Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, 2. etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Morten Waage Leder AP Linda Veronica Eide Medlem AP Gerd Helene Jakobsen Medlem AP Lars Yngve Frøysa Medlem AP Nils Notler Medlem AP Jimmy Alexander Losvik Medlem AP Turid Presteng Høgseth Medlem AP Are Nakling Medlem AP Jan Erik Arnøy Gruppeleder AP Camilla Søreng Juvik Medlem AP Knut Bjørgen Medlem AP Rolf Solvang Medlem AP Hilde Birgitte Rønningsen Gruppeleder SV Espen Haaland Gruppeleder H Christine Schybaj Antonsen Medlem H Ida Søfting Berg Medlem H Jarl Stian Johansson Medlem H Morten Hagh Medlem H Hans Myrnes Medlem H Helge Karstensen Medlem AP Johan Petter Røssvoll Medlem SP Karl Hans Rønning Gruppeleder SP Eldbjørg Fagerjord Medlem SP Sissner Olsen Gruppeleder FRP Mats Hansen Gruppeleder V Mads Mjelle Medlem AP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Maria Saltirova Rausandaksel Medlem SV Anne Sofie Urke Gruppeleder KRF Tone Pedersen Medlem AP Åse Jorunn With Kildal Medlem AP Anita Lill Sollie Medlem H Gaute Ove Larsen Medlem H

2 Chatrin Michalsen Hagen Medlem SP Marit Elisabeth Tennfjord Medlem SV Widar Aakre Medlem AP Lene Madsen Stien Medlem AP Egil Brauten Gruppeleder R Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Atle Hiller Egil Brauten R Einar Eide Lene Madsen Stien AP Kjell Mjelle Åse Jorunn With Kildal AP Roger Ranfjordnes Tone Pedersen AP Are Bjørgen Widar Aakre AP Inge Myrvoll Maria Saltirova SV Rausandaksel John Erik Andersen Marit Elisabeth Tennfjord SV Mari Præsteng Anita Lill Sollie H Bror Karlsen Gaute Ove Larsen H Terje Røli Chatrin Michalsen Hagen SP Stein Pål Høyen Anne Sofie Urke KRF Fra administrasjonen møtte: Navn Robert Pettersen Hege Nygård Lillian Nærem Ann Jorid Virik Connie Olsen Trude Fridtjofsen Gro Sæten Hanne Alvsing Ronny Vassvik Reidar Rausandaksel Geir Gisnås Gislaug Øygarden Nils Jørgen Mehus Dag Arnfinn Nilsen Ann Marit Tverrå Anniken Nordland Steinar Henriksen Stilling Rådmann Kommunaldirektør stab Kommunaldirektør oppvekst og kultur Kommunaldirektør helse og omsorg Kommunikasjonssjef Avdelingssjef areal og miljø Samfunnsplanlegger og folkehelse koordinator Bydriftssjef Controller Fagsjef regnskap Kommunikasjonsrådgiver Kommuneadvokat Saksbehandler Saksbehandler Fagsjef Sekretær Leder byggdrift

3 Møteformalia Merknad til innkalling: Godkjent. Merknader til saksliste: Godkjent. Protokollgodkjennere: Jan Erik Arnøy (AP), Christine S. Antonsen (H) og Hilde Rønningsen (SV). Permisjoner: Atle Hiller (R) ble innvilget permisjon til kl 10:15 Camilla Juvik ble innvilget permisjon til kl og deltok av behandlingen fra og med sak 75/19. Orienteringer/informasjon: Ungdata 2019 v/ Kent R. Karoliussen i KoRus-Nord Spørsmål til administrasjon/ordfører: Mats Hansen (V): Spørsmål til ordfører gratis kjernetid i barnehagen En av Venstres store gjennomslag i regjeringen er ordningen med gratis kjernetid i barnehagen. Ordningen sikrer at barn får 20 timer gratis barnehage i uken hvis familien tjener under en gitt sum. I august i år ble ordningen utvidet til også å gjelder 2-åringer, og gjelder nå for barn fra 2-5 år. Dette er ordning som er svært god. Den gir flere barn muligheten til å delta i et viktig fellesskap. Bare litt over halvparten av barna som har rett til gratis kjernetid i barnehage, benytter seg av det. Det er altfor få. Mange barn går glipp av et viktig tilbud. En rapport fra SSB viser at gratis kjernetid i barnehagen gjør at barna presterer bedre på skolen. Det er særlig positive resultater for gutter og for barn fra familier der mor ikke er i lønnet arbeid eller fra familier med lav inntekt. Totalt har nå barn rett på gratis barnehage. Fra og med 1. august 2019 gjelder gratis kjernetid for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn kroner. Ordningen er søknadsbasert, og dessverre er det rundt barn nasjonalt som ikke benytter seg av den. Jeg har derfor følgende spørsmål: 1. hvordan informerer Rana kommune om ordningen? 2. har kommunen en oversikt over hvor mange som får gratis kjernetid i forhold til antallet som har krav på dette? Hva viser oversikten? 3. har det vært vurdert å aktivt oppsøke familier som kan ha rett til gratis kjernetid, men som ikke har barn i barnehage i dag? Min intensjon med dette spørsmålet er å fortelle familier om en ordning som er god og viktig, og være tydelig på hvilke rettigheter man har som familie. Gratis kjernetid er et viktig virkemiddel for en god oppvekst i Rana. Rådmann svarer: 1. hvordan informerer Rana kommune om ordningen? Svar: Kommunens nettsider, oppslag i barnehagene, nyhetssak på hjemmesiden og

4 facebook om våren. Andre kommunale instanser, som blant annet helsestasjon, barnevern, PPT og NAN, har informasjon som de gir ut til de familiene. 2. har kommunen en oversikt over hvor mange som får gratis kjernetid i forhold til antallet som har krav på dette? Hva viser oversikten? Svar: Totalt pr er det innvilget 95 søknader om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage. 3. har det vært vurdert å aktivt oppsøke familier som kan ha rett til gratis kjernetid, men som ikke har barn i barnehage i dag? Svar: Vi har ingen tilgang på innbyggernes inntektsopplysninger. Selv om kommunen hadde en slik oversikt over husstandenes samlete inntekt, så vil det være en umulig oppgave for kommunen å oppsøke disse familiene. Etisk og juridisk vil dette by på store utfordringer. Dette er derfor en oppgave som ikke er mulig å gjennomføre. Fullstendige opplysninger om ordningen og søknadsskjema finner du her: Atle Hiller R: Etter møte med NFU har vi i Rødt Rana flere spørsmål som vi ønsker svar på, i førstkommende kommunestyremøte. Etter et møte med NFU sitter vi i Rødt Rana med flere spørsmål vi ønsker svar på. 1. Vi ber om en oversikt over husleiepriser i de forskjellige utleieboligene kommunen eier og/eller disponerer. 2. Vi ber om et detaljert regnskap på utgifter og inntekter på disse boligene. 3. Det sies betaling for leie i disse boligene skal være til selvkost. Vi ber om en oversikt om hvordan selvkost regnes ut. 4. Vi ber om en oversikt over hva kommunen får overført av statlige midler til bruk i kommunens tjenester for funksjonshemmede. 5. Hva er begrunnelsen for økninga i brukerbetalinga for praktisk bistand? 6. Vi ber om en redegjørelse for bemanningssituasjonen i kommunens bemannede boliger for funksjonshemmede. 7. Videre vil vi ha en redegjørelse for hva som gjøres konkret for å få ned køen av de som står og venter på bolig, samt situasjonen for aktivisering for kommunens funksjonshemmede. 8. Samtidig ønsker vi på vegne av pårørende svar på hvor deres henvendelser stopper opp da de aldri når fram til de som kan svare (boligkontoret, m.fl. Rådmannen svarer: Etter et møte med NFU sitter vi i Rødt Rana med flere spørsmål vi ønsker svar på. 1. Vi ber om en oversikt over husleiepriser i de forskjellige utleieboligene kommunen eier og/eller disponerer.

5 Svar: Vedlagt følger matrise som viser husleien i kommunens boliger etter kategori hvor husleie beregnes ut fra en selvkostmodell. Oversikten omfatter ikke husleie i Eldres borettslag og kommunal stiftelse. I Eldres borettslag er det en annen modell med innskudd og husleie. Innleide boliger for utleie Adresse Formål Snitt husleie Flere Flyktningeboliger Eide boliger for utleie Adresse Formål Snitt husleie Flere Flyktningeboliger Toranesgata 69 MTA boliger Per Persaveien MTA boliger Marcus Thranesgt.26 MTA boliger Flere MTA boliger Marcus Thranesgt.26 Omsorgsbolig Ytteren bosenter Omsorgsbolig Utskarpen bosenter Omsorgsbolig Talvikparken Omsorgsbolig Flere Personalboliger Flere Psykiatri Flere Sosialbolig Snitt husleie eide boliger Vi ber om et detaljert regnskap på utgifter og inntekter på disse boligene. Svar: Det er ikke mulig å gi detaljert regnskap da det utarbeides samlet regnskap for kommunens boliger, ikke særregnskap for de enkelte boligene. Kommunens boliger uttrykkes i det ordinære kommunale regnskapet. For Eldres borettslag og stiftelsen vises det til disses regnskap. 3. Det sies betaling for leie i disse boligene skal være til selvkost. Vi ber om en oversikt om hvordan selvkost regnes ut. Svar: Selvkost regnes ut fra dekning av investeringsutgifter (lån beregnet ut fra annuitet) og FDVU-kostnader på de enkelte boligene. Husleien blir så regulert ut fra fast boligindeks. Med et tidsspenn på år medfører en slik praksis stort spenn i husleien. Det er grunn til å se nærmere på denne ordningen i kommende budsjett og økonomiplanprosess. 4. Vi ber om en oversikt over hva kommunen får overført av statlige midler til bruk i kommunens tjenester for funksjonshemmede. Svar: Det er ingen øremerkede midler fra staten til funksjonshemmede. Kommuner som har funksjonshemmede som oppfyller gitte kriterier*(vedlegg) får etter en årlig telling/revisorgodkjent rapportering tilført kr i 2019 pr person som kommer inn under ordningen: dette er en del av inntektssystemet, dvs. pengene er ikke øremerket. Kommunen har de senere år valgt å tildele økningen i antallet uavkortet til MTA, uansett om det er MTA eller andre kommunale avdelinger innen helse- og omsorgsavdelingen som yter helsetjenestene som gir grunnlag for overføringen. Kommunen rapporterte i 2018 på at det var 111 personer i kommunen som kom under denne ordningen. 96 av dem har tjenester fra MTA. Tilskuddet til dem utgjør således ca. 60 prosent av MTA sitt regnskapsresultat i 2018.

6 Ordningen med tilskudd for ressurskrevende tjenester**(vedlegg) etter søknad er uavhengig av diagnose. Der er det omfanget av tildelte helsetjenester som er utslagsgivende. Innslagspunktet er kr i 2019, og kommunen får etter revisorgodkjent søknad refundert 80 prosent av ressursbruken utover innslagspunktet. Refusjonen tilflyter helse- og omsorgsavdelingen uavkortet, da det er i helse og omsorg ressurser utløses. 5. Hva er begrunnelsen for økninga i brukerbetalinga for praktisk bistand? Svar: Brukerbetalingen reguleres årlig ifbm. budsjett/økonomiplanvedtaket. De senere år er det regulert med 3 prosent (2018) og 3,2 prosent (2019) som er gjennomsnittlig lønnsøkning for dem som leverer tjenesten. Forutsetningen for at man justerer beløpet ligger i den økonomiske rammen til avdelingen. Hvis ingen justering vil man måtte redusere tjenestetilbudet tilsvarende. 6. Vi ber om en redegjørelse for bemanningssituasjonen i kommunens bemannede boliger for funksjonshemmede. Oversikt over bemannede boliger i MTA pr Bolig Ant beboere Ant. beboere i andre boliger («satelitter») Sagbakken Årsverk Ranheimgata 4 3 8,77 Vinkelen 4 7,32 Johannesburg 4 2 8,40 Marcus Th.gt sokkel 5 9,32 Marcus Th.gt 1 etg 9 10 Heimengveien 5 15 Nygårdsvoldsgate 12 Nygårdsvoldsgate , ,4 Gardsbakken 4b 6 11,58 Gardsbakken 4b institusjon 1 3 Gardsbakken 4c 1 9,3 Toranesgata Per Persavei Avlastninga6 9,65 Rana Arbeidssenter 14,27

7 Grunnbemanning pr bolig er minimum 2 personell på dagtid og ettermiddag / kveld og ei nattevakt. De fleste boligene har tre ansatte på kveld. Nattevakt vurdert ut fra beboernes behov. I enkelte boliger er det hvilende vakter mens i andre er det aktive nattevakter. Noen boliger har 2 nattevakter. Bemanningen vurderes ut fra behovene til beboerne i hver enkelt bolig. Den ses også i sammenheng med øvrige tilbud hver enkelt beboer mottar. Det kan være dagtilbud, støttekontakt og besøk hos pårørende. Det har siste året vært behov for styrket bemanning i mange av boligene noe som gjør at vi har et overforbruk på lønn i flere av boligene. Det stilles store krav til bemanning og sikkerhet, spesielt i henhold til brukere med særskilt utfordrende atferd. Vi ser også en økning i aldersrelaterte utfordringer hos flere beboere, for eksempel demensutvikling. Dette er også noe som utfordrer ressursbruken. Eksempel: økning av grunnbemanningen alle syv ukedager: 1 ansatt til på dagvakt (8t): må øke med 1,48 årsverk pr bolig 1 ansatt til på ettermiddag/kveld (8t): må øke med 1,48 årsverk pr bolig 1 ansatt til som hvilende nattevakt (5,5t): må øke med 1,08 årsverk pr bolig 1 ansatt til som våken nattevakt (9 t): må øke med 1,77 årsverk pr bolig Ett årsverk i denne tjenesten koster i snitt ca kr inkl sos. utgifter, ubekvemstillegg, vikar mm 7. Videre vil vi ha en redegjørelse for hva som gjøres konkret for å få ned køen av de som står og venter på bolig, samt situasjonen for aktivisering for kommunens funksjonshemmede. Svar: I rullering av vedtatt Boligpolitisk plan for står: Hittil er det få eksempel i Rana på at personer med utviklingshemming kjøper egen bolig. Personer med utviklingshemming har varig og ordnet inntekt i form av trygd, og flere vil kunne få finansiert kjøp av bolig gjennom eksempelvis startlån. Fra andre kommuner er det kjent at personer med utviklingshemming har gått sammen om å etablere gode boløsninger gjennom etablering av egne borettslag, eller kjøp av andeler i eksisterende borettslag. Administrasjonen ønsker å utrede muligheten for alternative måter å skaffe boliger til personer med utviklingshemming. Egen sak om dette legges fram for kommunestyret i løpet av perioden. (Handlingsplan s. 8) Fra gjeldende budsjett-/økonomiplan: s.57: Innen MTA er det ventelister på boligtilbud og på differensierte avlastningsplasser. I slutten av planperioden er det 36 personer med behov for et varig botilbud. Det er også behov for å øke antallet avlastningsplasser med 6-8. Det vises til boligpolitisk plan i forhold til økt boligbehov innenfor disse områdene. Tiltakene vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for å imøtekomme brukerbehovene. (K-sak 121/18) I samme økonomiplandokument står det: s.59:

8 I det økonomiske opplegget er det lagt inn en rammebevilgning 7,5 mill. kr i 2021, økende til 15 mill. kr i 2022 for å imøtekomme behovene i boligpolitisk plan. Det forutsettes at avdelingen arbeider videre med saken for å komme tilbake med mere bærekraftige løsninger til neste rullering av budsjett og økonomiplan. Investeringsmidler som forutsettes å være selvfinansierende, innarbeides også ved rulleringen. I siste års perspektivmelding ses følgende tabeller hhv s 68 og 69:

9 Administrasjonen har på bakgrunn av dette satt ned en arbeidsgruppe med følgende mandat: Arbeidsgruppens oppgave Med dette som bakgrunn nedsettes det en arbeidsgruppe. Det er i hovedsak to områder som skal utredes: - Innen tjenester: Gruppen skal komme med ulike alternative driftsformer som har bærekraft økonomisk og personellmessig i et langsiktig perspektiv. Det er viktig å få flere valg, også med tanke på antallet samlokaliserte leiligheter og målgruppen for disse. - Innen bolig: Gruppen skal også vurdere/komme med forslag på alternativer for eieog finansieringsform for aktuelle boliger. Det er viktig å få flere valg. For begge gjelder løsningsmodeller med økt bærekraft i forhold til dagens organisering. Erfaringsinnhenting fra andre kommuner er ønskelig. Arbeidsgruppen produserer en rapport som kan brukes i den videre utvikling av tjenesten og i forbindelse med budsjett-/økonomiplanarbeidet. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen ledes av fagsjef MTA og består i tillegg av representanter fra Miljøterapeutisk avdeling, en brukerrepresentant fra NFU Rana lokallag. I tillegg vedr. utredning i hht mandatets punkt b): en representant fra boligforvaltningen og en representant fra serviceavdelingen. Tilkallere kan være fra økonomiavdelingen og prosjektavdeling bygg. Det vurderes også som hensiktsmessig å ha dialog med Husbanken underveis, samt andre med erfaring fra boligpolitisk arbeid.

10 Aktivisering: Tjenesten prioriterer aktiviteter på fritiden for beboerne ut fra ønske om deltagelse fra dem. Det er en del organiserte aktiviteter gjennom fritidsavdelinga, eksempelvis onsdagsklubb, bingo, kreativ dans div. kurs og sporadiske aktiviteter. Ellers arrangerer NFU endel faste og sporadiske aktiviteter som bowling, håndarbeidsverksted og lignende. Dagaktivitet : Rana Arbeidssenter gir et dag- og arbeidstilbud som gir tilbud til 47 brukere. Dette tilbudet gis i lokalene på Gruben. Tilbudsomfanget er svært variabelt, fra 3 timer til 30 timer i uka. Videre gir Rana Arbeidssenter et veiledningstilbud gjennom «integrert» arbeid, tilrettelagte arbeidsoppgaver i bedrift. Det er 16 arbeidsplasser i variabelt timeomfang, ut fra brukers/bedriftenes behov. Det har vært en nedgang på antall timer dagtilbud på arbeidssenteret generelt sett de siste år: man har endret rutiner fra stort omfang timer hos den enkelte til å øke antall brukere som får et mindre omfang av dagtilbud ved Rana Arbeidssenter for å nå flest mulig. Prioritert gruppe er hjemmeboende. Disse har et større omfang av dagtilbudet og man har minimert/redusert tilbudet til dem som allerede mottar tjenester fra «boligen». SAKU/VAKU: Tjenesten prioriterer både SAKU og VAKU. Der er det stor deltagelse fra MTA sine brukere som stiller med den personalressursen som trengs for at de som ønsker skal kunne delta. Annet: Oversikt over fremtidige behov for VTA-plasser (=varig tilrettelagt arbeid) /og andre dagaktivitets-/arbeidsplasser: -3-4 personer i alderen år. Dette er personer med behov for tilrettelagte arbeidsplasser og som kan jobbe selvstendig med faste arbeidsoppgaver. Behov fra høst personer i alderen år. Har autismespekterdiagnoser eller lettere utviklingshemming. Behov for tilrettelagte arbeidsplasser med litt veiledning. Tilrettelagt arbeidsplass vil for eksempel være der en har skjermede arbeidsmiljø som på Driv Karriere, Askeladden og Rana arbeidssenter. Ca. halvparten av disse vil trenge tilrettelagt transport Om VTA-plasser Rana har 25 VTA plasser. Dersom kommunen ønsker at antallet VTA plasser i Rana skal økes for målgruppen, kreves det en med finansiering fra Rana kommune på minst 25% av det det koster for en plass (ca pr. plass/året). Målgruppen for VTA plass er uføretrygdede som har en restarbeidsevne som bedriften har nytte av. Personer som krever en til en bemanning er således ikke i målgruppen. Dette betyr at det skilles på rene aktivitetstilbud og «arbeidsretting». Dersom Rana kommune ønsker utvidelse av flere VTA plasser trengs en formell henvendelse fra kommunen som sier noe om behovet, målgruppen og at kommunen går inn med medfinansiering. Da tar NAV lokalt dette videre til fylkesleddet. 8. Samtidig ønsker vi på vegne av pårørende svar på hvor deres henvendelser stopper opp da de aldri når fram til de som kan svare (boligkontoret, m.fl. Svar: Dette bør adresseres/tas opp i linja i hvert kontrete tilfelle. Først da kan administrasjonen håndtere denne type avvik.

11 Til slutt: Resultatet av årets brukerundersøkelse i MTA er nå summert, og gjennomsnittlig score tas med her: (1 er dårligst og 6 er best) VEDLEGG: (utdrag) *Rundskriv IS-3/2019 Kriteriedata for inntektssystemet 2020 Registrering av tal på personar med psykisk utviklingshemming i kommunane Dette rundskrivet erstattar rundskriv IS-3/2018. Tal på registrerte personar med psykisk utviklingshemming pr er med og dannar grunnlag for utrekning av rammetildelinga i inntektssystemet for Som grunnlag for kriteriedata for inntektssystemet 2020, skal alle kommunane sende inn tal pr Det vi ber kommunane å registrere og sende oss, er tal på personar som: 1. a) har diagnostisert psykisk utviklingshemming (diagnosekode F70-79 i ICD-10 eller P85 i ICPC-2) eller Downs syndrom (Q90 i ICD-10), eller b) har ein diagnostisert sjeldan tilstand/kromosomliding som medfører psykisk utviklingshemming (dei vanlegaste er Retts syndrom (F84.2 i ICD-10), Cornelia de Langes syndrom (Q87.1 i ICD-10), Cri du Chat syndrom (Q93.4 i ICD-10) og Angelmans syndrom (Q93.51 i ICD-10), eller c) har skriftleg stadfesting frå lege eller psykolog på at tilstanden til vedkommande oppfyller diagnosekriteriene for psykisk utviklingshemming, slik desse går fram av diagnosekode F70-F79 i ICD-10 eller diagnosekode P85 i IPCP-2. Det er ein føresetnad for slik stadfesting at det ikkje ligg føre tvil om at personen oppfyller kriteria. 2. er fylt 16 år pr pr har vedtak om tenester etter helse- og omsorgstenestelova 3-2 første ledd nr. 6, medrekna BPA etter 3-8, eller får omsorg av ein person som har vedtak om omsorgsstønad og/eller avlastning etter helse- og omsorgstenestelova 3-6 nr. 2 og 3 ** Rundskriv IS-4/2019 Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Alle kommuner1 som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Beregningsgrunnlaget for refusjonen er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kroner. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. De viktigste elementene i ordningen i 2019 er: Refusjonskrav gjelder påløpte, direkte lønnsutgifter i Innslagspunktet økes til kroner. Kompensasjonsgraden beholdes uendret på 80 prosent.

12 Fratrekket for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede 16 år og over er beregnet til kroner. Ved fratrekk for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmede regnes barn født 2000 eller tidligere som over 16 år. Andre statlige, øremerkede tilskudd og inntekter gjennom brukerbetaling skal trekkes fra. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen. Det kan kun søkes refusjon for utgifter til personer født 1951 eller senere. Det skal foreligge et gyldig enkeltvedtak for at tjenestemottaker kan tas med i søknaden fra kommunen.

13 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 68/19 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker Eiendomsskattetaktsvedtekter 2019/1669 PS 69/19 Endring av statutter - Hans A. Meyers fond 2015/3 PS 70/19 Retningslinjer - kommunal garanti for spillemidler. 2019/1920 PS 71/19 Søknad om kommunal medfinansiering, forskuttering av spillemidler og partnerskapsavtale - Gruben Allaktivitetshus. 2019/1630 PS 72/19 Ekstra låneopptak startlån /2714 PS 73/19 Fremtidig bruk av Alteren skole 2018/2830 PS 74/19 PS 75/19 Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering Helgelandssykehuset et stort akuttsykehus i Mo i Rana PS 76/19 Forskrift om tildeling av kulturmidler, Rana kommune - Til høring PS 77/19 PS 78/19 Klagebehandling - Endringer i forskrift om rekreasjonskjøring for snøskuter i Rana kommune Nordland fylkeskommune - evaluering kollektivplan i Mo i Rana 2016/ / / / /2532 PS 79/19 Torggata 2 "Helfo-huset" (U.off) X 2019/2684 PS 80/19 Oppfølgingsrapport fra kontrollutvalget om iverksettelse av vedtak i kommunestyresak 33/ /2388 PS 81/19 Referatsaker RS 8/19 Spørsmål om endring av bostøtte 2014/1957

14 PS 68/19 Eiendomsskattetaktsvedtekter Saksprotokoll - Kommunestyret sak 68/19 Behandling: Kommunestyret vedtar reviderte Eiendomsskattetakstvedtekter som skal gjelde fra Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (36-0). Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar reviderte Eiendomsskattetakstvedtekter som skal gjelde fra Innstilling fra formannskapet sak 58/19 Kommunestyret vedtar reviderte Eiendomsskattetakstvedtekter som skal gjelde fra Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). PS 69/19 Endring av statutter - Hans A. Meyers fond Saksprotokoll - Kommunestyret sak 69/19 1) Kommunestyret gir sin tilslutning til at styret i Hans A. Meyers fond søker Stiftelsestilsynet om endring av fondets statutter slik styret gjorde vedtak om i sitt møte 3. juli ) Stiftelsen orienterer kommunestyret om utfallet av Stiftelsestilsynets behandling av saken. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (36-0).

15 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til at styret i Hans A. Meyers fond søker Stiftelsestilsynet om endring av fondets statutter slik styret gjorde vedtak om i sitt møte 3. juli Stiftelsen orienterer kommunestyret om utfallet av Stiftelsestilsynets behandling av saken. Innstilling fra formannskapet sak 59/19 1) Kommunestyret gir sin tilslutning til at styret i Hans A. Meyers fond søker Stiftelsestilsynet om endring av fondets statutter slik styret gjorde vedtak om i sitt møte 3. juli ) Stiftelsen orienterer kommunestyret om utfallet av Stiftelsestilsynets behandling av saken. Behandling: Anne Sofie Urke ble erklært inhabil da hun sitter i styret til Hans Meyers fond. Hun deltok derfor ikke under behandlingen av saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (12-0). PS 70/19 Retningslinjer - kommunal garanti for spillemidler. Saksprotokoll - Kommunestyret sak 70/19 Forslaget til retningslinjer kommunale spillemidler mv vedtas med følgende endringer: 1) Forslagets øvre og nedre grenser for forskutteringsbeløp avvises. 2) Forslaget med 85% grense for forskutteringsbeløp avvises. 3) Forslaget om 0.5% rentepåslag over gjennomsnittlig kommunal lånerente i hovedbankavtalen avises. Rådmannen bes om å fremme egen sak til politisk behandling om rentebelastning i forbindelse med forskuttering av spillemidler. Det vises i denne forbindelse til innspill fra idrettsrådet. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (36-0).

16 Rådmannens innstilling 1. Retningslinjer for kommunal forskuttering av spillemidler mv. vedtas. 2. Retningslinjene inngår som del av kommunens økonomireglement og trer i kraft fra vedtaksdato. Innstilling fra formannskapet sak 60/19 Forslaget til retningslinjer kommunale spillemidler mv vedtas med følgende endringer: 1. Forslagets øvre og nedre grenser for forskutteringsbeløp avvises. 2. Forslaget med 85% grense for forskutteringsbeløp avvises. 3. Forslaget om 0.0% rentepåslag over gjennomsnittlig kommunal lånerente i hovedbankavtalen avises. Rådmannen bes om å fremme egen sak til politisk behandling om rentebelastning i forbindelse med forskuttering av spillemidler. Det vises i denne forbindelse til innspill fra idrettsrådet. Behandling: Jan Erik Arnøy (AP) la frem fellesforslag for AP og H: Forslaget til retningslinjer kommunale spillemidler mv vedtas med følgende endringer: 1. Forslagets øvre og nedre grenser for forskutteringsbeløp avvises. 2. Forslaget med 85% grense for forskutteringsbeløp avvises. 3. Forslaget om 0.5% rentepåslag over gjennomsnittlig kommunal lånerente i hovedbankavtalen avises. Rådmannen bes om å fremme egen sak til politisk behandling om rentebelastning i forbindelse med forskuttering av spillemidler. Det vises i denne forbindelse til innspill fra idrettsrådet. Det ble votert over fellesforslaget fra AP og H, Forslaget ble enstemmig vedtatt (13-0): PS 71/19 Søknad om kommunal medfinansiering, forskuttering av spillemidler og partnerskapsavtale - Gruben Allaktivitetshus. Saksprotokoll - Kommunestyret sak 71/19 1) Søknad om kommunal medfinansiering i form av investeringstilskudd til prosjektet på 6 mill. kr innvilges. 2) Forskuttering av spillemidler med inntil 45,36 mill. kr innvilges. Det inngås avtale med GIL Eiendom om utbetaling av spillemidler når prosjektet er godkjent. Avtalen må inneholde tidspunkt for utbetaling og betingelser i henhold til retningslinjenes pkt. 3.2 og 3.3.

17 3) Retningslinjene for forskuttering av spillemidler, pkt. 3.1 med begrensinger på 15 mill. kr fravikes da gjennomføring av prosjektet anses å ha strategisk betydning for kommunen. 4) Det inngås leieavtale med GIL Eiendom om leie av gymareal i bygget for elevene ved Gruben barneskole med en årlig leie på 2,5 mill. kr. 5) Det inngås partnerskapsavtale for øvrig areal på 1,5 mill. kr i henhold til kommunalt regelverk. 6) Beløpene i forslag til vedtak pkt. 1, 2, 4 og 5 innarbeides i budsjett og økonomiplan for perioden ) Vedtaket forutsetter at prosjektet fullfinansieres som skissert av bank i søknaden, via byggelån i byggeperioden og langsiktig finansiering etter ferdigstillelse av bygget. 8) Det forutsettes at prosjektet godkjennes av fylkeskommunen. 9) Leie- og partnerskapsavtale med GIL Eiendom AS legges frem for endelig godkjennelse av kommunestyret. Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (36-0). Rådmannens innstilling 1. Søknad om kommunal medfinansiering i form av investeringstilskudd til prosjektet på 6 mill. kr innvilges. 2. Forskuttering av spillemidler med inntil 38,6 mill. kr innvilges. Det inngås avtale med GIL Eiendom om utbetaling av spillemidler når prosjektet er godkjent. Avtalen må inneholde tidspunkt for utbetaling og betingelser i henhold til retningslinjenes pkt. 3.2 og Retningslinjene for forskuttering av spillemidler, pkt. 3.1 med begrensinger på 15 mill. kr fravikes da gjennomføring av prosjektet anses å ha strategisk betydning for kommunen. 4. Det inngås leieavtale med GIL Eiendom om leie av gymareal i bygget for elevene ved Gruben barneskole med en årlig leie på 2,5 mill. kr. 5. Det inngås partnerskapsavtale for øvrig areal på 1,5 mill. kr i henhold til kommunalt regelverk. 6. Beløpene i forslag til vedtak pkt. 1, 2, 4 og 5 innarbeides i budsjett og økonomiplan for perioden Vedtaket forutsetter at prosjektet fullfinansieres som skissert av bank i søknaden, via byggelån i byggeperioden og langsiktig finansiering etter ferdigstillelse av bygget. 8. Det forutsettes at prosjektet godkjennes av fylkeskommunen. 9. Leie- og partnerskapsavtale med GIL Eiendom AS legges frem for endelig godkjennelse av kommunestyret. Innstilling fra formannskapet sak 61/19 1) Søknad om kommunal medfinansiering i form av investeringstilskudd til prosjektet på 6 mill. kr innvilges. 2) Forskuttering av spillemidler med inntil 45,36 mill. kr innvilges. Det inngås avtale med GIL Eiendom om utbetaling av spillemidler når prosjektet er godkjent. Avtalen må

18 inneholde tidspunkt for utbetaling og betingelser i henhold til retningslinjenes pkt. 3.2 og ) Retningslinjene for forskuttering av spillemidler, pkt. 3.1 med begrensinger på 15 mill. kr fravikes da gjennomføring av prosjektet anses å ha strategisk betydning for kommunen. 4) Det inngås leieavtale med GIL Eiendom om leie av gymareal i bygget for elevene ved Gruben barneskole med en årlig leie på 2,5 mill. kr. 5) Det inngås partnerskapsavtale for øvrig areal på 1,5 mill. kr i henhold til kommunalt regelverk. 6) Beløpene i forslag til vedtak pkt. 1, 2, 4 og 5 innarbeides i budsjett og økonomiplan for perioden ) Vedtaket forutsetter at prosjektet fullfinansieres som skissert av bank i søknaden, via byggelån i byggeperioden og langsiktig finansiering etter ferdigstillelse av bygget. 8) Det forutsettes at prosjektet godkjennes av fylkeskommunen. 9) Leie- og partnerskapsavtale med GIL Eiendom AS legges frem for endelig godkjennelse av kommunestyret. Behandling: Jan Erik Arnøy (AP) la frem fellesforslag for AP og H: Punkt 2 endres til: Forskuttering av spillemidler med inntil 45,36 mill. kr innvilges Punkt 6 endres til: Beløpene i forslag til vedtak pkt. 1, 2, 4 og 5 innarbeides i budsjett og økonomiplan for perioden Rådmannens innstilling ble satt opp mot fellesforslaget fra AP og H. Fellesforslaget fra AP og H ble enstemmig vedtatt (13-0). PS 72/19 Ekstra låneopptak startlån 2019 Saksprotokoll - Kommunestyret sak 72/19 1. Kommunestyret godkjenner et ekstra låneopptak på inntil 20 mill. kr i startlån i husbanken for Den årlige utlånsrammen for startlån vurderes på nytt i forbindelse med budsjett og økonomiplan Innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt (36-0). Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner et ekstra låneopptak på inntil 20 mill. kr i startlån i husbanken for ) Den årlige utlånsrammen for startlån vurderes på nytt i forbindelse med budsjett og økonomiplan

19 Innstilling fra formannskapet sak 62/19 1) Kommunestyret godkjenner et ekstra låneopptak på inntil 20 mill. kr i startlån i husbanken for ) Den årlige utlånsrammen for startlån vurderes på nytt i forbindelse med budsjett og økonomiplan Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). PS 73/19 Fremtidig bruk av Alteren skole Saksprotokoll - Kommunestyret sak 73/19 Administrasjonen kunngjør oppstart av detaljreguleringsplan for området rundt Alteren skole. Ny vedtatt reguleringsplan skal ta stilling til hvilken tomt som skal tilhøre den tidligere skolebygningen. UL Daggry tilbys vederlagsfritt å overta tidligere Alteren skole med den tomt som vil fremkomme etter endt ny regulering. Dette forutsatt at UL Daggry benytter eiendommen til å ivareta fritids- og samfunnshusfunksjonen for lokalsamfunnet. Skulle UL Daggry i fremtiden velge å overdra/selge eiendommen til andre, skal dette godkjennes av Rana kommune. Avhengig av hvilket formål ny eier ønsker å bruke eiendommen til, - tas det forbehold om at kommunen da vil kunne kreve økonomisk vederlag minimum verden av tomta. Rana kommune må dekke gebyrer og omkostninger i tilknytning til opprettelse og matrikulering av ny eiendom i tillegg til dokumentavgift og tinglysingsgebyr ved tinglysing av skjøte. Behandling: Karl Hans Rønning (SP) la frem fellesforslag for SP, KrF FrP: UL Daggry får tilbud om å overta Alteren skole med tilhørende tomteareal som vist på søknad fra UL Daggry den 06/ Det inntas ikke klausulering i overdragelsen til UL Daggry. Innstillingen fra formannskapet ble satt opp mot forslaget fra SP, KrF og FrP. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 28 stemmer mot 8 (Sp, KrF, FrP, V, R) stemmer. Rådmannens innstilling

20 Administrasjonen kunngjør oppstart av detaljreguleringsplan for området rundt Alteren skole. Ny vedtatt reguleringsplan skal ta stilling til hvilken tomt som skal tilhøre den tidligere skolebygningen. UL Daggry tilbys vederlagsfritt å overta tidligere Alteren skole med den tomt som vil fremkomme etter endt ny regulering. Dette forutsatt at UL Daggry benytter eiendommen til å ivareta fritids- og samfunnshusfunksjonen for lokalsamfunnet. Skulle UL Daggry i fremtiden velge å overdra/selge eiendommen til andre, skal dette godkjennes av Rana kommune. Avhengig av hvilket formål ny eier ønsker å bruke eiendommen til, - tas det forbehold om at kommunen da vil kunne kreve økonomisk vederlag minimum verden av tomta. UL Daggry må dekke gebyrer og omkostninger i tilknytning til opprettelse og matrikulering av ny eiendom i tillegg til dokumentavgift og tinglysingsgebyr ved tinglysing av skjøte. Rådmannen i rana den 7. august 2019 Saksprotokoll - Formannskapet sak 63/19 Administrasjonen kunngjør oppstart av detaljreguleringsplan for området rundt Alteren skole. Ny vedtatt reguleringsplan skal ta stilling til hvilken tomt som skal tilhøre den tidligere skolebygningen. UL Daggry tilbys vederlagsfritt å overta tidligere Alteren skole med den tomt som vil fremkomme etter endt ny regulering. Dette forutsatt at UL Daggry benytter eiendommen til å ivareta fritids- og samfunnshusfunksjonen for lokalsamfunnet. Skulle UL Daggry i fremtiden velge å overdra/selge eiendommen til andre, skal dette godkjennes av Rana kommune. Avhengig av hvilket formål ny eier ønsker å bruke eiendommen til, - tas det forbehold om at kommunen da vil kunne kreve økonomisk vederlag minimum verden av tomta. Rana kommune må dekke gebyrer og omkostninger i tilknytning til opprettelse og matrikulering av ny eiendom i tillegg til dokumentavgift og tinglysingsgebyr ved tinglysing av skjøte. Behandling: Johan Petter Røssvoll (SP) la frem fellesforslag for SP, KrF FrP: UL Daggry får tilbud om å overta Alteren skole med tilhørende tomteareal som vist på søknad fra UL Daggry den 06/ Det inntas ikke klausulering i overdragelsen til UL Daggry. Geir Waage (AP) la frem forslag: De tre første avsnittene rådmannens innstilling beholdes. Siste avsnitt endres til: Rana kommune må dekke gebyrer og omkostninger i tilknytning til opprettelse og matrikulering av ny eiendom i tillegg til dokumentavgift og tinglysingsgebyr ved tinglysing av skjøte. Positiv votering.

21 Rådmannens innstilling falt med 0 stemmer. Fellesforslaget fra SP, KrF og FrP falt med 3 stemmer (SP, KrF og FrP). Forslaget fra Geir Waage (AP) ble vedtatt med 10 stemmer (Ap, H, SV). PS 74/19 Høring av planprogram - Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering Saksprotokoll - Kommunestyret sak 74/19 1. Kommunestyrets vedtak 20. mars 2018, sak 24/18 «Fastsetting av planprogram Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering» oppheves. 2. Punkt 2 i formannskapets vedtak 26. mars 2019, sak 13/19; «Arbeidet med arbeidsdelen startes umiddelbart, handlingsdelen legges fram til politisk behandling høsten 2019» oppheves. 3. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, 5-2 og sendes revidert forslag til planprogram for «Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering » på høring og offentlig ettersyn. Samtidig varsles planoppstart i henhold til plan- og bygningsloven Høringsfristen settes til 18. oktober Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (36-0) Rådmannens innstilling 1) Kommunestyrets vedtak 20. mars 2018, sak 24/18 «Fastsetting av planprogram Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering» oppheves. 2) Punkt 2 i formannskapets vedtak 26. mars 2019, sak 13/19; «Arbeidet med arbeidsdelen startes umiddelbart, handlingsdelen legges fram til politisk behandling høsten 2019» oppheves. 3) Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, 5-2 og sendes revidert forslag til planprogram for «Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering » på høring og offentlig ettersyn. Samtidig varsles planoppstart i henhold til plan- og bygningsloven Høringsfristen settes til 18. oktober 2019.

22 Saksprotokoll - Formannskapet sak 70/19 1) Kommunestyrets vedtak 20. mars 2018, sak 24/18 «Fastsetting av planprogram Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering» oppheves. 2) Punkt 2 i formannskapets vedtak 26. mars 2019, sak 13/19; «Arbeidet med arbeidsdelen startes umiddelbart, handlingsdelen legges fram til politisk behandling høsten 2019» oppheves. 3) Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, 5-2 og sendes revidert forslag til planprogram for «Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering » på høring og offentlig ettersyn. Samtidig varsles planoppstart i henhold til plan- og bygningsloven Høringsfristen settes til 18. oktober Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (13-0). PS 75/19 Helgelandssykehuset et stort akuttsykehus i Mo i Rana Saksprotokoll - Kommunestyret sak 75/19 Kommunestyret i Rana gir sin tilslutning til vurderingene i saken og innholdet i brevet til Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (37-0) Rådmannens innstilling Kommunestyret i Rana gir sin tilslutning til vurderingene i saken og innholdet i brevet til Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF. Saksprotokoll - Formannskapet sak 64/19 Kommunestyret i Rana gir sin tilslutning til vurderingene i saken og innholdet i brevet til Helse Nord RHF og Helgelandssykehuset HF. Behandling:

23 Maria Rausandaksel erklærte seg inhabil og deltok ikke under behandlingen av saken. Hun er inhabil gjennom sin stilling ved helgelandssykehuset. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (12-0). PS 76/19 Forskrift om tildeling av kulturmidler, Rana kommune - Til høring Saksprotokoll - Kommunestyret sak 76/19 Forslag til ny forskrift om tildeling av tilskudd til kulturelle formål, Rana kommune, sendes ut på høring. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt (37-0) Rådmannens innstilling Forslag til ny forskrift om tildeling av tilskudd til kulturelle formål, Rana kommune, sendes ut på høring. Innstilling fra utvalg for oppvekst og kultur sak 43/19 Forslag til ny forskrift om tildeling av tilskudd til kulturelle formål, Rana kommune, sendes ut på høring. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt (9-0). Innstilling fra formannskapet sak 65/19 Forslag til ny forskrift om tildeling av tilskudd til kulturelle formål, Rana kommune, sendes ut på høring. Innstillingen fra utvalg for oppvekst og kultur ble enstemmig vedtatt (13-0).

24 PS 77/19 Klagebehandling - Endringer i forskrift om rekreasjonskjøring for snøskuter i Rana kommune Saksprotokoll - Kommunestyret sak 77/19 Klagebehandling- endring av forskrift om rekreasjonskjøring for snøskutere i Rana kommune. I høringsuttalelse fra Turistforeningen og Naturvernforbundet fremkommer det at de i utgangspunktet er prinsipielt imot motorferdsel i utmark. Av deres merknader om at Umbukta er et særlig viktig friluftsområde, har kommunestyret vedtatt flere avbøtende tiltak, som 30 km fartsgrense og forbud mot stand på isen. Stengning av løypa ved store idrettsarrangement og etter henvendelse fra reindriftsnæringen. Når det gjelder påstanden om støy så utgjør biltrafikken med mye tungtrafikk på E 12 den overdøvende støyen for folk i området. Reindriften har ingen merknader for etableringen av løypa. Kort oppsummering av begrunnelsen for vedtaket: Regelverket definerer hvilke begrensninger kommunen har og hvilke hensyn kommunen plikter å ta ved etablering av rekreasjonsløyper. Det er kommunestyret som skal gjøre de nødvendige avveininger ut fra de innspill og synspunkter som er kommet til uttrykk i saksbehandlingen. I saksframlegget i saken har rådmannen gjort en avveining som kommunestyret ikke er enig i fordi det går altfor langt i å imøtekomme de synspunkter som klagerne fremmer og som rådmannen i sine vurderinger har sluttet seg til. De avveininger som kommunestyret skal gjøre er av politisk art innenfor det handlingsrom som lovverket gir muligheter for. I lovverket er det noen begrensninger som regelverket setter. Det gjelder følgende fire forhold: 1. Løypene skal ikke legges i eksisterende verneområder eller foreslåtte verneområder etter Naturmangfoldloven. Løypa mellom Umbukta og riksgrensen berører ikke områder som er vernet eller foreslått vernet etter Naturmangfoldloven. 2. Løypene skal ikke legges i nasjonale villreinområder. Løypa mellom Umbukta og riksgrensen vedrører ikke villrein fordi det ikke finnes villrein i området. 3. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, blant annet særverdiområder, minimumsbeiter og vinterbeiteområder. Regelverket oppfordrer kommunen til en tidlig og god dialog med reindriftsinteressene. Rana kommune har gjennomført en slik dialog med reindriften og det er slik at reindriften ikke har innvendinger mot skuterløypa Umbukta riksgrensen. 4. Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, inklusive synlige, permanente spor i barmarksesongen. Løypa Umbukta riksgrensen går i det vesentlige over islagt vann og det fører ikke til terrenginngrep. De deler av løypa som ikke går over isen, men på land vil ikke kreve terrenginngrep utover de inngrep som allerede er gjort i området, blant for å bygge garasjer for biler og snøskutere, og parkering av biler.

25 Oppsummeringen ovenfor viser at de begrensninger som regelverket setter egentlig ikke kommer til anvendelse og at de hensyn som skal ivaretas er ivaretatt på en god måte. Det vises spesielt til den dialogen som er gjort av kommunen i forhold til reindriften. Utover det som er nevnt må en del andre hensyn tas i en politisk avveining der det også legges vekt på faglige forhold. Disse punktene omtales derfor i fortsettelsen: Støy Den dominerende støykilden i området er biltrafikken på E 12 som består både av personbiler og tungtransport. Støyen fra dette er mye mer omfattende enn det som kommer fra skutertrafikk. Dessuten er avstanden fra fritidsbebyggelsen til E 12 mye kortere enn fra fritidsbebyggelsen og til skuterløypa. Derfor kan ikke støyforholdene fra skutertrafikk langs løypa tillegges den betydning som klagerne vektlegger. For øvrig er ikke noe av de angivelige støyplagene fra skutertrafikken dokumentert med konkrete målinger. Friluftslivet i området. Her er regelverket slik å forstå noe også rådmannen viser til at kommunen i utgangspunktet kan legge løyper i for eksempel viktige friluftsområder dersom kommunen etter en konkret vurdering finner grunnlag for at det er andre hensyn som etter kommunens skjønn er så tungtveiende at hensynet til friluftslivet må vike. Når rådmannen skriver at ei skuterløype mellom Umbukta og riksgrensen vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftsliv så er dette en vurdering og avveining som kommunestyret ikke er enig i og som det tilligger kommunestyret å fatte vedtak om. Kommunestyret er ikke enig i at hensynet til områdets friluftkvaliteter settes til side ved en skuterløype Umbukta riksgrensen. De geografiske områdene som i den forbindelse er listet opp i rådmannens saksframstilling som Sauvasshytta, Krabbfjellet og øvrige områder nord og øst for fjellstua vil være helt uberørt av løypa Umbukta riksgrensen. De som skal til Grunnvass-skardet på ski vil måtte krysse skuterløypa en gang. Biologisk mangfold. En eventuell konflikt mellom naturmangfoldet gjelder på ettervinteren og våren. Rådmannen sier i sin saksframstilling at skuterløypa mellom Umbukta riksgrensen er forenlig med naturmangfoldet i området så lenge man tar i bruk avbøtende tiltak. Det er kommunestyret enig i og derfor inngår avbøtende tiltak i kommunestyrets vedtak. Forurensning Når rådmannen i sin saksframstilling sier at avgasser fra skutertrafikken kan være et problem i Umbukta så er ikke kommunestyret enig i det. Forurensning fra avgasser fra trafikk av motordrevne kjøretøyer er først og fremst et spørsmål om de konsentrasjoner avgassene finnes. Avgasser fra skutertrafikken er liten i forhold til avgasser fra biltrafikken i området på E 12 som har en langt høyere intensitet enn skutertrafikken. Kommunestyret vil derfor ikke vektlegge avgasser fra skutertrafikken noen vekt. Reindriften Naturvernforbundet mener at kommunen ikke har tatt nødvendig hensyn til reindriftsnæringen ved fastsettelsen av løypa som i det vesentlige går over isdekket vann

26 (Uman). Reindriftsnæringen selv har ikke hatt bemerkninger til den trase som er valgt. For øvrig er ikke kommunestyret kjent med at det er rein av betydning på isen på Uman om vinteren fordi reinen på det tidspunkt oppholder seg helt andre steder. I en avveining på dette området vil kommunestyret måtte forholde seg til reindriften og ikke til Naturvernforbundet. Det vises for øvrig til avbøtende tiltak i vedtaket. Kommunestyret har ellers i sin vurdering notert seg at fylkesmannen på et tidligere tidspunkt har ment at skuterløypa kan anlegges dersom kommunen kom til enighet med reindriften. Kommunestyret kan ikke se at kommet inn nye momenter i saken som ikke var kjent under saksbehandlingen i MPRT-utvalget og i kommunestyret. Kommunestyrets vedtak i sak 7/19 opprettholdes. Klagen fra Naturvernforbundet og Turistforeningen tas ikke til følge og oversendes Fylkesmannen til endelig behandling. Behandling: Jan Erik Arnøy (AP) la frem forslag med begrunnelse: K-sak 77/19 Klagebehandling- endring av forskrift om rekreasjonskjøring for snøskutere i Rana kommune. I høringsuttalelse fra Turistforeningen og Naturvernforbundet fremkommer det at de i utgangspunktet er prinsipielt imot motorferdsel i utmark. Av deres merknader om at Umbukta er et særlig viktig friluftsområde, har kommunestyret vedtatt flere avbøtende tiltak, som 30 km fartsgrense og forbud mot stand på isen. Stengning av løypa ved store idrettsarrangement og etter henvendelse fra reindriftsnæringen. Når det gjelder påstanden om støy så utgjør biltrafikken med mye tungtrafikk på E 12 den overdøvende støyen for folk i området. Reindriften har ingen merknader for etableringen av løypa. Kort oppsummering av begrunnelsen for vedtaket: Regelverket definerer hvilke begrensninger kommunen har og hvilke hensyn kommunen plikter å ta ved etablering av rekreasjonsløyper. Det er kommunestyret som skal gjøre de nødvendige avveininger ut fra de innspill og synspunkter som er kommet til uttrykk i saksbehandlingen. I saksframlegget i saken har rådmannen gjort en avveining som kommunestyret ikke er enig i fordi det går altfor langt i å imøtekomme de synspunkter som klagerne fremmer og som rådmannen i sine vurderinger har sluttet seg til. De avveininger som kommunestyret skal gjøre er av politisk art innenfor det handlingsrom som lovverket gir muligheter for. I lovverket er det noen begrensninger som regelverket setter. Det gjelder følgende fire forhold: 1) Løypene skal ikke legges i eksisterende verneområder eller foreslåtte verneområder etter Naturmangfoldloven. Løypa mellom Umbukta og riksgrensen berører ikke områder som er vernet eller foreslått vernet etter Naturmangfoldloven. 2) Løypene skal ikke legges i nasjonale villreinområder. Løypa mellom Umbukta og riksgrensen vedrører ikke villrein fordi det ikke finnes villrein i området. 3) Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, blant annet særverdiområder, minimumsbeiter og vinterbeiteområder. Regelverket oppfordrer kommunen til en tidlig og god dialog med reindriftsinteressene. Rana kommune har gjennomført en slik dialog med reindriften og det er slik at reindriften ikke har innvendinger mot skuterløypa Umbukta riksgrensen.

27 4) Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, inklusive synlige, permanente spor i barmarksesongen. Løypa Umbukta riksgrensen går i det vesentlige over islagt vann og det fører ikke til terrenginngrep. De deler av løypa som ikke går over isen, men på land vil ikke kreve terrenginngrep utover de inngrep som allerede er gjort i området, blant for å bygge garasjer for biler og snøskutere, og parkering av biler. Oppsummeringen ovenfor viser at de begrensninger som regelverket setter egentlig ikke kommer til anvendelse og at de hensyn som skal ivaretas er ivaretatt på en god måte. Det vises spesielt til den dialogen som er gjort av kommunen i forhold til reindriften. Utover det som er nevnt må en del andre hensyn tas i en politisk avveining der det også legges vekt på faglige forhold. Disse punktene omtales derfor i fortsettelsen: Støy Den dominerende støykilden i området er biltrafikken på E 12 som består både av personbiler og tungtransport. Støyen fra dette er mye mer omfattende enn det som kommer fra skutertrafikk. Dessuten er avstanden fra fritidsbebyggelsen til E 12 mye kortere enn fra fritidsbebyggelsen og til skuterløypa. Derfor kan ikke støyforholdene fra skutertrafikk langs løypa tillegges den betydning som klagerne vektlegger. For øvrig er ikke noe av de angivelige støyplagene fra skutertrafikken dokumentert med konkrete målinger. Friluftslivet i området. Her er regelverket slik å forstå noe også rådmannen viser til at kommunen i utgangspunktet kan legge løyper i for eksempel viktige friluftsområder dersom kommunen etter en konkret vurdering finner grunnlag for at det er andre hensyn som etter kommunens skjønn er så tungtveiende at hensynet til friluftslivet må vike. Når rådmannen skriver at ei skuterløype mellom Umbukta og riksgrensen vil ha stor negativ konsekvens for det øvrige friluftsliv så er dette en vurdering og avveining som kommunestyret ikke er enig i og som det tilligger kommunestyret å fatte vedtak om. Kommunestyret er ikke enig i at hensynet til områdets friluftkvaliteter settes til side ved en skuterløype Umbukta riksgrensen. De geografiske områdene som i den forbindelse er listet opp i rådmannens saksframstilling som Sauvasshytta, Krabbfjellet og øvrige områder nord og øst for fjellstua vil være helt uberørt av løypa Umbukta riksgrensen. De som skal til Grunnvass-skardet på ski vil måtte krysse skuterløypa en gang. Biologisk mangfold. En eventuell konflikt mellom naturmangfoldet gjelder på ettervinteren og våren. Rådmannen sier i sin saksframstilling at skuterløypa mellom Umbukta riksgrensen er forenlig med naturmangfoldet i området så lenge man tar i bruk avbøtende tiltak. Det er kommunestyret enig i og derfor inngår avbøtende tiltak i kommunestyrets vedtak. Forurensning Når rådmannen i sin saksframstilling sier at avgasser fra skutertrafikken kan være et problem i Umbukta så er ikke kommunestyret enig i det. Forurensning fra avgasser fra trafikk av motordrevne kjøretøyer er først og fremst et spørsmål om de konsentrasjoner