger til grunn for rapporten. Det har vært en relativt bred prosess og inngående vurderinger av ulike alternativer. Prosjektgruppens medlemmer gir en enstemming anbefaling av framtidig løsning for Senjahopen barnehage. Bakgrunn Kommunenes største utfordring er å balansere omfang og kvalitet på tjenester ut fra økonomiske rammer. Innbyggerne får større forventninger til tjenestene, og dette gir press mot å utnytte begrensede økonomiske midler på en optimal måte. En angrepsmåte som administrasjonen har valgt er å kombinere løsninger hvor tjenesteproduksjon og bygg ses i sammenheng. Det gir økt mulighet til å synliggjøre kommunens potensiale. Skoler og barnehager gir rammer for barns læring og utvikling.

31 Omsorgssentrene skal legge til rette for god pleie og omsorg for eldre. Kulturhus, grendehus og idrettshaller er viktige arenaer for lokalsamfunnet. Kommunale bygg innebærer store investeringer i nybygg, ombygninger, rehabilitering, rivning og årlig kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Fortsatt er erfaringene at få kommuner vurderer investeringskostnaden i relasjon til etterfølgende brukskostnader for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. Et av fokusområdene i Berg kommune er framtidig barnehageløsning for Senjahopen som er driftseffektiv, har fleksible arealøsninger og gir tilstrekkelig kapasitet i forhold til forventet befolkningsutvikling. Politiske vedtak Formannskapet og kommunestyret har behandlet sak knyttet til barnehageløsning for Senjahopen. Tidligere vedtak er kort oppsummert under: Revidert investeringsbudsjett 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 40/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investeringer unntatt tilleggsbevilgning toaletter (kr ,-) og servicebygg Ersfjord (lån kr 1,0 mill) utsettes inntil investering vedrørende Senjahopen barnehage er behandlet i Berg kommunestyre. Budsjettregulering juni 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 38/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investering på kr 2,0 mill vedrørende arealplan ytre Skaland og Bøvær utsettes og driftsbudsjettet reguleres med kr ,-. Det bevilges kr ,- fra disposisjonsfondet. Detaljregulering Senjahopen nord - vedtak om høring av planforslag Formannskapet behandlet i møte sak 34/19. Følgende vedtak ble fattet: o Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljreguleringsplan for Senjahopen Nord ut på høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven o BF1 endres til kombinert forretning / bolig. Område BFS 14 og Eiendomene 2 /14, 2/53, 2/54, 2/48, 2/ 138, 2/225 og 2/119 innen område BFS11 endres til kombinert bolig / forretning. Oppstart detaljregulering Senjahopen nord - ny barnehage m.m. Kommunestyret behandlet i møte sak 59/18. Følgende vedtak ble fattet: o Kommunestyret vedtar oppstart av reguleringsplan for Senjahopen Nord, jfr. pbl Reguleringen gjøres som en detaljregulering, jfr. pbl 12-3.

32 Investeringer justering framdrift og finansieringsbehov Kommunestyret behandlet i møte sak 51/18. Følgende vedtak ble fattet: o Justert investeringsbudsjett for 2018 vedtas med investeringer på til sammen kr Investeringene finansieres med momskompensasjon og lån. Det gjøres låneopptak på kr Som vedlegg til saken gis det en oversikt over blant annet: Prosjektområde Prosjekt Budsjett 2018 Justering framdrift Senjahopen barnehage Nytt barnehagebygg 3 avdelinger Andel prosjektkostnad 2018 Kr Planarbeid og prosjektering 2018 Justering kostnad Kr Intensjonsavtalen Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere nye oppgaver som vil være utfordrende for den enkelte kommunen på egenhånd. I oktober 2016 vedtok kommunestyrene i Lenvik og Tranøy å søke om kommunesammenslåing gjennom kommunestyrebehandling av intensjonsavtale fremforhandlet høsten Den nye kommunen skal hete Senja kommune, og skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid. I januar 2017 ble det fremforhandlet en ny intensjonsavtale, basert på den første, der kommunene Berg og Torsken ble tatt inn. Ny intensjonsavtale ble vedtatt av kommunestyret i Berg den og Torsken den Det har vært et viktig overordnet prinsipp i avtaleforhandlingene at de fire senjakommunene er likeverdige parter. I intensjonsavtalens kapittel 7 påpekes tjenestetilbudet i nye Senja kommune inklusive blant annet barnehagesektoren. Tjenestetilbud Innbyggerne skal sikres likeverdige og gode tjenestetilbud der de bor. Den nye kommunen skal sikre et godt og tilgjengelig tjenestetilbud der folk bor. De kommunale tjenester skal være gode og brukerorienterte med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Ny kommune vil få tilgang på større og sterkere fagmiljøer, kompetanse og ressurser.

33 Barnehager Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv skal ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og fleksibelt barnehageopptak. Den nye kommunen skal prioritere å kunne tilby barnehageplass så nær barnets naturlige lokalmiljø som mulig. Tidlig innsats i barnehageløpet skal prioriteres for å avdekke og rettlede barn med behov for ekstra hjelp. I avtalens kapittel 10.5 synliggjøres framtidige investeringsprosjekter i kommunene. Framtidige investeringsprosjekter Følgende framtidige eller pågående investeringsprosjekter skal prioriteres eller videreføres etter av ny kommune: Investeringsbudsjettet for alle kommunene fram til og med 2019 ligger som vedlegg til denne intensjonsavtalen. Berg kommune: I tillegg til vedtatte investeringsprogram for foreligger det vedtak og planer for utvidelse av Senjahopen barnehage, utbygging av Flerbrukshuset i Senjahopen (voksenopplæring, vekstbedrift, havnekontor med mer), nye omsorgsboliger i Senjahopen, lager for teknisk avdeling samt etablering av nye industriareal i Senjahopen Fiskerihavn. Omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet på Skaland. I tillegg kommer framtidige kommunale bidrag i forbindelse med mudring av Senjahopen Fiskerihavn. Disse er ennå ikke kostnadsberegnet, men må prioriteres for å få størst mulig effekt av mudreprosjektet. Fiberutbygging Steinfjord / Straumen, Strømsnes. Prosess Arbeidet med utredning og realisering av barnehageløsning for Senjahopen er organisert som et prosjekt. Prosjektet har flere hovedfaser. En ofte brukt klassifisering av hovedfasene er: 1. Mulighetsstudie Administrasjonen bestiller eller utfører en mulighetsstudie for å bygge eller rehabilitere bygg. Bestillingen har bakgrunn i en behovsplan for ulike tjenester og vedtak fra kommunestyret. Administrasjonen utreder om det påtenkte prosjektet kan gjennomføres i praksis. I dette inngår overordnet analyse av investeringsomfang, årlige driftskostnader og driftsinntekter. I tillegg inngår tomteanalyser hvor det søkes avklart hvor bygget og dets utearealer kan plasseres.

34 2. Programmering Programmeringsfasen ender opp i et byggeprogram som tar for seg mål, visjoner, rammebetingelser, samt pedagogisk plattform og brukskrav. Det blir besluttet hvordan tjenesten skal organisere seg, hvordan arealene skal utnyttes, hvor mange rom det skal bli og til hvilke formål. 3. Skisseprosjekt/ forprosjekt Når byggeprogrammet er vel i havn disponeres arealene grovt gjennom et skisseprosjekt der alle rom blir tegnet detaljert. Plantegninger, IKT-løsninger, omfang, funksjoner og fasader blir spesifisert. I tillegg detaljeres løsninger for vei, parkering og utomhus arealene. I de kommunene som har valgt å etablere et tydelig skille mellom bygging, drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg på den ene siden, og enhetene som bruker byggene på den andre signeres ofte en husleieavtale mellom utbygger og bruker i denne fasen. 4. Detaljprosjektering I detaljprosjekteringsfasen blir tegninger og beskrivelser for prosjektet mer grundige. Det utarbeides dokumenter som skal danne grunnlaget for en anbudskonkurranse i entreprenørmarkedet. 5. Anbudskonkurranse En anbudskonkurranse gjøres kjent gjennom annonser i dagspressen og på spesielle kunngjøringssteder (Doffin/TED). Interesserte entreprenører henvender seg til kommunen for å få dokumentene, som består av en beskrivelse av arbeidene og tegninger som viser hva som skal bygges. 6. Kontrahering Tilbudene fra entreprenørene skal ofte inneholde en beskrivelse av hvordan arbeidene skal utføres, hvilke personer og underleverandører de vil bruke på jobben, og hva de skal ha betalt. I tillegg skal entreprenørene vise til tidligere utført arbeid. Til slutt blir en entreprenør anbefalt og kontrakter signert. 7. Bygging Før bygging må alle nødvendige tillatelser fra myndighetene være gitt. Ofte settes det opp midlertidige paviljonger i de tilfeller hvor eksisterende bygg skal rehabiliteres eller bygges på. Byggeplassen sikres med gjerde, det lages transportveier for anleggskjøretøy og kontor- og spisebrakke etableres for dem som utfører arbeidene. Planer for SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) utarbeides. 8. Overtakelse Når bygget er ferdigstilt og det tekniske anlegget er testet, overtar kommunen bygget fra entreprenøren. Løst inventar, møbler og annet utstyr settes på plass. Feil og mangler utbedres før bygget overleveres til kommunen / Byggforvaltningen som går en grundig befaring før overtakelse.

35 9. Overlevering Før ny bygget tas i bruk må kommunen / Byggforvaltningen formelt overta bygget, og driftsleder få opplæring i drift av det tekniske anlegget, slik som ventilasjons- og varmeanlegg. For hver av de ni forannevnte fasene er det viktige beslutninger som skal fattes. Har arbeidet nødvendig kvalitet og framdrift? Har de økonomiske forutsetningene endret seg? Skal arbeidet videreføres? Kan en fase lukkes, og arbeidet med en ny fase intensiveres? Denne rapporten markerer avslutning av mulighetsstudien. Arbeidet inneholder også elementer som faller inn under programmeringsfasen og arbeid med skisseprosjekt. Organisering For å kunne gjennomføre oppdraget på en effektiv måte, ble arbeidet organisert med en styrings- og prosjektgruppe. Disse ble satt sammen for å dekke: Ledelsesperspektivet Brukerperspektivene Ansattperspektivene Fagperspektivene Barnehagemyndighetsperspektivet Økonomiperspektivet I styringsgruppen deltar: Rådmann Wenche Pedersen (leder) Politisk representant Jan Harald Jansen Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Linda Tjosås Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Christine Johansen Hovedverneombud Tore Berg-Buan Kommunalsjef oppvekst Senja kommune 2020 Rune Hoholm Virksomhetsleder barnehage Senja kommune 2020 Merete Henriksen Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styringsgruppen har møttes 3 ganger, henholdsvis ved oppstart, underveis og ved avslutning av utredningsarbeidet. I det siste møtet mottok styringsgruppen sluttrapporten, og den godkjente at rapportens oppbygning og innhold svarer tilfredsstillende på mandatet for oppdraget. Godkjenningen går på hvorvidt sluttrapporten og dens anbefalinger har en tilfredsstillende kvalitet slik at den kan anvendes som avslutning av mulighetsfasen. Styringsgruppens godkjenning innebærer ingen aksept av anbefalingene i rapporten. Rådmannen gir en anbefaling av løsning basert på utredningen og politikerne fatter deretter vedtak i saken.

36 Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har holdt løpende kontakt med oppdragsansvarlig i kommunen, rådmann Wenche Pedersen og arkitekt Bonnie Casteleyn i Asplan Viak. Prosjektgruppen er bredt sammensatt. Hensikten er å ivareta ulike erfaringer og perspektiver i arbeidet. I prosjektgruppen deltar: Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styrer Senjahopen barnehage Tove Birkelund Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Alexandra Uteng Tillitsvalgt Fagforbundet Karina Elveland Verneombud Trude Olsen Barnas representant i plansaker June Esaiassen Prosjektgruppen har hatt 4 arbeidsmøter fra midten av august. Hensikten har vært for å sikre nødvendig framdrift. Hvert møte har hatt inntil 2 timers varighet. I tillegg har det vært noe for- og etterarbeid. Ressursomfang for hver enkelt deltaker har vært i størrelsesorden 6-8 timer. Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har ivaretatt rollen som prosessveileder, i tillegg til å være fagperson og sekretær for prosjektgruppen. Dersom prosjektgruppens medlemmer har hatt ulike syn angående hvilken løsning som antas å være den mest mulig optimale for framtidige barnehageløsning for Senjahopen er dette søkt dokumentert i rapporten. Det er utarbeidet en sluttrapport fra arbeidet. Rapporten skal godkjennes av styringsgruppen før den legges fram for kommunestyret. Denne godkjenningen innebærer kun at utredningen har den nødvendige kvaliteten for å være saksgrunnlag for politisk behandling, og omfatter ikke anbefalingene som fremkommer i rapporten. Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen har en enstemmig anbefaling. Den er et resultat av en inngående vurdering av de identifiserte kriteriene vurdert opp mot hvert av hovedalternativene for framtidig barnehageløsning for Senjahopen. Det er gjennomført en stegvis evaluering for å sikre at den anbefalte løsningen er robust. I første steg vurderte prosjektgruppa hvorvidt kommunen burde rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage versus bygge en ny barnehage. Fra et barnehagefaglig ståsted, bygningsmessige løsninger og fleksibilitet, samt livssykluskostnadene for de fem forskjellige hovedalternativene, vurderte en samlet sett at det å bygge en ny barnehage var den beste løsningen. Steg to i prosjektgruppas vurderinger var å avstemme hvilken størrelse (areal) barnehagen burde ha. Etter gruppas syn ble hovedalternativene B (barnehage med plass til 20 unger) og E

37 (barnehage med plass til 35 unger), henholdsvis for liten og stor i forhold til antatt behov i Senjahopen jfr. kapittel 4. To hovedalternativer gjenstår. Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger (alt. C), eller en barnehage med plass til 30 unger (alt. D). En ny barnehage gir gode bygningsmessige arealløsninger og fleksibilitet for begge hovedalternativene. Selv om livssykluskostnadene er høyere for alternativ C versus alternativ D mener prosjektgruppa at alternativ D er den klart beste løsningen. Den gir nødvendig kapasitet for framtidig barnehage sett i lys av de store investeringene som skjer i private selskaper for å bygge opp produksjonskapasitet og dermed også behov for flere ansatte, samt den rollen som kommunen ønsker å ha som aktiv tilrettelegger for nærings- og samfunnsutvikling. Det må påpekes at for barnehageåret var det 26 unger i barnehagen. Selv om antall unger i barnehageåret antas å være rundt så vil det over tid være noe variasjon i etterspørselen etter barnehageplasser. En framtidsrettet barnehageløsning bør derfor etter prosjektgruppas vurdering ha plass til 30 unger (alt. D) i Senjahopen. Prosjektgruppa anbefaler videre at kommunen går i dialog med næringslivet for å undersøke hvorvidt det er forretningsmessig interesse og økonomisk vilje fra ett eller flere selskaper om å kjøpe 2-3 barnehageplasser i den nye Senjahopen barnehage. Siste steg i vurderingen var å se om lokasjon/tomteplassering ville endre prosjektgruppas konklusjon om at hovedalternativ D, bygge en ny barnehage med plass til 30 unger, var den mest optimale løsningen for framtiden. En vurdering av de to tomtealternativene (dagens tomt versus ny tomt) ga ingen holdepunkter for å anbefale den ene tomten framfor den andre. Begge tomtealternativene er etter prosjektgruppas vurdering gode alternativer for barnehagedrift. Prosjektgruppas konklusjon er robust og klar. Det bør bygges en ny barnehage i Senjahopen med plass til 30 unger. Gruppa mener også at det er positivt å kunne være i eksisterende barnehage i byggeperioden. Anbefalingen fra prosjektgruppens medlemmer er enstemmig. Neste steg I kapittel Hovedfasene i arbeidet påpekes det at arbeid med å avdekke behov for tjenester til ferdigstillelse og bruk av formålsbygg som for eksempel barnehage, ofte inndeles i flere faser. Denne rapporten inngår i fase 1 Mulighetsstudien selv om deler av arbeidet inneholder elementer som faller inn under programmeringsfasen. Prosjektgruppa anbefaler at administrasjonen legger fram sluttrapporten med rådmannens anbefaling til politisk behandling og vedtak.

38 Videre arbeide bør fortsatt organiseres som et prosjekt. Formålet er å oppnå nødvendig fokus i arbeidet, sikre god forankring og bred involvering, bredde i kompetanse og erfaringsgrunnlag i vurderingene som skal gjøres, samt realisere ønsket framdrift. Følgende aktiviteter bør utføres: Ferdigstille reguleringsarbeidet Starte abeidet med byggeprogram og skisser til løsninger hvor det utarbeides konkrete: o Mål, visjoner og rammebetingelser for arbeidet o (Pedagogisk plattform for barnehagedriften) o Brukskrav o Tegninger og beskrivelse av blant annet: Uteområdene og lekeutstyr Fasadene Romløsningene med utstyr IKT Vinduer og dører o Tegninger og beskrivelse av løsninger for vei og parkering Oppdatere anslagene for investerings- og driftskostnader for barnehagebygg og tjenesteproduksjon Estimere mer konkret kostnader til opparbeidelse av infrastruktur o Vei og parkering o Vann og kloakk o Strøm og IKT Arbeidsmaterialet sammenfattes som en ny sak hvor rådmannen gir en anbefaling, og sak fremmes til politisk behandling. På dette trinnet vil administrasjonen og politikerne ha et bredt og godt saksmateriale som grunnlag for å anbefale å: stoppe prosjektet skyve investeringen og byggingen ut i tid videreføre arbeidet mot detaljprosjektering, anbud og bygging av ny barnehage. Vurdering: Tomt for bygging av ny barnehage i Senjahopen ble valgt av formannskapet Oppstart av detaljregulering for området Senjahopen Nord, som blant annet skal regulere inn ny barnehage i Senjahopen, ble vedtatt Arbeidet nærmer seg nå slutten. Det gjenstår merknadsbehandling og sluttbehandling. Planen forventes vedtatt innen utgangen av oktober. Parallelt er det igangsatt arbeid med utredning av barnehageløsning for Senjahopen. Arbeidet hadde oppstart 2. juli. Det har vært hektisk møtevirksomhet i prosjekt- og styringsgruppe. Prosjektgruppa har utarbeidet rapporten som legges fram for godkjenning av styringsgruppa 29. august. Styringsgruppa legger så rapporten fram for kommunestyret 5. september. Rapporten presenteres i kommunestyremøte av prosjektleder Torbjørn Bjørklund

39 fra BMC Consulting. Han vil også vise skisseprosjekt for barnehagen så langt som det er kommet. Arkitekt fra Asplan Viak har jobbet tett opp mot prosjektgruppa for å få innspill til blant annet romprogram. Det har vært viktig med bred involvering og god forankring av arbeidet, både i Berg kommune, og opp mot Senja kommune. Det legges opp til at vedtak om økonomiske rammer gjøres av kommunestyret i Berg. Dette er i tråd med tidligere vedtak, Berg kommunes innspill til intensjonsavtalen og sak i dagens kommunestyremøte om politiske organer og utvalg i 2019 oppgave- og ansvarsfordeling i overgang til ny kommune. Planlagt byggestart er februar/mars 2020 (ref. orientering til kommunestyret om framdrift 6. august). Rådmannen mener rapporten fra utredninga svarer godt på valg av framtidig barnehageløsning for Senjahopen. Det er gjort et grundig arbeid med vurdering av en rekke kriterier opp mot hvert av hovedalternativene: o Alt. A: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Alt. B: Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Alt. C: Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Alt. D: Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Alt. E: Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt Prosjektgruppa legger fram en enstemmig konklusjon basert på alternativ D, og styringsgruppa vil etter all sannsynlighet godkjenne rapporten 29. august. Investeringen er kostnadsberegnet (basert på erfaringstall) til i overkant av 20 mill. Bygging av ny barnehage er ledd i en ønsket utvikling for Senjahopen. I kjølvannet av havneprosjektet i Senjahopen forventes nye etableringer og utbygging av fiskerirealtert næring på planlagte nye industriarealer. Sett i sammenheng med SalMar sitt prosjekt på Klubben i Lenvik kan en se for seg at flere ønsker å etablere seg i attraktive boligområder langs aksen Mefjordvær Silsand/Finnsnes. Detaljregulering for Senjahopen Nord åpner for flere attraktive boligområder nær skole, barnehage og arbeidsplasser. Blant annet dette utviklingsperspektivet er lagt til grunn for at prosjektgruppa anbefaler å bygge barnehage med plass til 30 barn. Selv om barnetallet varierer til dels mye over år fra 26 forrige barnehageår til 18 inneværende barnehageår, er det grunn til optimisme omkring den generelle samfunnsutviklingen på vår del av Senja. Det ligger an til en satsing også på sjømatveiene på Senja, noe som vil giøre det tryggere å ferdes langs veiene året rundt, og som dermed kan åpne for at flere som pendler til jobb andre steder i regionen kan tenke seg å bosette seg i «nedslagsfeltet» til Senjahopen barnehage. Det knytter seg selvfølgelig en del usikkerhet til disse utsiktene for positiv samfunnsutvikling, men det anses som fornuftig å planlegge for ny barnehage med nok kapasitet til å ivareta økt barnetall. Nærings- og samfunnsutvikling skjer raskt, og behov kan oppstå på svært kort tid. Det må ikke være slik

40 at mangel på barnehageplass blir en flaskehals for etablering av bedrifter, eller når lokale bedrifter rekrutterer arbeidskraft. I høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel for Senja kommune, er det lagt vekt på satsing på barn og unge. Dette er også vektlagt i utredning for barnehageløsning i Senjahopen. Prosjektgruppen har etter vurdering av en rekke kriterier landet på at bygging av ny barnehage er den beste løsningen totalt sett. Eksisterende barnehage er i sin utforming mindre fleksibel enn en ny barnehage vil være når det legges opp til å drifte barnehagen som en basebarnehage. Dette er nærmere drøftet i utredningen. Arealet omkring den nye barnehagetomta er planlagt ut fra forutsetningen om en barnehage på tomta. Det er dermed tatt spesielle hensyn ut fra et helhetsperspektiv for å sørge for trygge og gode omgivelser omkring barnehagen. Totalt sett blir dette en svært god løsning med tanke på ivaretakelse av barn og unges interesser og behov. Kostnadsramma på 21 mill. er basert på erfaringstall. Dette er en stor investering, og mye kan endres underveis i prosessen. Dersom det på et senere tidspunkt skulle vise seg at estimatet ikke holder, vil ikke kommunestyret i Berg kunne vedta økt ramme. Ifølge framdriftsplan skal vi være kommet så langt at kontrakt med entreprenør kan signeres i desember. Eventuelle endringer i kostnadsramma på prosjektet vil da bli behandlet i forbindelse med budsjett og økonomiplan i desembermøtet av Senja kommunestyre. Dette fremgår av sak til dagens kommunestyremøte om politiske organer og utvalg i 2019 oppgave- og ansvarsfordeling i overgang til ny kommune. Rådmannen støtter prosjektgruppas konklusjon og innstiller på opptak av 21 mill. til investering i ny barnehage i Senjahopen. Vedtak/innstilling til vedtak: 1. Kommunestyret i Berg vedtar bygging av ny barnehage med plass til 30 barn i Senjahopen. 2. Barnehagen skal bygges på ny tomt regulert til formålet i detaljreguleringsplan for Senjahopen Nord. 3. Kostnadsramme for bygging av ny barnehage i Senjahopen er 21 mill. 4. Investeringen finansieres med låneopptak. Skaland Wenche Pedersen Rådmann

41 Utredning barnehageløsning for Senjahopen Barna er kommunens framtid. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn tb@bmcconsulting.no Side 1 av 41

42 Side 2 av 41

43 Innholdsfortegnelse Forord Bakgrunn, politisk vedtak, organisering av arbeidet og hovedtilnærming Bakgrunn Politiske vedtak og presisering av oppdraget Politisk vedtak Intensjonsavtalen mellom kommunene i nye Senja kommune Styringsgruppens presisering av oppdraget Administrativ presisering av oppdraget Hovedfaser, organisering av arbeidet og ressursomfang Hovedfasene i arbeidet Arbeidet er organisert som et prosjekt med bred deltagelse og involvering Oppbygning av rapporten Overordnede rammer for barnehagene Barnehagers styringsdokumenter Barnehagens formålsbestemmelser Stortingsmelding om framtidens barnehage (st.meld. 24 ( )) Ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm for barnehagene Arealutnytting Forslag til endring i barnehageloven Kjennetegn ved barnehagetjenesten i Berg kommune Kommuneplan samfunnsdel Senja kommune et hav av muligheter Senjahopen barnehage Behovsutvikling for barnehageplasser for Senjahopen Befolkningsutvikling fram mot 2040 for barn mellom 0-5 år Usikkerhet i vurderingene av behov for barnehageplasser Antatt behovsutvikling for barnehageplasser i Senjahopen Grunnleggende prinsipper for barnehagene Grunnleggende prinsipper Privat eller kommunal utbygging av fremtidige barnehageplasser Framtidig kapasitet Senjahopen Hovedalternativene for barnehager Senjahopen Rehabilitere og oppgradere dagens barnehage, eller bygge en ny barnehage med plass til henholdsvis 20, 25, 30 eller 35 unger Tjenestedrift - avdelingsbarnehage, basebarnehage eller sonebarnehager Avdelingsbarnehage små og faste barnegrupper Basebarnehage en mer fleksibel måte å organisere barnegruppene på Sonebarnehager arealet er felles, men bruken må defineres og avgrenses Prosjektgruppens anbefaling Barnehagetomten i Senjahopen Krav til barnehagetomter tb@bmcconsulting.no Side 3 av 41

44 7.2 Lokasjon Bygningsmessige løsninger nye barnehager Bruk av etablerte arealnormer Pedagogiske premisser og prinsipper Sambruk av lokalene på kveldstid Bygningenes tilpasningsdyktighet Bygg og utearealer tilpasset tomten Universell utforming Vurderingskriterier for å kunne rangere hovedalternativene Vurderingskriterier som belyser barnehagealternativene Vurderingskriterier som belyser tomte-/lokasjonsalternativene Investeringsomfang, driftsutgifter og livssykluskostnader Investeringsomfang, driftsutgifter og gevinster Livssykluskostnader for hovedalternativene Vurdering av hovedalternativene opp mot vurderingskriteriene Oppgradere eksisterende barnehage versus bygge ny barnehage Vurdering av tomt/lokasjon Prosjektgruppens anbefaling av barnehageløsning for Senjahopen Neste steg Vedlegg Metodisk tilnærming og analysemodell for livssyklusvurderinger Metodisk tilnærming Livssykluskostnader for bygg Kostnader som følge av endringer i driften Analysemodell og forutsetninger tb@bmcconsulting.no Side 4 av 41

45 Forord Administrasjonen i Berg kommune har bestilt en utredning som skal belyse fordeler og ulemper ved: Hovedalternativene for barnehageløsning for Senjahopen: o Alt. A: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Alt. B: Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Alt. C: Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Alt. D: Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Alt. E: Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt Oppdragsgiver foreslår organisering av prosjektet. Det er forsøkt lagt vekt på selve prosessen i kartleggingen, analysen og vurderingene av hovedalternativene selv om tidsrammen for oppdraget har vært noe kort. Dette har vært et bevisst valg, og begrunnet ut fra at aktiv involvering av ressursmiljøer til barnehageungene er viktig for å kvalitetssikre grunnlagsmaterialet, forankre analysene og vurderingene som ligger til grunn for rapporten. Det har vært en relativt bred prosess og inngående vurderinger av ulike alternativer. Prosjektgruppens medlemmer gir en enstemming anbefaling av framtidig løsning for Senjahopen barnehage. Prosjektgruppen håper at arbeidet vil bli til nytte for kommunens videre arbeid med barnehageløsning for Senjahopen. Oslo / Skaland august Torbjørn Bjørklund Med hilsen ~d~ ~idrt~r(l Partner BMC Management Consulting tb@bmcconsulting.no Side 5 av 41

46 1. Bakgrunn, politisk vedtak, organisering av arbeidet og hovedtilnærming 1.1 Bakgrunn Kommunenes største utfordring er å balansere omfang og kvalitet på tjenester ut fra økonomiske rammer. Innbyggerne får større forventninger til tjenestene, og dette gir press mot å utnytte begrensede økonomiske midler på en optimal måte. En angrepsmåte som administrasjonen har valgt er å kombinere løsninger hvor tjenesteproduksjon og bygg ses i sammenheng. Det gir økt mulighet til å synliggjøre kommunens potensiale. Skoler og barnehager gir rammer for barns læring og utvikling. Omsorgssentrene skal legge til rette for god pleie og omsorg for eldre. Kulturhus, grendehus og idrettshaller er viktige arenaer for lokalsamfunnet. Kommunale bygg innebærer store investeringer i nybygg, ombygninger, rehabilitering, rivning og årlig kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Fortsatt er erfaringene at få kommuner vurderer investeringskostnaden i relasjon til etterfølgende brukskostnader for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. Et av fokusområdene i Berg kommune er framtidig barnehageløsning for Senjahopen som er driftseffektiv, har fleksible arealøsninger og gir tilstrekkelig kapasitet i forhold til forventet befolkningsutvikling. 1.2 Politiske vedtak og presisering av oppdraget Politisk vedtak Formannskapet og kommunestyret har behandlet sak knyttet til barnehageløsning for Senjahopen. Tidligere vedtak er kort oppsummert under: Revidert investeringsbudsjett 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 40/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investeringer unntatt tilleggsbevilgning toaletter (kr ,-) og servicebygg Ersfjord (lån kr 1,0 mill) utsettes inntil investering vedrørende Senjahopen barnehage er behandlet i Berg kommunestyre. Budsjettregulering juni 2019 Kommunestyret behandlet i møte sak 38/19. Følgende vedtak ble fattet: o Investering på kr 2,0 mill vedrørende arealplan ytre Skaland og Bøvær utsettes og driftsbudsjettet reguleres med kr ,-. Det bevilges kr ,- fra disposisjonsfondet. Detaljregulering Senjahopen nord - vedtak om høring av planforslag Formannskapet behandlet i møte sak 34/19. Følgende vedtak ble fattet: o Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljreguleringsplan for Senjahopen Nord ut på høring og offentlig ettersyn i medhold av plan- og bygningsloven o BF1 endres til kombinert forretning / bolig. Område BFS 14 og Eiendomene 2 /14, 2/53, 2/54, 2/48, 2/ 138, 2/225 og 2/119 innen område BFS11 endres til kombinert bolig / forretning. Oppstart detaljregulering Senjahopen nord - ny barnehage m.m. Kommunestyret behandlet i møte sak 59/18. Følgende vedtak ble fattet: o Kommunestyret vedtar oppstart av reguleringsplan for Senjahopen Nord, jfr. pbl Reguleringen gjøres som en detaljregulering, jfr. pbl tb@bmcconsulting.no Side 6 av 41

47 Investeringer justering framdrift og finansieringsbehov Kommunestyret behandlet i møte sak 51/18. Følgende vedtak ble fattet: o Justert investeringsbudsjett for 2018 vedtas med investeringer på til sammen kr Investeringene finansieres med momskompensasjon og lån. Det gjøres låneopptak på kr Som vedlegg til saken gis det en oversikt over blant annet: Prosjektområde Prosjekt Budsjett 2018 Justering framdrift Senjahopen barnehage Nytt barnehagebygg 3 avdelinger Andel prosjektkostnad 2018 Kr Planarbeid og prosjektering 2018 Justering kostnad Kr Intensjonsavtalen mellom kommunene i nye Senja kommune 2020 Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Formålet med reformen er å skape robuste kommuner som skal være i stand til å håndtere framtidens velferdsoppgaver på en god måte. Kommunene skal få flere nye oppgaver som vil være utfordrende for den enkelte kommunen på egenhånd. I oktober 2016 vedtok kommunestyrene i Lenvik og Tranøy å søke om kommunesammenslåing gjennom kommunestyrebehandling av intensjonsavtale fremforhandlet høsten Den nye kommunen skal hete Senja kommune, og skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid. I januar 2017 ble det fremforhandlet en ny intensjonsavtale, basert på den første, der kommunene Berg og Torsken ble tatt inn. Ny intensjonsavtale ble vedtatt av kommunestyret i Berg den og Torsken den Det har vært et viktig overordnet prinsipp i avtaleforhandlingene at de fire senjakommunene er likeverdige parter. I intensjonsavtalens kapittel 7 påpekes tjenestetilbudet i nye Senja kommune inklusive blant annet barnehagesektoren. Tjenestetilbud Innbyggerne skal sikres likeverdige og gode tjenestetilbud der de bor. Den nye kommunen skal sikre et godt og tilgjengelig tjenestetilbud der folk bor. De kommunale tjenester skal være gode og brukerorienterte med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Ny kommune vil få tilgang på større og sterkere fagmiljøer, kompetanse og ressurser. Barnehager Den nye kommunen legger vekt på å sikre trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen. Kommunesammenslåingen i seg selv skal ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning og fleksibelt barnehageopptak. Den nye kommunen skal prioritere å kunne tilby barnehageplass så nær barnets naturlige lokalmiljø som mulig. Tidlig innsats i barnehageløpet skal prioriteres for å avdekke og rettlede barn med behov for ekstra hjelp. I avtalens kapittel 10.5 synliggjøres framtidige investeringsprosjekter i kommunene tb@bmcconsulting.no Side 7 av 41

48 Framtidige investeringsprosjekter Følgende framtidige eller pågående investeringsprosjekter skal prioriteres eller videreføres etter av ny kommune: Investeringsbudsjettet for alle kommunene fram til og med 2019 ligger som vedlegg til denne intensjonsavtalen. Berg kommune: I tillegg til vedtatte investeringsprogram for foreligger det vedtak og planer for utvidelse av Senjahopen barnehage, utbygging av Flerbrukshuset i Senjahopen (voksenopplæring, vekstbedrift, havnekontor med mer), nye omsorgsboliger i Senjahopen, lager for teknisk avdeling samt etablering av nye industriareal i Senjahopen Fiskerihavn. Omsorgsboliger i tilknytning til sykehjemmet på Skaland. I tillegg kommer framtidige kommunale bidrag i forbindelse med mudring av Senjahopen Fiskerihavn. Disse er ennå ikke kostnadsberegnet, men må prioriteres for å få størst mulig effekt av mudreprosjektet. Fiberutbygging Steinfjord / Straumen, Strømsnes Styringsgruppens presisering av oppdraget Hovedalternativene for framtidig barnehageløsning Senjahopen Politisk er det tydelige signaler om at det ønskes bygging av en ny 3 avdelings barnehage i Senjahopen. Eksisterende barnehage behøver store investeringer til oppgraderinger til dagens krav og standarder. En ny barnehage vurderes også å være et av virkemidlene til å understøtte næringslivsutvikling i Senjahopen, i tillegg til å gjøre det attraktivt for familier å bosette seg i tettstedet. Styringsgruppen er av den oppfatning i oppstartsmøtet 2. juli 2019, at fire hovedalternativer skal utredes. Disse er: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage til dagens krav og standarder Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt I tillegg til de fire forannevnte hovedalternativene ønsket leder og ansatte i Senjahopen barnehage at et nytt alternativ skulle inkluderes i arbeidet, bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt. Styringsgruppen godkjente i sitt møte 23. august utvidelsen av antall hovedalternativer. For å belyse saken på best mulig måte er det viktig å få frem alternative løsninger for framtidig barnehage i Senjahopen. Endelig beslutning om hvilken løsning som er den beste synliggjøres ved å belyse hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til de ulike alternativene. Roller til deltakerne i utredningsarbeidet Styringsgruppen påpekte i oppstartsmøtet 2. juli 2019, betydningen av å avklare hvilken rolle deltakerne i prosjektgruppen burde ha. Personene er valgt ut for primært å ivareta perspektivene som naturlig inngår i rollenes arbeids- og ansvarsområde i arbeidet med å kartlegge, vurdere og anbefale løsning for Senjahopen barnehage. Antall unger gir grunnlag for dimensjonering av barnehagen I styringsgruppemøtet 23. august ble behov for antall plasser besluttet. Basert på SSBs årlige prognose for framtidig befolkningsutvikling for Berg kommune (juni 2019), erfaringstall for antall barn som går i barnehage i Senjahopen barnehage, samt konsekvenser av større investeringer og utvidelse av arbeidsstokken i selskap lokalisert til Senjahopen så er behovet vurdert til en barnehage med plass til rundet 25 unger jfr. kapittel 4 i denne rapporten tb@bmcconsulting.no Side 8 av 41

49 Sluttrapporten I møtet 23. august ble det besluttet at når sluttrapporten fra utredningsarbeidet er ferdigstilt og politikerne har behandlet saken 5. september 2019 vil den bli lagt ut på kommunens hjemmeside Administrativ presisering av oppdraget Denne utredning er avgrenset til valg av beste løsning for Senjahopen barnehage. Det betyr at et porteføljeperspektivet på kommunens barnehager er tonet ned. Eksempler på policyspørsmål som berører alle barnehagene er: Hvilket pedagogisk ståsted skal barnehagene i kommunen ha? Hvilke arealnormer bør legges til grunn for etablering av nye barnehager og oppgraderinger av eksisterende barnehagebygg? Hvordan balansere investeringsmidler til nye barnehager versus vedlikeholde og oppgradere eksisterende barnehagebygg? Hvilke overordnede tiltak bør benyttes for å beholde og rekruttere kvalifiserte ansatte til barnehagene (kommunen som attraktiv arbeidsgiver)? 1.3 Hovedfaser, organisering av arbeidet og ressursomfang Arbeidet med utredning og realisering av barnehageløsning for Senjahopen er organisert som et prosjekt. Prosjektet har flere hovedfaser Hovedfasene i arbeidet 1 En ofte brukt klassifisering av hovedfasene er: 1. Mulighetsstudie Administrasjonen bestiller eller utfører en mulighetsstudie for å bygge eller rehabilitere bygg. Bestillingen har bakgrunn i en behovsplan for ulike tjenester og vedtak fra kommunestyret. Administrasjonen utreder om det påtenkte prosjektet kan gjennomføres i praksis. I dette inngår overordnet analyse av investeringsomfang, årlige driftskostnader og driftsinntekter. I tillegg inngår tomteanalyser hvor det søkes avklart hvor bygget og dets utearealer kan plasseres. 2. Programmering Programmeringsfasen ender opp i et byggeprogram som tar for seg mål, visjoner, rammebetingelser, samt pedagogisk plattform og brukskrav. Det blir besluttet hvordan tjenesten skal organisere seg, hvordan arealene skal utnyttes, hvor mange rom det skal bli og til hvilke formål. 3. Skisseprosjekt/ forprosjekt Når byggeprogrammet er vel i havn disponeres arealene grovt gjennom et skisseprosjekt der alle rom blir tegnet detaljert. Plantegninger, IKT-løsninger, omfang, funksjoner og fasader blir spesifisert. I tillegg detaljeres løsninger for vei, parkering og utomhus arealene. I de kommunene som har valgt å etablere et tydelig skille mellom bygging, drift og vedlikehold av kommunale formålsbygg på den ene siden, og enhetene som bruker byggene på den andre signeres ofte en husleieavtale mellom utbygger og bruker i denne fasen. 1 Berg kommune har rammeavtale med Asplan Viak. Parallelt med utredning av hvilken barnehageløsning som er den beste for Senjahopen er det igangsatt arbeid med å tegne ny barnehage for Senjahopen. Arbeidet ledes av arkitekt Bonnie Casteleyn tb@bmcconsulting.no Side 9 av 41

50 4. Detaljprosjektering I detaljprosjekteringsfasen blir tegninger og beskrivelser for prosjektet mer grundige. Det utarbeides dokumenter som skal danne grunnlaget for en anbudskonkurranse i entreprenørmarkedet. 5. Anbudskonkurranse En anbudskonkurranse gjøres kjent gjennom annonser i dagspressen og på spesielle kunngjøringssteder (Doffin/TED). Interesserte entreprenører henvender seg til kommunen for å få dokumentene, som består av en beskrivelse av arbeidene og tegninger som viser hva som skal bygges. 6. Kontrahering Tilbudene fra entreprenørene skal ofte inneholde en beskrivelse av hvordan arbeidene skal utføres, hvilke personer og underleverandører de vil bruke på jobben, og hva de skal ha betalt. I tillegg skal entreprenørene vise til tidligere utført arbeid. Til slutt blir en entreprenør anbefalt og kontrakter signert. 7. Bygging Før bygging må alle nødvendige tillatelser fra myndighetene være gitt. Ofte settes det opp midlertidige paviljonger i de tilfeller hvor eksisterende bygg skal rehabiliteres eller bygges på. Byggeplassen sikres med gjerde, det lages transportveier for anleggskjøretøy og kontorog spisebrakke etableres for dem som utfører arbeidene. Planer for SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) utarbeides. 8. Overtakelse Når bygget er ferdigstilt og det tekniske anlegget er testet, overtar kommunen bygget fra entreprenøren. Løst inventar, møbler og annet utstyr settes på plass. Feil og mangler utbedres før bygget overleveres til kommunen / Byggforvaltningen som går en grundig befaring før overtakelse. 9. Overlevering Før ny bygget tas i bruk må kommunen / Byggforvaltningen formelt overta bygget, og driftsleder få opplæring i drift av det tekniske anlegget, slik som ventilasjons- og varmeanlegg. For hver av de ni forannevnte fasene er det viktige beslutninger som skal fattes. Har arbeidet nødvendig kvalitet og framdrift? Har de økonomiske forutsetningene endret seg? Skal arbeidet videreføres? Kan en fase lukkes og arbeidet med en ny fase intensiveres? Denne rapporten markerer avslutning av mulighetsstudien. Arbeidet inneholder også elementer som faller inn under programmeringsfasen og arbeid med skisseprosjekt Arbeidet er organisert som et prosjekt med bred deltagelse og involvering For å kunne gjennomføre oppdraget på en effektiv måte, ble arbeidet organisert med en styrings- og prosjektgruppe. Disse ble satt sammen for å dekke: Ledelsesperspektivet Brukerperspektivene Ansattperspektivene Fagperspektivene Barnehagemyndighetsperspektivet Økonomiperspektivet I styringsgruppen deltar: Rådmann Wenche Pedersen (leder) Politisk representant Jan Harald Jansen tb@bmcconsulting.no Side 10 av 41

51 Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Linda Tjosås Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Christine Johansen Hovedverneombud Tore Berg-Buan Kommunalsjef oppvekst Senja kommune 2020 Rune Hoholm Virksomhetsleder barnehage Senja kommune 2020 Merete Henriksen Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styringsgruppen har møttes 3 ganger, henholdsvis ved oppstart, underveis og ved avslutning av utredningsarbeidet. I det siste møtet mottok styringsgruppen sluttrapporten, og den godkjente at rapportens oppbygning og innhold svarer tilfredsstillende på mandatet for oppdraget. Godkjenningen går på hvorvidt sluttrapporten og dens anbefalinger har en tilfredsstillende kvalitet slik at den kan anvendes som avslutning av mulighetsfasen. Styringsgruppens godkjenning innebærer ingen aksept av anbefalingene i rapporten. Rådmannen gir en anbefaling av løsning basert på utredningen og politikerne fatter deretter vedtak i saken. Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har holdt løpende kontakt med oppdragsansvarlig i kommunen, rådmann Wenche Pedersen og arkitekt Bonnie Casteleyn i Asplan Viak. Prosjektgruppen er bredt sammensatt. Hensikten er å ivareta ulike erfaringer og perspektiver i arbeidet. I prosjektgruppen deltar: Prosjektleder Torbjørn Bjørklund BMC Management Consulting Styrer Senjahopen barnehage Tove Birkelund Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Alexandra Uteng Tillitsvalgt Fagforbundet Karina Elveland Verneombud Trude Olsen Barnas representant i plansaker June Esaiassen Prosjektgruppen har hatt 4 arbeidsmøter fra midten av august. Hensikten har vært for å sikre nødvendig framdrift. Hvert møte har hatt inntil 2 timers varighet. I tillegg har det vært noe for- og etterarbeid. Ressursomfang for hver enkelt deltaker har vært i størrelsesorden 6-8 timer. Prosjektleder Torbjørn Bjørklund har ivaretatt rollen som prosessveileder, i tillegg til å være fagperson og sekretær for prosjektgruppen. Dersom prosjektgruppens medlemmer har hatt ulike syn angående hvilken løsning som antas å være den mest mulig optimale for framtidige barnehageløsning for Senjahopen er dette søkt dokumentert i rapporten. Det er utarbeidet en sluttrapport fra arbeidet. Rapporten skal godkjennes av styringsgruppen. Denne godkjenningen innebærer kun at utredningen har den nødvendige kvaliteten for å være saksgrunnlag for politisk behandling, og omfatter ikke anbefalingene som fremkommer i rapporten. 1.4 Oppbygning av rapporten Rapporten består av 13 hoveddeler. Del 1 gir en oversikt over bakgrunn, vedtak, organisering av prosjektarbeidet og hovedtilnærming. Del 2 oppsummerer kort rammer for barnehagene, mens del 3 gir en beskrivelse av barnehagetjenesten i Berg kommune. I del 4 rettes fokus mot befolknings- og behovsutvikling for barnehagetjenester, mens del 5 gir en kort oversikt over grunnleggende prinsipper for barnehager tb@bmcconsulting.no Side 11 av 41

52 Delene 6, 7 og 8 beskriver hovedalternativene for framtidig barnehageløsning for Senjahopen. Del 9 dokumenterer hvilke kriterier som prosjektgruppen har valgt å benytte for å vurdere de ulike hovedalternativene opp mot hverandre. Del 10 gir en oversikt over investeringsomfang, driftsutgifter og livssykluskostnader for hovedalternativene. Del 11 gir en vurdering av hovedalternativene for barnehageløsning. Rapporten avsluttes med prosjektgruppens anbefaling, del 12 og neste steg, del 13. Vedlegg. 2. Overordnede rammer for barnehagene 2.1 Barnehagers styringsdokumenter Det viktigste styringsdokumentet som regulerer alle barnehager er Lov om barnehager ( ). I tillegg finnes en rekke forskrifter, rundskriv og veiledninger som bestemmer og setter føringer for hvordan barnehager skal driftes. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er et omfattende dokument som gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Ny rammeavtale ble gjeldende fra Den har tydelige presiseringer av barnehagens innhold, kvalitet og krav til personalets utførelse av jobben Barnehagens formålsbestemmelser Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide aller former for diskriminering. Barnehageloven 1. Barnehagens innhold Barnehagens verdigrunnlag og pedagogisk virksomhet Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehageloven 2. Barnehagens innhold tb@bmcconsulting.no Side 12 av 41

53 2.2 Stortingsmelding om framtidens barnehage (st.meld. 24 ( )) I Stortingsmelding 24 ( ) er det lagt fram 40 tiltak som omhandler fremtidens barnehage. Meldingen har fokus på at den norske barnehagetradisjonen er verdifull, og den tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv. I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring. Barna skal bli sett hver dag, de skal få omsorg og oppmuntring, de skal veiledes av voksne som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god kvalitet barnehagen har. Ansatte i barnehagen må ha kompetanse og kunnskaper om barns utvikling og om hvordan barn skal støttes i sin læring og danning. God ledelse er viktig, og barnehagen må ha mulighet til å oppdatere seg på forskning og ny kunnskap om barn og barndom. Det er viktig at barnehagene tidlig oppdager barn som har sæskilte behov og kan raskt sette i gang tiltak som kan forebygge større utfordringer senere i livet. Kommunen som barnehageeier har ansvaret for å ha kvalitet i barnehagene sine, og å rekruttere kompetent personale. En god barnehage kan gi alle barn like muligheter og kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter. 2.3 Ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm for barnehagene 31. mai i 2018 vedtok Stortinget et minimumskrav til grunnbemanning (en bemanningsnorm) for barnehager. Normen innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år. Normen ble innført fra 1. august Fra da har barnehagene ett år på seg til å innfri kravet. Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning når særlige hensyn tilsier det. I tillegg til bemanningsnormen er det vedtatt en skjerpet pedagognorm. Den innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barn skal regnes som tre år fra 1. august det året de fyller tre år. Det er en skjerping fra tidligere da kravet var 9 og 18 barn per pedagogisk leder. Styrers tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregning av normen for pedagogisk bemanning. I barnehager der over halvparten av barna har avtalt kortere oppholdstid enn seks timer per dag, skal omregnende heltidsplasser legges til grunn for beregningen av pedagogisk bemanning. I den reviderte barnehageloven er det også vedtatt en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. I tillegg er det vedtatt et krav om dokumentasjon av norskferdigheter for å bli ansatt som styrer eller pedagogisk leder i barnehage, og at tilbudet i barnehagen til barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon er blitt gjort tydeligere i loven. 2.4 Arealutnytting I dette arbeidet er det er lagt til grunn at Berg kommunes barnehager bør ha en arealutnytting i samsvar med barnehageloven og departementets merknader som sier at barnehagens norm for netto leke- og oppholdsareal er 4,0 m 2 per barn over 3 år og 5,3 m 2 per barn under 3 år. I tillegg kommer arealer til for eksempel administrative funksjoner, wc, grovgarderobe, stellerom og soveskur. Utearealet skal være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet. 2.5 Forslag til endring i barnehageloven Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et forslag til endringer i barnehageloven. Forslaget er nå ute på høring med frist 13. november Høringsnotatet inneholder: tb@bmcconsulting.no Side 13 av 41

54 Forslag om å lovfeste plikter for hva barnehagen skal gjøre for å sikre alle barn et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Forslag om å innføre et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet. Forslag om å innføre krav om at den som er ansvarlig for barnehagen skal ha internkontroll med barnehagens virksomhet. Forslag om å lovfeste krav til uavhengighet og likebehandling for kommunen som barnehagemyndighet. 3. Kjennetegn ved barnehagetjenesten i Berg kommune En god barndom varer hele livet. Vi formes mest som mennesker når vi er yngst. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet. Barn som oppmuntres til nysgjerrighet og til stadig å forstå og lære noe nytt, har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Barn som leker og lærer sammen med andre barn, har med seg verdier som respekt og toleranse for ulike mennesker. Den norske barnehagetradisjonen er verdifull. Den tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv. Det er viktig at barn har det fint her og nå og har gode opplevelser hver dag. I norske barnehager er leken det viktigste utgangspunktet for læring. Barn som skal utforske og veiledes i lek og læring, og som skal vokse og utvikle seg sammen med andre, trenger å ha stabile voksne rundt seg som har kompetanse om barn og forståelse for barns behov. At alle barn blir sett hver dag og at de får omsorg og oppmuntring, er viktig for en god kvalitetsbarnehage. 3.1 Kommuneplan samfunnsdel Senja kommune et hav av muligheter Med bakgrunn i visjonen og verdier, statusbeskrivelsene, utfordringer, muligheter og forventninger har Senja kommune valgt ut fem fokusområder for å skape en robust, livskraftig og attraktiv bo og næringskommune. Et av fokusområdene er rettet mot barna. Senja kommune Barnas kommune Alle barn som vokser opp i Senja kommune skal oppleve trygghet, mestring, utvikling og læring. Det innebærer at de møter anerkjennelse, omsorgsfulle og tydelige voksne i familien, barnehage, skole og øvrige nettverk. Mål 1: Barn og unge i Senja kommune skal ha en trygg og mobbefri oppvekst med rikelige muligheter for egen utvikling. Sånn gjør vi det: I Senja kommune skal skolene være et inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Det skal være god og lik kvalitet på opplæringen i hele den nye kommunen. Kommunen skal prioritere å kunne tilby barnehageplass så nær barnets naturlige lokalmiljø som mulig. Skape gode fritidstilbud med stor bredde som ivaretar behovene for alle barn og unge. Sammen med de unge skapes sosiale arenaer og møteplasser. Jobbe med talentutvikling og støtte ungdom som satser på utdanning, kultur og idrett. Utvikle tilpassede kultur og aktivitetstilbud for alle barn og unge. Sikre gode overganger mellom barnehage, skoler og arbeidsliv. Mål 2: Barn og unge i Senja kommune skal gis gode tilbud for ivaretakelse av fysisk og psykisk helse. Sånn gjør vi det: tb@bmcconsulting.no Side 14 av 41

55 Barn og ungdom skal gjøres bevist sin egen rolle for å fremme god helse. De må inkluderes i et allsidig fritidstilbud og andre tiltak som fremmer god fysisk og psykisk helse. Barn og unge skal tas på alvor i helsespørsmål, og møtes av kompetente og trygge voksne i barnehage, skole og helsevesen. Vi skal koordinere tjenestetilbud på tvers av sektorer. Ingen barn skal måtte vente når de har behov for hjelp til ivaretakelse av fysisk eller psykisk helse. Kommunen skal ha en bolig, arbeidslivs, sosial og integreringspolitikk som reduserer antall fattige barnefamilier og har som mål å utjevne forskjeller. Vi skal styrke det forebyggende arbeid overfor barn og familier i utfordrende livssituasjoner. Styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Mål 3: Barn og unge skal tas med på råd i Senja kommune. Sånn gjør vi det: Etablere og støtte ungdomsråd i Senja kommune. Unge som ønsker å delta i ungdomsråd får mulighet til det uansett hvor i kommunen de bor. Kommunen skal sørge for at det finnes voksne ressurspersoner med god kompetanse, og som er tilgjengelige, til å bistå i ungdomsrådets arbeid. Det skal utvikles nye arenaer for å involvere barn og unge i viktige samfunns og planprosesser. Vi skal stimulere både gutter og jenter til engasjement og deltagelse i samfunnsdebatten, og i spørsmål som angår nærmiljøet. Det skal skapes en kultur i kommuneorganisasjonen for å ta med barn og unge på råd i alle sammenhenger der det er naturlig. 3.2 Senjahopen barnehage Senjahopen barnehage er en kommunal barnehage som ligger midt i bygda Senjahopen et aktivt fiskerisamfunn. Barnehagen har kort vei til skog, fjell og fjære. Vi har skole, butikk og kiosk like i nærheten. Nærområdet brukes mye til turer hele året der barn og personal utforsker, undrer og lærer sammen. Der er også lekens arena med deltakende voksne på lekens premisser. Barnehagen har en stor andel av barn fra andre kulturer og dette er både spennende og utfordrende, men aller mest er det en god ressurs for oss alle i barnehagen. Vi har en unik mulighet til å bli kjent med andre land og kulturer, noe som oppleves positivt. Vår visjon Vår visjon er: «En glad barnehage» Vi ønsker å tilby et miljø som er preget av latter, glede og omtanke for hverandre og fellesskapet. Barnehagens dagligliv skal preges av at vi lytter, støtter og utfordrer hverandre, og at alle skal føle seg velkommen og inkludert. Avdelinger Senjahopen barnehage er en 2-avdelings barnehage med 36 plasser. Avdelingene heter Lillebjørn og Storebjørn. Begge avdelingene har barn i alderen 0-6 år tb@bmcconsulting.no Side 15 av 41

56 4. Behovsutvikling for barnehageplasser for Senjahopen 4.1 Befolkningsutvikling fram mot 2040 for barn mellom 0-5 år Demografisk utvikling er en av de viktigste forutsetninger for samfunnsplanlegging og for planlegging og prioritering av kommunens tjenestetilbud. Under presenteres befolkningsprognose for Berg kommune. Siste befolkningsprognose fra SSB ble publisert i juni 2019 og er basert på registrert folketall 1. januar Kommunevise tall er tilgjengelige fram til SSB opererer med tre hovedalternativer for befolkningsprognoser henholdsvis mellomalternativet, lavalternativet og høyalternativet. SSBs mellomalternativ (MMMM), som står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring, anses som det mest realistiske alternativet. Ved inngangen til 2019 er det 902 innbyggere i kommunen. Befolkningen antas å bli redusert med 67 personer fram mot Da bor det 835 innbyggere innenfor dagens kommunegrense. Utviklingen tilsvarer en befolkningsreduksjon på 7,5 %. Det er viktig å være oppmerksom på at SSBs statistikk ikke tar høyde for eventuelle større endringer i arbeidsmarkedet som følge av for eksempel store reduksjoner/økninger i antall ansatte i selskaper/virksomheter innad i kommunen. Tabell 1. Befolkningsprognose fram mot 2040 i nåværende Berg kommune. Kilde: SSB 2019 MMMM-alternativet år år år år eller eldre Sum Vi finner det naturlig å rette spesielt fokus mot utviklingen i antall personer i aldersgruppen 0-5 år. Disse vil være aktuelle brukere av barnehagetjenester. I 2019 er det 57 barn mellom 0-5 år i kommunen. Aldersgruppen reduseres med 15 personer fram mot Da er det 42 unger mellom 0-5 år innenfor dagens kommunegrense. Reduksjonen er på hele 26 % tb@bmcconsulting.no Side 16 av 41

57 Utvikling i antall unger 0-5 år i Berg kommune Antall unger Unger 0-5 år Berg kommune Figur 1. Befolkningsutvikling i aldersgruppen 0-5 år fram mot Kilde: SSB 2019 MMMM alternativet. 4.2 Usikkerhet i vurderingene av behov for barnehageplasser Det er flere forhold som representerer usikkerhetsmomenter knyttet til det en hver tid gjeldende behov for antall barnehageplasser. Dette fører til utfordringer med å dimensjonere riktig i forbindelse med hvert års barnehageopptak og planleggingen av nye barnehageplasser i kommunen på sikt. I motsetning til skole så er det på barnehageområdet snakk om en barnehagerett, ikke en barnehageplikt. Det vil si at foreldre kan velge å ikke søke om barnehageplass til sitt barn. Oppdaterte tall fra Berg kommune viser imidlertid at over 86 % av barn under skolepliktig alder går i barnehage. Foreldre kan fritt velge hvor de vil søke barnehageplass til sine barn. Dette gir en helt annen uforutsigbarhet enn inntak etter fastsatte skolekretser for skoleområdet. Utover nærhet til eget bosted, er det mange foreldre som søker barnehageplass ut fra barnehages plassering i forhold til arbeidssted, eller ut fra barnehagens innhold eller særskilte satsningsområder. Foreldrene kan videre fritt velge om de vil søke barnehageplass i kommunal eller privat barnehage. 4.3 Antatt behovsutvikling for barnehageplasser i Senjahopen SSBs anslag på befolkningsutvikling (MMMM alternativet) for Berg kommune er lagt til grunn for å vurdere behovet for barnehageplasser i Senjahopen. Andelen mellom 0-5 år som er i barnehagen i 2019 er lagt til grunn. Om lag 40 prosent (23 unger i Senjahopen barnehage dividert på 59 unger i hele kommunen multiplisert med 100) av alle 0-5 åringer i kommunen går i Senjahopen barnehagen. Dette forhåndstallet er videreført fram mot Gitt befolkningsprognosen og andelen som er i barnehagen så fordrer det at kommunen tilbyr cirka 20 unger barnehageplass i 2025 (48 unger multiplisert med 40% av samlet antall unger). Behovet for barnehageplasser vil være om lag unger fram mot Tabellen under gir en samlet oversikt tb@bmcconsulting.no Side 17 av 41

58 Tabell 2. Anslag antall barnehagebarn i Senjahopen barnehage fram mot 2040 basert på SSBs prognose år Det er som tidligere påpekt viktig å være oppmerksom på at prognosen over antall barnahagebarn i Senjahopen bygger på SSBs MMMM anslag for befolkningsutvikling. Prognosen hensyntar i begrenset grad større endringer i for eksempel arbeidskrafttilbudet som følge av nye investeringer / desinvesteringer i produksjonskapasitet hos viktige selskaper. I forbindelse med vurderingen av hva som er den mest optimale løsningen for framtidig barnehage er vi blitt informert om at det i Senjahopen foretas betydelige investeringer i økt / ny produksjonskapasitet. Det er store forhåpninger om at disse investeringene skal gi netto nye helårlige arbeidsplasser. Gjennom aktiv næringsutvikling og gode løsninger for kommunale tjenester rettet spesielt mot barn og unge, forventes det at nye barnefamlier vil bosette seg i Senjahopen. Gitt en mer positiv utvikling så vil nedgangen i antall barnehagebarn kunne snus til en langt mer positiv utvikling for innbyggerne og kommunen som helhet. Det legges til grunn fem hovedalternativer for barnehageløsning for Senjahopen: o Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage o Bygge en ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt o Bygge en ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt o Bygge en ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt o Bygge en ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt For barnehageåret var det 26 unger i dagens barnehage, mens det i perioden er 15 unger. For året antas behovet å være rundt 18 unger. 5. Grunnleggende prinsipper for barnehagene 5.1 Grunnleggende prinsipper Det er en rekke grunnleggende prinsipper som bør ligge til grunn for utbygging og utvikling av barnehagene i kommunen. Barnehagestrukturen skal være robust og bærekraftig. Barn i Berg skal i størst mulig grad få tilbud om barnehageplass i eget område. Barn i Berg skal ha et likeverdig barnehagetilbud i tråd med barnehagelovens 1 om formål og 2 om innhold. Barnehagebygget skal støtte opp under barns utvikling. Barnehagebygget skal bidra til godt fysisk arbeidsmiljø for de ansatte. Barnehagene i Berg skal så langt som praktisk mulig være universelt utformet. 5.2 Privat eller kommunal utbygging av fremtidige barnehageplasser Mange ønsker kommunal utbygging og kommunal drift av barnehager i kommunen. Grunnen til det er at det gir kommunen større styringsrett og forutsigbarhet i dimensjonering av barnehageplasser og barnehageopptaket. Blant annet for å sikre at det er barn med lovfestet rett til plass, og at antall barnehageplasser er tilpasset behovet for plasser tb@bmcconsulting.no Side 18 av 41

59 Det er viktig å merke seg at dersom planlagt bygging av private barnehageplasser ikke blir ferdigstilt, eller at eksisterende private barnehager blir avviklet midt i barnehageåret så har kommunen plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett etter barnehagelovens 12a. Loven anbefaler i slike tilfeller at også barn uten rett får tilbud om ny barnehageplass. 5.3 Framtidig kapasitet Senjahopen Det kan være hensiktsmessig å presisere kapasitetsbegrepet nærmere før framtidig kapasitet blir presentert. Arealkapasitet Begrepet viser til barnehagens totale kapasitet ut fra godkjent areal, gjeldende norm for leke- og oppholdsareal for små og store barn, og fordeling mellom små og store barn. Bemanningsoptimal kapasitet Stortingets presieringen av barnehageloven sommeren 2018 innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Tilpasning til ny pedagognorm Tilpasning til pedagognormen i henhold til lovkravet i barnehageloven medfører at barnehagen ikke lenger kan prosent beregne pedagogressursen slik som tidligere. Den innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barn skal regnes som tre år fra 1. august det året de fyller tre år. Det er en skjerping fra tidligere da kravet var 9 og 18 barn per pedagogisk leder. Stiger antallet barn utover 7 små eller 14 store per pedagog, må barnehagen øke med en ny pedagog i 100% stilling slik vi forstår lovverket. Styrers tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregning av normen for pedagogisk bemanning. I barnehager der over halvparten av barna har avtalt kortere oppholdstid enn seks timer per dag, skal omregnende heltidsplasser legges til grunn for beregningen av pedagogisk bemanning. Kapasitet i drift Ulike forhold, som for eksempel lav etterspørsel et år, eller særskilte forhold i barnehagen, kan gi grunnlag for at enkelte barnehager dimensjonere for en drift som avviker fra den gjeldende kapasitet ut fra areal. Dette blir omtalt som kapasitet i drift. Dimensjonering av antall barnehageplasser Antall barnehageplasser blir tilpasset det totale behov for plasser i Berg. Kapittel 4 viser forventet behov for barnehageplasser, og blir brukt i det overordnede dimensjoneringsarbeidet. Tall i dimensjonering og beregning av behov for barnehageplasser er et levende tall, som hele tiden er i endring og gir en utfordring å treffe eksakt antall behov for barnehageplasser. I noen deler av kommunen kan det oppstå overkapasitet av barnehageplasser ved lav etterspørsel etter barnehageplasser og motsatt dersom det blir høy etterspørsel. Det vil derfor være år hvor det kan bli behov for å justere kapasiteten i drift i noen områder av kommunen. Ut fra det totale behovet for barnehageplasser, må det fortløpende bli gjort vurderinger av eventuell endringer i kapasitet i drift i forkant av de årlige barnehageopptakene tb@bmcconsulting.no Side 19 av 41

60 6. Hovedalternativene for barnehager Senjahopen 6.1 Rehabilitere og oppgradere dagens barnehage, eller bygge en ny barnehage med plass til henholdsvis 20, 25, 30 eller 35 unger Basert på vurderinger av behov for barnehageplasser i Senjahopen legges det till grunn at rundt 25 unger vil ha behov for barnehageplass. Barnehagebehovet kan løses på følgende måte: Rehabilitere og oppgradere eksisterende barnehage til dagens krav og standarder Bygge ny barnehage med plass til 20 unger på fastsatt tomt Bygge ny barnehage med plass til 25 unger på fastsatt tomt Bygge ny barnehage med plass til 30 unger på fastsatt tomt Bygge ny barnehage med plass til 35 unger på fastsatt tomt 6.2 Tjenestedrift - avdelingsbarnehage, basebarnehage eller sonebarnehager Barnehageforliket på Stortinget i 2003 ga en sterk vekst i barnehageutbyggingen. Fra 2005 og fram til i dag har det vært en vridning i retning av større barnehager, en større andel private barnehager og en større andel avdelingsfrie barnehager. Det har også vært en utvikling fra mange små private barnehager, drevet og eid av for eksempel foreldregrupper, bedrifter, lag og organisasjoner med mer, til profesjonelle kommunale og større private aktører. Nye barnehagemodeller har blitt etablert. Base- og sonebarnehager er eksempler på nye modeller for tjenestedrift. Den kjennetegnes ved at de har en annen organisering og utforming enn de tradisjonelle avdelingsbarnehagene. Det er mange meninger knyttet til etableringen av de nye base- og sonebarnehagene. Debatten kan oppleves som polarisert med sterke meningsbærere på hver sine fløyer. Uroen knyttet til base- og eller sonebarnehager dreier seg ikke om barn har like rettigheter. Debatten bør knyttes til i hvor stor grad barnehagen klarer å innfri i forhold til noen forventinger om hva som er en god barndom. Barnehagen er underlagt Kunnskapsdepartementet, noe som signaliserer barnehagens betydning som en første del av kunnskapsforløpet. Barns deltakelse i barnehage har gått fra omkring 3 % i 1970 til en deltakelse på nesten 97 % for barn i alderen tre til fem år (SSB 2015). I takt med denne veksten har også barnehagen endret form og innhold og synet på barn endret seg. Utviklingen av base- og sonebarnehager begrunnes i noen tilfeller med referanse til det «nye barnesynet» i forskningen. I dette barnesynet ligger en økt annerkjennelse, respekt for og myndiggjøring av barn. Den arkitektoniske utformingen av base- og sonebarnehagene tydeliggjør en større vektlegging av barnehagen som læringsarena med flere spesialrom som for eksempel drama, våtrom og så videre. Begrepet fleksibel barnehage brukes om base- og sonebarnehagene. Utforming av nye base- og sonebarnehager kan også sees i sammenheng med pedagogiske trender. Innenfor pedagogikken har rommets betydning fått økt oppmerksomhet de senere årene. Flere perspektiver vektlegger det fysiske miljøet. Bidrag fra både pedagogiske fagmiljøer og fra arkitekturmiljøer fremhever roms betydning for barnehagens kvalitet og roms betydning for barns utvikling, lek og læring tb@bmcconsulting.no Side 20 av 41

61 Forskjellen mellom de ulike barnehagetypene definerer i liten grad barnehagens størrelse, men heller måten arealene disponeres på. Både avdelingsbarnehagen og basebarnehagen har definerte arealer for hver barnehagegruppe, mens sonebarnehagen fremstår som mer åpen. Både sonebarnehagen og basebarnehagen har temarom og større fellesarealer enn avdelingsbarnehagen Avdelingsbarnehage små og faste barnegrupper Avdelingsbarnehagen representerer den tradisjonelle norske barnehagen, og har hatt hjemmet som ideal. Hverdagslivet i barnehagen skulle gjenspeile «det gode hjem», med lekerom, bad og garderobe og en hjemmekoselig innredning. Barnegruppene skulle være små og faste eller stabile. Det er gjerne en barnegruppe på atten barn i en avdeling med en pedagogisk leder og to medarbeidere. Forholdene mellom barn og voksne karakteriseres som tette, omsorgsfulle relasjoner. Avdelingsdrift er den vanligste måten å organisere barnehagen på. Figur 2. Avdelingsbarnehage. Hovedandelen av barnehagens areal er tillagt avdelinger med faste barnegrupper, her er lite med fellesarealer Basebarnehage en mer fleksibel måte å organisere barnegruppene på Det nye barnehagebygget, som omfatter basebarnehagene, representerer nye måter å organisere barnegruppen på. Basebarnehagenes organisering kjennetegnes av større barnegrupper og flere voksne. På en base kan det være barnegrupper med flere pedagogiske ledere og medarbeidere. I baseorganiserte barnehager får barna tilhørighet til en base, der de har en fast garderobeplass, og barna deles gjerne i mindre grupper i løpet av dagen. Store deler av barnehagens areal defineres som fellesareal for alle barna i barnehagen. Dette fellesarealet deles gjerne inn i spesialrom som atelier og verksteder, og er tilrettelagt for aktiviteter som maling, snekring, drama og så videre i mindre grupper. Barna får et større spekter av aktiviteter å velge mellom gjennom bedre utnyttelse av rommene. Det er god plass å leke på, og de minste barna får boltre seg i kroppslige bevegelser, som er blant deres viktigste kommunikasjonsform. Det er flere utfordringer innenfor basebarnehager: Ser vi hvert enkelt barn like mye? Barna har kanskje mange voksne og barn å forholde seg til? Organisering av barn og voksne - hvordan gjør vi det? Det handler mye om struktur, gode rutiner og ansvarsfulle voksne. Det betyr at alle ansatte må være bevisst sin rolle i barnehagen. Det fordrer en god oversikt og gode systemer for at dagen skal bli oversiktlig og forutsigbar. Alle voksne kan ikke forventes å "se" alle barna like mye hver dag, da ansatte vil jobbe i grupper. Men alle barn skal bli sett hver dag. Hvordan sikrer dette? Jo, ved gode tb@bmcconsulting.no Side 21 av 41

62 rutiner og struktur gjennom hele dagen. Barna vet stort sett hva de skal, og de voksne tar ansvar og utfører sine arbeidsoppgaver. Organisering av basebarnehager er bra for barn, fordi ansatte gir dem rom for medvirkning i hverdagen og gode valgmuligheter. Barnehagen vil ha en bred kompetanse i personalgruppa, som kommer både barn, voksne og foreldre til gode. Barnehagen vil bruke personalets ressurser på en gjennomtenkt og fleksibel måte slik at alle får brukt sin spisskompetanse. Barna får oppleve en kreativ, utfordrende, spennende og magisk hverdag i barnehagen. Barna blir delt i grupper slik at det blir ro og harmoni rundt aktivitetene og det tilrettelegges på en god måte for hvert enkelt barns behov og ønsker. Barnehagepersonalet er viktige rollemodeller for barn og det er viktig å skape gode relasjoner. Hvert enkelt barn blir sett og hørt og sammen skaper voksne og barn en trygg ramme for utvikling og læring. Gitt struktur, gode rutiner og ansvarsfulle voksne så kan basebarnehager være positivt for både barn og voksne. Det er viktig å ha et personale som er engasjerte i jobben sin og som vil drive sammen mot et felles mål. Ansvar og respekt for mangfoldet både blant barn og voksne er viktig. Alle er ikke like, vi har ulike behov uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn. Det å nyte god av hverandre og se mangfoldet og ressursene i personalgruppen er en forutsetning for et godt og utviklende læringsmiljø. Figur 3. Basebarnehage (mellomform). Her finnes fortsatt privat areal (baser) til barnegrupper tilsvarende gruppestørrelsen i avdelinger, men en del av lekearealet er avgitt til fellesarealer Sonebarnehager arealet er felles, men bruken må defineres og avgrenses Med soneorganisering er alt areal i utgangspunktet felles og personalet må selv definere avgrensninger og bruken av bygget i tråd med barnegruppenes sammensetning og behov. I sin mest rendyrkede form har sonebarnehagene ingen rester av avdelingsbarnehagen. Dette gir behov for helt andre driftsformer i den pedagogiske hverdagen tb@bmcconsulting.no Side 22 av 41

63 Figur 4. Soneorganisering (avdelingsfri). 6.3 Prosjektgruppens anbefaling Forskjellen mellom de ulike barnehagetypene definerer i liten grad barnehagens størrelse, men heller måten arealene disponeres på. Både avdelingsbarnehagen og basebarnehagen har definerte arealer for hver barnehagegruppe, mens sonebarnehagen fremstår som mer åpen. Både sonebarnehagen og basebarnehagen har temarom og større fellesarealer enn avdelingsbarnehagen. Forskning viser at små barn trenger å være skjermet for å føle seg trygge. Dette kan løses ved å lage fysiske avskjermede grupper innenfor sonen/basen. Prosjektgruppens medlemmer fra Senjahopen barnehage anbefaler at det i utformingen av nye arealer tilrettelegges for en basebarnehage. Barnehagetypene ble behandlet i personalmøtet i Senjahopen barnehage 19. august. Utdrag fra anbefalingene det som vi ser er klare fordeler for oss i en barnehage der barnetallet vil variere såpass mye, er en basebarnehage. Vi ser for oss 3 baser med tilstøtende garderober for barna (grovog fingarderobe), gode stellerom/toaletter. Et allrom som er stort nok til å samle alle barn og personal ved felles arrangementer. 4-5 ulike temarom, et rom for motorisk aktivitet/plaskebasseng og et stort godt kjøkken med kjøle og spiseareal (for alle?). I tillegg må det etableres gode soveskur. Videre ønsker vi en egen personalavdeling med inngang, garderobe, pauserom, 2 møterom (der det ene er så stort at det kan sambrukes med f.eks. helse), kontorplass til personalet, eget kontor til pedagogene med et møtebord og styrerkontor. Ved valg av basebarnehagen står vi friere med hensyn til det pedagogiske opplegget, og vi kan sikre bedre kvalitet for alle gjennom en god pedagogiske organisering, uansett hvor mange barn som er i barnehagen til enhver tid. Det er lettere å dele opp barna i grupper, fordele/spre personalet og dermed bedre «se» enkeltbarnet og bedre ivareta enkeltbarnets behov. Vi vil lett klare å skjerme de barna som har behov for dette eksempelvis de minste, ved oppstart og barn med spesielle behov tb@bmcconsulting.no Side 23 av 41