Sønn, far og mann de tre er jeg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sønn, far og mann de tre er jeg"

Transkript

1 Artikel ELIN BERG ABSTRACT Sønn, far og mann de tre er jeg Trenger mannlige stoffmisbrukere med innvandrerbakgrunn en kjønnsspesifikk behandling? Bakgrunn Innenfor behandlingsforskning utføres det mindre forskning på behandling enn på stoffmisbrukere, og flere forskere synes å være mer opptatt av kvinnelige enn mannlige rusmiddelmisbrukere (Ravndal 1993, 1999; Taksdal 1997; Bretteville-Jensen 1998; Lossius & Skute 1996; Duckert 1997). Det hevdes også at behandling i hovedsak har tatt utgangspunkt i forskningsdata om mannlige misbrukere (Lossius 1997) og at behandlingstilbud er best tilpasset menns behov (Duckert 1997). Dette er interessante antagelser som krever nærmere undersøkelser, for derigjennom å få en økt forståelse av kjønn og behandling. Jeg vil i denne artikkelen fokusere på mannlige rusmiddelmisbrukere med innvandrerbakgrunn og hvordan ansattes behandlingstilbud imøtekommer disse mennenes behandlingsbehov. Artikkelen er basert på en studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte innenfor ulike rusmiddeltiltak i Norge (Berg 2001). Studien omhandler innvandrere som ble definert av ansatte som innvandrere på bakgrunn av mørk hudfarge og/eller fremmedartet navn. Et sentralt funn i under- Do male drug addicts with non- Norwegian ethnic backgrounds need gender specific treatment? AIM This paper focuses on the meaning of gender in the interaction between clinicians and male clients in the context of drug treatment in Norway. METHODS The interaction between clients and clinicians was observed during a six month period of fieldwork. The 20 male clients were adults of varying non- Norwegian ethnic backgrounds, whereas the 61 female and male clinicians were mainly professional social workers and trained nurses with a Norwegian ethnic background. The interaction took place in institutions such as treatment and detoxification centres, special institutions and social security offices. After the fieldwork, interviews were carried out with three of the clients over a period of one year. RESULTS The clinicians did not engage with the clients as men, but as drug addicts. Therefore they expected the clients to participate in a talking cure to quit their drug abuse. The clients refused such treatment and asked for work to fulfil their roles and responsibilities as men in extended families. The clinicians refused to help them find employment and demanded them to participate in the talking cure. For the men, this probably led to a challenge of their masculinities in two ways. Since 43

2 they had grown up in a society with strong segregation between the sexes, they felt devaluated as men when they had to talk intimately with female clinicians about personal problems. Secondly, the lack of employment meant that the men were unable to fulfil their roles within their families. They seemed to regard the treatment as a menace to their manhood and role as pater familias. CONCLUSIONS For the male clients the meaning of gender seemed crucial when they refused the clinicians talking cure. Many ethnic Norwegian male clients, such as the clients in this article, drop out of treatment. Studies by different researchers show that the interpretations in this study can be transferred and thereby have relevance for male clients of Norwegian ethnic background. Since little research work has been done relating to male drug addicts and the treatments they are offered, there should be a stronger focus on this theme. KEYWORDS treatment, drug, ethnicity, gender, masculinity, interaction, drop-out søkelsen er at klientene og de ansatte ikke klarer å etablere kontakt med hverandre. Et annet sentralt funn er at de formidler en dyp uenighet om hva behandling innebærer. Måten de forholder seg til uenigheten, eller ikke forholder seg, bidrar til å forsterke de vanskelige og spente samhandlingssituasjonene. Det at de ikke klarer å samhandle kan omhandle flere forhold. I denne artikkelen tas det utgangspunkt i at det eksisterer en uuttalt uenighet om hvilken av klientenes sosiale statuser som skal gjøres relevant og dermed hva de har å gjøre sammen. Sentrale spørsmålsstillinger som søkes belyst er hvilken betydning familien har for de mannlige klientene og hvilke forventninger de har til behandling. Videre er det interessant å undersøke hvordan ansatte imøtekommer de mannlige klientenes hjelpebehov og i hvilken grad kjønn er en sentral faktor for samhandlingen og deltagernes problemløsninger. Data og metoder Det empiriske materialet er basert på et seks måneders feltarbeid i 1998 der 20 mannlige klienter over 18 år med afrikansk/asiatisk bakgrunn ble observert i samhandling med 61 ansatte fra 16 forskjellige offentlige institusjoner og instanser. Det ble gjennomført feltsamtaler med klientene og de ansatte som ikke var basert på forhåndslagde spørsmål, men tok utgangspunkt i de ulike samhandlingssituasjonene. Etter feltarbeidet, på ulike avrusnings-, utrednings-, behandlingsinstitusjoner og sosialkontor, ble det gjennomført regelmessige samtaler med tre av klientene i og utenfor langtidsbehandlingsinstitusjoner frem til I løpet av feltperioden snakket jeg med og observerte tre av klientene sammen med ulike familiemedlemmer. Med utgangspunkt i feltmetoden deltagende observasjon ble det gjennomført observasjoner av ansatte og klienter sammen i individual- og gruppesamtaler, aktiviteter og arbeidsfellesskap. Videre ble det gjort observasjoner i ansattes møtefellesskap og ulike klientfellesskap. Når jeg samtalte med klientene uttrykte flere av dem redsel for at det kunne være risikofylt for dem å delta i undersøkelsen. Ettersom flere av klientene kom fra samfunn med en streng kjønnssegregering og et autoritært styresett med utstrakt bruk av overvåkning og straff, var deres skepsis til meg forståelig. Jeg benyttet en samtaleform der jeg diskré stilte spørsmål når de 44

3 passet inn i deres fortellinger, fremfor en mer pågående intervjuform som kunne oppfattes som et avhør. Det ble derfor ikke brukt båndspiller i løpet av feltarbeidet, og jeg varierte mellom to måter når jeg noterte observasjoner og feltsamtaler. Der klientene og ansatte aksepterte at jeg skrev mens de snakket med hverandre, noterte jeg flittig underveis i samhandlingssituasjonene. Når ansatte og/eller klientene formidlet at de var utrygge på hva og hvorfor jeg noterte, valgte jeg å skrive et referat i etterkant av disse feltsituasjonene. Disse oppsummerende referatene innebar et omtrentlig referat sammenlignet med de detaljerte prosessreferatene. Som kvinnelig forsker med et mannlig klientutvalg fikk og tok jeg en rolle som en slags selskapsdame, fordi flere av klientene uttrykte at det var hyggelig å snakke med meg. Jeg føler meg alltid så vel etter å ha snakket med deg fordi jeg får snakke om det jeg interesserer meg for, sa en mann og ønsket meg velkommen tilbake til en ny samtale. Utover å være en selskapsdame, ble jeg tildelt en tanterolle. En voksen tante som de kunne snakke fortrolig med over en kopp te, dersom de ønsket det. Jeg opplevde flere av klientene som fortrolige når de fortalte om familiene sine eller gråt fordi de ifølge dem selv var ensomme og hadde ødelagt for familiene med å bruke heroin. Du er den første norske dama jeg har snakket så åpent til, sa flere av mennene på forskjellige måter. Alle samtaler foregikk på norsk, uten tolk og kunne vare opp til flere timer. Jeg observerte tidlig at de ulike samtalene fløt godt så lenge klientene snakket om det de selv ønsket, i motsetning til når jeg stilte spørsmål knyttet til rusmiddelproblemene deres. Da oppsto det ganske ofte taushet i det de unnvek blikket mitt, før de for eksempel kunne svare at de kom fra gode familier, var arbeidsmenn eller at rus var et tilbakelagt problem. Klientutvalget besto av menn som alle med unntak av én fortalte at de sniffet, røykte eller injiserte heroin. De fleste hadde en innvandrer- eller flyktningstatus, mens noen var født og oppvokst i Norge. Klientene hadde tilknytning til Pakistan, Iran, Tyrkia, Marokko, Tunis og Somalia med størst representasjon fra de fire førstnevnte landene. Den yngste var under 20 år og den eldste over 40 år. De fleste var i 30- årene. Ansatte som klientene hadde kontakt med, utgjorde utvalget av ansatte. Utvalget besto særlig av sosionomer og sykepleiere, foruten enkelte psykologer, leger og noen ufaglærte med lang fartstid i arbeidet med stoffmisbrukere. De ansatte var 35 kvinner og 26 menn 1 der de fleste var i alderen år. Dette er ikke en representativ undersøkelse, men en eksplorerende studie med vekt på noen mannlige klienter med innvandrerbakgrunn i samhandling med ulike ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere i Norge. Empirien er fortolket i lys av sosiologiske og antropologiske teorier og begreper, samtidig som de fortolkede beskrivelsene er påvirket av at jeg tidligere har arbeidet innenfor rusmiddelfeltet som sosialarbeider. Fortolkningsramme I denne artikkelen gjøres kjønn til et sentralt aspekt ved samhandlingen mellom de ansatte og klientene. Kjønnsperspektivet som legges til grunn er basert på en forståelse av at kjønn er en sosial konstruksjon. Vi er født med et biologisk kjønn, men samfunnet lærer oss hva det innebærer å være kvinne 45

4 eller mann. Den franske filosofen Simone de Beauvoirs (2000, 329) berømte setning om at man fødes ikke som kvinne, man blir det kunne også ha vært skrevet om mannen. Mitt utgangspunkt er interaksjonistisk inspirert, basert på forestillinger om at individer skaper sine sosiale omgivelser og selv blir skapt av dem. Interaksjon mellom individ og omgivelser forstås som en sosial relasjon og prosess, der individer betrakter seg selv i lys av forventninger og holdninger fra sine betydningsfulle andre. Denne perspektivtakingen kan for eksempel foregå gjennom rolleovertagelser (Mead 1967) og selvoppfatninger (Bateson 2000). Ifølge Bateson er det en motsetning mellom den vestlige selvoppfatning der individet betraktes som en selvstendig enhet, og en kybernetisk 2 forståelse av selvet der individet betraktes som en del av en større helhet. Det finnes lite forskning på klienter med innvandrerbakgrunn i rusmiddelbehandling. Det finnes derimot en god del forskning om møter mellom innvandrere og nordmenn generelt. Lien (1991) og Gullestad (1993) har begge kommet med viktige bidrag når det gjelder hvordan konflikter kan oppstå på grunn av ulike oppfatninger om lojalitet og moralske regler. Norsk kultur er sterkt preget av en individualisme knyttet til en likhetstankegang, der likeverd er mer eller mindre synonymt med likhet. I mange sosiale institusjoner kan det dermed være problematisk å håndtere forskjeller. Likhetstanken innebærer en samhandlingsstil der likhetstrekk fremheves, mens forskjeller underkommuniseres (Gullestad 1993, 116-7). Mens likhet og likeverd mellom kjønnene er et ideal i Norge, fremstår komplementaritet 3 mellom kjønnene som sentralt i mange ikkevestlige samfunn. I slektskapsbaserte samfunn utgjør menn og kvinner et hierarkisk familiesystem med gjensidige økonomiske og omsorgsmessige forpliktelser for hverandre (Eriksen & Sørheim 1994). Denne forskjellen i individ- og kollektivorientert tenkning innebærer at ansatte kan forstås i lys av hva Lien (1991) kaller en anonym rettferdighetsmoral der idealet om likebehandling står sterkt. De mannlige klientene med innvandrerbakgrunn kan ifølge hennes teori tolkes å være preget av en lojalitetsmoral som er basert på personlige forpliktelser. Resultater Familiens betydning Samtlige av de mannlige klientene i denne undersøkelsen uttrykte på forskjellige måter at familien var det viktigste for dem. Til meg snakket de uoppfordret om familie og familiemedlemmer, viste bilder av kone, barn eller søsken, og jeg ble invitert til å møte familiene deres. De var opptatt av at det er familien som hjelper det enkelte familiemedlem. Én uttrykte bekymring over å ikke ta ansvar for familien mens han var innlagt i institusjon, fordi innvandrere i Norge har bare familie, ellers ingen. En annen fortalte gråtende at familien avviste ham fordi han brukte narkotika, og at han ikke ville miste familien sin fordi uten familien, ingenting. Det at familien betyr noe annet og langt mer grunnleggende for disse klientene enn hva mange nordmenn er vant med, har som vi skal se betydning for hvilke forventninger de har til behandlingen. Hva vil det si å være en mann i disse klientenes familier? For å si noe om det må vi se nærmere på hvilken betydning kjønn har i ulike samfunn i Midtøsten og Sør- Asia. Flere antropologer beskriver på forskjellige måter at kjønn er en av de aller 46

5 viktigste organiserende faktorer i disse samfunnene. Verden anses som fundamentalt kjønnet og det eksisterer få om noen kjønnsnøytrale felt (Naguib & Thorbjørnsrud 1994; Eriksen & Sørheim 1994; Wikan 1995). Familiemedlemmenes kjønn har videre en viktig betydning for hvilke roller og forpliktelser de har i familien og i samfunnet (Dahl 1992; Eriksen & Sørheim 1994; Wikan 1995). La oss se nærmere på hvilke roller mennene er forventet å oppfylle. Sønn, far og mann En av klientene, Mustafa, som jeg hadde mange samtaler med, snakket ofte om sin far som var skuffet over ham, om konen som han kunne få komme tilbake til dersom han skikket seg og om barna som han tenkte på hele tiden. Sønn, far og mann, de tre er jeg, sa han en dag alvorlig til meg. Flere av klientene formidlet i likhet med Mustafa at de var familiemenn som hadde sviktet sine familier. De fortalte at de var dårlige sønner som ikke behandlet sine foreldre som de burde. De hadde verken giftet seg eller sendt penger og gaver hjem så lenge de hadde bodd i Norge. Over halvparten av mennene (12) hadde giftet seg, og ti av dem fortalte at de levde atskilt fra konene fordi de brukte narkotika. En gråt mens han fortalte at konen hadde gitt ham opp, og derfor ønsket skilsmisse: Narkotika er et helvete. Jeg liker ikke heroin, og jeg ødelegger for hele familien. En annen fortalte at han var en dårlig ektemann som måtte slutte å bruke sosialhjelpen til heroin. Jeg kan ikke det, for jeg må passe familien. En tredje, som sa at han ikke fikk bo hjemme av barnevernet, fortalte at jeg blir ruinert av rusproblemet og er i ferd med å miste kone, barn og familien. Utover å være dårlige ektefeller ga flere av de som hadde barn, uttrykk for å være dårlige fedre når de snakket om barna som de savnet. En av mennene satt med bildet av barna i hendene og sa, mens tårene rant nedover kinnene: Jeg har ikke lov til å ødelegge for barna. En annen som hadde fått plass i en langtidsbehandlingsinstitusjon, fortale meg at han måtte slutte med narkotika ellers mistet han konen, barn og familien. Barna er det viktigste for meg. Dersom jeg ikke tar meg av dem [Pause] Det er skammelig. Jeg kan bli utstøtt av familien. Det at de mannlige klientene uoppfordret formidlet at de var dårlige fedre, sønner og ektefeller kan tolkes som at de er sosialiserte til å bli familiemenn, og det var som mannlige familiemedlemmer de ba om hjelp i møtet med de ansatte. Her behandler vi norske og innvandrere likt Ansatte i avrusnings-, utrednings- og behandlingsinstitusjonene omtalte alle klienter som stoffmisbrukere og tok for gitt at klientene selv betraktet seg som misbrukere. En ansatt, Kåre, formidlet hvor selvfølgelig en slik selvforståelse var da han sjokkert og hoderystende fortalte at en av klientene med innvandrerbakgrunn hadde sagt at han ikke var en stoffmisbruker. Kåre hadde spurt klienten: Hva er du da? og fått til svar: Jeg har et forhold til rus. Da fortalte jeg ham at du må jo skjønne at når du er innlagt her, så er du en misbruker. Vet du hva han svarte? spurte Kåre leende, mens han himlet med øynene: Du er den første som har sagt til meg at jeg er en misbruker. De fleste innvandrerklientene betraktet seg ikke som stoffmisbrukere og stilte seg uforstående til det som fremsto som selvfølgelig for de ansatte, å innse at 47

6 man er en misbruker for å slutte å være det. Ansatte var opptatt av at klientene måtte jobbe med seg selv for å bli rusfrie, noe som innebar å delta i en snakke- og møtekultur der alle temaene er rusrelaterte fordi vi er jo en institusjon for rusproblemer. Med bakgrunn i samtalens sentrale plass i behandlingsprosessen betegner jeg de ansattes behandlingsform som Snakkekuren (Berg 2001). Det er gjennom aktiv deltagelse i snakkekuren at klientene er forventet å skulle forandre seg fra å være stoffmisbrukere til å bli rusfrie, selvstendige personer. Ansatte forventet at alle klientene, uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn, deltok aktivt i dette behandlingsopplegget. Innvandrerklienter som avviste kuren, ble betraktet som umotiverte og lite samarbeidsvillige, og i flere tilfeller ble de vurdert utskrevet. En av innvandrerklientene som nektet å delta i gruppesamtaler, ble diskutert av ansatte. De var enige om at dersom han ikke oppfører seg ordentlig, skal han ut. Her behandler vi norske og innvandrere likt. Innvandrerklientene, som var mest opptatt av hvordan ivareta sine forpliktelser som familiemenn, ga uttrykk for at de ikke ønsket å snakke om et tilbakelagt problem som de forsøkte å glemme. Det oppsto dermed et spenningsforhold mellom de ansatte og innvandrerklientene fordi de ikke ville snakke med ansatte om deres utvalgte rusrelaterte temaer. Dette spenningsforholdet, der mennene ofte inntok en tilskuerrolle, kan handle om at de var uerfarne klienter i behandlingssystemet og dermed ukjent med hva behandling innebar i en norsk behandlingskontekst. Spenningsforholdet kan videre handle om at mennene trolig hadde et annet og for ansatte ukjent løsningsperspektiv. Mennenes ønsker om å glemme rusmiddelproblemet kan forstås som et kulturelt uttrykk fra Midtøsten som handler om å kaste det vonde på Glemselens hav og leve videre med nåtid og det gode. Uttrykket omhandler en tro på at ordene gjenskaper og holder de i det vonde og vanskelige (Berg 2001). Flere av klientene kan synes å ha en forestilling om at ordene befester dem i det problematiske og ikke forløser dem fra det slik ansatte har en tro på. Både de ansatte og klientene tillegger dermed ord makt og kanskje tillegges de mer makt av klientene fordi ord nærmest blir magiske. Ord blir et slags trylleformular som går i oppfyllelse dersom de artikuleres og gjentas. En av klientene formidlet hvilken betydning ord kan ha gjennom et tyrkisk ordtak som sier at dersom du forteller en mann 40 ganger at han er gal, da blir han gal, fordi han tror han er det. Et annet og kompliserende forhold er at disse klientenes taushet også kan handle om samtalepartnerens kjønn. Ettersom klientene er vokst opp i eller har foreldre som kommer fra land med atskilte kvinne- og mannsfelleskap, er det grunn til å anta at de forholder seg ulikt til kvinner og menn. Han snakker ikke om problemene sine til kvinner Ettersom de fleste klientarbeiderne var kvinner, førte det til at mange av klientene fikk tildelt kvinnelige hovedkontakter. Samtlige av mennene jeg spurte om betydningen av at hovedkontakten deres var en kvinne, svarte høflig at det er det samme for meg. Ettersom jeg ikke stilte det samme spørsmålet til mennene som hadde mannlige hovedkontakter, vet jeg ikke om det også var det samme for dem. Forøvrig kan det ha betydning at disse mennene, 48

7 som var uerfarne med klientrollen, trolig ikke visste hva det innebar å ha en kontaktperson. De kunne for eksempel ha en forestilling om at kontaktpersonen var en ansatt som skulle ordne opp i praktiske problemer. Dersom det var slik, er det mulig å tenke seg at det var det samme for dem hvem som var hovedkontakt, og at det ble mer problematisk når de erfarte at kontaktpersonen også var deres sentrale samtalepartner. Jeg observerte at det ikke var likegyldig for flere av disse mannlige klientene om kontaktpersonene var kvinner eller menn. Disse observasjonene baserte seg blant annet på indirekte avvisninger, manglende blikkontakt med meg og kvinnelige ansatte, samt kommentarer fra både ansatte og mannlige innvandrerklienter. Et lite eksempel med Mohammed kan illustrere at det var følelsesmessig vanskelig for han å delta i samtaler med kvinner, samtidig som det kunne være vanskelig å formidle dette til de kvinnelige ansatte. Mohammed svarte på et av mine spørsmål at det var helt greit med to kvinnelige kontaktpersoner. Da de innkalte til et større samarbeidsmøte med ytterligere to kvinnelige sosialarbeidere, fortalte Mohammed meg at han gruet seg til dette møtet, fordi det bare er damer der. Møtet ble gjennomført uten Mohammed som rett før møtestart formidlet til en av kontaktpersonene at han var blitt syk. Mens møtet pågikk observerte jeg en pratsom og lattermild Mohammed sammen med to mannlige klienter i stua. Mohammed formidlet også indirekte at det var følelsesmessig vanskelig å ha samtaler med meg. Han sa uoppfordret at han likte å snakke med meg, men svarte ofte at han var for syk til å snakke når jeg spurte om vi skulle ta en prat. I disse situasjonene tok han heller ofte kontakt med mannlige medklienter i stua for å ta en røyk og/eller spille kort. I motsetning til Mohammed formidlet Akim eksplisitt til en mannlig ansatt at det var vanskelig å snakke med kvinner om personlige problemer. Akim var blitt tildelt hovedkontakten Bjørn, fordi han ifølge Bjørn ikke klarte å snakke med kvinnelige ansatte i løpet av en tidligere innleggelse. Bjørn fortalte at det var vanskelig for Akim å snakke med kvinner, fordi en kvinne ikke skulle se ham i sin elendighet. Han snakker ikke om problemene sine til kvinner fordi kvinner skal ikke se ham sånn eller gråte. Det er han som skal trøste kvinner og ikke omvendt. Da jeg spurte Akim om å få en samtale sa han at det var helt greit, bare vi ventet til han følte seg friskere. Senere passet det sjelden å ha samtaler for Akim, fordi han ikke følte seg bra og derfor ofte ønsket at vi utsatte samtalen til dagen eller uken etter. I utgangspunktet var det også helt greit for Akim at jeg var tilstede i samtalene han skulle ha med Bjørn. Rett før disse samtalene skulle gjennomføres, henvendte Bjørn seg til meg flere ganger med budskapet: Akim har bedt meg om å si at han ikke ønsker at du er med i akkurat denne samtalen. I én av de to samtalene jeg gjennomførte med Akim, spurte jeg om det var vanskelig for ham å snakke med kvinner, noe han avviste, samtidig som han fortalte at han likte å snakke med meg. Det kunne forøvrig synes som om han forsøkte å unngå meg når han diskré forlot et rom jeg kom inn i eller ga uttrykk for at han hadde glemt noe og måtte snu dersom vi møttes i korridoren. Ved et par anledninger ønsket jeg å snakke med ham når han satt alene i stuen og stirret tomt ut i luften. I det jeg nærmet meg bøyde han seg rolig frem og tok opp en avis som 49

8 han begynte å lese konsentrert i. Dagen før Akim skulle reise til en behandlingsinstitusjon, spurte jeg hva han tenkte om å ha en mannlig eller kvinnelig kontaktperson på det nye stedet. Han svarte umiddelbart at han ville ha en mannlig fordi en mann kan ikke vise seg frem for kvinner, vet du. Dette eksemplet kan forstås på flere måter. Jeg velger å tolke det til å omhandle forestillinger knyttet til mannlighet. Mannen Akim, formidler til mannen Bjørn, at det strider mot hans etablerte kjønnsrollemønster å blottstille sin vanskelige livssituasjon for kvinner generelt. Ifølge Akim er det viktig at han som mann ikke viser svakhet for kvinner, noe som innebærer at han ikke gråter i kvinners nærvær eller snakker med dem om problemene sine. Samtidig som Akim fortalte dette til Bjørn, fortalte Akim også om sine mange kvinnelige kjærester, sin forsømmelse av barna og en stor økonomisk gjeld til forskjellige kreditorer. Ved å fortelle dette til Bjørn formidler Akim at det eksisterer en atskilt mannlig og kvinnelig sfære, ettersom han kan snakke med den mannlige ansatte om problemene sine, men ikke med kvinnene. På den annen side ser vi at de to sfærene kan inngå i hverandre så lenge det er mannen som er sterk og kontrollerer situasjonen gjennom å være den som skal trøste kvinner og ikke omvendt. Med utgangspunkt i en slik konstruksjon av maskulinitet kan det synes som om Akim formidler at mannen er kvinnen overordnet gjennom å ta vare på og beskytte henne. Når dette kjønnsrollemønstret blir snudd på hodet, utfordres Akims forestilling om tradisjonelle mannsroller og mannlighet, fordi han snakker ikke om problemene sine til kvinner. Familieoverhodet Ansatte er ikke opptatt av å forstå den spente hjelper klientrelasjonen ut fra dens kjønnssammensetning. De betrakter klientenes taushet som en heftelse isolert ved klientene, når de forklarer klientenes manglende deltagelse med at de ikke kan språket godt nok, har store psykiske problemer eller bare kan snakke sak og ikke om seg selv. Det kan dermed synes som om de mannlige klientene gjør kjønn mer relevant i samhandlingen enn de ansatte. De ansatte synes å ta for gitt at det eksisterer en felles forestilling om likhet og likeverdighet mellom kjønnene. Denne forestillingen synes å være fremmed for flere enn Mohammed og Akim. En av mødrene i utvalget, MorReza, fortalte for eksempel at sønnen som var en ugift ung mann, var oppdratt til å skulle forsørge en kone som stelte for mann og hjem. Et eventuelt ekteskap og barn med en norsk kvinne ville derfor ende med skilsmisse, fordi den norske kvinnen forståelig nok ville kreve likestilling. Skilsmisse ville derfor bli en ny grunn for sønnen til å begynne å ruse seg igjen, ifølge mor. MorReza forteller her at sønnen er oppdratt til at kvinner og menn gifter seg, og at ekteskapet ikke bygger på likestilling mellom kjønnene slik det norske kjønnsrolleideal er, men på ulikhet og komplementaritet. Til hans sett av plikter, svarer hennes sett av rettigheter, og omvendt (Dahl 1992, 121). I samfunn klientene har tilknytning til er ekteskapet den eneste samlivsformen som aksepteres, og alle som er i stand til å gifte seg, har en plikt til å gjøre det (Dahl 1992; Naguib & Thorbjørnsrud 1994; Eriksen & Sørheim 1994). Mannen har det hele og fulle forsørgeransvaret overfor både kone og barn (Wikan 1995; Dahl 1992; Eriksen & 50

9 Sørheim 1994; Vogt 1994), og hans økonomiske forpliktelser gir ham en overordnet stilling i ekteskapet (Dahl 1992). Ektemannen har videre en arbeidsplikt utenfor hjemmet for å oppfylle forsørgelsesplikten ovenfor kone og barn. Sønner er videre foreldrenes økonomiske og omsorgsmessige forsikring i alderdommen, og omsorgsmessig ved at konen flytter inn i hans familie og dermed tilfører husholdet omsorgsressurser (Eriksen & Sørheim 1994). På bakgrunn av de nevnte familieforpliktelsene er det forståelig at MorReza forteller at det er bekymringsfullt at sønnen er i en behandlingsinstitusjon. Ifølge henne skulle han ha vært i arbeid, fordi arbeid er det eneste som kan gi sønnen en kone med samme etniske bakgrunn: Dersom han ikke får seg jobb, får han ingen kone. Ingen ser på han da, sa hun alvorlig. Sønnen, Reza, fortalte at han savnet familien hele tiden, fordi den betydde alt for ham. Det viktigste for muslimske menn er å ha en respektabel jobb, at familien er fornøyd og å få sin egen familie ( ). Jeg vil være vanlig der ute, ikke dasse på et kollektiv. Han ønsket at de ansatte ved institusjonen skulle hjelpe han til å komme i gang med en avbrutt skolegang, slik at han etter hvert fikk et arbeid. Han fortalte at han ville flytte hjem til moren som var enke når han var ferdigbehandlet, for å ta vare på henne når hun ble gammel. De fleste mannlige klientene var i likhet med Reza opptatt av å skaffe seg et arbeid for å bli vanlige, og de uttrykte at mangel på arbeid var et stort problem. I likhet med flyktningene som ble intervjuet av Fafo i en undersøkelse om levekår blant flyktninger i Oslo (Duve & Hagen 1995, 5), svarte flere av innvandrerklientene skaff meg en jobb når de ble spurt om hva som skulle til for å få et bedre liv i Norge. Mye forskning viser at det er vanskelig for mange synlige innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet (Duve & Hagen 1995; Wikan 1995; Rogstad 2000). Mahmood som var en gift mann med kone og to barn, hadde problemer med å oppfylle forsørgelsesplikten 4 som arbeidsløs med et forbruk av heroin på 500 kroner dagen. Han fortalte at konen gråt og skrek til han når han ruset seg, og sa at hun ønsket skilsmisse dersom han ikke sluttet å bruke heroin. I alle samtaler ekteparet hadde på sosialkontoret ba de om at saksbehandleren måtte hjelpe dem å skaffe arbeid, for når han var i arbeid ruset han seg ikke. Mahmood fortalte at han satt hjemme og kjedet seg sammen med konen som passet barn, ordnet klær og laget mat. Det er ikke bra å sitte hjemme, sa han, og fortalte at flere av vennene i hans etniske nettverk hadde arbeid. Ettersom kjønn er den organiserende faktor for arbeidsdelingen i klientenes familier, er det sannsynligvis helt nødvendig for Mahmood å fremstå som en mann, det vil si som maskulin. En tolkning av det maskuline er å være utearbeidende forsørger, og det er derfor rimelig å anta at Mahmood opplever å være devaluert som mann ettersom han verken oppfyller mannens arbeidsplikt eller forsørgelsesplikt. Det at han samtidig er henvist til den kvinnelige sfæren kan føre til at han opplever en kvinneliggjøring som ikke bare truer hans mannlige integritet, men også hans navn og rykte. Dermed står han i fare for å miste sin overordnede posisjon som herre i eget hus, fordi han er ute av stand til å forsørge sin egen familie. Familien står videre i fare for å bli oppløst ettersom konen ønsker skilsmisse og har rett til skilsmisse 5, 51

10 fordi Mahmood ikke oppfyller forsørgelsesplikten. Slik Mahmood står i fare for å bli en skilt mann, står Reza i fare for ikke å bli gift, fordi han er innlagt i en behandlingsinstitusjon og dermed ute av stand til å oppfylle forsørgelsesplikten for en kone. Arbeid fremstår dermed både som en inngangsbillett og en forutsetning for å bli betraktet som et overordnet og fullverdig mannlig medlem av familien. Et medlemskap der han er forventet å oppfylle et mannsideal og en mannsrolle som en viril og potent ektemann med beskytter- og forsørgeransvar for en tregenerasjons familie. Ettersom ingenting av denne mannsrollen kan nås uten arbeid, vil jeg omskrive utsagnet skaff meg en jobb til gi meg en mulighet til å være en mann, hvilket vil si muligheten til å bli et ordentlig menneske, fordi da blir jeg det. Ansatte, som arbeider etter en fasemodell der alt til sin tid synes å være et behandlingsprinsipp, er derimot av den oppfatning at klientene har et rusmiddelproblem som de trenger å bearbeide før de begynner å arbeide. Ettersom klientenes problem- og løsningsforståelser blir overhørt og ansattes forståelse blir gjeldene i hjelperrelasjonen oppstår det trolig et relasjonsbrudd dem i mellom som for mange av mennene ender med at de avbryter behandlingsopplegget. Diskusjon Som det fremgår i denne artikkelen møter klientene og de ansatte hverandre med forskjellige og tilsynelatende motsetningsfulle teorier om hvordan forbedre klientenes vanskelige livssituasjon. Klientene viser motstand mot ansattes endringsteorier som definerer og fortolker dem som stoffmisbrukere. I deres møter med de ansatte er ikke mennene lenger fedre, sønner og ektemenn. Der er de ingen, dersom de ikke vil inngå i ansattes definering av dem selv som misbrukere. Ansatte på den andre siden viser motstand mot klientenes teori basert på endring gjennom praksis og vektlegger i liten grad mennenes kjønn som et sentralt aspekt ved samhandlingen. Det at ansatte bruker den samme situasjonsdefinisjonen på kvinnelige og mannlige klienter gjør det rimelig å anta at de ikke tillegger kjønn noen spesiell betydning for hvilket behandlingstilbud de tilbyr klientene. Det er ifølge Skutle og Lossius (1997) en tradisjon innenfor behandlingsfeltet å innta en kjønnsnøytral referanseramme, der kvinner og menn behandles som en gruppe. For de mannlige innvandrerklientene derimot synes betydningen av kjønn å være avgjørende for om ansattes tilbud kan betraktes som hjelp eller ikke. Dersom behandling skal lykkes er det derfor viktig at det er samsvar mellom klientenes overbevisning og forventninger og ansattes behandlingsteori. One size does not fit all (Duncan & Miller 2000, 169). Kan det være slik at ansattes snakkekur kan oppleves som en trussel for disse mannlige klientene? Det er rimelig å tenke seg at noen mannlige innvandrerklienter opplever å bli devaluert som menn i møter med kvinnelige ansatte, fordi en mann ikke kan vise seg frem for kvinner, vet du. Jeg spurte om det var en del av tunisisk kultur at menn ikke viste seg frem for kvinner? Nei, den arabiske, svarte han raskt, før han ettertenksomt sa at jeg tror forresten at norske menn også tenker sånn. Jeg tror både norske og tunisiske gutter får høre at de er en pyse eller en jente dersom de for eksempel gråter på skolen. Kan et slikt utsagn tol- 52

11 kes i retning av at det har en betydning for mannlige klienter generelt om de kan snakke med kvinnelige ansatte om personlige problemer? Ettersom mange etnisk norske klienter i likhet med de mannlige innvandrerklientene avbryter sine behandlingsopplegg, reiser dette flere interessante spørsmål knyttet til kjønn. Ifølge NOU-rapport (1999, 13) om Kvinners helse i Norge har kvinner større behov for å være i tette relasjoner enn menn, og slike relasjoner er av større viktighet for kvinner enn for menn. Det er derfor illustrerende at flertallet av klientene i de polikliniske tiltakene er kvinner der det foreligger tilbud om entil-en samtaler (Ravndal 1999, 520). Det finnes også forskning som viser at kvinner i noe større grad enn menn profiterer på behandling (Ravndal 1993; Bretteville- Jensen 1998). Et spørsmål er om vi i Norge har et behandlingstilbud som er mer tilpasset kvinners behov? Kan det i tilfelle bety at snakkekuren er et bedre egnet behandlingstilbud for kvinner enn for menn? På den ene siden vil svaret kunne være ja, dersom man tar på alvor at: et generelt trekk ved gutter/menn er at de bruker energi på handling og praktiske gjøremål. Menn sier: Vi mestrer det og trenger ikke gå inn i det (Seidler 1997; Løkke 2000). På den andre siden kan det være store individuelle forskjeller blant menn når det gjelder å snakke fortrolig med kvinnelige ansatte. Det interessante blir derfor å ha en bevissthet på mannlige klienter og deres maskulinitetskonstruksjoner og hvilke betydninger de kan ha i behandlingsoppleggene. De mannlige innvandrerklientene synes ikke å ha et annet valg enn å arbeide, dersom de vil unngå å bli devaluert som menn. Ettersom de tilbys hjelp til å bearbeide personlige problemer men ikke å skaffe lønnsarbeid, opplever trolig flere av mennene et tap av mannlighet. For menn som er sosialisert til å fylle en mannsrolle som et familieoverhode, vil et liv uten arbeid trolig føre til et dypt fall ettersom det er gjennom lønnsarbeidet de får den overordnede posisjonen i familien. Det er dermed mulig at en pater familias uten familie kan oppleve å ikke være noen(s) ved å falle fra maktens tinde til avmektighet. Når ansatte forventer at de mannlige innvandrerklientene skal delta aktivt i snakkekuren som stoffmisbrukere, kan det være at klientene tror at de vil bli befestet i den vanskelige livssituasjonen og skriver seg ut av behandlingsinstitusjoner. En av mennene fortalte meg før han dro fra en institusjon: Jeg har gitt opp å få den hjelpen jeg trenger i dette systemet. ( ) Institusjoner er det samme. Program, fase, permisjon. Han ristet på hodet og fortalte at han ikke ville i institusjon. Der får jeg tilleggsproblemer. Når jeg er her nå, føler jeg meg syk og uvanlig. De snakker om problemer og rus hele tiden. Jeg får ikke glemme det. Jeg må bli vanlig i et vanlig samfunn og en aktiv person som er opptatt av vanlige ting. Dersom jeg må på institusjon, blir jeg uvanlig for resten av livet. Man kan ikke løse narkotikaproblemer inne i institusjon, sa han. Han fortalte meg at han ville ha bolig og arbeid, fordi jeg må bli aktiv. ( ) Far som er i 70-årene jobber ennå. Det er ikke bra å sitte hjemme, en tragedie. Man må ut og jobbe. Man må være aktiv. Det er vår kultur. Arbeid har også stor betydning for norske/skandinaviske menn (Blindheim 1999; Trulsson 2003). Betyr det at de i likhet med de mannlige innvandrerklientene opplever et fall i mannlighet når de settes 53

12 utenfor arbeidsmarkedet? Hva handler i så fall dette fallet om? Mannsidealet er trolig forskjellig i samfunn som vektlegger ulikhet og komplementaritet mellom kjønnene og der idealet er likestilling. Arbeidslivet for menn i Skandinavia omtales for eksempel som viktig for deres selvbilde og selvhevdelse (Blindheim 1999; Trulsson 2003). En slik omtale kan indikere et mannsideal som i større grad knyttes til individet enn til familiekollektivet, slik som vi har sett med de mannlige innvandrerne i denne undersøkelsen. I denne artikkelen har jeg satt søkelys på noen menn med innvandrerbakgrunn og deres møte med det norske tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere. Funn i denne undersøkelsen støtter ikke antagelsene om at behandling er basert på forskningsdata om mannlige misbrukere og heller ikke at behandlingstilbudet er tilpasset menns behov. Funnene visere snarere at behandlingstilbudet ikke imøtekommer enkelte mannlige klienters behandlingsbehov. Det vil derfor være viktig å frembringe ytterligere forskning knyttet til ulike mannlige klienters livsvilkår og behov for behandling og hvilke behandlingstilbud de får. Trenger for eksempel mannlige stoffmisbrukere med etnisk norsk og ikke-etnisk norsk bakgrunn en kjønnsspesifikk behandling? Berg, Elin, pol.kand. e-post: NOTER 1. 6 av mennene var ikke klientarbeidere, men i ulike administrative ledende stillinger. 2. Kybernetikk er en teori om kommunikasjon og kontroll som regulerende feedback. 3. Dvs. menn og kvinner defineres forskjellig, men gjensidig utfyllende. 4. Forsørgelsesplikten dekker etter 1 i Egypts lov nr. 25 av 1920, mat, klær, bolig, medisinsk behandling og slike andre utgifter som anses som nødvendige etter islamsk lov (Dahl 1992, 129). 5. Under strenge krav kan brudd på forsørgelsesplikten i dag gi henne rett til skilsmisse (Dahl 1992, 129). REFERENSER Bateson, G. (2000): The Cybernetics of Self: A Theory of Alcoholism. I: Steps to an Ecology of Mind. 2. utgave. Chicago: The University of Chicago Press Berg, E. (2001): Jeg har fortalt. En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i rusmiddelomsorgen. Oslo: Hovedoppgave i sosialantropologi. Universitetet i Oslo Beauvoir, S. de. (2000): Det annet kjønn. Oslo: Pax Blindheim, M. (1999): Når menn får kjønn. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift 16 (3): Bretteville-Jensen, A. L. (1998): Hvor går kvinnene? Rus & avhengighet (5): Dahl, T. S. (1992): Den muslimske familie. Oslo: Universitetsforlaget Duckert, M. (1997): Trenger stoffmisbrukere en kjønnsspesifikk behandling? Stoffmisbruk (3):

13 Duncan, B. L. & Miller, S. D. (2000): The Client s Theory of Change: Consulting the Client in the Integrative Process. Journal of Psychotherapy Integration 10 (2): Djuve, A. B. & Hagen, K. (1995): Skaff meg en jobb! Levekår blant flyktninger i Oslo. Fafo-rapport nr.184. Oslo: Forskningsstiftelsen Fafo Eriksen, T. H. & Sørheim, T. A. (1994): Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal Gullestad, M. (1993): Kultur og hverdagsliv. På sporet av det moderne Norge. 3. opplag. Oslo: Universitetsforlaget Lien, I. L. (1991): En partikularistisk og en universalistisk moral. Om grenser for emosjoner, empati og lojalitet. Norsk Antropologisk Tidsskrift (2): Lossius, K. & Skutle A. (1996): Kvinne, livsstil og rusmiddelbruk. En helsefremmende tilnærming. Oslo: Rusmiddeldirektoratet Lossius, K. (1997): Ufruktbart angrep på kvinneforskningen. Stoffmisbruk (3): 7 8 Løkke, P. A. (2000): Far revolusjonen: fedre og maskulinitet i en ny tid. Oslo: Pax Mead, G. H. (1967): Mind, Self, and Society. Chicago: University of Chicago Press Naguib, N. & Thorbjørnsrud, B. (1994): Midtøsten. I: Howell, S. & Melhuus, M. (red.): Fjern og Nær. Sosialantropologiske perspektiver på verdens samfunn og kulturer. Oslo: Ad Notam Gyldendal Ravndal, E. (1993): Virker behandling? Stockholm: Nordmark Ravndal, E. (1999): Narkotikamisbruk blant kvinner og menn. I: Kvinners i helse i Norge NOU 1999: 13, Rogstad, J. (2000): Mellom faktiske og forestilte forskjeller. Synlige minoriteter på arbeidsmarkedet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Seidler, V. J. (1997): Man enough: embodying masculinities. London: Sage Skutle, A. & Lossius, K. (1997): Behovet for tidligere intervensjonstiltak for alkoholmisbrukende kvinner. Nordisk alkohol & narkotikatidskrift 14 (1): Taksdal, A. (1997): Kvinnerettet rusbehandling. Oslo: Rusmiddeldirektoratet Trulsson, K. (2003): Manligt og kvinnligt i smältdegeln om könets betydelse för missbruk. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift 20 (1): 5 19 Vogt, K. (1994): Islams hus. Verdensreligion på fremmarsj. Kap. 7, 3. Opplag. Otta: Cappelens Forlag Wikan, U. (1995): Mot en ny norsk underklasse. Innvandrere, kultur og integrasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 55

SAMHANDLINGENS MONOLOG

SAMHANDLINGENS MONOLOG SAMHANDLINGENS MONOLOG En studie av interaksjon mellom klienter med innvandrerbakgrunn og ansatte i tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere Elin Berg SIRUS rapport nr. 1/2003 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør

Tyrili Mesnali. Frankmotunet Tyrili Arena. Tyrili Sør BEHANDLING OPPFØLGING Stifinner`n Tyrili Mesnali Tyrilitunet Tyrilihaugen Frankmotunet Tyrili Arena Tyrili Kampen Tyrili Sør Tyrili Fagteam Tyriliskolen Tyrili FoU 1980 6 elever 7 ansatte 2006 140 elever

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid

Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid ELIN BERG Terapeutisk offentlighet en kompleks hybrid Hvorfor avbryter (en del) innvandrere behandlingen? BAKGRUNN I Norden og internasjonalt er det gjennomført mye behandlingsforskning på det høye frafallet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning

PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm 12.-14.09.2012 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

INNTAKSINTERVJU. Barn med atferdsvansker

INNTAKSINTERVJU. Barn med atferdsvansker INNTAKSINTERVJU Barn med atferdsvansker Intervjuer: Intervjudato: Barnets navn: Født: Kjønn: 1 Gutt 2 Jente Fungerende mors navn: Fungerende mors familieforhold til barnet: 1 Biologisk mor 2 Adoptivmor

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer