Forvaltningsrevisjonsrapport. Sør-Trøndelag fylkeskommunes oppfølging av museumsreformen

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport Sør-Trøndelag fylkeskommunes oppfølging av museumsreformen Fylkesrevisjonen, desember 2004

2 Forord Dette er den første rapporten i forvaltningsrevisjon som fylkesrevisjonen har gjennomført etter at de nye forskriftene om kontrollutvalg og revisjon trådte i kraft fra Prosjektet er derfor bestilt av kontrollutvalget og deres sekretariat. Rapporten er bygd opp over samme mal som tidligere. Undersøkelsen er gjennomført i perioden september november Fylkesrevisjonen vil takke alle som har stilt seg til disposisjon for at vi fikk et godt informasjonsgrunnlag. Trondheim, Tove Tveråmo Ansvarlig revisor Anna Ølnes Prosjektleder

3 FORORD INNHOLD SAMMENDRAG i ii iii 1 BAKGRUNN FOR FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNLEDNING FYLKESKOMMUNENS ROLLE I FORHOLD TIL MUSEUMSSEKTOREN MUSEUMSREFORMEN OG FYLKESKOMMUNENS ROLLE KONSOLIDERING AV MUSEER MED ANSVAR FOR KYST- OG MARITIM KULTUR 3 2 PROBLEMSTILLINGER, VURDERINGSKRITERIER OG METODE PROBLEMSTILLING VURDERINGSKRITERIER METODE 5 3 FYLKESKOMMUNEN I FORHOLD TIL FORVENTNINGER I MUSEUMSREFORMEN INNLEDNING VURDERINGSKRITERIER RESULTAT AV DATAINNSAMLING FYLKESREVISJONENS VURDERINGER 15 4 FYLKESKOMMUNEN SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR INNLEDNING VURDERINGSKRITERIER RESULTAT FRA DATAINNSAMLING FYLKESREVISJONENS VURDERINGER 25 5 HØRINGSUTTALELSER 27 6 KONKLUSJON 28 VEDLEGG i

4 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 65/2004 at det skulle bestilles et forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens oppfølging av museumsreformen. Bakgrunnen var at fylkeskommunen i sin rapportering til Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-U) i år pekte på at den forutsatte at konsolideringen av museer med ansvar for kyst- og maritim kultur ikke hadde kommet så langt som planlagt. Museumsreformen går ut på at Senter for arktiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) i samarbeid med de respektive fylkeskommunene, kommunene og museene skal drøfte seg fram til hensiktsmessig regional museumsstruktur. I den forbindelse skal det også gjennomføres tiltak som gir standardheving og økt kompetanse og aktivitet innenfor dokumentasjons-, bevarings- og vedlikeholdsfunksjoner. Det er snakk om å få til museumsfaglig sterke enheter, som også kan ha et ansvar for de mindre museumsenhetene. Dette skal finansieres med friske midler, som er gulroten for å få til konsolidering. Reformen er planlagt over en femårsperiode , med tilførsel av betydelige driftsmidler fra staten som ledd i utvikling av sektoren. I dette arbeidet er det et samarbeid mellom ABMutvikling og museene, kommunene og fylkeskommunene, med en hovedforankring i og nær dialog mellom ABM-utvikling og fylkeskommunene. Museumsreformen og fylkeskommunens rolle i forhold til museumssektoren er nærmere beskrevet i kapittel en. På bakgrunn av en prosjektskisse, som ble utarbeidet av fylkesrevisjonen, ble følgende problemstilling konkretisert for den videre undersøkelsen: Hvordan har fylkeskommunen ivaretatt sin rolle som regional utviklingsaktør i arbeidet med å konsolidere museene med ansvar for kyst- og maritim kultur? - i forhold til forventningene i museumsreformen - i forhold til forventningene til fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Museumsreformen har sitt utgangspunkt i Stortingsmelding 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving, St.prp. nr. 1 ( ) og Stortingsmelding 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Vurderingskriterier når det gjelder forventninger i museumsreformen er hentet fra de dokumentene. I alt 15 personer er intervjuet i forbindelse med undersøkelsen. De representerer fylkeskommunens administrative og politiske nivå og museenes styre og daglige ledelse. Dessuten er personer som er ansatt i ABM-utvikling intervjuet. Problemstillinger, vurderingskriterier og metode er nærmere redegjort for i kapittel to. I kapittel tre og fire presenteres resultatene fra intervjuene som ble gjort med personene som er nevnt ovenfor. Her er også informasjon fra dokumentgjennomgang presentert. I slutten av hvert kapittel følger fylkesrevisjonens vurderinger. Rapporten har vært ute på høring blant de aktuelle aktørene, og i kapittel fem kommenteres høringsinnspillene. ii

5 Det konkluderes i kapittel seks med at Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde en pådriverrolle i konsolideringsprosessens første fase, i tråd med forventningene som regional utviklingsaktør og forventningene til fylkeskommunen i museumsreformen. I prosessens andre fase (interimsfasen) trakk fylkeskommunen seg tilbake og hadde en mindre synlig rolle og prosessen ble i stor grad overlatt til museene selv. Fylkeskommunens arbeid for å få til organisatoriske løsninger medvirket til at det oppstod motsetninger mellom fylkeskommunen og museene i etterkant av den første fasen. Dette førte til at både fylkeskommunen og museene så seg best tjent med at fylkeskommunen ikke deltok med egne representanter i prosessens andre fase. Museumsreformen forventet at konsolidering skulle skje med utgangspunkt i felles forståelse av plattform og målsettinger. Den målsettingen alle partene var enige om var målsettingen om å utløse de midlene som lå i reformen. Utover det var det ulik motivasjon og behovsforståelse for å følge opp museumsreformen. Fylkeskommunen har en klar rolle som tilrettelegger for å etablere en felles plattform av faglige, lokale, økonomiske og administrative gevinster i forhold til konsolidering. En slik rolle vil være i tråd med både museumsreformens forventninger og forventningene til fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen var opptatt av å få på plass organisatorisk løsning før en slik plattform var etablert. At fylkeskommunens opptreden utviklet seg fra en aktiv rolle til en passiv rolle vises også i den fasen en er i nå, hvor det hersker ulike oppfatninger både blant museene og innad i fylkeskommunen om hva som er forventningene til konsolidering. Et virkemiddel fylkeskommunen har for å få til ønsket utvikling i museumssektoren er tilskuddene. Å redusere det fylkeskommunale driftstilskuddet vil være i strid med museumsreformen og regional utvikling. Det har heller ikke vært aktuelt hittil. Vi konstaterer også at fylkeskommunen fortsetter å prioritere de museene som ikke har innfridd i forhold til museumsreformen i rapportering og prioritering i forhold til statlige utviklingsmidler. Disse midlene er knyttet til resultat i forhold til museumsreformen, noe en ikke helt har oppnådd ennå i Sør-Trøndelag. Fylkesrevisjonen har forstått det slik at museene, ved de daglige lederne, nå er inne i en fase hvor de selv forsøker å finne fram til ulike samarbeidsområder, mens det virker som at fylkeskommunen har inntatt en avventende rolle. Samtidig gjenstår det ett år av den perioden som det er mulig å få utløst midler av museumsreformen. Det gjenstår ett år av perioden der det er mulig å hente ut midler fra museumsreformen. Fylkesrevisjonen tror fylkeskommunen og museene vil tjene på å snarest komme sammen for å identifisere behov for og finne eventuelle løsninger som tilfredsstiller forventningene i museumsreformen. Her må faglige og lokale gevinster stå sentralt, i tillegg til de økonomiske, og organisatoriske løsningene. Dersom fylkeskommunen skal opptre i tråd med forventningene til rollen som regional utvikler, bør den være en aktør, sammen med museene, arbeider for å finne fram til en hensiktsmessig museumsstruktur, som tilfredsstiller statens kriterier for utløsing av midler over museumsreformen. iii

6 1 Bakgrunn for forvaltningsrevisjonsprosjekt 1.1 Innledning Kontrollutvalget vedtok i sak 65/2004 at det skulle bestilles et forvaltningsrevisjonsprosjekt om fylkeskommunens oppfølging av museumsreformen. Bakgrunnen var at fylkeskommunen i sin rapportering til Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-U) i år pekte på at den forutsatte at konsolideringen av museer med ansvar for kyst- og maritim kultur ikke hadde kommet så langt som planlagt. I et brev av ba kontrollutvalgssekretariatet fylkesrevisjonen gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt med følgende fokus: Prosessen med konsolidering av museer med ansvar for kyst og maritim kultur hvordan ivaretas fylkestingets føringer og de nasjonale forventningene i dette arbeidet? Med utgangspunkt i dette fokuset leverte fylkesrevisjonen en prosjektskisse, datert , der følgende problemstilling ble foreslått: Hvordan har fylkeskommunen ivaretatt sin rolle som regional utviklingsaktør i arbeidet med å konsolidere museene med ansvar for kyst- og maritim kultur? Dette skulle belyses ved å se det i lys av: - Prosessen fra fylkestingets initiativ til konsolideringsprosessen, og fram til høsten 2004? - Fylkeskommunen: myndighet eller aktør - Hvilke virkemidler har fylkeskommunen hatt/brukt for å oppnå sine målsettinger med prosessen? Problemstillingene er ytterligere konkretisert og i kapittel 2.1 redegjøres det nærmere for det. 1.2 Fylkeskommunens rolle i forhold til museumssektoren Fylkeskommunens engasjement i museumspørsmål kom i gang for alvor i Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i sak nr. 41/74 å slutte seg til funksjons og utgiftsfordeling som er foreslått av Kirke- og undervisningsdepartementet for så vidt angår halvoffentlige museer. Det er denne tilskuddsordninga for halvoffentlige museer som det også bygges på i dag. Den forutsetter at utgiftene til museene fordeles mellom stat, fylke og til en viss grad vertskapskommunene. Som resultat av Sør-Trøndelag fylkes museumsplan ( ) ble antall museer som fikk fylkeskommunalt tilskudd redusert til åtte tematiske ansvarsmuseer. Etter at Ringve museum ble nasjonalt, ble antall museer på tilskuddsordinga redusert til sju, og da Trøndelag Folkemuseum overtok driftsansvaret for Meldal Bygdemuseum og Trondhjems Sjøfartsmuseum, ble antallet følgende fem: 1

7 - Rørosmuseet - Orkla Industrimuseum - Museet Kystens Arv - Kystmuseet i Sør-Trøndelag - Trøndelag Folkemuseum 1.3 Museumsreformen og fylkeskommunens rolle I 1993 oppnevnte daværende regjering et utvalg som skulle utrede museumsstrukturen i landet og som resulterte i NOU 1996:7 Museum, mangfald, minne, møtestad. Denne ble fulgt opp med Stortingsmelding nr 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving, der forslaget om en nasjonal samordning av arkiv, bibliotek og museum ble foreslått. Stortingsmeldingen (ABM-meldingen) ga signal om at det måtte etableres sterkere enheter for å sikre faglig kompetanse på et regionalt nivå og samling av museene i nasjonale nettverk. I 2002 etablerte staten dessuten et nytt samordnings- og utviklingsorgan, ABM-utvikling, med utgangspunkt i de tre eksisterende institusjonene Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk museumsutvikling. Retningsgivende prinsipp for framtidig organisering av museumssektoren og bruken av statlige virkemiddel er a) å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet, b) å trygge faglig kompetanse på regionalt nivå og c) å samordne museene et nasjonalt nettverk. ABM-utvikling skal, i samarbeid med de respektive fylkeskommunene, kommunene og museene drøfte seg fram til hensiktsmessige løsninger frå region til region. I forbindelse med gjennomgangen av museumsstrukturen i regionene skal det også gjennomføres tiltak som gir standardheving og økt kompetanse og aktivitet innenfor dokumentasjons-, bevarings- og vedlikeholdsfunksjoner. Det er snakk om å få til museumsfaglig sterke enheter, som også kan ha et ansvar for de mindre museumsenhetene. Dette skal finansieres med friske midler, som er gulroten for å få til konsolidering. Reformen er planlagt over en femårsperiode , med tilførsel av betydelige driftsmidler fra staten som ledd i utvikling av sektoren. I dette arbeidet er det et samarbeid mellom ABM-utvikling og museene, kommunene og fylkeskommunene, med en hovedforankring i nær dialog mellom ABM-utvikling og fylkeskommunene. Det er lagt opp til at ABM-utvikling og de respektive fylkeskommunene i løpet av en periode på fem år skal drøfte seg fram til en hensiktsmessig struktur og samorganisering av museene på regionalt nivå. Det er videre forutsatt at museene selv og aktuelle kommuner deltar i prosessen. Forventningene til fylkeskommunene i denne sammenheng har vært at de skal være den viktigste samarbeidspartneren til ABM-utvikling, og den direkte tilretteleggeren og organisatoren ute i regionene. Stortingsmeldingen la dessuten vekt på at kystkulturen og handlingsbåren kunnskap skulle være blant de områdene som skulle prioriteres. Det skulle legges vekt på å få fortgang i arbeidet med regional konsolidering og nasjonal samordning innenfor museumsområdet kystkultur, fiskeri og sjøfart. 2

8 1.4 Konsolidering av museer med ansvar for kyst- og maritim kultur Sør-Trøndelag var altså kommet langt med en samordning av museene. ABM-utvikling signaliserte likevel at det var behov for en samordning av museene som har ansvar for kystog maritim kultur. Dette spørsmålet ble også tatt opp av Fylkesutvalget i sak 93/2002. Utvalget uttrykte følgende: Fylkesutvalget ser nødvendigheten av et tettere samarbeid, og ber om at styrene i kystmuseene videreføres tilnærmingsprosessen. I sak 78/2002 Museene som strategiske partnere i regional utvikling fattet fylkestinget et vedtak om å opprette et utvalg som skulle vurdere behovet for en eventuell organisatorisk endring av museene med ansvar for kystkultur. Før det hadde det vært et forsøk på å få til et tettere samarbeid mellom Kystmuseet (KM) på Hitra og Museet Kystens Arv (MKA) i Rissa. Dette lyktes ikke, og fylkestinget vedtok å la Trøndelag folkemuseum (TF) inngå i drøftingene. Vedtaket lød som følger: 1. Fylkestinget oppretter et utvalg som får i oppgave å vurdere behovet for en eventuell endring av organiseringen av våre museer knyttet til vår kystkultur. Utvalget sammensettes av to representanter fra hver av Trøndelag Folkemuseum, Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Museet Kystens Arv og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Utvalget skal gjennomgå ansvar og oppgaver innen det maritime og kystfaglige området, og drøfte behovet for konsolidering og alternativ organisering av feltet. 2. DS Hansteen bør også inngå i drøftingen. 3. Drøftingen må bl.a. omfatte en organisasjonsmodell der Trøndelag Folkemuseum blir en felles overbygning for 3-4 underavdelinger, Sverresborg, Rissa, Hitra og evt også DS Hansteen. 4. Viktige målsettinger for konsolideringen er å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet, trygge faglig kompetanse på regionalt nivå og samordne museene i et nasjonalt nettverk. De regionale museene har et spesielt ansvar for faglig å følge opp de mindre museene i sin region. Målet om at museene skal drive kunnskapsformidling til barn og unge må stå omtalt i arbeidet med ny modell. 5. Som SFTKs representanter oppnevnes Geirmund Lykke (KrF) og en representant oppnevnes av fylkerådmannen. 6. Utvalget rapporterer tilbake til Fylkestinget innen Utvalget leverte en innstilling i mai 2003, der de anbefalte å etablere et nytt museum, med et styre, en direktør og tre selvstendige og likeverdige enheter, organisert etter en tonivå modell. Fylkestinget behandlet utvalgets forslag i juni 2003 og sluttet seg til utvalgets forslag. De vedtok at det skulle opprettes et interimstyre som skulle jobbe videre med konsolideringen: 1. Fylkestinget slutter seg til kystmuseumsutvalgets hovedkonklusjoner og ber om at det etableres et interimsstyre til å sluttføre konsolideringen som beskrevet. 2. Interimstyret bør bestå av styreledere, daglige ledere og en representant for de ansatte fra hvert av de tre museene. Fylkesrådmannen bes oppnevne en ekstern person for å lede styret i interimsperioden. 3

9 3. Fylkestinget legger til grunn at dagens museer skal videreføre sine hovedprofilområder inn i det nye museet, og viser for øvrig til tidligere målsettinger for konsolideringen, framkommet i vedtak i sak 78/2002. Interimstyret bestod av styreleder, daglig leder og en ansattes representant fra hvert av museene. Fylkeskommunen var ikke representert her. Interimstyret leverte en innstilling, som fylkestinget behandlet i juni i år. Sammen med innstillingen forelå dessuten et forslag til intensjonsavtale. Interimstyret (flertallet) tilrådde en ny konsolidert museumsenhet bygd på TFs organisasjon. Innstillingen gikk til fylkestinget som fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget viser til vedtak i sak 78/2002 og 44/ Fylkestinget forutsetter at museene fortsetter arbeidet med å identifisere samarbeidsområder for å få optimalt utnyttelse av fagkompetansen ved de angjeldende museer. Det tenkes spesielt på økonomi og museumsfaglige områder. 3. Fylkestinget understreker at samarbeidet mellom museene skal være mellom likeverdige parter, men at samarbeidsprosessen fører til et tettere samarbeid både for administrasjon og styrer. Dette har vært den formelle prosessen så langt. Situasjonen nå er at det er opp til museene selv å ta et initiativ til videre prosess. 2 Problemstillinger, vurderingskriterier og metode 2.1 Problemstilling Museene er selvstendige stiftelser og står formelt fritt i forhold til fylkeskommunen når det gjelder organisering av virksomheten. Samtidig har fylkeskommunen blitt tillagt en sentral rolle regionalt for å få til en konsolidering. Et viktig perspektiv i denne prosessen, dersom en legger fylkestingets vedtak i sak 78/2002 til grunn, har vært museene som strategiske partnere i regional utvikling. På bakgrunn av ovennevnte ble fylkesrevisjonen enig med kontrollutvalgssekretariatet om at fokus for undersøkelsen skulle være på hvordan fylkeskommunen har opptrådt i konsolideringsprosessen i forhold forventningene til fylkeskommunen. Problemstillingen som har blitt belyst er: Hvordan har fylkeskommunen ivaretatt sin rolle som regional utviklingsaktør i arbeidet med å konsolidere museene med ansvar for kyst- og maritim kultur? To aspekter ved denne problemstillingen har vært fokusert: Hvordan har fylkeskommunen opptrådt i konsolideringsprosessen i forhold til: - forventningene til fylkeskommunen i museumsreformen - fylkeskommunens muligheter som tilskuddsyter og forventningene til rollen som regional utvikingsaktør? 4

10 2.2 Vurderingskriterier I kapittel er forutsetningene rundt fylkeskommunens rolle knyttet til museene og museumsreformen beskrevet. I tillegg har forutsetningene rundt fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør vært svært sentralt i denne rapporten. Kriteriene som har vært utgangspunkt for undersøkelsen og våre vurderinger er konkretisert innledningsvis i kapittel 3-5. Kriteriene i forhold til fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør er utledet fra Stortingsmelding 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet, der regjeringens forventninger til fylkeskommunen er beskrevet. Kommuneproposisjonene fra 2003 (St.prp. 66 ( ) og 2004 (St.prp. 64 ( ) støtter opp under disse forutsetningene. Fylkeskommunen har også uttalte målsettinger når det gjelder rollen som regional utviklingsaktør. Disse er nedfelt i strategiplanene fra 2002 til 2004 og i de overordna styringskortet for fylkeskommunen og for Regional og utviklingsavdelingen (tidl. Kulturavdelingen). Når det gjelder kriterier for fylkeskommunens rolle i oppfølgingen av museumsreformen er de utledet fra Stortingsmelding 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet, (ABM-meldingen) og Stortingsmelding 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Her er også kriteriene til fylkeskommunens rolle som tilskuddsyter hentet fra, i tillegg til at St.prp. 1 Statsbudsjettet fra og fylkeskommunens budsjettdokument fra er brukt. 2.3 Metode Informasjonen som ligger til grunn i kapittel 3 5 er opplysninger innsamlet ved intervju og referat fra møtene i kystmuseumsutvalget og interimstyret. I tillegg er det hentet informasjon fra fylkeskommunens strategidokument. Fylkesrevisjonen har intervjuet alle (styreledere, daglige ledere, representanter fra fylkeskommunen) som har vært medlemmer i kystmuseumsutvalget og interimstyret, bortsett fra ansattes representanter. I tillegg har vi intervjuet ansatte og politikere i fylkeskommunen som har vært sentrale i prosessen, i tillegg til en representant fra ABM-utvikling. Tilsammen er 15 personer intervjuet. Intervjuene har blitt foretatt delvis ved besøk, dels ved at intervjuobjektene har kommet til fylkesrevisjonen. Et intervju er gjennomført som telefonintervju. Tilnærmelsesvis lik intervjuguide er benyttet til nesten alle intervjuobjektene, men tilpasset de ulike funksjonene intervjuobjektene har hatt. I presentasjonen av resultatene i kapittel 3 og 4 er uttalelser gjengitt som sitat. Sitatene er skrevet i kursiv, og sitat fra ny person er markert med innrykk. 5

11 3 Fylkeskommunen i forhold til forventninger i museumsreformen 3.1 Innledning I dette kapitlet fokuseres det på forventningene i museumsreformen til fylkeskommunene (3.2) ulike aktørers vurdering av fylkeskommunens opptreden i konsolideringsprosessen av kystmuseene (3.3) og fylkesrevisjonen vurdering av om fylkeskommunen har opptrådt i tråd med forventningene i museumsreformen. 3.2 Vurderingskriterier Stortingsmelding 22 ( ) Kjelder til kunnskap... er den mest sentrale kilden hvor det er uttalt forventninger til fylkeskommunens oppfølging av museumsreformen: - Norsk museumsutvikling (ABM-utvikling) i samarbeid med dei respektive fylkeskommunane, kommunane og musea drøftar seg fram til tenlege løysingar frå region til region. Begrunnelsen for at fylkeskommunen måtte ha en aktiv rolle i museumsreformen var at - museet som kunnskapsformidlar og kulturinstitusjon i breiare meining vil vera viktigare for nærområdet og regionen enn for folk elles i landet. Fylkeskommunar og kommunar må difor medverka. Hensikten med en gjennomgang av museumsstrukturen er i stortingsmeldingen uttrykt som følger: - I samband med at Norsk museumsutvikling (ABM-utvikling) saman med fylkeskommunane gjennomgår museumsstrukturen i kvart fylke, skal det utviklast tiltak som gjev standardheving og auka kompetanse og aktivitet innanfor dokumentasjons-, bevarings- og vedlikehaldsfunksjonar. Her er det tale om å få til museumsfagleg sterke einingar som òg kan ha eit reelt grunnlag for å ta ansvar for dei mindre museumssamlingane. Virkemidlene for å få til dette var at - ABM-utvikling, og dei respektive fylkeskommunane i løpet av ein periode på fem år skal drøfta seg fram til ei tenleg strukturering og samorganisering av musea på regionalt nivå. Det er óg føresetnaden at musea sjølve og dei aktuelle kommunane er med i prosessen. Konsolidering har vært sentralt begrep i museumsreformen. Museumsreformen defirnerer ikke begrepet, men det blir brukt i følgende sammenheng: - Frå statleg hald bør det initierast ein prosess med sikte på ei opprydding i dei einskilde distrikta og regionane, slik at ein sit att med eit mindre tal (1-6) konsoliderte museum eller museumsnettverk i kvart fylke, dvs. einingar med ei 6

12 så sterk fagleg og økonomisk plattform at dei på ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk av museum. Stortingsmeldingen anbefalte dessuten at noen områder skulle prioriteres spesielt, dessuten skulle den institusjonelle konsolideringen skje på geografisk nivå ikke tematisk - Av særskilde faglege prioriteringar viste abm-meldinga til kystkultur, fiskeri og sjøfart og industri og tenesteytande næringar og til behovet for å styrkja den naturvitskaplege kompetansen på regionalt nivå for at musea skal kunna spela ei utvida rolle innanfor økologi og miljøvern. Prioritering av handlingsboren kunnskap ved musea er òg nemnd. - Omgrepet region siktar til distrikt innanfor eit fylke, og den institusjonelle konsolideringa skal helst skje på geografisk grunnlag, ikkje tematisk Konsolideringsprosessen måtte ta utgangspunkt i en felles plattform og en felles behovsforståelse: - Det er i reformarbeidet lagt vekt på å få fram premissane for ein god prosess, med definering av status og ambisjonar og etablering av felles plattform av mål og forventningar. Det er avgjerande å avklåra kvifor ein samanslutning er ynskjeleg, også ut over dei eventuelle økonomiske gevinstane, før arbeidet med utforminga kan ta til. - ABM-utvikling er den operative aktøren på statleg side og har etablert omfattande kontaktar med museumsmiljøet over heile landet. Den viktigaste samarbeidspartnaren og den direkte tilretteleggjar og organisator i regionane er fylkeskommunane 3.3 Resultat av datainnsamling Informantene som fylkesrevisjonen har snakket med har hatt tilknytning til hele, eller deler av konsolideringsprosessen. Uttalelser fra intervjuobjektene er satt i innrykk og med kursiv tekst. Motivasjonen i fylkeskommunen og museene til oppfølging av museumsreformen Alle som fylkeskommunen har snakket med gir uttrykk for en positiv holdning til museumsreformen. Intensjonen om å styrke museene faglig og kvalitativt støttes av alle informantene og sees på som en god intensjon. Behovet for effektivisering deles også av mange. Virkemidlene i reformen, som i korte trekk gikk ut på at det fulgte friske midler med, har også vært en klart inspirerende faktor. Behovet for reform innen museumssektoren ble uttrykt på forskjellige måter, slik de tre eksemplene nedenfor viser: Jeg er helt enig i at vi skal ta i et tak for museene i Norge, for det har stor betydning for folk i en overgangsperiode med litt fremmedgjøring og slike ting. Det virker inn i forhold til ungdommer og kulturarven sin, men også at museene kan være en base i sin region, der det utvikles identitet og der det er mye frivillig innsats. Identitet var veldig viktig. 7

13 Intensjonene var bra, og museumsvesenet har vært en forholdsvis satt organisasjon som har hyllet seg inn i sitt eget fagområde og som absolutt har behov for reformer og effektivisering. En sektor som har så stor andel offentlige midler hadde behov for at det ble stilt større krav til seg enn det var blitt gjort tidligere. For museene var det en gylden anledning til å få opp profesjonaliteten rundt omkring, og det er jo veldig bra, og målsettingene er jo å få til mer slagkraftige museum. At det kommer en såpass stor pott med friske midler, over 100 mill, er en fin mulighet som det går lenge til vi får neste gang. Det blir også gitt uttrykk for at tilskuddene i det store og hele var små etter at de var blitt drysset utover alle fylkene. Enkelte peker på at forventningene og signalene var for generelle og at en fort kom opp i diskusjoner om hva som utløste midler. Andre peker på at de var alt for mye knyttet opp nye tiltak og at det skulle vært mulig å bruke til oppgaver som har blitt forsømt på grunn av ressurssituasjonen. Da fylkeskommunen etablerte kystmuseumsutvalget skjedde det med bred politisk oppslutning. Vedtaket i fylkestinget ble enstemmig vedtatt, og aktører fra fylkeskommunens side gir i intervju uttrykk for at det var bred politisk enighet om denne strategien, både da fylkestingskomiteen behandlet saken og i fylkestinget. De tre uttalelsene nedenfor tyder likevel det har kommet fram uenighet i saken i ettertid. Jeg opplevde ikke at det var noen uenighet i komiteen. Særskilt leder og nestleder i komiteen så de samme utfordringene og behovet for faglig styrking. De så at kystmuseene hadde behov for å styrke kompetansen på flere fagfelt, men det var ikke midler til å ansette hele stillinger i fagprofesjoner. Det var bare mulig i en overbygning. Det går det fram av intervjuene at, enkelte fylkestingspolitikere har sagt de har vært uenige i dette hele tiden, men det kom ikke fram den gangen. Noen av uttalelsene tyder på at politikerne ikke har hatt tilstrekkelig oversikt før en kom et stykke ut i prosessen. Fylkestinget var positive til reformen, men politikerne satte seg kanskje ikke nok inn i hva den i detalj innebar før en var kommet et stykke ut i prosessen og det begynte å hardne til med tanke på kystmuseumsutvikling. Det som også hører med i bildet er at Sør-Trøndelag var kommet ganske langt med organisasjonsutvikling av museene, da den statlige museumsreformen kom i gang. Det var noen harde utsagn i fylkestinget, noe som bærer preg av at de ikke har deltatt i prosessen...når man leser det siste vedtaket som er fattet er det å betrakte som å rykke tilbake til start. Fylkeskommunens rolle i kystmuseumsutvalget Fra ABM-utviklings side har vi fått informasjon om at forventningene til fylkeskommunen i denne sammenheng var at den skal ha god dialog med museene i utformingen av museumslandskapet. Fylkeskommunen er museenes nærmeste aktør. Fylkeskommunen sitter nærmest museene, og forventningen vi hadde fylkeskommunene var de skulle kjøre prosesser. Museene selv må ville det, verken fylkeskommunen eller ABM-utvikling kan tvinge gjennom konsolidering uten at museene selv vil det. Fylkeskommunen brukte litt tid på å sette seg inn i stortingsmeldingen i forkant og hadde møter med representanter fra ABM-utvikling og de museene som inngår i fylkeskommunens tilskuddsordning. 8

14 Selv om det var positiv holdning til intensjonene og virkemidlene i museumsreformen kan det se ut som at uenigheter raskt kom for dagen da kystmuseumsutvalget kom sammen. Det var uenighet om hvordan begrepet konsolidering skulle tolkes og det var uenighet om hvordan en eventuell organisatorisk samordning skulle skje. En av de som ble intervjuet sier dette om museenes motivasjonen i oppstarten av prosessen for å få til konsolidering: Så lenge en ikke gikk dem for mye inn på klingen når det gjaldt revir var de positive. Når det kom inn på deres revir ble det litt annerledes Fra museumshold ble det gitt uttrykk for at prosessen ble alt for toppstyrt: Det var jo en prosess der vi følte at det var ovenfra og ned styrt. Vi fikk beskjed om at dette var målet, og at vi måtte få til en god prosess for å komme fram til det målet. Det ble litt vanskelig, for det er jo gjerne gjennom prosessen en kommer fram til fordelene og ulempene i forhold til hvordan det skal være. Ellers kan det se ut som at det også var en var en viss usikkerhet om respektive museers aktiviteter og utfordringer ville bli nedprioritert i et konsolidert museum. Alle så på dette som positivt, fordi man så muligheter for sårt tiltrengte midler. Det som ble sett på som en bakside i dette, var en frykt for at det enkelte museum ble for lite til at de nådde fram i prioriteringene for investeringer. Jeg tror at noen av museene foretrakk å ha direkte kontakt for å nå fram sin sak. I en konsolidert enhet ville det skje en intern prioritering før det kom til fylkeskommunes behandling. Med direkte kontakt siktes det trolig til museers ønske om direkte kontakt med bevilgende myndigheter (fylkeskommunen og staten). Selv om det kan virke som at det var interessekonflikter i utvalget fra begynnelsen av var det felles innstilling som kom til fylkestinget. Det kan virke som at det var en skjør enighet om innstillingen: Vi hadde en diskusjon tidlig i konsolideringsutvalget om hva konsolidering er. I museumsreformen blir konsolideringsbegrepet brukt ensidig som organisatorisk sammenslåing. Det er jo bare en av måtene en kan oppnå konsolidering på. Konsolidering kan jo skje på andre måter også. Men det lå i kortene at det var den måten å konsolidere på vi skulle jobbe med. Hele prosessen fra begynnelse til slutt har vært preget av ulik motivasjon fra de forskjellige museene. De enkelte museene har tenkt strategisk ut fra eget museum, noe jeg mener er helt legitimt. Konsolideringsprosessen la opp til å skape en ny organisasjon, som et virkemiddel for at det enkelte museum skulle få utvikle seg videre på sine egne premisser. Inntrykket var at det svingte en god del og at det ikke var noen enkel prosess. Det var ingen enkel sak å komme fram til den løsningen som en kom fram til. Det var også preget av at ikke alle møtte til en hver tid særlig enkelte styreledere hadde problem med å møte og en var usikker på om det som kom fram ga et fullstendig bilde av holdningen. Forslaget til vedtak ble sendt tilbake til styrene, slik at de fikk anledning til å behandle det. Hovedinntrykket var at de sluttet seg til det. Utvalget laget et forslag som konkluderte med en overbygningsmodell. Jeg mente at det var viktig at museene var enige i dette, og krevde derfor at det skulle behandles i museumsstyrene før saken før utvalget konkluderte. Det var riktignok noen innvendinger, men jeg mener at det var mulighet å komme fram til enighet. Jeg mener at vedtakene fra museumsstyrene signaliserte en prinsipiell velvilje, men jeg så at vi ikke var i mål. Jeg opplevde at det var enighet om konklusjonen i utvalget, men at det ble turbulent etter at utvalget hadde avsluttet sitt arbeid og i forbindelse med behandlingen i fylkestinget. 9

15 Som vi ser ovenfor gikk en del av diskusjonene ut på å få en felles forståelse av konsolideringsbegrepet. Fra statens side ble intensjonene i museumsreformen knyttet til større enheter med faglig bredde og tyngde (ABM-utvikling). Når det gjelder begrepet konsolidering ser det likevel ut til at de aller fleste er enige om at det i denne sammenhengen er ensbetydende med sammenslåing. Hva folk legger i konsolidering illustreres med noen eksempler nedenfor: Intensjonen med museumsreformen er å skape bedre museer ved å etablere større enheter med faglig tyngde og bredde. Reformen betyr en stor omstrukturering i sektoren. Prinsippet er at reformens virkemidler skal virke motiverende i forhold til en samordning. Det er det som har vært kjernen til problemet. Jeg oppfatter konsolidering også som en organisatorisk inkorporering. Det er det som synes å ha vært stridens eple: skal man ha et løselig samarbeid, et partnerskap, eller skal det være et organisatorisk opplegg rundt det? Jeg har forstått det slik at skal man få virkninger av intensjonene i museumsreformen må man ha et organisatorisk opplegg. Det er som på andre områder; man frigjør ressurser ikke minst administrative. Sverresborg og vi bruker ordet sammenslåing, for konsolidering er et fremmed ord i norsk sammenheng. Disse tre sitatene representerer tolkning av begrepet konsolidering fra personer med tre ulike ulikt ståsted i forhold til prosessen i Sør-Trøndelag. Det kom også fram synspunkt som gjaldt stortingsmeldingens anbefalinger om at konsolideringen fortrinnsvis skulle skje geografisk. og ikke tematisk. Det var prosesser på gang blant Trondheimsmuseene, som konkluderte med at tiden ikke var inne ennå. Det ble, fra Fosen regionråd, også lagt fram et forslag om et Fosen-museum da arbeidet i interimstyret ble motsetningsfylt. I museumsreformen sies det at en først og fremst skal tenke regional konsolidering. Her ble det tematisk konsolidering med store geografiske avstander Det ble skissert et Fosen-museum. Jeg har ikke tro på at den løsningen ville gitt økte statlige tilskudd, fordi det ikke hadde gitt et bredere faglig miljø. I og med at Sør-Trøndelag hadde jobbet i ovr ti år med tematisk konsolidering ville geografisk konsolidering vært en dårlig løsning her. Det var en riktig modell å gå videre på for Sør-Trøndelag, ut fra tanken om at den kompetansen som finnes ved et sted også vil være til disposisjon for de andre enhetene. Begrunnelsen for å konsolidere tematisk var at det ville gi best faglig og økonomisk uttelling og at det var den linjen man hadde startet med i Sør-Trøndelag før museumsreformen. I hovedsak gikk diskusjonen mellom fylkeskommunens aktører på den ene siden og MKA og TF den andre siden. KM var hele tiden det museet som var mest enig i løsningene som ble presentert. Fylkeskommunens aktører ledet prosessen, ved at de ledet møtene, skrev referat og førte innstillingen i pennen. Ikke alle var udelt positive til prosessen som ble kjørt: Prosessen ble kjørt av de to fra fylkeskommunen med tanke på møteledelse og referat. Det skriftlige var det i hovedsak sekretæren som stod for, men vi hadde mulighet til å lese på det som kom underveis. Det kom veldig mye veldig fort på slutten. Jeg følte at løsning ble lagt fram uten at en hadde 10

16 diskutert ting innenfor et klima der en kunne komme fram til en konsensus om at dette var en god ting for alle. Det var viktig få til en løsning, som i neste omgang utløste statlige midler, sett fra fylkeskommunens side. Fra administrasjonen i fylket fikk vi stadig høre at nå skal dere slås sammen. Vi skulle hatt en prosess for å se på fordeler og ulemper med en slik sammenslåing. Vi hadde i bakhodet; hva har skjedd på andre museumsområder i landet, der det har blitt sentralisert, og gjenstander har blitt samlet i store lager? Kunnskapen blant folk har blitt borte. Jeg opplevde ikke arbeidet som konfliktfylt. Problemet for min del var at det fort kom opp ulike organisasjonskart for en sammenslått enhet, eierskap og lignende. Det var frustrerende. Det ble lite fokus på hva museene kunne oppnå med en nærmere samarbeid, bl.a hvordan styrke kompetansen ved de to små museene og sånn heve museene. Sett fra museumsstyrets ståsted reagerte man når man fikk et dokument i hånda som sa at denne selvstendige stiftelsen skulle legges ned litt fram i tid. Styret valgte allikevel å gå videre i prosessen, fordi de følte at de burde det fordi de mottar en stor offentlig støtte. Jeg synes det er greitt at fylkeskommunen stiller krav når de bidrar med fylkeskommunale midler. Andre, også personer utenfor fylkeskommunen, var mer positive og mente at fylkeskommunen hadde fornuftig rolle i denne fasen av prosessen: Jeg er av natur optimist, og jeg mener at det var en positiv og god intensjon fra fylkeskommunens side, og at administrasjonen på en god måte fulgte opp signalene fra det politiske nivået. Det som kanskje var problematisk i forholdet mellom fylket og museene var at fylkets visjon/opplegg kom litt brått på museene, og at det ble trukket rammer som de ikke var helt komfortable med. En annen innvending fra museenes side var at de mente at fylket hadde startet for tidlig, og de først skulle ha startet med en utredning omkring museumssituasjonen i fylket. Jeg var med på det argumentet, men samtidig mener jeg at museene må finne seg i at fylket, som ansvarlig for delfinansiering av museene, må kunne gå fram på den måten. Jeg argumenterte for at vi heller måtte se på det som en utfordring og at vi kunne utvikle en organisasjon der hvert museum fikk utvikle sin egenart og samtidig utnytte ressurser ved de andre museene. Det var svært gunstig at fylkeskommunen hadde en politisk oppnevnt leder av utvalget, og at det var med administrativt personell. Departementet har vært veldig klar på at fylkeskommunen skal være et mellomledd mellom museene og staten. Fylkeskommunen skal være et verktøy for staten i reformarbeidet. Aktørene fra fylkeskommunen så på rollen sin som nøytral i forhold museene. Fylkeskommunen hadde ingen egeninteresse, men hadde likevel en viktig rolle. Vi var både innenfor og utenfor. Man kunne gå i rette med alle, og kunne lete etter løsninger som samlet alle og sørge for at alle følte at de fikk noe. I referatene fra møtene i kystmuseumsutvalget går det fram av møteplanen som ble vedtatt på første møtet at alternativer til organisasjonsmodell skulle drøftes på det fjerde av i alt seks møter. Før den tid skulle en kartlegge, sammenstille nåværende oppgaver og vurdere samhandling med andre fylker. På agendaen til utvalgets andre møte ble det lagt fram skisser til modeller for organisering. Saken ble utsatt til det tredje møtet, og det ble understreket at en organisasjonsmodell er en måte å løse en rekke oppgaver på, ikke et mål i seg selv. Den modellen som utvalget til slutt vedtok ble diskutert, sammen med en annen modell, på utvalgets tredje møte. 11

17 Motsetningene kom for fullt opp etter at innstillingen var styrebehandlet i de respektive museumsstyrene. Det blir pekt på at det var da de ansatte ved museene, og kanskje spesielt ved TF, ble involvert i prosessen at motstanden kom sterkest fram. Det ble lagt ved en uttalelse fra de ansattes organisasjoner ved TF til innstillingen da den gikk til politisk behandling i fylkestinget. I uttalelsen ble det uttrykt bekymring for at bare de økonomiske aspektene ved museumsreformen var vektlagt, og man beklaget det en anså som en politisk styrt prosess uten forankring i museal virkelighet. Da fylkestinget behandlet innstilling fra kystmuseumsutvalget fattet de også denne gangen enstemmig vedtak, som støttet utvalgets hovedkonklusjoner. Fylkestinget vedtok videre at det skulle etableres et interimstyre bestående av styreledere, daglige ledere og en representant for de ansatte fra hvert av de tre museene. Fylkesrådmannen ble bedt om å oppnevne en ekstern person for å lede styret i interimsperioden. Fylkeskommunens rolle i interimstyrefasen Fylkeskommunen trakk seg indirekte ut av interimsprosessen og lot seg representere av eksterne representanter. Både leder og sekretær var aktører fra museumssektoren, men var ikke involverte i noen av de tre museene på det tidspunktet interimsstyret ble opprettet. To av styrelederne som satt i interimsstyret var dessuten også medlemmer i fylkestinget. At fylkeskommunen ikke var direkte representert var det ulike oppfatninger om, slik de fire uttalelsene nedenfor illustrerer: Lederen av interimstyret ble regnet for å være fylkeskommunens representant i interimsstyret. Det var viktig å få inn en person som hadde tillit i alle leire. Jeg mener at ledelsen av interimstyret gjorde det som var mulig å gjøre for å komme fram til enighet. Fylkeskommunens representanter i konsolideringsutvalget hadde et litt anstrengt forhold til enkelte av aktørene, og tenkte at det kunne være greit at andre drev prosessen videre. Jeg mente også at det var bedre at museene kunne løse problemene selv, så lenge styrene hadde fattet et prinsippvedtak. Jeg tror ikke at resultatet hadde blitt annerledes om han hadde fortsatt hadde deltatt i interimsstyret. I utgangspunktet så jeg positivt på at interimsstyret kunne sitte å diskutere uten korreks fra fylkeskommunen. Slik det utviklet seg med tanke på sprik i evne og vilje til å oppfylle fylkestingets vedtak tror jeg lederen skulle vært politisk oppnevnt. Flere gir uttrykk for at interimstyret ble ledet på diplomatisk og måte, men at den autoriteten en politiker ville hatt manglet. Fylkeskommunen måtte sterkere inn på slutten av denne fasen Det nyttet ikke å rekke opp hendene og si at nå får dere ordne resten selv det er jo det samme som å slukke lyset og gi ungene barberkniven. Vi fikk mer styring over det selv, slik gruppen ble sammensatt, og det ble oppnevnt en ekstern sekretær som trakk i trådene. Han gjorde et hederlig arbeid med å få plass et referat med ting som ble sagt. Fylkeskommunen var ikke direkte representert, og det tror jeg var veldig greit. Vi skulle greie oss mest mulig selv... Det var nok et ønske fra partene, på bakgrunn av at det ikke var rom eller ører i forhold til andre måter å tenke på i den forrige prosessen. Selv om lederen tidligere hadde hatt en tilknytning til et av museene var det bred enighet om at både han og sekretæren ledet prosessen på en god og tillitsvekkende måte. Flere, både skeptikere og de som var enige, mente at det var fornuftig av fylkeskommunen å trekke seg litt ut og la museene kjøre prosessen selv. At fylkeskommunen trakk seg tilbake, medførte 12

18 nok også mulighet for skeptikerne til å ta tilsynelatende ferdige diskusjoner på nytt, noe følgende utsagn illustrerer: Vi slapp kanskje diskusjonen og klagesangen litt for mye til før vi klarte å komme i gang som et interimsstyre som skulle utføre en konkret oppgave. Fylkestingvedtaket ble fattet i juni 2003 og da ble interimsstyret opprettet. Interimsstyret kom ikke i gang før i september/oktober og skulle være ferdig ved årsskiftet. Etter to møter såg vi klart at det ikke gikk. Med unntak av et av museene var det ikke nok vilje til å gå i gang med mandatet i interimsstyre, og det gikk med mye tid til på at partene skulle bli kjent med hverandre. Som vi ser nedenfor ble det fortsatt brukt tid på å diskutere hva konsolidering innebærer: Det første vi gjorde var å gjennomgå mandatet og inviterte en representant fra Oslo (ABMutvikling) til å gjennomgå forventningene i MR. Vi prøvde å få rede på hvilke vilkår som måtte være oppfylt for at en kunne kalle det konsolidering. Det var ut fra ønsket om å få gjennom en modell som alle museene kunne være tilfreds med. Jeg vet ikke om den redegjørelsen var tilstrekkelig, for det dukka hele veien opp forslag som gikk på tvers av mandatet. Vi endte med å innstille på en modell som ikke var i tråd med mandatet. Det ble uttalt at representantene fra museene i i kystmuseumsutvalget kommuniserte prosessen som var på gang ulikt i sine organisasjoner. Mens noen hevdet at de hadde dialog med ansatte i organisasjonen kontinuerlig om prosessen, mente ansatte ved andre museer for seint ble involvert i prosessen. Noen mente at det skulle fylkeskommunen også tenkt på da de opprettet kystmuseumsutvalget. Her var de ansatte ikke representert. I interimstyret kom de ansatte inn (to fra Sverresborg). Det medvirket også kanskje til at diskusjonene fra kystmuseumsutvalget ble repetert. Det ble også hevdet av enkelte at de ansatte fikk stor makt i interimstyret. En annen sak som ble løftet fram som problematisk var noen av medlemmene hadde høyt fravær, og at det rammet kontinuiteten i interimstyret. Fylkeskommunen hadde kontakt med interimstyret noen ganger underveis i prosessen. Personer fra fylkeskommunen var inne og orienterte innledningsvis i interimstyrets arbeid, om hva som ble forventet av interimstyret. Videre hadde leder og sekretær jevnlig kontakt med fylkeskommunen for informere om forløpet. Mot slutten av interimstyrets arbeid var det et møte med den politiske ledelsen i fylkeskommunen og representanter fra kulturavdelingen. Her ble det fra fylkesordførerens side gitt klart uttrykk for at museene måtte konsolidere og at det kunne få økonomiske konsekvenser dersom så ikke skjedde. Reaksjonene på det var delte: Styreleder og sekretær hadde møter med politisk ledelse og administrasjonen underveis for å informere og søke råd. Det var dessuten et felles møte med den nye politiske ledelsen og museene da vi skjønte at det kjelket seg til litt. Da ble det banket i bordet og slått fast at her skal det slåes sammen. Vi fikk klar beskjed om å finne en løsning. Det var et spesielt møte og noen opplevde det som et ubehagelig møte. Fylkesordføreren og komitelederen var tydelig på sin holdning i saken, og signalene om dette måtte bringes inn i interimsstyrets arbeid. Noen fra interimsstyret opplevde dette som et utilbørlig press, og mente at arbeidet i interimsstyret var et museumsfaglig utviklingsarbeid. Etter møtet, hvor bl.a fylkesordføreren deltok, var jeg sikker i min sak. For trusler liker jeg ikke. Vi fikk vite at vi tok store sjanser hvis vi ikke ble med på dette, og at museet kunne bli nedlagt. Vi var nesten på glid vi hadde nesten sagt ja, men etter diverse utsagn der bestemte jeg meg for at vi må stå på for å være et fritt og selvstendig museum noen år framover, og så få vi se hva som blir utviklingen. 13

19 Interimsstyret avholdt møter i tidsrommet oktober 2003 til februar Allerede i det første møtet i interimsstyret ble det presisert fra TF side at styret hadde sagt ja til en konsolideringsprosess, og ikke til sammenslåing. De ansatte ved Trøndelag Folkemuseum fikk to representanter i styret. De fikk også vararepresentanter, i motsetning til de øvrige medlemmene i styret. Det var høyt forfall blant de øvrige medlemmene i styret, så administrasjonen ved TF ble sterkt representert i interimsstyret. Interimsstyret hadde svært ulike oppfatninger av fylkestingets vedtak, hvor grundig utredningene skulle være og hvor lang tid interimsstyret skulle bruke på sitt arbeid. Hvert museum ble i det første møtet bedt om å kartlegge materielle, personal- og økonomiske ressurser, beskrive dagens situasjon, utfordringer, muligheter og skissere visjoner. Alle de tre museene la fram ulike innspill til den videre håndteringen av konsolideringsprosessen. I det siste møtet ble det klart at interimsstyret måtte legge fram en delt innstilling. Flertallsinnstillingen tilrådde en ny konsolidert enhet bygd på TFs organisasjon. Mindretallsinnstillingen konstaterte at man ikke hadde lyktes med å få til en ny konsolidert museumsenhet med tre selvstendige museer og at man anbefalte fylkeskommunen å jobbe videre med konsolideringsprosessen med tanke på at alle museer med fylkeskommunal støtte inngår i en konsolidert enhet. Jeg registrerer at innstillingene viste at museene fortsatt var der de hadde startet ett og et halvt år tidligere. Museene er selvstendige enheter, og ingen kan gjøre noe med det dersom de ikke vil konsolidere selv. Både staten og fylkeskommunen har sagt klart fra om hva de ønsker, men har ikke vært villige til å gjøre noe med det ved å bruke tilskuddsmidlene som et virkemiddel. Jeg mener at det er uheldig. Vi prøvde å strekke oss for å finne en løsning, men MKA kunne ikke delta i den flertallsinnstillingen. Det ble også laget et felles utkast til intensjonsavtale, men heller ikke den kunne MKA være med på. Den hadde i seg alle garantier om at dersom ting gikk skeivt kunne man trekke seg ut av det, og den hadde et relativt langt perspektiv fram i tid. Underveis vurderte vi om to av museene skulle gå sammen (Kystmuseet og Sverresborg), men det ble sagt (av fylkeskommunen) at alle måtte gå inn i det, ellers ville det ikke fungere. Flertallsinnstillingen ble behandlet i fylkestinget i juni Fylkestinget fattet der et vedtak som viste til tidligere fylkestingsvedtak i denne prosessen, og forutsatte at museene fortsatte arbeidet med å identifisere samarbeidsområder for å få optimalt utnyttelse av fagkompetansen ved de angjeldende museer. Det tenkes spesielt på økonomi og museumsfaglige områder. Status etter juni 2004 Videre understreket fylkestinget at samarbeidet mellom museene skal være mellom likeverdige parter, men at samarbeidsprosessen fører til et tettere samarbeid både for administrasjon og styrer. Tolkingene av dette vedtaket er forskjellig. Fra museenes side oppfattet man nå at det var fritt fram for museene å finne fram til samarbeidsområder. Fra fylkeskommunens side blir det hevdet det motsatte: at fylkestingenes vedtak fra tidligere gjelder fortsatt. Fylkestingets vedtak innebærer at det forutsettes at museene fortsetter arbeidet med konsolideringsprosessen, men det ble ikke gitt noen tidsfrister. Jeg er usikker på i hvor stor grad 14

20 fylkeskommunen bør delta aktivt i det videre arbeidet. Fylkeskommunen orienterer Kulturdepartementet og ABM-utvalget om framdriften i konsolideringsprosessen. De har helt klart sagt at de ønsker en konsolidering, slik jeg ser det. Før en startet med utredningen så lå det også i kortene at en ønsket det. Så var det ganske åpent i det mandatet som interimstyret fikk hvordan finne en modell og en løsning på det. Framdeles var oppgaven å konsolidere. Det siste vedtaket henviste til de to første, men så gikk man bort fra Sverresborg som overordna museum, og de tre museene ble likestilte. Man la stor vekt på det med samarbeid. Juni-vedtaket medfører at den regionale utviklingsaktøren krever at museene nå må finne løsninger. Nå er det egentlig større krav til museene, gjennom at de nå har de frie rammer, og må bevise at de kan få til et samarbeid. Han mener det er riktig at fylkeskommunen stiller krav overfor museene. Han tror ikke at fylkeskommunen har pushet for lite. Fra fylkeskommunens side står man fast på at føringene fra tidligere vedtak fortsatt gjelder: Jeg oppfatter debattene i komiteen og fylkestinget, og debattene til å være entydige. I ettertid, i et møte mellom politikere og museene, har jeg opplevd at det er mange som tolker det slik de selv vil. Dette er en sak hvor en ser eksempel på at politiske vedtak må ha få ord og at de må være helt klare, ellers blir det tøyd dit den enkelte ønsker det. Kystmusemsutvalget foreslo en tonivå-modell med tre likeverdige museum med en overbygning på toppen. Utvalgets arbeid gir sterke føringer i den videre prosessen, men man kan tenke seg andre løsninger enn det som er skissert. I kapittel fire vil fylkeskommunens rolle i prosessen som har vært, og i den videre prosessen, bli belyst ut fra fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. 3.4 Fylkesrevisjonens vurderinger Går vi tilbake til vurderingskriteriene i kapittel 3.2 legger fylkesrevisjonen til grunn at fylkeskommunen var forventet å ha en sentral rolle i oppfølgingen av museumsreformen. Føringene på fylkeskommunen når det gjaldt oppfølging av museumsreformen var å sammen med ABM-utvikling, kommunene og museene drøfte seg fram til hensiktsmessige løsninger. Fylkesrevisjonen har inntrykk av at museumsreformen ble tatt alvorlig fra fylkeskommunen i Sør-Trøndelag, og at man satte seg inn i de mulighetene og føringene som lå i den. Fylkeskommunen hadde gjennomført en omfattende konsolideringsprosess før museumsreformen. Man tok likevel tak i det videre potensialet for konsolidering. Fylkeskommunen involverte museene i denne prosessen, men vi har ikke kjennskap til i hvilken grad respektive kommuner eller andre lokale aktører var involverte. Initiativene som har funnet sted for å få i stand en konsolideringsprosess i Sør-Trøndelag har i stor grad kommet fra fylkeskommunen. Dette har vært i tråd med forventningene fra statens side, og har fått støtte fra alle museene, i større eller mindre grad. Da Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok at det skulle settes ned et utvalg for å se på mulighetene for å konsolidere museene med ansvar for kyst- og maritim kultur var det i tråd med museumsreformen. Fylkesrevisjonen mener også at fylkeskommunen har tatt et initiativ for å få til museumsfaglig sterke enheter som kan ha et reelt grunnlag for å ta ansvar for de mindre museumssamlingene, slik stortingsmeldingen ga føringer på. Kystmuseene var for små til å opprettholde seg selv, og var på grensen til å være innenfor den porteføljen av museer som 15