Definisjoner/klassifikasjon (1) Plasma glukose (mmol/l) Manifest Diabetes Mellitus Fastende 7.0* eller 2 t etter 75g glukose oralt 11.
|
|
- Karl Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap 8 B Dette kapittelet er lik 2008-versjonen). Nytt kapittel kommer høsten 2014, basert på GRADEgjennomgang som nå gjøres i Helsedirektoratet. Tore Henriksen (Tore.Henriksen@ous-hf.no) Hrafnkell Thordarson Definisjoner/klassifikasjon (1) Definisjon Plasma glukose (mmol/l) Manifest Diabetes Mellitus Fastende 7.0* eller 2 t etter 75g glukose oralt 11.1** Nedsatt glukosetoleranse i svangerskapet er nå av WHO også definert som svangerskapsdiabetes (Gestational diabetes, GDM) # : Fastende < 7,0 og 2 t etter 75 g glukose oralt 7,8 men < 11,1 *Hvis kapillært fullblod: 6,1. **Kapillærblod 10,0. # Betegnelsen vil bli brukt her Fastende blodsukker 6,1 og 7,0 mmol/l er grenseverdier og bør tas med i vurderingen ved spørsmål om senere glukosebelastning og om pasienten skal måle blodsukker (se nedenfor). Klassifikasjon Manifest diabetes oppdaget første gang i svangerskapet Nyoppdaget type 1 diabetes (sjelden, men kan være vanskelig å skille fra svangerskapsdiabetes og er særlig risikofylt hvis den ikke behandles) Nyoppdaget type 2 diabetes (vedvarer etter fødselen) Ekte svangerskapsdiabetes: Den blir borte etter fødselen (det vil si normal glukosetoleranse etter fødselen), men gir likevel økt risiko for diabetes senere i livet Forekomst/epidemiologi 1,4 % av de fødende i Norge i 2002 ble registrert å ha diabetes i svangerskapet (2). Av disse hadde 330 pregestasjonell diabetes (254 med type 1 og 73 med type 2). Registrert forekomst av svangerskapsdiabetes synes jevnt økende (2,3).
2 Etiologi/patogenese (4,5) skyldes nesten alltid liten reservekapasitet i insulinproduksjonen/økt insulinresistens allerede før svangerskapet (ofte overvekt). Den fysiologiske insulinresistens som følger svangerskapet gjør at svangerskapsdiabetes manifesterer seg. Hos et mindretall vil ikke svangerskapsdiabetesen forsvinne etter fødselen og disse vil da ha utviklet en type 2 diabetes. En sjelden gang oppdages type 1 diabetes i svangerskapet. Hos % er svangerskapsdiabetes varsel om latent type 2 diabetes med en tilsvarende risiko for å utvikle diabetes senere i livet (5-20 år) (6). Diagnostikk (7-27) Risikofaktorer for å utvikle svangerskapsdiabetes Gruppe A Tidligere svangerskapsdiabetes Arvelig disposisjon, type 1 og type 2 hos 1. grads slektninger Innvandrere, spesielt fra Nord-Afrika og det indiske subkontinent, andre etter vurdering Alder (> 35år) Overvekt/fedme (BMI > 27 kg/m 2 ) Gruppe B Påvist glukosuri (særlig hvis den er reproduserbar og uten åpenbar forklaring) Gruppe C Utvikling av polyhydramnion og/eller rask fostertilvekst i aktuelle svangerskap Tidligere stort barn (> 4500 g), tilfeldig påvist fastende blodsukker mellom 6,1 og 7,0 mmol/l Glukosebelastning (glukosetoleransetest) Indikasjoner Gruppe A Utføres så tidlig som mulig i svangerskapet (19,20). Testen gjentas som hovedregel ved uker, hvis negativ første gang Gruppe B Når glukosuri oppstår. Hvis første test er negativ og ny glukosuri påvises, gjentas testen etter 4-6 uker (eventuelt snarlig hvis hun er i siste trimester) Gruppe C Belastningstest etter vurdering. Det gjelder også kvinner som tidligere har hatt fostre med misdannelser eller intrauterin fosterdød Tiltak/behandling/forløp/oppfølging Oppfølgingen vil avhenge av funnene ved glukosetoleransetesten. Man skal huske at glukosetoleransetesten er et øyeblikksbilde og har begrenset reproduserbarhet. Blodsukkermålinger rett før og 1,5-2 timer etter måltider i 1-2 dager gir et mer fysiologisk bilde av glukosetoleransen. Relevante glukoseverdier for måltidsrelaterte målinger er gitt nedenfor.
3 Følgende retningslinjer tar utgangspunkt i 2-timer verdien av glukosebelastning 1. < 7.8 mol/l: Ikke glukoseintoleranse. Ingen spesiell tiltak men generelle kost og mosjonsråd. Prøven gjentas etter 4-6 uke, eventuelt før hvis siste trimester, ved ny glukosuri 2. 7,8-9 mmol/l: Grundig kost- og mosjonsråd. Prøven gjentas, eller det kan gjøres måltidsrelaterte målinger, etter noen tid som under punkt timers verdi > 9 mmol/l: Henvises til spesialavdeling. Ofte kan de med 2-timers verdi mellom 9-11 mmol/l følges av primærlege i samarbeid med spesialist. Pasienten læres opp i blodsukkermåling. Behandlingen er også her grundig kost- og mosjonsråd. Målet for blodsukkernivå er < 6 mmol/l fastende/før måltidene og < 7 etter måltidene (1,5-2 timer). Ved verdier over dette vurderes insulin. Glykosylert hemoglobin (HbA1c) måles reglemessig (ca. hver 6. uke) Kost. Grundig anamnese. Sukker og kaloriinntak. De kostråd som generelt gjelder for gravide kan som hovedregel også anvendes til gravide med diabetes. Se Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger Totalt energiinntak: Avhenger av fysisk aktivitet og utgangsvekt og må vurderes individuelt. Generell regel hos normalvektige. Økt behov for 350 til 500 kcal ( kj) per døgn i siste del av svangerskapet % av energiinntaket ( kaloriene ) bør utgjøres av i hovedsak komplekse karbohydrater, 30 % av fett og resterende av protein % av energiinntaket (det vil si % av fettinntaket) bør utgjøres av enumettet fett og 5-10 % flerumettet fett hvori inngår at ca. 1 % av energiinntaket (3 % av fettinntaket) utgjøres av n-3 (omega 3) fettsyrer. Folatanbefalinger som for andre gravide. Jerntilskudd ved behov, men ikke rutinemessig. Vitamintilskudd ved sunt kosthold er generelt ikke nødvendig. Tran tilrådes (kilde for omega-3 fettsyrer og vitamin D). Kalsiuminntak kan være lavt hos dem med lite inntak av melkeprodukter. Tilskudd vurderes ( mg per døgn). Økt forekomst av vitamin D-mangel hos dem med mørk hud Vektrådgivning: Overvektige bør få råd om vektøkning i overensstemmelse med Sosial- og helsedirektoratets anbefalinger Økt fysisk aktivitet oftest nødvendig (tilsvarende minutters gange daglig) Perorale antidiabetika: Se Kapittel 8 a Det skal gjøres sukkerbelastning 4-6 måneder postpartum Komplikasjoner Generelt Kombinasjonen av preeklampsi (alle grader) og insulintrengende diabetes er særlig risikofylt spesielt med hensyn til intrauterin fosterdød. På slutten av svangerskapet kan det oppstå en (relativ) placentasvikt selv om fosteret ligger godt over 50 percentilen. Økt risiko (odds ratio fra 2-4) for preeklampsi, føtal makrosomi, protrahert fødselsforløp, skulderdystoci med tilhørende komplikasjoner, operative forløsninger, perinealskader, føtale misdannelser, neonatal hypoglykemi, hyperbilirubinemi og hypokalsemi. Risikoen er høyest for de med tidlig innsettende og (da som oftest) insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Denne gruppen (tidlig innsettende) har også økt perinatal mortalitet.
4 Forløsning Gravide med manifest diabetes eller svangerskapsdiabetes som behandles med insulin anbefales indusert rundt termin. De øvrige vurderes individuelt. Keisersnitt anvendes etter vanlige obstetriske indikasjoner og ved alvorlige vaskulære, nyre- eller øyekomplikasjoner. Fødende med insulinkrevende diabetes setter selv insulin og spiser så lenge de kan i fødselsforløpet. Deretter benyttes glukoseinfusjon (gjerne enheter kortidsvirkende i 5 % glukose) tilsatt kortidsvirkende insulin etter avdelingens retningslinjer. Blodglukose måles jevnlig og målet er å holde blodglukose mellom 4-8 mmol/l under fødselen. Ved keisersnitt benyttes glukoseinfusjon tilsatt insulin. Barseltiden Pregestasjonell diabetes 1. Glukosedryppet avsluttes hvis blodglukosen er mellom 4-12 mmol/l 2. Pasienten måler blodsukkeret selv, 6-8 ganger i døgnet. Pasienten kan i alminnelighet dosere insulinet selv 3. Insulinbehovet er oftest lavt første døgn. Er det behov for insulin gis kun hurtigvirkende, ofte beskjedne doser 4. Neste kveld gis langsomt virkende Insulin, litt mindre enn de brukte før de ble gravid Kvinnen trenger da som regel den dosen hun brukte før hun ble gravid 5. Pasienten bør ha tilsyn av endokrinolog før hjemreise. (både insulin- og ikke insulinkrevende) Blodsukkeret måles fastende på andre dag etter fødselen. Skulle blodsukkeret da være høyt mistenkes type 1 eller type 2 diabetes, og videre undersøkelse og behandling foretas av endokrinolog. Pasientinformasjon Alle med pregestasjonell diabetes (både type 1 og 2) bør få prekonsepsjonell veiledning med tanke på risikoen for svangerskapskomplikasjoner og betydningen av blodsukkerreguleringen for svangerskapsutfall. Råd om vektkontroll, mosjon og kost gjelder som for svangerskapsdiabetes. Det er vesentlig at pasienten er godt regulert før svangerskapet (HbA1c < 7 %). Ved insulintrengende diabetes i svangerskapet bør arbeidssituasjon og dagligliv for øvrig tilrettelegges slik at god blodsukkerkontroll kan gjennomføres. Sykmelding vurderes individuelt. Kvinner med økt risiko for svangerskapsdiabetes bør gis informasjon om hvordan risikoen kan reduseres. Det gjelder vektreduksjon/vektkontroll, tilstrekkelig mosjon og riktig kostråd både før og under svangerskapet. Emneord Diabetes mellitus Type 1 diabetes Type 2 diabetes Glukoseintoleranse Glukosebelastning Insulin
5 Kostråd Fysisk aktivitet Litteratur Dokumentasjon: Søk i PubMed, Cochrane database, WHO Final Report on Diabetes, Geneve De anbefalinger som er gitt her er basert på en samlet vurdering av den informasjon som er tilgjengelig i publikasjonene nedenfor samt erfaring fra norsk klinisk praksis. Nytten av å oppdage svangerskapsdiabetes og å intervenere har fått støtte i en randomisert intervensjonsstudie (7). 1. Final Report of a WHO Consultation. Definition, Diagnosis and Classification of Diabetes mellitus and its Complications. WHO, Geneve Medisinsk fødselsregister, Årsrapport Dabela D, Snell-Bergeon JK, Hartsfield CL, Bischoff KJ, Hamman RF, McDufffie RS. Increasing prevalence of gestational diabetes mellitus (GDM) over time and by birth cohort: Kaiser Permanente of Colorado GDM Screening Program. Diabetes care 2005;28: I: Diabetes Mellitus in Pregnancy. Eds.: Reece E and Coustan DR. Second Edition. Churchill Livingstone Inc I: Textbook of Diabetes and Pregnancy. Eds.: Hod M, Jovanivic L, Di Renzo GC, de Leiva A, Langer O. Martin Dunitz London and New York Lauenborg J, Hansen T, Møller Jensen D, Vestergaard H, Mølsted-Pedersen L, Glumer C, Hornes P,Locht H, Pedersen O, Damm P. Increasing incidence of diabetes after gestational diabetes. Diabetes care 2004;27: Landon MB, Spong CY Thom E et al. A multicenter, randomized trial of treatment for mild gestational diabetes. NEJM 2009;361: Crowther CA, Hiller JE, Moss JR, McPhee AJ, Jeffries WS, Robinson JS, for the ACHOIS Trial group. Effect of treatment of gestational diabetes mellitus on pregnancy outcomes. N Engl J Med 2005;352; Greene MF, Solomon CG. Gestational diabetes time to treat. N Engl J Med 2005;352: Brody SC, Harris R, Lohr K. Screening for gestational diabetes: A summary of evidence for the US preventive services task force. Obstet Gynecol 2003;101: Wen WA, Liu S, Kramer MS, Joseph KS Levitt C, Marcoux S, Liston RM. Impact of prenatal glucose screening on diagnosis of gestational diabetes and pregnancy outcomes. Am J Epidemiol 2000;152: Kjos SL, Buchanan TA Gestational diabetes mellitus. N Engl J Med 1999;341: King H. Epidemiology of glucose intolerance and gestational diabetes in women of childbearing age. Diabetes Care 1998;21:Suppl 2, B9-B Naylor CD, Sermer M, Chen E, Farine D. Selective screening for gestational diabetes. N Engl J Med 1997;337: Diabetes and Pregnancy Group, France. French multicentric survey of outcome of pregnancy in women with pregestational diabetes. Diabetes care 2003:26: Beischer NA, Wein P, Sheedy MT, Steffen B. Identification and treatment of women with hyperglycemia diagnosed during pregnancy can significantly reduce perinatal mortality rates. Aust NZ j Obstet Gynecol 1996;36:
6 17. Langer O, Yogev Y, Most O, Xenakis EMJ. Gestational diabetes: the consequence of not treating. Obstet Gynecol 2005;192: Cundy T, Gamble G, Townend K, Henley PG, MacPherson P, Roberts AB. Perinatal mortality in type 2 diabetes. Diabet Med 2000;17: Bartha JL, Martinez-Del-Frenso P, Comino-Delago R. Gestational diabetes mellitus during early pregnancy. Am J Obstet Gynecol 2000;182: Feig DS, Palda VA. Type 2 diabetes in pregnancy: a growing concern. Lancet 2002;359: Simmons D. Persistently poor pregnancy outcomes in women with insulin dependent diabetes. BMJ 1997;315: Clausen TD, Mathiesen E, Ekbom P, Hellmuth E, Mandrup.Poulsen T, Damm P. Poor outcome of women with type 2 diabetes, Diabetes Care 2005;28: Reece EA, Friedman AM, Copel J, Kleinman CS. Prenatal diagnosis and management of deviant fetal growth and congenital malformations. I: Diabetes Mellitus in Pregnancy. Eds.: Reece E and Coustan DR. Second Edition. Churchill Livingstone Inc s Andersen RK, Andersen ML, Schantz AL. Obesity and pregnancy. Acta Obstet Gynecol Scand 2004,83: Ehrenberg HM, Mercer BM, Catalano PM. The influence of obesity and diabetes on the prevalence of macrosomia. Am J Obstet Gynecol 2004;191: Sermer M, Naylor D, Gare DJ, Kenshole AB, Ritchie JWK, Farine D, Cohen HR, Mc Arthur K, Holzapfel S, Biringer A, Chen E. Impact of increasing carbohydrate intolerance on maternal-fetal outcomes in 3637 women without gestational diabetes Am J Obstet Gynecol 1995;173: Jensen D, Damm P, Sørensen B, Mølsted-Pedersen L, Westegaard JG, Klebe J, Beck- Nielsen H. Clinical impact of mild carbohydrate intolerance: A study of 2904 nondiabetic Danish women with risk factors for gestational diabetes mellitus Am J Obstet Gynecol 2001;185:
Definisjoner/klassifikasjon (1)
Kap 8 B Svangerskapsdiabetes Dette kapittelet er lik 2008-versjonen). Nytt kapittel kommer høsten 2014, basert på GRADE-gjennomgang som nå gjøres i Helsedirektoratet. Tore Henriksen (Tore.Henriksen@ous-hf.no)
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerSvangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus
Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert
DetaljerVeiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:
Dokumentansvarlig: Ingrid Petrikke Olsen Dokumentnummer: PR0983 Godkjent av: Ingrid Petrikke Olsen Gyldig for: Gyn/Fødeenhet, Hammerfest Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerSvangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?
Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet
DetaljerOvervekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus
Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerKort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.
1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap
DetaljerOppfølging i svangerskapet
10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling
DetaljerSVANGERSKAPSDIABETES EMNEKURS I DIABETES ÅSNE BAKKE ENDOKRINOLOGISK SEKSJON SUS, SEPTEMBER 2014
SVANGERSKAPSDIABETES EMNEKURS I DIABETES ÅSNE BAKKE ENDOKRINOLOGISK SEKSJON SUS, SEPTEMBER 2014 SVANGERSKAPSDIABETES - DEFINISJON Svangerskapsdiabetes / gestational diabetes mellitus / GDM GDM er en tilstand
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerSvangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018
Svangerskapsdiabetes Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018 Tema Hvorfor bekymre seg? Konsekvenser av svangerskapsdiabetes Årsaker/risikofaktorer Konsekvenser Forekomst Hvordan finne kvinner med
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerGDM og (manifest) Diabetes. Diabetes (manifest diabetes) i svangerskapet og Svangerskapsdiabetes (GDM)
Diabetes (manifest diabetes) i svangerskapet og Svangerskapsdiabetes (GDM) Grunnkurs i Obstetrikk 2017 Tore Henriksen Fødeseksjonen, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus eller eller Diagnosen diabetes
DetaljerGraviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel
Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og
DetaljerOvervekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere
Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Tore Henriksen Oppsummering av betydningen av intervensjon for overvekt/fedme for svangerskapsutfall Tiltak som kan redusere
DetaljerOvervekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere
Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere Tore Henriksen Oppsummering av betydningen av intervensjon for overvekt/fedme for svangerskapsutfall Tiltak som kan redusere
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerInnhold. Fysiologisk insulinresistens i siste halvdel av svangerskapet
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Rasjonale og hovedanbefalinger fra Helsedirektoratets retningslinjegruppe: Prof emeritus Kristian F Hanssen (leder) Overlege Hrafnkell Baldur
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerNye retningslinjer for svangerskapsdiabetes. Hvorfor ble det så vanskelig?
Nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes Hvorfor ble det så vanskelig? Nasjonalt Diabetesforum 26.04.2017 Prof Anne Karen Jenum UiO, Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Nye nasjonale
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerFit for Fødsel. Linda Reme Sagedal Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand. Seminar om intervensjonsforskning Gardermoen 6.
Fit for Fødsel Linda Reme Sagedal Kvinneklinikken Sørlandet Sykehus Kristiansand Seminar om intervensjonsforskning Gardermoen 6. November 2012 Bakgrunn Over 50% av norske voksne har overvekt eller fedme
DetaljerBetydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2
Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Rasjonale og hovedanbefalinger
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Rasjonale og hovedanbefalinger Helsedirektoratets retningslinjegruppe: Prof emeritus Kristian F Hanssen (leder) Overlege Hrafnkell Baldur Thordarson
DetaljerNKK møtet 2011, Trondheim
Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert
DetaljerAlderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet
Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10
DetaljerHvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?
Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvor mange har diabetes?? IDF Diabetes-atlas 2012: 223.000 kjent diabetes, 98.000 ukjent diabetes i Norge. Data fra Reseptregisteret. Kjome
DetaljerSvangerskapsdiabetes (GDM) hva betyr det og hva bør vi gjøre?
Svangerskapsdiabetes (GDM) hva betyr det og hva bør vi gjøre? Nytt liv Ny giv for mor og barn Solstrand 27. mai 2013 Anne Karen Jenum Prof Institutt for helse og samfunn, Allmennmedisinsk forskningsenhet
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,
DetaljerGraviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg
Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga
DetaljerDiabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet
Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet Regionalt Perinatalkurs Bodø 19.-20. april 2018 Nils Thomas Songstad Overlege, Nyfødt intensiv, UNN-Tromsø Konsekvenser for fosteret første trimester Økt
DetaljerATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG
ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER
DetaljerErfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy
Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerThe BALAD (BehandlingAvLADa)study
Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerNy veileder for diabetes i svangerskapet hva er nytt?
Ny veileder for diabetes i svangerskapet hva er nytt? Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold 1. Komiteens arbeid: Tilrådning, evidensgrunnlag
DetaljerOppfølging av overvektige gravide
Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning
DetaljerFedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet
Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet
DetaljerKap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerOvervekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)
c unit» ge: menu «Insert» ate and time name of your partment in the r» Apply to all" Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel Definisjon av begreper Forekomst overvekt Komplikasjoner svangerskap,
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerEpilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital
Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003 Pregnancy and epilepsia
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerPreanalytiske forhold ved analyse av glukose
Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerKlinisk ernæring 06 Diabetes
Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerHøringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper
Høringsbrev Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes vil erstatte kapitlene 12.3 12.5 i IS-1674: «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» fra
DetaljerLavkarbo-effekterog - bivirkninger
Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes
DetaljerDet helsevitenskapelige fakultet Rapport: MED-3950 Masteroppgave/Kull 2012
Det helsevitenskapelige fakultet Rapport: MED-3950 Masteroppgave/Kull 2012 Utviklingstrend i prevalens av diabetes blant gravide, og preeklampsi blant gravide med diabetes ved Universitetssykehuset Nord-Norge
DetaljerForebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme
1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerOvervekt og graviditet. Evidens for nytten av intervensjon Tore Henriksen Fødeseksjonen. Rikshospitalet
Overvekt og graviditet. Evidens for nytten av intervensjon Tore Henriksen Fødeseksjonen. Rikshospitalet 24.4.-14 Oppsummering av betydningen av intervensjon for overvekt/fedme for svangerskapskomplikasjoner*
DetaljerFremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen
Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen
DetaljerDiabetes klassifikasjon og epidemiologi
Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller
DetaljerLivsstilsveiledning i svangerskapet
Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning
DetaljerDisposisjon. Livsstilsveiledning til unge kvinner og gravide. Vektøkning under svangerskapet
Livsstilsveiledning til unge kvinner og gravide Erfaringer fra veiledning av overvektige Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerBakgrunn for anbefaling om sesonginfluensavaksine til risikogrupper med fokus på gravide. Avd. for vaksine Folkehelseinstituttet
Bakgrunn for anbefaling om sesonginfluensavaksine til risikogrupper med fokus på gravide Avd. for vaksine Folkehelseinstituttet 1 Sesonginfluensavaksine anbefalast til personar i risikogruppene Personar
DetaljerTrening i svangerskapet
Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk
DetaljerPsykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
DetaljerType 2 Diabetes og Svangerskap - et økende problem!
Type 2 Diabetes og Svangerskap - et økende problem! Prosjektoppgave i grunnstudiet Medisin ved Universitetet i Oslo Skrevet av Valborg Hoen Veileder Professor dr. Med Kristian F. Hanssen 1 TAKK! I løpet
DetaljerHva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen
Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in
DetaljerIDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde
IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER Marianne Sylvana Haug Lunde 1 Idun/UMB fiberprodukt svært høyt fiberinnhold i brød UiO ønsket å definere enkle gjennomførbare livsstilsendringer for grupper med høy risiko
DetaljerKan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU
Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2
DetaljerStatus for pancreas- og øycelle-tx. Trond Jenssen Department of Organ Transplantation Oslo University Hospital Rikshospitalet
Status for pancreas- og øycelle-tx Trond Jenssen Department of Organ Transplantation Oslo University Hospital Rikshospitalet Rune Horneland 2014 Islet infusion Historikk 1983: Nyre-pancreas transplantasjon
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerRetningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerHva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.
08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom
DetaljerFør graviditet. Prekonsepsjonellsamtale høy BMI
Medisinsk oppfølging under svangerskap og fødsel Bergen 26.11.2015, Overlege Rikshospitalet Før graviditet Menstruasjonsforstyrrelser subfertilitet? Prekonsepsjonell veiledning til hvem?? De fleste blir
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerInsulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar
Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere 2018 Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar Om konsentrert insulin «vanlig» insulin inneholder 100 E/ml en
DetaljerAnne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitet i Oslo
Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitet i Oslo Svangerskapsdiabetesalgoritmen «made easy» Men først
DetaljerFastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter
Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlege Kristian Furuseth, spes. allmennmedisin INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske
DetaljerKvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas
Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i
DetaljerTyroideasykdommer i svangerskapet
Tyroideasykdommer i svangerskapet Fysiologi HYPOTYREOSE Nedsatt tyroxinproduksjon Lavt FT4 og Forhøyet TSH 20-50/1000 gravide. Hyppigere dersom annen autoimmun sykdom Årsaker til hypotyreose Autoimmun
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerInsulinbehandling av type 2 diabetes
Insulinbehandling av type 2 diabetes Når vurderer vi oppstart av insulinbehandling? Starter vi? Starter vi for tidlig? Starter vi for sent? Sender vi pasientene fra oss når vi mener at pasienten bør ha
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,
DetaljerPraktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann
Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko
DetaljerLinda Björk Helgadóttir, januar Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klassifisering Risikofaktorer Utredning Forebygging
Linda Björk Helgadóttir, januar 2017 Disposisjon Klassifisering 1 Modifisert fra Lawn JE. Lancet 2001, med tillatelse WHO: 500g eller > 22 uker eller crown-heel > 25 International sammenligning: 1000g
DetaljerTrombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål
Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??
Detaljer